3-041 OMRÅDEREGULERINGSPLAN FV. 42 OMLEGGING VED SKEI STJØRDAL KOMMUNE

Transkript

1 3-041 OMRÅDEREGULERINGSPLAN FV. 42 OMLEGGING VED SKEI STJØRDAL KOMMUNE PLANBESKRIVELSE

2 1 Innledning Statens vegvesen har utarbeidet forslag til reguleringsplan for omlegging av fv 42 ved Skei i Stjørdal kommune. Reguleringsplanen legger til rette for oppgradering av dagens strekning slik at den oppfyller dagens krav til geometri. Strekningen ligger ca 5km øst for E6 og Langstein. Statens vegvesen har utarbeidet planforslaget etter avtale med Stjørdal kommune i medhold av Planog bygningsloven (PBL) 3 7. Reguleringsplanen legger til rette for gjennomføring av tiltaket uten byggesaksbehandling jf. PBL 20 4 og forskrift om byggesak 4 3. Vedtatt reguleringsplan gir etter PBL 12 4 grunnlag for erverv av grunn m.m. for gjennomføring av planen. Reguleringsplan består av: Reguleringsplankart med reguleringsbestemmelser, datert Planbeskrivelse (dette dokumentet) Vedlegg: Teknisk Plan o Plan og profiltegninger o Normalprofil o Tverrprofil o Notat miljøundersøkelser i skog ved Skei, datert Disse dokumentene ligger som grunnlag for planforslaget, og de ligger til innsyn på kommunehuset i Stjørdal, samt på Vegvesenets og kommunens nettsider under høringsperioden, og er tilgjengelig på forespørsel Merknader til planforslaget: Eventuelle merknader til planforslaget sendes til: Statens vegvesen Region midt Fylkeshuset 6404 Molde Epost: firmapost midt@vegvesen.no Spørsmål om planforslaget kan rettes til Statens vegvesen v/ saksbehandler Olav Olsen. Tlf / , eller epost: olav.olsen@vegvesen.no 2

3 2 Innhold 1 Innledning Innhold Bakgrunn og formål med planen Planområdet Hvorfor utarbeides det forslag til detaljreguleringsplan Målet for planforslag og tiltaket Tiltakets forhold til KU forskriftene Eksisterende planer i området Planprosessen Dagens situasjon og eksisterende forhold Dagens situasjon og omgivelser Friluftsliv og tilgjengelighet Trafikktall Grunnforhold Tilstand på dagens bruer Kulturminner og kulturmiljø Naturmiljø og naturmangfoldet Beskrivelse av planforslaget Kartgrunnlag Vegstandard Støy Beskrivelse av konsekvenser av tiltaket Tilpasning til omgivelser Friluftsliv og tilgjengelighet Kulturmiljø Naturmiljø Landbruk og skogbruk Anlegg og riggområde Grunnerverv Gjennomføring og anleggsperioden Trafikkavvikling

4 7.2 Kabler, vann og avløpsledninger Midlertidig anlegg og riggområde Gjennomføring av anleggsarbeidene Risiko og sårbarhet Omklassifisering av veg 14 4

5 3 Bakgrunn og formål med planen 3.1 Planområdet Planområdet strekker seg langs fv42 ved Skordalen/Skei ca. 5 km øst for Langstein i Stjørdal kommune. Fv. 42 går gjennom et skogsområde. Det inngår to avkjørsler i planområdet. 3.2 Hvorfor utarbeides det forslag til detaljreguleringsplan Dagens fv 42 i planområdet krysser over to bruer (Fossmarka 1 og 2) ved Skordalen. Bruene er oppført ca I tillegg er det på nordsiden av bru 2 en krapp sving (R=30) som reduserer hastigheten med en bratt stigning som gjør fremkommeligheten vanskelig om vinteren. Fv. 42 fra Langstein Borås er med i forsterkning til 10 tonn akseltrykk med asfalt i fylkevegplanen for perioden Forsterkningsarbeidene skal utføres sommeren Målet for planforslag og tiltaket Målet for ferdig prosjekt er å bedre framkommeligheten og bedre trafikksikkerheten på strekningen. Dagens veg krysser elva Skoråa to ganger med to bruer bygd ca Med den forslåtte vegomlegging unngår en disse to bruene og ei stor stikkrenne for Skeisbekken på Fv 42. Planforslag skal legge til rette for de foreslåtte tiltakene. Samtidig må prosjektet ikke unødvendig belaste miljø og omgivelser langs strekningen. Reguleringsplanen vil gi juridisk basis for grunnerverv og gjennomføring av tiltaket. 3.4 Tiltakets forhold til KU-forskriftene Stjørdal kommune har vurdert at planen ikke utløser krav om konsekvensutredning eller planprogram, jf. Forskrift om konsekvensutredning 3 og 4. Temaer som trenger utredning vanligvis sikret gjennom konsekvensutredning, som flom og geoteknikk. Veglinja unngår inngrep i elv. Området ligger over maritim grensa og består i hovedsak av grunnlendt skogsmark over berg. 3.5 Eksisterende planer i området Det foreligger en godkjent kommunedelplan for området; Kommunedelplanens arealdel som er vedtatt i kommunestyret Området er gitt bestemmelse om landbruk natur, friluftsliv og reindrift (LNFR). Tilstøtende areal aksepterer spredt bebyggelse. 3.6 Planprosessen Den formelle behandlingen av reguleringsplanen skjer i samsvar med PBL 12. Stjørdal kommune er ansvarlig planmyndighet for reguleringsplanen. Oppstartsmøte mellom Statens vegvesen Region midt og Stjørdal Kommune ble avholdt 16. januar Statens vegvesen har kunngjort oppstart av planarbeid ved å annonsere i Stjørdalens Blad den 23. januar 2014, oversendt oppstartvarsel samt på Vegvesenets og kommunens nettsider. Grunneiere og offentlige myndigheter er orientert pr telefon, mail og møte. Offentlige myndigheter har blitt tilskrevet med brev. 5

6 Statens vegvesen vil etter avtale med Stjørdal kommune legge ut planen på høring og offentlig ettersyn i seks uker. Utlegging skjer i fysisk form på Stjørdal kommunehus, og på nettsiden til Statens vegvesen og Stjørdal kommune. Statens vegvesen samler inn merknader. Etter Statens vegvesen har behandlet merknader skal revidert planforslag sendes til Stjørdal kommune for behandling og vedtak. Stjørdal kommune kunngjør vedtaket etter planen er vedtatt. Vedtaket kan påklages i tre uker. Vedtatt reguleringsplan gir etter PBL 12 4 grunnlag for erverv av grunn m.m. for gjennomføring av planen. Medvirkning i planprosessen har vært knyttet til: Varsel om oppstart av planarbeid Innkomne merknader etter kunngjøring om oppstart av planarbeid er samlet og vurdert Møte med grunneier(e) i høringsperiode Etter varsling har følgende merknader kommet inn: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag: Landbruksavdelingen: Ingen merknader Miljøvernavdelingen: Prinsippene i naturmangfoldloven må bli vurdert Kommentar: Prinsippene i Naturmangfoldloven 8 12 er beskrevet i planbeskrivelse og fulgt opp i reguleringsbestemmelser. Kommunalavdelingen: Nødvendige samfunnssikkerhetshensyn skal vurderes, inkl. tilpasning til endret klima. Kommentar: I henhold til DSB sin veileder «samfunnssikkerhet i arealplanlegging» har Statens vegvesen utarbeidet en ROS analyse i planbeskrivelse. Sametinget: Sametinget har ingen spesielle merknader til planarbeid. Sametinget viser videre på at hvis gjenstander eller andre levninger som viser på eldre aktivitet oppdages under arbeid, arbeidet må stanses og sametinget kontaktes. I tillegg er samiske kulturminner eldre enn 100 år automatisk fredet. Kommentar: Statens vegvesen tar det til etterretning. Loven og reguleringsbestemmelse setter krav om melding dersom kulturminner oppdages under anleggsarbeidet. 6

7 4 Dagens situasjon og eksisterende forhold 4.1 Dagens situasjon På planstrekningen går fv. 42 gjennom et skogområde. Det er et gårdsbruk med dyrket mark i østenden av planområdet. Foto viser veg med skarp kurve inn mot dagens bru sett vestfra. Foto: Statens vegvesen Foto viser dagens veg øst for brua i bratt stigning. Foto: Statens vegvesen Planlagt veglinje kommer inn på dagens veg ca 50m fremover på bildet. Bildet er dagens veg over Skeisbekken. 7

8 4.2 Friluftsliv og tilgjengelighet I kommunedelplanen for Stjørdal er området i LNFR-område. Området blir lite brukt som friluftsområde. 4.3 Trafikktall ÅDT på strekningen er ca. 100 kjøretøy (2013). 4.4 Grunnforhold Geoteknikk Området ligger over marin grense. Det er ikke leire i området. Området består av skogbunn over berg. Det vil ikke oppstå geotekniske problemer. Geologi Det vil bli fjellskjæringer opp til ca 10 m høyde. Nødvendig sikring vil bli gjennomført etter behov etter utført sprengning. 4.5 Tilstand dagens bruer. Fv 42 krysser i dag elva Skårå med to bruer. Bruene er bygd ca 1950 og er i relativ bra forfatning. Men det vil kreves strakstiltak med utbedring av rekkverk og over en 20-årsperiode vil det bli behov for mer omfattende vedlikehold. Bruene er smale og den ene brua ligger i en skarp kurve. 4.6 Kulturminner og kulturmiljø Automatisk fredede kulturminner er ikke registrert i området i følge kartdata og databasen Askeladden. Vi finner derfor at tiltaket ikke er i konflikt med Kulturminnelovens (KML) 3. Risikoen for at tiltaket skal komme i kontakt med slike kulturminner er vurdert som liten. Dersom slike kulturminner oppdages under det videre arbeidet med planforslaget eller byggearbeidene gjelder aktsomhets- og meldeplikten etter kulturminnelovens 8.2. Dette pålegget skal videreformidles til de som skal foreta arbeidet. Samiske kulturminner er automatisk fredet når de er eldre enn 100 år. Det er ikke registrert samiske kulturminner i planområdet. 4.7 Naturmiljø og naturmangfoldet Området og tiltaket er vurdert ut fra prinsipper som står i Naturmangfoldloven. Sweco Norge AS har vært engasjert for å vurdere miljøkonsekvensene for det aktuelle området. Det ble foretatt befaring 5.mars med notat datert Viser til vedlagt notat datert utarbeidet av Sweco Norge AS. (vedlegg). Området er vurdert i forhold til viktige naturtyper, fugl og pattedyr. Det er tidligere innenfor tiltaksområdet registrert to områder hvor det er gjort MiS undersøkelser (Miljøregistrering i skog). To rødlista lavarter og en MiS registreing er registrert nær tiltaksområdet (Artsdata). Skeisbekken har kantvegetasjon med mye lav og mose. 8

9 Elg og rådyr er observert i området. Rapporten konkluderer mad at tiltaksområdet er generelt påvirket av menneskelig tilstedeværelse, hovedsakelig i form av skogbruk. Skogen i tiltaksområdet og de nærliggende områdene rundt er vurdert til å ha liten til middels verdi for biologisk mangfold. 9

10 5 Beskrivelse av planforslaget 5.1 Kartgrunnlag Kartgrunnlaget for planområdet er digitalt kart i målestokk 1:1000. EUREF89 UTM sone Vegstandard Fv 42 skal i 2014 oppgraderes med grøfter og legging av asfaltdekke. På tilstøtende strekninger legges opp til en felts veg (4,0m dekke). Trafikkgrunnlaget er så lavt at det er tilstrekkelig med 1 felts veg 4,0m bredde. Men på denne strekningen som er planlagt nybygd er det planlagt at skjæringer og fyllinger bygges ut fra vegbredde 6,5m (Sa3). Sa3 Samleveger, fartsgrense 80 km/t Disse vegene har en øvre grense for trafikkbelastning på ÅDT Veger med høyere trafikk-grunnlag utformes som øvrig hovedveg. Tverrprofil Samleveger med lavt trafikkgrunnlag (ÅDT < 300) bør utformes som 1-feltsveg, mens veger med ÅDT > 300 bør utformes som 2-feltsveg. Se figur C.18 og C.19. På 1 feltsveger anlegges møteplasser med om lag 250 m avstand, men aldri lengre fra hverandre enn at det er sikt fra en møteplass til den neste. Møteplassene utformes ved at kjørebanen utvides til 6 m over en lengde på 20 m med 15 m overgangsstrekning til hver side. Totallengde på møteplassen vil da være 50 m. Møteplassene legges på den siden av vegen hvor det er mest hensiktsmessig. Avkjørsler og øvrige veger Det er foreslått avkjørsel til dagens veg i begge ender av planområdet. Videre er planlagt skogsavkjørsler etter avtale med berørte grunneiere. 5.3 Støy Det er meget lav trafikkmengd (Ådt 100)., og ingen boliger nærme vegen. Så det vil ikke bli støyproblemer av tiltaket. 10

11 6 Beskrivelse av konsekvenser av tiltaket 6.1 Tilpasning til omgivelser. Ny veg vil krysse tilnærmet vinkelrett på 2 åsrygger med opp til 10m berg skjæring. Vegens sideterreng utformes med tanke på at vegen skal framstå som en mest mulig naturlig del av landskapet. Fylling skal utformes slik at det blir en glidende overgang mellom fylling og terreng. Det er ikke behov for ny beplantning da inngrepet skal tilpasse seg eksisterende situasjon. Naturlig revegetering vil bli benyttet for å få stedegen vegetasjon. Steinfyllingene skal dekkes med eksisterende jordmasser slik at det vil ta relativt kort tid for ny vegetasjon å etablere seg. 6.2 Friluftsliv og tilgjengelighet Området blir lite brukt til friluftsliv. Tiltaket vil ikke endre mulighetene for friluftsliv og rekreasjon i området. 6.3 Kulturmiljø Tiltaket vil ikke berøre automatisk fredede kulturminner eller samiske kulturminner etter de opplysninger vi har i dag. Det kan likevel fortsatt ligge ukjente automatisk fredede kulturminner under nåværende markoverflate i eller inn mot planområdet. Dersom slike kulturminner oppdages under det videre arbeidet med planforslaget eller under byggearbeidene, gjelder aktsomhets og meldeplikten etter kulturminnelovens 8.2. Dette pålegget skal videreformidles til de som skal foreta arbeidet og er omtalt i reguleringsbestemmelser. 6.4 Naturmiljø Forhold til Naturmangfoldloven Nedenfor følger en beskrivelse av hvordan planforslaget er vurdert i forhold til prinsipper i Naturmangfoldloven Kunnskapsgrunnlaget Naturmangfoldloven 8 gjelder kunnskapsgrunnlaget, og kravet skal stå i «et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet». På bakgrunn av de innhentete opplysningene vurderes at kravet til kunnskapsgrunnlaget er oppfylt i følge 8 i naturmangfoldloven. Tilgjengelig informasjon om naturverdier er innhentet fra naturbasen (Direktoratet for naturforvaltning), artskart, miljøregistrering i skog, vassdragsdata (NVE) og aktuell litteratur. Det er gjort nye miljøundersøkelser i området med feltundersøkelse 5. mars 2014 for å gi bedre grunnlag. (vedlegg) 9 (føre var prinsippet) Det er vurdert at det er liten fare for at det permanente tiltaket skal ha store negative konsekvenser for naturmiljøet. 10 (økosystemtilnærming og samlet belastning) Når det gjelder 10 (økosystemtilnærming og samlet belastning) er det ikke kjent at det planlegges flere tiltak i dette området som kan belaste økosystemet. Fv. 42 går i et naturområde der det ikke er 11

12 bebyggelse eller andre tekniske installasjoner utenfor vegarealene som påvirker naturmiljøet i skog. Tiltaket vil i hovedsak påvirke plantet granskog med lav til middels bonitet. Hogst er utført i området. Tiltaket forventes å gi middels negativ påvirkning. 11 (Kostnader ved miljøforringelse) Eventuelle kostnadene som skal gjøre at tiltaket gir minst mulig skade på natur er en del av vegprosjektet, og skal dekkes av tiltakshaveren, jf. 11. Statens vegvesen tar selv ansvar for gjennomføring av nødvendige registeringer i forbindelse med reguleringsplanen. 11 (Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) Området langs Skeisbekken skal ikke unødvendig berøres for å beholde mest mulig kantvegetasjon. 6.5 Landbruk og skogbruk Planen berører ikke landbruksinteresser av nasjonal eller regional verdi. Det blir ervervet ca. 17 da skogsareal og ca 2 da beiteareal. Ca. 3 da skogsareal er regulert til midlertidig anlegg og riggområde, og kan bli påvirket i anleggsperiode. 6.6 Anlegg- og riggområde Et slikt anlegg krever relativt lite riggplass. Så nødvendig tilrigging blir gjort innenfor planlagt vegområde. Arealer regulert til midlertidig anlegg og riggområder er avsatt for å lette entreprenørens anleggsdrift ved bygging av ny veg. Arealene avsatt langs ny veg kan blant annet benyttes til opprankning av jordmasser. 6.7 Grunnerverv Vedtatt reguleringsplan er det juridiske grunnlaget for erverv av grunn og rettigheter som er nødvendig for å kunne gjennomføre prosjektet. Områdene regulert til offentlig veg erverves. Midlertidige anleggsområder erverves ikke, men disponeres av utbygger i anleggsperioden. Det gis erstatning for midlertidig bruk av areal. Grunnerverv søkes løst ved minnelige overenskomster, eventuelt ved skjønn dersom dette ikke fører fram. Etter vedtak av reguleringsplan vil det bli utarbeidet grunnervervskart der det vil framgå hvilke arealer som skal erverves. Sikkerhetssonen langs fv. 42 er på 6 meter fra vegkanten, og det kan medføre rydding av vegetasjon i sonen. Tiltaket berører de følgende eiendommene: Eiendom Eier Formål 5/2 Lars Fløan Skog 6/2 Loar Skei Skog/Beite 8/8 Halgeir Jonny Rønning Skog 12

13 7 Gjennomføring og anleggsperioden 7.1 Trafikkavvikling Trafikkavvikling kan skje via dagens fv Kabler, vann- og avløpsledninger Det er ikke registrert kabler, vann og avløpsledinger i planområdet Midlertidig anlegg- og riggområde Det er behov for et midlertidig anleggsbelte på begge sider av vegen i byggefasen. Disse blir tilbakeført til skogsmark etter ferdig anlegg. 7.4 Gjennomføring av anleggsarbeidene. Det er både fyllingsarbeider og sprengningsarbeider som skal utføres. Anleggsarbeidene er planlagt utført i 2014 som en del av forsterkning og asfaltering av fv Risiko og sårbarhet Foreslåtte vegtiltak er vurdert å kunne gjennomføres uten å gi betydelig eller varig skade på eller fare for mennesker, miljø og materielle verdier. I tabellen nedenfor er de vurderte risikomomentene kort beskrevet: TEMA UNDERTEMA ANLEGG PERMANENT SITUASJON AVBØTENDE TILTAK Forurensning Støy X - Ingen nærliggende Vibrasjoner X - bebyggelse Luftforurensning - - Jord- og vannforurensning X - Justering av Skeisbekken. Blir beholdt som åpen bekk. Natur Dyreliv X X Unngå rekkverk der det er mulig for enklere passering. Naturlige skråninger. Planter X X Minst mulig inngrep i kantvegetasjon mot Skeisbekken. Naturlig revegetering. Uønskede hendelser menneskelig faktor Trafikkulykker X Forbedring Fjerner skarp, uoversiktlig kurve på dagens veg. Drikkevann - - Ingen kjente brønner i eller i nærheten av området. Steinsprang X X Bruk av riktig 13

14 sprengningsteknikk samt bolting. Skogbruk Vindfall X X Nye hogstkanter kan medføre skader ved storm, nye vindfall. Mest mulig naturlige hogstkanter. Grunnforhold Berg/faste masser - - Ingen risiko. Planområdet er over marin grense. 9. Omklassifisering av veg. Dagens Fv 42 og bruer blir omklassifisert til privat veg. 14