Innhold. Drammen Kommune Temamelding for arbeid mot vold - side 2 -

Transkript

1 En trygg by -temamelding for arbeid mot vold

2 Innhold 1 Om meldingen Bakgrunn Fokus på vold Trygge lokalsamfunn - en trygg by Voldsprosjektet Nasjonal oppmerksomhet og satsing Kommuneplan Økonomiplan Andre relevante kommunale planer Rusmiddelplan Handlingsplan mot fattigdom Samordnet helse- og sosialplan Innbyggerundersøkelsen Ungdomsundersøkelser Kommunens styringssystem BMS Nulltoleranse mot vold Politisk vedtak Hva betyr nulltoleranse Varianter av vold Definisjoner Hva er vold Ulike typer vold: Voldsofre Vold i nære relasjoner Partnervold Vold i barneoppdragelsen Barn som vitne til vold Æresrelatert vold Begrepet ære Begrepet æresrelatert vold Tvangsekteskap og omskjæring Seksuelle overgrep Organisert kriminalitet Narkotikaomsetning Menneskehandel, trafficking Gjenger En-prosentklubbene Torpedovirksomhet Vold mot eldre Sentrumsvold (en trygg by) Ungdomsvold Vold i skolen Mobbing Jentevold Digital vold Film- og spillmarkedet Voldspreget lek og leker Vold på arbeidsplassen Vold og rus Psykisk helse Vold og etnisk bakgrunn Vold og fattigdom Politisk motivert vold terrorisme Forekomst av vold i Drammenssamfunnet Medias oppmerksomhet Politiets statistikk Offisiell statistikk Politiets observasjoner Andre kilder side 2 -

3 4.3.1 Statistisk Sentralbyrå SSB Legevakta Betzy Krisesenter Buskerudregionens Incestsenter BRiS Alternativ til vold ATV Skolen Barnevern Sosial vakttjeneste Konfliktrådet Tiltak Målsetning Kommunens rolle Prioriteringer Forvaltningsmessig samarbeid Politirådet SLT Kommunenes Sentralforbund KS Virkemidler Forebyggende og holdningsskapende arbeid Fysiske tiltak Straff og straffeforfølging Frivillig arbeid Igangsatte og driftsmessige tiltak SLT Kommunens HMS-arbeid Veileder ved arbeid mot vold i nære relasjoner Uteteam og nattravner Tekniske tjenester Virksomhetsplaner og andre kommunale planer Senter for oppvekst Skoler og barnehager Handlingsplan mot fattigdom og fattigdomsbekjempelse Helhetlig helse- og omsorgsplan Andre offentlige, private og ideelle aktørers bidrag i tiltakskjeden Politiet Alternativ til vold ATV Betzy Krisesenter Buskerudregionens Incestsenter BRiS Familievernkontoret Rådgivningskontoret for kriminalitetsofre og Voldsofferkontoret Legevakta - overgrepsmottaket Konfliktrådet Kriminalomsorgen Videregående skoler Frivillige organisasjoner Prosjektbaserte tiltak Prosjektet Æresrelatert vold Fattigdomsprosjektet Prosjekt Delta Microsoft Learning Gatway Forhold til økonomi Aktuelle nye tiltak Oppsummering av tiltak side 3 -

4 1 Om meldingen Denne temameldingen gir en oversikt over s arbeid innenfor temaet vold i ganske vid forstand. Målgruppen er i første rekke politikere og ansatte i hele organisasjonen Drammen Kommune foruten andre med spesiell interesse for temaet. Meldingen er ment for å gi en innsikt i dette komplekse feltet og vil være et redskap for kompetansebygging innenfor antivoldsarbeidet.. Meldingen har fokus både på voldsutøver og voldsoffer. Den har fokus på handlinger og virkninger. Når det gjelder konkrete aktiviteter og tiltak i kommunens egen eller i samarbeidspartneres regi, er dette i liten grad beskrevet i detalj. I så måte henvises det til virksomhetenes egne planer. Meldingen gir en oversikt over de virkemidler kommunen rår over og de prioriteringer som legges i arbeidet. Kapittelet om tiltak er følgelig mer en beskrivelse av satsningsområder og virkemidler enn det er en konkret tiltakspakke. Hvert tiltak i dette dokumentet kan altså inneholde en rekke enkeltaktiviteter som også gjerne kan beskrives som enkelttiltak mot en bestemt målgruppe. Kapittel 2 setter denne meldingen inn i bildet av annet og beslektet arbeid ved siden av å gi den et visst historisk perspektiv. I kapittel 3 drøftes selve voldsbegrepet og det gjengis definisjoner og teori knyttet til mange av de varianter av vold og voldsutøvelse som finnes. I kapittel 4 søkes det, ved hjelp av tilgjengelig statistikk og andre kilder, å tegne et bilde av forekomst av vold i forskjellige former i Drammenssamfunnet. Tiltakene, eller virkemidler og strategier om man vil, er omtalt i kapittel 5 hvor det også i en tabularisk form til slutt listes opp 21 områder som samlet utgjør s innsats mot vold. Kapittelet innledes med en drøfting omkring målsetning og kommunens rolle i antivoldsarbeidet. - side 4 -

5 2 Bakgrunn 2.1 Fokus på vold var tidlig ute med å rette fokus mot vold (se avsnitt om voldsprosjektet 1995). På den tiden var mye av det offentlige fokuset rettet mot voldens ofre. Videre var den alminnelige definisjonen av vold mer begrenset til fysisk vold og vold som kunne synliggjøres gjennom fysiske skader. Fra slutten av 90-tallet har fokus vært på vold i familier (nære relasjoner) og vold som kan knyttes til demografiske endringer, samt menneskehandel. Samtidig har psykisk vold, mobbing og trusler blitt vanlig å definere inn under voldsbegrepet. Det er også dokumentert at vitner til vold (særlig barn) også utvikler varige skader på linje med de som utsettes for volden direkte. Samlet sett må en kunne hevde at voldsbildet de siste årene har blitt både mer komplett, men også mer nyansert. har i hele perioden fokusert på vold og vært blant de fremste i landet i forhold til å forholde seg til utvikling, forskning, trender og tiltak. Dette kan synliggjøres gjennom sterkt fokus på vold mot eldre tidlig på nittitallet, via samordning av tjenestene i forhold til uønskede tendenser i ungdomsmiljøene (SLT) til oppmerksomhet og nasjonalt nybrottsarbeid på vold i nære relasjoner i innvandrermiljøet (prosjektet Æresrelatert vold ). Denne temameldingen er et resultat av et politisk ønske om å systematisere og synliggjøre både gjeldende og ønskelig innsats på feltet. 2.2 Trygge lokalsamfunn - en trygg by Trygge lokalsamfunn (Safe Community) er i utgangspunktet et WHO-konsept, og en måte å jobbe med forebygging av skader og ulykker på. Begrepet benyttes imidlertid også i kampanjer, erklæringer og debatter i forhold til alt fra trafikksikkerhetsarbeid til volds- og kriminalitetsbekjemping. Også politiet benytter trygge lokalsamfunn (TLS) som et begrep i prioriteringsdiskusjonene. Begrepet en trygg by er benyttet av flere bysamfunn i forbindelse med programmer for å bekjempe kriminalitet og vold. Særlig Oslo har benyttet frasen, men vi finner den også brukt i byer som Kristiansand, Stavanger, Trondheim og Bergen. Regjeringen uttaler, bl.a. i St.meld. nr. 31 ( ), Åpen, trygg og skapende hovedstadsregion at trygghet er et grunnleggende gode for alle innbyggere. 2.3 Voldsprosjektet 1995 Høsten 1994 satte i gang et voldsprosjekt med støtte fra Sosial- og Helsedepartementet og Justisdepartementet. Prosjektet gikk i regi av Helse- og sosialavdelingen og hadde som mål å kartlegge forekomst av vold i kommunen for å kunne utvikle forebyggingsstrategier. Prosjektet var også et samarbeidsprosjekt mellom kommunen og Drammen Politikammer. var med dette initiativet en foregangskommune i nasjonal sammenheng i forhold til å ta voldsproblematikken på alvor. - side 5 -

6 Cand. Sociol Line Blichfelt var engasjert for å foreta kartleggingen som registrerte både faktisk vold og trusler om vold. 7 % av de spurte (statistisk utvalg foretatt av SSB) svarte at de i 1994 hadde vært utsatt for alvorlige trusler og/eller vold i Drammen. 1,4 % hadde vært utsatt for vold som førte til synlige merker eller kroppskade. Undersøkelsen viste også at 22 % av befolkningen rapporterte at de var redde for å bli utsatt for trusler eller vold når de gikk alene om kvelden i sin egen bydel og 9 % sa at de var ganske eller svært redde for å bli utsatt for vold når de gikk alene om kvelden i Drammen sentrum. Den nasjonale levekårsundersøkelsen i 1993 viste at 10 % i storbyene oppga at de har vært utsatt for vold eller trusler (se avsnitt om SSB s levekårsundersøkelse). På bakgrunn av kartleggingen ble det anbefalt en rekke mer eller mindre konkrete tiltak som hadde en samlet kostnadsramme på 1.5 mill. utover de ressurser som var innebygd i vedtatte kommunale driftsbudsjetter og i politiets ressursbruk knyttet til en egen tiltakspakke mot vold. De foreslåtte tiltakene var: Tiltak 1. Strategisk samarbeid mellom Drammen Kommune og Drammen politikammer Kommunal kostnad 2. Politiets tiltakspakke mot vold 0 3. Etablering av kommunalt voldtektsmottak 4. Vern for eldre et akutt- og behandlingstilbud til eldre voldsofre Styrking av frivillig offerarbeid Etablering av behandlingstilbud til voldsutøvere Tiltak i nærmiljøet Sentrumstiltak for ungdom Arbeid mot mobbing og vold i skolen Kommentar / status Formaliserte møtepunkter. Har senere vært SLT styringsgruppe, og i dag Politirådet med samme sammensetning Dreide seg om fokus, kartlegging og analyse, samt synlighet i bybildet og rask oppfølging av voldssaker Eksisterer fremdeles som et interkommunalt tiltak knyttet til legevakta En stilling som eldrevoldskoordinator ble opprettet ved Sosial vakttjeneste. Tiltaket er senere opphørt Ble gitt som støtte til Betzy Krisesenter og Pilar Incestsenter. Er videreført i årlige driftsoverføringer til Betzy og BRIS Etablering av Alternativ til Vold i Drammen som første sted utenfor Oslo. ATV har fremdeles et eget kontor / tilbud i Drammen og samarbeider tett med kommunale tjenester og politi Ungdoms- og kulturtiltak i bydelene både i kommunal og frivillig regi. Formen har variert gjennom årene, men synes fremdeles i det arbeidet som gjøres i regi av kulturtjenesten (tidl. Nærmiljøkontoret) Viktoria Kulturhus og senere Union, samt støtte til enkelttiltak i byen Alle skoler utarbeidet egne tiltaksplaner mot mobbing med en forebyggende del og en prosedyre for takling av konkrete mobbetilfeller. Senere har skolene også benyttet seg av ferdige programmer. Tiltaket er like aktuelt i dag se avsnitt om skole Styringsgruppa for prosjektet gjorde også i sin konklusjon noen prinsipielle betraktninger rundt det fremtidige voldsforebyggende arbeidet og drøftet samfunnsforhold, sammenhengen vold/rus, risikofaktorer for barn/unge og familiefaktorer. Styringsgruppa anbefalte en evaluering av tiltakene og en ny voldskartlegging i Det er ikke foretatt noen slik gjennomgående evaluering av voldsprosjektet, men fra 1999 har kommunen gjennomført en ungdomsundersøkelse hvert 4. år (1999, 2003 og 2007) som blant annet kartlegger ungdoms forhold til vold. Tiltakene har vært vurdert som en naturlig del av det årlige budsjett- og økonomiplanarbeidet. 2.4 Nasjonal oppmerksomhet og satsing I november 1999 ble handlingsplanen Vold mot kvinner lansert. Her ble oppmerksomheten rettet mot den private volden, nærmere bestemt volden mot kvinner. - side 6 -

7 I april 2003 ble St.meld. nr. 29 ( ) Om familien forpliktende samliv og foreldreskap ( Familiemeldingen ) fremmet. Temaet vold i nære relasjoner er særlig drøftet i kapittel 6. I desember 2003 presenterte Kvinnevoldsutvalget NOU 2003:31 Retten til et liv uten vold. Menns vold mot kvinner i nære relasjoner. Utredningen ble avgitt til Justisdepartementet. I juni 2004 ble handlingsplanen Vold i nære relasjoner lansert. Planen inneholder 30 konkrete tiltak, som kan deles inn i følgende fire hovedområder: samarbeidskompetansen og kunnskapen i hjelpeapparatet skal styrkes vold i nære relasjoner skal synliggjøres og forebygges gjennom holdningsendringer ofre for vold i nære relasjoner skal sikres tilstrekkelig hjelp, beskyttelse og bistand voldsspiralen skal brytes ved å styrke behandlingstilbudet til voldsutøver I desember 2007 kom en oppdatert handlingsplan ( Vendepunkt ) , med 50 delvis nye tiltak. Gjennom disse 50 tiltakene vil regjeringen styrke innsatsen mot vold i nære relasjoner ytterligere. Justisdepartementet har det koordinerende ansvaret for gjennomføringen av planene, som skjer i samarbeid med Barne- og likestillingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet. På Justisdepartementets hjemmesider finnes en oversikt over status for arbeidet med handlingsplanen. På tilgrensende områder har regjeringen laget en egen Handlingsplan mot tvangsekteskap for perioden som ble lagt frem 29. juni Den gir en samlet presentasjon av hvordan regjeringen vil styrke og videreutvikle innsatsen mot tvangsekteskap. Planen inneholder både forebyggende tiltak og hjelpetiltak. Regjeringen har også lagt frem en Handlingsplan mot kjønnslemlestelse som gjelder for perioden Denne planen inneholder tiltak som kan forbedre og samordne det offentliges innsats for å hindre at kjønnslemlestelse finner sted. Politiets arbeid mot familievold har høy prioritet. Det er opprettet familievoldskoordinatorer i alle politidistrikter, og politiet samarbeider med mange etater og organisasjoner for å bekjempe denne typen kriminalitet. Det er et ubetinget offentlig ansvar og gripe inn, avdekke og anmelde vold i nære relasjoner. Familievoldkoordinator i Søndre Buskerud politidistrikt skal være en pådriver for dette arbeidet, og skal koordinere tiltak som skaper trygghet. 2.5 Kommuneplan Kommuneplanen formulerer i sine overordnede målsetninger, bl.a: Drammen skal utvikle sentrumsområdet og byaksen som møteplass og arena for opplevelse og kultur og Det skal skapes trygge miljøer i Drammen, i skolen og i nærmiljøet for øvrig. 2.6 Økonomiplan Det er de årlig reviderte økonomiplanene som skal konkretisere kommuneplanens overordnede og langsiktige føringer i faktiske tiltak og å prioritere økonomi til kommunens aktiviteter. I økonomiplan er det ingen klare formuleringer om nye aktiviteter i forhold til voldsbekjempelse. I tråd med kommunens løpende og historiske oppmerksomhet på temaet, betyr dette ikke nødvendigvis en nedprioritering, men er mer et uttrykk for at forebygging og bekjempelse av vold og voldskriminalitet er innarbeidet og har blitt en naturlig del av det kommunale tjenesteapparatet. - side 7 -

8 2.7 Andre relevante kommunale planer Rusmiddelplan Gjeldende rusmiddelplan skal rulleres i inneværende år. Dette vil skje ved at den inngår som en del av den forestående samordnede helse- og sosialplanen som er under utvikling (se avsnitt under). Gjeldende plan slår fast at Drammen kommune i flere år har vært en foregangskommune i arbeidet mot vold. Den stadfester at det er en klar sammenheng mellom bruk av rusmidler og utøvelse av vold. Videre antyder den at det synes som om det kan ha vært en stigende kurve i voldssaker der anabole steroider er brukt, men det er få vitenskapelige studier som dokumenterer dette. Det har i de senere år vært en del spekulasjoner knyttet til bruk av anabole steroider blant ungdom i forbindelse med helsestudio o.l. ESPAD undersøkelsen gir imidlertid ikke grunnlag for å si at dette er noe utbredt problem blant norske åringer. I de tre undersøkelsesårene er det 1-2 prosent som oppgir at de har brukt anabole steroider noen gang, og det var en noe større andel blant gutter enn blant jenter. Det var omkring 15 prosent som sier at det er lett å få tak i anabole steroider hvis de skulle ønske det Handlingsplan mot fattigdom Bystyret vedtok i juni 2007 en handlingsplan mot fattigdom. Denne legger opp til en årlig rullering, første gang senhøstes Det vil imidlertid være naturlig å se innholdet i denne planen også i sammenheng med innholdet i den kommende samordnede helse- og sosialplanen som er under utvikling (se avsnitt under). Det vil være helt naturlig å se vold og kriminalitet også i et visst lys av levekår og fattigdom Tiltak i forhold til redusere / forebygge fattigdom blir således også voldsforebyggende tiltak. Handlingsplanen mot fattigdom beskriver blant annet store og omfattende tverrfaglige og betydelig statsstøttede prosjekter som særlig retter seg mot barn, unge og unge voksne. Selv om disse prosjektene har hovedoverskrift fattigdomsbekjempelse, er de i aller høyeste grad også voldsforebyggende Samordnet helse- og sosialplan Det er under utvikling en samordnet helse- og sosialplan for perioden En første utgave vil gå ut på høring i juni og tidsplanen legger opp til at en endelig plan legges til politisk sluttbehandling i september. Planen vil ha et sterkt fokus på livsstil og levekår og inn i seg sosiale, utdanningsmessige og helsefremmende aspekter. Tiltak og strategier i denne vil også ha kriminalitets- og voldsforebyggende elementer. Samordnet helse- og sosialplan vil ta inn i seg, og avløse de tidligere - Ruspolitisk plan - Boligsosial handlingsplan - Omsorgsplan - Rehabiliteringsplan - Handlingsplan for psykisk helse Den vil også berøre temaene i Handlingsplanen mot fattigdom og antagelig på sikt også avløse denne. 2.8 Innbyggerundersøkelsen Det er gjennomført innbyggerundersøkelse i Drammen i 2004 og i Undersøkelsen måler befolkningens trygghet når det gjelder å ferdes der en bor og når det gjelder å ferdes ute i sentrum. - side 8 -

9 På begge målingene scorer Drammen noe under sammenligningskriteriene som både er hele landet, kommunene i Buskerud og andre kommuner med innbyggertall mellom og innbyggere. Dog sier 67 % at de er svært eller meget fornøyd med tryggheten i eget bomiljø, mens 33 % sier de er svært eller meget fornøyd med tryggheten i sentrum. Når det gjelder trygghet ved å ferdes i sentrum har det vært en hårfin bedring fra 2004 til 2007, mens det har vært en liten tilbakegang når det gjelder trygghet ved å ferdes der en bor. Det er liten forskjell mellom aldersgruppene, men en kan se en viss tendens til at yngre mennesker føler seg tryggere i sentrum og at eldre er tryggere i sitt nærmiljø. Med forbehold om at spørsmålsstillingene og undersøkelsesmetoden er forskjellig, kan en slå fast at det er en endring siden voldsundersøkelsen i Den gangen oppga 22 % at de var redde for å bli utsatt for trusler og vold når de gikk alene i egen bydel. Nå er det bare 4 % som oppgir å være svært eller meget misfornøyd med tryggheten i eget bomiljø. I 1995 oppga 9 % at de var ganske eller svært redde for å bli utsatt for vold når de gikk alene om kvelden i Drammen Sentrum. I 2007 svarte 13 % at de svært eller meget misfornøyd med tryggheten i sentrum. Hele innbyggerundersøkelsen finnes på kommunens nettsider: 89C12573D80044B29E/$FILE/Innbyggerundersøkelsen alle+resultater.pdf 2.9 Ungdomsundersøkelser Det er gjennomført ungdomsundersøkelser i ungdomsskolene i Drammen i 1999, 2003 og i Disse har spesielt kartlagt ungdoms opplevelse og holdninger knyttet til rusmidler, vold og etnisitet. Dessverre har deltagelsen i disse undersøkelsene minket for hver gang, og i 2007 svarte bare annenhver ungdom på spørsmålene. Dette setter et spørsmålstegn ved validiteten i undersøkelsen. Ungdomsundersøkelsen i 2003 konkluderte i sin tid med en klar nedgang i ulike typer risikoatferd fra 1999 til Dette gjaldt for røyking, alkoholbruk, bruk av illegale rusmidler og dessuten slåssing. Data fra 2007 gir ikke grunnlag for å hevde at det har vært noen klar endring innen risikoatferd, men det er usikkert hvor mye den lave svarprosenten betyr. Det er imidlertid helt klart at det er en forekomst av slåssing, vold og trusler i ungdomsskolemiljøene. Det er utviklingen i forhold til tidligere undersøkelser, og eventuelt sammenligning med andre byer, som er vanskelig å dokumentere Kommunens styringssystem BMS Drammen kommune benytter balansert målstyring (BMS) som styringssystem. Det utarbeides årlig et målekart som beskriver fokusområder og kritiske suksessfaktorer. Under fokusområde Bysamfunnet er trygg by en slik suksessfaktor. - side 9 -

10 2.11 Nulltoleranse mot vold Politisk vedtak Bystyrekomite oppvekst, utdanning og sosial gjennomførte 17. oktober 2006 et miniseminar om familievold og voldstendenser i ungdomsmiljøene. Den 14. november oppsummerte bystyrekomiteen seminaret, og det ble innført en nulltoleranse mot vold alle kommunens virksomheter og tjenester Hva betyr nulltoleranse Professor i sosialmedisin ved Universitetet i Oslo, Per Fugelli, sier det slik i sin bok 0-visjonen : "Zero-toleranse ble funnet opp av en barsk sheriff, eller var det borgermester, i New York tidlig på 1990-tallet. Med Zero-toleranse fjernet han flekkene fra The Big Apple; med Null-toleranse for pissing, tigging og tagging gjorde han etter sigende voldspølen New York om til en speiderleir. Nå er Nulltoleranse blitt et moteord i de mektiges krets. Statsministeren lover Null-toleranse for mobbing, Helseministeren forkynner Null-toleranse for røyking, Justisministeren bebuder Null-toleranse for vold, skolene ønsker seg Null-toleranse for stygge ord i klasserommet. Null-toleransen er smittsom. I arbeidet med å bekjempe vold i vår kommune, nøyer vi oss med å si at alle ansatte i det offentlige tjenesteapparatet skal, så langt det står i deres makt, gjøre sitt til å forhindre at noen utsettes for vold (jfr. definisjon av vold i neste avsnitt). Utøvelse av vold er en kriminell handling og skal behandles deretter. Vold skal ikke unnskyldes eller bortforklares som et kulturfenomen eller annet som kan bidra til noen form for legalisering. Derimot må det politiske vedtaket tolkes dit hen at tjenesteapparatet har en plikt til å prioritere mistanke om vold, især vold mot barn, høyt i sitt daglige arbeid - side 10 -

11 3 Varianter av vold 3.1 Definisjoner Hva er vold Vold kan utføres både fysisk og psykisk og er i hovedsak en handling som påfører en annen person skade eller smerte Vold er enhver handling rettet mot en annen person som gjennom at denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker får denne personen til å gjøre noe mot sin vilje, eller slutte å gjøre noe den vil (Isdal, 2003, Alternativ til Vold) For å kunne vurdere om det er vold eller ikke, må dette vurderes ut fra fire ulike aspekter: 1) handlingens budskap, 2) hensikt, 3) konsekvens og 4) handlingen i seg selv Ulike typer vold: Fysisk vold (eks: slag, spark, bitt, kvelertak, holding, vri armen, ørefik) Psykisk vold (eks: trusler, trakassering, kontrollerende atferd eller sjalusi) Materiell vold (eks: knuse eller kaste ting, slå i vegg/dør) Seksuell vold (seksuell trakassering, voldtekt, incest) Latent vold (eks: få noen til å gå på nåler, være på vakt og vente på volden) (hentet fra Meningen med volden (2003) av Per Isdal) Voldsofre Offeret er den som er blitt utsatt for overgrepet eller krenkelsen. I praksis kan det likevel være vanskelig å peke på hvem som er offer og hvem som er utøver. Bakgrunn, hendelsesforløp og motiv er alle avgjørende elementer for å kunne skille offer og utøver i enkelte saker. Offer kan i visse tilfeller ha et medansvar for hendelsen (Pape, Stefansen, 2004). Et slikt medansvar knyttes spesielt til kriminelle miljøer. FN's prinsipperklæring om rettigheter for ofre for kriminalitet og maktmisbruk, definerer i sitt punkt et offer som: "Personer som, enkeltvis eller sammen, har lidt skade, herunder fysisk eller psykisk skade følelsesmessige lidelser, økonomisk tap eller betydelig svekkelse av sine grunnleggende rettigheter ved handling eller unnlatelse som representerer brudd på straffelover som gjelder innen medlemslandene, herunder lover som forbyr kriminelt maktmisbruk.". Erklæringen ble ratifisert av Norge og iverksatt uten reservasjoner. 3.2 Vold i nære relasjoner I forbindelse med statlig innsats mot vold i hjemmet og i familien ble begrepet Vold i nære relasjoner tatt i bruk. Man fant at begreper som Familievold eller Vold i hjemmet kunne ekskludere deler av målgruppen. Vold i nære relasjoner er derfor blitt et standardisert begrep hvor overgriper og offer er knyttet til hverandre ved nære familiebånd eller på annen måte betyr mye for hverandre i hverdagen. Vold og overgrep i familiesammenhenger er vanligere enn vi liker å tro. Omfanget av vold og omsorgssvikt i nære relasjoner er i dag så omfattende at WHO definerer vold som et folkehelseproblem. Å vokse opp med vold, være vitne til vold eller å leve med vold som voksen, gir alvorlige helsemessige konsekvenser for den enkelte. Også samfunnsmessig ser vi konsekvenser; juridiske, økonomiske og trygghetsmessige. - side 11 -

12 3.2.1 Partnervold Partnervold er vold mot partner i et samlivsforhold. Volden kan være psykisk, fysisk og eller seksuell. Volden kan omfatte både alvorlige trusler, grove krenkelser og kontroll fra en partner. Det er flere kvinner enn menn som er offer for partnervold Vold i barneoppdragelsen Mens fysisk avstraffelse for et par generasjoner siden var en alminnelig det av barneoppdragelsen også i det norske samfunn, er det pr i dag helt klart forbudt og betegnes som barnemishandling. Det er heller ikke i noen særlig grad diskusjoner om dette synet i den alminnelige offentlighet. FNs menneskerettigheter og barnekonvensjonen, samt implementeringen av disse i vårt nasjonale lovverk, har bidratt til å avskaffe slike diskusjoner og etablere en alminnelig forståelse for grensene. Likevel foregår det bevisst fysisk avstraffelse av, og andre overgrep mot, barn i Norge som et ledd i noen foreldres oppdragelse av sine barn. Det er grunn til å tro at dette skjer i alle kulturer og samfunnslag, men det er nok mest synlig i minoritetskulturer som ikke har samme forståelse for norsk og vestlig tenkesett som majoritetsbefolkningen. Det er også grunn til å påpeke at vold og voldsandlinger fra familien i formålet å sosialisere barn og unge i oppvekstfasen også i noen tilfeller kan bestå av temmelig ekstreme metoder. Med Drammens demografiske sammensetning, er det all grunn til å anta at denne typen vold er mer utbredt i vår kommune enn gjennomsnittlig i landet Barn som vitne til vold Moderne forskning levner ingen tvil om at barn som er vitne til at nære omsorgspersoner utsettes for vold får minst de samme skadevirkninger som barn som får volden direkte rettet mot seg selv. Det anses følgelig som like presserende å hindre at barn opplever vold mot andre som å skjerme barn for selv å bli utsatt for vold Æresrelatert vold Begrepet ære Ære er et positivt begrep som forbindes med sosial anerkjennelse, selvfølelse og selvrespekt. Verdiene varier i de ulike samfunn. - side 12 -

13 Ære er et spørsmål om velferd, status og posisjon. Det er et sett av regler som spesifiserer hva som gir, og ikke gir, ære Brytes reglene mistes æren Ære kan ikke økes, bare mistes - og eventuelt gjenvinnes Familiemedlemmer har felles ære Omverdenens vurderinger er viktigere enn personens egen moral Ære har en kjønnet dimensjon Ære har en maktdimensjon Begrepet æresrelatert vold Om gjenopprettelse av ære innebærer vold, benyttes ofte begrepet æresrelatert vold Vold som oppstår innenfor nære familiære relasjoner Når familiens omdømme er i fare for å svertes Ofre er ofte kvinner Initieres ofte av deler av storfamilien eller nære nettverk Utøver er familiemedlemmer både lokalt og transnasjonalt Oppstår spesielt i situasjoner som er preget av sosial forandring, hvor storfamiliens identitet er under press, eks. bosetting i et annet land Tvangsekteskap og omskjæring Både tvangsekteskap, omskjæring og incest m.m. faller inn under begrepet vold i nære relasjoner. Med tvangsekteskap forstår vi at en eller begge ektefeller ikke fritt får velge om de ønsker å inngå ekteskap eller ei. At de har fått påvirke valg av ektefelle, endrer ikke forståelsen av ekteskapsinngåelse under tvang, om alternativene ikke innebærer friheten til å ikke gifte seg. Motivene for å utsette noen for tvangsekteskap varier. Det kan være for å sikre økonomiske verdier innenfor familien eller nettverket, det kan være avtaler inngått når barnet ble født, det kan være gjenytelser for bistand i forbindelse med flukt til Norge, eller det kan være motivert av behov for igjennopprettelse av tapt ære i en familie. Uansett motiv, er det tvangen, altså manglende valgmulighet for ektefellene til å ikke inngå ekteskap som legges til grunn for forståelsen av begrepet tvangsekteskap. Kvinnelig omskjæring er et skadelig og unødvendig inngrep i jenters og kvinners kropper. Kvinnelig omskjæring betegner ulike typer og grader av inngrep hvor ytre kjønnsdeler fjernes helt, delvis eller påføres annen varig skade, av andre årsaker enn medisinsk nødvendig behandling. Begrunnelsene for gjennomføring av kvinnelig omskjæring er mange; beskytte jentas moral, religion, tradisjon og for å bli gift. Ingen religion krever omskjæring av kvinner. Folk fra ulike religioner omskjærer jenter. Dette skjer på grunn av tradisjon og ikke religion. 3.3 Seksuelle overgrep Det finnes ulike definisjoner av hva som betegnes som seksuelle overgrep. 1. Norsk lov. Straffelovens 192: "Den som ved vold eller ved å fremkalle frykt for noens liv eller helse tvinger noen til utuktig omgang eller medvirker til dette, straffes for voldtekt med fengsel inntil 10 år, men med fengsel i minst I år, dersom den utuktige omgang var samleie." Samleie mot den andre parts vilje kalles fullbyrdet voldtekt. 2. "Ufrivillige seksuelle handlinger begått imot kroppen din, eller tvang til å utføre seksuelle handlinger" (f.eks. beføling, stripping, munnsex, samleie o.a.). - side 13 -

14 3. En moralsk definisjon kan være denne: "Når noen bryter seg inn over dine grenser og krenker din personlige integritet." Det er det ufrivillige i dette som gjør det til en straffesak hvis det anmeldes. Politiet har plikt til å etterforske slike saker hvis de får vite om dem, selv om de ikke anmeldes. Det finnes flere varianter av voldtekter og overgrep: - Overgrep begått av fremmede handler om flere former for overgrep, men det mest typiske situasjonen er overgrepsvoldtekt. Dette er en situasjon der en fremmed mann uten forvarsel angriper kvinnen i en park, et skogholt, i en bil eller på andre folketomme steder. - Seksuelle krenkelser fra en kjæreste, samboer eller ektefelle representerer et grovt brudd på forestillinger om kjærlighet mellom to personer. Seksuelle overgrep fra en partner er antakelig mer tabuisert enn overgrep fra en fremmed eller en bekjent. Dette kommer frem i en undersøkelse foretatt av Hilde Pape og Kari Stefansen av Oslobefolkningen i Incest er seksuelle overgrep mot barn, fortrinnsvis fra foreldre eller eldre familiemedlemmer. - Seksuelle overgrep forekommer også i venne-, bekjent- og kollegasammenheng. Her inngår også venn av familien, og person i omgangskrets til en bekjent. Regjeringen oppnevnte høsten 2006 et utvalg ledet av Rita Sletner som skulle utrede årsaker til at voldtekter ikke blir anmeldt. I tillegg skulle utvalget se på voldtektsofrenes situasjon, foreslå hjelpetiltak og se på hvordan voldtekter kan forebygges. Utvalget har nylig framlagt sin rapport. Denne viser at i 2006 ble 974 voldtekter og voldtektsforsøk anmeldt. Samtidig vises det i utvalgets utredning til at 8 av 10 anmeldelser blir henlagt av politiet. Det formuleres som en enorm utfordring at om lag 90 prosent av alle voldtekter og voldtektsforsøk aldri blir kjent for politiet, og at så få av sakene som anmeldes blir oppklart. Til tross for at voldtekt foregår i et så stort omfang og rammer ofrene hardt, forblir gjerningsmennene nærmest usynlige i straffesakssystemet. Overfallsvoldtekter skaper usikkerhet blant unge kvinner. Likevel er mørketallene for voldtekter størst der offeret og gjerningspersonen kjenner hverandre. Mørket er størst der kvinner skal være aller tryggest for voldtekt, nemlig hjemme. Voldtektsutvalget mener det er et konservativt anslag at mellom 8000 og personer opplever voldtekt eller voldtektsforsøk hvert år. Virkeligheten kan være verre. Tall fra politiet viser at voldtektsanmeldelsene har økt kraftig de siste fem årene. Antallet steg med 9,6 prosent fra 2006 til 2007 og med 28,6 prosent fra 2003 til Økningen i anmeldelser kan være et uttrykk for at omfanget av voldtekt øker. Men det kan også være et uttrykk for at flere av ofrene velger å anmelde nå enn før. 3.4 Organisert kriminalitet Narkotikaomsetning Bekjempelse av narkotikakriminalitet er et satsningsområde for norsk politi. Det uttales at det er viktig for politiet at Norge ikke blir et attraktivt land for produksjon, innførsel eller omsetning av narkotika. Misbruk av narkotika er straffbart i Norge. Narkotikalisten, fastsatt av helsedirektøren, regulerer hvilke stoffer som er narkotika. Politiet uttaler at nettverkene som er involvert i alvorlig narkotikakriminalitet skal avdekkes, og bakmennene skal straffeforfølges. Like viktig er det å forebygge narkotikamisbruk, avdekke nye misbrukere og gi en rask reaksjon for å hindre rekruttering. For å samordne og effektivisere politiets arbeid mot narkotika, har Politidirektoratet utarbeidet en - side 14 -

15 handlingsplan for politiets narkotikabekjempelse. De overordnede mål for politiets narkotikabekjempelse er: - Fleksibel organisering, bedre samhandling og økt kompetanse. - Redusere etterspørselen etter illegale narkotiske stoffer. - Begrense tilgjengeligheten på illegale narkotiske stoffer. Det finnes lite statistisk materiale på omfanget av omsetning, men politiet utgir en oversikt over beslag: Menneskehandel, trafficking Menneskehandel er den tredje største illegale handelen i verden, etter våpen- og narkotikahandel. I sin søken etter et bedre liv er fattige kvinner og barn et lett bytte for menneskehandlere eller halliker. Myndigheter og frivillige organisasjoner regner med at mange tusen kvinner og barn - både jenter og gutter føres til land i, og mellom land i Vest-Europa som ofre for menneskehandel. I Norge forekommer hovedsakelig handel med kvinner og mindreårige, som utnyttes i prostitusjon eller for andre seksuelle formål. Når vi snakker om menneskehandel omfatter det alt fra prostitusjon eller andre seksuelle formål, tvangsarbeid eller tvangstjenester, herunder tigging, krigstjeneste i fremmed land eller fjerning av vedkommendes organer De fleste utnyttes sannsynligvis for seksuelle formål. Hvor mange av de utsatte som bortføres eller tvinges på andre måter, kan variere mellom ulike land. Å lure eller lokke er vanligere framgangsmåter for de som tjener på handelen med mennesker. Den som ved vold, trusler, misbruk av sårbar situasjon eller annen utilbørlig atferd utnytter en person til eller som forleder en person til å la seg bruke til slike formål, straffes for menneskehandel med fengsel inntil 5 år. - side 15 -

16 Denne definisjonen står i straffeloven 224: "Trafficking" er et uttrykk som opprinnelig betegner salg og frakt av illegale varer. Det dreier seg som regel om narkotika- eller våpenhandel til ulike formål. De senere år har imidlertid begrepet i stigende grad blitt brukt for å beskrive salg av kvinner og barn til seksuell utnyttelse både internt i land eller over landegrenser. Det norske ordet er menneskehandel eller handel med kvinner og barn. Falske løfter om et bedre liv fører ofre for menneskehandel over landegrenser. Mange tror de skal arbeide i serviceyrker, som hushjelper eller modeller. Noen vet at de skal inn i sex-industrien, men de vet ikke at de vil få lite eller ingen betaling. De vet ikke at trusler, vold, fratakelse av bevegelsesfrihet og råderett over egen kropp kan bli en del av hverdagen. Mange blir slått, voldtatt, innesperret og sultet inntil de gjør som de kriminelle krever. Ofre for menneskehandel blir holdt i et jerngrep av psykisk og/eller fysisk terror. Selv de som går på gaten alene og slik møter både politi og hjelpeapparat, så tør de ofte ikke å bryte ut av situasjonen. De kues av frykt for represalier, skam og fortvilelse over sin egen situasjon Gjenger Det har vært enkelte diskusjoner i Norge rundt hva som kjennetegner en gjeng. En av de som har bidratt både i slike diskusjoner og i forskning omkring fenomenet er drammenseren Yngve Carlsson. De mest kjente gjengmiljøene i Norge, er de såkalte A- og B-gjengene som har sin opprinnelse i hovedstadens innvandrermiljøer. De er i hovedsak etablert blant ungdommer av pakistansk opprinnelse. Aktivitetene har vært preget av forskjellige former for kriminalitet, og vold og voldsbruk har vært fremtredende. Et sentralt trekk ved den anerkjente beskrivelsen av en gjeng, er det sterke brorskapet og lojaliteten internt i miljøet. Carlsson definerer en gjeng slik: - En klar kjerne ledere - Flere medlemmer (medløpere) som er klart avgrenset fra omverdenen - Amerikanske turf-orientedgangs som modell o Konflikter med andre om kontroll over geografiske områder Med denne definisjonen har det vært hevdet at det ikke finnes gjenger i Drammen, men det er hevet over tvil at det finnes forbindelseslinjer mellom enkeltungdommer og ungdomsmiljøer i vår kommune til gjengmiljøene i Oslo. Ordet gjeng har også, mer eller mindre rettmessig, vært benyttet til å omtale grupperinger og miljøer med kortere eller lengre eksistens i Drammen. Det finnes eksempler på slike miljøer hvor en har sett enkelte tendenser til gjengkultur. Dette beskrives imidlertid ikke som fremtredende fenomen En-prosentklubbene Stadig flere kommuner i Norge opplever at de såkalte en-prosent motorsykkelklubber etablerer seg. En-prosent-klubb refererer til at deltakerne definerer seg som den ene prosenten av befolkningen som har meldt seg ut av samfunnet. Samfunnets lover og regler gjelder ikke for dem. Klubbene har sine egne regler og indre lojalitet. Bandidos, Hells Angels og Outlaws er de mest kjente enprosentklubbene. Medlemmer fra disse klubber er involvert i mye og alvorlig kriminalitet som vold, ran, narkotikakriminalitet, upressing og trusler. Å anvende betegnelsen kriminelle MC-gjenger eller bander er derfor på sin plass. I dag er det ca. 15 kommuner som har en eller flere av disse klubbene etablert. Mer enn 70 kommuner har en supportergruppe til slike klubber. Også medlemmer i supportergrupper kan være involvert i mye kriminalitet ofte på oppdrag, etter bestilling for moderklubben. Å bekjempe slike kriminelle bander eller nettverk er ikke enkelt. Samtidig er det gjort viktige erfaringer på hvordan slike bander kan håndteres fra politiet, kommunene og statlige kontrollmyndigheter. - side 16 -

17 3.4.5 Torpedovirksomhet Torpedovirksomhet omtales fra tid til annen i form av konkrete eksempler i media. Ofte kommer betegnelsen fram i forbindelse med reportasjer fra rettssaker og lignende mot kriminelle enkeltpersoner og/eller miljøer. Dette indikerer at slik virksomhet i hovedsak foregår internt i kriminelle nettverk og gjerne i sammenheng med narkotikaomsetning og annen form for organisert kriminalitet. Torpedovirksomhet som frittstående fenomen synes å ha svært liten utbredelse. 3.5 Vold mot eldre Under betegnelsen vold mot eldre, kan en definere to varianter: - Eldre mennesker som utsettes for overfall, ran og lignende i det offentlige rom - Eldre, gjerne foreldre eller besteforeldre, som utsettes for vold av yngre familiemedlemmer, som oftest rusmisbrukere Særlig den siste gruppen hadde stor oppmerksomhet etter voldskartleggingen i Drammen i 1994 / 1995 og det ble opprettet en egen funksjon (50 % stilling) som eldrevoldskoordinator som et tiltak etter prosjektet (se avsnitt om voldsprosjektet 1995 i innledningen). Det er ikke grunnlag for å si at slik vold har opphørt, men det ordinære tjenesteapparatet synes å kunne ivareta ofrene. Samtidig har tilbudet til rusmisbrukere blitt styrket og gjennom dette kanaliseres tiltak mot utøveren i større grad enn tidligere. Overfallsvold forebygges gjennom kampanjer og opplysningsvirksomhet ved siden av kontrollvirksomhet i form av videoåvervåkning m.m. 3.6 Sentrumsvold (en trygg by) Trygg By betegnelsen knyttes gjerne til befolkningens opplevelse av å kunne bevege seg i sentrum og boligområder uten frykt for å utsettes for ubehagligheter som trusler, vold, overfall og ran. Media har en sterk rolle i dette ved å formidle de enkeltepisodene som medfører politiets inngripen. Terskelen for hva som oppleves som truende varierer mellom aldersgrupper og med de erfaringer den enkelte har med ulike opplevelser. Elementer i bybildet, som gatetigging og kontakt med prostituerte og/eller tunge rusmisbrukere, og noen ganger bare ansamlinger av ungdom, oppleves følgelig også truende for enkelte, selv om ikke kontakten objektivt sett har elementer av trusler. Det må imidlertid kunne hevdes at den reelt mest vesentlige faktoren i forhold til trygghet i sentrumsområdene er knyttet bruk av legale rusmidler. Gatefyll og helgefyll er begreper knyttet til dette og det er en nasjonal trend at diskusjoner knyttet til kommunal skjenke- og bevillingspolitikk i noe større grad nå preges av diskusjoner om vold og annen kriminalitet utført av berusede personer. Narkotikabruk og omsetning, voldtekter, ran og umotivert vold er andre elementer som påvirker den alminnelige tryggheten. De enkelte elementene er kommentert og beskrevet under egne overskrifter. 3.7 Ungdomsvold Vold i skolen Vold i skolen omfatter både psykiske og fysisk vold. Elever truer ansatte i skolen, og elever utsettes for vold fra medelever. Den psykiske volden omfatter bl.a. trusler, forstyrrelser som grenser mot trakassering, og direkte trakassering. Den fysiske volden kan være slag, spark, skalling, dytting, - side 17 -

18 lugging eller biting. Også vold og trakasering utført av lærer overfor elever er en del av det totale bildet Mobbing Vi snakker generelt om mobbing når en eller flere personer, gjentatte ganger og over en viss tid, plager en annen ved at de sier eller gjør vonde og ubehagelige ting mot noen som har vanskelig for å forsvare seg. Vi skiller mellom direkte mobbing, som slag, spark, skjellsord, krenkende og hånlige kommentarer eller trusler. Erting som blir gjentatt selv om den som blir ertet eller viser at denne har ubehag, regnes også som mobbing, og indirekte mobbing som det å bli frosset ut og ikke få være med i kameratflokken, bli baksnakket og at andre legger hindringer i veien slik at en ikke får venner. Men man pleier ikke å regne erting på et mer vennskapelig plan som mobbing. Det er heller ikke mobbing når to personer som er fysisk eller psykisk omtrent like sterke, slåss eller krangler. Mobbing kan kjennetegnes som: - negativ eller ondsinnet atferd - som gjentas og foregår over en viss tid - i et forhold som er preget av ubalanse i styrkeforholdet mellom den som mobber og den som blir mobbet Jentevold Voldsbruk i ungdomsmiljøer er ikke lenger bare forbeholdt gutter. Media har gjennom sine oppslag synliggjort de trender som barnevernet, politi og andre samarbeidsinstanser har ansvar for å gjøre noe med; en økning i unge jenters forhold til rus og vold. Kjønnsroller har vært igjennom en endring hvilket har ført til at gutter og jenters atferd og også roller har blitt mer lik, både på godt og vondt. Spesielt jentenes atferd og rolle har endret seg. De skal være sterke, selvstendige og grensesettende og samtidig være feminine, omsorgsfulle og beskjedne. For de aller fleste vil disse forventningene være vanskelige, om ikke umulig, å kombinere. Skal jenter handle i tråd med de forventninger og normer de møter både fra venner, gjengen innad, samt følge de normer som gjelder for den sosiale statusen og ryktet de har blant jevnaldrende, vil presset bli meget stort og handlingsrommet lite. Når man i tillegg møter forventninger fra foreldre, lærere og samfunnet for øvrig er det kanskje ikke så rart at frustrasjonen hos enkelte får utløp i en aggressiv form. De vil dermed kunne havne i situasjoner hvor vold for dem synes som eneste mulige løsning (Aagre 2003). I hovedsak er det jenter som allerede har adferdsproblemer som lettere tyr til vold enn før. Det er ikke fokusert på at jenter som utøver vold, har som fellestrekk at de har en rekke andre problemer. Stort sett er det marginaliserte jenter med andre problemer som rus, familieproblemer og adferdsproblemer som bruker vold Digital vold Internett og mobiltelefon er en stor del av livet til barn og unge. Dette har ført til nye kommunikasjonskanaler. Noen opplever at terskelen for å utøve vold har blitt lavere etter at vi kunne sende tekstmeldinger til hverandre. Den muntlige og direkte kommunikasjonsformen fører ofte til at vi har tenkt igjennom hva vi ønsker å utrykke. SMS, MMS og chatt har ført til at mange tør å utrykke hva - side 18 -

19 de mener fordi de kan gjøre det uten å være i direkte person til person dialog. Dette har ført til at enkelte har opplevd å bli alvorlig truet, trakassert eller mobbet i disse fora. Også noen overgripere vet å utnytte mulighetene i den digitale kommunikasjonsformen. Barn og unge med tilgang til digitale hjelpemidler er en utsatt gruppe for denne type overgrep. Det er derfor viktig at barn og unge lærer og viser mobil- og nettvett. Lover og regler gjelder også i den digitale kommunikasjonsformen. Det betyr at sms, chatting hjemmesider og internettsider vil kunne komme i politiets søkelys om ulovligheter begås. Tall fra Redd Barna viser at (14 prosent) av norske barn mellom 9-16 år som bruker internett har sent hatefulle kommentarer på internett barn har mottatt en e-post som har plaget eller skremt dem. Av disse har 19 prosent fortalt det til voksne, mens 10 prosent har kontaktet politiet. (Fra Alle ljuger på nett og alle vet det, Redd Barna, 2004). En helt fersk undersøkelse (februar 2008) foretatt av Medietilsynet i prosjektet Trygg mediebruk for barn og unge, viser en viss bedring på området. Hovedfunnene viser at det er langt færre i 2008 enn i 2006 som møter ukjente voksne etter først å ha møtt noen på internett. Barn og ungdoms aktivitet på nettet er dessuten preget av mye sunn fornuft og forståelse for hva som er riktig og galt å gjøre. De som treffer fremmede etter å ha møtt dem første gang på nett treffer stort sett likesinnede ungdom som ikke er ute etter å true eller skremme. Svært få oppgir å ha møtt voksne som har utgitt seg for å være barn/ungdom, og de aller fleste svarer at møtet med den de første gang traff på nett var helt greit. En av de viktigste årsakene til at så få møter fremmede voksne er ny teknologi: web-kamera og bærbare PC med web-kamera. Veldig mange har nå disse kameraene og det gjør det mulig å se personene før man eventuelt møter dem. Undersøkelsen viser at den største utfordringen for barn og unge i Norge er knyttet til uvettig spredning av bilder og video av andre uten å spørre om tillatelse. Dette har blant annet sammenheng med bruk av mobiltelefon. De fleste barn får mobiltelefon i 10 års alderen. Undersøkelsen viser at dette ikke har endret seg fra 2006 til Men de som har mobiltelefon har nå stort sett mobiltelefon med kamera og de knipser bilder i alle slags sammenhenger og sender til hverandre. I en del tilfeller legger de også disse bildene ut på nettet. Noen sentrale funn fra undersøkelsen: - Barn og unge er meget aktive brukere av nye medier - 98 prosent har tilgang til en PC hjemme. 97 prosent av disse har også internettilgang - 73 prosent bruker internett daglig. Snitt brukertid er to timer - De aller fleste opplever få problemer ved bruk og er kritiske til informasjon på internett. - Trusselen om å møte fremmede voksne er sterkt redusert fra 2006 til Webkamera reduserer faren for å møte fremmede, men øker sannsynligheten for å legge ut bilder/video - Hovedutfordringen for barn og unge er deres uomtenksomme distribusjon av bilder og video av andre - Alle i aldersgruppen 8-18 år bruker PC til aktiviteter som f. eks. lekser, surfing, e-post eller chatting Film- og spillmarkedet Det drøftes i mange sammenhenger hvilken innvirkning TV, spillefilmer, og ikke minst underholdningsspillene, har på menneskenes, og i sær barn og unges, holdninger til vold. Det finnes forskning som støtter opp under den allmenne oppfatningen om at den stadig sterkere og råere framstilling vi får gjennom slike medier er med på å til en viss grad hverdagsliggjøre grov vold. Det antydes endog at vi utvikler en likegyldighet i forhold til voldsforekomst. Mest skremmende er det antagelig at det finnes eksempler på at barn og ungdom ikke klarer å skille mellom fantasi og virkelighet som en helt eller delvis konsekvens av overdreven påvirkning gjennom film og spill. - side 19 -

20 3.7.6 Voldspreget lek og leker Det er ikke noe nytt at barns lek kan inneholde voldselementer eller imitere voldsepisoder. Selv cowboy og indianer kan defineres slik. Men de siste årene har lekene blitt mer naturtro og blant annet har såkalte softguns blitt tilgjengelig i vanlig handel. Det er også dukket opp et betydelig antall paintball-parker hvor man mot betaling kan leke krig som en sosial aktivitet. Det finnes ingen entydig forskning på hvordan dette eventuelt påvirker ungdoms (og samfunnet forøvrigs) holdninger til vold og våpenbruk, men det har blitt et problem i mange byer at ungdom og voksne bærer softgun og ser ut som om de bærer ekte våpen. Siden softguns ofte er tro kopier av forbildet, står politiet overfor et dilemma når en person med softgun skal pågripes. Politiet har ingen mulighet til å se om personen bærer et ekte våpen eller en kopi. Dermed kan det oppstå unødvendige skyteepisoder, og en risikerer at personen som bærer softgun blir skadet, i verste fall drept. Softgun oppfattes i Norge som et våpen og omfattes av våpenloven og våpenforeskrifter. Som på andre våpen er det 18 års aldersgrense for kjøp og all bruk. De defineres som luft- og fjærvåpen, og bedømmes på lik linje ved uaktsom bruk. Personer fra fylte 16 år kan bruke et softgun-våpen i samvær med foreldre eller ledsager over 18 år. Det er likevel viktig å være klar over at ikke alle softgunklubber i Norge aksepterer 16-åringer. Alle klubber tilknyttet til Norsk Airsoft Forbund har som eksempel en minstegrense på 18 år. Aktive spillere kan søke om dispensasjon fra denne aldersgrensen, men jamfør Våpenlovens paragraf 29 kan ikke slik dispensasjon gis til personer under 16 år. I henhold til lov om skytevåpen og ammunisjon, kapittel VII, 27b er det forbudt å medbringe våpenkopier (hvilket også omfatter softgun) på offentlig sted uten aktverdig grunn. Det betyr at man ikke kan ha med seg en softgun på byen. Paintballparker og aktivitet synes ikke å være spesifikt regulert. 3.8 Vold på arbeidsplassen Fysisk og psykisk vold, trusler og mobbing går under dette begrepet. Temaet har til tider hatt mye oppmerksomhet og skal håndteres og bekjempes som et ledd i HMS-arbeidet ved den enkelte arbeidsplass. En kan fra tid til annen se slike medieoppslag: Hver tredje sykepleier har vært utsatt for vold. 40 prosent av alle barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsarbeidere ble i løpet av ett år utsatt for vold og trusler om vold på arbeidsplassen. Slag, spytting, trusler med sakser og kniver er blant voldshendelsene det rapporteres om. Det kommer frem av en gjennomgang Aftenposten har gjort av tall og hendelser som blir innrapportert til de ulike yrkesgruppenes fagforeninger. I en undersøkelse av forholdene i EU oppga 9 % av arbeidstakerne - 12 millioner - at de hadde vært utsatt for mobbing i løpet av de siste 12 månedene. Det er anslått at mobbing omfatter 5 % av arbeidstakerne i Norge, som tilsvarer omlag mennesker. Forekomst av vold og trusler varierer naturlig nok mellom yrkesgrupper. 3.9 Vold og rus Sammenheng mellom rusbruk og vold er godt dokumentert, og må ses på som noe av skyggesiden ved alkoholbruk. Undersøkelser av voldsrelaterte straffesaker i Norge (Giertsen 1988) viser at gjerningspersonen ofte er alkoholpåvirket når vold blir utøvet. En rekke undersøkelser viser også at offer for vold ofte er påvirket av alkohol. Det er et alminnelig diskusjonstema i hvor stor grad regulering av tilgjengelighet i forhold til legale og illegale rusmidler skal benyttes. Det er likevel en klar tendens til at man nå trekker inn de uønskede - side 20 -

21 sidene ved rusmidler i drøfting rundt alkoholpolitikk, skjenking og andre former for tilgjengelighet også til legale rusmidler Psykisk helse Vold og psykisk helse henger ofte sammen. Mennesker med enkelte psykiske lidelser kan være direkte voldelige i sitt atferdsmønster, eller de kan i alle fall ha lavere terskel for å ty til vold i kontakt med andre. Dette finner vi både innenfor samlebetegnelsen vold i nære relasjoner og i den offentlig synlige voldsutøvelsen. Mange av de som betegnes som gjengangere hos politiet og mange av dem som utelivsbransjen betegner som problemkunder, har en psykisk lidelse i større eller mindre grad. Ofre for gjentagende vold, barn som voksne, herunder også vitner til vold, vil også utvikle psykiske problemer. Dette faller vanligvis under følgene av vold i nære relasjoner. Det er grunn til å hevde at det er flere voldelige enkeltindivider i det åpne samfunnet nå enn tidligere. Dette har mange årsaker: - Terskelen for å isoleres i psykiatriske behandlingstiltak, med eller uten tvang, er høyere nå enn før. Flere beveger seg altså offentlig med en alvorlig (og noen ganger farlig) psykisk lidelse. - Flere mennesker utvikler psykiske lidelser nå enn tidligere. Her er forklaringsmodellene mange og sammensatte. Nye rusmidler, større avstand mellom vellykket og mislykket, flere samlivsbrudd, tidsklemme og et tøffere samfunn generelt er bare noen av disse mulige forklaringene Vold og etnisk bakgrunn I samfunnsdebatten om etniske minoriteter ser vi tendenser til at kultur brukes som forklaring på vold. Mange gir uttrykk for bekymring over dagens tendens til å «etnifisere» vold. Det blir påpekt at en slik tilnærming kan inngå i rasistiske mønstre, eller innebære at man lett mister av syne de mange fellestrekk vold har på tvers av sosial, kulturell og religiøs tilknytning. Et slikt fokus på bestemte grupper kan også medføre at en slipper å se ubehagelige sider ved egen kultur, samtidig som det forsterker marginaliseringen av minoriteter. Viktigheten av et felles arbeid for å komme alle former for vold til livs, også den som finner sted blant minoriteter blir understreket. Tall fra SSB viser at ikke-vestlige innvandrere er oftere utsatt for vold enn nordmenn. Over ti prosent av innvandrerne har vært utsatt for fysiske eller psykiske overgrep, mens kun fire prosent av nordmennene har anmeldt slike forhold. Først og fremst er det menn under 30 år som utsettes for vold. Hver femte ikke-vestlige innvandrer mellom 20 og 24 år har vært offer for fysisk eller psykisk vold, mot hver tiende nordmann. 3/4 av dem som utsettes for vold er under 40 år. Forskerne bak undersøkelsen mener tallene er overraskende høye. De tror det kan ha sammenheng med at mange nordmenn bor i byene, hvor det er mest grov vold. KRÅD (Det kriminalforebyggende råd) har nylig utgitt en rapport om kriminalitet blant innvandrerungdom i Norge. Denne konkluderer med følgende: Den generelle lærdom som kan trekkes av kriminalitetsforebygging er at den må betraktes som en kontinuerlig, pågående prosess med langsiktige strategier og varige tiltak. - Forebygging med bred tilnærming til problemene er mest effektivt - Ungdomskriminalitet er ikke noe endimensjonalt fenomen og oppstår heller ikke uavhengig av sosiale krefter - Vi vet at en følelse av utestengelse kan bidra til kriminalitet. Integrering og inkludering er derfor viktig - Lav utdannelse, mangelfulle språkferdigheter og dårlig forståelse for norsk kultur, manglende voksenkontakt, liten yrkesdeltakelse, dårlig økonomi, vanskelige boforhold og rusmisbruk øker sjansene for kriminalitet - Forebyggende tiltak er ikke like, men må tilpasses person og situasjon. Både opplegg, bemanning og kvalitet vil variere fra tiltak til tiltak, selv om den grunnleggende forståelsen for kriminalitet og tilnærmingen til forebygging er den samme. - side 21 -

22 - Helhetlig, tverrfaglig tilnærming gjennom samordning av lokale tiltak (SLT) har vist seg effektivt fordi brobygging mellom offentlig hjelpeapparat og personlig nettverk er viktig. - Vi vet at tett oppfølging over lang tid virker, ved bruk av rollemodeller og ressurstenking hos den enkelte. - Tidlig intervensjon er svært viktig for å lykkes. Allerede i tidlig barnehagealder vil man kunne se hvem som står i fare for å utvikle asosiale holdninger og sannsynlighet for kriminalitet. Forebyggende tiltak satt inn mens barna er svært unge er mest effektivt. - Samtidig er det viktig å rette inn tiltak mot gruppen som har begått kriminalitet og som er straffedømt for dette. - Sosiale problemer kan langt på vei løses med fokus på det som fungerer - løsningsorientert tilnærming. Samtidig har resiliencemetodikk gitt gode resultater for barn og unge med krigstraumer. Metodikken handler om å ta utgangspunkt i det friske, det som fungerer, for å forsterke dette. - Men i tillegg til det spesielle bør man også fokusere på de generelle forutsetningene som ligger til grunn for all god forebygging av risikoatferd, kriminalitet og rusmisbruk Vold og fattigdom Det er ikke nødvendigvis slik at fattige er voldelige, men at vold og levekår til en viss grad henger sammen, er hevet over tvil. Tore Bjørgo, seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt spissformulerer det slik: Det er ikke fattigdommen i seg selv som skaper volden, men mangelen på kontroll over egne livsmuligheter og mangelen på framtidsutsikter. Kort sagt: Mangelen på alternativer. Særlig alarmerende er fenomener som raskt fall i sosial posisjon eller brå endringer i mulighetene for sosial mobilitet. Det grunnleggende problemet er slik jeg ser det særlig knyttet til to forhold: 1) Mangel på løsningsalternativer fører til håpløshet og desperasjon. Dette fører i sin tur til både vinningsvold og tilsynelatende hensiktsløs vold. 2) Mangel på en felles erkjennelse av at det å dekke de menneskelige grunnbehov er et felles ansvar (eller, mangelen på erkjennelse av den andres sårbarhet som mitt anliggende). Når det sosiale liv blir gjennomsyret av en fortjeneste- og forbrukerkultur, samtidig som stadig flere mennesker settes ut av stand til - på egne, lovlige premisser - å delta i denne kulturen, blir vold både overlevelsesstrategi og protest. Folk tyr til vold for å etterkomme markedets krav og fristelser. At markedet også svarer på etterspørselen etter sikkerhetstiltak, en etterspørsel det selv har skapt, viser bare hvilken guddommelig universalmedisin det har blitt: Markedet tok, Markedet ga: Markedets navn være lovet. Forekomst av vold var også inntil nylig en faktor i SSBs levekårsindeks. De siste par årene er dette elementet imidlertid tatt ut på grunn av vanskeligheter med sammenlignbar og valid statistikk. Fattigdomsbekjempelse har altså voldsforbygging som syneregieffekt Politisk motivert vold terrorisme Begrepet terrorisme brukes på et stort mangfold av grupper med høyst ulike opprinnelser og målsetninger. Terrorisme oppstår i rike så vel som i fattige land, og både i demokratier og i autoritære stater. Derfor finnes det ingen enkeltårsak til terrorisme, og heller et felles sett av årsaker. Det er få eksempler på det vi tradisjonelt vil definere som terrorisme i Norge. Men vi har eksempler som vil kunne defineres som politisk eller ideologisk motivert vold. Direkte rasistisk vold kan også plasseres i denne kategorien. Alt fra handlinger utført av de ekstreme nynazistiske miljøene til aksjoner med utløp i Blitz-miljøet vil kunne betegnes som ideologisk motiverte voldshandlinger. Likevel finnes denne typen vold mest innenfor lettere kategorier vold i form av trusler og handlinger som ikke direkte fysisk skader andre mennesker. I Norge har vi et lovverk som tar høyde for å slå hardt ned på denne typen vold i alle varianter. - side 22 -

23 4 Forekomst av vold i Drammenssamfunnet 4.1 Medias oppmerksomhet Et søk på ordet vold på DT s nettsider gir nær treff. I hovedsak dreier dette seg naturlig nok om nyhetsreportasjer fra enkelttilfeller og episoder av vold i det offentlige rom. Og som oftest er det episoder hvor politi har blitt tilkalt. Slike oppslag kan gi et inntrykk av at Drammen, og særlig Drammen sentrum, er mindre trygt å ferdes i enn hva tilfellet rent objektivt er. Det er ingenting som tyder på at Drammen en mer uttrygg enn andre byer. Reportasjer om vold gjenspeiler også medias ombudsrolle ved at de gjerne stiller politi og offentlige myndigheter til ansvar for den utryggheten som deler av befolkningen mer eller mindre rettmessig opplever. Men pressen har fra tid til annen også artikler og reportasjer knyttet til andre forhold rundt temaet vold. Nye konkrete tiltak som etableres får gjerne spalteplass, og temaartikler rundt familevold, vold og rus, seksuelle overgrep og lignende finnes i utvalget. Det samme gjør presentasjoner av undersøkelser og forskning knyttet til vold og voldsforekomst. Totalt sett har vår lokale presse et konstruktivt og balansert forhold til vold og byens voldsproblematikk. 4.2 Politiets statistikk Offisiell statistikk Det er verd å merke seg at politiets statistikker baserer seg på anmeldelser og eventuelt påtale / dommer. Tallene fra Drammen Politistasjon viser at totalt antall registrerte voldsanmeldelser stiger fra 282 i 2004 til 386 i Altså med 104. Vi har ikke ubetinget grunnlag for å slutte at Drammen er blitt mer voldelig. Dette registrert/anmeldt vold og sier intet om uregisrert vold/mørketallsproblematikken Ærekrenkelse totalt Forbrytelse mot liv, legeme og helbred1 Forbrytelse mot den personlige frihet1 Forbrytelse mht. familieforhold Generelt kan det imidlertid hevdes at Drammen ligger på et gjennomsnittnivå når det gjelder voldsanmeldelser pr innbyggere (6,0 i Drammen mot 5,3 i landet for øvrig). Det er likevel interessant å se noen endringer. Det er innen legemsfornærmelser, trusler og æreskrenkelser vi ser stigningen i tallmaterialet. Disse kategoriene (samlet) utgjør 100 anmeldelser. - side 23 -

24 Politiet stiller seg selv følgende spørsmål: 1. Betyr det at vi anmelder flere ting nå enn før? Er terskelen for å anmelde et lovbrudd blitt lavere? 2. Hvordan påvirkes politiets registrering av fokuset på familievold? 3. Opplever folk flere former for trakassering av ulik art? 4. Har samfunnet endret seg? Politiets registreringer skiller mellom ærekrenkelse, forbrytelse mot liv, legeme og helbred, forbrytelse mot den personlige frihet og forbrytelse i familieforhold. Av disse ser vi at det er forbrytelser mot liv legeme og helbred og forbrytelser mot den personlige frihet som utgjør det alt vesentlige av anmeldt vold i Drammen. Til sammen er dette over 90 % av enkelttilfellene. Splitter vi opp den største gruppen, forbrytelse mot liv legeme og helbred, ser bildet slik ut: Hovedtall - Forbrytelse mot liv, legeme og helbred Forbrytelse mot liv, legeme og helbred1 Legemsfornærmelse 228, 1 Legemsbeskadigelse 229 Legemsbeskadigelse, kniv Legemsfornærmelse m/skadefølge Sedelighetsforbrytelser er ikke med i oversikten over voldsforekomst, men tar vi også ut en oversikt over dette feltet viser det seg en dramatisk økning av anmeldte voldtekter. Statsstikken forteller imidlertid ikke i hvilken grad dette dreier seg om overgrepsvoldtekter eller om forhold blant venner, kjente, partnere etc. Seksual lovbrudd og sedelighet Voldtekt 192 og forsøk voldtekt Seksuell handling u/ samtykke Seksuell omgang/handling med barn Pornografi/Pornografi via data Seksuell krenkende Seksual lovbrudd diverse Incest Hallikvirksomhet Seksual forbrytelser totalt side 24 -

25 4.2.2 Politiets observasjoner I tillegg til offisiell og registrert statistikk, er inntrykket, opplevelsen av hverdagen, og ikke minst erfaringer hos de som faktisk ser vold og voldsforekomst i sitt arbeide en viktig kilde. Dette er vanskelig å dokumentere i faktaopplysninger, men likevel et godt grunnlag for kunnskap om utvikling og som bakgrunn for å vurdere tiltaksinnsats. Politiet rapporterer at situasjonen i Drammen sentrum synes å blitt bedre i helgene også når det gjelder ungdom. De mener det nok kan ha noe å gjøre med politiets fokus i sentrum. Ellers får man mer meldinger om voldsbruk mellom elever til og fra skolen, noen saker skjer også i skoletiden. Det som skjer i skoletiden kommer det som oftest rask melding om fra skolene, men det som skjer til og fra skolen kommer det ofte melding om i ettertid. Foreldrene eller skolen ringer gjerne dagen etter, eller kanskje enda senere. Ut over dette er det også hendelser som skjer ute på ettermiddagen og noe i helgene. Ungdoms bruk av SMS, MSN og kommunikasjon på nettet har blitt mer utbredt. Ved denne form for kommunikasjon våger en del ungdommer å være mer tøffe i ordbruken. Dette ser vi at ofte skaper aggresjon, tanker om hevn, og man ser at det i noen tilfeller kommer alvorlige trusler fra en av partene. Denne kommunikasjonsformen skaper ofte misforståelser og tilsynelatende bagateller utvikles til noe som kommer helt ut av kontroll. Det å snakke " face to face" kunne nok ha hindret en del hendelser. I noen enkeltsaker observeres det at det er lite som skal til før det blir et oppgjør, og ofte er det mange som står rundt de to som slåss og er med på å " hete opp stemningen". 4.3 Andre kilder Statistisk Sentralbyrå SSB I SSBs statistikker for anmeldte lovbrudd finner vi som gjennomsnitt for 2005 og 2006 at det i Drammen ble anmeldt 346 saker, noe som utgjør 6,0 tilfeller pr innbyggere. Landsgjennomsnittet var 5,4 og gjennomsnittet for kommuner med over innbyggere var 6,7. Gjennomsnittet i Buskerud var 4,9. SSB oppgir at det på landsbasis har vært stabilt omfang av voldstilfeller i 20 år.i Levekårsundersøkelsen 2004 oppgir 5,1 prosent at de i løpet av det siste året ble utsatt for vold eller trusler om vold. Det er noe flere som ble utsatt for trusler om vold enn de som har opplevd fysisk vold. Blant de 2,6 prosent som hadde opplevd å bli voldsofre minst en gang i løpet av de siste tolv månedene, var det mer enn halvparten som hadde fått synlige merker på kroppen eller andre mer alvorlige kroppsskader. Etter den første levekårsundersøkelsen i 1983, har alle de seks senere undersøkelsene i perioden vist en svært stabil andel ofre for vold og trusler i Norge. Hvis vi kun ser på andelen av - side 25 -

26 befolkningen som er utsatt for vold, er det heller ikke signifikante forskjeller mellom undersøkelsene i 1983 og i Blant folk flest ser det med andre ord ikke ut til å være flere voldsofre i dag enn det som har vært tilfellet i den siste 20-årsperioden. Å bli utsatt for vold har en klar sammenheng med alder. I LKU 2004, som i alle tidligere undersøkelser, er andelen voldsofre langt høyere blant de aller yngste enn blant de eldre både for menn og kvinner. Av alle i aldersgruppen år opplevde mer enn 7 prosent, med noe overvekt av menn (8 prosent), å bli utsatt for vold. Jo eldre man er, jo mindre risiko er det for å bli voldsoffer og blant de i alderen 67 år og over var den tilsvarende andelen 0,5 prosent. Det er blant de yngste mennene det er størst andel voldsofre med fysiske skader. Men også blant kvinner er det de yngste som har høyest risiko for å bli voldsofre med kroppsskader, en sammenheng som har vært relativt tydelig i de fleste undersøkelsene. Selv om andelene ofre og aldersfordelingene er relativt like for menn og kvinner, finner vi noen tydelige kjønnforskjeller når voldsofrene beskriver hva de har blitt utsatt for. Kvinner opplever i større grad å bli utsatt for vold i nære relasjoner og på steder i sitt nærmiljø. Menn blir i større grad utsatt for vold på kveldstid og i helgene, fra helt eller delvis ukjente voldsutøvere og ute på offentlige steder. I LKU 2004 skjedde nærmere halvparten av alle tilfeller av vold mot kvinner, og mindre enn hvert femte voldstilfelle mot menn, i tilknytning til private boliger. Det motsatte gjelder for utelivet, da 57 prosent av alle tilfeller mot menn og 11 prosent av alle tilfeller mot kvinner skjedde på offentlige steder. Samlet sett var det 33 prosent av alle de kartlagte tilfellene av vold som hadde skjedd i eller ved boliger enten dette var offerets eller andres hjem. De fleste voldsepisoder skjer med andre ord på andre steder enn den private arena. I LKU 2004 hadde 29 prosent av alle voldstilfellene skjedd på arbeidsplass eller lærested, og 32 prosent på andre mer offentlige steder som for eksempel selskapslokale, gate eller offentlig transportmiddel. I de tre siste undersøkelsene er ofrene for vold og trusler, for de enkelte tilfellene, spurt om gjerningspersonen virket påvirket når overgrepet ble begått. En del voldsepisoder skjer i tilknytning til uteliv, med en overrepresentasjon av de yngste ofrene spesielt menn. LKU 2004 og tidligere undersøkelser viser også at det er noe større voldsrisiko i helger og på kveldstid, sammenlignet med andre tider i uka og på døgnet. På disse arenaene og tidspunktene er det å forvente at mange er påvirket av alkohol eller andre rusmidler, og som i de tidligere undersøkelsene er gjerningspersonen påvirket i svært mange voldstilfeller (62 prosent) mot menn. De kvinnelige ofrene i LKU 2004 opplevde imidlertid at gjerningspersonen var påvirket i kun 27 prosent av alle voldstilfellene. At to tredjedeler av all vold mot kvinner er gjort uten ruspåvirkning er noe høyere enn i 1997, og langt mer enn i Disse variasjonene ser ut til å ha sammenheng med at kvinner rapporterte om flere voldstilfeller på arbeidsplasser og læresteder i 1997 og I disse undersøkelsene oppgir kvinner nesten like mye av denne type vold som menn. Forskjellene i ruspåvirkede gjerningspersoner kan dermed se ut til å ha en sammenheng med andre forskjeller mellom kjønnene blant annet at kvinner er langt mer utsatt for vold på den private arena. Kvinner blir i større grad enn menn utsatt for vold i sine nærmeste omgivelser. Det er da også flere kvinner enn menn som sier at de har frykt for å bli utsatt for vold og trusler i sitt nærmiljø. Forskjellene er imidlertid svært store, og andelen kvinner som er urolig for vold og trusler er langt høyere enn - side 26 -

27 andelen kvinner som er utsatte for dette. Som i LKU 2001 er det størst andel som er urolige blant de yngste kvinnene mens den største forskjellen mellom risiko for å bli utsatt og omfang av frykt for vold og trusler, finner vi blant de eldste kvinnene. Nesten hver femte kvinne i alderen år hadde, når hun hadde gått alene på stedet der hun bor i løpet av den siste tiden forut for undersøkelsen, opplevd å være noe eller svært urolig for å bli utsatt for vold eller trusler Legevakta Overgrepsmottaket er et akuttilbud for ungdom og voksne, kvinner og menn, som nylig har vært utsatt for voldtekt, voldtektsforsøk eller lignende seksuell krenkelse. Tilbudet er åpent for de som bor eller oppholder deg i Buskerud samt kommunene Sande og Svelvik. Tilbudet er gratis. Tilbudet gjelder uavhengig av politianmeldelse. Overgrepsmottaket har registrert 53 henvendelser på seksuelle overgrep i Legevakta har ingen spesifikk statistikk på voldstilfeller. Dette arbeider man med å få bedre registrert i fremtiden. Men i 2007 registrerte man 1678 tilfeller med diagnosen vold/traumatisk hendelse. Dette er imidlertid usikker statistikk og ikke egnet for bastante konklusjoner Betzy Krisesenter Statistikk, boende Antall kvinner som har bodd på Betzy Antall barn som har bodd på Betzy Totalt antall kvinner og barn Ettervern Antall Kvinner Antall barn Totalt Antall kvinner i samtale Antall telefonhenvendelser Trusler 31 % Fysisk vold 28 % Fordeling av problemområder hos boende Tvangsgifte 8 % Voldtekt 7 % Psykisk vold 26 % Buskerudregionens Incestsenter BRiS Buskerudregionens incestsenter (BRiS) er et interkommunalt samarbeid mellom kommunene i Buskerud og nordre deler av Vestfold, hvor Drammen kommune er vertskommune for senteret. Eierkommunene har inngått en forpliktende samarbeidsavtale som legger grunnlaget for utvikling av - side 27 -

28 kunnskap, skape gode tjenester og et støttetilbud til de som rammes av incest og seksuelle overgrep i vår region. Det er etablert et eget styre for virksomheten med relevant faglig og administrativ kompetanse. Senteret startet opp sin virksomhet medio november 2006 og gir et tjenestetilbud til en befolkning på ca innbyggere. Senteret finansieres av eierkommunene (22) og statlige tilskudd etter % regelen. Formålet med BRiS er å være et lavterskeltilbud med god tilgjengelighet som gir støtte og bistand til enkeltpersoner og deres pårørende som har vært utsatt for incest og seksuelle overgrep. Senterets statistikk viser: Henvendelser Kvartal 1-08 Halvår -07 År 2007 henvendelser totalt: Aktiviteter/grupper 37 s /sms 51 7 Tlf. samtaler (Inkl.mail) Besøk og samtaler Kvinne /mann (antall henv.) 198 / / 20 Over 24år (antall / i %) % % 18år (antall/ i %) Under 18år (antall /i %) Nye brukere (1. gangs besøk) 10 % % 39 % 14 7 % (58) Alternativ til vold ATV Alternativ til vold er etablert i Drammen. De har hovedfokus på å hjelpe utrøvere av vold til å finne alternativer til voldsutøvelsen. ATV i Drammen hjelper også ungdom med volds- og aggresjonsproblemer. Gjennom kommunal finansiering av dette behandlingstilbudet har kontoret i Drammen bestått etter at det ble opprettet som en del av de igangsatte virkemidlene etter voldsprosjektet på midten av 90-tallet. Oversikten for 2006 og 2007 sier følgende: Nye klienthenvendelser Under behandling per Klientkontakt totalt Barn og ungdom utgjorde nesten halvparten av klientmassen til sammen for 2007 fordi ATV i Drammen hadde Barn-vitne-til-vold-grupper i tillegg til å ha tilbud til ungdom (14 18 år) med volds - og aggresjonsproblemer. De siste årene har det vært en økning av antall jenter, selv om det primært er gutter og menn som går i behandling hos ATV. En tredjedel av klientmassen er tospråklige Skolen Drammen kommune innførte for noen år tilbake en elektronisk dagbok i alle skolene for å registrere forekomst av uønsket elevatferd og skape en sammenlignbar totaloversikt. Mobbing, vold og trusler var viktige elementer i denne registreringen. Etter noen års bruk opphørte imidlertid denne registreringen. Man opplevde at tallene ble verdiløse og at det ikke forsvarte ressursbruken fordi - side 28 -

29 registreringen i alt for stor grad ble påvirket av individuelle vurderinger og kultur ved den enkelte skole. Skolene har utviklet rutiner for å håndtere enkelttilfeller av mobbing og tilløp til trusler og annen vold. De benytter holdningskapende programmer beregnet på forebygging av slik atferd. Temaet drøftes som en del av arbeidet med handlingsplan for Drammensskolen. Når det gjelder vold utøvd av elever mot lærer viser det til avsnittet om vold mot ansatte i Drammen kommune Barnevern Barneverntjenesten registrerer ikke spesifikt vold som et element i barnevernmeldinger eller som tiltaksbegrunnelse, men av meldingene som utløste tiltak i 2006 og 2007 var i underkant av halvparten (ca 80 pr år) begrunnet i alvorlig omsorgssvikt og mishandling. Barnevernvakta i Drammen betjener 7 kommuner, men absolutt de fleste sakene hører hjemme i Drammen. Vakta hadde 2007 totalt 2665 enkelthenvendelser. Av disse var 172 registrert under Husbråk / vold i hjemmet. 75 av tilfellene var relatert til fysisk mishandling og 41 dreide seg om seksuelle overgrep. I de 370 tilfellene som er benevnt som banets/ungdommens atferd ligger det antagelig også enkelte eksempler som kan knyttes til begrepet vold. Tall fra tidligforebyggers bekymringssamtaler med utgangspunkt i politistasjonen, viser at han hadde 58 slike samtaler med ungdom som hadde voldsatferd som utgangspunkt Sosial vakttjeneste Sosial vakttjeneste hadde i 2007 totalt henvendelser. Av disse gjaldt 4 stk drap, 2 dreide seg om eldrevold, 98 var klassifisert som vold i nære relasjoner, 99 var seksuelle overgrep og 19 var ran Konfliktrådet Konfliktrådet i Buskerud behandlet i saker mot 362 året før. Av disse tilhørte 366 Drammenskontoret (Drammensregionen). Av de 577 sakene i fylket, var 145 knyttet til mobbing, trusler og vold. I 2006 var dette tallet 117. Av 696 påklagede (202 kvinner og 494 menn) i Buskerud var 253 mellom 15 og 17 år. - side 29 -

30 5 Tiltak 5.1 Målsetning En hovedmålsetning vil være å skape en trygg by for kommunens innbyggere og de som ellers ferdes i lokalsamfunnet. Dette er viktig for kommunens og byens omdømme, men kan også hjemles i menneskesyn, menneskerettigheter og i vårt kulturelle og overordnede etiske verdigrunnlag. 5.2 Kommunens rolle Vanligvis ser vi det som en politi- og ordensoppgave å sørge for at befolkningen kan ferdes trygt og omgås andre uten å oppleve situasjoner med vold, trusler og andre angrep mot vår personlige integritet. Kommunen har imidlertid oppgaver i egenskap av samfunnsutvikler og tilrettelegger ved siden av rollen som tjenesteyter for sine innbyggere. 5.3 Prioriteringer Som beskrevet i kapittel 2, har det generelle fokuset på vold på nasjonalt nivå beveget seg de siste 15 årene noe i retning fra å ensidig fokusere på at ofre skal hjelpes og utøvere straffes, til at også utøveren er et offer og at tiltak må rettes mot årsaker til at noen utøver vold. Arbeidet i Drammen kommune følger naturlig nok også denne utviklingen. Forebygging blir et stikkord, og på denne arenaen, og i tråd med sammenhengen som tidligere er beskrevet, vil forebygging mot fattigdom, mot rusmisbruk, forebyggende psykisk helsevern og andre forebyggingsprogrammer også ha en positiv innvirkning på voldsproblematikken. Kommunen har også en viktig rolle i forhold til å drive holdningsskapende arbeid. Det er nødvendig å prioritere, eller spisse, voldsforebyggende arbeid. Med utgangspunkt i Drammens demografi er det naturlig, foruten å prioritere barn og unge generelt, å rette kreftene mot de delene av voldsbildet som har sammenheng med mangfold og inkludering. Derfor har arbeidet med vold i barneoppdragelse og æresrelatert vold fått mye oppmerksomhet ved siden av generelt inkluderingsarbeid og å gjøre minoritetsungdom kvalifisert til arbeidslivet. 5.4 Forvaltningsmessig samarbeid Politirådet For å stimulere til et optimalt samarbeid mellom kommunen og politiet, har regjeringen oppfordret til at det etableres et politiråd i alle kommuner. Drammen bystyre vedtok å etablere et slikt politiråd i Drammen. Arbeidet i politirådet rapporteres til bystyret. Politirådets sammensetning er til vurdering SLT SLT (Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak) er initiert fra Justisdepartementet, gjennom KRÅD (Kriminalitetsforebyggende Råd), på slutten av 90-tallet. Drammen etablerte seg som SLT-kommune i 2000 og var således tidlig ute i nasjonal sammenheng. SLT-arbeidet i Drammen er utvidet til "Samordning av lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak". - side 30 -

31 Nasjonale føringer sier at SLT er en modell for samordning, ikke et aktivitetsprogram. Målet er å få mer effekt ut av allerede igangsatte tiltak ved at forskjellige etater støtter og utfyller hverandres arbeid, ikke å sette i gang så mange nye aktiviteter som mulig. Fokuset rettes mot utsatte grupper og enkeltindivider. Virksomheten skal i hovedsak konsentreres innenfor området sekundærforebyggende arbeid. Som det framkommer i de nasjonale føringene, skal SLT i utgangspunktet ikke drive egne aktiviteter. Disse skal forankres og drives i regi av naturlige instanser og virksomheter. SLT skal koordinere og påse at samarbeidet flyter på tvers av organisering, sektorer, fagområder og forvaltningsnivåer. SLT kan initiere nye tiltak og evt. prosjekter, men altså i minst mulig grad drifte disse i egen regi. I tillegg skal SLT ha en funksjon som koordinator og eventuell kvalitetssikrer i forhold til å søke om, og igangsette, prosjekter som retter seg helt eller delvis mot SLT's målgrupper. Det er en koordinerende gruppe (virksomhetsledere) som har ansvar for at oppgavene ivaretas Kommunenes Sentralforbund KS KS er ikke bare en arbeidsgiverorganisasjon, de setter seg også som mål å bidra til økt tjenestekvalitet i kommunene. I dette har de flere virkemidler i forhold til å bistå på særlige temaer og å formidle god kompetanse på aktuelle områder. Det legges nå opp til å etablere et eget kontor med spisskompetanse på temaet ungdomsmiljøer, gjenger og lignende. Dette kontoret legges til KS kontorlokaler i Fylkeshuset i Drammen. Yngve Carlsson, tidligere forsker ved NIBBR og en av landets fremste spesialister på området, er knyttet til dette kontoret. 5.5 Virkemidler Forebyggende og holdningsskapende arbeid Forebyggende og holdningsskapende arbeid skjer på mange nivåer i organisasjonen. Og godt forebyggende arbeid tjener flere hensikter. Særlig opp mot barn og unge er det slik at forebygging mot fattigdom og mot rus, kriminalitet og vold gjerne inneholder de samme elementene. Det dreier seg om å identifisere de utsatte og så iverksette kvalitativt gode tiltak i forhold til dem. Slike tiltak er gjerne preget av å skape en positiv identitetsfølelse ved å legge grunnlag for utdanning / yrkesaktivitet og meningsfylt fritid. Rent holdningsskapende arbeid skjer både ved tidsbegrensede kampanjer og ved mer løpende formidling av verdier og grenser. Eksempler slike tydelige formidlinger er kommunens erklærte nullvisjon mot vold og kommunens etikkplakat Nullvisjonen og etikkplakaten defineres som tiltak 5 og Fysiske tiltak Også kommunens tekniske tjenester har oppgaver i forhold til å skape et trygt samfunn. Det er viktig å påse at det i minst mulig grad skapes bortgjemte og mørke arealer som kan være åsted for vold og kriminalitet. Dette er blant annet tydeliggjort i forslag til ny plan- og bygningslov, 3-1 e: - side 31 -

32 legge til rette for god forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode oppvekst- og levekår i alle deler av landet Plan og bygningsloven gir kommunen anledning til å regulere formål som byens bygningsmasse skal brukes til. Denne muligheten kan brukes til å forhindre for eksempel at bolighus blir uønskede forsamlingshus Straff og straffeforfølging Politi og rettvesen har naturlig en vesentlig rolle i volds- og kriminalitetsarbeidet. Etterforskning og straffeforfølging er samfunnets tradisjonelt viktigste virkemiddel i forhold til å bekjempe all form for kriminalitet. Holdningsskapende arbeid, fokus på bakenforliggende årsaker og hjelp/behandling til utøvere kommer i tillegg til tradisjonelle straffesanksjoner Frivillig arbeid Frivillige organisasjoner, interesseorganisasjoner og ulike stiftelser har lang historie som både kulturbærer og verdiformidler i det norske samfunn. De yter betydelig økonomiske bidrag til samfunnet gjennom aktiviteter og omfattende ulønnet innsats. De frivillige sammenslutningene har egenskaper som velferdsstat og næringsliv mangler og det er lange tradisjoner for et samarbeid mellom det offentlige og de frivillige organisasjonene. 5.6 Igangsatte og driftsmessige tiltak SLT SLT har et spesielt fokus mot de utfordringer og muligheter som ligger i at Drammen er et flerkulturelt samfunn. Det er spesielt viktig å bygge opp kompetanse i forhold til å finne relevante virkemidler for å møte vold, rus og andre negative tendenser i minoritetsmiljøene. Det er spesielt viktig å finne tiltak som kan håndtere de tilløp til kulturelt betinget og æresrelatert vold en finner i enkelte grupperinger. Den samordningen av innsats og deling av kunnskap som skjer gjennom SLT-systemet antas å ha en vesentlig effekt i forhold til å målrette konkrete virkemidler mot vold. SLT defineres derfor som tiltak Kommunens HMS-arbeid I kommunens HMS-håndbok er det utarbeidet retningslinjer som skal sikre at alle virksomheter i Drammen kommunes organisasjon hvor arbeidstakerne i sitt arbeid kan bli utsatt for vold eller trusler om vold har: - rutiner for forebyggende tiltak - beredskap for rask oppfølging, om noe skjer - oppfølging på sikt - rask og grundig avviksbehandling ved tilløp til og hendelser som innebærer vold/trusler om vold mot ansatte HMS-ansvarlig har ansvar for at rutiner finnes ifølge disse retningslinjene, samt rutiner for avviksbehandling. HMS-ansvarlig skal også påse at alle ansatte kjenner til rutinene, og at disse følges. HMS grupper og AMU har ansvar for å overvåke at disse retningslinjene følges, og at rutinene til enhver tid er hensiktsmessige og tilstrekkelige. Det er utarbeidet en egen Veileder for forebygging, håndtering og oppfølging av vold og trussel om vold. Kommunens HMS-arbeid er tiltak 4. - side 32 -

33 5.6.3 Veileder ved arbeid mot vold i nære relasjoner I januar 2008 ble det sluttført et langvarig arbeid med å utvikle en veileder for det kommunale tjenesteapparatet og for politiet ved arbeid mot vold i nære relasjoner. Dette har vært et nasjonalt nybrottsarbeid ved at det er gått svært langt i å utvikle detaljerte rutiner og konkrete samtale- og arbeidsverktøy til bruk i slike saker. Veilederen består av to dokumenter; et omfattende strategidokument for arbeid med familievold som inneholder bakgrunn, formalia, rutiner, konkrete teknikker / metoder og henvisninger til mer utførlig kunnskap, samt en kortfattet versjon med praktisk arbeidsverktøy til daglig bruk. Veilederen vil etter dette følges opp med kompetanseprogrammer og det vil være nødvendig med revideringer etter hvert som en skaffer seg praktisk erfaring. Arbeidet med veilederen startet i prosjektet En tryggere hverdag, et tverrfaglig voldsforebyggende program på Fjell i 2004/2005. Bakgrunnen for prosjektet var erfaringer fra skolen om at en stor del av barna ble utsatt for eller er vitne til vold som en del av oppdragelsen, og at sakene ble svært ulikt behandlet. Målet med prosjektet var å få til et godt tverrfaglig samarbeid i voldssaker, og få gode rutiner på hvordan man i bydelen Fjell kunne håndtere disse sakene på en mest mulig enhetlig måte. Prosjektet ble igangsatt etter et initiativ fra Fjell helsestasjon og Fjell skole. ATV (Alternativ til vold) ble kontaktet fordi det var et stort behov for kompetanseoppbygging. Videre ble barnehagene og ungdomsskolen i bydelen kontaktet for at alle som arbeider med barn og unge i bydelen skulle involveres. Medarbeidere fra barnevernet og kommunens SLT koordinator ble også involvert. Representanter fra de ulike instansene dannet en prosjektgruppe som møttes månedlig. Veilederen ble i første omgang utarbeidet for å gjøre det lettere for ansatte i skole og barnehage å møte barn som har blitt utsatt for vold, eller vært vitne til vold. Den skulle også gi råd om hvordan en kan snakke med foreldre som bruker vold mot sine barn. Veilederen beskriver ulike, aldersadekvate symptomer hos barn som er utsatt for vold, eller har vært vitne til vold. Den skal gjøre det lettere for ansatte i barnehage og skole å oppdage de voldsutsatte barna på et tidlig tidspunkt. Siden de første skissene til veilederen kom, har det foregått en omfattende revisjon og kvalitetssikring av dokumentet. Spesielt har politiets rolle i voldsarbeidet hatt stor betydning. Voldsutøvelse er straffbart og vil derfor i regelen bli gjenstand for etterforskning. Det har følgelig vært helt nødvendig å se på samtaleteknikker og intervjuguider i lys av at bevis ikke forspilles eller at politiets arbeid ikke på annen måte forstyrres. Erfaringene fra prosjektet på Fjell så langt, er gode. Det er utviklet et godt tverrfaglig samarbeid i voldssaker. Det er laget rutiner som gjør at offentlige instanser nå håndterer sakene på en mer enhetlig måte. Det er nå under utarbeidelse en detaljert plan for implementering og opplæring. Veilederen, med implementerings- og kompetanseplan, defineres som tiltak 3. - side 33 -