Ungfiskundersøkelser i Gaulavassdraget i 2014

Transkript

1 Ungfiskundersøkelser i Gaulavassdraget i 2014 Morten Andre Bergan Jan Gunnar Jensås Gunnbjørn Bremset Terje Borgos Torgeir Børresen Havn Torstein Rognes Sigrid Skoglund Øyvind Solem

2 Bergan, M.A., Jensås, J.G., Bremset, G., Borgos, T., Havn, T.B., Rognes, T., Skoglund, S. & Solem, Ø Ungfiskundersøkelser i Gaulavassdraget i NINA Minirapport 517, 20 sider. Trondheim, januar 2015 RETTIGHETSHAVER Norsk institutt for naturforskning TILGJENGELIGHET Upublisert PUBLISERINGSTYPE Digitalt dokument (pdf) ANSVARLIG SIGNATUR Prosjektleder Øyvind Solem (sign.) OPPDRAGSGIVERE Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Miljødirektoratet Norsk kylling Statens Vegvesen Trønder-Energi KONTAKTPERSONER HOS OPPDRAGSGIVERE Kari Tønset Guttvik Helge Dyrendal Jan Erik Kvingedal Grete Lilleøkdal Ørsnes Nils Henrik Johnson NØKKELORD - Gaula - Sokna - Bua - Ungfisk - Laks - Sjøaure - Kartlegging - Overvåkning NINA Minirapport er en enklere tilbakemelding til oppdragsgiver enn det som dekkes av NINAs øvrige publikasjonsserier. Minirapporter kan være notater, foreløpige meldinger og del- eller sluttresultater. Minirapportene registreres i NINAs publikasjonsdatabase, med internt serienummer. Minirapportene er ikke søkbare i de vanlige litteraturbasene, og følgelig ikke tilgjengelig på vanlig måte. Således kan ikke disse uten videre refereres til som vitenskapelige rapporter. KONTAKTOPPLYSNINGER NINA hovedkontor Postboks 5685 Sluppen 7485 Trondheim Telefon: NINA Oslo Gaustadalléen Oslo Telefon: NINA Tromsø Framsenteret 9296 Tromsø Telefon: NINA Lillehammer Fakkelgården 2624 Lillehammer Telefon:

3 Sammendrag Bergan, M.A., Jensås, J.G., Bremset, G., Borgos, T., Havn, T..B., Rognes, T., Skoglund, S. & Solem, Ø Ungfiskundersøkelser i Gaulavassdraget i NINA Minirapport 517, 20 sider. I 2014 ble det gjennomført elektrisk fiske på 35 stasjoner i hovedstrengen av Gaula, åtte stasjoner i sidevassdraget Sokna og åtte stasjoner i sidevassdraget Bua. I hovedstrengen var det betydelige variasjoner i forekomst av ungfisk av laks og aure. Det ble fanget årsyngel av laks på 32 av de 35 undersøkte stasjonene, mens lakseparr ble fanget på 34 av stasjonene i Gaula. Det var jevnt over lavere tetthet av laksunger i nedre enn i øvre del av hovedstrengen; nedstrøms Sokna var midlere tetthet 41 yngel og 23 parr per 100 m 2, mens midlere tetthet oppstrøms Sokna var 71 yngel og 74 parr per 100 m 2. De høyeste tetthetene av laksyngel og lakseparr ble funnet i området mellom Almåskroken og Svølgja i Holtålen kommune. Forekomst av aureunger var betydelig lavere enn forekomsten av laksunger. Ungfisk av aure ble fanget på 24 av de 35 undersøkte stasjonene; årsyngel ble fanget på 16 stasjoner mens parr ble fanget på 15 stasjoner. Tettheten av både aureyngel og aureparr var gjennomgående svært lave i alle deler av hovedstrengen, med høyeste estimerte tetthet på henholdsvis 14,1 og 12,2 individ per 100 m 2. Midlere tetthet av aureunger var noe høyere nedstrøms enn oppstrøms Sokna, men likevel vesentlig lavere enn hva som i senere år er funnet i andre større laksevassdrag som Orkla, Surna og Eira. I seks av de sju hovedavsnittene av Gaula var det høyere tetthet av laksyngel i 2014 enn i Spesielt stor mellomårsvariasjon var det i hovedelva mellom Gaulfossen og Støren, der tettheten av laksyngel i 2014 var mer enn dobbelt så høy som året før. Minst forskjell mellom årene var det i hovedstrengen nedstrøms Gaulfossen. Resultatene tyder på en vesentlig høyere gyteaktivitet hos laks oppstrøms Gaulfossen høsten 2013 enn høsten 2012, mens gyteaktivitetene nedstrøms Gaulfossen trolig var på samme nivå de to høstene. Dette bildet samsvarer med resultatene fra gytefiskundersøkelsene i 2012 og Relativ forekomst av lakseparr i ulike vassdragsavsnitt viste et noe uensartet bilde; i tre av vassdragsavsnittene ble det funnet betydelig lavere tettheter av lakseparr i 2014 enn i 2013, i to vassdragsavsnitt ble det funnet høyere tetthet i 2014 enn i 2013, og i to avsnitt ble det funnet lignende nivåer de to årene. Nedgangen i mengden lakseparr var spesielt stor nedstrøms Gaulfossen, der parrtettheten i 2014 utgjorde mindre enn én tredjedel av tettheten i Det er usikkert hva som er årsaken til denne observasjonen. I nedre deler av Gaula bør det vurderes om elektrisk båtfiske bør brukes i tillegg til strandnært elektrisk fiske. I Sokna ble det fanget laksunger på alle de åtte undersøkte stasjonene, mens aureunger ble fanget på syv av stasjonene. Tettheten av ungfisk var gjennomgående noe høyere i Sokna enn i Gaula, noe som gjaldt både for laksunger og aureunger. Spesielt var mengden laksyngel betydelig høyere i Sokna enn i Gaula. Tettheten av aureunger var gjennomgående lav og aureparr ble bare fanget på halvparten av de undersøkte stasjonene. Et lite unntak fra det generelle bildet var stasjonen i Stavilla, der tettheten av både yngel og parr var middels høy (henholdsvis 49,5 og 36,9 individ per 100 m 2 ). 3

4 I hovedstrengen av Bua var det varierende og til dels lave tettheter av laksunger i For lakseparr varierte tetthetene mellom 12,1 og 29,2 individ per 100 m², med høyeste tetthet på nedre strekning før samløp med Gaula. Forskjellen mellom nedre og øvre del av anadrom strekning var særlig merkbar for årsyngel av laks, som hadde klart høyest tetthet (144,2 individ per 100 m²) i nedre del av elva. Oppstrøms naturlige og delvis menneskeskapte vandringshindre ble det kun påvist årsyngel på én av tre undersøkte stasjoner (16,8 individ per 100 m²). Ut fra lengdefordeling synes enkelte årsklasser av laks å være mer eller mindre fraværende oppstrøms Gammelbrufossen. På to av stasjonene som ble undersøkt begge år var det lignende resultater i 2013 og Ungfiskundersøkelsene dokumenterer at sjøvandrende laksefisk kan vandre opp til en foss ved Budalsøya, om lag 540 meter over havet. Resultatene fra ungfiskundersøkelsene i Bua viser en ustrukturert ungfiskbestand, med skjevfordeling i alders- og lengdesammensetning. En sannsynlig forklaring er rekrutteringssvikt knyttet til vanskelige oppvandringsforhold, kombinert med potensiell overbeskatning av gytefisk. Dette kan ha gitt varierende og lavt antall gytefisk av laks de senere år på øvre strekninger av anadrom strekning i Bua. Aureparr ble fanget på alle de undersøkte stasjonene i Bua, men årsyngel av aure ble ikke påvist på to stasjoner. Tettheten av aureunger var svært lav på alle deler av Bua nedstrøms absolutt vandringshinder (vandringsbarriere), med gjennomsnittlige tettheter på 2,9 yngel og 1,5 parr per 100 m². En mindre sidebekk i øvre del av lakseførende strekning hadde den klart største forekomsten av aure, med tettheter på 27,5 yngel og 4,4 parr per 100 m². I de delene av Bua der det er antatt at det bare er stasjonære fiskebestander, ble det fanget både årsyngel og parr av aure på alle stasjoner. Tetthetsnivåene var lave med gjennomsnittlige tettheter på 8,0 og 3,0 individ per 100 m². Dette er høyere tetthet enn det som regnes som anadrom strekning av hovedelva Bua. Disse tetthetsnivåene avviker lite fra det som kan forventes for stasjonære aurebestander i mellomstore elver i høyereliggende strøk av landet. For å kompensere for uheldige effekter av utglidning og ras har det blitt gjennomført tiltak for å bedre oppvandringsforholdene for sjøvandrende laksefisk i Bua. Tiltakene ble gjennomført i 2014 og vil ikke synliggjøres i ungfiskbestandene før i Det synes som at tiltakene allerede har hatt en positiv effekt på oppvandringsmulighetene, siden sjøaure ble observert og fanget oppstrøms tiltaksområdet. Morten Andre Bergan, Jan Gunnar Jensås, Gunnbjørn Bremset, Torgeir Børresen Havn, Sigrid Skoglund & Øyvind Solem, Norsk institutt for naturforskning (NINA), Postboks 5658 Sluppen, 7485 Trondheim. Epost: Oyvind.Solem@nina.no Torstein Rognes, Gaula Fiskeforvaltning, Størensenteret E6, 7290 Støren. Terje Borgos, Haltdalen Fjellstyre, Fjellstyrekontoret, Helsetunet 28, 7380 Ålen. 4

5 Innhold Sammendrag... 3 Innhold... 5 Forord Innledning Undersøkelser i Gaula Undersøkelser i Sokna Undersøkelser i Bua Sammenligning med tidligere år Referanser Forholdene for feltarbeid var gunstige da undersøkelsene ble gjennomført i nedre del av Gaulavassdraget i september Illustrasjonsbilde: Morten Andre Bergan. 5

6 Forord Undersøkelsene er finansiert med midler fra Miljødirektoratet, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Statens vegvesen, Trønder-Energi, Norsk Kylling og Gaula Fiskeforvaltning. I tillegg bidro Norsk institutt for naturforskning (NINA) med egne midler. Ungfiskundersøkelsene vil sammen med de pågående gytefiskundersøkelsene gi et bedre grunnlag for å vurdere status for fiskebestandene og følge bestandsutviklingen i vassdraget over tid. Feltarbeidet ble gjennomført av Jan Gunnar Jensås, Morten Andre Bergan, Torgeir Børresen Havn og Sigrid Skoglund ved NINA, assistert av Christer Berg i Gaula Fiskeforvaltning, Terje Borgos og Geir Morten Granmo i Haltdalen fjellstyre. Resultatet fra undersøkelsene i Gaula og Sokna er bearbeidet av Gunnbjørn Bremset, mens resultatet fra undersøkelsene i Bua er bearbeidet av Morten Andre Bergan. Alle bidragsytere takkes med dette. Trondheim, januar 2015, Øyvind Solem, prosjektleder Hovedfokus i undersøkelsesprogrammet er forekomst og tetthet av ungfisk av laks (bilde) og aure i ulike deler av Gaulavassdraget. Illustrasjonsbilde: Morten Andre Bergan. 6

7 1 Innledning Gaulavassdraget er det største og mest vannrike vassdraget i Sør-Trøndelag med et samlet nedbørsfelt på 3653 km 2. Sjøvandrende laksefisk har tilgang på mil elvestrekning i hovedelva og viktige sidevassdrag som Lundesokna, Sokna, Bua, Forda og Gaua (figur 1). Ungfiskundersøkelser ble gjennomført i store deler av vassdraget i 2013 (Solem mfl. 2014), og omfattet de fleste stasjonene som ble undersøkt på midten av 1980-tallet (L Abée-Lund mfl. 1987). I sidevassdragene er det benyttet flere stasjoner som tidligere er undersøkt som en del av tiltaksovervåkningen i forbindelse med vannforskriften. Noen av sidevassdragene ble første gang undersøkt i I denne framdriftsrapporten omhandles undersøkelsene i Gaula og de viktigste sidevassdragene Sokna og Bua. Elektrisk fiske med bærbart elektrisk fiskeapparat av Paulsen-type ble gjennomført på til sammen 35 stasjoner i Gaula (tabell 1). Tre av stasjonene som inngikk i stasjonsnettet i 2013 ble utelatt siden disse var knyttet til et tidsavgrenset prosjekt. Nederst i vassdraget ble stasjonsnettet supplert med tre nye stasjoner. På 19 av stasjonene i hovedelva ble det benyttet gjentatte overfiskinger og beregning av tetthet ved hjelp av den såkalte utfangstmetoden (Zippin 1958; Bohlin 1981, Bohlin mfl. 1989). De resterende 16 stasjonene i hovedstrengen ble overfisket én gang. Tetthet av laksunger på disse stasjonene ble beregnet ved å benytte beregnet fangbarhet fra 17 stasjoner i hovedelva der utfangstmetoden kunne benyttes. Figur 1. Kart over Gaulavassdraget med oversikt over utbredelse av sjøvandrende laksefisk (grønn farge) og regulerte sidevassdrag (rød farge). Tall viser lokalisering av temperaturlogger (1) og NVE sine målestasjoner ved Gaulfossen (2), Hugdal bru (3), Lillebudal bru (4) og Eggafossen (5). 7

8 Tabell 1. Lokalisering og stedfesting (UTM-koordinater) av stasjoner som har inngått i ungfiskundersøkelsene i hovedstrengen av Gaulavassdraget i 2013 og Stasjon Navn på område GPS-posisjon (UTM) 1a Nordre Jaktøya X X 32 V b Udduvollbrua X 32 V a Gimsebruene (1) X 32 V b Gimsebruene (2) X 32 V c Varmbo X 32 V d Søre Jaktøya X 32 V Gravråk X X 32 V Kvålsbrua X X 32 V Nerkåsa X X 32 V Borten-Losen X X 32 V Lundamo X X 32 V Gaulfossen X X 32 V Vollan X X 32 V Krokstad X 32 V Gylløyan X 32 V Håggån X 32 V Rostaden X X 32 V Kvasshyllan (1) X X 32 V Kvasshyllan (2) X X 32 V Kvasshyllan (3) X X 32 V Kvasshyllan (4) X X 32 V Kvasshyllan (5) X X 32 V Svartøya X X 32 V Granøya X X 32 V a Rognes (1) X 32 V b Rognes (2) X 32 V Telsnes X X 32 V Vilmannsøya X X 32 V Storneset X X 32 V Hindverkrønningen X X 32 V Svenskplassen X X 32 V Dragåsen X X 32 V Langlete X X 32 V Kvernmoen X X 32 V Øyvindmoen X X 32 V Ramlo X X 32 V Nedenfor Eggafossen X X 32 V Ovenfor Eggafossen X X 32 V Åsplassen X X 32 V Tamlagsrønning X X 32 V

9 For å få en bedre dekning i det viktigste sidevassdraget til Gaula ble stasjonsnettet i Sokna vesentlig endret i 2014 sammenlignet med foregående år (tabell 2). Stasjonsnettet som ble opprettet i 2013 ble blant annet innrettet for å få en spesielt god dekning av vassdragsavsnittet i nærområdet til det store jordskredet i I det nye stasjonsnettet fra 2014 er det jevnere fordeling av stasjoner i hele hovedstrengen av Sokna, samt inkludert stasjoner i sideelvene Hauka og Stavilla (bilde 1). Det ble benyttet tre gangers overfiske på alle de åtte undersøkte stasjonene i denne delen av Gaulavassdraget. Tabell 2. Lokalisering og stedfesting (UTM-koordinater) av stasjoner som har inngått i ungfiskundersøkelsene i sidevassdraget Sokna i 2013 og Stasjon Navn på område GPS-posisjon (UTM) 1a Storlykkja X X 32 V b Stofføya X 32 V a Korporalsbrua X X 32 V b Hauka X 32 V a Estenstad X X 32 V b Buru X 32 V Ospegga X 32 V Solem X 32 V Hov X X 32 V a Åsenhus X 32 V b Hanshus X 32 V Bilde 1. Stavilla er en av de viktigste sideelvene til Sokna. Foto: Jan Gunnar Jensås. 9

10 I Bua er stasjonsnettet utvidet fra to stasjoner i 2013 til åtte stasjoner i 2014 (tabell 3), for å belyse oppvandringsforholdene i Gammelbrufossen. Større steiner og blokker fra ras ble fjernet i 2014, slik at oppvandringsforholdene for laks og sjøaure er forbedret. I 2014 ble det undersøkt fire stasjoner på anadrom strekning av Bua, samt én stasjon i en mindre sidebekk ved Budalsøya. De to nederste stasjonene ble også undersøkt i Tabell 3. Lokalisering og stedfesting (UTM-koordinater) av stasjoner som har inngått i ungfiskundersøkelsene i sidevassdraget Bua i 2013 og Stasjon 4b er lokalisert i en sidebekk i nærheten av stasjon 4a i hovedstrengen av Bua. Stasjon Navn på område GPS-posisjon (UTM) 1 Storbekkøya X 32 V Tovmoen X 32 V Storbudal (1) X 32 V a Storbudal (2) X 32 V b Budalsøya X 32 V Litlbudal X 32 V Heimtun X X 32 V Bonesrønningen X X 32 V Et fosseparti med todelt løp ved Budalsøya er antatt stoppested for sjøvandrende laksefisk (bilde 2), men det er knyttet usikkerhet til om fisk under spesielle forhold kan forsere det ene sideløpet i fossen. Oppstrøms fossen ble det undersøkt tre stasjoner for å få et bilde av fiskesamfunnet samt avdekke om laks har gytt ovenfor fossen de siste årene. I Bua ble det kun gjennomført tre gangers overfiske på stasjon 6. De øvrige stasjoner i Bua ble overfisket én gang, og fangbarhet for henholdsvis årsyngel og parr fra stasjon 6 ble benyttet. Bilde 2. Antatt vandringsstopp for sjøvandrende laksefisk i Bua er ved Budalsøya, om lag 540 moh. Foto: Morten Andre Bergan. 10

11 2 Undersøkelser i Gaula Undersøkelsene i 2014 viste betydelige variasjoner i forekomst av ungfisk av laks og aure i hovedstrengen av Gaula (tabell 4 og tabell 5). Totalt overfisket areal var 3448 m², og størrelsen på stasjonene varierte mellom 45 og 198 m². Det ble fanget årsyngel av laks på 32 av de 35 undersøkte stasjonene, og lakseparr (ettåringer og eldre) ble fanget på 34 av stasjonene. Eneste område uten fangst av laksunger var én av stasjonene like nedstrøms Støren sentrum. Det var jevnt over lavere tetthet av laksunger i nedre enn i øvre del av vassdraget; nedstrøms Støren var midlere tetthet 42 yngel og 26 parr per 100 m 2 (tabell 4), mens midlere tetthet var 71 yngel og 74 parr per 100 m 2 oppstrøms Støren (tabell 5). De høyeste tetthetene av laksyngel og lakseparr ble funnet i området mellom Almåskroken og Svølgja i Holtålen kommune (bilde 3 og bilde 4). Tabell 4. Estimert tetthet av yngel (0+) og parr ( 1+) av laks og aure på 19 stasjoner i Gaula nedstrøms samløp med Sokna som ble undersøkt i Stasjon Tetthet av laks (N/100 m 2 ) Tetthet av aure (N/100 m 2 ) Yngel Parr Yngel Parr 1a 7,1 1,2 0,0 1,2 1b 6,7 5,1 3,3 0,0 2b 39,0 22,9 0,8 0,0 2c 20,5 17,6 0,0 0,0 2d 0,0 1,2 1,2 1,2 3 23,0 7,0 4,0 0,0 4 82,1 30,5 14,1 5,3 5 34,9 9,2 1,6 0,0 6 39,8 10,7 1,0 0,0 7 12,3 9,2 0,0 0,0 8 53,4 19,8 0,0 0,0 9 67,3 36,7 0,0 0, ,6 74,0 4,0 4, ,5 44,7 5,9 0, ,0 57,6 5,0 0, ,7 67,8 6,5 12, ,1 28,9 8,2 2, ,9 25,6 0,5 0, ,0 10,3 1,9 3,9 Snitt 42,4 25,3 3,1 1,6 11

12 Forekomst av aureunger i hele undersøkelsesområdet var betydelig lavere enn forekomsten av laksunger. Ungfisk av aure ble fanget på 25 av de 35 undersøkte stasjonene; årsyngel ble fanget på 20 stasjoner mens parr ble fanget på 17 stasjoner. Tettheten av både aureyngel og aureparr var gjennomgående svært lave i alle deler av hovedstrengen, med maksimale tettheter på henholdsvis 14,1 og 12,2 individ per 100 m 2. Midlere tetthet av aureunger var noe høyere nedstrøms (tabell 4) enn oppstrøms Støren (tabell 5), men likevel vesentlig lavere enn hva som er registrert i andre større laksevassdrag i Midt-Norge som Orkla (Hvidsten mfl. 2012), Surna (Ugedal mfl. 2014) og Eira (Jensen mfl. 2014). Tabell 5. Estimert tetthet av yngel (0+) og parr ( 1+) av laks og aure på 16 stasjoner i Gaula oppstrøms samløp med Sokna som ble undersøkt i Stasjon Tetthet av laks (N/100 m 2 ) Tetthet av aure (N/100 m 2 ) Yngel Parr Yngel Parr 20 7,6 26,0 2,2 0,0 21b 4,1 38,2 0,0 0,0 22 0,0 41,2 0,8 0, ,3 57,9 1,0 1, ,1 38,2 0,0 0, ,9 78,3 0,0 1, ,2 47,3 0,0 0, ,0 203,4 0,0 2, ,7 59,5 0,0 0, ,8 85,5 0,0 0, ,6 108,4 11,9 3, ,9 134,3 0,8 0, ,1 98,8 0,0 0, ,6 80,6 0,0 0,0 34 8,2 44,3 0,8 0, ,9 37,2 0,0 0,8 Snitt 70,7 73,7 1,1 0,7 12

13 Bilde 3. Størst tetthet av lakseparr ble funnet ved Ramlo. Foto: Jan Gunnar Jensås. Bilde 4. Størst tetthet av årsyngel av laks ble funnet på stasjonen nedstrøms Eggafossen. Foto: Jan Gunnar Jensås. 13

14 3 Undersøkelser i Sokna Det ble fanget laksunger på alle de åtte undersøkte stasjonene i Sokna, mens aureunger ble fanget på syv av stasjonene (tabell 6). Totalt overfisket areal var 800 m², og størrelsen på stasjonene varierte mellom 95 og 105 m². Tettheten av ungfisk var gjennomgående noe høyere i Sokna enn i Gaula, noe som gjaldt både for laksunger og aureunger. Spesielt var mengden årsyngel av laks betydelig høyere i Sokna (i snitt 95,3 individ per 100 m 2 ) enn i Gaula (i snitt 54,8 individ per 100 m 2 ). Lavest tetthet av laksyngel ble funnet på den nederste stasjonen i Sokna (bilde 5), mens den laveste tettheten av lakseparr ble funnet på den øverste stasjonen i hovedgreina av Sokna (bilde 6). Tettheten av aureunger var gjennomgående lav og aureparr ble bare fanget på halvparten av de undersøkte stasjonene. Et lite unntak fra det generelle bildet var stasjonen i sidegreinen Stavilla (se bilde 1 i innledningen), der tettheten av både yngel og parr var forholdsvis høy (henholdsvis 49,5 og 36,9 individ per 100 m 2 ) sammenlignet med andre større vassdrag i regionen som Orkla (Hvidsten mfl. 2012), Surna (Ugedal mfl. 2014) og Eira (Jensen mfl. 2014). Tabell 6. Estimert tetthet av yngel (0+) og parr ( 1+) av laks og aure på åtte stasjoner som ble undersøkt i Sokna i Stasjon 2b er lokalisert i sidegreina Hauka, mens stasjon 7a er lokalisert i sidegreina Stavilla. De øvrige stasjonene er lokalisert i hovedgreina. Stasjon Tetthet av laks (N/100 m 2 ) Tetthet av aure (N/100 m 2 ) Yngel Parr Yngel Parr 1a 39,2 25,5 3,4 0,0 1b 87,0 32,6 12,0 4,8 2a 142,0 34,7 0,0 0,0 2b 93,3 26,8 12,6 10,0 3a 85,3 17,0 3,4 1,6 3b 76,7 11,3 22,2 0, ,0 5,7 12,0 0,0 7a 105,9 36,9 49,5 36,9 Snitt 95,3 23,8 14,4 6,7 14

15 Bilde 5. Nederste undersøkte område i Sokna (stasjon 1a). Foto: Jan Gunnar Jensås. Bilde 6. Øverste undersøkte område i Sokna (stasjon 6). Foto: Jan Gunnar Jensås. 15

16 4 Undersøkelser i Bua Det ble fanget ungfisk av laks og aure på alle de fem undersøkte stasjonene i lakseførende deler av Bua (tabell 7). Totalt overfisket areal var 590 m², og størrelsen på stasjonene varierte mellom 80 og 195 m². Til sammen 93 laksunger ble fanget hvorav 29 yngel og 64 parr (figur 2 og figur 3). Det ble fanget kun 14 aureunger hvorav tre årsyngel og 14 parr. I Bua ble det fanget en utgytt hunnfisk av sjøaure (om lag 50 cm og i overkant av 1 kg). En annen større sjøaure ble observert men ikke fanget på dette elvepartiet. I den undersøkte sidebekken (stasjon 4b) ble det ikke påvist laksunger men brukbare tettheter av aureunger. Tabell 7. Estimert tetthet av yngel (0+) og parr ( 1+) av laks og aure på åtte stasjoner som ble undersøkt i Bua i Stasjonene 1-3 ligger oppstrøms antatt vandringshinder for sjøvandrende laksefisk, mens de øvrige stasjonene er lokalisert nedstrøms antatt vandringshinder. Stasjon 4b er lokalisert i en liten sidegrein til Bua mens de øvrige stasjonene er lokalisert i hovedgreina. Stasjon Tetthet av laks (N/100 m 2 ) Tetthet av aure (N/100 m 2 ) Yngel Parr Yngel Parr 1 0,0 0,0 20,9 1,5 2 0,0 0,0 3,1 5,3 3 0,0 0,0 0,0 2,2 4a 0,0 15,4 5,1 4,4 4b 0,0 0,0 27,5 5,0 5 0,0 12,1 0,0 4,0 6 16,8 22,5 1,0 1, ,2 29,2 0,0 2,1 Tettheten av laksunger var høyere i nedre deler av Bua sammenlignet med vassdragsavsnittet oppstrøms delvis vandringshinder. Dette var spesielt merkbart hos av årsyngel av laks. Nederste stasjon hadde en estimert tetthet på 144,2 årsyngel laks per 100 m², som avtok til 16,8 individ per 100 m² på stasjonen oppstrøms delvis vandringshinder. På tre av stasjonene på lakseførende strekning ble det ikke fanget årsyngel av laks, noe som kan tyde på liten oppvandring av laks høsten Hos eldre laksunger var bildet ikke like markant; høyeste tetthet ble funnet på nederste stasjon, mens de tre øverste stasjoner hadde variasjon i tetthet på mellom 12,1 og 22,5 lakseparr per 100 m². Tettheten av aureunger var i Bua var gjennomgående svært lav. Aureparr ble fanget på alle stasjonene, mens årsyngel ikke ble fanget på to stasjoner. Tettheten av aureparr varierte på svært lave nivåer, mellom 1,0 og 4,0 fisk per 100 m². For årsyngel varierte tettheten på tilsvarende lave nivåer, fra ingen til 5,1 fisk per 100 m². Høyest fangst per innsatsenhet ble oppnådd i en sidebekk like nedstrøms absolutt vandringshinder. Bekken hadde utløp ved stasjon 4a. Her ble klart høyeste tetthet av årsyngel funnet; 27,5 fisk per 100 m². Tettheten av eldre aure ble beregnet til 5,0 fisk per 100 m², noe som også var det høyeste i Bua sett under ett. 16

17 Antall fisk Antall fisk NINA Minirapport 517 Bua, stasjon Bua Laks (n =64) Lengde (mm) Figur 2. Lengdefordeling og antatt aldersfordeling av laksunger på stasjonene 4-6 i Bua. Bua, stasjon Bua Laks (n =29) Lengde (mm) Figur 3. Lengdefordeling og antatt aldersfordeling av laksunger på stasjon 7 i Bua. 17

18 5 Sammenligning med tidligere år Stasjonsnettet som ble benyttet i 2014 var i store trekk det samme som ble benyttet i 2013, og 36 av stasjonene i Gaula, Sokna og Bua ble undersøkt begge årene. I følgende komparative analyser inngår bare stasjoner som er undersøkt begge årene. For å fange opp noe av den romlige variasjonen er stasjonene i Gaula gruppert i sju områder: Gaulosen-Kvål (tre stasjoner), Kvål-Gaulfossen (tre stasjoner) Gaulfossen-Støren (åtte stasjoner), Støren-Singsås (fire stasjoner), Singsås-Gåregrenda (seks stasjoner) Gåregrenda-Eggafossen (tre stasjoner), Eggafossen-Hyttfossen (tre stasjoner). Med unntak av området mellom Kvål og Gaulfossen var det høyere tetthet av laksyngel i 2014 enn i 2013 (figur 3). Spesielt stor mellomårsvariasjon var det mellom Gaulfossen og Støren, der tettheten av laksyngel var mer enn dobbelt så høy i 2014 som i Det er nærliggende å anta at forskjellene i yngeltetthet helt eller delvis skyldes årlige variasjoner i gyteaktivitet i ulike vassdragsavsnitt. I Ingdalselva fant Johnsen & Hvidsten (2002) at årsyngel av laks spredte seg lite i løpet av den første sommeren. I eksperimentelle studier påviste Einum & Nislow (2005) at klumpvis fordeling av årsyngel kunne relateres direkte til rogndeponering. Resultatene fra Gaula tyder på en vesentlig høyere gyteaktivitet hos laks oppstrøms Gaulfossen høsten 2013 enn høsten 2012, mens gyteaktivitetene nedstrøms Gaulfossen trolig var på samme nivå de to høstene. Figur 3. Sammenligning av estimert tetthet av laksyngel (antall individ per 100 m 2 ) i sju deler av Gaula i 2013 og Nedre 1 = Gaulosen-Kvål, Nedre 2 = Kvål-Gaulfossen, Midtre 1 = Gaulfossen-Støren, Midtre 2 = Støren-Singsås, Midtre 3 = Singsås-Gåregrenda, Øvre 1 = Gåregrenda-Eggafossen, Øvre 2 = Eggafossen-Hyttfossen. 18

19 Relativ forekomst av lakseparr i ulike vassdragsavsnitt i de to undersøkelsesårene viser et langt mer uensartet bilde enn hos laksyngel. I tre av områdene ble det funnet lavere tettheter av lakseparr i 2014 enn i 2013, i to områder ble det funnet høyere tetthet i 2014 enn i 2013, og i to områder ble det funnet lignende nivåer de to årene (figur 4). Nedgangen i mengden lakseparr var spesielt stor nedstrøms Gaulfossen, der parrtettheten i 2014 utgjorde mindre enn én tredjedel av tettheten i Denne nedgangen er uforholdsmessig stor sammenlignet med området like oppstrøms Gaulfossen, som ifølge ungfiskundersøkelsene hadde enda lavere tettheter av årsyngel i 2013 (figur 3). En av årsakene til dette kan være lav smoltalder i nedre deler av Gaula (Solem mfl. 2014), og at store andeler av den sterke årsklassen fra 2012 hadde vandret ut som smolt fra området nedstrøms Gaulfossen. Figur 4. Sammenligning av estimert tetthet av lakseparr (antall individ per 100 m 2 ) i sju deler av Gaula i 2013 og Nedre 1 = Gaulosen-Kvål, Nedre 2 = Kvål-Gaulfossen, Midtre 1 = Gaulfossen-Støren, Midtre 2 = Støren-Singsås, Midtre 3 = Singsås-Gåregrenda, Øvre 1 = Gåregrenda-Eggafossen, Øvre 2 = Eggafossen-Hyttfossen Det var svært spesielle værforhold i 2014 sammenlignet med 2013, som blant annet påvirket vannføring og vanntemperatur i Gaulavassdraget. Dette medfører at resultatene fra ungfiskundersøkelsene de to årene ikke nødvendigvis er direkte sammenlignbare. Eksempelvis er det mulig at lav vannstand i 2014 medførte at dype elveområder ble benyttet i større grad enn i foregående år. Strandnært elektrisk fiske har klare begrensninger når det gjelder blant annet vanndybde (Forseth & Forsgren 2008). Dette medfører at strandnært elektrisk fiske generelt sett er bedre egnet i små og grunne vassdrag enn i store og dype vassdrag. I senere år er det gjennomført noen komparative analyser av strandnært elektrisk fiske på grunt vann og elektrisk båtfiske på dypere vann; i Namsen i 2011 (Bremset mfl. 2012), i Tanaelva i 2014 (Foldvik 2014) og i Surna i 2014 (Ugedal mfl. 2015, upubliserte data). I alle disse studiene tyder resultatene på at strandnært elektrisk fiske underestimerer relativ forekomst av lakseparr, en skjevhet som synes å øke med alder og størrelse på ungfisk. Slike forhold kan ha hatt en spesielt stor betydning i lavvannsperioder i

20 6 Referanser Bohlin, T Methods of estimating total stock, smolt output and survival of salmonids using electrofishing. Report from Institute of Freshwater Research Drottningholm 59, Bohlin, T., Hamrin, S., Heggberget, T.G., Rasmussen, G. & Saltveit, S.J Electrofishing Theory and practice with special emphasis on salmonids. Hydrobiologia 173, Bremset, G., Berg, M., Berger, H.M., Dokk, J.G. & Museth, J Ungfiskundersøkelser i Namsen. Forsøk med bruk av elektrisk fiskebåt. NINA Rapport 870, 30 sider. Einum, S. & Nislow, K.W Local-scale density-dependent survival of mobile organisms in continuous habitats: an experimental test using Atlantic salmon. Oecologia 143, Foldvik, A Ungfiskundersøkelse i Tana. Båtelfiske NINA Minirapport 527, 13 sider. Forseth, T. & Forsgren, E El-fiskemetodikk. Gamle problemer og nye utfordringer. NINA Rapport 488, 74 sider. Hvidsten, N.A., Johnsen, B.O., Økland, F., Ugedal, O., Jensås, J.G. & Saksgård, L Reguleringsundersøkelser i Orkla for perioden NINA Rapport sider. Jensen, A.J., Berg, M., Bremset, G., Eide, O., Finstad, B., Hvidsten, N.A., Jensås, J.G., Lund, E. & Ulvan, E.M Fiskebiologiske undersøkelser i Auravassdraget. Sluttrapport for perioden NINA Rapport 1015, 74 sider. Jensås, J.G. & Johnsen, B.O Utsetting av laksunger og utlegg av øyerogn i øvre deler av Gaula. NINA Rapport 173, 21 sider. Johnsen, B.O. & Hvidsten, N.A Use of radio telemetry and electrofishing to assess spawning by transplanted Atlantic salmon. Hydrobiologia 483, L'Abée-Lund, J.H., Arnekleiv, J.V. & Heggberget, T.G Utbredelse, tetthet, habitatvalg og vekst hos laks og ørretunger i Gaula i I Saltveit, S.J. (red.): Forsknings og referansevassdrag (FORSKREF). Årsrapport MVU-rapport nr. B29, Solem, Ø., Bergan, M.A., Jensås, J.G., Ugedal, O., Rognes, T., Foldvik, A., Heggberget, T.G. & Borgos T Ungfiskundersøkelser i Gaulavassdraget NINA Rapport 1027, 98 sider. Ugedal, O., Berg, M., Bongard, T., Bremset, G., Kvingedal, E., Diserud, O., Jensås, J.G., Johnsen, B.O., Hvidsten, N.A. & Østborg, G Ferskvannsbiologiske undersøkelser i Surna. Sluttrapport for perioden NINA Rapport 1051, 129 sider. Zippin, C The removal method of population estimation. Journal of Wildlife Management 22,

21