Amyotrofisk lateral sklerose (ALS): Sjelden sykdom med store utfordringer. Foredragsholder: Trygve Holmøy, overlege/professor, Nevrologisk avdeling

Transkript

1 Med Fokus på fag og forskning - Velkommen til spennende foredrag om forskning på vanlige sykdommer, tirsdag 14. april 2015, auditoriet ved Akershus universitetssykehus Sammendrag: Amyotrofisk lateral sklerose (ALS): Sjelden sykdom med store utfordringer Foredragsholder: Trygve Holmøy, overlege/professor, Nevrologisk avdeling E-postadresse: trygve.holmoy@medisin.uio.no Amyotrofisk lateral sklerose (ALS) er en sykdom som rammer nervene til musklene. Når nervene til musklene dør, vil musklene gradvis miste kraft, og pasienten får økende lammelser. Sykdommen starter gjerne i en arm eller et bein eller i tunge/svelg, men vi i de fleste tilfeller spre seg slik at hele kroppen blir rammet. Pasientene vil i de fleste tilfeller miste evnen til å gå, snakke, svelge og andre vanlige gjøremål. Pasienter med ALS og deres pårørende møter svære utfordringer knyttet til tap av livsviktige kroppsfunksjoner, og trenger å følges opp slik at de kan beholde best mulig livskvalitet gjennom sykdomsforløpet. Selv om det ikke er noen behandling som helbreder sykdommen eller bremser utviklingen i betydelig grad, kan vi bidra til å lindre plagene som sykdommen medfører. Pasienter og pårørende kan stilles overfor vanskelige valg og etiske problemstillinger knyttet livsforlengende behandling, og sykdommen stiller også helseperonellet overfor etiske utfordringer. Dette foredraget gir en innføring i ALSsykdommen, hvordan vi tar hånd om de som rammes, og hva vi gjør for å finne ut mer om årsakene til sykdommen. Når pustemuskulaturen svikter Foredragsholdere: Toril Pedersen, overlege og Ann-Christin Pettersen, intensivsykepleier, Avdeling for lungesykdommer E-postadresse: toril.pedersen@ahus.no / ann-christin.pettersen@ahus.no Forskjellige sykdommer- medfødte arvelige eller sykdommer man pådrar seg kan gi sviktende pustemuskulatur. Infeksjoner, neurologiske sykdommer, sykdommer som gir feilstillinger i brystkassa, overvekt- det er mange diagnoser som kan ligge bak en slik tilstand. Det kan komme akutt slik som ved poliomyelittepidemien på 1950-tallet. Men oftest er det snakk om en langsom utvikling.

2 Selve lungene er normale, men kan ikke gjøre jobben sin ordentlig når kassa de ligger i svikter av en eller annen grunn. Det fører til det vi kan kalle pumpesvikt. Det blir et problem å få ut avfallsgassen (CO2) som dannes i kroppen når cellene arbeider. Her kan det være mulig å hjelpe med et pustehjelpemiddel- en eller annen form for maskin som overtar jobben med å flytte luften inn og ut av lungene. Vi kaller disse maskinene for ventilatorer- hjemmerespirator er en slik maskin. Noen vil ha behov for en slik maskin hele døgnet - andre bare om natten. For noen vil sykdommen føre til døden selv om man får hjelp av en ventilator. Andre kan leve et langt liv med en slik maskin. Det er sykdommen som ligger til grunn for problemet som avgjør det. For noen kan det også være en midlertidig situasjon, for eksempel når det er en infeksjon som er årsaken slik som poliomyelitt. Noen kan trives med et slikt hjelpemiddel og ha et godt liv. Andre ønsker det ikke og velger å takke nei. Tid fra hjerneslag til sykehusinnleggelse Foredragsholder: Kashif Waqar Faiz, avdelingssjef/phd, Avdeling for akuttmedisin E-postadresse: kashif.faiz@ahus.no Hjerneslag er et alvorlig folkehelseproblem og rammer omtrent personer årlig. Hjerneslag er en av de vanligste årsakene til død og den hyppigste årsaken til alvorlig funksjonshemning. Det er estimert at antall hjerneslag vil øke med 50 % de neste 20 årene grunnet økningen i andelen eldre. Hjerneslag inndeles i hjerneinfarkt (den dominerende delen) og hjerneblødning. Begrepet «tid er hjerne» (på engelsk «time is brain») er etter hvert blitt innarbeidet, og peker på at omtrent 2 millioner nevroner skades per minutt ved et stort hjerneinfarkt. Tid er derfor av avgjørende betydning når det gjelder utkomme etter hjerneslag. Ved hjerneinfarkt finnes en trygg effektiv og behandling, nemlig intravenøs trombolyse, men behandlingen må gis innenfor tidsvinduet på 4,5 timer etter symptomdebut. Dette fordrer at pasientene raskt tar kontakt med helsepersonell etter at symptomene oppstår, og raskt transporteres til sykehus. Dessverre får kun et fåtall av pasientene behandling med intravenøs trombolyse, og den vanligste årsaken er forsinkelse fra symptomdebut til sykehusinnleggelse. Vi har undersøkt årsaker til prehospital forsinkelse hos pasienter som innlegges med akutt hjerneslag og TIA («drypp»). I tillegg har vi undersøkt nivået av kunnskap om symptomer og risikofaktorer ved hjerneslag hos disse pasientene. Vi har også undersøkt konkrete årsaker til hvorfor så få pasienter får intravenøs trombolytisk behandling (lav trombolysefrekvens) ved hjerneinfarkt, både de som kommer innenfor tidsvinduet, og de som kommer for sent.

3 Det utslitte kneet - når er tiden inne for leddprotese? Foredragsholder: Frode Hellum, overlege, Ortopedisk klinikk E-postadresse: frode.hellum@ahus.no I Norge opereres det i underkant av 5000 kneproteser årlig. Hovedårsaken er artrose (slitasjegikt). Artrose er en leddsykdom der brusken ødelegges, og dette fører til smerter og funksjonstap. Ca. 20 % av pasientene med kneleddsartrose vil ende opp med en kneprotese på grunn av smerter. Diagnosen kneleddsartrose stilles enkelt ved hjelp av et vanlig røntgenbilde. MR av kneet er ikke bare unødvendig, men unyttig. Det er en individuell vurdering når tiden er inne for en eventuell kneproteseoperasjon. Graden av smerter er mest avgjørende. Hoveddelen av de som får kneprotese er i alderen år, men det er ingen absolutte aldersgrenser opp eller nedad. Nesten dobbelt så mange kvinner som menn som får kneprotese. Holdbarheten på en kneprotese er lang; 8 av 10 pasienter har protesen i behold 20 år etter operasjon. Ved en kneproteseoperasjon erstattes den ødelagte brusken i kneet med spesialdesignede metallkomponenter. Protesen tåler full belastning fra første stund, og allerede samme dag som operasjonen er utført kan man forvente å stå eller gå noen skritt. Opptrening i forkant av operasjon er vesentlig for et godt resultat. Etter en vellykket kneproteseoperasjon kan man forvente betydelig mindre smerter og tilnærmet normal funksjon i kneet. På Ahus er kneproteseoperasjoner et satsningsområde. Siden januar 2015 har vi økt vår operasjonskapasitet på slike operasjoner. Våre infeksjonstall er lave og vi scorer høyt på pasienttilfredshetsundersøkelser. Divertikkelsykdom: Utposinger på tykktarmen Foredragsholder: Tom Øresland, overlege/professor, Gastrokirurgisk avdeling E-postadresse: tom.oresland@medisin.uio.no Utposinger på tykktarmen er svært vanlig i vår del av verden. Årsaken bak disse «brokkene» i tarmveggen kjenner vi ikke fullt ut, men det spekuleres om det har å gjøre med for lite fiber i kosten. Genetisk variasjon og forskjeller blant oss i tarmens bindevev diskuteres også som mulige årsaker. Forekomsten av utposingene øker med økende alder, hos de fleste av oss gir ikke utposingene symptom. Det hender at tarmvevet rundt utposingen blir inflammert eller infisert og da får man oftest feber og vondt i nedre venstre delen av buken. Ved denne såkalt ukompliserte divertikulitten har legen ordnet antibiotika og som regel har pasienten tilfrisknet i løpet av noen dager. Av og til går det ikke så bra, pasienten kan rammes av bukhinneinfeksjon eller om det vil seg riktig ille hender det at det går hull på tarmen og at tarminnholdet lekker ut i bukhulen. Ved

4 slike komplikasjoner er det kun operasjon som hjelper, men utgangen kan allikevel være den aller verste med døden til følge. Behandlingen av divertikkel sykdommens forskjellige manifestasjoner har de seneste åra vært revurdert og er nå i forandring. Det er vist at antibiotika ved den ukompliserte infeksjonen ikke har noen verdi pasienten blir like fort frisk uten behandling. Dette er til stor fordel da man slipper risikoen som all antibiotikabehandling medfører, utvikling av bakteriestammer som antibiotika ikke lenger biter på og allergiske reaksjoner. I tillegg blir jo kostnaden mindre, noe som også er av betydning. Akershus Universitetssykehus har som første sykehus i Norge innført dette nye behandlingsprinsippet og kunnet vise at det også hos oss fungerer bra. Når det gjelder behandlingen av de livstruende komplikasjonene har Gastrokirurgisk avdeling på Akershus Universitetssykehus ledet en Skandinavisk studie som har foregått på tjue sykehus i Sverige og Norge. En ny operasjonsmetode for de pasientene som får en bakteriell bukhinneinflammasjon er utprøvd og resultatene sammenstilles nå i disse dager. Studien forventes å få stor internasjonal oppmerksomhet. Parkinsonbehandling med fokus på komplikasjonene Foredragsholder: Christofer Lundqvist, overlege/professor, Nevrologisk avdeling og avdeling for helsetjenesteforskning E-postadresse: christofer.lundqvist@ahus.no Parkinsons sykdom er en vanlig nevrologisk sykdom som totalt sett rammer ca en av tusen personer i Norge. Det er betydelig vanligere enn så i de eldre aldersgruppene. Det finnes ingen behandling av sykdomsårsaken og pasienter kan altså ikke bli friske fra sin Parkinson. Hoved symptomene er vanskeligheter med bevegelser, spesielt finmotorikken og gangen, samt stivhet i kroppen og skjelving. Disse symptomer kan gi betydelige plager og påvirke funksjonen til den rammede. Vi har imidlertid flere medisiner som kan behandle symptomene av sykdommen og dermed forbedre funksjonen. I behandlingen av Parkinsonsykdommen må vi som behandlere dels tenke på komplikasjoner av sykdommen selv og, siden behandlingen ofte går over mange år med behov for økende dosering av medisiner, også prøve å unngå medisinbivirkninger. Dersom bivirkninger kommer må vi prøve å behandle disse optimalt. Vi har ved Akershus universitetssykehus over flere år hatt et sterkt fokus både i klinisk behandling og forskning, på avansert medisinsk behandling med målet om å oppnå en så optimal livskvalitet som mulig. Forelesningen vil beskrive behandlingsstrategier og utfordringer ved Parkinsons sykdom i lyset av nyere egen og andres forskning. Komplikasjoner som går ut over de rent motoriske, såkalte ikke-motoriske symptom er som smerte, psykiske og kognitive plager og hvordan disse påvirker valg av behandling vil være et spesielt focus.

5 Når mor husker dårlig Foredragsholdere: Satu Johanna Delerud, spesialsykepleier/klinisk spesialist og Anu Kemppainen Sætrenes, spesialsykepleier, Alderspsykiatrisk avdeling E-postadresse: / SAMSA: Startet 2011 som multisenter samhandlingsprosjekt for kompetanseutveksling mellom alderspsykiatriske avdelinger og sykehjem, og omdøpt til SAMSA-modellen. Den lokale modellen er 3-delt: 1) Undervisning 2) Refleksjon 3) Veiledning og brukes til primærhelsetjenesten (sykehjem, hjemmetjeneste osv). Målsettingen er gjensidig videreføring av kompetansehevende samhandling mellom sykehjem og spesialisthelsetjenesten. Forskningsresultatene ved bruk av SAMSA-modellen viser økning i opplevd kunnskap og mindre belastning for personalet. HUKLI: Hukommelsesregister innholder medisinske opplysninger om personer som blir utredet i hukommelsesklinikker ved flere steder i landet. Registre kan brukes for å kvalitetssikre tjenester til pasienter og til medisinsk forskning. Oslo Universitetssykehus HF, Ullevål er ansvarlig for registret. Hensikten er å benytte dataene som samles inn ved en vanlig undersøkelse til kvalitetsforbedring av våre undersøkelser og behandling. I tillegg brukes dataene til forskning for å følge sykdomsutviklingen, inklusiv undersøkelse av bruk av helsetjenester, og å bedre våre diagnostiske metoder med tanke på økt treffsikkerhet Kordial studie: Kordial studien er et klinisk forskningsprosjekt der det undersøkes effekt av kognitiv atferdsterapi og bruk av hukommelsesteknikker for personer med demens. Målet med forskningen er å forsinke sykdomsutviklingen og bedre livskvaliteten.