Årsrapport 2015 til Miljødirektoratet for Veslefrikk AU-HVF-00015

Transkript

1 Årsrapport 2015 til Miljødirektoratet for Veslefrikk

2 Tittel: Årsrapport 2015 for Veslefrikk Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Åpen Utløpsdato: Distribusjon: Kan distribueres fritt Status Final Utgivelsesdato: : Eksemplar nr.: Forfatter(e)/Kilde(r): Gisle Vassenden og Eivind Ølberg Omhandler (fagområde/emneord): Utslipp til sjø, utslipp til luft, avfallsbehandling, kjemikalieforbruk, kjemikalieutslipp Merknader: Trer i kraft: Ansvarlig for utgivelse: Oppdatering: Myndighet til å godkjenne fravik:

3 Innhold 1 Feltets status Generelt Status produksjon Oversikt over utslippstillatelser for feltet: Overskridelser på feltet Status nullutslippsarbeidet Enviromental Impact Factor (EIF) Teknologi- og kostnytte vurdering for håndtering av produsert vann Kjemikalier prioritert for substitusjon FORBRUK OG UTSLIPP KNYTTET TIL BORING Boring med vannbasert borevæske Boring med oljebasert borevæske Boring med syntetisk borevæske Borekaks importert fra felt Oversikt over boreaktiviteter i rapporteringsåret OLJEHOLDIG VANN Olje-/vannstrømmer og renseanlegg Analyse og prøvetaking av oljeholdig vann Utslipp av olje og oljeholdig vann Utslipp av løste komponenter i produsert vann Utslipp av tungmetaller Utslipp av organiske komponenter BRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER Samlet forbruk og utslipp EVALUERING AV KJEMIKALIER Substitusjon av kjemikalier Usikkerhet i kjemikalierapportering Miljøevaluering fordelt på utfasingskriterier BRUK OG UTSLIPP AV MILJØFARLIGE STOFF Kjemikalier som inneholder miljøfarlige stoff Gradering: Åpen side 3 av 58

4 6.2 Stoff som står på Prioritetslisten som tilsetninger og forurensinger i produkter FORBRENNINGSPROSESSER OG UTSLIPP TIL LUFT Forbrenningsprosesser Utslipp ved lagring og lasting av råolje Diffuse utslipp og kaldventilering Forbruk og utslipp av gassporstoffer Utslippsfaktorer UTILSIKTEDE UTSLIPP Utilsiktede utslipp av olje Utilsiktede utslipp av kjemikalier og borevæske Utilsiktede utslipp til luft AVFALL Farlig avfall Avfall Vedlegg Gradering: Åpen side 4 av 58

5 INNLEDNING Rapporten dekker utslipp til sjø og luft, samt håndtering av avfall fra Veslefrikk i Det har ikke vært kjemikalier og produsert vann fra Huldra som går til utslipp på Veslefrikk i rapporteringsåret, men i figurer med historiske verdier er Huldra inkludert. Rapporten er utarbeidet av DPN OW (Drift) og TPD SSU D&W (boring og brønn), og kontaktpersoner hos Statoil er: Myndighetskontakt Drift: Myndighetskontakt Boring og brønn: mpdn@statoil.com dwauth@statoil.com 1 Feltets status 1.1 Generelt Veslefrikk er et olje- og gassproduserende felt som ligger på norsk sokkel. Statoil er operatør på feltet. Utvinningstillatelse PL052 for blokk 30/3 ble tildelt i I juni 1987 ble feltet vedtatt utbygd og satt i produksjon ved årsskiftet 1989/1990. Veslefrikk er bygget ut med en bunnfast brønnhodeplattform (plattform A) og en halvt nedsenkbar plattform med prosessanlegg og boligkvarter (plattform B). Oljen fra Veslefrikk blir transportert til land via A-plattformen på Oseberg-feltet og gjennom Oseberg Transportsystem (OTS) til råoljeterminalen på Sture. Tørrgassen blir transportert gjennom Statpipe til Emden. I november 2011 startet VFR opp med eksport av lavtrykks gass. Den eksporterte gassen transporteres gjennom Statpipe til Kårstø. Gradering: Åpen side 5 av 58

6 Plan for utbygging og drift (PUD) for innfasing av kondensat fra Huldra ble godkjent i februar Produksjonen fra Huldra startet den , og siste produksjonsdag var Før Huldra stoppet produksjonen, har olje og kondensat fra Huldra blitt transportert i rør til Veslefrikk for videre prosessering. Produsertvann på Huldra med produksjons- og gassbehandlings-kjemikalier som har blitt benyttet på Huldra har gått til utslipp på Veslefrikk. Produksjonen er avtagende og nedstengning antas å bli i Endelig nedstengningstidspunkt vil avhenge av produksjons- og prisutviklingen fremover og vil mest sannsynlig skje i perioden Status produksjon Tabell 1.1 gir status forbruk av gass/diesel og injeksjon av gass/sjøvann for Veslefrikk. Tabell 1.2 gir status for produksjonen på Veslefrikk for rapporteringsåret. Data i begge tabellene er gitt av Oljedirektoratet (OD) basert på tall rapportert løpende fra Statoil i forbindelse med produksjonsrapportering og rapportering relatert til CO 2 -avgift. Det gjøres oppmerksom på at det kan forekomme mindre avvik i disse tabellene sammenlignet med det som angis i produksjonssystemet dersom oppdateringer har vært utført etter innrapportering av tall til OD. Dieseltallene i tabell 1.1 er basert på utskipet mengde fra basen, men det er ikke tatt hensyn til lagertankbeholdning ved årets start og slutt. Dette er det tatt hensyn til i kapittel 7. Avvik mellom dieselmengder i kapittel 1 og kapittel 7 vil derfor forekomme. Injiserte mengder gass har blitt vesentlig redusert i rapporteringsåret (se Tabell 1.1). Fra og med september 2015 har Veslefrikk prioritert gasseksport foran injeksjon. Nærmere forklaring til forskjeller i faklet mengde, brenngass og diesel forbruk finnes i kapittel 7. Gradering: Åpen side 6 av 58

7 Tabell Status forbruk (EEH-tabell 1.2) i 2015 Tabell 1.2: Status forbruk Måned Injisert gass [Sm3] Brutto faklet gass [Sm3] Brutto brenngass [Sm3] Diesel [l] Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Sum Tabell 1.2 Status produksjon (EEH-tabell 1.3) Tabell 1.3: Status produksjon Måned *Brutto olje [Sm3] **Netto olje [m3] Brutto Kondensat [Sm3] Netto Kondensat [Sm3] ***Brutto gass [Sm3] ****Netto gass [Sm3] Vann [m3] Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Sum * Brutto Olje er definert som eksportert olje fra plattformene uten vann ** Netto Olje er definert som salgbar olje *** Brutto gass er definert som Total gass produsert fra brønnene. ****Netto gass er definert som salgbar gass Netto NGL [Sm3] Gradering: Åpen side 7 av 58

8 Oljeproduksjon [mill m3 o.e.] Gassproduksjon [mill m3 o.e.] Årsrapport 2015 for Veslefrikk VFA har 24 brønnslisser og alle er i dag utnyttet. 19 brønner er i drift per Av disse er 16 produksjonsbrønner, 2 er WAG-brønn (Water alternate Gas) injeksjons-brønner (2 på vann) og 1 er vanninjektor. Figur 1.1 viser historiske data ( ) og prognoser frem til 2018 for olje- og gass-produksjon på feltet. Produksjonsprognoser tilsvarer de som er innmeldt i forbindelse med Revidert Nasjonalbudsjett (RNB2016). Oljeproduksjonen har ikke endret seg vesentlig fra 2008 til Etter dette har det vært avtagende produksjonen. Siden 2009 har gassproduksjonen økt vesentlig pga oppstart av Statfjordprodusent A-7C i 2009 med høy GOR og påfølgende gassgjennombrudd i Brent/IDS i I 2011 startet man ny HP brønn (A13). Denne har produsert mye gass, og gassproduksjonen økte derfor ytterligere i Det er ingen vesentlig endringer fra 2012 til I 2015 har imidlertid gassproduksjonen blitt redusert. Netto gass mengde har imidlertid gått litt opp i 2015 da man har prioritert gasseksport framfor gass injeksjon. 5,0 4,5 1 0,9 4,0 3,5 0,8 0,7 3,0 2,5 2,0 0,6 0,5 0,4 1,5 1,0 0,3 0,2 0,5 0,0 0, År Oljeproduksjon Gassproduksjon Prognose oljeproduksjon Prognose gassproduksjon Figur 1.1: Oljeproduksjon på Veslefrikk. Den grønne kurven viser historiske data og prognose for gassproduksjon, mens den røde kurven viser historiske data og prognosen i perioden 1990 til Tallene for prognosert produksjon er hentet fra RNB2016 (RKL 0-1) for Veslefrikk. Gradering: Åpen side 8 av 58

9 1.3 Oversikt over utslippstillatelser for feltet: Tabell 1.3: Gjeldende utslippstillatelser for Huldra/Veslefrikk Utslippstillatelse Dato Tillatelsesnr Sist endret Tillatelse etter forurensingsloven for produksjon T og drift på Veslefrikk og Huldra Tillatelse til kvotepliktige utslipp av klimagasser for Statoil, Veslefrikk og Huldra T Overskridelser på feltet Det har i 2015 vært 1 overskridelse av utslippstillatelse i forhold til olje i produsert vann over 30 mg/l. I juni 2015 hadde Veslefrikk et gjennomsnittlig oljeinnhold på 34 mg/l i utslippet til sjø av produsert vann. Forholdet ble rapportert til Miljødirektoratet 10.august (ref AU-DPN OW MF-00595). Hovedårsaken til den høye oljekonsentrasjonen var problemer med produsertvann behandlingen i forbindelse med oppkjøring etter vedlikeholdsstans i begynnelsen av juni. Brønn A15 produserte mye såpe etter at den hadde stått nedstengt under vedlikeholdsstansen. I tillegg var det i juni tre brønner som hadde BMA brønnbehandling, og dårlig vann ved tilbakestrømming. Veslefrikk hadde også redusert effekt og problemer med reguleringen av avgassingstank 44-VD02. Siste uke i juni ble avgassingstank 44VD02 tatt ut av drift for rengjøring. I tillegg ble syklonene rengjort (skiftet linere). Etter oppstart av VD02 har avgassingstanken fungert fint, og Veslefrikk hadde i juli normale olje i vann verdier. Overskridelsen er fulgt opp i synergi Tabell 1.4: Overskridelser på feltet i rapporteringsåret Referanse Myndighetskrav Avviksnr Kommentar AU-DPN OW MF Aktivitetsforskriften Overskridelse av olje i vann 1.5 Status nullutslippsarbeidet Status på nullutslippsarbeidet ble senest informert Klima- og forurensingsdirektoratet i Nullutslippsrapporten i Det henvises til denne for detaljer angående nullutslippsarbeidet. I 2008 var det hook-up og oppstart av Epcon CFU, og det er installert ny innmat i avgassingstank 44- VD02. Automatisk tilbakespyling av hydrosyklonene ble også startet i Høsten 2008 ble det installert system for gjenvinning av gass fra komponenter i produsertvannsystemet, og tuning av anlegget foregikk i 2009 og Blant ble Mator engasjert for å identifisere forbedringsmuligheter og Gradering: Åpen side 9 av 58

10 optimalisere PW-anlegget. Det er også etablert nye driftsrutiner for hydrosykloner ved periodisk rengjøring. I 2012 ble det skiftet emulsjonsbryter, som medførte vesentlig lavere konsentrasjon av olje i vann. Oljekonsentrasjonen var rundt 10 mg/l inntil det ble injisert såpe sommeren 2012 i injeksjonsbrønn for økt oljeutvinning (FAWAG). Uventet kom såpen som ble injisert i retur, noe som har påvirket renseprosessen av olje fra de to brønnene som er berørt. Etter dette har det vært økt konsentrasjon av olje i vann. Det har pågått et arbeid for å finne en emulsjonsbryter som takler såpekontaminert produsert vann. Det er ikke identifisert kjemikalier som klarer å senke olje i utslippsvannet vesentlig. For å redusere olje i produsertvannet blir imidlertid brønn A-15 strupt ned i perioder. I 2015 har det blitt installert jettevannspyling på den andre syklonpakken som et tiltak for å få redusert utslippet av olje til sjø Enviromental Impact Factor (EIF) For en samlet forståelse av miljøskadelige utslipp fra produsert vann som inkluderer både utslipp av dispergert olje, løste organiske komponenter og tungmetaller samt tilsatte kjemikalier, foretas beregning av Environmental Impact Factor (EIF) for Veslefrikk-installasjonen. EIF er en miljøindeks som kvantifiserer risikoen for miljøskade ved utslipp av produsert vann. EIF-verdien beregnes ut fra sammensetning og mengde produsert vann som slippes ut. I tillegg til et kvantitativt tall på miljørisikoen får man en oversikt over hvilke og i hvilken grad komponenter bidrar til miljørisikoen, og som indikerer hvor man bør sette inn tiltak. OSPAR utarbeidet nye retningslinjer gjeldende fra og med 2014 med en omforent liste over grenseverdier for giftighet (PNEC-verdier), og hvor det skal benyttes tidsintegrert EIF (i stedet for maksimum-verdi) samt fjernet vekting av enkeltkomponenter. Resultater fra 2014 viste at overgangen til nye PNEC-verdier ikke gav store utslag for det enkelte felt når vekting tas bort. Heller ikke forskjellen mellom vektet og ikke vektet EIF var særlig stor. Miljødirektoratet ser at tidsintegrert EIF gir et mer realistisk bilde av risikoen og det er denne endringen som utgjør den største forskjellen mellom ny og gammel metode. Det er denne metoden som benyttes videre. For å følge historisk utvikling og trender rapporteres også maksimum EIF. Tabell 1.5 EIF informasjon *2007 *2008 *2009 *2010 *2011 * EIF, gammel metode, maks EIF ny metode, uten vekting, tidsintegrert * I årene før 2014 er det angitt maks EIF beregnet iht. gammel metode (med gamle PNEC-verdier og med vekting). EIF på Veslefrikk er på nivå med året før. Utslippet av produsert vann og olje er på samme nivå som tidligere. Figur 1.4 gir en oversikt over hvilke komponenter som bidrar til EIF for Veslefrikk, basert på kjemikalieforbruk og utslipp i Naturlige løste komponenter i produsertvannet bidrar som før mest til EIF på Veslefrikk (80 %). Av kjemikalier er det H2S-fjernerne HR-2709 (Huldra) og Scavtreat 7103 (Veslefrikk) som bidrar mest. Den tidsintegrerte EIF er vesentlig lavere enn maks EIF. Gradering: Åpen side 10 av 58

11 Veslefrikk 2014 EIF ti = 29 HS 4 KI 2 % HS 4 KII 4 % HS 8 KI 4 % HS 8 KII 7 % Dispersed oil 6 % C6-C8 alkylphenols 2 % C5 alkylphenols 2 % C4 alkylphenols 2 % Phenol & C1- C3 alkylphenols 15 % 5 rings PAHs 2 % 4 rings PAHs 7 % BTEX 27 % Napthalene 11 % 2-3 ring PAHs 8 % Figur 1.4 Bidrag til EIF for Veslefrikk for 2014 utslipp Teknologi- og kostnytte vurdering for håndtering av produsert vann I 2014 ble det utarbeidet en «Beste praksis for håndtering av produsert vann. Dokumentene beskriver hvordan produsertvannsanlegget bør opereres for å sikre god miljøprestasjon, og inneholder generelle sjekkpunkter samt en utstyrsgjennomgang. I forbindelse med implementering av OSPARs anbefaling om risikobasert tilnærming til utslipp av produsert vann (RBA) i Norge og videre arbeid med nullutslippsmålet, varslet Miljødirektoratet i brev av 4. juli 2014, ref 2013/5126, krav om å gjennomføre feltvise teknologi- og kost/nyttevurderinger Gradering: Åpen side 11 av 58

12 innen utgangen av 2015 for alle installasjoner med EIF større enn 10 eller oljeinnhold i vann som slippes til sjø større enn 30 mg/l. Miljødirektoratet har i etterkant sendt brev til hver enhet med krav om rapportering innen 15. mars Eksisterende anlegg på Veslefrikk er vurdert opp mot tilgjengelig teknologi, ettersom EIF er større enn 10. Det er også vurdert om identifiserte utfordringer i forhold til miljøeffekt vil kunne løses med teknologi som er under utvikling. En faggruppe sentralt bestående av fagleder renseteknologi i tillegg til andre medarbeidere med spisskompetanse innen fagfeltet har hatt en gjennomgang av alle anlegg som skulle gjennomføre teknologi- og kostnyttevurderinger, og sett på mulige forbedringer og tiltak i samarbeid med enheten (systemansvarlig, driftsingeniør og miljøkoordinator). Det er også sett på mulighet for bruk av teknologi under utvikling, men eventuell implementering må vurderes videre når kvalifisering har kommet til et tilstrekkelig nivå. Estimat av renseeffekt til foreslått utstyr er gjort på bakgrunn av tilgjengelig informasjon og erfaring, men vil være beheftet med usikkerhet. Det er foretatt kostnyttevurderinger av identifiserte aktuelle tiltak. Veslefrikk har en tre trinns renseprosess som består av hydrosykloner, kompakte flotasjonsenhetener (CFU) og degassere. I utgangspunktet anses 3 trinns rensing som BAT i teknologivurderingen. Årsaken til utfordringene på Veslefrikk er relatert til et "Increased oil recovery" prosjekt der et såpekjemikalie ble injisert i reservoaret. Denne såpen kom uventet raskt i retur i A15, og påvirker produsertvannrensingen negativt. Følgende BAT forbedringsforslag er foreslått for å bedre produsertvannsrensingen med A15 i produksjon: - Ombygging av A15 brønn til Huldra Separator - Installere lav-skjær chokeventiler - Installere nye reguleringsventiler nedstrøms hydrosykloner - Optimalisering av kjemikalieforbruk, flokkulant De foreslåtte tiltakene er vurdert som ikke kostnadseffektive og gjennomførbare i forhold til resterende levetid på Veslefrikk. Veslefrikk vil stenge ned produksjonen en gang mellom 2018 og Optimalisering i forhold til OiW og EIF anbefales å gjøres med operasjonelle tiltak ut levetiden. Operatørene i kontrollrommet på Veslefrikk har etterhvert opparbeidet seg god driftserfaring på hvordan brønn A15 skal opereres i forhold til å få best mulig produsertvannstall. Rapporten fra arbeidet kan oversendes Miljødirektoratet i sin helhet om ønskelig. Gradering: Åpen side 12 av 58

13 1.6 Kjemikalier prioritert for substitusjon Veslefrikk har hatt en god prosess når det gjelder utskiftning av kjemikalier. Arbeidet gjøres i samarbeid med andre lisenser i Statoil. De faste kjemikalieleverandørene har utarbeidet utfasingsplaner for sine kjemikalier. Status for utskiftning av svarte, røde og gule Y2 kjemikalier som er i bruk på Veslefrikk fremgår av tabell 1.6. Fluorfritt brannskum, 1% RF1, er faset inn på de fleste av UPN sine egenopererte installasjoner med 1% skumanlegg ved utgangen av På Veslefrikk A er utskifting gjennomført. Veslefrikk B har i 2015 oppgradert skum-anlegget. Men ved uttesting av RF1 på VFB, viste det seg imidlertid at anlegget ikke er dimensjonert for den høyere viskositeten til RF1 i forhold til AFFF. Veslefrikk B vil derfor fortsette å bruke AFFF ut feltets levetid ( ). Tabell Oversikt over kjemikalier som skal prioriteres for utskiftning Kjemikalie for Kategori Frist for Status utfasing Nytt kjemikalium substitusjon Utfasing AFFF 1% 4 Ikke fastsatt Har skiftet ut på VFA. Det var planlagt å RF-1 (Svart) skiftet ut på VFB i løpet av Pga høyere viskositet kan ikke RF1 benyttes på VFA uten omfattende modifikasjon. RF1 (rød) 6 Ikke prioritert for utfasing Ikke identifisert Statoil Marine 0 Ikke fastsatt Dieselen brukes til brønnbehandling, og Ikke identifisert Gassolje (svart) inneholder et lovpålagt fargestoff som er klassifsert som svart. Kjemikaliet går ikke til utslipp LIQXAN Vil bli erstattet med EMI-2953 EMI-2953 (grønn) (tidligere kalt EMI-1769) (gul Y2) ONE-MUL (gul Ingen erstatter er identifisert. Testing pågår Ikke navngitt Y2) Scaletreat 852NW (gul Y2) Optimalisering av forbruk. Bruk av Y2- forbruk vil fortsette, men leverandør Identifisert mulig kandidat sammen med Veslefrikk vurderer andre løsninger Scaletreat 852NW-MEG Som Scaletreat 852NW Som Scaletreat 852NW (gul-y2) Phasetreat 7623 (gul Y2) Beste kandidat identifisert. Y1 alternativer øker oiw med 20 ppm. Har testet ut mulige erstatningsprodukter, men disse gir liten nedgang i oiw, samtidig som forbruket vil øke kraftig. Identifisert mulige kandidater. Forkastet pga økning i forbruk i forhold til oiw reduksjon Gradering: Åpen side 13 av 58

14 Kjemikalie for Kategori Frist for Status utfasing Nytt kjemikalium substitusjon Utfasing DF-550 (rød) 8 Ikke fastsatt Dette stoffet ble skiftet ut med DF9075 i Ikke identifisert På grunn av mikrobiologisk vekst i avluftingstårnet ble det i 2007 skiftet tilbake til DF-550 Scaletreat SD Har erstattet Gyptron SD250. Optimalisert Ikke identifisert (gul Y2) mhp effektivitet. Redusert forbruk ved å bruke 35 % løsning (før 50 %). Ser på reformulering av produkt for å øke effekt pågående lab arbeid. ST TP 8441 (gul Monitorering og fokus på forbruk. Ser på Ikke identifisert Y2) gule, men også alternative røde mer effektive kjemier SDA-220 (rød) 8 Ikke fastsatt Brukes i brønnbehandling, ingen utslipp. SDA-220 brukes pga temperaturområdet det brukes på. Ikke identifisert annet erstatningsprodukt Versatrol M Alternativer under uttesting. Ikke navngitt (rød) Bentone Organo-leire med gul subklasse besto ikke Ikke identifisert (gul Y2) tekniske tester. Kjemikaliet brukes i oljebasert boring og har ingen utslipp til sjø. Søk etter substitutt fortsetter Boiler-WT-1-VF (Rød) 7 Ikke fastsatt Identifisert mulige kandidater, men disse har ikke bedre miljøegenskaper. Ikke identifisert noen med bedre miljøegenskaper Biotreat Sodium Finnes ikke noen alternative kjemikalier Ikke identifisert Hypochlorite 13-15% (rød) med bedre miljøegenskaper Scavtreat Pågår et internt utviklings prosjekt mellom Ikke identifisert (Gul Y1) Clariant og Statoil. SCR-100L NS 102 Ikke fastsatt SCR-220L kan delvis erstatte SCR-100L Delvis SCR 220L (Gul Y2) NS men har et begrenset bruksområde. Videre uttesting pågår. VG Supreme (rød) 8 Ikke fastsatt Alternativ med leirfri teknologi ikke identifisert. Ikke identifisert Gradering: Åpen side 14 av 58

15 2 FORBRUK OG UTSLIPP KNYTTET TIL BORING Kapittel 2 gir en oversikt over forbruk og eventuelt utslipp av borevæsker, samt disponering av borekaks. I rapporteringsåret (2015) har det blitt utført boring og komplettering på brønn 30/3-A-5C samt utført P&A på brønn 30/3-A-4A. I tillegg har det blitt utført brønnintervensjoner og andre aktiviteter som vist i oversikten gitt i tabell Boring med vannbasert borevæske Forbruk og utslipp av vannbasert borevæske har gått ned siden 2014 på grunn av redusert aktivitet. I rapporteringsåret (2015) har det blitt benyttet vannbasert borevæske på brønn 30/3-A-4 A i forbindelse med plugging. Tabell 2.1 gir en oversikt over forbruket og utslippet av vannbasert borevæske Veslefrikk i Det ble ikke generert kaks under pluggeoperasjonene, som vist i tabell 2.2. Gjenbruksprosenten i 2015 av vannbasert borevæske på Veslefrikk var på 99 %. Tabell 2.1: Bruk og utslipp av borevæske ved boring med vannbasert borevæske Brønnbane Utslipp av borevæske til sjø Borevæske injisert Borevæske til land som avfall Borevæske etterlatt i hull eller tapt i formasjon Totalt forbruk av borevæske 30/3-A-4 A 344,53 0,00 37,51 0,00 382,04 SUM 344,53 0,00 37,51 0,00 382,04 Tabell 2.2: Disponering av kaks ved boring med vannbasert borevæske Total Brønnbane Lengde [m] Teoretisk hullvolum [m3] mengde kaks generert Utslipp av kaks til sjø Kaks injisert Kaks sendt til land Importert kaks fra annet felt Eksportert kaks til annet felt 30/3-A-4 A 0 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 SUM 0 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0, Boring med oljebasert borevæske Mengden oljebasert borevæske, og kakse generert, har gått ned fra fjoråret. Det har i rapporteringsåret blitt benyttet oljebasert borevæske i forbindelse med boring av seksjon 8 ½" på Gradering: Åpen side 15 av 58

16 brønn 30/3-A-5 C. Tabell 2.3 og tabell 2.4 gir en oversikt over forbruket av oljebasert borevæske og disponering av kaks på Veslefrikk I 2015 ble det gjenbrukt 66 % av oljebasert borevæske på Veslefrikk. Tabell 2.3: Bruk og utslipp av borevæske ved boring med oljebasert borevæske Brønnbane Utslipp av borevæske til sjø Borevæske Injisert Borevæske til Land som avfall Borevæske etterlatt i hull eller tapt i formasjon Totalt forbruk av borevæske 30/3-A-5 C 0,00 0,00 253,14 320,94 574,08 SUM 0,00 0,00 253,14 320,94 574,08 Tabell 2.4: Disponering av kaks ved boring med oljebasert borevæske Total Brønnbane Lengde [m] Teoretisk hullvolum [m3] mengde kaks generert Utslipp av kaks til sjø Kaks injisert Kaks sendt til land Importert kaks fra annet felt Eksportert kaks til annet felt 30/3-A-5 C ,89 149,85 0,00 0,00 149,85 0,00 SUM ,89 149,85 0,00 0,00 149,85 0, Boring med syntetisk borevæske Syntetiske borevæsker har ikke vært i bruk på Veslefrikk i rapporteringsåret (2015). 2.4 Borekaks importert fra felt Det har ikke blitt importert borekaks fra andre felt i rapporteringsåret 2.5 Oversikt over boreaktiviteter i rapporteringsåret Tabell 2.5 Oversikt over bore-og brønnaktiviteter på Veslefrikk i 2015 Brønn Operasjon 30/3-A-4-A Midlertidig plugging VBS 30/3-A-5-C Boring i seksjon 8 1/2" og 6 (OBM) og komplettering (WBM) samt brønnintervensjon 30/3-A-20-B Brønnintervensjoner 30/3-A-23-A Brønnintervensjoner 30/3-A-2-B Brønnintervensjoner 30/3-A-17-C T2 Brønnintervensjoner 30/3-A-24 T2 Brønnintervensjoner 30/3-A-3 Brønnintervensjoner 30/3-A-14 A Brønnintervensjoner 30/3-A-11 C Brønnintervensjoner 30/3-A-16 A Brønnintervensjoner Gradering: Åpen side 16 av 58

17 3 OLJEHOLDIG VANN Utslipp i form av utilsiktede utslipp er rapportert i kapittel 8 og disse er ikke inntatt i kapittel 3. Usikkerhet i Olje i vann analysen og miljøanalysene: Veslefrikk bruker Infracal for å analysere olje i vann. Fra 2008 begynte Statoil med korrelasjonskurver som beskrevet etter OSPAR Guidline for correlation. Da rapporterte plattformene oljeindeks direkte etter OSPAR Kurven er laget slik at resultatene ligger innfor en konfidensgrense på 95 %. Alle korreleringer mot referansemetode (OSPAR ) er gjort av PTL CP-lab. Det er sendt inn prøver fra alle utslippsstrømmer. Prøvene er opparbeidet og analysert på Infracal offshore og på GC hos PTL, som har sendt ut korrelasjonsdata til installasjonen. For dispergert olje er det usikkerhet knyttet til analysemetoden som dominerer i den totale usikkerhetsheten. Usikkerhet vil variere mellom 30 og 50 % avhengig av konsentrasjonen i målt prøve og total usikkerhet er vurdert for Veslefrik å være i overkant av 30%. For organiske forbindelser og tungmetaller vil usikkerheten i analysen variere fra 10 til 70 %. For detaljer vises det til måleprogram. Usikkerhet i prøvetaking: Elementene som kan bidra til usikkerhet ved prøvetaking er ivaretatt ved følgende: Skriftlig prøvetakingsprosedyre er i hht NOG 085 Anbefalte retningslinjer for Prøvetaking og analyse av produsert vann. Skriftlig prosedyre tilfredstiller krav. Dersom man etterlever skriftlig prosedyre vil usikkerhet i fbm prøvetakingsprosedyre være neglisjerbart. Prøvetakingskompetansen heves og vedlikeholdes ved at det arrangeres eksterne kurs for personell som tar prøver, og at prosedyren har blitt gjennomgått i detalj på labteknikerseminar. Labteknikerseminar arrangeres årlig. Prøvetakingsinstruks Fordi alle elementene som kan bidra til usikkerhet ved prøvetaking er ivaretatt som beskrevet ovenfor antar vi at prøvene som tas ut er representative og at konsentrasjon i prøven er lik konsentrasjonen i røret. Usikkerhet knyttet til prøvetaking gitt at prosedyre og standard følges er vurdert å være neglisjerbar. Usikkerhet i antall prøver: Dispergert olje måles daglig i produsertvann. Ved måling av oljekonsentrasjon i vann tas det ut 4 spotprøver pr dag som til sammen utgjør en døgnprøve. Fordi det tas så mange prøver pr år er usikkerhet knyttet til antall prøver marginal. Gradering: Åpen side 17 av 58

18 Løste komponenter blir analysert 2 ganger pr år. Det lave antall prøver kan bidra til usikkerhet i forhold til rapporterte utslipp. Hvor stor denne usikkerheten er, vil avhenge av hvilken metode som benyttes for beregning. Usikkerhet knyttet til antall vil være høyere jo lavere konsentrasjonen er. Usikkerhet i vannmengdemåler: Det brukes en Ultrasonic Ultralyd vannmengde måler for produsert vann fra Veslefrikk (VD01 og VD02). Usikkerheten til denne måleren er i databladet satt til 1-2 % av rate. På grunn av kortere rørstrekk før måler enn det databladet krever, antar man at usikkerheten til målepunktene 44-FE-188 (VD02) har en målenøyaktighet innenfor +/- 3-5%, mens målepunkt 44-FE- 138B (VD01) har en målenøyaktighet på +/- 5%. En verifikasjon av måleusikkerheten for mengdemålerne på Veslefrikk B har vært gjort i 2014, dvs. en kontroll mot en "utrasonic" referansemåler med kjent usikkerhet. Vannmengdemåleren på VD02 hadde samme verdi som test utstyret. VD01 lå ca 20 m3/time under testutstyret, men det var vanskelig å montere testutstyret. Så det antas at det faste monterte utstyret er riktig. Oppsummering usikkerhet: For dispergert olje er det usikkerhet knyttet til analysemetoden som dominerer i den totale usikkerhetsheten. Usikkerhet vil variere mellom 30 og 50 % avhengig av konsentrasjonen i målt prøve og total usikkerhet er vurdert for Veslefrik å være i overkant av 30%. Usikkerhet i løste komponenter er høyt da rapporterte tall er gjort på grunnlag av to spotprøver i løpet av året og nivåene er lave for flere av komponentene. Usikkerheten i selve analysene varierer fra %. Den totale usikkerheten vil være større, antatt opptil over 100 %. De historiske analyseresultatene viser stor variasjon. Effekt av variasjon av data (standardavvik) i sammenheng med antall prøver (to) vil være dominerende usikkerhetsbidrag. 3.1 Olje-/vannstrømmer og renseanlegg Utslipp av oljeholdig vann fra Veslefrikk kommer fra følgende hovedkilder: Produsert vann fra Veslefrikk (VD01/VD02) Spillvann fra Veslefrikk Renseanlegget mottar produsertvann fra innløpsseparator, testseparator og elektrostatisk vannskiller i hovedprosessen. Vannet går via hydrosyklonenheter til produsert vann avgassingstanker før det går til utslipp. Anlegget for vannbehandling ble i Q oppgradert med EPCON CFU, og er designet til å ha en kapasitet på Sm 3 /d, men har en reell kapasitet på Sm 3 /d. Etter oppgraderingen går vannet fra separator til hydrosykloner, via EPCON til avgassingstanker før det rensede vannet går til sjø. Gradering: Åpen side 18 av 58

19 For å øke fleksibiliteten ved håndtering av vann fra den elektrostatiske vannutskilleren, ble det sommeren 1999 installert et parallelt løp mot den nye hydrosyklonpakken. Derved kan vann fra denne ledes mot begge hydrosyklonene. Dette øker også fleksibiliteten i forbindelse med jetting. Etter oppgraderingen fordeler produsertvannet seg på bakgrunn av reguleringsventilen nedstrøms EPCON CFU, som igjen styres av nivået i innløpsseparatoren. Det var separat vannrenseanlegg på Veslefrikk for brønnstrøm fra Huldra (VD03). Brønnstrøm fra Huldra ble ledet til Huldra inletseparator hvor vann, olje og gass ble separert. Produksjonen på Huldra ble stanset 3.september 2014, og følgelig har det ikke vært noe utslipp fra VD03 i rapporteringsåret. Spillvann på Veslefrikk A er hovedsakelig avfall fra boreoperasjoner. I 2015 har dette vannet blitt sendt til land sammen med slop pga at kaksinjeksjonen ble stanset høsten Veslefrikk har en «Beste praksis for håndtering av produsert vann. Dette består av flere dokumenter som beskriver hvordan produsertvanns anlegget bør opereres for å sikre en god miljøprestasjon. Veslefrikk har disse dokumentene lagret på teamsite som benyttes i dagelig POG møte. Her er hvert enkelt dokument delt opp slik at det er enkelt for prosessoperatørene å bruke det enkelte dokument de trenger. Dette er eksempelvis delt opp i hydrosykloner, CFU, beskrivelse av anlegget, feilsøking og erfaringsoverføring mellom skift. Dette har vært praksis på Veslefrikk de siste årene Analyse og prøvetaking av oljeholdig vann Prøver for analyse av olje-i-vann samles opp fire ganger i døgnet til en døgnprøve. Prøvene analyseres på plattformlaboratoriet i henhold til IR-flatcelle metoden. Prøvene ekstraheres med pentan, og ekstraktet kromatograferes gjennom florisil og natriumsulfat før analyse på Infracal. Bruk av freon er opphørt i henhold til nye krav. Dette er grunnlag for analyse av ukorrelerte Infracalverdier (dispergert olje). I henhold til rutine sendes kontrollprøve av produsert vann til uavhengig laboratorium (PTL, Mongstad) en gang månedlig. Statoil PTL på Mongstad utfører korrelasjonstester mellom Infracal og GC. Basert på målinger beregnes korrelasjonsfaktorer som legges inn i TEAMS og benyttes for å beregne oljeindeks. Fra juli 2008 begynte Veslefrikk med korrelasjonskurver beskrevet i WR1151, oljeindeks ihht OPSAR (modifisert utgave av ISO ) som måler oljeindeks C7-C40. Årlig kontroll av prøvetaking og analyse av olje i vann på plattformen ble utført i juni 2015 av MFO FO SL i Statoil. Hovedinntrykket fra revisjonen er at analyse og prøvetaking utføres tilfredsstillende på Veslefrikk B. Det er funnet ett tiltak om antall paralleller på Infracal (fulgt opp i synergi ) og en anbefaling om å gå opp prøvepunktet for VD01 for å vurdere representativiteten på prøvepunkt for VD01. Det er gjennomført en 3-parts revisjon av Statoils audit vedrørende Olje i vann analyse ved 26 installasjoner. Auditen ble gjennomført av Sintef Molab i desember Hovedintrykket etter 3- partsrevisjonen er positiv. Oppsett og innhold er oversiktlig og inneholder de kontrollpunktene for å sikre kvaliteten på analysene. Gradering: Åpen side 19 av 58

20 Mengde produsert vann til sjø [mill m3] Mengde olje til sjø Årsrapport 2015 for Veslefrikk De installasjonene som benytter alternativ metodikk til referansemetoden Ospar benytter Infracal. Instrumentet blir kalibrert med feltspesifikk olje og korreleres mot referansemetoden etter Ospar På grunn av at kalibreringen utføres med feltspesifikk olje vil det ikke være mulig å gjennomføre en ringtest. 3.2 Utslipp av olje og oljeholdig vann Tabell 3.1a gir en oversikt over samlede utslipp fra hver utslippstype fra feltet i Tabell 3.1a Utslipp av olje og oljeholdig vann (EEH-tabell 3.1.a). Tabell 3.1.a: Utslipp av oljeholdig vann Vanntype Totalt vannvolum [m3] Midlere oljeinnhold [mg/l] Olje til sjø Injisert vann [m3] Vann til sjø [m3] Produsert ,8 102, Drenasje ,8 0, Sum ,5 103, Eksportert prod vann [m3] Importert prod vann [m3] Figur 3.1 viser grafiske fremstillinger av utviklingen av produsert vann til sjø og mengde olje som er gått til utslipp i perioden fra 1991 til 2015, samt prognose frem til 2018 hentet fra RNB År Produsert vann til sjø Prognose oljeholdig vann til sjø Olje til sjø Figur 3.1 Utvikling av mengde produsert vann sluppet ut fra Veslefrikk i perioden 1991 til 2015, samt prognose frem til 2018 (hentet fra RNB2016). Gradering: Åpen side 20 av 58

21 For forklaring til historiske trender i figur 3.1 vises det til årsrapporten for ble det gjennomført et IOR-prosjekt kalt FAWAG (Foam Assisted Water Alternating Gas). Såpen som ble injisert i injeksjonsbrønnen A-22, kom uventet i retur, og det har siden vært problemer å få renset vannet optimalt. Dette har gjort at konsentrasjonen av olje i vann fremdeles er høyt. På grunn av såpen, har man ikke klart det interne måltallet på 22 ppm for Dette måltallet er videreført til Det har vært en økning i mengde produsert vann til sjø i Oljekonsentrasjonen er på nivå med fjoråret. Dermed har mengde olje til sjø økt i rapporteringsåret. Det var planlagt å ta prøve av oljevedheng på sand fra både VD01 og VD02 i Fra VD01 ble det samlet inn nok sand til å få analysert tre prøver. Oljevedheng på sand ble analysert til henholdsvis 2,8, 4,5 og 3,9 g/kg tørr masse i henholdsvis februar, april og oktober. Fra VD02 var det som vanlig vanskelig å få nok sand, slik at det bare ble nok sand i februar (4,2 g/kg). Det er prøvd alternativ metode for å samle inn sand for å få nok sand til analyse, uten at det har gitt resultater. Tabell 3.1.b: Utslipp av olje fra jetting Olje på sand, tørr masse [g/kg] Olje til sjø 3,97 3,92 Oppsummering av alle utslippskilder for olje i vann er vist i Tabell 3.1.c. Tabell 3.1.c: Utslipp av olje Kilde Olje til sjø Produsert 102,9 Drenasje 0,23 Jetting 3,92 Sum 107,1 3.3 Utslipp av løste komponenter i produsert vann For beregning og utslipp av løste organiske komponenter i produsert vann benyttes konsentrasjonsfaktorer. Disse etableres etter årlig analyse av produsert vann. Konsentrasjonsfaktorer er gitt i vedlegg. Prøver for analyse med hensyn på aromater, fenoler, organiske syrer og metaller ble tatt ut to ganger fra hvert prøvepunkt som var i drift i 2015 etter avtale med Miljødirektoratet. Gjennomsnittlig konsentrasjon er brukt for beregning av årlig utslipp, og der konsentrasjon ligger under deteksjonsnivå benyttes halve konsentrasjonen av deteksjonsgrensen. Tabell under oppgir oversikt over metoder og laboratorier benyttet for miljøanalyser i Gradering: Åpen side 21 av 58

22 Tabell 3.2: Oversikt over metoder og laboratorier benyttet for miljøanalyser 2015 Oversikt over metoder og laboratorier benyttet for miljøanalyser 2015 Komponent: Akkreditert Komponent / tekninkk: Metode Laboratorie Fenoler /alkylfenoler Fenoler/alkylfenoler i (C1-C9) Ja vann, GC/MS Intern metode Sintef - MoLab AS PAH/NPD i vann, PAH/NPD Ja GC/MS Intern metode Sintef - MoLab AS Olje i vann, (C7-C40), Mod. NS-EN ISO / Olje i vann Ja GC/FID OSPAR Sintef - MoLab AS BTEX i avløps- og BTEX Ja sjøvann, HS/GC/MS ISO Sintef - MoLab AS Organiske syrer i Organiske syrer avløps- og sjøvann, (C1-C6)* Ja** HS/GC/MS Intern metode Sintef - MoLab AS Kvikksølv i vann, Kvikksølv Ja atomfluorescens (AFS) EPA 200.7/200.8 Sintef - MoLab AS Elementer i vann, Elementer Ja ICP/MS, ICP-OES EPA 200.7/200.8 Sintef - MoLab AS *Naftensyre skal analyseres og rapporteres for de felt hvor heksansyre ligger over kvantifiseringsgrensen. **Akkreditert for samtlige analyse unntatt pentansyre og heksansyre. Miljødirektoratet har gitt Statoil UPN tillatelse til å benytte samme laboratorium for analyse av heksansyre og pentansyre i 2016, ref mail av 18. desember 2015, samtidig som laboratoriet jobber med å få analysene akkreditert Utslipp av tungmetaller For beregning av utslipp av tungmetaller i produsert vann benyttes konsentrasjonsfaktorer. Disse etableres etter halvårlige analyser av produsert vann. Konsentrasjonsfaktorer for tungmetaller er gitt i vedlegg. Utslippene til sjø er stort sett på nivå med det som har vært tilfelle de siste årene. Den største forskjellen er en vesentlig reduksjon av kobber. Tabell 3.2: Utslipp av tungmetaller med produsertvann Forbindelse Konsentrasjon [g/m3] Utslipp [kg] Arsen 0,00 0,67 Barium 26, Jern 4, Bly 0,00 0,44 Kadmium 0,00 0,29 Kobber 0,00 0,86 Krom 0,00 2,32 Gradering: Åpen side 22 av 58

23 Utslipp av tungmetaller i produsert vann [kg] Utslipp av tungmetaller i produsert vann [kg] Årsrapport 2015 for Veslefrikk Tabell 3.2: Utslipp av tungmetaller med produsertvann Forbindelse Konsentrasjon [g/m3] Utslipp [kg] Kvikksølv 0,00 0,31 Nikkel 0,00 2,19 Zink 0,00 11,46 Sum 30, Arsen Kobber Krom Sink 20 0 År Bly Kadmium Kvikksølv Nikkel : Oversikt over utslipp av tungmetall i perioden 1997 til År Figur Gradering: Åpen side 23 av 58

24 Årsrapport 2015 for Veslefrikk Utslipp av organiske komponenter Tabell 3.3a til 3.3d viser innhold av BTEX, PAH, fenoler og organiske syrer med produsert vann. Figur 3.2 viser en sammenligning av innhold av organiske komponenter i produsert vann i perioden fra 1997 til rapporteringsåret. Utslippet av organiske komponenter er i 2015 stort sett på nivå med utslippene etter BTEX Fenoler PAH inkl NPD Organiske syrer Figur 3.2. Sammenligning av utslipp av organiske komponenter i produsert vann i perioden 1997 til 2015 på Veslefrikk. Mengder oppgitt i tonn. Gradering: Åpen side 24 av 58

25 Tabell 3.3.a: Utslipp av BTEX-forbindelser i produsertvann Forbindelse Konsentrasjon [g/m3] Utslipp [kg] Benzen 8, ,00 Toluen 6, ,64 Etylbenzen 0, ,71 Xylen 2, ,93 Sum 17, ,28 Tabell 3.3.b: Utslipp av PAH-forbindelser i produsertvann Forbindelse Konsentrasjon [g/m3] Utslipp [kg] NPD [kg] EPA-PAH 14 [kg] Naftalen 0, JA JA C1-naftalen 0, JA C2-naftalen 0, JA C3-naftalen 0, JA Fenantren 0,02 86,4 JA JA C1-Fenantren 0, JA C2-Fenantren 0, JA C3-Fenantren 0,01 59,4 JA Dibenzotiofen 0,00 15,9 JA C1-dibenzotiofen 0,01 26,7 JA C2-dibenzotiofen 0,01 48,0 JA C3-dibenzotiofen 0,01 35,3 JA Acenaftylen 0,00 6,8 JA JA Acenaften 0,00 9,2 JA JA Antrasen 0,00 2,6 JA JA Fluoren 0,02 80,3 JA JA Fluoranten 0,00 2,1 JA JA Pyren 0,00 2,3 JA JA Krysen 0,00 5,1 JA JA Benzo(a)antrasen 0,00 0,69 JA JA Benzo(a)pyren 0,00 0,20 JA JA Benzo(g,h,i)perylen 0,00 0,55 JA JA Benzo(b)fluoranten 0,00 0,90 JA JA Benzo(k)fluoranten 0,00 0,18 JA JA Indeno(1,2,3-c,d)pyren 0,00 0,12 JA JA Dibenz(a,h)antrasen 0,00 0,14 JA JA EPA-PAH 16 [kg] Sum 0, Gradering: Åpen side 25 av 58

26 Tabell 3.3.c: Utslipp av fenoler i produsertvann Forbindelse Konsentrasjon [g/m3] Utslipp [kg] Fenol 2, C1-Alkylfenoler 3, C2-Alkylfenoler 1, C3-Alkylfenoler 0, C4-Alkylfenoler 0,08 343,8 C5-Alkylfenoler 0,02 88,7 C6-Alkylfenoler 0,00 2,27 C7-Alkylfenoler 0,00 3,71 C8-Alkylfenoler 0,00 0,81 C9-Alkylfenoler 0,00 0,25 Sum 7, Tabell 3.3.d: Utslipp av organiske syrer i produsertvann Forbindelse Konsentrasjon [g/m3] Utslipp [kg] Maursyre 1, Eddiksyre 60, Propionsyre 6, Butansyre 1, Pentansyre 1, Naftensyrer Sum 70, Gradering: Åpen side 26 av 58

27 4 BRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER Kjemikalier benyttet til de ulike bruksområder er registrert i Statoils miljøregnskap, TEAMS. Data herfra sammen med opplysninger fra HOCNF beskrivelsene, er benyttet til å estimere utslipp. Drikkevannsbehandlingskjemikalier inngår ikke i oversikten over forbruk og utslipp av kjemikalier som angitt i kapittel 4, 5 og 6, samt vedlegg. I vedlegg er det vist massebalanse for kjemikaliene innen hvert bruksområde etter funksjonsgruppe med hovedkomponent. For historikk fra tidligere år henvises det til årsrapporter fra installasjonen. 4.1 Samlet forbruk og utslipp Tabell 4.1 viser en oversikt over totalt forbruk og utslipp av kjemikalier på Veslefrikk i rapporteringsåret. Figur 4.1 viser en oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier fra 1997 frem til og med rapporteringsåret. Tabell 4.1: Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Gruppe Bruksområde Forbruk Utslipp Injisert A Bore- og brønnkjemikalier ,8 1,8 B Produksjonskjemikalier 358,6 354,9 0,0 C Injeksjonsvannkjemikalier 202,5 0,12 202,4 D Rørledningskjemikalier E Gassbehandlingskjemikalier 479,6 470,5 0,0 F Hjelpekjemikalier 49,5 40,8 0,0 G H K Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen Kjemikalier fra andre produksjonssteder Reservoarstyring SUM Gradering: Åpen side 27 av 58

28 Forbruk og utslipp av B&Bkjemikalier Forbruk og utslipp av kjemikalier Årsrapport 2015 for Veslefrikk Forbruk Utslipp År Figur 4.1: Forbruk og utslipp av kjemikalier i perioden 1997 til 2015 på Veslefrikk. De blå søylene viser kjemikalieforbruket mens de grønne søylene viser kjemikalieutslippet. Hovedbidraget til forbruk og utslipp av kjemikalier på Veslfrikk kommer fra bore- og brønnkjemikalier. Mengden kjemikalier forbrukt og sluppet ut er lavere i 2015 sammenlignet med 2014 på grunn av mindre aktivitet. Se forklaring til trender for de ulike bruksområdene under. I figur 4.2 til figur 4.6 på de neste sidene er forbruk og utslipp av de ulike bruksområdene fra 1997 til rapporteringsåret vist. Forbruk Utslipp År Figur 4.2: Forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier i perioden 1997 til rapporteringsåret. De blå søylene angir mengde kjemikalieforbruk mens de grønne søylene viser mengde kjemikalier som har gått til utslipp i perioden. Gradering: Åpen side 28 av 58

29 Forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier Årsrapport 2015 for Veslefrikk Forbruk og utslipp av borekjemikalier og sementkjemikalier er basert på miljøregnskapet etter ferdigstilling av hver seksjon eller sementjobb. Utslipp av kjemikalier er beregnet på bakgrunn av massebalanser av borevæske og mengde kaks som er sluppet ut. I disse tallene er det en unøyaktighet fordi det ikke er mulig å måle den eksakte mengden av borevæske som er sluppet til sjø som vedheng til kaks. Kjemikalier som benyttes ved komplettering er også basert på rapportert forbruk for hver enkelt jobb. Antall meter boret lengde har gått ned i 2015 sammenlignet med Årsaken til at mengden kjemikalier forbrukt og sluppet ut er lavere i 2015 sammenlignet med 2014 er generelt lavere aktivitet. Registrering av kjemikalier brukt i forbindelse med brønnjobber registreres i miljøregnskapet pr brønn etter endt jobb. Når kjemikalier pumpes ned i brønn vil de følge produksjonsstrømmen når brønnen settes i produksjon igjen. Vannløselige kjemikalier vil da følge vannfasen, mens oljeløselige kjemikalier vil følge oljestrømmen. På Veslefrikk slippes alt vann til sjø, og alle vannløselige kjemikalier brukt i brønnjobber er derfor registrert som utslipp til sjø Forbruk Utslipp År Figur 4.3: Forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier i perioden 1997 til rapporteringsåret. De blå søylene viser årlig forbruk av produksjonskjemikalier mens de grønne søylene angir utslipp av produksjons - kjemikalier. Hovedbidraget til produksjonskjemikalier kommer fra avleiringshemmeren Scaletreat 852NW, som brukes på VFB, og Scaletreat 852NW-MEG, som brukes på VFA. En fullstendig oversikt over forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier er oppgitt i Vedleggstabell 10.2.c. Forbruket av produksjonskjemikalier har vært litt høyere enn i 2014 og henger sammen med økt produsertvanns mengde. Gradering: Åpen side 29 av 58

30 Forbruk og utslipp av injeksjonskjemikalier Årsrapport 2015 for Veslefrikk 600 Forbruk Utslipp År Figur 4.4: Forbruk og utslipp av injeksjonskjemikalier i perioden 1997 til rapporteringsåret. Kjemikalier tilsettes injeksjonsvannet primært for å hindre mikrobiell betinget korrosjon forårsaket av vekst av sulfatreduserende bakterier. Normalt er det ikke utslipp av injeksjonsvann, men under uforutsette nedstegninger og start av injeksjonspumpene vil imidlertid noe vann slippe ut. Utslipp av kjemikalier skyldes også periodevis spyling av separatorene og avgassingstankene med injeksjonsvann. En fullstendig oversikt over forbruk og utslipp av injeksjonskjemikalier er oppgitt i vedleggstabell 10.2.d. Nytt for årets rapportering er at det er balanse mellom forbruk og utslipp/injeksjon, da man tidligere bare har ført forbruk og utslipp til sjø. Totalt gikk forbruket av injeksjonskjemikalier ned i Dette skyldes at VFR mistet to vanninjektorer, med tilsvarende redusert vanninjeksjon i reservoaret på ca Sm3/d (fra ned til Sm3/d) siden oktober/desember I 2014 har mengden injisert vann økt, og dermed har også forbruket av injeksjonskjemikalier økt igjen til 2012-nivå. I 2015 har forbruket gått litt ned i forhold til Gradering: Åpen side 30 av 58

31 Forbruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier Årsrapport 2015 for Veslefrikk Forbruk Utslipp År Figur 4.5 Forbruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier i perioden 1997 til rapporteringsåret. De blå søylene viser forbruk av gassbehandlingskjemikalier og de grønne søylene angir årlig kjemikalieutslipp av gassbehandlingskjemikalier. Forbruket av gassbehandlingskjemikalier ble i 2010 redusert på grunn av at Veslefrikk ikke eksporterte gass og dermed ikke brukte H 2 S fjerner. I november 2011 startet Veslefrikk med gasseksport. I 2012 har det vært brukt H 2 S fjerner hele året, noe som har ført til vesentlig større forbruksmengder. I 2013 har forbruket av H 2 S-fjerner gått litt ned. Dette skyldes at Veslefrikk har tillatelse fra Gasco til å ha høyere innhold av H 2 S i den eksporterte gassen, dvs at man kan bruke mindre mengder H2S-fjerner. Forbruk av H 2 S fjerner henger også sammen med hvor mye H 2 S gass det er i brønnene. I 2013 har Veslefrikk produsert mindre fra de brønnene som produserer mest H 2 S gass. I 2014 har mengde gass som er blitt eksportert økt, noe som gir utslag i økt bruk av gassbehandlingskjemikalier. Gasseksport er ytterligere økt i 2015, og dermed har gassbehandlingskjemikaliene økt ytterligere. Gradering: Åpen side 31 av 58

32 Forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier Årsrapport 2015 for Veslefrikk Forbruk Utslipp År Figur 4.6. Forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier i perioden 1997 til rapporteringsåret. De blå søylene viser årlig forbruk av hjelpekjemikalier og de grønne søylene angir kjemikalieutslipp på Veslefrikk. Fra og med 2010 har vi rapportert forbruk av hydraulikkolje i lukket system. Dette er en av årsakene til økning av hjelpekjemikalier på Veslefrikk fra 2009 til I tillegg gikk man i 2012 igjennom rutinene for føring av TEG som brukes til kjølemedium, dette er hovedårsaken til økt mengde i Det ble også installert automatisk tilbakespyling for å rengjøre filter, hvor det brukes ca. 40 liter av kjølemedium. Dette blir sendt til åpen drenering og til sjø. I 2012 skiftet VFR også kjølemedium fra TEG til MEG for å forhindre blokkeringer i varmeveksler. Forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier i 2015 er lavere enn i Reduksjonen skyldes blant annet en endring i rutinene for rapportering av utslipp hypochloritt (Biotreat Sodium Hypochlorite) (nå utslippsfaktor på 40%), mindre bruk av MEG som kjølevæske, og mindre bruk av vaskemidlene VK- Kaldavfetting på VFA (boring). Gradering: Åpen side 32 av 58