Møteinnkalling. Ungdomsrådet. Dato: Møtested: Skype-møte Tidspunkt: 10:00

Transkript

1 Møteinnkalling Ungdomsrådet Dato: Møtested: Skypemøte Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall meldes snarest til kulturkontoret tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. 1

2 Saksliste Saksnr Innhold Arkivsaksnr PS Budsjett 2017, handlingsdel og økonomiplan 2016/ PS Samarbeidsavtale om folkehelse 2016/910 PS Ruspolitisk plan med alkoholpolitisk handlingsplan Endring av forskrift om åpningstider for serveringssteder 2016/86 2

3 Arkivsaknr: 2016/972 Arkivkode: Saksbehandler: Marianne Stranden Saksgang Møtedato Eldrerådet Ungdomsrådet Råd for likestilling av funksjonshemmede Levekårsutvalget Plan og eiendomsutvalget Arbeidsmiljøutvalget Administrasjonsutvalget Formannskapet Kommunestyret Budsjett 2017, handlingsdel og økonomiplan Rådmannens forslag til vedtak: 1. Gildeskål kommunes budsjett for 2017, handlingsdel og økonomiplan for vedtas med de økonomiske rammer pr hovedansvar slik det fremkommer i tabellen nedenfor. utgift Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 HA 1 Politisk virksomhet inntekter utgift utgift HA 2 Skole og barnehage inntekter utgift utgift HA 3 Helse og sosial inntekter

4 utgift Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 utgift utgift HA 3 Pleie og omsorg inntekter utgift utgift HA 4 Teknisk inntekter utgift utgift HA 5 Kultur inntekter utgift utgift HA 6 Drift og vedlikehold inntekter utgift utgift HA 7 Fellestjenester inntekter utgift utgift HA 8 Finansielle transaksjoner inntekter utgift utgift HA 9 Kommunal finansiering inntekter utgift utgift Investeringsbudsjett for budsjett 2017 og økonomiplanperioden vedtas som fremlagt. Rådmannen gis fullmakt til å foreta låneopptak til investeringene og til å godkjenne lånevilkårene. 3. De tiltak og mål for HAområdene 19 som fremgår av handlingsdelen og økonomiplanen vedtas som tiltak og mål for Gildeskål kommune i økonomiplanperioden I henhold til kommunestyresak 35/15 endres skolekretsgrensene og Storvik skole legges ned fra og med skoleåret 2018/ I medhold av eiendomsskatteloven 2 og 3a, videreføres i 2017 utskriving av 4

5 eiendomsskatt for hele kommunen. Alminnelig skattesats i Gildeskål kommune er 7 promille. I medhold av eiendomsskatteloven 12 a) differensieres satsene. Ved utskriving av eiendomsskatt for verker og bruk samt næringseiendommer benyttes 7 promille. For øvrige takstpliktige eiendommer benyttes 4,8 promille. Ved taksering og utskrivning av eiendomsskatt benyttes kommunens skattevedtekter vedtatt i kommunestyret den 18. desember Eiendomsskattegrunnlaget holdes på samme nivå som i Ordinær eiendomsskattetaksering av nye eiendommer og retaksering av eiendommer med vesentlig verdiendring (økning/reduksjon) i løpet av perioden, skjer dog på vanlig måte med hjemmel i eiendomsskatteloven 8A3 (5). Unntatt er eiendomsskattegrunnlaget for kraftproduksjonsanlegg som fastsettes av ligningsmyndighetene etter bestemmelser i skattelovens I medhold av eiendomsskatteloven 7 bokstavene a), b), og c) fritas følgende eiendommer for eiendomsskatt: a) Stiftelser eller institusjoner (lag og foreninger) som tar sikte på å gagne en kommune. b) Bygninger som har historisk verdi. c) Boliger som er bygd/ ferdigstilt fra og med Fritaket gjelder for alle boliger bygd etter 2011 og i 5 år for hver enkelt bolig. Blir boligen omgjort til fritidsbolig/ hytte i perioden frafalles fritaket. Fritaket er ment å stimulere til nye etableringer og bygging av flere boliger i kommunen og gjelder derved ikke oppbygging eller oppussing av eksisterende boliger. Kommunestyret i Gildeskål gir ikke fritak for eiendomsskatt etter eiendomsskattelovens 7 d) Bygning og grunn i visse luter av kommunen. 7. Bunnfradrag jfr. eiendomsskattelovens 11, 2. ledd settes til kr , 8. Eiendomsskatten skal faktureres over 4 terminer; mars, juni, september og november. 9. Ved utskriving av forskuddsskatt og forskuddstrekk for 2017, og ved endelig utregning for samme år, benyttes høyeste lovlige satser. 10. Betalingsregulativet vedtas slik det fremkommer i vedlagte dokument. Det beregnes 100 % selvkostdekning på gebyr for vann, avløp og feiing. Alle gebyrer skal faktureres over 4 terminer sammen med eiendomsskatten. Vedlegg 1 Handlingsdel av kommuneplan, budsjett og økonomiplan Betalingsregulativ 2017 Rådmannens forslag 3 Budsjettnotat kommunale gebyrer 4 utgift rådmannens forslag pr ansvar 5 Søknad om driftsmidler Gildeskål Kirkelige Fellesråd

6 6 Søknad om investeringsmidler Gildeskål Kirkelige Fellesråd Budsjett Gildeskål Vekst AS 2017 Bakgrunn for saken: Det vises til eget budsjettdokument vedlagt denne sak. Sentrale planer og styringsdokument ligger på kommunens hjemmeside: Vurdering: Rådmannens forslag til budsjett for 2017, handlingsdel og økonomiplan for perioden oversendes til kommunens råd, utvalg og nemnder for videre behandling. Som vedlegg følger nødvendig dokumentasjon til den videre behandlingen i utvalgene. Handlingsdel av kommuneplanen, budsjett og økonomiplan Kommunestyret vedtok i mars 2016 kommuneplanen med samfunnsdel og arealplan. Det kommunale plansystemet forutsetter at det utarbeides en handlingsplan med tiltak der det vedtas hvordan målene i samfunnsplanen skal realiseres. Lovverket åpner for å slå sammen handlingsdelen med økonomiplanen og årsbudsjettet i ett dokument. Det gjøres nå i denne saken. Kommunen får kun ett dokument der handlingsplanens tiltak både er budsjettert og målsatt. Foruten å være det formelle vedtaket om hva og hvordan kommunen skal realisere målene i samfunnsplanen de neste 4 årene, blir dokumentet et praktisk arbeidsverktøy både for politikken og administrasjonen i Gildeskål kommune. Rådmannen vil derfor ikke utarbeide en egen handlingsplan med tiltak til kommuneplanen. Utfordringen med denne teknikken er at politiske beslutninger og føringer endres fra å bevilge et beløp, til å fastsette et mål for hva man vil oppnå og så bevilge hvor mye penger som skal til for å nå det målet. Politikken vil ved avleggelsen av årsregnskapet senere kunne kontrollere om målet ble nådd og evaluere resultatet. Fordelen med å gjøre det på denne måten er at den politikken kommunestyret velger kommer tydelig frem i ett samlet dokument. Dokumentene i saken består av: Budsjett 2017 Økonomiplan Handlingsdel av kommuneplan med tiltak Disse tre dokumentene har ulike lovkrav knyttet til seg og denne saken tar hensyn til kravene for alle dokumentene. Pålagte tabeller, oversikter og fremstillinger er innarbeidet i dokumentet. Budsjettene legges frem på hovedansvarsnivå. Det innebærer at detaljer om hvor mye penger som er budsjettert for bruk til blyanter og kladdebøker på en skole ikke fremgår direkte av de oversiktene som er lagt frem. Budsjettene med handlingsplan inviterer 6

7 derfor politikken til å fokusere mer på overordnede samfunnsmål og hvordan man i stort ønsker å utvikle Gildeskålsamfunnet inn i fremtiden i tråd med den vedtatte samfunnsplanen. Rådmannen har foreslått å velge ut noen målområder fra samfunnsplanen som det skal arbeides med i denne økonomiplanperioden. Valgene er gjort ut ifra hva rådmannen mener Gildeskål kommune har behov for å jobbe konkret med de neste fire årene. Gildeskål kommune har som mål å øke antall innbyggere. De målene som er gjort handler i det vesentligste om å jobbe med det. I Investeringsbudsjettet er det boligbygging/tomteopparbeidelse som er det viktigste og investeringer rundt dette. I driftsbudsjettet er det skole, oppvekst, omsorg og folkehelse som er prioritert. Gildeskålsamfunnet skal være et godt sted og bo og leve for alle aldersgrupper. De målene rådmannen har valgt å fokusere på bidrar alle på sitt område til å realisere dette. Rådmannen har i dette budsjettforslaget gjort noen særlige valg med stor betydning. Økte driftsinntekter Det er gjort en markant økning av inntektene. Ved avleggelsen av regnskapet for 2015 påpekte revisjonen at kommunen ikke justerte budsjettet i tråd med inntektsøkningene som kom mot slutten av året. Kommunen har årlig hatt høyere inntekter enn det som er budsjettert. I arbeidet med budsjettet og økonomiplanen nå er det gjort en kritisk gjennomgang av det forholdet revisjonen påpekte. Dette gjør at rådmannen foreslår å øke inntektene. Inntektsøkningen er fortsatt innenfor kravet om realistisk budsjettering. Prisene på kommunale tjenester er økt med prisstigningen på 2,5 %. I tillegg er inntektene økt som følge av styrking av staben på tekniske tjenester. Dette gjør at det blir raskere og mer byggesaksbehandling med økte gebyrinntekter. Det blir også raskere og flere oppmålingsforretninger og eiendomstakseringer som medfører mer gebyr og større grunnlag for eiendomsskatt Eiendomsskatt satsen er ikke foreslått økt. Driftsbudsjettene Driftsbudsjettet for virksomhetene HA1HA9 er lagt frem i tråd med de rammene kommunestyret har vedtatt, korrigert for lønnsvekst og tiltak som er vedtatt i løpet av siste år. Konsekvensen av dette er at rammene for virksomhetenes drift er på et absolutt minimum med en drift på en svært stram line. Generelt øker risikoen for budsjettoverskridelse når rammene ikke inneholder reserver. Rådmannen har gjort dette for å vise hvor lave budsjetter det er faglig forsvarlig å ha. Men virksomhetene har gjort en enkel vurdering av risikoen på sine områder som kan medføre budsjettoverskridelser i løpet av driftsåret. Dette er situasjoner som etter rådmannens syn skal betegnes som virksomhetsspesifikk risiko. Dette kan være at en familie med barn som krever spesialundervisning i skolen flytter hit i løpet av året, eller en barnevernssak som fører til omsorgsovertakelse eller at sykehuset skriver ut et stort antall pasienter som sykehjemmet plutselig får ansvaret for. Slik virksomhetsspesifikk risiko er det ikke tatt høyde for. Det er i budsjettet lagt opp til at alle reserver disponeres politisk. Dersom en situasjon oppstår i løpet av driftsåret vil rådmannen fremme sak om tilleggsbevilgning for å løse den aktuelle situasjonen. Dette kan skje både som særskilt sak og som ledd i fremleggelse av tertialrapporter. Dersom situasjonen krever det vil rådmannen samtidig foreslå endring av økonomiplanen. Investeringsbudsjettet 7

8 Investeringsbudsjettet er satt opp med to typer investeringer. Først er det viktig å fullføre prosjekter som er igangsatt men ikke ferdig. Dette krever saksbehandlings og oppfølgingskapasitet. Etter denne vurderingen er det tatt inn nye investeringer som er vurdert som viktige for å nå samfunnsplanens mål og støtte opp under virksomhetenes aktivitet slik at de når sine mål. Det er også foreslått å finansiere investeringer med nytt låneopptak. Nye låneopptak er ikke større enn at den rente og avdragsbelastningen fra 2016 er holdt på omtrent samme nivå. Renter og avdrag vil derfor ikke påvirke driftsbudsjettene mer enn de gjorde i I investeringsbudsjettet er det foreslått å videreføre bolig og tomtesatsingen på 5,0 mnok per år i planperioden. Etter at kommunestyret vedtok boligpolitisk handlingsprogram har rådmannen satt i gang et arbeid for å utvikle et boliginvesteringsprogram i tråd med boligpolitisk handlingsprogram. Dette kan medføre at investeringsbudsjettet må endres og som følge av det at økonomiplanen må endres. Dersom boliginvesteringene gjennomføres i regi av stiftelsen GILDEBO vil det ikke være nødvendig å endre budsjettet eller økonomiplanen. Alle reserver disponeres politisk Virkningen av dette er at det til politisk disposisjon er tildels ganske store beløp tilgjengelig. Dette er en ny situasjon for kommunestyret sammenlignet med tidligere år. Det gjør det mulig å sette tydelige politiske fotavtrykk i budsjettet og sette kursen for styringen av kommunen. Politikken har mulighet for å øke driftsrammene for virksomhetene med 5,5 MNOK i 2017, 4,6 MNOK i 2018, 5,4 MNOK i 2019 og 5,6 MNOK i 2020 uten at målet om å ha 1,75% netto driftsresultat må vike. Dette gjøres ved å bruke tidligere års oppsparte midler som er tilgjengelig på disposisjonsfondet. Innretningen på budsjettet er at vedtaket om å øke en driftsramme bare kan gjøres dersom det samtidig fastsettes et mål med bevilgningen. Dette for å tilfredsstille handlingsdelen av samfunnsplanen som altså er en del av behandlingen. Finansavkastningen brukes ikke til drift I budsjettet har rådmannen budsjettert med en finansavkastning på 12,0 MNOK hvert år i planperioden. Hele avkastningen settes av til fond hvert år og ingen ting brukes til å finansiere drift. Dette er i tråd med det rådmannen har sagt i årsmeldinger og budsjetter hvert år siden 2013 om risikoen for kommunens drift ved at usikre finansinntekter finansierer f.eks. barnehager. Rådmannen har anbefalt at det bygges opp et fond for å takle svingninger i avkastning og sikre en forutsigbar drift av tjenester. I denne økonomiplanperioden foreslår rådmannen å bygge opp et slikt fond, som vil få en saldo på 48,1MNOK i 2020 Rådmannen har samtidig foreslått at kommunen nå innfører et forvaltningsregime for det ubundne kapitalfondet. Forslaget er at inntil 50% av avkastningen kan brukes til investeringer og/eller drift per år. Anbefalingen er videre at man bare bruker av fjorårets faktiske avkastning som er kommet inn i banken. Videre at bruken i drift bare brukes til engangsutgifter og ikke til løpende drift som f.eks lønn. Dersom kommunestyret ikke mener at det er viktig å ha en sunn økonomi der netto driftsresultat er på 1,75% av driftsinntektene, kan dette målet endres og man kan fase inn inntil 6 MNOK i budsjettet. Dette dersom man vil ha en handlingsregel for finansavkastningen som beskrevet over. Dersom dette heller ikke er politisk ønskelig kan man fase inn hele avkastningen på 12,0 MNOK. 8

9 Det er beskrevet over at driftsbudsjettene er på et absolutt minimum og at det er frigjort store beløp til politisk disponering. Det totale beløp til politisk disponering er ca 17,0 MNOK hvert år i planperioden. Politiske retningsvalg Dette budsjettet rydder kraftig i kommunens drift og administrasjon og frigjør betydelige beløp til politikk. Etter rådmannens syn har kommunen gjenvunnet styrefarten og mulighetene for å sette riktig kurs nå er absolutt tilstede. Men det er når man har oppnådd styrefart at man kan gjøre de riktige kursvalgene. Rådmannens anbefaling er å avstå fra å bruke finansinntektene i driften og ikke øke budsjettrammene med disse pengene. Rådmannens anbefaling er videre også å avstå fra å bruke disposisjonsfondet med 5,5 MNOK Rådmannen har utarbeidet et budsjett med svært få nye aktiviteter. For hver ny aktivitet som velges inn politisk, uten at en annen aktivitet samtidig velges ut, øker bruken av fond. Rådmannen har utarbeidet en oversikt for hvert HA på tiltak som det fra et faglig ståsted er ønskelig å få inn for å styrke budsjettet og måloppnåelsen. Det er samtidig utarbeidet en oversikt over mulige tiltak for hvert HA som kan tas ut. Disse tiltakene er ikke ønskelig å ta ut. De er ikke lovpålagte, men de er med og øker kvaliteten på tjenesten. Tiltak som er lagt inn i rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan og som endrer aktiviteten i økonomiplanperioden: 1. Avviklet innbyggertilskudd. Reduksjon utgift kr i hele økonomiplanperioden. Tiltaket har vært vanskelig å gjennomføre i praksis. Rådmannen foreslår heller å bruke disse midlene til låneopptak. 2. Finansiering investering. Økt utgift kr i hele økonomiplanperioden. Rente og avdragsutgifter for nytt lån til årets investeringer. 3. Avvikle Storvik skole. inntekt i 2018, 2019 og 2020 på henholdsvis 0,5 mnok, 1 mnok og 1 mnok. 1. Nedleggelse av Storvik skole. Synkende elevtall gjør det utfordrende å levere gode tjenester til elever i hvert skoletrinn. Kommunen har tidligere vedtatt at hvis elevtallet er under 10 på en skole skal skolen legges ned, jfr. vedtak i kst sak 35/15. Følgende elevtallprognose foreligger pr oktober 2016: Skole Inndyr Nygårdsjøen Sandhornøy Sørarnøy Storvik Elevtallprognosene på Storvik skole viser at elevtallet er under 10 elever fra 2018, det er derfor ikke grunnlag for videre drift. Nedleggelse av Storvik skole har vært utredet tidligere i forbindelse med prosjektet «Fortettet omsorg og service». Elevene vil fraktes til Inndyr skole. Arbeidet med å legge ned en skole er krevende. Å velge inn tiltaket fra 9

10 med halvårsvirkning 2018 gjør at elevene kan fullføre skoleåret 2017/2018, men prosessen kan starte i Dette for å gjøre prosessen godt gjennomtenkt og så skånsom som mulig for elever og ansatte. 4. Ny byggesaksbehandler og oppmåler har gjort at inntektene på oppmåling, byggsak og e skatt er økt med tilsammen 1,6 mnok. 5. Ressurskrevende brukere er tatt ut. Utgift 4,1 mnok, refusjon 0,6 mnok. Oversikt over mulige økninger og reduksjoner i virksomhetenes driftsrammer. HA 2 skole og barnehage 1. Utgiftsøkning: Styrking ressurs barnehagen 50 % stilling. Kr a. Ressurs som kan settes inn i forhold til antall barn, alder og bemanningsnorm jfr mange barn under tre år på Sandhornøy. Denne ressursen kan overføres til andre barnehager ved behov. 2. Utgiftsøkning: Styrking tidlig innsats. Kr Utgiftsøkning: Rekrutteringstiltak tilsetting nye lærere. Kr a. Tilby nyutdannede lærere 4 års ansiennitet som et tiltak for å rekruttere nye lærere ca pr. ansatt ca. 45 lærere hvert år. 4. Utgiftsøkning: Styrking lærerstilling 10 %. Kr a. Økning av stilling jfr. fokus på havbruk i samfunnsplan og satsing på realfag. 5. Utgiftsøkning: Skolefrukt. Kr a. Som et ledd i folkehelsearbeid frukt til alle elever 6. Utgiftsøkning: Rullering smart Board tavler klasserom. Kr pr stk. 7. Utgift/inntektsreduksjon: Legge ned oppvekstsenter Storvik (med barnehagen). Sfo/barnehage inkludert byggets kostnader. Besparelse 0,5 mnok i 2018, 1,0 mnok i 2019, 1,0 mnok i HA 3 Pleie og omsorg 8. Utgiftsøkning: Styrking av hjemmetjenesten. kr a. Prosjekt fortettet omsorg og service med dreining av tjenestene til økt bruk av hjemmetjenester og reduksjon i antall institusjonsplasser. Tilbudet på natt er styrket med aktiv nattevakt på fastlandssonen og hvilende nattevakt på eldresentrene. For å få forsvarlighet og kvalitet på tjenestene er det nødvendig med en ytterligere styrking på kveld og helg. Gevinsten med reduserte utgifter til pleie og omsorg vil en se på etter 23 år. Minimum styrking er en 1 aftenvakt daglig og 1 dagvakt på helg og det tilsvarer en økning på 1,9 årsverk. 10

11 Endret soneinndeling vurderes samtidig, men vil ikke ha noe betydning for behovet for styrking av tjenesten. I tallene er økningen fordelt på begge hjemmetjeneste sonene. 9. Utgiftsøkning: Rekrutteringstiltak. Kr a. Pleie og omsorg har i årevis hatt mangel på sykepleiere og vernepleiere Sykepleier mangelen er spesielt utfordrende på institusjon, mht. kvalitet på tjenestene og stort press på sykepleierne. Flere fra kommunen er i gang med sykepleierutdanning, både ordinær utdanning og desentralisert utdanning. En av dem er fast ansatt som helsefagarbeider. Erfaring tilsier at det er viktig å satse på egne innbyggere/arbeidstakere. Rekrutteringstiltak i form av stipend for de som ikke er ansatt og permisjon med delvis lønn for ansatte. 10.Utgiftsøkning: Økt personalressurs Nygårdsjøen eldresenter. Kr a. Personale til stede hele døgnet er nødvendig for å ivareta beboerne med store omsorgsbehov. Få bort flere tidspunkt på dagen uten personale tilstede. Klassifisert som tjeneste med heldøgns bemanning, gir grunnlag for tilskudd til rehabilitering. Lovendring der brukere med rett til sykehjemsplass eller tilsvarende med heldøgns pleie. Buffer for institusjonsplass. Nødvendig økt ressurs 0,2 årsverk. 11.Utgiftsøkning: Økt grunnbemanning Åpen omsorg øyene. Kr a. Nyopprettet nattevaktstilling økes fra 50 % lønnsbrøk til 75 %. Disse 25 % av stillingen inngår i turnus på dag og aften hele året, men med størst arbeidsmengde på sommeren. På denne måten kan denne stillingen dekke deler av behovet for ferievikarer. Økt grunnbemanning i ordinær drift gir redusert innleie av vikarer ved sykdom og annet fravær. Dette vil kunne merkes på redusert overtid som følge av mangel på vikarer, og redusert vikarutgifter. 12.Utgiftsreduksjon: Legge ned arbeidsstua Gibos som er det eneste aktivitetstilbudet for beboerne på Gibos. Kr Utgiftsreduksjon: Kutt budsjettpost IKTprogrammer. Nye moduler for fagprogrammet Gerica, kan for 2017 inngå i prosjekt effektivisering, kvalitetssikring og innføring av velferdsteknologi. Ettårs effekt. Fra kr med kr HA 3 Helse og sosial 14.Utgiftsreduksjon: Redusere tilskudd til Gildeskål vekst med 0,6 mnok. a. Selskapet må være proaktiv og skaffe inntekter. Får i dag 1,6 mnok av kommune. Har søkt om ytterligere 0,38 mnok i budsjett Utgiftsøkning: Økning skolehelsetjeneste. Kr a. For å hindre frafall i videregående skole. Elevundersøkelser viser at elevene etterspør denne tjenesten. b. Dette er en nasjonal satsing. Tiltaket forutsetter statlig tilskudd i tråd med føringer i statsbudsjettet. 16.Utgiftsøkning: Etablering og drift av møteplasser (rus, psyk, nav). Kr

12 a. Sosiale møteplasser for flere brukergrupper; lag og foreninger, pensjonister. Brukerne må være aktive deltakere og bidra. Kan legges til Gildeskål Vekst som en ny aktivitet. 17.Utgiftsøkning: Forebyggende tiltak folkehelse kr b. Forebyggende tiltak for barn og unge (jfr. fattigdomssatsing). Bidra til å redusere sosiale forskjeller blant barn og unge. HA 5 Kultur 18.Utgiftsøkning: Elias Blix prosjekt. kr a. Ansette prosjektleder i 3 år som skal arbeide for å få Blix opp og frem. 19.Utgiftsøkning: Inventar nye møteplasser ungdom. Kr Utgiftsøkning: Rektor kulturskole. Kr a. Kommunene skal ha kulturskole med egen rektor. Vil kunne skape og koordinere nye tilbud jfr. trivsel i samfunnsplanen. 21.Utgiftsøkning: Lærerstilling kulturskole kr Utgiftsreduksjon: Kutt støtten til The Northland. Kr Utgiftsreduksjon: Nedleggelse kinodrift kr HA 4 og 6 Teknisk 24.Utgiftsøkning: Vaktordning Vannverk. Kr a. Kommunen har pålegg fra Mattilsynet om å etablere vaktordning. Estimert kostnad 4delt vakt. 25.Utgiftsøkning: Plenklipp sommervikar Inndyr, Sandhornøy, Nygårdsjøen. Kr Utgiftsøkning: Renhold kommunelager (VAbygget). Kr a. Konsekvens av vedtak om å bygge. Har ikke vært budsjettert med renhold VAbygg. Viktig med godt renhold da ansatte veksler mellom å jobbe med produksjon av vann og avløpsanlegg. Viktig også for trivsel og generell HMS for ansatte. Ca. 10 % stilling. 27.Utgiftsøkning: Renhold Pepper. Kr a. Konsekvens av vedtak om å bygge. Dersom Pepper skal være åpent for besøkende i det regionalt viktige friluftsområdet Sandviksanden, må renhold være på plass. Målet i Tema 1 i samfunnsplanen om at kommunen skal være preget av bolyst og trivsel vil fremmes ved å holde Pepper åpent. Tiltaket også viktig jf Tema 2 i samfunnsplanen, hvor et av målene er å ha gode fritidstilbud for alle innbyggerne. Et åpent Pepper kan stimulere til aktiv bruk av naturen. 28.Utgiftsøkning: Styrke veivedlikehold sommer. Kr a. Kom inn som kutttiltak i budsjett Utgifter: skraping, grus, salt, kosting, kantslått, grøfte rensk. 29.Utgiftsøkning: Styrke vintervedlikehold. Kr a. Kom inn som kutttiltak i budsjett Ny anbudsrunde høsten 2017 gjør at vi kan forvente noe økning jfr Noe økt bruk av strøsand jfr lite snø og mer asfalt. 30.Utgiftsreduksjon: Stenge Pepperbygget på Langsanden kr Utgiftsreduksjon: Redusert vedlikehold kommunale kaier kr

13 HA 7 Fellestjenester 32.Utgiftsreduksjon: Konsulentbruk IKT. Fra kr med Kr a. Kompetanse hos egne ansatte gjør at vi kan redusere konsulentbruk. Framgang iktplan må da revurderes. 33.Utgiftsreduksjon: Bruk av juridisk bistand. Fra kr med HA 8 og HA 9 Kommunal finansiering 34.Inntektsøkning: Øke eiendomsskatten med 1 promille. Kr Inntektsøkning: Øke eiendomsskatten med 2 promille. Kr Økning av eiendomsskatt satsen kan gi 3 MNOK i ny inntekt Det er i dette budsjettet ikke foreslått å øke satsene for eiendomsskatt. Kommunen har en mulighet til å øke inntektene sine med 3 MNOK ved å øke eiendomsskatt satsen med 2 Etter rådmannens syn vil dette være det viktigste tiltaket for å kunne finansiere økte driftsrammer på de områdene det er politisk er ønskelig å styrke målene. Med økt eiendomsskatt, kan nye mål og tiltak settes, samtidig som kommunen opprettholder innretningen på dette budsjettet, der tjenestene finansieres med løpende driftsinntekter og ikke usikker finansavkastning. Behov for å ha reserver i budsjettet Det fremgår av kommunens planstrategi at det i 2017 skal utarbeides en vedlikeholdsplan for kommunale bygg og tekniske anlegg. Når denne planen foreligger vil det bli behov for å bevilge penger til å løse vedlikeholdsoppgaver. Hva dette vil utgjøre er ikke kjent nå. Det vi allikevel vet nå er at kommunen har fått pålegg om utbedringer på elektriske, branntekniske og ventilasjonstekniske forhold i bygg. Når det blir behov for å bevilge penger for å utbedre slike ting og andre vedlikeholdsoppgaver må økonomiplanen rulleres. Dette er i tråd med kommunelovens bestemmelser. Kommunen har høy lånegjeld. Denne gjelden er vurdert og det er en generell risiko for at rentene går opp, selv om det er varslet at de vil være stabilt lave noen tid fremover. Dersom renten går opp vil dette påvirke driftsbudsjettet negativt. Dette budsjettet gir kommunen styringsfart. Rådmannen anbefaler at politikken nå bruker denne muligheten til å holde tilbake bevilgninger i påvente av kunnskap om vedlikeholdsbehovet som oppstår når vedlikeholdsplanen er fremlagt. Innbyggerne i Gildeskål kommune må kunne forvente forutsigbarhet i de tjenestene kommunen tilbyr. Rådmannen mener det er klokt å beholde tjenestene og driftsbudsjettene på det nivået som er her fremlagt og ikke øke driftsrammene. Dersom kommunestyret øker driftsrammene nå og så senere ikke klarer å dekke opp vedlikeholdsbehovet må rammene til tjenesteområdene reduseres. Det skaper usikkerhet og er ikke spesielt godt egnet til å bygge opp en tillit i befolkningen om forutsigbarhet på tjenestenivået. Rådmannen har pekt på at dette budsjettet gir stort rom for politiske retningsvalg og det er penger til å finansiere valget. Rådmannen oppfordrer samtidig til sparing og politisk klokskap. Det er også et politisk retningsvalg å vedta rådmannens forslag slik det ligger. Konklusjon: 13

14 Budsjettet og økonomiplanen er lagt frem i balanse uten bruk av finansavkastning i driften. Det er i budsjettet lagt opp til at alle reserver disponeres politisk. Rådmannen anbefaler at disposisjonsfond beholdes slik det er mulig å gjøre tilleggsbevilgninger dersom det oppstår behov i løpet av året. Innbyggerne i Gildeskål kommune må kunne forvente forutsigbarhet i de tjenestene kommunen tilbyr. Rådmannen mener det er klokt å beholde tjenestene og driftsbudsjettene på det nivået som er her fremlagt. Dersom en situasjon oppstår i løpet av driftsåret vil rådmannen fremme sak om tilleggsbevilgning for å løse den aktuelle situasjonen. Dette kan skje både som særskilt sak og som ledd i fremleggelse av tertialrapporter. Dersom situasjonen krever det vil rådmannen samtidig foreslå endring av økonomiplanen. 14

15 Handlingsdel av kommuneplan, budsjett og økonomiplan Foto: Bjørnar Thoresen Rådmannens forslag

16 Forord Innledning Handlingsdelen av kommuneplanen og økonomiplanens plass i plan og budsjettsystem Lovkrav til handlingsdelen av kommuneplanen og økonomiplanen Øvrige sektorplaner Organisering av arbeidet og prinsipper som er lagt til grunn Kommuneplanens mål og sentrale føringer for handlingsdel og økonomiplan Mål Sentrale og regionale myndigheters føringer til kommunen Kommunens rammebetingelser Økonomiske nøkkeltall sammenlignet med KOSTRA gruppe 6 og landssnittet Befolkning/bosetting og boliger Verdiskapning og næringsutvikling Sykefravær Folkehelseprofil Økonomiplan Budsjett Kommunens inntekter Kommunes utgifter Driftsrammer Driftsoversikt økonomiplanperioden Finansforvaltning Øvrige virksomheter i regi av kommunen med tilskudd Kirkelig fellesråd Gildeskål vekst Sjøfossen næringsutvikling (SNU)/Gildeskål Invest AS Øvrige samarbeid og selskaper kommunen deltar i Investeringsbudsjett Investeringer i planperioden Finansiering Handlingsdel Temaområde i planperioden

17 5.2 Tjenesteområdene HA 2 Oppvekst HA 3 Helse og sosial HA 3 Pleie og omsorg HA 4 Teknisk eiendom og HA 6 Vann og avløp drift og vedlikehold HA 5 Kultur HA 7 Fellestjenester Øvrige sektorplaner i økonomiplan Oppsummering/konklusjon Vedlegg

18 Forord Gildeskål kommunes budsjett og økonomiplan for er det første budsjettet etter at kommunestyret i juni 2016 besluttet at kommunen skal bestå som egen selvstendig kommune. En viktig begrunnelse for kommunereformen var at mindre kommuner vil få økonomiske problemer i fremtiden og vanskeligheter med å tilby tjenester på et akseptabelt nivå til innbyggerne. Måten å løse dette på skulle være at kommuner slo seg sammen i større og mer robuste enheter som ville være bedre rustet til å møte disse utfordringene. Gildeskål kommune har utarbeidet et budsjett for 2017 og en økonomiplan for som viser at kommunen har økonomi til å levere tjenester til innbyggerne på samme nivå som tidligere i mange år fremover. Dette skjer samtidig som kommunen betjener en relativt høy lånegjeld. Fylkesmennenes krav til økonomisk balanse i kommunebudsjettene og alle årene i økonomiplanperioden er at netto driftsresultat skal være på minst 1,75 % av driftsinntektene. Det betyr at ikke alle inntektene skal brukes til drift, men noe skal gå til sparing for å kunne takle uforutsette hendelser og kunne egenkapitalfinansiere deler av sine investeringer. Dette er det fylkesmennene betegner som en sunn kommuneøkonomi. Gildeskål kommune har et slikt budsjett og et netto driftsresultat godt innenfor det kravet som er satt. Kommunestyret stilte ved forrige budsjettbehandling betydelige krav til effektivisering og innsparing. Administrasjonen har løst dette og lagt frem et budsjett i tråd med de kravene kommunestyret stilte. Det er gjort store endringer innen omsorgsektoren og i administrasjonen som forutsatt. I tillegg har de øvrige virksomhetene også gjort vurderinger av egen effektivitet og avdekket områder for innsparing. Kommunens budsjett før den politiske behandlingen er derfor et budsjett som bare inneholder en videreføring av tjenester på samme nivå som året før. Alt av mulige reserver i kommunens økonomi er lagt frem for politisk disponering. I budsjettsaken har administrasjonen redegjort for hvordan politiske mål og føringer kan endre budsjettet og økonomiplanen og hvor mye penger som kan disponeres. Kommunestyret vedtok i mars 2016 kommuneplanen med samfunnsdel og arealplan. Det kommunale plansystemet forutsetter at det utarbeides en handlingsplan med tiltak der det vedtas hvordan målene i samfunnsplanen skal realiseres. Gildeskål kommune har valgt å benytte muligheten som lovverket gir til å slå sammen handlingsdelen med økonomiplanen og årsbudsjettet i ett dokument. Kommunen får kun ett dokument der handlingsplanens tiltak både er budsjettert og målsatt. Foruten å være det formelle vedtaket om hva og hvordan kommunen skal realisere målene i samfunnsplanen de neste 4 årene, blir dokumentet et praktisk arbeidsverktøy både for politikken og administrasjonen i Gildeskål kommune. Utfordringen med denne teknikken er at politiske beslutninger og føringer endres fra å bevilge et beløp til å fastsette et mål for hva man vil oppnå og så bevilge hvor mye penger som skal til for å nå det målet. Politikken vil ved avleggelsen av årsregnskapet kunne kontrollere om målet ble nådd og evaluere resultatet. Ved neste budsjett kan man så korrigere målet og/eller bevilgningen. Fordelen med å gjøre det på denne måten er at politikken kommunestyret velger kommer tydelig frem. Alle analyser og fakta er utarbeidet av administrasjonen. Administrasjonen har også gjennom beskrivelsene av virksomheter og tjenester anbefalt hvilke mål i samfunnsplanen kommunen bør jobbe for å nå. 3 18

19 1. Innledning Dette dokumentet skal gi et godt beslutningsgrunnlag for framtidig styring og utvikling av Gildeskål kommune ved at det i ett og samme dokument integreres følgende tema og beslutninger: Samfunnsplanens handlingsdel Økonomiplan Budsjett 2017 Gildeskål kommune har et omfattende planverk og 2016 er det først året hvor kommunen aktivt og systematisk tar i bruk dette plansystemet. Plansystemet, med kunnskapsgrunnlaget i bunn, legger grunnlaget for kommunens handlingsdel og økonomiplan. Mye av planverkarbeidet foregår isolert innenfor en virksomhet eller et prosjekt. Ofte vil tiltakene som er utarbeidet i planene ha økonomiske konsekvenser og ethvert tiltak som skal gjennomføres må finansieres, uansett om det dreier seg om drifts eller investeringstiltak. Dette gjøres i budsjett og økonomiplanarbeidet. Det er altså ikke før tiltakene i planene blir realitetsbehandles i budsjettet at vi kan si at de prioriteres eller ikke. Noen tiltak får konsekvenser ut over ett år. Disse tiltakene synligjøres i årsbudsjettet og i økonomiplan. For å sikre den økonomiske handlefriheten må kommunen ha en formening om hvordan finansieringen skal være på sikt. Handlingsdelen av kommuneplan og økonomiplanen er et redskap som skal gjøre det mulig å binde planene sammen og knytte dem til de finansielle mulighetene kommunen har, eller regner med å skaffe seg. Det knytter seg større usikkerhet til planer som gjelder for flere år frem i tid enn til et årsbudsjett. Det er derfor naturlig at økonomiplanen er enklere og mindre detaljert enn et årsbudsjett. Det betyr at det i økonomiplanen vil være naturlig å fokusere på rammer og større enheter av inntekts og utgiftstyper. Økonomiplanen er dermed en forenklet oversikt over ressursanskaffelser og ressursanvendelse på lengre sikt. Økonomiplanen må sees i sammenheng med kommunens øvrig planverk, årsmeldinger, årsberetninger og budsjettdokumenter. De er alle viktige bakgrunnsdokumenter i arbeidet med handlingsdelen av kommuneplanen og økonomiplanen. Budsjett 2017 er en naturlig konsekvens av prioriterte tiltak. Her føres inntekter og utgifter knyttet til de tiltak som er prioritert. 4 19

20 1.1 Handlingsdelen av kommuneplanen og økonomiplanens plass i plan og budsjettsystem Handlingsdelen av kommuneplanen og økonomiplanens rolle i kommunens plan og budsjettsystem kan illustreres som vist i figuren under. Gildeskål kommunes plansystem (ref. Utviklingskompetanse AS) Handlingsdelen og økonomiplanen skal bygge på de fysiske planene og de generelle og sektorielle målene som er nedfelt i den langsiktige delen av kommuneplanen. Visjonen i kommuneplan er: «Å, eg veit meg eit land» 5 20

21 1.2 Lovkrav til handlingsdelen av kommuneplanen og økonomiplanen Plan og bygningsloven (PBL) setter krav om at samfunnsdelen skal ha en handlingsdel. PBL 111 sier at kommuneplanen skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer, og revideres årlig. Økonomiplanen etter kommuneloven 44 kan inngå i handlingsdelen. Handlingsdelen er et viktig strategisk verktøy som kan brukes til å sikre gjennomføring av kommuneplanens samfunnsdel. Handlingsdelen konkretiserer handlingsmål og tiltak knyttet til samfunnsdelens visjoner, strategier og mål. Slik legges føringer for utviklingen i kommunen og grunnlaget for kommunens konkrete prioritering av ressurser, planleggings og samarbeidsoppgaver innenfor kommunens økonomiske handlingsrom de neste fire år. Gjennom denne konkretisering kan kommunens innbyggere lettere forstå prioriteringene i planen og planen blir mer operativ for kommunestyret. Dette er i samsvar med plikten etter kommuneloven 44, som stiller krav om at kommuner skal utarbeide en fireårig plan for sin egen økonomi, med oversikt over forventede inntekter, bruken av midlene og prioriterte oppgaver. Dermed åpner plan og bygningsloven opp for at planlegging av den daglige drift og prioritering av tjenesteområdenes tiltak i økonomiplanperioden kan samordnes med gjennomføringen av handlingsdel til kommuneplanen. Kommunen kan derfor velge å la tjenesteområdenes årsbudsjett og økonomiplan etter kommunelovens kapittel 8 inngå i handlingsdelen. Det er denne metoden som ligger til grunn for handlingsdelen, økonomiplanen som rådmannen legger frem. Budsjett og økonomiplan skal ses på som et økonomisk handlingsprogram på kort og på mellomlang sikt, og viser hvordan kommunen tenker å arbeide for å nå mål og gjennomføre tiltak for tjenesteområdene innenfor de økonomiske rammene de neste fire år. Kommunen er ofte avhengig av rammebetingelser som er utenfor vår kontroll. For å klare å fange opp nye eller endrede behov, er det viktig å ha et system for å oppdatere handlingsdelen slik at den ikke blir utdatert som styringsdokument. Derfor er det også pålagt å gjøre årlig vedtak om oppdatering av kommuneplanens handlingsdel. Dette er i samsvar med plikten etter kommuneloven 44, som stiller krav om at økonomiplanen skal rulleres årlig. Det er kommunestyret som vedtar kommuneplanens handlingsdel. Tilsvarende praksis er det for økonomiplanen etter kommuneloven 44. For å oppnå en best mulig samordning av prosess og innhold, legger lovverket til grunn at det er formannskapet som innstiller til det samlede planvedtaket også når kommuneplanens handlingsdel omfatter økonomiplanen. Dersom arbeidet med økonomiplanen samordnes med kommuneplanens handlingsdel, skal innstillingen til økonomiplan legges ut på offentlig ettersyn i minst 30 dager før kommunestyrets behandling. Når arbeidet med kommuneplanens handlingsdel og økonomiplan integreres, forutsettes det at kravene både i plan og bygningsloven og kommuneloven etterleves. Et viktig krav er at planleggingen av virksomheten skal skje innenfor kommunens økonomiske rammer. 6 21

22 1.3 Øvrige sektorplaner Kommunen har flere sektorplaner. Det er virksomhetsspesifikke planer, og for de som inneholder tiltak som må finansieres vil de realitetsbehandles i budsjettarbeidet. Nedenfor følger oversikt over prioriterte plan og utviklingsoppgaver i kommunal regi Hentet fra Gildeskål kommunes planstrategi Planens navn Forrige vedtak år Behov Ansvarlig Langsiktig (4 år og >): Kunnskapsgrunnlag utviklingstrekk og utfordringer *) Ny X Ass.rådm/ledergr Kommuneplan Samfunnsdel 2007 Revidere X Ass.rådm/ledergr Kommuneplan Arealdel 2007 Revidere X Arealplanlegger/ TA/ass.rådm Handlingsdel med økonomiplan 2015 Revidere X X X X Øk.sjef m/ledergr Helhetlig ROSanalyse 2013 Revidere X Ass.rådm/ledergr Plan for oppfølging av samfunnssikkerhet og beredskap 2014 Revidere X Ass.rådm/ledergr Trafikksikkerhetsplan ***) 2003 Revidere X x x x TA Kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser ***) 2015 Revidere x x x X OK Oversiktsdokument folkehelsesituasjon Ny X Ledergr m. fl. Ruspolitisk plan med Alkoholpolitisk handlingsplan / 2012 Ny/ Revidere X HS/Servicekontor Strategisk næringsplan Ny X Rådm Personalpolitisk handlingsplan 2006 Revidere X Personal Arkivplan 2015 Revidere X Servicekontor IKT plan Ny X IKT Kortsiktig (< 4 år): Beredskapsplan for kommunal kriseledelse 2014 Revidere X X X X Ass.rådm Plan for helsemessig og sosial beredskap*) 2015 Forbedre X PLO og HS Smittevernplan inkl tuberkulosekontrollprogram 2015 Revidere X HS Beredskapsplaner skoler*) Forbedre X OK/ass.rådm Beredskapsplan vannforsyningssystemer*) Ny X TA Boligpolitisk plan Ny X HS/PLO/TA Vedlikeholdsplan for kommunale bygg og tekniske anlegg Ny X TA Større reguleringsplaner, kommunal regi : Solvikhaugen II **) 2012 Revidere X Arealplanlegger Gang sykkelvei MårnesVåg (Sandhornøy) **) Ny X Arealplanlegger Storsteinan **) Ny X Arealplanlegger Ertenvåg 1991 Revidere X Arealplanlegger Sørarnøy sentrum 1985 Revidere X Arealplanlegger Gjennomgang gamle planer som ev kan tas ut skjer v/neste revisjon av kommuneplans arealdel Arealplanlegger Inndyr havn og Øya 1997 Revidere hele/del X Arealplanlegger *) Kommunens kunnskapsgrunnlag og virksomhetenes/enhetenes faglige beredskapsplaner revideres årlig ved behov, eller når situasjonen tilsier det. **) Arbeidet igangsatt i større eller mindre grad. ***) Liten x betyr at for disse to planene skal handlingsplan/tiltaksliste behandles årlig. 7 22

23 1.4 Organisering av arbeidet og prinsipper som er lagt til grunn Arbeidet med årsbudsjett 2017, handlingsdel og økonomiplan er omfattende. Rådmannens ledergruppe bestående av rådmannen, assisterende rådmann, kommunalsjef pleie og omsorg, kommunalsjef helse og sosial, kommunalsjef oppvekst og kultur, kommunalsjef teknisk og kommunalsjef økonomi og administrasjon, har alle arbeidet med dette dokumentet og innholdet i budsjett, handlingsdel og økonomiplan. Rådmannens ledergruppe har arbeidet med dette sammen og hver for seg med sine mellomledere. Naturligvis har det vært størst fokus på de nærmeste årene da vi her har informasjon av høyere kvalitet. I arbeidet med budsjett 2017 er det tatt utgangspunkt i konsekvensjustert budsjett for 2016 (som består av opprinnelig budsjett 2016 med de endringene som er vedtatt i løpet av året) og tatt høyde for de momentene som ble vedtatt for 2017 i økonomiplanen Rådmannens ledergruppe har samlet vurdert, med bakgrunn i kommuneplanens samfunnsdel, hvilke tiltak som er viktigst for kommunen som helhet å satse på. Nye tiltak som rådmannen foreslår, både innenfor drift og investeringsbudsjettet, er omforent i rådmannens ledergruppe. Gildeskål kommunens årsbudsjett 2017 og økonomiplan er satt opp i tråd med kommuneloven og de anbefalingene som gis av foreningen for god kommunal regnskapsskikk. Det er gjort konkrete vurderinger i forhold til forsiktighet og vesentlighet. Beregninger som ligger til grunn er enten gjort av rådmannens ledergruppe eller samarbeidspartnere. Makroøkonomiske betraktninger som ligger til grunn for våre egne beregninger er i det vesentlige gjort av andre, som f.eks SSB, KS, KLP, samarbeidende banker og andre. 8 23

24 2. Kommuneplanens mål og sentrale føringer for handlingsdel og økonomiplan Basert på kunnskapsgrunnlagets gjennomgang av informasjon knyttet til de fire temadelene i Kommuneplanens Samfunnsdel, er det utformet mål og strategier som det legges spesielt vekt på i budsjett og økonomiplan Temaområdene er gjennomgående i hele den kommunale driften. 2.1 Mål Tema 1 Befolkning/bosetning og boliger I samfunnsplanen har kommunestyret blant annet vedtatt følgende mål: Mål: Gildeskål kommune har 2250 innbyggere i 2027 med en relativ større andel barnefamilier og yrkesaktive (2066). I planperioden vil Gildeskål kommune nå målet ved å: Etablere attraktive boligtomter og bidra til fortetting på tettstedene i kommunen, og bidra til flere boformer i Gildeskålsamfunnet (leiligheter, rekkehus mv.) Ha tilgjengelige prøve /gjennomgangsboliger på tettstedene i kommunen Bygge boliger for utleie Tema 2 Levekår Oppvekst, kultur, helse og folkehelse (inkl. klima og miljø) I samfunnsplanen har kommunestyret blant annet vedtatt følgende mål: Mål: Legge til rette for gode levevilkår for alle aldersgrupper i Gildeskål med særlig fokus på folkehelsearbeid, spesielt blant unge. I planperioden vil Gildeskål kommune nå målet ved å: Legge til rette for god integrering av alle nye innbyggere i Gildeskålsamfunnet Kontinuerlig tilpasse og forbedre kommunale service og tjenestetilbud Fokus på å øke den opplevde trivsel, tilhørighet og inkludering i Gildeskålsamfunnet I samfunnsplanen har kommunestyret blant annet vedtatt følgende mål: Mål: Gildeskålskolene og barnehagene er blant de tre beste i Saltenregionen. I planperioden vil Gildeskål kommune nå målet ved å: Legge til rette for kompetanseheving eksternt via statlig kompetanseløft for minimum to lærere i Gildeskål kommune skal rekruttere flere lærere med riktig kompetanse via egne rekrutteringstiltak. Ha fokus på å styrke grunnleggende ferdigheter hos elever for å skape faglige resultater sammenlignet med kommunalt og nasjonalt nivå. Dette skal skje gjennom fokus på tidlig innsats vurdering for læring og ungdomstrinnet i utvikling. 9 24

25 I samfunnsplanen har kommunestyret blant annet vedtatt følgende mål: Mål: Gildeskål kommune skal ha en verdig og moderne tilpasset eldreomsorg. I planperioden vil Gildeskål kommune nå målet ved å: Legge til rette for å bo hjemme så lenge som mulig Fortsette arbeidet med implementering av velferdsteknologi Fokus på kontinuerlig tjenesteutvikling og brukermedvirkning I samfunnsplanen har kommunestyret blant annet vedtatt følgende mål: Mål: Gildeskål kommune er kjent for gode kultur og fritidstilbud for alle innbyggere. I planperioden vil Gildeskål kommune nå målet ved å: Få ungdomsklubben i drift, og også være en møtearena for ungdommer fra alle deler av kommunen på to tre felles arrangementer i løpet av året. Det skal være minimum 3 arrangementer for eldre via DKS. Biblioteket skal være en arena for minimum 4 arrangementer i løpet av året. Tema 3 Verdiskapning og næringsutvikling I samfunnsplanen har kommunestyret blant annet vedtatt følgende mål: Mål: Gildeskål kommune har 100 flere arbeidsplasser enn vi har i dag. I planperioden vil Gildeskål kommune nå målet ved å: Legge til rette for flere nye og attraktive arbeidsplasser i kommunen Tilby tilstrekkelig/tilrettelagt næringsareal Ha fokus på næringsutvikling gjennom SNU og Gildeskål Invest AS. Tema 4 Kommuneorganisasjonen kompetanse, rekruttering og økonomisk bærekraft I samfunnsplanen har kommunestyret blant annet vedtatt følgende mål: Mål: Kommunens medarbeidere skal ha fokus på omdømmebygging gjennom kontinuerlig å kvalitetsutvikle alle tjenester med basis i en sunn og bærekraftig økonomi. I planperioden vil Gildeskål kommune nå målet ved å: Budsjettere med netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene (netto resultatgrad) på minimum 1,75 % i hele økonomiplanperioden. Minimerer uttak fra finansporteføljen for å sikre mest mulig avkastning gjennom året. Ubundet kapitalfond skal minst være på 250 mnok. Tenke utvikling og effektivisering av tjenesteproduksjonen i det daglige

26 I samfunnsplanen har kommunestyret blant annet vedtatt følgende mål: Mål: Gildeskål kommune skal ha fokus på å rekruttere, beholde og utvikle gode medarbeidere. I planperioden vil Gildeskål kommune nå målet ved å: Styrke kompetansenivået på ansatte i organisasjonen i form av videreutdanning. Rekruttere fagpersoner i ledige stillinger Forbedre bo og kommunikasjonsmulighetene som virkemiddel for å avhjelpe rekrutteringsbehovet. I samfunnsplanen har kommunestyret blant annet vedtatt følgende mål: Mål: Gildeskål kommune skal ha høyt nærvær i kommuneorganisasjonen (lavt sykefravær). I planperioden vil Gildeskål kommune nå målet ved: Systematisk nærværsarbeid med ansatte. Inkludere og vektlegge folkehelse i planverk, tjenesteproduksjon og utviklingsarbeid

27 2.2 Sentrale og regionale myndigheters føringer til kommunen Gildeskål kommune er en leverandør av velferdstjenester, myndighetsforvalter, samfunnsplanlegger og demokratisk arena. Det er Stortinget og Regjeringen som vedtar lover og forskrifter som vi som kommune må forholdes til ved utøvelse av oppgaver. 6 oktober la regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjett for I forslaget legges det føringer for kommunesektorens økonomiske ramme. Nedenfor redegjøres det for hovedtrekkene på de elementene som er av interesse i forhold til kommunens budsjett. Kommunesektorens inntekter 2017 De frie inntektene til kommunene består av rammetilskudd og skatteinntekter. Nivået på de frie inntektene blir bestemt ut fra pris og lønnsvekst, vekst i frie inntekter, innlemming av øremerkede tilskudd, satsinger over rammetilskuddet og korreksjon av rammetilskudd for oppgaveendringer. Når nivået på samlet frie inntekter er satt, kommer en fram til størrelsen på samlet rammetilskudd ved å trekke anslaget for skatteinntekter fra nivået på samlet frie inntekter. Det overordnede formålet med inntektssystemet er å bidra til at kommunene kan gi et likeverdig tjenestetilbud til innbyggerne. Ved fordelingen av rammetilskudd tar en hensyn til strukturelle forskjeller i kommunenes utgifter (utgiftsutjevning) og forskjeller i skatteinntektene (skatteutjevning). Regjeringen legger opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2017 på 7,3 mrd. Av den samlede inntektsveksten er 4,075 mrd. kroner frie inntekter. Veksten i frie inntekter fordeles med 3,625 mrd. på kommunene og 0,450 mrd. på fylkeskommunene. Regjeringens satsinger på tiltak finansiert innenfor de frie inntektene, samt utslaget for Gildeskål kommune vises i tabellen nedenfor: Satsinger innenfor veksten i frie inntekter Kommunesektoren i alt Herav Gildeskål kommune Tidlig innsats i skolen 150 mnok kr Rusomsorgen 300 mnok kr Rehabilitering/habilitering 100 mnok kr Helsestasjon/skolehelsetjeneste 50 mnok kr Regjeringens satsinger på tidlig innsats i første til fjerde trinn i skolen, rusomsorgen og rehabilitering/habilitering i eldreomsorgen og helsestasjon/skolehelsetjeneste gir, som det framgår av tabellen over, ikke grunnlag for å styrke disse områdene ekstra, utover det vi allerede finansierer gjennom det ordinære rammetilskuddet til kommunen. Skatteinngangen til kommunesektoren er oppjustert med 3,8 mrd. kroner etter anslagene i Revidert nasjonalbudsjett Høyere skatteinngang er trolig tilpasning og virkning av skattereformen og sees på som en engangseffekt for Det innebærer at anslaget for kommunesektorens skatteinntekter i 2017 ikke inneholder denne økningen. Den samlede pris og kostnadsveksten (kommunal deflator) anslås til 2,5 prosent. Kommunesektoren er kompensert for denne veksten i de foreslåtte inntektsrammer for KS har utarbeidet ny prognosemodell med utgangspunkt i regjeringens forslag til statsbudsjett for Nedenfor vises Gildeskål kommunes del av kommunesektorens frie inntekter. Beløpene er lagt inn i budsjett og økonomiplan

28 Innbyggertilskudd blir først fordelt med likt beløp pr innbygger. Dette beløpet er i Det er innbyggertallet pr som blir bruk i beregningen. For Gildeskål kommune utgjør dette kroner x 2031 innbyggere = Gjennom utgiftsutjevningen omfordeles innbyggertilskuddet mellom kommunene ved hjelp av behovsnøkkelen. Midlene omfordeles fra kommuner med lavt beregnet utgiftsbehov til kommuner med høyt utgiftsbehov. Utgiftsutjevningen skal gi kompensasjon for forskjeller i utgiftsbehov som kommunene ikke kan påvirke selv. Behovsindeksen forteller noe om hvor dyr en kommune er å drive i forhold til landsgjennomsnittet. Den samlede behovsindeksen er beregnet ved hjelp av et sett kriterier og vekter som sier noe om hvorfor utgiftene varierer. Indeksen brukes videre til å beregne kommunens trekk eller utlegg i utgiftsutjevningen. Gildeskål kommune har en samlet behovsindeks på 1,3025. Landsgjennomsnittet er 1. Det betyr at Gildeskål kommune blir kompensert med tilsammen 31,4 mnok for høyt utgiftsbehov. Endringer i kriteriedata, befolkningsnedgang og systemendringer i inntektssystemet kan for enkeltkommuner føre til brå nedgang i rammetilskuddet fra et år til det neste. Inntektsgarantiordningen (INGAR) skal skjerme kommunene mot slike endringer. Gildeskål kommunes vekst i rammetilskuddet fra 2016 til 2017 er 523 kroner per innbygger, og kommunen får derfor 852 kroner per innbygger gjennom inntektsgarantiordningen. Noen enkeltsaker fordeles ikke etter inntektssystemets ordinære kriterier, men gis en særskilt fordeling. For 2017 gjelder det helsestasjon og skolehelsetjenesten. Midlene er fordelt til kommunen basert på innbyggertallet i alderen 019 år. For Gildeskål kommune utgjør det 0,257 mnok i Distriktstilskudd NordNorge gis til kommuner i NordNorge. Tilskuddet går til alle kommuner i Namdalen og de tre nordligste fylkene og gis som en sats per innbygger. Satsen differensieres mellom ulike områder. I tillegg gis det et småkommunetillegg til kommuner med under innbyggere. Dette tillegget gis med en sats per innbygger, som differensieres etter distriktsindeksen. Samlet utgjør dette 8,877 mnok for Gildeskål kommune

29 Skjønnstilskuddet blir brukt til å kompensere kommuner for spesielle lokale forhold som ikke fanges opp i den faste delen av inntektssystemet. Fylkesmannen har gjort første tildeling for 2017 og for Gildeskål kommunen utgjør tildelingen 0,646 mnok og er for å kompensere høgt utgiftsbehov til sosialtjenester. Skatteinntektene er for Gildeskål kommune anslått til 55,6 mnok i 2017, inkludert inntektsutjevning. Siden vi ikke kjenner de endelige skatteinntektene for 2017 før i januar 2018, er det gjort et anslag på hvor store skatteinntektene for 2017 vil være. I anslaget er det tatt utgangspunkt i nivået på skatteinntektene i For den enkelte kommune er skatteanslaget for 2017 deretter framskrevet i tråd med veksten i det samlede skatteanslaget. Det betyr at det blir forutsatt en lik skattevekst per innbygger, med fordeling som i Etter hvert som skattetallene foreligger omfordeles skatteinntekter mellom kommunene, for å utjevne forskjeller i skatteinntekter mellom kommunene

30 3. Kommunens rammebetingelser Planlegging av aktivitet forutsetter at vi har et bilde av utviklingen frem i tid. Den historiske utvikling kan gi en klar indikasjon på den fremtidige utvikling. De forhold som er av størst interesse i økonomiplansammenheng er utvikling i antall innbyggere og bosetningsmønster. Også den demografiske sammensetningen er viktig i forhold til planlegging av investeringer og fremtidig tjenestetilbud. Økonomiske nøkkeltall må også legges til grunn når en skal planlegge investeringer og fremtidig tjenestetilbud. Utviklingen i innbyggertall gir umiddelbare utslag i inntektssiden (rammetilskudd). Utgiftssiden er mer statisk. Økonomiske nøkkeltall sier noe om hvordan kommunen har forvaltet sine verdier samtidig som de viser hvilket handlingsrom kommunen har for å møte fremtidige utfordring. 3.1 Økonomiske nøkkeltall sammenlignet med KOSTRA gruppe 6 og landssnittet lånegjeld i kroner per innbygger lånegjeld er definert som langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. I totale utlån inngår formidlingslån og ansvarlige lån (utlån av egne midler). Grafen nedenfor viser at Gildeskål kommune ligger over gjennomsnittet i kostragruppe 6 og landsnittet forøvrig Gildeskål Kostragruppe 6 Landssnitt driftsresultat i prosent av driftsinntektene driftsresultat beregnes ut fra brutto driftsresultat, men tar i tillegg hensyn til resultat eksterne finansieringsposter, dvs. netto renter, netto avdrag og netto tap/gevinst på finansiell instrumenter, samt kommunens utlån, utbytter, eieruttak, og er i tillegg korrigert for avskrivninger slik at disse ikke gis resultateffekt. driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Grafen nedenfor viser at Gildeskål kommunens netto driftsresultat i prosent av driftsinntekten har svinget i mye større grad en KOSTRA gruppe 6 og landssnittet forøvrig. Det skyldes i hovedsak svingningen i gevinst på finansielle instrumenter

31 8,00% 6,00% 4,00% 2,00% 0,00% 2,00% Gildeskål Kostragruppe 6 Landssnitt 4,00% 3.2 Befolkning/bosetting og boliger Følgende innbyggertall er lagt til grunn ved beregning av frie inntekter i økonomiplanperioden (tabellen er hentet fra Gildeskål kommunes kunnskapsgrunnlag): Gildeskål år år år år år år år år år år og over Gildeskål kommunes folkemengde , samt framskriving , pr.1.januar. Gjennomsnittet for utviklingen i fylket lagt til grunn for framskrivning (SSB/NFK) Iflg fremlagte prognoser fra NFK vil Gildeskål oppleve en positiv utvikling i folketall de neste årene, fra 2043 innbyggere pr til 2128 pr I kommuneplanen for er det satt en overordnet målsetting om et innbyggertall på 2250 i Kommunen har en situasjon med mangel på boliger. Det har i de senere år vist seg et større behov for mindre boenheter, både ifm med bosetting av flyktninger, skoleelever på videregående og ved rekruttering av nye kommunalt ansatte. For flere vil det å flytte til Gildeskål være noe de gjør på prøvebasis, og de ønsker gjerne å leie bolig for en periode før de eventuelt kjøper bolig/tomt. Tilbakemeldinger fra bedrifter i kommunen er at mangel på boliger er en utfordring

32 Gildeskål har et mål om 2250 innbyggere i 2027, dette ligger noe over dagens prognoser. Med utgangspunkt i befolkningstall pr (2043) innebærer dette en gjennomsnittlig økning på ca. 20 innbyggere pr. år i kommuneplanperioden. Ut fra et gjennomsnittlig anslag på 3 personer pr boenhet tilsier dette ca. 7 boenheter pr år. Av erfaring viser det seg at forholdsvis mange av flyktningene og nyrekrutterte ansatte er enslige, samtidig ser vi at boligsosiale behov øker. Antall boenheter bør derfor justeres opp til anslagsvis 1215 pr år. Dette betyr at kommunen for å realisere kommuneplanens mål har behov for anslagsvis flere boenheter i perioden for å dekke befolkningsvekst og økte boligsosiale behov. Flyktningene vil utgjøre en vesentlig del av denne veksten. Med fratrekk for boenheter som planlegges ferdigstilt i privat regi og potensielt kommunalt/ privat boligtomtesalg, +/ 40 boenheter/ tomter, ligger kommunen an til et totalt behov på ca nye boenheter/ tomter i perioden En gjennomgang på de enkelte brukergrupper viser at tallet er reelt og faktabasert ut fra de behov vi ser i dag, og det etterslep av boenheter som foreligger særlig mht. flyktninger. I anslagene er det ikke tatt høyde for at noen av våre innbyggere årlig faller bort. Dette burde tilsi en viss frigjøring av eneboliger til den yngre garde, men erfaringsmessig viser det seg ofte at disse boenhetene blir værende i familien og isteden benyttes som ferie/ fritidshus. Kommunen har mange boligtomter for salg, noen byggeklare, en del private tomter ligger og ute. Det etterspørres først og fremst byggeklare tomter lokalisert til kommunens tettsteder, særlig på Inndyr. For å stimulere til privat boligbygging er det viktig at Gildeskål kommune også ser andre muligheter enn det rent kommunale tilbudet. Det er derfor sentralt at kommunen har en dialog med private aktører inkludert Husbanken på dette området. Kommuneplanens arealdel vektlegger at ny boligbygging fortrinnsvis skal skje med fokus på fortetting og nærhet til eksisterende infrastruktur, selv om kommunen også legger opp til å tilrettelegge for boligbygging i spredtbygde områder. Det vises forøvrig til Boligpolitisk plan

33 3.3 Verdiskapning og næringsutvikling Sysselsetting Sysselsatte per 4. kvartal 2015, med arbeidssted Gildeskål, fordelt på næring (SSB)* 27 % 9 % 6 % 3 % 2 % 1 % 3 % 1 % 18 % 6 % 5 % 6 % 8 % 3 % 2 % Jordbruk, skogbruk og fiske Industri Elektrisitet, vann og renovasjon Bygge og anleggsvirksomhet Varehandel, reparasjon av motorvogner Transport og lagring Overnattings og serveringsvirksomhet Finansiering og forsikring Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift Forretningsmessig tjenesteyting Off.adm., forsvar, sosialforsikring Undervisning Helse og sosialtjenester Personlig tjenesteyting Uoppgitt * Fom 2015 bygger sysselsettingsstatistikken på nye datakilder. Tall fom 2015 er dermed ikke sammenlignbare med tidligere års tall. De største næringssektorene i Gildeskål er offentlig tjenesteyting, havbruk/fiskeri, kraftproduksjon, entreprenørvirksomhet og annen servicenæring. Stor relativ utpendling (258 av 928 yrkesaktive med bosted Gildeskål) og vekst i gruppen 2044 år kan tyde på at det er behov for flere nye og attraktive arbeidsplasser i kommunen. Arbeidsledighet Registrerte arbeidsledige i % etter region og alder, perioden Statistikk mnd. november (SSB) 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 Gildeskål 1529 år Gildeskål 3074 år Nordland 1529 år Nordland 3074 år Hele landet 1529 år Hele landet 3074 år 0, Gildeskål kommune har vesentlig lavere arbeidsledighet enn Nordland og hele landet pr. november 2015, tallene er hhv 1,4 %, 2,6 % og 2,9 %. Kommunen ligger særlig lavt i aldersgruppen 1529 år, 18 33

34 som generelt sett anses mest utsatt. Denne aldersgruppen har hatt svært store svingninger i perioden Sykefravær Sykefraværet i kommuneorganisasjonen har vært høyt gjennom flere år, noe som fører til utfordringer både av økonomisk, kvalitetsmessig og sosial karakter. Sykefravær i % , Gildeskål kommune (kommunens egen statistikk) Med bakgrunn i ny IAavtale for satte Gildeskål kommune seg som mål å komme ned på måltallet til kommunesektoren under ett, 6,7 % for avtaleperioden Dersom den positive utviklingen i kommunen fortsetter, jf ytterligere nedgang på 13,1 % 1.halvår 2016, er kommunen på god vei mht. måloppnåelse. Utfordringen ligger hovedsakelig på Pleie og omsorg, som har hatt nedgang de siste år, men som fortsatt ligger for høyt. Kommunen jobber systematisk med nærværsarbeid. Oppfølging av ansatte er et viktig ledelsesarbeid som må foregå kontinuerlig. I forlengelse av nærværsarbeidet skal også alle tjenestevirksomheter inkludere og vektlegge folkehelse i sine planverk, og har kontinuerlig fokus på folkehelse i tjenesteproduksjon og utviklingsarbeid. 3.5 Folkehelseprofil Gildeskåls folkehelseprofil utgitt av Folkehelseinstituttet er et bidrag til å skaffe oversikt over helsetilstanden i befolkningen og faktorer som påvirker denne, jfr lov om folkehelsearbeid. Statistikken er fra siste tilgjengelige periode per oktober I oversikten nedenfor sammenlignes noen nøkkeltall i kommunen og fylket med landstall. En «grønn» verdi betyr at kommunen ligger bedre an enn landet som helhet, likevel kan det innebære en viktig folkehelseutfordring for kommunen da landsnivået ikke nødvendigvis representerer et ønsket nivå

35 35 20

36 4. Økonomiplan Økonomiplanen tar utgangspunkt i kommuneplanens langsiktige mål, strategier og utfordringer og sier hvordan kommunen skal bruke ressursene for å nå målene. I dette kapitlet vil budsjett 2017 bli gjennomgått i detalj, mens øvrige år i økonomiplanen vil kun endringene spesifiseres. 4.1 Budsjett 2017 Budsjett 2017 for Gildeskål kommune er en detaljering av første året i økonomiplan Budsjettet er bygd opp i henhold til lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) m.m., og forskrift om kommunale og fylkeskommunale årsbudsjett jfr. kommuneloven 46 kap. 8 fastsatt av Kommunal og regionaldepartementet. Budsjettet er bygd opp med hovedansvarsområder (sektornivå) som gjenspeiler kommunens organisering av virksomhetsområder. Hvert virksomhetsområde er på ett siffer (HA 1, HA 2 osv.). For å ivareta best mulig økonomistyring er hvert virksomhetsområde delt opp igjen på ansvarsområder med fire siffer, som benyttes i den interne kontoplan. Budsjettet vedtas på hovedansvarsnivå (sektornivå) (budsjettskjema 1B). Årsbudsjettets rolle i kommunens plan og budsjettsystem er illustreres i figuren i kapittel 1.1 Handlingsdelen av kommuneplanen og økonomiplanens plass i plan og budsjettsystem, side 5. Budsjett er en bindende plan for kommunens anskaffelse og anvendelse av midler. Budsjettet skal være inndelt i en driftsdel og en investeringsdel. Budsjettet skal være bygget opp på en slik måte at det gir kommunestyret eller de organer som kommunestyret bemyndiger, anledning til å prioritere hvordan midlene ønskes anvendt i budsjettåret. Krav til budsjettets innhold er beskrevet i kommunelovens 46 og i forskriftenes 5 og

37 4.1.1 Kommunens inntekter Kommunens inntekter er grovt sagt sammensatt av rammetilskudd, skatteinntekter, brukerbetalinger, kraftinntekter, eiendomsskatt, utbytter og finansinntekt. Tabellen under viser det kommunale inntektsgrunnlaget for Gildeskål kommune i 2017 sammenlignet med Inntekter Budsjett 2016 Budsjett 2017 Endring i kr Endring i % Brukerbetalinger ,87 % Andre salgs og leieinntekter ,67 % Overføringer med krav til motytelse ,93 % Rammetilskudd ,08 % Andre statlige overføringer ,45 % Skatt på inntekt og formue ,84 % Eiendomsskatt ,37 % Andre direkte og indirekte skatter ,00 % SUM DRIFTSINNTEKTER ,32 % Renteinntekter, utbytte og eieruttak ,39 % Gevinst på finansielle instrumenter ,00 % Mottatte avdrag på utlån ,00 % SUM EKSTERNE FINANSINNTEKTER ,01 % Bruk av disposisjonsfond ,91 % Bruk av bundne fond ,02 % SUM BRUK AV AVSETNINGER ,83 % Andre salgs og leieinntekter Andre salgs og leieinntekter har økt med 2,5 mnok. Det er i hovedsak inntekter som følge av prisøkning på selvkosttjenestene. Øvrige priser som ikke er sentralt regulert, er økt i tråd med kommunesektorens deflator som er 2,5 %. Overføringer med krav til motytelse Innenfor posten «overføringer med krav til motytelse» ligger refusjoner fra blant annet stat, kommune, fylkeskommune. Det er budsjettert med 4,1 mnok mindre i 2017 enn Det er i hovedsak refusjon fra Nordland fylkeskommune på 3,4 mnok til digital infrastruktur som ikke kommer i 2017 (utgiftene er også tatt ut da prosjektet skal avsluttes i løpet av 2016). Det er også nedgang i refusjon fødselspenger på 0,9 mnok. Momskompensasjonen har økt med 0,1 mnok. Skatt og rammetilskudd Det er budsjettert med en økning på totalt 3,223 mnok i skatt og rammetilskudd. R 2014 R 2015 R 2016 pr B 2016 B 2017 oktober Skatt* 46,2 mnok 42,6 monk 41,8 mnok 48 mnok 49,2 monk Rammetilskudd 88,8 mnok 94,7 mnok 82,5 mnok 95 mnok 97 monk frie inntekter 135 mnok 137 mnok 124 mnok 143 mnok 146 mnok *I skatt ligger også naturressursskatt på ca 4 mnok. I tabellen ligger de i raden «andre direkte og indirekte skatter» sammen med konsesjonsavgiften. Kommunen følger KS prognosemodell i beregningen av kommunens frie inntekter som er skatt og rammetilskudd. Oppbyggingen og beregning av modellen står beskrevet i kapittel 2.2 side

38 Eiendomsskatt I forbindelse med budsjettet for 2013 ble det vedtatt at eiendomsskatteinntektene skulle settes av på fond, for å synliggjøre hvor stor andel av inntektene som blir brukt til drift. I 2013, 2014 og 2015, 2016 gikk hele beløpet til drift, og det er nødvendig også for 2017 og de øvrige årene i økonomiplanen. Det er budsjettert med en reduksjon i eiendomsskatt på 1,6 mnok i Fordelingen mellom nærings eiendommer og bolig og fritidseiendommer og skattesatsen vises i tabellen nedenfor. Eiendomsskatt Sats Budsjett 2016 Budsjett 2017 Næringseiendommer 7 12,7 mnok 10,2 mnok Bolig og fritidseiendommer 4,8 7,1 mnok 8 mnok 19,8 mnok 18,2 mnok Inntektene er noe oppjustert som følge av økt bemanning på oppmåling og ny takserte objekter. Men reduksjonen kommer av at det i Statsbudsjettet for 2017 er varslet en økning av grunnrenteskattesatsen med 1,3 %. Begrunnelsen er at man ønsker å kompensere for skattebortfallet som følger av redusert sats for selskapskatten. Kommunene er ikke mottaker av grunnrenteskatt, den er en statsskatt. Kommunene er i stedet mottaker av eiendomsskatten. Det er imidlertid en kobling mellom de to skattartene ved at kraftselskapene er gitt hjemmel til å trekke fra grunnrenteskatten i eiendomsskattegrunnlaget. En økning av grunnrenteskatten slik Regjeringen foreslår, betyr med andre ord en redusert eiendomsskatt til kommunene. For Gildeskål kommune betyr det en reduksjon i eiendomsskatt på kr 1,75 mnok på kraftanleggene. Gevinst finansielle instrumenter Det er budsjettert med en avkastning på 12 mnok, som er 0,5 mnok lavere enn i Det tilsvarer 4,8 % av en portefølje på 250 mnok. Det står mer om finansforvaltningen i kap. 4.4, side 32. Bruk av disposisjonsfond Budsjettert bruk av disposisjonsfond er 1,750 mnok i I utgangspunktet var driften tatt ned slik at det ikke var noe bruk av disposisjonsfond i I siste time kom sentralskattekontoret for storbedrifter med eiendomsskattegrunnlaget for kraftanlegg som viste en nedgang i inntekter på 1,75 mnok. Løsningen ble å finansiere dette ved bruk av disposisjonsfond. Det er ikke lagt inn nye tiltak i budsjettet for 2017 og driften er tatt ned til et minimum. Med dagens drift vil alle ny tiltak øke risikoen med tanke på fondsbruk og avkastning. Slik det er nå bygges fondet opp og hvis bruk og avsetning i regnskap 2016 blir som budsjettert blir inngående beholdning i fondet kr 8,250 mnok i Det gjør at vi nå bruker av tidligere års oppsparte midler til dette. Bruk av bundne fond Det er budsjettert med en økning av bundne fond på 1,7 mnok. Det er i hovedsak en økning i bruk av konsesjonsavgiftsfondet for å finansiere næringsutvikling (SNU). I tillegg er det inntektsført bruk av gamle bundne fond som skulle vært gjort i tidligere budsjettår

39 4.1.2 Kommunes utgifter Kommunes utgifter består i hovedsak av lønnsutgifter, kjøp av tjenester, renter og avdrag på lån, samt avsetninger til fond. Tabellen under viser budsjetterte utgifter til Gildeskål kommune i 2017 sammenlignet med Utgifter Budsjett 2016 Budsjett 2017 Endring i kr Endring i % Lønnsutgifter ,46 % Kjøp av varer og tjenester som inngår i komm tjenesteprod ,06 % Kjøp av varer og tjenester som erstatter komm tjprod ,36 % Overføringer ,20 % Fordelte utgifter ,00 % SUM DRIFTSUTGIFTER (C) ,54 % Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter ,91 % Avdrag på lån ,48 % Utlån ,00 % SUM EKSTERNE FINANSUTGIFTER (F) ,99 % Avsetninger til disposisjonsfond ,33 % Avsetninger til bundne fond ,00 % SUM AVSETNINGER (K) ,00 % Lønnsutgifter Lønnsutgiftene er redusert med 0,684 mnok sammenlignet med Endringen skyldes i hovedsak bortfall av stillinger som følge av organisasjonsmessige endringer. Frigjorte lønnsmidler er benyttet til å styrke områder der behovet har vært stort. Økt saksbehandlingskapasitet innen tekniske tjenester og omgjøring av deltidsstillinger innen omsorg. Lønnsoppgjør 2016 som får virkning for 2017 er også innarbeidet. Arbeidsgivers andel av pensjonsutgiftene: I budsjettforslaget er normalpremien for pensjonsutgiftene, basert på aktuarberegninger av KLP og SPK lagt til grunn. Beregningene gir følgende beregningssatser i 2017: KLP fellesordningen 16,23 % av brutto lønnsutgift KLP sykepleierordningen % av brutto lønnsutgift SPK 10,25 % av brutto lønnsutgift For Gildeskål kommune utgjør pensjonsutgifter tilsammen 17,1 mnok Arbeidsgiveravgift: Arbeidsgiveravgiften holdes konstant og er på 5,1 % i For Gildeskål kommune utgjør dette en arbeidsgiveravgift på tilsammen 7 mnok. Kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Utgiftene er redusert med 4,3 mnok. Det er utgifter knyttet til to ressurskrevende brukere på tilsammen 4,2 mnok. Etter ny tolkning av regelverk står ikke kommunen ansvarlig for å dekke utgiftene til disse brukerne som ikke er bosatt eller registrert i kommunen. For disse brukerne har kommunen fått refundert 0,6 mnok. Inntektene er også tatt ut av budsjettet

40 Overføringer Utgiftene er redusert med 5 mnok. Det skyldes at utgifter til digital infrastruktur på kr 7,1 ikke videreføres til Det er også en økning på 0,8 mnok knyttet til institusjon/fosterhjemsplassering, 0,5 mnok til flykningetjenesten (må ses i sammenheng med integreringstilskudd som kommunen mottar) og 0,1 som er økning i momsutgiftene. Fordelte utgifter I 2016 lå det inne et innsparingstiltak på HA3 pleie og omsorg på 1,7 mnok som ikke ligger inne som tiltak i Renter og avdrag Opptak av nytt lån i 2016 gjør at avdragsutgiftene øker med 0,55 mnok. Lave renter gjør at budsjettet er redusert med 0,29 mnok. Tilsammen er det budsjettert med 13,6 mnok i renter og avdrag. Det har tidligere blitt sagt at halvparten av rente og avdragsutgiftene skulle finansieres av avkastning på finansporteføljen. Det medfører risiko med tanke på at avkastningen kan svinge mens rente og avdragsutgiftene er faste utgifter. Slik budsjettet for 2017 er nå, avsettes all avkastning på fond og rente og avdragsutgiftene belaster driftsbudsjettet slik det burde være. Avsetninger til disposisjonsfond Det avsettes 12 mnok til disposisjonsfond. Det er avkasting på finanskapitalen som avsettes i sin helhet. Utviklingen på disposisjonsfondet i økonomiplanperioden skisseres i kapittel 4.3, s 32. Avsetninger til bundne fond Hvert år avsettes det på 2,1 mnok til konsesjonsavgiftsfondet, som er et bundet fond. Ved kraftutbygging pålegges regulanten å innbetale en avgift (konsesjonsavgift) til kommunen. Avgiften settes av på fondet og skal fortrinnsvis anvendes til utbygging av næringslivet i kommunen, jfr. Gildeskål kommunes standardvedtekter for kommunale næringsfond (konsesjonsavgiftsfondet), vedtatt i kstsak 19/16. I budsjettet 2017 er det lagt opp til en bruk av fondet på 1,8 mnok som i hovedsak overfores til Sjøfossen næringsutvikling AS (SNU)

41 4.2 Driftsrammer Sektordiagrammet viser utgiftsfordelingen mellom sektorene i kommunen i Utgifter som renter og avdrag på HA 8 og HA 9 er ikke tatt med. 2% 2% 4% 9% 9% 27% Politikk Oppvekst Helse og sosial Pleie og omsorg Teknisk/eiendom D&V VAR 30% 17% Kultur Fellestjenester Alle ansvarsområder er justert med lønns og prisvekst. Øvrige endringer som er gjort i budsjett 2017 i de forskjellige hovedansvarsområdene er forklart i korthet under: HA 1 Politisk virksomhet Det er ikke gjort store endinger innenfor HA 1 politisk virksomhet. Utgiftene til kommunereformen som var inne i 2016 er erstattet med utgifter til valg i Inntekt på 0,1 mnok som er bruk av fond til lokalutvalg tas ut. Finansieres derfor innenfor drift. HA 2 Oppvekst Endringene i rammen baserer seg i hovedsak på at renholderne på skolene er organisatorisk flyttet fra HA 4 eiendom. Økningen utgjør 2 mnok. Det er også gjort en omdisponering av lønnsmidler administrasjon fra HA 2 oppvekst til HA 5 kultur på 0,147 mnok. Dette er gjort av rapporteringsmessige hensyn. HA 2 har også opprettet en ekstra lærlingeplass med delvis refusjon fra KS. HA 3 Helse og sosial Utgiftsrammen til Helse og sosial og nav viser en total økning på 0,25 mnok. Det skyldes i hovedsak lønnsoppgjør og institusjonsopphold. Buf etat har økt egenandelen til kommunene til kr pr måned i forbindelse med plassering i beredskapshjem og institusjon. HA 3 Pleie og omsorg Rammen til pleie og omsorg har en reduksjon på kr 4.1 mnok. Reduksjonen er gjennomført ved at en institusjonsavdeling er lagt ned i 2016 og oppsigelse av avtaler for brukere som bor i andre kommuner. Forventet innsparing på nedleggelsen av institusjonsavdeling er innfridd. Første innsparing ble gjort i 2016 med en reduksjon på 1,7 mnok og de resterende er tatt i rammen for Reduksjon for 2017 blir lite synlig pga lønnsøkning på 1,1 mnok, og Kst vedtak om opprettelse av hvilende nattevakt ved Sandhornøy eldresenter 26 41

42 I budsjettforslaget ligger det også en økning av grunnbemanning i institusjon med 2 årsverk. Dette er tiltak for å redusere forbruk av overtid, «slitasje» på ansatte og som mål å reduser sykefraværet. Antall lærlinger er i planperioden økt fra 2 til 3 finansiert med tilskudd fra KS. Brukerbetaling er økt i henhold til deflator på 2,5 % og ellers beste estimat, muligheter for økt brukerbetaling vurderes kontinuerlig. HA 4 Teknisk/eiendom Utgiftene er redusert med 2 mnok som skyldes organisatorisk flytting av renholderne fra HA 4 eiendom til HA 2 oppvekst. Utgiftene og inntektene (bruk av fond) til næringsutvikling er flyttet til HA 7 fellestjenester. Utgiftene og inntektene knyttet til planarbeid er flyttet til HA 7 fellestjenester. Inntektene er økt som følge av økt saksbehandlerkapasitet på oppmåling og byggsak. Ny vedlikeholdsplan vil bli utarbeidet i 2017 i tråd med planstrategien. Utgifter til vedlikehold av kommunens bygningsmasse blir da avdekket. Når beløpene er kjent må økonomiplanen endres. HA 5 Kultur Endringen i rammen skyldes lønnsoppgjør og omdisponering av lønnsmidler administrasjon fra HA 2 oppvekst til HA 5 kultur på 0,174 mnok. Dette er gjort av rapporteringsmessige hensyn. Kultur ble også i løpet av 2016 styrket med en ny 50 % stilling som miljøarbeider knyttet til ungdomsklubb og hybelhus 0,240 mnok. Stillingen ble flyttet fra HA 3 til HA 5 i løpet av 2016, derfor lå den ikke inne HA 5 kulturs opprinnelige budsjett. HA 6 Vann og avløp/drift og vedlikehold Inntektene er økt som følge av prisøkning på selvkostområdene, jfr. prisregulativet. HA 7 Fellestjenester (plan og utvikling/økonomi og administrasjon) Utgiftene og inntektene (bruk av fond) til næringsutvikling er flyttet fra HA 4 teknisk til HA 7 økonomi og administrasjon. Utgiftene og inntektene knyttet til planarbeid er flyttet fra HA 4 teknisk til HA 7 plan og utvikling. Ellers utgjør endringen små prisjusteringer og lønnsoppgjør. Det er også gjort organisatoriske endringer innad i HA 7, jfr organisasjonskart s. 41. HA 8 Finansielle transaksjoner Renter og avdrag på lån er justert i henhold til nedbetalingsplan. Bruk av disposisjonsfond for å finansiere driften er kraftig nedjustert på dette hovedansvarsområdet. Utgiftene og inntektene (fond og refusjon fylkeskommunen) på 7,1 mnok til digital infrastruktur er tatt ut i budsjett HA 9 kommunal finansiering Rammetilskudd er økt med 2 mnok jfr. KS prognosemodell. Momskompensasjon er økt med 0,1 mnok og må ses i sammenheng med momsutgiften i driften. Refusjon ressurskrevende brukere er justert ned med 0,6 mnok som skyldes oppsigelse av kontrakt med to ressurskrevende brukere i andre kommuner. Utgiftene er også redusert på HA 3 pleie og omsorg

43 4.3 Driftsoversikt økonomiplanperioden Driftsoversikten nedenfor gir et samlet bilde av kommunens drift hvor alle årene i økonomiplanperioden er i balanse etter at de nye inntektsforutsetningene i statsbudsjettet for 2016, lønns og prisvekst for 2016 og tiltak i økonomiplanperioden for å balansere driften, er innarbeidet. Tiltakene som er innarbeidet beskrives nedenfor. Økonomiplanperiodens år to til fire budsjetteres i 2017priser. Det betyr at både inntektene og utgiftene som ikke er berørt av tiltaksendringer i perioden vil være statiske. Driftsoversikt økonomiplanperioden Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Brukerbetalinger Andre salgs og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter SUM DRIFTSINNTEKTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal tjenesteproduksjon Kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduks Overføringer Fordelte utgifter SUM DRIFTSUTGIFTER (C) BRUTTO DRIFTSRESULTAT (D = BC) Renteinntekter, utbytte og eieruttak Gevinst på finansielle instrumenter Mottatte avdrag på utlån SUM EKSTERNE FINANSINNTEKTER (E) Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdrag på lån Utlån SUM EKSTERNE FINANSUTGIFTER (F) RESULTAT EKSTERNE FINANSIERINGSTRANSAKSJONER NETTO DRIFTSRESULTAT (I) Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond SUM BRUK AV AVSETNINGER (J)

44 Driftsoversikt økonomiplanperioden Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond SUM AVSETNINGER (K) REGNSKAPSMESSIG MER MINDREFORBRUK (L = I+JK) Tiltak som endrer driften i økonomiplanperioden: Skatt og rammetilskudd er justert i tråd med KS prognosemodell og kommunens egne befolkningsprognoser, jfr. tabell side 13 og 16. Opphør av fødselspenger reduserer lønnsutgiftene med i 2018 og resten av økonomiplanperioden Nedleggelse av Storvik skole. Synkende elevtall gjør det utfordrende å levere gode tjenester til elever i hvert skoletrinn. Kommunen har tidligere vedtatt at hvis elevtallet er under 10 på en skole skal skolen legges ned, jfr. vedtak i kst sak 35/15. Følgende elevtallprognose foreligger pr oktober 2016: Skole Inndyr Nygårdsjøen Sandhornøy Sørarnøy Storvik Elevtallprognosene på Storvik skole viser at elevtallet er under 10 elever fra 2018, det er derfor ikke grunnlag for videre drift. Nedleggelse av Storvik skole har vært utredet tidligere i forbindelse med prosjektet «Fortettet omsorg og service». Elevene vil fraktes til Inndyr skole. Arbeidet med å legge ned en skole er krevende. Å velge inn tiltaket fra med halvårsvirkning 2018 gjør at elevene kan fullføre skoleåret 2017/2018, men prosessen kan starte i Dette for å gjøre prosessen godt gjennomtenkt og så skånsom som mulig for elever og ansatte. Budsjetteffekten vises i raden «fordelte utgifter» med 0,5 mnok i 2018 og 1 mnok i 2019 og Bruk av fond er justert etter behov i økonomiplanperioden. Siden det avsettes 12 mnok i hele økonomiplanperioden vil det alltid være tidligere oppsparte midler som benyttes

45 utgift pr virksomhetsområde Endringene i økonomiplanperioden gir følgende netto utgifter pr virksomhetsområde: utgift Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 HA 1 Politisk virksomhet inntekter utgift utgift HA 2 Skole og barnehage inntekter utgift utgift HA 3 Helse og sosial inntekter utgift utgift HA 3 Pleie og omsorg inntekter utgift utgift HA 4 Teknisk inntekter utgift utgift HA 5 Kultur inntekter utgift utgift HA 6 Drift og vedlikehold inntekter utgift utgift HA 7 Fellestjenester inntekter utgift utgift HA 8 Finansielle transaksjoner inntekter

46 utgift Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 utgift utgift HA 9 Kommunal finansiering inntekter utgift utgift Krav til netto driftsresultat Fylkesmannens råd er at kommunene bør bestrebe seg på å ha et netto driftsresultat over tid på 1,75 %. Gildeskål kommune har også satt seg som mål å budsjettere med netto driftsresultat på minimum 1,75 % for å ha en sunn økonomi. Ved å ha et positivt netto driftsresultat over tid vil kommunen være i stand til å etablere frie fondsmidler for å håndtere muligheter og ikke minst svingninger i kommunens utgiftsnivå Anbefalt (1,75 %) Budsjettert i kr Budsjettert i % 4,20 % 3,80 % 4,15 % 4,27 % Differanse (budsjettertanbefalt) For hvert år i økonomiplanperioden er det budsjettert med positivt netto driftsresultat på over 1,75 %. Grafen viser utviklingen i netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene. Det er brukt regnskapstall fram til 2015 og budsjetttall fra

47 Negativt tall indikerer at kommunen må bruke mer av fond enn man setter av for å gå i balanse det året. Positivt tall indikerer at kommunen kan bygge opp fond. Gildeskål kommunes fond bygges opp i kommende økonomiplanperiode. Disposisjonsfond Disposisjonsfondet er kommunens frie fond og kan brukes både i drift og investeringsregnskapet. Det har tidligere vært sagt at kommunen skal bygge opp disposisjonsfondet for å stå sterkere ved svingninger i finansmarkedet. Gildeskål kommunes økonomiplan styrker fondet for hvert år og fondet vil ved utgangen av 2020 ha en saldo på 48 mnok Saldo fond Økn pr år Beholdning disposisjonsfond Økning i kr pr år Finansforvaltning Gildeskål kommune har en betydelig kapital plassert i finansmarkedet. Avkastningen av finanskapitalen virker årlig direkte inn i driftsregnskapet. Konsekvensen av dette er at kommunen har behov for å beskytte driften mot svingninger i finansinntektene. Kommunen trenger fondsavsetninger som er tilstrekkelig store til å håndtere årlige svingninger. Det betyr at Gildeskål kommune må ta mål av seg til å opp et slikt fond(buffer). En tommelfingerregel er å ha buffer/fond tilsvarende halvparten av investert kapital i aksjemarkedet. Det er viktig at det i kommunen etableres et bevisst forhold til finansavkastningene og hvordan denne avkastningen skal håndteres både i regnskapene og budsjettene. I denne økonomiplanen legges det derfor opp til at den forventede avkastningen i sin helhet inntektsføres i budsjettet, samtidig som den settes av til disposisjonsfondet. På denne måten synliggjøres avkastningen og kommunen bygger opp en sikkerhet til den dagen avkastningen er negativ. Avkastningen settes av til disposisjonsfondet. Kommunen legger opp til en avkastning for kommende år i tråd med det som analytikere i markedet forventer

48 En avsetning til disposisjonsfondet vil isolert sett medføre en reell reduksjon av ubundet kapitalfond fordi dette fondet ikke blir økt med selve avkastningen. Samtidig vil det totale beløp til forvaltning øke. Dersom ubundet kapitalfond skal øke må det gjennomføres en avsetning til dette fondet særskilt. Det er ikke foreslått nå. Kommunen bør etablere en handlingsregel for bruk av fondet. En handlingsregel vil sikre at fondet opprettholdes på et nivå som er politisk bestemt, samtidig som det er politisk avklart hvor mye av avkastningen som kan brukes til investering og drift i budsjettene. Med et mål om å opprettholde det ubundne kapitalfondet på dagens nivå vil handlingsregelen være at inntil 50 % av avkastningen kan brukes til drift og/eller investering. For budsjettåret 2017 vil dette utgjøre 6 MNOK som da kan benyttes til drift og/eller investeringstiltak, samtidig som 6 MNOK avsettes til disposisjonsfondet. Avkastningen er beregnet til 4,85 % og årlig prisvekst er beregnet til 2,5 %. Ved bruk av avkastningen i driftsbudsjettet bør dette bare være til tiltak som ikke er varige driftsutgifter, som f.eks lønn, men til uforutsette hendelser som oppstår en gang og avsluttes. En slik bruk vil sikre forutsigbarhet for kommunens tjenester. Markedsverdi, avkastning og prosentvis økning som er vist i tabellen under gjelder for perioden 1.januar til og med 31. august Tall i mnok. Forvalt er Verdi 1/1 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Juli Aug Avkastn %vis økning Verdi 31/8 KLP 143,50 2,38 0,28 3,16 0,92 1,02 0,82 2,62 0,60 7,03 4,9 140,5 Nordea 68,92 0,62 0,09 0,18 0,31 0,40 0,35 0,74 0,24 0,82 1,18 64,7 Spb1 54,96 1,51 0,20 0,59 0,28 0,90 0,66 0,78 0,52 1,10 2,01 56,1 267,38 4,51 0,39 3,93 1,51 2,23 0,19 4,14 1,36 8,95 3,35 261,3 Dagens portefølje har fram til og med august 2016 gitt en avkastning på 8,95 mnok. Budsjettert avkastning for hele 2016 er på 12,5 mnok. Det fremgår av tabellene at avkastningen vil svinge innenfor et år og mellom år. Over tid vil allikevel denne porteføljen gi en avkastning på 4,85 %. R 2014 R 2015 B 2016 B 2017 Avkastning 19,6 mnok 5,8 mnok 12,5 mnok 12 mnok I denne økonomiplanperioden er det ikke lagt opp til bruk av avkastningen, alt settes av til fond. Det er behov for å prioritere oppbygging av en buffer for å håndtere svingninger i finansavkastningen som vil komme

49 4.5 Øvrige virksomheter i regi av kommunen med tilskudd Kirkelig fellesråd Fellesrådet har i sak 24/16 vedtatt sitt budsjett for Budsjettet er vedtatt finansiert med overføringer fra Gildeskål kommune på 2,964 mnok. Det er 0,515 mnok mer enn i Det er i følge søknaden fra fellesrådet til lovpålagt drift av fellesrådets virksomhet, hvorav 0,305 er lønn til organiststilling. Budsjettdokument finnes som vedlegg. Gildeskål kommune er kjent med at fellesrådets virksomhet har knappe driftsrammer på de ulike ansvarsområdene. Fellesrådet er således i samme situasjon som kommunens øvrige virksomheter. Kommunens egne virksomheter har forholdt seg til tildelt ramme, korrigert for lønnsvekst. Nye tiltak er ikke prioritert, men det skal heller søkes om effektivisering innenfor eksisterende ramme. Gildeskål kommune legger til grunn at fellesrådet også må forholde seg til det samme utgangspunktet og skal ikke settes i noen særstilling sammenlignet med annen kommunal virksomhet. Fellesrådet fikk overført 2,4 mnok i 2015 og 2,45 mnok i Gildeskål kommune foreslår å øke tilskuddet til fellesrådet med kr som tilsvarer 3 % økning i Konsekvensen av dette er at driften må holdes på samme nivå i 2016 og årene fremover, med innslag av effektiviseringer. Dersom rammen skal økes må fellesrådet søke å få dette til ved hjelp av annen finansiering, egne inntekter eller mer støtte fra bispedømmerådet Gildeskål vekst Gildeskål Vekst AS løser en del oppgaver for kommunen på områder som kommunen uansett ville hatt en forpliktelse. Disse oppgavene er knyttet til personer med spesielle behov for arbeid og oppfølging. Dette er regulert i en egen avtale og kommunen er forpliktet til å betale 1,6 mnok per år for disse tjenestene. Styret i Gildeskål vekst har vedtatt et budsjett med et underskudd på kr Resultat uten avskrivninger er overskudd på kr I budsjettet forutsettes det at kommunen øker sin bevilgning på kr Med denne forutsetningen sikres driften på samme nivå som tidligere og likviditeten vil være tilfredsstillende. Gildeskål kommune tok initiativ overfor Gildeskål Vekst AS tidlig høsten 2015 med tanke på å undersøke nye inntektsmuligheter for selskapet. Rådmannens ledergruppe har gjort en gjennomgang av ulike muligheter og vurdert kjøp av tjenester som kan kanaliseres til Gildeskål Vekst istedenfor bedrifter utenfor kommunen. Det er gjennomført to møter med Gildeskål Vekst der også NAV leder har deltatt. Dette har ført til en oversikt over andre inntektsmuligheter for Gildeskål Vekst. Helt konkret er det inngått avtale om dekkskifte og bilvask for kommunens egne biler. Kommunens interesse ligger blant annet i å opprettholde en restverdi på leasingbiler som gjør at kommunen ikke får en ekstrakostnad ved innlevering av bilene. Rådmannen mener videre at det har en egenverdi at kommunens biler fremstår som presentable, både med tanke på arbeidsmiljøet for våre ansatte og ikke minst i forhold til kommunens omdømme utad

50 Gildeskål Vekst AS er utfordret på å utvikle andre og nye inntektsmuligheter mot private. I forbindelse med kommunens prosjekt «fortettet omsorg og service» er målet å skape trygghet i hjemmene slik at folk evner å bo hjemme lenger, før de søker institusjonsplassering. Et tiltak her er at Gildeskål Vekst AS tilbyr enkle, betalbare, tjenester til innbyggerne. Dette området utvikler Gildeskål Vekst AS selv, men det kan være snakk om snømåking, strøing, levering av ved i hus, hjelp til dagligvare handling og bæring av varer osv. Gildeskål kommune utfordrer Gildeskål Vekst AS til å gjøre inntektsbringende arbeid ut i markedet framfor økt tilskudd fra kommunen. Tilskuddet på 1,6 holdes derfor konstant i 2017 og hele økonomiplanperioden Sjøfossen næringsutvikling (SNU)/Gildeskål Invest AS Næringsutvikling er et satsingsområde for Gildeskål kommune, jft. samfunnsplanens tema 3 Verdiskapning og næringsutvikling. Kommunen har Sjøfossen Næringsutvikling AS og Gildeskål Invest AS som sine viktigste samarbeidspartner innenfor næringsutvikling og økning i antall arbeidsplasser. Næringsarbeidet har kombinert tilskudd, lån og kjøp av aksjer i nye bedrifter i tillegg til hjelp, støtte og bistand til etablering. En enkel evaluering i løpet av 2015 har ført til at kommunen ønsker å dreie de økonomiske virkemidlene mot utlån og aksjekjøp i bedriftene. Det betyr at andelen direkte tilskudd skal reduseres. Et ledd i denne endringen er at kommunen har opprettet selskapet Gildeskål Invest AS som skal stå for lån og aksjekjøp. Sjøfossen Næringsutvikling AS skal fortsatt stå for arbeidet med tildeling av tilskudd til nystartede bedrifter og ellers bistå til etablering og rådgivning rundt etablering som tidligere. Sjøfossen Næringsutvikling AS har også en løpende aktivitet rettet mot våre mer etablerte bedrifter og bistår disse ved behov. Driftstilskuddet til Sjøfossen Næringsutvikling AS opprettholdes på samme nivå som i 2016, korrigert med kommunal deflator som er 2,5 %. Dette tilskuddet vil i 2017 være på 0,7 mnok. I budsjettet for 2016 kom det inn en ekstra bevilgning på 0,8 mnok for å finansiere en ny stilling i SNU AS. Nye opplysninger tilsier at det ikke er nødvendig i Det ekstra tilskuddet er derfor justert ned til 0,5 mnok i 2017 og hele økonomiplanperioden. Driftstilskuddet til SNU AS finansieres av konsesjonsavgiftsfondet. I tillegg til dette har kommunen tidligere overført 0,2 mnok til Sjøfossen Næringsutvikling AS som de skulle benytte til aksjekjøp, utlån og tilskudd. Dette tilskuddet videreføres i 2017 og økonomiplanperioden. Tiltaket finansieres av konsesjonsavgiftsfondet. Gildeskål Invest AS mottar ikke driftsmidler fra kommunen. Gildeskål Invest bruker sin egenkapital til næringsutvikling. Overføringer til Gildeskål Invest skjer via kommunens investeringsbudsjett Øvrige samarbeid og selskaper kommunen deltar i Kommunen kjøper en rekke tjenester i interkommunale selskaper, som vertskommuneløsninger o.a. Det som er særlig utfordrende på dette område er at disse enhetene har eget styre som vedtar budsjettet. Kommunen har liten eller ingen innflytelse hverken på budsjettprosessen eller muligheten for å sette inn innsparingstiltak her. Kommunen er ofte representert i styret i disse organene men da sammen med de andre deltakerne. Kommunen må derfor akseptere overføringen til disse eller melde seg ut av ordningen

51 Salten regionråd har vedtatt ny eierstrategi. Dette innebærer at kommunen vil være med å bestemme innholdet i budsjettene for samarbeidende før de legges fram i representantskapene. Dette har virkning fra budsjettåret Oversikten viser de viktigste samarbeidene kommunen deltar i: Samarbeid Budsjett 2017 KS Salten regionråd Salten Regionråd Friluftsråd Salten Regionråd Felles ansvar Salten Regionråd Kultursamarbeid Sekretariat Salten kontrollutvalg service Salten Kommunerevisjon Helse og miljøtilsyn Labora RKK Indre Salten Salten interkommunal regnskapskontroll LVK Utmarkskommunenes Sammenslutning Salten IUA (akutt forurensning) Salten Brann IKS Bedriftshelsetjenesten

52 4.6 Investeringsbudsjett Investeringer (påkostning) skiller seg fra vedlikehold ved at utgifter til påkostning er av investeringsmessig karakter. I merknadene til regnskapsforskriften 7 presiserer Kommunal og regionaldepartementet at løpende vedlikeholdsutgifter skal utgiftsføres i driftsregnskapet, mens påkostninger skal utgiftsføres i investeringsregnskapet og aktiveres i balanseregnskapet. Det er grunn til å påpeke at avgrensningen mellom vedlikehold og påkostning kun vedrører varige driftsmidler. Kommunal regnskapsstandard (KRS) 4 Foreløpig standard (F) Avgrensning mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet angir hvilke kriterier som må oppfylles for at en utgift kan klassifiseres som investeringsutgift, herunder skillet mellom vedlikehold og påkostning. Skillet mellom påkostning og vedlikehold bygger på definisjonene av vedlikeholdskostnader og utviklingskostnader i Norsk Standard (NS 3454) Livssykluskostnader for byggverk. Utgifter som ikke kan klassifiseres som påkostning (investeringsutgift) etter denne standarden, skal klassifiseres som vedlikehold (driftsutgift). Praktiseringen av skillet mellom påkostning og vedlikehold, vil til en viss utstrekning måtte baseres på faglig skjønn i det enkelte tilfellet. Dette skjønnet må utøves innenfor de rammer lov, forskrift og denne standarden setter. Kravet til at en anskaffelse kan defineres som en investering er at det har en verdi på over kr og en økonomisk levetid på mer enn tre år. Investeringsprosjekter i budsjett 2017 ansees alle som investeringer jfr KRS Investeringer i planperioden Det er i hovedsak målet i samfunnsplanen som sier at Gildeskål kommune skal ha 2250 innbyggere i 2027 som det legges vekt på i investeringsbudsjettet. I tillegg til nye prosjekter er det også noen igangsatte prosjekter i 2016 som bør videreføres til Det er også prosjekter som ikke er igangsatt som blir vurdert på nytt i dette investeringsbudsjettet. Høy aktivitet både på drift og investeringssiden krever personalkapasitet. Det vil i 2017 legges vekt på å gjennomføre igangsatte prosjekter før nye prosjekter igangsettes. Nr P.nr Prosjektnavn Digitalt mobilt pleiesystem 1,5 2 Ny Avløpsledning Vågsosen 0,4 3 Ny Kapasitetsutvidelse Inndyr vannverk Opprusting veilys 1 5 Ny Belysning Gibos 0,35 6 Ny Ny lastebil 0,7 7 Ny Flytebrygge Mevær 0,21 8 Ny Dekke kulturhus 0, Investeringer kirkelige fellesråd 0,5 10 Ny Basseng Inndyr 0, Næringsarealer Sundsfjord 6, Boligsatsing , *Tall i mnok 37 52

53 Kommentar til prosjektene 1. Prosjektet gjelder nytt digitalt mobilt pleiesystem. Teknologien skal muliggjør økt selvstendighet, medbestemmelse, livskvalitet og komfort. Ved å skape trygghet i bosituasjonen øker dette muligheten for å bo hjemme lengre. Prosjektet startet i 2016, men har ikke hatt den framgangen som først planlagt. Prosjektet videreføres med samme ramme men forskyves til I forbindelse med etablering av algeproduksjon i Vågsosen havn må den private avløpsledninga som munner ut her forlenges. Ledninga må forlenges slik at utløpet blir liggende minimum 300 m eter fra der inntak av sjøvann skal skje. Tiltaket er ikke prosjektert, men anslås å få en kostnad på 0,30,4 mnok. Tiltaket bidrar til verdiskaping og næringsutvikling jfr. mål i samfunnsplanen. Dersom kommunen vedtar å investere i dette, bør det samtidig vurderes å overta hele avløpsanlegget. Anlegget betjener blant annet det regulerte boligfeltet Vasseliheia. 3. Kapasiteten ved Inndyr vannverk må utvides. Slik anlegget er i dag er det ikke rom for å øke forbruket i særlig grad, og det er sårbart ved høyt forbruk. Det er viktig å legge til rette for flere abonnenter. Vannverket forsyner både Vestsida av Sandhornøy fra Horsdal til Vågsosen og Arnøyene. Kapasiteten på renseanlegget må økes, blant annet ved å lage et tilbygg til eksisterende prosessbygg. Tilgang på nok og godt vann er en del av nødvendig infrastruktur for både bosetting og næringsliv. 4. Det er fortsatt stort behov for opprusting av veilysnettet. Det er mye dårlig materiell, behov for utskifting av påler og armatur. Opprusting vil også gi mulighet for nøyaktig måling av strømforbruket og ikke stipulert forbruk som i dag. Dette gjør at det kun betales for faktisk bruk. 5. Det er også behov for belysning ved Gibos i form av både veilysmaster og vegg monterte lys. Det har vært flere falluhell pga dårlig belysning. 6. Det er behov for skifte ut lastebilen som nyttes av utestaben. Den gamle er slitt og ikke egnet til å frakte den nye minigraveren på henger. Salg av den gamle gir trolig 0,3 mnok og kjøp av ny koster trolig 0,7 mnok. utgift 0,4 mnok. 7. Det kommunale flytebrygganlegget i Mevær må skiftes ut. Kommunen har allerede fjernet den ene brygga som var ødelagt. For å komme på land må man i dag klatre over et rekkverk og balansere langs en smal og ustødig kai. Brygga skal gi tilgang til postkontor, fiskemottak, av/på stigning for reisende med hurtigbåt og bygderute (hovedkai kan ikke brukes ved stor fjære). Den vil også fungere ved beredskap, båretransport. Fleinvær lokalutvalg har tatt initiativ til å bygge ei ny betongbrygge, og tilbyr kommunen å være med på et spleiselag. Kommunal andel på kr skal dekke hele yttersiden på brygge 2, halve yttersiden på brygge 1,sikkerhetstiltak, fortøyning og landgang. Utriggere og det som kommer rundt private plasser er ikke med. 8. Innkjøp av dekke til kulturhuset. Ved ulike arrangementer må det leies inn dekke for å unngå skader på gulvet som nyttes som gymsal. Kommunen bør kjøpe inn eget dekke til dette formålet. 9. Fellesrådet søker om investeringsmidler på kr 1,2 mnok. Det er 0,5 mnok til nytt tak Sandhornøy kapell og 0,7 mnok til videre arbeider med Gildeskål gamle kirke. Arbeidet med restaurering av Gildeskål Gamle kirke er påbegynt. Da Gildeskål gamle kirke har en attraksjonsverdi anser kommunen det som viktig å fortsette med dette arbeidet og bevilger 0,5 mnok til dette arbeidet i Basseng på Inndyr. Investeringen er anslag da rapport fra konsulenten ikke foreligger. 11. Næringsarealer Sundsfjord. Prosjekt med å etablere havbruksrelatert industrivirksomhet i Sundsfjord er i gang. For 2017 forventes det å bruke 6,3 mnok jfr. kstsak 26/

54 12. Boligsatsningen er viktig for befolkningsvekst. Erfaringen fra 2016 viser at å satse utelukkende på private utbyggere ikke gir ønsket virkning på kort sikt. Kommunen må derfor selv gjøre investeringer og bygge for utleie, med senere muligheter for at leietaker kjøper boligen. Låneopptak vil finansieres gjennom husleiebetalinger. Gildebo kan være en aktør. Andre forhold som ikke er avklart I løpet av 2017 skal det legges fram vedlikeholdsplan for kommunale bygg. Behovet for opprusting av kommunale bygg vil da bli kjent. Avgrensingen mellom drift og investering må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Når behovet er kjent må økonomiplanen endres. Tilstandsrapport på kommunehuset foreligger i løpet av høsten Resultatet er ikke kjent på nåværende tidspunkt. Kan medføre utgifter som gjør at økonomiplanen må endres. Boligpolitisk plan ble vedtatt i sak 43/16. Ny sak om boligprogram vil komme på nyåret. Utfallet av saken kan endre økonomiplanen. Regulere gang/sykkelvei langs fylkesveiene på Inndyr, Sandhornøy og Nygårdsjøen. Øvrige igangsatte prosjekter i 2016 som ikke er avsluttet. Kan medføre en budsjettregulering mellom år. o Kai Sørarnøy o Venterom Våg o Lagerhall for biler og utstyr og omkledningsrom o Forprosjekt Tøa vannverk o Vannledning Jelstad o Utbedring Sørarnøy skole, ventilasjonsanlegg og brannsikringstiltak. o Skifte av Uvanlegg Inndyr vannverk og tetting av Lauvannet. o Bytting av eternittrør på Sund. o Prosjekt opplevelser og attraksjoner Finansiering Valg av finansieringsform vil gi utslag på driftsøkonomien. Ved opptak av lån som finansieringsform vil driften belastes med ytterligere utgifter i form av renter og avdrag. Finansieringsform ved salg av finansielle eiendeler (aksjer og obligasjoner) belastes driften ved reduserte inntekter i form av avkastning på finansielle instrumenter. Gildeskål kommune vil finansiere prosjekt 2,3,6 og 11 med låneopptak på tilsammen 9,1 mnok (det er differansen mellom kjøp av ny lastebil og salg av gammel lastebil, estimert til 0,4 mnok, som finansieres med låneopptak). Prosjekt 1, 4, 5,7, 8, 9 og 10 finansieres med ubundet kapitalfond med tilsammen 4,06 mnok. Prosjekt 12 finansieres ved salg av tomter med 5 mnok og prosjekt 6 finansieres ved salg av gammel lastebil estimert til 0,3 mnok

55 5. Handlingsdel Kommunen har i dag fire overordnede hovedoppgaver. Det er: Tjenesteyting Myndighetsutøvelse Samfunnsutvikling Demokratisk arena 5.1 Temaområde i planperioden Temaområdene i handlingsdelen skal være gjennomgående i hele den kommunale drifta. Handlingsdelen viser prioriterte områder i tjenesteutvikling i planperioden innenfor de rammene som er fastsatt i økonomiplanen. De fire temaområdene er: 1. Befolkning/bosetning og boliger 2. Levekår oppvekst, kultur, helse og folkehelse (inkl. klima og miljø) 3. Verdiskapning og næringsutvikling 4. Kommuneorganisasjonen kompetanse, rekruttering og økonomisk bærekraft 5.2 Tjenesteområdene Driftsmessig er Gildeskål kommune delt inn i sju tjenesteområder. Det er økonomi og administrasjon, plan og utvikling, teknisk, pleie og omsorg, helse og sosial, oppvekst og kultur og politisk sekretariat/arkiv. Hvert tjenesteområde er ledet av kommunalsjef foruten plan og utvikling som er organisert under assisterende rådmann og politisk sekretariat/arkiv som er organisert under rådmannen. Alle kommunalsjefene og assisterende rådmann er delegert myndighet etter særlov, budsjett, økonomi og personal. For hvert tjenesteområde er prioriterte satsingsområder i planperioden kort omtalt

56 Gildeskål kommunes organisasjonskart: 41 56

57 5.2.1 HA 2 Oppvekst Oppvekst Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Inntekt Utgift Andel av driftsutgiftene som går til oppvekst: 27 % av kommunens driftsutgifter går til HA 2 oppvekst. 88 % av driftsutgiftene til HA 2 oppvekst går til lønn. Årsverk: Det er 84.3 årsverk i oppvekst fordelt på ansatte i barnehage, skole og administrative stillinger. Hovedoppgaver: Kommunale barnehager Kommunale skoler og SFO Voksenopplæring Skoleskyss Prioriterte satsingsområder i planperioden: I henhold til samfunnsplanen skal Gildeskålskolene og barnehagene være blant de tre beste i Saltenregionen. Videreutvikle ledere som har fokus på lærende organisasjoner med et godt arbeidsmiljø for elever og ansatte. Rekruttere dyktige lærere og fortsatt gi tilbud om kompetanseheving. Minimum to lærere skal årlig få videreutdanning via statlig delfinansiering. Legge til rette for grunnutdanning for å sikre intern rekruttering til barnehager og skoler. Oppnå gode faglige resultater sammenlignet med kommunalt og nasjonalt nivå. Fokus på folkehelse, god trivsel, daglig fysisk aktivitet og sosial kompetanse. Ha full barnehagedekning i hele kommunen. Etablere gode samarbeidsrutiner skole / barnehage hjem og ha årlige brukerundersøkelser. Kommentar til driften Oppvekst har stramme budsjettrammer og må fortsatt ha fokus på organisering og kvalitet innenfor gitt ramme. Endringene i rammen baserer seg bl. a. på følgende forhold: Renhold skole stillinger overført fra teknisk utgjør økning på 2 mnok Sentrale og lokale lønnsoppgjør utgjør økning på kr Opprettet en ekstra lærlingeplass med delvis refusjon fra KS Dette innebærer en reell nedgang i stillinger knyttet til ordinær drift sammenlignet med

58 Grunnressursen med 14 elever pr. lærer i 1 4. klasse, og 15 elever pr. lærer fra 5. 1o klasse opprettholdes, og er utgangspunkt for beregning av stillingstallet. Nedgang i stillinger knyttet til primæroppgavene i oppvekst skyldes variasjoner i elevtall og færre stillinger knyttet til spesialundervisning. Satsingen på tidlig innsats fra 1 4. klasse har ført til en nedgang i antall enkeltvedtak knyttet til spesialundervisning, og styrking av lærerressurs har ført til mer tilpasset opplæring i grunnleggende ferdigheter for denne aldersgruppen. Det har vært mulig å opprettholde full klassedeling på Inndyr skole, og større voksentetthet på de fådelte skolene i begynneropplæringen. I budsjettrammen for 2017 er ekstra styrking av tiltaket «Tidlig innsats» ikke videreført. Lønnsutgifter utgjør en vesentlig del av det totale budsjettet, men i budsjettet er det en satsing på innkjøp av pc, jfr. IKTplan, til elever og ansatte slik at digital kompetanse blir styrket i opplæringen

59 5.2.2 HA 3 Helse og sosial H&S Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Inntekt Utgift Andel av driftsbudsjettet som går til helse og sosial: 17 % av kommunens driftsutgifter går til HA 3 helse og sosial. 50 % av driftsutgiftene til HA 3 helse og sosial går til lønn. Årsverk: Det er 14,5 årsverk i helse og sosial. Fysioterapi er løst med 1,8 driftstilskudd. Hovedoppgaver: Folkehelse utarbeide oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer samt identifisere de viktigste folkehelseutfordringene i kommunen, tverrfaglig samarbeid Helsestasjon forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste, gi helseopplysning og informasjon, vaksinering, tverrfaglig samarbeid Legekontor behandling og oppfølging av listepasienter, smittevern, gi råd og veiledning, tverrfaglig samarbeid, legevakt NAV kommunale oppgaver i nav er økonomisk sosialhjelp, gjeldsrådgivning, startlån og bostøtte Fysioterapi forebygging og klinisk behandling og oppfølging av pasienter, tverrfaglig samarbeid Rus forebygging, oppfølging, veiledning og rådgivning, tverrfaglig samarbeid Barnevern forebygging, tverrfaglig samarbeid, råd og veiledning, undersøkelser, fatte vedtak etter barnevernsloven, iverksette og følge opp tiltak, forberede saker til fylkesnemnda Flyktningetjeneste bosette og integrering av flyktninger, følge opp introduksjonsloven, tverrfaglig samarbeid Prioriterte satsningsområder planperioden: I henhold til samfunnsplanen skal Gildeskål kommune ha 2250 innbyggere i 2027 med en relativ større andel barnefamilier og yrkesaktive (2066). Bosette 10 nye flyktninger, familiegjenforeninger og overføringsflyktninger. Kvalifisere til jobb eller videregående skole slik at de blir selvforsørget og forblir bosatt i Gildeskål kommune. I henhold til samfunnsplanen skal Gildeskål kommune legge til rette for gode levevilkår for alle aldersgrupper med særlig fokus på folkehelsearbeid, spesielt blant unge. Forebygge livsstilsykdommer med særlig fokus på kosthold og aktivitet. Etablere sosiale møteplasser og arenaer for samhandling med andre

60 Kommentar til driften Utgiftsrammen til Helse og sosial og nav viser en total økning på kr ,. Noe som i hovedsak skyldes lønnsoppgjør og institusjonsopphold. Buf etat har økt egenandelen til kommunene til kr , pr måned i forbindelse med plassering i beredskapshjem og institusjon. Virksomhetens drift for 2017 vurderes som stram og marginal, men fortsatt forsvarlig. Dukker det opp uforutsette ting som må håndteres, må det forsøkes løst innenfor eksisterende ramme 45 60

61 5.2.3 HA 3 Pleie og omsorg PLO Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Inntekt Utgift Andel av driftsbudsjettet som går til pleie og omsorg: 30 % av kommunens driftsutgifter går til HA 3 pleie og omsorg. 88 % av driftsutgiftene til HA 3 pleie og omsorg går til lønn. Årsverk: Antall årsverk er 83,26 årsverk. Hovedoppgaver: Åpen omsorg pleie og omsorgstjenester til hjemmeboende, med fokus på forebygging, trygghet og brukermedvirkning og tverrfaglig samarbeid. Hjemmesykepleie Hjemmehjelp Omsorgsboliger på Gibos 16 leiligheter Eldresenter på Sandhornøy og Nygårdsjøen, tilsammen 20 boenheter i bofellesskap Trygghetsalarm og matombringing Hjelpemiddelformidling via Nav hjelpemiddelsentral Omsorgslønn, støttekontakt og avlastningstiltak utenfor institusjon Dagaktivitetstilbud til hjemmeboende demente Miljøterapitjeneste tjenester til psykisk utviklingshemmede, barn og voksne. Fokus på selvstendighet, veiledning og sosiale aktiviteter. Døgntilbud til bruker med spesielle behov. Psykisk helsetjeneste lavterskel tilbud for personer med psykiske vansker og lidelser. Samtaler, forebygging og veiledning, kontaktledd mot spesialisthelse tjenesten og tverrfaglig samarbeid. Institusjonsdrift tjenester til brukere som har større pleie og omsorgsbehov enn det som faglig og forsvarlig kan ivaretas i eget hjem eller i omsorgsbolig /bofellesskap. Institusjonen har 28 langtidsplasser og 5 korttidsplasser inkludert 1 KAD plass (kommunal akutt døgnplass). Prioriterte satsingsområder i planperioden: I henhold til samfunnsplanen skal Gildeskål kommune ha en verdig og moderne tilpasset eldreomsorg. Styrke hjemmebaserte tjenester og legge til rette for at brukerne skal kunne bo hjemme lengst mulig med tjenesteleveranse på rett nivå. Implementering av velferdsteknologi som muliggjør økt selvstendighet, trygghet, medbestemmelse, livskvalitet og samtidig effektiviserings gevinst

62 I henhold til samfunnsplanen skal Gildeskål kommune legge til rette for gode levevilkår for alle aldersgrupper med særlig fokus på folkehelsearbeid, spesielt blant unge. Få på plass koordinerende enhet innen rehabilitering og habilitering for innbyggere med sammensatte behov og økt tverrfaglig samarbeid mellom tjenesteyterne. Folkehelse og aktivitet implementert i tjenestene innen pleie og omsorg. Fokus på forebygging, aktivitet og ernæring I henhold til samfunnsplanen skal Gildeskål kommune ha fokus på å rekruttere, beholde og utvikle gode medarbeidere. Rekruttere sykepleiere og vernepleiere, samt styrke kompetansenivået i form av kurs og videreutdanning Fortsette nærværsarbeidet, fokus på arbeidsmiljø og redusert sykefravær Kommentar til driften Virksomhetens drift for 2017 vurderes som stram og marginal, men fortsatt forsvarlig. For å oppnå full effekt av dreining av tjenestene til økt bruk av hjemmetjenester og færre institusjonsplasser, må hjemmetjenesten styrkes. Samarbeid med frivillige organisasjoner vil være viktig for trygghet, trivsel og vil forhindre ensomhet. Rammen til pleie og omsorg har en reduksjon på kr 4.1 mnok. Reduksjonen er gjennomført ved at en institusjonsavdeling er lagt ned og oppsigelse av avtaler for brukere som bor i andre kommuner. Forventet innsparing på nedleggelsen av institusjonsavdeling er innfridd. Første innsparing ble gjort i 2016 med en reduksjon på 1,7 mnok og de resterende er tatt i rammen for Reduksjon for 2017 blir lite synlig pga lønnsøkning på 1,1 mnok, og Kst vedtak om opprettelse av hvilende nattevakt ved Sandhornøy eldresenter I budsjettforslaget ligger det også en økning av grunnbemanning i institusjon med 2 årsverk. Dette er tiltak for å redusere forbruk av overtid, «slitasje» på ansatte og som mål å reduser sykefraværet. Antall lærlinger er i planperioden økt fra 2 til 3 finansiert med tilskudd fra KS. Brukerbetaling er økt i hht. deflator på 2,5 % og ellers beste estimat, muligheter for økt brukerbetaling vurderes kontinuerlig

63 5.2.4 HA 4 Teknisk eiendom og HA 6 Vann og avløp drift og vedlikehold Tekn/Eiend. Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Inntekt Utgift D&V VAR Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Inntekt Utgift Andel av driftsbudsjettet som går til teknisk: 9 % av kommunens driftsutgifter går til HA 4 teknisk/eiendom. 35 % av driftsutgiftene til HA 4 teknisk/eiendom går til lønn. 4 % av kommunens driftsutgifter går til HA 6 D&V/vann og avløp. 26 % av driftsutgiftene til HA 6 D&V/vann og avløp går til lønn. Årsverk: Det er 14,9 årsverk. Hovedoppgaver: Byggesak og byggetilsyn Oppmåling og matrikkelføring Forvaltning og vedlikehold av kommunale bygg og eiendommer Miljøforvaltning Kommunale havner og flytebrygger Graving i forbindelse med begravelser Landbruks og viltforvaltning Gjennomføring/oppfølging av investeringsprosjekt Vedlikehold av kommunale veier Vann og avløp Prioriterte satsingsområder i planperioden: I henhold til samfunnsplanen skal Gildeskål kommune ha 2250 innbyggere i 2027 med en relativ større andel barnefamilier og yrkesaktive (2066). Prosjektere og bygge ut infrastruktur med vei, vann og avløp for boligbygging i Solvikhaugen på Inndyr. Etablere moderne infrastruktur tilpasset innbyggernes behov ved å bygge gang og sykkelveier i alle tettsteder for å øke trafikksikkerheten. I tillegg vil det bidra til økt fysisk aktivitet som er viktig i et folkehelseperspektiv for alle. Vårt mål i 2017 er å ha en ferdig reguleringsplan for bygging av gang/sykkelvei fra Mårnes til Våg. Arbeide systematisk for å ha en høy kvalitet på det kommunale vei og veilysnettet. Mål for 2017 er å ha rustet opp minst like stor andel av veilysene som i 2016, samt ha bedret belysningen ved Gibos

64 I henhold til samfunnsplanen skal Gildeskål kommune fokus på å rekruttere, beholde og utvikle gode medarbeidere. Alle som jobber i kommunens utestab, som vaktmestre og vedlikeholdsarbeidere vann og avløp skal ha de nødvendige kurs, sertifikat og godkjenninger som det er krav om i ulike forskrifter. Det er viktig å ha god kompetanse i alle ledd, og ha fokus på HMS. I henhold til samfunnsplanen skal Gildeskål kommune understøtte innbyggere og næringslivets behov knyttet til positiv vekst og samfunnsutvikling på en profesjonell og effektiv måte. For å oppnå dette er det et mål å ferdigstille igangsatte/planlagte prosjekt: Utbygging VA i Sundsfjord ferdig prosjektert kai på Sørarnøy ombygging VVAbygg venterom i Vågsosen ferdig reguleringsplan for gang/sykkelvei Mårnes/Våg utbedring Sørarnøy skole vedlikeholdsplan kommunale bygg forprosjekt nytt vannverk Sørfjorden oppgradering av veilys vannledning Jelstad Kommentar til driften: En stor endring fra 2016 er at renholderne ble flyttet til HA2 og HA3 fra 1. august Det ble ansatt to nye medarbeidere fra 1. november Dette vil styrke saksbehandlerkapasiteten på oppmåling/kart og byggesak. Nyansettelsene vil blant annet gi oss mulighet til å være ajour med byggesaksbehandling, utføre flere tilsyn i byggesaker, følge opp flere ulovligheter og forurensningssaker, utføre flere oppdrag oppmåling og komme ajour med taksering av bygg for eiendomsskatt. Dette vil bedre servicen ovenfor publikum og næringsliv. Innenfor rammen vil vi søke å opprettholde et høyt aktivitetsnivå på saksbehandling, vedlikeholde bygg og gjennomføre prosjekter. Det er igangsatt relativt mange byggeprosjekter samtidig, og det er krevende å følge opp alle. Ikke alle prosjektene som ble vedtatt for 2016 er gjennomført grunnet begrenset kapasitet. Det er viktig å holde fokus på boligbygging, men pr i dag er det mange prosjekter på VARområdet som også krever oppfølging, og som er helt nødvendige å gjennomføre som grunnlag for økt bosetting og næringsutvikling. Mye gammel bygningsmasse er utfordrende. Vedlikeholdsbudsjettet gir ikke rom for større tiltak. Akutte hendelser må likevel håndteres. Ny vedlikeholdsplan vil bli utarbeidet i 2017 i tråd med planstrategien

65 5.2.5 HA 5 Kultur Kultur Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Inntekt Utgift Andel av driftsbudsjettet som går til kultur: 2 % av kommunens driftsutgifter går til HA 4 kultur.54 % av driftsutgiftene til HA 5 kultur går til lønn. Årsverk: Det er 3.69 årsverk i kultur fordelt på kulturskole, kulturkontor, bibliotek og fritidsklubb. Hovedoppgaver: Kulturskole gi opplæring innenfor musikk og dans til barn og voksne Kulturkontor planlegge, gjennomføre og koordinere kulturtilbud til barn og voksne. Samarbeide med lag og foreninger om aktiviteter og arrangementer, samt tildele kulturmidler. Bibliotek utlån av bøker og andre medier til barnehager, skoler og kommunens øvrige innbyggere. Arrangere ulike arrangementer med bibliotek som en sosial arena. Gildeskålboka Aktiv deltakelse i Salten kultursamarbeid. Kulturell skolesekk og kulturell spaserstokk Drive fritidsklubb og tilsyn hybelhuset Koordinere arbeidet i Ungdomsrådet Prioriterte satsingsområder i planperioden: I henhold til samfunnsplanen skal Gildeskål kommune videreutvikle frivillighetsarbeidet og legge til rette for møteplasser med fokus på kulturelle aktiviteter for alle aldersgrupper. Bidra til at ungdomsklubben er i drift, og at det også gis tilbud til ungdommer fra alle deler av kommunen på to tre felles arrangementer i løpet av året. Bidrar til fortsatt utgivelse av Gildeskålboka. Arrangere 3 4 arrangementer for eldre bl. a.»den kulturelle spaserstokken». Støtte opp økonomisk og praktisk slik at lag og foreninger kan opprettholde tilbud til alle. Arbeide for å opprettholde et «levende bibliotek». I henhold til samfunnsplanen skal vi ta i bruk det rike kulturlandskapet i kommunen, og stimulere til god folkehelse gjennom aktiv bruk av vår storslåtte natur. Opprettholde Fjelltrimmen og Telltur. Gjennomføre turskiltprosjekt Delta i prosjekter i regi av Salten Friluftsråd eks. «Sykkel i Salten» Aktivt samarbeid med folkehelsekoordinator for å skape nye tiltak og møteplasser

66 Kommentar til driften Omdisponering av lønnsmidler administrasjon fra oppvekst til kultur kr Ny stilling 50 % miljøarbeider knyttet til ungdomsklubb og hybelhus kr Sentrale og lokale lønnsoppgjør utgjør økning på kr Dagens drift videreføres

67 5.2.6 HA 7 Fellestjenester Felles Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Inntekt Utgift Andel av driftsbudsjettet som går til fellestjenester: 9 % av kommunens driftsutgifter går til HA 7 Fellestjenester. 50 % av driftsutgiftene til HA 7 fellestjenester går til lønn. Årsverk: 14,9 årsverk inkludert hovedtillitsvalgt med 0,4. Hovedoppgaver: Samfunns og arealplanlegging Overordnet planverk Prosjektstøtte Personalpolitikk og organisasjonsutvikling IKT Beredskapsplanlegging Folkehelsearbeid Politisk sekretariat Servicetorg Lønn og personal Budsjett og regnskap Skatt og eiendomsskatt Innkjøp Koordinerende enhet og støttefunksjon HA 7 fellestjenester er koordinerende enhet og støttefunksjon for hele kommunen og er således involvert i alle de kommunale tjenesteområdene. Alle mål i samfunnsplanen vil på en eller annen måte og i ulik grad påvirke oppgavene som skal løses innenfor dette hovedansvarsområde. I hovedsak prioriteres oppfølging av: Politiske saker Økonomistyring Prosjektgjennomføring Ledelse Sykefravær Effektivisering i arbeidsoppgaver og organisasjon Tjenesteytingen under hovedansvarsområdene HA 1 HA

68 5.3 Øvrige sektorplaner i økonomiplan Sektorplanene skal behandles og rulleres i forbindelse med økonomi og handlingsdel. Nedenfor beskrives hva som gjennomføres i økonomi og handlingsdel Iktplan Gildeskål kommunes IKTplan ble vedtatt i kst Tiltakene står beskrevet i dokumentet. Alle er lagt inn i økonomiplanen innenfor eksisterende ramme. Rullering av PCer hvert fjerde år (utskifting av ¼ årlig) er innarbeidet med i hovedsak 0,2 mnok til HA 2 Oppvekst og 0,05 mnok til HA 3 Helse og sosial og HA 3 pleie og omsorg. Boligpolitisk plan Gildeskål kommunes boligpolitisk plan ble vedtatt i kst Ny sak om boligprogram vil komme på nyåret. Utfallet av saken kan endre økonomiplanen. Kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser Gildeskål kommunes plan for fysisk aktivitet og naturopplevelser ble vedtatt Ingen av tiltakene er prioritert i budsjett og økonomiplan Oppsummering/konklusjon Det er viktig å se økonomiplanen inn i kommuneplan sammenheng. Økonomiplanen må ha en forankring i det som ligger vedtatt i kommuneplan. Planen må også ta hensyn til de føringer staten gir gjennom lover og forskrifter. I tillegg må det tas hensyn til planer på andre områder. Utviklingen i samfunnet generelt og i Gildeskål tilsier at kommunen må tilpasse seg endrede rammebetingelser. Mye av utviklingen ligger i forhold/faktorer som kommunen selv ikke kan påvirke. Sysselsetting og arbeidsplasser er en viktig faktor i forhold til hvor folk bor. Kommunens evne til å tilrettelegge for eksisterende og nye helårsarbeidsplasser og attraktive tomter/boliger vil være viktig. Ressursmangel vil være en utfordring kommunen vil måtte håndtere også i framtiden. Utfordringen blir å erkjenne den faktiske utviklingen og prioritere kommunens ressurser slik at disse blir forvaltet på en best mulig måte. Kravet til omstillingsevne og kompetanseutvikling blir viktig. Dette vil kreve stor innsats både fra den politiske og administrative ledelse, og ikke minst fra medarbeidere i de ulike virksomhetene i kommunen. Innbyggernes forventningsnivå til kommunalt tjenestetilbud må realitetsorienteres og avstemmes i forhold til kommunens økonomi. Kommunens evne til å gjennomføre fremtidige investeringer er sterkt begrenset sett i forhold til kommunens generelle driftsøkonomi og økonomiske nøkkeltall. Kommunen er utsatt for rentesvingninger på grunn av den høye gjeldssituasjonen. Det må settes fokus på å opprettholde kommunens netto driftsresultat i årene som kommer, slik at investeringer i større grad finansieres med egenkapital og ikke nye låneopptak. De omprioriteringer/vedtak som vi ser må gjøres om noen år bør gjøres i dag slik at det kan avsette midler til fremtidige behov. Tunge beslutninger må tas og beslutningsvegring vil bidra til å redusere kommunens handlefrihet i fremtiden. Beslutninger må tas med et perspektiv som tar innover seg helheten og en fremtidsrettet utvikling for Gildeskål kommune i tråd med målene i samfunnsplanen

69 Vedlegg Hovedoversikt drift Budsjettskjema 1 A Budsjettskjema 1 B Hovedoversikt investering Budsjettskjema 2 A Budsjettskjema 2 B 54 69

70 Hovedoversikt drift Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Gildeskål Brukerbetalinger Andre salgs og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter SUM DRIFTSINNTEKTER (B) Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i komm tjenesteprod Kjøp av varer og tjenest som erstatter kom Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter SUM DRIFTSUTGIFTER (C) BRUTTO DRIFTSRESULTAT (D = BC) Renteinntekter, utbytte og eieruttak Gevinst på finansielle instrumenter

71 Hovedoversikt drift Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Mottatte avdrag på utlån SUM EKSTERNE FINANSINNTEKTER (E) Renteutgifter, provisjoner, finansutgifter Tap på finansielle instrumenter Avdrag på lån Utlån SUM EKSTERNE FINANSUTGIFTER (F) RESULTAT EKSTERNE FINANSIERINGSTRANSAKSJONER Motpost avskrivninger NETTO DRIFTSRESULTAT (I) Bruk av tidligere års regnskapsm mindref Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditesreserve SUM BRUK AV AVSETNINGER (J) Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års merforbruk Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserven SUM AVSETNINGER (K) REGNSKAPSMESSIG MER MINDREFORBRUK (L = I+JK) 56 71

72 Budsjettskjema 1 A Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Gildeskål Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst på finansielle instrumenter Renteutgifter provisjoner og andre finansutgifter Avdrag på lån finansinntekter/utgifter Dekning av tidl års regnskm merforbruk Til bundne avsetninger Til ubundne avsetninger Bruk av tidl års regnskm mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift fordelt til drift fra skjema 1B Merforbruk/mindreforbruk

73 Budsjettskjema 1 B Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Politisk virksomhet Utgifter Inntekter fordelt Skole og barnehage Utgifter Inntekter fordelt Helse og sosial Utgifter Inntekter fordelt Pleie og omsorg Utgifter Inntekter fordelt Teknisk Utgifter Inntekter fordelt Kultur Utgifter Inntekter

74 Budsjettskjema 1 B Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 fordelt Drift og vedlikehold Utgifter Inntekter fordelt Fellestjenester Utgifter Inntekter fordelt Finansielle transaksjoner Utgifter Inntekter fordelt Kommunal finansiering Utgifter Inntekter fordelt

75 Hovedoversikt investering Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Gildeskål Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Kompensasjon for merverdiavgift Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter, utbytte og eieruttak SUM INNTEKTER (L) Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i kommunal tj.prod Kjøp av varer og tj som erstatter kommunal tj.prod Overføringer Renteutg, provisjoner og andre finansutg Fordelte utgifter SUM UTGIFTER (M) Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning tidligere års udekket Avsetning til ubundne investeringsfond Avsetninger til bundne fond

76 Hovedoversikt investering Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Avsetninger til likviditetsreserve SUM FINANSIERINGSTRANSAKSJONER (N) FINANSIERINGSBEHOV (O = M+NL) Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Overføringer fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års overskudd Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond SUM FINANSIERING (R) UDEKKET/UDISPONERT (S = OR)

77 Budsjettskjema 2 A Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Gildeskål Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger finansiering Udekket/udisponert

78 Budsjettskjema 2 B Nr P.nr Prosjektnavn Digitalt mobilt pleiesystem 1,5 2 Ny Avløpsledning Vågsosen 0,4 3 Ny Kapasitetsutvidelse Inndyr vannverk Opprusting veilys 1 5 Ny Belysning Gibos 0,35 6 Ny Ny lastebil 0,7 7 Ny Flytebrygge Mevær 0,21 8 Ny Dekke kulturhus 0, Investeringer kirkelige fellesråd 0,5 10 Ny Basseng Inndyr 0, Næringsarealer Sundsfjord 6, Boligsatsing , *Tall i mnok 63 78

79 BETALINGSREGULATIV 2017 Rådmannens forslag

80 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...2 Barnehager... 3 Skolefritidsordningen...4 Voksenopplæringen...4 Kulturskolen... 5 Overnatting i skole og barnehage...5 Pleie og Omsorg...6 Helse og Sosial...7 Kommunale Eiendomsgebyrer....8 Byggsaker F radelingssaker Plansaker Oppmåling...9 Andre Kommunale Gebyrer...19 Havneavgifter...21 Gildeskål kulturhus

81 Barnehager Foreldrebetaling pr måned i 11 måneder, betalingsfri i juli måned. Antall dager *Søskenmoderasjon på 50 % pr barn fra 1. søsken, både i barnehage og SFO. Gildeskål kommune følger satsene for makspris i fastsatt i Stortingets budsjettvedtak for Tjeneste Enhet Hospiteringssats Pr dag Overtidssats Pr påbegynt ½time Matpenger 5 dager Matpenger 1 dag *Har barnehagene et tilbud om mat som overstiger denne satsen, må den enkelte barnehage i samarbeid med foresatte justere satsene utover dette. For informasjon om redusert foreldrebetaling og gratis kjernetid vises det til Gildeskål kommunes hjemmeside:

82 Skolefritidsordningen Foreldrebetaling pr måned i inntil 11 måneder (stengt juli) Tjeneste Enhet Inntil 14 timer Pr måned timer og mer Pr måned Hospiteringssats Pr dag Overtidssats Pr påbegynte ½time Matpenger Inntil 14 timer 155* 160* Matpenger 14 timer eller mer 210* 215* *Gis det tilbud utover denne satsen, må dette vedtas ved den enkelte enhet. Når det gis leksehjelp i oppholdstiden på SFO, skal foreldrebetalingen reduseres med kr. 130 for to timer. Leksehjelp skal være et gratis tilbud. Vedtekter skolefritidsordningen 6, 2. avsnitt: «Foreldrene betaler enten for plass som følger skolerute eller 11 måneders plass. De som betaler for 10 måneder har betalingsfri juni og juli. De som betaler for 11 måneder har betalingsfri juli». Søskenmoderasjon på 50 % for barn nr. 2, 3 osv. Voksenopplæringen Tjeneste Enhet Norskopplæring Pr dag

83 Kulturskolen Elevkontingent musikk Tjeneste Enhet Nr Kontigent kulturskole Pr år For tilbud av kortere varighet betales en forholdsmessig mindre sats. Søskenmoderasjon 30 % for barn nr. 2, 3 osv. Betaling for materiellutgifter kommer i tillegg. Overnatting i skole og barnehage Tjeneste Enhet Personer og lag/foreninger utenfor Gildeskål kommune timer Leie av voksenopplæringen 49 timer

84 Pleie og omsorg Hjemmehjelp pr mnd *Husstandens netto inntekt, 12 G Husstandens netto inntekt 23 G Husstandens netto inntekt 34 G Husstandens netto inntekt 45 G Husstandens netto inntekt, over 5 G *Denne sats reguleres etter de til enhver tids gjeldende satser for maksimal egenandel pr mnd. for hjemmetjenester i husholdninger med inntekt under 2G, jfr forskrift fra Helse og Omsorgsdepartementet. Selvkost hjemmehjelp pr time Timebetaling hjemmehjelp Kost omsorgsboliger Eldresenter /1 Kost /2 Kost Salg av middag m/dessert Trygghetsalarmer pr mnd *Leie av trygghetsalarmer 190 *Denne sats reguleres etter de til enhver tids gjeldende satser for maksimal egenandel pr mnd. for hjemmetjenester i husholdninger med inntekt under 2G, jfr forskrift fra Helse og Omsorgsdepartementet. Korttidsopphold ved institusjon *Korttidsopphold pr døgn 150 *korttidsopphold pr dag/natt 80 *Denne sats reguleres etter de til enhver tids gjeldende satser gitt i forskrift fra Helse og Omsorgsdepartementet. Kurdøgnpris ved Gibos institusjon Kurdøgnpris

85 Helse og Sosial Egenandeler ved konsultasjon hos lege 2015/ /2017 Egenandel for konsultasjon hos lege Egenandel for konsultasjon hos lege inkludert blodprøvetaking *Prisene fastsettes av den norske legeforening og justeres pr

86 Kommunale Eiendomsgebyrer Husholdningsrenovasjon Gebyr fastsettes av Kommunestyret etter forslag fra Salten Forvaltning IKS. Gebyrer husholdningsrenovasjon: Kommunalt tilleggsgebyr pr år * Merverdiavgift er inkludert i prisen. Feiegebyr Gebyr fastsettes av Kommunestyret etter forslag fra Salten Brann IKS. Kommunalt tilleggsgebyr beregnes for å få 100 % selvkostdekning for feiertjenesten. Priser pr år Nr Feiegebyr Kommunalt tilleggsgebyr *Merverdiavgift er inkludert i prisen. Vann og avløpsgebyrer Priser pr år Nr Vanngebyr Avløpsgebyr 14,20, Septikgebyr Påkoblingsgebyr vann Påkoblingsgebyr kloakk Leie av vannmåler Fastbeløp Målt vannmengde *Merverdiavgift er inkludert i prisen. 8 86

87 Byggesaker, fradelingsaker, plansaker og oppma ling A. Generelt Regulativet fastsetter gebyrer til Gildeskål kommune for saksbehandling i henhold til plan og bygningslovens 331. Kommunen kan, jf. 214, sette vilkår for å gi tillatelse at gebyr etter 331 er innbetalt. Regulativet fastsetter også gebyrer etter matrikkellovens 32, eierseksjonslovens 7, forskrift etter forvaltningslovens 27 a og forskrift om begrensning av forurensning 114, jf Betalingsplikt Alle som får utført tjenester som omfattes av dette regulativ skal betale gebyr. Gebyrene er beregnet å skulle dekke kostnader for den enkelte tjeneste. Kostnadene omfatter bl.a. lønn til personell, reisekostnader, instrumenter og materiell, utstyr og programvare, kontorhold og administrasjonsutgifter. Gebyrfrie tjenester er rene forespørsler, alminnelig publikumsveiledning og vanlige skjemaer, samt forespørsler om tiltak som krever søknad etter plan og bygningslovens Gyldighet Gebyr beregnes etter det regulativ som gjelder på det tidspunkt fullstendig søknad foreligger. 3. Betalingsbestemmelser Gebyr betales til Gildeskål kommune etter faktura og innen angitt frist. Betaling skjer som hovedregel etterskuddsvis, men ved bestilling av tjenester der samlet gebyr overstiger kr , skal hele gebyret betales på forskudd. For byggesaker som blir avslått, og som ikke medfører revidert søknad, reduseres gebyre t med 20 %. Ved ny søknad etter bortfall av tillatelse etter pbl 219 betales fullt gebyr. Merverdiavgift beregnes ikke ved innkreving av rene gebyr. Ved salg av kart, kopier og grensemerker beregnes merverdiavgift i tillegg til oppgitt pris. 4. Justering av gebyr For innsendte søknader som er mangelfulle og medfører merarbeid, kan gebyret forhøyes med grunnlag i medgått tid til merarbeid, jfr. pkt. G1. Hvis gebyret anses å bli urimelig høyt kan nærmeste leder redusere gebyret etter skjønn. For at gebyret skal anses urimelig må det være meget stort avvik fra gjennomsnittlige kostnader for den enkelte tjeneste. For overskridelse av lovbestemt saksbehandlingsfrist reduseres gebyret i henhold til Forskrift om byggsak

88 5. Klagebehandling Gebyrfastsetting i den enkelte sak er ikke et enkeltvedtak og kan ikke påklages. Klageinstans for skjønnsmessig fastsatte gebyrer er formannskapet. 6. Udekket krav Dersom kommunen har en forfalt fordring for tidligere utførte tjenester, skal ny søknad ikke behandles før udekket krav er oppgjort eller det er stilt sikkerhet for kravet. B. Deling Tjeneste Nr Deling i samsvar med vedtatt reguleringsplan, bebyggelsesplan, grensejustering og tilleggsparsell (alle). Deling kun etter jordlov, sentral forskrift Deling med behandling etter plan og bygningslov og særlover C. Gebyrer for arbeider etter matrikkelloven (Matrikkelloven 32 og matrikkelforskriften 16) Omfatter utførelse av kart og delingsforretning, rene kartforretninger, grensepåvisning, midlertidig forretning, ajourføring av målebrev, registreringsbrev, påvisning av tiltak mv. For oppmåling mv av flere enheter samtidig kan det avtales rabatt i hvert enkelt tilfelle, i hovedsak knyttet til reisekostnader. Tjeneste Enhet/Objekt Nr Oppretting av grunneiendom, festegrunn og matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn. Tomt til helårsbolig, garasje og uthus. Tomt til fritidseiendommer og næringsarealer m m Pr påbegynt daa m Pr påbegynt daa Tomt til naust Ved samtidig oppmåling av flere tilgrensende tomter som er rekvirert av samme rekvirent, gis følgende reduksjoner i gebyret pr sak: 25 saker 10 % reduksjon 610 saker 15 % reduksjon 10 88

89 Tjeneste Enhet/Objekt Nr Oppretting av uteareal til eierseksjon. Areal fra 050 m Areal fra m Areal fra m Pr påbegynt daa Tjeneste Enhet/Objekt Nr Seksjonering (Eierseksjonsloven 7 femte ledd) Uten befaring Med befaring 3 ganger gjeldende rettsgebyr 5 ganger gjeldende rettsgebyr Tjeneste Enhet/Objekt Nr Oppretting av anleggseiendom (gebyrer for oppretting av grunneiendom 1.a) Volum fra m Pr påbegynt 1000 m Tjeneste Enhet/Objekt Nr Registrering av jordsameie. Gebyr for registrering av jordsameie faktureres etter medgått tid Tjeneste Enhet/Objekt Nr Oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning (tilsvarende tidligere midlertidig forretning). Viser til C1, C4 og C5 I tillegg kommer gebyr for å utføre oppmålingsforretning Tjeneste Enhet/Objekt Nr Avbrudd i oppmålingsforretning eller matrikulering. Gebyr for utført arbeid når saken blir trukket før den er fullført, må avvises eller ikke lar seg matrikkelføre på grunn av endrede hjemmelsforhold 362 1/3 av C1 til C

90 Tjeneste Enhet/Objekt Nr Grensejustering. Ved gebyr for grensejustering kan arealet for involverte eiendommer justeres med inntil 5 % av eiendommens areal (maks grense er satt til 500 m2). En eiendom kan imidlertid ikke avgi areal som i sum overstiger 20 % av eiendommens areal før justering. For anleggseiendom er justeringsgrensen den samme, men den maksimale grensen er satt til 1000 m3 Areal fra 0250 m m Anleggseiendom 0250 m m Tjeneste Enhet/Objekt Nr Arealoverføring. Ved arealoverføring skal oppmåling og tinglysing gjennomføres. Arealoverføring utløser dokumentavgift. Areal fra grunneiendom 0250 m m Pr nytt påbegynt 500 m Volum fra anleggseiendom 0250 m m Pr påbegynt 500 m Tjeneste Enhet/Objekt Nr Klarlegging av eksisterende grenser der: Grensen tidligere er koordinatbestemt ved oppmålingsforretning (målebrev). Grensen ikke tidligere er koordinatbestemt (etter skylddelingsforretning), eller klarlegging av rettigheter. For inntil 2 punkter Deretter pr punkt Grunnbeløp Pr punkt Tjeneste Enhet/Objekt Nr Innmåling av tiltak/utsetting av koordinater (bygg, veier osv.). Dette arbeidet forutsetter en entydig situasjonsplan og at tomtegrenser på forhånd er avmerket og uomtvistet. Utsetting av vei Inntil 10 punkt Deretter pr punkt Byggeutsett Bygg tom 100 m Bygg (BYA bebygd areal) Bygg fra m2, pr punkt (NY) Bygg over 200 m2, pr punkt (NY)

91 Tjeneste Enhet/Objekt Nr Koordinatfesting av nye bygg. Pr punkt (NY) Tjeneste Enhet/Objekt Nr Tinglysningsgebyr (ved alle meldinger om tinglysing) Tjeneste Enhet/Objekt Nr Utstedelse av matrikkelbrev (Matrikkelforskriften 16 fjerde ledd). Matrikkelbrev inntil 10 sider Matrikkelbrev over 10 sider *Merverdiavgift kommer i tillegg til alle beløp i tabellen *Rettsgebyret for 2017 er kr 1025, D. Byggsak Behandling av søknad om tillatelse til tiltak, lokal godkjenning av foretak for ansvarsrett og ansvarsrett, samt tilsyn. Arealene nedenfor referer seg til bruksareal definert i NS Tjeneste Enhet/Objekt Nr Saksbehandling, nybygg og rammetillatelse Enebolig Vertikal eller horisontaldelte boliger Hytte/fritidsbolig Inntil 70 m Garasje, uthus og naust Over 70 m Garasjen/Rom til boligformål Haller som brukes til utleie av utstyr (bil, båt campingvogn etc.) Driftsbygninger mm i landbruket Forretnings, industri, undervisningsbygg o.a Inntil 200 m Over 200 m Anneks med boligrom

92 2 Tilbygg, påbygg, underbygg og hovedombygging 050 m Over 50 m a Rammetill. Tilbygg, påbygg b Rammetill. Grunnarbeid større prosjekt NY Arealgebyr for alle bygninger pr. m Fasadeendring, balkong, levegg, forstøtningsmur o.a Bruksendring % av D1, D2 Bruksendring fra garasjedel til bolig Fra uthus til boligformål Igangsettingstillatelse 8 Godkjenning av foretak og selvbygger For ny byggesaksbehandling, utover gitt rammetill. D Lokal godkjenning av foretak Gjentatt godkjenning av ovenstående Personlig godkjenning Ansvarsrett, pr. foretak Midlertidig brukstillatelse Endringstillatelser Fornyelse av byggetillatelser/rivning PLB 294 Samtykke til plassering av mindre tiltak som eller er unntatt søknad, jf. Forskrift om byggesak Skilt Større skiltplaner Avbrutt byggsak 250 Halv sats av okt. D1 og D2 Tiltaksklasse Terrenginngrep Tiltaksklasse Tiltaksklasse Andre tiltak 17 Bygging av kai 18 Tekniske inst. (ny, endring, rep av basseng og brønn, renovering ab bad, badestamp, boblebad etc) Ferdigattest, tiltak eldre enn 5 år Flytebrygger Forlengelse av eksisterende flytebrygge % av ovenstående pris I tilknytning til naust NY Næring NY kr 20/m² BYA Annet som krever tillatelse

93 Tjeneste Enhet/objekt Nr Disp fra Pbl med forskrifter, Enkel sak, administrativ bestemmelser til arealplan, avgjørelse delplan eller Enkel sak som medfører reguleringsplan politisk behandling eller høring Sammensatt sak som medfører politisk behandling og høring. 20 Ulovlig byggearbeid og Minimumspris. For andre brudd på PBL eller merarbeid beregnes gebyr gitte tillatelser etter timespris, jfr. G1 21 Byggsak som er igangsatt Tre ganger ordinært gebyr uten formell tillatelse 22 Stedsbefaring bygge eller Timespris delingssak * Merverdiavgift kommer i tillegg til alle beløp i tabellen E. Private planforslag Tjeneste Enhet/Objekt Nr Mindre vesentlig reguleringsendring Oppstartmøte. Gebyret for dette kommer i tillegg til pkt 5 nedenfor. Oppstartsmøte med bla avklaring av behov for planprogram og evt konsekvensutredninger (KU), pbl s 4.1,.2 og 129. Fastsettelse av planprogram med evt. KU. Gebyr der kommunen er myndighet. Private reguleringsplaner samt vesentlig reguleringsendring Hvis det er mangler i reguleringsplanen og den må returneres, eller flere opplysninger må framskaffes før politisk behandling, beregnes et gebyr etter medgått tid. Dette blir det opplyst om i oppstartsmøtet. I tillegg kommer utgifter kommunen måtte ha hatt til fagkyndig bistand og eksterne avgifter Pbl s Pbl s Enkel plan Sammensatt plan Komplisert plan Gebyr etter timespris

94 For private planforslag som omfatter områder av stor offentlig interesse, herunder bolig og næringsformål, kan gebyret reduseres etter arealstørrelse i forhold til totalt areal med inntil 90 % for boligformål og inntil 50 % for nærings og andre formål. Virksomhetsleder avgjør etter skjønn sakens omfang. Kriteriene som brukes er grad av avvik fra gjeldende bestemmelse/plan og hvor omfattende saksbehandlingen er. Ut fra dette vil de fleste planer havne i kategorien Sammensatt plan. For nr. 4 gjelder følgende definisjoner: Enkel plan Få eller små manglende rammeavklaringer i forhold til gjeldende plan(er) Sammensatt plan I samsvar med overordnet plan, men manglende detaljavklaringer. Komplisert plan Forslag i strid med overordnet plan, regelverk eller offentlig vedtak. Gebyret dekker kommunens saksbehandling, annonsering, utsending mm. Tillegg Hvis kommunen også besørger oppstartannonsen kreves denne betalt i sin helhet. Eventuelle kostnader til behandling i organ utenom kommunen kommer i tillegg. Når kommunen er ansvarlig for godkjenning av søkers konsekvensutredning etter pbl kap 14, skal det betales gebyr for kommunens behandling etter medgått tid pluss evt. dekning av direkte kostnader som kommunen har hatt. For ekstraarbeid som følger av at planforslaget ikke tilfredsstiller krav til utforming og innhold ihht veileder T1226, eller planforslag som ikke leveres ihht kommunens krav til digitalt format, kan det beregnes tilleggsgebyr etter medgått tid. Betalingsbestemmelser Gebyret for planbehandling skal i sin helhet være betalt før planen legges ut til offentlig ettersyn, eller før vedtak ved mindre vesentlige endringer. Gebyrsatsen beregnes på det tidspunkt komplett planforslag ihht kommunens Planstandard foreligger. Reduksjon av gebyr Hvis planen trekkes før sluttbehandling reduseres gebyret ut fra hvor langt prosessen og kommunal saksbehandling er kommet. Virksomhetsleder kan etter skjønn redusere gebyret dersom særlige forhold taler for det, for eksempel hvis reguleringen omfatter svært lite utbygging

95 F. Kart og bruk av kartdata Bruk av kart som kommunen helt eller delvis har bekostet eller ajourført, jfr. byggeforskriftenes kap. 21. Materialet kan fritt kopieres til eget bruk når avgift er betalt, men ikke til ervervsformål. For utskrift av kart som er nødvendige i kommunal saksbehandling betales ikke gebyr for inntil 3 eks i A3 og A4 format. Særlig krevende oppgaver kan beregnes etter medgått tid, jfr. G, eller annen fast pris kan avtales ut fra oppgavens omfang. Tjeneste Målestokk/format Enhet Nr Kopi av målebrev Bekreftet kopi Pr stykk Kart. FKBdata, arealplandata etc. Papirutgave eller elektronisk oversendelse Ortofoto 4 Fastmerker 5 Utskrift av matrikkeldata Til og med A4 Pr side A3 Pr side A2 Pr side A1 Pr side A0 Pr side For flere eks A3, A4 av samme kart. Pr utskrift For ortofoto tom A3format er det lik pris som for kart. For større format betales 2 x kartpris Bruk av eksisterende Etablering av nye *Merverdiavgift kommer i tillegg til alle beløp i tabellen. Første punkt Deretter pr punkt Gratis Gratis Pr eiendom

96 G Diverse gebyrer innenfor Plan og utvikling Tjeneste Enhet Nr Timepris ved beregning av medgått tid til oppdrag som ikke beregnes på annen måte. Konsesjon for erverv av fast eiendom For saksbehandling (fastsatt v. sentral forskrift). Pr. time pr. person For to personer til samme oppdrag betales 1,7 timesats Enkel konsesjonssak Ordinær konsesjonssak Enkeltutslipp Utslippstillatelser 4 Arealdata eiendom pr. enhet, inkl. utskrift av kart Senere utslipp samme ledn Utslipp privat fellesanlegg Enkel Utvidet/differensier Behandling ifbm kommunal eiendom. 6 Tinglysingsgebyr (forskuttering Statens kartverk) Festekontrakt, ny eller endring. Pr stk. Salg av eiendom eller tildeling av opsjon (ref ved evt salg) Pr eiendom. 7 Dokumentavgift til staten 2,5 % av kjøpesum. Minimumspris *Merverdiavgift kommer i tillegg til alle beløp i tabellen Pr stk Gravetillatelse

97 Andre Kommunale Gebyrer Skjenke/serveringsgebyr Prisene fastsettes i slutten av desember Nr Fast slagsbevilling* Fast skjenkebevilling* Ambulerende skjenkebevilling 340 Skjenkebevilling enkeltanledning** Etablererprøven Bevillingsgebyr på kommunal salgsbevilling for alkoholholdig drikk utenom Vinmonopolet og kommunal og statlig bevilling for skjenking av alkoholholdig drikk fastsettes for ett kalenderår om gangen for hver enkelt bevilling på grunnlag av forventet mengde alkoholholdig drikk. Minimumprisene fastsettes av bevilgningsmyndighetene i begynnelsen av desember. Prisen e legges fram så fort de er kjent. *Dersom det foreligger avvik mellom tidligere oppgitt forventet omsetning og faktisk omsetning, foretar kommunen etterberegning og etteroppgjør etter satsene oppgitt i alkoholforskriften 61. ** Der det er innvilget skjenkebevilling for enkeltanledning kan det ved større arrangementer kreves at det leveres omsetningsoppgave, senest 1 mnd etter arrangementet. På grunnlag av faktisk omsetning foretar Gildeskål kommune etterberegning og etteroppgjør etter satsene oppgitt i alkoholforskriften 61. Salg av juletrær og elgkjøtt Nr Salg av juletrær på rot til videresalg. Pr stk Salg av elgkjøtt (fallvilt). Pr kg *Merverdiavgift er inkludert i prisen. For elgkjøtt (fallvilt) som er godkjent av Mattilsynet skal det beregnes matmoms (mellomsats) ved videresalg. For ikke godkjent kjøtt skal det beregnes høy sats. Fellingsavgift for elg Fellingsavgift for elg er tidligere vedtatt i Gildeskål skal være den til enhver tid gjeldende maksimalsats som fastsettes i statsbudsjettet. Avgiftsfritt. Satsen for 2017 legges inn når beløpet er kjent. Festeavgift Enhet Nr Tomter til naust osv. inntil 300 m2 stk / år

98 Tomter over 300 m2 M2 / år Hyttetomter stk / år I festekontrakten tas med at prisen skal indeksreguleres hvert 2. år ihht konsumprisindeksen. Festeavgiftene vil gjelde for nye og reforhandlede avtaler. Leie av torgplass, Klippfisktorget Inndyr Tjeneste Enhet Torgplass uten strøm pr døgn Torgplass med strøm pr døgn Lag og foreninger bet. kun ved strømbruk pr døgn Jordleie til landbruksformål Tjeneste Enhet Fulldyrka jord dekar Minstepris Tilsyn med besitter av næringsavfall Tjeneste Pr. tilsyn der det ikke konstateres avvik Pr. tilsyn der det konstateres avvik Kopiering Tjeneste Enhet Svart/hvit, 5 stk eller mer Pr. side A4 (A3=2 2 2 Fargekopi/ utskrift 3 3 Utskrift av kart se F A4) 20 98

99 Havneavgifter Anløpsavgift Fartøy f.o.m.t.o.m BT Over Pris pr. anløp eller pr. døgn. Anløpsavgift er avgiftsfri Kaier og flytebrygger Tjeneste Enhet Tomt/landfeste for flytebrygge pr. tomt Kaiavgift Fartøy BT Av de første 300 BT 0,68 0,70 Av de neste 300 BT 0,70 0,72 Av de neste 600 BT 0,45 0,46 Av de neste 800 BT 0,38 0,39 Av de neste 1000 BT 0,35 0,36 Av de neste 2000 BT 0,34 0,35 Minsteavgift 108,86 111,58 Pris pr. BT. Kaiavgift er avgiftsfri 21 99

100 Vareavgift Enhet Sement, betong og annet tunggods Pr tonn 23,00 24 Biler, campingvogner, traktorer, båter o.l. Pr stykk 109, Sand, singel, grus, asfalt, fòr, bygningsartikler Pr tonn 7 7 Sjøsand (1m3 = 1,5 tonn) Pr m3 5,50 6 Renovasjonsgebyr Fartøy f.o.m. t.o.m m 20 m eller 49 BT BT BT BT BT Over 3000 BT *Oppgitte priser for vareavgift og renovasjonsgebyr er eksklusive merverdiavgift. Havneavgiftene faktureres kvartalsvis. Fakturagrunnlag må være kommunen i hende innen den 10. i måneden etter kvartalets utløp

101 Gildeska l kulturhus Idrettslag, trening Leie av hallen, hel hall Pr. time Leie av hallen, delt hall Pr. time Annet Møterom Pr. gang Klubblokaler Pr. kveld Garderober Pr. gang Arrangement Heldagsleie idrettshall, lag og foreninger, kantine inkludert Uten sko Pr. dag Med sko Pr. dag Halvdagsleie idrettshall, lag og foreninger, kantine inkludert Uten sko Pr. dag Med sko Pr. dag Leie av kantina Pr. dag Andre leietakere, hall og kantine Pr. dag Klargjøring med møbler er ikke inkludert Scene I eget bygg Pr. gang/dag Utkjørt For første dagen For de neste dagene Innen kommunen * * For første dag 4 108* 4 210* For de neste dagene Partytelt * * Pr. gang/dag 6 162* 6 316* For de neste dagene Innen kommunen 8 216* 8 421* Pr. gang/dag 3 173* 3 252* For de neste dagene Scene og partytelt * * For første dag * For de neste dagene Innen kommunen * * For første dag * For de neste dagene *Hjelp til oppsetting kommer i tillegg til prisen Leietakere må rydde og klargjøre leide lokaler etter bruk. Renhold er inkludert i leieprisen

102 Kommunale gebyrer Budsjett 2017 Gildeskål kommune beregner kommunale gebyrer i tråd med Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (H3/14, Kommunal og moderniseringsdepartementet, februar 2014). Selvkost innebærer at kommunens kostnader med å frembringe tjenestene skal dekkes av gebyrene som brukerne av tjenestene betaler. Kommunen har ikke anledning til å tjene penger på tjenestene. En annen sentral begrensning i kommunens handlingsrom er at overskudd fra det enkelte år skal tilbakeføres til abonnentene eller brukerne i form av lavere gebyrer innen de neste fem årene. Dette betyr at hvis kommunen har avsatte overskudd som er eldre enn fire år, må overskuddet brukes til å redusere gebyrene i det kommende budsjettåret. Eksempelvis må et overskudd som stammer fra 2012 i sin helhet være disponert innen Utfordringer med selvkostbudsjettet Det er en rekke faktorer som Gildeskål kommune ikke rår over i forhold til hva selvkostresultatet for det enkelte år vil bli. De viktigste faktorene er budsjettårets forventede kalkylerente (5årig SWAPrente + 1/2 %poeng), gjennomføringsevne på planlagte prosjekter (kapasitetsbegrensninger internt og eksternt), samt (uventede) inntekter fra nye abonnenter eller brukere. I sum fører dette til at det er utfordrende å treffe med budsjettet. Generelle forutsetninger Kalkylerenten er for 2017 anslått å være 1,50 %. Lønnsvekst fra 2016 til 2017 er satt til 4,00 % mens generell prisvekst er satt til 2,50 %. Budsjettet er utarbeidet den 12. oktober Tallene for 2015 er etterkalkyle, tallene for 2016 er prognostiserte verdier og ikke tall fra budsjettet. Tallene for 2017 til 2020 er budsjett/økonomiplan. Ved behov for ytterligere grunnlagstall og beregningsmetoder henvises det til kommunens selvkostmodell Momentum Selvkost Kommune. Gebyrutvikling vann, avløp og feiing Fra 2016 til 2017 foreslås en samlet gebyrøkning på rundt 13,3 % for å dekke kommunens kostnader på områdene. Gebyret for vann øker i gjennomsnitt med 24,5 %, mens gebyret for avløp øker i gjennomsnitt med 1,7 %. I perioden 2015 til 2020 øker samlet gebyr med kr 4 372,, fra kr 9 382, i 2015 til kr , i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig gebyrøkning på 8,0 %. I stolpediagrammet under er gebyret for vann og avløp basert på gebyret for husholdninger uten vannmåler Normalgebyr inkl. mva Vann Avløp Feiing Årlig gebyrendring fra året før Vann Avløp Feiing Total endring ,0 % 17,3 % 15,3 % 21,4 % 5,4 % 44,1 % 1,7 % 2,8 % 2,6 % 2,4 % 4,1 % 2,3 % 20,8 % 2,8 % 2,5 % 2,9 % 2,6 % 2,7 % 13,3 % 10,7 % 9,9 % 13,9 % 2,3 % 28,6 % Dette forslaget til gebyrsatser for 2017 er utarbeidet i samarbeid med Momentum Selvkost AS. Gildeskål kommune benytter selvkostmodellen Momentum Selvkost Kommune til for og etterkalkulasjon av kommunale gebyrer. Modellen benyttes for tiden av flere enn 250 norske kommuner. Momentum Selvkost AS har mer enn 10 års erfaring med selvkostproblematikk og bred erfaring rundt alle problemstillinger knyttet til selvkost. 102

103 Vann 2015 til 2020 Vanngebyrsatser Gildeskål kommune har ikke en todelt gebyrordning. Årsgebyret på vann betales enten i form av et fast abonnementsgebyr eller et variabelt forbruksgebyr basert på stipulert eller målt forbruk. Det er foreslått en endring i fastgebyret på 23,0 % fra 2016 til Endringen i perioden 2015 til 2020 er på 44,7 %. Fastgebyret utgjør 64,7 % av de totale gebyrinntektene. Endringen i forbruksgebyret fra 2016 til 2017 er foreslått å være 27,4 %, mens endringen i perioden 2015 til 2020 er foreslått å være 113,9 %. Forbruksgebyret utgjør 35,3 % av de totale gebyrinntektene. EnviDan Momentum anbefaler Gildeskål kommune å endre gebyrregulativet slik at det blir en todelt gebyrordning for abonnementene, hvor årsgebyret består et fastledd og et variabelt ledd etter forbruk. Vanngebyrsatser Abonnementsgebyr (kr/abonnent) Årlig endring Forbruksgebyr (kr/m3) Årlig endring kr kr kr kr kr kr ,3 % 23,0 % 17,3 % 15,3 % 21,4 % kr 14,70 kr 15,00 kr 19,11 kr 22,44 kr 25,89 kr 31,44 2,0 % 27,4 % 17,4 % 15,4 % 21,4 % Driftsutgifter Vann Fra 2016 til 2017 forventes driftsutgiftene å øke med rundt 3,4 % fra 3,1 millioner kr til 3,2 millioner kr. I perioden 2015 til 2020 øker driftsutgiftene med 1,3 millioner kr, fra 2,3 millioner kr i 2015 til 3,5 millioner kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 9,5 %. Lønnsutgiftene utgjør rundt 61,1 % av de totale driftsutgiftene. Driftsutgifter Vann Fordeling *** Lønn ,1 % 11*** Varer og tjenester ,3 % 12*** Varer og tjenester ,0 % 13*** Tjenester som erstatter kommunal tjenest ,6 % 14*** Overføringsutgifter ,0 % driftsutgifter ,0 % Årlig endring 37,6 % 3,4 % 3,4 % 3,4 % 3,4 % Kapitalkostnader Vann Fra 2016 til 2017 forventes kapitalkostnadene å øke med rundt 14,5 % fra 2,3 millioner kr til 2,6 millioner kr. I perioden 2015 til 2020 øker kapitalkostnadene med 1,1 millioner kr, fra 1,9 millioner kr i 2015 til 3,1 millioner kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 9,6 %. Avskrivningskostnadene utgjør ca. 74,6 % av de totale kapitalkostnadene. Kapitalkostnader Vann Fordeling Avskrivningskostnad ,7 % Avskrivningskostnad fremtidige investeringer ,0 % Kalkulatorisk rente ,2 % Kalkulatorisk rente fremtidige investeringer ,2 % kapitalkostnader ,0 % Årlig endring 16,3 % 14,5 % 0,3 % 0,5 % 17,6 % Indirekte kostnader Vann Fra 2016 til 2017 forventes de indirekte kostnadene å øke med rundt 4,0 % fra 0,51 millioner kr til 0,53 millioner kr. I perioden 2015 til 2020 øker indirekte kostnader med 0,11 millioner kr, fra 0,49 millioner kr i 2015 til 0,60 millioner kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 4,0 %. De indirekte driftsutgiftene utgjør ca. 99,9 % av de totale indirekte kostnadene. Indirekte kostnader Vann Fordeling Indirekte driftsutgifter (netto) ,9 % Indirekte avskrivningskostnad ,1 % Indirekte kalkulatorisk rente ,0 % indirekte kostnader ,0 % Årlig endring 4,0 % 4,0 % 4,0 % 4,0 % 3,9 % Gebyrinntekter Vann Fra 2016 til 2017 forventes gebyrinntektene å øke med rundt 23,0 % fra 3,9 millioner kr til 4,8 millioner kr. I perioden 2015 til 2020 øker gebyrinntektene med 3,7 millioner kr, fra 4,1 millioner kr i 2015 til 7,8 millioner kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 13,7 %. Konto AVGIFTSPLIKTIGE GEBYRER utgjør 86,5 % av de totale gebyrinntektene. Gebyrinntekter Vann Fordeling AVGIFTSPLIKTIGE GEBYRER ,5 % ANNET AVG.PL.SALG AV VARER OG T ,5 % gebyrinntekter ,0 % Årlig endring 6,0 % 23,0 % 17,3 % 15,3 % 21,4 % 103

104 Øvrige inntekter Vann Fra 2016 til 2017 forventes øvrige inntekter å reduseres med rundt 100,0 % fra 122,5 tusen kr til 0,0 tusen kr. Refusjon utgjør sykelønnsrefusjon, og det antas at vedkommende er tilbake i arbeid i løpet av Øvrige inntekter Vann 17*** Refusjoner øvrige inntekter Årlig endring Selvkostoppstilling Vann Selvkostregnskap Direkte driftsutgifter Direkte kalkulatoriske rentekostnader Direkte kalkulatoriske avskrivninger Indirekte kostnader (drift og kapital) Øvrige inntekter Gebyrgrunnlag Gebyrinntekter Selvkostresultat Selvkost dekningsgrad i % Selvkostfond/fremførbart underskudd Inngående balanse / Selvkostresultat +/ Kalkulatorisk rente fond/underskudd Utgående balanse Selvkostgrad i % Fordeling ,0 % ,0 % 83,1 % 100,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % ,2 % 67,4 % 75,4 % 86,5 % 97,6 % 108,6 % 112,5 % ,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 104

105 Avløp 2015 til 2020 Avløpgebyrsatser Gildeskål kommune har ikke en todelt gebyrordning. Årsgebyret på avløp betales enten i form av et fast abonnementsgebyr eller et variabelt forbruksgebyr basert på stipulert eller målt forbruk. Det er foreslått en endring i fastgebyret på 1,7 % i fra 2016 til Endringen i perioden 2015 til 2020 er på 53,1 %. Fastgebyret utgjør 82,3 % av de totale gebyrinntektene. Endringen i forbruksgebyret fra 2016 til 2017 er foreslått å være 21,6 %, mens endringen i perioden 2015 til 2020 er foreslått å være 31,2 %. Forbruksgebyret utgjør 35,3 % av de totale gebyrinntektene. EnviDan Momentum anbefaler Gildeskål kommune å endre gebyrregulativet slik at det blir en todelt gebyrordning for abonnementene, hvor årsgebyret består et fastledd og et variabelt ledd etter forbruk. Avløpgebyrsatser Abonnementsgebyr (kr/abonnent) Årlig endring Forbruksgebyr (kr/m3) Årlig endring kr kr kr kr kr kr ,5 % 1,7 % 2,8 % 2,6 % 2,4 % kr 19,93 kr 19,93 kr 24,23 kr 24,90 kr 25,55 kr 26,15 0,0 % 21,6 % 2,8 % 2,6 % 2,3 % Driftsutgifter Avløp Fra 2016 til 2017 forventes driftsutgiftene å øke med rundt 3,3 % fra 1,3 millioner kr til 1,3 millioner kr. I perioden 2015 til 2020 øker driftsutgiftene med 0,1 millioner kr, fra 1,4 millioner kr i 2015 til 1,5 millioner kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 0,9 %. Lønnsutgiftene utgjør rundt 52,5 % av de totale driftsutgiftene. Driftsutgifter Avløp Fordeling *** Lønn ,5 % 11*** Varer og tjenester ,7 % 12*** Varer og tjenester ,8 % driftsutgifter ,0 % Årlig endring 7,9 % 3,3 % 3,3 % 3,3 % 3,3 % Kapitalkostnader Avløp Fra 2016 til 2017 forventes kapitalkostnadene å reduseres med rundt 1,8 % fra 0,47 millioner kr til 0,46 millioner kr. I perioden 2015 til 2020 reduseres kapitalkostnadene med 0,06 millioner kr, fra 0,51 millioner kr i 2015 til 0,45 millioner kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig reduksjon på 2,6 %. Avskrivningskostnadene utgjør ca. 73,3 % av de totale kapitalkostnadene. Kapitalkostnader Avløp Fordeling Avskrivningskostnad ,8 % Avskrivningskostnad fremtidige investeringer ,5 % Kalkulatorisk rente ,4 % Kalkulatorisk rente fremtidige investeringer ,3 % kapitalkostnader ,0 % Årlig endring 7,8 % 1,8 % 0,5 % 0,8 % 1,9 % Indirekte kostnader Avløp Fra 2016 til 2017 forventes de indirekte kostnadene å øke med rundt 4,0 % fra 0,45 millioner kr til 0,47 millioner kr. I perioden 2015 til 2020 øker indirekte kostnader med 0,09 millioner kr, fra 0,43 millioner kr i 2015 til 0,52 millioner kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 4,0 %. De indirekte driftsutgiftene utgjør ca. 99,9 % av de totale indirekte kostnadene. Indirekte kostnader Avløp Fordeling Indirekte driftsutgifter (netto) ,9 % Indirekte avskrivningskostnad ,1 % Indirekte kalkulatorisk rente ,0 % indirekte kostnader ,0 % Årlig endring 4,0 % 4,0 % 4,0 % 4,0 % 3,9 % Gebyrinntekter Avløp Fra 2016 til 2017 forventes gebyrinntektene å øke med rundt 0,3 % fra 2,3 millioner kr til 2,3 millioner kr. I perioden 2015 til 2020 øker gebyrinntektene med 0,7 millioner kr, fra 1,8 millioner kr i 2015 til 2,5 millioner kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 6,3 %. Konto AVGIFTSPLIKTIGE GEBYRER utgjør 99,5 % av de totale gebyrinntektene. Gebyrinntekter Avløp Fordeling AVGIFTSPLIKTIGE GEBYRER ,5 % GEBYRINNTEKTER ,3 % ,2 % gebyrinntekter ,0 % Årlig endring 25,3 % 0,3 % 2,8 % 2,6 % 2,4 % 105

106 Øvrige inntekter Avløp Refusjon i 2015 utgjør sykelønnsrefusjon. Det er ikke budsjettert med sykelønnsrefusjon fremover. Øvrige inntekter Avløp Fordeling *** Øvrige salgsinntekter ,5 % 17*** Refusjoner ,5 % øvrige inntekter ,0 % Årlig endring 100,0 % 0,0 % 2,5 % 2,5 % 2,5 % Selvkostoppstilling Avløp Selvkostregnskap Direkte driftsutgifter Direkte kalkulatoriske rentekostnader Direkte kalkulatoriske avskrivninger Indirekte kostnader (drift og kapital) Øvrige inntekter Gebyrgrunnlag Gebyrinntekter Selvkostresultat Selvkost dekningsgrad i % Selvkostfond/fremførbart underskudd Inngående balanse / Selvkostresultat +/ Kalkulatorisk rente fond/underskudd Utgående balanse Selvkostgrad i % ,5 % 104,8 % 103,7 % 103,9 % 103,8 % 103,8 % 99,2 % ,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 106

107 Slamtømming 2015 til 2020 Slamtømming gebyrsatser Fra 2016 til 2017 foreslås det at gebyret for slamtømming øker med 28,2 % fra kr 1 448, til kr 1 856,. I perioden 2015 til 2020 vil årsgebyret totalt øke med kr 1 603,, hvorav kr 409, er endringen fra 2016 til Budsjettet legger opp til en gjennomsnittlig årlig gebyrøkning på 16,1 % i årene 2015 til Samlet gebyrøkning i perioden er fra kr 1 448, i 2015 til kr 3 050, i Årsaken til den store økningen i gebyrer er at det i 2016 ble fordelt lønnskostnader til gebyrområdet på ca. kr ,. Gebyrsatsene er inkl. mva. Slamtømming gebyrsatser Normalgebyr Årlig endring kr kr kr kr kr kr ,0 % 28,2 % 30,3 % 10,3 % 14,3 % Driftsutgifter Slamtømming Fra 2016 til 2017 forventes driftsutgiftene å øke med rundt 3,1 % fra 0,84 millioner kr til 0,86 millioner kr. I perioden 2015 til 2020 øker driftsutgiftene med 0,74 millioner kr, fra 0,21 millioner kr i 2015 til 0,95 millioner kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 35,6 %. Lønnsutgiftene utgjør rundt 39,5 % av de totale driftsutgiftene. Driftsutgifter Slamtømming Fordeling *** Lønn ,5 % 11*** Varer og tjenester ,7 % 12*** Varer og tjenester ,4 % 13*** Tjenester som erstatter kommunal tjenest ,4 % driftsutgifter ,0 % Årlig endring 305,8 % 3,1 % 3,1 % 3,1 % 3,1 % Kapitalkostnader Slamtømming Fra 2016 til 2017 forventes kapitalkostnadene å reduseres med rundt 2,0 % fra 10,9 tusen kr til 10,7 tusen kr. I perioden 2015 til 2020 øker kapitalkostnadene med 1,0 tusen kr, fra 9,3 tusen kr i 2015 til 10,4 tusen kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 2,1 %. Avskrivningskostnadene utgjør ca. 65,2 % av de totale kapitalkostnadene. Kapitalkostnader Slamtømming Fordeling Avskrivningskostnad ,2 % Kalkulatorisk rente ,8 % kapitalkostnader ,0 % Årlig endring 16,7 % 2,0 % 1,0 % 1,0 % 1,0 % Indirekte kostnader Slamtømming Fra 2016 til 2017 forventes de indirekte kostnadene å øke med rundt 4,0 % fra 0,11 millioner kr til 0,12 millioner kr. I perioden 2015 til 2020 øker indirekte kostnader med 0,02 millioner kr, fra 0,11 millioner kr i 2015 til 0,13 millioner kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 4,0 %. De indirekte driftsutgiftene utgjør ca. 100,0 % av de totale indirekte kostnadene. Indirekte kostnader Slamtømming Fordeling Indirekte driftsutgifter (netto) ,0 % Indirekte avskrivningskostnad ,0 % Indirekte kalkulatorisk rente ,0 % indirekte kostnader ,0 % Årlig endring 4,0 % 4,0 % 4,0 % 4,0 % 4,0 % Gebyrinntekter Slamtømming Fra 2016 til 2017 forventes gebyrinntektene å øke med rundt 27,0 % fra 0,5 millioner kr til 0,7 millioner kr. I perioden 2015 til 2020 øker gebyrinntektene med 0,6 millioner kr, fra 0,5 millioner kr i 2015 til 1,1 millioner kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 16,5 %. Konto AVGIFTSPLIKTIGE GEBYRER utgjør de totale gebyrinntektene. Gebyrinntekter Slamtømming Fordeling AVGIFTSPLIKTIGE GEBYRER ,0 % gebyrinntekter ,0 % Årlig endring 2,9 % 27,0 % 30,3 % 10,3 % 14,3 % 107

108 Selvkostoppstilling Slamtømming Selvkostregnskap Direkte driftsutgifter Direkte kalkulatoriske rentekostnader Direkte kalkulatoriske avskrivninger Indirekte kostnader (drift og kapital) Gebyrgrunnlag Gebyrinntekter Selvkostresultat Selvkost dekningsgrad i % Selvkostfond/fremførbart underskudd Inngående balanse / Selvkostresultat +/ Kalkulatorisk rente fond/underskudd Utgående balanse Selvkostgrad i % ,0 % 56,6 % 69,7 % 88,0 % 94,1 % 104,2 % 100,3 % ,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 108

109 Feiing 2015 til 2020 Feiing gebyrsatser Fra 2016 til 2017 foreslås det at gebyret for feiing øker med 20,8 % fra kr 409, til kr 494,. I perioden 2015 til 2020 vil årsgebyret totalt øke med kr 126,, hvorav kr 85, er endringen fra 2016 til Budsjettet legger opp til en gjennomsnittlig årlig gebyrøkning på 5,5 % i årene 2015 til Samlet gebyrøkning i perioden er fra kr 409, i 2015 til kr 535, i Gebyrsatsene er inkl. mva. Feiing gebyrsatser Normalgebyr Årlig endring kr 409 kr 409 kr 494 kr 508 kr 520 kr 535 0,0 % 20,8 % 2,8 % 2,5 % 2,9 % Driftsutgifter Feiing Fra 2016 til 2017 forventes driftsutgiftene å øke med rundt 2,5 % fra 0,29 millioner kr til 0,30 millioner kr. I perioden 2015 til 2020 øker driftsutgiftene med 0,01 millioner kr, fra 0,31 millioner kr i 2015 til 0,32 millioner kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 0,8 %. Lønnsutgiftene utgjør ingenting av de totale driftsutgiftene. Driftsutgifter Feiing Fordeling *** Varer og tjenester ,2 % 13*** Tjenester som erstatter kommunal tjenest ,8 % driftsutgifter ,0 % Årlig endring 5,8 % 2,5 % 2,5 % 2,5 % 2,5 % Indirekte kostnader Feiing Fra 2016 til 2017 forventes de indirekte kostnadene å øke med rundt 4,0 % fra 35,9 tusen kr til 37,3 tusen kr. I perioden 2015 til 2020 øker indirekte kostnader med 7,4 tusen kr, fra 34,5 tusen kr i 2015 til 41,9 tusen kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 4,0 %. De indirekte driftsutgiftene utgjør ca. 99,8 % av de totale indirekte kostnadene. Indirekte kostnader Feiing Fordeling Indirekte driftsutgifter (netto) ,8 % Indirekte avskrivningskostnad ,2 % Indirekte kalkulatorisk rente ,0 % indirekte kostnader ,0 % Årlig endring 4,1 % 4,0 % 4,0 % 4,0 % 3,8 % Gebyrinntekter Feiing Fra 2016 til 2017 forventes gebyrinntektene å øke med rundt 19,8 % fra 0,28 millioner kr til 0,34 millioner kr. I perioden 2015 til 2020 øker gebyrinntektene med 0,03 millioner kr, fra 0,33 millioner kr i 2015 til 0,37 millioner kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 1,8 %. Konto AVGIFTSPLIKTIGE GEBYRER utgjør de totale gebyrinntektene. Gebyrinntekter Feiing Fordeling AVGIFTSPLIKTIGE GEBYRER ,0 % gebyrinntekter ,0 % Årlig endring 15,6 % 19,8 % 2,7 % 2,7 % 2,7 % Selvkostoppstilling Feiing Selvkostregnskap Direkte driftsutgifter Indirekte kostnader (drift og kapital) Gebyrgrunnlag Gebyrinntekter Subsidiering Selvkostresultat Selvkost dekningsgrad i % Selvkostfond/fremførbart underskudd Inngående balanse / Selvkostresultat +/ Kalkulatorisk rente fond/underskudd Utgående balanse Selvkostgrad i % ,6 % 85,7 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % ,7 % 85,7 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 109

110 Reguleringsplaner 2015 til 2020 Driftsutgifter Reguleringsplaner Fra 2016 til 2017 forventes driftsutgiftene å øke med rundt 4,9 % fra 0,35 millioner kr til 0,37 millioner kr. I perioden 2015 til 2020 øker driftsutgiftene med 0,07 millioner kr, fra 0,34 millioner kr i 2015 til 0,41 millioner kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 3,6 %. Lønnsutgiftene utgjør rundt 82,4 % av de totale driftsutgiftene. Driftsutgifter Reguleringsplaner Fordeling *** Lønn ,4 % 11*** Varer og tjenester ,6 % 12*** Varer og tjenester ,0 % driftsutgifter ,0 % Årlig endring 1,8 % 4,9 % 3,7 % 3,7 % 3,7 % Indirekte kostnader Reguleringsplaner Fra 2016 til 2017 forventes de indirekte kostnadene å øke med rundt 4,0 % fra 0,24 millioner kr til 0,24 millioner kr. I perioden 2015 til 2020 øker indirekte kostnader med 0,05 millioner kr, fra 0,23 millioner kr i 2015 til 0,28 millioner kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 4,0 %. De indirekte driftsutgiftene utgjør ca. 100,0 % av de totale indirekte kostnadene. Indirekte kostnader Reguleringsplaner Fordeling Indirekte driftsutgifter (netto) ,0 % Indirekte avskrivningskostnad ,0 % Indirekte kalkulatorisk rente ,0 % indirekte kostnader ,0 % Årlig endring 4,0 % 4,0 % 4,0 % 4,0 % 4,0 % Selvkostoppstilling Reguleringsplaner Selvkostregnskap Direkte driftsutgifter Indirekte kostnader (drift og kapital) Gebyrgrunnlag Gebyrinntekter Selvkostresultat Selvkost dekningsgrad i % Selvkostfond/fremførbart underskudd Inngående balanse / Selvkostresultat +/ Kalkulatorisk rente fond/underskudd Utgående balanse Selvkostgrad i % ,3 % 8,5 % 191,8 % 196,1 % 194,6 % 135,3 % 117,6 % ,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 110

111 Bygge og eierseksj.saker 2015 til 2020 Driftsutgifter Bygge og eierseksj.saker Fra 2016 til 2017 forventes driftsutgiftene å øke med rundt 177,5 % fra 0,3 millioner kr til 1,0 millioner kr. I perioden 2015 til 2020 øker driftsutgiftene med 0,8 millioner kr, fra 0,3 millioner kr i 2015 til 1,1 millioner kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 28,5 %. Lønnsutgiftene utgjør rundt 90,6 % av de totale driftsutgiftene. Fra og med 2017 er det budsjettert med ett ekstra årsverk på området. Lønnskostnadene øker derfor betraktelig i Driftsutgifter Bygge og eierseksj.saker Fordeling *** Lønn ,6 % 11*** Varer og tjenester ,8 % 12*** Varer og tjenester ,3 % 13*** Tjenester som erstatter kommunal tjenest ,3 % driftsutgifter ,0 % Årlig endring 12,7 % 177,5 % 3,9 % 3,9 % 3,9 % Indirekte kostnader Bygge og eierseksj.saker Fra 2016 til 2017 forventes de indirekte kostnadene å øke med rundt 4,0 % fra 0,13 millioner kr til 0,14 millioner kr. I perioden 2015 til 2020 øker indirekte kostnader med 0,03 millioner kr, fra 0,13 millioner kr i 2015 til 0,15 millioner kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 4,0 %. De indirekte driftsutgiftene utgjør ca. 100,0 % av de totale indirekte kostnadene. Indirekte kostnader Bygge og eierseksj. saker Fordeling Indirekte driftsutgifter (netto) ,0 % Indirekte avskrivningskostnad ,0 % Indirekte kalkulatorisk rente ,0 % indirekte kostnader ,0 % Årlig endring 4,0 % 4,0 % 4,0 % 4,0 % 4,0 % Øvrige inntekter Bygge og eierseksj.saker Fra 2016 til 2017 forventes øvrige inntekter å reduseres med rundt 100,0 % fra 50,0 tusen kr til 0,0 tusen kr. I perioden 2015 til 2020 reduseres øvrige inntekter med 0,2 tusen kr, fra 0,2 tusen kr i 2015 til 0,0 tusen kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig reduksjon på 100,0 %. Øvrige inntekter Bygge og eierseksj.saker Fordeling *** Refusjoner ,0 % øvrige inntekter ,0 % Årlig endring 24530,5 % 100,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Selvkostoppstilling Bygge og eierseksj.saker Selvkostregnskap Direkte driftsutgifter Indirekte kostnader (drift og kapital) Øvrige inntekter Gebyrgrunnlag Gebyrinntekter Selvkostresultat Selvkost dekningsgrad i % Selvkostfond/fremførbart underskudd Inngående balanse / Selvkostresultat +/ Kalkulatorisk rente fond/underskudd Utgående balanse Selvkostgrad i % ,4 % 105,6 % 92,3 % 92,0 % 92,1 % 96,9 % 99,5 % ,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 111

112 Kart og oppmåling 2015 til 2020 Driftsutgifter Kart og oppmåling Fra 2016 til 2017 forventes driftsutgiftene å øke med rundt 51,7 % fra 0,12 millioner kr til 0,19 millioner kr. I perioden 2015 til 2020 reduseres driftsutgiftene med 0,88 millioner kr, fra 1,09 millioner kr i 2015 til 0,21 millioner kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig reduksjon på 28,1 %. Lønnsutgiftene utgjør rundt 65,6 % av de totale driftsutgiftene. Fra 2017 er det budsjettert med en ekstra stilling på kart og oppmåling, hvor 10 % av stillingen er forutsatt å være selvkostrelevant. Driftsutgifter Kart og oppmåling Fordeling *** Lønn ,6 % 11*** Varer og tjenester ,7 % 12*** Varer og tjenester ,7 % driftsutgifter ,0 % Årlig endring 88,6 % 51,7 % 3,6 % 3,6 % 3,6 % Indirekte kostnader Kart og oppmåling Fra 2016 til 2017 forventes de indirekte kostnadene å øke med rundt 4,0 % fra 0,17 millioner kr til 0,18 millioner kr. I perioden 2015 til 2020 øker indirekte kostnader med 0,04 millioner kr, fra 0,17 millioner kr i 2015 til 0,20 millioner kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 4,0 %. De indirekte driftsutgiftene utgjør ca. 99,9 % av de totale indirekte kostnadene. Indirekte kostnader Kart og oppmåling Fordeling Indirekte driftsutgifter (netto) ,9 % Indirekte avskrivningskostnad ,1 % Indirekte kalkulatorisk rente ,0 % indirekte kostnader ,0 % Årlig endring 4,0 % 4,0 % 4,0 % 4,0 % 3,9 % Øvrige inntekter Kart og oppmåling Refusjon i 2015 utgjør sykelønnsrefusjon. Det er ikke budsjettert med refusjoner fremover. Øvrige inntekter Kart og oppmåling Fordeling *** Refusjoner ,0 % øvrige inntekter ,0 % Årlig endring 100,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Selvkostoppstilling Kart og oppmåling Selvkostregnskap Direkte driftsutgifter Indirekte kostnader (drift og kapital) Øvrige inntekter Gebyrgrunnlag Gebyrinntekter Selvkostresultat Selvkost dekningsgrad i % Selvkostfond/fremførbart underskudd Inngående balanse / Selvkostresultat +/ Kalkulatorisk rente fond/underskudd Utgående balanse Selvkostgrad i % ,1 % 185,5 % 178,1 % 181,5 % 180,3 % 128,2 % 99,2 % ,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 112

113 Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Rådmannens forslag Beskrivelse Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett Ordfører og varaordfører inntekter utgift utgift Kommunestyre og formannskap inntekter utgift utgift Fortettet omsorg og service inntekter utgift utgift Kommunereformen inntekter Hovedutvalgene utgift utgift inntekter utgift utgift Støtte til politiske partier inntekter utgift utgift Interkommunalt politisk samarbeid inntekter utgift utgift Rapportmal: utgift (Prisjusterte verdier) 3. november 2016 kl Side 1

114 Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Rådmannens forslag Beskrivelse Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett Kontrollutvalget inntekter utgift utgift Salten kontrollutvalgservice inntekter utgift utgift Revisjon inntekter utgift utgift Valg inntekter Lokalutvalg utgift utgift inntekter utgift utgift Eldrerådet inntekter utgift utgift Arbeidsmiljøutvalget inntekter utgift utgift Viltforvaltningsnemnda Rapportmal: utgift (Prisjusterte verdier) 3. november 2016 kl Side 2

115 Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Rådmannens forslag Beskrivelse Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 inntekter utgift utgift Råd for likestilling av funksjonshemmede inntekter utgift utgift UTGÅR fra 2014 Strategisk ledelse inntekter utgift utgift UTGÅR fra 2014 Elias Blix senter prosjektering inntekter utgift Administrasjon utgift inntekter utgift utgift Skoler felleskostnader inntekter utgift utgift Skoler og barnehager lokaler og uteområder F 22 inntekter utgift utgift PPtjeneste inntekter Rapportmal: utgift (Prisjusterte verdier) 3. november 2016 kl Side 3

116 Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Rådmannens forslag Beskrivelse Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 utgift utgift Newton inntekter utgift utgift Barnehagene felleskostnader inntekter utgift utgift Voksenopplæring inntekter utgift utgift Inndyr skole undervisning inntekter utgift utgift Inndyr skole SFO inntekter utgift utgift Inndyr barnehage drift inntekter utgift utgift Nygårdssjøen undervisning inntekter utgift Rapportmal: utgift (Prisjusterte verdier) 3. november 2016 kl Side 4

117 Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Rådmannens forslag Beskrivelse Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 utgift Nygårdssjøen SFO inntekter utgift utgift Nygårdssjøen barnehagedrift inntekter utgift utgift Storvik undervisning inntekter utgift utgift Storvik SFO 117 inntekter utgift utgift STORVIK OPPVSENTER LOKALER OG SKYSS inntekter utgift utgift Storvik barnehagedrift inntekter utgift utgift Sandhørnøy undervisning inntekter utgift utgift Rapportmal: utgift (Prisjusterte verdier) 3. november 2016 kl Side 5

118 Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Rådmannens forslag Beskrivelse Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett Sandhornøy SFO inntekter utgift utgift Sandhornøy lokaler og skyss inntekter utgift utgift Sandhornøy barnehagedrift inntekter utgift utgift Sørarnøy undervisning inntekter Sørarnøy SFO utgift utgift inntekter utgift utgift Sørarnøy skolelokaler og skyss inntekter utgift utgift Sørarnøy barnehagedrift inntekter utgift utgift Rapportmal: utgift (Prisjusterte verdier) 3. november 2016 kl Side 6

119 Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Rådmannens forslag Beskrivelse Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett Miljørettet helsevern inntekter utgift utgift Krisesenter og overgrepsmottak inntekter utgift utgift Administrasjon inntekter utgift utgift Helsestasjon inntekter Legekontor utgift utgift inntekter utgift utgift Legevakt inntekter utgift utgift Legeboliger inntekter utgift utgift Fysioterapi Rapportmal: utgift (Prisjusterte verdier) 3. november 2016 kl Side 7

120 Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Rådmannens forslag Beskrivelse Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 inntekter utgift utgift Tiltak rusmisbrukere inntekter utgift utgift Barnevernstjenester inntekter utgift utgift Barneverntiltak i familien inntekter utgift utgift Fosterhjem / beredskapshjem inntekter utgift utgift Arbeidsvirksomhet inntekter utgift utgift Flyktninger inntekter utgift utgift Effektivisering Helse og sosial inntekter Rapportmal: utgift (Prisjusterte verdier) 3. november 2016 kl Side 8

121 Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Rådmannens forslag Beskrivelse Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 utgift utgift Familiens hus inntekter utgift utgift Folkehelsekoordinator friskliv inntekter utgift utgift Nøkkelbo inntekter utgift utgift Avlastning Nygård inntekter utgift utgift Sosialavd. kuratortjenester inntekter utgift utgift Støttekontakt inntekter utgift utgift Sysselsetting og attføringstiltak inntekter utgift Rapportmal: utgift (Prisjusterte verdier) 3. november 2016 kl Side 9

122 Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Rådmannens forslag Beskrivelse Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 utgift Økonomisk sosialhjelp inntekter utgift utgift Boligtilskudd Husbanken inntekter utgift utgift Fellesutgifter HA 3 inntekter utgift utgift Effektivisering Pleie og omsorg 122 inntekter utgift utgift Kjøkken inntekter utgift utgift Renhold inntekter utgift utgift Vaskeri inntekter utgift utgift Rapportmal: utgift (Prisjusterte verdier) 3. november 2016 kl Side 10

123 Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Rådmannens forslag Beskrivelse Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett Aktivitør inntekter utgift utgift Aktivitet demente inntekter utgift utgift Haug boliger inntekter utgift utgift Nøkkelbo Signo Vivo inntekter Virksomhetsleder utgift utgift inntekter utgift utgift Gibos institusjon inntekter utgift utgift Velferd Gave institusjon inntekter utgift utgift Rapportmal: utgift (Prisjusterte verdier) 3. november 2016 kl Side 11

124 Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Rådmannens forslag Beskrivelse Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett Åpen omsorg fastlandet inntekter utgift utgift Omsorgslønn/ Støttekontakter inntekter utgift utgift Trygghetsalarmer inntekter utgift utgift Team Nygårdsjøen inntekter utgift utgift Åpen omsorg øyene og Sandhornøy eldresenter inntekter utgift utgift Psykisk helse inntekter utgift utgift Miljøarbeid PUH inntekter utgift utgift Avlastning over 18 år Rapportmal: utgift (Prisjusterte verdier) 3. november 2016 kl Side 12

125 Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Rådmannens forslag Beskrivelse Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 inntekter utgift utgift Tiltak barn PUH inntekter utgift utgift Lærlinger inntekter utgift utgift Opphold sykehus inntekter utgift Gibos bygg utgift inntekter utgift utgift Fellesutg. avd. 1, 2 og 3 inntekter utgift utgift Team omsorgsbolig u.etg. E inntekter utgift utgift Administrasjonskostnader inntekter Rapportmal: utgift (Prisjusterte verdier) 3. november 2016 kl Side 13

126 Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Rådmannens forslag Beskrivelse Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 utgift utgift Byggsak inntekter utgift utgift Oppmåling inntekter utgift utgift Landbruksforvaltning inntekter utgift utgift Viltforvaltning inntekter utgift utgift Miljøvernarbeid inntekter utgift utgift Skogbruk inntekter utgift utgift Jordbrukstiltak inntekter utgift Rapportmal: utgift (Prisjusterte verdier) 3. november 2016 kl Side 14

127 Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Rådmannens forslag Beskrivelse Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 utgift Planlegging inntekter utgift utgift Viltfond inntekter utgift utgift Forebygging av branner og ulykker inntekter utgift utgift Beredskap / brannøvelser 127 inntekter utgift utgift Tilrettelegging og utvikling inntekter utgift utgift Tettstedsutvikling inntekter utgift utgift Boligetablering i distriktene inntekter utgift utgift Rapportmal: utgift (Prisjusterte verdier) 3. november 2016 kl Side 15

128 Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Rådmannens forslag Beskrivelse Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett Reiseliv inntekter utgift utgift Administrasjon inntekter utgift utgift Nygårdsjøen oppvekstsenter inntekter utgift utgift Sandhornøy oppvekstsenter inntekter Inndyr skole utgift utgift inntekter utgift utgift Sørarnøy oppvekstsenter inntekter utgift utgift Storvik skole og oppvekstsenter inntekter utgift utgift Rapportmal: utgift (Prisjusterte verdier) 3. november 2016 kl Side 16

129 Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Rådmannens forslag Beskrivelse Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett Inndyr barnehage inntekter utgift utgift Fleinvær skole inntekter utgift utgift Kulturhuset inntekter utgift utgift Myrvang hybelhus inntekter OPSboliger utgift utgift inntekter utgift utgift Kommunale utleieboliger inntekter utgift utgift Branngarasje Sørarnøy inntekter utgift utgift Brannstasjon på Inndyr Rapportmal: utgift (Prisjusterte verdier) 3. november 2016 kl Side 17

130 Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Rådmannens forslag Beskrivelse Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 inntekter utgift utgift Nygårdsjøen brannstasjon inntekter utgift utgift Varmepumpehus inntekter utgift utgift Varmepumpestasjon Solvika inntekter utgift VAbygget utgift inntekter utgift utgift Pepper inntekter utgift utgift Elias Blix inntekter utgift utgift Gibos inntekter Rapportmal: utgift (Prisjusterte verdier) 3. november 2016 kl Side 18

131 Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Rådmannens forslag Beskrivelse Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 utgift utgift Sandhornøy eldresenter inntekter utgift utgift Nygårdsøen eldresenter inntekter utgift utgift Kommunehuset inntekter utgift utgift Psykisk helse kontorer inntekter utgift utgift Kulturmidler inntekter utgift utgift Kulturkontoret inntekter utgift utgift Kulturskolen inntekter utgift Rapportmal: utgift (Prisjusterte verdier) 3. november 2016 kl Side 19

132 Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Rådmannens forslag Beskrivelse Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 utgift Fritidsklubber inntekter utgift utgift Ungdomsråd inntekter utgift utgift Arrangement, teater, etc. inntekter utgift utgift Kino 132 inntekter utgift utgift Gildeskålboka inntekter utgift utgift KIRKEBOK GILDESKÅL GAMLE KIRKE inntekter utgift utgift Baneanlegg Inndyr inntekter utgift utgift Rapportmal: utgift (Prisjusterte verdier) 3. november 2016 kl Side 20

133 Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Rådmannens forslag Beskrivelse Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett Inndyr bibliotek inntekter utgift utgift Gildeskål museum inntekter utgift utgift Elias Blix jubileet inntekter utgift utgift Kulturminnevern etc. inntekter Kjøp av tjenester utgift utgift inntekter utgift utgift Kulturhus inntekter utgift utgift Vennskapskommuner inntekter utgift utgift Rapportmal: utgift (Prisjusterte verdier) 3. november 2016 kl Side 21

134 Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Rådmannens forslag Beskrivelse Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett Prosjekter inntekter utgift utgift Olsok inntekter utgift utgift Bokbuss inntekter utgift utgift Bolystprosjektet inntekter Folkehelse utgift utgift inntekter utgift utgift Elias Blix inntekter utgift utgift Utgår i 2017 Regional bokbuss inntekter utgift utgift Vintervedlikehold Rapportmal: utgift (Prisjusterte verdier) 3. november 2016 kl Side 22

135 Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Rådmannens forslag Beskrivelse Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 inntekter utgift utgift Veivedlikehold inntekter utgift utgift Miljø og trafikksikkerhetstiltak inntekter utgift utgift Myrland hybelhus inntekter utgift Kommunale havner utgift inntekter utgift utgift Sommervedlikehold plener inntekter utgift utgift Felles besparelser ansvar 6 inntekter utgift utgift Fordelte kostnader vedlikehold inntekter Rapportmal: utgift (Prisjusterte verdier) 3. november 2016 kl Side 23

136 Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Rådmannens forslag Beskrivelse Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 utgift utgift Gildeskål Eiendom kf Investering inntekter utgift utgift Produksjon av vann inntekter utgift utgift Forebyggende arbeid inntekter utgift utgift Distribusjon av vann inntekter utgift utgift Avløpsrensing inntekter utgift utgift Avløpsnett inntekter utgift utgift Septiktanker inntekter utgift Rapportmal: utgift (Prisjusterte verdier) 3. november 2016 kl Side 24

137 Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Rådmannens forslag Beskrivelse Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 utgift Innsamling av avfall inntekter utgift utgift Strategisk ledelse inntekter utgift utgift IT drift/støtte inntekter utgift utgift UTGÅR fra 2014 RKK Salten 137 inntekter utgift utgift UTGÅR fra 2014 Salten innkjøpssamarbeid inntekter utgift utgift UTGÅR fra 2014,Interkommunalt samarbeid sak arkiv inntekter utgift utgift Kontingent KS inntekter utgift utgift Rapportmal: utgift (Prisjusterte verdier) 3. november 2016 kl Side 25

138 Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Rådmannens forslag Beskrivelse Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett Kontingent LVK inntekter utgift utgift Dekning erstatning/ran inntekter utgift utgift Juridisk bistand inntekter utgift utgift Norsk pasientskadeerstatning inntekter Personalforsikringer utgift utgift inntekter utgift utgift Tilrettelegging og utvikling inntekter utgift utgift Økonomiavdelingen inntekter utgift utgift Rapportmal: utgift (Prisjusterte verdier) 3. november 2016 kl Side 26

139 Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Rådmannens forslag Beskrivelse Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett Eiendomsskattekontor inntekter utgift utgift Interkommunal regnskapskontroll inntekter utgift utgift Hovedtillitsvalgte inntekter utgift utgift Felleskostn. til merkantile funksjoner inntekter Lønns, personal og HMS utgift utgift inntekter utgift utgift Servicekontor og arkiv inntekter utgift utgift Sjenkekontroll inntekter utgift utgift UTGÅR i 2014 HMS og internkontroll Rapportmal: utgift (Prisjusterte verdier) 3. november 2016 kl Side 27

140 Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Rådmannens forslag Beskrivelse Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 inntekter utgift utgift UTGÅR i 2014 Overformynderiet inntekter utgift utgift KLP inntekter utgift utgift Gildeskål sparebank inntekter utgift Kommunalbanken utgift inntekter utgift utgift Budsjetterte låneopptak inntekter utgift utgift Kommunale næringslån/tilskudd inntekter utgift utgift Startlån Husbanken inntekter Rapportmal: utgift (Prisjusterte verdier) 3. november 2016 kl Side 28

141 Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Rådmannens forslag Beskrivelse Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 utgift utgift Kommunale utlån inntekter utgift utgift Reserverte bevilgninger/avsetninger inntekter utgift utgift Interne finansieringstransaksjoner inntekter utgift utgift Pensjon og premieavvik inntekter utgift utgift Avskrivninger inntekter utgift utgift Pensjon inntekter utgift utgift Avskrivninger tap på krav inntekter utgift Rapportmal: utgift (Prisjusterte verdier) 3. november 2016 kl Side 29

142 Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Rådmannens forslag Beskrivelse Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 utgift Overføringer til Kirkelig fellesråd inntekter utgift utgift Overføringer til livssynsorganisasjoner inntekter utgift utgift Gildeskål Eiendom KF driftstilskudd inntekter utgift utgift Digital Infrastruktur 142 inntekter utgift utgift Regnskapsmessig resultat inntekter utgift utgift Ikke i bruk Kommunekreditt inntekter utgift utgift Samhandlingsreformen medfinansiering inntekter utgift utgift Rapportmal: utgift (Prisjusterte verdier) 3. november 2016 kl Side 30

143 Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Rådmannens forslag Beskrivelse Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett SpareBank1 NordNorge inntekter utgift utgift Nordea inntekter utgift utgift Forsinkelsesrenter inntekter utgift utgift Skeineshaugen HO 101 og 102 utleiebolig inntekter Rammeoverføringer utgift utgift inntekter utgift utgift Komp.inv. grunnskolereform inntekter utgift utgift Momskompensasjon inntekter utgift utgift Rapportmal: utgift (Prisjusterte verdier) 3. november 2016 kl Side 31

144 Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Rådmannens forslag Beskrivelse Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett Rentekomptilsk psykiatromsorgsbolig sykehjem inntekter utgift utgift Ressurskrevende brukere inntekter utgift utgift Skatt på inntekt og formue inntekter utgift utgift Eiendomsskatt inntekter Konsesjonsavgift utgift utgift inntekter utgift utgift Konsesjonskraftinntekter inntekter utgift utgift Aksjeutbytte inntekter utgift utgift Finansielle instrumenter Rapportmal: utgift (Prisjusterte verdier) 3. november 2016 kl Side 32

145 Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Rådmannens forslag Beskrivelse Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 inntekter utgift utgift Effektivisering felles inntekter utgift utgift Rapportmal: utgift (Prisjusterte verdier) 3. november 2016 kl Side 33

146 146

147 147

148 148

149 149

150 150

151 151

152 152

153 Arkivsaknr: 2016/910 Arkivkode: Saksbehandler: Kari Meland Saksgang Møtedato Ungdomsrådet Levekårsutvalget Råd for likestilling av funksjonshemmede Eldrerådet Kommunestyret Samarbeidsavtale om folkehelsearbeid Rådmannens forslag til vedtak: 1. Gildeskål kommune vedtar at det inngås samarbeidsavtale om folkehelsearbeid med Nordland Fylkeskommune for Vedlegg 1 Samarbeidsavtale om folkehelsearbeid kontrakt Bakgrunn for saken: Folkehelselovens 4 sier blant annet at «Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen.» Gildeskål kommune har satt seg som mål at folkehelsearbeidet skal inngå som en viktig del av kommunens virksomhet innen alle områder («Kommuneplan Samfunnsdel», sist vedtatt i KST 1.mars 2016, sak 11/16). 153

154 Nordland Fylkeskommune, videre omtalt som NFK, har hatt samarbeidsavtaler med kommunene i Nordland for å bistå og sikre dette arbeidet. Gildeskål er den eneste av kommune i Nordland som ikke har en slik avtale i dag. Avtaleperioden , som er tredje generasjons avtaleperiode fra NFK sin side, er på hell, og skal forlenges med ett år til. NFK er nå inne i en større evalueringsprosess angående avtalene, det er usikkert hvordan dette vil bli etter 2017, og om det eventuelt vil bli ny avtaleperiode. Gildeskål kommune har imidlertid fått mulighet til å inngå avtale for Et av kriteriene er å ha ansatt folkehelsekoordinator. Stillingen er nå på plass, og kommunen er klar til å inngå avtale fra årsskifte, Samarbeidsavtalen går ut på at kommunen forplikter seg til å drive folkehelsearbeid med utgangspunkt i folkehelseloven. Kommunen får mulighet til å være en del av et forpliktende fagnettverk i Nordland, samt få økonomisk og faglig støtte fra NFK. Støtten andre kommuner har fått har vært mellom kr og kr, alt etter hvilke områder og tiltak kommunen har ønsket å jobbe med. Avtalen består av en obligatorisk del som er lik for alle kommuner, der NFK har gitt noen føringer for hvilke områder det skal satses på, og en spesifikk del, der kommunen definerer egne arbeidsområder. Vurdering: Kommunen er pålagt å drive folkehelsearbeid gjennom «Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven)», og det gjøres mye godt arbeid allerede. Kommunen oppfyller mange av kriteriene, og ønsker hele tiden å utvikle dette arbeidet. En avtale med NFK innebærer at kommunen forplikter seg til å drive folkehelsearbeid i tråd med lovverket, noe kommunen uansett er pålagt og likevel gjør, NFK stiller med økonomisk og faglig støtte. Dette er en gunstig avtale, og vil også være positiv i forhold til å sikre framdrift og utvikling i folkehelsearbeidet. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at Gildeskål kommune inngår samarbeidsavtale om folkehelsearbeid med fylket for

155 SAMARBEIDSAVTALE OM FOLKEHELSEARBEID DEL I Generell del 1.1. Avtaleparter 1 Bakgrunn og formål Gildeskål kommune, org.nr (heretter benevnt kommunen) og Nordland fylkeskommune, org.nr (heretter benevnt fylkeskommunen) 1.2. Definisjoner Følgende definisjoner benyttes i lov om folkehelsearbeid (LOV nr. 29) og ligger til grunn for avtalen. Folkehelse: befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid: samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen Bakgrunn for samarbeidet Samarbeidsavtalen bygger på St.meld. nr. 47 ( ) «Samhandlingsreformen» og Lov om folkehelsearbeid (LOV nr 29). Loven gir tydelige føringer på ansvar og oppgaver for kommuner, fylkeskommuner og statlige etater. Kommunene tillegges et økt ansvar for det helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeidet. Avtalen bygger i tillegg på lover og forskrifter som er relevant for folkehelsearbeid i kommunen og fylkeskommunen, eksempelvis tannhelsetjenesteloven, lovverk knyttet til 155

156 medvirkningsorganer og plan og bygningsloven. I folkehelsemeldingen (Meld. St. 34 ( ) God helse felles ansvar) gis nasjonale mål og en beskrivelse av nasjonale virkemidler og tiltak i folkehelsearbeidet. Fylkestinget i Nordland har vedtatt «Handlingsplan for folkehelsearbeid » som gir retning og prioritering for det fylkeskommunale arbeidet de neste årene Formål Formålet med avtalen er å etablere et gjensidig forpliktende samarbeid om gjennomføring og videreutvikling av planer, strategier og tiltak for folkehelsearbeidet med grunnlag i folkehelselovens 1. Formål: «å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid.» 1.5 Avtalepartenes roller Partenes roller i folkehelsearbeidet er beskrevet i lov om folkehelsearbeid (LOV nr. 29) og denne ligger til grunn for avtalen; jfr. lovens kapittel 24. Kommunens ansvar er beskrevet i kapittel 2, og fylkeskommunens ansvar er beskrevet i kapittel 4. 2 Avtalens overordnede perspektiver Avtalens innhold relateres til partenes lovpålagte ansvar og gjensidige ønskede samarbeidstiltak i henhold til egne planer og prioriteringer. Konkretisering av kommunens utfordringer og kommunens og fylkeskommunens prioriterte samarbeidsområder beskrives i avtalens «Vedlegg I». Partene skal ha særlig oppmerksomhet rettet mot følgende hovedområder i folkehelsearbeidet: Integrering av folkehelse og folkehelsearbeid i alt planarbeid Innhente nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne Ivaretaking av befolkningen i alle livsfaser 156

157 Utjevning av sosiale helseforskjeller Medvirkning i beslutningsprosesser fra alle befolkningsgrupper Universell utforming Tilgjengelighet og inkludering 3 Organisering 3.1 Forankring Avtalen skal forankres politisk i kommunen og fylkeskommunen. Administrativt skal avtalen følges opp av rådmann i kommunen og folkehelsesjef i fylkeskommunen. 3.2 Kontaktpersoner Kommunen og fylkeskommunen skal utnevne hver sin kontaktperson for oppfølging av avtalen mellom partene. Disse skal også ha ansvar for å holde rådmann og folkehelsesjef oppdatert om samarbeidet (jfr. 3.1.) Oversikt over kontaktpersoner beskrives i «Vedlegg I». Endringer meldes umiddelbart til samarbeidsparten. 3.3 Møtevirksomhet For å ivareta intensjonene i avtalen avholdes det samarbeidsmøter mellom kommunen og fylkeskommunen etter behov, dog minst ett møte i året. Dersom begge parter er enige om det kan møter holdes i form av telefonmøte / videokonferanse. 3.4 Organisering Folkehelsearbeidet tar utgangspunkt i de ressurser som er tilgjengelig i virksomhetene og skal organiseres og drives fram i et tverrfaglig og tverretatlig samarbeid. Relevante aktører og organisasjoner må sikres medvirkning i arbeidet med planer, strategier og tiltak. 157

158 4 Partenes forpliktelser 4.1 Partenes forpliktelser Partene skal hver for seg og i fellesskap bruke de ressurser som er nødvendig for å oppnå formål og målsetninger for samarbeidet jfr. pkt. 1. Partene plikter i sin kommunikasjon overfor omverdenen lojalt å følge opp og støtte opp om avtalen for å sikre at målsetningene blir oppnådd. Begge parter forplikter seg til å: Øke forståelsen for og sikre forankring av folkehelsearbeidet i politisk og administrativ ledelse i kommunen / fylkeskommunen Drive frem det brede folkehelsearbeidet i et helhetlig samfunnsperspektiv mellom offentlig, frivillige og private aktører Ha strategier for folkehelsearbeidet med konkrete mål og tiltak, på bakgrunn av de viktigste folkehelseutfordringer Etablere tverretatlige samarbeidsorgan for folkehelsearbeid i kommunen og i fylkeskommunen. Sikre at oppfølging av prioriterte folkehelsetiltak er ivaretatt i kommunens og i fylkeskommunens budsjett Involvere medvirkningsorganer i alt folkehelsearbeid, og i særlig grad ha oppmerksomhet mot barn og ungdoms mulighet til deltakelse og medvirkning Utvikle egen organisasjon som helsefremmende arbeidsplass Fremme attraktive bo og nærmiljø som bidrar til god stedsutvikling og økt fysisk og sosial aktivitet Inngå separate kontrakter / avtaler i konkrete samarbeidsprosjekt som ikke dekkes av denne avtale Kommunen forplikter seg til å: Ha ansatt folkehelserådgiver / folkehelsekoordinator Sikre hensiktsmessig organisering slik at folkehelsekoordinator har tilstrekkelig mulighet og myndighet til å være pådriver i kommunens tverretatlige folkehelsearbeid Delta i møter og nettverkssamlinger med kommuner og fylkeskommune knyttet til folkehelsearbeidet Bidra aktivt til etablering av spesifikke samarbeidsavtaler med fylkeskommunen, eksempelvis innen områdene tannhelse, kultur og ungdomssatsning Utvikle helsefremmende barnehager, skoler, eldreinstitusjoner og evnt. andre virksomheter Gjøre oversikten over helsetilstand og påvirkningsfaktorer tilgjengelig for fylkeskommunen Rapportere om kommunens folkehelsearbeid i henhold til avtalte tidsfrister: o Innsending av tiltaksplan for inneværende år: 30/1 inneværende år o Rapportering på oppfølging av tiltaksplan: 30/1 påfølgende år o Regnskap knyttet til denne avtalen: 31/3 påfølgende år 158

159 Nordland fylkeskommune forplikter seg til å: Gi veiledning og rådgivning i folkehelsearbeidet Fylkeskommunens oversikt over helsetilstanden i fylket skal gjøres relevant for kommunenes folkehelsearbeid Arrangere og delta i møter og nettverkssamlinger i fylket med kommuner knyttet til folkehelsearbeidet Ta initiativ til etablering av spesifikke samarbeidsavtaler med kommunen, eksempelvis innen områdene tannhelse, kultur og ungdomssatsning Utvikle helsefremmende videregående skoler basert på anbefalt kriteriesett Rapportere om fylkeskommunens folkehelsearbeid Bidra med årlig rammetilskudd Ha vedtatt fylkeskommunal handlingsplan for folkehelsearbeid 4.2 Konsekvenser ved manglende oppfyllelse Partene skal informere hverandre snarest mulig hvis forpliktelsene i avtalen ikke kan innfris. Det vil stilles krav fra fylkeskommunen i forhold til økonomiske tilskudd som gis. Hvis kommunen ikke innfrir kravene som er satt, kan det bli aktuelt å kreve tilbakebetalt hele eller deler av utbetalt tilskudd. 5 Finansiering Hver av partene skal dekke sine egne kostnader ved gjennomføringen av avtalen herunder reisekostnader, diett, personellressurser m.m. 6 Varighet, opphør Avtalen trer i kraft fra 1. januar Avtalen gjelder løpende, men kan sies opp skriftlig med 6 måneders varsel. Dersom partene er enige, kan avtalen endres i avtaleperioden. Behov for endringer skal drøftes dersom en av avtalepartnerne ber om det. Skal avtalen eller deler av avtalen revideres skal dette forankres på politisk nivå. Alminnelige misligholdsbeføyelser kan gjøres gjeldende. 159

160 Tvister skal forsøkes løst i minnelighet. 7 Prosessuelt Eventuell uenighet om forståelsen av denne avtalen skal behandles og avklares av administrativ ledelse i fylkeskommunen og kommunen. Eventuelle rettslige tvister med utspring i denne avtale, skal løses ved de alminnelige domstoler med Salten tingrett som verneting. 8 Andre bestemmelser Avtalen og tiltak som gjennomføres i regi av avtalen, skal profileres som et konkret samarbeid mellom avtalepartene. Avtalen utstedes i to eksemplarer, ett til hver av partene. 160

161 DEL II Spesifikk avtaledel for Gildeskål kommune Status og utfordringer i Gildeskål kommune Dokumentet «Folkehelse i Gildeskål. Oversiktsdokument pr », peker på flere utfordringer som viktige for kommunen. Andel av befolkningen i alderen 017 år er nedadgående, det er en utfordring for kommunen å tiltrekke seg, og å beholde ungdom og befolkning i ung, arbeidsfør alder. Bosetting av innvandrere har vært med på å øke befolkningen i Gildeskål. Dokumentet peker imidlertid på at integrering av innvandrere er en utfordring i kommunen. Dårlig kollektiv kommunikasjon og mangel på boliger er i seg selv en utfordring, og kan også ses i sammenheng med befolkningssammensetningen. Skoleveiene i kommunen er flere plasser dårlig sikret med tanke på gangveier og veilys. Kommunen har økende behov for hjemmetjenester for å kunne legge til rette for at syke og eldre skal kunne bo lengst mulig hjemme, andel eldre øker også i Gildeskål, og utfordrer strukturen i omsorgssektoren slik den er i dag. Det mangler en samlet oversikt over fysiske tilbud og aktiviteter i kommunen, og det er generelt for få sosiale møteplasser og for lite informasjon om det som skjer. Det mangler også tilrettelegging av aktiviteter for funksjonshemmede. Fysisk aktivitet i kommunale virksomheter ønskes forankret i ledelse og planer. Barnehagene har jobbet helsefremmende i flere år, men det er usikkert hvor langt skolene er kommet i denne prosessen. Det er ikke frisklivssentral i kommunen. Andel av 5.klassinger som ligger på laveste mestringsnivå i regning ligger på 44 %, mot 26 % i resten av landet, 37 % av 5. klassingene ligger på laveste mestringsnivå i lesing (Norge 25 %), og andel 10. klassinger som sier de trives på skolen, er 78 %, mot 85 % i resten av landet. (Folkehelseprofil 2016) Frafall i videregående skole er noe høyere i Gildeskål (33,3 %), enn i resten av landet (24,6 %). Folkehelseprofil 2016 viser at andelen i befolkningen som har fullført videregående skole eller høyere utdanning, er lavere i Gildeskål (77 %) enn landsgjennomsnittet (83 %). Tall fra Ung Dataundersøkelsen viser at 29 % av ungdommen trener (svett og andpusten) mindre enn en gang i uka, og at ungdom i Gildeskål generelt ikke er fornøyd når det gjelder kulturtilbud og lokaler for å treffes. Dokumentet peker på at støy i barnehager bør overvåkes spesielt, samt mobbing i skolen, og psykisk helse blant barn og unge. Sykefravær og antall uføretrygdede er en utfordring i kommunen. Befolkningsandel som er uføretrygdet ligger på 4,4 %, og er relativt høyt i forhold til resten av landet, som ligger på 2,6 % (Folkehelseprofil 2016). 161

162 Overvekt er, som i resten av landet, også en utfordring i Gildeskål. Prioriterte resultatområder og resultatmål Helsefremmende barnehager og helsefremmende skoler Gildeskål kommune skal fortsette å utvikle helsefremmende barnehager og utvikle helsefremmende skoler gjennom implementering av anbefalte kriterier for disse helsefremmende institusjonene, inkludert voksenopplæringa i kommunen. Sosiale møteplasser, inkludering og integrering Det skal etableres og drives ungdomsklubb i kommunesenteret, som favner ungdom i hele kommunen, inkludert elever i videregående. Dette skal også kunne fungere som en arena for kurs og aktiviteter der ungdom er målgruppen. Oppstart og stimulering av eksisterende aktiviteter som fremmer gode levevaner, ivaretar behovet for fysisk og sosial deltakelse. Dette i tilknytning til eldresenter og dagtilbud, i forhold til innvandrere, også grupper som har lett for å falle utenfor. Frisklivssentral Gildeskål kommune skal ved utgangen av 2017 ha etablert frisklivssentral med innhold og tilbud som anbefalt i Helsedirektoratets nasjonale veileder for etablering og drift av frisklivssentraler. Forankring Gildeskål kommune skal ha ei aktiv, tverrsektoriell gruppe som medvirker til at folkehelseperspektivet følges opp i kommunens planer og praksis, tar stilling til folkehelsespørsmål, og er ansvarlig for det fortløpende oversiktsarbeidet. Fylkeskommunal oppfølging og støtte Fylkeskommunens generelle forpliktelser ovenfor kommunen er nedfelt i avtalens pkt. 4.1 Som økonomisk støtte for kommunens arbeid i henhold til krav og forpliktelser nedfelt i avtalens generelle del (del I) gis kr.... for Som økonomisk støtte for kommunens arbeid med resultatområder og tilhørende resultatmål (del II) for samme år gis i tillegg kr.... Det tas forbehold om mulige endringer / justeringer av tilskuddene for 2017 som resultat av de politiske budsjettvedtak. 162

163 Sted / dato Nordland fylkeskommune Sted / dato Gildeskål kommune fylkesråd kultur, miljø og folkehelse ordfører VEDLEGG I KONTAKTPERSONER Fra kommunen Navn Kari Meland Stilling Folkehelse/friskivskoordinator Adresse Mailadresse melkar@gildeskal.kommune.no Telefon Fra fylkeskommunen Navn Kjell Hjelle Stilling Folkehelserådgiver Adresse Fylkeshuset, 8048 Bodø Mailadresse kjell.hjelle@nfk.no Telefon /

164 Arkivsaknr: 2016/86 Arkivkode: U60 Saksbehandler: Svanhild Lind Saksgang Møtedato Ungdomsrådet Eldrerådet Levekårsutvalget Formannskapet Kommunestyret Ruspolitisk plan med alkoholpolitisk handlingsplan Endring av forskrift om åpningstider for serveringssteder Rådmannens forslag til vedtak: 1. Forskrift om åpnings og skjenketider for serveringssteder, samt salgstid for øl, Gildeskål kommune fra 1998 opphører. Forskrift for åpningstider for serveringssteder, Gildeskål kommune iverksettes. Forskriften kunngjøres i Norsk Lovtiend. 2. Ruspolitisk plan med alkoholpolitisk handlingsplan for perioden vedtas slik den foreligger i denne sak. 3. Bevillingsgebyrer: Faste salgsbevillinger: Minimumssatsen i alkoholforskriften 62. Faste skjenkebevillinger: Minimumssatsen i alkoholforskriften 62. Dersom det foreligger avvik mellom tidligere oppgitt forventet omsetning og faktisk omsetning, foretar kommunen etterberegning og etteroppgjør etter satsene oppgitt i alkoholforskriften 62. Ambulerende bevilling: Maksimumssatsen i alkoholforskriften 62. Skjenkebevilling enkeltanledning: Minimum kr pr gang. Beløpet kan endres i betalingsregulativet. Der det er innvilget skjenkebevilling for enkeltanledning kan det ved større arrangementer kreves at det leveres omsetningsoppgave, senest 1 mnd etter arrangementet. På grunnlag av faktisk omsetning foretar Gildeskål kommune etterberegning og etteroppgjør etter satsene oppgitt i alkoholforskriften 62. Dette fastsettes i bevillingsvedtaket. 164

165 Gebyrene innarbeides i betalingsregulativet. 4. Kommunestyret trekker tilbake/endrer delegert myndighet i politisk delegasjonsreglement, slik at det som blir stående igjen vedr. alkoholloven er: Levekårutvalget delegeres: Delegasjonsreglementet Saker hvor utvalget har avgjørelsesmyndighet (LKU) Utøve myndighet som kommunens kontrollorgan for alkoholomsetning i medhold av alkoholloven 18 og 19. Utøve delegert myndighet i medhold av Ruspolitisk plan og Alkoholpolitiskhandlingsplan. Delegasjonsreglementets 11.2 Delegasjon til Rådmann etter særlov Med hjemmel i kommuneloven 23 nr. 4 delegeres Rådmann myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker og typer saker som ikke er av prinsipiell betydning. Alkoholloven 2. juni 1989 nr. 27 med forskrifter, og i samsvar med kommunens alkoholpolitiske retningslinjer som er fastsatt av kommunestyret: Myndighet til å innvilge fast salgsbevilling og tidsbegrensede bevillinger Myndighet til å innvilge fast skjenkebevilling Godkjenne skifte av skjenkestyrer og stedfortreder Utvidelse av skjenketid og skjenkelokale for en enkeltanledning Myndighet til å innvilge ordinær skjenkebevilling for en enkeltanledning Myndighet til å innvilge ambulerende skjenkebevilling Inngå kontrakt med aktuelle inspektører/kontrollselskaper Gjøre vedtak om tildeling av prikker i henhold til alkoholforskriften kapittel 10. Administrative vedtak etter delegert myndighet i tilknytning til alkoholbevillinger refereres i Levekårsutvalget. Vedlegg: 1 Forslag til ny Forskrift om åpningstider for serveringssteder, Gildeskål kommune 2 Forskrift om åpnings og skjenketider for serveringssteder, samt salgstid for øl, Gildeskål kommune, Forslag til ruspolitisk plan med alkoholpolitisk handlingsplan 4 Alkoholpolitiske retningslinjer for Gildeskål kommune Høringsuttalelse fra Arnøyene lokalutvalg 7 Høringsuttalelse fra Gildeskål Krf 8 Alkoholloven 9 Alkoholforskriften Bakgrunn for saken: Denne saken er ett samarbeid mellom Helse og sosial, Pleie og omsorg samt Politisk sekretariat og arkiv. Ruspolitisk plan er ny for Gildeskål kommune. Planen inneholder beskrivelse og vurdering av rusmiddelsituasjonen, rusforebygging i befolkningen og brukerbehandling. Ruspolitisk plan inneholder også mål og tiltak som skal justeres årlig i forbindelse med budsjett. 165

166 Alkoholpolitisk handlingsplan gir føringer for Gildeskål kommunes alkoholpolitikk i tidsrommet De enkelte søknader om salgs og skjenkebevillinger for alkoholvarer behandles i overensstemmelse med dette. Alkoholpolitisk handlingsplan har tatt utgangspunkt i Lov om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (alkoholloven) og Forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (alkoholforskriften). I 1989 vedtok kommunestyret «Forskrift om åpnings og skjenketider for serveringssteder, samt salgstid for øl, Gildeskål kommune, Nordland.» I forbindelse med Alkoholpolitisk handlingsplan/alkoholpolitiske retningslinjer for Gildeskål kommune hvert 4. år har Kommunestyret vedtatt at denne skal justeres i samsvar med endringene i alkoholpolitiske retningslinjer, sist gang i Forskriften har dessverre ikke blitt oppdatert, og vi har nå behov for å rydde. I henhold til serveringslovens 15 kan kommunen i forskrift fastsette åpningstider for de serveringsstedene som ligger i kommunen. Fremgangsmåten for å endre en forskrift er hjemlet i Forvaltningsloven Kapittel VII Om forskrifter. Vurdering: Vedlagt er forslag til ny Forskrift om salgstider i Gildeskål kommune. Rådmannen anbefaler at den nye gjøres enklest mulig, slik at vi ikke får behov for endring hvert 4. år. Rådmannens forslag til ny forskrift er sendt til høring hos alle faste salgs og skjenkestedene i kommunen, lokalutvalgene og de politiske partiene. Mottatte uttalelser er vedlagt saken. Når kommunestyret har fattet vedtak skal forskriften kunngjøres i Norsk Lovtiend. Ruspolitisk plan inneholder beskrivelse og vurdering av rusmiddelsituasjonen, rusforebygging i befolkningen og brukerbehandling. Ruspolitisk plan inneholder også mål og tiltak som skal justeres årlig i forbindelse med budsjett. I alkoholpolitisk handlingsplan har vi denne gangen laget ny struktur og ny oppbygging. Vi har videreført det meste av innholdet, men gjort små endringer slik at dokumentet blir mer forståelig. Det er også innarbeidet endringer i alkoholloven og forskrifter siden forrige periode. Det vi har endringer for er i hovedsak: Benevnelsene øl, vin og brennevin er erstattet med alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3, da det er disse benevnelsene alkoholloven og alkoholforskriften bruker. Det er gjort endringer i Alkoholloven 16 slik at kommunen kan utvide salgs og skjenkeperioden med inntil 4 år, eller beslutte at ingen bevillinger skal opphøre, eller fastsette nærmere retningslinjer for hvilke bevillinger det må søkes om fornyelse for. Rådmannen anbefaler i alkoholpolitisk handlingsplan at bevillingsperioden for salgssteder ikke opphører, skjenkebevilling for ungdomslag m/pub og lignende utvides fra 1 til 4 år og at skjenkebevilling for skjenkesteder restauranter/kafeer skal fortsatt ha 4 år. Vi har tatt med tidsfrister for behandling av søknader og hvem som skal ha søknadene til uttalelse før sakene avgjøres. For alle skjenkebevillinger er skjenketiden utvidet til kl. 0300, som er alkohollovens maksimumsgrense. 166

167 I henhold til alkoholforskriften kapittel 6 skal bevillingshaver sende inn oppgave over faktisk omsatt mengde alkohol. Dersom det foreligger avvik mellom tidligere oppgitt forventet omsetning og faktisk omsetning, kan kommunen foreta etterberegning og etteroppgjør etter satsene oppgitt i alkoholforskriften 62. Rådmannen anbefaler at dette blir gjort, og det er innarbeidet i alkoholpolitisk handlingsplan for faste salgsbevillinger og for faste skjenkebevillinger. Dette innarbeides også i betalingsregulativet for For skjenkebevilling for enkeltanledning er gebyret fastsatt til kr. 340 pr gang i Med hjemmel alkoholforskriften kapittel 6 økes denne til kr. 1000, pr gang fra 2017, dette for å dekke de faktiske utgiftene kommunen har ved slike søknader. Dette innarbeides også i betalingsregulativet for 2017, og kan endres senere. Der det er innvilget skjenkebevilling for enkeltanledning kan det ved større arrangementer kreves at det leveres omsetningsoppgave, senest 1 mnd etter arrangementet. På grunnlag av faktisk omsetning foretar Gildeskål kommune etterberegning og etteroppgjør etter satsene oppgitt i alkoholforskriften 62. (Alkoholforskriften 62, annet avsnitt). Dette fastsettes i bevillingsvedtaket. For skjenkebevillinger til enkeltanledning og ambulerende bevilling gis det kun bevilling for alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2. Fra 1. januar 2016 ble det innført mulighet for prikkbelastning, jfr. Alkoholforskriften kapittel 10. Rådmannen anbefaler at denne ordningen også tas i bruk i Gildeskål kommune. I forbindelse med denne revideringen av alkoholpolitisk handlingsplan, har vi også behov for noen endringer i Politisk delegasjonsreglement. I politisk delegasjonsreglement er det delegert myndighet vedr. alkoholloven flere plasser; Formannskapet delegeres: Delegasjonsreglementet pkt 7.3; Saksområder der formannskapet har avgjørelsesmyndighet: 4. Utøve delegert myndighet i medhold rusforebyggende handlingsplan og bevillingsreglement for alkoholsaker. Delegasjonsreglementet 7.7. Formannskapets behandling etter særlover Alkoholloven 2. juni 1989 nr. 27 Formannskapet delegeres myndighet til å avgjøre om bevillingsinnehaver har overtrådt bestemmelser for omsetning av alkoholholdig drikke og til å fastsette høvelig reaksjon, eventuelt inndragning av bevilling for kortere tid eller på permanent basis. ( 18, 19) Levekårutvalget delegeres: Delegasjonsreglementet Saker hvor utvalget har avgjørelsesmyndighet (LKU) Utøve myndighet som kommunens kontrollorgan for alkoholomsetning i medhold av alkoholloven 19. Utøve delegert myndighet i medhold av rusforebyggende handlingsplan og bevillingsreglement for alkoholsaker. Delegasjonsreglementet Saker hvor utvalget har uttalerett: Levekårsutvalget har videre innstillingsrett til kommunestyret for søknader om ordinær bevilling for salg og skjenking av alkohol. Delegasjonsreglementets 11.2 Delegasjon til Rådmann etter særlov Med hjemmel i kommuneloven 23 nr. 4 delegeres Rådmann myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker og typer saker som ikke er av prinsipiell betydning. Alkoholloven 2. juni 1989 nr. 27 med forskrifter Rådmann delegeres myndighet til å tildele ambulerende bevilling, godkjenne skifte av skjenkestyrer og stedfortreder, utvidelse av skjenketid og skjenkelokale for en enkel 167

168 anledning, tildele bevilling, også tidsbegrensede bevillinger og gi ordinær skjenkebevilling for en enkel anledning. Det delegeres til Rådmann å inngå kontrakt med aktuelle inspektører/kontrollselskaper, jfr. Alkoholpolitisk retningslinjer for Gildeskål kommune Vi ser behov for å gjøre noen endringer, slik at det som blir stående er: Levekårutvalget delegeres: Delegasjonsreglementet Saker hvor utvalget har avgjørelsesmyndighet (LKU) Utøve myndighet som kommunens kontrollorgan for alkoholomsetning i medhold av alkoholloven 18 og 19. Utøve delegert myndighet i medhold av Ruspolitisk plan og Alkoholpolitiskhandlingsplan. Delegasjonsreglementets 11.2 Delegasjon til Rådmann etter særlov Med hjemmel i kommuneloven 23 nr. 4 delegeres Rådmann myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker og typer saker som ikke er av prinsipiell betydning. Alkoholloven 2. juni 1989 nr. 27 med forskrifter, og i samsvar med kommunens alkoholpolitiske retningslinjer som er fastsatt av kommunestyret: Myndighet til å innvilge fast salgsbevilling og tidsbegrensede bevillinger Myndighet til å innvilge fast skjenkebevilling Godkjenne skifte av skjenkestyrer og stedfortreder Utvidelse av skjenketid og skjenkelokale for en enkelt anledning Myndighet til å innvilge ordinær skjenkebevilling for en enkelt anledning Myndighet til å innvilge ambulerende skjenkebevilling Inngå kontrakt med aktuelle inspektører/kontrollselskaper Gjøre vedtak om tildeling av prikker i henhold til alkoholforskriften kapittel 10. Administrative vedtak etter delegert myndighet i tilknytning til alkoholbevillinger refereres i Levekårsutvalget. Konklusjon: Rådmannen anbefaler kommunestyret å vedta ny Forskrift for åpningstider for serveringssteder i Gildeskål kommune. Rådmannen anbefaler at Ruspolitisk plan med alkoholpolitisk handlingsplan vedtas slik den foreligger i denne sak. Bevillingsgebyrer innarbeides slik det er beskrevet i saksframlegget og i alkoholpolitisk handlingsplan. Politisk delegasjonsreglement endres som beskrevet i saksframlegget. 168

169 Forskrift om åpningstider for serveringssteder, Gildeskål kommune, Nordland Med hjemmel i Lov om serveringsvirksomhet, LOV Serveringssteder uten skjenkebevilling i Gildeskål kommune kan holde åpent hele døgnet. 2. Serveringssteder som har bevilling til uteservering skal holde uteserveringen lukket i tiden fra kl til kl For serveringssteder med skjenkebevilling gjelder åpningstider fastsatt av kommunestyret. 4. Forskriften trer i kraft 1. januar Fra samme tid oppheves forskrift Forskrift om åpnings og skjenketider for serveringssteder, samt salgstid for øl, Gildeskål kommune, Nordland. 169

170 170

171 171

172 172

173 173

174 Ruspolitisk plan med alkoholpolitisk handlingsplan Sist revidert