Møteinnkalling. Kommunereformutvalget. Medlemmene innkalles med dette til møtet. Varamedlemmer innkalles etter nærmere beskjed.

Transkript

1 Siljan Kommune Møteinnkalling Dato: kl. 9:00 Sted: Møterom, Kommunehuset Arkivsak: 15/00481 Kommunereformutvalget Medlemmene innkalles med dette til møtet. Varamedlemmer innkalles etter nærmere beskjed. Eventuelle forfall bes snarest meldt til Servicekontoret på telefon eller e-post: Sakskart Side Behandling av utvalgssak 1/15 15/ Valg av sammenslåingsmodeller for videre utredning i kommunereformprosessen i Grenland 2 Siljan den ordfører 1

2 Behandling av utvalgssak 1/15 Valg av sammenslåingsmodeller for videre utredning i kommunereformprosessen i Grenland Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. --- Saksbehandler Jan Sæthre Saksgang Møtedato Saknr 1 Kommunereformutvalget /15 Rådmannens innstilling 1. Det anbefales en utredning av regionkommunealternativet med alle seks Grenlandskommunene sammenslått. I tillegg utredes et alternativ med videreføring av dagens kommunestruktur. Siljan kommune slutter seg til målet for utredningsarbeidet slik det fremkommer av saksframlegget. 2. Kostnadene slik de fremkommer i saksframlegget innarbeides i 2. tertialrapport 2015 og i budsjettforslaget for Det legges fram en egen sak om innbyggerinvolvering etter valget høsten Saksdokument: Saksutredning: Faktiske opplysninger Bakgrunn Storting og regjering har vedtatt å gjennomføre en kommunereformprosess. Om målet med kommunereformen leser vi på Kommunal og moderniseringsdepartementets hjemmeside: Regjeringen ønsker å flytte makt og ansvar til større og mer robuste kommuner. Målet er et lokaldemokrati som kan ivareta velferd og sikre verdiskapning og trivsel. Kommunene må ha kraft til å møte de utfordringene som venter. Det er utfordringer knyttet til demografi, velferd og kompetanse og evne til å skape gode og attraktive lokalsamfunn. Det er 50 år siden forrige kommunereform og kommunene har fått betydelig større ansvar for velferdsoppgaver siden den gang. Samtidig har den statlige detaljstyringen økt og kommunene har de senere år flyttet flere oppgaver inn i interkommunale samarbeid. Regjeringen ønsker kommuner som er bedre rustet til å håndtere oppgavene de har, og som kan møte de utfordringer og de nye oppgaver som kommer i årene framover. Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen og som derved har vært og vil være førende for kommunes arbeid: Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling 2

3 Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati Kommunereformen er en velferdsreform. Det handler om bedre velferdstjenester der folk bor, nå og i fremtiden, men den handler også om bedre organisering i områder der både innbyggere og næringsliv daglig krysser flere kommunegrenser, og der større kommuner vil kunne gi en mer helhetlig og god planlegging til beste for innbyggerne. På departementets hjemmesider blir stortingets overordnede mål nærmere utdypet: Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne. Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og likeverdige tjenester over hele landet. Større fagmiljø vil gi mer stabile arbeidsmiljø, bredde i kompetansen og en bredere tiltaksportefølje, særlig i små og mellomstore kommuner. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling. Kommunesektoren skal bli bedre i stand til å løse nasjonale utfordringer. Reformen skal bedre forutsetningene for en styrket og samordnet lokal utvikling i alle deler av landet både når det gjelder arealbruk, samfunnssikkerhet- og beredskap, transport, næring, miljø og klima samt den sosiale utviklingen i kommunen. Det er ønskelig at kommunegrensene i større grad tilpasses naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner. Større kommuner vil ha større ressursgrunnlag og kan også ha en mer variert befolknings- og næringssammensetning. Det gjør kommuner mer robuste ovenfor uforutsette hendelser og utviklingstrekk. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner vil legge til rette for en mer effektiv ressursbruk innenfor begrensede økonomiske rammer. Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver. Større og mer robuste kommuner kan få flere oppgaver. Dette vil gi økt makt og myndighet til kommunene, og derved økt lokalt selvstyre. Større kommuner vil også redusere behovet for interkommunale løsninger. Færre og større kommuner som gjennomfører en velferdspolitikk i henhold til nasjonale mål, vil redusere behovet for statlig detaljstyring. Kommunene vil slik få større frihet til å prioritere og tilpasse velferdstilbudene til innbyggernes behov. Formannskapene i Grenland møttes den 8. og 9. september 2014 for å få informasjon om og fatte vedtak i sak om oppstart av kommunereformarbeidet i våre kommuner. Formannskapene fattet der likelydende vedtak som siden ble gjentatt i de respektive by- og kommunestyrer. Forankring Siljan kommunestyre behandlet Oppstart av Regjeringens kommunereform i Grenland den 14. oktober 2014 i sak 59/2014 og fattet følgende vedtak: 1. Siljan kommune starter opp arbeidet med Regjeringens kommunereform. Arbeidet skal gjennomføres i samarbeid med de øvrige grenlandskommunene og i regi av Grenlandssamarbeidet. Kommunenes tillitsvalgte skal holdes løpende orientert om prosessen og sikres medvirkning og deltakelse. 2. Målet for arbeidet er å lage et godt beslutningsgrunnlag for senere politiske strukturvedtak. Prosessen skal bidra til å gi kommunene økt innsikt i spørsmålet om fremtidig kommunestruktur og skal gjennomføres med fokus på åpenhet og god informasjon. Befolkningen skal på egnet måte høres og involveres. 3. Arbeidet startes opp høsten 2014 og avsluttes rundt årsskifte 2015/16. Siktemålet er vedtak i de enkelte kommunene senest våren

4 4. Prosessen skal gjennomføres iht. Regjeringens mål og opplegg for reformen og i samarbeid med Fylkesmannen i Telemark og KS. Siljan kommune gir derfor sin tilslutning til at KS deltar som faglig tilrettelegger og koordinator for lokale/regionale prosesser i det kommunereformarbeidet regjeringen etter stortingsvedtak har invitert kommunene til. Mandat I regi av grenlandssamarbeidet ble det høsten 2014 utarbeidet et mandat for kommunereformprosessen i Grenland. Mandatet ble behandlet i Grenlandsrådet den 14. november 2014 og Siljan kommunestyre behandlet Prosjektmandat og prosess for Kommunereformen i Grenland 16. desember 2014 i sak 71/ Mandat og prosess for Kommunereformen i Grenland godkjennes med følgende endring i Prosjektmandat: Kommunereformen i Grenland pkt. 4 Styringsgruppe består av Grenlandsrådet med 2 tillitsvalgte med varamedlemmer. 2. Det opprettes et kommunereformutvalg som initierer arbeidet med kommunereformprosessen i Siljan kommune. a) Kommunereformutvalget består av kommuneplanutvalget, 3 tillitsvalgte, hovedverneombudet og lederteamet. b) Kommunereformutvalget gis innstillingsrett til kommunestyret. c) De politiske representantene har tale-, forslags- og stemmerett. De tillitsvalgte, hovedverneombudet og lederteamet har tale- og forslagsrett, samt anledning til protokolltilførsel. d) De politiske representantene tilstås en møtegodtgjøring på 1 av ordførerens godtgjøring. Mandatet er i tråd med regjeringens veileder for utredning og prosess «Veien mot en ny kommune». Av mandatet fremgår det blant annet: «Det skal gjennomføres en prosess som gir økt innsikt i spørsmål om framtidig kommunestruktur og regionens utviklingsmuligheter. Utarbeide gode beslutningsgrunnlag for senere politiske strukturvedtak i de seks kommunene i Grenlandsregionen». Prosjektmandatet anviser videre et utredningsarbeid i to faser: 1. Kartlegge status og utfordringer i de seks Grenlandskommunene. Analyse og drøfting. Vedtak i by- og kommunestyrer om mulige sammenslåingsalternativer/modeller det skal jobbes videre med. Dette arbeidet skal etter planen skje i perioden desember 2014 til april Vedtak før sommeren Utredninger knyttet til hver valgte sammenslåingsalternativ/modell. Behandling i by- og kommunestyrer. Vedtak om eventuell sammenslåing. Dette arbeidet skal etter planen skje i perioden mai 2015 til mai Analyse Kommunereformutvalget har 20. januar 2015 og 17. mars 2015 kartlagt utfordringer og gjennomført en analyse av kommunen. Dette er gjort med utgangspunkt i kommunens fire roller slik regjeringen har definert de: 1. Tjenesteyter 2. Myndighetsutøver 3. Samfunnsutvikler 4. Demokratisk arena Regjeringens har, med utgangspunkt i disse fire rollene, satt opp en del problemstillinger til drøfting, og som i sum sier litt om kommunen i dag greier å ivareta oppgaveløsningene knyttet til disse fire rollene. 4

5 Ordføreren presenterte følgende oppsummering fra Kommunereformutvalget overfor Grenlandsrådet 9. april 2015: Tjenesteyting Gjennomgått de ulike områdene, sett på statistikk for egen kommune og sammenlignbare kommuner. Leverer jevnt over gode basistjenester til innbyggerne. Men har som mange små kommuner, utfordringer i forhold til enkelte områder. Både nå og utfordringer som en ser vil komme. Har ikke rekrutteringsproblemer. Men vi er sårbare med små fagmiljøer på enkelte områder. Er med i mange interkommunale samarbeid innen ulike områder. Myndighetsutøvelse Få, til dels ingen klager. Tilsyn med overveiende gode tilbakemeldinger. Kort saksbehandlingstid. Habilitet kan være en utfordring i mindre samfunn, men er ikke et utprega problem i Siljan. Samfunnsutvikler Avhengig av regionen i forhold til samferdsel, næringsutvikling, infrastruktur og arealplanlegging. Viktigste område og største utfordring for regionen samla sett. Demokratisk arena De fleste partiene strever med å få med folk på listene. Storkommune vil føre til færre politikere, kanskje mer profesjonelle politikere og er det ønskelig? Avstand til innbyggerne? Kommunedelsutvalg med makt og myndighet. Det er enighet om følgende sammenslåingsalternativer: a) Siljan består som egen kommune, heretter kalt 0-kommune. b) De 6 Grenlandskommunene blir en ny kommune. c) Et mulig alternativ kunne også være 4 og 2, altså at Bamble, Porsgrunn, Skien og Siljan blir en kommune og Kragerø og Drangedal en. Det var også enighet i utvalget om at det å slå sammen Siljan og Skien ikke var noe ønsket alternativ. Grenlandsrådet den 9. og 10. april 2015 Møtet ble avholdt i Kragerø og det ble fattet følgende vedtak: Grenlandsrådet konkludert enstemmig med å anbefale at følgende alternativer utredes videre i kommunereformarbeidet i Grenland: Regionkommunealternativet - seks kommuner i Grenland til en. I tillegg utredes dagens struktur med de nye oppgavene som foreslått i St. Meld 14 Kommunereformen - Nye oppgaver. Prosjektet utarbeider saksframlegg til alle seks kommunene med denne innstillingen. Kommunene behandler forslaget før sommeren Dette iht. vedtatt mandat for arbeidet. Arbeidet i referansegruppen Det er etablert en referansegruppe i kommunereformprosessen i Grenland. Denne består av hovedtillitsvalgte og hovedverneombud i de seks Grenlandskommunene. Gruppen har hatt tre møter: 1. Møtet den 26.febraur 2015 var et introduksjonsmøte i forhold til den prosessen Grenlandskommunene har valgt i kommunestrukturarbeidet og ikke minst en forberedelse for tillitsvalgtes mulige rolle i de etterfølgende temamøtene i hver enkelt kommune. Møtet var også ment å skulle gi deltakerne bakgrunn for å informere videre i egne rekker. 5

6 2. Møtet den 7. april oppsummerte temadagene slik de tillitsvalgte hadde opplevd de og ga samtidig innspill til de tillitsvalgte representanter når Grenlandsrådet er styringsgruppe for kommunereformprosessen i Grenland. Her ble det gitt en status fra prosjektleder om prosessen så langt, det ble fra de tillitsvalgte gitt gjensidig informasjon om temadagene i hver enkelt kommune, og til slutt gav prosjektleder en oversikt over mandatets anvisning for arbeidet fram til sommeren 2015 og tiden fram til sommeren Om møtet den 7. mai, vedr. anbefalingene i Grenlandsrådet og nærværende sak. Veien videre. Mandatets fase 2. Mandatet anviser en sak til by- og kommunestyrene «om mulige sammenslåingsalternativer/ modeller det skal jobbes videre med» før sommeren Det er denne saken. Mandatet gir videre anvisning på hva som skal avklares i utredningens fase 2, etter at sammenslåingsalternativ/modeller det skal jobbes videre med, er valgt: «Utredninger knyttet til hver valgte sammenslåingsalternativ/modell: Avklare fordeler og ulemper ved en sammenslåing Avklare hvordan innbyggerne skal involveres Vurdere modellene opp mot områdene tjenesteyting, myndighetsutøvelse, samfunnsutvikling og demokratisk arena med tilhørende kriterier». Det er i mellomtiden lagt fram en stortingsmelding nr 14 om «Kommunereformen nye oppgaver til kommunene». Utredningen må også inneholde modellenes evne til å ivareta disse nye oppgavene. Utredningsmål og konkurransegrunnlag. Prosjektleder har i flere omganger, senest i Grenlandsrådet den 10. april 2015, foreslått en praktisk oppfølging av mandatets fase 2, bl.a. ved hjelp av et eksternt utredningsmiljø. Med utgangspunkt i de to valgte modellene vil det derfor bli innhentet anbud fra eksterne utredningsmiljø på videre utredning, med følgende mål: Utredningen skal belyse fordeler og ulemper ved en sammenslåing av alle seks Grenlandskommunene, sett opp mot tilsvarende i en modell der dagens kommunestruktur fortsetter. I prinsippet blir dette å utrede de to modellenes evne til i framtida å: Skape økonomisk bærekraftige kommuner med evne til å ivareta grunnleggende roller som tjenesteyter, myndighetsutøver og som demokratisk arena, sett i lys av kriteriene for god kommunestruktur slik de fremkommer bl.a. gjennom ekspertutvalgets anbefalinger og gjentatt i kommuneproposisjonen for Ivareta ønsket nasjonal, regional og lokal samfunnsutvikling når det gjelder arealbruk, transport og samferdsel, næring, sysselsetting og befolkningsvekst samt klima og miljø, med bakgrunn i ekspertutvalgets anbefaling om at kommunestrukturen i større grad bør nærme seg funksjonelle samfunnsutviklingsområder. Ivareta ny oppgaver for kommunene, jfr. Meld. St. 14, ( ) «Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner». Være en sterkere og mer samordnet stemme for Grenland og Telemark i viktige nasjonale prioriteringer eksempelvis knyttet til statlige arbeidsplasser, infrastruktur, helsevesen, høyere utdanning mm. I regionkommunealternativet må spørsmålene fra de tillitsvalgte, slik de bl.a. fremkom på Grenlandsrådets møte den , utredes. 6

7 Det skal gis en anbefaling om hvilket alternativ som etter utredningsmiljøets mening, best ivaretar kommunereformens intensjoner, slik de bl.a. fremstår i ekspertutvalgets utredninger og stortingsproposisjoner. For det tilfelle at noen av kommunene velger å stå utenfor Grenlandssamarbeidet, skal det foretas en følsomhetsanalyse for hovedkonklusjonen med tilhørende anbefaling dersom kommuner tilsvarende ca 20% av befolkningsunderlaget ( ca av de totalt ca innbyggere), velger en annen løsning enn innenfor Grenlandssamarbeidet. Som der fremgår av mandatets kulepunkt to, skal fase 2 også «avklare hvordan innbyggerne skal involveres». I sin veileder for kommunereformprosessen, legger regjeringen stor vekt på involvering og informasjon i alle faser av utredningsarbeidet. Dette er godt ivaretatt i fase 1 gjennom medvirkning på temadager og informasjon til alle husstander. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har fått laget et eget verktøy for innbyggerundersøkelse til bruk i kommunereformprosessen. «Med dette verktøyet kan kommunen høre hva som er viktig for innbyggerne i arbeidet med kommunereform» sier statsråd Sanner og videre: «Dette vil gi kommunene et bedre beslutningsgrunnlag enn det som er mulig i en rådgivende folkeavstemning». For å gjøre det enkelt for kommunene å gjennomføre dette vil regjeringen inngå rammeavtale med utvalgte selskap som kan gjennomføre undersøkelsen for de kommunene som ønsker det. I tillegg vil det bli gitt et statlig tilskudd på kr til hver kommune ved bruk av dette verktøyet. Noen kommuner har allerede vedtatt folkeavstemning, andre har antydet at dette er aktuelt mens andre har ikke signalisert noe om dette. Administrasjon vil i løpet av høsten, etter valget, komme tilbake med en egen sak om innbyggerinvolvering. Budsjett for utredningsarbeidet 2015 og Grenlandskommunene har blitt enige om å engasjere en egen prosjektleder i kommunereform-prosessen. I budsjettsammenheng for 2015 er det stipulert en 50% ressurs til dette, beregnet til ca kr Også kostnadene til utredningsarbeid vil påløpe i 2015, antatt kr Av andre utgifter i 2015 kommer bl.a. utgifter til informasjon mm, stipulert til ca kr Stipulerte utgifter i 2016, kr , er i hovedsak prosjektleder i 50 % stilling samt noe løpende utgifter. Med dette som bakgrunn kan det settes opp følgende budsjett for 2015og 2016., der kostnadene er fordelt etter folketall: Kommune Andel 2015 Andel Skien Kr Kr Porsgrunn Kr Kr Bamble Kr Kr Kragerø Kr Kr Drangedal Kr Kr Siljan Kr Kr Sum Kr Kr Oppsummering Etter by- og kommunestyrevedtakene høsten 2014, ble det utarbeidet et mandat for arbeidet med kommunereformen i Grenland, anbefalt av Grenlandsrådet i møte den 14. november 2014 og orientert om for alle de samarbeidende formannskapene på møte i Bamble den 1. desember

8 Det ble valgt å operasjonalisere mandatets fase 1 ved å arrangere temadager med fokus på situasjonene i egen kommune, slik både regjeringens veileder for kommunereformarbeidet og mandatet anviser. I tillegg var temadagene også et godt grunnlag for å anbefale noen alternative kommunesammenslåingsmodeller for videre utredning, slik mandatet legger opp til. Temadagene er gjennomført og ordførerne presenterte resultat og anbefalinger i møte i Grenlandsrådet den 9. og Etterfølgende diskusjon i rådet munnet ut i en entydig anbefaling til by- og kommunestyrene om å utrede (fra protokollen): - Regionkommunealternativet - seks kommuner i Grenland til en. - I tillegg utredes dagens struktur med de nye oppgavene som foreslått i St. Meld 14 Kommunereformen - Nye oppgaver. I tråd med mandatets fase 2, innhentes det nå tilbud fra eksterne utredningsmiljø der fordeler og ulemper med alternativene utredes, satt opp mot stortingets mål for reformen. Utredningsarbeidet vil ferdigstilles før jul. I løpet av høsten planlegger rådmannen å fremme en sak om innbyggerinvolvering, også ifølge mandatet. Aktuelle verktøy er folkeavstemming og høring. Det har hele tiden vært en god kommunikasjon med Fylkesmannen om saken, både når det gjelder innhold og framdrift av kommunereformarbeidet i Grenland. Fylkesmannen er tilfreds med status og framdrift i Grenland. Avgjørelsen om å engasjere en prosjektleder og et eksternt utredningsmiljø, utarbeidelse av informasjonsbrosjyre har en kostnadsside. Budsjettall for 2015 og 2016 fremlegges i denne sak og vil bli fulgt opp i tertialrapporter i 2015 og i budsjettforslaget for Vurderinger: Rådmannen slutter seg til Grenlandsrådets anbefaling om å utrede en regionkommunemodell og en modell der dagens kommunestruktur videreføres. Sistnevnte modell vil belyse hvordan den enkelte kommune vil kunne møte stortingets mål med kommunereformen og takle ny oppgaver som i alle fall kommer. For det tilfelle at noen av kommunene velger å stå utenfor Grenlandssamarbeidet, skal det foretas en følsomhetsanalyse for hovedkonklusjonen med tilhørende anbefaling dersom kommuner tilsvarende 20 % av befolkningsunderlaget, velger å stå alene eller en annen løsning enn innenfor Grenlandssamarbeidet. 8