Budsjett og økonomiplan del 2. Måldokument med økonomiplan og årsbudsjett

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Budsjett og økonomiplan 2015 2018 del 2. Måldokument med økonomiplan og årsbudsjett"

Transkript

1 Budsjett og økonomiplan del 2 Måldokument med økonomiplan og årsbudsjett Vedtatt av Gran kommunestyre i K-sak 124/14 den

2 INNLEDNING Ved utarbeiding av økonomiplandokumentet for har en valgt å dele dette i to deler. Økonomiplandokument 1 omhandler status og forutsetninger for økonomiplanen. Vesentlig er framskriving av sist vedtatte økonomiplan (konsekvensjustert budsjett) for kommende fireårsperiode på basis av kjente forutsetninger fra kommuneproposisjonen og andre statlige vedtak. Framskrivingen inkluderer også innarbeiding av tidligere kommunestyrevedtak og andre kjente endringer for kommunens drift med økonomiske konsekvenser. I tillegg til konsekvensjustert budsjett inneholder dokumentet bl.a. befolkningsdata og Kostrastatistikk. Dette er svært relevante grunnlagsdata for den kommunale økonomiplanleggingen. Det er rådmannens hensikt at økonomiplandokument 1 i fremtiden skal behandles i første kommunestyremøte etter ferien. I år har ikke det vært mulig å få til, slik at det legges fram til politisk behandling i november. Økonomiplandokument del 2 inneholder mål for virksomhetsområdene, økonomiplan for og budsjett for Sammenlignet med tidligere år er det gjort endringer i oppsettet til økonomiplanen slik at en fokuserer på økonomi og målene for hvert enkelt virksomhetsområde og mindre på enkelttiltak. Mål for virksomhetsområdene er avledet av forslagene til mål i kommuneplanens samfunnsdel. Det ville vært hensiktsmessig om behandlingen av samfunnsdelen hadde fulgt behandlingen av økonomiplanen, men på grunn av lovpålagt høringstid på seks uker, og etterfølgende merknadsbehandling, vil kommuneplanens samfunnsdel bli vedtatt etter økonomiplanen. I årets økonomiplan er det lagt inn produksjonsindikatorer som er tall fra Kostrarapporteringen siste år (2013) og tall fra fagsystemer med siste tilgjengelige tall. Virksomhetene har også angitt hva de antar vil være utviklingen for det kommende året. Dette er ikke måltall, da mange av disse produksjonsindikatorene påvirkes av faktorer som kommunen selv ikke har kontroll over. Det gir likevel et bilde av utviklingen på de enkelte fagområdene. Rådmannen vil administrativt utarbeide tiltak for oppfølging av mål i økonomiplanen. Disse vil bli rapportert på i forbindelse med tertialrapportering Forslaget til budsjett for Gran kommune bygger på Budsjett og økonomiplan del 1, status og konsekvensjustert budsjett. Budsjett og økonomiplan , rådmannens forslag. Regjeringens forslag til statsbudsjett for Ordførers forslag til budsjett og økonomiplan GRAN KOMMUNE 2 Økonomiplandokument del 2

3 Gran kommune Adresse Rådhusvegen 39, 2770 Jaren Telefon Telefaks E-post Internett GRAN KOMMUNE 3 Økonomiplandokument del 2

4 ØKONOMIPLAN DEL 2 MÅLDOKUMENT Innhold Innledning... 2 Gran kommune... 3 Økonomiplan del 2 Måldokument... 4 Gran kommunes visjon og mål HovedUtfordringer for Gran kommune i fireårsperioden... 8 Mål i kommuneplanens samfunnsdel... 9 Statsbudsjettet for Andre forhold som er viktig for utarbeidelsen av budsjettet Mål for virksomhetene Fellestjenester Beskrivelse av virksomheten Økonomi Rådmann og stab Beskrivelse av virksomheten Økonomi Mål for fireårsperioden Grunnskole Økonomi Mål for fireårsperioden Barnehager Økonomi Mål for fireårsperioden Barn og familie Økonomi Mål for fireårsperioden Helse og omsorg Økonomi Mål for fireårsperioden: Samfunnsutvikling Økonomi Mål for fireårsperioden Teknisk

5 Økonomi Mål for fireårsperioden Kultur Økonomi Mål for fireårsperioden Politiske organer Økonomi Mål for fireårsperioden Overordnede inntekter og utgifter Økonomi Renter, avdrag, utbytte og fond Økonomi Avsetning og bruk av fond Økonomi Oppsummering Driftsbudsjettet Oppsummering Investeringsbudsjettet Økonomisk oversikt drift Økonomisk oversikt investering Kommunestyrets vedtak Prisliste

6 GRAN KOMMUNES VISJON OG MÅL 2030 Visjon: «Gran kommune inkluderende, stolt og nyskapende» Gran kommunes visjon gir uttrykk for grunnleggende verdier som vi ønsker skal prege kommunen som samfunn og organisasjon. Formuleringene skal gi oss noe å strekke seg etter. Inkluderende: I Gran kommune skal alle oppleve seg inkludert uavhengig av status, hudfarge, legning, helse, arbeidskapasitet eller økonomi. Opplevelsen av å være inkludert og verdifull bidrar til personlig utvikling. Derfor vil vi at en inkluderende holdning skal prege lokalsamfunnet. Stolt: Å bo i Gran skal gi en følelse av å bo i en kommune som har verdier vi kan være stolte av, som verdighet, rettskaffenhet, omsorgs- og ansvarsfølelse. Kommunen har rike tradisjoner knyttet til historie, landskap og kultur som vi er stolte av og vil legge vekt på. Vi vil utvikle kommunen slik at innbyggerne kan kjenne på fellesskapet vi er en del av, der vi tar vare på det beste i fortiden og videreutvikler det for framtiden. Nyskapende: Innbyggere og storsamfunnet vil ha nye forventinger til kommunen som samfunnsutvikler og tjenesteyter i framtiden. Vi ønsker å ha en kontinuerlig utvikling av kommunale tjenester, og være åpen for nye metoder og organisasjonsformer for å gi stadig bedre tjenester. Lokalsamfunnene må være åpne for etableringer av nytt næringsliv og nye former for tjenesteyting og arealbruk for å utvikle attraktive lokalsamfunn. Overordnet mål: I 2030 kjennetegnes Gran kommune av et bærekraftig lokalsamfunn som gir velferd og god livskvalitet til innbyggerne Et bærekraftig lokalsamfunn innebærer et samfunn med en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sitt behov (http://www.ssb.no/natur-og-miljo/barekraft/hva-er-barekraftig-utvikling). Bærekraftig utvikling hviler på tre pilarer, og alle tre må være ivaretatt før en kan si at en har en bærekraftig utvikling: Økonomiske forhold: Vi må ha en kommunal økonomi som er bærekraftig slik at vi har et investerings- og driftsnivå på kommunale tjenester som innebærer at fremtidige generasjoner ikke må gjøre vesentlig reduksjoner i tjenestenivået på grunn av for høyt tjenestenivå eller overinvesteringer i dag. Samtidig må det offentlige bidra til å legge grunnlag for et næringsliv som kan gi arbeidsplasser og utkomme for innbyggerne i Gran i dag og i fremtiden. Sosiale forhold: I folkehelseoversikten for Gran er sosial ulikhet som en utfordring drøftet og gjennom behandlingen av denne har vi pekt på kosthold, fysisk aktivitet og foreldrekompetanse som sentrale utfordringer for Gransamfunnet. De offentlige velferdstjenestene er særlig innrettet på å motvirke sosial ulikhet og fremme god helse. Gjennom en befolkningsvekst som forutsatt i befolkningsframskrivingene for Gran vil vi få en økt andel innvandrere i befolkningen i fremtiden. Det vil derfor være viktig å arbeide for inkludering av alle i arbeid og samfunnsliv. 6

7 Miljømessige forhold: Som en sentral landbrukskommune har vårt lokalsamfunn et særlig ansvar for at landbruksarealet ivaretas og at nasjonalt viktige kulturlandskapsverdier på Tingelstadhøgda og naturfredningsområdene og arealene rundt disse i Viggadalen og Røykenvika sikres. Vi må sørge for en utvikling som ikke reduserer det biologiske mangfoldet og ivaretar naturverdiene i kulturlandskapet, skogområdene og innsjøene våre. Norge skal i følge nasjonale målsettinger redusere klimagassutslippene med 30 % innen 2020 (i forhold til 1992 nivå) og være karbonnøytralt innen Det finnes ikke gode målekriterier for lokale klimagassutslipp, men Gran kan bidra til nasjonale mål ved å føre en politikk som baserer seg på utskifting av fossilt brensel til oppvarming og reduksjon av utslipp fra transport. Her har kommunene sentrale virkemidler gjennom arealpolitikk og i egen kommunal drift. Skogsdriften er viktig for opptak og binding av CO². 7

8 HOVEDUTFORDRINGER FOR GRAN KOMMUNE I FIREÅRSPERIODEN Forslaget til kommuneplanens samfunnsdel baserer seg på de hovedutfordringene som ble definert i kommunal planstrategi (2012) og planprogrammet for samfunnsdelen (2013). Disse problemstillingene er bearbeidet gjennom arbeidet med dette forslaget til kommuneplanens samfunnsdel og det har pekt seg ut tre hovedproblemstillinger som vil prege Gran kommunes planog budsjettarbeid i åra framover: Tidlig og tverrfaglig innsats: På bakgrunn av folkehelsearbeidet og utarbeidelse av folkehelseprofil for Gran er det naturlig å peke ut tidlig og tverrfaglig innsats som en grunnpilar i det forebyggende folkehelsearbeidet. Dette er et av de viktigste grepene for å arbeide med de utfordringene barn og unge står overfor, spesielt knyttet til trivsel og psykisk helse. Tidlig og tverrfaglig innsats er også viktig i arbeidet med personer som har ulike funksjonsnedsettelser, og ikke minst i forhold til eldre med omsorgsbehov. Bosettings- og utbyggingsmønsteret: Hensynet til en forsvarlig arealdisponering (jordvern, biologisk mangfold, kulturlandskap m.m.), klima- og energihensyn (samordnet areal- og transportplanlegging) og en utnytting av eksisterende infrastruktur taler for at det vil være riktig å arbeide for et mer sentralisert utbyggingsmønster i kommunen. Dette innebærer at kommunen bør prioritere fortetting på sentrumsnære arealer og utnytting av allerede arealavklarte utbyggingsområder, før en søker etter nye utbyggingsmuligheter lengre fra tettstedene. Den kommunale tjenestestrukturen: Befolkningsframskrivinger og utviklingen i boligbyggingen de siste årene viser at det vil bli flere eldre og sterkere vekst i tettstedene enn i grendene. For å kunne gi et bærekraftig tjenestetilbud med god kvalitet og stabil driftsøkonomi til innbyggerne i hele kommunen, er det nødvendig å sørge for at vi har store nok driftsenheter med bygningsmessig tilfredsstillende standard. Det vil derfor være riktig å endre tjenestestrukturen i retning av større enheter, i nye eller nyrestaurerte lokaler og med større og bedre fagmiljøer. Nye behov vil oppstå og det vil være behov for endringer i måten vi yter tjenestetilbudet på. Vi må derfor legge til rette for nyskaping og innovasjon innenfor de kommunale tjenestene. Hvis vi skal oppnå dette må det være anledning til å prøve ut nye metoder og løsninger. 8

9 MÅL I KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Befolkningsutvikling og næringsliv I 2030 har Gran kommune: en befolkning på rundt og en forsterket tettstedsstruktur med Gran som regionsenter et variert næringsliv med levende landbruk, forsterket handelsnæring og nye etableringer av bedrifter innen produksjon, logistikk og privat tjenesteyting Bosetting, tettstedsutvikling og infrastruktur I 2030 har Gran kommune: en areal- og ressursforvaltning som tar vare på natur- og kulturverdiene og bidrar til å redusere lokale klimagassutslipp i tråd med nasjonale mål variert bo-, service- og handelstilbud til befolkningen gjennom utvikling av sentrumskvalitetene i Brandbu og Gran og en større andel boliger i gangavstand til kollektivknutepunkt en variert boligmasse med mange livsløpsboliger og flere bokollektiver for eldre som stimulerer til å opprettholde funksjoner og trivsel en økt andel av befolkningen som går og sykler til arbeid, skole og fritidsaktiviteter oppgraderte kollektivforbindelser til Oslo, Gjøvik, Gardermoen og Hønefoss stabil og trygg offentlig infrastruktur og utvidet bredbånds- og mobil-dekning Folkehelse og oppvekst I 2030 har Gran kommune: en befolkning der flest mulig har god psykisk og fysisk helse offentlige tjenester som legger vekt på å forebygge helseplager og yter en tidlig tverrfaglig innsats et oppvekstmiljø som fremmer læring og trivsel Kultur og fritidstilbud I 2030 har Gran kommune et variert kultur- og fritidstilbud som bidrar til et meningsfullt liv. Omsorg og livskvalitet I 2030 har Gran kommune offentlige tjenester for personer med bistandsbehov som styrker brukernes selvstendighet og evne til hjelpe seg selv. Kommunale tjenester I 2030 har Gran kommune kostnadseffektive offentlige tjenester av god kvalitet, med færre og mer robuste tjenestesteder, som gir elever, brukere og medarbeidere bedre og mer forutsigbare tjenester med evne til nyskaping og utvikling. 9

10 STATSBUDSJETTET FOR 2015 I dette kapitelet vil rådmannen gi en kortfattet oppsummering av de viktigste elementene i regjeringens forslag til statsbudsjett fra 8. oktober Innledningsvis legger regjeringen stor vekt på følgende temaer: En enklere hverdag for folk flest Enklere regler for plan- og byggesaker Kommunereform, hvor alle kommuner må utrede temaet Støtte opp om innovasjonsarbeid i kommunesektoren Digitalisering Det digitale førstevalg senest fra 2016, all skriftlig kommunikasjon med innbyggerne skal primært foregå digitalt. Bare de som aktivt reserverer seg skal få papirdokumenter. Innføring av velferdsteknologi Automatisering av arbeidsprosesser Signaler for kommuneøkonomien «Regjeringen styrker kommunene økonomisk, så de kan sørge for mer kunnskap i skolen, bedre kvalitet i helse- og omsorgstjenesten og fortsette arbeidet med å tette hull i det sosiale sikkerhetsnettet» (kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner). Regjeringen foreslår en reell vekst i samlede inntekter på 6,2 milliarder kroner til kommunesektoren i ,4 milliarder kroner kommer som frie inntekter. Det tilsvarer en realvekst på 1,4 prosent. Veksten i samlede inntekter er 1,2 milliarder kroner høyere enn det ble varslet i Kommuneproposisjonen for 2015 som det øverste vekstintervallet. For Gran kommune gir statsbudsjettet følgende utslag for skatt, rammetilskudd, inntektsutjevning og skjønnsmidler: År Skatt basert på KS-modell Rammetilskudd basert på KS-modell Inntektsutjevning basert på KS-modell Skjønnsmidler basert på KS-modell* *Må anslåes av kommunen selv utover i perioden Skatt Det kommunale skattøre for 2015 fastsettes i statsbudsjettet for 2015 til 11,25 %. Det er en nedjustering på 0,1 % og skal være tilpasset en målsetting om at skatteinntektene skal utgjøre 40 pst. av kommunenes samlede inntekter. Rammetilskudd Inntektssystemet for kommunene fordeler rammetilskuddet mellom kommunene og omfordeler skatteinntekter. Inntektssystemet består av flere elementer, slik som kostnadsnøkkelen i 10

11 utgiftsutjevningen, de regionalpolitiske tilskuddene og de ulike skatteelementer. Regjeringen legger opp til at en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene legges fram i kommuneproposisjonen for 2017, våren I denne gjennomgangen vurderes alle elementene i inntektssystemet, og inntektssystemet vil også ses i sammenheng med kommunereformen. Regjeringen signaliserer videre at omleggingen av inntektssystemet vil legge vekt på følgende Storbyene er viktige for utviklingen i den enkelte landsdel, og en stadig større del av befolkningen bor i byer. Regjeringen vil derfor føre en aktiv storbypolitikk, og en ny regionalpolitikk der storbyene og regionene omkring utvikler et samspill til det felles beste. Kommuner med sterk vekst har særskilte utfordringer. Regjeringen vil derfor styrke økonomien i kommuner med store investeringsbehov som følge av sterk befolkningsvekst. Inntektsutjevning Inntektsutjevningen skal utjevne forskjeller i skatteinntekter mellom kommunene. Inntektsutjevningen for kommunene omfatter inntekts- og formuesskatt fra personlige skatteytere og naturressursskatt fra kraftforetak. Fra 2010 blir kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet kompensert for 60 prosent av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. Kommuner med skatteinntekter på under 90 prosent blir kompensert med 35 prosent av differansen mellom egne skatteinntekter og 90 prosent av landsgjennomsnittet. Finansieringen av tilleggskompensasjon skjer ved at hver kommune trekkes med et likt beløp per innbygger. Gran kommune ligger på ca. 80 av landsgjennomsnittet i skatteinntekter Ordinære skjønnsmidler Kommunene søker hvert år fylkesmannen om skjønnsmidler. Midlene blir fordelt gjennom statsbudsjettet. Ordningen skal dekke opp for forhold som den enkelte kommune ikke har herredømme over selv, og som ikke dekkes opp av inntektssystemet for kommunene. Gran kommune har for 2015 fått tildelt kr 2,5 mill, en reduksjon fra 2014 på kr 1,550 mill. Midlene er gitt med begrunnelse i utfordringer innen helse og omsorg, barnevern og sosialtjeneste/flyktninger. Regjeringens anslag for veksten i Gran kommunes frie inntekter - skatt, rammetilskudd, inntektsutjevning og skjønnsmidler - målt mot regjeringens anslag for regnskap ligger på 4,1 % eller 26,5 mill kr. Andre vesentlige elementer i statsbudsjettet med betydning for Gran kommune Kommunesammenslåing Regjeringen vil styrke kommunene gjennom en reform. Kommunereformen skal sikre gode og likeverdige tjenester til innbyggerne, gi bærekraftige og økonomisk robuste kommuner, en helhetlig og samordnet samfunnsutvikling og styrke lokaldemokratiet. Reformen skal sikre at kommunene også i framtiden kan løse oppgavene sine på en god måte. Større og mer robuste kommuner kan få større oppgaver og mer ansvar enn dagens kommuner. Å flytte makt og myndighet til kommunene gir innbyggerne økt innflytelse over sin egen hverdag og sitt eget lokalmiljø. I tillegg signaliserer 11

12 regjeringen at de legger inn noen økonomiske insentiver for å motivere kommuner til å slå seg sammen. Samhandlingsreformen medfinansiering Regjeringen foreslår at medfinansieringen som ble innført i 2012 avvikles fra Uttrekk av midlene gjøres i rammetilskuddet og er basert på anslag for hva kommunene ville hatt av utgifter til sykehusopphold i 2015, korrigert for øyeblikkelig hjelp. Barnehage Tilskuddsordning knyttet til private barnehager legges noe om, da tilskuddet for 2015 skal ta utgangspunkt i kommunens regnskap for barnehagesektoren i 2013 istedenfor budsjett Dette medfører at om kommunen ønsker å styrke eller effektivisere sektoren vil det i praksis gå to år fra endringen er gjort i det kommunale sektorbudsjettet, til effekten smitter over på tilskuddsordningen til de private barnehagene. Rett til plass i barnehage opprettholdes som nå, med krav til bare ett inntak per år. Det innføres fra høsten 2015 et nasjonalt minstekrav for familier med lav inntekt. Ingen familier skal være nødt til å bruke mer enn 7 % av sin samlede person- og kapitalinntekt. Det blir lagt til grunn at den økte bevilgningen kommer i tillegg til de ressursene som kommunene allerede bruker på moderasjonsog fritaksordninger. Det foreslås å øke maksimalprisen for en heltids barnehageplass til kr kroner per måned og kr per år. Dette gir en reell økning i maksimalprisen på 100 kroner per måned. Kommunene trekkes tilsvarende i rammetilskuddet. Helse og omsorg Innenfor veksten av de frie inntektene er det lagt statlige føringer i kommunerammen for styrking av helsesøster- og helsestasjonstjenestene, dagaktivitetstilbud, samt ordningen med brukerstyrt personlig assistent (BPA). Regjeringen legger opp til en rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse (BPA) for personer under 67 år med stort og langvarig behov for personlig assistanse. I forslaget til rettighetsfesting skal avlastning og støttekontakt inkluderes. Det er svært usikre anslag for hvor mange som vil komme innunder ordningen som følge av dette. Budsjettforslaget legger videre til rette for tilskudd til vel nye dagaktivitetsplasser for hjemmeboende personer med demens i Ordningen med investeringstilskudd til omsorgsplasser blir videreført på ubestemt tid. Dette gjelder både sykehjemsplasser og omsorgsboliger, med omtrent samme tilskuddsnivå som i Grunnskole Ordningen med innføring av valgfag i ungdomsskolen fullføres ved at 10. trinn blir kompensert for helårseffekt i Det er lagt inn friske midler til utvidelse av videreutdanningen innenfor strategien Kompetanse for kvalitet. Man dreier mer av ressursene mot stipendordningen fordi den stiller lærere, skoler og skoleeiere friere i forhold til når og hvor kompetansehevingen skal finne sted. Regjeringen avvikler kravet om kulturskoletime i skolefritidsordningen og opphever plikten til å gi gratis frukt og grønnsaker på skoler med ungdomstrinn. 12

13 Departementet vil støtte skoleeierprogrammet «Den gode skoleeier» til KS økonomisk. Det innføres en rentekompensasjonsordning for skolebygg og svømmeanlegg. Forslaget går ut på å øke investeringsrammen for 2015 med mill. dette gir en budsjettmessig effekt på 45 mill. Barnevern Regjeringen legger opp til å fortsette ordningen med øremerkede tilskudd til satsingen i barnevernet (stillinger). Videre vil regjeringen øke den kommunale egenandel for plasser i barneverninstitusjoner. Økningen kompenseres anslagsvis i rammetilskuddet. Refusjonsordningen for enslige mindreårige flyktninger fjernes (80 % utgiftskompensasjon) og erstattes av en ordning hvor kommunene får tilskudd til enslig mindreårige (fast sats per bruker, uavhengig av utgiftsnivå). Andre sektorendringer Integreringstilskuddet for flyktninger økes med 4 %. Dette innebærer en økning på 1 % ut over vanlig prisstigning. Regjeringen foreslår at minste inntektsgrunnlag for rett til sykepenger fra folketrygden heves fra 50 til 100 pst. av folketrygdens grunnbeløp ( kr). Den foreslåtte endringen i sykepengeordningen vil kunne medføre at kommunene må ta regningen for sykepenger for ansatte som tjener opp til 1 G. Dette skyldes at tariffavtalen ikke har en inntektsgrense for rett til sykepenger knyttet til G. Det foreslås å bevilge midler til å digitalisere, forenkle og automatisere plan- og byggesaksbehandlingen i kommunene. Regjeringen foreslår en statliggjøring av skatteoppkreverfunksjonen. I statsbudsjettet tydeliggjør regjeringen at organiseringen av skatteoppkreverfunksjonen er en del av en helhetlig reorganisering av skatte- og avgiftsforvaltningen. ANDRE FORHOLD SOM ER VIKTIG FOR UTARBEIDELSEN AV BUDSJETTET Pensjon/premieavvik Pensjon består av 3 størrelser; pensjonspremie, netto pensjonskostnad og premieavvik. Den betalte premien har betydning for likviditeten. Netto pensjonskostnaden (pensjonskostnad beregnet av aktuarer ut fra forutsetninger fastsatt av Finanstilsynet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet) skal utgiftsføres i regnskapet og har direkte betydning for driftsbudsjettet. Årets premieavvik (differanse mellom betalt premie og netto pensjonskostnad) skal fordeles (amortiseres) og utgiftsføres i påfølgende år. Høye premieavvik som medfører at det samlede premieavviket øker gjør at likviditeten svekkes. Det er ikke varslet store endringer i den betalte premien fra 2014 til Netto pensjonskostnaden øker noe fra 2014 til 2015 og medfører økte driftsutgifter. I tillegg til økningen i netto pensjonskostnad skal også amortisert premieavvik (premieavvik fra tidligere år) utgiftsføres i driftsbudsjettet. Amortiseringstiden for tidligere års premieavvik har vært 15 og 10 år. Fra og med premieavviket for 2014 endres dette til 7 år. Gran kommune har i tidligere år avsatt midler til disposisjonsfond øremerket premieavvik. I 2014 blir dette fondet tømt, det vil si at driftsbudsjettet må dekke det amortiserte premieavviket i sin helhet i de 13

14 kommende år. Akkumulert premieavvik per 31. desember 2013 er 54 mill kr. Premieavviket for 2014 er estimert til 22,3 mill. eks arbeidsgiveravgift premieavviket for 2015 forventes noe lavere. Endringer som påvirker beregningene av pensjonspremien for 2015: Grunnlagsrenten settes ned fra 2,5 % til 2 % - fastsettes av Finanstilsynet (øker kommunens premie) Nye regler for uførepensjon større del av ytelsen dekkes av folketrygden (reduserer kommunens premie) Endringer som påvirker beregningene av pensjonskostnadene for 2015: Nye dødelighetsforutsetninger (øker kommunens kostnad) Levealdersjustering for alle årskull som ble vedtatt fra 2011 (øker kommunens kostnad) Nye uførepensjonsregler som gjelder fra 2015 (reduserer kommunens kostnad) Pris og lønnsvekst Statsbudsjettet legger opp til en lønnsvekst på 3,3 % og en prisvekst på 2,4 % i Dette gir en kommunal deflator på 3,0 %, der lønnsveksten anslås å utgjøre 2/3 av deflatoren. I virksomhetenes rammer er det budsjettert med lønnsnivå pr. september Det betyr at den andelen av årslønnsveksten som er knyttet til «overheng» fra 2014, (1,7 %) av en forventet lønnsvekst på 3,3 % i 2015, allerede er fordelt på virksomhetene. Resten av forventet lønnvekst for 2015 er budsjettert på en felleskonto, til fordeling når lønnsoppgjøret for 2015 er kjent. Inkludert sosiale kostnader er avsetningen til lønnsveksten i 2015 beregnet til 5,3 mill. kr. De fleste kommunale gebyrer er forutsatt å øke med 3,0 %, med noen unntak. For øvrig vil avvikende prisjusteringer fremmes gjennom egne saker i tilknytning til budsjettbehandlingen. Vedlagt følger de prisfastsettinger (prisliste) som er innarbeidet i budsjettforslaget. 14

15 MÅL FOR VIRKSOMHETENE FELLESTJENESTER Beskrivelse av virksomheten Budsjettområdet omfatter fellesutgifter som: Avsetninger til ansattes pensjonspremie, ufordelt lønnsvekst for kommende lønnsoppgjør, strømutgifter for hele kommunen, samt utgifter til Hadeland skatteoppkreverkontor som driftes av Lunner kommune. I tillegg er overføringer til Gran kirkelige fellesråd og andre næringsformål flyttet hit. Midler til kommunens lærlingeordning og tillitsmannsordningen er lagt her. Økonomi Økonomisk ramme Regnskap Budsjett Budsjett Øk.plan Øk.plan Øk.plan Brutto driftsutgifter Brutto driftsinntekter Netto drift Endringer i ramma fremkommer slik: Nye tiltak Utgifter Saldering strøm Saldering pensjon Saldering lønnsoppgjør Generell rammereduksjon Avvikling seniorpolitiske tiltak (må justeres ut på virksomheter) Fsk 70/14 Seniorpolitiske tiltak Språkpraksisplasser i kommunale virksomheter, for flyktninger 200 Innsparing strøm/fyring EPC-prosjekter KST 109/14 Endring driftsbesparelse EPC Sum Inntekter Sum

16 RÅDMANN OG STAB Beskrivelse av virksomheten Stabenes viktigste oppgaver er å forvalte lover og avtaleverk, legge til rette for effektiv utnyttelse av IKT-systemene, bidra til god økonomistyring og gi veiledning og støtte. Hensikten er å bidra slik at Gran kommune når sine mål, framstår som en god arbeidsgiver og leverer gode tjenester til innbyggerne. Informasjonsavdelingen Avdelingens arbeidsområder: Journalføring og faglig ansvar for kommunens arkiv, sentralbord og publikumstjenester på vegne av virksomhetene, tilrettelegging for politiske møter, gjennomføring av valg. Drift, opplæring, brukerstøtte og utvikling innenfor web- og sakarkivsystem, samt informasjonsog kommunikasjonsoppgaver. Arbeidet er fordelt på ansatte i Dokumentsenteret, Kommunetorget, rådgiver i ordfører- og rådmannssekretariatet og kommunikasjonsrådgiver. Økonomiavdelingen Arbeidsområder Økonomi : Regnskap/budsjett, fakturering, innfordring, finansforvaltning, innkjøp/rammeavtaler, utvikling og opplæring i bruk av økonomisystemene. I tillegg har avdelingen ansvar for vederlagsberegning av brukere i institusjon og ajourhold av kommunaltekniske registre og regelstyrt saksbehandling for teknisk avdeling. Arbeidsområder IKT : Drift av felles IKT-ressurser og telefoniløsning, brukerstøtte felles systemer, fagansvar for utvikling av kommunens IKT-policy og -sikkerhetspolicy, IKT-rådgivning til kommunens ledelse og resultatenheter og IKT-teknisk bistand ved tjenesteutvikling og prosjektering. I tillegg kommer drift av servere, infrastruktur og brukeradministrasjon for skole IKT. Personalavdelingen Avdelingens arbeidsområder: Opplæring av ledere i lov og avtaleverk, personal- og lønnsadministrasjon. Overordnet ansvar for utvikling og bruk av HR-systemet, drøftinger og forhandlinger etter Hovedavtalen og Hovedtariffavtalen samt oppfølging av pensjon. Avdelingen har også ansvaret for lærlingeordningen, sekretariat for Arbeidsmiljøutvalget, frikjøpsordningen for tillitsvalgte og helse-miljø og sikkerhet på overordnet nivå. 16

17 Økonomi Økonomisk ramme Regnskap Budsjett Budsjett Øk.plan Øk.plan Øk.plan Brutto driftsutgifter Brutto driftsinntekter Netto drift Endringer i ramma fremkommer slik: Nye tiltak Utgifter Styrket driftsbudsjett IKT Reduksjon driftsbudsjett Generell rammereduksjon IKT innsynsløsninger, mer selvbetjening, digitalt førstevalg Sum Inntekter Sum Mål for fireårsperioden Å løfte organisasjonen Gran kommune slik at vi kan følge den digitale utviklingen som skjer i offentlig sektor. God styring med økonomien gjennom gode rapporteringsrutiner. Informasjon fra kommunen til innbyggerne skal være nyttig, lett å forstå og lett å finne. Forenkling av rutiner og arbeidsmåter for personalforvaltning. Øke nærværet i hele organisasjonen til minimum 95 %. Produksjonsindikatorer 2014 Antall ansatte (Gran kommune) 1101 Antall årsverk 874,6 17

18 GRUNNSKOLE Virksomheten grunnskole har 9 barneskoler og 1 kombinert barne- og ungdomsskole. Elevtallet ved disse skolene er inneværende skoleår mellom 47 og 214 elever. Antallet årsverk pedagoger varierer fra 6,5 til 21. Det er skolefritidsordning ved alle skolene med barnetrinn. Det er to rene ungdomsskoler som inneværende skoleår har hhv. 242 og 268 elever. Begge ungdomsskolene har ca. 28 årsverk pedagog. Ved Jaren skole og Brandbu ungdomsskole er det innføringsklasser for hhv trinn og trinn. Innføringsklassene er for minoritetsspråklige elever uten, eller med svært begrensede norskkunnskaper. Loven gir tillatelse til at elevene går i innføringsklassen i inntil to år. De fleste elevene har blitt tilbakeført til sin nærskole etter et skoleår, og får særskilt norskopplæring videre der. Vi har stadig elever som har behov for alternative opplæringsarenaer. Inneværende skoleår har vi egne ansatte som gir opplæringstilbud til ulike elevgrupper på to gårder. I tillegg kjøpes tjenester fra ulike tilbydere ut fra behov. Det bør på sikt vurderes om kommunen selv skal etablere flere permanente alternative opplæringsarenaer, om man i større grad skal basere seg på kjøp av tjenester fra private eller i størst mulig grad søke å gi et tilpasset opplæringstilbud på skolene. Skolene har en sentral plass som arena for ulike fritidsaktiviteter, og som samlingspunkt for folk i nærmiljøet, spesielt på enkeltdager som 17. mai. Det er sterke tradisjoner og følelser knyttet til skolene som arena for idretts- og kulturaktiviteter og møteplass i nærmiljøet. Økonomi Økonomisk ramme Regnskap Budsjett Budsjett Øk.plan Øk.plan Øk.plan Brutto driftsutgifter Brutto driftsinntekter Netto drift Investering Endringer i ramma fremkommer slik: Nye tiltak Utgifter Redusert ramme pga PPT og tidlig innsats tiltak -500 Reduksjon driftsbudsjett Generell rammereduksjon Utviklingsveileder ungd.trinn Sum Inntekter Utviklingsveileder ungd.trinn - statsmidler Sum

19 Mål for fireårsperioden Ved overgang til neste klassetrinn har elevene et kunnskaps- og ferdighetsnivå som gjør dem godt forberedt på kravene de møter, og elevene er motiverte for videre læring og skolegang. Skole skal forsterke tidlig innsats gjennom å øke kompetansen og forbedre systemarbeidet i samarbeid med virksomhetene barn og familie og barnehage. Skolen skal gi alle elever en trygg, inkluderende og forutsigbar skolehverdag med opplæring tilpasset deres forutsetninger og behov i et fellesskap med andre. Skolen skal bidra til å fremme elevenes fysiske og psykiske helse, trygghet, trivsel og læring. Skolen skal bidra til at elevene får en mobbefri hverdag (null-toleranse for mobbing). Produksjonsindikatorer Gran Nasjonalt Grunnskolepoeng 40 40,3 Resultater nasjonale prøver i regning 5. trinn Mestringsnivå 1 22 % 25 % Mestringsnivå 2 50 % 50 % Mestringsnivå 3 28 % 25 % Resultater nasjonale prøver i lesing 5. trinn Mestringsnivå 1 21 % 25 % Mestringsnivå 2 49 % 50 % Mestringsnivå 3 30 % 25 % Mobbing Andel elever på 7. trinn 4 % 5,3 % Resultat fra eksamener og nasjonale prøver skal være like med eller bedre enn landsgjennomsnittet. Innværende skoleår Prognose neste skoleår Antall elever i grunnskolen

20 BARNEHAGER Barnehagens samfunnsmandat er å tilby barn under opplæringspliktig alder et omsorgs- og læringsmiljø som er til barns beste. Barnehage skal både være en pedagogisk virksomhet og et velferdstilbud for småbarnsforeldre. Gran kommune har følgende tilbud: 6 ordinære kommunale barnehager 1 kommunal familiebarnehage fordelt på 6 hjem og en friluftsavdeling 6 ordinære private barnehager 3 private familiebarnehager Totalt 16 barnehager fordelt på 22 ulike steder i kommunen Oppgaver Opptak og dimensjonering av barnehagetilbudet totalt i kommunen Ansvar for finansiering av alle barnehager i kommunen (økonomiske rammen) Drift av 7 kommunale barnehager Spesialpedagogisk hjelp til førskolebarn og drift av det spesialpedagogisk team barnehage Tilsyn og godkjenning av barnehager Veiledningsansvar for private barnehager Kommunens samarbeid med Fylkesmannen og rapportering på barnehageområdet Kompetanseutvikling i alle barnehager Økonomi Økonomisk ramme Regnskap Budsjett Budsjett Øk.plan Øk.plan Øk.plan Brutto driftsutgifter Brutto driftsinntekter Netto drift Endringer i ramma fremkommer slik: Nye tiltak Utgifter Reduksjon driftsbudsjett Generell rammereduksjon Nye plasser jan-jul/barn uten rett Ny kommunal barnehage (jf 3-part) Sum Inntekter Nye plasser jan-jul/barn uten rett Sum

21 Mål for fireårsperioden Barnehage skal bidra til å fremme god omsorg, læring og lek for barn i kommunen i nært samarbeid med foresatte. Barnehage skal bedre de fysiske rammebetingelsene i de kommunale barnehagene ved etablering av ny barnehage og øke vedlikeholdet i de øvrige. Barnehage skal forsterke tidlig innsats gjennom å øke kompetansen og forbedre systemarbeidet i samarbeid med virksomhetene barn og familie og skole. Barnehage skal arbeide for å øke andelen pedagoger i barnehagene. Produksjonsindikatorer Andel ansatte med barnehagelærerutdanning 29,9 30 Andel barn 1-5 år med 90,1 90 barnehageplass Enhet: Prosent Antall heltidsplasser i barnehage (kommunale og private)

22 BARN OG FAMILIE Virksomhet barn og familie består av fem ansvarsområder som alle arbeider med barn og familier og deres nettverk, i tillegg til voksne med ulike utfordringer. Barn og familie skal ut fra virksomhetens ulike oppdrag, arbeide særskilt for fremming, forebygging og tidlig innsats, samt også med behandling og tiltaksarbeid. Virksomheten skal arbeide for utvikling av systematisk og helhetlig arbeid, både på tvers i virksomheten og med samarbeidende virksomheter Barneverntjenesten har ansvar for tiltak etter lov, gir råd og veiledning til barn, barnefamilier og samarbeidsinstanser. Barneverntjenesten iverksetter og følger opp hjelpetiltak (veiledning, støttekontakt, besøkshjem, fritidsaktiviteter) og iverksetter og følger opp omsorgstiltak (fosterhjem, institusjon). Administrasjon av omsorgsvikartjenesten som gir hjelp til barnefamilier med ulik problematikk, ligger på barneverntjenesten. Barneverntjenesten har 12,5 årsverk, fordelt på undersøkelsesteam, tiltaksteam, miljøterapeut, omsorgsvikarer, tilsynsfører og merkantil ressurs. Helsesøster og jordmortjeneste arbeider helsefremmende og forebyggende gjennom opplysning og rådgivning (helsestasjon, skolehelsetjeneste, helsestasjon for ungdom). Jordmor følger gravide gjennomsvangerskapet og er ansvarlig for oppfølgingstilbud til alle gravide som er ansatt i Gran kommune («Gravid og i arbeid»). Foreldreveileder gir veiledning til foreldre og ansatte i barnehage og skole. Tjenesten arbeider også med smittevern, miljørettet helsevern og reisevaksinasjon og teller 8,5 årsverk. Pedagogisk psykologisk tjenesten (PPT) er en sakkyndig instans som skal bidra til å sikre den enkeltes rett til opplæring og hjelp ut fra Opplæringsloven, og skal hjelpe skoler og barnehager i arbeidet med kompetanseutvikling og organisering for å legge opplæringen bedre til rette for elever med særskilte behov. PP-tjenesten skal bidra til at barn, unge og voksne får et helhetlig og samordnet tilbud, bl.a. gjennom utstrakt og systematisk tverrfaglig samarbeid og samarbeid med 2.linjetjenesten, og bistå med veiledning til foresatte/barn og skoler/barnehager. Tjenesten har 6,3 årsverk, fordelt på pp-rådgivere, logopediressurs, musikkterapeut, sekretær og leder. Psykisk helsetjeneste er organisert i tre områder: 1) Behandlings- og oppfølgingsteam som tilbyr individuelle samtaler og oppfølging av personer med psykiske lidelser eller personer i vanskelig oeller kritiske livssituasjoner, både voksne, barn og unge og deres familier. 2) Haugsbakken som er et botilbud med nærhet til heldøgns bemanning for til sammen 15 beboere. To av leilighetene er beredskapsleilighter. 3) Dagsenter for psykisk helse, lokalisert på Haugsbakken, som gir tilbud om ulike aktiviteter på dag-kveldstid. Psykisk helsetjeneste organiserer kommunens kriseteam. Psykisk helsetjeneste teller 19,75 årsverk totalt. Sosialtjenesten i NAV Hadeland gir råd og veiledning som bidrar til å forebygge og/eller løse sosiale problemer. Det arbeides målrettet med å få mennesker i arbeid eller aktivitet. Alle statlige virkemidler benyttes for å bidra til å sikre deltakelse i arbeidslivet eller en form for aktivitet. Tjenesten omfatter også rusforebyggende arbeid rettet mot barn og ungdom, samt tiltaksarbeid rettet mot rusavhengige bosatt i kommunen. Det ytes økonomisk sosialhjelp etter lov om sosiale tjenester, og egne økonomirådgivere bistår i krevende økonomi- og gjeldssaker. Gran kommune er vertskommune for sosialtjenesten for Lunner og Gran, som er del av NAV Hadeland. Andelen kommunale årsverk er 16,8, og er fordelt på mottaksavdeling og oppfølgingsavdeling. 22

23 Økonomi Økonomisk ramme Regnskap Budsjett Budsjett Øk.plan Øk.plan Øk.plan Brutto driftsutgifter Brutto driftsinntekter Netto drift Endringer i ramma fremkommer slik: Nye tiltak Utgifter PPT styrkes med 1 stilling Statsbudsjett - satsing skolehelse/helsestasjon Økonomisk sosialhjelp (ikke flyktninger) Generell rammereduksjon Reduksjon driftsbudsjett Sum Inntekter Sum Mål for fireårsperioden Bidra til å fremme den enkeltes selvstendighet, tilhørighet og styrke evnen til å mestre eget liv. Barn og familie skal forsterke tidlig innsats gjennom å øke kompetansen og forbedre systemarbeidet i samarbeid med virksomhetene barnehage og skole. Mål for fireårsperioden for ansvarsområdene Barneverntjenesten skal gjennom tidlig innsats bidra til at utsatte barn og unge får nødvendig hjelp til rett tid. Helsesøster og jordmortjenesten skal bidra til å fremme psykisk og fysisk helse og forebygge sykdommer og skader hos barn, unge og gravide. NAV Hadeland skal arbeide for å bidra til at flere kommer i arbeid eller aktivitet, og at minst 80 % av arbeidssøkende kommer i jobb innen 3 mnd. PP-tjenesten skal gjennom tidlig innsats bidra til at flere barn fullfører skolegangen, uten behov for spesialundervisning. Psykisk helsetjeneste skal forebygge psykiske lidelser, samt behandle og forebygge forverring av eksisterende sykdom. 23

24 Produksjonsindikatorer Barneverntjenesten: Antall familieråd (tall per okt. 14) 4 6< Antall undersøkelser med behandlingstid over 3 0 (4) 0 (>4) måneder (antall undersøkelser med utvidet frist) Jordmor-og helsetjenesten: Antall foreldre deltatt i kurs om foreldrerollen NAV Hadeland: Antall deltakere i kvalifiseringsprogram Antall stønadsmottakere under 25 år med 9 9 livsoppholdsytelser over 6 måneder Pedagogisk psykologisk tjeneste: Andel elever med vedtak om spesialundervisning 8,1 % >7 % Andel saker igangsatt innen maks. 2 mnd fra mottatt 96 % 96 % henvisning Psykisk helsetjeneste: Antall deltakere på dagsenteret Antall deltakere i treningsgrupper

25 HELSE OG OMSORG Heldøgnstjenester i institusjon: Marka HO består av tre avdelinger - 65 sykehjemsplasser. Hovedkjøkken for helse- og omsorg, barrierevaskeri og dagsenter for hjemmeboende holder også til på Marka. Skjervum HO består av tre avdelinger 62 sykehjemsplasser og kjøkken og dagsenter for hjemmeboende. Sykehjemsavdelingene er delt inn etter tjenestene som tilbys ulike opphold; langtidsplass, korttidsplass, avlastning og kommunalt akutt døgnopphold (KAD). Til sammen jobber det ca. 131 årsverk ved helse- og omsorgssentrene. Hjemmetjenestene: Brandbu og Bjoneroa pr ca. 185 brukere som mottar hjemmesykepleie, i tillegg ytes det praktisk bistand. Hjemmetjeneste pr ca. 218 brukere som mottar hjemmesykepleie. I tillegg ytes det praktisk bistand. Til sammen ca. 60 årsverk Hjemmetjenesten yter tjenester i vidt omfang fra trygghetsalarm til omfattende pleie- og omsorgstjenester. Tilrettelagte tjenester: - 12 tjenestesteder Ca 100 brukere i bolig, «satellitt» og avlastning. - Dagsenter og avlastning - Til sammen ca. 123 årsverk pluss oppdragskontrakter Tilrettelagte tjenester yter tjenester overfor psykisk utviklingshemmede, ervervede skader og overfor de med behov for tilrettelegging for å mestre hverdagen. Ergo og fysioterapi og legetjenesten Ergo- og fysioterapi -11,73 årsverk - Kommunale legetjenester -5,57 årsverk Innsatsteam - 3 årsverk Herunder gis det ergo- og fysioterapitjenester for barn, voksne og eldre. Innsatsteamet er svært viktig i pasientoverføring mellom sykehus/ sykehjem og hjem. Kommunale legetjenester ved sykehjem, helsestasjon og ved legevakt hører til i denne enheten. Tildelingsenheten saksbehandler og tildeler disse tjenestene: Omsorgslønn, matombringelse, trygghetsalarm, hjemmehjelp, hjemmesykepleie, brukerstyrt personlig assistanse og opphold i institusjon. Tildelingsenheten er og kommunens koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringssaker. Systemansvarlig IT, konsulent og ledende husøkonom/ innkjøpsansvarlig yter ulike servicefunksjoner overfor hele virksomheten på systemnivå og direkte ute på tjenestestedene. 25

26 Økonomi Økonomisk ramme Regnskap Budsjett Budsjett Øk.plan Øk.plan Øk.plan Brutto driftsutgifter Brutto driftsinntekter Netto drift Endringer i ramma fremkommer slik: Nye tiltak Utgifter Reduksjon driftsbudsjett Generell rammereduksjon Kreftkoordinator Fag og kvalitetsutvikler i helse og omsorg Sum Inntekter Overført husleie til eiendom (Rogne 34) Sum Mål for fireårsperioden: Tilrettelegge for at den enkelte bruker kan opprettholde sin egenomsorgsevne og selvstendighet så langt det er mulig Trygge og sikre tjenester som ivaretar omfattende og sammensatte behov hos tjenestemottakere. Felles kultur, en samordnet ressursutnyttelse og økt fleksibilitet i hjemmetjenestene ved å samle avdelingene for hjemmetjenesten under en seksjonsleder. Kompetanse og aktiv handling for tidlig innsats og forebygging. Tidlig innsats gjennom tverrfaglig samarbeid på tvers av virksomhetene, for best mulig ressursutnyttelse i et forebyggingsperspektiv. 26

27 Produksjonsindikatorer Hjemmesykepleie: 2014 pr 1/ Antall timer hjemmesykepleie per 434t/uke 440t/uke uke i snitt gjennom året. Antall timer praktisk bistand per uke 17 t/uke? 17t/uke Antall brukere på dagsenter i snitt per dag Tilrettelagte tjenester: Antall timer bistand per uke i tilrettelagte tjenester Antall brukere på dagsenter i snitt per dag 492t/uke t/uke Antall barn og unge der foresatte benytter avlastningstiltak i institusjon i snitt per uke Ergo- og fysioterapitjenesten: Antall pasienter som får hjemmetrening etter prinsippet om hverdagsrehabilitering Institusjon/ sykehjemstjenesten: Antall pasienter på langtidsplass per år (102 plasser) Antall pasienter på korttidsplass per 15,1 18 Ingen per i dag, under oppstart fra 3/ år (inkl. KAD) (24 plasser) Antall overtidsdøgn på sykehus Tildelingsenheten: Antall nye vedtak 141 brukere, 179 tjenester 27

28 SAMFUNNSUTVIKLING Samfunnsutvikling samler oppgavene for overordna planlegging, folkehelse, arealforvaltning og landbruksforvaltning i samme virksomhet. Samfunnsutvikling har følgende fagavdelinger og oppgaver: Arealforvaltning Oppmåling 3,5 årsverk Plan 2,5 årsverk Byggesak 3,5 årsverk Saksbehandling av oppmåling-, fradeling- og byggesaker Kartdatabaser og eiendomsinformasjon, GIS Behandling av innsendte planforslag, utarbeiding av egne plansaker og kommuneplanens arealdel. Rådgivning og veiledning i arealplansaker og byggesaker Tilsyn og ulovlighetsoppfølging Eiendomsskatt Rådgivning; 6 årsverk (inkl. kommuneoverlege og kommunepsykolog) Stedsutvikling, etablererkurs, Hadeland næringshage, sekretariat for Randsfjordsforbundet. eierskapspolitikk, Stor-Oslo nord samarbeidet, bedriftskontakt, folkehelseforum, folkehelsekartlegging, trafikksikkerhetsutvalg, beredskap, universell utforming, miljørettet helsevern, sykehjemslegefunksjon og kommunepsykolog, kommunesammenslåing, overordnet planarbeid m.m. Landbrukskontoret for Hadeland 8,3 årsverk Landbrukstilskudd Rådgivning, søknadsbehandling og kontroll Jordlovsaker og konsesjonssaker Tiltak i landbruket Fradelinger Bygdeutviklingsmidler (tradisjonelt landbruk og tilleggsnæringer) Smil - midler (spesielle miljøtiltak i landbruket) NMSK (nærings og miljøtiltak i skogbruket) Skogbruksfond Skogsveger Biologisk mangfold Viltforvaltning Landbruksfaglig veiledning 28

29 Økonomi Økonomisk ramme Regnskap Budsjett Budsjett Øk.plan Øk.plan Øk.plan Brutto driftsutgifter Brutto driftsinntekter Netto drift Endringer i ramma fremkommer slik: Nye tiltak Utgifter Oppfølging av Stedsanalysen for Gran sentrum endring av KDP Reduksjon driftsbudsjett Generell rammereduksjon Oppfølging av stedsutviklingsprosjekt for Brandbu Kst 108/14 Økt tilskudd reiseliv, kommunal andel Driftstilskudd Hadelandshagen Driftstilskudd Hadelandshagen korrigert, (dobbelt tilbakeført) Sum Inntekter Tilskudd til stedutviklingsprosjekt Brandbu -450 Sum Mål for fireårsperioden God livskvalitet for innbyggerne i Gran gjennom en bærekraftig utvikling innen folkehelse og arealbruk, og forsvarlig kvalitet på fysiske tiltak. Utvikle sterke sentrumsområder i Gran og Brandbu med enhetlige krav for kvaliteter i det felles uterom, og tilstrekkelige arealer for etablering av nye virksomheter og bygg. Bidra til positiv stedsutvikling i samarbeid med lokale initiativ og ut fra stedlige forutsetninger Utarbeide en plan for boligbygging og klargjøre tilstrekkelige næringsarealer for utbygging Bidra til bærekraftig utnyttelse av landbrukets ressursgrunnlag til beste for landbruket og Hadelands befolkning. 29

30 Produksjonsindikatorer 2014 Prognose 2015 Antall dekar dyrket mark omdisponert til 7,4 20 annet formål Antall private og offentlig 8 10 reguleringsplanforslag som er fremmet til off. ettersyn Ett-trinns byggesaker saksbehandlingstid i snitt Byggesaker Rammesøknader saksbehandlingstid i snitt Private reguleringsplan forslag Saksbehandlingstid til off. ettersyn i snitt Fradelingssaker saksbehandlingstid i snitt Andel fullstendighet i matrikkelkartet. 83,4 87 Antall boenheter

31 TEKNISK Samferdsel og Park Drift og vedlikehold av ca. 170 km kommunal veg Trafikksikkerhetstiltak Ca gatelyspunkt Drift av m 2 plener, 3000 trær og 8 km turstier 10 årsverk Vann og avløp Leverer vann til 3600 og mottar avløp fra 3200 abonnenter 4 vannverk (pluss vann fra interkommunalt vannverk) 350 km rør i bakken 2700 abonnenter med privat avløp Prosjektering og byggeledelse 15,8 årsverk Eiendom Administrasjon, drift (vaktmestere) boligkontor og renhold 30 formålsbygg (noen av disse har flere bygninger) Ca. 180 boenheter Tilsvarer ca m 2 57,3 årsverk Brann og redning Interkommunal virksomhet Beredskap knyttet til brann og ulykker 4 brannstasjoner Forebyggende arbeid, herunder feiing og branntilsyn 11,4 årsverk (11 heltid og 35 deltidsansatte) 31

32 Økonomi Økonomisk ramme Regnskap Budsjett Budsjett Øk.plan Øk.plan Øk.plan Brutto driftsutgifter Brutto driftsinntekter Netto drift Endringer i ramma fremkommer slik: Nye tiltak Utgifter FDVU - Plania Markadompa (16 enheter?) K-sak 123/13 - Komm.boliger-samarbeid med privat utbygger Gjennomgang eiendomsmasseprosjekt 500 Reduksjon driftsbudsjett Generell rammereduksjon Buss-skur Rådhuset Budsjettjusteringssak ksak-20/ Utskifting av gamle ledninger, drift Sum Inntekter Markadompa (16 enheter) Overført husleie fra ATT (Rogne 34) Gebyrøkning ut over prisstigningen pga. ledningsfornyelse Inntektsføring fra fond Sum Mål for fireårsperioden Trygg og stabil kommunal infrastruktur og en tjenlig kommunal bygningsmasse. Redusere omfanget av kommunal bygningsmasse gjennom avhending av uhensiktsmessige bygg. Ha en sikker effektiv vannforsyning med godt vann og nok vann til alle Ha spesielt fokus på forebyggende arbeid og tilsyn innenfor områder som er risikoutsatt i forhold til brannskader Produksjonsindikatorer 2014 Prognose 2015 Antall kvm kommunal bygningsmasse Ca Ca Fornying av 0,5 % av ledningsnettet. Ca. 0,3 % 0,5 % Gjennomføre planlagt feiing (hvert 2. år) og boligtilsyn (hvert 4. år). Ca. 90 % 100 % 32

33 KULTUR Virksomheten kultur, omfatter kulturfaglige tjenester og tiltak i Gran og Lunner kommuner i.h.t. gjeldende interkommunale avtale og flyktningetjenesten og voksenopplæringen. Virksomhetene omfatter 27,74 årsverk 63 stillinger (inkl. Lunner med 2,13 årsverk). Flyktningetjenesten og Voksenopplæringen er ikke medregnet, da Lunner er vertskommune for disse tjenestene. Kulturskolen gir både sentralisert og desentralisert variert opplæring i aldersgruppen 0 19 år. Administrasjonen, lærerarbeidsplasser og deler av undervisning er lagt til Granvang. Det selges tjenester og undervisning til Lunner kommune. Kulturskolen selger også tjenester til lag og foreninger som korps og teatergrupper. Gran bibliotek er kommunens folkebibliotek og ble fra høsten 2012 samlokalisert med skolebiblioteket til Hadeland videregående skole. Gran bibliotek består av to enheter: Gran hovedbibliotek og Brandbu filial. Kulturkontoret for Lunner og Gran er et interkommunalt samarbeid hvor Gran kommune er vertskommune. Samarbeidet ble etablert og omfatter flere fagområder innen kultur, fritid og idrett/fysisk aktivitet. Kultur og fritidstilbud organiserer og drifter kommunale kultur- og fritidstilbud. Samarbeider med og støtter det frivillige kulturlivet gjennom tilskudd, driftsavtaler, markedsføring, arrangementsutvikling, utleie av lokaler og utstyr. Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv har ansvaret for den daglige driften og vedlikeholdet av de kommunale idrettsanleggene, badeplasser, folkebadordningen mv. Plan- og tiltaksarbeid innenfor idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv, samarbeid med og støtte av det frivillige idrettslivet gjennom tilskudd og driftsavtaler, formidling av spillemidler og samarbeid med idrettsrådene. Kulturminner og kulturmiljøer har ansvaret for kulturminner generelt samt bl.a. Pilegrimsleden, Prestegårdshagen, Klokkerlåven, Granavollen med Kommunehuset/staller, byggeskikkprisen mv. Flyktningetjenesten for Gran og Lunner har ansvar for oppfølging og gjennomføring av integreringsprogrammet for flyktninger som bosettes i Gran og Lunner. Flyktningetjenesten er et interkommunalt samarbeid med Lunner kommune som vertskommune. Den lokale tverrfaglige koordineringen skjer via Tverrfaglig flyktningeforum hvor aktuelle virksomheter og fagmiljøer deltar. Voksenopplæringen har ansvar for grunnskoleopplæring og spesialundervisning på grunnskolens område til voksne som etter sakkyndig vurdering har slikt behov. Voksenopplæringen har også ansvaret for å sørge for opplæring i norsk og samfunnskunnskap for minoritetsspråklige voksne personer. Voksenopplæringen er et interkommunalt samarbeid med Lunner kommune som vertskommune. Det samarbeides også med OPUS Hadeland. 33

34 Økonomi Økonomisk ramme Regnskap Budsjett Budsjett Øk.plan Øk.plan Øk.plan Brutto driftsutgifter Brutto driftsinntekter Netto drift Endringer i ramma fremkommer slik: Nye tiltak Utgifter Kommunal andel kunstgress BIF Kommunal andel Lygna skisenter (usikre tall pr.d.d.) Reduksjon driftsbudsjett Generell rammereduksjon Økt tilskudd idrett - gitt for FSK 20/11-14 Frivilligsentralen (1/2 stilling) Sum Inntekter Sum Mål for fireårsperioden Gran kommune skal ha et variert kultur- og fritidstilbud som bidrar til et meningsfullt liv for innbyggere i Gran Hadeland kulturskole skal være en møteplass der elever gjennom læring, opplevelse og deltakelse får kunnskap, ferdigheter og holdninger innen ulike kulturuttrykk. Gran bibliotek skal være en læringsarena og et kultur- og kunnskapssenter i lokalsamfunnet. Gran kommune skal øke den fysiske aktiviteten i befolkningen ved å tilrettelegge for gode idrettsanlegg og områder for fysisk aktivitet. Personer som har utfordringer med videreutdanning eller arbeidsliv på grunn av manglende grunnskoleutdanning skal få et tilbud i voksenopplæringen. Minst 75 % av fremmedspråklige elever skal bestå minimum nivå A2 ved avsluttende eksamen. Flyktninger får arbeid og deltar aktivt i samfunnslivet etter endt integreringsperiode. Minst 75 % av barn i grunnskolealder skal delta i organiserte fritidsaktiviteter. Produksjonsindikatorer 2014 Prognose 2015 Antall elevplasser i kulturskolen Antall besøk i bibliotekene Andel elever i introduksjonsordningen med bestått norskprøve 2 eller % av flyktningene har nådd målsettingen om arbeid eller ordinær utdanning innen N2 Muntlig: 87 % N2 skriftlig: 53 % N3 Muntlig: 75 % N3 skriflig:62 % 53 % (2013) 70 % 34 N2 Muntlig: 90 % N2 skriftlig: 70 % N3 Muntlig: 90 % N3 skriflig: 70 %

35 november året etter endt introduksjonsprogram 35

36 POLITISKE ORGANER Området omfatter godtgjørelse til ordfører og kommunestyrets medlemmer, politisk representasjon og -møtevirksomhet, samt valgavviklinger. Det dekker også Kontrollutvalgets virksomhet og kjøp av revisjonstjenester. Videre er eldreråd, ungdomsråd, råd for funksjonshemmede og Gran kommunes andel av utgiftene til regionrådet for Hadeland innbefattet i denne virksomheten, samt medlemskap i KS og Landssammenslutningen av vertskommuner for sentralinstitusjoner i det tidligere HVPU. Økonomi Økonomisk ramme Regnskap Budsjett Budsjett Øk.plan Øk.plan Øk.plan Brutto driftsutgifter Brutto driftsinntekter Netto drift Endringer i ramma fremkommer slik: Nye tiltak Utgifter Generell rammereduksjon Tilskudd til partienes valginformasjon 50 Sum Inntekter Sum Mål for fireårsperioden Varaordfører skal frikjøpes 20 % fra og med oktober -15. Dekkes av ramme i Legges inn i økonomiplanen fra

37 OVERORDNEDE INNTEKTER OG UTGIFTER Området omfatter budsjettering av ordinær skatt på inntekt og formue, i tillegg til kommunal utskreven eiendomsskatt. Budsjettområdet omfatter også det generelle statlige rammetilskuddet, som bevilges gjennom statsbudsjettet. I tillegg omfatter det andre statlige overføringer som inntektsutjevning og overføringer uten krav om øremerking. Dette er midler som gis som kompensasjon for særlig tjenesteyting, for eksempel mottak av flyktninger og refusjoner fra staten for låneordninger med rentekompensasjon. Økonomi Økonomisk ramme Regnskap Budsjett Budsjett Øk.plan Øk.plan Øk.plan Brutto driftsutgifter Brutto driftsinntekter Netto drift Ny ramme; Skatt Skatt basert på regnkap/budsjett og KSmodell Rammetilskudd basert på KS-modell Inntektsutjevning basert på KS-modell Skjønnsmidler basert på KS-modell Endringer i inntektssystemet KS-modell Inntektssystemet Eiendomsskatt

38 Andre generelle statstilskudd Økonomisk ramme Regnskap Budsjett Budsjett Øk.plan Øk.plan Øk.plan Brutto driftsutgifter Brutto driftsinntekter Netto drift Ny ramme; Inntekter: Investeringstilskudd grunnskole Rentekompensasjon grunnskole Kompensasjonstilskudd omsorgsboliger og sykehjem Rentekompensasjon kirkebygg Integreringsmidler t.o.m stk Ksak 99/14 Bosetting av flyktninger redusert fra 35 til 30 fra Budsjettjusteringssak ksak-20/14 - integreringsmidler Vertskommunetilskudd 15 just m/deflator Sum ramme Utgifter: Sekundærflytting integrering

39 RENTER, AVDRAG, UTBYTTE OG FOND Omfatter kommunens finansinntekter og -utgifter. Dette dreier seg i praksis om renter, avdrag og utbytte. Budsjettområdet omfatter videre avsetning og bruk av fond som finansierer generelle utgifter, eller utgifter som omfatter flere virksomhetsområder. Bruk og avsetning av bundne fond skjer i hovedsak direkte mot hvert enkelt virksomhetsområde. Økonomi Økonomisk ramme Regnskap Budsjett Budsjett Øk.plan Øk.plan Øk.plan Brutto finansutgifter Brutto finansinntekter Netto finans Ny ramme; Renteinntekter og utbytte Renter formidlingslån Utbytte Hadeland Energi/Hadeland Kraft Renter ansvarlig lån HE Forventet høyere utbytte HE/HK Økt utbytte HE/HK Andre renteinntekter (morarente med mer) Renteinntekter bank Renter av egne plasserte midler Sum Renteutgifter, provisjoner, andre finansutg. 2,40 % 2,80 % 2,80 % 2,80 % 3,00 % Renter ihht vedtatte investeringer Justerte renter - ulike forfall Andre renteutg og låneomkostninger Nye tiltak Sum Netto avdrag Avdrag ihht vedtatte investeringer Sum

40 AVSETNING OG BRUK AV FOND Budsjettområdet omfatter avsetning og bruk av fond som finansierer generelle utgifter, eller utgifter som omfatter fler virksomheter. Bruk og avsetning av bundne fond skjer i hovedsak direkte mot hver enkelt virksomhet. Økonomi Disposisjonsfond Avsetning Disposisjonsfond (saldert overskudd) Disposisjonsfond/kapitalfond Randsfjordsreguleringsfond Sum Bruk Disposisjonsfond Bruk av flyktningefond (språkpraksisplasser mm) Randsfjordsreguleringsfond Sum Netto bruk/avsetning disposisjonsfond Bundne driftsfond Avsetning Renter av bunde fond Sum Bruk Sum Netto bruk/avsetning bundne driftsfond Tidligere års mindreforbruk Bruk av tidligere års mindreforbruk Sum Overføring mellom drift og investering Overføring til investeringsregnskapet

41 OPPSUMMERING DRIFTSBUDSJETTET Nedenfor redegjøres det for noen økonomiske nøkkeltall som i hovedtrekk viser hvilken økonomisk status Gran kommune har per nå og hvordan disse nøkkeltallene vil utvikle seg hvis forslag til budsjett og økonomiplan for gjennomføres. Økonomisk ståsted ved inngangen av perioden Siste års regnskap ble avsluttet med et regnskapsmessig merforbruk på 0,5 mill. kr. Merforbruket medførte at deler av avsetningen til disposisjonsfond ble strøket. Netto driftsresultat er et mål på kommunens handlefrihet og bør ut i fra en soliditetsbetraktning være på 3 % av driftsinntektene. Netto driftsresultat i Gran var på 1,4 mill. kr, tilsvarende -0,14 %. Til tross for noenlunde stabile rammebetingelser gjennom statlige overføringer har budsjettsituasjonen for 2014, i likhet med tidligere år, vært forholdsvis krevende. Virksomhetenes økonomiske status ved utgangen av 2. tertial 2014 ser i hovedsak ut til å ende omtrent på budsjett ved utgangen av året. I tillegg ser det ut til å bli en merkbar skattesvikt i Det ikke er økonomiske buffere av betydning for å takle endringer som skjer i løpet av året i 2015, men det er lagt opp til noe bedring i driftsresultatet de tre siste årene i perioden. Oppsummert er det utfordringer for å få samsvar mellom økonomien og driftsnivå i økonomiplanperioden. Lønnsoppgjøret ble noe dyrere enn forutsatt for Gran kommune i Dette gjelder både i forhold til budsjettet og i forhold til prosentvis økning på landsbasis. For øvrig er det fortsatt en rekke faktorer i et kommunalt budsjett som gir en noe uforutsigbar situasjon ved budsjetteringstidspunktet: Pensjonskostnadene fastsettes på bakgrunn av forskrift og blir endelig kjent når regnskapsåret er avsluttet. Nye forskrifter vedtatt i desember 2005 bidrar til noe større forutsigbarhet, men fortsatt er det antall og lønn/pensjon knyttet til nåværende og tidligere ansatte som legger grunnlaget for det beløp som skal regnskapsføres. Inntektsutjevningen i rammetilskuddet (omfordeling av skatteinntekter) er ikke endelig kjent før ved årets slutt og baserer seg på innbyggertall pr Andre generelle statstilskudd For skolebygg og sykehjem/omsorgsboliger er det budsjettert med en rentesats på 2,0 % for 2015, svakt økende til 2,3 % for siste år i økonomiplanperioden. Tilskudd til mottak av flyktninger budsjetteres i samsvar med tidligere kommunestyrevedtak om mottak av 30 flyktninger pluss familiegjenforening pr år og etablert aktivitet i fra Vertskommunetilskudd gis til kommuner som var vertskap for en sentralinstitusjon for psykisk utviklingshemmede da HVPU-reformen ble gjennomført. For Gran kommune var det beboere ved Hjertebo og Stein som ble omfattet av ordningen. Tilskuddet gis med et beløp pr. bruker. Gran kommune har i mange år hatt et stabilt antall vertskommunebrukere, totalt 16 brukere. Dette er i ferd med å endre seg da flere av brukerne begynner å bli eldre. Tre brukere har falt fra i løpet av de to siste årene, noe som medfører redusert tilskudd, da tilskuddet gis per bruker. Det er vanskelig å anslå hvor raskt antallet brukere vil reduseres, men kommunen må forberede helse og omsorgssektoren på fortsatt frafall og dermed redusert tilskudd. Tilskudd til ressurskrevende tjenester er justert med økt «egenandel» for kommunene i statsbudsjett. Basert på de brukerne som omfattes av ordningen forventer Gran kommune å motta ca kr 30 mill. for Slik det er lagt opp skal ordningen kompensere 80 % av de kostnadene en kommune har overfor en enkeltperson, når summen av tjenestetilbud overstiger kr 1,080 mill. i (2015). 41

42 Tilskudd til bygging av omsorgsboliger og sykehjemsplasser økes noe fra år til år. Ordningen er nå slik at det gis tilskudd pr. godkjent sykehjemsplass eller omsorgsbolig, for 2014 er maksimalsatsene for tilskudd henholdsvis kr 1,298 mill. og kr 1,586 mill. for å stimulere til økt utbygging av slike boformer. Nye satser for 2015 er ikke kjent i skrivende stund. Nærmere om barnehageområdet - rammefinansiering Barnehagesektoren ble rammefinansiert fra Fra samme dato overtok kommunene finansieringsansvar for de ikke-kommunale barnehagene. Tilskuddene fordeles til de ikke kommunale barnehagene i tråd med forskrift om likeverdig behandling av offentlige tilskudd til ikkekommunale barnehager. Det skal gis tilskudd til ordinær drift i ikke-kommunale barnehager som ikke dekkes av andre offentlige tilskudd og foreldrebetaling. Forskriften krever at det utarbeides satser for ordinære barnehager, familiebarnehager og åpne barnehager separat. Endring av forskriften i 2014 som er gjeldende fra 2015, gjør at tilskuddet til ikke-kommunale barnehager nå skal beregnes ut fra kommunens regnskap to år tilbake i tid. I praksis betyr det at beregningsgrunnlaget for tilskuddet er regnskapsåret 2013, med påslag for pris- og lønnsvekst. Gran kommune følger statsbudsjettets makspris for foreldrebetaling kr 2 580,- og prisregulerer satsene for kostpenger i de kommunale barnehagene i samsvar med prisveksten. Videre reguleres kostpengene årlig i samsvar med gjeldende deflator. Barnehageloven 12a gir ikke-kommunale barnehager mulighet til å ta inn barn fra andre kommuner både med og uten lovfestet rett til barnehageplass. Dette er en ordning som gir kommunene dårligere styring med antall plasser. I tillegg gir dette utfordringer mht til økonomistyring, fordi kommunen ikke har styring over antall barn/plasser som må finansieres i tillegg til de plassene barnehagene i egen kommune har tatt inn. Gran kommune får kun rammetilskudd for de barn som har lovfestet rett til plass, men må likevel finansiere plassene, dersom private barnehager i andre kommuner tar inn barn bosatt i Gran. Gran kommune legger fram følgende tilskuddssatser for 2015 etter gjeldende regelverk. 42

43 TILSKUDDSSATSER FOR 2015 KRONER PER HELTIDSPLASS Nasjonal sats Drift Kapital Totalt 98,00 % 100 % 100 % Ordinære barnehager, barn 0-2 år Ordinære barnehager, barn 3-6 år Familiebarnhager, barn 0-2 år Familiebarnhager, barn 3-6 år Moderasjonsordninger som inntektsgradert foreldrebetaling og søskenmoderasjon er holdt utenfor ved beregning av satsene. Driftssatsene er inklusive 4 % administrativt påslag. Aktivitetsendringer: Gran kommunen har valgt ett rapporteringstidspunkt, Det er i følge den statlige veilederen anbefalt å gjøre en gjennomsnittsberegning av antall barn i stede for bare ett telletidspunkt for etterjustering av tilskuddsberegning. Store aktivitetsendringer skal medføre at kommunen må utmåle tilskudd til barnehagen på nytt. Med store endringer menes opprettelse eller nedleggelse av avdeling, større gruppe eller barnehage jfr. forskrift. Vesentlige budsjettendringer for den kommunale barnehagesektoren med tilhørende kostnader for 2015 vil ikke lenger bli kompensert i budsjettåret. Tilskuddet for 2014 blir etterjustert i 2015 etter forskrift gjeldende for Kommunen plikter å gi minst 98 % av hva tilsvarende kommunal barnehage får i tilskudd til ikke offentlige barnehager. Nivå på frie inntekter Gran kommune er en lavinntektskommune og får lave overføringer gjennom det statlige inntektssystemet for kommunene. Lave inntekter legger begrensninger på kommunens økonomiske handlingsrom i planperioden. 43

44 Lillehammer Gjøvik Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Nord-Fron Sel Sør-Fron Ringebu Øyer Gausdal Østre Toten Vestre Toten Jevnaker Lunner Gran Søndre Land Nordre Land Sør-Aurdal Etnedal Nord-Aurdal Vestre Slidre Øystre Slidre Vang 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 100,0 95,0 90,0 85,0 80,0 Korrigerte inntekter i prosent av landsgjennomsnitt. Datakilde er Kommunal Rapports kommunebarometer våren 2014 Regjeringen legger opp til at en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene legges fram i kommuneproposisjonen for 2017, våren Statsbudsjettet gir noen signaler for det reviderte inntektssystemet for kommunene. Ingen av disse signalene i kommuneproposisjonen indikerer at Gran kommune sin lavinntektsstatus vil bli vesentlig endret de kommende årene. Netto driftsresultat Gran kommune har hatt varierende netto driftsresultat de senere årene. Mye av årsaken til resultatene i 2010 og 2011 er at investeringsplanene fra «Opptur prosjektet» ble forskjøvet/ikke gjennomført, noe som medførte lavere rente og avdragsutgifter. I tillegg fikk kommunen i 2011 ekstraordinært utbytte fra Hadeland energi på 6 mill. kr. 5 Netto driftsresultat i % av driftsinntekter 4 4,00 3 2, ,66 1,48 0,63 0,20 0,84 1,19 1, B 2014 JB2014 B 2015 B 2016 B 2017 B ,85-0,

45 Fylkesmannen har i mange år påpekt at kommunene bør ha et netto driftsresultat i størrelsesorden 3 % eller mer. Teknisk beregningsutvalg (TBU) har i 2014 anbefalt at kommunene bør ha minimum 2 % netto driftsresultat for å kunne takle svingninger i inntektsnivå og for å skaffe noe egenkapital til framtidige investeringer. Forslaget til økonomiplan for viser at netto driftsresultat vil fortsette å være svakere enn anbefalt, hvis ikke kommunen gjør vesentlige endringer i form av lavere investeringstakt eller reduserte driftsutgifter på bakgrunn av et redusert tjenestenivå. Alternativt må inntektene økes i form av gebyrer og eiendomsskatt. Disposisjonsfond Gran kommune har de senere årene hatt disposisjonsfond på mellom 5 og 7 % av kommunens inntektsnivå. Dette er noe lavere enn fylkesmannens anbefaling om minimum 10 % for å kunne takle svingninger i inntektsnivået, for eksempel årets nasjonale skattesvikt som er anslått å bli mellom 5 og 8 mill. kr for Gran kommune. Disposisjonsfond er driftsmidler som er til disposisjon for kommunestyret. Forslaget til økonomiplan viser en svak økning i avsetning til disposisjonsfond. I økonomiplanen legges det opp til økte avsetninger til disposisjonsfond fra Disse benyttes til finansiering av investeringer senere i perioden. Denne løsningen vil ikke bringe kommunen opp på fylkesmannens anbefalte nivå på disposisjonsfondet. 10 Disposisjonsfond i % av driftsinntekter 8 6 5,7 5,5 6,9 6,7 5,9 6,4 6,0 6,3 7,3 7,5 7, B 2014 B (j) 2014 B 2015 B 2016 B 2017 B 2018 Andre fond Bundne fond er ubrukte øremerkede midler (midler gitt av eksterne parter) som kun kan benyttes til å finansiere bestemte formål. Ubundne investeringsfond er investeringsmidler som er til 45

46 kommunestyrets disposisjon. Bundne investeringsfond er ubrukte øremerkede investeringsmidler (gitt av eksterne parter) som kun kan finansiere bestemte formål. Totalt sett har Gran kommune en forholdsvis solid fondsbeholdning. Alle tall i hele 1000 kr Regnskap 2013 Disposisjonsfond Til disposisjon pr. oktober 2014 Randsfjordsreguleringsfond Flyktningmidler Premieavviksfond Hovedfond disposisjonsfond Fond utbytte (kraftfond) Bundne driftsfond Næringsfond Vannavgifter Avløp avgifter Ubundne investeringsfond Investeringsfond Kraftfond Bundne investeringsfond Sum bundne investeringsfond Diverse mindre gavefond, avsatte tilskuddsmidler m.m. er ikke med i oversikten Det er viktig at dette nivået opprettholdes, blant annet for å opprettholde en tilfredsstillende likviditet i Gran kommune. Netto finansutgifter Gran kommunes netto finansutgifter består i hovedsak av renteinntekter, renteutgifter, avdrag og utbytte fra Hadeland Energi og Hadeland Kraft. De siste årene har kommunen hatt en stadig økende økonomisk belastning av netto finansutgifter i regnskapet. Rådmannen registrerer at denne utviklingen presser både økonomisk balanse og tjenestenivå. Forslaget til budsjett og økonomiplan viser at denne utviklingen vil fortsette, noe det totale driftsbudsjettet ikke har rom for uten betydelige innsparinger og tilhørende reduksjon av tjenestenivå for virksomhetene. Velger kommunen å følge anbefalingen når det gjelder framtidig gjeldsnivå, vil netto finansutgifter flate ut på et eksisterende nivå i forhold til totaløkonomien med dagens rentenivå. 46

47 Netto finansutgifter B 2014 B (j) 2014 B 2015 B 2016 B 2017 B 2018 Renter og renteutvikling Kommunalbanken har de to siste årene utgitt et dokument som skal hjelpe kommunesektoren i å vurdere en realistisk budsjettrente i kommende økonomiplanperiode. Kommunalbanken har vurdert flere kilder og kommet fram til følgende forslag til budsjettrente: FORSLAG Budsjettår Norges Bank SSB Markedet (FRA-basert) BUDSJETTRENTE (Ingen fasit) ,20 2,10 2,02 2, ,45 2,20 2,14 2, ,70 2,50 2,38 2, ,65 3,00 I tabellen over er også oppgitt renteprognoser fra henholdsvis Norges Bank og Statistisk Sentralbyrå. I tillegg framkommer en prognose basert hva som er mulig å oppnå i finansmarkedet ved avtaler om rentebinding. Rådmannen anbefaler at Gran kommune benytter Kommunalbankens budsjettrente som utgangspunkt for budsjett og økonomiplan Videre gjør rådmannen oppmerksom på at Gran kommunes faktiske rentenivå per september 2014 er på 2,8 % som skyldes noen lån med rentebindingstid jf. finansforvaltningsrapport, slik at dette må legges til grunn for budsjettarbeidet der Kommunalbankens forslag ligger lavere. Rådmannen registrerer at rentenivået har vært synkende høsten En har likevel ikke lagt arbeid i å oppdatere alle renteberegninger per enkeltlån i siste fase av budsjettarbeidet. 47

48 Likviditet Gran kommune har i perioder de siste årene hatt en trangere likviditet. Mye av årsaken til dette er det akkumulerte premieavviket som stadig øker, og forventes å være på ca 76 mill kr ved inngangen til Utviklingen med økende akkumulert premieavvik ser ut til å fortsette i første del av økonomiplanperioden. Det akkumulerte premieavviket begynner å nærme seg kommunens sum av fondsavsetninger på ca 104 mill kr., hvorav 40 mill kr er plassert i fondssparing, jfr finansrapporten. I tillegg har Gran kommune gjort betydelige investeringer de siste årene. Disse er delvis «forskuttert» da det ikke er gjort låneopptak før sent på året. Denne praksisen må en snart vurdere å endre, slik at kommunen må ta opp investeringslån tidligere på året. Dette vil medføre økt beregning av renter og avdrag på mer enn halvårseffekt (slik vi praktiserer pr nå) fra 2016 og framover. Framdriften i de store investeringsprosjektene vil være med å avgjøre dette i framtidige år. 48

49 Budsjettskjemaer drift BUDSJETTSKJEMA 1A OG 1B OPPSUMMERING AV DRIFTSBUDSJETT (tall i hele tusen kr.) Regnskap Budsjett Budsjett Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter - - Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutgifter, provisjoner og andre finansutg Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Dekning av tidligere års regnskapsmessig merforbruk Økonomiplan Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Rådmannens ledelse og stab Fellestjenester Grunnskole Barnehager Barn og familie Helse og omsorg Samfunnsutviklingsavdelingen Teknisk Kultur/flyktning/voksenopplæring Politiske organer Balanse

50 OPPSUMMERING INVESTERINGSBUDSJETTET Investeringer Gran kommune har følgende type investeringer under gjennomføring eller planlegging: Bygninger Infrastruktur Driftsutstyr Eiendomsutvikling Det planlegges investert for over 579 mill. kr i planperioden, hvorav 413 mill. kr er lånefinansiering. I tillegg forutsettes det at utlån gjennom Husbankens Startlånsordning fortsatt er stabil, slik at det nås et nivå på 10 mill. kr årlig i planperioden, tilsammen 40 mill. kr. Gran kommune har en omfattende bygningsmasse som til dels lider under et betydelig vedlikeholdsetterslep. Det er ikke realistisk å se for seg at dette etterslepet skal kunne tas igjen gjennom ordinære bevilgninger over driftsbudsjettet. Førsteprioritet framover må være tiltak som ivaretar ren sikkerhet knyttet til brann- og ulykkesforebygging. I tillegg har kommunen en svært omfattende eiendomsmasse, både i kvadratmeter og i antall driftsenheter i forhold til innbyggertall og geografiske avstander. Store deler av kommunens infrastruktur har også omfattende vedlikeholdsetterslep. Disse forholdene er nærmere redegjort for i «Budsjett og økonomiplan , Rådmannens forslag, kap 1.2, 1.3 og 1.5. De største investeringsprosjektene i budsjett og økonomiplan knytter seg til ombygginger og nybygg, samt vedlikehold og utbygging av infrastruktur. Nye omsorgsboliger i Markadompa, med videre omlegging av pleie og omsorgstjenesten til mer bruk av omsorgsboliger og tilhørende hjemmebasert tjenesteyting. I tillegg ligger det inne store summer til investering i både barneskole og ungdomsskole i Brandbu, samt ny stor kommunal barnehage på Fagerlund. Videre krever oppfølging av kommunens hovedplaner for vei, vann og avløp store investeringer. For vann og avløp er finansieringen imidlertid noe enklere ettersom dette er selvkosttjenester der utgiftene kan dekkes inn gjennom avgifter fra abonnentene. Det planlegges også å oppruste andre bygg, spesielt med tiltak for å bedre brannsikkerhet og inneklima. For øvrig vises det til oversikt over enkeltinvesteringer i økonomiske tabeller og vedlegg. Til tross for et svært omfattende investeringsbehov har kommunen også lave inntekter som ikke tillater at gjeldsnivået blir for høyt. Denne kombinasjonen av lave inntekter og stort investeringsbehov medfører at kommunen må gjøre krevende prioriteringer ved utarbeidelse av framtidige investeringsbudsjett. Når det gjelder driftsutstyr har kommunen hatt et tilfredsstillende fornyelsesnivå de senere årene, men spesielt på IKT siden skjer det en rivende utvikling. Både staten og innbyggerne forventer en fulldigital forvaltning hvor «det digitale førstevalg» med digitale innsynsløsninger, skjemaer og kommunikasjon skal være gjeldende fra Dette vil kreve ytterligere styrking av både drifts og investeringsbudsjettene. Kommunen har de siste fem årene gjennomført betydelige investeringer, i størrelsesord 100 mill kr pr år i snitt, hovedsakelig i bygg og anlegg jfr figuren nedenfor. Ser en på økonomiplanperioden blir variasjonen i investeringsnivå betydelig mellom årene, selv om gjennomsnittlig investering pr år i fireårsperioden øker til over 140 mill kr. 50

51 Investeringer i anleggsmidler R 2009 R 2010 R 2011 R 2012 R 2013 B 2014 B (j) 2014 B 2015 B 2016 B 2017 B 2018 Gjeldsutvikling Andel knyttet til selvkostområdene vann og avløp Andel der det mottas rente- og/eller avdragskompensasjon Andel knyttet til startlån B 2014 Budsjett (j) 2014 B 2015 B 2016 B 2017 B 2018 Gjeld som må dekkes av frie inntekter Flere kommuner har i det senere begynt å gruppere gjelden sin etter samme inndeling som figuren ovenfor. Dette skaper en bevissthet på hvor stor andel av gjelden som må påregnes å dekkes inn gjennom kommunens frie inntekter og hvilke gjeld som i hovedsak dekkes av andre ordninger som gebyr, brukerbetaling, rentekompensasjon mm. Legges budsjett og økonomiplan til grunn, gir dette en fordeling som vist i figuren over. Det er ikke definert et entydig nivå for hvor stor andel gjeld en kommune bør ha som skal dekkes av de frie inntektene, i forhold til totale frie inntekter. En har imidlertid observert at flere kommuner har satt seg egne mål om at denne gjeldsbelastningen ikke skal overstige ett nivå fra 50 til 55 %. Gran kommunes gjeldsandel ligger godt under dette nivået, men vil i løpet av økonomiplanperioden stige til det antydede nivået. Rådmannen anbefaler kommunestyret å definere dette som 51

52 styringsmål, og at neste økonomiplanperiode innrettes slik at investeringsprosjektene ikke medfører at det definerte styringsmålet overskrides, jf. figuren nedenfor Gjeld som må dekkes av frie inntekter 50% av inntektsnivå 55% av inntektsnivå - B 2014 B (j) 2014 B 2015 B 2016 B 2017 B 2018 Oppsummert ser en at investeringsnivå og gjeldsutvikling viser en betydelig økning i økonomiplanperioden. Dette viser at på sikt bør kommunen av økonomiske årsaker redusere investeringsnivået betydelig, slik at en ikke må lånefinansiere mer til investeringer enn det man betaler i avdrag. 52

53 Budsjettskjemaer investering BUDSJETTSKJEMA 2A - INVESTERINGSBUDSJETT (tall i hele tusen kr.) Regnskap Budsjett Budsjett Økonomiplan Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer (Startlån) Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån (Startlån) Dekning av tidligere år udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik; Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdr.på utlån Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Momskompenssasjon Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert

54 BUDSJETTSKJEMA 2B - INVESTERINGSBUDSJETT Budsjett Økonomiplan Helsehus - LMS og sykehjem Markadompa Nye Brandbu barneskole IKT Skole Brandbu u-skole, rehabilitering Oppgradering og påkostning kommunale bygg Klokkerlåven - sprinkleranlegg/brannsikring Inventar og utstyr PLO Ny 5-avdelings barnhage Ikt sentralt Kirkelig fellesråd Kommunedelplan GeoData Granvang - tilpasning til kulturskoledrift Granavollen Trintom, nytt byggetrinn Kjøp, utvikling og salg av boligtomter Renovering (lett) Solheim Barnehage Ringforsyning vann Gran sentrum Oppgradering gatelys Biler brann og redning Tiltakspakke EPC prosjekter Brandbu - tilrettelegg/videreutvikle uteområder Mobil omsorg - programvare 400 Høydeberedskap/liftbil 860 G/S-veg langs Storlinna Gran sentrum - park og beplantning Gran sentrum - gang-/sykkelveg Utvikling Mohagen sør Veger - asfaltering Oppgradering veger G/S-veg Dales veg Trafikksikring Brandbu sentrum - sentrumsutvikling Brandbu sentrum - flomsikring Gran sentrum Torg Utskrifting av maskiner/biler Hovedplan V/A - Sonevannmålere/lekasjekontroll Reinvesteringer VA-ledningsnett Hovedplan V/A - Etablering av krisforsyning Hovedplan V/A - Plassbakken - Teslo Hovedplan V/A - Alfa-Marka-Sterud-Brandbu renseanlegg Biler VA 350 Hovedplan V/A - Vannforsyning Lygna Hovedplan V/A - Fredheim Hovedplan V/A - Vann Paulsrud - Moen Bedehus Hovedplan V/A - Lygna skisenter

55 INVESTERINGSOVERSIKT 2015 Markadompa Nye Brandbu barneskole IKT Skole 500 Brandbu u-skole, rehabilitering Oppgradering og påkostning kommunale bygg Klokkerlåven - sprinkleranlegg/brannsikring Inventar og utstyr PLO 500 Ny 5-avdelings barnhage Ikt sentralt 600 Kirkelig fellesråd 748 Kommunedelplan GeoData 400 Granvang - tilpasning til kulturskoledrift Granavollen Kjøp, utvikling og salg av boligtomter Oppgradering gatelys Tiltakspakke EPC prosjekter Mobil omsorg - programvare 400 G/S-veg langs Storlinna Utvikling Mohagen sør Oppgradering veger G/S-veg Dales veg 450 Trafikksikring Utskrifting av maskiner/biler Hovedplan V/A - Sonevannmålere/lekasjekontroll Reinvesteringer VA-ledningsnett Hovedplan V/A - Etablering av krisforsyning Hovedplan V/A - Alfa-Marka-Sterud-Brandbu renseanslegg Hovedplan V/A - Vann Paulsrud - Moen Bedehus 500 Hovedplan V/A - Lygna skisenter Sum investering Årets finansieringsbehov Lånbehov (eks. Startlån) Tilskudd og anleggsbidrag Momskompensasjon Tilskudd og anleggsbidrag Momskompensasjon

56 ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT Økonimisk oversikt drift Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk

57 ØKONOMISK OVERSIKT INVESTERING Økonomisk oversikt investering Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte Sum inntekter Utgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter Finanstransaksjoner Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne investeringsfond Avsatt til likviditetsreserve Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Dekket slik: Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Overført fra driftsbudsjettet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Bruk av likviditetsreserve Sum finansiering Udekket/udisponert

58 KOMMUNESTYRETS VEDTAK Skattøret fastsettes i samsvar med maksimalsatsene for det kommunale skattøret. 2. I medhold av Lov om eigedomsskatt til kommunane 2 og 3 skrives det ut eiendomsskatt for perioden til a) Eiendomsskatten skrives ut på faste eiendommer i hele kommunen, i samsvar med Eiendomsskattelovens 3, og på verk og bruk. b) Eiendomsskattesatsen fastsettes til 0,2 %. c) Bunnfradraget for selvstendige boenheter, jvf. pkt. 3 i K-sak 25/07, fastsettes til kr pr. boenhet. d) Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen tidligere vedtatte skattevedtekter og revidert analyse vedtatt 22. mai 2007 sak 0005/07 i Sakkyndig nemnd eiendomsskatt. e) Eiendomsskatten forfaller til betaling i 4 terminer. f) Eiendommer eller deler av eiendommer der det drives ikke-kommersiell virksomhet som arbeider innen områdene livssyn, helse, idrett og kultur fritas for eiendomsskatt, jfr. lovens 7. g) I henhold til eiendomsskattetakstloven 7b fritas automatisk fredede bygg og bygg som er fredet etter lov. 3. Gran kommunes budsjett og økonomiplan for vedtas i samsvar med fremlagte dokument. 4. Budsjett og økonomiplan vedtas på definerte tjenestenivå med netto driftsbeløp. Disponeringen av budsjettet skjer i henhold til Reglement for delegering i budsjettsaker vedtatt i K-sak 68/11 og «Økonomireglement for Gran kommune av , K-sak 67/12». 5. Rådmann gis fullmakt til å oppdatere budsjettet i forhold som ikke påvirker virksomhetenes driftsnivå. 6. Investeringer for 2015 finansieres i samsvar med budsjettskjema 2A. Låneopptak til investeringer, kr og til startlån kr skjer i hht Reglement for finansforvaltning. Lån til investering og lån til videre utlån avdras over 30 år. 7. Rådmannen gis fullmakt til å inntektsføre fra selvkostfond dersom selvkostregnskapet viser under 100 % dekningsgrad. 8. Aktuelle betalingssatser for hjemmehjelpstjenester og institusjonsopphold justeres i 4 henhold til statlige satser 9. a) Satser for foreldrebetaling i barnehage justeres i tråd med endringer i statlige maksimalpriser. b) Tilskuddssatsene til ikke-kommunale barnehager justeres som følge av endringer i statlige maksimalpriser og i samsvar med forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager. 10. Oversikten «Budsjett 2015 endringer pr til Kommunestyremøte innarbeides i budsjett og økonomiplan

59 PRISLISTE 59

60 Pris 2015 Pris 2015 Pris 2014 Pris 2014 Timer per uke i skoleåret: Mva. m/mva u/mva m/mva u/mva 13,50 Nei ,75 Nei ,00 Nei ,25 Nei ,50 Nei ,75 Nei ,00 Nei ,25 Nei ,50 Nei ,75 Nei ,00 Nei ,25 Nei ,50 Nei ,25 Nei ,75 Nei ,00 Nei ,25 Nei ,50 Nei ,75 Nei ,00 Nei ,25 Nei ,50 Nei ,75 Nei ,00 Nei ,25 Nei ,50 Nei ,75 Nei ,00 Nei ,25 Nei ,50 Nei ,75 Nei ,00 Nei ,25 Nei ,50 Nei ,75 Nei ,00 Nei ,25 Nei ,50 Nei ,75 Nei ,00 Nei ,25 Nei ,50 Nei ,75 Nei ,00 Nei ,25 Nei ,50 Nei ,75 Nei ,00 Nei ,25 Nei ,50 Nei

61 Pris 2015 Pris 2015 Pris 2014 Pris 2014 Timer per uke i skoleåret: Mva. m/mva u/mva m/mva u/mva 25,75 Nei % søskenmoderasjon 26,00 Nei ,25 Nei ,50 Nei ,75 Nei ,00 Nei Dagplasser - morgen Nei Dagplasser - ettermiddag Nei Dagplasser - hel dag Nei Ferie SFO per dag Nei Kost per måned, 5 dager/ettermiddager i uka Nei Kost per måned, 4 dager/ettermiddager i uka Nei Kost per måned, 3 dager/ettermiddager i uka Nei Kost per måned, 2 dager/ettermiddager i uka Nei Kost per måned, 1 dag/ettermiddag i uka Nei

62 3060 Barnevern Pris 2015 Pris 2015 Pris 2014 Pris 2014 m/mva u/mva m/mva u/mva Husmorvikartjenesten Pr. dag 398,00 386, Helsesøster m/fl Pris 2015 Pris 2015 Pris 2014 Pris 2014 m/mva u/mva m/mva u/mva Utenlandsvaksine Per konsultasjon (i tillegg betaling for vaksinen) 278,00 270,00 Utleie av melkepumper gratis Kjøp av engangssett til melkepumpe 278,00 270,00 62

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk Redusert skatteinngang 2014 svakere vekst i norsk økonomi Ny informasjon om skatteinngangen viser at kommunesektorens skatteinntekter vil kunne bli 0,9 mrd. kroner lavere

Detaljer

Rådmannens forslag til. Handlingsprogram og Økonomiplan 2015-2018 Budsjettrammer 2015

Rådmannens forslag til. Handlingsprogram og Økonomiplan 2015-2018 Budsjettrammer 2015 Rådmannens forslag til Handlingsprogram og Økonomiplan 2015-2018 Budsjettrammer 2015 Flesberg kommune, 6. novemer 2014 Plansystemet Befolkningsutvikling 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Endring Endring 1.7.

Detaljer

Prosessen. Utgiftsbehov som ikke lot seg dekke innen gitte rammer Muligheter for reduksjon av utgifter og økning av inntekter Økonomiplanmål

Prosessen. Utgiftsbehov som ikke lot seg dekke innen gitte rammer Muligheter for reduksjon av utgifter og økning av inntekter Økonomiplanmål Prosessen Kommunestyrets vedtak 06.09.12 om innføring av eiendomsskatt, i kombinasjon med fortsatt reduksjon av netto utgifter Utgangspunktet i videreføring av nivået fra 2012, men øket med 3.2 %, tilsvarende

Detaljer

RAMMER FOR NY PLANPERIODEN 2015 2018 Politisk og administrativ styring Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2014 2015 2016 2017 2018

RAMMER FOR NY PLANPERIODEN 2015 2018 Politisk og administrativ styring Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2014 2015 2016 2017 2018 RAMMER FOR NY PLANPERIODEN 2015 2018 Politisk og administrativ styring 2014 2015 2016 2017 2018 Opprinnelig budsjett 2014 44236 44236 44236 44236 44236 Adm. endring: Klar ferdig gå prosjektet - bidrar

Detaljer

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Rådmann Øyvind Hauken 03.11.2011 Kommunens frie inntekter består i hovedsak av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene utgjør på landsbasis

Detaljer

Handlingsprogram 2015-2018

Handlingsprogram 2015-2018 Handlingsprogram 2015-2018 HP-seminar for komiteene April 2014 Agenda 1. Foreløpige rammebetingelser og økonomisk opplegg 2. Status og sentrale utfordringer for tjenesteområdet 3. Fremdriftsplan for HP-prosessen

Detaljer

Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015

Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015 Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015 Utdanningsdirektør Jan Sivert Jøsendal, 13. oktober 2015 Utdanningsdirektørens ansvarsområde Utdanningsdirektør 24 (+1) virksomhetsledere Budsjett 2015:

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse 08.11.2013 2013/418-0 / 145 Kari Moan 40 44 05 94 kari.moan@nesseby.kom mune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15 Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Rådmannens forslag av 6.11.15 Langsiktig mål: Økonomiplan 2016-2019 Sikre grunnlaget for kostnadseffektive tjenester ut fra tilgjengelige ressurser Kommunens enheter må

Detaljer

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre Hadsel kommune Styringsdokument 2011-2014/Budsjett 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap 02.12.2010 102/10 Hadsel kommunestyre Saksbehandler: Ivar Ellingsen Arkivkode: 151

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1. Budsjettet for 2015 justeres i tråd med følgende tabell:

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1. Budsjettet for 2015 justeres i tråd med følgende tabell: Arkivsaksnr.: 15/137-1 Arkivnr.: 153 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg BUDSJETTJUSTERINGER 2015-BUDSJETTET: INNARBEIDELSE AV STORTINGETS ENDELIGE BUDSJETTVEDTAK Hjemmel: Budsjettforskriften Rådmannens

Detaljer

FORMANNSKAP 06.11.13 KOMMUNESTYRE 28.10.13

FORMANNSKAP 06.11.13 KOMMUNESTYRE 28.10.13 LEKA KOMMUNE Dato: SAKSFRAMLEGG Referanse Vår saksbehandler Laila E. Thorvik Saksgang: Utvalg Møtedato FORMANNSKAP 06.11.13 KOMMUNESTYRE 28.10.13 Saknr. Tittel: 97/13 Budsjett 2014, drift og investering

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2011-2014

Budsjett og økonomiplan 2011-2014 Budsjett og økonomiplan 2011-2014 Status 2010 Redusert sykefravær Snitt etter 3. kvartal er 7,5 %, snitt i 2009 7,8 % Akseptabel gjeldsbelastning Driftstilpasningsprosessen gir budsjettbalanse Tjenestene

Detaljer

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte Det kommunale økonomisystemet Hva gir økonomisk handlingsrom? Generelle

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer

Statsbudsjettet 2014

Statsbudsjettet 2014 Statsbudsjettet 2014 Kommuneøkonomien Prop. 1 S (2013 2014) Regjeringen Stoltenberg Kommuneøkonomien 2013 Skatteanslaget er oppjustert med 1,8 mrd. i statsbudsjettet Lønnsveksten anslås til 3½ pst. (som

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag 05.11.13 BUDSJETTSAKEN PÅ NETT Saksframlegg m/vedlegg: Kommuneplanens handlingsdel 2014 2017 Budsjett 2014. m/vedlegg: Tjenestebeskrivelser

Detaljer

Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal»

Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Status pr.24. februar 2015 fra prosjektgruppa Rådmann Mette Hvål- leder Rådmann Inger Anne Speilberg Kurt Orre -utreder Levert tidligere til styringsgruppa

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN - kortversjon. Karlsøy som egen kommune i framtida. Rådmannens utredning av Karlsøy-alternativet

KOMMUNEREFORMEN - kortversjon. Karlsøy som egen kommune i framtida. Rådmannens utredning av Karlsøy-alternativet KOMMUNEREFORMEN - kortversjon Karlsøy som egen kommune i framtida Rådmannens utredning av Karlsøy-alternativet April 2016 vvv Et levende øyrike Til deg som bor i Karlsøy kommune Den 22. juni skal kommunestyret

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/2898 BUDSJETTPROSESSEN OG RAMMER FOR BUDSJETTARBEIDET

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/2898 BUDSJETTPROSESSEN OG RAMMER FOR BUDSJETTARBEIDET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/2898 BUDSJETTPROSESSEN OG RAMMER FOR BUDSJETTARBEIDET Rådmannens innstilling: Rammer for budsjettarbeidet tas til orientering.

Detaljer

Frogn kommune Handlingsprogram 2016-2019

Frogn kommune Handlingsprogram 2016-2019 Frogn kommune Handlingsprogram 2016-2019 Rådmannens forslag 21. oktober 2015 Økte inntekter Netto driftsresultat Høye ambisjoner Effektivisering Tjenester omfang og kvalitet Disposisjonsfond Strukturendringer

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 Planlagt behandling: Kommunestyret Økonomiutvalget Administrasjonens innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14 Norsk økonomi og kommunene Per Richard Johansen, 13/10-14 Høy aktivitet i oljesektoren, mer bruk av oljepenger og lave renter skjøv Norge ut av finanskrisa 2 Ny utfordring for norsk økonomi oljeprisen

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Tor Håkon Skomsvold -

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Tor Håkon Skomsvold - Informasjon om statsbudsjettforslaget for 2015 Tor Håkon Skomsvold - samordningsstaben 1 Levende lokaldemokrati Kommunereform: Mer makt og myndighet lokalt Forutsigbar og god kommuneøkonomi 2 En balansert

Detaljer

Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017. Rådmannens forslag

Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017. Rådmannens forslag Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Rådmannens forslag Realvekst i kommunesektorens inntekter i 2014 Mrd. kroner Frie inntekter 5,2 Nye oppgaver mv. 1,0 Øremerkede tilskudd 1,2 Gebyrinntekter 0,3 Samlede

Detaljer

ORDFØRERENS FORSLAG TIL ENDRINGER AV RÅDMANNENS FORSLAG TIL BUDSJETT 2014 OG

ORDFØRERENS FORSLAG TIL ENDRINGER AV RÅDMANNENS FORSLAG TIL BUDSJETT 2014 OG ORDFØRERENS FORSLAG TIL ENDRINGER AV RÅDMANNENS FORSLAG TIL BUDSJETT 2014 OG ØKONOMIPLAN/HANDLINGSPLAN 2014-2017 Eiendomsskatt Jevnaker kommune er i en krevende økonomisk situasjon. Det er 428 kommuner

Detaljer

Statsbudsjettet 2015 endringer som følger av budsjettavtalen mellom regjeringen og samarbeidspartiene på Stortinget

Statsbudsjettet 2015 endringer som følger av budsjettavtalen mellom regjeringen og samarbeidspartiene på Stortinget SAKSFRAMLEGG Saksbehandler Roar Paulsen Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/7513-7 Dato: 03.12.2014 Statsbudsjettet 2015 endringer som følger av budsjettavtalen mellom regjeringen og samarbeidspartiene på Stortinget

Detaljer

Nøkkeltall Bamble kommune

Nøkkeltall Bamble kommune Bamble kommune Nøkkeltall Bamble kommune Innbyggere: 14.140 Areal: 304 km2 Kystlinje: 72 km Tettsteder: Stathelle, Langesund og Herre Viktigste næringer: Petrokjemisk industri, mekanisk og offshore industri,

Detaljer

Saksbehandler: Økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL 2013. Hjemmel: Kommuneloven 47

Saksbehandler: Økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL 2013. Hjemmel: Kommuneloven 47 Arkivsaksnr.: 13/868-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL 2013 Hjemmel: Kommuneloven 47 Rådmannens innstilling: 1. Budsjettjusteringer per

Detaljer

Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS. Østfold, 17. oktober 2013

Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS. Østfold, 17. oktober 2013 Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS Østfold, 17. oktober 2013 Norsk økonomi har utviklet seg klart bedre enn handelspartnernes 2 Oljen gjør Norge til annerledeslandet Krise i Europa og USA har gitt

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 KOSTRA 2011 ureviderte tall KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 Link til SSB Økonomi - finans Link til SSB Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger,

Detaljer

Strategiseminar 22. mai 2014

Strategiseminar 22. mai 2014 Strategiseminar 22. mai 2014 Evaluering Ta et fugleperspektiv Status evaluering Årsrapporten Måloppnåelse Kostra-rapporteringen SWOT (styrker, svakheter, muligheter og trusler) SWOT i kommunestyret/utvalg/samarbeidsutvalg

Detaljer

2. Tertialrapport 2015

2. Tertialrapport 2015 2. Tertialrapport 2015 1 Totalprognose PROGNOSE AUGUST 2015 JUSTERT BUDSJETT Netto Utgifter Inntekter utgifter Prognose regnskap netto utgifter Årsprognose avvik pr 2. tert Skatt på formue og inntekt -7

Detaljer

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål NEDRE EIKER KOMMUNE Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018 SAMFUNNSDEL Mål Samfunnsutvikling Saksbehandler: Anette Bastnes Direkte tlf.: 32 23 26 23 Dato: 26.01.2007 L.nr. 2074/2007

Detaljer

Trygg økonomisk styring

Trygg økonomisk styring Trygg økonomisk styring God kostnadskontroll har ikke gått med underskudd på ti år. Norges minst byråkratiske storby. Styrket driftsfinansiering av investeringer Byrådet vil føre en fortsatt ansvarlig

Detaljer

Vurdering av ikke lovpålagte oppgaver

Vurdering av ikke lovpålagte oppgaver Vurdering av ikke lovpålagte oppgaver = ikke lovpålagt, L-IN = lovpålagt men uten angivelse av nivå eller omfang NB: Liste uten å ha sjekket med de tjenesteområdene Kommunedelplan Samfunnsutvikling Ressurser

Detaljer

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI Foto: Gary John Norman, NTB/Scanpix Innholdsfortegnelse Program for Birkenes Arbeiderparti Kommunestyreperioden 2015 2019 Vår politikk bygger på Det norske Arbeiderpartis

Detaljer

FORORD... 3. 2. POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7

FORORD... 3. 2. POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7 Pr. juni 2005 Sel kommune INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 3 VISJON OG HOVEDMÅL... 4 VISJON... 4 HOVEDMÅL... 4 HOVEDUTFORDRINGER... 5 1. VIDEREUTVIKLE OTTA SOM BY, KOMMUNE- OG REGIONSENTER... 5 Mål - Næringsutvikling...

Detaljer

REGNSKAPSRAPPORT 1. TERTIAL 2012 FOR OVERHALLA KOMMUNE

REGNSKAPSRAPPORT 1. TERTIAL 2012 FOR OVERHALLA KOMMUNE REGNSKAPSRAPPORT 1. TERTIAL 212 FOR OVERHALLA KOMMUNE Vurderinger prognose Ansvar 1 Styrings-/kontrollorganer Tjeneste 1: Underbudsjettert på ordfører lønn. Ikke tatt høyde for lønn til vara ordfører.

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv Nilsen Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/521

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv Nilsen Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/521 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Siv Nilsen Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/521 REVIDERT NASJONALBUDSJETT 2014 -KOMMUNEPROPOSISJON 2015 KONSEKVENSER FOR ØKONOMIPLANEN Rådmannens innstilling: 1. De

Detaljer

Velkommen! TIL FELLES FORMANNSKAPSMØTE 19.MAI 2015

Velkommen! TIL FELLES FORMANNSKAPSMØTE 19.MAI 2015 Velkommen! TIL FELLES FORMANNSKAPSMØTE 19.MAI 2015 Agenda Velkommen v/jan Kristensen Gjennomgang av dokumentet «Lyngdal 4» Presentasjon av hovedkonklusjoner fra fylkesmannens rapport om økonomisk soliditet

Detaljer

2: Gode tjenester og godt omdømme Blant de 100 beste på kommunebarometeret

2: Gode tjenester og godt omdømme Blant de 100 beste på kommunebarometeret 1.0 Rådmannens ledelse og stab og 1.1 Fellestjenester Prioritet/mål 1: Virksomhetene holder sine budsjetter dvs Totalbudsjettet holdes Eget (Rådmannens ledelse og stab samt Fellestjenester) holdes Variasjoner

Detaljer

HP 2015-2018 Oppvekst og opplæring

HP 2015-2018 Oppvekst og opplæring HP 20152018 Oppvekst og opplæring Styringsindikatorer Mål Hva skal måles? 2014 2015 2018 Kommuneplan 2012 Godt Måleindikatorer Målemetode Resultat Ønsket 2024 nok O 1 Frogn skolen er blant de 10 beste

Detaljer

Ny kommunestruktur faktagrunnlag Helse og omsorgstjenester

Ny kommunestruktur faktagrunnlag Helse og omsorgstjenester Ny kommunestruktur faktagrunnlag Helse og omsorgstjenester Faktagrunnlag Helse og omsorgstjenester Institusjonstjenester Hjemmetjenester Helsetjenester Tjenester til mennesker med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Kristoffer Ramskjell Dato: 15.1.2015 Rapportering på økonomi og nøkkeltall per 31.12.2014 Rapportering på status økonomi, 1 000

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling Namsos kommune Økonomisjefen Saksmappe: 2007/4749-1 Saksbehandler: Ronald Gåsvær Saksframlegg Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Rådmannens

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Økonomiutvalget har møte. den 17.10.2014 kl. 10:00. i Formannskapssalen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Økonomiutvalget har møte. den 17.10.2014 kl. 10:00. i Formannskapssalen SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Økonomiutvalget har møte den 17.10.2014 kl. 10:00 i Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter

Detaljer

SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR. Utredning av alternative driftsmodeller og lokaliseringer. Informasjonsmøte 15.10.13

SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR. Utredning av alternative driftsmodeller og lokaliseringer. Informasjonsmøte 15.10.13 SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR Utredning av alternative driftsmodeller og lokaliseringer Informasjonsmøte 15.10.13 HØRING Høringen omfatter både: Utredning: Skole- og barnehagestruktur, oktober 2013 Foreløpig

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/1-2 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/1-2 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/1-2 Klageadgang: Nei HØRING - FORSLAG TIL NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNENE Administrasjonssjefens innstilling:

Detaljer

Utvalg for tjenesteyting Møtedato: 11.03.2010 Saksbehandler: Ole Folland

Utvalg for tjenesteyting Møtedato: 11.03.2010 Saksbehandler: Ole Folland HANDLINGSPROGRAM - ØKONOMIPLAN 2010-2013 Utvalg for tjenesteyting Møtedato: 11.03.2010 Saksbehandler: Ole Folland Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 9/10 Utvalg for tjenesteyting 11.03.2010 5/10 Utvalg for

Detaljer

Budsjett 2016 Helse og velferd

Budsjett 2016 Helse og velferd Budsjett 2016 Helse og velferd Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8800 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Kommunalsjef fellestjenester: Tildelingskontor, koordinerende enhet, cosdocansvarlig

Detaljer

Dato: 22.08.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/189 Atle Hillestad, tlf. 23 47 40 06 121.0

Dato: 22.08.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/189 Atle Hillestad, tlf. 23 47 40 06 121.0 Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 22.08.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/189 Atle Hillestad, tlf. 23 47 40 06 121.0 Saksgang Utvalg Møtedato Kultur- og nærmiljøkomiteen 10.09.2014

Detaljer

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur:

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur: NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Eldrerådet, Råd for personer med nedsatt funksjonsevne, Hovedutvalg for oppvekst, omsorg og kultur, Formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Aud Palm Dato: 23. februar

Detaljer

Presentasjon av rådmannens forslag til Handlingsplan 2016-19, økonomiplan 2016-19 og budsjett 2016. 29. oktober 2015

Presentasjon av rådmannens forslag til Handlingsplan 2016-19, økonomiplan 2016-19 og budsjett 2016. 29. oktober 2015 Presentasjon av rådmannens forslag til Handlingsplan - 19, økonomiplan -19 og budsjett 29. oktober 2015 Befolkningsutvikling Klæbu 9000 350 8000 300 7000 6000 250 5000 4000 3000 2000 1000 200 150 100 50

Detaljer

Saksbehandler: Tjenesteleder, Janicke Brechan SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN. Hjemmel:

Saksbehandler: Tjenesteleder, Janicke Brechan SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN. Hjemmel: Arkivsaksnr.: 11/135-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Tjenesteleder, Janicke Brechan SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN Hjemmel: Rådmannens innstilling: Kommunestyret godkjenner og stiller seg bak søknad sendt av

Detaljer

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag Kommunestyret 12.11.13 27.02.2010 1 Marnardal kommune -et kraftsenter i vekst og utvikling Økonomiplan og budsjett er utarbeidet med grunnlag i følgende:

Detaljer

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 15/1271-143 ASKER 13.10.2015

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 15/1271-143 ASKER 13.10.2015 Notat Til: Fra: Formannskapet Rådmannen Kopi: Saksnr./Arkivkode Sted Dato 15/1271-143 ASKER 13.10.2015 Statsbudsjettet 2016 Regjeringen la fram sitt forslag til Statsbudsjettet onsdag 7. oktober. Statsbudsjettet

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

ØVRE EIKER KOMMUNE Politisk organisering. Kommunestyre. Kontrollutvalg 5. Formannskap. Klagenemnd. Fagkomite 1 Plansaker, planlegging og teknisk drift

ØVRE EIKER KOMMUNE Politisk organisering. Kommunestyre. Kontrollutvalg 5. Formannskap. Klagenemnd. Fagkomite 1 Plansaker, planlegging og teknisk drift Politisk organisering Kommunestyre 41 Kontrollutvalg 5 Barne- og ungdomsråd Eldreråd Råd for funksjonshemmede Formannskap 11 Partssammensatt utvalg Klagenemnd 5 9 Fagkomite 1 Plansaker, planlegging og

Detaljer

Alstahaug kommune. Budsjett- og økonomiplan 2015-2018. Dønna 3-4. november 2014

Alstahaug kommune. Budsjett- og økonomiplan 2015-2018. Dønna 3-4. november 2014 Alstahaug kommune Budsjett- og økonomiplan 2015-2018 Dønna 3-4. november 2014 Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8800 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Dag 1 Velkommen v/ ordfører

Detaljer

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014 Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg 5. november 2014 Fremtidens eldreomsorg er i endring. I omsorgsplanen vår har vi et mål om å vri våre tjenester fra å være institusjonstunge til å styrke

Detaljer

Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene

Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene Kommunal- og moderniseringsdepartementet Att. Karen N Byrhagen Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Vår dato.: 24.02.2016 Deres referanse: Vår saksbehandler: Vår referanse: 2015/11098- Toril V Sakshaug 6266/2016

Detaljer

Programutkast perioden 2011-2015. Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe!

Programutkast perioden 2011-2015. Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe! Programutkast perioden 2011-2015 Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe! Tysvær Høyre sitt mål: Vi vil bygge samfunnet nedenfra og opp og være en pådriver for et godt, sterkt og levende lokalsamfunn.

Detaljer

Handlingsplan 2009 2012 Budsjett 2009

Handlingsplan 2009 2012 Budsjett 2009 Handlingsplan 2009 2012 Budsjett 2009 Framdrift Handlingsplan 2009 2012 og budsjett 2009 Orientering og drøfting i utvalgene om rådmannens forslag til revidert Handlingsplan/budsjett - siste del av september

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Februar 2016 26.02.2016 Skedsmo Kommune, Helse- og sosialsektoren 1 ORGANISASJONSKART HELSE- OG SEKTOREN 26.02.2016 Skedsmo Kommune,

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2015 2018. Budsjett 2015 Pressekonferanse Rådmannens forslag 06.11.14

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2015 2018. Budsjett 2015 Pressekonferanse Rådmannens forslag 06.11.14 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2015 2018 Budsjett 2015 Pressekonferanse Rådmannens forslag 06.11.14 DAGSORDEN Innledning v/gh Utviklingstrekk og Rammebetingelser v/las Utfordringsbilde og mulighetsrom v/gh

Detaljer

Helse, velferd og omsorg

Helse, velferd og omsorg Helse, velferd og omsorg Kommunalsjef Helse, Velferd og Omsorg Leder møte Stab Utredning, kommunelege, kommunepsykolog, folkehelse Koordinerende enhet NAV Engveien PLO Tiltak Helse- og sosialmedisinsk

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/16 FORSLAG TIL NYTT INNTEKSTSSYSTEM FOR KOMMUNENE - HØRING

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/16 FORSLAG TIL NYTT INNTEKSTSSYSTEM FOR KOMMUNENE - HØRING SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/16 FORSLAG TIL NYTT INNTEKSTSSYSTEM FOR KOMMUNENE - HØRING Rådmannens innstilling: Kommunal- og moderniseringsdepartementets

Detaljer

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1 Kommuneøkonomi Sentrale økonomiske begreper Styringsdokumentene hvordan henger disse sammen? Arbeidet med Økonomiplan og Budsjett 2012 Noen økonomiske størrelser 1 Drift eller investering?: Sentrale begreper

Detaljer

Høyre vil gjøre Gran til en nyskapende kommune, basert på kunnskap, ideer og skaperkraft.

Høyre vil gjøre Gran til en nyskapende kommune, basert på kunnskap, ideer og skaperkraft. Visjon for Gran gjøre Gran til en nyskapende kommune, basert på kunnskap, ideer og skaperkraft. Kommunen skal ta vare på de som trenger det og sikre et verdig og godt tilbud til hele befolkningen. føre

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

Presentasjon av tertialrapport 2/2014 for formannskapet 27.10.2014

Presentasjon av tertialrapport 2/2014 for formannskapet 27.10.2014 Presentasjon av tertialrapport 2/2014 for formannskapet 27.10.2014 Tertialrapport 2/2014 Personal Utdrag fra fokusområder Status tjenesteproduksjon i sektorer og staber Økonomi (drift, investeringer og

Detaljer

Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015

Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015 Side 1 av 5 Lardal kommune Saksbehandler: Lars Jørgen Maaren Telefon: Økonomitjenester JournalpostID: 14/5163 Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015 Utvalg Møtedato

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

Saksprotokoll. Forslag fra: KP og SP (driftsbudsjett) Utvalg: Formannskapet Møtedato: 07.12.2010 Sak: 83/10

Saksprotokoll. Forslag fra: KP og SP (driftsbudsjett) Utvalg: Formannskapet Møtedato: 07.12.2010 Sak: 83/10 Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 07.12.2010 Sak: 83/10 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 10/269 Tittel: ÅRSBUDSJETT FOR 2011. Behandling: Kystpartiet og Senterpartiet fremmet følgende

Detaljer

Høring - forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Saksordfører: Adrian Tollefsen

Høring - forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Saksordfører: Adrian Tollefsen ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Toril V Sakshaug Saksmappe: 2015/11098-3273/2016 Arkiv: 103 Høring - forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Saksordfører: Adrian Tollefsen Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/1581

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/1581 Folkevalgte Administrasjonsenheten Kulturskolen HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/1581 BUDSJETT 2010 ØKONOMIPLAN 20102013 Formannskapets innstilling: 1.

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.398 Fauske nr.410 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartdårligere enn disponibelinntekt skulle tilsi Kort om barometeret Et journalistisk bearbeidet produkt,

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: OMSORGSTJENESTEN SPØRSMÅL OM DELTAGELSE I FORSØK MED STATLIG FINANSIERING

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: OMSORGSTJENESTEN SPØRSMÅL OM DELTAGELSE I FORSØK MED STATLIG FINANSIERING Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO IHB-15/11363-2 96544/15 21.10.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Eldrerådet 10.11.2015 Innvandrerrådet 11.11.2015

Detaljer

HP 2014-2017 - Oppvekst

HP 2014-2017 - Oppvekst HP 2014-2017 - Oppvekst Styringsindikatorer Mål Hva skal måles? 2012 2014 2017 Kommuneplan 2012- Godt Måleindikatorer Målemetode Resultat Ønsket 2024 nok O 1 Frogn skolen er blant de 10 beste i landet

Detaljer

Program for. Sortland Venstre

Program for. Sortland Venstre Program for Sortland Venstre for perioden 2015-2019 Venstre gjør Sortland varmere. Sortland Venstre er kommunens liberale valg. Vårt utgangspunkt er det enkelte menneskes personlige frihet og vårt ansvar

Detaljer

Dette brevet samt tilhørende dokumenter er tilgjengelig på våre nettsider, fylkesmannen.no/nordland

Dette brevet samt tilhørende dokumenter er tilgjengelig på våre nettsider, fylkesmannen.no/nordland Alle kommuner i Nordland Saksb.: Ane Fonnes Odnæs e-post: fmnoaod@fylkesmannen.no Tlf: 75531616 Vår ref: 2015/6315 Deres ref: Vår dato: 07.10.2015 Deres dato: Arkivkode: Statsbudsjettet 2016 Fylkesmannen

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Revidert nasjonalbudsjett 2012 og kommuneproposisjonen 2013 ble presentert 15. mai.

SAKSFREMLEGG. Revidert nasjonalbudsjett 2012 og kommuneproposisjonen 2013 ble presentert 15. mai. SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/2169-1 Arkiv: 150 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: 1. BUDSJETTREGULERING 2012 Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Hovedutvalg for helse- og sosial Hovedutvalg

Detaljer

Statsbudsjettet 2014 Endringer i rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene etter Stortingets vedtak

Statsbudsjettet 2014 Endringer i rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene etter Stortingets vedtak Statsbudsjettet 2014 Endringer i rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene etter Stortingets vedtak Regjeringen Stoltenberg II la 14. oktober fram sitt budsjettforslag i Prop. 1 S (2013 2014). Regjeringen

Detaljer

Økonomiinfo 3/2014: Statsbudsjettet 2015 og det økonomiske opplegget for kommunene

Økonomiinfo 3/2014: Statsbudsjettet 2015 og det økonomiske opplegget for kommunene Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Asle Tjeldflåt 77 64 20 45 08.10.2014 2014/3063-12 Deres dato Deres ref. Alle kommunene i Troms Økonomiinfo 3/2014: Statsbudsjettet 2015 og det økonomiske

Detaljer

Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet

Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet Søndre Land Mandatet Dimensjonering av tilbudet som skal gis i pleieog omsorgstjenesten i institusjon og i hjemmebaserte tjenester som tar opp i seg de utfordringer

Detaljer

Administrativ organisering av Berg kommune

Administrativ organisering av Berg kommune Administrativ organisering av Berg kommune Berg kommune gjør en midlertidig endring av den administrative organiseringen fra og med dags dato januar 2013. Berg kommune ønsker med dette å forbedre administrasjonens

Detaljer

Noen tall fra KOSTRA 2013

Noen tall fra KOSTRA 2013 Vedlegg 7: Styringsgruppen Larvik Lardal Noen tall fra KOSTRA 2013 Larvik og Lardal Utarbeidet av Kurt Orre 10. september 2014 Kommunaløkonomi Noen momenter kommuneøkonomi Kommunene har omtrent samme

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

SKAUN En kommune med utfordringer og muligheter

SKAUN En kommune med utfordringer og muligheter SKAUN En kommune med utfordringer og muligheter Program for Skaun Arbeiderparti Innhold Skaun Arbeiderparti vil 3 Hovedområder 3 Helse 4 Kunnskap 4 Klima / Miljø 4 Andre saker 5 Ung i Skaun 5 Eldre 5 Kultur

Detaljer

1.0 MÅL FOR DEN NYE KOMMUNEN 1.1 GENERELL MÅLSETTING 1.2 KOMMUNENS HOVEDOPPGAVER

1.0 MÅL FOR DEN NYE KOMMUNEN 1.1 GENERELL MÅLSETTING 1.2 KOMMUNENS HOVEDOPPGAVER Intensjonsavtalen er utarbeidet av de fem kommunene Askim, Eidsberg, Hobøl, Marker og Spydeberg (5K) høsten 2015. Dokumentet er en utredning som danner grunnlag for kommunenes retningsvalg for mulig sammenslåing

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune

Deanu gielda - Tana kommune Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Rådhussalen, Tana Rådhus Dato: 10.02.2009 Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 78 92 53 00. Vararepresentanter

Detaljer