Portrettet: Torbjørn Dahlen

Transkript

1 Medarbeiderblad for Linjebygg Offshore Nr Portrettet: Torbjørn Dahlen Anerkjennende internasjonal Shell-pris Jobben min: Bård Kringstad Lærerikt seniorkurs Riskikoanalyse på 78 nord LBO på Draugen Prestisjefylt sikkerhetspris

2 TEMA HØYT & LAVT Medarbeiderblad for LBO Nr. 1 mars årgang Opplag: 1000 eks. Anerkjennende internasjonal Shell-pris... s 4 LBO på de syv hav... s 6 Aibel valgte LBO på Draugen... s 8 Prestisjefylt sikkerhetspris... s 11 MainTech: Risikoanalyser 78 nord... s 12 Lærerikt seniorkurs... s 14 LBO på H-7... s 16 REDAKSJONEN MainTech: A/S Norske Shell + MainTech = sant... s 18 Tove Hansen, tel: , tove.hansen@lbo.no Janne Visnes, tel: , janne.visnes@lbo.no Bjørn Bergsvik, tel: , bjorn.bergsvik@lbo.no Johnny Alnes Monge, tel: , jam@lbo.no Gutta på lageret... s 19 Portrettet: Torbjørn Dahlen... s 22 LBO på nett... s 27 HMS: På rett vei... s 28 Jobben min: Bård Kringstad... s 30 Topptur med 5. etasje... s 32 Aktivt rekrutteringsarbeid... s 34 Aberdeen Corner...London Calling...to the Lifeboats!... s 36 Oppsummeringsmøte av Anodeprosjektet... s 39 MainTech: Samarbeid med NADL/Seadrill... s 40 En reise inn i fortiden... s 41 Spennende oppgaver... s 44 Tydelig kommunikasjon... s 45 Kurssenteret... s 46 Små grå... s 47 Linjebygg Offshore AS N-6405 Molde Tel: Fax: firmapost@lbo.no web: Grafisk produksjon: TIBE Reklamebyrå AS Forsidebilde: Torbjørn Dahlen Foto: Anne Vik Pettersson 2

3 LEDER Hurra for Draugen 2012 ble et bra år for LBO. Vi leverte over en million arbeidstimer uten alvorlige skader eller uhell, og vi hadde en betydelig økning i omsetning og resultat. Vi gjorde nye fremskritt teknologisk og markedsmessig, noe som vil understøtte mulighetene våre videre, ikke minst internasjonalt. Vi gjennomførte også en omorganisering av selskapet og er nå organisert i tre forretningsområder (Business Units), et teknologisenter og fem stabsfunksjoner. Forretningsområdene våre er ISO, Mod/Decom og Inspeksjon (MainTech). Virksomheten i Nederland gjennom LBO International var tidligere også et eget forretningsområde, men ble fra nyttår slått sammen med Mod/Decom. I tillegg teller Teknologisenteret cirka 80 personer fordelt på fire avdelinger, mens Kurssenteret ligger i stab (HR). Totalt er vi nå omkring 520 ansatte i LBO med datterselskaper. Det var i 2012 stor aktivitet i alle forretningsområdene og vi leverte mange gode prosjekter. Noe av det vi kanskje husker aller best var det store dekksrammeprosjektet på Njord, NCPprosjektene på Ekofisk og Eldfisk, svivelskiftet på Foinaven (UK), utskifting av fakkeltårnet på Curacao, foruten flere skvalpesoneprosjekter i inn- og utland. Og så har vi selvsagt friskt i minne hvordan den gamle Shell-kontrakten (NISC) ble avviklet, og nye kontrakter for Ormen Lange og Draugen tildelt. Jeg vil si litt mer om det her. Det var svært hard konkurranse om ISO-kontraktene på både Ormen Lange og Draugen denne gang. Og med vår lokale tilhørighet var det selvsagt en stor nedtur å miste Ormen Lange, etter å ha vært på Nyhamna siden anlegget ble satt i drift for vel fem år siden. Sammen med hovedkontraktøren Aker har LBO gjennomført store prosjekter på anlegget, og vi har investert flere titalls millioner kroner i utstyr, opplæring og administrative systemer for denne kontrakten. Vi var også svært godt forberedt for en ny kontraktsperiode, med alle ressurser på plass, men måtte likevel se oss slått på målstreken. Samtidig som vi måtte akseptere Kværners og Shells valg for Ormen Lange, og selvsagt ønske dem lykke til, så var spenningen desto større da beslutningen noen dager senere skulle tas for Draugen. Blant annet gjennom en «deep drill» i våre lokaler i Molde, måtte vi overbevise Aibel og Shell om at vi var det riktige valget. Her ble systemer og rutiner, utstyr og metoder, kompetanse og kapasitet, nøkkelpersoner og fasiliteter saumfart. Det gikk særdeles bra, og lettelsen og gleden var stor da vi like før jul kunne motta den viktige beskjeden om at kontrakten var sikret. Draugen skal gjennom en betydelig ombygging i årene som kommer, og det blir store oppgaver der for LBO. Sammen med alle de andre kontraktene vi har, med en total ordrereserve på nærmere 2 mrd. kr. eksklusive opsjoner, så ser det dermed bra ut for LBO. Dette har også bidratt til at vi har kunnet tilby nytt arbeid til alle våre ansatte som nå avslutter sitt virke på Nyhamna. Jeg vil benytte anledningen til å takke alle i LBO og samarbeidende selskaper som har bidratt til den suksessen som Ormen Lange V&M har vært fra starten i Det har vært travle og utfordrende år, og jeg ønsker dere alle lykke til i deres nye hverdag. For øvrig går det nå mot vår i Norge, og vi er godt i gang med et nytt, spennende år for LBO. Vi skal også dette året levere betydelige mengder arbeid på Ekofisk, blant annet i en stor revisjonsstans til sommeren. Det blir også stor aktivitet på Draugen og i Statoil-kontrakten (Norne, Heidrun og Njord), og vi skal i gang med flere nye prosjekt i inn- og utland. Som vanlig sikrer vi kontinuiteten, den verdifulle bunnen i aktiviteten, gjennom rammekontraktene våre. Og så er det spesialprosjektene som skal komme på toppen av dette og bidra til at vi totalt sett får et godt resultat. Det er også verd å merke seg at spesialprosjekt i stadig større grad blir solgt inn gjennom de rammekontraktene vi har. Jeg ønsker alle lykke til med oppgavene videre i 2013, og jeg anmoder som alltid hver enkelt av dere om å tenke sikkerhet først. Vi har hatt flere år med gode HMS-tall nå, men dere vet alle sammen at dette ikke kommer av seg selv. Kristoffer B. Jenssen 3

4 Demo2000 midler skal gjøre det mulig å videreutvikle inspeksjonsarmen til også å gjelde innvendig rengjøring av tanker uten behov for fysisk entring, opplyser Leif Erling Aasan (t.v.) og Johan Monkan i LBO og Eivind Grønseth i Shell. 4 Høythengende internasjonal Shell-pris til LBOs Geir Olav Aarstad (t.h.), Eiliv Nerland, Jon Anders Hægstad og Trond Svartvatn med en modell av prosjektet. Kitty Eide og Eivind Grønseth fra Shell overrakte prisen. Jon Anders Hægstad ved styringsspakene og Odd Magne Johansen ved videoboroskopet på JA-armen.

5 Tankinspeksjon-prosjektet: Anerkjennende internasjonal Shell-pris Shell Europe har tildelt LBOs Tankinspeksjonsprosjekt en prestisjefylt pris, The 2012 Regional UI Impact Award, i kategorien Innovasjon, Bærekraftig utvikling og Omdømme. Av Anne Vik Pettersson Dette er en pris som henger høyt og som blir lagt merke til innen bransjen. Det er en solid anerkjennelse av jobben som er gjort og gir nye muligheter videre, uttalte inspeksjonsleder i Shell Norge, Eivind Grønseth, da han delte ut prisen til de fire LBO ingeniørene Eilif Nerland, Trond Svartvatn, Jon Anders Hægstad og Geir Olav Aarstad. De har alle fire hatt sentrale roller i pilotprosjektet for innvendig tankinspeksjon. Det er mange LBOere som har jobbet med tankinspeksjonsprosjektet, men Shell Europe har valgt ut et team på ti fra LBO og Shell som sammen får prisen. I tillegg til de fire fra LBO er Shells inspeksjonsteam ved Eivind Grønseth og Per Sælevik, MainTechs Bjørn Tore Moen og Shells Geir Filip Håseth, Svein Håheim og Alexander Edvardsen offisielle prismottakere. Inspirerende Det har vært veldig spennende å jobbe med tankinspeksjonsprosjektet, og veldig hyggelig å få denne anerkjennelsen. Vi har funnet opp et konsept som virkelig funker, og det gir god inspirasjon til å fortsette med nyutviklende ingeniørarbeid, sier Trond Svartvatn. Tankinspeksjonsprosjektet omfatter en spesialdesignet inspeksjonsarm utviklet av LBO, JA-armen til Jon Anders Hægstad og en annen inspeksjonsarm, Telbot, fra leverandør Wälischmiller i Tyskland. Med dette utstyret til sammen kan en nå foreta inspeksjoner av prosess- og offshoretanker uten å sende mannskap inn i dem. Entring av avstengte rom er noe av det farligste en utsetter personellet for, og det er en stor sikkerhetsgevinst å unngå folk i tankene. Inspeksjonen skjer visuelt med en fjernstyrt arm som har et kamera festet til seg inni tanken Mens kameraet med arm er i sving inni tanken, sitter vedlikeholdspersonell i en konteiner utenfor og ser bildene fra tanken på en skjerm. Shell uttaler i begrunnelsen for å gi prisen til LBO at fjernstyrte inspeksjonsverktøy bør ha mye potensial overalt, og dette er et godt eksempel på teknologier som fjerner HMS-eksponering, reduserer kostnader og som kan tilpasses ulike design-krav. Jeg kan også legge til at vi ved bruk av det nye tankinspeksjonsverktøyet i fjor sparte inn seks dagers arbeid ved inspeksjon av fire tanker på Nyhamna. Det sier litt om inntjeningsgevinsten rent økonomisk, påpeker Eivind Grønseth i Shell. Den opprinnelige idéen til tankinspeksjonsutstyret kom fra det operasjonelle miljøet på Nyhamna og ble koblet opp mot forsknings- og utviklingsmiljøet i Shell. Demo2000-midler Tankinspeksjonsprosjektet har ført til at Forskningsrådet tildeler LBO Demo2000-midler for videreutvikling av verktøy til innvendig inspeksjon- og rengjøring av tanker og scrubbere for olje- og gassindustrien. Prosjektet er et samarbeid med Norske Shell, Statoil og tyske Wälischmiller. Det har en ramme på 13 MNOK over to år, og skal utvikle løsninger for også å kunne gjøre innvendig rengjøring i tanker uten behov for fysisk entring av personell, sier LBOs prosjektleder Johan Monkan. Videreutviklingen skjer som et resultat av at LBO i 2010/2011, sammen med MainTech og Norske Shell, utviklet et fjernstyrt inspeksjonsverktøy for visuell inspeksjon av tanker på Ormen Lange-anlegget på Nyhamna. 5

6 LBO på de syv hav Boreriggen Leiv Eriksson skal igjen operere på norsk sokkel, og har derfor hatt behov for en oppgradering. Av Kristian Ohr Boreriggen Leiv Eriksson har i flere år operert internasjonalt, i det siste utenfor Falklandsøyene. Under seilingen tilbake til Norge mønstret LBO på i Las Palmas sammen med National Oilwell Varco (NOV) for å bistå ombyggingen av styrbord kran. Spennende seilas For flere LBOere var dette første gang de skulle være med en borerigg under seiling. Det knyttet seg stor spenning til hvordan dette ville bli, både med hensyn til den lange turen og med tanke på å jobbe om bord på en rigg under seiling. Det sier seg selv at en borerigg på tonn, og med en form som en legokloss, ikke har all verdens sjøegenskaper. Riggen har en marsjfart på hele 6-8 knop, men med urolig vær, motvind og motstrøm er en fort nede i 2-3 knop. Å komme seg til Norge og Ølen, der riggen skal ligge noen uker for service og ombygging, skulle vise seg å ta en stund. Vel om bord ble vi godt tatt imot av både riggens faste personell og de vi skulle jobbe sammen med i NOV. Det meste av personellet om bord var nordmenn, så kommunikasjon var ikke noe problem. Ny førerkabin Vår del av jobben gikk ut på å montere ny førerkabin, rigge inn nye hydraulikkmotorer / ventilblokker inne i maskinrommet og på maskinhustaket og montere ny oljekjøler, i tillegg kom diverse andre oppgraderinger. Det største løftet var å montere ny førerkabin. Mange var involvert og kapteinen på broen fikk beskjed om å senke riggen slik at den ble mer stabil i sjøen og i tillegg endre kurs for å minske bevegelsene om bord. Vi fikk den nye kabinen på plass i det vi passerte sørspissen av Portugal. Riggen lå så langt ut til havs at vi ikke så land, men i følge kartet var det 6

7 Boreriggen Leiv Eriksson på vei inn til Las Palmas. Den største utfordringen var å montere ny førerkabin. Løftet ble gjort som planlagt. Her blir den gamle kabinen fjernet. Første dag om bord på Leiv Eriksson, Anders Eide (t.v.) og Dag Andre Hauge. I tillegg var Odd Inge Kaarbø og Kristian Ohr med på oppdraget. Portugal som lå til høyre for oss. Det var en liten klarning i været, akkurat nok til å få gjort løftet slik vi planla. Etterhvert som vi beveget oss nordover oppdaget vi raskt at den varme brisen i Las Palmas ble byttet ut med kjøligere vestavind og temperaturen gikk nedover skalaen. For hver dag som gikk kom et nytt plagg på kroppen i det vi nærmet oss norske farvann. Uvær på vei Ruten gikk fra Las Palmas, opp langs Portugals og Spanias vestkyst og deretter over Biscayabukta mot Irland. Vi gikk på vestsiden av Irland og Skottland, for så å sette kursen rett inn mot Norge og Ølen. På vestsiden av Irland kom det melding om at det var uvær på vei fra vest, og vi ble anmodet om å søke nødhavn. OIM (Offshore Installation Manager) om bord, Njål Torseth, er sønn av eventyreren og forfatteren Ragnar Torseth, mannen som rodde tvers over Nordsjøen og ledet den første norske ekspedisjonen som tok seg fram over isen til Nordpolen. Også Njål har vært ute en vinternatt før, og han besluttet å gi full gass fremad og forsøke å rekke fram før stormen kom inn ifra vest. Alle om bord fikk streng beskjed om å gå over all sjøsikring og påse at alt var godt sikret. Alle ballasttanker ble tømt for å heve riggen mest mulig og dermed få høyest mulig hastighet. Det ble en urolig natt med mye bevegelse på grunn av at riggen lå høyt i sjøen. Vi rakk frem i tide, men bare en time senere fikk vi melding om at det var blitt betydelig mer uvær og at vi var heldige som slapp å havne midt oppi det. På vei over Nordsjøen passerte vi Ekofisk på høyre side, riktignok med flere sjømils avstand men likevel vel vitende om at mange kjente kolleger var ute på jobb intetanende om hvem som seilte forbi. Nemlig LBO på «offshorecruise». 7

8 Aibel valgte LBO på Draugen Av Knut Roger Sesseng Etter en lang og nervepirrende anbudshøst kunne LBO til slutt dra i land Aibel kontrakten på levering av tjenester innen isolasjon, stillas og overflatebehandling til Draugenplattformen. 8

9 Gjengen på OPC hos Aibel i Stavanger. Fra venstre Øystein Haugvaldstad, Kjell Steinar Slemmen, Sivert Viken, Thomas Boge og Knut Roger Sesseng. Trond Olav Testad var ikke til stede da bidet ble tatt. Selv med 20 års sammenhengende tilstedeværelse, var det ingen selvfølge at LBO skulle få fornyet tillit på Draugen da Aibel la ut ISO-kontrakten på anbud høsten Det er hard konkurranse i ISO-markedet, og anbudsprosessen som gikk gjennom store deler av høsten var både krevende og nervepirrende. Store mengder dokumentasjon, avklaringsrunder, intervjuer, revisjoner og forhandlinger er stikkord for prosessen. Gleden og lettelsen var derfor stor da vi like før jul fikk beskjeden fra Aibel om at de hadde valgt oss som den nye ISO-leverandøren på Draugen. Bedre julegave kunne vi ikke ønsket oss. Kontrakten har en verdi på cirka 600 MNOK, og varer til 1. mars 2018 med mulighet for to opsjoner à to år. LBO har totalansvaret for ISO-leveransene på Draugen, noe som innebærer både engineering, innkjøp og installasjon. I tillegg til isolasjon, stillas og overflate, dekker også kontrakten habitat, tilkomstteknikk, flaggmenn og beredskapsfunksjoner. LBO blir involvert både i prosjekter sammen med Aibel, og vedlikeholdsassistanse for Shell. Vi skal jobbe «back to back» på hovedkontrakten mellom Aibel og Shell, og skal ta vår andel av både oppsider og nedsider. For å kunne ta ut det økonomiske potensialet i kontrakten, er vi avhengige av et godt samarbeid på alle nivåer og sørge for å gjøre hverandre gode. Flere lokasjoner Da Aker Solutions demobiliserte fra Draugen 1. oktober i fjor, fortsatte LBO arbeidet på Draugen gjennom en direkte leveranse til Shell. Denne avtalen har gitt oss kontinuitet, og samtidig sikret arbeidsro i forbindelse med integreringsprosessen vi nå har vært gjennom. Vi startet mobilisering av personell til Aibel sine lokasjoner allerede tidlig i januar, og har nå dekket alle posisjoner. Ute på Draugen skal vi jobbe på direkte avtale med Shell helt frem til 1. mars, men fra og med den datoen er LBO fullt integrert under Aibel på alle lokasjoner. Aibel har i dag fire lokasjoner på land til å følge opp denne kontrakten. I Stavanger ligger kontraktsadministrasjonen, engineering og operasjonssenteret (OPC), og det er her de store prosjektene som skal gjennomføres i 2013 blir planlagt og fulgt opp. OPC-senteret er bygget etter samme malen som Aibel bruker mot Ekofisk, en modell som også er sammenlignbar med vår egen OPC i Statoilkontrakten. Vi har i dag tre ansatte i OPC og to som sitter med jobbplanlegging i Stavanger. I tillegg er Kjell Steinar Slemmen (Engineering Lead) og jeg (prosjektleder) i Stavanger to dager i uken. I Kristiansund har Aibel en avdeling som jobber med mindre modifikasjoner og vedlikeholdsstøtte for Shell. Vi har i dag tre jobbplanleggere med lang fartstid fra Draugen i Kristiansund, John Magne Steinan, Frode Olsen og Egil Bjørke, og disse har fått gode skussmål fra Aibel for sin kompetanse fra plattformen. Aibel har også avdelinger i Asker og i Harstad, der de planlegger prosjekter som ligger litt lengre frem i tid. Infill-Drilling og Draugen Upgrade er prosjekter som planlegges i Asker. Vi har mobilisert to ansatte med bred ISO-kompetanse i Asker. Draugen Upgrade skal senere flyttes til kontoret i Harstad, og vi er forberedt på at vi også skal mobilisere personell dit. Topside Campaign De store prosjektene som starter på Draugen allerede nå i sommer, gjør at dette blir en stor og viktig kontrakt for oss i LBO. I 2013 er det Topside Campaign som er det store prosjektet, med en flotellperiode som strekker seg fra 1. mai til 30. september. Regalia, som er flotellet som skal brukes i sommer, er oppgradert og framstår moderne og innbydende. Topside Campaign består i hovedsak av en enkel og en dobbel livbåt stasjon og et nytt boligkvarter som skal sikre 44 nye lugarer. 1. september kommer det et tungløftfartøy fra Heerema, for å løfte på plass de nye livbåtstasjonene og boligkvarteret, og da må alt forberedende arbeid være unnagjort. Det er fortsatt ikke avklart hvor stort scopet blir for LBO gjennom høyaktivitetsperioden i sommer, men det er ikke tvil om at det vil bli betydelig med arbeid. Det er først og fremst stillas, habitat og tilkomstteknikk som vil ha mest aktivitet, men det blir helt sikkert også bra med arbeid innen overflate og isolasjon. Med den nye boligmodulen på plass, åpner det seg helt nye muligheter til å få gjennomført prosjekter på Draugen. Det er ikke til å legge skjul på at lugarkapasiteten har gjort dette vanskelig tidligere. Draugen skal oppgraderes for nye 20 års drift, noe som vil generere mye prosjektarbeid i årene framover. Vi i LBO gleder oss til å ta fatt på et nytt og langsiktig samarbeid med Aibel. Sammen skal vi utfylle hverandre og sørge for at Shell blir fornøyd med totalleveransen. 9

10 LBO INT. Successful training for IRATA ØKONOMI Solid vekst ga bra årsslutt By Monique Bazelmans It was our first successful training for IRATA. Rob Smolenaers and Ron van Herk have passed their IRATA 1 exam. Rik Vlemmings and Sander Groot have passed their IRATA 2 exam. All under the supervision of our trainer Ally Stoddart. Av Torstein Tafjord LBO har i 2012 oppnådd betydelig vekst både i omsetning og resultat sammenlignet med året før. Vi er fornøyd med at pilene peker oppover igjen, og at aktiviteten og inntjeningen innenfor satsningsområdene våre har økt. LBO fikk et resultat før skattekostnad på 33,8 millioner kroner i 2012, mot et resultat på 6,1 millioner kroner året før. Driftsinntektene ble 786,9 millioner kroner, opp fra 576,4 millioner kroner året før. Veksten har først og fremst kommet innenfor satsningsområdene våre, og har vært et resultat av gode markedsforhold, men også suksess med nye innovative løsninger. Virksomheten har videre hatt økende aktivitet knyttet til studier og prosjektering, noe som lover godt for tiden fremover. Olje- og gassmarkedet har i 2012 vært preget av relativt høye priser, stor aktivitet og gode framtidsutsikter. Det er derfor for tiden stor optimisme innenfor leverandørindustrien, som forventer fortsatt vekst i olje- og gassmarkedet. Markedsutsiktene for LBOs virksomhetsområder, både på kort og lang sikt, synes derfor å være gode. KURSSENTERET Demob på Nyhamna Thor Lønseth har gjort en kjempejobb med å tømme Nyhamna for utstyr og stillasmateriell. Thor tar seg nå noen uker ferie i varmere strøk. Tusen takk for innsatsen og god ferie. Thor Lønseth på Nyhamna. Foto: Knut Roger Sesseng 10

11 Prestisjefylt sikkerhetspris Arne Vereide får tildelt CoP sikkerhetspris av Arve Østerhus for sin årelange innsats for HMS på Ekofiskfeltet. Prisen ble selvfølgelig feiret som seg hør og bør med store mengder marsipankake. Av Stian Guttormsen Arne Vereide har fått utmerkelsen «ConocoPhillips Safety Ambassador» 2012 for sitt årelange arbeid med å heve standarden på sikkerheten offshore. Begrunnelsen for at Arne Vereide får Conoco Phillips sin sikkerhetspris, er hans årelange arbeid på Ekofiskfeltet og innsatsen for å heve standarden på sikkerhet i det arbeidet LBO gjør ute på feltet. Arne har bidratt tungt til etableringen av det gode arbeidsmiljøet og HMS-kulturen LBO har på Ekofiskfeltet. Han er sosial, utadvendt og har en god sans for humor. Den kanskje viktigste egenskapen til Arne er hans svært smittsomme humør og positive og profesjonelle holdning. Dette gjør han til en utmerket HMS rollemodell. Arne Vereide fikk overrekt den prestisjefylte utmerkelsen «ConocoPhillips Safety Ambassador» for fjerde kvartal i 2012 av Arve Østerhus, LBO sin kontraktsansvarlig i CoP. Prisen deles hvert kvartal ut til en person globalt hos ConocoPhillips, eller hos kontraktører, som har utmerket seg innenfor sikkerhetsarbeid. Arve Østerhus leste opp begrunnelsen for tildelingen, og overrakte diplom og statuett. Etterpå ble det feiret med generøse mengder marsipankake ved LBO OPC. Sikkerhet øverste prioritet Arne Vereide har holdt på siden den gang Linjebygg trakk kraftlinjer over fjorder og fjell. Han var også dypt involvert da selskapet tok steget ut i havet og etter hvert ble gjenfødt som Linjebygg Offshore. Hvis noen skulle foreslått Arne som HMS-ambassadør for tjue år siden ville nok de fleste ha ristet lettere oppgitt på hodet, han selv inkludert. Men i dag er den gamle cowboy-stilen som gjaldt blant kraftlinjemontører, erstattet av en høyst profesjonell holdning i forholdet til HMS. Sikkerhet er alltid øverste prioritet. Den måten Arne har utviklet sin sans for sikkert arbeid, i takt med at bransjen også har økt sin fokus på dette, er imponerende. Det er mange arbeidere offshore som hver eneste dag gjør en utmerket innsats for å opprettholde LBO sin gode sikkerhetsstatistikk på Ekofiskfeltet. Det dere har fått til i løpet av de siste to tiår legges merke til av mange i bransjen, og er en av de viktigste grunnene til at LBO har den posisjonen og det gode ryktet vi har. Fra Arne sin tidligere karriere som kraftlinjemontør. 11

12 MAINTECH Risikoanalyser på 78 nord Ingen oppdrag er for langt nord for MainTech. De siste årene har de hatt mange oppdrag for Store Norske Spitsbergen Kullkompani på Svalbard. Av Raymond Hafsås Store Norske Spitsbergen Kullkompani, verdens nordligste gruveselskap, ble stiftet i november Selskapet overtok kullgruvedriften i Longyearbyen etter det amerikanske selskapet Arctic Coal Company. Siden har Store Norske drevet kullgruver på Svalbard kontinuerlig, med unntak av et opphold under andre verdenskrig. To prosjekter MainTech har de siste årene hatt et godt samarbeid med Store Norske på flere interessante prosjekter på Svalbard. Først på agendaen på denne turen til Arktis, var et pilotprosjekt med gjennomføring av vedlikeholdsanalyser (RCM) på en mindre del av anlegget i Svea. Målet med gjennomføringen er å sørge for at Store Norske har et risikobasert vedlikeholdsprogram som ivaretar alle krav til HMS og tilgjengelighet på utstyr i anleggene. Etter gjennomført prosjekt skal Store Norske evaluere resultatet før det besluttes om dette er en egnet metode for å dimensjonere vedlikehold i hele selskapet. Det andre prosjektet MainTech er med på er Risiko og sårbarhetsanalyser (ROS) kombinert med vedlikeholdsanalyser (RCM), som gjennomføres som siste ledd i Store Norske sitt oppfølgingsarbeid etter en større diesel lekkasje på Isfjord Radio i Etter at utslippet ble oppdaget har Store Norske gjennomført en rekke tiltak for at dette ikke skal gjentas, og lagt ned store ressurser for å kartlegge og begrense miljøskadene. Risikoanalyser er et av kjerneområdene til MainTech, så dette prosjektet er i utgangspunktet en ganske standard leveranse for oss. Det som gjør prosjektet spesielt interessant er at lokasjonen til selskapet er omtrent halvveis mellom Norge og Nordpolen. Et lite eventyr Vi ankommer Longyearbyen i vanlig rutefly, slik som vi ofte Skuterfølge på vei mellom Isfjord Radio og Longyearbyen. Vakkert. 12

13 gjør når vi er på reiser. Men derfra starter eventyret. Fra Longyearbyen reiser vi med småfly omtrent 60 kilometer til Svea, hvor Store Norske har hoveddelen av dagens gruvedrift. I Svea er det bygget opp et helt samfunn med alt som trengs for å drifte Svea gruva. Vi blir innlosjert i små leiligheter med alle fasiliteter, og måltider serveres i felles messe til alle døgnets tider. Når man tenker på lokasjonen vi er på, så er det nesten utrolig hvilken standard som opprettholdes i denne lille gruvebyen. Etter noen dager i Svea nærmer det seg avreise til Kapp Linné og Isfjord Radio. En kveld etter arbeid får vi beskjed om å møte på verkstedet for uttak og prøvetur av snøskuter og bekledning. Vi får en fin kveldstur ut langs Van Mijenfjorden, med innlagt stopp og kaffe på hytta til guiden som er med. Ved avreise til Kapp Linné starter vi fra Svea med blå himmel og strålende sol. Det kan ikke bli finere, bortsett fra gradestokken som viser 30 blå grader. Med litt fart på skuteren blir dette raskt 50 effektive kuldegrader, så bar hud er lik frostskader. Vi pakker oss godt inn, og tre timer og 100 kilometer senere ankommer vi et flott hotell midt i isødet. Oppholdet her blir ufrivillig forlenget av at vi våkner til snøstorm og whiteout, men når man først skal være værfast på Svalbard så er ikke et hotell den verste plassen å vente. Når været omsider letter får vi en fin tur via den russiske byen Barentsburg tilbake til Longyearbyen. Skal du først være værfast midt inni isødet på Svalbard, er det godt å være i nærheten av et hotell. 13

14 Godt fornøyd: Leif Helge Bjerkeli har sammen med to LBO kolleger vært på seniorkurs. Lærerikt seniorkurs LBO tilbyr seniorkurs med temaene pensjon, jus og helse. Utrolig interessant og lærerikt, sier deltaker Leif Helge Bjerkeli (59). Av Anne Vik Pettersson 14

15 Hadeland Hotell utenfor Oslo er rammen rundt senior-kursene som sosiolog Harald Engelstad og firmaet Seniorkurs arrangerer flere ganger i året. Årlig samles flere tusen 50- og 60-åringer på seniorkurs på Hadeland. \\ Alle kursdeltakerne fikk også tilbud om individuell tid der vi kunne snakke med foredragsholderne om spørsmål innenfor pensjon og jus. \\ Jeg ble skikkelig overrasket over hvor lærerikt kurset var. Veldig mye matnyttig stoff for oss som nærmer oss pensjonsalderen, sier Leif Helge Bjerkeli, som til daglig jobber som LBO leder offshore. Sammen med to andre LBO kollegaer, Svein N. Berentzen og Kåre Håkon Høgseth, har han deltatt på et tredagers seniorkurs på Hadeland Hotell på Gran utenfor Oslo. Bjerkeli kan snart se tilbake på 25 år i LBO og tidligere Linjebygg. Pensjonisttida nærmer seg, men han er slett ikke klar for den enda. Men det er likevel gunstig å forberede pensjonisttilværelsen en god stund før du planlegger å bli pensjonist. Og da tenker jeg ikke bare på hva du skal fylle fritida med, med også de temaene som ble tatt opp på seniorkurset. Dyktige foredragsholdere Både Leif Helge Bjerkeli og de to LBO kollegene hadde med seg konene på kurs, noe Bjerkeli synes var veldig positivt. Når to bor sammen, enten som gifte eller samboere, så vil den enes pensjon virke inn på den andres. Derfor er det veldig greit å ta et slikt kurs sammen, sier Bjerkeli. Han visste ikke så mye om sin egen pensjon før seniorkurset, og forteller at både han og kollegene begynte å lure på om de hadde AFP (avtalefestet pensjon). Men utrolig dyktige foredragsholdere kunne svare på det meste. Jeg fikk et telefonnummer i NAV systemet som jeg ringte til når jeg kom hjem, og da var alt i orden med AFPen min, smiler Bjerkeli og innrømmer at han kommer til å benytte seg av den, men i tillegg også jobbe. Men dess eldre du blir dess mer utsatt er du for sykdom, og foreleseren fortalte at du bare kan være sykemeldt en viss tid de tre siste årene før du eventuelt tar ut AFP. Dette var også helt nytt for meg, og det er greit å vite slike ting hvis du plutselig kommer opp i en situasjon med sykdom eller skader. Men er det sånn at du vet så mye om pensjon nå at du kommer til å få mer utbetalt i pensjon enn om du ikke hadde gått på kurset? Nei, det kan jeg ikke si. Men vi lærte mye om fallgruver i pensjonslova og rettigheter du har krav på hvis uforutsette hendelser dukker opp. Individuell oppfølging Det er sosiolog Harald Engelstad (65) som arrangerer seniorkursene på Hadeland hotell. Siden 1980 har han deltatt som innleder og foredragsholder på utallige kurs i forberedelse til pensjonsalderen over hele landet. Årlig møter han et par tusen 60-åringer og flere og flere 50-åringer. Han var en drivende dyktig foredragsholder. Det var ingen som sovnet, for å si det slik. Og han fikk utallige spørsmål fra salen, så det er tydelig at dette er et tema som interesserer, og som mange ikke vet nok om. I tillegg til Engelstad, som underviste om pensjoner i en og en halv dag, var det en halv dag med aktuell jus i eldre år, som for eksempel arv og skilsmisse, med advokat Kjell Morken Méd, og en halv dag med temaet aldring og helse ved lege Leif Jan Bjørnson. Alle kursdeltakerne fikk også tilbud om individuell tid der vi kunne snakke med foredragsholderne om spørsmål innenfor pensjon og jus. Jeg fikk for eksempel regnet ut pensjonen min når jeg er 62, 65 og 67 år. Leif Helge Bjerkeli trives godt i jobben sin og håper han får fortsette å jobbe lenge enda. Han ser for seg noen overgangsår med både pensjon og jobb før han blir pensjonist på heltid. Vi som jobber offshore er vant med lange perioder fri, og vi kan å utnytte fridagene. Derfor tror jeg ikke det blir vanskelig for meg å få en meningsfull pensjonisttilværelse. Jeg ser for meg mye praktisk arbeid, lange gåturer og en del utenlandsreiser, egentlig en fortsettelse av det jeg gjør nå. Men det er klart jeg vil savne det sosiale fellesskapet med gode kolleger i LBO. 15

16 Fakta H-7 H-7 tilhører Ekofisk og har fungert som pumpestasjon for transport av gass fra Ekofisk til Emden i Tyskland. Lengden på de to eksportrørledningene fra Ekofisk til Emden er på 443 kilometer. Plattformen ble satt i drift i 1977, og har blitt oppgradert offshore flere ganger fram til H-7 står på tysk sektor, vel en times helikoptertur fra Ekofisk-komplekset. LBO på H-7 LBO har flere ganger hatt jobboppdrag på plattformen H-7. Det siste oppdraget var i januar for å gjøre plattformen klar for riving til våren. Av Oddvar Stavik Fra november til januar var LBO på H-7 med to TT-lag for å gjøre ferdig jobben med å bore hull i plattformleggene. Dette for å drenere ut vannet som har fungert som passiv brannbeskyttelse før rivingen av plattformen starter til våren. H-7 ble stengt ned i oktober 2007 og skal altså snart rives, så dette var nok siste turen LBO var om bord. I tillegg har undertegnede vært med på alle turene vi har vært der angående denne jobben, så det er derfor på sin plass med en liten reportasje. Spesielt oppdrag Jobben var væravhengig da dette var jobbing på spiderdekk, og med helikopter som stand-by på dekk. På grunn av lang flygetid og avreise fra plattformen før det ble mørkt, var effektiv arbeidstid fra klokka 10 til 17. Vi var om bord fra to til fire dager ved hver tur. Vi startet denne jobben i juni 2012, og da i strålende sol. Nå avsluttet vi med vinter og snø i luften. Inspeksjonsavdelingen til ConocoPhillips var med på turen i november/desember, der Henki Flatlandsmo fra LBO var sikringsleder. Jobben de skulle utføre var en generell inspeksjon av strukturen og «eddy current» inspeksjon av løftepunktene i forbindelse med løft/fjerning av plattformen. Boring av 50 mm hull i de åtte leggene foregikk nede på spiderdekk, og ettersom plattformen er fra 1977 så var gangveien og trappene svært rustne og delvis borte. Det ble en god del tau som skulle rigges for hver legg, og jobben gikk bra selv om det var litt trøbbel med boremaskinene på den første turen. Men gutta stod på i god LBO ånd. Vannet inneholdt små mengder av biocide så her måtte operatøren som boret ha riktig verneutstyr. Pauser ble det heller lite av, siden det ikke er pauserom på H7 med varme og fasiliteter som vi er vant til offshore. Da vannet var drenert ut skulle vi måle dybde ned til betongen inne i leggene gjennom hvert hull. Dette ble først prøvd med kamera, men det var ingen suksess, og vi gikk derfor over til god gammeldags loddsnor. «Kald» plattform For å utføre jobben var det et eget helikopter som kom fra land hver dag for å fly oss til H-7. Helikopteret var parkert på dekk hele tiden mens vi var om bord, for å ivareta sikkerheten i henhold til en eventuell evakuering. Det var også en standby båt i området. Totalt var det mellom ti til fjorten personer om bord inkludert pilotene. Alt personell som var med på jobben på H-7 bodde på B-11 som ligger cirka 40 minutters flytid fra H-7. På den siste turen i januar bodde vi som var fra LBO på Ekofisk-komplekset. Ellers er det litt annerledes å jobbe på en «kald» plattform som er ute av drift, her var det stille, behagelig og lite folk. Men vi måtte selvsagt følge de vanlige sikkerhetsprosedyrene og retningslinjene som ellers på en plattform. Kran, verktøy og andre hjelpemidler var det ikke om bord, så det vi trengte måtte vi ta med selv fra Ekofisk eller fra land. Utfordringen ble å få plass til alt klatreutstyr, verktøy og bagger om bord i helikopteret. Det endte med at vi måtte sette igjen baggene med privattøy på Ekofisk og kun reise ut med arbeidsbagger inkludert tannbørste. På siste turen fraktet vi det meste av utstyret med båt fra Ekofisk og dro dette utstyret opp på plattformdekket med tau fra supplybåten. Absolutt en litt annerledes jobb offshore, men en grei avveksling fra vanlige offshoreturer. 16

17 Henki Flatlandsmo (t.v.), Anders Eide og Roger Landsverk på LBO oppdrag om bord på plattformen H-7 for å gjøre den rivingsklar til våren. LBO har boret hull i plattformleggene på H-7 for å drenere ut vannet som har fungert som passiv brannbeskyttelse. 17

18 MAINTECH Klaustrofobi er en egenskap man ikke bør inneha på inspeksjon på innvendig utstyr. Bilde viser entring av tanker under shut-down på Nyhamna. Foto: MainTech A/S Norske Shell + MainTech = Sant Av Beate Norum MainTech er klar for fem nye samarbeidsår med A/S Norske Shell. En kontrakt med en verdi på opp mot 200 millioner kroner sikrer full sysselsetting både på Trondheimskontoret og Moldekontoret de fem neste årene. Førjulsstemningen i MainTech steg noen hakk mandag 17. desember i fjor. Da ble kontrakten «Inspection and Corrosion Monitoring Sevices (ICMS) for Draugen and Ormen Lange» signert med A/S Norske Shell. Dette er en forlengelse og utvidelse av opprinnelig kontrakt, inngått i Avtalen er i utgangspunktet for fem nye år, med muligheter for ytterligere forlengelser etter Kontrakten har en verdi opp mot 200 millioner kroner, fordelt over de neste fem årene. Ikke så rart da at stemningen var på topp. Kjenner hverandre godt Det at Shell velger å fortsette samarbeidet med MainTech, bidrar til at kontoret i Trondheim vil være fullt sysselsatt i mange år fremover. I tillegg kan det nye avdelingskontoret i Molde, MainTech Møre, utvides for å ta på seg nye oppdrag. Noen av oss i MainTech har jobbet med Shell helt siden oppstarten av Draugen tilbake i Dette gjør at vi kjenner Shell sin organisasjon godt og føler oss veldig integrert når vi er offshore, eller på en jobb på Nyhamna. Attraktiv og spesiell kontrakt Kontrakten innebærer planlegging av inspeksjon og utførende inspeksjon for Draugen og for landanlegget på Nyhamna. I tillegg kommer alle subsea installasjoner for både Draugen og Ormen Lange. Kontrakten innebærer også oppgaver relatert til material og korrosjonstjenester, og tjenester for vedlikeholdsdisiplinen i drift. Det som gjør kontrakten ekstra spesiell og attraktiv er at den også inneholder prosjektarbeid knyttet til nye utbygginger/modifikasjoner som Shell planlegger å gjøre de kommende årene. Utførelse av NDT tjenester er inkludert i kontrakten og disse blir utført av LBO. 18

19 Gutta på lageret Det har aldri vært så mye varer i omløp på LBO lageret som nå. De åtte lager-gutta har mer enn nok å henge fingrene i, men humøret og arbeidslysten er på topp. Av Anne Vik Pettersson 19

20 Lagergjengen står alltid parat. Arne Frostad (t.v.), Jan Petter Tornes, Stig Øren, Hans Magne Talstad, Jan Erik Bringslid og Ronny Skorgen. Vi er en serviceavdeling som alle prosjekter i LBO er helt avhengig av. Klarer ikke vi å levere det vi skal i tide, blir det krøll med tidsfrister og økonomi på prosjektene ute. Men per dags dato har vi vært à jour med leveringene og det akter vi å fortsette med, sier lagerleder på LBO Lageret, Jan Erik Bringslid. Han har satt seg ned noen få minutter på hjørnekontoret sitt på LBO bygget, men innrømmer at det ikke er ofte han kan sitte å nyte dem fantastiske utsikten fra kontoret. Her går det unna det remmer og tøy kan holde. Daglig er det forsendelser som skal ut, brukt utstyr som kommer inn for overhaling og reparasjoner, og et lager som stadig må komprimeres for å få plass til alt som skal være der. Det eksisterer ikke dødtid her. I tillegg til alt utstyret som skal kontrolleres er det stadig forefallende arbeid å henge fingrene i. Det er etter hvert blitt trangt om plassen. En gang var dette et stort lager, nå utnytter vi hver en krik og krok for å få alt på plass, forteller han. Mange Petter Smarter Jan Erik Bringslid er egentlig en fersking på LBO Lageret, han har bare vært der i et år. De andre har lang fartstid. Bautaen, Arne Frostad, han som kan alt og har løsninger på det aller, aller meste, har hatt sin faste arbeidsplass på vedlikehold og lager i snart 40 år. Til høsten truer 68-åringen med å bli «litt mer» pensjonist. Det spørs om han klarer det. Jeg begynte i steinalderen, vet du. Den gangen var det mest vedlikehold og reparasjoner, og lageret var lite. Vi reparerte på det vi hadde og brukte det om igjen på en helt annen måte enn i dag. Men det er artig å se at utstyret, for eksempel taljene, er det samme nå som den gang. Modellene er selvfølgelig nyere og mer moderne, men prinsippet i konstruksjonen er den samme, forteller Arne Frostad. Han legger til at den store forskjellen på den gang da og nå, er kravene om dokumentasjon og kontorarbeidet det medfører. Dokumentasjonsjobben er så stor at alle de ansatte på lageret har hver sin kontorarbeidsplass. Telefonen til Arne ringer med melodien «Are you looking for trouble». Jan Erik flirer og sier at er det noe Arne kan så er det å rydde opp i trøbbel og problemer. Vi har flere Petter Smart typer her. Problemer og utfordringer tar de på strak hals, de både ser løsninger og har kunnskap og evner til å utføre forbedringer. Det er sånne folk vi trenger, men det blir stadig vanskeligere å få tak i dem, mener Jan Erik Bringslid. Han stortrives i jobben sin og angrer ikke en dag på at han begynte her. I stadig utvikling Det skjer flere spennende forbedringsprosjekter på lageret for tiden. Nylig har vi adskilt TT/Fallsikring for seg selv med et par mann med hovedansvaret. Vi har kontinuerlige forbedringer inne på lageret for å få det til å fungere best mulig, forklarer Bringslid. Som lagerleder er det hans jobb å organisere og lede lageret, sette opp ukeplaner og fordele arbeidsoppgaver mellom de seks kontrollørene. Hvor lang tid bruker dere egentlig på å kontrollere og vedlikeholde utstyr? Ja, det er alt ettersom det. Men la oss si at det kommer inn en 10 tonns lufttalje på rundt 600 kilo, da kan det ta ei 20

21 Stig Øren ved testbenken. Lageret har mange Petter Smart typer, Arne Frostad er en av dem. Til høsten vurderer han om han skal bli «litt mer» pensjonist. Lagerleder Jan Erik Bringslid har mer enn nok å henge fingrene i og har ikke mye tid til å nyte den fantastiske utsikten fra hjørnekontoret. lita uke før den er ferdig. 60 meter med kjetting skal dras ut, vaskes og kontrolleres. Bremser, motor og girkasse skal demonteres og ettersees, kroker skal smøres og luftmotoren overhales. I tillegg er det arbeidet som alltid ligger der med å motta varene, skrive dem inn i dataprogrammer, smøre dem inn med oppbevaringsolje hvis de blir liggende litt før vi kan begynne å arbeide med dem, og i etterkant dokumentere at alt som er gjort er utført i samsvar med gjeldene regler. Er det spesielle kvalifikasjonskrav for dem som jobber her på lageret da? Ja, alle må i hvert fall tåle å bli skitten på nevene, flirer Bringslid. - Men spøk til side, alle kontrollørene er autoriserte eller i ferd med å bli det, og i tillegg er firmaet godkjent til å ha sertifiserte kontrollører. Det er strenge regler for dette, og det bør det også være, for det er viktig at de som bruker utstyret vårt er helt trygge på at det fungerer slik det skal. Arne Frostad er sakkyndig leder for kontrollørene og det er jevnlige oppdateringskurs på alle sammen. Artig på jobb Tonen er lett og ledig inne på lageret. Latteren sitter løst. Lastebiler kommer med varer og konteinere blir pakket med ferdigkontrollert utstyr som på nytt skal ut i Nordsjøen for å gjøre sin tjeneste. Arne, du som har holdt på så lenge, du blir ikke lei av og til? Jeg har hatt stor glede av jobben min i alle de år, og det er nettopp derfor det er så vanskelig for meg å bli ordentlig pensjonist. Det er klart at jeg til tider har vært litt lei av å pusse rust, det er mye rust på verktøy som kommer fra offshore, men det er bare en bagatell. Lageret er en super arbeidsplass, Jeg skulle virkelig ønske at de som er ungdommer i dag fikk erfare hvor interessant en slik jobb er. Dette er mye bedre enn å sitte foran en datamaskin hele dagen. Denne flotte gamle sykkelen har fulgt lageret i alle de år og er fremdeles i bruk når småting skal fraktes rundt. 21

22 PORTRETTET Torbjørn Dahlen 22

23 Torbjørn Dahlen (40) er aktuell i ny stilling som LBO leder offshore. Går sine egne veier Det var ikke helt opplagt at innlandsgutten Torbjørn Dahlen skulle ende opp som LBO leder offshore. Veien dit har vært lang, men slett ikke vanskelig. Av Anne Vik Pettersson Jeg er en sånn type som ikke liker å gå i fotsporene til alle andre. Jeg vil helst gå min egen vei, gjøre mine egne greier. Det har ført meg til eksotiske steder rundt omkring i verden, men også til ødemarka i nord. Torbjørn Dahlen sitter lett henslengt og veldig avslappet. Det har vært en lang dag på kurssenteret i Molde, nå prøver han å finne ut av hvordan det egentlig er å bli portrettintervjuet. Dette har han ikke vært med på før. Han starter like godt med begynnelsen, men det har vært så mange klatreturer, rafting ekspedisjoner, jobber, reiser og flyttinger at det tar ikke lang tid før den kronologiske tråden er brutt. Det er militæret som gjør det, vettu. Er du militærbarn så innbærer det flytting. Og siden jeg valgte å jobbe i Forsvaret selv også, har det ikke blitt mindre med flytting i voksen alder heller, smiler han. Et liv i Forsvaret Torbjørn tråkket sine første barneår i nærheten av militærleirer nordpå, først i Mo i Rana og etterpå i Indre Troms. Da det lakket og led mot skolegang satte familien på tre kursen mot Hedemarken og militærleiren Haslemoen. Mor og far var opptatt av at jeg ikke skulle flytte alt for mye som barn, så all skolegang, til og med videregående, ble gjennomført på Hedemarken. Den særpregede dialekten, som han nok er den eneste i Norge som 23

24 har, avslører en barndom både i nord og øst og et liv på stadig reisefot. Foreldrene mine ga meg ett råd med på veien videre i livet, og det var at jeg ikke burde begynne å jobbe i Forsvaret. Så da gjør man jo det stikk motsatte da, og etter videregående ble det først militæret og så via befalsskole og krigsskole inn i Forsvaret. Men jeg angrer absolutt ikke på det. Libanon, Afghanistan, Kosovo og Bosnia er landene han har tjenestegjort i, i kortere og lengre bolker over en periode på fire år. Det var meningsfylt. Vi utgjorde en forskjell og gjorde en viktig jobb mot sivilbefolkningen. Men i ettertid er jeg blitt mer kritisk til Forsvaret sin rolle som fredsskaper. Når det eneste verktøyet du har er en hammer, er alle problemer en spiker, sies det. I forhold til forsvaret så har ikke de nok kunnskap om alle måter å skape fred på. Andre aktører må inn på banen i tillegg, og så kan heller Forsvaret drive med det de kan best. Temaet engasjerer Torbjørn fremdeles. Jevnlig får han forespørsler om han ikke kan tenke seg å komme tilbake. Selv om det er litt fristende er det likevel helt uaktuelt i den fasen han er i nå med små barn hjemme. Men hvem vet på sikt? Det er helt spesielt å jobbe i Forsvaret. Det er som å være i en boble. Du er sammen med topp motiverte kolleger og det er alltid jobben som kommer i første rekke. Han er veldig glad for årene i utenrikstjenesten. Han har bodd på steder og i kulturer som gjør at han har fått sett dagliglivet til folk i krigssoner. Som vanlig turist kommer du aldri så tett innpå mennesker. Det fasinerer meg at folk under så ekstreme situasjoner som krig, har evnen til å se det positive i hverdagen sin. Mennesket er utrolig tilpasningsdyktig. Mange kan ikke engang håpe på en god framtid, men likevel evner de å ha livsglede i nuet. Det er rett og slett imponerende. Alle opplevelsene utenlands har satt sine spor. Torbjørn synes det fort kan bli for mye sutring over bagateller i rike og gode Norge. Jeg er ingen fagforeningsmann for å si det slik, jeg synes vi har mer enn nok som vi har det. LBO og Australia Men hvordan i all verden havnet du og kona di, Tine, på Sotra? Soldat Torbjørn Dahlen (t.h.) og et par kollegaer foran et utbombet palass i Kabul. Forsvaret: Møte med barn i en landsby utenfor Kabul Torbjørn Dahlen viste seg fra sin mest romantiske side da han overrasket Tine med frieri og vielse på sandstranda på Seychellene.

25 Hehe, ja, det er det mange som lurer på. Men det er mange gode grunner til at vi valgte å slå oss ned der. For det første er det et fantastisk klatreområde. Hæ? På flate Sotra? Ja, det er mange som stusser over det. Men likevel er det et av de beste klippeklatre-områdene \\ Det fasinerer meg at folk under så ekstreme situasjoner som krig, har evnen til å se det positive i hverdagen sin. \\ i landet. Vi har ikke de store fjellveggene slik som i Romsdal, men fine og gode klipper. Dessuten ligger vi så langt ute i havet at vi unngår en del nedbør og det er lite snø her, altså er det gode klatremuligheter året rundt. Tine og jeg bodde et år i Bergen i forbindelse med Forsvaret, og da fikk vi øynene opp for Sotra. Vi sa til hverandre at hvis vi engang kunne velge fritt hvor vi skulle slå oss ned, så var dette en svært egnet plass. Det er landlig her, men med mye tilflytting og mange familier i samme situasjon som oss. I tillegg er det nært en storby med de mulighetene det gir. Vi har det veldig bra her. Men igjen så lurer vi litt på denne klatreinteressen. Hvor kommer den fra? Det kan umulig være fra flate Hedemarken? Jeg var godt voksen før jeg kom over klatresporten. Jeg har hatt noen opphold i Australia, og der kom jeg i kontakt med klatremiljøet og jeg ble helt bitt av basillen. Det var også i Australia jeg kom i kontakt med LBO, jeg møtte Bjørn Bergsvik under Det enkle liv et klatreopphold, og fikk da nyss om jobbmuligheter i LBO. Så du kan si at Australia har vært utslagsgivende for meg på mange områder i livet. Tine og Torbjørn bor i dag i en gammel sveitservilla på Ågotnes på Sotra, spøkelseshuset ble det kalt, fordi det hadde stått tomt så lenge før de to slo seg ned der. Tine og Torbjørn møttes på videregående skole og har holdt sammen siden da. De første årene var basen deres i en hytte utenfor Mo i Rana. Jeg arvet denne hytta på 25 kvadratmeter av bestefar, og den var i mange år basen i livet vårt. Vi bygde på en Sveitservillaen på Ågotnes på Sotra er det faste tilholdsstedet for familien Dahlen. Der ingen skulle tru at nokon kunne bu. Tine og Torbjørn har bodd mye i denne hytta langt fra folk. Torbjørn Dahlen var godt voksen når han begynte å klatre. Her fra Yosemite i USA, på fjellet Half Dome. 25

26 etasje og restaurerte den med sibirsk lerk som ikke trenger noe særlig vedlikehold. Vi bodde ikke der permanent, innimellom var vi raftinginstruktører i Sjoa og Jølstra, jeg var utenriks i Forsvaret og vi var på en del andre reiser, særlig for å klatre. Jeg jobba også litt i skogen som tilhører hytta. Tine bodde der en del alene og gikk på sykepleierhøyskolen i Mo i Rana. Det var litt sånn der ingen skulle tru at nokon kunne bu, med nesten tre kilometer til nærmeste nabo, uten innlagt vann og 500 meter til parkeringsplassen. Men vi likte det livet. Enkelt og billig. Torbjørn har alltid likt det enkle livet. Et år hadde han shoppestop på klær, han hadde nok. Og han blir nesten fysisk uvel av å måtte kjøpe ei pølse eller en brus på bensinstasjonen. Ja, det gjør jeg bare ikke. Det er sløsing av ressurser og jeg klarer ikke det. Jeg vet ikke hva som er grunnen til at jeg er så opptatt av å ikke forbruke så mye, jeg tror jeg bare er sånn, og så har jeg selvfølgelig sett litt av hvert i årene ute i krigsområdene. Så hvordan ser det ut inne i huset hos dere da? Haha, ja der er det fullt av lego. Og ellers er det ganske minimalistisk. Vi sliter ut møblene før de blir kassert, de har sikkert vært moderne i to omganger før vi bytter dem ut. Men vi har det vi trenger og vi har det godt. Vi liker dette livet og vi vil ikke putte for mye materialistiske ting inn i det som gjør at tida vår går med på å ta oss av de tingene. Men jeg innrømmer gladelig at vi har mange Apple produkter i hus, mye klatreutstyr som jeg kunne klart meg uten, og nå i det siste har jeg innredet hele kjelleren med utstyr til ølbrygging. Det har blitt min nye hobby. Etter hvert skal jeg også lære meg å lage ordentlige kjøttpølser fra bunnen av. Torbjørn liker ro og det enkle liv sammen med familien. Men samtidig er han fleksibel, nysgjerrig, utålmodig og leken, og vil gjerne være med på nye opplevelser. I en alder av 40 år påstår han selv at han endelig er blitt voksen. Men voksen er ikke det samme som kjedelig. Han er spent på hva mer livet byr på og er klar til å møte det. Torbjørn Dahlen har i lange perioder vært rafting instruktør i Sjoa og Jølstraelva. Ølbrygging er blitt en ny hobby. Ikke mindre enn 800 liter produserte ølgjengen, bestående av venner og naboer, i kjelleren på Sotra i Toåringen Katarina og Aleksander på fem hjemme på Sotra. 26

27 LBO på nett Av Steinar Husby LBO oppdaterer hjemmesiden og oppfordrer i tillegg ansatte om å være aktive for LBO på sosiale medier. Hjemmesiden er under omarbeidelse for enklere navigering og søkerfunksjonalitet. I tillegg skal hjemmesiden bli bedre tilpasset nettbrett og smarttelefoner, der en stadig større del av nettrafikken går. I løpet av de to siste årene har LBO blitt mer synlig gjennom ulike sosiale medier. LBOs satsing på skvalpesonen preger mye av utformingen og innholdet i sosiale medier, men vi ønsker å nå ut til markedet med alle gode historier som demonstrerer våre unike produkter og tjenester. Tips oss derfor om gjennomførte prosjekter og eksempler på LBOs konkurransefortrinn som du mener andre bør få vite om. Les og del For at LBO effektivt skal lykkes i nå ut til markedet via sosiale medier, er det ønskelig at flest mulig deler og kommenterer innholdet. Det er lagt inn koblinger på hver enkelt side på som gjør det enkelt å dele (videreformidle) informasjon i ulike sosiale nettverk eller via e-post. Retningslinjer for bruk av sosiale medier er under utarbeidelse i LBO. Ansatte oppfordres til å være aktive på sosiale medier, men det er samtidig viktig å være bevisst på rollen som ansatt og hvordan omdømme påvirkes gjennom media. Vi skal omtale kolleger, kunder, leverandører og konkurrenter med høflighet og respekt. 27