Fagomtaler Studiespesialisering

Transkript

1 Fagomtaler Studiespesialisering MELHUS VIDEREGÅENDE SKOLE

2 Innhold Fagomtaler for studieforberedende utdanningsprogrammer... 2 Valgfrie programfag... 2 Programfag fra eget programområde... 2 Programfag fra studieforberedende utdanningsprogram... 3 Fremmedspråk som fellesfag i videregående opplæring... 3 Matematikk som fellesfag og programfag... 4 Fagoversikt... 4 Utdanningsprogram for studiespesialisering:... 4 Programområde for realfag... 4 Programområde for språk, samfunnsfag og økonomi... 4 Utdanningsprogrammet Idrettsfag... 5 Fagomtaler, programområde for realfag... 5 Egenskaper... 5 Kompetanse... 5 Programfag... 5 Biologi... 5 Biologi Biologi Fysikk... 6 Fysikk Fysikk Kjemi... 7 Kjemi Kjemi Matematikk... 7 Matematikk, R Matematikk, R Matematikk, S Matematikk, S Teknologi og forskningslære... 9 Teknologi og forskningslære X... 9 Teknologi og forskningslære Fagomtaler, programområde for språk, samfunnsfag og økonomi Egenskaper Kompetanse

3 Engelsk Internasjonal engelsk (Vg2) Samfunnsfaglig engelsk (Vg3) Engelskspråklig litteratur og kultur (Vg3) Politikk, individ og samfunn Sosialkunnskap: (Vg3) Sosiologi og sosialantropologi: (Vg2) Psykologi Psykologi Psykologi Markedsføring og ledelse Markedsføring og ledelse Markedsføring og ledelse Næringslivsøkonomi Økonomistyring Økonomi og ledelse Utdanningsprogram for idrettsfag Bakgrunn Felles programfag Vg Felles programfag Vg2/ Valgfrie programfag FAG/TIMEFORDELING STUDIESPESIALISERING FAG/TIMEFORDELING IDRETTSFAG* Fagomtaler for studieforberedende utdanningsprogrammer Valgfrie programfag Elevene i programområdene for realfag, språkfag og samfunnsfag og økonomi skal ordinært i løpet av tre år ha 30 uketimer programfag, dvs 840 klokketimer. Elevene i utdanningsprogrammet idrettsfag skal ordinært i løpet av tre år ha 45 uketimer programfag, dvs 1260 klokketimer. Programfag fra eget programområde I realfag, språkfag og samfunnsfag og økonomi skal minst 20 uketimer av de 30 timene nyttes til programfag fra eget programområde. Elevene skal velge minst to ulike fagområder á 10 timer, der hvert område omfatter to programfag á 5 timer. Noen spesielle regler for matematikk og 2

4 fremmedspråk er beskrevet nedenfor. Hvilke programfag som inngår i hvert av programområdene, går fram av oversikten under. For utdanningsprogrammet idrettsfag gjelder at minst 30 av de 45 uketimene ovenfor skal nyttes til programfag fra eget programområde. Programfag fra studieforberedende utdanningsprogram For programfagene realfag, samfunnsfag og økonomi og språkfag gjelder: Minst 10 av de 30 timene ovenfor skal nyttes til programfag som finnes enten i eget programområde eller i noen av de andre programområdene innen de studieforberedende utdanningsprogrammene. Elevene skal minst ha to programfag á 5 timer. For utdanningsprogrammet idrettsfag gjelder: Maksimum 15 av de 45 timene ovenfor kan nyttes til programfag i noen av de andre programområdene innen de studieforberedende utdanningsprogrammene. Fremmedspråk som fellesfag i videregående opplæring Alle elever i studieforberedende utdanningsprogram skal ha et fremmedspråk innenfor den tidsrammen som er avsatt til fellesfag. Elevene på studieforberedende utdanningsprogram kan enten fortsette med det fremmedspråket de har hatt på ungdomstrinnet eller begynne med et nytt språk. I tillegg til det obligatoriske omfanget av fremmedspråk som fellesfag, kan elevene også velge fremmedspråk som programfag. Læreplanen i fremmedspråk (fellesfag) er delt i to deler: nivå I som tilbys både i grunnskolen og videregående opplæring nivå II som bygger på nivå I. Nivå II tilbys bare i videregående opplæring. Kravene til fremmedspråk som fellesfag i videregående opplæring kan oppfylles gjennom ett av følgende alternativ: Alt. 1. Elever som har gjennomført nivå I i et fremmedspråk i grunnskolen og fortsetter med opplæring i det samme språket, skal ha opplæring i læreplanens nivå II. Timetallet skal være 4 uketimer i Vg1 og 4 uketimer i Vg2, til sammen 8 uketimer over to år. Det er også mulig å velge språkfaget i 3. skoleår som valgfritt programfag. Alt. 2. Elever som har gjennomført nivå I i et fremmedspråk i grunnskolen, men begynner med et nytt fremmedspråk i videregående opplæring, skal i videregående ha opplæring i læreplanens nivå I i det nye fremmedspråket. Timetallet skal være 4 uketimer i Vg1 og 4 uketimer i Vg2, til sammen 8 uketimer over to år Alt. 3. Elever som på ungdomstrinnet har hatt opplæring i fordypning i engelsk, norsk eller samisk og ikke har hatt opplæring i fremmedspråk i grunnskolen, skal begynne med fremmedspråk i videregående opplæring. Disse elevene skal i videregående ha opplæring både i læreplanens nivå I og i nivå II. Timetallet er 4 uketimer i Vg1, 4 uketimer i Vg2 og 5 uketimer i Vg3, til sammen 13 uketimer over tre år. 3

5 Matematikk som fellesfag og programfag Elever som velger minst 5 timer programfag i matematikk i Vg2, skal få redusert timekravet i fellesfaget i Vg1+Vg2 fra 8 timer til 5 timer. Disse elevene skal i stedet ha minst 3 timer i et annet fag innen programfagene. Faget kan enten være et spesielt programfag på 3 timer utarbeidet for dette formålet i matematikk, teknologi og forskningslære eller et ordinært programfag innen realfag eller eget programområde. Elever som ikke tar programfag matematikk i Vg2, må ta hele fellesfaget i matematikk (5 timer + 3 timer) i løpet av Vg1 og Vg2. Fagoversikt Utdanningsprogram for studiespesialisering: Programområde for realfag Biologi o Biologi 1 o Biologi 2 Fysikk o Fysikk 1 o Fysikk 2 Kjemi o Kjemi 1 o Kjemi 2 Matematikk o Matematikk R1 o Matematikk R2 o Matematikk S1 o Matematikk S2 Teknologi og forskningslære X Teknologi og forskningslære 1 Programområde for språk, samfunnsfag og økonomi Engelsk o Internasjonal engelsk o Samfunnsfaglig engelsk o Engelskspråklig litteratur og kultur Markedsføring og ledelse o Markedsføring og ledelse 1 4

6 o Markedsføring og ledelse 2 Næringslivsøkonomi o Økonomistyring o Økonomi og ledelse Politikk, individ og samfunn o Sosialkunnskap o Sosiologi og sosialantropologi Psykologi o Psykologi 1 o Psykologi 2 Utdanningsprogrammet Idrettsfag Breddeidrett Toppidrett Fagomtaler, programområde for realfag Egenskaper Du bør være glad i å lese og arbeide med krevende teoretiske fag. Videre bør du ha interesse, evner og anlegg for matematikk og realfag. Kompetanse Dette programområdet gir deg generell studiekompetanse, og best mulighet til å oppnå spesiell studiekompetanse med fordypning i matematikk og andre realfag. Det gir deg grunnlag for å søke forskjellige studier ved høyskoler og universiteter, for eksempel innen realfag og medisin og i naturvitenskapelige og teknologiske fag. Programfag Biologi består av to programfag: biologi 1 og biologi 2. Fagene er bygd opp slik at de kan leses uavhengig av hverandre. Biologi 1 Fagbakgrunn: Bygger på 5- timers grunnkurs i naturfag Timer pr uke: 5 timer i Vg2 Faginnhold: Du skal lære å bruke forskjellige arbeidsmetoder i økologisk feltarbeid og eksperimenter på laboratoriet. Miljøutfordringer og hvordan disse blir presentert i media. Hvordan celler er oppbygd, herunder planteceller, dyreceller, bakterier og virus. Funksjonen til de forskjellige delene av cellen og hvordan stoffer kommer inn og ut av cellen. Lære om hvordan menneskekroppen er oppbygd og fungerer. Herunder immunforsvaret og organdonasjon. Utviklingen av arter på jorda, og deres tilpasning til ulike miljøer belyst ved bygning, funksjon, formering og atferd hos organismer. 5

7 Hvordan ta vare på biologisk mangfold, lokalt og globalt. Klassifisering av arter og verdien av variasjon innen populasjoner. Eksamen: Muntlig praktisk Biologi 2 Fagbakgrunn: Bygger på 5- timers grunnkurs i naturfag. Det er en fordel å ha biologi 1. Timer pr uke: 5 timer i Vg3. Faginnhold: Du skal lære å bruke forskjellige arbeidsmåter i økologisk feltarbeid og eksperimenter på laboratoriet. Miljøutfordringer og hvordan disse blir presentert i media. Grunnleggende innsikt i fotosyntesen og celleånding når det gjelder hvordan stoffer bygges opp og brytes ned. Vi kommer inn på hvordan enzymer er oppbygd og virker. DNA-molekylet er et viktig styringsmolekyl når det gjelder livsprosesser. Nedarving av gener fra generasjon til generasjon, dette knyttet opp mot mutasjoner og sykdommer. Bioteknologi og genteknologi som redskaper innenfor medisin, produksjon av mat og biologisk forskning. Etiske holdninger innenfor dette feltet. Innen økologien kommer vi inn på vekst av populasjoner, levevis og tilpasninger til organismer, kretsløp for karbon, nitrogen og vann og hvordan miljøgifter blir tatt opp i næringskjeder. Miljøforandringer over tid. Evolusjonen tar oss med i utviklingen av arter på jorda og mekanismer som er med på å bestemme dette. Eksamen: Muntlig praktisk eller skriftlig Fysikk Programfaget fysikk skal gi forståelse av natur, teknologi og fenomener i dagliglivet. Faget skal bidra til å vise hvordan matematikk er nødvendig for å lage modeller av virkeligheten. Programfaget skal bidra til å øve opp kritisk holdning til undersøkelser, slik at du blir i stand til å skille mellom vitenskapelig basert kunnskap og kunnskap som ikke er basert på vitenskapelige metoder. Programfaget fysikk skal gi kunnskap som er et grunnlag for høyere utdanning, men det skal samtidig være allmenndannende og gi nyttig kunnskap for dagliglivet. Fysikk 1 Fagbakgrunn: Bygger på matematikk og naturfag fra Vg1. Det er en fordel å velge programfag matematikk sammen med fysikk. Timer pr uke: 5 timer i Vg2 Faginnhold: Du lærer om krefter og bevegelse, arbeid og energi, bølger og elektrisk strøm. Dessuten lærer du om atom- og kjernefysikk, stjerner og universets utvikling. Du lærer å planlegge og gjennomføre forsøk og å presentere resultatene skriftlig og ved hjelp av digitale verktøy. Du vil også bruke simuleringsprogrammer for å vise fysiske fenomener. Eksamen: Muntlig praktisk Fysikk 2 Fagbakgrunn: Bygger på fysikk 1. Timer pr uke: 5 timer i Vg3 Faginnhold: I klassisk fysikk lærer du nå om satellittbevegelser i gravitasjonsfelt og om elektriske og magnetiske felter. I moderne fysikk lærer du om Einsteins relativitetsteori og kvantefysikk. Fysikk og teknologi behandler fysiske prinsipper bak medisinske undersøkelser som røntgen og ultralyd, og du lærer om digital behandling av lyd. 6

8 Eksamen: Skriftlig eller muntlig praktisk Kjemi Kjemi 1 Fagbakgrunn: Bygger på 5-timers grunnkurs i naturfag. Timer per uke: 5 timer i Vg2 Faginnhold: Du skal lære å planlegge og gjennomføre kjemiforsøk på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte og kunne vurdere risiko, feilkilder og resultater. Du får kunnskap i symboler og modeller som beskriver stoffer og atomer i ulike kjemiske tilstander, og du skal kjenne egenskapene til sentrale kjemiske stoffer som for eksempel vann. Videre skal du kunne beskrive stoffer, deres tilstand, mengde og reaksjoner, og du får opplæring i drivkrefter som fører til kjemiske reaksjoner og kjemisk likevekt. Du vil få opplæring i PH-beregninger, bruk av syrer, baser og saltløsninger. Forståelse av forskjellige kjemiske reaksjoner inngår i opplæringen. Det samme gjelder kunnskaper om ulike hydrokarboner, løsemidler og råoljeprodukter med hensyn på struktur, navnsetting, fremstilling og egenskaper. Du vil også få innblikk i deler av kjemiens historie og kjemiens betydning for dagens samfunn gjennom blant annet medieoppslag og reklame. Eksamen: Muntlig praktisk. Kjemi 2 Fagbakgrunn: Bygger på Kjemi I Timer per uke: 5 timer per uke i Vg3 Faginnhold: Her føres opplæringen i å utføre kjemiske forsøk videre fra Kjemi I. Du skal kunne finne frem og presentere eksempler fra aktuell kjemirelatert forskning innen miljø og industri og publisere rapporter fra egne forsøk med og uten digitale verktøy. Du skal i tillegg kunne gjøre rede for ulike reaksjonstyper, gjøre påvisningsreaksjoner og forklare reaksjonsmekanismer for organiske forbindelser. Videre skal du få kunnskap om rollen til hydrogen som energibærer i fotosyntese og celleånding og om enzymers betydning innen biokjemiske reaksjoner. Redoksreaksjoner har også en viktig plass i Kjemi II. Du vil da få kunnskap om hvordan vi gjør forsøk med henholdsvis forbrenningsreaksjoner, korrosjon og elektrokjemiske celler. Dette innebærer også beregning av cellepotensialer og balansering av redoksreaksjoner. Videre skal du få kunnskap om forekomst og fremstilling av forskjellige materialer vi bruker i vår hverdag og kunne drøfte avfalls- og ressursproblemer knyttet til disse. Vannanalyser og vurdering av analyseresultater i forhold til vannets bruksområder er også et viktig tema. Eksamen: Skriftlig eller muntlig praktisk. Matematikk Matematikk, R1 Fagbakgrunn: Bygger på 5 timers-kurset i teoretisk matematikk, 1T. I Vg1. (De som velger dette kurset skal ikke ha obligatorisk matematikk, men velge et annet realfag i stedet.) Timer per uke: 5 timer i Vg2 Faginnhold: Dette kurset vil være ønskelig/nødvendig for videre studier i matematikk (R2 på Vg3), og senere på universiteter og høyskoler. Det legges opp til utstrakt bruk av digitale hjelpemidler i faget. Undervisningen deles i fire hovedområder: 1 Geometri. Her behandles geometriske steder, formlikhet og konstruksjoner med passer og linjal. Videre arbeides det mye med vektorer i planet og 7

9 bruk av disse til å overføre geometriske problemstillinger til vanlig regning (algebra). 2 Algebra. Her regnes det mye med symboler. En faktoriserer uttrykk, og regner med ulikheter. Det vises eksempler på ulike bevistyper og logiske sammenhenger. En arbeider med polynomer, polynomdivisjon, og forskjellige typer uttrykk (rasjonale uttrykk, uttrykk med logaritmer og eksponentialuttrykk). 3 Funksjoner. En rekke ulike praktiske problemstillinger analyseres ved hjelp av funksjoner. Grenseverdier og kontinuitet innføres bl.a. som bakgrunn for derivasjon. En behandler og drøfter en rekke ulike funksjonstyper. 4 Kombinatorikk og sannsynlighetsberegninger. Det arbeides med uavhengighet og betinget sannsynlighet, og bruk av formler i disse sammenhengene. Videre problemstillinger knyttet til ordnede og uordnede utvalg, med og uten tilbakelegging. Dette brukes i sannsynlighetsberegninger. Eksamen: Skriftlig eller muntlig eksamen. Matematikk, R2 Fagbakgrunn: Faget bygger på R1 Timer per uke: 5 timer i Vg3 Faginnhold: Innen geometri blir det nå arbeidet med vektorer i rommet, både geometrisk og på koordinatform. Vektorregningen blir brukt til bl.a. å beregne avstander, vinkler, areal og volum. Det jobbes videre med liknings og parameterframstillinger for linjer, plan og kuleflater. Tallfølger og rekker er et sentralt tema. Induksjonsbevis har kommet til som et av flere bevis her. Aritmetiske og geometriske rekker brukes i løsningen av praktiske problemer, og det regnes med uendelige rekker og konvergensområder. En videreføring av funksjoner har stor plass i faget. Trigonometriske funksjoner, bl.a. funksjoner som viser harmoniske svingninger er med. Første - og andrederiverte brukes i drøftinger av funksjonene. Ubestemte og bestemte integral er en viktig del av lærestoffet, og integrasjonsmetoder som integrasjon ved substitusjon, delbrøkoppspalting, og delvis integrasjon benyttes. Det regnes med arealer og volum. Det vil bli arbeidet med matematiske modeller basert på egne innsamlede data, og drøfting av disse. Praktiske problemstillinger overføres til differensiallikninger som behandles i et eget kapittel. Likningene løses, og en drøfter resultatene. Digitale hjelpemidler vil bli brukt til bl.a. å løse spesielle første og andre ordens differensiallikninger, og en må gjøre rede for bruksområdene. Tegning av retningsdiagrammer og integralkurver er med i bruken av de digitale hjelpemidlene, og slike framstillinger tolkes. Eksamen: Skriftlig eller muntlig Matematikk, S1 Fagbakgrunn: Faget bygger på 5 timers-kurset i praktisk matematikk, 1P i Vg1. De som velger kurset skal ikke ha den obligatoriske matematikken, men et annet (real)fag i stedet Antall timer pr uke: 5 timer i Vg2 Faginnhold: Kurset vil være nødvendig for videre kurs i matematikk S2 på Vg3, og vil være viktig for mange studier videre på universiteter og høyskoler. Det legges opp til utstrakt bruk av digitale hjelpemidler i faget. Undervisningen deles i fire hovedområder. 1 Algebra: En regner med formler og en rekke typer utrykk og likninger knyttet opp mot praktiske problemer. Det gjelder bl.a. parentesuttrykk, rasjonale og kvadratiske uttrykk med tall og bokstaver, likninger, likningssystemer og ulikheter av første og andre grad, eksponentiallikninger og logaritmelikninger. En innfører begrepene implikasjon og ekvivalens. 2 Funksjoner: Det arbeides her med å tegne grafer til ulike funksjonstyper som polynomfunksjoner, eksponentialfunksjoner og enkle rasjonale funksjoner. Regresjon brukes til å finne best tilpassede funksjoner i forbindelse med målinger. En analyserer og 8

10 tolker funksjoner, og bruker gjennomsnittlig vekst som tilnærmelsesverdier for momentan vekst før derivasjon innføres og brukes på enkle funksjoner. Det arbeides med funksjoner knyttet til samfunnsfag og økonomi både med og uten digitale hjelpemidler, og resultatene tolkes. En behandler nullpunkter og skjæringspunkter både ved regning og på kalkulator. 3 Sannsynlighet. Det arbeides med ordnede og uordnede utvalg med og uten tilbakelegging, og sannsynlighetsregning knyttet til disse. Binomiske og hypergeometriske sannsynlighetsmodeller brukes i sammenheng med praktiske oppgaver. 4 Lineær optimering: En modellerer praktiske optimeringsmodeller i økonomi ved hjelp av lineære likninger og ulikheter, og gjør rede for den geometriske tolkningen av det lineære optimeringsproblemet i to variabler. Optimeringsproblemene løses grafisk, ved regning og ved digitale hjelpemidler. Eksamen: Skriftlig eller muntlig Matematikk, S2 Fagbakgrunn: Bygger på S1 Timer per uke: 5 timer i Vg3 Faginnhold: Faget er delt i hovedemnene algebra, funksjoner, samt sannsynlighetsregning og statistikk. Under algebra blir det arbeidet med tallfølger og rekker, med og uten digitale hjelpemidler. En undersøker konvergensområder for geometriske rekker, og bruker rekker til å løse praktiske problemer knyttet til sparing, lån og avbetalingskjøp. Det arbeides med polynomer og polynomdivisjon, og likninger med polynomer og rasjonale funksjoner løses. En tar opp praktiske problemer som løses ved bruk av likningssystemer med flere ukjente. Bruk av digitale hjelpemidler er viktig mange steder i faget. Under funksjoner blir derivasjon et viktig redskap i behandling og drøfting av polynomfunksjoner, potensfunksjoner, eksponentialfunksjoner og logaritmefunksjoner. Økonomiske optimeringsproblemer løses i forbindelse med inntekts -, kostnads-, og etterspørselsfunksjoner. Grensekostnader og grenseinntekter brukes i enkle modeller. Arealer under grafer løses ved hjelp av digitale hjelpemidler. I regning med Sannsynlighet og statistikk arbeides det med en rekke praktiske situasjoner der en finner forventningsverdi, varians og standardavvik, samt standard normalfordeling og sannsynligheter knyttet til denne. Hypotesetesting og binomiske fordelinger hører med. Eksamen: Skriftlig eller muntlig Teknologi og forskningslære Teknologi og forskningslære X Fagbakgrunn: Vg1 Uketimer: 3t Faginnhold: Dette kurset vil være ønskelig for videre studier innenfor realfag og ingeniørfag på høgskoler og universiteter. Faget skal gi grunnleggende innsikt i naturvitenskapelige og teknologiske utfordringer og problemstillinger i samfunnet. Det skal gi erfaringer med realfag i praksis og skape en arena for undring og nysgjerrighet. Faget gir innsikt i vitenskapsteori og vitenskapsfilosofi. Undervisningen deles i tre hovedområder: 1 Den unge ingeniøren. Her behandles teknologi i en kreativ sammenheng. Planlegging, bygging og utprøving av teknologiske produkter inngår. Videre dreier det seg om bruk av sentrale ingeniørverktøy, materialer og byggemåter, og om bruk av sensorer og styresystemer, bruke digital 3D-tegning, og om vurdering av produkters funksjonalitet. 2 Den unge forskeren. Her behandles 9

11 vitenskapelige undersøkelser i aktuelle emner relatert til helse og miljø, og hvordan disse undersøkelsene planlegges, gjennomføres og presenteres. 3 Teknologi, naturvitenskap og samfunn. Her handler det om naturvitenskap og teknologi i et samfunnsperspektiv. Opplæringen skal bruke læringsarenaer også utenfor skolen. Eksamen: Muntlig praktisk Teknologi og forskningslære 1 Fagbakgrunn: Vg1 Uketimer: 5 t Faginnhold: Se faginnhold fra Teknologi og forskningslære X over. Dessuten: 4 Design og produktutvikling. Her handler det om å lage og teste elektroniske produkter. Eksamen: Muntlig praktisk Fagomtaler, programområde for språk, samfunnsfag og økonomi Egenskaper Du bør være glad i å lese og å arbeide med krevende teoretiske fag. Du bør ha interesse for samfunnsfag og økonomi og/eller språkfag. Kompetanse Dette programområdet gir deg generell studiekompetanse, men kan også gi deg spesiell studiekompetanse dersom du velger programfag som matematikk og/eller andre realfag. Generell studiekompetanse gir deg grunnlag for å søke de fleste studier ved høyskoler og universiteter, for eksempel innen litteratur, kultur og fremmedspråk eller samfunnsfag og økonomi. Engelsk Internasjonal engelsk (Vg2) Fagbakgrunn Bygger på Vg1 Timer pr uke 5 Faginnhold: Du viderefører det du har gjort i Vg1 og blir bedre kjent med engelsk språkbruk og språkstruktur. Du sammenlikner bruk av engelsk i ulike tekster og situasjoner, og ser på varianter av engelsk - blant annet fra utenfor det anglo-amerikanske kjerneområdet. Du fortsetter å bruke engelsk muntlig og skriftlig med vekt på et rikt og nyansert ordforråd og på valg av situasjonstilpasset språk. Innenfor kultur, samfunn og litteratur skal du blant annet studere rollen til mediene, ulike sider ved flerkulturelle samfunn, kulturforskjeller og internasjonale utfordringer alt med vekt på den engelsktalende verden. Du leser et utvalg av nyere litteratur, og presenterer et større fordypningsarbeid. Eksamen: skriftlig og/eller muntlig 10

12 Samfunnsfaglig engelsk (Vg3) Fagbakgrunn: bygger på Vg2 Timer pr uke: 5 Faginnhold: Du fortsetter å lære å formidle meninger og informasjon på engelsk, med et språk som passer den aktuelle sosiale og faglige situasjon. Du fokuserer på samfunnsfaglige emner. Her vil du lese ulike teksttyper og bruke ulike kilder for å få innsyn i politiske, sosiale og økonomiske forhold, med vekt på dagens Storbritannia og USA. Du skal produsere egne tekster i ulike sjangrer. Du skal også se på historiske hendelser og prosesser som har påvirket utviklingen i disse landene. Du må holde deg informert om og kunne drøfte på engelsk aktuelle spørsmål og utviklinger i hele den engelskspråklige verden, igjen med hovedvekt på Storbritannia og USA. Du presenterer et større fordypningsarbeid. Eksamen: skriftlig og/eller muntlig Engelskspråklig litteratur og kultur (Vg3) Fagbakgrunn: bygger på Vg2 Timer pr uke: 5 Faginnhold: Du fortsetter å lære å formidle meninger og informasjon på engelsk, og å bli bedre kjent med språkets mangfold, spesielt med virkemidler i litterære tekster. Du utvikler dine evner til å kommunisere om emner knyttet til litteratur, kultur og samfunn og til å produsere egne tekster i ulike sjangere. Du skal blant annet lese og drøfte tekster fra litteraturhistoriske epoker i den engelskspråklige litteraturen fra renessansen til vår egen tid, og presentere et større fordypningsarbeid. Du følger med i det internasjonale kultur- og nyhetsbildet, med hovedvekt på utviklinger i USA og Storbritannia. Eksamen: skriftlig og/eller muntlig Politikk, individ og samfunn Sosialkunnskap: (Vg3) Fagbakgrunn: Samfunnsfag i Vg1 Timer per uke: 5 Faginnhold: Faget tar for seg mennesket og dets forhold til sine medmennesker og samfunnet rundt seg, med fokus på norske forhold. Man følger også mennesket gjennom livsløpet, og de utfordringer det moderne mennesket møter. Kurset er delt inn i 5 hovedområde: Livsfasene, velferdsforskjeller, sosiale problemer, velferdsstat og menneskerettigheter, samt samfunnsvitenskapelige arbeidsmetoder. Dette kurset passer godt for studenter som sikter seg inn mot et studium innen et samfunnsvitenskaplig fag, da man blir introdusert for metodelære og samfunnsvitenskapelig forskning. Eksamen: skriftlig eller muntlig 11

13 Sosiologi og sosialantropologi: (Vg2) Fagbakgrunn: Samfunnsfag i Vg1 Timer per uke: 5 Faginnhold: Gjennom dette faget får du et internasjonalt perspektiv på tilværelsen. Man skal blant annet sammenligne kulturer og finne ut hvorledes religionen påvirker kulturen. Kurset har 5 hovedområder: kulturforståelse, fordeling av goder, sosialisering, produksjon og arbeid, samt samfunnsvitenskapelig tenkemåte. Det kreves at man vet hvorledes sosiologer og sosialantropologer går frem for å innhente kunnskap om samfunnet. Eksamen: muntlig Psykologi Programfaget psykologi er et allmenndannende fag, og psykologisk grunnforståelse er sentralt i de fleste samfunnsmessige og mellommenneskelige sammenhenger. Programfaget skal gi en innføring i sentrale psykologiske emner og gi en orientering om viktige psykologiske forsknings- og anvendelsesområder og trekk ved den moderne psykologiens historie. Psykisk helse er i fokus både lokalt, nasjonalt og internasjonalt, og programfaget har som mål å gi basiskunnskaper om hva som hemmer og fremmer psykisk helse. Opplæringen skal bidra til å stimulere den enkelte til å tenke, forstå og reflektere over samspillet mellom individ og samfunn i et livslangt perspektiv og gi den enkelte økt forståelse, respekt og toleranse uavhengig av kultur og bakgrunn. Programfaget skal bidra til utvikle evne til samarbeid, kreativitet og analytisk refleksjon. Videre skal det bidra til kunnskap om begreper, modeller og teorier i psykologien som grunnlag for å utvikle egen og andres tenkning. Opplæringen skal åpne for bruk av varierte læringsarenaer og læringsstrategier. Programfaget skal utvikle kompetanse som kan danne grunnlag for deltakelse i samfunns - og yrkesliv og for videre studier. Faget gir anledning til tverrfaglig perspektiv og tverrfaglig samarbeid. Psykologi 1 Fagbakgrunn: Bygger på Vg1 Timer per uke: 5 Faginnhold: Psykologiens historie og utvikling: Hovedområdet handler om hvordan psykologien har utviklet seg fra å være læren om sjelen til å bli studiet av bevisstheten, opplevelse og atferd. Det dreier seg om hvordan menneskekunnskap og vitenskapelig basert psykologi er blitt et eget og omfattende fagområde. Utviklingspsykologi: Hovedområdet handler om psykologisk utvikling fra unnfangelse til død. Det dreier seg om hvordan individuelle forskjeller oppstår og betydningen av arv og miljø for utviklingen, og om hvordan psykologisk kunnskap kan anvendes. Mennesket og læring: Hovedområdet handler om hvordan ulike psykologiske faktorer fremmer eller hemmer læring. Det dreier seg også om forskjellige læringsteorier, former for læring og læringsstrategier. Psykologiens biologiske grunnlag: Hovedområdet handler om å forstå hvordan biologiske forhold påvirker menneskets opplevelser av seg selv og omgivelsene. Det dreier seg om hvordan nerve- og hormonsystemet er relatert til behov, bevissthet og adferd. Mennesket og helse: Hovedområdet handler om hva som påvirker vår helsetilstand, og hvordan psykisk helse påvirkes av den tiden vi lever i. Det dreier seg også om hvordan vi best mulig kan fremme psykisk helse. Eksamen: muntlig 12

14 Psykologi 2 Fagbakgrunn: Vg1 Timer per uke: 5 Faginnhold: Psykologien i dag: Hovedområdet handler om ulike psykologiske retninger innen dagens psykologi, og om psykologiens bruksområder i samfunnet. Sosialpsykologi: Hovedområdet handler om individet som en del av det sosiale fellesskapet. Det dreier seg om grupper, roller, verdier og holdninger, og om sosial kompetanse, ledelse og makt. Kommunikasjon: Hovedområdet handler om ulike kommunikasjonsmåter og samhandling. Det dreier seg om kommunikasjon på tvers av og innenfor ulike kulturer. Det omfatter også kommunikasjon knyttet til massemedia og digital kommunikasjon. Helsepsykologi: Hovedområdet handler om ulike typer forebyggende helsearbeid. Det dreier seg om ulike psykiske vansker, og hvordan disse kan forebygges og behandles. Eksamen: skriftlig eller muntlig Markedsføring og ledelse Markedsføring og ledelse skal gi kunnskap om og praktisk innføring i sentrale markedsføringsteorier, markedsstrategier og problemstillinger knyttet til personalledelse. Markedsføring og ledelse skal utvikle forståelse for hvordan teoriene kan anvendes til å utarbeide konkrete markedsføringsstrategier og iverksette tiltak. Videre skal faget gi innsikt i hva menneskelige ressurser betyr i en organisasjon, og hvordan ledelse utvikler og setter rammer for den. Markedsføring og ledelse 1 Fagbakgrunn: Vg1 Timer per uke: 5 Faginnhold: Følgende temaer er lagt til: Marked og målgrupper, Psykologi og kjøpsatferd, Situasjonsanalyse og markedsinformasjon, Konkurransemidlene og Organisasjon og ledelse Eksamen: muntlig Markedsføring og ledelse 2 Fagbakgrunn: Markedsføring og ledelse 1 Timer per uke: 5 Faginnhold: I omhandles temaene: Situasjonsanalyse og markedsinformasjon, Konkurransemidlene, Personalutvikling og ledelse, Markedsstrategi og markedsplanlegging, samt Etikk og samfunnsansvar. Eksamen: skriftlig eller muntlig Næringslivsøkonomi Økonomistyring Fagbakgrunn: Vg1 Timer per uke: 5 Faginnhold: Næringsliv og samfunn: Hovedområdet dreier seg om næringsutvikling i Norge i et historisk perspektiv og sentrale trekk ved dagens næringsliv. Aktiviteter og problemstillinger som er felles for de fleste bedrifter, er sentralt. Hovedområdet handler videre om hvordan utnytting av ressurser kan gi grunnlag for næringsvirksomhet og interessekonflikter. Økonomistyring: Hovedområdet dreier seg om å føre og avslutte regnskap, beregne og analysere nøkkeltall, sette opp 13

15 kalkyler, budsjetter og foreta budsjettkontroll. Det handler om sentrale begreper og sammenhenger knyttet til resultat- og balanseberegning, og hvordan bedriftens regnskap settes opp etter gjeldende regelverk. Bruk av digitale verktøy er sentralt. Etikk og miljø: Hovedområdet dreier seg om etiske dilemmaer og utfordringer i regnskapsarbeidet i en bedrift. Det handler også om revisors rolle i dette arbeidet. Videre handler det om miljørapportering og miljøtiltak. Eksamen: skriftlig eller muntlig-praktisk Økonomi og ledelse Fagbakgrunn: Økonomistyring Timer per uke: 5 Faginnhold: Bedrift og samfunn: Hovedområdet handler om bedriftens samfunnsansvar, årsaker til avvik mellom bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk lønnsomhet, interessekonflikter og konsekvenser av globalisering. Markedstilpasning og produksjonsplanlegging: Hovedområdet dreier seg om forholdet mellom en bedrifts tilpasning av produksjonen til markedet og bedret lønnsomhet. Bruk av økonomiske analyser som grunnlag for strategiske beslutninger står sentralt. Organisasjon og ledelse: Hovedområdet handler om organisasjonsstrukturer, ledelse, kompetanseutvikling og organisasjonslæring. Det dreier seg også om bedriftens møte med ulike kulturer. Krav til HMS-arbeid og arbeidsmiljø inngår også. Eksamen: skriftlig eller muntlig-praktisk Utdanningsprogram for idrettsfag Bakgrunn Du som velger idrettsfag bør være glad i trening og fysisk aktivitet, men du må også like å arbeide med teoretiske fag. Skolene kan spesialisere seg på idretter, så du kan ikke få alle tilbud overalt. Men generelt kan du velge fordypning innen programfagene toppidrett og breddeidrett. Avhengig av skolens tilbud, kan du også velge programfag fra andre studieforberedende utdanningsprogram. Utdanningsprogrammet gir generell studiekompetanse og mulighet for videre studier ved høyskoler og universiteter. Det gir også grunnlag for å ta på seg trenerjobber innenfor idretts- og friluftsliv, spesielt innenfor barneidrett. Felles programfag Vg1 I treningslære lærer du om hvordan trening påvirker kroppen. Du lærer om ulike treningsmetoder, planlegging og energiomsetning i kroppen. Faget har 2 timer på Vg1. I aktivitetslære blir du gjennom skoleåret kjent med ulike leikaktiviteter, dans, svømming, friluftsliv og forskjellige idretter. Felles programfag Vg2/3 På Vg2 kommer programfagene idrett og samfunn og treningsledelse inn i tillegg til treningslære og aktivitetslære. I idrett og samfunn er temaene organisering av idretten i Norge, idretten i samfunnet og idrettens verdigrunnlag. Treningsledelse gir deg innsikt i hvordan du kan lede og instruere grupper i idrett. Du planlegger aktivitet for barn og ungdom og er ute i praksis i SFO. I Vg3 er praksisen lagt til grunnskolen. Treningslære fortsetter med planlegging, kroppens oppbygging og funksjon, treningsmetoder og litt om trening og helse. I aktivitetslære skal du vise ferdighet i ulike idretter, drive med basistrening og friluftsliv. 14

16 Valgfrie programfag Du kan i utgangspunktet velge blant toppidrett og breddeidrett.. Disse fagene er på 5 timer i uka. I toppidrett velger du en idrett som du trener i, for å forbedre prestasjonene dine og du lærer å planlegge trening. I breddeidrett vil du møte flere idretter gjennom skoleåret. I begge fagene vil du møte basistrening. Dette er grunnleggende trening som gir deg et godt grunnlag for økt treningsbelastning. Alternativt kan du ønske blant noen utvalgte fag fra studiespesialiserende programområder, f. eks. språkfag eller realfag. 15

17 FAG/TIMEFORDELING STUDIESPESIALISERING Fag Uketimer Vg1 Uketimer Vg2 Uketimer Vg3 Sum Uketimer Religion og etikk 3 3 Norsk Matematikk Naturfag 5 5 Engelsk fremmedspråk Samfunnsfag 3 3 Geografi 2 2 Historie Kroppsøving Sum fellesfag Program fra eget programområde/valgfrie programfag Totalt omfang FAG/TIMEFORDELING IDRETTSFAG* Fag Uketimer Vg1 Uketimer Vg2 Uketimer Vg3 Sum Uketimer Religion og etikk 3 3 Norsk Matematikk Naturfag 5 5 Engelsk fremmedspråk Samfunnsfag 3 3 Geografi 2 2 Historie Sum fellesfag Felles programfag/valgfrie programfag Totalt omfang *Fag- og timefordelingen blir noe annerledes om du velger et 4-årig løp som følge av spisset toppidrett sykkel. Se eller ta kontakt med skolen. 16