våg å se våg å bry deg med våg å bry deg om

Transkript

1 Samlet mot vold i nære relasjoner - et nettverk i Sarpsborg kommune våg å se våg å bry deg med våg å bry deg om Samlet mot vold i nære relasjoner Tiltaksplan ikke stykkevis og delt Vedtatt av Hovedutvalg helse og sosial 2. desember 2008

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag 1 Side Kap. 1 Innledning og bakgrunn 1 Kap. 2 Nasjonale føringer 2 Kap. 3 Kommunens visjon, mål og verdigrunnlag 3 Kap. 4 Vold i nære relasjoner som begrep 3 Kap. 5 Satsningsområder og tiltak 5 Kap. 6 Organisering av arbeidet 8 Kap. 7 Dokumenthenvisning 8 Vedlegg 1 Status i arbeidet Måling Folder 4 Hefte 5 Statistikk Medlemmer av arbeidsgruppen 7 Medlemmer av nettverksgruppen

3 Samlet mot vold i nære relasjoner Sammendrag Arbeidet med vold i nære relasjoner i Sarpsborg kommune ble startet som et prosjekt i regi av krisesenteret i 2001, og kommunen har ikke tidligere hatt en tiltaksplan innen dette området. Arbeidet organiseres gjennom en arbeidsgruppe og et nettverk, og ledes fra seksjon helse, miljø og forebygging. Deltakerne kommer fra forskjellige instanser i kommunen, politi, krisesenter og spesialisthelsetjenesten. Tiltaksplanen for vold i nære relasjoner er forankret i Kommuneplan for Sarpsborg kommune , og i tillegg til i Plan for psykisk helse Det er klare nasjonale føringer for arbeidet med denne problematikken, og i Justis- og politidepartementets handlingsplan mot vold i nære relasjoner , Vendepunkt (1), listes det opp hele femti tiltak som skal bidra til å bekjempe dette samfunnsproblemet. Tiltakene skal gjennomføres innen 2011, og flere departementer har satt av midler til dette arbeidet. For å få dette til er det viktig med kommunal delaktighet og forankring. Satsningsområdene er: 1. ofre for vold i nære relasjoner skal sikres nødvendig hjelp og beskyttelse 2. voldsspiralen skal brytes ved å styrke behandlingstilbudet til voldsutøveren 3. ofrene skal gis tilbud om tilrettelagte samtaler med voldsutøver 4. kunnskap og samarbeid i hjelpeapparatet skal styrkes 5. forskning og utviklingsarbeid skal iverksettes 6. vold i nære relasjoner skal synliggjøres 7. vold i nære relasjoner skal forebygges gjennom holdningsendringer Satsningsområdene i kommunens tiltaksplan er sammenfallende med de 7 satsningsområdene i Vendepunkt. De tilhørende tiltakene er en variasjon mellom nasjonalt og lokalt initierte tiltak, og dette tydeliggjøres i planen. Gjennomføringen av planen skal skje i perioden Arbeidet finansieres gjennom midler fra Plan for psykisk helse, og innenfor de eksisterende økonomiske rammer. Kap. 1 Innledning og bakgrunn Arbeidet med å sette vold i nære relasjoner på dagsorden i Sarpsborg kommune startet som et prosjekt i 2001 etter initiativ fra Krisesenteret. Målet var å etablere en samarbeidsmodell som kunne ha overføringsverdi til andre byer og fylker. Som et forprosjekt ble det foretatt en kartlegging av et tilfeldig utvalg kvinner som hadde bodd på krisesentrene i Sarpsborg og Fredrikstad en avgrenset periode i Funnene i kartleggingen var urovekkende. Ingen av kvinnene i undersøkelsen hadde blitt spurt av helsepersonell om sine voldserfaringer. Flere av kvinnene hadde drevet selvskading, brukt rusmidler og hatt spiseforstyrrelser. Flere hadde alvorlige psykiske diagnoser. Mange brukte legemidler og flere var blitt avhengige av disse. Mange av kvinnene hadde gjennomgått somatiske undersøkelser og utredninger uten funn. Få var henvist til psykoterapi. Fem av kvinnene hadde èn eller flere innleggelser i psykiatrien. På denne bakgrunn ble det etablert en arbeidsgruppe som besto av helsesjef, fagkonsulent psykisk helse, leder for distriktpsykiatrisk senter (DPS) i Sarpsborg, leder for barne- og 1

4 Samlet mot vold i nære relasjoner ungdomspsykiatrisk poliklinikk, familievernkontoret, krisesenteret og politiets familievoldskoordinator. Prosjektet ble organisert gjennom en styringsgruppe, prosjektgruppe og et nettverk. Koordinator for prosjektet i 20% stilling var tillagt leder av Krisesenteret. I 2005 ble prosjektet avsluttet og det foreligger en egen rapport (2) ( Familievoldprosjektet i Sarpsborg kommune 2004 ). Nettverkets koordinator er en fortsettelse av rollen som prosjektleder. Denne rollen innehar en medarbeider i seksjon helse, miljø og forebygging. Denne har ansvar for planlegging og gjennomføring av nettverksmøtene, oppdatering av websiden, arrangering av seminarer og distribusjon av materiell. Nettverket består av ansatte i relevante virksomheter og etater. Disse møtes inntil fire ganger i året basert på en på forhånd oppsatt plan. Nettverkets medlemmer skal sikre informasjonsflyt innad i og mellom virksomhetene. Medlemmene utgjør virksomhetens kontaktperson i forhold til vold i nære relasjoner og skal fungere som arbeidsplassens kontaktperson. Arbeidet er forankret i Kommuneplan (3). Videre vises det til Plan for psykisk helse (4), Forebyggende plan barn og unge (2001) (5), Plan for pleie- og omsorgstjenester (6) og Rusmiddelpolitisk handlingsplan som er under utarbeidelse. I løpet av de årene nettverket har eksistert er følgende oppnådd: Foruten prosjektrapporten som ble utarbeidet i 2004, er det utgitt en enkel informasjonsfolder og et mer omfattende hefte. Folderen inneholder oversikt over tilbud for mennesker utsatt for vold i nære relasjoner, og kontaktopplysninger. Denne er ment for kommunens innbyggere og er distribuert til fastleger, legevakt, alle instansene som er representert i nettverket, kommunens servicetorg, Storbyen kjøpesenter og kriminalvakta på politistasjonen. Heftet gir en mer inngående oversikt over de samme tilbud i kommunen, og er ment som et oppslagsverk til bruk ved de arenaer voldsutsatte oppsøker. Det er også laget fire plakater som er hengt opp flere steder i kommunen, og websider om temaet er å finne under kommunens egne sider. Det har vært arrangert flere seminarer for en rekke instanser, og oppslutningen har vært god. I 2006 ble det gjennomført en to ukers registrering av antall tilfeller av vold i nære relasjoner. En ny registrering med sikte på jevnlig oppfølging skal gjennomføres i løpet av planperioden. Kap. 2 Nasjonale føringer Det er et offentlig ansvar å bidra til å forebygge og hindre vold i alle grupper av befolkningen. Gjennom Soria Moria-erklæringen har regjeringen forpliktet seg til å styrke innsatsen mot vold i nære relasjoner. Handlingsplaner og strategier er igangsatt for å bekjempe seksuelle og fysiske overgrep mot barn, seksuelle overgrep (voldtekt), tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Initiativene supplerer hverandre og skal sikre en helhetlig innsats mot vold. Det henvises til: Vendepunkt - Handlingsplan mot vold i nære relasjoner ( ) med 50 tiltak. Strategi mot seksuelle og fysiske overgrep mot barn ( ) (7). Fokus på forebygging, avdekking av overgrep, bistand og behandling, kompetanseheving og forskning. Handlingsplan mot tvangsekteskap for perioden ( ) (8) ble lagt frem 29. juni Den gir en samlet presentasjon av hvordan regjeringen vil styrke og videreutvikle innsatsen mot tvangsekteskap. Regjeringens handlingsplan mot kjønnslemlestelse ( ) (8) 2

5 Samlet mot vold i nære relasjoner Opptrappingsplan for rusfeltet ( ) (9) Opptrappingsplan for psykisk helse ( ) (10) Kap. 3 Kommunens visjon, mål og verdigrunnlag Kommunen har som visjon at kommunen skal være en foregangskommune når det gjelder oppvekstvilkår for barn og unge. Visjonen peker mot en ønsket utviklingsretning, og på et område som skal gis spesielt fokus. For innsats som angår levekår, har bystyret trukket opp ambisiøse overordnede målsettinger: I 2020 oppleves Sarpsborg som en av landets beste bykommuner å leve i for barn og unge. I 2020 lever eldre i Sarpsborg kommune et trygt og verdig liv. Som hovedgrep for å nå disse målsettingene skisseres det blant annet følgende: - I Sarpsborg skal voksne og foreldre bryr seg og tar ansvar. - Det skal legges stor vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid ovenfor barn og unge. - Sarpsborg skal ha trygge bomiljøer og levende nærmiljøer. - Kommunens eldreomsorg skal ha god kapasitet og kvalitet. - Det skal legges stor vekt på aktivitetsskapende og helsefremmende arbeid ovenfor eldre. Kommunens visjon operasjonaliseres i planen ved å fokusere på barnas situasjon. Hovedmålet er å redusere omfanget av familievold. På denne måten kan det skapes bedre oppvekst- og levekår for kommunens innbyggere. Det legges vekt på å bruke de ressurser som finnes i kommunen, styrke kunnskapen til nettverkets medlemmer og øke kompetansen generelt. Denne planen tar for seg virkemidlene for å nå dette. Et enda tettere samarbeid mellom de ulike virksomhetene i kommunen skal etableres. Kap. 4 Vold i nære relasjoner som begrep Det finnes mange definisjoner på hva vold i nære relasjoner er. Nære relasjoner defineres i NOU 2003:31 som nåværende eller tidligere samlivspartner. Barn som vitne til volden oppfattes også som voldsutsatte. Volden kan oppleves svært forskjellig for utøveren og den utsatte. En måte å definere på er å snakke om ulike former for vold. Dette er hva Stiftelsen Alternativ til vold (11) og Norsk Krisesenterforbund (12) legger i de ulike begrepene: Kontrollerende atferd Den viktigste drivkraften til den som utøver vold er å opprettholde makt og kontroll over sin partner/ familie. Eksempler på maktmidler som krenker og skaper frykt hos partneren kan være: Økonomisk kontroll: nekte partneren å arbeide, prøve å få partneren oppsagt, ta kontroll over pengene. Sette barna opp mot partner: true med å kontakte barnevernet dersom partner vil reise, beskrive partneren på en krenkende måte overfor barna. 3

6 Samlet mot vold i nære relasjoner Trusler: utsette partner for trusler om å skade slektninger, venner eller arbeidskollegaer. true med å sette ut rykter om partner til de samme. Dominerende atferd: konstant kritikk, ta alle avgjørelser i familien, krenke partner i påsyn av andre. Sette partner i forlegenhet: foreta handlinger i det offentlige rom som ydmyker partneren. Isolasjon: kontrollere hva partneren gjør, hvor partneren er, og hvem partneren er sammen med. Kontroll på hva partner snakker med andre om. Fysisk vold Fysisk mishandling er enhver form for fysisk handling som skader eller kontrollerer et annet menneske. Psykisk vold Psykisk mishandling er all bruk av ord, stemme, handling eller mangel på handling som kontrollerer, skader eller krenker dine nærmeste. Latent vold Latent vold er vold som virker i kraft av sin mulighet. Muligheten for vold styrer ens atferd. I nære relasjoner der det har forekommet vold, kan den latente volden utvikle seg til å bli den dominerende voldsformen. Risiko for ny vold kan styre alt den voldsutsatte gjør uten at det nå foreligger noen aktiv trussel. Det å ha opplevd vold gjør at en vet det kan skje igjen. Volden er da til stede hele tiden i kraft av sin mulighet. Seksuell vold Denne type adferd utføres for å kontrollere og ydmyke den andre. Seksuell mishandling inkluderer: uønsket berøring, påtvunget seksuell aktivitet, smertefull seksuell aktivitet, voldtekt, sadistiske seksuelle handlinger og påtvunget seksuell aktivitet. Materiell vold Med materiell vold menes vold som går ut over døde gjenstander. Dette inkluderer for eksempel å knuse eller ødelegge vinduer og dører, kaste gjenstander (på noen), ødelegge ting andre er glad i/som betyr mye for de osv. Mange vil si at dette ikke er vold, fordi det ikke går direkte utover andre mennesker. Likevel kan det hende at man ødelegger noe som har betydning for andre, og det å se et annet menneske ødelegge og knuse ting i sinne kan være svært skremmende og derved skadelig. Kjønnslemlestelse/omskjæring WHO definerer kjønnslemlesting på denne måten: Kvinnelig omskjæring omfatter alle inngrep hvor kvinnens ytre kjønnsdeler fjernes helt eller delvis, eller som medfører annen skade på kvinnens kjønnsorganer, og som foretas av kulturelle eller andre ikke-terapeutiske årsaker. Tvangsekteskap Tvangsgifte er et tema som er kulturelt betinget og som krever en mer spesifikk kompetanse av de som skal håndtere den. I løpet av 1990-årene fikk man økt kunnskap om unge med minoritetsbakgrunn som ble giftet bort mot sin vilje. Dette betegnes som tvangsekteskap. Dette er forbudt ved lov, og kan annulleres og erklæres ugyldig. Det er dessuten straffbart å medvirke til tvangsekteskap. 4

7 Samlet mot vold i nære relasjoner Kap. 5 Satsningsområder og tiltak De 7 satsningsområdene i denne planen bygger på Handlingsplan mot vold i nære relasjoner , Vendepunkt, utgitt av Justis- og politidepartementet. Tiltakene som beskrives er konsentrert om tiltak i Sarpsborg. 1. Ofrene for vold i nære relasjoner skal sikres nødvendig hjelp og beskyttelse Alle har rett til å leve et liv i trygghet og sikkerhet. Den som utsettes for vold og trusler om vold, har krav på bistand og beskyttelse. Tilbudet skal være av god kvalitet, individuelt tilpasset og tilgjengelig for alle som har behov for det. Den voldsutsatte samt barn som opplever vold mot nærstående, skal få samfunnets hjelp og støtte til å leve et normalt liv i frihet, med utgangspunkt i egne ressurser og behov. Krisesenterets vertskommune oppfordres i Vendepunkt til å gjøre Krisesenteret tilgjengelig for kvinner med nedsatt funksjonsevne. TILTAK a) Nytt Krisesenter er gjort tilgjengelig for kvinner med nedsatt funksjonsevne. b) Etablering av nasjonal døgnåpen gratis alarmtelefon for barn og unge, som skal videreformidle henvendelser til rett kommunal instans. Alarmtelefonen etableres som et toårig pilotprosjekt i perioden c) Justis- og politidepartementet skal utarbeide en brosjyre om rettshjelp og rettssystemet på flere språk. Brosjyren skal gjøres tilgjengelig på alle landets politistasjoner. 2. Voldsspiralen skal brytes ved å styrke behandlingstilbudet til voldsutøveren Voldelige handlingsmønstre kan endres. Gjennom tett oppfølging, behandling og hjelp kan vi bidra til at den som utøver volden tar ansvar for sin atferd og avstår fra fortsatt voldsbruk. Et tilrettelagt tilbud kan bidra til å stoppe volden ved at voldsutøveren lærer å håndtere sin aggresjon. Tilbudet må omfatte et bredt spekter av tiltak, fra samtalegrupper til profesjonell terapi. Voldsutøvere som vil ta et skritt bort fra et voldelig handlingsmønster, skal få nødvendig og målrettet hjelp. TILTAK a) Tilbud til menn ved Familievernkontoret er etablert og skal videreføres. b) Aktuelle deltakere fra kommunen deltar på konferanser om hjelpe- og behandlingserfaringer i arbeidet med utøvere av vold i nære relasjoner. 3. Ofrene skal gis tilbud om tilrettelagte samtaler med voldsutøver Ofre for vold i nære relasjoner er ingen ensartet gruppe. Et likhetstrekk er imidlertid at offeret i all hovedsak er en kvinne, og at hun har behov for å plassere ansvaret for volden der det hører hjemme hos overgriperen. Den enkeltes opplevelser av volden, bearbeidingen av det som har skjedd og veien ut av et forhold med vold varierer sterkt. 5

8 Samlet mot vold i nære relasjoner TILTAK a) I løpet av perioden skal det iverksettes et prosjekt i regi av konfliktrådet for å prøve ut tilrettelagt dialog i saker som handler om vold i nære relasjoner. Målet er å skape en arena for å gå i dialog om de følelsesmessige konsekvensene av straffbare handlinger. b) Familievernkontoret har etablert og skal videreføre tilbud om samtaler for par med tema vold i nære relasjoner. 4. Kunnskap og samarbeid i hjelpeapparatet skal styrkes Kunnskap vedrørende omfanget av familievold i Sarpsborg kommune bør økes. Tverrfaglig samarbeid er en betingelse for godt arbeid innen feltet. For at dette skal fungere kreves gjensidig respekt og anerkjennelse, i tillegg til fagkunnskap og trygg faglig identitet. Det er sentralt å legge til rette for at de ulike faggruppenes spesielle kompetanse kan utfylle hverandre i utviklingen av helhetlige tilbud. Godt tverrfaglig samarbeid forutsetter også tydeliggjøring av de ulike faggruppenes spesifikke kompetanse. Brukere som har behov for langvarige og koordinerte tjenester har rett til å få utarbeidet en individuell plan. En individuell plan er brukerens egen plan og målene som settes opp skal reflektere personens ønsker og behov. Utgangspunktet er den enkeltes ressurser og mestring av hverdagen. Forskning har vist at ordningen med personlig koordinator er av avgjørende betydning for tjenestemottakeren. Kommunen har utarbeidet mal for individuell plan, rutiner i forhold til dette arbeidet inkludert rutiner for ansvarsgrupper og koordinator. Dette er en del av kommunens internkontroll og forplikter alle ansatte. TILTAK a) Interkommunalt (inkluderer alle kommunene i Østfold) overgrepsmottak er i drift fra 2008 og lokalisert til legevakten i Fredrikstad. b) Arrangere lokale konferanser for å styrke kompetansen til personell som arbeider med barn og unge for å avdekke vold i nære relasjoner. c) Deltakelse ved kompetansehevingsprogram for krisesentrene i regi av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. d) Videreutvikle samarbeidet mellom krisesenteret og kommunen, jfr. den allerede eksisterende samarbeidsavtalen. e) Utarbeide samhandlingsprosedyrer mellom ulike kommunale instanser og andre aktuelle aktører, hvor målet blir å sikre ivaretakelse av ofrene for vold i nære relasjoner. f) For brukere med behov for langvarige, koordinerte og helhetlige tjenester, benyttes vedtatte prosedyrer for individuell plan, ansvarsgruppe og koordinatorfunksjon. 5. Forskning og utviklingsarbeid skal iverksettes Kunnskap om voldens omfang, karakter og konsekvenser er en grunnleggende forutsetning for en målrettet forbygging av vold i nære relasjoner. Kunnskapen om vold i nære relasjoner 6

9 Samlet mot vold i nære relasjoner skal økes gjennom forskning og utviklingsarbeid. Tiltak skal være basert på kunnskap om hva som har effekt ifølge forskning. Kompetansen hos berørte myndigheter og organisasjoner som kommer i kontakt med voldsutsatte, skal utvikles gjennom opplæring. TILTAK a) Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress har fått i oppdrag å gjennomføre fire ulike forskningsoppdrag i planperioden: 1) innhente kunnskap om vold og overgrep mot kvinner med nedsatt funksjonsevne og deres hjelpebehov, samt utarbeide forslag til tiltak for å styrke hjelpetilbudet til denne gruppen 2) iverksette en undersøkelse om vold og overgrep mot menn i nære relasjoner og deres hjelpebehov 3) iverksette en undersøkelse om årsakene til endringer i brukersammensetningen ved krisesentrene, knyttet til ulike brukergruppers behov for informasjon, hjelp og oppfølging 4) kartlegge ulike grupper barn og unge på krisesentre i forhold til situasjon og utfordringer, samt behov for informasjon, hjelp og oppfølging b) I planperioden gjennomføres omfangsundersøkelser i kommunen når det gjelder forekomst av vold i nære relasjoner. 6. Vold i nære relasjoner skal synliggjøres Vold i nære relasjoner er fortsatt tabubelagt, og det er behov for tiltak som kan bidra til åpenhet og synliggjøring. Ved å få mer kunnskap om temaet vil det bli lettere å snakke om vold mot kvinner og barn som et alvorlig samfunnsproblem. Kunnskap om hvor det er mulig å få hjelp, vil også kunne bidra til at flere voldsutsatte oppsøker hjelpeapparatet. Og ikke minst vil synliggjøring gi bedre beskyttelse til den svakeste parten i disse sakene barna. Den nylig utgitte boken Bjørnen sover av Knut Storberget er et eksempel på synliggjøring. Her forteller både kvinner og barn som har levd i volden, og voldsutøveren om sine opplevelser. TILTAK a) Informasjonsarbeid og holdningsskapende arbeid rettet mot allmennheten for å synliggjøre og forebygge vold i nære relasjoner. Landsdekkende kampanje og lokale tiltak. b) Spredning av informasjon i form av brosjyremateriell og plakater. 7. Vold i nære relasjoner skal forebygges gjennom holdningsendringer Et aktivt og virkningsfullt forebyggende arbeid handler både om å motvirke at vold utøves og stanse vold som pågår. Et bredt forebyggende arbeid retter seg både mot kvinner og menn, og også til dem som ikke selv er direkte berørt i sin hverdag. Innsats rettet både mot potensielle voldsutøvere og den som allerede har utøvet volden er en sentral og viktig del av det forebyggende arbeidet. Barn og unge er viktige målgrupper. TILTAK a) Nettverkets medlemmer skal bidra til at alle virksomheter utarbeider rutiner på sin arbeidsplass for å avdekke vold i nære relasjoner. b) Etablere tilbud om foreldreveiledning i familier med minoritetsbakgrunn. 7

10 Samlet mot vold i nære relasjoner c) Videreføre foreldreveiledningsprogrammene Godt samliv og De utrolige årene. d) Ivareta barn av rusavhengige og/eller psykisk syke foreldre. Det er utarbeidet prosedyre for å kartlegge og iverksette tiltak. e) Alle skoler skal ha nulltoleranse for vold, inkludert vold i nære relasjoner. Kap. 6 Organisering av arbeidet Ansvaret for gjennomføringen av planen ligger primært hos nettverkets arbeidsgruppe. Arbeidsgruppen består av representanter fra: Sosialtjenesten Familievernkontoret Barneverntjenesten Forebyggende tjenester Krisesenteret Politiets familievoldskoordinator Arbeidet ledes fra seksjon helse, miljø og forebygging gjennom helsesjef og koordinatorfunksjon. Nettverket for øvrig består av representanter fra: Kompetansesenter psykisk helse Voksenopplæringen Sosialtjenesten Distriktpsykiatrisk senter Krisesenteret Kommunale barnehager Advokat HomeStart Familiekontakten Legevakten Oppsøkende psykiatriteam Forebyggende tjenester Seksjon pleie og omsorg Nettverkets medlemmer representerer sitt arbeidssted, og skal bringe tilbake og videreformidle sin kunnskap til sine kollegaer. Arbeidsgruppe og nettverket kan utvides ved behov. Gjennomføringen av planen skal skje i perioden Arbeidet finansieres gjennom midler fra Plan for psykisk helse, og innenfor de eksisterende økonomiske rammer. Kap. 7 Dokumentreferanser 1. Handlingsplan mot vold i nære relasjoner , Vendepunkt 2. Rapporten Familievoldprosjektet i Sarpsborg kommune Kommuneplan Plan for psykisk helse

11 Samlet mot vold i nære relasjoner 5. Rundskriv Q-16/2007 Forebyggende innsats for barn og unge 6. Kommunedelplan for pleie- og omsorgstjenester Handlingsplan mot tvangsekteskap Handlingsplan mot kjønnslemlestelse Opptrappingsplan for rusfeltet Opptrappingsplan for psykisk helse

12 Vedlegg 1 Status i arbeidet med samlet mot vold i nære relasjoner DELMÅL TILTAK RESULTAT Øke kunnskapen om familievold blant innbyggere og fagpersonell. 1. Etablere felles definisjoner blant faginstansene på de ulike voldsbegrepene. 2. Aktivt informasjonsarbeide rettet mot alle innbyggere. 3. Arrangere tverrfaglige/ tverretatlige seminarer med tema familievold to ganger i året. 4. Innhente og formidle relevante fakta i litteraturen og erfaringer fra andre. etablert felles definisjoner på fysisk, psykisk, seksualisert, materiell og latent vold 4 posters webside foldere og brosjyre arrangert 1 seminar litteratur og linker på websiden Øke oppmerksomheten hos fagpersonell omkring voldsproblematikken og voldsutsatthet hos brukerne. Ha kunnskap vedrørende omfang av familievold. Bidra til at alle virksomheter utarbeider rutiner på sin arbeidsplass for å avdekke vold. Etablering og formalisering av samarbeid. Utarbeide overordnede rutiner for avdekking av vold. Etablere felles og fortløpende registrering. 1. Lage en felles håndbok som skal være en lokal og oppdatert oppslagsbok til bruk i saker der det forekommer vold. 2. Formalisere og ansvarsavklare samarbeid mellom de ulike aktører. 3. Vurdere fremtidige behov for tiltak/behandlingsformer for å redusere familievold. innhente forskning og litteratur utarbeide forslag til rammer for samtalen og konkrete spørsmål registreringsskjema opplegg for registrering internettbasert brukerhåndbok undersøkelse av eksisterende samarbeidsmønstre samt ønsker og behov for nye prosjektrapport

13 Samlet mot vold i nære relasjoner Samlet mot vold i nære relasjoner Registreringsperiode 27. Mars - 9. April 2006 Antall registreringer Barnevernet 13 Legevakt 1 Barne- og familieteamet 1 Psykiatritjenesten 1 Utekontakten 1 Politi 0 Krisesenteret 19 Sosialtjenesten 8 HFU 0 Familievernet 10 Totalt antall registreringer 54 Kontakt med instansen Kontakten ble gjort av: Kontaktform Har den voldsutsatte vært i kontakt med instansen forut for kartleggingen Den voldsutsatte 30 Personlig oppmøte 20 Ja, dette er en registrert bruker 41 Voldsutøver 7 Telefon 27 Nei, dette er en ny bruker 9 Oss 1 Brev/E-post 5 Annen faginstans 5 Hjemmebesøk/utrykning 2 Andre 11 Beboer (kun krisesenter) 0 Dagbruker (kun krisesenter) 0 Har den voldsutsatte vært i kontakt med instansen tidligere i løpet av kartleggingen Deltager i samtalegrupper 0 Annet 2 Nei 26 Ja, en gang 5 Antall dager brukeren har bodd på Ja, to ganger 4 krisesenteret i løpet av kartleggingen Ja, tre eller flere ganger 15 Antall brukere 3 Antall dager 14 Om volden Hva slags vold/overgrep % Hvor skjedde volden/truslene % Når skjedde volden/truslene siste gang % Fysisk vold 35 64,8 I eget hjem 43 79,6 Mindre enn en uke siden 30 55,6 Seksuell vold/voldtekt 0 0,0 I annen privat bolig 2 3,7 Mindre enn en måne siden 8 14,8 Psykisk vold 30 55,6 På offentlig sted 7 13,0 Mindre enn et år siden 10 18,5 Trusler om vold 22 40,7 Annet sted 2 3,7 Mindre enn fem år siden 2 3,7 Økonomisk/materielt overgrep 11 20,4 Via telefon/brev/epost/sms 3 5,6 Mer enn fem år siden 2 3,7 Annet 2 3,7 Vet ikke/ikke opplyst 7 13,0 I barndommen (for voksne) 2 3,7 Vet ikke/ikke opplyst 2 3,7 Side 1 av 3

14 Samlet mot vold i nære relasjoner Relasjon mellom partene Hva slags forhold hadde voldsutøveren/e til den voldsutsatte da volden skjedde Har den voldsutsatte opplevd lignende vold fra samme voldsutøver tidligere Partner/tidligere partner 32 Nei 2 Far 10 Ja, en gang 3 Mor 8 Ja, flere ganger 26 Sønn 4 Ja, i flere år 14 Datter 0 Vet ikke/ikke opplyst 10 Annet familiemedlem 3 Andre 3 Vet ikke/ikke opplyst 2 Opplysninger om den voldsutsatte Den voldsutsatte er Den voldsutsattes alder er 20,4 % er menn Mann år 2 75,9 % er kvinner Kvinne år 2 Ikke oppgitt år åt år år år 0 Over 80 år 0 Vet ikke/ikke oppgitt 6 Opplysninger om voldsutøveren Voldsutøveren er Voldsutøvers alder er Ved 94,4 % av voldsutøvelsene er det menn som utøver volden Mann år 0 Ved 16,7 % av voldsutøvelsene er det kvinner som utøver volden Kvinne år 0 Ved 16,7 % av voldsutøvelsene er det flere utøvere Flere utøvere år åt år år år 1 Over 80 år 0 Vet ikke/ikke oppgitt 5 Side 2 av 3

15 Samlet mot vold i nære relasjoner Berørte barn Antall barn/søsker som er utsatt for Antall barn/søsker som er vitne til vold Barn er voldsutsatt i 15 av sakene vold Barn er vitne til vold i 26 av sakene 0-6 år år år år år år 10 Over 18 år 3 Over 18 år 8 Kontakt med andre instanser Hvilke andre instanser har den voldsutsatte også vært i kontakt med registrert hos henvist til henvist fra selv kontaktet Politi Sosialtjeneste Helsevesen Barnevern Familievern Krisesenter Psykiske helsetjenester Skole/barnehage Andre Hjelpetiltak Gitt informasjon om hjepletiltak 29 Informasjon om hjelpetiltak er gitt i 53,7 % av tilfellene Ønsker hjelpetiltak 26 48,1 % ønsker hjelp Ønsker ikke hjelpetiltak 4 7,4 % ønsker ikke hjelp Vet ikke/ikke opplyst 20 Side 3 av 3

16 Viktige telefonnummer: Politi 112 / Krisesenteret Legevakten NAV Helsestasjon for ungdom Forebyggende tjenester Lever du med vold? Vi ønsker å hjelpe deg! Familievernet Barnevernet / Barne- og familieteamet Oppsøkende psykiatriteam Servicetorget i kommunen Fastlegen din kan også hjelpe deg videre! Kjærligheten skal ikke være smertefull Servicetorget tlf: postmottak@sarpsborg.com Samlet mot vold i nære relasjoner - et nettverk i Sarpsborg kommune Sarpsborg kommune jobber aktivt for å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner.

17 Vold i nære relasjoner Noen ganger kan det være vanskelig å vite om en har vært utsatt for vold. Det er så mange typer. Det finnes fysisk vold, psykisk vold, seksuell vold og materiell vold. Men felles for all vold er at den kan tvinge oss til å gjøre ting vi ikke vil, eller den kan true oss til å la være å gjøre ting vi liker eller ønsker. Har noen nær deg skadet eller skremt deg på noen måte? Har noen truet med å skade deg? Er du noen gang redd for noen som står deg nær? Gjelder dette deg eller noen du er glad i? Vanlige reaksjoner på vold Uvirkelighetsfølelse Den første reaksjonen er ofte preget av uvirkelighet. Det kan være vanskelig å fatte hva som er skjedd. Angst Dette er ofte den sterkeste plagen og forekommer ofte. Angsten kan være forbundet med gjenopplevelser av det som er skjedd. Du kan bli skvetten for uventede lyder og inntrykk. Angsten kan gjøre deg rastløs. Søvnproblemer Det kan bli vanskelig å sovne eller du har lett for å våkne opp. Mareritt er vanlig og ofte en gjenopplevelse av det som er skjedd. Selvbebreidelse, skyldfølelse, isolasjon Fortvilelse og grubling kan bli er problem og føre til selvbebreidelse og skyldfølelse. Noen får behov for å være alene, isolere seg. En forsøker å glemme ved å trekke seg unna kontakt. Dette er forståelig. Men det er lettere å arbeide seg gjennom hendelsene om du er sammen med andre. Kroppslige plager Angst kan gi seg utslag i kroppslige plager som skjelving, svetting, hodepine, hjerteklapp, press i brystet, kvalme, brekninger, mageplager, kraftløshet, svimmelhet og spenninger i kroppen. Disse plagene kan også være utrykk for fysisk skade eller lidelse. Er du i tvil så oppsøk lege. Krisesenteret Hit kan du henvende deg om du har vært utsatt for vold av personer i nære relasjoner, seksuelle overgrep eller voldtekt. Vi kan tilby et midlertidig botilbud som også inkluderer oppfølging etter utflytting. For de som ikke ønsker å bo på krisesenteret, tilbyr vi råd og veiledning samt støttesamtaler på dagtid. Dette gjelder også pårørende. Eget tilbud for ungdom. Send en e-post til kontakt@sarpsborgkrisesenter.no eller ring: Legevakten for Sarpsborg og Rakkestad Ved Sarpsborg legevakt gir vi akutt hjelp for skader etter en voldsepisode. Vi kan også hjelpe ved akutt forverring av psykiske vansker. Legevakten kan være det første stedet man henvender seg. Vi ønsker å gi best mulig hjelp og det er derfor viktig å få vite hva som er skjedd. Legens journal kan benyttes i en eventuell rettssak, og vi kan ved behov henvise til andre i hjelpeapparatet. Det er pasienten selv som bestemmer hva som skal skje. Tlf.: Politiet Det er politiet som etterforsker, sikrer spor, tar i mot anmeldelse og bringer en sak til retten. Dette gjelder også ved vold og mishandling. Men politiet kan også bidra med råd og veiledning. Det kan settes i gang beskyttelsestiltak som f.eks. besøksforbud. Vi kan også henvise til andre i hjelpeapparatet. Tlf.: 112/ eller Helsestasjon for ungdom Du kan komme til HFU når du føler behov for å snakke med noen om spørsmål, bekymringer eller plager som opptar deg. Vi som arbeider ved HFU er lege, jordmor, helsesøster og psykiatrisk sykepleier. Vi kan gi deg råd og hjelp i forskjellige situasjoner. Vi kan love deg full taushetsplikt. Det du kommer til oss med, blir mellom oss. Eget helsetilbud for gutter; HERRKULES. Gratis tilbud! Aldersgruppe år. Besøksadr.: Roald Amundsensgt. 33. Tlf.: Telefontid og drop in : Hver tirsdag fra kl HERRKULES hver torsdag fra kl Helsesøster Barn og unge som utsettes for vold trenger hjelp. Helsesøster kan gi råd og veiledning til voksne og barn. Helse søster finner du på helsestasjoner og på skolen. Du kan få hjelp til kontakt med andre i hjelpeapparatet. Tlf.: Familievernkontoret i Sarpsborg Vi holder til i Torget 4-6 i Sarpsborg sentrum. Her kan både par og familier komme til samtaler, men det er også rom for individuelle samtaler. Vi har et eget behandlings opplegg for menn som utøver vold. Tlf.: Barne- og familieteamet i Sarpsborg Dette er et forebyggende tilbud til barn og unge fra 0-19 år og deres familie. Her kan man få samtale og veiledning i vanskelige situasjoner. Vi befinner oss i Sigvat Skaldsgt. 1. Tlf.: NAV (Arbeids- og velferdsetaten) Her får du råd og veiledning. Vi kan gi økonomisk hjelp ved inntektstap i overgangsperioder. Du kan få praktisk bistand om du har behov for et nytt sted å bo. Vi samarbeider med andre hjelpeinstanser om klienten ønsker det. Tlf.: Barneverntjenesten i Sarpsborg Barneverntjenestens hovedoppgaver er å avklare henvendelser innen 1 uke, og undersøkelser iverksettes og avklares innen 3 til 6 måneder. Tiltak iverksettes først og fremst i hjemmet eller i tilknytning til barnets nærmiljø i samarbeid mellom barn og foreldre. Dersom tiltak i hjemmet ikke gir bedret omsorgssituasjon for barnet, kan det iverksettes tiltak med plassering utenfor hjemmet. Telefon dagtid: Akuttvakt utenom kontortid: Oppsøkende psykiatriteam Lavterskeltilbud, ingen søknad nødvendig. Man kan komme på kort varsel ved akutte henvendelser. Mulighet for anonyme henvendelser. Vi kan tilby samtaler, råd og veiledning, og bistand til å finne veien videre i behandlingsapparatet. Telefontid fra kl Tlf.: Samlet mot vold i nære relasjoner - et nettverk i Sarpsborg kommune Samlet mot vold i nære relasjoner - et nettverk i Sarpsborg kommune

18 Lever du med vold? Hvor kan du få hjelp i Sarpsborg? Samlet mot vold i nære relasjoner - et nettverk i Sarpsborg kommune

19 Innhold Hvorfor søke hjelp? 4 Hvor kan du søke hjelp? 4 Hvordan kan du søke hjelp? 4 Hva er vold i nære relasjoner?... 4 Kontrollerende adferd 5 Fysisk vold 5 Psykisk vold 5 Latent vold 5 Seksuell vold 5 Materiell vold 6 Kjønnslemlestelse 6 Tvangsekteskap 6 Krisesenteret... 6 Hvem kan bruke oss? 6 Ingen henvisning 7 Unge jenter 7 Kvinner med minoritetsbakgrunn 7 Tolk 7 Samtaletilbud med pårørende 8 Botilbud 8 Barn som bor på krisesenteret 8 Oppfølging og nettverk 8 Dagtilbud 9 Tilsyn ved samvær 9 Taushetsplikt 9 Sikkerhet 9 Legevakten for Sarpsborg og Rakkestad... 9 Hvem er vi? 10 Skadebehandling 10 Sporsikring 10 Henvisning videre 10 Østfold Politidistrikt Politiets oppgaver 11 Vold i nære relasjoner 11 Påtalebegjæring 12 Anmeldelse 12 Bør en voldssak anmeldes? 13 Vitneplikten 13 Hvem har ikke vitneplikt? 13 Bevisførsel 13 2

20 Straffereaksjoner 14 Bistandsadvokat 14 Tryggingstiltak 15 Besøksforbud 15 Mobil voldsalarm 15 Vitnebeskyttelse 16 Hemmelig adresse 16 Ny identitet 16 Familievoldskoordinator 16 Samarbeidende instanser 17 Bistandsadvokatordningen 17 Familievernet i Sarpsborg Barnevernstjenesten Arbeids- og velferdsetaten (NAV) Kompetansesenter rus og psykisk helse Psykiatritjenesten 19 Oppsøkende psykiatriteam 19 Utekontakten Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) Helsesøster Helsestasjon for ungdom (HFU) Barne- og familieteamet Vår målgruppe og hvordan kontakte oss 21 Vårt tilbud til barn og unge som har opplevd eller opplever vold 22 Rådgivningskontoret for kriminalitetsofre (RKK) 22 RKK tilbyr hjelp til brukerne på tre plan 22 Sosialmedisinsk poliklinikk i Sarpsborg Henvisning 23 Servicetorget i Sarpsborg kommune