Bioteknologi. som utfordrer. vern om livet. side 4. Biofloke side 3. Den nye abortdebatten side 8-9. Jeg er en livsverner side 10

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bioteknologi. som utfordrer. vern om livet. side 4. Biofloke side 3. Den nye abortdebatten side 8-9. Jeg er en livsverner side 10"

Transkript

1 Biofloke side 3 vern om livet m e n n e s keve r d nr Den nye abortdebatten side 8-9 Jeg er en livsverner side 10 Bioteknologi som utfordrer side 4 nr 3 12 vern om livet

2 2 leder nr liv kjersti s. thoresen VERN OM LIVET Medlemsblad utgitt av Menneskeverd. Nr 3, 2012 Generalsekretær og ansvarlig redaktør: Liv Kjersti S. Thoresen Redaktør: Julie Kristine Floberg Adresse: Storgaten 10 b, 0155 Oslo Layout: Hilde Graatrud MacDesign Forsidefoto: NTB Gaver til Menneskeverd: Menneskeverds styre: Svein Granerud, styreleder Anne Karine Stautland Ingrid Langen Elisabeth Løland Yngve Davidsen Veronica Hegertun Marta Bivand Erdal Rådgivende utvalg: Faglig etisk og økonomisk utvalg 241 MILJØMERKET Trykksak 796 Et barn er født Det er like fascinerende hver gang et barn blir født. Livets største mirakel. Et nytt liv er blitt til, mirakelet skjer lenge før det lille mennesket ser dagens lys. Ikke alle barn i mors mage får livet i gave. I Norge ender hver femte graviditet i abort. Vi i Menneskeverd jobber for at flere skal velge livet for barnet i mors mage. I FN s barnekonvensjon står det at «barn har behov for spesielle beskyttelsestiltak og særlig omsorg, herunder egnet lovfestet beskyttelse både før og etter fødselen». Det er viktigere enn noensinne å fremme verdien av et menneskeliv, helt fra den tidlige start, lenge før fødselen. Retten til liv er et viktig fundament i vårt demokratiske samfunn. Den uttrykker den grunnleggende livsrett vi har som enkeltmennesker. Til våren skal bioteknologiloven opp til revidering i Stortinget. Eggdonasjon, embryodonasjon og tidlig ultralyd er blant sakene som skal behandles. Det er viktig å tenke gjennom hvor en stadig mer liberal bioteknologilov vil føre oss. Ny teknologi muliggjør det tidligere umulige og skaper nye dilemmaer. Hvilke verdier står på spill? Hvor frisk skal man være for å få muligheten til å bli født? Vi skal fortsette å minne politikerne om at de ikke må glemme at denne debatten også handler om forvalterskap av menneskelivet. I Menneskeverd har vi tro på å endre holdninger og handlinger i landet vårt. Menneskeverd vil verne om livet fra befruktning til en naturlig død. Organisasjonen arbeider med livsspørsmål knyttet til abort, funksjonshemmedes menneskeverd, aktiv livshjelp i stedet for aktiv dødshjelp, og etikk som tar vare på livet innen bioteknologisk forskning. Tusen takk for at du har valgt å stå sammen med oss. Det er vi så takknemlige for. Sammen betyr vi en forskjell! Med ønske om en fredfull og god julehøytid, Liv Kjersti Skjeggestad Thoresen Generalsekretær Menneskeverd bygger sitt arbeid både på det kristne menneskesynet og på Lejeune-erklæringen som begge sier at alle mennesker er like mye verdt. Menneskeverd er fusjonen mellom For Livsrett og Menneskeverd og Norsk Pro Vita. Fusjonen ble gjennomført i april Menneskeverds stab Synspunkt som kommer til uttrykk i Vern om Livets artikler og reportasjer står for forfatterens/ intervjuobjektets egen regning. Menneskeverds meninger kommer til uttrykk gjennom lederen og kommentarer skrevet av personer i Menneskeverds stab. Vern om Livet arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. ISSN: X Liv Kjersti S. Thoresen Generalsekretær Julie Kristine Floberg Informasjonsansvarlig Sandra Elén Bjørnø Ungdomskonsulent Henry Grindheim Administrasjons- og økonomiansvarlig Anne Kari Sorknes Administrasjonssekretær vern om livet nr 3 12

3 aktuelt 3 blogg Biofloke Tekst Julie Floberg Snart kan man ved en enkelt blodprøve av mor kartlegge komplett genmateriale hos barnet hun bærer. Leger og forskere kan da samle store mengder data om barnet i magen og videre undersøke alle de genetiske variantene i en prøve for arveanlegg og sykdomsrisiko. Man kan også teste befruktede egg før det bestemmes om egget skal settes inn i livmoren eller ei. Hva er grunnen til at gentesting reiser spørsmål om et sorteringssamfunn? En slik test Hvor mye vil du vite om kriker og kroker av ditt eget DNA? kan kanskje avverge sykdom, men kan også resultere i sortering. For om det oppdages høy risiko for alvorlig sykdom hos et befruktet egg, vil dette egget så bli utvalgt? En kan nemlig ikke sortere vekk et gen, en må i så fall ta bort hele individet. Foreldres dilemma Foreldre som får tilbud om å få vite alt om livsspiren, kan oppleve det som uansvarlig å ikke skulle ta imot kunnskapen. Det er ingen tvil om at det vil oppstå dilemmaer, både i forhold til kartlegging av gener og ved undersøkelser som tidlig ultralyd. Hvilke dilemmaer kan blivende foreldre så oppleve? Kan vi velge et befruktet egg som er bærer av en alvorlig sykdom? Er det barmhjertig å bære frem et barn med høy sykdomsrisiko? Er det barmhjertig å fjerne barnet med høy sykdomsrisiko? Skal jeg beholde barnet jeg bærer når det er indikasjon på Downs syndrom? Klarer jeg det? Kan jeg bære frem dette barnet som har økt risiko for å få kreft? Vil det være enklere å avbryte graviditeten? Skal vi måtte leve med redselen for at sønnen vår bli alvorlig syk resten av våre liv? Skal vi fortelle han det? Når i så fall? Så dette handler ikke kun om hva som gjøres med informasjonen da Ola fortsatt var et befruktet egg, embryo eller foster og om han får leve eller ei. Dette handler også om hvordan vi forvalter informasjonen når Ola er barn, konfirmant og myndig. Men også om retningslinjer i storsamfunnet. Ikke snok i DNAet mitt Tenk om foreldres kunnskap videre oppleves som en irriterende inntramp i privatlivet for avkommet i fjortisalder. Som sniklesing av dagboka eller eposten. Hvorfor har dere snoket i DNA et mitt? Hvordan vil det være å vokse opp med full viten om arveanlegg og grad av sykdomsrisiko? Hvem eier denne informasjonen? Foreldre, helse-norge eller personen selv? Hvor mye vil du vite om kriker og kroker i ditt eget DNA og hva som kan vente rundt neste sving eller når håret gråner? Kunnskapen kan oppleves som en ekstra byrde og foresatte ansvarliggjøres for noe som er ute av deres hender. Statistikken viser at ettersom kunnskapen om barnet i mors mage øker, øker sannsynligheten for abort. Ni av ti norske kvinner velger abort om de får beskjed om at barnet de bærer har Downs (Medisinsk fødselsregister 2008). Med ny teknologi og muligheten til å avdekke annerledesheter på startstreken er det fare for at normalitetsbegrepet snevres inn. Det er positivt når forskning og ny teknologi bidrar til bedre helse, forebygging av komplikasjoner og god beredskap. Men forskningen må ikke gå på bekostning av liv eller resultere i sortering av menneskeliv på bakgrunn av kunnskapen vi velger å motta. Jeg tror få mennesker vil sortere på bakgrunn av blå eller grønn øyenfarge, men mange vil trolig tenke seg om dersom gentesten viser at menneskespiren har økt risiko for Parkinson eller kreft. Store dilemmaer kan vokse fram fordi det ikke finnes enkle svar eller utveier. Debattens hovedperson Det som gjør debatten rundt bioteknologiloven ekstra viktig, er at beslutningene som tas her angår menneskeliv som ikke har en stemme og de kommende generasjoner. Vi skylder de som kommer etter oss en grundig debatt og refleksjon rundt temaet. Ingen vil vel at sine etterkommere skal vokse opp i en biofloke, hvor uforutsette konsekvenser av våre valg gir seg til syne i et samfunn hvor etikken viker for den nyeste teknologien. nr 3 12 vern om livet

4 4 bioteknologi Bioteknologi som utfordrer Eggdonasjon, embryodonasjon og tidlig ultralyd er blant sakene som skal behandles under bioteknologiloven i tiden fremover. Hvor vil en mer liberal bioteknologilov føre oss? Tekst Julie Floberg Foto NTB Ny teknologi muliggjør det tidligere umulige og skaper nye dilemmaer. Hvilke verdier står på spill? Glemmer vi at dette er en debatt som også handler om forvalterskap av menneskelivet? Tidlig ultralyd har vært gjenstand for stor vern om livet nr 3 12 debatt siden Arbeiderpartiet foreslo et tilbud om en tilleggsultralyd til alle gravide i uke 12 på vårparten i Hovedargumentasjonen går ut ifra likhetsprinsippet. Kvinner bør ha rett til, uavhengig av bosted og økonomi, tidlig ultralyd og derav informasjon om fosteret i uke 12, i tillegg til ordinær ultralyd i uke 18. Mye av grunnen til at tidlig ultralyd er omstridt, er undersøkelsens egnethet til å finne fostre med Downs og dens uegnethet til å avdekke alvorlige sykdommer hos fos-

5 bioteknologi 5 Regjeringen vurderer å endre bioteknologiloven. Her er samtlige partiledere under debatt i Arendal. fakta Menneskeverd mener Vi er ikke imot forskning og nyvinning innen bioteknologi. Men forskning innen bioteknologi må ikke gå på bekostning av menneskeliv på startstreken. Det må heller ikke bli et redskap for å lete etter feil hos befruktede egg i petriskåler eller hos barnet i magen, for derav å fjerne de som ikke passer inn grunnet sykdom, ulike diagnoser, kromosomfeil og sykdomsrisiko. Forskning skal verne om og redde menneskelivet, ikke krenke eller fjerne det. teret. Motstandere av tidlig ultralyd spør seg om rutinemessig tidlig ultralyd vil resultere i at fostre med Downs blir fjernet innenfor abortgrensen. Abort eneste behandling Ultralyd til alle i uke 12 blir en screening etter fostre med Downs syndrom, og eneste behandling mot Downs syndrom er abort, uttalte medlemmer av Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering under diskusjonen rundt tidlig ultralyd. Statistikk fra Folkehelseinstituttet 2011 viser at ni av ti norske kvinner som får beskjed om at barnet de bærer har Downs, velger abort. Hva skjer om alle får vite? Nasjonalt kunnskapssenter, Rådet for legeetikk og Jordmorforeningen advarer mot de etiske utfordringene og uttrykker sin skepsis. Mener vi at sykdomsgener på en måte trekker ned snittet, og at menneskeslekten blir bedre jo færre det er som bærer disse frem? Og videre, kan vi tillate oss å utrydde sykdom gjennom å eliminere de syke individene, utfordrer overlege og humanetiker Morten Horn. Flere fagfolk stiller spørsmål ved om de helsefaglige argumentene holder mål: Den ordinære ultralyden i uke 18 er godt nok egnet til å avdekke tilstander hos barnet i mors mage, sier jordmor og generalsekretær i Menneskeverd, Liv Kjersti S. Thoresen. Hun påpeker at selv om noen tilstander kan avdekkes tidligere, kan en i de fleste tilfeller uansett ikke starte behandling så tidlig. Leder i Nasjonalt råd sitt forslag til vedtak lød som følger: Nasjonalt råd finner ikke, til tross for det omfattende utredningsarbeidet som er gjennomført, at det har fremkommet helsefaglig eller helseøkonomisk dokumentasjon for at det er riktig å innføre rutinemessig nr 3 12 vern om livet

6 6 bioteknologi Bioteknologi og menneskeverd Hvor vil en mer liberal bioteknologilov føre oss? ultralyd i svangerskapets uke 12 for å oppnå helseeffekter hos foster eller mor. Forslaget ble nedstemt av tolv av medlemmene. Åtte stemte for. Prioriteringsrådet utviklet et alternativt vedtak, som ligger til grunn for rådets anbefaling til regjeringen. Utdatert debatt Morten Horn mener det er viktig å opplyse om høy feilprosent: En stor finsk undersøkelse fra 2011 viser at tidlig ultralyd er elendig for å påvise fostre med kromosomavvik hos kvinner yngre enn 35 år nettopp de man nå vil utvide tilbudet til. Hos disse kvinnene vil 97 prosent av alle funn være falske positive og gi økt uro, samtidig som opptil en tredjedel av fostrene med Downs syndrom ikke vil oppdages. Jordmødrene, den yrkesgruppen som utfører flest ultralydundersøkelser, korrigerer også påstanden om økt trygghet. Studier viser at angstnivået hos mange gravide øker ved positive funn, selv der tilfeller avkreftes senere. Det er stor risiko for falske positive funn. Horn ser uansett den norske ultralyddebatten som utdatert: Man har nå utviklet metoder for undersøkelse av barnets DNA i mors blod noe som overflødiggjør ultralyd som redskap for vern om livet nr 3 12 å påvise Downs syndrom og andre genfeil hos fosteret. Horn oppsummerer med at vi står igjen med en fosterdiagnostisk ultralyd som en kostbar og ressurskrevende undersøkelse for å påvise sjeldne tilstander hos fosteret. Bioteknologinemnda har enstemmig gått imot rutinemessig ultralyd tidlig i svangerskapet. Tidlig ultralyd oppfyller heller ikke WHOs internasjonale kriterier for screening, som krever at det må være helsegevinst. Eggdonasjon et samfunnseksperiment Arbeiderpartiet mener eggdonasjon bør tilbys med forankring i likhetsprinsippet. Sæddonasjon er allerede tillatt i Norge. Hvorfor skal vi tillate det ene, men ikke det andre? Hva er grunnen til at eggdonasjon i dag er forbudt, mens sæddonasjon er tillatt? Ifølge Morten Magelssen sitt notat for tankesmien Skaperkraft skrev Helsedepartementet følgende i forarbeidene til bioteknologiloven: Etter departementets oppfatning er det stor forskjell på mannens og kvinnens rolle og funksjon i forbindelse med et svangerskap. Eggdonasjon vil innebære et brudd på langvarige sosiale og kulturelle tradisjoner i samfunnet som er knyttet til mor og svangerskapets helhet. Departementet er av den oppfatning at det reiser langt vanskeligere etiske problemer dersom det skal skilles mellom genetisk og biologisk/ sosial mor enn mellom genetisk og sosial far. Den kvinnen som skal bære fram og føde et barn har en så nær biologisk tilknytning til barnet at hun etter departementets syn også må være barnets genetiske mor. Arbeiderpartiet ønsket også den gangen å få igjennom forslag om eggdonasjon. Flere stiller spørsmål ved at den biologiske forankringen til mor da fjernes. Hvilke konsekvenser får dette? For oss mennesker er det helt nytt og uprøvd at det skal være tvil om hvem som egentlig er barnets mor. Betyr ikke slekt noe? Bør samfunnet legge til rette for et slikt eksperiment, spør Horn seg. Å donere egg er også en betraktelig mer komplisert prosess enn å donere sæd: Kvinner som donerer egg må injisere seg selv med hormoner i to uker, og må gjennomgå et kirurgisk inngrep under narkose (..), påpeker Ingvild Stub i redaksjonen for Minervanett. Morten Magelssen sier følgende om den pågående debatten om eggdonasjon: Det er lett å se at den første formen for assistert befruktning med kjønnsceller som ikke kommer fra paret selv, nemlig sæddo-

7 bioteknologi 7 TEMA Bioteknologiloven Den første bioteknologiloven kom i Forslag til ny bioteknologilov ble fremmet og deretter vedtatt høsten Formålet med denne loven er å sikre at medisinsk bruk av bioteknologi utnyttes til beste for mennesker i et samfunn der det er plass til alle. Dette skal skje i samsvar med prinsipper om respekt for menneskeverd, menneskelige rettigheter og personlig integritet, og uten diskriminering på grunnlag av arveanlegg, basert på de etiske normer nedfelt i vår vestlige kulturarv Sist loven ble endret var i Da ble det åpnet for forskning på befruktede egg (embryo, tidlig foster) og preimplantasjonsdiagnostikk (PGD). Det vil si en test av fosteret før det settes inn i livmoren, og PGD med vevstyping, det vil si mulighet for å lage såkalte donorsøsken. Regjeringen har meldt en ny evaluering av Bioteknologiloven og aktuelle endringer de ønsker å gjennomføre. Det er varslet en stortingsmelding til våren Arbeiderpartiet har forslått innføring av eggdonasjon, embryodonasjon og tidlig ultralyd. SV har åpnet for både eggdonasjon og tidlig ultralyd, men vil forby blodprøver som har som mål å avdekke genetiske egenskaper hos fosteret. Sp har sagt nei til forslag om tidlig ultralyd, eggdonasjon og embryodonasjon. Menneskeverd jobber for å verne om livet fra befruktningen og er opptatt av at menneskeverdet ikke skal graderes eller lukes vekk på bakgrunn av sykdom og diagnoser. Vi mener forskning på befruktede egg, hvor det spirende menneskelivet deretter kastes, bør forbys. nasjon, fungerer som en slags brekkstang i denne debatten. Når sæddonasjon først er tillatt, må eggdonasjon også aksepteres av hensyn til likebehandling. Embryodonasjon følger logisk, og deretter også surrogati. I surrogatispørsmålet gir regjeringen tvetydige signaler. Statsminister Jens Stoltenberg fikk i en spørretime i november spørsmål om regjeringens syn på surrogati av KrFs Knut Arild Hareide. Statsministeren responderte med å erklære seg inhabil i surrogatispørsmålet. Å gi bort befruktede egg Embryodonasjon dreier seg om å gi vekk det befruktede egget, for at det videre settes inn i en annen kvinne som bærer barnet fram. Etter befruktning utenfor kroppen ved en fertilitetsklinikk blir det gjerne befruktede egg til overs. Noen foreldre som har gjennomgått assistert befruktning, vil se det som en etisk fordel å slippe å destruere sine overtallige befruktede egg og å kunne hjelpe andre til å få barn, skriver Bioteknologinemnda i siste utgave av GENialt. I Norge er praksisen å bare sette ett av embryoene tilbake i kvinnen. De overtallige embryoene blir enten lagret for senere forsøk på å få barn, eller de blir destruert fordi de ikke er av god nok kvalitet. Embryo kan bare lagres i fem år før de må destrueres. Bioteknologinemndas mindretall mener at embryodonasjon bare vil hindre at en brøkdel av alle lagrede befruktede eggceller blir destruert, slik at det fundamentale etiske problemet knyttet til embryodestruksjon vil vare ved. I tillegg vil embryodonasjon skape et nytt etisk problem ved at fødte barn ikke får kjenne noen av sine biologiske foreldre og ikke får omsorg av dem, påpeker mindretallet. Regjeringen går igjennom bioteknologiloven og vurderer å revidere denne. Etter planen skal det legges frem en stortingsmelding om bioteknologiloven til våren. Ny teknologi muliggjør det tidligere umulige. Kilder: - Helsedirektoratet 2011, Evaluering av bioteknologiloven - Moldestad, Olve 2012, Vil tillate eggdonasjon, Bioteknologinemndas magasin GENialt nr.2 - Horn, Morten 2012, Er all teknologisk nyvinning framskritt, Humanetikernes magasin Fri tanke - Stub, Ingvild 2012, Eggdonasjon ikke enkelt, Redaksjonsblogg på Minervanett.no - Magelssen, Morten 2012, Assistert befruktning og liberaliseringslogikken, Skaperkraft-notat nr 1 - Menneskeverd, Tidlig ultralyd, menneskeverd.no nr 3 12 vern om livet

8 8 abortdebatt Menneskeverd samlet 140 mennesker til abortdebatt. En ny abortdebatt Kristin Clemet opplevde det som en demning brast da hun tok opp temaet abort på 90-tallet. Og nå blir det kanskje en ny debatt? En debatt som handler om andre ting enn egen kropp og Gro Harlem Brundtlands celleklumper, sa Clemet til en fullsatt sal på Litteraturhuset i oktober. Tekst Julie Floberg Foto Tina Rensel Civitalederen tror det er viktig å diskutere om selvbestemmelsen alltid er like reell og stilte spørsmål ved hvorfor aborttallene holder seg jevnt høye, mange forebyggende handlingsplaner til tross. Jeg tror at den etiske samtalen må løftes frem for å kunne forebygge aborter der handlingsplaner ikke strekker til. Har selv tatt to aborter Jeg har selv tatt to aborter, og det vern om livet nr 3 12 gjør meg ikke spesiell, men ganske alminnelig. Jeg har som lege også utført aborter på kvinneklinikken, fortalte lege og forfatter Marianne Mjaaland. Mjaaland betror at hun tidligere forsøkte å legge de vanskelige problemstillingene bort, og at hun var med på å kjempe frem dagens lov. Men med tiden ble dette vanskelig: Nå prøver jeg å holde debatten levende. I vår tid er det fosteret som trenger et forsvar. Mest gunstig for gravide 50-åringer De økonomiske ordningene er på kollisjonskurs med biologien, konstaterer UIOforsker Anne Eskild. Hun trekker frem at det er kvinner i 20-årene som er best egnet til å få barn, men at systemet er mest gunstig for gravide 50-åringer. Eskild fremhevet at aborttallene har holdt seg jevne, men at fødselsraten har falt betraktelig de siste 30 årene. Hvilke svangerskap er det vi forebygger,

9 abortdebatt 9 " Jeg tror at den etiske samtalen må løftes frem for å kunne forebygge aborter der handlingsplaner ikke strekker til. Kristin Clemet I vår tid er det fosteret som trenger forsvar. Marianne Mjaaland " " Systemet er mest gunstig for gravide 50-åringer. Anne Eskild Kristin Clemet. Marianne Mjaaland. Anne Eskild. spør hun seg. Kari Henriksen (Ap), Line Hjemdal (Krf) og Kristina Ramsøy (Sp) bidro med konstruktive innspill i samtalepanelet, hvor aborttabu og forebyggende arbeid ble diskutert. Line Hjemdal forteller om en busstur hvor en enslig mor trengte hjelp til å trøste en skrikende baby. Denne kvinnen fikk hjelp av en medpassasjer. Jeg vil utfordre på hva vi gjør som storsamfunn i forhold til disse kvinnene, sier Hjemdal. Samlet 140 Arrangementet ble arrangert av organisasjonen Menneskeverd, med ønske om å sette fokus på abortproblematikken uten å havne i skyttergravene. Hvordan kan de høye aborttallene i Norge reduseres, var et viktig fokus i samtalen. Nærmere 140 interesserte dukket opp på arrangementet. Flere av disse måtte stå i korridoren da salen var fullsatt. Arrangementets tema trakk mange interesserte til Litteraturhuset. nr 3 12 vern om livet

10 10 inspirasjon Jeg er en livsverner Jeg engasjerte meg i Menneskeverd fordi jeg tror det er det viktigste en kan jobbe for i vår tid, forteller en av de fremmøtte på inspirasjonssamling i Stavanger. Tekst Julie Floberg Foto Tina Rensel Menneskeverds frivillighetssatsing gikk av stabelen hos lokallaget i Rogaland i september. Her har Menneskeverd mange støttespillere og ambassadører, noe som også viste seg i engasjementet denne kvelden. Blant de fremmøtte var lokallagsleder Ove Langhelle: Jeg er en livsverner. Jeg kjemper for livsretten, likeverdet og verdigheten ved livets slutt, sier Langhelle da han skal fortelle om hvorfor han engasjerte seg. Hensikten med samlingen er at de lokalt engasjerte og staben i Menneskeverd skal bli bedre kjent og utveksle erfaringer og ideer for videre arbeid. I løpet av kvelden har vi en gjennomgang av Menneskeverds temaer, oppdatering på aktuelle saker og vår kommunikasjonsform. Målet er at frivillige og ansatte skal inspireres til videre arbeid, lære av hverandre, ha god oversikt over livsverntemaene og at hver enkelt frivillig skal vite hvor viktig han eller hun er for å bety en forskjell i lokalsamfunnet. Kjempet for menneskeverdet i over 30 år Jeg vet hvordan det er å få et barn mot alle odds og vil jobbe for at flere velger livet", Jeg har selv et barn som ikke er som alle andre, Jeg klarte ikke å stå og se på retningen samfunnet vårt tar, Jeg vil kjempe for at mennesker som er annerledes skal ha en plass blant oss, Jeg har vært engasjert siden abortdebatten på 70-tallet, Da jeg selv fikk barn ble temaene så nære. Mange fortalte om grunnen til at de valgte å engasjere seg lokalt. Det kom fram at flere av de frivillige har kjempet for menneskeverdet i mellom 30 og 40 år! Entusiasme i Norges langstrakte land Inspirasjonssamlingen i Østfold ble holdt i september og østfoldingene viste stor entusiasme. Bjørg Skreppvin i Østfold lokallag. Menneskeverd Nord- og Sør-Trøndelag samlet nærmere tyve hoder på Værnes flyplass i november. Hit tok både frivillige og andre interesserte turen. Etter gode samtaler, undervisning og mange kaffekopper, takket de oppmøtte for seg. Dette inspirerte meg til å holde engasjementet gående noen år til, sa en engasjert dame med sølvgrått hår med et smil om munnen på vei ut døren. God stemning i Trøndelag. Informasjonsansvarlig i Menneskeverd, Julie Floberg. vern om livet nr 3 12

11 MIN TRO: ordet JULKON10 notiser info 11 Menneskeverdnytt: Livsvernprisen 2013 Menneskeverds Livsvernpris deles ut mandag 4.februar kl på Hotel Bristol i Oslo. Arrangementet er åpent for alle, og invitasjoner blir sendt ut per e-post til alle medlemmer i januar. Prisvinneren annonseres over nyttår. Følg med! Generalsekretæren i Menneskeverd, Liv Kjersti Skjeggestad giftet seg 20. oktober 2012 i Sjømannskirken på Bygdøy med Yngvar Thoresen. Lokale lag, årsmøter Aust-Agder lag holder sitt årsmøte den 16. januar kl hos Sissel Aslaksen på Sagoddveien, 4870 Fevik Årsmøte Menneskeverds årsmøte avholdes den 12. april på P-hotels i Oslo. Nærmere informasjon kommer. Menneskeverd ønsker alle våre medlemmer en riktig god jul! Og medan dei var der, kom tida då ho skulle føda, og ho fekk son sin, den førstefødde; ho sveipte han og la han i ei krubbe, for dei fann ikkje husrom nokon stad. Luk 2, 6-7 Ribbelinje nedringt Nødtelefonen for ribbesteking får like mange henvendelser som Kirkens SOS. Det handler om å leve opp til forventningene, enten det er mat eller familien, sier Nora Blaasvær i Kirkens SOS. ordet «Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker som Gud har glede i!» Luk 2, 14 Trenger mot for å lede Kirkenes Verdensråd god Et barn er oss født, en sønn er oss gitt 4 Illustrasjon: Marvin Halleraker Olav Fykse Tveit 24 Trenger sju juletrær til all pynten onsdag Elisabeth Torp 19 Barnearbeidskaper julegaver Guds skaperverk «Vår tid dyrker kroppen. Men vår forakt for den virkelige menneskelige kroppen avslører seg i det perverterte kroppsidealet som driver unge mennesker inn i spiseforstyrrelse. Vår ringeakt for kroppen viser seg i pornografi, i kosmetisk kirurgi og dødshjelp. Vi ser ikke lenger kroppen som Guds tempel, derfor kan vi gjøre hva vi vil med den. Slik vi også gjør med jorden.» Erling Rimehaug kommenterer Lekene under juletreet kan være fremstilt av barn. Oljefondet er medeier i 29 selskaper som lager spill og leker. Få har regler som skal hindre barnearbeid. Fant hus fra Jesu tid 24. desember 2008 / uke 52 nr årgang kr. 12,- Jacques Icaram, prest i Maria budskapskirke i Nasaret, studerer utgravinger av et hus fra Jesu barndomstid i byen jul 4 torsdag 24. desember 2009 / uke 51 nr årgang kr. 20,- Juletilbud Bestill Vårt Land i 2 mnd til 50% rabatt: kun 270 kr! Foto: Anders Martinsen Foto: Olav Solvang - Fansen er fantastisk Landslagskaptein Brede Hangeland (27) takker fansen og treneren for fotballsuksessen. Nå gjør han det stort i Premier League. Redder liv Mobile helsestasjoner har halvert barnedødeligheten i Senegal Siste hilsen Arild Bjørkenes kone Turid tapte mot kreften i november. Hennes egne tanker trykkes nå i menighetsbladet. Det var det siste hun skrev, sier Arild. Nådens lys 26 «Nådens lys sildrer over oss alle. Også i dag, ikke minst i dag. På årets mest motsetningsfylte dag går sola opp over onde og gode, med muligheten til å skape noe nytt og uventet» Liv Riiser 2 Illustrasjon: Annlaug Auestad SMS bestilling: Send 2MND til 1933 Vi ønsker deg en velsignet god jul Ja, jeg ønsker å bestille Vårt Land i 2 mnd til 50% rabatt for kun 270 kr. BRUK BLOKKBOKSTAVER Navn*: Adresse*: Postnr*: Telefon*: E-post: Poststed*: Mobil: Oppstartsdato: * Denne informasjonen må fylles ut for å kunne motta tilbudet. Ja, Vårt Land kan lagre mine kundeopplysninger som grunnlag for informasjon og interessante tilbud også etter at kundeforholdet eventuelt opphører. SVARSENDING 1203 nr vern OSLO om livet

12 Et barn er født Ikke alle barn i mors mage får livet i gave. I Norge ender hver femte graviditet i abort. Menneskeverd jobber for at flere skal velge livet for barnet i mors mage. Hjertet slår 21 dager etter befruktning. Gi en julegave for livet gi en gave til Menneskeverd! Send sms: MGAVE til 2160 (kr 200) Gi på menneskeverd.no Et liv uendelig verdi vern om livet nr 3 12

Et liv på startstreken...

Et liv på startstreken... VOL sommerutgave VOL sommerutgave VOL sommerutgave vern om livet m e n n e s keve r d somm e r 2012 Etter 21 dager slår hjertet side 2 HVORFOR VELGER SÅ MANGE Å TA ABORT? side 4 Et liv på startstreken...

Detaljer

Å velge barn med PGD: Hva er etisk akseptabel sortering?

Å velge barn med PGD: Hva er etisk akseptabel sortering? 1 Å velge barn med PGD: Hva er etisk akseptabel sortering? Berge Solberg Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU. Bioetisk forskergruppe, www.bioethics.ntnu.no Bioteknologinemnda, www.bion.no

Detaljer

Grenseløs bioteknologi?

Grenseløs bioteknologi? Grenseløs bioteknologi? Ole Johan Borge, Ph.D. Seniorrådgiver i Bioteknologinemnda Ås, 5. januar 2009 Disposisjon i. Bioteknologinemnda ii. Gentesting iii. Stamceller iv. Fosterdiagnostikk - PGD (preimplantasjonsdiagnostikk)

Detaljer

August 2010. Bioteknologiloven Undersøkelse om holdninger til etiske problemstillinger. Undersøkelse - bioteknologiloven

August 2010. Bioteknologiloven Undersøkelse om holdninger til etiske problemstillinger. Undersøkelse - bioteknologiloven August 2010 Bioteknologiloven Undersøkelse om holdninger til etiske problemstillinger Undersøkelse - bioteknologiloven Undersøkelsen bioteknologiloven Innhold Innhold... 1 Sammendrag... 3 Innledning...

Detaljer

Offentlig tilbud om tidlig ultralyd i svangerskapet

Offentlig tilbud om tidlig ultralyd i svangerskapet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Postboks 7004 St. Olavs plass 0130 Oslo Vår ref.: 2011/15 Deres ref.: Dato: 07.04.2011 Offentlig tilbud om tidlig ultralyd i svangerskapet Bioteknologinemnda

Detaljer

Fosterdiagnostikk for Huntington. Øivind Braaten, Avdeling for medisinsk genetikk, Oslo universitetssykehus

Fosterdiagnostikk for Huntington. Øivind Braaten, Avdeling for medisinsk genetikk, Oslo universitetssykehus Fosterdiagnostikk for Huntington Øivind Braaten, Avdeling for medisinsk genetikk, Oslo universitetssykehus Undersøkelse i svangerskapet Tre muligheter: Morkakeprøve Sette inn egg som er undersøkt på forhånd

Detaljer

Helsedirektorartet viser til ovennevnte høring datert 11. januar 2011.

Helsedirektorartet viser til ovennevnte høring datert 11. januar 2011. ij Helsedirektoratet Helse- og omsorgsdepartementet Deres ref.: Saksbehandler: KSG Vår ref.: 11/192 Dato: 08.04.2011 Høringsuttalelse fra Helsedirektoratet - Forslag til endringer i forskrift om genetisk

Detaljer

Kloning og genforskning ingen vei tilbake.

Kloning og genforskning ingen vei tilbake. Kloning og genforskning ingen vei tilbake. Sammendrag. Innen genforskning og kloning er det mange utfordringer, både tekniske og etiske. Hvordan kloning gjennomføres, hva slags teknikker som blir brukt

Detaljer

Tidlig ultralyd. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Tidlig ultralyd. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten, 5. desember 2011 Tidlig ultralyd Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for

Detaljer

for undervisningsleder

for undervisningsleder Menneskeverd & Etikk for undervisningsleder En håndbok som gir deg tips og råd til hvordan du kan få mest mulig ut av undervisningsopplegget Menneskeverd & Etikk. Innhold: 1. Rollen som undervisningsleder

Detaljer

Eggcellen en del av selve moderskapet? En kulturanalyse av eggcellens betydninger I den norske debatten om eggdonasjon Kristin Hestflått, NTNU

Eggcellen en del av selve moderskapet? En kulturanalyse av eggcellens betydninger I den norske debatten om eggdonasjon Kristin Hestflått, NTNU Eggcellen en del av selve moderskapet? En kulturanalyse av eggcellens betydninger I den norske debatten om eggdonasjon Kristin Hestflått, NTNU Empirisk materiale Intervjuer med mennesker som på ulike måte

Detaljer

Mangfoldets mann. vern om livet. Thorvald Steen - vinner av Menneskeverds Livsvernpris. side 4. Tøffe Toppe side 3. Livsvernprisen 2013 side 7

Mangfoldets mann. vern om livet. Thorvald Steen - vinner av Menneskeverds Livsvernpris. side 4. Tøffe Toppe side 3. Livsvernprisen 2013 side 7 Tøffe Toppe side 3 vern om livet m e n n e s keve r d nr 1 2013 Livsvernprisen 2013 side 7 Abortlovens omkamp side 10 Mangfoldets mann Thorvald Steen - vinner av Menneskeverds Livsvernpris side 4 nr 1

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet. Høringsnotat. Endringer i bioteknologiloven. straffebestemmelsen

Helse- og omsorgsdepartementet. Høringsnotat. Endringer i bioteknologiloven. straffebestemmelsen Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat Endringer i bioteknologiloven straffebestemmelsen Høringsfrist: 8. januar 2013 1 1 Innledning og bakgrunn for høringsnotatet... 3 2 Om evaluering av bioteknologiloven...

Detaljer

Emne: VS: Høringsuttalelse:Høring- utkast til endringer i lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi M.M.

Emne: VS: Høringsuttalelse:Høring- utkast til endringer i lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi M.M. Melding Side l av 1 Hermansen John Terje Fra: Postmottak HOD Sendt: 3. juli 2006 13:16 Til: Hermansen John Terje Emne: VS: Høringsuttalelse:Høring- utkast til endringer i lov om humanmedisinsk bruk av

Detaljer

Maria budskapsdag 2016

Maria budskapsdag 2016 Maria budskapsdag 2016 Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda40 hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. 41 Da Elisabet

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

VERN OM LIVET MENNESKEVERD NR 4 2014. Nybakt mor. Emilie er lykkelig for at hun valgte å beholde barnet sitt. nr 2 13 vern om livet.

VERN OM LIVET MENNESKEVERD NR 4 2014. Nybakt mor. Emilie er lykkelig for at hun valgte å beholde barnet sitt. nr 2 13 vern om livet. VERN OM LIVET MENNESKEVERD NR 4 2014 Nybakt mor Emilie er lykkelig for at hun valgte å beholde barnet sitt. En verdifull gave side 2 Biskop for likeverd side 8 Rett på sak med Olaug Bollestad side 8 nr

Detaljer

Vilkår for fosterdiagnostikk

Vilkår for fosterdiagnostikk Helsedepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo. Deres ref.: Vår ref.: 04/00013-001 Dato: 13.04.2004 Vilkår for fosterdiagnostikk Bioteknologinemnda oversender her en uttalelse om vilkår for fosterdiagnostikk.

Detaljer

Tidlig ultralyd i svangerskapet - drøftingssak til Nasjonalt råd. Tidlig ultralyd i svangerskapet 1

Tidlig ultralyd i svangerskapet - drøftingssak til Nasjonalt råd. Tidlig ultralyd i svangerskapet 1 Tidlig ultralyd i svangerskapet - drøftingssak til Nasjonalt råd Tidlig ultralyd i svangerskapet 1 Ulike diskusjoner om tidlig ultralyd en diskusjon om medisinskfaglige aspekter - helsemessig betydning

Detaljer

Ref. nr.: Saksnr.: 14/1665 Dato:.12.14

Ref. nr.: Saksnr.: 14/1665 Dato:.12.14 Helse- og omsorgsdepartementet Statsråd: Bent Høie KONGELIG RESOLUSJON Ref. nr.: Saksnr.: 14/1665 Dato:.12.14 Forskrift om endringer i forskrift 15. juni 2001 nr. 635 om svangerskapsavbrudd (abortforskriften)

Detaljer

Revisjon av bioteknologiloven. Kari Sønderland

Revisjon av bioteknologiloven. Kari Sønderland Revisjon av bioteknologiloven Kari Sønderland Soria Moria-erklæringen Regjeringen vil revidere bioteknologiloven slik at det på bestemte vilkår åpnes for forskning på overtallige befruktede egg, herunder

Detaljer

Viktige verdivalg. Gentesting ved bryst- og eggstokkreft. Bjørn K. Myskja Filosofisk institutt NTNU. Helse som gode

Viktige verdivalg. Gentesting ved bryst- og eggstokkreft. Bjørn K. Myskja Filosofisk institutt NTNU. Helse som gode Viktige verdivalg Gentesting ved bryst- og eggstokkreft Bjørn K. Myskja Filosofisk institutt NTNU 1 Helse som gode God helse ett viktig aspekt ved et godt liv Tiltak som kan bidra til redusert lidelse

Detaljer

Høringssvar Rapport 2.0 for Kritisk informasjon for kjernejournal -en nasjonal standard for integrasjon mot kjernejournal

Høringssvar Rapport 2.0 for Kritisk informasjon for kjernejournal -en nasjonal standard for integrasjon mot kjernejournal Helsedirektoratet Divisjon e-helse og IT Avdeling kjernejournal og e-resept Dato: 20.03.2015 Høringssvar Rapport 2.0 for Kritisk informasjon for kjernejournal -en nasjonal standard for integrasjon mot

Detaljer

Sosial og helsedirektoratet. Bjørn Inge Larsen Direktør

Sosial og helsedirektoratet. Bjørn Inge Larsen Direktør IS-23/2004 Veiledende retningslinjer for bruk av ultralyd i svangerskapet Bruk av ultralyd i den alminnelige svangerskapsomsorgen og i forbindelse med fosterdiagnostikk 2 Forord Den 1. januar 2005 trer

Detaljer

Kan miste flere enn vi redder

Kan miste flere enn vi redder vern om livet m e n n e s keve r d nr 2 2011 Flere unge voksne tar abort side 3 Vil hindre forskning som krenker menneskeverdet side 7-8 Møter et engasjert festivalfolk side 9 Maja og meg en annerledes

Detaljer

Vurdering av dagen praksis for abort etter 22. svangerskapsuke

Vurdering av dagen praksis for abort etter 22. svangerskapsuke v2.2-18.03.2013 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 14/6378-8 Saksbehandler: Cecilie Sommerstad Dato: 29.10.2014 Vurdering av dagen praksis for abort etter

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet, Postboks 8011, Dep, 0030 OSLO. Oslo, 28. april 2014. Reservasjonsrett for leger ref. 14/242, høringsuttalelse

Helse- og omsorgsdepartementet, Postboks 8011, Dep, 0030 OSLO. Oslo, 28. april 2014. Reservasjonsrett for leger ref. 14/242, høringsuttalelse Helse- og omsorgsdepartementet, Postboks 8011, Dep, 0030 OSLO Oslo, 28. april 2014 Reservasjonsrett for leger ref. 14/242, høringsuttalelse Vi har fulgt med på og vært sterkt involvert i hendelsene forrige

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Ikke bare Marte. vern om livet. Livsvernprisvinner Marte Wexelsen Goksøyr. side 3-7. Legens reservasjonsrett side 8-9

Ikke bare Marte. vern om livet. Livsvernprisvinner Marte Wexelsen Goksøyr. side 3-7. Legens reservasjonsrett side 8-9 Legens reservasjonsrett side 8-9 vern om livet m e n n e s keve r d nr 1 2012 Den tydeligste av oss alle side 10-11 Verdighet ved livets slutt side 14 Ikke bare Marte Livsvernprisvinner Marte Wexelsen

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? +

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? + Kodebok 10399 Instrumentelle og affektive holdninger til testing for ulike typer arvelige sykdommer Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer?

Detaljer

HØRINGSNOTAT FRA FRELSESARMEEN ANGÅENDE FORSLAG OM ENDRINGER AV EKTESKAPSLOVEN

HØRINGSNOTAT FRA FRELSESARMEEN ANGÅENDE FORSLAG OM ENDRINGER AV EKTESKAPSLOVEN Suppe, såpe og frelse siden 1865 4. september 2009 Det Kongelige Barne- og Likestillingsdepartement v/ Hilde Hol Postboks 8036 Dep 0030 Oslo BARNE-OG LIKESTILLI", q... -,,'e:. _ ; 2' Dra, U-- Sa::; r..c

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

Menneskeverd & Etikk. for undervisningsleder. Menneskeverds eget undervisningsopplegg!

Menneskeverd & Etikk. for undervisningsleder. Menneskeverds eget undervisningsopplegg! Menneskeverd & Etikk for undervisningsleder Menneskeverds eget undervisningsopplegg! Innhold: Del 1: Menneskeverd (15-20 min.) o Hvor mye er du verdt? Del 2: Gravid hva nå? (20-25 min.) o Et vanskelig

Detaljer

Litteraturliste og liste med ordforklaringer.

Litteraturliste og liste med ordforklaringer. Dokumenttype NOU 1991:6 Dokumentdato 1990-11-30 Tittel Utvalgsnavn Utvalgsleder Utgiver Mennesker og bioteknologi Etikkutvalget Skjæraasen, Julie Sosialdepartementet Oppnevnt 1988-04-08 Sider 174 Note

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

for undervisningsleder

for undervisningsleder Menneskeverd & Etikk for undervisningsleder Menneskeverds eget undervisningsopplegg! Innhold: Del 1: Menneskeverd (15-20 min.) Del 2: Gravid hva nå? (20-25 min.) Del 3: Gruppearbeid (Anbefalt 20-30 min.)

Detaljer

Trisomi 13 og 18! for Større Barn!

Trisomi 13 og 18! for Større Barn! 13 18 Trisomi 13 og 18 for Større Barn For foreldre Side 2 Kromosomer Side 3 Trisomi 13 og 18 Side 4 Før babyen er født Side 5 En baby med trisomi Side 6 Hjemme med babyen Side 7 Et barn med trisomi Side

Detaljer

Menneskeverd & Etikk. for undervisningsleder. Menneskeverds eget undervisningsopplegg!

Menneskeverd & Etikk. for undervisningsleder. Menneskeverds eget undervisningsopplegg! Menneskeverd & Etikk for undervisningsleder Menneskeverds eget undervisningsopplegg! Innhold: Del 1: Menneskeverd (15-20 min.) o Hvor mye er du verdt? Del 2: Gravid hva nå? (20-25 min.) o Et vanskelig

Detaljer

Ultralydsaken i Nasjonalt råd

Ultralydsaken i Nasjonalt råd Ultralydsaken i Nasjonalt råd Geir Stene-Larsen Nestleder i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten og direktør i Folkehelseinstituttet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering

Detaljer

Forord... 7. Innledning Skygger... 9 Det gjelder liv eller død... 9

Forord... 7. Innledning Skygger... 9 Det gjelder liv eller død... 9 Innhold Forord... 7 I Innledning Skygger... 9 Det gjelder liv eller død... 9 II Sårede kvinner ser tilbake Rakel gråter... 11 Det gjør vondt å snakke om det... 11 «De» tok avgjørelsen... 12 Atten år og

Detaljer

CASES. Etikk i Tekna Temahefte 2. Fra Gaza til finans push. Cases fra Magasinet Tekna 2009-2010

CASES. Etikk i Tekna Temahefte 2. Fra Gaza til finans push. Cases fra Magasinet Tekna 2009-2010 CASES Etikk i Tekna Temahefte 2 Fra Gaza til finans push Cases fra Magasinet Tekna 2009-2010 1 Forord Dette heftet inneholder etikk-cases presentert i Magasinet Tekna i 2009 og 2010. Casene ble utarbeidet

Detaljer

Opplysninger om presymptomatisk gentest ved søknad om helseforsikring til forsikringsselskap

Opplysninger om presymptomatisk gentest ved søknad om helseforsikring til forsikringsselskap Rådet for legeetikk Den Norske Legeforening Postboks 1152 Sentrum 0107 Oslo Vår ref: Deres ref: 08/4723 Dato: 07.05.09 Opplysninger om presymptomatisk gentest ved søknad om helseforsikring til forsikringsselskap

Detaljer

Ekstern høring revisjon av gjeldende nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen på temaet Vold og seksuelle overgrep mot gravide

Ekstern høring revisjon av gjeldende nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen på temaet Vold og seksuelle overgrep mot gravide 1 Helsedirektoratet v/rådgiver Kjersti Kellner Dato 4. februar 2014 Deres ref.: 13/10865-1 Kjersti Kellner Vår ref.: MPH Ekstern høring revisjon av gjeldende nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

STOFFSKIFTESYKDOM OG GRAVIDITET

STOFFSKIFTESYKDOM OG GRAVIDITET STOFFSKIFTESYKDOM OG GRAVIDITET 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Det er viktig at kvinnens stoffskifte ligger normalt gjennom graviditeten. De første månedene

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund

Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Bioteknologinemnda The Norwegian Biotechnology Advisory Board

Bioteknologinemnda The Norwegian Biotechnology Advisory Board Bioteknologinemnda The Norwegian Biotechnology Advisory Board Sosial- og helsedirektoratet Avdeling for spesialhelsetjenester Pb. 7000 St. Olavs plass 0130 Oslo Vår ref: 611.2 05/001-002 Deres ref: 04/4963/TSP/VDA

Detaljer

Deres saksnr: 97/08146 SAJ NARS/hs Vårt saksnr. 98/92-2/rka/31 Dato 31. mai 1999

Deres saksnr: 97/08146 SAJ NARS/hs Vårt saksnr. 98/92-2/rka/31 Dato 31. mai 1999 Sosial- og helsedepartementet Postboks 8011 0030 OSLO Deres saksnr: 97/08146 SAJ NARS/hs Vårt saksnr. 98/92-2/rka/31 Dato 31. mai 1999 Evaluering av Lov om medisinsk bruk av bioteknologi I brev av 30.

Detaljer

Preimplantasjonsdiagnostikk PGD Hvorfor, hvordan, hva får vi vite? Arne Sunde

Preimplantasjonsdiagnostikk PGD Hvorfor, hvordan, hva får vi vite? Arne Sunde Preimplantasjonsdiagnostikk PGD Hvorfor, hvordan, hva får vi vite? Arne Sunde Leder, Fertilitetsseksjonen, St. Olavs Hospital HF, Trondheim Professor II, Cellebiologi, NTNU Genetiske tester før fødsel

Detaljer

Et barn i ditt bilde

Et barn i ditt bilde Et barn i ditt bilde Etiske dilemmaer rundt livets begynnelse Et barn i ditt bilde Etiske dilemmaer ved livets begynnelse BIOTEKNOLOGINEMNDA Utgiver: Bioteknologinemnda Ansvarlig redaktør: Sissel Rogne

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Fosterreduksjon. En analyse av etikkens manglende rolle ved utforming av rettslige normer. Kandidatnummer: 125. Veileder: Jørn Øyrehagen Sunde

Fosterreduksjon. En analyse av etikkens manglende rolle ved utforming av rettslige normer. Kandidatnummer: 125. Veileder: Jørn Øyrehagen Sunde Fosterreduksjon En analyse av etikkens manglende rolle ved utforming av rettslige normer Kandidatnummer: 125 Veileder: Jørn Øyrehagen Sunde Antall ord: 14 989 JUS399 Masteroppgave Det juridiske fakultet

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Svangerskap og fødsel Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om hvordan et barn blir til svangerskap fødsel 2 En baby blir til når et egg fra mora og ei sædcelle fra

Detaljer

GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke

GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke Vi deler tro og undring Vi deler kristne tradisjoner og verdier Vi deler opplevelser og fellesskap Vi deler håp og kjærlighet 2 I løpet av ett år skjer

Detaljer

Gud, takk for at du har skapt oss til å tenke og handle fornuftig og logisk.

Gud, takk for at du har skapt oss til å tenke og handle fornuftig og logisk. 56 oppstod den tredje dag etter skriftene og fòr opp til himmelen Gud, takk for at du har skapt oss til å tenke og handle fornuftig og logisk. Men det gode kan bli det bestes fiende, Gud, for noen ganger

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

8 temaer for godt samspill

8 temaer for godt samspill Program for foreldreveiledning BUF00023 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre og andre voksne program for foreldreveiledning Dette heftet inngår i en serie av materiell i forbindelse med

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Visjon Oppdrag Identitet

Visjon Oppdrag Identitet Visjon Oppdrag Identitet Som alle kristne har også vi fått utfordringen om å forvalte Guds ord - i holdning, ord og handling. Men hvordan løser Misjonsforbundet og Misjonsforbundet UNG dette store oppdraget?

Detaljer

Vi ønsker Guds velsignelse i arbeidet med å gi neste generasjon Bibelens ord og velsignelser.

Vi ønsker Guds velsignelse i arbeidet med å gi neste generasjon Bibelens ord og velsignelser. Takk! Her sitter du med en gave i hendene. Ja, du har sikkert betalt noe for denne fargeleggingstegningsboken, men ikke så mye som det har kostet å lage den. Takk til Oddfrid Eriksrud som har laget alle

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

Teknologisk fravalg og tilvalg av fremtidig syke og funksjonshemmede

Teknologisk fravalg og tilvalg av fremtidig syke og funksjonshemmede Leder Teknologisk fravalg og tilvalg av fremtidig syke og funksjonshemmede I dette nummeret av Etikk i praksis ønsker vi å fokusere på et betent problemområde, nemlig etikken rundt teknologisk fravalg

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Genene mine og meg hva bør jeg passe på?

Genene mine og meg hva bør jeg passe på? 1 Genene mine og meg hva bør jeg passe på? Berge Solberg, professor i medisinsk etikk, Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet, Medlem av Bioteknologinemnda i Norge 2 Genavlesning / sekvensering

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus

Detaljer

Høring om endringer i reglene om offentliggjøring av skattelister

Høring om endringer i reglene om offentliggjøring av skattelister NORSK PRESSEFORBUND Finansdepartementet postmottak@fin.dep.no Deres ref Vår ref Dato 09/5279 SL MLF/KR 030-11 04.03.2011 Høring om endringer i reglene om offentliggjøring av skattelister Norsk Presseforbund

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN

BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN Saksframlegg Arkivsak: 16/650-2 Sakstittel: BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN 2015 K-kode: F47 &32 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for oppvekst og levekår Rådmannens tilråding til vedtak: Brukerundersøkelsen

Detaljer

BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES..

BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES.. BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES.. Kap. 2: 10-18 10 Da han førte mange barn til herlighet, fant han det riktig, han som alt er til for og alt er til ved, å fullende deres frelses høvding gjennom lidelser.

Detaljer

Innhold. Forord 3. Om rapporten 12 Forkortelser og ordforklaringer 16 Sammendrag 20

Innhold. Forord 3. Om rapporten 12 Forkortelser og ordforklaringer 16 Sammendrag 20 Innhold Forord 3 Om rapporten 12 Forkortelser og ordforklaringer 16 Sammendrag 20 1. Introduksjon 24 1.1 Bioteknologilovens verdimessige grunnlag 25 1.2 Autonomi, informasjon og samtykke 25 1.2.1 Autonomi

Detaljer

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober Menigheten kalles til 21.-27.oktober Når dere faster......skal dere ikke gå med dyster mine sa Jesus. Og det har vi ikke tenkt å gjøre heller. Men 21.-27. oktober kaller lederskapet i Filadelfiakirken

Detaljer

Forskning på barn, spesielt genetisk forskning. Arvid Heiberg Overlege, professor (em) Avdeling for medisinsk genetikk OUS, Rikshospitalet.

Forskning på barn, spesielt genetisk forskning. Arvid Heiberg Overlege, professor (em) Avdeling for medisinsk genetikk OUS, Rikshospitalet. Forskning på barn, spesielt genetisk forskning Arvid Heiberg Overlege, professor (em) Avdeling for medisinsk genetikk OUS, Rikshospitalet. Barn som sårbar gruppe Alle barn er definert som sårbare forskningsmessig,

Detaljer

Partiet du savnet ved forrige valg

Partiet du savnet ved forrige valg Partiet du savnet ved forrige valg Mange har følt seg litt hjemløse. Vi har lukket ett øye, og stemt med halve hjertet. Men i år blir det annerledes: I år kan du stemme med både hjerte og hode, i trygg

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Forord. - Evaluering av bioteknologiloven. Bioteknologirådets evaluering av bioteknologiloven

Forord. - Evaluering av bioteknologiloven. Bioteknologirådets evaluering av bioteknologiloven Forord - Evaluering av bioteknologiloven Hvordan bør fremtidens regelverk for gentesting, fosterdiagnostikk, assistert befruktning, stamceller og andre typer bioteknologi se ut? Norge var et internasjonalt

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

Hvorfor Grønne tanker glade barn i Salaby?

Hvorfor Grønne tanker glade barn i Salaby? Til de voksne Hvorfor Grønne tanker glade barn i Salaby? Grønne tanker- glade barn har til hensikt å stimulere barns tanke og følelsesbevissthet. Barns tanker er avgjørende for barnets følelser, handlinger

Detaljer

Bioteknologinemnda The Norwegian Biotechnology Advisory Board. Deres ref: Vår ref: 03/0043-649 Dato: 09.11.04

Bioteknologinemnda The Norwegian Biotechnology Advisory Board. Deres ref: Vår ref: 03/0043-649 Dato: 09.11.04 Bioteknologinemnda The Norwegian Biotechnology Advisory Board Forskningsreguleringsutvalget v/simonsen Sosial- og helsedirektoratet FSH Pb. 8054 Dep 0031 OSLO Deres ref: Vår ref: 03/0043-649 Dato: 09.11.04

Detaljer

Kvinner til topps i norsk landbruk

Kvinner til topps i norsk landbruk Kvinner til topps i norsk landbruk Innlegg på kvinnekonferansen Kvinnebønder og bondekvinner - Kathrine Kleveland 11.03.13 Takk for invitasjonen til en spennende dag rundt et viktig tema! Først vil jeg

Detaljer

Genetikkens plass i klinikken noen overordnede tanker

Genetikkens plass i klinikken noen overordnede tanker Genetikkens plass i klinikken noen overordnede tanker Trine Prescott Overlege Seksjon for klinisk genetikk Avdeling for medisinsk genetikk Oslo Universitetssykehus / Rikshospitalet 07.01.09 1 Huntington

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2012 Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 HPV-foreldre-barnbrosjyre_trykk_rev4_280814.indd

Detaljer

Høringsnotat. Forslag til endringer i abortforskriften. Grensen for når abort kan innvilges ved vurdering av fosterets levedyktighet mv.

Høringsnotat. Forslag til endringer i abortforskriften. Grensen for når abort kan innvilges ved vurdering av fosterets levedyktighet mv. Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat Forslag til endringer i abortforskriften. Grensen for når abort kan innvilges ved vurdering av fosterets levedyktighet mv. 1 Hovedinnhold Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

Periodeplan gul, desember 2015 og januar 2016. Periodeplan Gul, desember 2015 og januar 2016.

Periodeplan gul, desember 2015 og januar 2016. Periodeplan Gul, desember 2015 og januar 2016. Periodeplan Gul, desember 2015 og januar 2016. Siden sist: Oktober er solidaritetsmåned og i vår solidaritets-plan står det at «Solidaritetsarbeid og bærekraftig utvikling er en viktig del av Sentrum barnehagers

Detaljer

Svangerskapsavbrudd. Emnekurs i gynekologi og obstetrikk 22.-25. oktober 2014 Astrid Rygh

Svangerskapsavbrudd. Emnekurs i gynekologi og obstetrikk 22.-25. oktober 2014 Astrid Rygh Svangerskapsavbrudd Emnekurs i gynekologi og obstetrikk 22.-25. oktober 2014 Astrid Rygh 2 Tema idag Abortloven Nemndbehandling Rutiner for svangerskapsavbrudd KK Samarbeid fastlege kvinne sykehus Forbedringsområder

Detaljer

Vår ref.: 2009/22-3/GSF Deres ref.: 200903103-/ Dato: 14.04.2011

Vår ref.: 2009/22-3/GSF Deres ref.: 200903103-/ Dato: 14.04.2011 Helse- og omsorgsdepartementet p.b. 8011 Dep 0030 Oslo Vår ref.: 2009/22-3/GSF Deres ref.: 200903103-/ Dato: 14.04.2011 Høringssvar: Endringer i forskrift om genetisk masseundersøkelse i forbindelse med

Detaljer

Bruk av sædvask ved assistert befruktning

Bruk av sædvask ved assistert befruktning Helsedirektoratet Pb. 7000 St. Olavs plass 0130 Oslo Vår ref.: 2013/149 Deres ref.: 13/5263-1 Dato: 23.6.2014 Bruk av sædvask ved assistert befruktning Helsedirektoratet har bedt Bioteknologirådet uttale

Detaljer