Møteinnkalling. Administrasjonsutvalget. Dato: Møtested: Kommunehuset, Kommunestyresalen Tidspunkt: 09:00

Transkript

1 Møteinnkalling Administrasjonsutvalget Dato: Møtested: Kommunehuset, Kommunestyresalen Tidspunkt: 9: Eventuelt forfall meldes snarest til ordfører tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. 1

2 Saksliste Saksnr Innhold Arkivsaksnr PS 1/17 Budsjett 218, handlingsdel og økonomiplan 217/ RS 11/17 Svar Oppsigelse av stilling som hjelpepleier for 215/1984 overgang til AFP RS 12/17 Svar Oppsigelse som miljøterapeut 216/132 flyktningetjenesten RS 13/17 Tilbud om 4 % fast stilling som faglærer ved 217/123 Oppvekst og kultur RS 14/17 Melding om vedtak Direkte tilsetting overføring 217/46 til fast stilling som pedagogisk leder Nygårdsjøen oppvekst RS 15/17 Tilbud om intern overføring til 1 % 217/122 undervisningsstilling med tjenestested Sandhornøy skole og barnehage RS 16/17 Tilbud om økt undervisningsstilling som adjunkt 217/123 ved Nygårdsjøen oppvekstsenter fra skoleåret 217/218 RS 17/17 Tilbud om 1 % fast stilling som rektor ved 217/687 Voksenopplæringen i Gildeskål kommune RS 18/17 Svar Oppsigelse av stilling som barne og 215/122 ungdomsarbeider Storvik Oppvekstsenter RS 19/17 Tilbud om 4 % fast stilling som faglærer ved 217/123 Oppvekst og kultur RS 2/17 Svar tilbud om midlertidig stilling som 217/234 barnehagelærer ved Inndyr barnehage RS 21/17 Svar tilbud om midlertidig stilling som 217/234 pedagogisk leder ved Inndyr barnehage RS 22/17 Tilbud om 5 % midlertidig stilling som assistent 217/266 RS 23/17 Tilbud om 5 % fast stilling som renholder ved 217/518 Inndyr skole RS 24/17 Tilbud om overføring i 1 % stilling til fast 217/734 tjenestested ved Inndyr barnehage RS 25/17 Svar Oppsigelse av stilling som sykepleier ved 215/849 GIBOS RS 26/17 Svar Oppsigelse av stilling som adjunkt ved 215/724 Sandhornøy skole og barnehage RS 27/17 Svar Tilbud om 1 % midlertidig 217/123 undervisningsstilling med tjenestested pr. tiden Storvik Oppvekstsenter fra RS 28/17 Svar Nytt tilbud, 5 % fast undervisningsstilling 217/123 og 5 % midlertidig undervisningsstilling med tjenestested Inndyr skole RS 29/17 Svar Tilbud på 1 % fast stilling som barne og 217/51 ungdomsarbeider Inndyr barnehage RS 3/17 Tilbud om 1 % midlertidig undervisningsstilling 217/123 med tjenestested pr. tiden Sandhornøy skole og barnehage RS 31/17 Nytt tilbud om 4 % midlertidig 217/123 undervisningsstilling med tjenestested Sandhornøy skole og barnehage RS 32/17 Tilbud om økt stilling til 1 % fast stilling som 217/2 hjemmehjelp ved hjemmetjenesten, Åpen omsorg fastlandet RS 33/17 Svar Oppsigelse av stilling som 215/1166 2

3 hjelpepleier/helsefagarbeider ved Åpen omsorg fastlandet RS 34/17 Svar Oppsigelse av arbeidsforhold i Gildeskål kommune RS 35/17 Tilbud om utvidet stilling til 8 % fast stilling som hjemmehjelp ved hjemmetjenesten, Åpen omsorg fastlandet RS 36/17 Svar Oppsigelse av stilling som rektor ved Sandhornøy skole og barnehage RS 37/17 Svar Tilbud om 1 % fast nattstilling som helsefagarbeider ved hjemmetjenesten Åpen omsorg Fastlandet RS 38/17 Svar Tilbud om 1 % fast stilling som rektor ved Sandhornøy skole og barnehage Gildeskål kommune RS 39/17 Svar tilbud om 5 % midlertidig stilling som assistent Inndyr barnehage RS 4/17 Nytt tilbud om overføring av stilling 6 % fast og 4 % midlertidig undervisningsstilling med tjenestested pr. tiden Sørarnøy skole og barnehage RS 41/17 Svar Tilbud om 5 % fast tilsetting og 5 % midlertidig tilsetting, med tjenestested pr. tiden Oppvekst og kultur, i forbindelse med desentralisert studie som allmennlærer RS 42/17 Svar Oppsigelse av stilling som hjelpepleier ved Åpen omsorg fastlandet og i Gildeskål kommune RS 43/17 Melding om vedtak Konstituering og delegering Rektor Sandhornøy skole og barnehage, Oppvekst og kultur RS 44/17 Svar Oppsigelse av stilling som helsefagarbeider for overgang til 1 % uførepensjon RS 45/17 Svar Oppsigelse av 2 % av din stilling som renholder ved Sandhornøy skole og barnehage RS 46/17 Svar Tilbud om 1 % midlertidig stilling som veileder NAV Gildeskål fra RS 47/17 Tilbud om 15 % midlertidig stilling ved Sandhornøy skole for skoleåret 217/218 RS 48/17 Svar tilbud om 1 % fast stilling som barneog ungdomsarbeider Inndyr barnehage RS 49/17 Svar tilbud om 1 % fast nattstilling som helsefagarbeider ved Åpen omsorg fastlandet RS 5/17 Svar Oppsigelse av stilling som adjunkt ved Sørarnøy skole og barnehage for overgang til AFP RS 51/17 Svar tilbud om ledig midlertidig stilling Inndyr skole RS 52/17 Svar Oppsigelse av stilling som pedagogisk leder ved Nygårdsjøen oppvekstsenter for overgang til alderspensjon RS 53/17 Svar Oppsigelse av arbeidsforhold som helsefagarbeider ved Åpen omsorg fastlandet RS 54/17 Svar Oppsigelse av stilling ved NAV Gildeskål for overgang til stilling som miljøterapeut ved flyktningetjenesten RS 55/17 Svar Oppsigelse av dag/aftenstilling i forbindelse med overgang til nattstilling 215/ /2 216/16 217/ / /51 217/ / / /53 215/ /97 217/ / /51 217/ / /82 215/ /74 216/ /271 3

4 4

5 Arkivsaknr: 217/985 Arkivkode: Saksbehandler: Marianne Stranden Saksgang Møtedato Ungdomsrådet Eldrerådet Råd for likestilling av funksjonshemmede Levekårsutvalget Plan og eiendomsutvalget Arbeidsmiljøutvalget Administrasjonsutvalget Formannskapet Kommunestyret Budsjett 218, handlingsdel og økonomiplan Behandling i Arbeidsmiljøutvalget : Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Arbeidsmiljøutvalgets vedtak: 1. Gildeskål kommunes budsjett for 218, handlingsdel og økonomiplan for vedtas med de økonomiske rammer pr hovedansvar slik det fremkommer i tabellen nedenfor. Politisk virksomhet Budsjett 218 Budsjett 219 Budsjett 22 Budsjett 221 Sum inntekter Sum utgift utgift Skole og barnehage Sum inntekter Sum utgift

6 Budsjett 218 Budsjett 219 Budsjett 22 Budsjett 221 utgift Helse og sosial Sum inntekter Sum utgift utgift Pleie og omsorg Sum inntekter Sum utgift utgift Teknisk Sum inntekter Sum utgift utgift Kultur Sum inntekter Sum utgift utgift Drift og vedlikehold Sum inntekter Sum utgift utgift Fellestjenester Sum inntekter Sum utgift utgift Finansielle transaksjoner Sum inntekter Sum utgift utgift Kommunal finansiering Sum inntekter Sum utgift utgift

7 2. Investeringsbudsjett for budsjett 218 og økonomiplanperioden vedtas som fremlagt. Rådmannen gis fullmakt til å foreta låneopptak til investeringene og til å godkjenne lånevilkårene. 3. De tiltak og mål for HAområdene 19 som fremgår av handlingsdelen og økonomiplanen vedtas som tiltak og mål for Gildeskål kommune i økonomiplanperioden I medhold av eiendomsskatteloven 2 og 3a, videreføres i 218 utskriving av eiendomsskatt for hele kommunen. Alminnelig skattesats i Gildeskål kommune er 7 promille. I medhold av eiendomsskatteloven 12 a) differensieres satsene. Ved utskriving av eiendomsskatt for verker og bruk samt næringseiendommer benyttes 7 promille. For øvrige takstpliktige eiendommer benyttes 6,6 promille. Ved taksering og utskrivning av eiendomsskatt benyttes kommunens skattevedtekter vedtatt i kommunestyret den 18. desember 28. Eiendomsskattegrunnlaget holdes på samme nivå som i 29. Ordinær eiendomsskattetaksering av nye eiendommer og retaksering av eiendommer med vesentlig verdiendring (økning/reduksjon) i løpet av perioden, skjer dog på vanlig måte med hjemmel i eiendomsskatteloven 8A3 (5). Unntatt er eiendomsskattegrunnlaget for kraftproduksjonsanlegg som fastsettes av ligningsmyndighetene etter bestemmelser i skattelovens I medhold av eiendomsskatteloven 7 bokstavene a), b), og c) fritas følgende eiendommer for eiendomsskatt: Stiftelser eller institusjoner (lag og foreninger) som tar sikte på å gagne en kommune. Bygninger som har historisk verdi. Boliger som er bygd/ ferdigstilt fra og med 21. Fritaket gjelder for alle boliger bygd etter 211 og i 5 år for hver enkelt bolig. Blir boligen omgjort til fritidsbolig/ hytte i perioden frafalles fritaket. Fritaket er ment å stimulere til nye etableringer og bygging av flere boliger i kommunen og gjelder derved ikke oppbygging eller oppussing av eksisterende boliger. Kommunestyret i Gildeskål gir ikke fritak for eiendomsskatt etter eiendomsskattelovens 7 d) Bygning og grunn i visse luter av kommunen. 6. Bunnfradrag jfr. eiendomsskattelovens 11, 2. ledd settes til kr 5., 7. Eiendomsskatten skal faktureres over 4 terminer; mars, juni, september og november. 8. Ved utskriving av forskuddsskatt og forskuddstrekk for 218, og ved endelig utregning for samme år, benyttes høyeste lovlige satser. 9. Betalingsregulativet vedtas slik det fremkommer i vedlagte dokument. Det beregnes 1 % selvkostdekning på gebyr for vann, avløp, feiing, regulering, byggsak og oppmåling. Gebyr for vann, avløp og feiing faktureres over 4 terminer sammen med eiendomsskatten. Gebyr for regulering, byggsak og oppmåling faktureres etter bestilling. Behandling i Plan og eiendomsutvalget : Representant Bjørn M. Pedersen (H) fremmet følgende forslag til uttalelse: Innspill fra Plan og eiendomsutvalget (PEU) til videre budsjettbehandling: 7

8 1. PEU ser behovet for at samfunnsdelen av kommuneplanen må revideres første halvår 218. Dette vil være nødvendig bl.a. ut fra realisert befolkningsutvikling og prognose framover. 2. PEU ser ikke at det er ønskelig med en økning av eiendomsskatten fra 4,6 promille til 6,6 promille. Dette må i så fall resultere i at kostnader tas ned tilsvarende innlagte økning i eiendomsskatt. Det vil fram mot formannskapets møte arbeides med konkrete innsparinger. 3. PEU foreslår at det tas opp et lån på 1 MNOK og at dette avsettes til ubundet kapitalfond. Dette for at tidligere gjennomført investering på vannanlegg skal være finansiert av lån og ikke av fondsmidler. Forslaget fra Pedersen ble enstemmig vedtatt. Plan og eiendomsutvalgets uttalelse: Innspill fra Plan og eiendomsutvalget (PEU) til videre budsjettbehandling: 1. PEU ser behovet for at samfunnsdelen av kommuneplanen må revideres første halvår 218. Dette vil være nødvendig bl.a. ut fra realisert befolkningsutvikling og prognose framover. 2. PEU ser ikke at det er ønskelig med en økning av eiendomsskatten fra 4,6 promille til 6,6 promille. Dette må i så fall resultere i at kostnader tas ned tilsvarende innlagte økning i eiendomsskatt. Det vil fram mot formannskapets møte arbeides med konkrete innsparinger. 3. PEU foreslår at det tas opp et lån på 1 MNOK og at dette avsettes til ubundet kapitalfond. Dette for at tidligere gjennomført investering på vannanlegg skal være finansiert av lån og ikke av fondsmidler. Behandling i Levekårsutvalget : Leder Silje Nordgård (Ap), fremmet følgende forslag til uttalelse: Innspill fra Levekårsutvalget til videre budsjettbehandling: Samfunnsplanen (kommuneplanens samfunnsdel) revideres våren 218, og tas opp til endelig behandling av kommunestyret juni 218. Boligpolitisk handlingsplan revideres som følge av dette tidlig høst 218. Tidlig innsats i skolen har hatt en god effekt, og videreføres slik tidligere vedtatt. Videre budsjettbehandling er vanskelig å gjøre i Levekårsutvalget på nåværende tidspunkt, ettersom de politiske partiene ikke har fått behandlet dette enda. Representant Tommy Westblikk (V/Krf) fremmet følgende forslag til uttalelse: Det lages en egen budsjettpost til Samordna lokale tiltak (SLT) på kr 5 som legges til kultur. Pengene tas fra finansavkastning disposisjonsfondet. Forslagene fra Nordgård og Westblikk ble enstemmig vedtatt. Levekårsutvalgets uttalelse: Innspill fra Levekårsutvalget til videre budsjettbehandling: Samfunnsplanen (kommuneplanens samfunnsdel) revideres våren 218, og tas opp til endelig behandling av kommunestyret juni 218. Boligpolitisk handlingsplan revideres som følge av dette tidlig høst

9 Tidlig innsats i skolen har hatt en god effekt, og videreføres slik tidligere vedtatt. Videre budsjettbehandling er vanskelig å gjøre i Levekårsutvalget på nåværende tidspunkt, ettersom de politiske partiene ikke har fått behandlet dette enda. Det lages en egen budsjettpost til Samordna lokale tiltak (SLT) på kr 5 som legges til kultur. Pengene tas fra finansavkastning disposisjonsfondet. Behandling i Råd for likestilling av funksjonshemmede : Representanten Aud Sissel Klykken la frem følgende forslag til uttalelse: Rådet for likestilling for funksjonshemmede ser at rådmannen har lagt frem et meget stramt budsjett for 218. Angående rådmannens forslag til budsjett pkt Gildeskål vekst. Gildeskål vekst ivaretar en svært viktig oppgave for en brukergruppe som kommunen er pålagt ansvar for. Det er med bekymring Rådet for likestilling for funksjonshemmede ser av tilskudd reduseres med over 1 million kroner i forhold til 217. Rådet ber om at tilskudd økes til et nivå som sikrer at alle brukere også i 218 kan føle trygghet i hverdagen og har et tilbud å gå til. Rådet ber om at denne budsjettpost økes med 77 kroner. Det er likevel lavere tilskudd enn i 217. Klykkens forslag ble enstemmig vedtatt. Rådet for likestilling av funksjonshemmedes uttalelse: Rådet for likestilling for funksjonshemmede ser at rådmannen har lagt frem et meget stramt budsjett for 218. Angående rådmannens forslag til budsjett pkt Gildeskål vekst. Gildeskål vekst ivaretar en svært viktig oppgave for en brukergruppe som kommunen er pålagt ansvar for. Det er med bekymring Rådet for likestilling for funksjonshemmede ser av tilskudd reduseres med over 1 million kroner i forhold til 217. Rådet ber om at tilskudd økes til et nivå som sikrer at alle brukere også i 218 kan føle trygghet i hverdagen og har et tilbud å gå til. Rådet ber om at denne budsjettpost økes med 77 kroner. Det er likevel lavere tilskudd enn i 217. Behandling i Eldrerådet : 9

10 Medlem Oddlaug Didriksen fremmet følgende forsalg til uttalelse: Rådmannens forslag til budsjett for eldrerådet tas til etterretning. Eldrerådet mener forøvrig at det er positivt at rådmannen knytter budsjett opp mot handlingsplan og økonomiplan. Dette ansvarliggjører politikerne på en god måte. Eldrerådet utrykker bekymring for utviklingen av den økonomiske situasjonen i Gildeskål vekst. Med dagens brukere har Gildeskål vekst begrensede muligheter for inntjening. Eldrerådet ber om budsjettøkning som dekker pris og lønnsvekst. Forslaget til Didriksen ble enstemmig vedtatt. Eldrerådets uttalelse: Rådmannens forslag til budsjett for eldrerådet tas til etterretning. Eldrerådet mener forøvrig at det er positivt at rådmannen knytter budsjett opp mot handlingsplan og økonomiplan. Dette ansvarliggjører politikerne på en god måte. Eldrerådet utrykker bekymring for utviklingen av den økonomiske situasjonen i Gildeskål vekst. Med dagens brukere har Gildeskål vekst begrensede muligheter for inntjening. Eldrerådet ber om budsjettøkning som dekker pris og lønnsvekst. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Gildeskål kommunes budsjett for 218, handlingsdel og økonomiplan for vedtas med de økonomiske rammer pr hovedansvar slik det fremkommer i tabellen nedenfor. Politisk virksomhet Budsjett 218 Budsjett 219 Budsjett 22 Budsjett 221 Sum inntekter Sum utgift utgift Skole og barnehage Sum inntekter Sum utgift utgift Helse og sosial Sum inntekter Sum utgift utgift Pleie og omsorg 1

11 Budsjett 218 Budsjett 219 Budsjett 22 Budsjett 221 Sum inntekter Sum utgift utgift Teknisk Sum inntekter Sum utgift utgift Kultur Sum inntekter Sum utgift utgift Drift og vedlikehold Sum inntekter Sum utgift utgift Fellestjenester Sum inntekter Sum utgift utgift Finansielle transaksjoner Sum inntekter Sum utgift utgift Kommunal finansiering Sum inntekter Sum utgift utgift Investeringsbudsjett for budsjett 218 og økonomiplanperioden vedtas som fremlagt. Rådmannen gis fullmakt til å foreta låneopptak til investeringene og til å godkjenne lånevilkårene. 11

12 3. De tiltak og mål for HAområdene 19 som fremgår av handlingsdelen og økonomiplanen vedtas som tiltak og mål for Gildeskål kommune i økonomiplanperioden I medhold av eiendomsskatteloven 2 og 3a, videreføres i 218 utskriving av eiendomsskatt for hele kommunen. Alminnelig skattesats i Gildeskål kommune er 7 promille. I medhold av eiendomsskatteloven 12 a) differensieres satsene. Ved utskriving av eiendomsskatt for verker og bruk samt næringseiendommer benyttes 7 promille. For øvrige takstpliktige eiendommer benyttes 6,6 promille. Ved taksering og utskrivning av eiendomsskatt benyttes kommunens skattevedtekter vedtatt i kommunestyret den 18. desember 28. Eiendomsskattegrunnlaget holdes på samme nivå som i 29. Ordinær eiendomsskattetaksering av nye eiendommer og retaksering av eiendommer med vesentlig verdiendring (økning/reduksjon) i løpet av perioden, skjer dog på vanlig måte med hjemmel i eiendomsskatteloven 8A3 (5). Unntatt er eiendomsskattegrunnlaget for kraftproduksjonsanlegg som fastsettes av ligningsmyndighetene etter bestemmelser i skattelovens I medhold av eiendomsskatteloven 7 bokstavene a), b), og c) fritas følgende eiendommer for eiendomsskatt: a) Stiftelser eller institusjoner (lag og foreninger) som tar sikte på å gagne en kommune. b) Bygninger som har historisk verdi. c) Boliger som er bygd/ ferdigstilt fra og med 21. Fritaket gjelder for alle boliger bygd etter 211 og i 5 år for hver enkelt bolig. Blir boligen omgjort til fritidsbolig/ hytte i perioden frafalles fritaket. Fritaket er ment å stimulere til nye etableringer og bygging av flere boliger i kommunen og gjelder derved ikke oppbygging eller oppussing av eksisterende boliger. Kommunestyret i Gildeskål gir ikke fritak for eiendomsskatt etter eiendomsskattelovens 7 d) Bygning og grunn i visse luter av kommunen. 6. Bunnfradrag jfr. eiendomsskattelovens 11, 2. ledd settes til kr 5., 7. Eiendomsskatten skal faktureres over 4 terminer; mars, juni, september og november. 8. Ved utskriving av forskuddsskatt og forskuddstrekk for 218, og ved endelig utregning for samme år, benyttes høyeste lovlige satser. 9. Betalingsregulativet vedtas slik det fremkommer i vedlagte dokument. Det beregnes 1 % selvkostdekning på gebyr for vann, avløp, feiing, regulering, byggsak og oppmåling. Gebyr for vann, avløp og feiing faktureres over 4 terminer sammen med eiendomsskatten. Gebyr for regulering, byggsak og oppmåling faktureres etter bestilling. Vedlegg 1 Rådmannens forslag Handlingsdel av kommuneplan, budsjett og økonomiplan

13 221 2 utgift pr ansvar Rådmannens forslag Budsjettnotat kommunale gebyrer Kigok Søknad om driftstøtte til studiesenter for Gildeskål Vekst AS Søknad om driftsmidler Gildeskål kirkelige fellesråd Søknad om driftsmidler Gildeskål Kirkelige Fellesråd søknad om investeringsmidler Betalingsregulativ 218 Rådmannens forslag 9 Ungdomsrådets uttalelse til budsjett Konsekvenser budsjett 218 for Gildeskål Vekst 11 Orientering om eiendomsskattegrunnlag på kraftanlegg for skatteåret Svar på spørsmål fra leder i LKU Bakgrunn for saken: Det vises til eget budsjettdokument vedlagt denne sak. Sentrale planer og styringsdokument ligger på kommunens hjemmeside: Vurdering: Rådmannens forslag til budsjett for 218, handlingsdel og økonomiplan for perioden oversendes til kommunens råd, utvalg og nemnder for videre behandling. Som vedlegg følger nødvendig dokumentasjon til den videre behandlingen i utvalgene. Handlingsdel av kommuneplanen, budsjett og økonomiplan Gildeskål kommune har utarbeidet et budsjett for 218 og en økonomiplan for som viser at kommunen har økonomi til å levere tjenester til innbyggerne på omtrent samme nivå som tidligere. Dette skjer samtidig som kommunen betjener en relativt høy lånegjeld. Fylkesmennenes krav til økonomisk balanse i kommunebudsjettene og alle årene i økonomiplanperioden er at netto driftsresultat skal være på minst 1,75 % av driftsinntektene. Det betyr at ikke alle inntektene skal brukes til drift, men noe skal gå til sparing for å kunne takle uforutsette hendelser og egenkapitalfinansiere deler av investeringer. Dette er det fylkesmennene betegner som en sunn kommuneøkonomi. Vi legger nå frem et budsjett for Gildeskål kommune for 218 og økonomiplanperioden med et netto driftsresultat godt innenfor det kravet som fylkesmennene krever av kommunene. Kommunestyret vedtok i mars 216 kommuneplanen med samfunnsdel og arealplan. Det kommunale plansystemet forutsetter at det utarbeides en handlingsplan med tiltak der det vedtas hvordan målene i samfunnsplanen skal realiseres. Lovverket åpner for å slå sammen 13

14 handlingsdelen med økonomiplanen og årsbudsjettet i ett dokument. Det ble gjort ved fremleggelsen av budsjettet i fjor. Erfaringene med dette er gode og vi fortsetter også i år på samme måte. Kommunen får altså kun ett dokument der handlingsplanens tiltak både er budsjettert og målsatt. Foruten å være det formelle vedtaket om hva og hvordan kommunen skal realisere målene i samfunnsplanen de neste 4 årene, blir dokumentet et praktisk arbeidsverktøy både for politikken og administrasjonen i Gildeskål kommune. Vi kommer derfor ikke til å utarbeide en egen handlingsplan med tiltak til kommuneplanen. Utfordringen med denne teknikken er at politiske beslutninger og føringer endres fra å bevilge et beløp, til å fastsette et mål for hva man vil oppnå og så bevilge hvor mye penger som skal til for å nå det målet. Politikken vil ved avleggelsen av årsregnskapet senere kunne kontrollere om målet ble nådd og evaluere resultatet. Erfaringene våre med dette fra 216 er gode når det kommer til den politiske behandlingen av budsjett og økonomiplanen i budsjettsaken. Budsjettendringer vedtatt i løpet av året i 217 er det ikke så lett å håndtere på denne måten. Slike budsjettendringer er ofte for å sikre en måloppnåelse på noe som allerede er i gang. Altså en sterkere prioritering mer enn en ny satsing. Fordelen med å gjøre det på denne måten er at den politikken kommunestyret velger kommer tydelig frem i ett samlet dokument. Dokumentene i saken består av: Budsjett 218 Økonomiplan Handlingsdel av kommuneplan med tiltak Disse tre dokumentene har ulike lovkrav knyttet til seg og det tas hensyn til kravene for alle dokumentene. Pålagte tabeller, oversikter og fremstillinger er innarbeidet i dokumentet. Budsjettene legges frem på hovedansvarsnivå. Det innebærer at detaljer om hvor mye penger som er budsjettert for bruk til renhold eller kladdebøker på en skole ikke fremgår direkte av de oversiktene som er lagt frem. Budsjettene med handlingsplan inviterer derfor politikken til å fokusere mer på overordnede samfunnsmål og hvordan man i stort ønsker å lede Gildeskålsamfunnet inn i fremtiden i tråd med den vedtatte samfunnsplanen. Rådmannen har foreslått å velge ut noen målområder fra samfunnsplanen som det skal arbeides med i denne økonomiplanperioden. Valgene er gjort ut ifra hva vi mener Gildeskål kommune har behov for å jobbe konkret med de neste fire årene og en videreføring av det kommunestyret valgte å satse på i økonomiplanen vedtatt i 216. Gildeskål kommune har som kjent, målet om å øke antall innbyggere som den viktigste oppgaven i planperioden. De målene som er valgt handler i det vesentligste om å jobbe med nettopp å øke antall innbyggere. Vi foreslår med andre ord å fortsette det arbeidet vi beskrev i budsjettet og handlingsplanen vi la frem i fjor. I Investeringsbudsjettet er det boligbygging/tomteopparbeidelse som er det viktigste og investeringer rundt dette. I driftsbudsjettet er det folkehelse, skole, oppvekst og omsorg som 14

15 er prioritert. Gildeskålsamfunnet skal være et godt sted å bo og leve i for alle aldersgrupper. De målene rådmannen har valgt å fokusere på bidrar alle på sitt område til å realisere dette. Vi foreslår altså ikke noen særlige endringer på det vi har jobbet med i 217. Det å være kommune betyr å levere de tjenester innbyggerne har behov for. Innbyggernes behov er ikke vesentlig endret og de forventer de samme tjenester fra kommunen også neste år og årene som kommer. I saksdokumentene vil dere finne en sammenligning mellom Gildeskål kommune, de 58 kommunene i KOSTRA gr 6 og kommunene i Nordland og landet. Denne sammenligningen viser at Gildeskål kommune har veldig mye å være stolt av. Gildeskål kommune er utsatt for trender i samfunnet på lik linje med alle øvrige kommuner. Det er både globale, nasjonale og regionale trender som påvirker oss. Det er særlig noen vi må nevne fordi de påvirker oss spesielt mye. Befolkningssammensetningen går i retning av at vi får en økende andel av eldre og pleietrengende eldre. Det betyr at vi må ha et pleie og omsorgstilbud for å møte dette. Tjenesten leveres av helsearbeiderne våre. I denne gruppen finner vi sykepleierne som vi for tiden har problemer med å rekruttere. Yngre sykepleiere ønsker å jobbe i byer og urbane strøk og på sykehus, altså ikke i åpen omsorg og på sykehjem. Urbanisering gjør at yngre nyutdannede mennesker flytter til byområder. Men vi vet også at dersom vi klarer å utdanne egen arbeidskraft så kan det bidra til å motvirke dette. I dette budsjettet er det planlagt etter og videreutdanning av kommunens ansatte og det er en økt satsing på lærlinger innen pleie og omsorg, skole, vann og avløp, byggdrift og IT. Samtidig skal boligsatsingen gjøre det lettere å få skaffet seg egen bolig eller få leid bolig for en periode. Vi ser at bolig kan være et virkemiddel i rekrutteringssammenheng. Urbaniseringen påvirker også inntektssystemet. Vi ser en dreining av de statlige overføringene for å møte økt kostnadsbehov i byer og urbane områder på bekostning av kommuner av vår type. Helt konkret har Gildeskål kommune omtrent samme beløp i overføring fra staten i 218 som vi hadde i 216. Utviklingen fortsetter og vi forventer ytterligere nedgang i overføringene i årene som kommer. Dette gir store utfordringer for oss fordi pris og lønnsutviklingen ikke står stille, men øker for hvert år. Digitaliseringen går fort og vi får stadig nye løsninger og forbedringer på de løsningene vi har. Noe av dette er også nasjonale systemer som vi må bruke. Dette medfører at kommunens kostnader til systemer og lisenser øker uten at vi får en tilsvarende reduksjon i behovet for arbeidskraft. Våre systemer er store og komplekse løsninger som krever mye av systempersonell for å holde systemene gående og ikke minst kunne utnytte potensialet best mulig. Det er krevende for små kommuner å stå i dette og det foregår samtaler mellom kommuner i Salten på ulike plan for å se om det er mulig å løse noe av dette sammen med andre. Om vi lykkes med dette er foreløpig usikkert og vi vet også at dette er tidkrevende arbeid. Økte driftsinntekter Det er foreslått en økning av inntektene. Salgs og leieinntekter er økt med 3 mnok. 15

16 Prisene på kommunale tjenester, slik de fremgår av vårt prisregulativ, er økt med prisstigningen på 2,6 %. Noen priser er økt litt over dette der vi har sett at vi ligger lavt i forhold til andre kommuner. Det er vurdert å øke prisene utover dette, men det er ikke foreslått nå. Våre prisbelagte tjenester følger svært forskjellige regelverk og det må en grundig gjennomgang til før man kan gjøre større endringer. Men vi ser ikke bort ifra at det er et potensiale her som kan tas i bruk senere Kommunen kan få ulike tilskudd til aktiviteter vi har og nye som vi setter i gang. Kommunen har imidlertid ikke hatt tydelig fokus på dette området og rådmannen mener at det kan fremskaffes betydelig mer tilskudd fra andre enn det vi i dag får. Vi vil omprioritere interne ressurser for å bli bedre på å få utløst tilskudd der det er mulig. Det lagt inn en økning i inntektene fra tilskudd. Rådmannen har også sett seg nødt til å foreslå en økning i eiendomsskatten. Når statens overføringer gjennom inntektssystemet ikke har økt de siste to årene, samtidig som prisene øker på det kommunen selv kjøper, må kommunen øke sine inntekter på andre områder når det er mulig. I tillegg til at staten reduserer overføringene til kommunene får vi en reduksjon i eiendomsskatten på kraftverk som følge av justert beregningsmåte for kraftverkenes eiendomsskattegrunnlag. Denne endringen gjør at statens inntekter øker på bekostning av kommunene igjen. For å opprettholde eiendomsskattenivået foreslår vi å øke eiendomsskatten på bolig og fritidshus. Alternativet til å ikke øke eiendomsskatten vil være å bruke tidligere års oppsparte midler for å finansiere driftsutgifter. Det er ikke en farbar vei for kommunen. Vi har heller ingen politiske signaler som peker på tjenesteområder som skal reduseres eller tas bort. Derfor velger rådmannen å foreslå en økning i eiendomsskatten på 3 mnok. Det gjøres ved å øke eiendomsskattesatsen med 2 promille. Det foreslås som nevnt en boligsatsing. Denne finansieres gjennom utleie og det er derfor lagt inn økte husleieinntekter i hele perioden i tråd med den planlagte utbyggingen. Driftsbudsjettene Driftsbudsjettet for virksomhetene HA1HA9 er lagt frem i tråd med de rammene kommunestyret har vedtatt, korrigert for lønnsvekst, nye stillinger, ansiennitetsopprykk og tiltak som er vedtatt i løpet av siste år. Konsekvensen av dette er at rammene for virksomhetenes drift er økt men allikevel er på et minimum. Driften balanserer på en svært stram line. Samlede driftsutgifter er for 218 redusert med 2,2 mnok sammenlignet med 217. Generelt øker risikoen for budsjettoverskridelse når rammene ikke inneholder reserver. Virksomhetene har gjort en enkel vurdering av risikoen på sine områder som kan medføre budsjettoverskridelser i løpet av driftsåret. Dette er situasjoner som vi betegner virksomhetsspesifikk risiko. Dette kan være at en familie med barn som krever spesialundervisning i skolen flytter hit i løpet av året, eller en barnevernssak som fører til omsorgsovertakelse eller at sykehuset skriver ut et stort antall pasienter som sykehjemmet plutselig får ansvaret for. 16

17 Slik virksomhetsspesifikk risiko er det ikke tatt høyde for. Vår praksis er at vi først søker å dekke opp slike uforutsette situasjoner innenfor virksomhetens eget budsjett før vi evt foreslår større omdisponeringer eller søker om tilleggsbevilgning. Dersom situasjonen krever det vil rådmannen samtidig foreslå endring av økonomiplanen. Det er i budsjettet lagt opp til at reserver disponeres politisk for å håndtere uforutsette hendelser. Investeringsbudsjettet Investeringsbudsjettet er satt opp med to typer investeringer. Først er det viktig å fullføre prosjekter som er igangsatt men ikke ferdig. Dette krever saksbehandlings og oppfølgingskapasitet. Etter denne vurderingen er det tatt inn nye investeringer som er vurdert som viktige for å nå samfunnsplanens mål og støtte opp under virksomhetenes aktivitet slik at de når sine mål. I investeringsbudsjettet er det foreslått å videreføre bolig og tomtesatsingen på 5, mnok per år i planperioden. Etter at kommunestyret vedtok boligpolitisk handlingsprogram og boliginvesteringsprogram har rådmannen satt i gang arbeidet for å få realisert planlagt boligbygging. Det er gjort avtale om å bygge 3 4mannsboliger, den første står ferdig i april 218 og de to neste tidlig høst 218. Erfaringen vår med utlysning på DOFFIN er blant annet at ting tar betydelig mer tid enn forventet. Det arbeides nå med å lage anbudsdokumentene for døgnbemannet omsorgsbolig og småhus/modulboliger. Disse skal lyses ut i åpen konkurranse og forventes å stå ferdig i 218. Det skal også i 218 lyses ut konkurranse for flere 2 og 4 mannsboliger i tråd med investeringsplanen. Alle disse ulike boligprosjektene foreslås lånefinansiert. Kommunens lånegjeld vil øke betydelig som følge av dette. Men det er lagt inn en ny husleieinntekt, som vil dekke renter og avdrag i alle disse prosjektene og tillegg ha en liten margin for drift og vedlikehold. Selv om total låne gjeld øker er det ikke dramatisk. Foruten å dekke behov vi har selv, ser vi også at dette kan bidra til å øke rekrutteringen av ansatte til bedrifter og til kommunen, når det finnes leiemuligheter for arbeidsinnvandrere. Vi må allikevel være forsiktige med denne boligbyggingen. Vi planlegger å ferdigstille og leie ut før vi går i gang med neste bygge etappe. Da kan vi stoppe opp dersom behovet endrer seg. Vi finansierer som nevnt denne satsingen ved å låne og la husleien dekke renter og avdrag. Da kan vi bare bygge så lenge vi får leid ut. Finansavkastningen og driftsutgifter I budsjettet har rådmannen budsjettert med en finansavkastning på 12,5 MNOK hvert år i planperioden. Hele avkastningen settes av til fond hvert år og brukes i utgangspunktet ikke til å finansiere ordinær drift. Dette er i tråd med det rådmannen har sagt i årsmeldinger og budsjetter hvert år siden 213 om risikoen for kommunens drift ved at usikre finansinntekter finansierer f.eks. barnehager. Rådmannen har anbefalt at det bygges opp et fond for å takle svingninger i avkastning og sikre en forutsigbar drift av tjenester. Kommunestyret har i egen sak behandlet dette 17

18 spørsmålet og sagt at det skal bygges opp et fond på 4 mnok og at det ubundne kapitalfondet skal bygges opp igjen etter omfattende bruk de senere årene. Det er samtidig vedtatt et forvaltningsregime for disposisjonsfondet og det ubundne kapitalfondet. Det er videre vedtatt at man bare bruker av fjorårets faktiske avkastning som er kommet inn i banken. Vedtaket innebærer videre at i drift skal disse oppsparte midlene bare brukes til engangsutgifter og ikke til løpende drift som f.eks lønn. Dette er en betydelig forbedring for kommunen. Rådmannen legger ikke skjul på at det har vært svært krevende å få dette budsjettet i balanse slik at det nå kan legges frem et forslag i tråd med bestemmelsene i kommuneloven og forskriften. Vi har sett oss nødt til å bruke tidligere års oppsparte midler, altså disposisjonsfondet til tre tiltak. Bruken av disposisjonsfondet er allikevel 4,5 mnok mindre enn i vedtatt budsjett for 217 og bruken er fra penger vi allerede har tjent. Det pågår en sak, som ikke er avgjort, nemlig endring av skolekretsene. Blir forslaget vedtatt, legges Storvik skole og SFO ned. Saken er fremlagt med bakgrunn i tidligere vedtak om nedleggelse. Det har ikke kommet frem alternativer som tyder på at kommunestyret vil gjøre om sitt vedtak og rådmannen har derfor finansiert driften av Storvik skole i hele 218 og de tre neste årene med bruk av disposisjonsfond. Dersom skolen vedtas nedlagt fra skolestart 218 vil dette redusere bruken av disposisjonsfondet ut 218 og resten av perioden. Vi går altså ut ifra at denne skolen blir lagt ned, men så lenge ikke vedtaket er gjort må vi forholde oss til at den er en del av kommunens driftsutgifter. Kommunen har store utgifter til særlig ressurskrevende brukere, også i andre kommuner. Det planlegges oppstart av et nytt tilbud i heldøgnbemannet omsorgsbolig til denne gruppen i løpet av 218. Deler av denne kostnaden er finansiert ved bruk av disposisjonsfond og lagt inn med helårsvirkning i 218. Bruken av disposisjonsfondet vil bli borte ved avklaringer om tilfredsstillende tilbud i denne nye tjenesten. Rådmannen har tidligere nevnt at staten reduserer rammeoverføringene gjennom inntektssystemet slik at vi får mindre penger i årene fremover. Vi vet ikke nå helt hvordan vi skal håndtere dette, men vi snakker sannsynligvis om strukturelle endringer i driften for å tilpasse løpende driftsutgifter til løpende driftsinntekter. Vi vet også at regjeringen ønsker endringer i eiendomsskatten. Vi har derfor redusert overføringene gjennom inntektssystemet med den prognosen vi har i dag. Statsbudsjettet kom 12. oktober og vi trenger litt mer tid for å komme med gode forslag til hvordan vi skal løse dette driftsmessig for de neste årene og har derfor finansiert denne reduksjonen med bruk av disposisjonsfondet i 219, 22 og 221. Bruken av disposisjonsfondet blir redusert tilsvarende når vi har fått utarbeidet løsninger på hvordan vi skal håndtere dette. Rådmannen mener at kommunen er i en alvorlig økonomisk situasjon med driftsutgifter som er høyere enn det vi kan leve med på sikt. Vi har svært trange driftsbudsjetter og vet at lønns og prisveksten kommer til å øke utgiftene i årene som kommer. 18

19 Vi er nødt til å se på strukturelle endringer for å unngå å havne i en situasjon med underskudd på driften. Men etter at vi har gjennomført slik bruk av disposisjonsfondet så vil fondet allikevel øke hvert år. Det vil være 18 mnok på disposisjonsfondet ved inngangen til 218 og ved utløpet av perioden vil det være på minimum 37 mnok. Reserver disponeres politisk Dette budsjettet har svært få nye aktiviteter og er i all hovedsak en videreføring av den driften vi har i dag. Det pågår et omorganiseringsarbeid innenfor helse og sosial i det denne virksomheten fordeles på skole og oppvekst og pleie og omsorg. Dette arbeidet er ikke ferdig, men så langt tyder høringsrunden på at rådmannens forslag med noen justeringer kan innføres fra januar 218. Den nye organiseringen er ikke vedtatt og derfor er budsjettet lagt frem med den organiseringen og de hovedansvarsområdene vi hadde ved starten av 217. De innsparinger som denne omorganiseringen vil medføre er tatt inn i budsjettforslaget. I dette budsjettet er alle inntektene disponert til drift. Rådmannen har foreslått å finansiere to tiltak av engangs eller avsluttende karakter med disposisjonsfondet. Det betyr at reservene kommunen har bygget opp de siste årene er til politisk disposisjon. I henhold til kommunestyrets vedtak kan de da benyttes til tiltak av engangskarakter eller uforutsette hendelser. Dersom politikken ønsker å endre en driftsramme forutsettes dette gjennomført ved å gjøre en tilsvarende endring et annet sted i budsjettet. En slik endring vil tydeliggjøre de politiske valg og vise de prioriteringene politikken gjør. I dette budsjettforslaget har vi ikke foreslått nye tiltak som kan legges inn. Årsaken til det er at vi ikke har klart å finne måter å finansiere det på over ordinær drift. Da står vi kun igjen med å finansiere nye tiltak med økt bruk av fond. Det er ikke et forslag rådmannen kan anbefale. Som vi tidligere har sagt er det uklokt å bruke sparepenger på ordinære driftsutgifter. Det er ikke bærekraftig å finansiere fremtiden med sparepenger. Innretningen på budsjettet er videre at vedtaket om å øke eller redusere en driftsramme kan gjøres samtidig som det fastsettes et mål med bevilgningen. Dette for å tilfredsstille handlingsdelen av samfunnsplanen som altså er en del av behandlingen. Tiltak som er lagt inn i rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan og som endrer aktiviteten i økonomiplanperioden: 1. Flyktningestrømmen til Norge har avtatt og kommunen er varslet om at det generelt blir færre flyktninger som skal bosettes i kommunene. Gildeskål kommune har midlertidig redusert mottaket av flyktninger og som følge av dette også redusert aktiviteten knyttet til opplæring av fremmedspråklige tilsvarende to stillinger. 19

20 2. Avvikle Storvik skole. Dette er primært ikke et økonomisk tiltak, men et tiltak for å gi skoleelevene et tilfredsstillende pedagogisk tilbud. Synkende elevtall gjør det utfordrende å levere gode tjenester til elever i hvert skoletrinn. Kommunestyret har tidligere vedtatt at hvis elevtallet er under 1 på en skole skal skolen legges ned. Sak om endring av skolestrukturen har vært til behandling inkludert høringer i 217 og vil få sin endelige avgjørelse i kommunestyret i 217. Dette har allikevel en økonomisk konsekvens som gir en forventet innsparing på ca 1 mnok med helårsvirkning. I budsjettet er Storvik skole budsjettert for hele 218 og i årene etter. 3. Lærlinger. Det er lagt inn 11 lærlingestillinger i budsjettet. 3 lærlinger i skolene, 5 lærlinger i pleie og omsorg, 2 lærlinger i V/A og byggdrift og 1 lærling på IT. Denne satsingen øker driftsutgiftene med ca 1,7 mnok. Samtidig er kommunen berettiget tilskudd for 7 av disse og det vil utgjøre ca,8 mnok 4. Styrking av pedagogiske ressurs i skolen med,5 mnok 5. Styrking av vaktmestertjenesten med,25 mnok 6. Styrking av veivedlikehold sommer med,4 mnok 7. Styrking av veivedlikehold vinter med,4 mnok 8. Økning i barnevern knyttet til institusjon og fosterhjem med,53 mnok Kommunen har høy lånegjeld. Men gjelden i Gildeskål vokser mindre enn gjelden i kommunene i KOSTRA gruppe 6. Gjelden er vurdert og det er en generell risiko for at rentene går opp, selv om det er varslet at de vil være stabilt lave noen tid fremover. Dersom renten går opp vil dette påvirke driftsbudsjettet negativt. Innbyggerne i Gildeskål kommune må kunne forvente forutsigbarhet i de tjenestene kommunen tilbyr. Rådmannen mener det er klokt å beholde tjenestene og driftsbudsjettene på det nivået som er her fremlagt og ikke øke driftsrammene. Dette budsjettforslaget er i tråd med vedtak som er gjort i 217 om hva slags drift kommunen skal ha for å utvikle seg i den retningen som er pekt ut i samfunnsplanen. Budsjettet for 218 er som nevnt en videreføring av driften og kun med noen få nye tiltak. Rådmannen oppfordrer samtidig til sparing og politisk klokskap. Det anbefales ikke å øke driftsrammene nå. Særlig ikke fordi vi i dette budsjettfremlegget samtidig varsler at det må arbeides frem forslag til strukturelle endringer. Vi må få redusert driftsutgiftene til et nivå som kan dekkes av de fremtidige og lavere inntektene vi forventer fra staten. Søknader fra andre: Gildeskål kommune har mottatt søknad om driftsmidler fra: Gildeskål Vekst har søkt om Rådmannen har funnet plass til 1 6 som er i tråd med avtalen. 2

21 Gildeskål fellesråd har søkt om kr til lovpålagt drift av fellesrådets virksomhet. Rådmannen har funnet plass til kr 2 59 i budsjettet. Det er en økning på 2,5 % i forhold til 217. Kigok har søkt om driftsstøtte til studiesenter på kr 15. Rådmannen har ikke funnet plass til tiltaket i budsjettet. Gildeskål kommune har mottatt søknad om investeringsmidler fra: Gildeskål fellesråd på inntil kr 4 for opprusting av kirkestur og garasje. Tiltaket er ikke prioritert i investeringsbudsjettet. Rådmannen foreslår at det gis tilbakemelding på de investeringer som er gjort siden 213 og at det lages en investerings og vedlikeholdsplan som viser behov for vedlikehold og opprusting av alle kirkebygg og kirkestua samlet. Når en slik plan er klar kan rådmannen og kommunestyret ta stilling til om tiltaket skal prioriteres først. Konklusjon: Budsjettet og økonomiplanen er lagt frem i balanse. Rådmannen anbefaler ikke å øke bruken av disposisjonsfond for å øke løpende driftsutgifter. 21

22 Handlingsdel av kommuneplan, budsjett og økonomiplan Foto: Brynjar Hilling Rådmannens forslag

23 Forord Innledning Handlingsdelen av kommuneplanen og økonomiplanens plass i plan og budsjettsystem Lovkrav til handlingsdelen av kommuneplanen og økonomiplanen Øvrige sektorplaner Organisering av arbeidet og prinsipper som er lagt til grunn Kommuneplanens mål og sentrale føringer for handlingsdel og økonomiplan Mål Sentrale og regionale myndigheters føringer til kommunen Kommunens rammebetingelser Utvalgte nøkkeltall sammenlignet med KOSTRA gruppe 6, Nordland og landssnittet Befolkning/bosetting og boliger Verdiskapning og næringsutvikling Sykefravær Folkehelseprofil Økonomiplan Budsjett Kommunens inntekter Kommunes utgifter Driftsrammer Driftsoversikt økonomiplanperioden Finansforvaltning Øvrige virksomheter i regi av kommunen med tilskudd Kirkelig fellesråd Gildeskål vekst Sjøfossen næringsutvikling (SNU)/Gildeskål Invest AS Øvrige samarbeid og selskaper kommunen deltar i Investeringsbudsjett Investeringer i planperioden Finansiering Handlingsdel Temaområde i planperioden Tjenesteområdene

24 5.2.1 HA 2 Oppvekst HA 3 Helse og sosial HA 3 Pleie og omsorg HA 4 Teknisk eiendom og HA 6 Vann og avløp drift og vedlikehold HA 5 Kultur HA 7 Fellestjenester Øvrige sektorplaner i økonomiplan Oppsummering/konklusjon...57 Vedlegg

25 Forord Gildeskål kommune har utarbeidet et budsjett for 218 og en økonomiplan for som viser at kommunen har økonomi til å levere tjenester til innbyggerne på omtrent samme nivå som tidligere. Dette skjer samtidig som kommunen betjener en relativt høy lånegjeld. Fylkesmennenes krav til økonomisk balanse i kommunebudsjettene og alle årene i økonomiplanperioden er at netto driftsresultat skal være på minst 1,75 % av driftsinntektene. Det betyr at ikke alle inntektene skal brukes til drift, men noe skal gå til sparing for å kunne takle uforutsette hendelser og egenkapitalfinansiere deler av investeringer. Dette er det fylkesmennene betegner som en sunn kommuneøkonomi. Gildeskål kommune har et slikt budsjett for 218 og økonomiplanperioden med et netto driftsresultat godt innenfor det kravet som er satt. Kommunestyret har ved budsjettbehandlingene tidligere stilt krav til effektivisering og innsparing. Administrasjonen har i arbeidet med dette budsjettet og økonomiplanen også sett etter og foreslått effektivisering og innsparinger. Kommunens budsjett før den politiske behandlingen er et budsjett som innebærer en videreføring av tjenester på samme nivå som året før. Dette til tross for at statens overføringer gjennom inntektssystemet ikke er økt. Det foregår en dreining i inntektssystemet der folkerike og mer urbane kommuner ser ut til å få mer penger og taperne er kommuner som Gildeskål. I dette bildet er det viktig å legge vekt på at Gildeskål kommune fortsatt klarer å levere et stabilt tjenestenivå til innbyggerne. I budsjettsaken har administrasjonen redegjort for hvordan politiske mål og føringer kan endre budsjettet og økonomiplanen og hvor mye penger som kan disponeres. Kommunestyret vedtok i mars 216 kommuneplanen med samfunnsdel og arealplan. Det kommunale plansystemet forutsetter at det utarbeides en handlingsplan med tiltak der det vedtas hvordan målene i samfunnsplanen skal realiseres. Gildeskål kommune har valgt å benytte muligheten som lovverket gir til å slå sammen handlingsdelen med økonomiplanen og årsbudsjettet i ett dokument. Kommunen får kun ett dokument der handlingsplanens tiltak både er budsjettert og målsatt. Foruten å være det formelle vedtaket om hva og hvordan kommunen skal realisere målene i samfunnsplanen de neste 4 årene, blir dokumentet et praktisk arbeidsverktøy både for politikken og administrasjonen i Gildeskål kommune. Dette ble første gang gjort ved budsjettfremlegget for 217 og erfaringene våre gjør at vi fortsetter med denne praksisen. Utfordringen med denne teknikken er at politiske beslutninger og føringer endres fra å bevilge et beløp til å fastsette et mål for hva man vil oppnå og så bevilge hvor mye penger som skal til for å nå det målet. Politikken vil ved avleggelsen av årsregnskapet kunne kontrollere om målet ble nådd og evaluere resultatet. Ved neste budsjett kan man så korrigere målet og/eller bevilgningen. Fordelen med å gjøre det på denne måten er at den politikken kommunestyret velger kommer tydelig frem. Alle analyser og fakta er utarbeidet av administrasjonen. Administrasjonen har også gjennom beskrivelsene av virksomheter og tjenester anbefalt hvilke mål i samfunnsplanen kommunen bør jobbe for å nå. For å få fullstendig oversikt i dette er det viktig at leseren også ser dette i sammenheng med kommunens øvrig planverk, årsmeldinger, årsberetninger og budsjettdokumenter. De er alle viktige bakgrunnsdokumenter i arbeidet med handlingsdelen av kommuneplanen og økonomiplanen. Det budsjettet og økonomiplanen som nå foreligger er et resultat av de prioriteringer kommunestyret har gjort for økonomiplanperioden og der vi nå legger frem det andre budsjettåret (218) i tråd med de mål og tiltak kommunestyret har besluttet at vi skal ha i denne perioden. 3 25

26 1. Innledning Dette dokumentet skal gi et godt beslutningsgrunnlag for framtidig styring og utvikling av Gildeskål kommune ved at det i ett og samme dokument integreres følgende tema og beslutninger: Samfunnsplanens handlingsdel Økonomiplan Budsjett 218 Gildeskål kommune har et omfattende planverk og 216 var det først året hvor kommunen aktivt og systematisk tok i bruk dette plansystemet. Plansystemet, med kunnskapsgrunnlaget i bunn, legger grunnlaget for kommunens handlingsdel og økonomiplan. Mye av planverkarbeidet foregår isolert innenfor en virksomhet eller et prosjekt. Ofte vil tiltakene som er utarbeidet i planene ha økonomiske konsekvenser og ethvert tiltak som skal gjennomføres må finansieres, uansett om det dreier seg om drifts eller investeringstiltak. Dette gjøres i budsjett og økonomiplanarbeidet. Det er altså ikke før tiltakene i planene blir realitetsbehandles i budsjettet at vi kan si at de prioriteres eller ikke. Noen tiltak får konsekvenser ut over ett år. Disse tiltakene synligjøres i årsbudsjettet og i økonomiplan. For å sikre den økonomiske handlefriheten må kommunen ha en formening om hvordan finansieringen skal være på sikt. Handlingsdelen av kommuneplan og økonomiplanen er et redskap som skal gjøre det mulig å binde planene sammen og knytte dem til de finansielle mulighetene kommunen har, eller regner med å skaffe seg. Det knytter seg større usikkerhet til planer som gjelder for flere år frem i tid enn til et årsbudsjett. Det er derfor naturlig at økonomiplanen er enklere og mindre detaljert enn et årsbudsjett. Det betyr at det i økonomiplanen vil være naturlig å fokusere på rammer og større enheter av inntekts og utgiftstyper. Økonomiplanen er dermed en forenklet oversikt over ressursanskaffelser og ressursanvendelse på lengre sikt. Økonomiplanen må sees i sammenheng med kommunens øvrig planverk, årsmeldinger, årsberetninger og budsjettdokumenter. De er alle viktige bakgrunnsdokumenter i arbeidet med handlingsdelen av kommuneplanen og økonomiplanen. Budsjett 218 er en naturlig konsekvens av prioriterte tiltak. Her føres inntekter og utgifter knyttet til de tiltak som er prioritert. 4 26

27 1.1 Handlingsdelen av kommuneplanen og økonomiplanens plass i plan og budsjettsystem Handlingsdelen av kommuneplanen og økonomiplanens rolle i kommunens plan og budsjettsystem kan illustreres som vist i figuren under. Gildeskål kommunes plansystem (ref. Utviklingskompetanse AS) Handlingsdelen og økonomiplanen skal bygge på de fysiske planene og de generelle og sektorielle målene som er nedfelt i den langsiktige delen av kommuneplanen. Visjonen i kommuneplan er: «Å, eg veit meg eit land» 5 27

28 1.2 Lovkrav til handlingsdelen av kommuneplanen og økonomiplanen Plan og bygningsloven (PBL) setter krav om at samfunnsdelen skal ha en handlingsdel. PBL 111 sier at kommuneplanen skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer, og revideres årlig. Økonomiplanen etter kommuneloven 44 kan inngå i handlingsdelen. Handlingsdelen er et viktig strategisk verktøy som kan brukes til å sikre gjennomføring av kommuneplanens samfunnsdel. Handlingsdelen konkretiserer handlingsmål og tiltak knyttet til samfunnsdelens visjoner, strategier og mål. Slik legges føringer for utviklingen i kommunen og grunnlaget for kommunens konkrete prioritering av ressurser, planleggings og samarbeidsoppgaver innenfor kommunens økonomiske handlingsrom de neste fire år. Gjennom denne konkretisering kan kommunens innbyggere lettere forstå prioriteringene i planen og planen blir mer operativ for kommunestyret. Dette er i samsvar med plikten etter kommuneloven 44, som stiller krav om at kommuner skal utarbeide en fireårig plan for sin egen økonomi, med oversikt over forventede inntekter, bruken av midlene og prioriterte oppgaver. Dermed åpner plan og bygningsloven opp for at planlegging av den daglige drift og prioritering av tjenesteområdenes tiltak i økonomiplanperioden kan samordnes med gjennomføringen av handlingsdel til kommuneplanen. Kommunen kan derfor velge å la tjenesteområdenes årsbudsjett og økonomiplan etter kommunelovens kapittel 8 inngå i handlingsdelen. Det er denne metoden som ligger til grunn for handlingsdelen, økonomiplanen som rådmannen legger frem. Budsjett og økonomiplan skal ses på som et økonomisk handlingsprogram på kort og på mellomlang sikt, og viser hvordan kommunen tenker å arbeide for å nå mål og gjennomføre tiltak for tjenesteområdene innenfor de økonomiske rammene de neste fire år. Kommunen er ofte avhengig av rammebetingelser som er utenfor vår kontroll. For å klare å fange opp nye eller endrede behov, er det viktig å ha et system for å oppdatere handlingsdelen slik at den ikke blir utdatert som styringsdokument. Derfor er det også pålagt å gjøre årlig vedtak om oppdatering av kommuneplanens handlingsdel. Dette er i samsvar med plikten etter kommuneloven 44, som stiller krav om at økonomiplanen skal rulleres årlig. Det er kommunestyret som vedtar kommuneplanens handlingsdel. Tilsvarende praksis er det for økonomiplanen etter kommuneloven 44. For å oppnå en best mulig samordning av prosess og innhold, legger lovverket til grunn at det er formannskapet som innstiller til det samlede planvedtaket også når kommuneplanens handlingsdel omfatter økonomiplanen. Dersom arbeidet med økonomiplanen samordnes med kommuneplanens handlingsdel, skal innstillingen til økonomiplan legges ut på offentlig ettersyn i minst 3 dager før kommunestyrets behandling. Når arbeidet med kommuneplanens handlingsdel og økonomiplan integreres, forutsettes det at kravene både i plan og bygningsloven og kommuneloven etterleves. Et viktig krav er at planleggingen av virksomheten skal skje innenfor kommunens økonomiske rammer. 6 28

29 1.3 Øvrige sektorplaner Kommunen har flere sektorplaner. Det er virksomhetsspesifikke planer, og for de som inneholder tiltak som må finansieres vil de realitetsbehandles i budsjettarbeidet. Nedenfor følger oversikt over prioriterte plan og utviklingsoppgaver i kommunal regi Hentet fra Gildeskål kommunes planstrategi

30 1.4 Organisering av arbeidet og prinsipper som er lagt til grunn Arbeidet med årsbudsjett 218, handlingsdel og økonomiplan er omfattende. Rådmannens ledergruppe bestående av rådmannen, kommunalsjef pleie og omsorg, kommunalsjef oppvekst og kultur, kommunalsjef teknisk og kommunalsjef økonomi og administrasjon, har alle arbeidet med dette dokumentet og innholdet i budsjett, handlingsdel og økonomiplan. Rådmannens ledergruppe har arbeidet med dette sammen og hver for seg med sine mellomledere. Naturligvis har det vært størst fokus på de nærmeste årene da vi her har informasjon av høyere kvalitet. I arbeidet med budsjett 218 er det tatt utgangspunkt i konsekvensjustert budsjett for 217 (som består av opprinnelig budsjett 217 med de endringene som er vedtatt i løpet av året) og tatt høyde for de momentene som ble vedtatt for 218 i økonomiplanen Rådmannens ledergruppe har samlet vurdert, med bakgrunn i kommuneplanens samfunnsdel, hvilke tiltak som er viktigst for kommunen som helhet å satse på. Nye tiltak som rådmannen foreslår, både innenfor drift og investeringsbudsjettet, er omforent i rådmannens ledergruppe. Gildeskål kommunens årsbudsjett 218 og økonomiplan er satt opp i tråd med kommuneloven og de anbefalingene som gis av foreningen for god kommunal regnskapsskikk. Det er gjort konkrete vurderinger i forhold til forsiktighet og vesentlighet. Beregninger som ligger til grunn er enten gjort av rådmannens ledergruppe eller samarbeidspartnere. Makroøkonomiske betraktninger som ligger til grunn for våre egne beregninger er i det vesentlige gjort av andre, som f.eks SSB, KS, KLP, samarbeidende banker og andre. 8 3

31 2. Kommuneplanens mål og sentrale føringer for handlingsdel og økonomiplan Basert på kunnskapsgrunnlagets gjennomgang av informasjon knyttet til de fire temadelene i Kommuneplanens Samfunnsdel, er det utformet mål og strategier som det legges spesielt vekt på i budsjett og økonomiplan Temaområdene er gjennomgående i hele den kommunale driften. For denne perioden legges det opp til en videreføring av de mål og strategier som ble presentert ved 217 budsjettet. 2.1 Mål Tema 1 Befolkning/bosetning og boliger I samfunnsplanen har kommunestyret blant annet vedtatt følgende mål: Mål: Gildeskål kommune har 225 innbyggere i 227 med en relativ større andel barnefamilier og yrkesaktive (266). I planperioden vil Gildeskål kommune nå målet ved å: Etablere attraktive boligtomter og bidra til fortetting på tettstedene i kommunen, og bidra til flere boformer i Gildeskålsamfunnet (leiligheter, rekkehus mv.) Ha tilgjengelige prøve /gjennomgangsboliger på tettstedene i kommunen Bygge boliger for utleie Tema 2 Levekår Oppvekst, kultur, helse og folkehelse (inkl. klima og miljø) I samfunnsplanen har kommunestyret blant annet vedtatt følgende mål: Mål: Legge til rette for gode levevilkår for alle aldersgrupper i Gildeskål med særlig fokus på folkehelsearbeid, spesielt blant unge. I planperioden vil Gildeskål kommune nå målet ved å: Legge til rette for god integrering av alle nye innbyggere i Gildeskålsamfunnet Kontinuerlig tilpasse og forbedre kommunale service og tjenestetilbud Fokus på å øke den opplevde trivsel, tilhørighet og inkludering i Gildeskålsamfunnet Fysisk aktivitet skal være en del av skolehverdagen I samfunnsplanen har kommunestyret blant annet vedtatt følgende mål: Mål: Gildeskålskolene og barnehagene er blant de tre beste i Saltenregionen. I planperioden vil Gildeskål kommune nå målet ved å: Legge til rette for kompetanseheving eksternt via statlig kompetanseløft for minimum to lærere i 217. Gildeskål kommune skal rekruttere flere lærere med riktig kompetanse via egne rekrutteringstiltak. 9 31

32 Ha fokus på å styrke grunnleggende ferdigheter hos elever for å skape faglige resultater sammenlignet med kommunalt og nasjonalt nivå. Dette skal skje gjennom fokus på tidlig innsats vurdering for læring og ungdomstrinnet i utvikling. I samfunnsplanen har kommunestyret blant annet vedtatt følgende mål: Mål: Gildeskål kommune skal ha en verdig og moderne tilpasset eldreomsorg. I planperioden vil Gildeskål kommune nå målet ved å: Legge til rette for å bo hjemme så lenge som mulig Fortsette arbeidet med implementering av velferdsteknologi Fokus på kontinuerlig tjenesteutvikling og brukermedvirkning I samfunnsplanen har kommunestyret blant annet vedtatt følgende mål: Mål: Gildeskål kommune er kjent for gode kultur og fritidstilbud for alle innbyggere. I planperioden vil Gildeskål kommune nå målet ved å: Fortsatt drift av ungdomsklubb, og også være en møtearena for ungdommer fra alle deler av kommunen på to tre felles arrangementer i løpet av året. Det skal være minimum 3 arrangementer for eldre via DKS. Biblioteket skal være en arena for minimum 4 arrangementer i løpet av året. Tema 3 Verdiskapning og næringsutvikling I samfunnsplanen har kommunestyret blant annet vedtatt følgende mål: Mål: Gildeskål kommune har 1 flere arbeidsplasser enn vi har i dag. I planperioden vil Gildeskål kommune nå målet ved å: Legge til rette for flere nye og attraktive arbeidsplasser i kommunen Tilby tilstrekkelig/tilrettelagt næringsareal Ha fokus på næringsutvikling gjennom SNU og Gildeskål Invest AS. Tema 4 Kommuneorganisasjonen kompetanse, rekruttering og økonomisk bærekraft I samfunnsplanen har kommunestyret blant annet vedtatt følgende mål: Mål: Kommunens medarbeidere skal ha fokus på omdømmebygging gjennom kontinuerlig å kvalitetsutvikle alle tjenester med basis i en sunn og bærekraftig økonomi. I planperioden vil Gildeskål kommune nå målet ved å: Budsjettere med netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene (netto resultatgrad) på minimum 1,75 % i hele økonomiplanperioden. Minimerer uttak fra finansporteføljen for å sikre mest mulig avkastning gjennom året. Tenke utvikling og effektivisering av tjenesteproduksjonen i det daglige. 1 32

33 I samfunnsplanen har kommunestyret blant annet vedtatt følgende mål: Mål: Gildeskål kommune skal ha fokus på å rekruttere, beholde og utvikle gode medarbeidere. I planperioden vil Gildeskål kommune nå målet ved å: Styrke kompetansenivået på ansatte i organisasjonen i form av videreutdanning. Rekruttere fagpersoner i ledige stillinger Forbedre bo og kommunikasjonsmulighetene som virkemiddel for å avhjelpe rekrutteringsbehovet. Ha minimum fem lærlinger. I samfunnsplanen har kommunestyret blant annet vedtatt følgende mål: Mål: Gildeskål kommune skal ha høyt nærvær i kommuneorganisasjonen (lavt sykefravær). I planperioden vil Gildeskål kommune nå målet ved: Systematisk nærværsarbeid med ansatte. Inkludere og vektlegge folkehelse i planverk, tjenesteproduksjon og utviklingsarbeid

34 2.2 Sentrale og regionale myndigheters føringer til kommunen Gildeskål kommune er en leverandør av velferdstjenester, myndighetsforvalter, samfunnsplanlegger og demokratisk arena. Det er Stortinget og Regjeringen som vedtar lover og forskrifter som vi som kommune må forholdes til ved utøvelse av oppgaver. 12. oktober la regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjett for 218. I forslaget legges det føringer for kommunesektorens økonomiske ramme. Nedenfor redegjøres det for hovedtrekkene på de elementene som er av interesse i forhold til kommunens budsjett. Kommunesektorens inntekter 218 De frie inntektene til kommunene består av rammetilskudd og skatteinntekter. Nivået på de frie inntektene blir bestemt ut fra pris og lønnsvekst, vekst i frie inntekter, innlemming av øremerkede tilskudd, satsinger over rammetilskuddet og korreksjon av rammetilskudd for oppgaveendringer. Når nivået på samlet frie inntekter er satt, kommer en fram til størrelsen på samlet rammetilskudd ved å trekke anslaget for skatteinntekter fra nivået på samlet frie inntekter. Det overordnede formålet med inntektssystemet er å bidra til at kommunene kan gi et likeverdig tjenestetilbud til innbyggerne. Ved fordelingen av rammetilskudd tar en hensyn til strukturelle forskjeller i kommunenes utgifter (utgiftsutjevning) og forskjeller i skatteinntektene (skatteutjevning). Den samlede pris og kostnadsveksten (kommunal deflator) anslås til 2,6 prosent. Regjeringen legger opp til en økning i kommunenes frie inntekter på 3,6 mrd kroner utover kompensasjon for lønns og prisvekst sammenlignet med nivået for frie inntekter i kommuneproposisjonen for 218. Sammenliknes det i stedet med forventet regnskap for 217 innebærer opplegget tilnærmet ingen realvekst. Regjeringen viser til at handlingsrommet kan økes ved effektiv ressursbruk i kommunesektoren. Dersom kommunesektoren setter et effektiviseringskrav til egen virksomhet på,5 % tilsvarer det samlet 1,2 mrd kroner i 218. Dette er midler som kan frigjøres til bedring av tjenestene ut over det som inntektsveksten i seg selv legger til rette for, eller styrking av den finansielle situasjonen. Regjeringen har gitt føringer for 7 mnok av veksten i de frie inntektene i 218. Disse fordeler seg slik: Satsinger innenfor veksten i frie inntekter Kommunesektoren i alt Herav Gildeskål kommune Tidlig innsats i skolen 2 mnok kr Rusomsorgen 3 mnok kr Forebyggende tiltak for barn og unge og familier (barnevernsreformen) 2 mnok kr 12 34

35 KS har utarbeidet ny prognosemodell med utgangspunkt i regjeringens forslag til statsbudsjett for 218. Nedenfor vises Gildeskål kommunes del av kommunesektorens frie inntekter. Beløpene er lagt inn i budsjett og økonomiplan. GILDESKÅL 1838 (år 218prisnivå i perioden ) 1 kr PROGNOSE Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) sutjevningen Overgangsordning INGAR Saker særskilt ford (inkl. helsestajon skolehelse og arbavg) Korreksjon forsøksordninger barnevern og omsorgstjenester NordNorgetilskudd/Namdalstilskudd Storbytilskudd Småkommunetilskudd Distriktstilskudd SørNorge Regionsentertilskudd Inndelingstilskudd/trekk Nannestad/Ullensaker Veksttilskudd Ordinært skjønn inkl bortfall av dif.arb.avg herav gradvis bortfall av diff.arbeidsgiveravgift Skjønn tap endringer av inntektssytemet Overgangsordning kommuner som skal slås sammen Endringer saldert budsjett 214/215/ Kompensasjon Samhandlingsreformen Ekstra skjønn tildelt av KMD inkl. ufrivillig alene kommuner og infrastruktur Budsjettavtale H, FrP, KrF, V Stortinget 159 RNB 217 endringer i rammetilskudd 14 RNB , samt Dok8:135 S (21415) Sum rammetilsk uten inntektsutj "Bykletrekket" inntektsutjevning Sum rammetilskudd Rammetilskudd endring i % 2,8 1,6 6,6,6 1,,1 1,5,1,1 Skatt på formue og inntekt Skatteinntekter endring i % 4, 9, 7,7 17,8,45 1,58 Andre skatteinntekter (eiendomsskatt) Sum skatt og rammetilskudd (avrundet) (avrundet totalsum ut fra at skatt kun er et anslag) Innbyggertilskudd blir først fordelt med likt beløp pr innbygger. Dette beløpet er i 218 ( i 217). Det er innbyggertallet pr som blir bruk i beregningen. For Gildeskål kommune utgjør dette kroner x 232 innbyggere = Gjennom utgiftsutjevningen omfordeles innbyggertilskuddet mellom kommunene ved hjelp av behovsnøkkelen. Midlene omfordeles fra kommuner med lavt beregnet utgiftsbehov til kommuner med høyt utgiftsbehov. sutjevningen skal gi kompensasjon for forskjeller i utgiftsbehov som kommunene ikke kan påvirke selv. Behovsindeksen forteller noe om hvor dyr en kommune er å drive i forhold til landsgjennomsnittet. Den samlede behovsindeksen er beregnet ved hjelp av et sett kriterier og vekter som sier noe om hvorfor utgiftene varierer. Indeksen brukes videre til å beregne kommunens trekk eller utlegg i utgiftsutjevningen. Gildeskål kommune har en samlet behovsindeks på 1,2956. Landsgjennomsnittet er 1. Det betyr at Gildeskål kommune blir kompensert med tilsammen 3,1 mnok for høyt utgiftsbehov. Endringer i kriteriedata, befolkningsnedgang og systemendringer i inntektssystemet kan for enkeltkommuner føre til brå nedgang i rammetilskuddet fra et år til det neste. sgarantiordningen (INGAR) skal skjerme kommunene mot slike endringer. Gildeskål kommunes vekst i rammetilskuddet fra 217 til 218 er 561 kroner per innbygger, og kommunen får derfor 865 kroner per innbygger gjennom inntektsgarantiordningen. Noen enkeltsaker fordeles ikke etter inntektssystemets ordinære kriterier, men gis en særskilt fordeling. For 218 gjelder det helsestasjon og skolehelsetjenesten. Midlene er fordelt til kommunen basert på innbyggertallet i alderen 19 år. For Gildeskål kommune utgjør det,253 mnok i

36 Distriktstilskudd NordNorge gis til kommuner i NordNorge. Tilskuddet går til alle kommuner i Namdalen og de tre nordligste fylkene og gis som en sats per innbygger. Satsen differensieres mellom ulike områder. I tillegg gis det et småkommunetillegg til kommuner med under 3 2 innbyggere. Dette tillegget gis med en sats per innbygger, som differensieres etter distriktsindeksen. Samlet utgjør dette 9,4 mnok for Gildeskål kommune. Skjønnstilskuddet blir brukt til å kompensere kommuner for spesielle lokale forhold som ikke fanges opp i den faste delen av inntektssystemet. Fylkesmannen har gjort første tildeling for 218. Gildeskål kommune ble ikke kompensert i første tildeling. Skatteinntektene er for Gildeskål kommune anslått til 57,2 mnok i 218, inkludert inntektsutjevning. Siden vi ikke kjenner de endelige skatteinntektene for 218 før i januar 219, er det gjort et anslag på hvor store skatteinntektene for 218 vil være. I anslaget er det tatt utgangspunkt i nivået på skatteinntektene i 216. For den enkelte kommune er skatteanslaget for 218 deretter framskrevet i tråd med veksten i det samlede skatteanslaget. Det betyr at det blir forutsatt en lik skattevekst per innbygger, med fordeling som i 216. Etter hvert som skattetallene foreligger omfordeles skatteinntekter mellom kommunene, for å utjevne forskjeller i skatteinntekter mellom kommunene

37 3. Kommunens rammebetingelser Planlegging av aktivitet forutsetter at vi har et bilde av utviklingen frem i tid. Den historiske utvikling kan gi en klar indikasjon på den fremtidige utvikling. De forhold som er av størst interesse i økonomiplansammenheng er utvikling i antall innbyggere og bosetningsmønster. Også den demografiske sammensetningen er viktig i forhold til planlegging av investeringer og fremtidig tjenestetilbud. Økonomiske nøkkeltall må også legges til grunn når en skal planlegge investeringer og fremtidig tjenestetilbud. Utviklingen i innbyggertall gir umiddelbare utslag i inntektssiden (rammetilskudd). ssiden er mer statisk. Økonomiske nøkkeltall sier noe om hvordan kommunen har forvaltet sine verdier samtidig som de viser hvilket handlingsrom kommunen har for å møte fremtidige utfordring. 3.1 Utvalgte nøkkeltall sammenlignet med KOSTRA gruppe 6, Nordland og landssnittet KOSTRA gruppe 6 er en samling av 58 små sammenlignbare kommuner med høye bundne kostnader pr innbygger og høye frie disponible inntekter. Nedenfor vises utvalgte nøkkeltall sammenlignet med KOSTRA gruppe 6 og Nordland i 216. Utvalgte nøkkeltall 216, kommuner etter region, statistikkvariabel og tid Gildeskål KOSTRA gruppe 6 Nordland Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 2,8 1,8 2,9 driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 4 3,5 2,9 Frie inntekter i kroner per innbygger Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter ,5 228,5 Arbeidskapital ex. premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter 117,5 28,7 15,1 lånegjeld i kroner per innbygger driftsutgifter per innbygger 15 år i kroner, barnehager driftsutgifter til grunnskolesektor (22, 215, 222, 223), per innbygger driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie og omsorgtjenesten driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger 266 år driftsutgifter per innbygger 17 år, barnevernstjenesten driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb Andel barn 15 år med barnehageplass 91,3 88,9 92,4 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 12,3 1,3 9,6 Legeårsverk pr 1 innbyggere, kommunehelsetjenesten 14, Fysioterapiårsverk per 1 innbyggere, kommunehelsetjenesten 8, ,1 Andel plasser i enerom i pleie og omsorgsinstitusjoner 88,6 97,3 95,2 Andel innbyggere 8 år og over som er beboere på institusjon 16,6 18,

38 Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen 266 år, av innbyggerne 266 år 4,2.... Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 17 år 5,5.. 5,8 Sykkel, gangveier/turstier mv. m/kom. driftsansvar per 1 innb Kommunalt disponerte boliger per 1 innbyggere Årsverk i brann og ulykkesvern pr. 1 innbyggere,72..,51 Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss ( Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.1.årstrinn 7,3 9,1 11,5 Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Årsgebyr for vannforsyning ekskl. mva. (gjelder rapporteringsåret+1) Årsgebyr for avløpstjenesten ekskl. mva. (gjelder rapporteringsåret+1) Årsgebyr for avfallstjenesten ekskl. mva. (gjelder rapporteringsåret+1) Gjennomsnittlig saksbeh.tid for private forslag til detaljreg. Kalenderdager Gj.snittlig saksbehandlingstid for opprettelse av grunneiendom. Kalenderdager Bto. dr.utgifter i kr pr. km kommunal vei og gate Andel søknader om motorferdsel i utmark innvilget Andel innvilgede disp.søknader for nybygg i 1mbeltet langs sjø. Prosent lånegjeld i kroner per innbygger lånegjeld er definert som langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. I totale utlån inngår formidlingslån og ansvarlige lån (utlån av egne midler). Grafen nedenfor viser at Gildeskål kommune ligger over gjennomsnittet i kostragruppe 6 og landsnittet forøvrig. Veksten i gildeskål kommunes lånegjeld er mindre enn gjennomsnittet i KOSTRA gruppe 6 og landssnittet

39 Gildeskål Kostragruppe 6 Landssnitt driftsresultat i prosent av driftsinntektene driftsresultat beregnes ut fra brutto driftsresultat, men tar i tillegg hensyn til resultat eksterne finansieringsposter, dvs. netto renter, netto avdrag og netto tap/gevinst på finansiell instrumenter, samt kommunens utlån, utbytter, eieruttak, og er i tillegg korrigert for avskrivninger slik at disse ikke gis resultateffekt. driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Grafen nedenfor viser at Gildeskål kommunens netto driftsresultat i prosent av driftsinntekten har svinget i mye større grad en KOSTRA gruppe 6 og landssnittet forøvrig. Det skyldes i hovedsak svingningen i gevinst på finansielle instrumenter. 7,% 6,% 5,% 4,% 3,% 2,% 1,%,% 1,% 2,% 3,% 4,% Gildeskål Kostragruppe 6 Landssnitt 17 39

40 3.2 Befolkning/bosetting og boliger Følgende innbyggertall er lagt til grunn ved beregning av frie inntekter i økonomiplanperioden Aldersgruppe år år år år år år år år år år eller eldre Sum Iflg fremlagte prognoser fra SSB vil Gildeskål oppleve en negativ utvikling i folketall de neste årene, fra 237 innbyggere i 217 til 1996 i 227. Det er tatt høyde for middels utvikling i fruktbarhet, levealder, innenlandsk flytting og innvandring i framskrivningene. I kommuneplanen for er det satt en overordnet målsetting om et innbyggertall på 225 i 227. Kommunen har en situasjon med mangel på boliger. Det har i de senere år vist seg et større behov for mindre boenheter, både ifm med bosetting av flyktninger, skoleelever på videregående og ved rekruttering av nye kommunalt ansatte. For flere vil det å flytte til Gildeskål være noe de gjør på prøvebasis, og de ønsker gjerne å leie bolig for en periode før de eventuelt kjøper bolig/tomt. Tilbakemeldinger fra bedrifter i kommunen er at mangel på boliger er en utfordring. Gildeskål har et mål om 225 innbyggere i 227, dette ligger noe over dagens prognoser. Med utgangspunkt i befolkningstall pr (243) innebærer dette en gjennomsnittlig økning på ca. 2 innbyggere pr. år i kommuneplanperioden. Ut fra et gjennomsnittlig anslag på 3 personer pr boenhet tilsier dette ca. 7 boenheter pr år. Av erfaring viser det seg at forholdsvis mange av flyktningene og nyrekrutterte ansatte er enslige, samtidig ser vi at boligsosiale behov øker. Antall boenheter bør derfor justeres opp til anslagsvis 1215 pr år. Dette betyr at kommunen for å realisere kommuneplanens mål har behov for anslagsvis 1215 flere boenheter i perioden for å dekke befolkningsvekst og økte boligsosiale behov. Med fratrekk for boenheter som planlegges ferdigstilt i privat regi og potensielt kommunalt/ privat boligtomtesalg, +/ 4 boenheter/ tomter, ligger kommunen an til et totalt behov på ca. 811 nye boenheter/ tomter i perioden En gjennomgang på de enkelte brukergrupper viser at tallet er reelt og faktabasert ut fra de behov vi ser i dag, og det etterslep av boenheter som foreligger særlig mht. flyktninger. I anslagene er det ikke tatt høyde for at noen av våre innbyggere årlig faller bort. Dette burde tilsi en viss frigjøring av eneboliger til den yngre garde, men erfaringsmessig viser det seg ofte at disse boenhetene blir værende i familien og isteden benyttes som ferie/ fritidshus. 18 4

41 Kommunen har mange boligtomter for salg, noen byggeklare, en del private tomter ligger og ute. Det etterspørres først og fremst byggeklare tomter lokalisert til kommunens tettsteder, særlig på Inndyr. Kommuneplanens arealdel vektlegger at ny boligbygging fortrinnsvis skal skje med fokus på fortetting og nærhet til eksisterende infrastruktur, selv om kommunen også legger opp til å tilrettelegge for boligbygging i spredtbygde områder. Det vises forøvrig til Boligpolitisk plan

42 3.3 Verdiskapning og næringsutvikling Sysselsetting Sysselsatte per 4. kvartal 216, med arbeidssted Gildeskål, fordelt på næring (SSB)* 26% 1% 6% 2% 2% 1% Jordbruk, skogbruk og fiske 3% 1% 1% 3% 18% 8% 8% 6% 3% Industri Elektrisitet, vann og renovasjon Bygge og anleggsvirksomhet Varehandel, reparasjon av motorvogner Transport og lagring Overnattings og serveringsvirksomhet Finansiering og forsikring Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift Forretningsmessig tjenesteyting Off.adm., forsvar, sosialforsikring Undervisning Helse og sosialtjenester Personlig tjenesteyting Uoppgitt * Fom 215 bygger sysselsettingsstatistikken på nye datakilder. Tall fom 215 er dermed ikke sammenlignbare med tidligere års tall. De største næringssektorene i Gildeskål er offentlig tjenesteyting, havbruk/fiskeri, kraftproduksjon, entreprenørvirksomhet og annen servicenæring. Stor relativ utpendling (258 av 928 yrkesaktive med bosted Gildeskål) og vekst i gruppen 244 år kan tyde på at det er behov for flere nye og attraktive arbeidsplasser i kommunen. 2 42

43 3.4 Sykefravær Sykefraværet i kommuneorganisasjonen har vært høyt gjennom flere år, noe som fører til utfordringer både av økonomisk, kvalitetsmessig og sosial karakter. Sykefravær i % , Gildeskål kommune (kommunens egen statistikk) 12, % 1, % 8, % 6, % 4, % 2, %, % Med bakgrunn i ny IAavtale for satte Gildeskål kommune seg som mål å komme ned på måltallet til kommunesektoren under ett, 6,7 % for avtaleperioden Det har vært en positiv utvikling siden toppåret 211. Utfordringen ligger hovedsakelig på Pleie og omsorg, som har hatt nedgang de siste årene, men som fortsatt ligger for høyt. Kommunen jobber systematisk med nærværsarbeid. Oppfølging av ansatte er et viktig ledelsesarbeid som må foregå kontinuerlig. I forlengelse av nærværsarbeidet skal også alle tjenestevirksomheter inkludere og vektlegge folkehelse i sine planverk, og har kontinuerlig fokus på folkehelse i tjenesteproduksjon og utviklingsarbeid. 3.5 Folkehelseprofil Gildeskåls folkehelseprofil utgitt av Folkehelseinstituttet er et bidrag til å skaffe oversikt over helsetilstanden i befolkningen og faktorer som påvirker denne, jfr lov om folkehelsearbeid. Statistikken er fra siste tilgjengelige periode per oktober 216. I oversikten nedenfor sammenlignes noen nøkkeltall i kommunen og fylket med landstall. En «grønn» verdi betyr at kommunen ligger bedre an enn landet som helhet, likevel kan det innebære en viktig folkehelseutfordring for kommunen da landsnivået ikke nødvendigvis representerer et ønsket nivå

44 Våre utfordringer: Ungdom er i stor grad sosial gjennom sosiale media, og andel som sier de blir mobbet er relativt høy i forhold til i resten av landet (12 % mot 7 %), det samme gjelder i noen grad for andelen som mobber andre (G4 %, N2 %), og 26 % sier de har vært i slåsskamp (18 % på landsgjennomsnitt). Andel 1 klassinger som sier de blir mobbet er også betydelig høyt i forhold til resten av landet (elevundersøkelsen). Ungdom i Gildeskål er lite aktiv i fritidsorganisasjoner, og relativt mye mer misfornøyd med møtepunkter, kulturelle tilbud (også idrettsarenaer) og kollektivtransport enn i resten av landet. Vi har som det fremgår noen utfordringer i skolen ang trender blant Gildeskålungdommen. Det er viktig å jobbe helsefremmende blant denne gruppa. Skolehelsetjenesten og arbeidet i skolen er sentrale virkemidler. Med ekstra ressurser til helsesøstertjenesten, med to helsesøstre fra 217, etableres det nå «helsestasjon for ungdom». For kommunen er dette en viktig folkehelsesatsing inn mot denne gruppen. Høsten 216 ble det ansatt miljø/klubbarbeider i kommunen. Det er gjennom dette tiltaket etablert en sosial møteplass som til tider er godt besøkt av våre ungdommer. Skolene jobber kontinuerlig med mobbing gjennom trivselsplaner. Gjennom samarbeidsavtalen om folkehelsearbeid med NFK og Gildeskål skal det satses ytterligere på helsefremmende skoler som skal fremme trivsel og sunn livsførsel, gjennom blant annet fokus på psykisk helse

45 Det er en høy andel uføretrygdede i Gildeskål og vi har høyt sykefravær. Det jobbes mer helsefremmende og forebyggende på alle områder, frisklivssentral som ble åpnet i høst er et ledd i dette, og denne bør videreutvikles. For kommunen som organisasjon og arbeidsgiver jobbes det med dette gjennom IAavtalen og de arenaer vi har etablert i dette arbeidet. Bedriftene i Gildeskål forutsettes å ha egne planer for dette. Som følge av store og raske samfunnsendringer, økende oppgavemengde, mer komplekse oppgaver og sammenhenger og press på økonomien, må offentlig sektor fornyes. Fornyingen må skje i takt med samfunnsutviklingen og ha et mulighets og resultatfokus. For å utvide handlingsrommet må kommunen åpne opp mer for omgivelsene, slik at vi i lag med innbyggerne, lokalt næringsliv, organisasjonsliv og andre offentlige aktører kan skape gode løsninger i framtida. Det forutsetter kreativt lederskap, endringsledelse og samspillsledelse. «God folkehelse har den som har evne og kapasitet til å mestre og tilpasse seg livets uunngåelige vanskeligheter og hverdagens krav». En god steds og samfunnsutvikling bedrer innbyggernes levekår og gjør det enklere for folk å ta helsefremmede valg. Det styrker også innbyggernes evne og vilje til å bry seg om og ta vare på hverandre og samfunnet de er en del av. Tanken om at vi i lag med andre får til mer enn kommunen klarer alene, forutsetter samspill med innbyggerne og aktører som vil bidra til samfunnsutviklingen, gjennom deltakelse i nettverk og partnerskap. Denne typen samarbeid som bygger på frivillighet og likeverdighet, kan utfordre tradisjonelle roller og måter å styre og løse oppgaver på, og forutsetter utvikling og bruk av nye forståelser i styringen av kommunen. Folkehelsestrategien innebærer endring av menneskesynet. Tidligere var den rådende oppfatningen at kommunen hadde ansvaret for og var best i stand til å løse innbyggernes utfordringer. Nå er utgangspunktet at det er innbyggerne selv, med sine ulike forutsetninger, som er de beste til å mestre egne liv og de utfordringer de møter, og at innbyggerne og lokale aktører er ressurser i samfunnsutviklingen. Kommunen i samarbeid med innbyggerne og lokalsamfunn, må bidra til livsvilkår som gjør mestring mulig og til at alle kan delta i samfunnsutviklingen. I dette perspektivet er kommunens oppgave å veilede og være en støttespiller. Ungdomsklubb, tett samarbeid mellom flyktningetjenesten, NAV og voksenopplæring, helsesøster, barnevern, frisklivssentral er alle viktige faktorer i folkehelseperspektivet

46 4. Økonomiplan Økonomiplanen tar utgangspunkt i kommuneplanens langsiktige mål, strategier og utfordringer og sier hvordan kommunen skal bruke ressursene for å nå målene. I dette kapitlet vil budsjett 218 bli gjennomgått i detalj, mens øvrige år i økonomiplanen vil kun endringene spesifiseres. 4.1 Budsjett 218 Budsjett 218 for Gildeskål kommune er en detaljering av første året i økonomiplan Budsjettet er bygd opp i henhold til lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) m.m., og forskrift om kommunale og fylkeskommunale årsbudsjett jfr. kommuneloven 46 kap. 8 fastsatt av Kommunal og regionaldepartementet. Budsjettet er bygd opp med hovedansvarsområder (sektornivå) som gjenspeiler kommunens organisering av virksomhetsområder. Hvert virksomhetsområde er på ett siffer (HA 1, HA 2 osv.). For å ivareta best mulig økonomistyring er hvert virksomhetsområde delt opp igjen på ansvarsområder med fire siffer, som benyttes i den interne kontoplan. Budsjettet vedtas på hovedansvarsnivå (sektornivå) (budsjettskjema 1B). Årsbudsjettets rolle i kommunens plan og budsjettsystem er illustreres i figuren i kapittel 1.1 Handlingsdelen av kommuneplanen og økonomiplanens plass i plan og budsjettsystem, side 5. Budsjett er en bindende plan for kommunens anskaffelse og anvendelse av midler. Budsjettet skal være inndelt i en driftsdel og en investeringsdel. Budsjettet skal være bygget opp på en slik måte at det gir kommunestyret eller de organer som kommunestyret bemyndiger, anledning til å prioritere hvordan midlene ønskes anvendt i budsjettåret. Krav til budsjettets innhold er beskrevet i kommunelovens 46 og i forskriftenes 5 og

47 4.1.1 Kommunens inntekter Kommunens inntekter er grovt sagt sammensatt av rammetilskudd, skatteinntekter, brukerbetalinger, kraftinntekter, eiendomsskatt, utbytter og finansinntekt. Tabellen under viser det kommunale inntektsgrunnlaget for Gildeskål kommune i 218 sammenlignet med 217. er Budsjett 217 Budsjett 218 Endring i kr Endring i % Brukerbetalinger ,81 % Andre salgs og leieinntekter ,4 % Overføringer med krav til motytelse (refusjoner) ,69 % Rammetilskudd ,86 % Andre statlige overføringer ,38 % Skatt på inntekt og formue ,52 % Eiendomsskatt ,99 % Andre direkte og indirekte skatter , % SUM DRIFTSINNTEKTER , % Renteinntekter, utbytte og eieruttak ,82 % Gevinst på finansielle instrumenter ,17 % Mottatte avdrag på utlån ,8 % SUM EKSTERNE FINANSINNTEKTER ,74 % Bruk av disposisjonsfond ,14 % Bruk av bundne fond ,97 % SUM BRUK AV AVSETNINGER ,65 % Andre salgs og leieinntekter Andre salgs og leieinntekter har økt med 3 mnok. Det er i hovedsak husleieinntekter som følge nye utleieenheter og prisøkning på selvkosttjenestene. Prisene på kommunens tjenester står i prisregulativet. I hovedsak reguleres prisene etter kommunesektorens deflator som i 218 er satt til 2,6 %. Noen av prisene i regulativet er justert høyere enn deflator, det er priser på tjenester som over lengre tid har vært lavere enn hva nabokommunene tar for tjenestene. Øvrige priser som ikke er sentralt regulert, er økt i tråd med kommunesektorens deflator. Overføringer med krav til motytelse Innenfor posten «overføringer med krav til motytelse» ligger refusjoner fra blant annet stat, kommune, fylkeskommune. Det er budsjettert med,5 mnok mer i 218 enn 217. Det er i hovedsak refusjon fødselspenger på HA 2, Ha 3 PLO og HA 6 VAR. Det er også nedgang i refusjon fra fylkeskommunen som gjelder digital infrastruktur

48 Skatt og rammetilskudd Det er budsjettert med en økning på totalt 1,1 mnok i skatt og rammetilskudd. Skatt og rammetilskudd R 215 R 216 B 217 B 218 Skatt 42,6 5,4 49,2 51,2 Rammetilskudd 94,7 95, ,1 Sum frie inntekter 137,3 146,2 146,2 147,3 *I skatt ligger også naturressursskatt på ca 4 mnok. I tabellen ligger de i raden «andre direkte og indirekte skatter» sammen med konsesjonsavgiften. Kommunen følger KS prognosemodell i beregningen av kommunens frie inntekter som er skatt og rammetilskudd. Oppbyggingen og beregning av modellen står beskrevet i kapittel 2.2 side 13. Eiendomsskatt I forbindelse med budsjettet for 213 ble det vedtatt at eiendomsskatteinntektene skulle settes av på fond, for å synliggjøre hvor stor andel av inntektene som blir brukt til drift. Fra gikk hele beløpet til drift, og det er også nødvendig for 218 og de øvrige årene i økonomiplanen. Det er budsjettert med en økning i eiendomsskatt på 1 mnok i 218. Fordelingen mellom nærings eiendommer og bolig og fritidseiendommer og skattesatsen vises i tabellen nedenfor. Eiendomsskatt Sats Budsjett 217 Budsjett 218 Næringseiendommer 7, 1,2 8,8 Bolig og fritidseiendommer 6,6 7,7 1,1 Sum 17,9 18,9 I statsbudsjettet for 218 er varslet en økning av grunnrenteskattesatsen med 1,4 %. Begrunnelsen er at man ønsker å kompensere statens skattebortfall som følger av redusert sats for selskapskatten. Kommunene er ikke mottaker av grunnrenteskatt, den er en statsskatt. Kommunene er i stedet mottaker av eiendomsskatten. Det er imidlertid en kobling mellom de to skattartene ved at kraftselskapene er gitt hjemmel til å trekke fra grunnrenteskatten i eiendomsskattegrunnlaget. En økning av grunnrenteskatten slik Regjeringen foreslår, betyr med andre ord en redusert eiendomsskatt til kommunene. For Gildeskål kommune betyr det en estimert reduksjon i eiendomsskatt på kr 1,4 mnok på kraftanleggene. Økningen i eiendomsskatteinntekter på boliger og fritidseiendommer skyldes en økning av skattesatsen fra 4,6 til 6,6. Økningen utgjør 3 mnok. Det er også gjort en nedjustering av grunnlag sammenlignet med 217. Dette skyldes at det var beregnet et for høyt eiendomsskattegrunnlag i forkant av budsjett 217. Gevinst finansielle instrumenter Det er budsjettert med en avkastning på 12,5 mnok, som er,5 mnok høyere enn i 217. Det tilsvarer 4,8 % av en portefølje på 262 mnok. Det står mer om finansforvaltningen i kap. 4.4, side

49 Bruk av disposisjonsfond Budsjettert bruk av disposisjonsfond er 6,5 mnok i 218. Det er 4,5 mnok mindre enn regulert budsjett 217. Bruken er knyttet til ressurskrevende bruker i annen kommune på 3,3 mnok og resterende er utgifter knyttet til Storvik skole. Gildeskål kommune har vedtatt at bruk av disposisjonsfond skal være knyttet til engangsutgifter. Dette fordi kommunens «sparepenger» ikke skal bindes opp over år til daglig drift. Tiltakene som i 218 finansieres ved bruk av disposisjonsfond er på nåværende tidspunkt å anse som en usikker framtidig utgift da det pågår arbeid med å nedlegge skolen og å få samkjøre tjenestene til ressurskrevende brukere her i kommunen. Hvis det pågående arbeidet ikke lykkes må tiltakene i framtiden innarbeides i rammene og dermed finansieres det av løpende inntekter for mer forutsigbar drift. Med dagens drift vil alle nye tiltak øke risikoen med tanke på fondsbruk og avkastning. Slik det er nå bygges fondet opp og hvis bruk og avsetning i regnskap 217 blir som budsjettert blir inngående beholdning på fondet kr 18 mnok i 217. Det gjør at vi i 218 bruker av tidligere års oppsparte midler til dette. Bruk av bundne fond Det er budsjettert med en reduksjon i bruk av bundne fond på,86 mnok. I 217 ble det budsjettert med bruk av gamle bundne fond som skulle vært gjort i tidligere budsjettår. Disse er tatt bort i Kommunes utgifter Kommunes utgifter består i hovedsak av lønnsutgifter, kjøp av tjenester, renter og avdrag på lån, samt avsetninger til fond. Tabellen under viser budsjetterte utgifter til Gildeskål kommune i 218 sammenlignet med 217. er Budsjett 217 Budsjett 218 Endring i kr Endring i % Lønnsutgifter ,17 % Sosiale utgifter ,49 % Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal tj. produksjon ,32 % Kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal tj. produksjon ,7 % Overføringer ,14 % Fordelte utgifter , % SUM DRIFTSUTGIFTER ,97 % Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter ,23 % Avdrag på lån ,11 % Utlån 1 1, % SUM EKSTERNE FINANSUTGIFTER ,26 % Overført til investeringsregnskapet ,% Avsetninger til disposisjonsfond ,8 % Avsetninger til bundne fond , % SUM AVSETNINGER (K) ,52 % 27 49

50 Lønnsutgifter Lønnsutgiftene er økt med 4 mnok sammenlignet med 217. Sentralt og lokalt lønnsoppgjør og ansiennitetsopprykk i 217 som får virkning for 218 er innarbeidet. Sammenlignet med 217 er stillingen som assisterende rådmann tatt ut. I løpet av 217 ble det innenfor HA 2 budsjettert med delårsvirkning av en stilling som morsmålassistent og en stilling til barn med spesielle behov. Innenfor HA 3 PLO ble det budsjettert med delårsvirkning av stillinger til styrking av hjemmebaserte tjenester. Alle disse stillingene får helårsvirkning i 218. I tillegg er det budsjettert med to nye lærlinger på teknisk avdeling og en på IT. Arbeidsgivers andel av pensjonsutgiftene: I budsjettforslaget er normalpremien for pensjonsutgiftene, basert på aktuarberegninger av KLP og SPK lagt til grunn. Beregningene gir følgende beregningssatser i 218: KLP fellesordningen 15,95 % av brutto lønnsutgift KLP sykepleierordningen % av brutto lønnsutgift SPK 11, % av brutto lønnsutgift For Gildeskål kommune utgjør pensjonsutgifter tilsammen 17,9 mnok. Arbeidsgiveravgift: Arbeidsgiveravgiften holdes konstant og er på 5,1 % i 218. For Gildeskål kommune utgjør dette en arbeidsgiveravgift på tilsammen 7,45 mnok. Kjøp av varer og tjenester som inngår kommunal tjenesteproduksjon ene er redusert med,5 mnok. Det er i hovedsak leie av lokaler til voksenopplæringen på,8 mnok som er redusert som følge av at kommunen kjøpte bygget i 217. I 217 ble det gjort en budsjettregulering på kr,8 til HA 4 teknisk. Denne bevilgningen er tatt bort i budsjett 218. ene til vintervedlikehold er økt med,4 mnok og veivedlikehold er økt med,4 mnok Overføringer ene er redusert med 6,3 mnok. Det skyldes at utgifter til digital infrastruktur på 4,8 mnok ikke videreføres til 218. Overføringer til Gildeskål vekst er tatt ned med 1 mnok til opprinnelig beløp som er 1,6 mnok. Renter og avdrag Opptak av nytt lån i 217 og 218 til investeringer gjør at rente og avdragsutgiftene øker med tilsammen 1,4 mnok. Tilsammen er det budsjettert med 15 mnok i renter og avdrag. Låneopptakene er i stor grad knyttet til nye boliger som skal leies ut. Dette gir økte leieinntekter som forsvarer rente og avdragsutgiftene. Det har tidligere blitt sagt at halvparten av rente og avdragsutgiftene skulle finansieres av avkastning på finansporteføljen. Det medfører risiko med tanke på at avkastningen kan svinge mens rente og avdragsutgiftene er faste utgifter. Slik budsjettet for 218 er nå, avsettes all avkastning på fond og rente og avdragsutgiftene belaster driftsbudsjettet slik det burde være. 28 5

51 Overført til investeringsregnskapet Det overføres 4,2 mnok til investeringsregnskapet for avsetning til ubundet kapitalfond. Det er avkastning på finanskapitalen som avsettes med 1/3 jfr. kommunestyrets vedtak sak 43/17. Resterende 2/3 avsettes disposisjonsfond. Avsetninger til disposisjonsfond Det avsettes 8,3 mnok til disposisjonsfond. Det er avkasting på finanskapitalen som avsettes med 2/3 jfr. kommunestyrets vedtak sak 43/17. Resterende 1/3 overføres til investeringsregnskapet for avsetning til ubundet kapitalfond. Utviklingen på disposisjonsfondet i økonomiplanperioden skisseres i kapittel 4.3, s 36. Avsetninger til bundne fond Hvert år avsettes det 2,1 mnok til konsesjonsavgiftsfondet, som er et bundet fond. Ved kraftutbygging pålegges regulanten å innbetale en avgift (konsesjonsavgift) til kommunen. Avgiften settes av på fondet og skal fortrinnsvis anvendes til utbygging av næringslivet i kommunen, jfr. Gildeskål kommunes standardvedtekter for kommunale næringsfond (konsesjonsavgiftsfondet), vedtatt i kstsak 19/16. I budsjettet 218 er det lagt opp til en bruk av fondet på 1,7 mnok som i hovedsak overføres til Sjøfossen næringsutvikling AS (SNU)

52 4.2 Driftsrammer Sektordiagrammet viser utgiftsfordelingen mellom sektorene i kommunen i 218. er som renter og avdrag på HA 8 og HA 9 er ikke tatt med. 2% 4% 8% 28% Politisk Skole, barnehage og kultur Kultur Helse og sosial 32% 2% Teknisk Pleie og omsorg Drift og vedlikehold 15% Økonomi og administrasjon 9% Alle ansvarsområder er justert med lønns og prisvekst. Øvrige endringer som er gjort i budsjett 217 i de forskjellige hovedansvarsområdene er forklart i korthet under: HA 1 Politisk virksomhet Det er ikke gjort store endinger innenfor HA 1 politisk virksomhet. Eldrerådet fikk i 217 bevilget kr 3. Dette beløpet er tatt ut i 218. HA 2 Oppvekst Rammen til HA 2 Oppvekst er endret som følge av reduksjon i tilskudd knyttet til voksenopplæringen, reduksjon i stillinger knyttet til minoritetsspråklige grupper, økning i pris på lisenser og programvare og ny pedagogressurs i skolen. Det er også en økning i lønnsutgifter som følge av helårsvirkning av stillinger opprettet i 217. HA 3 Helse og sosial srammen til Helse og sosial og nav er endret som følge av økte utgifter til institusjonsopphold, tilskudd til Gildeskål Vekst er tatt ned til kontraktfestet beløp, det betyr at ekstrabevilgningene på tilsammen 1,5 mnok som ble gjort i 217 er tatt bort. ene fra IMDI til flyktningetjenesten er tatt betydelig ned som følge av færre tilskudds berettiget flykninger i kommunen. ene til sosialstønad ble økt i 217. Disse er nå tatt ned til opprinnelig nivå som følge av økt fokus på veiledning i tidlig fase på personer som trenger det. Det er fokus på at trepartssamarbeid mellom flyktningetjenesten, nav og voksenopplæringen gjør at sosiale forskjeller kan fanges opp tidligere og veiledning gis. HA 3 Pleie og omsorg Endringer i rammen skyldes helårsvirkning av stillinger knyttet til styrking av hjemmebaserte tjenester som ble vedtatt høsten 217, økt tiltak til barn med funksjonsnedsettelse, prisjustering av 3 52

53 utgifter til bilhold og matvarer. Det er også en økning på inntektssiden som følge av økte tilskudd og brukerbetalinger. HA 4 Teknisk/eiendom og HA 6 VAR/drift og vedlikehold Endringen i rammen skyldes i hovedsak økt husleieinntekt som følge av at det i løpet av 218 bygges nye boliger til utleie. Strømutgiftene er tatt ned da det skal installeres et energioppfølgingssystem som skal hjelpe oss å få bedre kontroll på energiutgiftene. Det er lagt inn to nye lærlinger og en vaktmester på teknisk avdeling. ene er økt som følge av prisøkning på selvkostområdene, jfr. prisregulativet. ene til veivedlikehold sommer og vinter er økt med tilsammen,8 mnok. HA 5 Kultur Endringen i rammen skyldes at stillingen som kulturskolerektor er tatt ut. Den ble lagt inn som tiltak i 217 med,13 mnok. Det er lagt inn utgifter til nye priser som skal deles ut i løpet av året. HA 7 Fellestjenester (plan og utvikling/økonomi og administrasjon) Endringen i rammen skyldes at stillingen som assisterende rådmann er tatt ut. I 217 ble det ansatt lærling på IT som budsjetteres fult ut i 218. I tillegg har personalforsikringene økt med 8,5 %. HA 8 Finansielle transaksjoner Renter og avdrag på lån er justert i henhold til nedbetalingsplan. Bruk av disposisjonsfond for å finansiere driften er nedjustert etter behov. ene og inntektene (fond og refusjon fylkeskommunen) på 4,8 mnok til digital infrastruktur er tatt ut i budsjett 218. Det er lagt inn midler til lederutvikling i kommunen, delvis finansiert av oumidler. Det er også lagt inn en økning i inntekter som følge av økt fokus på tilskuddsmidler. HA 9 kommunal finansiering Skatt og rammetilskudd er justert jfr. KS prognosemodell. Momskompensasjon er økt med,1 mnok og må ses i sammenheng med momsutgiften i driften. Eiendomsskatten er økt med 1 mnok som følge av økt eiendomsskattesats til 6,6. Økningen utgjør 3 mnok. På sammen tid er eiendomsskatt på kraftverk redusert som følge av endrede regler fra staten på hvor stort grunnlag kommunene kan beregne eiendomsskatt av kraftverkene. Refusjon ressurskrevende brukere er justert opp med 1 mnok jfr. utgift på HA 3 pleie og omsorg samt en ny bruker på HA 3 Helse og sosial som trolig vil få utgifter høyere enn innslagspunktet som er 1,235 mnok. 4.3 Driftsoversikt økonomiplanperioden Driftsoversikten nedenfor gir et samlet bilde av kommunens drift hvor alle årene i økonomiplanperioden er i balanse etter at de nye inntektsforutsetningene i statsbudsjettet, lønns og prisvekst og tiltak i økonomiplanperioden for å balansere driften, er innarbeidet. Tiltakene som er innarbeidet beskrives nedenfor. Økonomiplanperiodens år to til fire budsjetteres i 217priser. Det betyr at både inntektene og utgiftene som ikke er berørt av tiltaksendringer i perioden vil være statiske

54 Driftsoversikt økonomiplanperioden Budsjett 218 Budsjett 219 Budsjett 22 Budsjett 221 Brukerbetalinger Andre salgs og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter SUM DRIFTSINNTEKTER (B) Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal tjenesteproduksjon Kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal tj. produksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter SUM DRIFTSUTGIFTER (C) BRUTTO DRIFTSRESULTAT (D = BC) Renteinntekter, utbytte og eieruttak Gevinst på finansielle instrumenter Mottatte avdrag på utlån SUM EKSTERNE FINANSINNTEKTER (E) Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Tap på finansielle instrumenter Avdrag på lån Utlån SUM EKSTERNE FINANSUTGIFTER (F) RESULTAT EKSTERNE FINANSIERINGSTRANSAKSJONER Motpost avskrivninger NETTO DRIFTSRESULTAT (I) Bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond SUM BRUK AV AVSETNINGER (J) Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års merforbruk 32 54

55 Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond SUM AVSETNINGER (K) REGNSKAPSMESSIG MER MINDREFORBRUK (L = I+JK) Tiltak som endrer driften i økonomiplanperioden: Skatt og rammetilskudd er justert i tråd med KS prognosemodell og kommunens egne befolkningsprognoser, jfr. tabell side 13 og 16. Bruk av disposisjonsfond er justert etter behov i økonomiplanperioden. Siden det avsettes 12,5 mnok i hele økonomiplanperioden vil det alltid være tidligere oppsparte midler som benyttes. Husleieinntektene øker i tråd med bygging av nye utleieenheter. Se investeringsbudsjett. Renter og avdrag endres som følge av låneopptak til nye boliger. utgift pr virksomhetsområde Endringene i økonomiplanperioden gir følgende netto utgifter pr virksomhetsområde: utgift Budsjett 218 Budsjett Budsjett Budsjett Politisk virksomhet Sum inntekter Sum utgift utgift Skole og barnehage Sum inntekter Sum utgift utgift Helse og sosial Sum inntekter Sum utgift utgift Pleie og omsorg Sum inntekter Sum utgift utgift Teknisk Sum inntekter

56 utgift Budsjett 218 Budsjett 219 Budsjett 22 Budsjett 221 Sum utgift utgift Kultur Sum inntekter Sum utgift utgift Drift og vedlikehold Sum inntekter Sum utgift utgift Fellestjenester Sum inntekter Sum utgift utgift Finansielle transaksjoner Sum inntekter Sum utgift utgift Kommunal finansiering Sum inntekter Sum utgift utgift Krav til netto driftsresultat Fylkesmannens råd er at kommunene bør bestrebe seg på å ha et netto driftsresultat over tid på 1,75 %. Gildeskål kommune har også satt seg som mål å budsjettere med netto driftsresultat på minimum 1,75 % for å ha en sunn økonomi. Ved å ha et positivt netto driftsresultat over tid vil kommunen være i stand til å etablere frie fondsmidler for å håndtere muligheter og ikke minst svingninger i kommunens utgiftsnivå. Budsjett Anbefalt (1,75 %) Budsjettert i kr Budsjettert i % 2,43 % 2,84 % 3,11 % 3,56 % Differanse (budsjettertanbefalt) For hvert år i økonomiplanperioden er det budsjettert med positivt netto driftsresultat på over 1,75 %

57 Grafen viser utviklingen i netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene. Det er brukt regnskapstall fram til 216 og budsjetttall fra driftsresultat i prosent av driftsinntektene Negativt tall indikerer at kommunen må bruke mer av fond enn man setter av for å gå i balanse det året. Positivt tall indikerer at kommunen kan bygge opp fond. Gildeskål kommunes fond bygges opp i kommende økonomiplanperiode. Disposisjonsfond Disposisjonsfondet er kommunens frie fond og kan brukes både i drift og investeringsregnskapet. Det er vedtatt at kommunen skal bygge opp disposisjonsfondet for å stå sterkere ved svingninger i finansmarkedet. Gildeskål kommunes økonomiplan styrker fondet for hvert år og fondet vil ved utgangen av 221 ha en saldo på 37 mnok. Disposisjons fond Saldo 31/ Økning i kr pr år

58 Saldo 31/12 Økning i kr pr år Finansforvaltning Gildeskål kommune har en betydelig kapital plassert i finansmarkedet. Avkastningen av finanskapitalen virker årlig direkte inn i driftsregnskapet. Konsekvensen av dette er at kommunen har behov for å beskytte driften mot svingninger i finansinntektene. Kommunen trenger fondsavsetninger som er tilstrekkelig store til å håndtere årlige svingninger. Det betyr at Gildeskål kommune må ta mål av seg til å opp et slikt fond(buffer). Det er vedtatt at denne bufferen skal være på 4 mnok. Det er viktig at det i kommunen etableres et bevisst forhold til finansavkastningene og hvordan denne avkastningen skal håndteres både i regnskapene og budsjettene. I denne økonomiplanen legges det derfor opp til at den forventede avkastningen i sin helhet inntektsføres i budsjettet, samtidig som den settes av til disposisjonsfondet og ubundet kapitalfond. På denne måten synliggjøres avkastningen og kommunen bygger opp en sikkerhet til den dagen avkastningen er negativ. Kommunen legger opp til en avkastning for kommende år i tråd med det som analytikere i markedet forventer. I 217 fikk kommunen en handlingsregel for bruk av avkastning. Handlingsregelen innebærer blant annet at 2/3 deler av avkastningen skal avsettes disposisjonsfond og 1/3 del skal avsettes ubundet kapitalfond. Handlingsregelen er fulgt opp i hele økonomiplanperioden

59 Markedsverdi, avkastning og prosentvis økning som er vist i tabellen under gjelder for perioden 1.januar til og med 31. august 217. Tall i mnok. Forvalter Verdi 1/1 Avk. 1.tertial Mai Juni Juli August Total avk. %vis økning Verdi 31/8 KLP 141,7 4,6 1,4,2 1,5,7 7,9 5,6 % 128,6 Nordea 65,3 1,9,4,85,1,2 2,7 4,23 % 68, Sparebank1 58,8 2,5,4,3,6,2 3,4 5,79 % 62,2 Sum 265,8 9, 2,2,4 2,2 1,1 14,1 5,3 % 258,9 Dagens portefølje har fram til og med august 217 gitt en avkastning på 14,1 mnok. Budsjettert avkastning for hele 217 er på 12 mnok. Det fremgår av tabellene at avkastningen vil svinge innenfor et år og mellom år. Over tid vil allikevel denne porteføljen gi avkastning på 4,85 %. R 214 R 215 R 216 B 217 B 218 Avkastning 19,6 mnok 5,8 mnok 14,9 mnok 12 mnok 12,5 mnok 37 59

60 4.5 Øvrige virksomheter i regi av kommunen med tilskudd Kirkelig fellesråd Fellesrådet søker om kommunalt tilskudd i henhold til Kirkelovens 15 på i alt kr til lovpålagt drift av fellesrådets virksomhet. Det er en økning på kr sammenlignet med bevilgningen som er gjort i 217. Gildeskål kommune er kjent med at fellesrådets virksomhet har knappe driftsrammer på de ulike ansvarsområdene. Fellesrådet er således i samme situasjon som kommunens øvrige virksomheter. Kommunens egne virksomheter har forholdt seg til tildelt ramme, korrigert for lønnsvekst. Nye tiltak er ikke prioritert, men det skal heller søkes om effektivisering innenfor eksisterende ramme. Gildeskål kommune legger til grunn at fellesrådet også må forholde seg til det samme utgangspunktet og skal ikke settes i noen særstilling sammenlignet med annen kommunal virksomhet. Fellesrådet fikk overført 2,4 mnok i 215, 2,45 mnok i 216 og 2,52 i 217. Gildeskål kommune har i budsjett 218 økt tilskuddet til fellesrådet med kr 63 1 som tilsvarer 2,5 % økning. Tilskuddsbeløpet blir da 2,59 mnok i 218. Konsekvensen av dette er at driften må holdes på samme nivå som tidligere, med innslag av effektiviseringer. Dersom rammen skal økes må fellesrådet søke å få dette til ved hjelp av annen finansiering, egne inntekter eller mer støtte fra bispedømmerådet Gildeskål vekst Gildeskål Vekst AS løser en del oppgaver for kommunen på områder som kommunen uansett ville hatt en forpliktelse. Disse oppgavene er knyttet til personer med spesielle behov for arbeid og oppfølging. Dette er regulert i en egen avtale og kommunen er forpliktet til å betale 1,6 mnok per år for disse tjenestene. Styret i Gildeskål vekst har vedtatt et budsjett med hvor det forutsettes at kommunen øker sin bevilgning til 2,37 mnok. Med denne forutsetningen sikres driften på samme nivå som tidligere og likviditeten vil være tilfredsstillende. I budsjett for 217 ble det bevilget tilsammen 2,65 mnok. Av disse var 1,5 mnok bevilgninger som ble gjort etter rådmannen hadde lagt fram sitt forslag på 1,6 mnok som er i tråd med avtalen. Gildeskål Vekst AS er utfordret på å utvikle andre og nye inntektsmuligheter mot private. I forbindelse med kommunens prosjekt «fortettet omsorg og service» er målet å skape trygghet i hjemmene slik at folk evner å bo hjemme lenger, før de søker institusjonsplassering. Et tiltak her er at Gildeskål Vekst AS tilbyr enkle, betalbare, tjenester til innbyggerne. Dette området utvikler Gildeskål Vekst AS selv, men det kan være snakk om snømåking, strøing, levering av ved i hus, hjelp til dagligvare handling og bæring av varer osv. Gildeskål kommune utfordrer Gildeskål Vekst AS til å gjøre inntektsbringende arbeid ut i markedet og effektivisere egen drift. Tilskuddet på 1,6 mnok opprettholdes i 218 og hele økonomiplanperioden. 38 6

61 4.5.3 Sjøfossen næringsutvikling (SNU)/Gildeskål Invest AS Næringsutvikling er et satsingsområde for Gildeskål kommune, jft. samfunnsplanens tema 3 Verdiskapning og næringsutvikling. Kommunen har Sjøfossen Næringsutvikling AS og Gildeskål Invest AS som sine viktigste samarbeidspartner innenfor næringsutvikling og økning i antall arbeidsplasser. Næringsarbeidet har kombinert tilskudd, lån og kjøp av aksjer i nye bedrifter i tillegg til hjelp, støtte og bistand til etablering. En enkel evaluering i løpet av 215 har ført til at kommunen ønsker å dreie de økonomiske virkemidlene mot utlån og aksjekjøp i bedriftene. Det betyr at andelen direkte tilskudd skal reduseres. Et ledd i denne endringen er at kommunen har opprettet selskapet Gildeskål Invest AS som skal stå for lån og aksjekjøp. Sjøfossen Næringsutvikling AS skal fortsatt stå for arbeidet med tildeling av tilskudd til nystartede bedrifter og ellers bistå til etablering og rådgivning rundt etablering som tidligere. Sjøfossen Næringsutvikling AS har også en løpende aktivitet rettet mot våre mer etablerte bedrifter og bistår disse ved behov. I 218 er det lagt opp til bruk av 1,7 mnok til næringsutvikling finansiert av konsesjonsavgiftsfondet. Sjøfossen Næringsutvikling AS vil motta 1,5 mnok til drift av selskapet og til næringsutvikling foruten de kontingenter og medlemsavgifter som kommunen selv betaler. Gildeskål Invest AS mottar ikke driftsmidler fra kommunen. Gildeskål Invest bruker sin egenkapital til næringsutvikling. Overføringer til Gildeskål Invest skjer via kommunens investeringsbudsjett Øvrige samarbeid og selskaper kommunen deltar i Kommunen kjøper en rekke tjenester i interkommunale selskaper, som vertskommuneløsninger o.a. Det som er særlig utfordrende på dette område er at disse enhetene har eget styre som vedtar budsjettet. Kommunen har liten eller ingen innflytelse hverken på budsjettprosessen eller muligheten for å sette inn innsparingstiltak her. Kommunen er ofte representert i styret i disse organene men da sammen med de andre deltakerne. Kommunen må derfor akseptere overføringen til disse eller melde seg ut av ordningen. Salten regionråd har vedtatt ny eierstrategi. Dette innebærer at kommunen vil være med å bestemme innholdet i budsjettene for samarbeidende før de legges fram i representantskapene. Dette har virkning fra budsjettåret

62 Oversikten viser de viktigste samarbeidene kommunen deltar i: Samarbeid Budsjett 218 KS Salten regionråd Salten Regionråd Friluftsråd Salten Regionråd Felles ansvar Salten Regionråd Kultursamarbeid Sekretariat Salten kontrollutvalg service 12 Salten Kommunerevisjon 578 Helse og miljøtilsyn 89 4 Labora RKK Indre Salten 161 Salten interkommunal regnskapskontroll. 14 LVK 7 Utmarkskommunenes Sammenslutning 41 Salten IUA (akutt forurensning) 42 Salten Brann IKS Bedriftshelsetjenesten 2 Sum

63 4.6 Investeringsbudsjett Investeringer (påkostning) skiller seg fra vedlikehold ved at utgifter til påkostning er av investeringsmessig karakter. I merknadene til regnskapsforskriften 7 presiserer Kommunal og regionaldepartementet at løpende vedlikeholdsutgifter skal utgiftsføres i driftsregnskapet, mens påkostninger skal utgiftsføres i investeringsregnskapet og aktiveres i balanseregnskapet. Det er grunn til å påpeke at avgrensningen mellom vedlikehold og påkostning kun vedrører varige driftsmidler. Kommunal regnskapsstandard (KRS) 4 Foreløpig standard (F) Avgrensning mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet angir hvilke kriterier som må oppfylles for at en utgift kan klassifiseres som investeringsutgift, herunder skillet mellom vedlikehold og påkostning. Skillet mellom påkostning og vedlikehold bygger på definisjonene av vedlikeholdskostnader og utviklingskostnader i Norsk Standard (NS 3454) Livssykluskostnader for byggverk. er som ikke kan klassifiseres som påkostning (investeringsutgift) etter denne standarden, skal klassifiseres som vedlikehold (driftsutgift). Praktiseringen av skillet mellom påkostning og vedlikehold, vil til en viss utstrekning måtte baseres på faglig skjønn i det enkelte tilfellet. Dette skjønnet må utøves innenfor de rammer lov, forskrift og denne standarden setter. Kravet til at en anskaffelse kan defineres som en investering er at det har en verdi på over kr 1 og en økonomisk levetid på mer enn tre år. Investeringsprosjekter i budsjett 218 ansees alle som investeringer jfr KRS Investeringer i planperioden Det er i hovedsak målet i samfunnsplanen som sier at Gildeskål kommune skal ha 225 innbyggere i 227 som det legges vekt på i investeringsbudsjettet. I tillegg til nye prosjekter er det også noen igangsatte prosjekter i 217 som bør videreføres til 218. Det er også prosjekter som ikke er igangsatt som blir vurdert på nytt i dette investeringsbudsjettet. Høy aktivitet både på drift og investeringssiden krever personalkapasitet. Det vil i 218 legges vekt på å gjennomføre igangsatte prosjekter før nye prosjekter igangsettes. *Tall i mnok Nr P.nr Prosjektnavn Digitalt mobilt pleiesystem 1, Opprusting veilys Dekke kulturhus, Eternittsanering Sund 1, Forprosjekt Tøa vannverk, Dypvannskai Sørarnøy (forprosjekt), Sørarnøy skole ventilasjon og 3,2 brannsikring 8 NY Omsorgsboliger 7,5 9 NY Boligsatsing Boliger Boligsatsing Tomter NY Småhussatsing under 1 1 boligprogrammet Ombygging VAbygget Stabbursvingen 2 Sum 51,85 38,

64 Kommentar til prosjektene 1. Prosjektet gjelder nytt digitalt mobilt pleiesystem. Teknologien skal muliggjør økt selvstendighet, medbestemmelse, livskvalitet og komfort. Ved å skape trygghet i bosituasjonen øker dette muligheten for å bo hjemme lengre. Prosjektet startet i 216, men har ikke hatt den framgangen som først planlagt. Prosjektet videreføres med samme ramme men forskyves til Det er fortsatt stort behov for opprusting av veilysnettet. Det er mye dårlig materiell, behov for utskifting av påler og armatur. Opprusting vil også gi mulighet for nøyaktig måling av strømforbruket og ikke stipulert forbruk som i dag. Dette gjør at det kun betales for faktisk bruk. 3. Innkjøp av dekke til kulturhuset. Ved ulike arrangementer må det leies inn dekke for å unngå skader på gulvet som nyttes som gymsal. Kommunen skal kjøpe inn eget dekke og bygge et hus som dekket skal oppbevares i. 4. Eternittsanering Sund. Prosjektet har vært vedtatt tidligere. Det foreslås å utsette prosjektet til Forprosjekt Tøa. Prosjektet har vært vedtatt tidligere. Det foreslås å utsette prosjektet til Dypvannskai Sørarnøy. Prosjektet har vært vedtatt tidligere, men ikke gjennomført. Det foreslås at det gjennomføres i Omsorgsboliger. Det er behov for omsorgsboliger på Inndyr jfr boligprogrammet. 8. Sørarnøy skole ventilasjon og brannsikring. Prosjektet har vært vedtatt tidligere men ikke gjennomført. Det foreslås at prosjektet gjennomføres i Boligsatsing boliger. Det bygges 12 boenheter i 2 eller 4mannsbolig hvert år i hele økonomiplanperioden. Boligsatsningen er viktig for befolkningsvekst. Erfaringen fra 216 viser at å satse utelukkende på private utbyggere ikke gir ønsket virkning på kort sikt. Kommunen må derfor selv gjøre investeringer og bygge for utleie. Låneopptak vil finansieres gjennom husleiebetalinger. Boligene bygges en etter en. Det vil derfor være mulig å stoppe byggingen hvis behovet for utleieenheter skulle endre seg i perioden. 1. Boligsatsing tomter. Opparbeidelse av byggeklare tomter for salg i kommunen. 11. Småhus/modulhus under boligprogrammet. Det foreslås å bygge 8 utleieenheter for 1 mnok i 218 og Ombygging VAbygget. Prosjektet er vedtatt tidligere, men ikke gjennomført. Det foreslås at gjennomføres i Stabbursvingen. Prosjektet har vært vedtatt tidligere, men ikke gjennomført. Det foreslås at det gjennomføres i Finansiering Valg av finansieringsform vil gi utslag på driftsøkonomien. Ved opptak av lån som finansieringsform vil driften belastes med ytterligere utgifter i form av renter og avdrag. Finansieringsform ved bruk av ubundet kapitalfond gir salg av finansielle eiendeler (aksjer og obligasjoner) og det belastes driften ved reduserte inntekter i form av avkastning på finansielle instrumenter. Gildeskål kommune vil finansiere prosjekt 8, 9 og 11 med låneopptak på tilsammen 37,5 mnok. Prosjekt 1, 2, 3, 6, 12 og 13 er tidligere vedtatt finansieres med ubundet kapitalfond med tilsammen 6,25 mnok. Prosjekt 1 finansieres ved salg av tomter med 5 mnok. Prosjekt 7 finansieres av ubrukte lånemidler på tilsammen 3,1 mnok. Det er tidligere tatt opp lån til dette tiltakene som er satt av for å finansiere prosjektet det året da prosjektet gjennomføres

65 5. Handlingsdel Kommunen har i dag fire overordnede hovedoppgaver. Det er: Tjenesteyting Myndighetsutøvelse Samfunnsutvikling Demokratisk arena 5.1 Temaområde i planperioden Temaområdene i handlingsdelen skal være gjennomgående i hele den kommunale drifta. Handlingsdelen viser prioriterte områder i tjenesteutvikling i planperioden innenfor de rammene som er fastsatt i økonomiplanen. De fire temaområdene er: 1. Befolkning/bosetning og boliger 2. Levekår oppvekst, kultur, helse og folkehelse (inkl. klima og miljø) 3. Verdiskapning og næringsutvikling 4. Kommuneorganisasjonen kompetanse, rekruttering og økonomisk bærekraft 5.2 Tjenesteområdene Driftsmessig er Gildeskål kommune delt inn i sju tjenesteområder. Det er økonomi og administrasjon, plan og utvikling, teknisk, pleie og omsorg, helse og sosial, oppvekst og kultur og politisk sekretariat/arkiv. Hvert tjenesteområde er ledet av kommunalsjef foruten plan og utvikling og politisk sekretariat/arkiv som er organisert under rådmann. Alle kommunalsjefene rådmann er delegert myndighet etter særlov, budsjett, økonomi og personal. For hvert tjenesteområde er prioriterte satsingsområder i planperioden kort omtalt

66 Gildeskål kommunes organisasjonskart: 44 66

67 5.2.1 HA 2 Oppvekst Oppvekst Regnskap 216 Budsjett 217 Budsjett 218 Budsjett 219 Budsjett 22 Budsjett 221 er er Andel av driftsutgiftene som går til oppvekst i 218: 28 % av kommunens driftsutgifter går til HA 2 oppvekst. 89,5 % av driftsutgiftene til HA 2 oppvekst går til lønn. Årsverk: Det er årsverk i oppvekst fordelt på ansatte i barnehage, skole og administrative stillinger. Stillingene er besatt av pedagoger fagarbeidere assistenter renholdere administrasjon og merkantile ansatte. Hovedoppgaver: Kommunale barnehager Kommunale skoler og SFO Voksenopplæring Skoleskyss Prioriterte satsingsområder i planperioden: I henhold til samfunnsplanen skal Gildeskålskolene og barnehagene være blant de tre beste i Saltenregionen. Videreutvikle ledere som har fokus på lærende organisasjoner med et godt arbeidsmiljø og læringsmiljø for elever og ansatte. Veilederkorpset er inne og veileder ledere og ansatte ved skolene. Rekruttere dyktige lærere og fortsatt gi tilbud om kompetanseheving til ansatte som mangler kompetanse i forhold til nye kompetansekrav i skolen, samt sikre at skolene så langt det lar seg gjøre har kvalifiserte lærere i alle skolefag.. Minimum to lærere skal årlig få videreutdanning via statlig delfinansiering Kompetanse for kvalitet. Legge til rette for grunnutdanning for å sikre intern rekruttering til barnehager og skoler. Pr. tiden har vi tre ansatte som tar grunnutdanning som lærere og en ansatt som tar grunnutdanning som barnehagelærer. Siden det er få lærere som tar utdanning som lærere i Salten, ønsker vi å legge til rette for intern rekruttering til yrket. Vi fortsetter satsingen på lesing og relasjonskompetanse klasseledelse. Oppnå gode faglige resultater sammenlignet med kommunalt og nasjonalt nivå. Fokus på folkehelse, god trivsel, daglig fysisk aktivitet og sosial kompetanse. Ha full barnehagedekning i hele kommunen. Etablere gode samarbeidsrutiner skole / barnehage hjem og ha årlige brukerundersøkelser. Kommentar til driften Oppvekst har stramme budsjettrammer og må fortsatt ha fokus på organisering og kvalitet innenfor gitt ramme. Endringene i rammen baserer seg bl. a. på følgende forhold: 45 67

68 Sentrale og lokale lønnsoppgjør samt ansiennitetsopprykk, og økning i stillinger knyttet til minoritetsspråklige barn i barnehage og skole Legge til rette for 3 lærlingeplasser Reduksjon i tilskudd knyttet til voksenopplæringen Økning i pris på lisenser og ny programvare som er nødvendig for driften. Reduksjon i stillinger knyttet til minoritetsspråklige grupper. Grunnressursen med 14 elever pr. lærer i 1 4. klasse, og 15 elever pr. lærer fra 5. 1o klasse opprettholdes, og er utgangspunkt for beregning av stillingstallet. Stillingsressursen knyttet til tidlig innsats videreføres. Endring i stillinger knyttet til primæroppgavene i oppvekst skyldes variasjoner i elevtall og færre stillinger knyttet til generell spesialundervisning. Vi har en økning i stillinger knyttet til elever med særskilte behov. Satsingen på tidlig innsats fra 1 4. klasse har ført til en nedgang i antall enkeltvedtak knyttet til spesialundervisning, og styrking av lærerressurs har ført til mer tilpasset opplæring i grunnleggende ferdigheter for denne aldersgruppen. Det er mulig å opprettholde større voksentetthet i begynneropplæringen og dermed satse på grunnleggende ferdigheter med fokus på lesing. Tilbudet om skolefrukt videreføres. Lønnsutgifter utgjør en vesentlig del av det totale budsjettet, men i budsjettet er det en satsing på innkjøp av pc, jfr. IKTplan til elever og ansatte slik at digital kompetanse blir styrket i opplæringen

69 5.2.2 HA 3 Helse og sosial H&S Regnskap 216 Budsjett 217 Budsjett 218 Budsjett 219 Budsjett 22 Budsjett 221 er Andel av driftsbudsjettet som går til helse og sosial i 218: 15 % av kommunens driftsutgifter går til HA 3 helse og sosial. 52,5 % av driftsutgiftene til HA 3 helse og sosial går til lønn. Årsverk: Det er 15,5 årsverk i helse og sosial. Fysioterapi er løst ved at det ytes driftstilskudd på 1,8 avtalehjemmel. Hovedoppgaver: Folkehelse utarbeide oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer samt identifisere de viktigste folkehelseutfordringene i kommunen, tverrfaglig samarbeid Helsestasjon forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste, svangerskapsomsorg, gi helseopplysning og informasjon, vaksinering, tverrfaglig samarbeid Legekontor behandling og oppfølging av listepasienter, smittevern, gi råd og veiledning, tverrfaglig samarbeid, legevakt NAV kommunale oppgaver i nav er økonomisk sosialhjelp, gjeldsrådgivning, startlån og bostøtte Fysioterapi forebygging og klinisk behandling og oppfølging av pasienter, tverrfaglig samarbeid Rus forebygging, oppfølging, veiledning og rådgivning, tverrfaglig samarbeid Barnevern forebygging, tverrfaglig samarbeid, råd og veiledning, undersøkelser, fatte vedtak etter barnevernsloven, iverksette og følge opp tiltak, forberede saker til fylkesnemnda Flyktningetjeneste bosette og integrering av flyktninger, følge opp introduksjonsloven, tverrfaglig samarbeid Prioriterte satsningsområder planperioden: I henhold til samfunnsplanen skal Gildeskål kommune ha 225 innbyggere i 227 med en relativ større andel barnefamilier og yrkesaktive (266). Bosette 1 nye flyktninger, familiegjenforeninger og overføringsflyktninger. Kvalifisere til jobb eller videregående skole slik at de blir selvforsørget og forblir bosatt i Gildeskål kommune. I henhold til samfunnsplanen skal Gildeskål kommune legge til rette for gode levevilkår for alle aldersgrupper med særlig fokus på folkehelsearbeid, spesielt blant unge. Forebygge livsstilsykdommer med særlig fokus på kosthold og aktivitet. Svangerskapsomsorg hos jordmor Utvidet skolehelsetjeneste, også i videregående skole og etablere helsestasjon for ungdom 47 69

70 Helsestasjon skal ha oppmerksomhet mot vold, overgrep og omsorgssvikt hos barn/unge og bidra til system rettet samarbeid med skole NAV og flyktningetjenesten skal samarbeide om karriereveiledning for bedre integrering av minoritetsspråklige grupper Kommentar til driften srammen til Helse og sosial viser en nedgang på ca 1,5 mnok. Endringer i rammen er i hovedsak; Tilskudd som ble utbetalt til Gildeskål vekst i 217 på kr 1,5 mnok videreføres ikke Reduksjon i budsjettet til helseavdelingen (reduserte utgifter og tilskudd i forbindelse med styrking av skolehelsetjenesten) på,45 mnok, NAV sosial stønad er redusert med,37 mnok Barnevernstjenesten økning på,53 mnok i forbindelse med ulike barnevernstiltak, institusjon/fosterhjem Flyktningetjenesten har en netto økning på,7 mnok Flyktningetjenesten har reduserte overføringer fra IMDI på 2,3 mnok, reduserte utgifter til introduksjonslønn. 1 % stilling fra ansvar 331 er tilført flyktningetjenesten. 48 7

71 5.2.3 HA 3 Pleie og omsorg PLO Regnskap 216 Budsjett 217 Budsjett 218 Budsjett 219 Budsjett 22 Budsjett Andel av driftsbudsjettet som går til pleie og omsorg i 218: 32 % av kommunens driftsutgifter går til HA 3 pleie og omsorg. 84,3 % av driftsutgiftene til HA 3 pleie og omsorg går til lønn. Årsverk: Antall årsverk er 85,21 årsverk. Hovedoppgaver: Åpen omsorg pleie og omsorgstjenester til hjemmeboende, med fokus på forebygging, trygghet og brukermedvirkning og tverrfaglig samarbeid. Hjemmesykepleie Hjemmehjelp Omsorgsboliger på Gibos 16 leiligheter Eldresenter på Sandhornøy og Nygårdsjøen, tilsammen 2 boenheter i bofellesskap Trygghetsalarm og matombringing Hjelpemiddelformidling via Nav hjelpemiddelsentral Omsorgslønn, støttekontakt og avlastningstiltak utenfor institusjon Dagaktivitetstilbud til hjemmeboende demente Miljøterapitjeneste tjenester til psykisk utviklingshemmede, barn og voksne. Fokus på selvstendighet, veiledning og sosiale aktiviteter. Døgntilbud til bruker med spesielle behov. Psykisk helsetjeneste lavterskel tilbud for personer med psykiske vansker og lidelser. Samtaler, forebygging og veiledning, kontaktledd mot spesialisthelse tjenesten og tverrfaglig samarbeid. Institusjonsdrift tjenester til brukere som har større pleie og omsorgsbehov enn det som faglig og forsvarlig kan ivaretas i eget hjem eller i omsorgsbolig /bofellesskap. Institusjonen har 28 langtidsplasser og 5 korttidsplasser inkludert 1 KAD plass (kommunal akutt døgnplass). Prioriterte satsingsområder i planperioden: I henhold til samfunnsplanen skal Gildeskål kommune ha en verdig og moderne tilpasset eldreomsorg. Fleksible og robuste hjemmebaserte tjenester som legger til rette for at brukerne skal kunne bo hjemme lengst mulig med tjenesteleveranse på rett nivå. Fokus på kvalitet, aktivitet og integritet hos beboerne på institusjon, jf. nasjonale føringer Utvikle kompetanse hos lederne, økt fokus på organisasjonsutvikling, tjenesteutvikling og godt arbeidsmiljø 49 71

72 Implementering av velferdsteknologi som muliggjør økt selvstendighet, trygghet, medbestemmelse, livskvalitet og samtidig effektiviserings gevinst. I henhold til samfunnsplanen skal Gildeskål kommune legge til rette for gode levevilkår for alle aldersgrupper med særlig fokus på folkehelsearbeid, spesielt blant unge. Utvikle koordinerende enhet innen rehabilitering og habilitering for innbyggere med sammensatte behov og økt tverrfaglig samarbeid mellom tjenesteyterne. Folkehelse og aktivitet implementert i tjenestene innen pleie og omsorg. Fokus på forebygging, aktivitet og ernæring I henhold til samfunnsplanen skal Gildeskål kommune ha fokus på å rekruttere, beholde og utvikle gode medarbeidere. Rekruttere sykepleiere og vernepleiere, samt styrke kompetansenivået i form av kurs og videreutdanning Fortsette nærværsarbeidet, fokus på arbeidsmiljø og redusert sykefravær Kommentar til driften Virksomhetens drift for 218 vurderes som stram og nøktern. Vedtatt styrking av hjemmetjenesten er innarbeidet i budsjettet. Likeså kjøp av tjenester til bruker bosatt i annen kommune i påvente av at omsorgsboliger med heldøgns tjenester står klar i løpet av høsten 218. Samarbeid med frivillige organisasjoner vil være viktig for trygghet, trivsel og vil forhindre ensomhet. Rammen til pleie og omsorg har økt med 2,6 mnok. Endringer i rammen er i hovedsak; Styrking av hjemmetjenestene 2,35 årsverk jf. KST vedtak sak 29 /217, økning på 1,5 mnok Lønnsøkning (sentralt og lokalt oppgjør samt ansiennitetsopprykk) økning på 1,4 mnok Økte tiltak til barn med funksjonsnedsettelse, økning på,1 mnok Prisjustering av utgifter til bilhold og matvarer etc, økning på,1mnok Økte inntekter (tilskudd og brukerbetaling) reduksjon på,5mnok Antall lærlinger er i planperioden økt fra 3 til 5, finansiert med tilskudd fra KS og at de i deler av året får lønn fra vikarbudsjett. Brukerbetaling er økt i hht. deflator på 2,6 % og ellers beste estimat, muligheter for økt brukerbetaling vurderes kontinuerlig. 5 72

73 5.2.4 HA 4 Teknisk eiendom og HA 6 Vann og avløp drift og vedlikehold Tekn/Eiend. Regnskap 216 Budsjett 217 Budsjett 218 Budsjett 219 Budsjett 22 Budsjett D&V VAR Regnskap 216 Budsjett 217 Budsjett 218 Budsjett 219 Budsjett 22 Budsjett Andel av driftsbudsjettet som går til teknisk i 218: 9 % av kommunens driftsutgifter går til HA 4 teknisk/eiendom. 39,1 % av driftsutgiftene til HA 4 teknisk/eiendom går til lønn. 4 % av kommunens driftsutgifter går til HA 6 D&V/vann og avløp. 29,4 % av driftsutgiftene til HA 6 D&V/vann og avløp går til lønn. Årsverk: Det er 17,5 årsverk. Hovedoppgaver: Byggesak og byggetilsyn Oppmåling og matrikkelføring Forvaltning og vedlikehold av kommunale bygg og eiendommer Miljøforvaltning Kommunale havner og flytebrygger Graving i forbindelse med begravelser Landbruks og viltforvaltning Gjennomføring/oppfølging av investeringsprosjekt Vedlikehold av kommunale veier Vann og avløp Prioriterte satsingsområder i planperioden: I henhold til samfunnsplanen skal Gildeskål kommune ha 225 innbyggere i 227 med en relativ større andel barnefamilier og yrkesaktive (266). Prosjektere og bygge ut infrastruktur med vei, vann og avløp for boligbygging i Solvikhaugen på Inndyr. Bygge tre nye fire mannsboliger. To i Ertenvåg på Nygårdsjøen og en i Breihaugen på Inndyr. Ferdigstille de 6 modulhusene i Våg med vann og avløp. Bygge omsorgsboliger ved Gibos. Planlegging og prosjektering skal startes i inneværende planperiode. Etablere moderne infrastruktur tilpasset innbyggernes behov ved å bygge gang og sykkelveier i alle tettsteder for å øke trafikksikkerheten. I tillegg vil det bidra til økt fysisk aktivitet som er viktig i et folkehelseperspektiv for alle. Vårt mål i 217 er å ha en ferdig reguleringsplan for bygging av gang/sykkelvei fra Mårnes til Våg

74 Arbeide systematisk for å ha en høy kvalitet på det kommunale vei og veilysnettet. Mål for 218 er å ha rustet opp minst like stor andel av veilysene som i 217. Bygging av nytt veilysanlegg fra avkjøringen på Røsnes til påkjøring Fv 17 i Ertenvåg på Nygårdsjøen. I henhold til samfunnsplanen skal Gildeskål kommune fokus på å rekruttere, beholde og utvikle gode medarbeidere. Alle som jobber i kommunens utestab, som vaktmestre og vedlikeholdsarbeidere vann og avløp skal ha de nødvendige kurs, sertifikat og godkjenninger som det er krav om i ulike forskrifter. Det er viktig å ha god kompetanse i alle ledd, og ha fokus på HMS. Vi tar sikte på å rekruttere to lærlinger i planperioden. En på VA og en på byggdrift. Vaktmesterstaben skal styrkes med en 5% stilling. I planperioden og videre fremover er det betydelige investeringsprosjekter som skal gjennomføres. For at disse skal kunne gjennomføres på en forsvarlig måte kommer vi til å lyse ut en prosjektlederstilling som finansieres gjennom investeringsprosjektene. I henhold til samfunnsplanen skal Gildeskål kommune understøtte innbyggere og næringslivets behov knyttet til positiv vekst og samfunnsutvikling på en profesjonell og effektiv måte. For å oppnå dette er det et mål å ferdigstille igangsatte/planlagte prosjekt: Ferdig prosjektert kai på Sørarnøy Ombygging VVAbygg Ferdig reguleringsplan for gang/sykkelvei Mårnes/Våg Utbedring Sørarnøy skole Vedlikeholdsplan kommunale bygg trinn en med hovedfokus på tekniske anlegg og energiforbruk. Forprosjekt nytt vannverk Sørfjorden utsettes til 219 Oppgradering av veilys Sjekke ut Stabburssvingen på Kjelling Nytt dekke med oppbevaringsplass til kulturhuset Kommentar til driften: Vi har redusert endel på strømutgifter i budsjettet på mange av byggene. I trinn en av vedlikeholdsplanen skal det installeres et energioppfølgingssystem som skal hjelpe oss med å få bedre kontroll på energiforbruket. Dette vil igjen synliggjøre hvor vi må sette inn tiltak i de tekniske anleggene for å gjøre besparelser på energiforbruket. Dette gjelder også bedre styring slik at en oppnår den comforten som kreves. Det tas sikte på å få rekruttert to lærlinger og en vaktmester. Det er godt voksne folk både på VA og eiendomssiden slik at det er svært viktig å få rekruttert nye folk som kan overta driften etterhvert. Innenfor rammen vil vi søke å opprettholde et høyt aktivitetsnivå på saksbehandling, vedlikeholde bygg og gjennomføre prosjekter. Det er igangsatt relativt mange byggeprosjekter samtidig, og det er krevende å følge opp alle. Det er viktig å holde fokus på boligbygging, men pr i dag er det prosjekter på VARområdet som også krever oppfølging, og som er helt nødvendige å gjennomføre som grunnlag for økt bosetting og næringsutvikling

75 Mye gammel bygningsmasse er utfordrende. Vedlikeholdsbudsjettet gir ikke rom for større tiltak. Akutte hendelser må likevel håndteres. Ny vedlikeholdsplan trinn en med fokus på energibesparelser og bedre styring på de tekniske anleggene vil bli utarbeidet i 217 i tråd med planstrategien

76 5.2.5 HA 5 Kultur Kultur Regnskap 216 Budsjett 217 Budsjett 218 Budsjett 219 Budsjett 22 Budsjett Andel av driftsbudsjettet som går til kultur i 218: 2 % av kommunens driftsutgifter går til HA 5 kultur. 54 % av driftsutgiftene til HA 5 kultur går til lønn. Årsverk: Det er 3.49 årsverk i kultur fordelt på kulturskole, kulturkontor, bibliotek og fritidsklubb. Stillingen som rektor kulturskolen er på 2 %, og ble finansiert som et tiltak kun i 217. Hovedoppgaver: Kulturskole gi opplæring innenfor musikk og dans til barn og voksne Kulturkontor planlegge, gjennomføre og koordinere kulturtilbud til barn og voksne. Samarbeide med lag og foreninger om aktiviteter og arrangementer, samt tildele kulturmidler. Bibliotek utlån av bøker og andre medier til barnehager, skoler og kommunens øvrige innbyggere. Arrangere ulike arrangementer med bibliotek som en sosial arena. Fortsette arbeidet med årlig bygdebok Gildeskålboka Aktiv deltakelse i Salten kultursamarbeid. Kulturell skolesekk og kulturell spaserstokk videreføres Videreutvikle fritidsklubb, samt føre tilsyn hybelhuset Koordinere arbeidet i Ungdomsrådet Prioriterte satsingsområder i planperioden: I henhold til samfunnsplanen skal Gildeskål kommune videreutvikle frivillighetsarbeidet og legge til rette for møteplasser med fokus på kulturelle aktiviteter for alle aldersgrupper. Bidra til fortsatt ungdomsklubben er i drift, og at det også gis tilbud til ungdommer fra alle deler av kommunen på to tre felles arrangementer i løpet av året. Fokus på utdeling til grupper og personer som fortjener en ekstra utmerkelse via Frivillighetspris, omdømmepris og kulturstipend Bidrar til fortsatt utgivelse av Gildeskålboka. Arrangere 3 4 arrangementer for eldre bl. a.»den kulturelle spaserstokken». Støtte opp økonomisk og praktisk slik at lag og foreninger kan opprettholde tilbud til innbyggere med ulike behov. Arbeide for å opprettholde et «levende bibliotek». I henhold til samfunnsplanen skal vi ta i bruk det rike kulturlandskapet i kommunen, og stimulere til god folkehelse gjennom aktiv bruk av vår storslåtte natur. Opprettholde Fjelltrimmen og Telltur. Gjennomføre eventuelle «turskiltprosjekt» 54 76

77 Fortsatt satse på utvikle Friluftskolen for aldersgruppen 1 13 år. Delta i prosjekter i regi av Salten Friluftsråd som videreutvikler tilbud til kommunens innbyggere. Aktivt samarbeid med folkehelsekoordinator for å skape nye tiltak og møteplasser. Kommentar til driften Sentrale og lokale lønnsoppgjør, og ansiennitetsopprykk er til priser finansieres med kr. 2. Ny stilling som kulturskolerektor ønskes Vennskapssamarbeidet med Russland videreføres. Dagens drift videreføres

78 5.2.6 HA 7 Fellestjenester Felles Regnskap 216 Budsjett 217 Budsjett 218 Budsjett 219 Budsjett 22 Budsjett Andel av driftsbudsjettet som går til fellestjenester: 8 % av kommunens driftsutgifter går til HA 7 Fellestjenester. 49,1 % av driftsutgiftene til HA 7 fellestjenester går til lønn. Årsverk: 14,9 årsverk inkludert hovedtillitsvalgt med,4 og lærling. Hovedoppgaver: Samfunns og arealplanlegging Overordnet planverk Prosjektstøtte Personalpolitikk og organisasjonsutvikling IKT Beredskapsplanlegging Folkehelsearbeid Politisk sekretariat Servicetorg Lønn og personal Budsjett og regnskap Skatt og eiendomsskatt Innkjøp Koordinerende enhet og støttefunksjon HA 7 fellestjenester er koordinerende enhet og støttefunksjon for hele kommunen og er således involvert i alle de kommunale tjenesteområdene. Alle mål i samfunnsplanen vil på en eller annen måte og i ulik grad påvirke oppgavene som skal løses innenfor dette hovedansvarsområde. I hovedsak prioriteres oppfølging av: Politiske saker Økonomistyring Prosjektgjennomføring Ledelse Sykefravær Effektivisering i arbeidsoppgaver og organisasjon Tjenesteytingen under hovedansvarsområdene HA 1 HA

79 5.3 Øvrige sektorplaner i økonomiplan Sektorplanene skal behandles og rulleres i forbindelse med økonomi og handlingsdel. Nedenfor beskrives hva som gjennomføres i økonomi og handlingsdel Iktplan Gildeskål kommunes IKTplan ble vedtatt i kst Tiltakene står beskrevet i dokumentet. Alle er lagt inn i økonomiplanen innenfor eksisterende ramme. Rullering av PCer hvert fjerde år (utskifting av ¼ årlig) er innarbeidet med i hovedsak,2 mnok til HA 2 Oppvekst og,5 mnok til HA 3 Helse og sosial og HA 3 pleie og omsorg. Boligpolitisk plan Gildeskål kommunes boligpolitisk plan ble vedtatt i kst For 218 er det planlagt bygg av omsorgsboliger, småhus/modulus og 3 firemannsboliger. Se investeringsbudsjettet. Kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser Gildeskål kommunes plan for fysisk aktivitet og naturopplevelser ble vedtatt Ingen av tiltakene er prioritert i budsjett og økonomiplan Oppsummering/konklusjon Det er viktig å se økonomiplanen inn i kommuneplan sammenheng. Økonomiplanen må ha en forankring i det som ligger vedtatt i kommuneplan. Planen må også ta hensyn til de føringer staten gir gjennom lover og forskrifter. I tillegg må det tas hensyn til planer på andre områder. Utviklingen i samfunnet generelt og i Gildeskål tilsier at kommunen må tilpasse seg endrede rammebetingelser. Mye av utviklingen ligger i forhold/faktorer som kommunen selv ikke kan påvirke. Sysselsetting og arbeidsplasser er en viktig faktor i forhold til hvor folk bor. Kommunens evne til å tilrettelegge for eksisterende og nye helårsarbeidsplasser og attraktive tomter/boliger vil være viktig. Ressursmangel vil være en utfordring kommunen vil måtte håndtere også i framtiden. Utfordringen blir å erkjenne den faktiske utviklingen og prioritere kommunens ressurser slik at disse blir forvaltet på en best mulig måte. Kravet til omstillingsevne og kompetanseutvikling blir viktig. Dette vil kreve stor innsats både fra den politiske og administrative ledelse, og ikke minst fra medarbeidere i de ulike virksomhetene i kommunen. Innbyggernes forventningsnivå til kommunalt tjenestetilbud må realitetsorienteres og avstemmes i forhold til kommunens økonomi. De omprioriteringer/vedtak som vi ser må gjøres om noen år bør gjøres i dag slik at det kan avsette midler til fremtidige behov. Tunge beslutninger må tas og beslutningsvegring vil bidra til å redusere kommunens handlefrihet i fremtiden. Beslutninger må tas med et perspektiv som tar innover seg helheten og en fremtidsrettet utvikling for Gildeskål kommune i tråd med målene i samfunnsplanen

80 Vedlegg Hovedoversikt drift Budsjettskjema 1A Budsjettskjema 1 B Hovedoversikt investering Budsjettskjema 2 A Budsjettskjema 2 B 58 8

81 81 59

82 Hovedoversikt drift Regnskap 216 Budsjett 217 Budsjett 218 Budsjett 219 Budsjett 22 Budsjett 221 Brukerbetalinger Andre salgs og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter SUM DRIFTSINNTEKTER (B) Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i komm tjenesteprod Kjøp av varer og tjenester som erstatter komm tjprod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter SUM DRIFTSUTGIFTER (C) BRUTTO DRIFTSRESULTAT (D = BC) Renteinntekter, utbytte og eieruttak Gevinst på finansielle instrumenter Mottatte avdrag på utlån SUM EKSTERNE FINANSINNTEKTER (E)

83 Hovedoversikt drift Regnskap 216 Budsjett 217 Budsjett 218 Budsjett 219 Budsjett 22 Budsjett 221 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Tap på finansielle instrumenter Avdrag på lån Utlån SUM EKSTERNE FINANSUTGIFTER (F) RESULTAT EKSTERNE FINANSIERINGSTRANSAKSJONER Motpost avskrivninger NETTO DRIFTSRESULTAT (I) Bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond SUM BRUK AV AVSETNINGER (J) Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års merforbruk Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond SUM AVSETNINGER (K) REGNSKAPSMESSIG MER MINDREFORBRUK (L = I+JK) Budsjettskjema 1 A Regnskap 216 Budsjett 217 Budsjett 218 Budsjett 219 Budsjett 22 Budsjett

84 Budsjettskjema 1 A Regnskap 216 Budsjett 217 Budsjett 218 Budsjett 219 Budsjett 22 Budsjett 221 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst på finansielle instrumenter Renteutgifter provisjoner og andre finansutgifter Tap på finansielle instrumenter Avdrag på lån finansinntekter/utgifter Dekning av tidl års regnskm merforbruk Til bundne avsetninger Til ubundne avsetninger Bruk av tidl års regnskm mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt til drift fra skjema 1B Merforbruk/mindreforbruk 62 84

85 Budsjettskjema 1 B Regnskap 216 Budsjett 217 Budsjett 218 Budsjett 219 Budsjett 22 Budsjett 221 Politisk virksomhet er er Sum fordelt Skole og barnehage er er Sum fordelt Helse og sosial er er Sum fordelt Pleie og omsorg er er Sum fordelt Teknisk er er Sum fordelt Kultur er er

86 Budsjettskjema 1 B Regnskap 216 Budsjett 217 Budsjett 218 Budsjett 219 Budsjett 22 Budsjett 221 Sum fordelt Drift og vedlikehold er er Sum fordelt Fellestjenester er er Sum fordelt Finansielle transaksjoner er er Sum fordelt Kommunal finansiering er er Sum fordelt

87 Hovedoversikt investering Regnskap 216 Budsjett 217 Budsjett 218 Budsjett 219 Budsjett 22 Budsjett 221 Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse 4 Kompensasjon for merverdiavgift Statlige overføringer 5 Andre overføringer Renteinntekter, utbytte og eieruttak SUM INNTEKTER (L) Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i kommunal tj.prod Kjøp av varer og tj som erstatter kommunal tj.prod Overføringer Renteutg, provisjoner og andre finansutg Fordelte utgifter SUM UTGIFTER (M) Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning tidligere års udekket Avsetning til ubundne investeringsfond 4 Avsetninger til bundne fond SUM FINANSIERINGSTRANSAKSJONER (N)

88 Hovedoversikt investering Regnskap 216 Budsjett 217 Budsjett 218 Budsjett 219 Budsjett 22 Budsjett 221 FINANSIERINGSBEHOV (O = M+NL) Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Overføringer fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års overskudd Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond SUM FINANSIERING (R) UDEKKET/UDISPONERT (S = OR) 66 88

89 Budsjettskjema 2 A Regnskap 216 Budsjett 217 Budsjett 218 Budsjett 219 Budsjett 22 Budsjett 221 Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov Bruk av lånemidler er fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer 5 Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert 67 89

90 Budsjettskjema 2 B *Tall i mnok Nr P.nr Prosjektnavn Digitalt mobilt pleiesystem 1, Opprusting veilys Dekke kulturhus, Eternittsanering Sund 1, Forprosjekt Tøa vannverk, Dypvannskai Sørarnøy (forprosjekt), Sørarnøy skole ventilasjon og 3,2 brannsikring 8 NY Omsorgsboliger 7,5 9 NY Boligsatsing Boliger Boligsatsing Tomter NY Småhussatsing under 1 1 boligprogrammet Ombygging VAbygget Stabbursvingen 2 Sum 51,85 38,

91 91 69

92 Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Konsekvensjustert budsjett Beskrivelse Regnskap 216 Budsjett 217 Budsjett 218 Budsjett 219 Budsjett 22 Budsjett Ordfører og varaordfører Ordfører og varaordfører Ordfører og varaordfører Ordfører og varaordfører Kommunestyre og formannskap Kommunestyre og formannskap Kommunestyre og formannskap Kommunestyre og formannskap Fortettet omsorg og service Fortettet omsorg og service Fortettet omsorg og service Fortettet omsorg og service 116 Kommunereformen Kommunereformen 1 Kommunereformen 5 7 Kommunereformen Hovedutvalgene Hovedutvalgene Hovedutvalgene Hovedutvalgene Støtte til politiske partier Støtte til politiske partier Støtte til politiske partier Støtte til politiske partier Interkommunalt politisk samarbeid Interkommunalt politisk samarbeid Interkommunalt politisk samarbeid Interkommunalt politisk samarbeid Rapportmal: Driftsrapport (Prisjusterte verdier) 3. november 217 kl 8.4 Side 1

93 Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Konsekvensjustert budsjett Beskrivelse Regnskap 216 Budsjett 217 Budsjett 218 Budsjett 219 Budsjett 22 Budsjett Kontrollutvalget Kontrollutvalget Kontrollutvalget Kontrollutvalget Salten kontrollutvalgservice Salten kontrollutvalgservice Salten kontrollutvalgservice Salten kontrollutvalgservice Revisjon Revisjon Revisjon Revisjon Valg Valg Valg Valg Lokalutvalg Lokalutvalg 1 Lokalutvalg Lokalutvalg Eldrerådet Eldrerådet Eldrerådet Eldrerådet Arbeidsmiljøutvalget Arbeidsmiljøutvalget Arbeidsmiljøutvalget Arbeidsmiljøutvalget Viltforvaltningsnemnda 93 Rapportmal: Driftsrapport (Prisjusterte verdier) 3. november 217 kl 8.4 Side 2

94 Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Konsekvensjustert budsjett Beskrivelse Regnskap 216 Budsjett 217 Budsjett 218 Budsjett 219 Budsjett 22 Budsjett 221 Viltforvaltningsnemnda Viltforvaltningsnemnda Viltforvaltningsnemnda Råd for likestilling av funksjonshemmede Råd for likestilling av funksjonshemmede Råd for likestilling av funksjonshemmede Råd for likestilling av funksjonshemmede UTGÅR fra 214 Strategisk ledelse UTGÅR fra 214 Strategisk ledelse UTGÅR fra 214 Strategisk ledelse UTGÅR fra 214 Strategisk ledelse 115 UTGÅR fra 214 Elias Blix senter prosjektering UTGÅR fra 214 Elias Blix senter prosjektering UTGÅR fra 214 Elias Blix senter prosjektering UTGÅR fra 214 Elias Blix senter prosjektering 211 Administrasjon Administrasjon Administrasjon Administrasjon Skoler felleskostnader Skoler felleskostnader Skoler felleskostnader Skoler felleskostnader Skoler og barnehager lokaler og uteområder F 22 Skoler og barnehager lokaler og 94 Rapportmal: Driftsrapport (Prisjusterte verdier) 3. november 217 kl 8.4 Side 3

95 Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Konsekvensjustert budsjett Beskrivelse Regnskap 216 Budsjett 217 Budsjett 218 Budsjett 219 Budsjett 22 Budsjett 221 uteområder F 22 Skoler og barnehager lokaler og uteområder F 22 Skoler og barnehager lokaler og uteområder F PPtjeneste PPtjeneste PPtjeneste PPtjeneste Newton Newton Newton Newton Barnehagene felleskostnader Barnehagene felleskostnader Barnehagene felleskostnader Barnehagene felleskostnader Voksenopplæring Voksenopplæring Voksenopplæring Voksenopplæring Inndyr skole undervisning Inndyr skole undervisning Inndyr skole undervisning Inndyr skole undervisning Inndyr skole SFO Inndyr skole SFO Inndyr skole SFO Inndyr skole SFO Rapportmal: Driftsrapport (Prisjusterte verdier) 3. november 217 kl 8.4 Side 4

96 Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Konsekvensjustert budsjett Beskrivelse Regnskap 216 Budsjett 217 Budsjett 218 Budsjett 219 Budsjett 22 Budsjett Inndyr barnehage drift Inndyr barnehage drift Inndyr barnehage drift Inndyr barnehage drift Nygårdssjøen undervisning Nygårdssjøen undervisning Nygårdssjøen undervisning Nygårdssjøen undervisning Nygårdssjøen SFO Nygårdssjøen SFO Nygårdssjøen SFO Nygårdssjøen SFO Nygårdssjøen barnehagedrift Nygårdssjøen barnehagedrift Nygårdssjøen barnehagedrift Nygårdssjøen barnehagedrift Storvik undervisning Storvik undervisning Storvik undervisning Storvik undervisning Storvik SFO Storvik SFO Storvik SFO Storvik SFO STORVIK OPPVSENTER LOKALER OG SKYSS STORVIK OPPVSENTER LOKALER OG SKYSS STORVIK OPPVSENTER LOKALER OG SKYSS STORVIK OPPVSENTER LOKALER 96 Rapportmal: Driftsrapport (Prisjusterte verdier) 3. november 217 kl 8.4 Side 5

97 Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Konsekvensjustert budsjett Beskrivelse Regnskap 216 Budsjett 217 Budsjett 218 Budsjett 219 Budsjett 22 Budsjett 221 OG SKYSS 2433 Storvik barnehagedrift Storvik barnehagedrift Storvik barnehagedrift Storvik barnehagedrift Sandhørnøy undervisning Sandhørnøy undervisning Sandhørnøy undervisning Sandhørnøy undervisning Sandhornøy SFO Sandhornøy SFO Sandhornøy SFO Sandhornøy SFO Sandhornøy lokaler og skyss Sandhornøy lokaler og skyss Sandhornøy lokaler og skyss Sandhornøy lokaler og skyss 232 Sandhornøy barnehagedrift Sandhornøy barnehagedrift Sandhornøy barnehagedrift Sandhornøy barnehagedrift Sørarnøy undervisning Sørarnøy undervisning Sørarnøy undervisning Sørarnøy undervisning Sørarnøy SFO Sørarnøy SFO Sørarnøy SFO Sørarnøy SFO Rapportmal: Driftsrapport (Prisjusterte verdier) 3. november 217 kl 8.4 Side 6

98 Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Konsekvensjustert budsjett Beskrivelse Regnskap 216 Budsjett 217 Budsjett 218 Budsjett 219 Budsjett 22 Budsjett Sørarnøy skolelokaler og skyss Sørarnøy skolelokaler og skyss Sørarnøy skolelokaler og skyss Sørarnøy skolelokaler og skyss Sørarnøy barnehagedrift Sørarnøy barnehagedrift Sørarnøy barnehagedrift Sørarnøy barnehagedrift UTGÅR Fleinvær undervisning UTGÅR Fleinvær undervisning UTGÅR Fleinvær undervisning 313 UTGÅR Fleinvær undervisning Miljørettet helsevern Miljørettet helsevern Miljørettet helsevern Miljørettet helsevern Krisesenter og overgrepsmottak Krisesenter og overgrepsmottak Krisesenter og overgrepsmottak Krisesenter og overgrepsmottak Administrasjon Administrasjon Administrasjon Administrasjon Helsestasjon Helsestasjon Helsestasjon Helsestasjon Rapportmal: Driftsrapport (Prisjusterte verdier) 3. november 217 kl 8.4 Side 7

99 Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Konsekvensjustert budsjett Beskrivelse Regnskap 216 Budsjett 217 Budsjett 218 Budsjett 219 Budsjett 22 Budsjett Legekontor Legekontor Legekontor Legekontor Legevakt Legevakt Legevakt Legevakt Legeboliger Legeboliger Legeboliger Legeboliger Fysioterapi Fysioterapi Fysioterapi Fysioterapi Tiltak rusmisbrukere Tiltak rusmisbrukere Tiltak rusmisbrukere Tiltak rusmisbrukere Barnevernstjenester Barnevernstjenester Barnevernstjenester Barnevernstjenester Barneverntiltak i familien Barneverntiltak i familien Barneverntiltak i familien Barneverntiltak i familien Fosterhjem / beredskapshjem 99 Rapportmal: Driftsrapport (Prisjusterte verdier) 3. november 217 kl 8.4 Side 8

100 Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Konsekvensjustert budsjett Beskrivelse Regnskap 216 Budsjett 217 Budsjett 218 Budsjett 219 Budsjett 22 Budsjett 221 Fosterhjem / beredskapshjem Fosterhjem / beredskapshjem Fosterhjem / beredskapshjem Arbeidsvirksomhet Arbeidsvirksomhet Arbeidsvirksomhet Arbeidsvirksomhet Flyktninger Flyktninger Flyktninger Flyktninger Effektivisering Helse og sosial Effektivisering Helse og sosial Effektivisering Helse og sosial Effektivisering Helse og sosial 339 Familiens hus Familiens hus Familiens hus Familiens hus 332 Folkehelsekoordinator friskliv Folkehelsekoordinator friskliv Folkehelsekoordinator friskliv Folkehelsekoordinator friskliv Nøkkelbo Nøkkelbo Nøkkelbo Nøkkelbo 3351 Avlastning Nygård Avlastning Nygård 1 Rapportmal: Driftsrapport (Prisjusterte verdier) 3. november 217 kl 8.4 Side 9

101 Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Konsekvensjustert budsjett Beskrivelse Regnskap 216 Budsjett 217 Budsjett 218 Budsjett 219 Budsjett 22 Budsjett 221 Avlastning Nygård Avlastning Nygård 334 Sosialavd. kuratortjenester Sosialavd. kuratortjenester Sosialavd. kuratortjenester Sosialavd. kuratortjenester Støttekontakt Støttekontakt Støttekontakt Støttekontakt Sysselsetting og attføringstiltak Sysselsetting og attføringstiltak Sysselsetting og attføringstiltak Sysselsetting og attføringstiltak Økonomisk sosialhjelp Økonomisk sosialhjelp Økonomisk sosialhjelp Økonomisk sosialhjelp Boligtilskudd Husbanken Boligtilskudd Husbanken Boligtilskudd Husbanken Boligtilskudd Husbanken 31 Fellesutgifter HA 3 Fellesutgifter HA Fellesutgifter HA Fellesutgifter HA Effektivisering Pleie og omsorg Effektivisering Pleie og omsorg Effektivisering Pleie og omsorg 11 Rapportmal: Driftsrapport (Prisjusterte verdier) 3. november 217 kl 8.4 Side 1

102 Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Konsekvensjustert budsjett Beskrivelse Regnskap 216 Budsjett 217 Budsjett 218 Budsjett 219 Budsjett 22 Budsjett 221 Effektivisering Pleie og omsorg 32 Kjøkken Kjøkken Kjøkken Kjøkken Renhold Renhold 3 15 Renhold Renhold Vaskeri Vaskeri Vaskeri Vaskeri Aktivitør Aktivitør Aktivitør Aktivitør Aktivitet demente Aktivitet demente Aktivitet demente Aktivitet demente Haug boliger Haug boliger Haug boliger Haug boliger Nøkkelbo Signo Vivo Nøkkelbo Signo Vivo Nøkkelbo Signo Vivo Nøkkelbo Signo Vivo Rapportmal: Driftsrapport (Prisjusterte verdier) 3. november 217 kl 8.4 Side 11

103 Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Konsekvensjustert budsjett Beskrivelse Regnskap 216 Budsjett 217 Budsjett 218 Budsjett 219 Budsjett 22 Budsjett Virksomhetsleder Virksomhetsleder Virksomhetsleder Virksomhetsleder Gibos institusjon Gibos institusjon Gibos institusjon Gibos institusjon Velferd Gave institusjon Velferd Gave institusjon Velferd Gave institusjon 68 1 Velferd Gave institusjon Åpen omsorg fastlandet Åpen omsorg fastlandet Åpen omsorg fastlandet Åpen omsorg fastlandet Omsorgslønn/ Støttekontakter Omsorgslønn/ Støttekontakter Omsorgslønn/ Støttekontakter Omsorgslønn/ Støttekontakter Trygghetsalarmer Trygghetsalarmer Trygghetsalarmer Trygghetsalarmer Team Nygårdsjøen Team Nygårdsjøen Team Nygårdsjøen Team Nygårdsjøen Rapportmal: Driftsrapport (Prisjusterte verdier) 3. november 217 kl 8.4 Side 12

104 Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Konsekvensjustert budsjett Beskrivelse Regnskap 216 Budsjett 217 Budsjett 218 Budsjett 219 Budsjett 22 Budsjett Åpen omsorg øyene og Sandhornøy eldresenter Åpen omsorg øyene og Sandhornøy eldresenter Åpen omsorg øyene og Sandhornøy eldresenter Åpen omsorg øyene og Sandhornøy eldresenter Psykisk helse Psykisk helse Psykisk helse Psykisk helse Miljøarbeid PUH Miljøarbeid PUH Miljøarbeid PUH Miljøarbeid PUH Avlastning over 18 år Avlastning over 18 år Avlastning over 18 år Avlastning over 18 år Tiltak barn PUH Tiltak barn PUH Tiltak barn PUH Tiltak barn PUH Lærlinger Lærlinger Lærlinger Lærlinger Opphold sykehus Opphold sykehus Opphold sykehus Rapportmal: Driftsrapport (Prisjusterte verdier) 3. november 217 kl 8.4 Side 13

105 Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Konsekvensjustert budsjett Beskrivelse Regnskap 216 Budsjett 217 Budsjett 218 Budsjett 219 Budsjett 22 Budsjett 221 Opphold sykehus Gibos bygg Gibos bygg Gibos bygg Gibos bygg 341 Fellesutg. avd. 1, 2 og 3 Fellesutg. avd. 1, 2 og 3 Fellesutg. avd. 1, 2 og 3 Fellesutg. avd. 1, 2 og Team omsorgsbolig u.etg. E Team omsorgsbolig u.etg. E Team omsorgsbolig u.etg. E Team omsorgsbolig u.etg. E 321 Avdelingsleder Avdelingsleder Avdelingsleder Avdelingsleder Åpen omsorg lokalt Inndyr Åpen omsorg lokalt Inndyr 6 Åpen omsorg lokalt Inndyr Åpen omsorg lokalt Inndyr Administrasjonskostnader Administrasjonskostnader Administrasjonskostnader Administrasjonskostnader Byggsak Byggsak Byggsak Byggsak Rapportmal: Driftsrapport (Prisjusterte verdier) 3. november 217 kl 8.4 Side 14

106 Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Konsekvensjustert budsjett Beskrivelse Regnskap 216 Budsjett 217 Budsjett 218 Budsjett 219 Budsjett 22 Budsjett Oppmåling Oppmåling Oppmåling Oppmåling Landbruksforvaltning Landbruksforvaltning Landbruksforvaltning Landbruksforvaltning Viltforvaltning Viltforvaltning 65 Viltforvaltning Viltforvaltning Miljøvernarbeid Miljøvernarbeid Miljøvernarbeid Miljøvernarbeid Skogbruk Skogbruk Skogbruk Skogbruk Jordbrukstiltak Jordbrukstiltak Jordbrukstiltak Jordbrukstiltak Planlegging Planlegging Planlegging Planlegging Rapportmal: Driftsrapport (Prisjusterte verdier) 3. november 217 kl 8.4 Side 15

107 Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Konsekvensjustert budsjett Beskrivelse Regnskap 216 Budsjett 217 Budsjett 218 Budsjett 219 Budsjett 22 Budsjett Viltfond Viltfond Viltfond Viltfond Forebygging av branner og ulykker Forebygging av branner og ulykker Forebygging av branner og ulykker Forebygging av branner og ulykker Beredskap / brannøvelser Beredskap / brannøvelser Beredskap / brannøvelser Beredskap / brannøvelser Tilrettelegging og utvikling Tilrettelegging og utvikling Tilrettelegging og utvikling Tilrettelegging og utvikling Tettstedsutvikling Tettstedsutvikling Tettstedsutvikling Tettstedsutvikling Boligetablering i distriktene Boligetablering i distriktene Boligetablering i distriktene Boligetablering i distriktene Reiseliv Reiseliv Reiseliv Reiseliv Boligfelt 17 Rapportmal: Driftsrapport (Prisjusterte verdier) 3. november 217 kl 8.4 Side 16

108 Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Konsekvensjustert budsjett Beskrivelse Regnskap 216 Budsjett 217 Budsjett 218 Budsjett 219 Budsjett 22 Budsjett 221 Boligfelt Boligfelt 1 62 Boligfelt Miljøgata Miljøgata Miljøgata Miljøgata Administrasjon Administrasjon Administrasjon Administrasjon Nygårdsjøen oppvekstsenter Nygårdsjøen oppvekstsenter Nygårdsjøen oppvekstsenter Nygårdsjøen oppvekstsenter Sandhornøy oppvekstsenter Sandhornøy oppvekstsenter Sandhornøy oppvekstsenter Sandhornøy oppvekstsenter Inndyr skole Inndyr skole Inndyr skole Inndyr skole Sørarnøy oppvekstsenter Sørarnøy oppvekstsenter Sørarnøy oppvekstsenter Sørarnøy oppvekstsenter Storvik skole og oppvekstsenter Storvik skole og oppvekstsenter 18 Rapportmal: Driftsrapport (Prisjusterte verdier) 3. november 217 kl 8.4 Side 17

109 Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Konsekvensjustert budsjett Beskrivelse Regnskap 216 Budsjett 217 Budsjett 218 Budsjett 219 Budsjett 22 Budsjett 221 Storvik skole og oppvekstsenter Storvik skole og oppvekstsenter Sørarnøy barnehage Sørarnøy barnehage Sørarnøy barnehage Sørarnøy barnehage Inndyr barnehage Inndyr barnehage 1 6 Inndyr barnehage Inndyr barnehage Fleinvær skole Fleinvær skole Fleinvær skole Fleinvær skole Voksenopplæringen Voksenopplæringen Voksenopplæringen Voksenopplæringen Kulturhuset Kulturhuset Kulturhuset Kulturhuset Sjømyra Sjømyra Sjømyra Sjømyra Lynghaug Lynghaug Lynghaug Rapportmal: Driftsrapport (Prisjusterte verdier) 3. november 217 kl 8.4 Side 18

110 Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Konsekvensjustert budsjett Beskrivelse Regnskap 216 Budsjett 217 Budsjett 218 Budsjett 219 Budsjett 22 Budsjett 221 Lynghaug Haldistunet Haldistunet Haldistunet Haldistunet Myrvang hybelhus Myrvang hybelhus Myrvang hybelhus Myrvang hybelhus Vannsletta Vannsletta Vannsletta Vannsletta OPSboliger OPSboliger OPSboliger OPSboliger Kommunale utleieboliger Kommunale utleieboliger Kommunale utleieboliger Kommunale utleieboliger Våg leilighet Våg leilighet Våg leilighet Våg leilighet Branngarasje Sørarnøy Branngarasje Sørarnøy Branngarasje Sørarnøy Branngarasje Sørarnøy Rapportmal: Driftsrapport (Prisjusterte verdier) 3. november 217 kl 8.4 Side 19

111 Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Konsekvensjustert budsjett Beskrivelse Regnskap 216 Budsjett 217 Budsjett 218 Budsjett 219 Budsjett 22 Budsjett Brannstasjon på Inndyr Brannstasjon på Inndyr Brannstasjon på Inndyr Brannstasjon på Inndyr Nygårdsjøen brannstasjon Nygårdsjøen brannstasjon Nygårdsjøen brannstasjon Nygårdsjøen brannstasjon Sandhornøy brannstasjon Sandhornøy brannstasjon Sandhornøy brannstasjon Sandhornøy brannstasjon Varmepumpehus Varmepumpehus Varmepumpehus Varmepumpehus Varmepumpestasjon Solvika Varmepumpestasjon Solvika Varmepumpestasjon Solvika Varmepumpestasjon Solvika VAbygget VAbygget VAbygget VAbygget Lagerhall Inndyr Lagerhall Inndyr Lagerhall Inndyr Lagerhall Inndyr Rapportmal: Driftsrapport (Prisjusterte verdier) 3. november 217 kl 8.4 Side 2

112 Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Konsekvensjustert budsjett Beskrivelse Regnskap 216 Budsjett 217 Budsjett 218 Budsjett 219 Budsjett 22 Budsjett Strømstad Strømstad Strømstad Strømstad Pepper Pepper Pepper Pepper Elias Blix Elias Blix Elias Blix Elias Blix Gibos Gibos Gibos Gibos Sandhornøy eldresenter Sandhornøy eldresenter Sandhornøy eldresenter Sandhornøy eldresenter Nygårdsøen eldresenter Nygårdsøen eldresenter Nygårdsøen eldresenter Nygårdsøen eldresenter Kommunehuset Kommunehuset Kommunehuset Kommunehuset Psykisk helse kontorer 112 Rapportmal: Driftsrapport (Prisjusterte verdier) 3. november 217 kl 8.4 Side 21

113 Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Konsekvensjustert budsjett Beskrivelse Regnskap 216 Budsjett 217 Budsjett 218 Budsjett 219 Budsjett 22 Budsjett 221 Psykisk helse kontorer Psykisk helse kontorer Psykisk helse kontorer Vaktmester Vaktmester Vaktmester 95 Vaktmester Kulturmidler Kulturmidler Kulturmidler Kulturmidler Kulturkontoret Kulturkontoret Kulturkontoret Kulturkontoret Kulturskolen Kulturskolen Kulturskolen Kulturskolen Fritidsklubber Fritidsklubber Fritidsklubber Fritidsklubber Ungdomsråd Ungdomsråd Ungdomsråd Ungdomsråd Arrangement, teater, etc. Arrangement, teater, etc Rapportmal: Driftsrapport (Prisjusterte verdier) 3. november 217 kl 8.4 Side 22

114 Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Konsekvensjustert budsjett Beskrivelse Regnskap 216 Budsjett 217 Budsjett 218 Budsjett 219 Budsjett 22 Budsjett 221 Arrangement, teater, etc Arrangement, teater, etc Kino Kino Kino Kino Gildeskålboka Gildeskålboka Gildeskålboka Gildeskålboka KIRKEBOK GILDESKÅL GAMLE KIRKE KIRKEBOK GILDESKÅL GAMLE KIRKE KIRKEBOK GILDESKÅL GAMLE KIRKE KIRKEBOK GILDESKÅL GAMLE KIRKE Baneanlegg Inndyr Baneanlegg Inndyr Baneanlegg Inndyr Baneanlegg Inndyr Inndyr bibliotek Inndyr bibliotek Inndyr bibliotek Inndyr bibliotek Gildeskål museum Gildeskål museum Gildeskål museum Gildeskål museum Elias Blix jubileet 114 Rapportmal: Driftsrapport (Prisjusterte verdier) 3. november 217 kl 8.4 Side 23

115 Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Konsekvensjustert budsjett Beskrivelse Regnskap 216 Budsjett 217 Budsjett 218 Budsjett 219 Budsjett 22 Budsjett 221 Elias Blix jubileet Elias Blix jubileet Elias Blix jubileet Kulturminnevern etc. Kulturminnevern etc. Kulturminnevern etc Kulturminnevern etc Kjøp av tjenester Kjøp av tjenester Kjøp av tjenester Kjøp av tjenester Kulturhus Kulturhus Kulturhus Kulturhus 582 Vennskapskommuner Vennskapskommuner Vennskapskommuner Vennskapskommuner Prosjekter Prosjekter Prosjekter Prosjekter Olsok Olsok Olsok 5 82 Olsok Bokbuss Bokbuss 115 Rapportmal: Driftsrapport (Prisjusterte verdier) 3. november 217 kl 8.4 Side 24

116 Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Konsekvensjustert budsjett Beskrivelse Regnskap 216 Budsjett 217 Budsjett 218 Budsjett 219 Budsjett 22 Budsjett 221 Bokbuss Bokbuss 5615 Bolystprosjektet Bolystprosjektet Bolystprosjektet Bolystprosjektet 512 Folkehelse Folkehelse Folkehelse Folkehelse 5613 Elias Blix Elias Blix Elias Blix 218 Elias Blix Utgår i 217 Regional bokbuss Utgår i 217 Regional bokbuss Utgår i 217 Regional bokbuss Utgår i 217 Regional bokbuss Attraksjoner og opplevelser Attraksjoner og opplevelser 288 Attraksjoner og opplevelser 1 14 Attraksjoner og opplevelser Vintervedlikehold Vintervedlikehold Vintervedlikehold Vintervedlikehold Veivedlikehold Veivedlikehold Veivedlikehold Rapportmal: Driftsrapport (Prisjusterte verdier) 3. november 217 kl 8.4 Side 25

117 Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Konsekvensjustert budsjett Beskrivelse Regnskap 216 Budsjett 217 Budsjett 218 Budsjett 219 Budsjett 22 Budsjett 221 Veivedlikehold Miljø og trafikksikkerhetstiltak Miljø og trafikksikkerhetstiltak Miljø og trafikksikkerhetstiltak Miljø og trafikksikkerhetstiltak Myrland hybelhus Myrland hybelhus Myrland hybelhus Myrland hybelhus 67 Kommunale havner Kommunale havner Kommunale havner Kommunale havner Sommervedlikehold plener Sommervedlikehold plener Sommervedlikehold plener Sommervedlikehold plener Felles besparelser ansvar 6 Felles besparelser ansvar 6 Felles besparelser ansvar 6 Felles besparelser ansvar Fordelte kostnader vedlikehold Fordelte kostnader vedlikehold Fordelte kostnader vedlikehold Fordelte kostnader vedlikehold Gildeskål Eiendom kf Investering Gildeskål Eiendom kf Investering Gildeskål Eiendom kf Investering Gildeskål Eiendom kf Investering Rapportmal: Driftsrapport (Prisjusterte verdier) 3. november 217 kl 8.4 Side 26

118 Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Konsekvensjustert budsjett Beskrivelse Regnskap 216 Budsjett 217 Budsjett 218 Budsjett 219 Budsjett 22 Budsjett Produksjon av vann Produksjon av vann Produksjon av vann Produksjon av vann Forebyggende arbeid Forebyggende arbeid Forebyggende arbeid Forebyggende arbeid Distribusjon av vann Distribusjon av vann Distribusjon av vann Distribusjon av vann Avløpsrensing Avløpsrensing Avløpsrensing Avløpsrensing Avløpsnett Avløpsnett Avløpsnett Avløpsnett Septiktanker Septiktanker Septiktanker Septiktanker Innsamling av avfall Innsamling av avfall Innsamling av avfall Innsamling av avfall Rapportmal: Driftsrapport (Prisjusterte verdier) 3. november 217 kl 8.4 Side 27

119 Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Konsekvensjustert budsjett Beskrivelse Regnskap 216 Budsjett 217 Budsjett 218 Budsjett 219 Budsjett 22 Budsjett Avfallsbehandling Avfallsbehandling Avfallsbehandling Avfallsbehandling Strategisk ledelse Strategisk ledelse Strategisk ledelse Strategisk ledelse IT drift/støtte IT drift/støtte IT drift/støtte IT drift/støtte UTGÅR fra 214 RKK Salten UTGÅR fra 214 RKK Salten UTGÅR fra 214 RKK Salten UTGÅR fra 214 RKK Salten 7113 UTGÅR fra 214 Salten innkjøpssamarbeid UTGÅR fra 214 Salten innkjøpssamarbeid UTGÅR fra 214 Salten innkjøpssamarbeid UTGÅR fra 214 Salten innkjøpssamarbeid 761 UTGÅR fra 214,Interkommunalt samarbeid sak arkiv UTGÅR fra 214,Interkommunalt samarbeid sak arkiv UTGÅR fra 214,Interkommunalt samarbeid sak arkiv UTGÅR fra 214,Interkommunalt samarbeid sak arkiv 711 Kontingent KS Kontingent KS 119 Rapportmal: Driftsrapport (Prisjusterte verdier) 3. november 217 kl 8.4 Side 28

120 Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Konsekvensjustert budsjett Beskrivelse Regnskap 216 Budsjett 217 Budsjett 218 Budsjett 219 Budsjett 22 Budsjett 221 Kontingent KS Kontingent KS Kontingent LVK Kontingent LVK Kontingent LVK Kontingent LVK Dekning erstatning/ran Dekning erstatning/ran Dekning erstatning/ran Dekning erstatning/ran Juridisk bistand Juridisk bistand Juridisk bistand Juridisk bistand Norsk pasientskadeerstatning Norsk pasientskadeerstatning Norsk pasientskadeerstatning Norsk pasientskadeerstatning Personalforsikringer Personalforsikringer Personalforsikringer Personalforsikringer Tilrettelegging og utvikling Tilrettelegging og utvikling Tilrettelegging og utvikling Tilrettelegging og utvikling Økonomiavdelingen Økonomiavdelingen Økonomiavdelingen Rapportmal: Driftsrapport (Prisjusterte verdier) 3. november 217 kl 8.4 Side 29

121 Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Konsekvensjustert budsjett Beskrivelse Regnskap 216 Budsjett 217 Budsjett 218 Budsjett 219 Budsjett 22 Budsjett 221 Økonomiavdelingen Eiendomsskattekontor Eiendomsskattekontor Eiendomsskattekontor Eiendomsskattekontor Interkommunal regnskapskontroll Interkommunal regnskapskontroll Interkommunal regnskapskontroll Interkommunal regnskapskontroll Hovedtillitsvalgte Hovedtillitsvalgte Hovedtillitsvalgte Hovedtillitsvalgte Felleskostn. til merkantile funksjoner Felleskostn. til merkantile funksjoner Felleskostn. til merkantile funksjoner Felleskostn. til merkantile funksjoner Lønns, personal og HMS Lønns, personal og HMS Lønns, personal og HMS Lønns, personal og HMS Servicekontor og arkiv Servicekontor og arkiv Servicekontor og arkiv Servicekontor og arkiv Sjenkekontroll Sjenkekontroll Rapportmal: Driftsrapport (Prisjusterte verdier) 3. november 217 kl 8.4 Side 3

122 Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Konsekvensjustert budsjett Beskrivelse Regnskap 216 Budsjett 217 Budsjett 218 Budsjett 219 Budsjett 22 Budsjett 221 Sjenkekontroll Sjenkekontroll UTGÅR i 214 HMS og internkontroll UTGÅR i 214 HMS og internkontroll UTGÅR i 214 HMS og internkontroll UTGÅR i 214 HMS og internkontroll 751 UTGÅR i 214 Overformynderiet UTGÅR i 214 Overformynderiet UTGÅR i 214 Overformynderiet UTGÅR i 214 Overformynderiet 81 KLP KLP 22 KLP KLP Gildeskål sparebank Gildeskål sparebank Gildeskål sparebank Gildeskål sparebank Kommunalbanken Kommunalbanken Kommunalbanken Kommunalbanken Budsjetterte låneopptak Budsjetterte låneopptak Budsjetterte låneopptak Budsjetterte låneopptak Kommunale næringslån/tilskudd 122 Rapportmal: Driftsrapport (Prisjusterte verdier) 3. november 217 kl 8.4 Side 31

123 Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Konsekvensjustert budsjett Beskrivelse Regnskap 216 Budsjett 217 Budsjett 218 Budsjett 219 Budsjett 22 Budsjett 221 Kommunale næringslån/tilskudd Kommunale næringslån/tilskudd Kommunale næringslån/tilskudd Startlån Husbanken Startlån Husbanken Startlån Husbanken Startlån Husbanken Kommunale utlån Kommunale utlån Kommunale utlån Kommunale utlån 841 Reserverte bevilgninger/avsetninger Reserverte bevilgninger/avsetninger Reserverte bevilgninger/avsetninger Reserverte bevilgninger/avsetninger Interne finansieringstransaksjoner Interne finansieringstransaksjoner Interne finansieringstransaksjoner Interne finansieringstransaksjoner Pensjon og premieavvik Pensjon og premieavvik Pensjon og premieavvik Pensjon og premieavvik Avskrivninger Avskrivninger Avskrivninger Avskrivninger 8431 Pensjon 123 Rapportmal: Driftsrapport (Prisjusterte verdier) 3. november 217 kl 8.4 Side 32

124 Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Konsekvensjustert budsjett Beskrivelse Regnskap 216 Budsjett 217 Budsjett 218 Budsjett 219 Budsjett 22 Budsjett 221 Pensjon Pensjon Pensjon 8445 Avskrivninger tap på krav Avskrivninger tap på krav Avskrivninger tap på krav Avskrivninger tap på krav 85 Overføringer til Kirkelig fellesråd Overføringer til Kirkelig fellesråd Overføringer til Kirkelig fellesråd Overføringer til Kirkelig fellesråd Overføringer til livssynsorganisasjoner Overføringer til livssynsorganisasjoner Overføringer til livssynsorganisasjoner Overføringer til livssynsorganisasjoner Gildeskål Eiendom KF driftstilskudd Gildeskål Eiendom KF driftstilskudd Gildeskål Eiendom KF driftstilskudd Gildeskål Eiendom KF driftstilskudd 88 Digital Infrastruktur Digital Infrastruktur Digital Infrastruktur Digital Infrastruktur 899 Regnskapsmessig resultat Regnskapsmessig resultat Regnskapsmessig resultat 124 Rapportmal: Driftsrapport (Prisjusterte verdier) 3. november 217 kl 8.4 Side 33

125 Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Konsekvensjustert budsjett Beskrivelse Regnskap 216 Budsjett 217 Budsjett 218 Budsjett 219 Budsjett 22 Budsjett 221 Regnskapsmessig resultat 812 Ikke i bruk Kommunekreditt Ikke i bruk Kommunekreditt 137 Ikke i bruk Kommunekreditt Ikke i bruk Kommunekreditt Samhandlingsreformen medfinansiering Samhandlingsreformen medfinansiering Samhandlingsreformen medfinansiering Samhandlingsreformen medfinansiering SpareBank1 NordNorge SpareBank1 NordNorge SpareBank1 NordNorge SpareBank1 NordNorge 815 Nordea Nordea Nordea Nordea 816 Forsinkelsesrenter Forsinkelsesrenter Forsinkelsesrenter Forsinkelsesrenter Skeineshaugen HO 11 og 12 utleiebolig Skeineshaugen HO 11 og 12 utleiebolig Skeineshaugen HO 11 og 12 utleiebolig Skeineshaugen HO 11 og 12 utleiebolig 125 Rapportmal: Driftsrapport (Prisjusterte verdier) 3. november 217 kl 8.4 Side 34

126 Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Konsekvensjustert budsjett Beskrivelse Regnskap 216 Budsjett 217 Budsjett 218 Budsjett 219 Budsjett 22 Budsjett Rammeoverføringer Rammeoverføringer Rammeoverføringer 57 Rammeoverføringer Komp.inv. grunnskolereform Komp.inv. grunnskolereform Komp.inv. grunnskolereform Komp.inv. grunnskolereform Momskompensasjon Momskompensasjon Momskompensasjon Momskompensasjon Rentekomptilsk psykiatromsorgsbolig sykehjem Rentekomptilsk psykiatromsorgsbolig sykehjem Rentekomptilsk psykiatromsorgsbolig sykehjem Rentekomptilsk psykiatromsorgsbolig sykehjem Ressurskrevende brukere Ressurskrevende brukere Ressurskrevende brukere Ressurskrevende brukere Skatt på inntekt og formue Skatt på inntekt og formue Skatt på inntekt og formue Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Eiendomsskatt Eiendomsskatt Rapportmal: Driftsrapport (Prisjusterte verdier) 3. november 217 kl 8.4 Side 35

127 Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Konsekvensjustert budsjett Beskrivelse Regnskap 216 Budsjett 217 Budsjett 218 Budsjett 219 Budsjett 22 Budsjett 221 Eiendomsskatt Konsesjonsavgift Konsesjonsavgift Konsesjonsavgift Konsesjonsavgift 922 Konsesjonskraftinntekter Konsesjonskraftinntekter Konsesjonskraftinntekter Konsesjonskraftinntekter Aksjeutbytte Aksjeutbytte Aksjeutbytte Aksjeutbytte Finansielle instrumenter Finansielle instrumenter Finansielle instrumenter Finansielle instrumenter Effektivisering felles Effektivisering felles Effektivisering felles Effektivisering felles Rapportmal: Driftsrapport (Prisjusterte verdier) 3. november 217 kl 8.4 Side 36

128 Kommunale gebyrer Budsjett 218 Gildeskål kommune beregner kommunale gebyrer i tråd med Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (H3/14, Kommunal og moderniseringsdepartementet, februar 214). Selvkost innebærer at kommunens kostnader med å frembringe tjenestene skal dekkes av gebyrene som brukerne av tjenestene betaler. Kommunen har ikke anledning til å tjene penger på tjenestene. En annen sentral begrensning i kommunens handlingsrom er at overskudd fra det enkelte år skal tilbakeføres til abonnentene eller brukerne i form av lavere gebyrer innen de neste fem årene. Dette betyr at hvis kommunen har avsatte overskudd som er eldre enn fire år, må overskuddet brukes til å redusere gebyrene i det kommende budsjettåret. Eksempelvis må et overskudd som stammer fra 213 i sin helhet være disponert innen 218. Utfordringer med selvkostbudsjettet Det er en rekke faktorer som Gildeskål kommune ikke rår over i forhold til hva selvkostresultatet for det enkelte år vil bli. De viktigste faktorene er budsjettårets forventede kalkylerente (5årig SWAPrente + 1/2 %poeng), gjennomføringsevne på planlagte prosjekter (kapasitetsbegrensninger internt og eksternt), samt (uventede) inntekter fra nye abonnenter eller brukere. I sum fører dette til at det er utfordrende å treffe med budsjettet. Generelle forutsetninger Kalkylerenten er for 218 anslått å være 2,2 %. Lønnsvekst fra 217 til 218 er satt til 4, % mens generell prisvekst er satt til 2,5 %. Budsjettet er utarbeidet den 31. august 217. Tallene for 216 er etterkalkyle, tallene for 217 er prognostiserte verdier og ikke tall fra budsjettet. Tallene for 218 til 221 er budsjett/økonomiplan. Ved behov for ytterligere grunnlagstall og beregningsmetoder henvises det til kommunens selvkostmodell Momentum Selvkost Kommune. Gebyrutvikling vann, avløp, og feiing. Fra 217 til 218 foreslås en samlet gebyrøkning på rundt 2 % for å dekke kommunens kostnader på områdene. Gebyret for vann for abonnenter som betaler fastgebyr øker med 6 %, mens gebyret for feiing reduseres med 14 %. I perioden 216 til 221 øker samlet gebyr med kr 2 854,, fra kr 8 75, i 216 til kr 11 64, i 221. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig gebyrøkning på 6 %. I stolpediagrammet under er gebyret for vann og avløp basert på abonnenter som betaler et fastgebyr. Gebyrsatsene er inkl. mva. 14 Normalgebyr inkl. mva Vann Avløp Feiing Årlig gebyrendring fra året før Vann Avløp Feiing Total endring ,2 % 7,2 % 5,4 % 5,5 % 2,4 %, % 1, % 3,3 %,9 % 1,8 % 7,2 % 4,1 % 14,4 % 6,5 %,9 % 2,5 % 11,9 % 1,9 % 2,4 % 2,8 % 3, % 2,7 % 1,2 % 1,8 % Dette forslaget til gebyrsatser for 218 er utarbeidet i samarbeid med Momentum Selvkost AS. Gildeskål kommune benytter selvkostmodellen Momentum Selvkost Kommune til for og etterkalkulasjon av kommunale gebyrer. Modellen benyttes for tiden av flere enn 25 norske kommuner. Momentum Selvkost AS har mer enn 1 års erfaring med selvkostproblematikk og bred erfaring rundt alle problemstillinger knyttet til selvkost. 128

129 Vann 216 til 221 Vanngebyrsatser I Gildeskål kommune betaler abonnentene et fast abonnementsgebyr eller et variabelt forbruksgebyr. er fra fastgebyret utgjør 6 % av de totale gebyrinntektene. Fra 217 til 218 foreslås det at fastgebyret øker med 6 % fra kr 5 925, til kr 6 29,. I perioden 216 til 221 vil fastgebyret totalt øke med kr 3 84,, hvorav kr 365, er endringen fra 217 til 218. Budsjettet legger opp til en gjennomsnittlig årlig gebyrøkning på 11 % i årene 216 til 221. Samlet gebyrøkning i perioden er fra kr 4 49, i 216 til kr 7 493, i 221. Forbruksgebyret øker fra kr 16, til kr 28,33, fra 217 til 228. Gebyrsatsene er inkl. mva. Vanngebyrsatser Abonnementsgebyr (kr/abonnent) Årlig endring Forbruksgebyr (kr/m3) Årlig endring Årsgebyr inklusiv mva. Årlig endring kr 4 49 kr kr 6 29 kr kr 7 15 kr % 6 % 7 % 5 % 5 % kr 15, kr 16, kr 28,23 kr 3,74 kr 32,89 kr 35,2 7 % 76 % 9 % 7 % 7 % kr 4 49 kr kr 6 29 kr kr 7 15 kr % 6 % 7 % 5 % 5 % Driftsutgifter Vann Fra 217 til 218 forventes driftsutgiftene å øke med rundt 2 % fra 3,4 millioner kr til 3,4 millioner kr. I perioden 216 til 221 øker driftsutgiftene med 1, millioner kr, fra 2,8 millioner kr i 216 til 3,8 millioner kr i 221. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 6 %. Lønnsutgiftene utgjør rundt 61 % av de totale driftsutgiftene. Driftsutgifter Vann Fordeling *** Lønn % 11*** Varer og tjenester % 12*** Varer og tjenester % 13*** Tjenester som erstatter kommunal tjenest % 14*** Overføringsutgifter % 15*** Finansutgifter 856 % Sum driftsutgifter % Årlig endring 19 % 2 % 3 % 3 % 3 % Kapitalkostnader Vann Fra 217 til 218 forventes kapitalkostnadene å øke med rundt 4 % fra 2,7 millioner kr til 2,8 millioner kr. I perioden 216 til 221 øker kapitalkostnadene med 1, millioner kr, fra 2,2 millioner kr i 216 til 3,2 millioner kr i 221. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 8 %. Avskrivningskostnadene utgjør ca. 71 % av de totale kapitalkostnadene. Kapitalkostnader Vann Fordeling Avskrivningskostnad % Avskrivningskostnad fremtidige investeringer % Kalkulatorisk rente % Kalkulatorisk rente fremtidige investeringer % Sum kapitalkostnader % Årlig endring 21 % 4 % % 1 % 13 % Indirekte kostnader Vann Fra 217 til 218 forventes de indirekte kostnadene å øke med rundt 4 % fra,44 millioner kr til,45 millioner kr. I perioden 216 til 221 øker indirekte kostnader med,9 millioner kr, fra,42 millioner kr i 216 til,51 millioner kr i 221. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 4 %. De indirekte driftsutgiftene utgjør ca. 1 % av de totale indirekte kostnadene. Indirekte kostnader Vann Fordeling Indirekte driftsutgifter (netto) % Indirekte avskrivningskostnad % Indirekte kalkulatorisk rente % Sum indirekte kostnader % Årlig endring 4 % 4 % 4 % 4 % 4 % Gebyrinntekter Vann Fra 217 til 218 forventes gebyrinntektene å øke med rundt 24 % fra 5, millioner kr til 6,2 millioner kr. I perioden 216 til 221 øker gebyrinntektene med 3,7 millioner kr, fra 4, millioner kr i 216 til 7,7 millioner kr i 221. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 14 %. Konto 164 AVGIFTSPLIKTIGE GEBYRER utgjør 85 % av de totale gebyrinntektene. Gebyrinntekter Vann Fordeling AVGIFTSPLIKTIGE GEBYRER % 1642 Målet forbruk vann % 1641 Tilkoblingsgebyrer % Øvrige gebyrinntekter % Sum gebyrinntekter % Årlig endring 26 % 24 % 9 % 7 % 7 % 129

130 Selvkostoppstilling Vann Selvkostregnskap Direkte driftsutgifter Direkte kalkulatoriske rentekostnader Direkte kalkulatoriske avskrivninger Indirekte kostnader (drift og kapital) Øvrige inntekter Gebyrgrunnlag Gebyrinntekter Selvkostresultat Selvkost dekningsgrad i % Selvkostfond/fremførbart underskudd Inngående balanse 1.1 +/ Selvkostresultat +/ Kalkulatorisk rente fond/underskudd Utgående balanse Selvkostgrad i % % 77 % 93 % 99 % 13 % 13 % 1 % % 1 % 1 % 1 % 1 % 1 % 1 % 13

131 Avløp 216 til 221 Avløpgebyrsatser I Gildeskål kommune betaler abonnentene et fast abonnementsgebyr eller et variabelt forbruksgebyr. er fra fastgebyret utgjør 82 % av de totale gebyrinntektene. Fra 217 til 218 foreslås det at fastgebyret reduseres med 1 % fra kr 3 999, til kr 3 96,. I perioden 216 til 221 vil fastgebyret totalt reduseres med kr 21,, hvorav kr 39, er endringen fra 217 til 218. Budsjettet legger opp til en gjennomsnittlig årlig gebyrreduksjon på 1 % i årene 216 til 221. Samlet gebyrreduksjon i perioden er fra kr 3 933, i 216 til kr 3 723, i 221. Forbruksgebyret reduseres fra kr 24,8, til kr 22,4,. Gebyrsatsene er inkl. mva. Avløpgebyrsatser Abonnementsgebyr (kr/abonnent) Årlig endring Forbruksgebyr (kr/m3) Årlig endring Årsgebyr inklusiv mva. Årlig endring kr kr kr 3 96 kr kr kr % 1 % 3 % 1 % 2 % kr 19,93 kr 24,8 kr 22,4 kr 18,33 kr 18,16 kr 17,83 21 % 8 % 17 % 1 % 2 % kr kr kr 3 96 kr kr kr % 1 % 3 % 1 % 2 % Driftsutgifter Avløp Fra 217 til 218 forventes driftsutgiftene å øke med rundt 3 % fra 1,5 millioner kr til 1,6 millioner kr. I perioden 216 til 221 øker driftsutgiftene med,4 millioner kr, fra 1,4 millioner kr i 216 til 1,7 millioner kr i 221. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 5 %. Lønnsutgiftene utgjør rundt 5 % av de totale driftsutgiftene. Driftsutgifter Avløp Fordeling *** Lønn % 11*** Varer og tjenester % 12*** Varer og tjenester % 15*** Finansutgifter 414 % Sum driftsutgifter % Årlig endring 11 % 3 % 3 % 3 % 3 % Kapitalkostnader Avløp Fra 217 til 218 forventes kapitalkostnadene å reduseres med rundt 1 % fra,52 millioner kr til,52 millioner kr. I perioden 216 til 221 reduseres kapitalkostnadene med,5 millioner kr, fra,48 millioner kr i 216 til,43 millioner kr i 221. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig reduksjon på 2 %. Avskrivningskostnadene utgjør ca. 69 % av de totale kapitalkostnadene. Kapitalkostnader Avløp Fordeling Avskrivningskostnad % Avskrivningskostnad fremtidige investeringer % Kalkulatorisk rente % Kalkulatorisk rente fremtidige investeringer % Sum kapitalkostnader % Årlig endring 8 % 1 % 1 % 2 % 13 % Indirekte kostnader Avløp Fra 217 til 218 forventes de indirekte kostnadene å øke med rundt 4 % fra,33 millioner kr til,34 millioner kr. I perioden 216 til 221 øker indirekte kostnader med,7 millioner kr, fra,32 millioner kr i 216 til,38 millioner kr i 221. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 4 %. De indirekte driftsutgiftene utgjør ca. 1 % av de totale indirekte kostnadene. Indirekte kostnader Avløp Fordeling Indirekte driftsutgifter (netto) % Indirekte avskrivningskostnad % Indirekte kalkulatorisk rente % Sum indirekte kostnader % Årlig endring 4 % 4 % 4 % 4 % 4 % Gebyrinntekter Avløp Fra 217 til 218 forventes gebyrinntektene å øke med rundt 2 % fra 2,4 millioner kr til 2,4 millioner kr. I perioden 216 til 221 reduseres gebyrinntektene med,1 millioner kr, fra 2,3 millioner kr i 216 til 2,2 millioner kr i 221. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig reduksjon på 1 %. Konto 164 AVGIFTSPLIKTIGE GEBYRER utgjør 1 % av de totale gebyrinntektene. Gebyrinntekter Avløp Fordeling AVGIFTSPLIKTIGE GEBYRER % 1651 TILKNYTNINGSAVGIFT % Sum gebyrinntekter % Årlig endring 3 % 2 % 6 % 1 % 2 % 131

132 Øvrige inntekter Avløp Fra 217 til 218 forventes øvrige inntekter å holdes uendret. I perioden 216 til 221 reduseres øvrige inntekter med,8 millioner kr, fra,25 millioner kr i 216 til,17 millioner kr i 221. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig reduksjon på 8 %. Øvrige inntekter Avløp Fordeling *** Refusjoner % Sum øvrige inntekter % Årlig endring 33 % % % % % Selvkostoppstilling Avløp Selvkostregnskap Direkte driftsutgifter Direkte kalkulatoriske rentekostnader Direkte kalkulatoriske avskrivninger Indirekte kostnader (drift og kapital) Øvrige inntekter Gebyrgrunnlag Gebyrinntekter Selvkostresultat Selvkost dekningsgrad i % Selvkostfond/fremførbart underskudd Inngående balanse 1.1 +/ Selvkostresultat +/ Kalkulatorisk rente fond/underskudd Utgående balanse Selvkostgrad i % % 18 % 18 % 99 % 95 % 93 % 99 % % 1 % 1 % 1 % 1 % 1 % 1 % 132

133 Slamtømming 216 til 221 Slamtømming gebyrsatser Fra 217 til 218 foreslås det at gebyret for slamtømming reduseres med 18 % fra kr 1 815, til kr 1 484,. I perioden 216 til 221 vil årsgebyret totalt reduseres med kr 526,, hvorav kr 331, er endringen fra 217 til 218. Budsjettet legger opp til en gjennomsnittlig årlig gebyrreduksjon på 9 % i årene 216 til 221. Samlet gebyrreduksjon i perioden er fra kr 1 448, i 216 til kr 921, i 221. Gebyrsatsene er inkl. mva. Slamtømming gebyrsatser Normalgebyr Årlig endring kr kr kr kr kr 1 58 kr % 18 % 18 % 13 % 13 % Driftsutgifter Slamtømming Fra 217 til 218 forventes driftsutgiftene å øke med rundt 46 % fra,32 millioner kr til,47 millioner kr. I perioden 216 til 221 reduseres driftsutgiftene med,33 millioner kr, fra,81 millioner kr i 216 til,48 millioner kr i 221. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig reduksjon på 1 %. Lønnsutgiftene utgjør rundt 1 % av de totale driftsutgiftene. Driftsutgifter Slamtømming Fordeling *** Lønn % 11*** Varer og tjenester % 12*** Varer og tjenester % 13*** Tjenester som erstatter kommunal tjenest % 15*** Finansutgifter 222 % Sum driftsutgifter % Årlig endring 6 % 46 % 29 % 41 % 2 % Kapitalkostnader Slamtømming Fra 217 til 218 forventes kapitalkostnadene å reduseres med rundt 1 % fra 11,8 tusen kr til 11,7 tusen kr. I perioden 216 til 221 øker kapitalkostnadene med,2 tusen kr, fra 11,1 tusen kr i 216 til 11,3 tusen kr i 221. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på %. Avskrivningskostnadene utgjør ca. 59 % av de totale kapitalkostnadene. Kapitalkostnader Slamtømming Fordeling Avskrivningskostnad % Kalkulatorisk rente % Sum kapitalkostnader % Årlig endring 6 % 1 % 1 % 1 % 1 % Indirekte kostnader Slamtømming Fra 217 til 218 forventes de indirekte kostnadene å øke med rundt 4 % fra,14 millioner kr til,15 millioner kr. I perioden 216 til 221 øker indirekte kostnader med,3 millioner kr, fra,14 millioner kr i 216 til,16 millioner kr i 221. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 4 %. De indirekte driftsutgiftene utgjør ca. 1 % av de totale indirekte kostnadene. Indirekte kostnader Slamtømming Fordeling Indirekte driftsutgifter (netto) % Indirekte avskrivningskostnad % Indirekte kalkulatorisk rente % Sum indirekte kostnader % Årlig endring 4 % 4 % 4 % 4 % 4 % Gebyrinntekter Slamtømming Fra 217 til 218 forventes gebyrinntektene å reduseres med rundt 2 % fra,7 millioner kr til,56 millioner kr. I perioden 216 til 221 reduseres gebyrinntektene med,19 millioner kr, fra,54 millioner kr i 216 til,35 millioner kr i 221. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig reduksjon på 8 %. Konto 164 AVGIFTSPLIKTIGE GEBYRER utgjør de totale gebyrinntektene. Gebyrinntekter Slamtømming Fordeling AVGIFTSPLIKTIGE GEBYRER % Sum gebyrinntekter % Årlig endring 29 % 2 % 18 % 13 % 13 % 133

134 Selvkostoppstilling Slamtømming Selvkostregnskap Direkte driftsutgifter Direkte kalkulatoriske rentekostnader Direkte kalkulatoriske avskrivninger Indirekte kostnader (drift og kapital) Gebyrgrunnlag Gebyrinntekter Selvkostresultat Selvkost dekningsgrad i % Selvkostfond/fremførbart underskudd Inngående balanse 1.1 +/ Selvkostresultat +/ Kalkulatorisk rente fond/underskudd Utgående balanse Selvkostgrad i % % 147 % 89 % 92 % 63 % 53 % 92 % % 1 % 1 % 1 % 1 % 1 % 1 % 134

135 Feiing 216 til 221 Feiing gebyrsatser Fra 217 til 218 foreslås det at gebyret for feiing reduseres med 14 % fra kr 494, til kr 423,. I perioden 216 til 221 vil årsgebyret totalt reduseres med kr 2,, hvorav kr 71, er endringen fra 217 til 218. Budsjettet legger opp til en gjennomsnittlig årlig gebyrreduksjon på 1 % i årene 216 til 221. Samlet gebyrreduksjon i perioden er fra kr 49, i 216 til kr 389, i 221. Gebyrsatsene Feiing gebyrsatser Normalgebyr Årlig endring kr 49 kr 494 kr 423 kr 395 kr 399 kr % 14 % 7 % 1 % 3 % Driftsutgifter Feiing Fra 217 til 218 forventes driftsutgiftene å øke med rundt 3 % fra,25 millioner kr til,26 millioner kr. I perioden 216 til 221 øker driftsutgiftene med,4 millioner kr, fra,24 millioner kr i 216 til,28 millioner kr i 221. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 3 %. Driftsutgifter Feiing Fordeling *** Lønn % 11*** Varer og tjenester 487 % 13*** Tjenester som erstatter kommunal tjenest % Sum driftsutgifter % Årlig endring 7 % 3 % 3 % 3 % 3 % Indirekte kostnader Feiing Fra 217 til 218 forventes de indirekte kostnadene å øke med rundt 4 % fra 38, tusen kr til 39,5 tusen kr. I perioden 216 til 221 øker indirekte kostnader med 7,8 tusen kr, fra 36,5 tusen kr i 216 til 44,4 tusen kr i 221. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 4 %. De indirekte driftsutgiftene utgjør ca. 1 % av de totale indirekte kostnadene. Indirekte kostnader Feiing Fordeling Indirekte driftsutgifter (netto) % Indirekte avskrivningskostnad % Indirekte kalkulatorisk rente % Sum indirekte kostnader % Årlig endring 4 % 4 % 4 % 4 % 4 % Gebyrinntekter Feiing Fra 217 til 218 forventes gebyrinntektene å reduseres med rundt 26 % fra,41 millioner kr til,3 millioner kr. I perioden 216 til 221 reduseres gebyrinntektene med,1 millioner kr, fra,29 millioner kr i 216 til,28 millioner kr i 221. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig reduksjon på 1 %. Konto 164 AVGIFTSPLIKTIGE GEBYRER utgjør de totale gebyrinntektene. Gebyrinntekter Feiing Fordeling AVGIFTSPLIKTIGE GEBYRER % Sum gebyrinntekter % Årlig endring 42 % 26 % 7 % 1 % 2 % Selvkostoppstilling Feiing Selvkostregnskap Direkte driftsutgifter Indirekte kostnader (drift og kapital) Gebyrgrunnlag Gebyrinntekter Selvkostresultat Selvkost dekningsgrad i % Selvkostfond/fremførbart underskudd Inngående balanse 1.1 +/ Selvkostresultat +/ Kalkulatorisk rente fond/underskudd Utgående balanse Selvkostgrad i % % 139 % 1 % 91 % 89 % 85 % 92 % % 1 % 1 % 1 % 1 % 1 % 1 % 135

136 Reguleringsplaner 216 til 221 Driftsutgifter Reguleringsplaner Fra 217 til 218 forventes driftsutgiftene å øke med rundt 4 % fra,39 millioner kr til,4 millioner kr. I perioden 216 til 221 øker driftsutgiftene med,14 millioner kr, fra,31 millioner kr i 216 til,45 millioner kr i 221. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 8 %. Lønnsutgiftene utgjør rundt 76 % av de totale driftsutgiftene. Driftsutgifter Reguleringsplaner Fordeling *** Lønn % 11*** Varer og tjenester % 12*** Varer og tjenester % Sum driftsutgifter % Årlig endring 26 % 4 % 4 % 4 % 4 % Indirekte kostnader Reguleringsplaner Fra 217 til 218 forventes de indirekte kostnadene å øke med rundt 4 % fra,22 millioner kr til,23 millioner kr. I perioden 216 til 221 øker indirekte kostnader med,5 millioner kr, fra,21 millioner kr i 216 til,26 millioner kr i 221. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 4 %. De indirekte driftsutgiftene utgjør ca. 1 % av de totale indirekte kostnadene. Indirekte kostnader Reguleringsplaner Fordeling Indirekte driftsutgifter (netto) % Indirekte avskrivningskostnad % Indirekte kalkulatorisk rente % Sum indirekte kostnader % Årlig endring 4 % 4 % 4 % 4 % 4 % Gebyrinntekter Reguleringsplaner Budsjetterte gebyrinntekter fra 218 og fremover viser hva inntektene må være for å oppnå full kostnadsdekning, samt dekke inn tidligere fremførbare underskudd. Gebyrinntekter Reguleringsplaner Fordeling GEBYRINNTEKTER % Sum gebyrinntekter % Årlig endring % % 5 % 23 % 3 % Selvkostoppstilling Reguleringsplaner Selvkostregnskap Direkte driftsutgifter Indirekte kostnader (drift og kapital) Gebyrgrunnlag Gebyrinntekter Subsidiering Selvkostresultat Selvkost dekningsgrad i % Selvkostfond/fremførbart underskudd Inngående balanse 1.1 +/ Selvkostresultat +/ Kalkulatorisk rente fond/underskudd Utgående balanse Selvkostgrad i % % 1 % 134 % 135 % 11 % 11 % 1 % % 1 % 1 % 1 % 1 % 1 % 1 % 136

137 Bygge og eierseksj.saker 216 til 221 Driftsutgifter Bygge og eierseksj.saker Fra 217 til 218 forventes driftsutgiftene å øke med rundt 4 % fra,9 millioner kr til,9 millioner kr. I perioden 216 til 221 øker driftsutgiftene med,6 millioner kr, fra,5 millioner kr i 216 til 1, millioner kr i 221. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 17 %. Lønnsutgiftene utgjør rundt 92 % av de totale driftsutgiftene. Driftsutgifter Bygge og eierseksj.saker Fordeling *** Lønn % 11*** Varer og tjenester % 12*** Varer og tjenester % Sum driftsutgifter % Årlig endring 91 % 4 % 4 % 4 % 4 % Indirekte kostnader Bygge og eierseksj.saker Fra 217 til 218 forventes de indirekte kostnadene å øke med rundt 4 % fra,18 millioner kr til,19 millioner kr. I perioden 216 til 221 øker indirekte kostnader med,4 millioner kr, fra,18 millioner kr i 216 til,21 millioner kr i 221. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 4 %. De indirekte driftsutgiftene utgjør ca. 1 % av de totale indirekte kostnadene. Indirekte kostnader Bygge og eierseksj. saker Fordeling Indirekte driftsutgifter (netto) % Indirekte avskrivningskostnad % Indirekte kalkulatorisk rente % Sum indirekte kostnader % Årlig endring 4 % 4 % 4 % 4 % 4 % Gebyrinntekter Bygge og eierseksj.saker Budsjetterte gebyrinntekter fra 218 og fremover viser hva inntektene må være for å oppnå full kostnadsdekning. Gebyrinntekter Bygge og eierseksj.saker Fordeling GEBYRINNTEKTER % Sum gebyrinntekter % Årlig endring 36 % 51 % 4 % 4 % 4 % Selvkostoppstilling Bygge og eierseksj.saker Selvkostregnskap Direkte driftsutgifter Indirekte kostnader (drift og kapital) Øvrige inntekter Gebyrgrunnlag Gebyrinntekter Subsidiering Selvkostresultat Selvkost dekningsgrad i % Selvkostfond/fremførbart underskudd Inngående balanse 1.1 +/ Selvkostresultat +/ Kalkulatorisk rente fond/underskudd Utgående balanse Selvkostgrad i % % 69 % 1 % 1 % 1 % 1 % 1 % % 84 % 1 % 1 % 1 % 1 % 1 % 137

138 Kart og oppmåling 216 til 221 Driftsutgifter Kart og oppmåling Fra 217 til 218 forventes driftsutgiftene å øke med rundt 4 % fra 1,5 millioner kr til 1,6 millioner kr. I perioden 216 til 221 øker driftsutgiftene med,6 millioner kr, fra 1,2 millioner kr i 216 til 1,8 millioner kr i 221. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 8 %. Lønnsutgiftene utgjør rundt 72 % av de totale driftsutgiftene. Driftsutgifter Kart og oppmåling Fordeling *** Lønn % 11*** Varer og tjenester % 12*** Varer og tjenester % 13*** Tjenester som erstatter kommunal tjenest % Sum driftsutgifter % Årlig endring 3 % 4 % 4 % 4 % 4 % Indirekte kostnader Kart og oppmåling Fra 217 til 218 forventes de indirekte kostnadene å øke med rundt 4 % fra,19 millioner kr til,2 millioner kr. I perioden 216 til 221 øker indirekte kostnader med,4 millioner kr, fra,19 millioner kr i 216 til,23 millioner kr i 221. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 4 %. De indirekte driftsutgiftene utgjør ca. 1 % av de totale indirekte kostnadene. Indirekte kostnader Kart og oppmåling Fordeling Indirekte driftsutgifter (netto) % Indirekte avskrivningskostnad % Indirekte kalkulatorisk rente % Sum indirekte kostnader % Årlig endring 4 % 4 % 4 % 4 % 4 % Gebyrinntekter Kart og oppmåling Budsjetterte gebyrinntekter fra 218 og fremover viser hva inntektene må være for å oppnå full kostnadsdekning, samt dekke inn tidligere fremførbare underskudd. Gebyrinntekter Kart og oppmåling Fordeling GEBYRINNTEKTER % Sum gebyrinntekter % Årlig endring 1 % 189 % 4 % 8 % 4 % Selvkostoppstilling Kart og oppmåling Selvkostregnskap Direkte driftsutgifter Indirekte kostnader (drift og kapital) Øvrige inntekter Gebyrgrunnlag Gebyrinntekter Subsidiering Selvkostresultat Selvkost dekningsgrad i % Selvkostfond/fremførbart underskudd Inngående balanse 1.1 +/ Selvkostresultat +/ Kalkulatorisk rente fond/underskudd Utgående balanse Selvkostgrad i % % 4 % 112 % 113 % 1 % 1 % 1 % % 4 % 1 % 1 % 1 % 1 % 1 % 138

139 139

140 14

141 141

142 142

143 143

144 144

145 , 7 GILDESKÅL KIRKELIGE FELLESRÅD Den norske kirke Gildeskål kommune Formannskap /kommunestyre 814 Inndyr Inndyr Drifisbudsj ett 218 Gildeskål kirkelige fellesråd søker om kommunalt tilskudd i henhold til Kirkeloven 15 for 218 påi alt kr , til lovpålagt drift av fellesrådets virksomhet. Det legges ikke opp til en økning fra søknaden for 217, da vi mener dette gir et riktig bilde av tilskuddet for å kunne utøve de tjenestene til soknet i Gildeskål. ene til graving ved begravelser er tatt ut av budsjettet. For driftsåret fikk vi bevilget Dette gjøres med følgende begrunnelse: Det er ved de siste års tilskudd ikke gitt økning for lønns og prisvekst, og man har måttet ta høyde for dette over eget budsjett. Det er fra tidligere år ikke tatt høyde i budsjettet for KLP innbetalinger, hvor man for driftsåret 217 og 218 tar dette etterslepet og budsj etteres for 218. Det er en økning av begravelser for året 217, hvor man totalt for året 216 hadde 37 har man til nå i 217 3}. Dette gir oss store utfordringer på lønnsiden i forhold til assistanse på graving og tilrettelegging for begravelser. Det er en nedgang på inntektssiden fra bispedømmet som får store konsekvenser for oss på kontoret. Det vises til vedlagte vedtatte budsjettforslag. 46km. Klamath Johansen Hilde Furuseth Johansen Kirkevergen Gildeskål Menighetskontor Telefon l 4 Inndyr Epostadresse: menighetskontoretqd/giideskalkommuneno 145

146 Gildeskål fellesråd Budsjettrapport: Gildeskål fellesråd: Konsekvensjusterl budsjett Beskrivelse Regnskap Budsjett 217 Budsjett Gildeskål fellesråd Brukerbetalinger Andre salgs og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetllskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter 1 SUM DRlFTSINNTEKTER (B) Lønnsutgifter ' Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i komm tjenesteprod ; Kjøp av varer og tjenester som erstatter komm tjprod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter SUM DRIFTSUTGIFTER (C) BRUTTO DRIFTSRESULTAT (D = BC) Renteinntekter, utbytte og eieruttak Gevinst på finansielle instrumenter Mottatte avdrag på utlån ' D SUM EKSTERNE FINANSINNTEKTER (E) Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Tap på finansielle instrumenter t] Avdrag på lån Utlån SUM EKSTERNE FINANSUTGIFTER (F) RESULTAT EKSTERNE FINANSIERINGSTRANSAKSJONER Motpost avskrivninger NETTO DRIFTSRESULTAT (I) Bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk [l Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond ' SUM BRUK AV AVSETNINGER (J) ? Overført til investeringsregnskapet 15 Dekning av tidligere års merforbruk Avsetninger til disposisjonsfond 1 Avsetninger til bundne fond SUM AVSETNINGER (K) REGNSKAPSMESSIG MER MINDREFORBRUK (L = l+jk) Rapportmal: Økonomisk oversikt drift 26. september 217 kl 8 49 Side 1 146

147 Gildeskål fellesråd A.A l l Å hl A AA l k k la LAA k l Budsjellrapport: Gildeskål fellesråd: Konsekvensjustert budsjett A.; AAA k LA Beskrivelse Regnskap Budsjett Budsjett MENIGHETSRÅDI FELLESRÅD l Kirkelig administrasjon ANNEN LØNN GODTGJØRELSE FOR FOLKEVALG TAPT ARBEIDSFORTJENESTE ARBEIDSGIVERAVGIFT AKTIVITETSRELATERTE TJENES TJENESTEFRIKJØP REPRESENTASJON OG REPR.GAV OPPLAERING/KURS (IKKE OPPG. OPPG.PL. REISE/ KOST IKKE OPPG.PL UTGIFTER/U LEIE AV LOKALER OG GRUNN MOMS GENERELL KOMPENSASJON [I Sum utgifter REFUSJON MOMS PÅLØPT l DRI TILSKUDD FRA KOMMUNEN/KOMM % LEE Sum inntekter Kirkelig administrasjon i Annen kirkelig virksomhet Sum utgifter Annen kirkelig virksomhet MENIGHETSRÅDI FELLESRÅD KIRKELIG ADMINISTRASJON Kirkelig administrasjon IFAST LØNN LØNN TIL EKSTRAHJELP ANNEN LØNN PENSJONSINNSKUDD PERSONALFORSIKRINGER ARBEIDSGIVERAVGIFT KONTORMATERIELL AKTIVITETSRELATERT FORBRM AKTIVITETSRELATERT UTSTYR ;ANNET FORBRUKSMATERIELL POST OG BANKTJENESTER TELEFONI OG DATATJENESTER ANNONSE, REKLAME, INFORMAS REPRESENTASJON OG REPR.GAV OPPL/ERING/KURS (IKKE OPPG. REISSEUTG. OPPL/ERING (IKKE OPPG.PL. REISE/ KOST TRANSPORT/DRIFT AV EGNE TR 1IKKE OPPG.PL. UTGIFTER/U ENERGI PERSONFORSIKR.(lKKE TREKK TINGSKADEFORSIKRING : 2 78) B Rapportmal: Driftsrapport detaljert 26. september 217 kl 8.48 Side 1 147

148 Gildeskål fellesråd Budsjettrapport: Gildeskål fellesråd: Konsekvensjustert budsjett Beskrivelse Regnskap Budsjett AVGIFTER, GEBYRER, LISENSE Andre avgifter og gebyrer INVENTAR OG UTSTYR KJØP, LEIE OG LEASlNG AV M SERVICEAVTALER OG REPARASJ MATERIALER TILVEDLIKEHOLD KONSULENTTJENESTER/ KJØPTE REFUSJONER TILANDRE KALK. UTG. VED KOMM. TJENE MOMS GENERELL KOMPENSASJON OVERFØRINGER TILANDRE (PR RENTEUTGIFTER CI Sum utgifter 'BRUKERBETALING VED KIRKELI 'ANNET SALG AV VARER, TJ.,G 16 1 _ GEBYRlNNTEKTET SYKELØNNSREFUSJONER 315 U REFUSJON MOMS PÅLØPT l DRI _ INTERNE OVERFØRINGER _ INTEKTER BLOMSTERFOND O _ Kalk. inntekter ved kommun TILSKUDD FRA STATEN/STATLI _ TILSKUDD FRA KOMMUNEN/KOMM TILSKUDD/ GAVER FRA ANDRE RENTElNNTEKTER _ REGNSKAPSMESSIG UNDERSKUDD Sum inntekter : 18 5 Kirkelig administrasjon KIRKELIG ADMINISTRASJON Budsjett U KIRKER 42 Kirker 111 FAST LØNN TILLEGG (LØ/SØ KV/NA T HELLIGDAGSTILLEGG LØNN TILEKSTRAHJELP ANNEN LØNN 21 D 1199 ARBEIDSGIVERAVGIFT KONTORMATERIELL AKTIVITETSRELATERT FORBRM AKTIVITETSRELATERT UTSTYR ANNONSE, REKLAME, INFORMAS OPPG.PL. REISE/ KOST 2 542; 5 6] IKKEOPPG.PL. UTGIFTER/U 7 1O 1118 ENERG' TINGSKADEFORSIKRING ;LEIE AV LOKALER OG GRUNN FESTEAVGIFTER i Rapportmal: Driftsrapport detaljert 26.september 217 kl 8.48 Side 2 148

149 Gildeskål fellesråd Budsjettrapport: Gildeskål _\._.\.; fellesråd: _h_\_\_\_l_x_l Konsekvensjustert budsjett _L_l_L_k l Beskrivelse AVGIFTER, GEBYRER. LISENSE Andre avgifter og gebyrer INVENTAR OG UTSTYR VEDLIKEHOLD OG BYGGETJENES MATERIALER TIL VEDLIKEHOLD * ' * MOMSEENERELEKOMPENSAsJöN" EOVERF. Av OFFER/ INNSAMLED W" OVERFØRINGER TIL ANDRE (PR RENTEUTGIFTER Sum utgifter HUSLEIEINNTEKTER REFUSJONER FRA STATEN/STAT REFUSJON MOMS PÅLØPT l DRI TILSKUDD FRA KOMMUNEN/KOMM OFFER! INNSAMLET TIL EGEN OFFER/ INNSAMLET TIL ANNEN TILSKUDD/ GAVER FRA ANDRE BRUK AV UBUNDNE FOND Sum inntekter Kirker KIRKER KIRKESTUA Regnskap Budsjett 217 Budsjett * I '12 1 2» 5 5 U D O "" Kirker HELLIGDAGSTILLEGG LØNN TIL EKSTRAHJELP PENSJONSINNSKUDD ARBEIDSGIVERAVGIFT AKTIVITETSRELATERT FORBRM AKTIVITETSRELATERT UTSTYR ENERGI TINGSKADEFORSIKRING AVGIFTER, GEBYRER, LISENSE VEDLIKEHOLD OG BYGGETJENES SERVICEAVTALER OG REPARASJ MATERIALER TIL VEDLIKEHOLD RENHOLD, VASKERI OG VAKTM ""TMbMS GENERELL Köll/IPENSASJON RENTEUTGIFTER Sum utgifter ;REFUSJON MOMS PALØPT ldri TILSKUDD FRA KOMMUNEN/KOMM TILSKUDD/ GAVER FRA ANDRE Sum inntekter Kirker KIRKESTUA : o KIRKEGARDER 43 Kirkegårder Rapportmal: Driftsrapport detaljert 26. september 217 kl 8.48 Side 3 149

150 Gildeskål fellesråd Budsjettrapport: Gildeskål _\ fellesråd: AA ld h L L LA L L L Konsekvensjustert budsjett Åk l k _\ A h L Å k l h Å hq Beskrivelse FAST LØNN PENSJONSINNSKUDD ARBEIDSGIVERAVGIFT AKTIVITETSRELATERTE TJENES POST OG BANKTJENESTER TELEFONI OG DATATJENESTER OPPGPL REISE/ KOST IKKE OPPGPL. UTGIFTER/U ENERGI TINGSKADEFORSIKRING FESTEAVGIFTER AVGIFTER, GEBYRER, LISENSE INVENTAR OG UTSTYR VEDLIKEHOLD OG BYGGETJENES MATERIALER TIL VEDLIKEHOLD MOMS GENERELL KOMPENSASJON Sum utgifter ANNET SALG AV VARER, TJ.,G GEBYRINNTEKTET FESTEAVGIFTER REFUSJON MOMS PÅLØPT I DRI TILSKUDD FRA KOMMUNEN/KOMM Sum inntekter Kirkegårder KIRKEGÅRDER Regnskap Budsjett 217 Budsjett O KIRKEGÅRDER KLIPPING 43 Kirkegårder LØNN TIL EKSTRAHJELP ANNEN LØNN PENSJONSINNSKUDD ARBEIDSGIVERAVGIFT OPPGPL REISE/ KOST TRANSPORT/DRIFT AV EGNE TR AVGIFTER, GEBYRER, LISENSE KJØP, LEIE OG LEASING AV M VEDLIKEHOLD OG BYGGETJENES SERVICEAVTALER OG REPARASJ MATERIALER TIL VEDLIKEHOLD MOMS GENERELL KOMPENSASJON Sum utgifter REFUSJON MOMS PÅLØPT l DRI TILSKUDD FRA KOMMUNEN/KOMM Sum inntekter Kirkegårder KIRKEGÅRDER KLIPPING ? ' U TKIRKEGARDER GRAVING 43 Kirkegårder Rapportmal: Driftsrapport detaljert 26. september 217 kl 8.48 Side 4 15

151 Gildeskål fellesråd Budsjetlrapport: Gildeskål fellesråd: Konsekvensjustert budsjett Beskrivelse 1.13 LØNN TIL EKSTRAHJELP 1,199 ARBEIDSGIVERAVGIFT IKKE OPPG.PL. UTGIFTER/U TINGSKADEFORSIKRING AVGIFTER, GEBYRER, LlSENSE VEDLIKEHOLD OG BYGGETJENES SERVICEAVTALER OG REPARASJ MATERIALER TIL VEDLIKEHOLD "MöMåöENERELL kömänéåäjon Sum utgifter ANNET SALG AV VARER, TJ.,G 1,1729 REFUSJON MOMS PÅLØPT ldri TILSKUDD FRA KOMMUNEN/KOMM Sum inntekter Kirkegårder i KIRKEGÅRDERGRAVING Regnskap Budsjett O Budsjett O O UNDERVlSNING 44 Annen kirkelig virksomhet AKTIVITETSRELATERT FORBRM 1,1111 AKTIVITETSRELATERT UTSTYR IKKE OPPG.PL. UTGIFTER/U IMOMS GEWERELL KOMFEäASTION Sum utgifter 1.16 BRUKERBETALING VED KIRKELI GEBYRINNTEKTET REFUSJON MOMS PÅLØPT l DRI Sum inntekter ; Annen kirkelig virksomhet UNDERVISNING 1482 DIAKONIARBEID OOOOOOOODOQ Annen kirkelig virksomhet 1,11 FAST LØNN 1,111 TILLEGG (Lø/SØ KV/NA T 1.15 SANNEN LØNN 1.19 PENSJONSINNSKUDD ARBEIDSGIVERAVGIFT AKTIVITETSRELATERT FORBRM 1,1111 AKTIVITETSRELATERT UTSTYR AKTIVITETSRELATERTE TJENES TELEFONI OG DATATJENESTER ANNONSE. REKLAME, INFORMAS IREPRESENTASJON OG REPR.GAV OPPLJERINGI'KURS (IKKE OPPG OPPG.PL. REISE/ KOST TRANSPORTIDRIFT AV EGNE TR AVGIFTER. GEBYRER. LlSENSE 1.12 INVENTAR OG UTSTYR O O [] 15 Rapportmal: Driftsrapport detaljert 26. september 217 kl 8.48 Side 5 151

152 Gildeskål fellesråd Budsjellrapport: Gildeskål fellesråd: Konsekvensjustert budsjett. AAA L l XA L k x h Beskrivelse Regnskap 216 Budsjett 217 Budsjett , MOMS GENERELL KOMPENSASJON OVERFØRINGER TIL ANDRE (PR Sum utgifter BRUKERBETALING VED KIRKELI ANNET SALG AV VARER, TJ.,G GEBYRINNTEKTET SYKELØNNSREFUSJONER REFUSJON MOMS PALØPT ldri TILSKUDD FRA STATEN/STATLI TILSKUDD FRA KOMMUNEN/KOMM Sum inntekter Annen kirkelig virksomhet DIAKONIARBEID o O ! 17 El 15 O O O KIRKEMUSIKK ,116, I Kirker FAsrføTxiN TILLEGG (LØ/SØ KV/NA T HELLIGDAGSTILLEGG LØNN TIL EKSTRAHJELP ANNEN LØNN PENSJONSINNSKUDD ARBEIDSGIVERAVGIFT AKTIVITETSRELATERT UTSTYR AKTIVITETSRELATERTE TJENES OPPGPL. REISE/ KOST IKKE OPPGPL. UTGIFTER/U MOMS GENERELL KOMPENSASJON OVERFØRINGER TIL ANDRE (PR O O Sum utgifter ANNET SALG AV VARER, TJ.,G REFUSJON MOMS PALØPT ldri ITILSKUDD FRA KOMMUNEN/KOMM O Sum inntekter Kirker ] KIRKEMUSIKK BLOMSTERFOND ] Annen kirkelig virksomhet LØNN TIL EKSTRAHJELP AKTIVITETSRELATERT FORBRM VEDLIKEHOLD OG BYGGETJENES MATERIALER TIL VEDLIKEHOLD INTERNE OVERFØRINGER MOMS GENERELL KOMPENSASJON OVERFØRINGER TIL ANDRE (PR AVSETNING TIL BUNDNE FOND Sum utgifter REFUSJON MOMS PALØPT ldri Rapportmal: Driftsrapport detaljert 26. september 217 kl 8.48 Side 6 152

153 Gildeskål fellesråd Budsjettrapport: Gildeskål fellesråd: Konsekvensjustert budsjett _._n._._\._x _x A x L k k L L l X l l k A L L XA L Beskrivelse Regnskap 216 Budsjett 217 Budsjett TILSKUDD/ GAVER FRA ANDRE BRUK AV BUNDNE FOND Sum inntekter Annen kirkelig virksomhet 1 37 BLOMSTERFOND Trosopplæring Annen kirkelig virksomhet FAST LØNN TILLEGG (LØ/SØ KV/NA T LØNN TIL EKSTRAHJELP ANNEN LØNN PENSJONSINNSKUDD ARBEIDSGIVERAVGIFT AKTIVITETSRELATERT FORBR M AKTIVITETSRELATERT UTSTYR AKTIVITETSRELATERTE TJENES TELEFONI OG DATATJENESTER REPRESENTASJON OG REPR GAV OPPLFERING/KURS (IKKE OPPG. REISSEUTG. OPPLÅERING (IKKE OPPGPL. REISE/ KOST TINGSKADEFORSIKRING AVGIFTER, GEBYRER, LISENSE INVENTAR OG UTSTYR KJØP, LEIE OG LEASING AV T ämoms GENERELL KOMPENSASJON.fliriiifijir, ;Sum utgifter 6 «BRUKERBETALING VED KIRKELI SYKELØNNSREFUSJONER REFUSJON MOMS PALØPT I DRI TILSKUDD FRA STATEN/STATLI TILSKUDD FRA KOMMUNEN/KOMM BRUK AV BUNDNE FOND Sum inntekter O Annen kirkelig virksomhet Trosopplæring INTERNE FINANSIERINGSTRANSAKSJONER I Kirkelig administrasjon BRUKERBETALING VED KIRKELI TILSKUDD FRA KOMMUNEN/KOMM Sum inntekter Kirkelig administrasjon Kirker AVSKRIVNINGER Sum utgifter MOTPOST AVSKRIVNINGER Sum inntekter ~23? Rapportmal: Driftsrapport detaljert 26. september 217 kl 8.48 Side 7 153

154 Gildeskål fellesråd Budsjettrapport: Gildeskål fellesråd: Konsekvensjustert budsjett Beskrivelse Kirker Regnskap 216 Budsjett 217 Budsjett 218 O Annen kirkelig virksomhet OVERFØRING TIL INVESTERING Sum utgifter Annen kirkelig virksomhet INTERNE FINANSIERINGSTRANSAKSJONER % GlLDESKÅL SPAREBANK Kirkelig administrasjon RENTEUTGIFTER AVDRAGSUTGIFTER Sum utgifter TILSKUDD FRA KOMMUNEN/KOMM o o o Sum inntekter 49 Kirkelig administrasjon GILDESKÅL SPAREBANK Rapportmal: Driftsrapport detaljert 26. september 217 kl 8.48Side 8 154

155 155

156 BETALINGSREGULATIV 218 Rådmannens forslag 156

157 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...2 Barnehager... 3 Skolefritidsordningen...4 Voksenopplæringen...4 Kulturskolen... 5 Overnatting i skole og barnehage...5 Pleie og Omsorg...6 Kommunale Eiendomsgebyrer....7 Byggsaker F radelingssaker Plansaker Oppmåling...8 Andre Kommunale Gebyrer...18 Gildeskål kulturhus

158 Barnehager Foreldrebetaling pr måned i 11 måneder, betalingsfri i juli måned. Antall dager *Søskenmoderasjon på 5 % pr barn fra 1. søsken, både i barnehage og SFO. Gildeskål kommune følger satsene for makspris i fastsatt i Stortingets budsjettvedtak for 218. Tjeneste Enhet Hospiteringssats Pr dag Overtidssats Pr påbegynt ½time Matpenger 5 dager * Matpenger 1 dag 42 43* *Har barnehagene et tilbud om mat som overstiger denne satsen, må den enkelte barnehage i samarbeid med foresatte justere satsene utover dette. For informasjon om redusert foreldrebetaling og gratis kjernetid vises det til Gildeskål kommunes hjemmeside:

159 Skolefritidsordningen Foreldrebetaling pr måned i inntil 11 måneder (stengt juli) Tjeneste Enhet Inntil 14 timer Pr måned timer og mer Pr måned Hospiteringssats Pr dag Overtidssats Pr påbegynte ½time Matpenger Inntil 14 timer 16* 164* Matpenger 14 timer eller mer 215* 22* *Gis det tilbud utover denne satsen, må dette vedtas ved den enkelte enhet. Når det gis leksehjelp i oppholdstiden på SFO, skal foreldrebetalingen reduseres med kr. 13 for to timer. Leksehjelp skal være et gratis tilbud. Vedtekter skolefritidsordningen 6, 2. avsnitt: «Foreldrene betaler enten for plass som følger skolerute eller 11 måneders plass. De som betaler for 1 måneder har betalingsfri juni og juli. De som betaler for 11 måneder har betalingsfri juli». Søskenmoderasjon på 5 % for barn nr. 2, 3 osv. Voksenopplæringen Tjeneste Enhet Norskopplæring Pr dag

160 Kulturskolen Elevkontingent musikk Tjeneste Enhet Nr Kontigent kulturskole Pr år For tilbud av kortere varighet betales en forholdsmessig mindre sats. Søskenmoderasjon 3 % for barn nr. 2, 3 osv. Betaling for materiellutgifter kommer i tillegg. Overnatting i skole og barnehage Tjeneste Enhet Personer og lag/foreninger utenfor Gildeskål kommune timer Leie av voksenopplæringen 49 timer

161 Pleie og omsorg Hjemmehjelp pr mnd *Husstandens netto inntekt, 12 G 2 Husstandens netto inntekt 23 G Husstandens netto inntekt 34 G Husstandens netto inntekt 45 G Husstandens netto inntekt, over 5 G *Denne sats reguleres etter de til enhver tids gjeldende satser for maksimal egenandel pr mnd. for hjemmetjenester i husholdninger med inntekt under 2G, jfr forskrift fra Helse og Omsorgsdepartementet. Selvkost hjemmehjelp pr time Timebetaling hjemmehjelp Kost omsorgsboliger Eldresenter /1 Kost /2 Kost Salg av middag m/dessert Trygghetsalarmer pr mnd *Leie av trygghetsalarmer 2 *Denne sats reguleres etter de til enhver tids gjeldende satser for maksimal egenandel pr mnd. for hjemmetjenester i husholdninger med inntekt under 2G, jfr forskrift fra Helse og Omsorgsdepartementet. Korttidsopphold ved institusjon *Korttidsopphold pr døgn 155 *korttidsopphold pr dag/natt 8 *Denne sats reguleres etter de til enhver tids gjeldende satser gitt i forskrift fra Helse og Omsorgsdepartementet. Kurdøgnpris ved Gibos institusjon Kurdøgnpris Prisene hos fastlegen fastsettes av Den norske legeforening og justeres pr 1.7. For mer info klikk på linken under:

162 Kommunale Eiendomsgebyrer Husholdningsrenovasjon Gebyr fastsettes av Kommunestyret etter forslag fra Salten Forvaltning IKS. Gebyrer husholdningsrenovasjon: Kommunalt tilleggsgebyr pr år * Merverdiavgift er inkludert i prisen. Feiegebyr Gebyr fastsettes av Kommunestyret etter forslag fra Salten Brann IKS. Kommunalt tilleggsgebyr beregnes for å få 1 % selvkostdekning for feiertjenesten. Priser pr år Nr Feiegebyr Kommunalt tilleggsgebyr *Merverdiavgift er inkludert i prisen. Vann og avløpsgebyrer Priser pr år Nr Vanngebyr Avløpsgebyr 14,2, Septikgebyr Påkoblingsgebyr vann Påkoblingsgebyr kloakk Leie av vannmåler Abonenement vanmåler bolig Abonement vannmåler næring NY 4 Målt vannmengde *Merverdiavgift er inkludert i prisen

163 Byggesaker, fradelingsaker, plansaker og oppmåling A. Generelt Regulativet fastsetter gebyrer til Gildeskål kommune for saksbehandling i henhold til plan og bygningslovens 331. Kommunen kan, jf. 214, sette vilkår for å gi tillatelse at gebyr etter 331 er innbetalt. Regulativet fastsetter også gebyrer etter matrikkellovens 32, eierseksjonslovens 7, forskrift etter forvaltningslovens 27 a og forskrift om begrensning av forurensning 114, jf Betalingsplikt Alle som får utført tjenester som omfattes av dette regulativ skal betale gebyr. Gebyrene er beregnet å skulle dekke kostnader for den enkelte tjeneste. Kostnadene omfatter bl.a. lønn til personell, reisekostnader, instrumenter og materiell, utstyr og programvare, kontorhold og administrasjonsutgifter. Gebyrfrie tjenester er rene forespørsler, alminnelig publikumsveiledning og vanlige skjemaer, samt forespørsler om tiltak som krever søknad etter plan og bygningslovens Gyldighet Gebyr beregnes etter det regulativ som gjelder på det tidspunkt fullstendig søknad foreligger. 3. Betalingsbestemmelser Gebyr betales til Gildeskål kommune etter faktura og innen angitt frist. Betaling skjer som hovedregel etterskuddsvis, men ved bestilling av tjenester der samlet gebyr overstiger kr. 25., skal hele gebyret betales på forskudd. For byggesaker som blir avslått, og som ikke medfører revidert søknad, reduseres gebyre t med 2 %. Ved ny søknad etter bortfall av tillatelse etter pbl 219 betales fullt gebyr. Merverdiavgift beregnes ikke ved innkreving av rene gebyr. Ved salg av kart, kopier og grensemerker beregnes merverdiavgift i tillegg til oppgitt pris. 4. Justering av gebyr For innsendte søknader som er mangelfulle og medfører merarbeid, kan gebyret forhøyes med grunnlag i medgått tid til merarbeid, jfr. pkt. G1. Hvis gebyret anses å bli urimelig høyt kan nærmeste leder redusere gebyret etter skjønn. For at gebyret skal anses urimelig må det være meget stort avvik fra gjennomsnittlige kostnader for den enkelte tjeneste. For overskridelse av lovbestemt saksbehandlingsfrist reduseres gebyret i henhold til Forskrift om byggsak

164 5. Klagebehandling Gebyrfastsetting i den enkelte sak er ikke et enkeltvedtak og kan ikke påklages. Klageinstans for skjønnsmessig fastsatte gebyrer er formannskapet. 6. Udekket krav Dersom kommunen har en forfalt fordring for tidligere utførte tjenester, skal ny søknad ikke behandles før udekket krav er oppgjort eller det er stilt sikkerhet for kravet. B. Deling Tjeneste Nr Deling i samsvar med vedtatt reguleringsplan, bebyggelsesplan, grensejustering og tilleggsparsell (alle). Deling kun etter jordlov, sentral forskrift Deling med behandling etter plan og bygningslov og særlover C. Gebyrer for arbeider etter matrikkelloven (Matrikkelloven 32 og matrikkelforskriften 16) Omfatter utførelse av kart og delingsforretning, rene kartforretninger, grensepåvisning, midlertidig forretning, ajourføring av målebrev, registreringsbrev, påvisning av tiltak mv. For oppmåling mv av flere enheter samtidig kan det avtales rabatt i hvert enkelt tilfelle, i hovedsak knyttet til reisekostnader. Tjeneste Enhet/Objekt Nr Oppretting av grunneiendom, festegrunn og matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn. Tomt til helårsbolig, garasje og uthus. Tomt til fritidseiendommer og næringsarealer 2 m m Pr påbegynt daa m Pr påbegynt daa Tomt til naust Ved samtidig oppmåling av flere tilgrensende tomter som er rekvirert av samme rekvirent, gis følgende reduksjoner i gebyret pr sak: 25 saker 1 % reduksjon 61 saker 15 % reduksjon 9 164

165 Tjeneste Enhet/Objekt Nr Oppretting av uteareal til eierseksjon. Areal fra 5 m Areal fra 5125 m Areal fra 2512 m Pr påbegynt daa Tjeneste Enhet/Objekt Nr Seksjonering (Eierseksjonsloven 7 femte ledd) Uten befaring Med befaring 3 ganger gjeldende rettsgebyr 5 ganger gjeldende rettsgebyr Tjeneste Enhet/Objekt Nr Oppretting av anleggseiendom (gebyrer for oppretting av grunneiendom 1.a) Volum fra 2 m Pr påbegynt 1 m Tjeneste Enhet/Objekt Nr Registrering av jordsameie. Gebyr for registrering av jordsameie faktureres etter medgått tid Tjeneste Enhet/Objekt Nr Oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning (tilsvarende tidligere midlertidig forretning). Viser til C1, C4 og C5 I tillegg kommer gebyr for å utføre oppmålingsforretning Tjeneste Enhet/Objekt Nr Avbrudd i oppmålingsforretning eller matrikulering. Gebyr for utført arbeid når saken blir trukket før den er fullført, må avvises eller ikke lar seg matrikkelføre på grunn av endrede hjemmelsforhold 362 1/3 av ordinær oppmåling 1 165

166 Tjeneste Enhet/Objekt Nr Grensejustering. Ved gebyr for grensejustering kan arealet for involverte eiendommer justeres med inntil 5 % av eiendommens areal (maks grense er satt til 5 m2). En eiendom kan imidlertid ikke avgi areal som i sum overstiger 2 % av eiendommens areal før justering. For anleggseiendom er justeringsgrensen den samme, men den maksimale grensen er satt til 1 m3 Areal fra 25 m m Anleggseiendom 25 m m Tjeneste Enhet/Objekt Nr Arealoverføring. Ved arealoverføring skal oppmåling og tinglysing gjennomføres. Arealoverføring utløser dokumentavgift. Areal fra grunneiendom 25 m m Pr nytt påbegynt 5 m Volum fra anleggseiendom 25 m m Pr påbegynt 5 m Tjeneste Enhet/Objekt Nr Klarlegging av eksisterende grenser der: Grensen tidligere er koordinatbestemt ved oppmålingsforretning (målebrev). Grensen ikke tidligere er koordinatbestemt (etter skylddelingsforretning), eller klarlegging av rettigheter. For inntil 2 punkter Deretter pr punkt Grunnbeløp Pr punkt Tjeneste Enhet/Objekt Nr Innmåling av tiltak/utsetting av koordinater (bygg, veier osv.). Dette arbeidet forutsetter en entydig situasjonsplan og at tomtegrenser på forhånd er avmerket og uomtvistet. Utsetting av vei Inntil 1 punkt Deretter pr punkt Byggeutsett Bygg tom 1 m Bygg (BYA bebygd areal) Bygg fra 12 m2, pr punkt (NY) Bygg over 2 m2, pr punkt (NY)

167 Tjeneste Enhet/Objekt Nr Koordinatfesting av nye bygg. Pr punkt (NY) Tjeneste Enhet/Objekt Nr Tinglysningsgebyr (ved alle meldinger om tinglysing) Tjeneste Enhet/Objekt Nr Utstedelse av matrikkelbrev (Matrikkelforskriften 16 fjerde ledd). Matrikkelbrev inntil 1 sider Matrikkelbrev over 1 sider *Merverdiavgift kommer i tillegg til alle beløp i tabellen *Rettsgebyret for 218 er kr 149, D. Byggsak Behandling av søknad om tillatelse til tiltak, lokal godkjenning av foretak for ansvarsrett og ansvarsrett, samt tilsyn. Arealene nedenfor referer seg til bruksareal definert i NS 394. Tjeneste Enhet/Objekt Nr Saksbehandling, nybygg og rammetillatelse Enebolig Vertikal eller horisontaldelte boliger Hytte/fritidsbolig Inntil 7 m Garasje, uthus og naust Over 7 m Garasjen/Rom til boligformål Haller som brukes til utleie av utstyr (bil, båt campingvogn etc.) Driftsbygninger mm i landbruket Forretnings, industri, undervisningsbygg o.a Inntil 2 m Over 2 m Anneks med boligrom

168 2 Tilbygg, påbygg, underbygg og hovedombygging 5 m Over 5 m a Rammetill. Tilbygg, påbygg b Rammetill. Grunnarbeid større prosjekt NY Arealgebyr for alle bygninger pr. m Fasadeendring, balkong, levegg, forstøtningsmur o.a Bruksendring % av D1, D2 Bruksendring fra garasjedel til bolig Fra uthus til boligformål Igangsettingstillatelse 8 Godkjenning av foretak og selvbygger For ny byggesaksbehandling, utover gitt rammetill. D1 Lokal godkjenning av foretak Gjentatt godkjenning av ovenstående Personlig godkjenning Ansvarsrett, pr. foretak Midlertidig brukstillatelse Endringstillatelser Små Stor 3 5 m Rivingstillatelse 512 m2 3 5 Over 2 m Fornyelse av byggetillatelser PLB 294 Samtykke til plassering av mindre tiltak som eller er unntatt søknad, jf. Forskrift om byggesak Skilt Større skiltplaner Avbrutt byggsak 25 Halv sats av punkt. D1 og D2 Tiltaksklasse Terrenginngrep Tiltaksklasse 2 og Flytebrygger Andre tiltak Forlengelse av eksisterende % av ovenstående pris flytebrygge I tilknytning til naust NY Bygging av kai Næring NY kr 2/m² BYA 19 Tekniske inst. (ny, endring, rep av basseng og brønn, renovering ab bad, badestamp, boblebad etc) Ferdigattest, tiltak eldre

169 enn 3 år Annet som krever tillatelse Tjeneste Enhet/objekt Nr Disp fra Pbl med forskrifter, Enkel sak, administrativ bestemmelser til arealplan, avgjørelse delplan eller Enkel sak som medfører politisk behandling eller 2 reguleringsplan høring Sammensatt sak som medfører politisk behandling og høring. 21 Ulovlig byggearbeid og Minimumspris. For andre brudd på PBL eller merarbeid beregnes gebyr gitte tillatelser etter timespris, jfr. G1 22 Byggsak som er igangsatt Tre ganger ordinært gebyr uten formell tillatelse * Merverdiavgift kommer i tillegg til alle beløp i tabellen E. Private planforslag Tjeneste Enhet/Objekt Nr Mindre vesentlig reguleringsendring Oppstartmøte. Gebyret for dette kommer i tillegg til pkt 5 nedenfor. Oppstartsmøte med bla avklaring av behov for planprogram og evt konsekvensutredninger (KU), pbl s 4.1,.2 og 129. Fastsettelse av planprogram med evt. KU. Gebyr der kommunen er myndighet. Private reguleringsplaner samt vesentlig reguleringsendring Hvis det er mangler i reguleringsplanen og den må returneres, eller flere opplysninger må framskaffes før politisk behandling, beregnes et gebyr etter medgått tid. Dette blir det opplyst om i oppstartsmøtet. I tillegg Pbl s Pbl s Enkel plan Sammensatt plan Komplisert plan Gebyr etter timespris

170 kommer utgifter kommunen måtte ha hatt til fagkyndig bistand og eksterne avgifter For private planforslag som omfatter områder av stor offentlig interesse, herunder bolig og næringsformål, kan gebyret reduseres etter arealstørrelse i forhold til totalt areal med inntil 9 % for boligformål og inntil 5 % for nærings og andre formål. Virksomhetsleder avgjør etter skjønn sakens omfang. Kriteriene som brukes er grad av avvik fra gjeldende bestemmelse/plan og hvor omfattende saksbehandlingen er. Ut fra dette vil de fleste planer havne i kategorien Sammensatt plan. For nr. 4 gjelder følgende definisjoner: Enkel plan Få eller små manglende rammeavklaringer i forhold til gjeldende plan(er) Sammensatt plan I samsvar med overordnet plan, men manglende detaljavklaringer. Komplisert plan Forslag i strid med overordnet plan, regelverk eller offentlig vedtak. Gebyret dekker kommunens saksbehandling, annonsering, utsending mm. Tillegg Hvis kommunen også besørger oppstartannonsen kreves denne betalt i sin helhet. Eventuelle kostnader til behandling i organ utenom kommunen kommer i tillegg. Når kommunen er ansvarlig for godkjenning av søkers konsekvensutredning etter pbl kap 14, skal det betales gebyr for kommunens behandling etter medgått tid pluss evt. dekning av direkte kostnader som kommunen har hatt. For ekstraarbeid som følger av at planforslaget ikke tilfredsstiller krav til utforming og innhold ihht veileder T1226, eller planforslag som ikke leveres ihht kommunens krav til digitalt format, kan det beregnes tilleggsgebyr etter medgått tid. Betalingsbestemmelser Gebyret for planbehandling skal i sin helhet være betalt før planen legges ut til offentlig ettersyn, eller før vedtak ved mindre vesentlige endringer. Gebyrsatsen beregnes på det tidspunkt komplett planforslag ihht kommunens Planstandard foreligger. Reduksjon av gebyr Hvis planen trekkes før sluttbehandling reduseres gebyret ut fra hvor langt prosessen og kommunal saksbehandling er kommet. Virksomhetsleder kan etter skjønn redusere gebyret dersom særlige forhold taler for det, for eksempel hvis reguleringen omfatter svært lite utbygging

171 F. Kart og bruk av kartdata Bruk av kart som kommunen helt eller delvis har bekostet eller ajourført, jfr. byggeforskriftenes kap. 21. Materialet kan fritt kopieres til eget bruk når avgift er betalt, men ikke til ervervsformål. For utskrift av kart som er nødvendige i kommunal saksbehandling betales ikke gebyr for inntil 3 eks i A3 og A4 format. Særlig krevende oppgaver kan beregnes etter medgått tid, jfr. G, eller annen fast pris kan avtales ut fra oppgavens omfang. Tjeneste Målestokk/format Enhet Nr Fastmerker Bruk av eksisterende Etablering av nye *Merverdiavgift kommer i tillegg til alle beløp i tabellen. Første punkt Deretter pr punkt Gratis Gratis

172 G Diverse gebyrer innenfor Teknisk Tjeneste Enhet Nr Timepris ved beregning av medgått tid til oppdrag som ikke beregnes på annen måte. Konsesjon for erverv av fast eiendom For saksbehandling (fastsatt v. sentral forskrift). Pr. time pr. person For to personer til samme oppdrag betales 1,7 timesats Enkel konsesjonssak Ordinær konsesjonssak Enkeltutslipp Utslippstillatelser* 4 5 Senere utslipp samme ledn Utslipp privat fellesanlegg 9 Innmåling av rørtrase og septiktank, nye anlegg *ved ny behandling av samme søknad som har fått avslag ta 5 % av gebyret hvis søknaden kommer innen 3 måneder etter klagefrist. Merverdiavgift kommer i tillegg til alle beløp i tabellen Arealdata eiendom pr. enhet, Enkel inkl. utskrift av kart Utvidet/differensier Behandling ifbm kommunal eiendom. 6 Tinglysingsgebyr (forskuttering Statens kartverk) Festekontrakt, ny eller endring. Pr stk. Salg av eiendom eller tildeling av opsjon (ref ved evt salg) Pr eiendom. 7 Dokumentavgift til staten 2,5 % av kjøpesum. Minimumspris Pr stk Gravetillatelse

173 Andre Kommunale Gebyrer Skjenke/serveringsgebyr Prisene fastsettes i slutten av desember Nr Fast slagsbevilling* Fast skjenkebevilling* Ambulerende skjenkebevilling 35 Skjenkebevilling enkeltanledning** 35 Etablererprøven Bevillingsgebyr på kommunal salgsbevilling for alkoholholdig drikk utenom Vinmonopolet og kommunal og statlig bevilling for skjenking av alkoholholdig drikk fastsettes for ett kalenderår om gangen for hver enkelt bevilling på grunnlag av forventet mengde alkoholholdig drikk. Minimumprisene fastsettes av bevilgningsmyndighetene i begynnelsen av desember. Prisene legges fram så fort de er kjent. *Dersom det foreligger avvik mellom tidligere oppgitt forventet omsetning og faktisk omsetning, foretar kommunen etterberegning og etteroppgjør etter satsene oppgitt i alkoholforskriften 61. ** Der det er innvilget skjenkebevilling for enkeltanledning kan det ved større arrangementer kreves at det leveres omsetningsoppgave, senest 1 mnd etter arrangementet. På grunnlag av faktisk omsetning foretar Gildeskål kommune etterberegning og etteroppgjør etter satsene oppgitt i alkoholforskriften 61. Salg av juletrær og elgkjøtt Nr Salg av juletrær på rot til videresalg. Pr stk Salg av elgkjøtt (fallvilt). Pr kg *Merverdiavgift er inkludert i prisen. For elgkjøtt (fallvilt) som er godkjent av Mattilsynet skal det beregnes matmoms (mellomsats) ved videresalg. For ikke godkjent kjøtt skal det beregnes høy sats. Fellingsavgift for elg Fellingsavgift for elg er tidligere vedtatt i Gildeskål skal være den til enhver tid gjeldende maksimalsats som fastsettes i statsbudsjettet. Avgiftsfritt. Satsen for 218 legges inn når beløpet er kjent

174 Festeavgift Enhet Nr Tomter til naust osv. inntil 3 m2 stk / år Tomter over 3 m2 M2 / år Hyttetomter stk / år I festekontrakten tas med at prisen skal indeksreguleres hvert 2. år ihht konsumprisindeksen. Festeavgiftene vil gjelde for nye og reforhandlede avtaler. Tilsyn med besitter av næringsavfall Tjeneste Pr. tilsyn der det ikke konstateres avvik Pr. tilsyn der det konstateres avvik Kopiering Tjeneste Enhet Svart/hvit, 5 stk eller mer Pr. side A4 (A3=2 2 2 Fargekopi/ utskrift 3 3 Utskrift av kart se F A4)

175 Gildeskål kulturhus Leietakere må rydde og klargjøre leide lokaler etter bruk. Idrettslag, trening Leie av hallen, hel hall 168 Gratis Pr. time Leie av hallen, delt hall 137 Gratis Pr. time Annet Møterom 285 Gratis Pr. gang Klubblokaler Gratis Pr. kveld Garderober 558 Gratis Pr. gang Arrangement Heldagsleie idrettshall, lag og foreninger, kantine inkludert Uten sko Gratis Pr. dag Med sko Gratis Pr. dag Halvdagsleie idrettshall, lag og foreninger, kantine inkludert Uten sko Gratis Pr. dag Med sko Gratis Pr. dag Leie av kantina Gratis Pr. dag Andre leietakere, hall og kantine Gratis Pr. dag Klargjøring med møbler er ikke inkludert Scene I eget bygg Pr. gang/dag Utkjørt For første dagen For de neste dagene Innen kommunen* For første dag For de neste dagene Partytelt* Pr. gang/dag For de neste dagene Innen kommunen* Pr. gang/dag For de neste dagene Scene og partytelt* For første dag For de neste dagene Innen kommunen* For første dag For de neste dagene *Hjelp til oppsetting kommer i tillegg til prisen Gildeskål kommune ønsker at flest mulig skal bruke kulturhuset og har derfor gratis leie i en prøveperiode. Ordningen evalueres våren

176 Kulturkontoret NOTAT Sak nr. Saksbehandler Dato 217/169 Heidi C. Bakke Ungdomsrådets uttalelse til budsjett 218 Ungdomsrådet syns det er bra at kommunen satser på kompetanseheving, men ser samtidig at dette går ut over deres undervisning. Når deres lærere er borte i forbindelse med dette settes det ofte inn vikarer uten, eller med lite, kompetanse. Dette fører til dårligere læring for elevene da det opprinnelige faget ofte utgår på grunn av manglende kompetanse. Psykisk helse blant barn og unge bør prioriteres. Dette mener ungdomsrådet er kjempeviktig. Hva kan gjøres for å jobbe forebyggende og for å hjelpe de som har et behov for det? Kan man sett inn flere forebyggende tiltak mot mobbing? Det oppleves at det brukes ganske sterkt språk blant ungdommer, og mange bruker ord og uttrykk som blant annet er rasistiske og homofobiske. Det etterlyses fritidstilbud/møteplasser ute i bygdene. Kan det stimuleres til flere møteplasser? Det er fremst møteplasser som er et savn, og ikke nødvendigvis spesielle aktiviteter. Selv om alle kommunens ungdommer er velkommen til ungdomsklubben på Inndyr, er det ikke alltid like lett å benytte seg av dette tilbudet når man bor ute i de andre bygdene. Ungdomsrådet mener at det kan satses mer på rusforebygging. Det må være fokus på røyking og snusing, da det virker som at snusing blir mer og mer populært. 176

177 Til politikere i Gildeskål Kommune Gildeskål Vekst AS Breihaugen Inndyr Tlf Mob Konsekvenser Budsjett 218 Gildeskål Vekst AS. Rådmannen budsjettforslag for Gildeskål Vekst AS for 218 var på 1,6 mill kr. Dette beløpet har ifra Rådmannen stått uendret i mange år. Bedriften har ikke fått dekning for hverken lønnsøkning, kostnadsøkninger, eller pensjonsøkningene som har vært. (Indeksregulering) Dette, samt lånekostnader og kutt i NAVplasser har ført til en utfordrende økonomi for bedriften. Gildeskål Vekst har følgende kostnadsutfordring for 218. Tapte inntekter NAV APSarbeidsplasser Kr 4, Og Renter og avdrag på lån bygg Kr 586, Udekket ift budsjett Kr 986, Gildeskål Vekst AS skal selv dekke kr 216, innenfor sitt budsjett, og det er allerede innarbeidet. I budsjettet så er det anmodet om kr 77, ifra Gildeskål Kommune for 218. Sak om ytterligere avdragsfrihet på lån til bygg vil redusere dette beløpet med kr 37, (i tre år) Vi sitter da igjen med en udekket utfordring på kr 4,. Som et absolutt minimum så bes det om kr 3, i økt budsjettbidrag ifra Gildeskål Kommune for å opprettholde et forsvarlig tilbud til denne gruppen. Ytterligere restbeløp må bedriften selv finne inndekning for innenfor vårt eget budsjett. DVS Kr 216, og Kr 1, totalt kr 316, dekkes da inn selv. Litt mere salgsinntekter og kutte litt der vi kan på utgiftssiden. Dette er det vilje til å forsøke å få til. Vårt budsjett på salgsinntekter er på 1,8 mill kr for 218 og det er betydelig for en slik virksomhet. KONSEKVENSER Gildeskål Vekst vil «slite» med å gi et godt tilbud til alle tiltaksdeltagerne her. Det er i dag 5 stillinger i arbeidsledelsen ved bedriften. Brukergruppen er på 7 personer på VTA, (NAV), 8 personer på kommunale tiltak og 2 stk. studenter i praksis. 2 flykninger. Totalt 19 personer på tiltak. Ca 14,5 årsverk. Vi ser at hvis vi må redusere på de 5 ansatte vi har så vil det måtte føre til kutt i tilbudet til brukergruppen på kommunale tiltak. Kommunen har 5 plasser her, og de vil vi forsøke å skjerme. Flere av tiltakene er ganske ressurskrevende og trenger 11 bistand i arbeidshverdagen. Dette vil vi ikke klare å levere ved en reduksjon av personellet som skal følge opp deltagerne. Så dette vil ramme ca. 45 personer på individuelle kommunale avtaler direkte som tilbudet må justeres, eller i verste fall avsluttes. Håper politikerne i Gildeskål ser velvillig på dette og bevilger kr 3, ekstra for 218 for å opprettholde dagens tilbud. Med hilsen: Thrond Gjelseth, Daglig Leder, Gildeskål Vekst AS 177