Om Bekymringsmeldingen og Aleris Ungplan & BOI

Transkript

1 Bekymringsmelding Til de politisk ansvarlige for barnevernet om barnevernet utfordringer og løsninger for barnevernssituasjonen i Norge - Det første fosterhjemmet jeg fikk var utrolig dårlig tilpasset mine problemer. Eller jeg var dårlig tilpasset fosterhjemmet, kanskje? Ikke vet jeg. Det offentlige barnevernet lot meg vente i 3 år på å få et familiehjem som ikke fungerte. Det private skaffet meg et utrolig flott hjem på 3 måneder. Jeg vet ikke om jeg kan si noe generelt om det, men min erfaring er at det mangler ressurser og kompetanse i det offentlige. Mann (20), tidligere barnevernsbarn

2 2

3 Om Bekymringsmeldingen og Aleris Ungplan & BOI Aleris Ungplan & BOI har jobbet for norske myndigheter i over 20 år med fokus på barnevernstiltak skreddersydd hvert enkelt barns individuelle behov. Opp gjennom årene har vi sørget for så gode oppvekstvilkår som mulig for rundt 5000 utsatte barn og unge. Vi tar ikke ut utbytte, men reinvesterer et eventuelt overskudd tilbake i styrking av tilbudet. 3 Vi tviler ikke på at regjeringens intensjoner med sine tiltak er gode. Men fra et faglig ståsted virker tiltakene regjeringen har satt inn å være basert på en urealistisk oppfatning av både hva som er det faktiske behovet i dag og i fremtiden, hva som bør være innholdet i barnevernstjenestene og omfanget i forhold til den typen utfordringer vi står overfor. Vi frykter at regjeringens tro på å dekke inn den økte veksten i behovet blant annet ved en dramatisk økning i fosterhjem, uten hjelp av alle de kreftene vi har i barnevernet i dag, bygger på en overdreven tro på, og en urealistisk vurdering av, tilgangen på fosterhjem i Norge i dag og i fremtiden. Barnevernstjenester over hele landet melder om store utfordringer med å skaffe betydelig flere fosterhjem på kort tid. Rapportene som evaluerer barnevernsreformen går langt i å antyde at vridningen fra institusjon til fosterhjem kan ha gått for langt, og at for mange plasser på barnevernsinstitusjonene er blitt lagt ned. Flere fageksperter mener ikke alle barn og unge passer i fosterhjem. Aleris Ungplan & BOI frykter at hensynet til skreddersøm som er helt avgjørende for å lykkes med utsatte barn og unge kommer i annen rekke når hensynet til ideologi og eierskap settes foran hensynet til hva tilbudet barna får faktisk består av. Vi mener barnevernet i dag drives etter et regnestykke som ikke går opp. Hvis ikke noe gjøres, risikerer systemet å bli så overbelastet at man ikke lenger klarer å ivareta oppgaven det er å drive et godt barnevern i Norge. Og da står kanskje ikke tilstrekkelig med private tilbud i beredskap for å avhjelpe det offentlige på kort varsel slik de har gjort før fordi mye av det private tiltaksapparatet er i ferd med å bli lagt ned. Dette skjer samtidig som Bufetat sier den viktigste tilbakemeldingen fra de fire rapportene som evaluerer barnevernreformen, er at institusjonstilbudet må spesialiseres, og bli mer differensiert. Konsekvensene kan være alvorlige: flere unge over i kriminalitet, og flere som faller utenfor samfunnet. Vi sender derfor denne bekymringsmeldingen til politikere, myndigheter og andre som er ansvarlig for å sikre et forsvarlig barnevernstilbud i Norge. Bekymringsmeldingen består i en urovekkende utvikling i behovet for barnevernstjenester, en urovekkende samfunnsutvikling og i en politikk det nå legges opp til som vi tror ikke er tilstrekkelig og som gjør at vi dermed kan være i ferd med å gjøre barna våre stor urett. Barna, og samfunnet, vil være taperne.

4 1. Barnevernsbehovet har vokst dramatisk, og øker fortsatt. Samtidig bygges tiltaksapparatet ned utsatte norske barn og unge fikk hjelp fra barnevernet i Det er 3000 flere barn enn i 2010, flere enn i år 2000 og hele flere enn i 1990 en økning på 190 %. Samtidig reduseres det totale barnevernstilbudet. Ressurstilførselen i samme periode har ikke tilsvart den eksplosive økningen. Regjeringens siste tilskudd av stillinger for å styrke tilbudet er langt fra nok. Mens behovet fortsetter å øke og situasjonen ikke er under kontroll, prioriterer regjeringen ressurser på å omorganisere innad i barnevernet, fremfor å ruste opp og sikre et tilstrekkelig tilbud i fremtiden. Egne offentlige tiltak samt private ideelle tiltak prioriteres. Dette er langt på vei begrunnet med at barn har det bedre i det offentlige eller hos ideelle en rent ideologisk oppfatning som ikke engang er forsøkt barnevernsfaglig utredet. Det betyr redusert bruk av velfungerende private ikke-ideelle institusjoner og fosterhjem det offentlige selv har godkjent som del av det offentlige tilbudet. Som resultat har flere av disse måttet avvikle i Det går ut over det nødvendige mangfoldet av små og store, ulike private barnevernstiltak som er helt nødvendig for å ivareta skreddersøm av det enkelte barns behov. Dermed forsvinner store deler av fagmiljøet og tiltaksapparatet barnevernet vil være avhengig av i fremtiden dersom utviklingen fortsetter og barnevernet bygges ned. Det er synd for alle de tusenvis av barna som de siste 20 årene har kunnet takke private ikke-ideelle barnevernstiltak for en trygg oppvekst.

5 Institusjonstilbudet kan ikke sies å være tilstrekkelig differensiert per i dag: Det er mange måter å differensiere institusjonstilbudet på, og det synes ikke som om de forsøkene som så langt er gjort, er tilstrekkelige. Dessuten kan det virke som om omfanget av unge med atferds- og rusproblemer i institusjon ikke er tatt tilstrekkelig høyde for. Det er viktig å avklare nærmere hvilke barn og unge institusjon er bra for. 5 Institusjonsplassering siste utvei? Betydningen av barnevernsreformen fra 2004 for institusjonstilbudet (NOVA/Fafo) Samtidig er signalet fra barnevernskontorer over hele Norge unisont: Ressursene strekker ikke til for å ivareta oppgavene våre på en god måte. Situasjonen i dag er at gode private tilbud legges ned uten at det offentlige tilbudet er rustet opp tilsvarende. Det er vanskelig å se hva som er barnas beste i at barn og unge i dag står i kø for et ideologisk riktig barnevernstilbud, mens offentlige godkjente plasser i private ikke-ideelle tiltak står ledig. For et barn eller en ungdom som er utsatt for omsorgssvikt eller av andre årsaker ikke kan bo hjemme, er det ikke viktig om hjemmet de får er offentlig, privat ideelt eller privat ikke-ideelt drevet innenfor en offentlig regi. For dem er det viktigste å få et trygt og stabilt sted å bo så raskt som mulig tilpasset den enkeltes individuelle behov.

6 Hensynet til skreddersøm rundt hvert enkelt barn blir ikke prioritert når staten bare leter i en avgrenset del av de tiltakene som er tilgjengelige når de leter etter det tilbudet som er best for akkurat det barnet. 6 Hvis politikerne virkelig ønsker best mulig skreddersøm slik de sier: hva er da rasjonale i å avholde en egen anbudsrunde kun for ideelle aktører og deretter et restanbud for private ikke-ideelle? Et suboptimalt ideelt tilbud er muligens god frivillighetspolitikk, men vi kan i dag ikke være sikre på at det er det beste for barna. Dessverre har ikke barna anledning til å velge selv ei heller velge bort tilbudet dersom ikke passer deres behov. Deres skjebne ligger i at staten tar gode valg for dem og vurderer alle tilgjengelige tilbud når de leter etter det tiltaket som passer hvert enkelt barns behov, best. Hvis staten som innkjøper av barnevernstjenester virkelig hadde prioritert skreddersøm og barnas beste, ville et bedre initiativ være å utvikle bedre faglige kriterier for utvelgelse fra alle private bidragsytere, slik at man kan bli sikrere enn i dag på at tiltaket barna bor i, er av god kvalitet og tilpasset den som bor der. Det har i liten grad vært benyttet styringsparametere som beskriver kvalitetsmessig innhold, og de parametere som har vært benyttet har vært lite stabile over tid. Vi mener Bufdirs arbeid med kvalitet i institusjonstilbudet, et arbeid som både er godt faglig fundert og forankret, bør støttes for å sikre at etaten kan få utviklet et institusjonstilbud basert på barns behov og felles begrep om differensiering. Evaluering av faglig og økonomisk styring i det statlige barnevernet Deloitte, desember 2011

7 Det har vært vanskelig å besvare spørsmålet om kvaliteten på institusjonene er god nok. Hva som er god nok kvalitet var ikke operasjonalisert tilstrekkelig i utgangspunktet, og evalueringen ga en del motstridende resultater. 7 Ut fra svarene til de fagteamansatte som besvarte spørreskjemaet, kan det virke som om det er relativt små forskjeller mellom offentlige og private institusjoner når det gjelder kvalitet. Institusjonsplassering siste utvei? Betydningen av barnevernsreformen fra 2004 for institusjonstilbudet NOVA, oktober 2011 Mange kommuner opplever at institusjonstilbudet de får fra Bufetat ikke er tilpasset det enkelte barns behov. Store offentlige barnevernsinstitusjoner har ikke klart å erstatte et mer differensiert tilbud med flere private aktører. Kommuner føler seg maktesløse når Bufetat avslår søknader om institusjonsplasser som saksbehandlere mener er rett tilbud for barnet. Oppgave- og finansieringsansvar i statlig og kommunalt barnevern PwC november 2011

8 2. Ressursene og tiltakene regjeringen har satt inn for å takle det økende behovet skal ta unna en trippel vekst: 8 1. Kapasiteten må for det første dimensjoneres til klare å håndtere den naturlige veksten i antallet barn og unge som hvert år trenger hjelp fra barnevernet og som de siste årene har vært eksplosiv. Fortsetter den formidable økningen i barnevernssaker vi har sett de siste tre årene, vil hele utsatte barn og unge kunne trenge hjelp av barnevernet i Den naturlige veksten medfører en naturlig økning i behovet for fosterhjem. Vil fortsette å øke: Veksten fra 2009 til 2010 er den største siden den nye barnevernloven kom i Alt tyder på at utviklingen vil fortsette. Statistisk sentralbyrå (SSB) i magasinet Samfunnsspeilet, desember 2011 Alvorlig merknad fra Riksrevisjonen: Barnevernet fikk 22. november nok en alvorlig merknad fra Riksrevisjonen fordi fylkesnemndene i nærmere 90 prosent av sakene har en behandlingstid som overstiger barnevernlovens mål om fire uker. Riksrevisor Jørgen Kosmo mener at det er åpenbart at for barn som er i en vanskelig situasjon at en behandlingstid på over fire uker er meget vanskelig å skulle håndtere. Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2010, november 2011

9 2. I tillegg til et økt naturlig behov for fosterhjem, må kapasiteten økes ytterligere på grunn av vedtaket om at flere barn og unge som til nå har vært i institusjon, skal over til fosterhjem. Flere fosterhjem må da også forvente å ta på seg mer krevende oppgave enn før: barn og unge på institusjon er ofte plassert der på grunn av problemer som rus, psykiatri og ADHD som kan være vanskelig for en fosterfamilie å takle uten økt oppfølging. 9 Siden 1990 har antall barn og unge som bor i fosterhjem økt med over 50 prosent. Totalt bor nå over 9200 barn i fosterhjem og ni av ti barn som ikke kan bo hjemme bor i fosterhjem. Flere barn står i fosterhjemskø fordi kommunale barnevernstjenester ikke lykkes med det politiske pålegget om å skaffe et urealistisk antall flere fosterhjem på kort tid. Samtidig som barn står i kø, står godkjente fosterhjemsplasser i det private ledig, og blir ikke brukt. Mangelen på fosterhjem er svært kritisk i forhold til å få til en dreining av tiltaksapparatet i retning av mindre institusjonsbruk. Den lange ventetiden for å få tildelt et fosterhjem er verken faglig eller økonomisk forsvarlig. Evaluering av faglig og økonomisk styring i det statlige barnevernet Deloitte, desember Snever barnvernspolitikk uten faglig forankring: Linda H. Helleland (H) i Familie- og kulturkomiteen mener Lysbakken ved å bygge ned institusjonsbarnevernet og satse på enda flere fosterfamilier, utfører et eksperiment der ideologi blir viktigere enn å gi barna det beste tilbudet som passer dem. Helleland påpeker at svært mange barn og ungdommer har skader etter omsorgssvikt, de kan være utagerende og ha rusproblemer som ikke gjør at de egner seg eller vil flytte i fosterhjem. For en vanlig familie med egne barn, kan en slik oppgave bli for krevende. Helleland mener derfor vi trenger mangfoldet, og vi må beholde de små, gode institusjonene, enten de er private eller ideelle. Adresseavisen, desember 2011

10 10 3. For det tredje må regjeringens tiltak dekke det økte behovet som oppstår når private faller bort som følge av politiske pålegget om å begrense bruken av det private tilbudet. Konsekvensen for mange blir å avvikle slik at tilbud, ansatte og kompetanse forsvinner. Alle fremtidsutsikter tyder på en betydelig økning i behovet for arbeidskraft innenfor helse- og omsorgssektoren. Utenlandsk arbeidskraft kan ikke uten videre benyttes innen barnevern og det er derfor særlig viktig å holde på alle ansatte og kompetansen vi har. - For jævlig: Både i barnevernet og psykiatrien har det vært forferdelig å se hvor lite av ressursene som når frem til de trengende. Barn og ungdom i nød har måttet vente opptil seks måneder i kø før de får hjelp. Det er for jævlig, særlig når ressursene er bevilget og det finnes ledig kapasitet. Riksrevisor Jørgen Kosmo i Kapital nr. 21, desember Barnevernet visste om overgrep: Ellen Galaasen i Fellesorganisasjonen (FO) mener det triste er at Adresseavisens avsløringer om overgrep er kunnskap vi har hatt, men kanskje ikke tatt helt på alvor, om overgrepene Adresseavisen har avdekket. Galaasen mener det er en svær oppgave å rekruttere fosterhjem, og det kan ta lang tid å finne et som passer. Hun mener det er uforsvarlig å bygge ned institusjonene når det ikke finnes nok fosterhjem. Fagbladet, desember 2011

11 52 barn misbrukt da det offentlige skulle passe på dem: De 52 barna skulle få en trygg oppvekst under barnevernets beskyttelse. I stedet ble de utsatt for massive overgrep. Førstestatsadvokat Bjørn K. Soknes sier at tallene Adresseavisen har avdekket bare er toppen av et isfjell. Adresseavisen mener mangelen på fosterhjem kan forklare at personer som ikke er skikket til det, og som til og med har vært involvert i overgrepssaker tidligere, blir valgt ut til slike ansvarsfulle oppgaver. Og at neste ledd svikter fatalt. Adresseavisen mener tilsynet med barn under barnevernstiltak er elendig, det er fragmentert, privatisert og tilfeldig, selv om lovverket fra statens siden er klart. 11 Adresseavisen, desember Det som Adresseavisen har avdekket er et stort nederlag for barnevernet: Audun Lysbakken mener kommunene må ta ansvaret og følge opp slik loven krever i dag. Lysbakken minner om at de har de fått ekstra folk, så det skal være mulig å gjøre jobben skikkelig. Daværende statsråd Audun Lysbakken i Adresseavisen, desember 2011 Statens helsetilsyn ser det som svært alvorlig at utsatte barn og unge ikke får den hjelp de har behov for til rett tid. Det gir spesiell grunn til bekymring at tilsynet avdekket at barn og unge kan lide overlast fordi barnets omsorgssituasjon ikke blir tilstrekkelig utredet. Tilsynet har vist omfattende svikt i den kommunale barneverntjenestens arbeid med undersøkelser, evaluering av hjelpetiltak og barns medvirkning. Det er etter vår vurdering ikke akseptabelt at det er funnet så omfattende svikt i den kommunale barneverntjenestens arbeid med utsatte barn og deres familier. Fra Helsetilsynets rapport Oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2011 med kommunalt barnevern, mars 2012

12 3. Planene for å dekke inn denne triple veksten er ikke realistiske kommunene er ikke rustet opp godt nok til å gjennomføre oppgavene de er pålagt 12 Hordaland: Selv kommunene som fikk tilført stillinger i forrige runde, sliter fortsatt med kapasitetsproblemer. Saksmengden er så stor at det ikke er tid til forebygging. Barn i fosterhjem i Sunnhordland får ikke besøk av tilsynsfører så ofte som de skal. (NRK november 2011, Sunnhordland januar 2012) Rogaland: Barnevernet i Sandnes mangler personalressurser. Sauda mangler fosterhjem. I TIME øker antall barnevernssaker dramatisk. Barnevernsinstitusjonen på Lindøy er den tredje i region vest som legges ned på få år. (Stavanger Aftenblad, Ryfylke.net, november og desember Jærbladet, Haugesund Avis, januar 2012) Vest-Agder: Antall barn som trenger fosterfamilier i Kristiansand øker mer enn antall fosterhjem. Barnevernsinstitusjonen Cocoon må permittere ansatte. (Fædrelandsvennen, desember 2011, Farsund Avis, januar 2012) Aust-Agder: Barnevernet i Lillesand har ikke kapasitet til å behandle alle bekymringsmeldingene som kommer inn. (NRK, desember 2011) Buskerud: 34 fosterbarn i Drammen fikk ikke i 2010 ikke tilsynene loven krever. 10 fosterbarn har ikke engang fått tildelt tilsynsfører. I Øvre Eiker er det bare halvparten av barna som får besøk av en tilsynsfører fire ganger i året. Buskerud trenger rundt 100 nye fosterhjem til barn og ungdom i Sogn og Fjordane: Mangler fosterhjem og sliter med å holde tidsfristene pga. mangel på personale, sykemeldinger og dårlig økonomi. (NRK november 2011, januar 2012) Vestfold: Rundt 100 nye fosterhjem trengs i I dag venter 12 barn under 13 år og 12 ungdommer på fosterhjem. Antall fristbrudd i Stokke er uforsvarlig høyt. Sakene er mer kompliserte og omfattende enn tidligere. (Tønsberg Blad, januar 2012, Sandefjords Blad februar 2012) Telemark: Barnevernet i Porsgrunn brøt fristene 132 ganger i 2011 høyeste tall noensinne. (Porsgrunns Dagblad, januar 2012) (Drammens Tidende, Laagendalsposten, 2012) Akershus: Bemanningsutfordringer gjorde at Asker og Bærum, Ski og Oppegård måtte kjøpe saksbehandlertjenester fra Barnevernskompetanse AS i 2011 for å oppfylle sine barnevernsoppgaver. (Budstikka juni 2011, VG mars 2011) Oslo: Tallet på de vanskeligste barnevernssakene i Oslo har økt med 25 prosent de to siste årene. Barne- og familieetaten tror utviklingen bare vil fortsette 1. januar 2012 stengte institusjonen Solfeng, eid av Frelsesarmeen. 100 års drift av barnehjem i Oslo er over. Bare halvparten av barna som bor i fosterhjem i Oslo blir fulgt opp slik de skal. (Fagbladet, Frelsesarmeen, NRK, desember 2011, Aftenposten 2012) Østfold: Siste halvår 2011 ble 20 prosent av sakene i Østfold igangsatt senere enn grensen på seks måneder. (Fontene, Sarpsborg Arbeiderblad, januar 2012)

13 Finnmark: KS bekymret for barnevernstilbudet i nord. Antallet meldinger og saker til barnevernet har økt, samtidig bygger Bufetat ned sitt tilbud ved å legge ned institusjonsplasser og å redusere sin bistand til kommunene. En fjerdedel av foreldrene til barna i en barnehageavdeling i Kautokeino har blitt meldt til barnevernet. (Harstad Tidende, NRK, januar 2012) 13 Troms: Politiet er bekymret over at stadig flere barn under den strafferettslige lavalderen på 15 år begår kriminelle handlinger. I Salangen rammer kutt hos Bufetat avdelingen «Uthuset» hos Lamokollektivet. (NRK, Fremover, januar 2012) Sør-Trøndelag: Kletten Fjellgård i Trøndelag har permittert og sagt opp 22 av 24 ansatte etter å ha vært et hjem for barn og ungdom med ulike problemer i over 16 år. De elleve siste årene har 52 barn under barnevernets omsorg vært utsatt for til dels grove overgrep. (Adresseavisen november, desember 2011) Nordland: Ventetid på undersøkelsessaker i Fauske er i ferd med å bli problematisk lang. Mange saker er til behandling. Før jul sa tre ansatte opp sine jobber. Bufetat region nord må kutte kostnader med cirka 30 millioner. Dette kan gå utover tilbudet til barn og unge i tiltak. (Avisa Nordland, Rana Blad, januar 2012) Nord-Trøndelag: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag hadde ikke kapasitet til å gjennomføre tilsyn av barnevernsinstitusjoner i Barnevernet i Leksvik og Mosvik har hatt en dramatisk økning i saker de siste årene, mangler fosterhjem og har ikke lenger kapasitet til å drive forebygging. Køen innenfor PPtjenesten i Levanger må løses uten at det bevilges mer penger. (Fosna-Folket, november, NRK desember 2011, Levangeravisa 2012) Møre og Romsdal: Mangler fosterhjem: 56 barn og unge venter på å få fosterhjemsplass. Behovet for nye fosterhjem øker for hvert år. Noen må være for lenge i beredskapshjem noen så lenge som i sju-åtte måneder. Fosterhjemskampanjene har ikke lyktes. Sterk økning i nye bekymringsmeldinger i Averøy og Kristiansund. Oppland: Et 10 måneder gammelt barn fra Vest-Oppland må vente over tre måneder på en viktig avgjørelse i fylkesnemnda for barnevern. Det kan være opptil sju måneders ventetid. En 14 år gammel jente fra Hedmark har uttalte at hun opplevde ventetida som umenneskelig. (NRK, desember 2011) (NRK november 2011, Sunnmørsposten, Tidens Krav 2012) Hedmark: Nesten hver eneste dag kommer det en ny bekymringsmelding til barnevernet i Ringsaker. Økningen i forhold til i fjor er på hele 23 prosent. 114 av de 469 bekymringsmeldingene som kom inn i Hedmark første kvartal i 2011, overskred fristene for lovpålagt undersøkelse. (Ringsaker Blad, desember 2011, Hamar Arbeiderblad januar 2012)

14 4. Helsetilsynets tilsynsrapport avdekker massive mangler 14 Helsetilsynet publiserte i mars 2012 rapporten fra et landsomfattende tilsyn fra 2011 med kommunalt barnevern. Tilsynet fant lovbrudd eller forbedringsområder i hele 40 av 44 kommuner. Tilsynet avdekket eksempler på: Mangler ved undersøkelser og evaluering av hjelpetiltak Alvorlig svikt og mangler i kommunenes arbeid med undersøkelser, evaluering av hjelpetiltak og barns medvirkning. Manglende, eller mangelfulle, barnevernfaglige vurderinger av barnets situasjon og foreldrenes omsorgsevne. Manglende eller mangelfulle barnevernfaglige vurderinger av om iverksatte hjelpetiltak er tjenlige, eller om det burde iverksettes andre tiltak. Mangler ved barns medvirkning Det er tilfeldig om barn blir snakket med eller ikke. I noen tilfeller er det snakket med barnet, men mangler referat om hva samtalen handlet om. Det er ikke oppgitt hva barnet mener om sin egen situasjon, eller om iverksatte hjelpetiltak. Mangelfull styring og ledelse Flertallet av kommunene mangler et styringssystem som sikrer at tilsynstemaene ble ivaretatt i tråd med kravene i barnevernloven. Til dels uklar organisasjonsstruktur og uklare rapporteringslinjer. Barneverntjenester er i liten grad fulgt opp av kommunens ledelse gjennom overordnet planlegging og kontroll. Mangelfulle eller manglende rutiner for arbeidet med undersøkelsessaker, evaluering av hjelpetiltak og barns medvirkning. Der det foreligger rutiner er rutinene ofte ikke kjent av de ansatte, eller rutinene blir ikke fulgt. Mangelfull dokumentasjonen i mange saksmapper om hva som var gjort, hvilke vurderinger som var foretatt og informasjon om barns medvirkning var. - Det at vi ikke klarer å ta hånd om barna våre, er en av de største svakhetene ved velferdssamfunnet. Direktøren i Helsetilsynet Lars E. Hanssen om Helsetilsynets rapport Oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2011 med kommunalt barnevern, Dagbladet, mars 2012

15 5. Det er større fokus på ideologi og eierskap enn på kvaliteten på tilbudet barna og de unge får. Organiseringen innad i det offentlige barnevernet blir i dag viet mer ressurser enn arbeidet med å sikre kvaliteten og innholdet i tilbudet samtidig som politikere og myndigheter uttrykker at det viktigste er barnas beste. Verken hensynet til de private ideelles, private kommersielles eller det offentliges egenverdi kan settes foran hensynet til at barn og unge i barnevernet får et tilbud av faglig bra kvalitet. 15 Tiltak skal tilpasses det enkelte barns behov og ikke barna som skal tilpasse seg tiltakene men i dag gjør regjeringen motsatt så lenge det står barn i kø og godkjente private tilbud står ledig. Barnas beste skal være avgjørende for tiltakene som settes inn. Tilbud må være forutsigbare og ha en god faglig kvalitet, uansett om det er det offentlige eller andre som yter de konkrete tjenestene. - Verken faglig eller økonomisk begrunnet prioritering: Haakon Seeberg i organisasjonen for Private Barneverntiltak (OPB) mener regjeringens prioritering er et utslag av politisk ideologi, og er verken faglig eller økonomisk begrunnet. Han viser til tall i en ny NOVA-rapport, der det går fram at private institusjonsplasser ligger 2000 kroner under døgnprisen til offentlige plasser. Seeberg mener det for Bufetat er viktigere å fylle opp egne plasser, enn å finne det tiltaket som passer best for den enkelte ungdommen og at kvalitet dermed går på bekostning av eierstruktur. Adresseavisen, desember Fordi det ikke finnes felles faglige retningslinjer for barnevernet, avgjør faglig skjønn hvilke tjenester som ytes til barnevernsbarn, hvem som skal yte dem og hvordan. Dette kan gi svært forskjellige utslag for barna. direktør i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) Mari Trommald, Dagsavisen, mai 2012

16 6. Barnevernet står overfor et massivt behov for tilstrekkelig ansatte med riktig kompetanse. 16 Hvis økningen i antall barn som trenger hjelp fra barnevernet de siste to-tre år fortsetter, vil det samlede barnevernet (kommunalt, statlig, privat) trenge over flere ansatte i Forutsatt at ressursfordelingen består, uten å ta hensyn til befolkningsvekst og innvandring. Alle beregninger er entydige om at vi i fremtiden vil se en knapphet på arbeidskraft innen blant annet helsevesenet, eldreomsorgen og oljesektoren. Barnevernet vil konkurrere om denne arbeidskraften. Utviklingen i behovet for barnevernstjenester de siste 20 år tilsier en massiv økning i behovet frem mot 2030, og SSB mener det er all grunn til å tro at økningen ikke vil avta med det første. Vi har over mange år hatt en situasjon hvor behovet for barnevernstjenester slik de er organisert nå, er langt større enn det reelle tilbudet politikerne prioriterer for. Behovet for barnevernstjenester påvirkes av antall barn som trenger hjelp, typen hjelp de trenger og av organiseringen, men det tilhørende behovet for ansatte avhenger fullstendig av politisk prioritering av tjenesten.

17 7. Aleris Ungplan & BOI mener 4 tiltak må til for å sikre barnas beste bedre enn i dag, og et godt og tilstrekkelig barnevern i fremtiden 1. Stanse nedbyggingen av tiltak før et tilstrekkelig tilbud er på plass. Barnevernet er i dag sterkt presset på ressurser spesielt i kommunene, samtidig som man ser en klar økning i antall saker og økt kompleksitet i sakene. Det er viktig at Norge har en barnevernstjeneste som er tilstrekkelig nok sikre dagens behov, samt robust nok til å ta unna en fremtidig forventet økning i behovet. Ingenting tyder på at dagens barnevern er tilstrekkelig dimensjonert for dette Begynne å se på barnevernet som helhet og som en grunnleggende forutsetning for velferdssamfunnet på linje med skole og barnehager. I dag snakker vi om det kommunale barnevernet, det statlige barnevernet og institusjonene og mye av fokuset dreier seg om ansvarsforhold og organisering mellom de tre leddene. Mange barn i barnevernet vil ofte være innom og bevege seg på tvers av alle leddene. a. Likebehandle alle private aktører. Med separate anbudsrunder, kan ikke barnevernet vite om det beste tilbudet for barna er i den separate runden, eller blant de resterende. Dagens ordning er ikke til barnas beste. b. Etablere et felles kontaktforum med det offentlige der både private ideelle og private ikke-ideelle er med. Dagens politikk har skapt et unødig skille og lukket det som før var gode samarbeidsfora for kunnskaps- og erfaringsutveksling mellom to grupper som jobber for det samme målet: få et så godt barnevern som mulig. Dagens ordning er ikke til barnas beste. 3. Utvikling av bedre, felles kvalitetskriterier slik at valg av barnevernstiltak gjøres hovedsakelig basert på et godt barnevernsfaglig kunnskapsgrunnlag, og ikke som i dag der én type eierskap rangeres over en annen og automatisk tilsier at ett tiltak er bedre enn et annet uten at dette er barnevernsfaglig utredet og begrunnet. Dagens ordning er ikke til barnas beste. 4. Alle som driver med barnevern skal selvsagt forutsettes å ikke misligholde forvaltningen av offentlige midler dette skal gå til tilbudet barna og de unge får. Private barnevernsaktører mottar ikke tilskudd slik som private barnehager all drift foregår derimot på aktørenes egen risiko.

18 Vedlegg: 18 Fremskrivning: hhv. anslag 2 %, siste tre års snittøkning årlig 6,1 %, siste to års snittøkning årlig 6,5 % Kilde <2010: SSB 2008: Bufetat utlyser for første gang en anbudsrunde kun for private, ideelle barnevernsaktører 2010: Regjeringen varsler lavere bruk av institusjoner Oktober 2010: Bufetat region Øst pålegger ansatte å ikke plassere barn i ledige private fosterhjem og barnevernsinstitusjoner ut året pga. dårlig økonomi. (Dagbladet) 2011: Private barnevernsaktører, både ideelle og ikke-ideelle, avvikler sin drift på grunn av bortfall av oppdrag fra det offentlige. Januar 2012: De fire rapportene som evaluerer barnevernet, konkluderer blant annet med at nedbygging av institusjonstilbudet er gått for langt, at institusjonene er for lite, og for dårlig differensiert. 2015: Avhengig av tempoet i utviklingen vil mellom 4000 og flere barn enn i dag trenge hjelp av barnevernet årlig.

19 19 Per bodde rundt 9200 barn og unge i fosterhjem. Behovet for fosterhjem øker med 10 % hvert år. Flere enn 1000 nye barn og unge trenger fosterhjem hvert år. Dersom denne utviklingen fortsetter frem mot 2030, vil barn og unge bo i fosterhjem i 2030 nesten flere enn i dag. Totalt har over enslige, mindreårige asylsøkere har kommet til Norge siden 1990.

20 20

21 Aleris Ungplan & BOI AS Fredrik Stangsgt 11-13, 0264 Oslo Telefon: E-post: Internett: 21

22 22