Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 16/10 Partssammensatt utvalg - Administrasjonsutvalget. 16/38 Formannskap PS

Transkript

1 EIDSBERG KOMMUNE Saksframlegg Kommunereformen Sluttbehandling Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Tom-Arne Tørfoss FE /3078 Saksnr Utvalg Type Dato 16/10 Partssammensatt utvalg - Administrasjonsutvalget PS /38 Formannskap PS Kommunestyret PS Rådmannens forslag: Saken legges fram for formannskapet/kommunestyret med slik innstilling: 1. En stor Indre Østfold-kommune vil gi det beste grunnlaget for å skape en sterk og bærekraftig kommune som bedre kan løse kommunenes framtidige oppgaver med god kvalitet for innbyggerne. Dette vil best svare ut Stortingets intensjoner bak kommunereformen ved at den framtidige kommunegrensen utgjør et funksjonelt samfunnsutviklingsområde med et felles bolig-, nærings- og arbeidsmarked. 2. Ordføreren bes derfor innen 1. juli 2016 sende søknad til Kommunal- og moderniseringsdepartementet/fylkesmannen i Østfold sammen med de av kommunene Askim, Hobøl, Marker, Spydeberg og Trøgstad som vil inngå i en slik kommune. 3. Kommunen etableres med basis i det fremforhandlende grunnlagsdokumentet for kommunene Askim, Eidsberg, Hobøl, Marker, Trøgstad og Spydeberg (6K). Om ikke alle kommunene ønsker å inngå i den nye kommunen bes kommunenes forhandlingsutvalg å gjøre nødvendige tekniske tilpasninger av grunnlagsdokumentet for de deltakende kommunene. Dette vedlegges søknaden til Kommunal- og moderniseringsdepartementet/fylkesmannen i Østfold. 4. Kommunestyret vedtar følgende mandat for interimnemda: Engasjere midlertidig prosjektleder. Endelig ansettelse av prosjektleder kan først skje i fellesnemda.

2 Sørge for medvirkning fra de ansatte. Utarbeide prosjektplan og budsjett for sammenslåingen av kommunene. Utarbeide prinsippdokumenter for selve sammenslåingen, til behandling i fellesnemnda. Utarbeide et sett av verdier som skal bidra til å bygge en felles, positiv kultur for samarbeidet mellom folkevalgte, mellom folkevalgte og administrasjonen, og mellom kommunen og innbyggerne. Tilrettelegge for god dialog med alle berørte om hva sammenslåing kan bety for dem. Det gjelder både ansatte, innbyggere, næringsliv og lag- og foreningsliv. 5. Til interimfellesnemnda oppnevnes følgende medlemmer fra Eidsberg kommune: Faste medlemmer Vararepresentanter Kommunestyrets vedtak: Formannskapets innstilling: Partssammensatt utvalgs innstilling: Saksopplysninger: Bakgrunn Stortinget og Regjeringen har gitt kommunene i oppdrag å utrede om sammenslåing av kommuner kan være egnet til å gjøre kommunene bedre i stand til å løse de utfordringene vi kjenner, og må regne med i fremtiden. I korthet er dette begrunnet med at svært mange av dagens kommuner ikke vurderes å være robuste nok til det mangfold av oppgaver og de utfordringene de står overfor som samfunnsutvikler, samfunnsutbygger, planmyndighet, forvaltningsorgan og tjenesteyter i framtiden. Regjeringens mål for en ny kommunereform er: 1) Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne. Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og likeverdige tjenester over hele landet. Større fagmiljø vil gi mer stabile arbeidsmiljø, bredde i kompetansen og en bredere tiltaksportefølje, særlig i små og spesialiserte tjenester.

3 2) Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling. Kommunesektoren skal bli bedre i stand til å løse nasjonale utfordringer. Reformen skal bedre forutsetningene for en styrket og samordnet lokal og regional utvikling i alle deler av landet både når det gjelder arealbruk, samfunnssikkerhet- og beredskap, transport, næring, miljø og klima, og også den sosiale utviklingen i kommunen. Det er ønskelig at kommunegrensene i større grad tilpasses naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner. 3) Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner. Større kommuner vil ha større ressursgrunnlag og kan også ha en mer variert befolknings- og næringssammensetning. Det gjør kommunene mer robuste overfor uforutsette hendelser og utviklingstrekk. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner vil legge til rette for en mer effektiv ressursbruk innenfor begrensede økonomiske rammer. 4) Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver. Større og mer robuste kommuner kan få flere oppgaver. Dette vil gi økt makt og myndighet til kommunene, og dermed økt lokalt selvstyre. Større kommuner vil også redusere behovet for interkommunale løsninger. Færre og større kommuner som gjennomfører en velferdspolitikk i henhold til nasjonale mål, vil redusere behovet for statlig detaljstyring. Kommunene vil slik få større frihet til å prioritere og tilpasse velferdstilbudet til innbyggernes behov. Reformen ble satt i gang i 2014 og varer frem til nasjonale vedtak er fattet sommeren Under Stortingets behandling av Kommuneproposisjonen for 2015 var et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre positive til at alle landets kommuner høsten 2014 inviteres til å delta i prosesser med sikte på å vurdere og å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Det samme flertallet var opptatt av at det skal være reell frivillighet for de kommunene som deltar i sammenslåingsprosesser. Unntak fra frivillighetsprinsippet vil likevel kunne være aktuelt i helt spesielle situasjoner der enkeltkommuner ikke må kunne stanse endringer som er hensiktsmessige ut fra regionale hensyn. Kommunestyret i Eidsberg har behandlet kommunereformarbeidet i fem omganger; (K-sak 14/56) hvor man bl.a. enstemmige vedtok at; «Eidsberg kommune ønsker en åpen og positiv dialog med sine nabokommuner vedrørende framtidig kommunestruktur.» (K-sak 15/17) hvor kommunestyret la føringer for utredningsarbeidet (K-sak 15/60) fattet kommunestyret et flertallsvedtak (26-8) hvor man ønsket å bidra til en endret kommuneinndeling slik at den framtidige kommunegrensen utgjør et funksjonelt samfunnsutviklingsområde med et felles bolig-, nærings- og arbeidsmarked. En vil derfor utrede og framforhandle et sammenslåingsgrunnlag for en felles Indre Østfoldkommune og om mulig et grunnlag for en østkommune bestående av Trøgstad, Eidsberg, Marker og Rakkestad og eventuelt Rømskog om de skulle ønske det (K-sak 16/01) vedtok kommunestyret at Eidsberg kommune går videre i arbeidet med å avklare det beste grunnlaget for en sterk og bærekraftig kommune for innbyggerne i Eidsberg og Indre Østfold i årene fremover. Forhandlingsutvalget ble gitt i mandat å videreutvikle et sammenslåingsgrunnlag for 5K og samtidig raskt avklare, og om mulig utvikle, et sammenslåingsgrunnlag for en øst-kommune. Forhandlingsutvalget ble også gitt i mandat å anbefale at Eidsberg fortsetter som egen kommune hvis videre prosess ikke gir grunnlag for kommunesammenslåing (K-sak 16/38) fattet kommunestyret følgende flertallsvedtak (32-3); 1. Eidsberg kommunestyre anser i dag 4K som det beste og mest realistiske

4 sammenslåingsalternativet. 2. Dersom dette ikke skulle la seg realisere har forhandlingsutvalget, etter samråd med referansegruppa fullmakt til å ta kontakt med tilsvarende delegasjoner i nabokommunene for å kartlegge andre alternativer fram til Eidsberg kommunestyre skal gjøre sitt endelige vedtak Prosessen i kommunene Indre Østfold regionråd ba i møte rådmannsgruppa om å initiere et utredningsarbeid. Dette resulterte i den vedlagte rapporten «Retningsvalg Indre Østfold» hvor det er etablert et felles datagrunnlag og analyse av utviklingen i regionen som underlag for den enkelte kommunens retningsvalg hva gjelder framtidig kommuneinndeling. Utredningen hadde primært som formål å belyse alternativene én eller to kommuner i regionen. I tillegg til denne rapporten utarbeidet rådmennene en ståstedsanalyse for egen kommune i forhold til målene for kommunereformen. I disse analysene vurderer rådmennene status i egen kommune opp mot hva kommunen kunne ha fått til sammen med andre i en større kommunemodell. Disse dokumentene var grunnlaget for den politiske saken som ble fremmet for kommunestyret Siden da har arbeidet med de videre forhandlingene og utredningene vært organisert slik: Politisk styringsgruppe bestående av ordførerne har styrt og lagt premissene for arbeidet Forhandlingsutvalget bestående av ordfører, varaordfører og opposisjonsleder har deltatt i forhandlingene om grunnlagsdokumentene for 4K og 6K Referansegruppen i Eidsberg har bestått at formannskapets medlemmer utvidet med representant fra FrP og SV, to hovedtillitsvalgte og leder av ungdomsrådet. Styringsgruppa og forhandlingsutvalgene har utviklet en vedleggsstruktur til de fremforhandlende grunnlagsdokumentene for 4K og 6K som belyser en rekke faktaforhold som tilsvar på bl.a. kommunestyrets protokolltilførsel i møte Alle disse dokumentene følger som vedlegg til saken. I tillegg har referansegruppen foretatt en analyse av de to kommunesammenslutningsalternativene og alternativet hvor Eidsberg fortsetter som egen kommune (se vedlegg). Forhandlingsutvalget har også satt i bestilling en ny innbyggerundersøkelse som gjennomføres i uke 21. Resultatene fra denne vil foreligge i uke 22. Veien videre etter kommunenes vedtak 22. juni Kommunestyrene skal som nevnt fatte sine vedtak knyttet til kommunereformprosessen innen Fylkesmannen skal deretter sammenfatte de forskjellige kommunenes vedtak og sende sine vurderinger i saken som helhet til kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) innen Regjeringen vi så fremme en proposisjon om ny kommunestruktur for Stortinget som etter planen skal vedtas våren Prosessen legger opp til at ny kommunestruktur vil trer i kraft fra Kommunestyret har behandlet kommunereformspørsmålet ved fem tidligere anledninger. Selv om nye saksopplysninger og saksgrunnlag har kommet til underveis har fortsatt tidligere utarbeidet

5 materiell stor relevans som grunnlag for en endelig beslutning. Det samme gjelder mange av vurderingene i saken. Der vil noen tildligere saksopplysninger og vurderinger gjentas i saken sammen med nye forhold som har tilkommet saken siden kommunestyrets behandling Skal Eidsberg kommune bidra til å endre kommunestrukturen i Indre Østfold? Dette spørsmålet må ses i sammenheng med generelle utviklingstrekk og utfordringer som alle landets kommuner står overfor, og dels mer spesifikke utfordringer knyttet til det etablerte kommunesamarbeidet i Indre Østfold. Askim og Eidsberg utredet i ulike modeller for å videreutvikle samarbeidet mellom kommunene, og i dette arbeidet ble følgende utviklingstrekk og utfordringer definert; Velferdsutfordringen: Velferdsutfordringen innebærer større krav til kompetanse og samordning både i kommunene, mellom kommuner og mellom forvaltningsnivåene for flere spesialiserte tjenesteområder innenfor helse, sosial, oppvekst og opplæring. Arbeidskraftutfordringen: Prognosene for, på den ene siden tilgangen på arbeidskraft, og på den annen side behovene for mer arbeidskraft i kommunene, peker i retning av stigende rekrutteringsproblemer og voksende konkurranse om arbeidskraft. Arbeidskraftutfordringen peker mot at det blir viktig å tilby attraktive fagmiljøer og å unngå unødig lokal konkurranse mellom kommuner innenfor de samme bolig- og arbeidsmarkedsområder. Kompetanseutfordringen: Skal kommunene kunne løse voksende og mer komplekse oppgaver, må vi ha fagpersonell med riktig kompetanse og som fortrinnsvis inngår i brede fagmiljøer. Det er ikke rasjonelt og antakelig heller ikke er mulig å se for seg at den enkelte kommune skal ha all nødvendig kompetanse på alle sektorområder. Økonomiutfordringen: En stram kommuneøkonomi vil stille store krav til god økonomistyring og utnyttelse av potensialer for effektiv ressursbruk. Utviklingsutfordringen: Handler om kommunenes evne til å påvirke befolkningsutvikling og næringsliv og styrke vekstkraften og regionens attraktivitet. Utviklingsutfordringen krever samordnet mobilisering av utviklingskompetanse og plankompetanse for å påvirke utviklingen. Det er gjennom mange år utviklet et betydelig samarbeid mellom kommunene i Indre Østfold. Imidlertid gir nåværende organisering og styringssystem for det interkommunale samarbeidet utfordringer for så vel driften av dagens løsninger og videreutvikling av samarbeidet mellom kommunene. I nevnte samarbeidsutredninger mellom Askim og Eidsberg i ble det også påpekt en rekke styringsmessige utfordringer med dagens interkommunale samarbeid. Er det forhold som taler for at Eidsberg kommune bør fortsette som selvstendig kommune? Parallelt med at Askim og Eidsberg arbeidet med samkommuneutredningen i 2012 engasjerte kommunene Spydeberg, Hobøl, Trøgstad, Marker og Skiptvet professor Bjarne Jensen m.fl. ved Høgskolen i Hedmark til å utarbeide en rapport om bl.a. omfanget av interkommunalt samarbeid og kommunestrukturen. I rapportens oppsummering står det: «Samarbeid mellom kommuner og interkommunalt samarbeid er grunnleggende positivt og er et viktig bidrag til positiv utvikling i kommunal virksomhet og kommunale tjenester. Omfanget av interkommunalt samarbeid og de problemer det kan skape overdrives sterkt av krefter som er opptatt av å få større kommuner. [ ] Interkommunalt samarbeid bidrar til at mindre kommuner kan utnytte eventuelle

6 stordriftsfordeler i kommunal virksomhet, og ha gode fagmiljøer der de mest spesialiserte tjenester krever et større befolkningsunderlag enn de mindre kommunene har. Det er en av årsakene til at det ikke kan forventes økonomiske innsparinger ved større kommuner. Kostnadsgevinster ved stordriftsfordeler er allerede tatt ut. Derved kan de mindre befolkningsrike kommunene utnytte nærheten mellom innbyggerne og kommunens politikere og tjenestemenn til å yte bedre kommunale tjenester. Nærheten mellom innbyggere, politikere og tjenesteområder er den mest sannsynlige årsak til at innbyggerne i små kommuner er mest fornøyd med de ressurskrevende kommunale tjenester innen oppvekst og grunnskole, pleie og omsorg og helsetjenester. Kommunene bruker ca. 80 prosent av sine utgifter på disse tjenestene. Innbyggernes tilfredshet med disse tjenestene synker med økende kommunestørrelse.» Hva er et funksjonelt samfunnsutviklingsområde i Indre Østfold? Regjeringens nedsatte ekspertutvalg har anbefalt at «uavhengig av størrelse bør kommuner gjøre en særskilt vurdering av om kommunegrensene utgjør et funksjonelt samfunnsutviklingsområde.» Videre heter det at «et integrert arbeidsmarked bør utgjøre en kommune». Den primære begrunnelsen for etablering av storkommuner i dagens flerkommunale byområder er hensynet til helhetlig areal- og transportplanlegging. Ekspertutvalget er også klar på at funksjonelt avgrensede kommuner gir gevinster i alle deler av landet for ivaretakelse av kommunens andre roller, spesielt for tjenesteytingen. Funksjonelt avgrensede kommuner kan se arbeidsplasser, boliger, tjenester og transport i sammenheng. Fra vedlagte rapport «Retningsvalg Indre Østfold» heter det (kap. 2.9) at en funksjonell region er en betegnelse på et (by)område med felles arbeids- og boligmarked der de fleste innbyggerne får dekket sine viktigste behov for varer og tjenester til daglig innen regionen. Kultur/idrettsanlegg brukes ofte på tvers av kommunegrensene. Rapporten tydeliggjør at flyttemønster og arbeidsreiser viser at E18- kommunene Spydeberg, Askim, Trøgstad, Eidsberg og Skiptvet er sterkt integrert, mens kommunene rundt dette kjerneområdet (Marker og Rakkestad) er mindre integrert. Lokalisering av kjøpesenter/handelsområder peker på det samme. Analysen viser heller ikke noe klart skille i en østre og vestre del hvor delet går over Slitusletta mellom Askim i vest og Eidsberg/Trøgstad i øst. Analysen konkluderer med at kommunene Spydeberg, Askim, Trøgstad, Eidsberg samt Skiptvet utgjør ganske klart et funksjonelt samfunnsutviklingsområde. Det fremkommer at Hobøl har blitt sterkere knyttet til Spydeberg gjennom utbyggingen av Knapstad, mens Marker får stadig kortere reisevei i Indre Østfold gjennom fullføringen av E18-utbyggingen. Rakkestad er i en mellomstilling og kan i mindre grad sies å være en del av funksjonell region knyttet mot Indre Østfold eller Sarpsborg. Kommunestruktur og kommuneøkonomi Det er Stortinget som gjennom årlige vedtak av Statsbudsjettet fastsetter hvilke rammebetingelser kommunesektoren skal drive under. Her bevilges overføringene til kommunesektoren gjennom fastsettelse av den kommunale skattøren og overføringene over rammetilskuddet. Her stilles det krav, føringer og forventninger til kommunene om hva som forventes levert av tjenester til innbyggerne. Inntektene fastsettes ikke høyere enn at det årlig ligger inne klare føringer om at kommunene må ha et kontinuerlig fokus på å effektivisere. I den pågående kommunereformen har det fra Kommunal- og moderniseringdepartementet blitt understreket at det i forbindelse med kommuneproposisjonen for 2017 ville bli lagt fram en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene. Dette både for å gjennomføre faglige oppdateringer, men også for å se på muligheten for å skille mellom frivillige og ufrivillige

7 smådriftsulemper. Etter en høringsrunde og enighet på Stortinget mellom Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre om nytt inntektssystem, har departementet presentert et helhetlig nytt inntektssystem for kommunene i kommuneproposisjonen for De endelige økonomiske konsekvensene vil ikke bli lagt fram før til høstens Statsbudsjett, men det ble i kommuneproposisjonen gitt virkningstabeller som viste hvilke konsekvenser dette får for den enkelte kommune. For Eidsberg kommune medfører den faglige gjennomgangen av utgiftsutjevningen en positiv effekt på om lag 1,485 mill kroner, mens innføring av et strukturkriterie for å skille mellom frivillig og ufrivillig smådriftsulemper medfører et negativt trekk i rammeoverføringene på om lag 3,013 mill kroner. Netto et negativt utslag på totalt 1,528 mill kroner. Endringer i de regionalpolitiske tiltakene som også skjer medfører en positiv effekt på 0,174 mill kroner. Totalt en forverring i inntektene på 1,35 mill kroner. Dette er marginale endringer som isolert sett ikke er grunn nok til fatte beslutning om kommunesammenslåing. Det er imidlertid behovet for å effektivisere driften for å kunne klare å opprettholde dagens tjenestenivå i årene framover som bør være drivkraften for en kommunestrukturendring for Eidsberg og Indre Østfold. Alternativet vil være å belaste innbyggerne med et høyere skatte- og avgiftsnivå. Ved at kommunene får beholde inndelingstilskuddet på 69 mill kroner for 6K i 15 år + 5 år med 20 % årlig nedtrapping, vil en ny kommunene ha tid på seg til å kunne bygge og effektivisere en ny kommune før man må legge driftsnivået til det reduserte permanente overføringsnivået som vil være om lag 55 mill kroner lavere enn 6K kommunene vil ha vær for seg. I denne perioden vil man imidlertid motta årlig om lag 14,5 mill kroner mer enn om man blir stående hver for seg. Sammen med reformstøtte og engangstilskudd på til sammen 80 mill kroner, vil dette generere en merinntekt for de 15 første årene på 295 mill kroner for en eventuell 6K kommune og tilsvarende 233 mill kroner for en eventuell 4K kommune. En eventuell kommunesammenslåing vil gjøre at en ny kommune vil kunne: Få ta del i midler til bedret infrastruktur på 100 mill kroner Få ta del i årlige stimuleringstilskudd på 200 mill kroner avsatt til sterkere regionale tyngdepunkt Øke muligheten for å bli vurdert ved lokalisering av nye og eksisterende statlige arbeidsplasser. Jo større og «tyngre» en nye kommune blir, jo større er mulighetene for å ta del i disse midlene/tiltakene. Vurderinger: En kan enkelt anføre flere innvendinger mot kommunereformen både knyttet til usikkerhet i økonomi, oppgaver og tidsplan, og kanskje aller mest til hva effekten av en endring antas å bli.

8 Administrasjonen sitter nært på de aller fleste av våre utfordringer og muligheter og har gjennom hele utredningsprosessen vært entydige på at et samarbeid med andre kommuner er både den beste løsningen og en nødvendighet på sikt. Det er svært mange utviklingstrekk som underbygger dette, ikke minst utviklingen i økonomisk handlingsrom, arbeidsplassutvikling og ikke minst framtidige krav til kommunens tjenesteproduksjon. Vedlagte egenanalysen av Eidsberg kommune (som tidligere er framlagt for kommunestyret både og ) underbygger dette spesielt knyttet til kommunen som samfunnsutvikler, tjenesteutvikler og myndighetsutøver. Rådmannen er klart av den oppfatning at en må velge det alternativet med best forutsetninger for å lykkes og med størst potensiale for videre utvikling, noe som må settes opp mot de ulemper det aktuelle alternativet representerer. En rekke vurderinger av ulike sider av kommunereformen er gjort i tidligere saksfremlegg. Her følger et kortversjon med noen oppdateringer; Samfunnsutvikling - hva er et funksjonelt samfunnsutviklingsområde i Indre Østfold? Viser til avsnittet «Hva er et funksjonelt samfunnsutviklingsområde i Indre Østfold?» under saksopplysninger. Tjenesteutvikling/-tilbud Et av de sentrale målene for kommunereformen er gode og likeverdige tjenester til innbyggerne. Kvalitet på tjenestene har i seg et sterkt preg av opplevelse hos den/de som mottar tjenestene. På noen tjenesteområder med få brukere, med sammensatte og omfattende tjenestebehov, er det stort behov for robuste og kompetente fagmiljøer. Større kommuner vil kunne bidra positivt til dette, mens Eidsberg vurderes å være robust nok i dag til å produsere tjenester med god kvalitet på kommunale basisoppgaver som utgjør hovedtyngden av kommunens tjenester. En større kommune i Indre Østfold har bedre forutsetninger for å bygge opp sterke og kompetente fagmiljøer og vil gi rom for en omfordeling av ressurser fra administrasjon til tjenesteyting. Det er viktig å slå fast at i en ny kommuneinndeling vil hovedtyngden at tjenestene fortsatt være plassert der de i dag ligger. Nærhet til skole, barnehager og helsetilbud er noen av de tjenestene som naturlig etableres lokalt. Myndighetsutøvelse Kommunal myndighetsutøvelse stiller store krav til rettsikkerhet og likebehandling. Dette forutsetter tilgang på faglig, juridisk og etisk kompetanse innen de ulike fagområdene hvor en kommune utøver sin myndighet. Eidsberg kommune har i hovedsak god faglig kompetanse på de fagområdene hvor kommunen er myndighetsutøver (jfr. vedlagte egenanalyse). En erfarer dog at det er langt enklere å rekruttere spisskompetanse på tjenesteområder hvor det er utviklet større og bredere faglige miljøer. Det er derfor grunn til å hevde at kommunenes kvalitet på myndighetsutøvelsen vil være tjent med at man inngår i en større kommune. Lokaldemokrati Et sentralt spørsmål i forbindelse med kommunereformen er hvilke utfordringer og muligheter større kommuner medfører for lokaldemokratiet. Dette henger delvis også sammen med et annet spørsmål, nemlig hva kan komme til å skje med stedsutvikling og bygder når kommuner blir slått sammen. Mange motargumenter mot større kommuner knytter seg til nettopp dette punktet, og det vil i større kommuner være et økt behov for å etablere kompenserer for

9 ulempene både knyttet til å vedlikeholde og styrke lokaldemokratiet og stimulere for fortsatt tettstedsutvikling. Interkommunalt samarbeid og eierskapsutøvelse Økonomi Indre Østfold-kommunene har gjennom mange år utviklet et omfattende interkommunalt samarbeid. De senere årene har styringsutfordringene blitt stadig større i takt med at oppgaveporteføljen som er lagt over i interkommunale selskaper har blitt stadig større og mer kompleks. Helsehuset, Mortenstua skole og Indre Østfold Data er de tydeligste eksemplene. Etablering av en større Indre Østfold-kommune gir rom for å løse oppgavene uten de interkommunale selskapene. Det vil frigjøre administrative ressurser og oppgavene kan løses mer hensiktsmessig ved å innlemme disse i den ordinære kommunale styringslinjen. Viser til avsnittet «Kommunestruktur og kommuneøkonomi» under saksopplysninger. Erfaringene fra den danske kommunereformen viser at sammenslåing ikke gjør driften billigere. Det er heller ikke rart at det er lite å spare da nesten to tredeler av kommunens budsjett går med til å yte tjenester til gamle og barn under 15 år. De forsvinner ikke om kommunegrensene endres. Rådmannen har over mange år vist til Eidsberg kommunes utfordrende økonomiske situasjon. I dag administreres og driftes Indre Østfold av mange kommuner innenfor et lite geografisk område. Her utføres mange av de samme oppgavene parallelt i kommunene, og hvor en vanskelig kan hente ut store effektiviseringsgevinster om kommunene fortsetter alene uten at sårbarhet, kapasitet og kvalitetreduksjoner blir for framtredende. Ved etablering av en større kommune er det effektiviseringsgevinster å hente ut slik at frigjorte ressurser kan nyttes til å styrke de brukerrettede og stedlige tjenestene som barnehage, skole, pleie- og omsorgstjenestene, kultur mv. Likeens vil skatte- og avgiftsnivået for kommunens innbyggere måtte økes ved å bli stående alene for å kunne levere dagens tjenestenivå. Det er godt dokumentert at etableringen av en østlig kommune vil være langt mindre fordelaktig for innbyggerne i disse områdene enn om man innlemmes i en større Indre Østfoldkommune (jfr. vedlagte rapport retningsvalg Indre Østfold). Kraftverkskommunene, som alle inngår i Vest, vil beholde de ekstra inntekter de har fra eiendomsskatt og konsesjonsavgifter. Med bare en kommune blir disse inntektene fordelt på alle. Økonomiske konsekvenser for Eidsberg og innbyggene ved å stå alene eller gå inn i en ny større kommune kan oppsummeres slik: Alene Umiddelbart trekk i rammetilskudd Reduksjon i tjenestenefor å balansere budsjettene/økonomiplan Små muligheter for å gjøre løft i infrastruktur Ved eventuell innstramming i Stor ny kommune Reformstøtte Engangstilskudd Økte årlige overføringer fra staten første 20 år Utsette økt skatte- og avgiftsbelastning til innbyggerne i mange år Effektivisering av administrative ressurser som medfører mer ressurser til brukerrettede

10 overføringene til tjenester kommunesektoren de kommende Ta del i midler til infrastruktur, årene vil dette slå veldig dramatisk inn i tjenestenivået mot innbyggerne stimuleringstilskudd og mulig bli tilgodesett ved lokalisering av nye og eksisterende statlige arbeidsplasser Snarlig økt skatte- og avgiftsbelastning Større finansielle muskler for å gjøre løft i infrastrukturen By- og tettstedsutvikling Framskrevet befolkningsvekst er langt mindre og tettstedsandelen mye lavere i østlige deler av regionen enn i de vestlige. By- og tettstedsutvikling er et moment som Eidsberg kommune må være spesielt oppmerksomme på når man skal vurdere å tiltre en ny kommuneinndeling i Indre Østfold. Prioritering av byutvikling og Mysen sentrum er et svært viktig innsatsområde for Eidsberg kommune. Det er viktig å arbeide målrettet for å stimulere for vekst og økt aktivitet i sentrum. Økt befolkningskonsentrasjon rundt Mysen vil være det kraftigste incitamentet for økt aktivitet i Mysen. Det vil være fordelaktig for Mysen om det blir definsert som kommunesenteret i en ny og større kommune. Om så ikke blir tilfelle så vil en sentral politisk avveinging være om ulempen knyttet til dette oppveies av de andre fordelene ved å endre kommunegrensene. Referansegruppen har gjort en analyse (SWOT) av bl.a. styrker/svakheter ved de tre ulike retningsvalgene som kommunestyret utpekte Rapporten «Retningsvalg Indre Østfold» og kommunens «egenanalyse», som begge følger vedlagt denne saken, bygger oppunder ekspertutvalgets vurderinger og tilsier at Eidsberg kommune bør bidra til å finne en ny kommuneinndeling i Indre Østfold. Utredningsmateriale fra samkommuneutredningene mellom Askim og Eidsberg i 2012 underbygger det samme. Konklusjon: Rådmannen konkluderer fortsatt med at en ikke ser det som tjenlig med en to-deling av Indre Østfold-kommunene. Rådmannen er av den oppfatning at det gjennom for mange år har vært et uheldig «konkurransesituasjon» i Indre Østfold som har gitt det resultatet at regionen ikke i tilstrekkelig grad har utnyttet sitt fortrinn og potensiale. Det er en klar fare for at denne «konkurransesituasjonen» tilspisses ytterligere med en øst-vest deling av regionen. Samlet sett vurdereres fordelene som klart større enn ulempene for innbyggerne i Eidsberg om kommunen innlemmes i en større kommune. Administrasjonens klare tilråding om at en stor Indre Østfold-kommune vil gi det beste grunnlaget for å skape en sterk og bærekraftig kommune som bedre kan løse kommunenes framtidige oppgaver for innbyggerne. Dette vil best også svare ut Stortingets intensjoner bak kommunereformen ved at den framtidige kommunegrensen utgjør et funksjonelt samfunnsutviklingsområde med et felles bolig-, nærings- og arbeidsmarked. Det er viktig også å minne seg om at kommunereformen primært er initiert for å utvikle og forbedre tjenestetilbud for våre innbyggere. Det er grunn til å tro at kommunene hver for seg ikke har tatt ut

11 sitt fulle potensialet på tjenesteområdet. Eidsberg kommunes økonomiske forutsetninger er en sterkt begrensende faktor i så måte, og alt tyder på at kommuneøkonomien vil tilspisse seg ytterligere i årene som kommer, med redusert tjenestekvalitet som resultat, om Eidsberg kommune skal fortsette som egen selvstendig kommune. Vedlegg: Vedlegg_Rapport_Retningsvalg_IndreØstfold Vedlegg_Egenanalyse_rapport_hovedfase1_Eidsberg Grunnlagsdokument_4K_ Grunnlagsdokument_6K_ Vedleggshefte_grunnlagsdokument_6K Vedleggshefte_grunnlagsdokument_4K Eidsberg kommune - SWOT-analyse kommunestruktur-alternativer_