DRAMMEN KOMMUNE MØTEPROTOKOLL BYSTYREKOMITE BYUTVIKLING

Transkript

1 DRAMMEN KOMMUNE MØTEPROTOKOLL BYSTYREKOMITE BYUTVIKLING Møtedato: Fra saksnr.: 003/06 Fra/til kl. kl Til saksnr.: 004/06 Møtested: Formannskapssalen Komitéens medlemmer Tore Klyve Andersen-H, Jan Hilsen-H, Bitten Haust-H, Haydar Øzbal-AP, Gunnar A. Lindaas-AP, Jon Arnold Bjerke-FrP, Tor Harald Borgersen-FrP, Asif Ullah Khalil-SV, Kine Langun-DB Forfall var meldt fra flg. medlemmer: Følgende varamedlemmer møtte: Tor Harald Borgersen-FrP Suzana Simek-FrP Fra administrasjonen møtte: Byutviklingsdirektør Arild Eek, sjefsark. Bjørn Veirud, sjefsing. Tom Hedalen Merknad: Arild Eek Byutviklingsdirektør

2 SAK NR. 0003/06 PROTOKOLL FRA MØTE I BYSTYREKOMITÉ BYUTVIKLING Komitéens behandling: Jan Torgersen-H byttes med Jan Hilsen-H. Forøvrig ble protokollen enstemmig godkjent. SAK NR. 0004/06 TILBAKEMELDING (SVAR PÅ SPØRSMÅL OG FORESPØRSLER FRA FORRIGE MØTE) OG INFORMASJON TIL BYSTYREKOMITÉ BYUTVIKLING Komitéens behandling: Oppfølging av økonomiplan Muntlig orientering i møtet. Tatt til orientering. Ny kommuneplan Bystyrekomitéenes innspill til planprogrammet. Høyre fremla følgende innspill: "Ordfører har bedt om at "Det flerkulturelle Drammen" gis oppmerksomhet. Det må være en viktig del av Kommuneplanen. Areal/Befolkningsutvikling/boligbygging. I nye reguleringsplaner 4500 boliger. Forventet behov er ca pr. år. Drammen har satset på Naturbania vi bør også se på andre steder i kommune hvor det kan være hensiktsmessig å ha en sterkere utvikling. Utvikle området Skoger Kirke er ett eksempel. Fortetting. Fortetting i allerede bebygde områder reduserer presset på ubebygde arealer. Det må tas vare på grøntområder i sentrumsnære områder. Side 2 av 16

3 Regional utvikling. Viktig med formalisert næringssamarbeid i Drammensregionen. Det er mange gode eksempler på interkommunalt samarbeide. Drammen ER regionsenter. Drammen må orientere seg mot Oslo og Vestregionen. Nærings- og kompetanseutvikling. Handel: Drammen konkurrerer med kjøpesentre utenfor bysentrum/kommunen. For å møte den konkurransen er det viktig med god tilgjengelighet kollektiv og parkeringsmuligheter. P-hus bedre enn gateparkering. Turisme. Drammen må ha turistkontor. Drammen Havn. Drammen er og skal fortsette å være havneby! Flytting av godsterminal fra Nybyen til Holmen/Brakerøya må gjennomføres. Eventuell ferge/cruisetrafikk på Strømsø Tangen vil kreve ny adkomst til kaia som må kobles til overordnet veinett. Samferdsel. Tilfartsvei vest (Konnerud/E134) er uløst. For å bedre bomiljøet for store deler av Strømsø er det en utfordring. Mulig løsning kan være vei fra Konnerud mot Skoger og E-18. Ny Svelvikvei utvidelse av Bjørnstjerne Bjørnsons gate til 4 felt bedret, evt. annen adkomst mellom Fjell og sentrum er utfordringer som må løses. Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen er i prosess. Fremkommeligheten for bussene er avgjørende for at tilbudet skal være attraktivt og kunne konkurrere med privatbilen. Sykkel og gangvei. Vedlikehold og fremkommelighet må være i orden. Trygge sykkelparkeringer. Trafikksikkerhet. Viktig med fortau/gang/sykkelveier langs samleveiene. Alternativ til fartshumper for å redusere hastigheten der det er hensiktsmessig. Smalere/struping av gater møblering med trær/blomster m.m. Fotgjengeroverganger bør ha sterkere belysning. Lyssignaler hvor det er stor trafikk. Parkering. Parkering i sentrumsnære områder er nødvendig for ett levende sentrum. Korttidsparkering bør prioriteres foran langtidsparkering, særlig i gateplan. annerledes i P-hus. Boligsoneparkering kan være nødvendig for å sikre beboere parkeringsmuligheter. Prøves i sentrumsnære områder på Bragernes? Side 3 av 16

4 Det må sørges for nødvendige parkeringsmuligheter i nær tilknytning til NSB og Marienlystområdet. Opprusting av gatenett. Vedlikeholdsetterslepet var i 2004/2005 beregnet til ca. 150 mill.kr. Det er absolutt nødvendig at denne utvikling snus. Det kan ikke aksepteres at mye snø og med dertil nødvendig brøyting går ut over sommervedlikeholdet les asfaltering! Drift og vedlikehold. Brøyting, strøing og feiing av gater/gang- /sykkelveier og fortau er nødvendig for en trygg og sikker trafikkavvikling. Politivedtektene bør gjennomgås med hensyn til hus/gårdeiers plikter. Kommunen må være samarbeidspartner. Støyproblemer mot bebyggelse i samlegatene må tas på alvor. Vannforsyning. Samarbeidet med Felles hovedplan for vannforsyning er ett eksempel på godt samarbeide mellom kommunene. Utfordring å redusere de store lekkasjer fra ledningsnettet. Betaling etter forbruk dvs. vannmåler er nødvendig. Stedsutvikling kvalitet i fysiske omgivelser. Målsetninger i gjeldende kommuneplan støttes (9 kulepunkter). Opprusting av Bragernes elvebredden mot Brakerøya er gjennomført. Opprusting av Strømsø er startet. Etablering av leiligheter i sentrumsnære områder på begge sider av elven vil gi begge sentrum store muligheter. Vedlikehold av de opprustede områdene må være en prioritert oppgave. Boligbygging. Prøve å unngå at all ny boligbygging er "feltutbygging". Det må være mulig for de som vil bygge "selv"." SV fremla følgende innspill: "Bærekraftig utvikling. Drammen kommune etablerte i 1997 prosjektet BLID (Bedre Luft i Drammen) for å ivareta kommunens ansvar og være en pådriver i forhold til redusere problemene knyttet til luftkvalitet i Drammen sentrum. Det har vært gjort en del målinger knyttet til luftkvaliteten i Drammen kommune som har vist at vi har hatt verdier som er høyere enn akseptabelt nivå og som gir inntrykk av at luftkvaliteten tidvis er svært dårlig. Dårlig luftkvalitet gir dårlig helse og at byens mange asmatikere får derfor livskvaliteten kraftig redusert og må mange ganger holde seg hjemme for ikke og bli syke. Side 4 av 16

5 Kommuneplanen bør ha en målsetting og visjon som tar dette på alvor, slik at folk kan være trygge på at luften vi puster er ren og helsemessig fri for giftstoffer. Det er derfor etter vårt syn ikke godt nok ivaretatt i kommuneplanen. Det er svært viktig og verne om og bevare marka som rekreasjonsområde, samt at det bør være grenser for utbygging eller inngripen som virker ødeleggende på naturen. Forurenset snø bør ikke dumpes i elva. Drammen kommune har brukt mye penger på og rense elva slik at vi har fått et godt badevann og det bør derfor ikke være tillatt og forurense den igjen. Parkanlegg eller lekeplasser for barn. Det bør bygges og tilrettelegges for aktivitet og lek for barn og unge sentralt i Drammen, da ikke direkte sportslige aktiviteter, men mer lek og fornøyelse noe ala lekeland. Vi vet at dette er svært integrerende og at flere flerkulturelle vil komme ut av hjemmet og ta med sine barn. Gratis hall leie for frivillige organisasjoner og ikke organiserte idretter". FrP fremla følgende innspill: Fremskrittspartiet er i store trekk enig med Høyre i deres innspill til planen, men har behov for å presisere og supplere enkelte punkter. Areal/Befolkningsutvikling/boligbygging: Vi er enige i at Skoger har betydelige utbyggingspotensialer, og bør sees på i fremtiden som et sted for ytterligere bosetting. Dog må dette foregå i full forståelse med næringen i området (landbruk etc.) slik at man unngår en interessekonflikt. I denne sammenheng bør det også sees på løsninger for infrastrukturen (tilkomst av vei, skoler, eldreomsorg osv.) Andre områder som også må tas i betraktning er Dalen, Pukerud, og Arbo-jordet. Det må gis rom for bygging av eneboliger for de som ønsker det. Slik som byen fremstår i dag er det meget liten mulighet for denne kategorien. Videre er FrP opptatt av at det bygges boliger også for de i etableringsfasen, og som derfor har begrensede midler. Turisme: FrP ønsker at kommunen legger til rett for et privatdrevet turistkontor. Tjenester kan kjøpes derfra etter behov. Opprusting av gatenett: Dagens etterslep av veivedlikeholdet finner vi uakseptabelt, og det må finnes løsninger på dette problemet for det vokser oss fullstendig over hodet. Parkering: I tråd med utviklingen av Strømsø må det legges inn plan over flere P-hus. Side 5 av 16

6 Side 6 av 16

7 Miljøverndepartementets rapport: indikatorer for miljøvennlig byutvikling hvor miljøvennlige er norske byer? Orientering ble gitt. Brøyting gate og fortau Orientering ble gitt. Sota Fjordpark Notat fremlagt og tatt til orientering. Tordenskiolds gate 44 Nogtat fremlagt og tatt til orientering. Lindumveien en bekk som bør renskes Besvares i neste møte. Planlegging av området Slippen/Rundtom Besvares i neste møte. Side 7 av 16

8 Presentasjon vedr. brøyting: Brøyting i Drammen I vinterhalvåret 4 personer i døgnkontinuerlig vakt som forestår utkall av våre kontraktører Åpen anbudskonkurranse sommeren 2005 for perioden traktorer, to hjullastere, 5 lastebiler, 2 saltbiler, 1 håndmåkerode Utkall etter at det har kommet 4 cm snø, en time til oppstart, normalt gjennombrøytet på 4 timer To ryddelag for opplasting og bortkjøring av snø Snø dumpes i Drammenselva Døgnkontinuerlig vakttelefon ( ) som avvik kan meldes til Skader som påføres vår og andres eiendom er våre kontraktørers ansvar Daglige hindringer Side 8 av 16

9 Ved brøyting skal snø legges som en ranke i rennebunnen Private hus- og gårdeiere legger snøen ut i samme ranke Side 9 av 16

10 Status i Drammen sentrum ca kl 09 Politivedtektene for Drammen Annonseres i Drammens Tidende Redaksjonell omtale Leserbrev Side 10 av 16

11 Konnerudposten Innlegg i DT Side 11 av 16

12 Politivedtekt Oslo Oslo 2-1 I indre by, jfr. Vedlagte kartskisse, plikter hus- eller grunneier: å sørge for renhold av fortau på eller langs eiendommen å holde fortau og avløp ryddet for snø og is. Snø som er falt om natten skal fjernes snarest og senest påfølgende dag. Snø og is fra fortau legges langs siden av kjørebanen inntil rennestenen. å strø eller på annen måte sørge for at fortauet langs egen eiendom ikke er glatt. Ved bruk av kjemiske smeltemidler skal fortauet feies snarest mulig. Ovenstående gjelder også for hus- eller grunneier utenfor indre by når dette samsvarer med lokal sedvane. 2-2 Hus- eller grunneier må ikke henlegge snø eller is fra eiendommen slik at det er til hinder eller ulempe for ferdselen på sted som er alminnelig beferdet eller bestemt for alminnelig ferdsel. Politivedtekt - Trondheim 4-2. Snøfall og takras Eier av hus eller grunn mot offentlig sted i tettbygd strøk plikter etter snøfall og takras å rydde fortau og gang- og sykkelveg utenfor eiendommen for snø og is. Plikten omfatter ikke snø som kommunen har brøytet inn på fortau eller gang- og sykkelveg. Snø eller is fra gårdsplass, tomt eller hage må ikke flyttes ut på offentlig sted. Snø og is fra fortau og gang- og sykkelveg må ikke flyttes ut i kjørebanen. Hvor snø og is ikke kan legges inn til vegg eller hagegjerde, kan den legges i vegkanten, selv om rennestein blokkeres. Når det inntrer mildvær, må det sørges for at vannet får fritt avløp til slukene, så vel fra gaten som fra fortauet Strøplikt Eier av hus eller grunn mot offentlig sted i tettbygd strøk plikter å strø fortau og gang- og sykkelveg utenfor eiendommen når det er glatt. Hvor det i tettbygd strøk ikke er fortau eller gang- og sykkelveg eller hvor dette er gjenlagt med snø skal det strøsl angs kanten av kjørebanen. Side 12 av 16

13 Politivedtekt - Bergen 16 Snøfall og takras m.v. Eier av hus eller grunn som har slik renholdsplikt som omhandlet i 15 plikter etter snøfall og takras å rydde fortauet utenfor eiendommen for snø og is. Snø etter takras kan kreves fjernet, selv om det ikke foreligger lokal sedvane. Snø og is fra fortau må ikke kastes ut i kjørebanen. Hvor snøen eller isen ikke kan legges inntil vegg eller hagegjerde, kan det legges i gatekanten, selv om rennesteinen blokkeres. Når det inntrer mildvær, må det sørges for at vannet får fritt avløp til slukene, såvel fra gaten som fra fortauet. Snø og is fra gårdsplass, tomt eller hage må ikke kastes på offentlig sted. I gangpassasjer, trange, bratte eller krokete kjørepassasjer i tettbygd strøk, hvor det er vanskelig å komme til med brøyteredskap, bør eieren av tilstøtende grunn gjøre passasjen ryddig for snø utenfor sin eiendom i den utstrekning dette er hensiktsmessig og kan utføres uten vesentlige ulemper eller omkostninger. 17 Strøplikt Eier av hus eller grunn som har slik renholdsplikt som fremgår av 15 plikter å strø fortauet utenfor eiendommen når det er glatt. I tettbygd strøk bør eier av grunn som støter til gangpassasje, vei, gate eller plass hvor det ikke er egen gangbane (fortau) såvidt mulig strø sand på passende måte for gangtrafikk når det er glatt. Snø kan brøytes/freses inn på andres eiendom Lovlighetsvurdering foretatt av Statens vegvesen Vegdirektoratet datert 10. februar 1989 Samferdselsdepartementets brev datert 9. desember 1969 Brøytingen og fresingen av snø vil bli søkt gjennomført på en slik måte at det ikke medfører urimelige konsekvenser for hus- og/eller grunneier. Ingen rett for private til å brøyte snø ut igjen på offentlig sted Side 13 av 16

14 Veien videre ulike modeller Følger samme praksis som i dag Utreder om vi skal søke forsøksordning à la Oslo og Trondheim Utreder muligheten for at kommunen utfører brøyting og strøing av fortau (a: kommunalt finansiert, b) gårs- og grunneiere betaler sin andel) Sentrumsplanen Som er formulert slik i bestemmelsene: Fortauene skal opparbeides med snøsmelteanlegg i gater innenfor og grensende til senterområdet. I tillegg gjelder dette også på Bragernes: hele Kirkegata, hele Rådhusgata, og i Amtmand Bloms gate / Schwenckegata / Erik Børresens alle mellom Engene og Rådhusgata. I tillegg gjelder dette også på Strømsø: Tamburgata, Blichs gate, Webergs gate, Langes gate mellom Tordenskiolds gate og Bjørnstjerne Bjørnsons gate, Dr. Hansteins gate vest for Langes gate. Side 14 av 16

15 Til lags åt alle kan ingen gjera.(1) Til lags åt alle kan ingen gjera (2) Side 15 av 16

16 Til lags åt alle kan ingen gjera.(3) Oslo og Trondheim Kommunen gis myndighet til å håndhevne deler av Politivedtektene - Forsøk med kommunal oppgavedifferensiering Oslo: 959 gebyr høsten 2005 Trondheim: Begynte høsten gebyrer i 2006 Side 16 av 16