Kulturskoleutredning 2009

Transkript

1 Løten kommune Kulturskoleutredning 2009

2 INNLEDNING... 2 VEDTAK... 2 PROSESS... 2 LOVFORANKRING... 3 STATLIGE FØRINGER... 3 KOMMUNALE FØRINGER... 4 FORSKNING I FAGFELTET... 4 STATUS FOR KULTURSKOLETILBUDET I LØTEN... 5 OMFANG, DELTAKELSE OG MANGLER... 5 HISTORIKK... 5 DAGENS TILBUD... 6 ANSATTE OG KOMPETANSE... 7 LOKALER... 7 STATISTIKK... 7 UDEKKET ETTERSPØRSEL ETTER KULTURSKOLETILBUD... 7 DEN IDEELLE KULTURSKOLEN HVA ER MULIG I LØTEN?... 8 MUSIKK... 8 VISUELLE KUNSTFAG TEATER DANS LITTERATUR KULTURKARUSELL TILBUD TIL PSYKISK UTVIKLINGSHEMMEDE TVERRFAGLIG ARBEID SAMARBEID MED SKOLE SAMARBEID MED BARNEHAGENE SAMARBEID MED LAG OG FORENINGER SAMARBEID MED ANDRE KOMMUNER FLERKULTURELT ARBEID RAMMEBETINGELSER FORSLAG TIL UTVIKLINGSPROGRAM FOR KULTURSKOLEN I LØTEN VEDLEGG 1 TILTAKSLISTE VEDLEGG 2 RESULTAT FRA SPØRREUNDERSØKELSE VEDLEGG 3 STATISTIKK OVER ELEVTALLSDEKNING I HEDMARK VEDLEGG 4 STATISTIKK OVER SKOLEPENGER I HEDMARK LITTERATURLISTE

3 Vedtak INNLEDNING Driftsutvalget ba i sitt møte om å få seg forelagt en utredning for kulturskolen. Vedtaket er formulert som følger: Driftsutvalget ber om å få seg forelagt i løpet av 2009 en gjennomgang som retter oppmerksomheten mot: Status for Kulturskoletilbudet i Løten omfang, deltakelse og mangler Kostnader knyttet til dagens tilbud også dekningsgrader og enhetskostnader, knf. Kostra. Udekket etterspørsel etter kulturskoletilbud Forslag til utviklingsprogram for Kulturskolen i Løten, beskrevet og kostnadsberegnet i tre alternativ: A) På nivå med de beste i regionen B) På gjennomsnittsnivå i Hedmark C) På et nivå som retter opp de største svakhetene Prosess Det er viktig at en slik prosess blir så bred som mulig. Kulturskolen ønsker å få innspill fra miljøene utenfor skolen og har derfor på eget initiativ satt sammen en arbeidsgruppe for utredningen bestående av Kjersti Sandvik (rektor for kulturskolen), Morten K. Jota (klarinettpedagog i kulturskolen), Anne Lena Brustad Dragsten (politiker) og Oddmund Skarbø (medlem i Løiten sangforening og i Løten musikkråd). Deltakerne i denne gruppa har ulikt kontaktnett og innfallsvinkel, og kan kvalitetssikre arbeidet på en god måte. Det er også arrangert et åpent møte med informasjon om kulturskolen per i dag, en gjennomgang av det nasjonale kulturskolearbeidet og en drøftning om hvilket innhold kulturskolen i Løten bør ha i framtiden. Her var alle frivillige organisasjoner som er kulturrelatert invitert samt skoler, barnehager, kommunestyret og ansatte i kulturskolen. Meningen med møtet var å få så mange innspill fra befolkningen i Løten som mulig. Det ble på grunnlag av dette møtet nedsatt en referansegruppe som består av Bente Elin Lilleøkseth (ordfører i Løten), Vera Bergersen (Kommunalsjef for oppvekst), Marit Hjelløkken (virksomhetsleder for KIS), Ole Anders Lomnes (kulturskolelærer/medlem Ådalsbruk musikkforening), Hege M Larsen (Løten skolekorps), Anniken Kvarstad (Norges Musikkorps Forbund og Ådalsbruk musikkforening), Ola Sveen (Ådalsbruk musikkforening), Mona M. Nygaard (KIS, Sentralen miljøsenter), John Magne Pedersen Tangen (Barn og unges kommunestyre/løten skolekorps) og Trond Søberg (Løiten Sangforening). 2

4 Utredningen er også drøftet med rektorene ved de kommunale skolene i Løten og med styrerne i barnehagene. Rektor for kulturskolen fører planen i pennen og bearbeider innspill fra de samarbeidende aktørene, arbeidsgruppa og referansegruppa, og utredningen blir lagt til politisk behandling i november Lovforankring Kulturskoleloven kom som et tillegg i den nye opplæringslova i 1998 og er som følger: Musikk- og kulturskoletilbod : Alle kommunar skal aleine eller i samarbeid med andre kommunar ha eit musikk- og kulturskoletilbod til barn og unge, organisert i tilknyting til skoleverket og kulturlivet elles. 1 Loven er rund og sier relativt lite om omfanget for kulturskoletilbudet. Det er heller ikke laget forskrifter for denne loven. Det betyr at kommunene har stor handlefrihet når det gjelder å forme innholdet i sine kulturskoler og tilpasse skolens innhold til de lokale behov og forhold. Statlige føringer Kulturskolene i Norge er i utvikling. Etter at kulturskoleloven kom, har flere og flere kommuner utviklet et godt helhetlig kulturskoletilbud til barn og unge i kommunen. Flere stortingsmeldinger om skole og kulturskole har kommet siden den gang, og siste utkommene plan som gjelder kulturskolene spesielt er Skapende Læring, strategisk plan for kunst og kultur i opplæringen Skapende læring har flere tips til hvordan kulturskolene kan bli ressurssentre: ved å videreutvikle det tradisjonelle kulturskoletilbudet til å omfatte et større antall elever og flere ulike kunstuttrykk som speiler det kulturelle mangfoldet i samfunnet ved å utvikle kulturskolen som faglig ressurs for barnehage, grunnskole og videregående opplæring i samarbeid med institusjoner i lokalmiljøet som arbeider med ulike kunstuttrykk, og med organisasjoner med skolerettet virksomhet ved å utvikle kulturskolen som lokal tilbyder og arrangør av konserter, utstillinger og forestillinger m.m. ved å utvide og utvikle samarbeid mellom rektorer og skoleledere i de ulike skoleslagene i realisering av Skapende læring, strategiplan for kunst og kultur i opplæringen ved at kulturskolens fagpersonale sammen med lærere bistår elevene med å mestre kompetansemål i læreplaner for ulike fag ved å utvikle samarbeidsprosjekter mellom grunnskolen og kulturskolen i kunstfag / estetiske fag og innenfor tverrfaglig undervisning i alle fag ved sambruk og samarbeid om tilgjengelige ressurser faglige, økonomiske og mht. rom og utstyr ved å bidra til at elevene i grunnopplæringen får møte profesjonelle kunstnere og kulturformidlere gjennom pedagogisk veiledning og arbeid å bidra til at Den kulturelle skolesekken benyttes aktivt i undervisningen. 3 1 Opplæringsloven 13 2 Utgitt av kunnskapsdepartementet i Kunnskapsdepartementet 2007, Skapende læring, strategi for kunst og kultur i opplæringen, s. 25 3

5 Her understrekes prinsippet som først ble nedfelt i stortingsmelding nr. 39 ( ) Ei blot til lyst om at kulturskolene skal utvikles til å bli lokale ressurssenter. Det er en forutsetning at kulturskolen må videreutvikles fra å ha et nesten rent musikktilbud til også å omfatte andre kunst og kulturuttrykk. Planen mener at dette kan skje i samarbeid med lokale organisasjoner og skoler. Her kan kulturskolen være et bindeledd. Ei blot til lyst understreker at: Musikk og kulturskolen har en organisering som gir stort rom for fleksibilitet. Dette medfører blant annet at den kan knytte til seg lokale kunstnere og kulturbærere på en enklere måte enn det grunnskolen ser muligheter for, selv om læreplanverket også på dette feltet gir gode muligheter for grunnskolen. Slik kan musikk- og kulturskolen knytte til seg det beste både når det gjelder formal- og realkompetanse. 4 Kulturskolenes kompetanse blir generelt for lite utnyttet i kommunene også i Løten. Ingen kommunal instans har vel større muligheter til å ivareta både skoletid og fritid på en god måte enn kulturskolen. I denne utredningen skal vi se på hva vi har i Løten og hvilke muligheter vi har til å utvikle kulturskolen til å bli den ressursen den kan være for skolene og for fritidskulturlivet. Kulturskolen må ta sin del av ansvaret for at Løten skal bli et enda bedre sted å bo. Kommunale føringer Kultur 2015 omhandler også kulturskolen. Den sier bl.a. at Kulturskolen må gjøres mer attraktiv både med egnede undervisningslokaler, og større ressurser til prosjekter og administrasjon. Kulturskolen kan bli en samarbeidspartner med den tradisjonelle grunnskolen, og med musikkverkstedet på Sentralen. 5 Kulturskolen er også nevnt andre steder i planen, og Kultur 2015 er derfor sitert senere i utredningen. Denne planen ble vedtatt i kommunestyret i Forskning i fagfeltet I 2004 gjennomførte UNESCO, med professor Anne Bamford som leder, den første internasjonale undersøkelsen om effekten av å undervise i estetiske fag eller av å bruke estetiske undervisningsmetoder i andre fag. Det ble sammenlignet statistikk fra mer enn 60 land og brukt case studier fra 35 land. Undersøkelsen viser også til hvordan estetisk undervisning i ulike fag har effekter på hele grunnopplæringen, på lokalsamfunnet og på elevenes sosiale og personlige utvikling. Undersøkelsen viser at kunst er en del av undervisningspolitikken i nesten ett hvert land. Den viser også at estetisk undervisning med god kvalitet og av kompetent personale har klare positive effekter på barn og unges helse og generelle tilfredshet og motivasjon. Men de positive effektene er kun til stede der undervisningen er god. Det bevises at dårlig kunstundervisning gir påviselige negative effekter på den generelle læringssituasjonen, elevenes motivasjon og selvtillit. Fra flere land meldes det også at gode estetiske undervisningsprogram forsterker elevenes kreative evner. 4 Det kongelige utdannings- og forskningsdepartement: St.meld. nr. 39 ( ), Ei blot til Lyst Om kunst og kultur i tilknytning til grunnskolen s Løten kommune: Kultur 2015, 2007 s. 19 4

6 En annen undersøkelse fra 1990 tallet er den såkalte Mozart effekten som viste at studenter som fikk høre Mozart i 10 minutter forbedret sine prestasjoner langt mer enn når de lyttet til en kassett med avslappingsøvelser eller hadde det stille rundt seg. Flere senere undersøkelser viser bl.a. at førskolebarn ble flinkere til å legge puslespill etter å ha fått pianoundervisning. Felles for undersøkelsene som er gjort er at det er en positiv sammenheng mellom estetisk virksomhet og læring og utvikling av intellektuelle, følelsesmessige og sosiale kompetanser. Trivsel og mer læring er også faktorer som går igjen. Kultur er viktig i seg selv, men har også stor betydning for innlæring av andre fag i skolene, trivsel, sosialt miljø og mobbing. Glade barn lærer mer. 6 STATUS FOR KULTURSKOLETILBUDET I LØTEN OMFANG, DELTAKELSE OG MANGLER Historikk Løten kommunale musikkskole ble etablert i Da hadde allerede Barnekunstskolen vært i drift i tre år som et prosjekt. Musikkskolen hadde ved oppstart følgende tilbud: Barnekunstskole Elektrisk gitar Fele folkemusikk Piano Trekkspill Musikkbarnehage Salg av lærer- og dirigenttjenester til Løten skolekorps Kulturskolen har hatt et tilbud i musikkbarnehage, opprinnelig som et ettermiddagstilbud, men som de siste årene er gitt de kommunale barnehagene i en turnus. Tilbudet ble meget godt mottatt av barnehagene, men er lagt ned fordi lærer har sluttet. Skolen hadde også en kortere periode et ballett-tilbud og vi har hatt et tilbud i musikkterapi. Kulturskolen gjennomførte i 2002 et eget prosjekt med formål å opprette et teatertilbud for barn og unge i Løten. Prosjektet landet på følgende tiltak: 6 Kulturforbundet og Andrimne forlag, Kultur former framtida, hvordan og hvorfor kultur virker, s

7 1. Å opprette et barne- og ungdomsteater i lags regi for barn og unge fra 6. klasse og oppover. Dette ble organisert innenfor Nordbygdarevyen og er det vi i dag kjenner som det vellykkede Nordbygdarevyens barne- og ungdomsteater. Løten kommune var sterkt inne i oppstarten av dette tilbudet, både med administrativ ressurs og med midler til avlønning av vesentlige funksjoner. 2. Å opprette et tilbud innenfor Kulturskolen i teaterlek. Gruppen skulle være for 4. og 5 klasse, men visjonen var å utvide tilbudet helt ned til 2.klasse. Tilbudet til de eldste ble satt i gang, men pga vansker med å skaffe stabile lærerkrefter ble interessen borte. Tilbudet ble derfor lagt ned. I den samme politiske saken ble navnet endret til Kulturskolen i Løten. Det har vært noen plasser på trekkspill kjøpt av Elverum kulturskole, men disse forsvinner fra skoleåret 2009/2010 på grunn av at lærer slutter og interessen for faget er lav. I 2004 ble det vedtatt å starte et tilbud om musikk i livets begynnelse under forutsetning av at dette skulle være selvfinansierende. Tilbudet ble ikke startet opp pga. manglende lærekrefter. Kulturskolen har ikke hatt egen administrativ ressurs til rektorfunksjonen, arbeidet har vært en del av kulturkonsulentens oppgaver. Først i 2009 er det ansatt rektor i 30 % stilling. Kulturskolen har hatt god etterspørsel på sine tilbud, men vi har sluppet lange ventelister slik det er i nabokommunene. Dagens tilbud Det rene antall elevplasser i Løten er 46. Totalt dekker kulturskolen ca 6 % av grunnskoleelevene i Løten. Visuelle kunstfag: 10 plasser, gruppetilbud (6,4 % stilling) Klassisk gitar: 4 plasser, individuelt tilbud (10 % stilling) El-gitar: 10 plasser, individuelt tilbud (25,2 % stilling) Piano: 14 plasser, individuelt tilbud (29, 6 % stilling) Fele: 8 plasser, individuelt/gruppe (21,2 % stilling) I tillegg har kulturskolen ansatte pedagoger på blås og slagverk som jobber opp mot medlemmene i Løtens skolekorps. Disse stillingene er uavhengig av antall elever. Per i dag er det ca 50 medlemmer i skolekorpset. Skolekorpset vil gjerne ha så mange medlemmer som mulig, og derfor oppstår det til tider situasjoner der instrumentgrupper blir for store i forhold til lærerens stillingsstørrelse. Det er følgende stillinger knyttet til skolekorpset: Dirigent i 20 % stilling Fløyte (individuelt/gruppe)og juniorkorpsdirigent (18 % stilling) Klarinett, individuelt/gruppe (25 % stilling). (fra 1/8-2009) Saksofon, individuelt/gruppe, (3,75 % stilling) (betalt av Løten skolekorps i sin helhet fra 1/8-2009) Messing, individuelt/gruppe (35 % stilling) (fra 1/8-2009) Horn, individuelt/gruppe (18 % stilling) Slagverk, individuelt/gruppe (12,2 % stilling) Til sammen er det ca 2,5 årsverk inkludert administrasjon for rektor. 6

8 Elevene som får undervisning gjennom skolekorpset er per i dag ikke elever i kulturskolen og kommer derfor ikke med i offentlige statistikker (gsi 7 ). Det gis i dag ikke noe kommunalt tilbud innen vokal, dans eller teater/drama. Totale kostnader for kulturskolen i dag er ca kr ,- Nærmere beskrivelser vedrørende kostnader finnes i avsnittet forslag til utviklingsprogram for kulturskolen i Løten. Ansatte og kompetanse Det er til sammen tilsatt 12 pedagoger i fast stilling fra 1. august Av disse er tre ufaglærte (med realkompetanse) og en student. Resten av lærerne har høyere musikkutdanning tilsvarende Bachelor (7 stk) og Master (1). Rektor for kulturskolen har mastergrad i musikk, samt kulturledelse og kulturadministrasjon. Kompetanse i staben har vært et viktig fokusområde for kulturskolen de siste årene med tanke på en generell kvalitetsheving. Lokaler Kulturskolen i Løten har per 1. august 2009 ingen egne lokaler. Undervisningen foregår i ulike klasserom på Løten ungdomsskole og på noen av barneskolene. Alt utstyr kulturskolen eier er samlet i skap på ungdomsskolen. Situasjonen oppleves av pedagogene som uholdbar. De har ikke tilgjengelig arbeidsrom eller pauserom. I pedagogenes arbeidsavtaler er det avsatt tid til forberedelse, egenutvikling og tilrettelegging av undervisningsmateriale for å nevne noe. Dette er arbeid de ansatte plikter å gjøre. De må nå utføre arbeidet hjemme eller på arbeidsplasser de har i andre kommuner. Statistikk Kulturskolen i Løten kommer dårlig ut når man sammenligner med andre kommuner i Hedmark basert på tall fra gsi. Tabellen i vedlegg 3 viser hvor stor andel av grunnskoleelevene som har plass i kulturskolen. Løten har plasser til kun til 6 % av grunnskoleelevene, og med tanke på at det i stortingsmeldingen ei blot til lyst er beskrevet et mål om at kommunen skal ha plasser til minimum 30 % av grunnskoleelevene, er det et tegn på at kulturskoletilbudet ikke er tilstrekkelig slik det er i dag. Løten har den dårligste kulturskoledekningen i Hedmark. Når det gjelder egenandel i kulturskolen, varierer dette i fylket. Statistikk for elevbetaling i 2008 finnes i vedlegg 4. Løtens egenandel i kulturskolen er i 2009 på 2510 kr. Reelt sett er den altså dyrest i Hedmark. En høy egenbetaling vil automatisk ekskludere en del barn og unge fra å delta på tilbudet, selv med søskenmoderasjon. Engerdal har det rimeligste tilbudet med kr 1550,- for den dyreste elevplassen. Udekket etterspørsel etter kulturskoletilbud Kulturskolen har sendt ut et spørreskjema til alle grunnskoleelevene i Løten for å forsøke å kartlegge udekket behov. Vi vet fra før at kapasiteten innenfor det tilbudet vi allerede gir er for liten. Det er for skoleåret 2009/2010 ventelister på alle instrumentene. Spesielt lang er ventelistene på gitar, men det er også stor interesse for piano og fele. 7 Grunnskolens informasjonssystem. Alle kommuner leverer årlige tall, og her er det egen registrering for kulturskolene. 7

9 Spørreskjemaet er en oppramsing av tilbud kulturskolen ikke har per i dag og med en oppfordring til å skrive opp andre potensielle tilbud som ikke står på skjemaet. Skjemaet med prosentvis interesse er lagt ved som vedlegg 2. Undersøkelsen gir dessverre et nokså skjevt bilde av den reelle hverdagen da hovedvekten av de som har levert skjemaet tilbake er ungdomsskoleelever. Svarprosenten fra barneskolene er lav, bare 25 %. Det vil si at de typiske barneaktivitetene som barneteater og karusell scorer lavere enn det sannsynligvis ville gjort med flere svar fra barneskoleelever. Det er størst interesse for film, foto, sang og hiphop blant de som har svart. Lavest scorer cello, kontrabass og kirkeorgel. DEN IDEELLE KULTURSKOLEN HVA ER MULIG I LØTEN? Kultur: (av lat.) dyrking, rendyrking; den menneskelige kultur, sammenfatning av alt verdifullt materielt og åndelig arbeid eller dets resultat, ytringene av åndelig liv; foredling, forfinelse, dannelse. (Gyldendals ettbinds leksikon, Gyldendal norsk forlag, 1958 s 2370) skole, offentlig eller privat institusjon hvor barn, ungdom og voksne undervises og sosialiseres i fellesskap av én eller flere lærere. 8 En kulturskole skal ut fra definisjonen dekke et stort felt i kommunen. Men vanligvis er det den kunstneriske kulturen som blir definert inn i kulturskolene. Musikk musikk, tonekunst; i antikken en samlebetegnelse på de kunster (eller kyndigheter) som kommer i stand under Musenes medvirkning, til forskjell fra slike (f.eks. de bildende kunster) som man mente ikke forutsatte guddommelig inspirasjon. Først og fremst betegnet antikkens musiké ordets kunst (poesi), tonekunst og rytmisk ordnet bevegelse (dans), og som særlig fullgyldig uttrykk for det musiske, disse kunster forenet i «den skjønne kordans». Denne betydning har termen i Platons drøfting av den musiske oppdragelse. Med Aristoteles skjer det imidlertid en begrepsavgrensning som lar musiké noenlunde tilsvare vårt begrep musikk, altså tonekunst. 9 8 Store norske leksikon nettversjon, 9 Store norske leksikon nettversjon, 8

10 Musikk er et innholdsrikt begrep som de aller fleste mennesker har et forhold til. De aller fleste har også ulike preferanser på god og dårlig musikk. En god kulturskole bør ta dette innover seg og sørge for å favne de aller fleste oppfatninger og gi et tilbud ut fra dette. Det er også ulike trender som dukker opp til en hver tid, og det bør også være kulturskolens oppgave å ta tak i disse og lage gode kurs som kommer bygdas barn og unge til gode. Ulike sjangre De fire hovedsjangre som finnes i den europeiske tradisjon er klassisk, jazz, pop og folkemusikk. I tillegg har vi i Skandinavia en lang tradisjon for dansemusikk som er innom flere sjangre, men som er vanskelig å plassere. I tillegg er det innenfor den klassiske sjangeren også mange greiner basert på tidsepoker og besetninger. Musikk for mange Noen sjangre og instrumenter er til en hver tid mer populære enn andre. Dette varierer med internasjonale, nasjonale og lokale trender. En populær pedagog på et instrument vil ofte generere økt interesse for sitt tilbud. Band er noe mange ungdommer, spesielt gutter, er interessert i å danne. Typiske instrumenter er el-gitar, el-bass, slagverk, keyboard og vokal. Man kan også tenke seg blåsere inn i band. Et band kan operere innenfor ulike sjangre, men hovedsakelig pop, rock og jazz. Å kunne undervise grupper sammensatt av ulike instrumenter, er noe kulturskolen bør tilstrebe. Korps er også et konsept som er godt etablert i Løten og som organiserer et betydelig antall barn og voksne. Korps innbefatter alle blåseinstrumenter samt slagverk. Kulturskolen bør gi et godt pedagogisk og tilrettelagt tilbud til bygdas korps og i hovedsak skolekorpset. Kor for ungdom finnes ikke i Løten. Det settes høsten 2009 i gang et prosjekt for å forsøke å starte opp Løten ungdomskor. Ut fra dette håper kulturskolen at det også kan være mulig å kunne gi individuell sangundervisning i noen grad. Orkester med strykere er i dag mulig i Hedemarken Barne- og Ungdomsorkester (HEBU). Dette er et samarbeidsprosjekt som flere kommuner i Hedmark er med og betaler på. Løten er ikke med i HEBU samarbeidet siden det ikke er undervisning på klassisk stryk i Løten. Musikk for de få Kulturskolene har også et ansvar for å opprettholde lokale tradisjoner, sørge for rekrutteringen til musikerstillinger, for eksempel organister, og så langt det er mulig gi de samme mulighetene for kulturaktiviteter på mindre steder som i de store byene. Det vil si at kulturskolen bør legge til rette for de som ønsker å lære obo, fagott, kontrabass, diverse folkemusikkinstrumenter utover fele, og andre spesialinstrumenter. På dette området vil det være mulig å samarbeide med Toneheim Folkehøgskole og kulturskolene i nabokommunene. Musikk fra livets begynnelse Mange kommuner har et musikktilbud til babyer med foreldre. Det er en egen forening som driver opplæring i faget, og det kjøres ofte som et 10 ukers kurs i samarbeid med helsestasjon. Se tiltak 2, 3, 4, 5 og 17 i vedlegg 1. 9

11 Visuelle kunstfag kunst, kulturytring hvor utførelsen gjerne krever spesiell kunnskap og ønske om å bruke denne og individuelt tilpasse den til en situasjon og hensikt. Kunst i vid betydning står for spesiell ferdighet og dyktighet på vidt forskjellige felter. I snevrere betydning betegner det skapende eller utøvende, tolkende estetisk virksomhet, f.eks. dans, musikk, litteratur, billedkunst. Når ordet brukes uten presisering menes gjerne billedkunst maleri, skulptur, tegning og grafikk, eventuelt sammen med fotografi, kunsthåndverk og arkitektur. Nyere uttrykksformer som happening, performance, installasjon, video- og datakunst regnes også med. 10 Billedkunst Tegning, maling, skulptur, grafikk mulighetene er mange når man skal ha undervisning i billedkunst. Det å skape noe er formålet og så må man lære ulike teknikker å skape innenfor. Kulturskolen bør bygge opp et tilbud der barn og unge kan gå i mange år og etter endt kulturskole være rustet til å satse videre på kunst på lik linje med musikkfaget. Innenfor dette faget kan det være interessant å tenke seg at flere ulike fagfolk/kunstnere er innom og underviser og veileder innen sine spesialområder. Kunst handler for en stor del om inspirasjon, og teknikk. Ulike kunstnere kan gi ulike innfallsvinkler, noe som kan bidra til å hjelpe flere å få utviklet sine kunstneriske ferdigheter. Kulturskolen bør også se det nye Munchsenteret som skal etableres på Klevfos i sammenheng med kunstfaget. I Løten og i regionen for øvrig jobber mange dyktige billedkunstnere. Alle har hvert sitt uttrykk og bør kunne være ressurser i opplæringen av barn og unge innen dette faget. Digital kunst Med datateknologiens inntog, har kunstbegrepet utvidet seg en god del. Vi har fått digitale filmkamera, speilreflekskamera og programvare som gjør det lett å redigere og åpner for flere muligheter enn tidligere. En av de nye teknikkene som er på full fart inn i kulturskolene, er animasjon. Her kan elevene lage sine egne filmer ved hjelp av datamaskiner. Høgskolen i Hedmark har nå også et 3-årig bachelorstudium i animasjon. Innen dette feltet bør kulturskolen undersøke om det er mulig å gi et tilbud. Et annet område som er aktuelt å ha kurs i er foto, film og redigering. Dette vil også være interessant for voksne som vil gjøre mer ut av sine bilder. Det har med bedre kamera blitt stadig flere dyktige hobbyfotografer som nok kunne ha stor glede av å delta på kurs med en profesjonell fotograf. 10 Store norske leksikon nettversjon, 10

12 Både foto, film og animasjon krever oppdatert datautstyr og programvare. Se tiltak 6 og 7 i vedlegg 1 Teater teater, skuespillkunst; bygning eller institusjon der det oppføres skuespill. Ordet teater kommer fra det greske ordet theatron (av se, skue ), som refererer til tilskuerplassen i det antikke teater. 11 Oppsettinger samarbeid Ofte tenker vi på teater som skuespillere som står på scenen og utfører et teaterstykke. Teater kan også være uten skuespillere på scenen, men for eksempel med marionetter (dukker) eller skyggeteater. Det er også et stort apparat rundt et teater med scenografi, regi, lys og lyd. Opplæringsøyemed Teaterfaget har flere sider, og det vi som publikum opplever er bare resultatet av alt arbeidet som gjøres. Det er teksttolkning, uttrykk på scenen, plassering, fokus Scenografi er også en viktig del med kulisser og kostyme. Løten har allerede et megveletablert barne- og ungdomsteater som retter seg mot aldersgruppen år. Det kulturskolen trenger er å lage et tilbud til barn i barneskolealder som i dag er for unge til å delta på det eksisterende tilbudet. Man kan tenke seg mindre oppsetninger i samarbeid med resten av kulturskolen. Teater til musikk, konferansiervirksomhet, små opptredener og fokus på teaterlek og teknikker til bruk på scenen. Dette vil kunne ha en god rekrutteringseffekt for Nordbygdarevyens barne- og ungdomsteater. Se tiltak 8 i vedlegg 1. Dans dans. (av glfr.), rytmiske, oftest regelbundne, bevegelser med kropp og lemmer, med eller uten ledsagende musikk. 12 Ulike sjangre Dans er også et sammensatt fag. Det er like mange dansestiler som det finnes musikk, og kulturskolene må ofte velge stil ut fra tilgjengelig pedagogisk kompetanse. Et alternativ er å tenke seg ulike pedagoger på kontrakt som kan ha kurs innen sjangrene. Ulempen med dette er at tilbudet kan bli lite helhetlig og det kan være vanskelig å utvikle gode dansere. Derfor bør kulturskolen ha en kontinuerlig vurdering på hva som vil være det til en hver tid det beste tilbudet til innbyggerne i Løten. Stange videregående skole har danselinje og er dermed en potensiell samarbeidspartner i likhet med andre danseinstitusjoner i distriktet. Se tiltak 10 i vedlegg Store norske leksikon nettversjon, 12 Store norske leksikon nettversjon, 11

13 Litteratur litteratur, i videste forstand ethvert skriftlig vitnesbyrd om menneskelig åndsarbeid, i snevrere forstand et folks diktning eller skjønnlitteratur som foreligger i skreven (trykt) form. Litteratur i denne siste betydning inndeles gjerne etter tidsepoker (oldtidens, 1800-tallets), etter nasjonalitet eller art. Det enkelte folks litterære frembringelser danner dets nasjonallitteratur. Det av nasjonallitteraturen som er nådd ut over landets grenser og således er blitt menneskehetens eie, utgjør en del av det man kaller verdenslitteraturen, en betegnelse som først ble brukt av Goethe 13 Skriving formidling Litteratur er et fag som ikke har fått helt fotfeste i de norske kulturskolene ennå, men som absolutt er på vei inn. Det finnes ikke så mange gode eksempler på organisering av et slikt fag, men noen kulturskoler har satt i gang kurs i skriving, og det nasjonale navnet på faget er skapende skriving. Det kan for eksempel organiseres som at elevene skriver dikt, noveller etc. på time og framfører på en kulturskoleforestilling eller andre steder. Det organiseres som et gruppetilbud. Et slikt fag kan inneholde for eksempel skriveverksted (dikt, noveller, teaterstykker, fortellinger ), lesefabrikk (lesing og diskusjoner i samarbeid med bibliotek), mediafag (mot journalistvirksomhet) og andre elementer man kan tenke seg. Formålet er å legge til rette for de som ønsker å bli forfattere eller journalister, men også for de som liker å leke med ord. Ingen av de nærliggende kulturskolene har et veletablert tilbud innen dette området, men Stange kulturskole har ansatt en forteller. Et konkret prosjekt som kan tenkes gjennomført med midler fra den kulturelle skolesekken er å lage en bok med unge forfattere fra alle de kommunale skolene i Løten som kan illustreres av kunstelever/skoleelever. I tillegg kan det lages lydbok som musikksettes av kulturskolens musikkelever og lærere. Et annet mulig kulturtilbud innen litteratur er å lage en felles ungdomsavis for Løten der unge forfatter/journalistspirer kan melde seg på som ordinære kulturskoleelever. Dette kan evt. kombineres med et tilbud på foto. Se tiltak 11 i vedlegg 1 Kulturkarusell Flere kulturskoler har etablert en karusell. Det vil si at barn fra klasse kan komme og prøve ulike kulturskolefag. Etter å ha deltatt på karusell, er de mer rustet til å velge det tilbudet som passer for dem. Prinsippet er det samme som for idrettskolen. 13 Store norske leksikon nettversjon, 12

14 Noen kommuner har dette tilbudet som et eget tilbud på ettermiddag for de som er interesserte, andre har det i SFO som en del av det kommunale SFO tilbudet, men organisert av kulturskolen. Noen har både instrumentkarusell der elevene får prøve fire instrumenter i løpet av et år, og kulturkarusell der elevene er innom dans, bilde og drama. Andre har alle kulturskoletilbudene i samme tilbud med en ansvarlig lærer som er med på alle timene, og med temalærere som kommer innom og har enkelttimer innenfor sine områder. For eksempel kan det være dans en uke, trommespilling neste uke og maling den tredje uka. Formålet med en kulturkarusell er for det første å gi et godt tilbud til den gruppen elever som er litt for unge til å spille på instrumenter og i tillegg er det en måte å hjelpe barna med å finne sitt kulturuttrykk. Det må også vurderes om det skal være et differensiert tilbud slik at man kan gå på det i både 1. og 2. klasse uten at de får nøyaktig det samme tilbudet. Se tiltak 16 i vedlegg 1 Tilbud til psykisk utviklingshemmede Flere kommuner har egne tilbud til psykisk utviklingshemmede. I Hamar har de bandet Musikalis som delvis er drevet av Hamar kulturskole og delvis av frivillige. Andre steder har de egne korps for denne gruppen. Det kan også være hensiktsmessig med interkommunale tilbud. Psykisk utviklingshemmede fra Løten er også velkommen inn i gruppen. Tverrfaglig arbeid Alle unge utøvere har behov for å virke sammen med andre uansett kunstart. Musikkelevene har behov for å bruke sine instrumentkunnskaper og lage musikk sammen med andre elever på samme instrument eller på andre instrument. Kunstelevene vil ha behov for å sette sitt arbeid inn i andre kunstneriske sammenhenger, for eksempel å lage ulik form for scenografi til teater eller illustrere musikk. Dansere kan danse til levende musikk, og teaterelever bør også kunne synge litt. Slik virker kulturskolen samlende og utviklende. Dette kan organiseres på ulike måter. Man kan avblåse all ordinær undervisning i noen uker og bruke all tiden til lærerne til ulike samspillkonstellasjoner eller man kan sette av ekstra tid i alle lærerstillinger til å ha faste samspillgrupper hele året. Eller kanskje enda bedre: begge deler. Det viktigste vil være å legge til rette for at de ansatte i kulturskolen kan møtes jevnlig både formelt og uformelt for å finne det riktige materialet for de riktige elevene og arrangere samspilltimer. Samarbeid med skole Den kulturelle skolesekken Den kulturelle skulesekken er ei nasjonal satsing der kultur- og opplæringssektoren samarbeider om å medverke til at elevar i skulen får oppleve, kan gjere seg kjende med og utvikle forståing for profesjonelle kunst- og kulturuttrykk av alle slag (St.meld. nr , kulturell skolesekk for framtida s. 22) 13

15 Den kulturelle skolesekken skal være et tilbud med høy kvalitet som bl.a. skal realisere mål i læreplanverket. Den skal forankres lokalt og være for alle elever. Den skal også speile et kulturelt mangfold. Kulturskolen har allerede en meget høy fagkompetanse innen musikk, og på sikt må det være et mål at kulturskolen har høy kompetanse innen alle kunstformene og kan fungere som en base et ressurssenter for ikke bare den kulturelle skolesekken, men for hele kommunen. Kulturskolen kan skreddersy prosjekter inn mot skolens læreplaner og holde konserter og verksteder. Man kan også se midler fra den kulturelle spaserstokken i sammenheng med dette og holde konserter/aktiviteter for eldre innbyggere. Det er fra skoleåret 2009/2010 satt sammen en gruppe med en representant fra hver skole ledet av rektor i kulturskolen. Denne gruppa skal lage nye planer for den kulturelle skolesekken i Løten. Kunnskapsløftet Den nyeste og gjeldende læreplanen for den norske skolen er kunnskapsløftet. Planen er basert på formålsbeskrivelser og kompetansemål. Musikk I musikk skal elevene musisere, komponere og lytte. Det er avsatt 285 timer til faget på årstrinn og 85 timer på årstrinn. Det er satt opp kompetansemål for alle de tre hovedområdene i fire steg: etter 2. årstrinn, 4. årstrinn, 7. årstrinn og 10. årstrinn. Eksempler på hva elevene skal beherske etter endt grunnskole (10. trinn) er at de skal øve inn og framføre musikk fra ulike sjangre, bruke faglige begreper, improvisere over eksisterende musikk som inspirasjon til egne komposisjoner, notere egenprodusert musikk, bruke digitale verktøy, kunne noe om opphavsrett til musikk, gjenkjenne stiltrekk fra ulik type musikk, diskutere musikk og musikkens plass i samfunnet for å nevne noe. De skal med andre ord ha med seg så mye fra grunnskolen at de er rustet til å starte på musikk, dans og drama linje på videregående skole som har flere av de samme hovedområdene i sin læreplan. For å oppfylle disse kravene, er skolen avhengige av å ha personale med utdanning innen faget. Kulturskolen har allerede ansatte pedagoger som har kompetansen, og her bør det være grobunn for et samarbeid til felles for elevenes beste. Kulturskolens lærere kan lage produksjoner som tilfredsstiller kunnskapsløftets kompetansemål innen faget. For eksempel kan det arrangeres en hel prosjektdag med samspill, komposisjon eller sjangerarbeid og musikkdiskusjoner. Mulighetene er mange og man kan tenke seg at slike prosjekter kan være faste for klassetrinnene på alle skolene og finansieres gjennom en lokal kulturell skolesekk. En slik prosjektstilling i forhold til den kulturelle skolesekken er også beskrevet i kultur 2015: Kulturskolen kan også ha en prosjektstilling (fristilt stilling) som gir tjenester til grunnskolen etter behov. Eksempelvis kan dette være en dramalærer, musikklærer eller en person med spesiell kompetanse knyttet til skolenes prosjekter. Resultatet av dette vil være en bedre kvalitet på prosjekter og kulturelle prosjekter i grunnskolen Løten kommune, Kultur 2015, kommunedelplan for kultur , s

16 Kunst og håndverk Planen for kunst og håndverk er ikke mindre krevende. Her er det fire hovedområder: visuell kommunikasjon, design, kunst og arkitektur. Det er satt av 477 timer i klasse og 150 timer i klasse. Eksempler på hva elevene skal kunne etter endt grunnskole er å lage illusjoner av rom både med og uten digitale verktøy, bruke kontraster for å skape illusjoner om ro og bevegelse i komposisjoner, lage tegneserier, bildemanipulasjon, designe bruksformer i ulike materialer, diskutere kunst, bygge modeller i riktig målestokk og mye mer. Kulturskolen har som mål å knytte til seg lokale kunstnere noe som burde være til hjelp for at elevene skal kunne ha muligheter til å oppnå de målene som kunnskapsløftet setter for faget. Her kan det også lages prosjekter med kulturskolens egne lærere i samarbeid med lokale kunstnere for å gi alle grunnskoleelevene et godt tilbud på dette området. Barnetrinn Det er mer og mer vanlig at kulturskolene blir mer integrert i skolens hverdag spesielt på barnetrinnet. Mange av barneskolene i Løten har prosjekter innenfor teater, og man kan tenke seg at man kan ha lignende prosjekter innen musikk og kunst med hjelp fra kulturskolen. Ved å ta utgangspunkt i kunnskapsløftet, kan man legge en plan for hvordan ressursene i grunnskolen og kulturskolen best kan utnyttes. Dette bør sees i sammenheng med arbeidet med den kulturelle skolesekken. Flere og flere kulturskoler gjennomfører også sin individuelle undervisning innenfor den vanlige skolehverdagen. Mange bruker en rullerende timeplan som gjør at elevene får timene til forskjellige tidspunkt på dagen. Dette gjør at fraværet fra den ordinære undervisningen fordeler seg på flere ulike fag. Andre bruker SFO-tid for de elevene som bruker SFO. Gevinsten med å integrere denne undervisningen i skolehverdagen er flerdelt. Elevene i kulturskolen mottar undervisningen på en tid på døgnet der de er inne i en læringsprosess og dermed er mer mottakelige for mer kunnskap. Disse elevene får også et faglig avbrekk fra skolehverdagen, noe som igjen kan bidra til økt konsentrasjon. Å spille et instrument er en krevende intellektuell prosess som gjør bruk av begge hjernehalvdeler, noe som vil ha positiv effekt på andre skolefag. En annen del av gevinsten er at skolen vil ha tilgjengelige fagpersoner innen kunstfag i arbeidstiden. Noe som kan lette skolenes egne kulturprosjekter. 15

17 En ulempe med å ha timene inne i den ordinære undervisningstiden er at elevenes grunnskolelærere kan finne det utfordrende å organisere timene ut fra at noen elever ikke deltar i hele timen til en hver tid. Det er forsket på den faglige effekten av å ha flere timer i musikk på bekostning av andre fag i skolen. Et treårig skoleprosjekt i Sveits viser at forsøksklassene som fikk redusert undervisningstid i hovedfagene (matematikk, tysk og naturfag eller andrespråk) gjorde det gjennomsnittelig bedre i alle de akademiske fagene. Skårene på nonverbale intelligenstester viste ingen vesentlige forskjeller på forsøksklassene og kontrollklassene. 15 Effekten av å ha tre ekstra musikktimer i uka var altså positivt, også for det sosiale miljøet i klassene. Ungdomstrinn Ungdomstrinnet har en krevende plan for musikk og forming i kunnskapsløftet. Dessverre er det relativt få timer som følger med. Det setter meget høye krav til de pedagogene som skal gjennomføre læreplanen. Kulturskolen kan også her bidra med kompetanse, både i forbindelse med den kulturelle skolesekken og ved å kjøre andre prosjekter med det formålet å oppfylle kravene i planen. Ved å intensivere undervisningen og sette inn flere pedagoger fra kulturskolen, kan mye oppnås på kortere tid enn om man skal basere undervisningen på tradisjonell klasseromsundervisning. Se tiltak 14 i vedlegg 1. Samarbeid med barnehagene Det er viktig at kulturskolen fortsetter samarbeidet med barnehagene og kunne være en tilbyder av gode tilbud på barnehagenes premisser og bidra til å dekke deres kulturbehov. Kulturskolen har arrangert en musikkdag sammen med barnehagene de to siste årene, og det er ønske om å videreføre dette arbeidet. I tillegg er det en mulighet at lærere fra kulturskolen besøker barnehagene og holder en liten konsert, opplevelse eller musikklek noen ganger i året. Dette kan finansieres ved en prosjektpott i kulturskolen eller som en utvidet lokal kulturell skolesekk som også kan omfatte barnehagene. Se tiltak 13 og 14 i vedlegg Kulturforbundet og Andrimne forlag, Kultur former framtida, hvordan og hvorfor kultur virker,, s

18 Samarbeid med lag og foreninger Korps Kulturskolen bør tilstrebe å beholde det tette samarbeidet med Løten skolekorps og sørge for å være en solid støttespiller som legger til rette for god korpsdrift. At kommunen har et velfungerende skolekorps og opplæring i korpsinstrumenter, er også av stor betydning for driften av de to amatørkorpsene i kommunen. For amatørkorpsene kan det være aktuelt at kulturskolen kan ta på seg arbeidsgiveransvar for dirigenter når det skulle være aktuelt. Man kan også tenke seg at medlemmer i korpsene eller instrumentgrupper kan motta undervisning av kulturskolens blåse- og slagverkspedagoger ved behov. Løten skolekorps får i dag all sin undervisning gjennom kulturskolen. Ingen av medlemmene er elever i kulturskolen, noe som gjør det utfordrende for kulturskolen å ha riktig stillingsstørrelser på de ulike instrumentgruppene til en hver tid. Elevene i skolekorpset bør også være registrerte elever i kulturskolen all den tid de mottar undervisning fra kulturskolens pedagoger slik at de kan sikres like god instrumentalopplæring som de øvrige elevene i kulturskolen. I tillegg bør det vurderes å gi skolekorpset gratis dirigent for å sikre en god økonomisk drift i korpset og gode vilkår for foreldrene som jobber dugnadsbasert for å gi barna et godt samspilltilbud på tvers av alderstrinn. Se tiltak 12 i vedlegg 1. Kor Kulturskolen har i dag ikke noe spesielt samarbeid med noen av korene. Kulturskolen har heller ikke hatt undervisning på sang. Man kan tenke seg en tilsvarende ordning for ansettelse av dirigenter for kor som man tenker seg i forhold til amatørkorps. Dersom kulturskolen klarer å opprette et godt vokaltilbud, bør denne ressursen også tenkes opp mot å styrke de etablerte korene i kommunen. Man kan ellers tenke seg at kulturskolen kan bidra opp i mot korenes konserter i forhold til at pedagogene som er ansatt i stor grad er utdannede musikere kan delta som solister eller akkompagnatører. Andre kulturaktører Andre kulturaktører kan man tenke seg et samarbeid med er Løtens to gallerier; Natthagen og Galleri Munch, Nordbygda barne- og ungdomsteater, Nordbygdarevyen, Klevfos Industrimuseum, Sentralen, Flyktningetjenesten, folkemusikkmiljøet, kirken, Løten kunst- og håndverkforening, fototreffen, videoverkstedet og andre kulturelle aktører som til en hver tid befinner seg i kommunen. 17

19 Samarbeid med andre kommuner Kulturskolen i Løten har halvårlige møter med de andre Hedmarkenkommunene. Stange, Hamar, Ringsaker og Løten har flere felles ansatte og en del felles utfordringer selv om det er størrelsesforskjeller på de fire kommunene. En annen aktuell samarbeidspartner er Elverum kulturskole som utvikler seg i stor fart og som vi også deler ansatte med. Ellers har Løten gjennom sitt medlemskap i Norsk Kulturskoleråd halvårlige møter sammen med alle kommunene i Hedmark for å dele erfaringer og bli oppdatert på utvikling nasjonalt og regionalt. Spesielle tilbud Løten kan ha mye å by på. Dersom det blir realisert en satsning innen band, vil det være et av få i distriktet og kan tiltrekke seg interesserte fra nabokommunene. På den måten kan man også sørge for større stillinger innenfor virksomheten og skape stabilitet. Det samme gjelder dersom kulturskolen får etablert et bredt utviklingsprogram innen visuell kunst og foto og/eller litteratur. På andre områder kan Løten nyte godt av tilbudet til sine større nabokommuner. Man kan tenke seg en samarbeidsavtale innen klassisk stryk, for eksempel et område Hamar kulturskole er meget god på. Talentutvikling Det vil til en hver tid komme fram gode utøvere innen alle feltene. For å ivareta disse er det viktig at kulturskolen samarbeider med andre kommuner slik at spesielt flinke elever kan få impulser fra flere pedagoger og også få en viss innføring i teori med tanke på å gå videre på musikk, dans og dramalinje eller opptaksprøver til høyere utdanning. Flerkulturelt arbeid Løten har etter hvert bosatt en mengde flyktninger fra ulike land, og det er vedtatt at i de nærmeste årene skal bosettes flere. Integrering av mennesker fra en annen kultur og som har et vanskelig bakgrunn i tillegg, er utfordrende. Kultur trenger ikke nødvendigvis noe språk, og derfor kan kulturskolen være til hjelp i integreringen. Det er flere tiltak som kan gjøres innen dette feltet, blant annet kan man arrangere konserter sammen med flyktningetjenesten der flyktninger som allerede har kompetanse innen kulturuttrykk kan vise seg fram sammen med elevene i kulturskolen. Et annet mulig tiltak er å sette av en stilling i kulturskolen som kan sy sammen og gjennomføre en slags kulturguide der flyktninger får se hva en kulturskole er, hva vi driver med og bli kjent med det indre livet. Å bruke tid og penger på barn og unges fritid er ingen selvfølgelighet for denne gruppen mennesker, og det er viktig å sette av mye tid for at de skal få et godt innblikk i hva dette kan gjøre for dem. Dette kan sees i sammenheng med eventuelt avsatte ressurser til kulturkarusell. 18

20 Et annet argument for å bruke av kulturskolens tid til integrering, er at det kan ha en psykisk forebyggende effekt for barn som har opplevelser fra hjemlandet de burde være foruten. Krigshandlinger, redsel og frykt er bare noen av eksemplene. Å få barn og foreldre inn i fritidsaktiviteter og sette fokus på positive opplevelser kan ha forebyggende effekt i forhold til kriminalitet og psykiske problemer senere i livet. Se tiltak 18 i vedlegg 1. Rammebetingelser Lokaler Kulturskolen har behov for egne, tilpassede lokaler. Pedagogene trenger arbeidsrom og undervisningsrom tilpasset individuell undervisning på musikksiden og større rom tilpasset undervisning i grupper på kunst, dans og teater. Lokalene bør også tilpasses etter de ulike tilbudenes egenart og i samarbeid med pedagogene. Dette er også omtalt i Kultur 2015: Kulturskolen må gjøres mer attraktiv både med egnede undervisningslokaler, og større ressurser til prosjekter og administrasjon. 16 Å ha en fysisk plass som er Kulturskolen er viktig for identiteten til skolen. Å skape et kreativt miljø vil generere økt aktivitet og begeistring, noe som på sikt kan skape et godt og samlet ungdomsmiljø på kultursiden i Løten. Kulturskolen bør være et myldrested der kulturinteresserte barn og unge kan møtes og være kreative. I tillegg vil man skape en større kollegial identitet ved at lærerne har en arbeidsplass som også er tilgjengelig for dem utenom undervisningstiden. Lærerne og rektor vil også være mer tilgjengelig for elevene enn det er mulig i dag. Det er behov for et større rom til visuelle kunstfag med benker egnet til praktisk arbeid, datamaskiner til digital kunst og et romslig utstyrslager (minimum 50 m 2 ). Det vil også være behov for et større rom som kan brukes til dans og teateraktiviteter samt større grupper (ved for eksempel tverrfaglig arbeid). (minimum 100 m 2 ) I tillegg trengs minst 6 mindre rom (minimum 12 m 2 ) som kan brukes som kombinerte undervisningsrom og arbeidsrom for pedagoger og et lydisolert bandrom med fast opprigget utstyr. (minimum 20 m 2 ). Dette rommet bør også kunne være tilrettelagt for opptak og studioarbeid. Lokalene må være sentrumsnære. Det er viktig at kinoen er innen rekkevidde da dette er den beste konsertsalen i Løten og det er også viktig at lokalene er i gangavstand til de to største skolene, Østvang skole og Løten ungdomsskole. Administrasjonsressurs Dagens administrasjonsressurs i kulturskolen er 30 % av full stilling. Dersom kulturskolens aktivitet økes, øker også behovet for administrasjon. Det er tidkrevende å administrere kurs og holde kontakten med alle de samarbeidspartnerne som kulturskolen til enhver tid vil ha. Derfor bør kulturskolen ha en rektor i 100 % stilling som kun har arbeidsoppgaver knyttet til kulturskole daglig drift, arbeid med den kulturelle skolesekken, oppfølging av elever og ansatte, videreutvikling og samarbeid. Stillingen kan også med fordel ha en liten del avsatt til undervisning for at leder på den måten også kan ha direkte kontakt med elever og foreldre. 16 Kultur 2015, s

21 Det finnes i dag ingen statistikk på hvor store administrasjonsressurser kulturskolene rundt om i landet har. Men Norsk kulturskoleråd som er alle kulturskolenes paraplyorganisasjon, har en klar visjon om at alle kulturskoler må ha en rektor ansatt i 100 % stilling og at minimum 50 % av stillingen må være avsatt til administrasjon uansett skolestørrelse. Se tiltak 1 i vedlegg 1. FORSLAG TIL UTVIKLINGSPROGRAM FOR KULTURSKOLEN I LØTEN I mandatet fra driftsutvalget bes det om at utviklingsprogrammet for kulturskolen skal kostnadsberegnes i tre alternativ: (A) På nivå med de beste i regionen (B) På gjennomsnittsnivå i Hedmark (C) På et nivå som retter opp de største svakhetene Det er vanskelig å måle kulturskoler kvalitativt. Den vanlige måten å måle på er å bruke prosentvis dekningsgrad av grunnskoleelever i kommunen. Prosentvis dekningsgrad sier ingenting om innhold eller kvalitet på tilbudene, om det er gruppeaktiviteter eller individuell undervisning, hvilke fag som tilbys osv. Det er derfor vanskelig å bruke denne statistikken på en annen måte enn å vise tallstørrelser. Gjennomsnittsnivået for kulturskoledekningen vesentlig bedre i Hedmark sett under ett enn i Hamarregionen. Best dekningsgrad i vår region har Ringsaker kulturskole som har 13 % dekning, mens gjennomsnittsnivået i Hedmark er på 33 %. Av andre kommuner i vårt nærområde nevnes Elverum med 18 % dekning og Våler med 65 % dekning. For nærmere informasjon om elevtallsdekningen i Hedmark vises det til statistikken i vedlegg 3 Dersom KOSTRA-tall legges til grunn er måleenheten der antall elever (brukere) i grunnskolealder i kommunens kultur- og musikkskole, i % av antall barn i alderen 6-15 år. På denne statistikken for 2008 kommer Løten ut med 4,7 %, mens gjennomsnitt for alle kommuner i landet er 14,5 %. 20

22 (A) På nivå med de beste i Hamar-regionen Kulturskolen i Løten har en dekningsgrad på 6 % og bruker netto ca kr per år på drift av kulturskolen. Ringsaker kommune har best dekningsgrad i vår del av fylket, med 13 %. For å komme på Ringsakers nivå kan en for enkelthets skyld si at Løten må godt og vel doble sin ressursbruk på kulturskoleformål. Dette er en modellberegning der det ikke er tatt hensyn til om økningen i tilbudet kommer som individuelle tilbud, gruppetilbud, prosjekter osv. (B) På et gjennomsnittsnivå i hele Hedmark Gjennomsnittsnivået på kulturskoledekningen i Hedmark er på 33 %. Dersom Løten skal komme opp på det nivået som tilsvarer gjennomsnittet for hele fylket vil kommunens ressursbruk til kulturskoleformål drøyt femdobles, dvs økes med ca 5 mill kr. Dette er en økonomisk modellberegning på samme måte som nevnt over. (C) På et nivå som retter opp de største svakhetene I dette alternativet er beregningen gjort mer eksakt. Her er det tatt hensyn til hvor lange ventelister det er på det enkelte instrument ved begynnelsen av skoleåret Det er 46 elever i kulturskolen i dag utenom korpset, og 20 elever på venteliste. Dersom alle som ønsket det skulle få plass i kulturskolen i inneværende skoleår, ville nettoutgiftene økt med ca kr, gitt at en kan utvide stillingene til de lærerne som arbeider i skolen i dag. Dersom kulturskolen skulle opprette tilbud i de to mest etterspurte nye fagene (gruppetilbud i dans og kor), øker utgiftene med ca kr. Økning i tilbudet øker også utgiftene til drift og administrasjon, her beregnet til ca kr. Videre er det lagt inn en forutsetning om redusert elevavgift, se under om dette. Med denne beregningsmåten kommer en til et behov for økte ressurser på omlag kr. For å få en bredest mulig deltakelse i kulturskolens tilbud bør nivået på elevavgiften vurderes. Elevavgiften kan virke som en faktor som regulerer etterspørsel etter tilbud, og den kan også virke slik at kulturskolen blir mindre tilgjengelig. Det er per i dag ikke fastsatt noen maksimumsgrense for elevavgift, og heller ikke vurdert dekningsgradsberegning for denne avgiften. Løten er med sin elevavgift på 2510 kr per skoleår blant de dyreste kulturskolene i fylket. Gjennomsnittsnivået i Hedmark er på 1955 kr, mens gjennomsnittet i regionen er på 2050 kr. I utredningen er det regnet med en elevavgift på 1900 kr per elev per år. Kulturskolen i Løten bør være i kontinuerlig utvikling og bygges opp over tid. Det er viktig å ha nok tid til administrasjon og å bygge opp såpass store undervisningsstillinger at lærerstaben blir stabil over tid. Dette vil legge et godt grunnlag for et godt kulturtilbud til alle unge Løtensokninger som ønsker det. En liste over tiltak og kostnader finnes i vedlegg 1. 21