MATERIALLÆRE for INGENIØRER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MATERIALLÆRE for INGENIØRER"

Transkript

1 Høgskolen i Gjøvik LØSNINGSFORSLAG! EKSAMEN EMNENAVN: MATERIALLÆRE for INGENIØRER EMNENUMMER: TEK2011 EKSAMENSDATO: 11. desember 2013 KLASSE: 13HBIMAS og 12HBIMAS-F TID: 3 timer: KL KL EMNEANSVARLIG: Henning Johansen ANTALL SIDER UTLEVERT: 5 TILLATTE HJELPEMIDLER: - KALKULATOR - SKRIVE- og TEGNESAKER INNFØRING MED PENN, evt. trykkblyant som gir gjennomslag. Ved innlevering skilles hvit og gul besvarelse og legges i hvert sitt omslag. Oppgavetekst, kladd og blå kopi beholder kandidaten. Husk kandidatnummer på alle ark.

2 NB! Deloppgavene a) og b) teller like mye NB! OPPGAVE 1 Blandkrystaller kan oppstå på to prinsipielt forskjellige måter. 1a) Hvilke to måter er dette? Tegn figurer, forklar og gi eksempler. Blandkrystaller: 1) Addisjonsløsning 2) Substitusjonsløsning 1) Addisjonsløsning (mellomromsløsning) - Komponent B i mellomromsposisjon i gitter A - rb << ra B - Eks.: H, N, C og B i Fe 2) Substitusjonsløsning - Komponent A og B erstatter hverandre i gitter A - rb ra (maks. forskjell 15 %) - Komponent A og B har samme gitterstruktur B - Eks.: Cu - Ni, Fe - Mn, Ag - Au Høgskolen i Gjøvik side 2

3 OPPGAVE 2 Figuren til høyre viser spenning- tøynings kurven fra et strekkforsøk. Spenning - tøyningsdiagram fra strekkforsøk. Tøyning e 2a) Forklar kort diagrammet. Definer hva som er materialets flytegrense, strekkfasthet og bruddforlengelse. Hvor stor er materialets flytegrense, strekkfasthet og bruddforlengelse? Diagrammet: x-aksen angir prøvestavens deformasjon, relative forlengelse i %. Den relative forlengelse gitt av: L L 0 100% L0 hvor L0 = opprinnelig målelengden L = målelengden ved belastning y-aksen angir nominell spenning (nominell fordi den tar utgangspunkt i stavens opprinnelige tverrsnitt, S0). F R S 0 hvor F = kraft S0 = opprinnelige tverrsnitt Flytegrensen = Re = 250N/mm 2 Angir nominell spenning (nominell fordi den tar utgangspunkt i stavens opprinnelige tverrsnitt, S 0 ) hvor glidning mellom atomplan med høyeste skjærspenning setter inn. Vi tenker ikke her på lokal glidning innen enkelte korn, men en glidning som forplanter seg fra korn til korn i et større volum av materialet. Fe R e S0 hvor F = kraft S0 = opprinnelige tverrsnitt Flytegrensen angir overgangen fra elastisk til plastisk deformasjon. Høgskolen i Gjøvik side 3

4 OPPGAVE 2a), forts. Strekkfastheten = Rm = 420N/mm 2 Definert som den nominelle spenning ved maksimal last. Fm R m S 0 Bruddforlengelsen = δ5 = 22% Den relative forlengelse gitt av: Lu L % L0 hvor L0 = opprinnelig målelengden Lu = målelengden etter brudd Lu måles ved å legge de to delene av prøvestykket sammen etter at brudd er oppstått, og δ5 betegner forlengelsen av avlastet stav. I det plastiske området gjelder at Ln1 e opp til maksimal last. 2b) Beregn sann tøyning ved 10% varig forlengelse av strekkstaven. Nominell tøyning, e, er gitt av følgende formel: L L0 L e 1 L0 L0 Hvor: L = prøvestavens målelengde under belastning L0 = den opprinnelige målelengde I dette forsøket blir e = 12% for en tøyning som tilsvarer 10% varig forlengelse av målelengden. Se Sann tøyning,, er gitt av: ln1 e ln 1 0,12 0,113 11,3 % Høgskolen i Gjøvik side 4

5 OPPGAVE 3 Figuren under viser fasediagrammet for jern (Fe) - karbon (C). 3a) Forklar kort hva som skjer med en Fe-C legering med 1,2 % C når den avkjøles fra smelte til værelsestemperatur C, -kim dannes i smelte C, alt størknet til C, Fe3C utskilles fra C, resterende med C = 0,8% danner Perlitt - under C, består av Perlitt + Fe3C Fasediagrammet for jern (Fe) - karbon (C). 3b) Beregn mengden (vekt - %) av ferritt og cementitt som er til stede i perlitt. Perlitt må inneholde C = 0,8%. Vi bruker hevarmloven. 1 0, 8 0, 02 Fe C 6, 67 0, Fe3C % 0, 8 0, , 67 0, 8 0 0, 8 0, 02 6, 67 0, 8 6, 67 0, 8 6, 67 0, 02 6, 67 0, 8 6, 67 0, 8 x100% 88, 3% 6, 67 0, 02 Fe C , 3 11, 7% 3 Høgskolen i Gjøvik side 5

6 OPPGAVE 4 Et stål med 0,5% C og 0,8% Mn skal varmebehandles (isoterm omdannelse) til en hardhet HRC 23. Se figur under. 4a) Beskriv varmebehandlingen trinn for trinn. I-T diagram for stål med 0,5% C og 0,8% Mn. 1. Austenittiser ved C + ( C) = C C. Holdetid ca. 1h. Mikrostrukturen er 100% austenitt. 2. Bråkjøl (f.eks. i saltbad) til C. Holdetid minimum 5s. Ferrittdannelsen starter etter ca. 1s fra den ustabile austenitten. Etter ca. 1,5s starter perlittdannelsen. Austenitten er fullstendig omdannet til ferritt og perlitt etter 5s. 3. Avkjøl i luft til værelsestemperatur. Mikrostrukturen forblir ferritt + perlitt. Stålet varmes opp til C og holdes ved denne temperaturen i en time. Stålet blir så bråkjølt til C og holdt der i 50s. Stålet blir videre bråkjølt til C og holdt der i 20s. Til slutt bråkjøles til værelsestemperatur. 4b) Hvordan blir stålets endelige mikrostruktur? Forklar. 1. Etter 1h ved C dannes 100% austenitt. 2. Ferrittdannelsen starter etter 20s ved C fra den ustabile austenitten. Etter 50s inneholder stålet bare ferritt og ustabil austenitt. 3. Med en gang etter bråkjøling til C består stålet fremdeles av ferritt og austenitt. Bainittdannelsen starter etter 3s. Etter 20s inneholder stålet ferritt, bainitt og fortsatt noe ustabil austenitt. 4. Etter bråkjøling til værelsestemperatur vil den gjenværende austenitten krysse Ms og Mf temperaturen, og omdannes til martensitt. Den endelige mikrostrukturen består av ferritt, bainitt og noe martensitt. Høgskolen i Gjøvik side 6

7 OPPGAVE 5 Aluminium er det mest utbredte metall i naturen og produksjonen av aluminium har hatt en kraftig vekst de siste hundre årene. 5a) Hvordan er aluminium bygd opp på atomnivå. Tegn enhetscelle. Hva kjennetegner materialer som har samme oppbygging som aluminium? Hvilke tre metoder benyttes for herding / styrking av aluminium-legeringer? Aluminium er et krystallinsk materiale som andre metaller. Atomene er ordnet i et 3-dimmensjonalt mønster, en gitterstruktur. Aluminium har kubisk flatesentrert gitterstruktur (fase centered cubic structure). Kubisk flatesentrert enhetscelle i aluminium. Sidekantene a = b = c. Alle materialer med kubisk flatesentrert gitterstruktur, som Al, er lette å bearbeide plastisk (forme). Enhetscellen inneholder flere plan med tettest mulig atompakning (sammenlignet med for eksempel stål med kubisk romsentrert gitterstruktur). Materialer med kubisk flatesentrert gitterstruktur er også frie for sprøbruddproblemer. Aluminiumlegeringer kan herdes på forskjellige måter, avhengig av legeringsinnhold. Herdemetodene kan deles i tre typer: 1. Herding ved kaldbearbeiding 2. Herding ved legering 3. Herding ved legering og varmebehandling Høgskolen i Gjøvik side 7

8 OPPGAVE 5, forts. Legeringen aluminium - kobber kan herdes etter en av disse metodene. 5b) Beskriv kort denne metoden. Hvilke betingelser som må være tilfredsstilt og hvordan herdeprosessen foregår. Fasediagram for Al - Cu. 3. Herding ved legering og varmebehandling Størst styrke får de legeringene som kan herdes ved varmebehandling. Herdemetoden kalles utfellingsherding (også kalt partikkelstyrking eller utfellingsstyrking). To betingelser må være tilfredsstilt: 1. Løseligheten i fast tilstand må være større ved høg enn ved lav temperatur. Eksempel på en slik legering er Al-Cu-legeringer. Fasediagrammet viser at Cu er fult løselig i Al i legeringer opp til ca. 5-6%. Alt Cu er løst i Al ved temperaturer over ca C. 2 Ved varmebehandling (utfellingsherding) må det utfelles en hard koherent (hel eller delvis) utfelling. Det utvikles et spenningsfelt i et område i gitteret. Dislokasjonsbevegelsene blokkeres og dette fører til høyere fasthetsegenskaper som høyere flytegrense og bruddfasthet. Herdeprosessen foregår i to trinn: I Innherding (homogenisering) Prosessen: - Oppvarming til temperatur hvor legeringen omdannes til α-blandkrystaller. For eksempelet med en Al- 4% Cu-legering til ca C. - Holdetid for diffusjon så α-blandkrystaller får tid til å dannes. - Hurtig avkjøling til værelsestemperatur for å bevare alt som α-blandkrystaller. II Utherding Prosess: - Kaldutherding Utherding ved værelsestemperatur over lang tid. eller - Varmutherding Utherding ved oppvarming og holdetid til temperatur avhengig av type legering. Ved utherding skjer det en utfelling av fremmedfase. Kunsten er å stoppe denne prosessen før koherensen brytes. Dette for å hindre overaldret tilstand. Høgskolen i Gjøvik side 8

9 OPPGAVE 6 Kompositter erstatter eller supplerer i dag de konvensjonelle materialene. 6a) Forklar kort hva vi mener med komposittmaterialer. Hvordan er kompositter bygd opp og hva slags materiale får vi når vi lager en kompositt? Hvilke undergrupper av kompositter har vi? Kompositt kommer fra det latinske ordet compositus, som betyr å sette sammen. Kompositter består av minst to eller flere fysisk forskjellige faser. Hver fase gir sitt karakteristiske bidrag til materialets egenskaper. Kompositter lages ved å sette sammen elementer fra flere materialgrupper. En av komponentene danner grunnmassen, matriks. Den er som regel sammenhengende. Den andre komponenten (ofte en forsterker) kan være fiber fordelt i matriks som: (a) Dispergert (finfordelt) (b) Gjennomgående (kontinuerlige) (c) Laminert (sandwich) Skjematisk fremstiling av ulike former for tofasestruktur. Høgskolen i Gjøvik side 9

10 OPPGAVE 6a), forts. Kompositter er kompromisser mellom kostnader, styrke, duktilitet, temperaturbestandighet og miljøbelastende faktorer. Komponentenes dårlige egenskaper bringes også inn i kombinasjonen. Resultatet er et materiale med middelverdi av egenskapene. Spennings - tøyningskurve for fiber, kompositt og matriks. Det er naturlig å dele komposittmaterialene inn i 3 undergrupper: Undergrupper av komposittmaterialene. Metall-matriks kompositter betegnes MMC (= Metal Matrix Composites). Anvendelsesområder for MMC: Keram-matriks-kompositter betegnes CMC (= Ceramic Matrix Composites). Plast matriks kompositter betegnes PMC (= Plast Matrix Composite). Plastbaserte kompositter er de viktigste og mest vanlige Henning Johansen Høgskolen i Gjøvik side 10

Øvingsoppgave 3. Oppgave 3.4 Hva er mest elastisk av stål og gummi, og hvilket av disse to stoffene har høyest E-modul?

Øvingsoppgave 3. Oppgave 3.4 Hva er mest elastisk av stål og gummi, og hvilket av disse to stoffene har høyest E-modul? Oppgave 3.1 Hva er en elastisk deformasjon? Oppgave 3.2 Hvilke lov gjelder for elastisk deformasjon? Oppgave 3.3 Definer E-modulen. Oppgave 3.4 Hva er mest elastisk av stål og gummi, og hvilket av disse

Detaljer

Vanlige varmebehandlings metoder for stål:

Vanlige varmebehandlings metoder for stål: Vanlige varmebehandlings metoder for stål: 1. SPENNINGS- og REKRYSTALLISASJONSGLØDING (ProcessAnneal) - ferritt i stål med C < 0,25% C styrkes ved kalddeformering - gløding opphever virkningen 2. NORMALISERING

Detaljer

10 JERN - KARBON LEGERINGER, LIKEVEKTSTRUKTURER (Ferrous Alloys) 10.1 Generelt

10 JERN - KARBON LEGERINGER, LIKEVEKTSTRUKTURER (Ferrous Alloys) 10.1 Generelt 10 JERN - KARBON LEGERINGER, LIKEVEKTSTRUKTURER (Ferrous Alloys) 10.1 Generelt Ikke noe annet legeringssystem kan by på så mange nyttige reaksjoner og mikrostrukturer som det der jern Fe og karbon C er

Detaljer

2 KRYSTALL STRUKTUR (Atomic structure) 2.1 Gitterstruktur

2 KRYSTALL STRUKTUR (Atomic structure) 2.1 Gitterstruktur 2 KRYSTALL STRUKTUR (Atomic structure) Metallene kan vi behandle som aggregater (sammenhopning) av atomer. Vi må kunne skjelne mellom gitterstruktur (atomstruktur) og krystallstruktur (kornstruktur). 2.1

Detaljer

Ekstraordinær E K S A M E N. MATERIALLÆRE Fagkode: ILI 1269

Ekstraordinær E K S A M E N. MATERIALLÆRE Fagkode: ILI 1269 side 1 av 7 HØGSKOLEN I NARVIK Teknologisk Avdeling Studieretning: Allmenn Maskin Ekstraordinær E K S A M E N I MATERIALLÆRE Fagkode: ILI 1269 Tid: 21.08.01 kl 0900-1200 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator

Detaljer

11 VARMEBEHANDLING AV STÅL, IKKE LIKEVEKTSTRUKTURER (Ferrous Alloys - Heat Treatments) 11.1 Generelt. 11.2 Fremstilling av austenitt

11 VARMEBEHANDLING AV STÅL, IKKE LIKEVEKTSTRUKTURER (Ferrous Alloys - Heat Treatments) 11.1 Generelt. 11.2 Fremstilling av austenitt 11 VARMEBEHANDLING AV STÅL, IKKE LIKEVEKTSTRUKTURER (Ferrous Alloys - Heat Treatments) 11.1 Generelt Fe-C fasediagrammet gjelder bare under forutsetning av at avkjølingshastigheten er tilstrekkelig langsom

Detaljer

(.675$25',1 5 0$7(5,$// 5( )DJNRGH,/,

(.675$25',1 5 0$7(5,$// 5( )DJNRGH,/, HØGSKOLEN I NARVIK 7HNQRORJLVN$YGHOLQJ 6WXGLHUHWQLQJ$OOPHQQ0DVNLQ (.675$25',1 5 (.6$0(1, 0$7(5,$// 5( )DJNRGH,/, 7LG 7LOODWWHKMHOSHPLGOHU '%.DONXODWRUPHGWRPWPLQQH,QJHQWU\NWHHOOHU VNUHYQHKMHOSHPLGOHU (NVDPHQEHVWnUDYRSSJDYHURJQXPPHUHUWHVLGHULQNOGHQQH

Detaljer

EKSAMEN. MATERIALER OG BEARBEIDING Fagkode: ILI 1458

EKSAMEN. MATERIALER OG BEARBEIDING Fagkode: ILI 1458 side 1 av 6 HØGSKOLEN I NARVIK Teknologisk Avdeling Studieretning: Allmenn Maskin EKSAMEN I MATERIALER OG BEARBEIDING Fagkode: ILI 1458 Tid: 12.06.02 kl 0900-1400 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator med

Detaljer

5 DEFORMASJON AV METALLISKE MATERIALER (Deformation of metals)

5 DEFORMASJON AV METALLISKE MATERIALER (Deformation of metals) 5 DEFORMASJON AV METALLISKE MATERIALER (Deformation of metals) Vi må skille mellom elastisk og plastisk deformasjon av metaller og legeringer. 5.1 Elastisk deformasjon En ytre mekanisk kraft som virker

Detaljer

Metallene kjennetegnes mekanisk ved at de kan være meget duktile. Konstruksjonsmetaller har alltid en viss duktilitet og dermed seighet.

Metallene kjennetegnes mekanisk ved at de kan være meget duktile. Konstruksjonsmetaller har alltid en viss duktilitet og dermed seighet. Metall-A 1 Metaller Metallene kjennetegnes mekanisk ved at de kan være meget duktile. Konstruksjonsmetaller har alltid en viss duktilitet og dermed seighet. Kjemisk er metaller kjennetegnet ved at de består

Detaljer

0$7(5,$// 5( )DJNRGH,/,

0$7(5,$// 5( )DJNRGH,/, Side 1 av 7 HØGSKOLEN I NARVIK 7HNQRORJLVN$YGHOLQJ 6WXGLHUHWQLQJ$OOPHQQ0DVNLQ (.6$0(1, 0$7(5,$// 5( )DJNRGH,/, 7LG0DQGDJNO 7LOODWWHKMHOSHPLGOHU '%.DONXODWRUPHGWRPWPLQQH,QJHQWU\NWHHOOHU VNUHYQHKMHOSHPLGOHU

Detaljer

4 FASER, FASEDIAGRAMMER OG LEGERINGER (Phase diagrams and alloys)

4 FASER, FASEDIAGRAMMER OG LEGERINGER (Phase diagrams and alloys) 4 FASER, FASEDIAGRAMMER OG LEGERINGER (Phase diagrams and alloys) 4.1 Faser De fleste stoffer, elementer som sammensatte stoffer, kan opptre med minst tre forskjellige atom- eller molekylarrangement ved

Detaljer

Plastisk deformasjon i metaller

Plastisk deformasjon i metaller Metall-B 1 Plastisk deformasjon i metaller τ = P A S S = σcosα cosβ σ σ Figur 2. Plastisk flyt i korn. Dannelse av glidelinjer skjer først i korn der glideplanene står 45 på strekkspenningen Metall-B 2

Detaljer

E K S A M E N. MATERIALER OG BEARBEIDING Fagkode: ITE 1553

E K S A M E N. MATERIALER OG BEARBEIDING Fagkode: ITE 1553 side 1 av 4 HØGSKOLEN I NARVIK Institutt for bygnings- drifts- og konstruksjonsteknologi Studieretning: Industriteknikk E K S A M E N I MATERIALER OG BEARBEIDING Fagkode: ITE 1553 Tid: 06.06.05 kl 0900-1200

Detaljer

Avdeling for ingeniørutdanning

Avdeling for ingeniørutdanning Avdeling for ingeniørutdanning MA TERIALLÆREfJ'IL VIRKNINGSTEKNIKK Gruppe: Eksamensoppgaven består av Tillatte hjelpemidler: Antall sider: 6 inkl. forsiden Tekniske regnetabeller. Kalkulator Fagnr: LO

Detaljer

Mekanisk belastning av konstruksjonsmaterialer Typer av brudd. av Førstelektor Roar Andreassen Høgskolen i Narvik

Mekanisk belastning av konstruksjonsmaterialer Typer av brudd. av Førstelektor Roar Andreassen Høgskolen i Narvik Mekanisk belastning av konstruksjonsmaterialer Typer av brudd av Førstelektor Roar Andreassen Høgskolen i Narvik 1 KONSTRUKSJONSMATERIALENE Metaller Er oftest duktile = kan endre form uten å briste, dvs.

Detaljer

Oppgaver. HIN IBDK RA 07.12.07 Side 1 av 6. Oppgave 1. Ved prøving av metalliske materialer kan man finne strekkfastheten,.

Oppgaver. HIN IBDK RA 07.12.07 Side 1 av 6. Oppgave 1. Ved prøving av metalliske materialer kan man finne strekkfastheten,. Side 1 av 6 Oppgaver Oppgave 1. Ved prøving av etalliske aterialer kan an finne strekkfastheten, ( eh og ) og p02. og flytegrensene e e er egentlig flytegrense, dvs. der den kan fastlegges utvetydig. p02

Detaljer

TM03: Tema i materiallære

TM03: Tema i materiallære Inst. for bygg- drifts. og konstr. Side 1 av 11 TM03 TM03: Tema i materiallære Diffusjon og dens betydning ved fasetransformasjoner i teknologiske metaller. Diffusjon er en frivillig transport av stoff

Detaljer

Støpejern. Frey Publishing

Støpejern. Frey Publishing Støpejern Frey Publishing 1 Støperiteknikk 2 Viktige egenskaper for metaller som skal støpes Støpejern er jern og med mellom 2,5 og 4,3 % karbon. Smeltetemperaturen er viktig når vi velger materialer til

Detaljer

Legeringer og fasediagrammer. Frey Publishing

Legeringer og fasediagrammer. Frey Publishing Legeringer og fasediagrammer Frey Publishing 1 Faser En fase er en homogen del av et materiale En fase har samme måte å ordne atomene, som lik gitterstruktur eller molekylstruktur, over alt. En fase har

Detaljer

Tema i materiallære. HIN Allmenn Maskin RA 12.09.02 Side 1av7. Mekanisk spenning i materialer. Spenningstyper

Tema i materiallære. HIN Allmenn Maskin RA 12.09.02 Side 1av7. Mekanisk spenning i materialer. Spenningstyper Side 1av7 Mekanisk spenning i materialer Tema i materiallære En kraft er et skyv eller drag som virker på et legeme og har sin årsak i et annet legeme. Eksempel: Et tungt legeme utgjør en last som skal

Detaljer

TM04: Tema i materiallære

TM04: Tema i materiallære Side 1 av 12 TM04: Tema i materiallære Fenomener ved fasetransformasjoner Anvendelse på herding av stål I forrige tema så vi på diffusjon og dens betydning for metallurgiske prosesser i aluminiumlegeringer

Detaljer

Rustfrie stål. Øivind Husø

Rustfrie stål. Øivind Husø Rustfrie stål Øivind Husø 1 Sakset fra Encyclopedia Britannica: Innen næringsmiddelindustrien er rustfritt og syrefast stål nærmest en nødvendighet, pga. hygienen. I offshoreindustrien er også rustfritt

Detaljer

Henning Johansen. Aluminium

Henning Johansen. Aluminium Henning Johansen 0 INNHOLD 1 INNLEDNING 1.1 egenskaper på to minutter 1.2 Materialet aluminium 2 FREMSTILLING OG ANVENDELSE AV ALUMINIUM 2.1 Produksjonsprosess 2.2 Anvendelse 3 EGENSKAPER, FORDELER OG

Detaljer

Formel ark Mas130-2013

Formel ark Mas130-2013 Formelark MAS0 0-v.nb Formel ark Mas0-0 Konstanter og konverterings faktorer N 0 = 6.0*0 mol - = Avregados tall k = 8.60*0-5 ev/k fi.807*0 - J/K = Boltzmanns konstant R= 8. J/(mol*K) fi.987 cal/(mol*k)

Detaljer

Tema i materiallære. TM01: Krystallstrukturer og atompakning i materialer

Tema i materiallære. TM01: Krystallstrukturer og atompakning i materialer Side 1 av 13 Tema i materiallære : Krystallstrukturer og atompakning i materialer Inndeling av konstruksjonsmaterialer Det er vanlig å dele konstruksjonsmaterialene i 4 (evt. 5 1 ) hovedgrupper: Metaller

Detaljer

EKSAMEN. TILLATTE HJELPEMIDLER: Kalkulator. Hornæs: Formelsamling statistikk HiG. John Haugan: Formler og tabeller.

EKSAMEN. TILLATTE HJELPEMIDLER: Kalkulator. Hornæs: Formelsamling statistikk HiG. John Haugan: Formler og tabeller. KANDIDATNUMMER: EKSAMEN FAGNAVN: FAGNUMMER: Statistikk. BtG207 EKSAMENSDATO: 16. juni 2009. KLASSE: HIS 07 10. TID: kl. 8.00 13.00. FAGLÆRER: Hans Petter Hornæs ANTALL SIDER UTLEVERT: 3 innkl. forside)

Detaljer

1 Krystallstrukturer og atompakning i materialer

1 Krystallstrukturer og atompakning i materialer 1 Krystallstrukturer og atompakning i materialer 1.1 Inndeling av konstruksjonsmaterialer Det er vanlig å dele konstruksjonsmaterialene i 4 (evt. 5 1 ) hovedgrupper: Metaller Keramer og glasser 1 Polymermaterialer

Detaljer

EKSAMEN. EMNEANSVARLIG: Terje Bokalrud og Hans Petter Hornæs. TILLATTE HJELPEMIDLER: Kalkulator og alle trykte og skrevne hjelpemidler.

EKSAMEN. EMNEANSVARLIG: Terje Bokalrud og Hans Petter Hornæs. TILLATTE HJELPEMIDLER: Kalkulator og alle trykte og skrevne hjelpemidler. KANDIDATNUMMER: EKSAMEN EMNENAVN: EMNENUMMER: Kvalitetsledelse med Statistikk. SMF2121 EKSAMENSDATO: 1. juni 2010 KLASSE: Ingeniørutdanning TID: kl. 9.00 13.00. EMNEANSVARLIG: Terje Bokalrud og Hans Petter

Detaljer

Titan. Frey Publishing

Titan. Frey Publishing Titan Frey Publishing 1 Titan et fantastisk metall Titanlegeringer kan bli nesten like harde som diamant og ha strekkfasthet på opptil 1400 MPa. Titanlegeringer beholder styrken sin opp til 800 C E: 108

Detaljer

RUSTFRIE / KORROSJONSBESTANDIG STÅL

RUSTFRIE / KORROSJONSBESTANDIG STÅL RUSTFRIE / KORROSJONSBESTANDIG STÅL Vanlige karbonstål korroderer (ruster) i luft og vann. Ved å legere stål med enkelte legeringselementer nedsettes korrosjonshastigheten. Cr gir størst effekt hvis tilsatt

Detaljer

EKSAMEN. TILLATTE HJELPEMIDLER: John Haugan: Formler og tabeller. Rottmanns formelsamling (tillatt som overgangsordning)

EKSAMEN. TILLATTE HJELPEMIDLER: John Haugan: Formler og tabeller. Rottmanns formelsamling (tillatt som overgangsordning) KANDIDATNUMMER: EKSAMEN FAGNAVN: Matematikk FAGNUMMER: REA4 EKSAMENSDATO: 6. desember 24 SENSURFRIST: 6. januar 25 KLASSE:. klassene, ingenørutdanning. TID: kl. 9. 3.. FAGLÆRER: Hans Petter Hornæs ANTALL

Detaljer

Litt om materialer. Messinggruppa NVK 2015-04-09. Rolf Vold, Ole Kr.Haugen

Litt om materialer. Messinggruppa NVK 2015-04-09. Rolf Vold, Ole Kr.Haugen Litt om materialer Messinggruppa NVK 2015-04-09 Rolf Vold, Ole Kr.Haugen Hva vil vi snakke om Litt om hva en kan bruke til hvilke formål, og hva ikke: Kobberlegeringer Messing Bronser Lagermaterialer Støpejern

Detaljer

Tema i materiallære. HIN IBDK Industriteknikk RA 05.04.05 Side 1 av 12. TM02: Plastisk deformasjon og herdemekanismer P S

Tema i materiallære. HIN IBDK Industriteknikk RA 05.04.05 Side 1 av 12. TM02: Plastisk deformasjon og herdemekanismer P S Side 1 av 12 Tema i materiallære : Plastisk deformasjon og herdemekanismer Flyt Metaller har den spesielle mekaniske egenskapen at de kan flyte i kald tilstand, langt undet sitt smeltepunkt. Flyt er en

Detaljer

EKSAMEN. Flexibel ingeniørutdanning, 2kl. Bygg m.fl.

EKSAMEN. Flexibel ingeniørutdanning, 2kl. Bygg m.fl. KANDIDATNUMMER: EKSAMEN FAGNAVN: FAGNUMMER: Statistikk. REA 1081 og REA1081F EKSAMENSDATO: 1. juni 2011. KLASSE: Flexibel ingeniørutdanning, 2kl. Bygg m.fl. TID: kl. 9.00 12.00. FAGLÆRER: Hans Petter Hornæs

Detaljer

Fasediagrammer, noen eksempler på anvendelse Om faser

Fasediagrammer, noen eksempler på anvendelse Om faser Side 1 av 6 Fasediagrammer, noen eksempler på anvendelse Om faser Alle stoffer kan opptre i gass- flytende og fast fase. Men stoffer og materialer kan også opptre på andre måter, som betegnes faser. For

Detaljer

KONSTRUKSJONSSTÅL MATERIAL- EGENSKAPER

KONSTRUKSJONSSTÅL MATERIAL- EGENSKAPER KONSTRUKSJONSSTÅL MATERIAL- EGENSKAPER FASTHETER For dimensjoneringen benyttes nominelle fasthetsverdier for f y og f u - f y =R eh og f u =R m iht produkstandardene - verdier gitt i følgende tabeller

Detaljer

Korrosjonsbestandige stål

Korrosjonsbestandige stål Henning Johansen 0 INNHOLD 1 INNLEDNING 2 TYPER AV RUSTFRIE STÅL 2.1 Inndeling etter strukturtyper 2.2 Inndeling etter legering 2.3 Schaefflerdiagrammet 3 EGENSKAPER 3.1 Fysikalske egenskaper 3.2 Fasthetsegenskaper

Detaljer

8 AVSPENNING, REKRYSTALLISASJON og KORNVEKST (Recovery, recrystallization and grain growth)

8 AVSPENNING, REKRYSTALLISASJON og KORNVEKST (Recovery, recrystallization and grain growth) 8 AVSPENNING, REKRYSTALLISASJON og KORNVEKST (Recovery, recrystallization and grain growth) Etter plastisk deformasjon av materialet i kald tilstand øker hardhet og flytegrense. Kontraksjonen og duktiliteten

Detaljer

1.2 Sveising og materialegenskaper

1.2 Sveising og materialegenskaper 1.2 Sveising og materialegenskaper Et godt resultatet ved sveising av aluminium avhenger av type legering og dens leveringstilstand. Et godt resultat er også avhengig av de fysikalske egenskapene til aluminium

Detaljer

Kapittel 9. 9. Rustfrie og varmefaste stål og nikkellegeringer. 9.1 Innledning

Kapittel 9. 9. Rustfrie og varmefaste stål og nikkellegeringer. 9.1 Innledning Kapittel 9 Rustfrie og varmefaste stål og nikkellegeringer 91 Kapittel 9 9. Rustfrie og varmefaste stål og nikkellegeringer 9.1 Innledning Rustfrie stål og nikkellegeringer utgjør en meget stor og viktig

Detaljer

HiN Eksamen IST 1484 18.12.03 Side 4

HiN Eksamen IST 1484 18.12.03 Side 4 HiN Eksamen IST 1484 18.1.3 Side 4 Materialer og mekanikk. Teller 5% av eksamen Poengangivelsen viser kun vektingen mellom de fire oppgavene. Innenfor hver oppgave er det læringsmålene som avgjør vektingen.

Detaljer

EKSAMEN KANDIDATNUMMER: EKSAMENSDATO: 26. mai 2006. SENSURFRIST: 16. juni 2006. KLASSE: HIS 04 07. TID: kl. 8.00 13.00.

EKSAMEN KANDIDATNUMMER: EKSAMENSDATO: 26. mai 2006. SENSURFRIST: 16. juni 2006. KLASSE: HIS 04 07. TID: kl. 8.00 13.00. KANDIDATNUMMER: EKSAMEN FAGNAVN: FAGNUMMER: Statistikk. BtG207 EKSAMENSDATO: 26. mai 2006. SENSURFRIST: 16. juni 2006. KLASSE: HIS 04 07. TID: kl. 8.00 13.00. FAGLÆRER: Hans Petter Hornæs ANTALL SIDER

Detaljer

EKSAMEN. Fordypning i digital arbeidsflyt. INNFØRING MED PENN, evt. trykkblyant som gir gjennomslag

EKSAMEN. Fordypning i digital arbeidsflyt. INNFØRING MED PENN, evt. trykkblyant som gir gjennomslag KANDIDATNUMMER: EKSAMEN FAGNAVN: FAGNUMMER: Fordypning i digital arbeidsflyt IMT5131 EKSAMENSDATO: 05.12.2005 SENSURFRIST: 26.12.2005 KLASSE: TID: 09.00 13.00 FAGLÆRER: Rune Hjelsvold Faglærer kontaktes

Detaljer

elementpartikler protoner(+) nøytroner elektroner(-)

elementpartikler protoner(+) nøytroner elektroner(-) All materie, alt stoff er bygd opp av: atomer elementpartikler protoner(+) nøytroner elektroner(-) ATOMMODELL (Niels Bohr, 1913) - Atomnummer = antall protoner i kjernen - antall elektroner e- = antall

Detaljer

Magnesium finnes i kjemiske forbindelser i mange mineraler i jordskorpa og i havvann (inneholder ca. 0,12% Mg).

Magnesium finnes i kjemiske forbindelser i mange mineraler i jordskorpa og i havvann (inneholder ca. 0,12% Mg). INNLEDNING Metallet magnesium, Mg, er sølvhvitt og glinsende. Magnesium det letteste metallet som anvendes i dag, tetthet på 1,74 g/cm 3. Magnesium er omtrent like lett som de armerte plastmaterialene.

Detaljer

Ulegerte og legerte stål. Frey Publishing

Ulegerte og legerte stål. Frey Publishing Ulegerte og legerte stål Frey Publishing 1 Dagsorden Stålbetegnelser Vanlige konstruksjonsstål Sterke lavlegerte konstruksjonsstål (HSLA) Maskinstål Seigherdingsstål Settherdingsstål Automatstål Fjærstål

Detaljer

Moderne Materialer og Beregninger Modern Materials and Computations STE 6289

Moderne Materialer og Beregninger Modern Materials and Computations STE 6289 Moderne Materialer og Beregninger Modern Materials and Computations STE 6289 Høgskolen i Narvik, Sivilingeniørutdanningen (SiN) Narvik University College Emneansvarlig: førsteamanuensis dr.ing Annette

Detaljer

Kapittel 4. Ijklnmn. Merking og fasthetsklasser. Matador. Bilverktøy for den kvalitetsbevisste

Kapittel 4. Ijklnmn. Merking og fasthetsklasser. Matador. Bilverktøy for den kvalitetsbevisste Abcdefgh Teknisk informasjon Hovednavn Kapittel Ijklnmn Merking og fasthetsklasser Matador Bilverktøy for den kvalitetsbevisste 57 Teknisk informasjon Innhold kapittel Kapittel Merking og fasthetsklasser

Detaljer

RA nov 2007. fasthet 1. Spenning. Spenningstyper. Skjærspenning F. A Normalspenning + strekk - trykk

RA nov 2007. fasthet 1. Spenning. Spenningstyper. Skjærspenning F. A Normalspenning + strekk - trykk asthet 1 Spenning Spenningstyper A 1 N mm 10 1 N = = 2 6 2 m 1MPa Skjærspenning τ = A A Normalspenning + strekk - trykk asthet 2 Materialers respons påp kreter Strekkspenning gir orlengelse Trykkspenning

Detaljer

Aluminium. Frey Publishing

Aluminium. Frey Publishing Aluminium Frey Publishing 1 Dagsorden Klassifisering av aluminiumlegeringer Støpelegeringer og knalegeringer Herdemekanismer Partikkelherding Leveringstilstand 2 Noen nøkkeltall Egenvekt: 2700 kg/m 3 Smeltepunkt:

Detaljer

HRC T-Hodet armering Fordeler for brukerne

HRC T-Hodet armering Fordeler for brukerne HIGH PERFORMANCE REINFORCEMENT PRODUCTS HRC T-Hodet armering Fordeler for brukerne HRC T-hodet armering har spesielle egenskaper som skiller den fra konvensjonell armering. HRC T-hoder forankrer den fulle

Detaljer

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR MATERIALTEKNOLOGI EKSAMEN I EMNE TMT4175 MATERIALTEKNOLOGI 2

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR MATERIALTEKNOLOGI EKSAMEN I EMNE TMT4175 MATERIALTEKNOLOGI 2 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR MATERIALTEKNOLOGI Side 1 av 8 Faglig kontakt under eksamen: Øystein Grong/Knut Marthinsen Tlf.: 94896/93473 EKSAMEN I EMNE TMT4175 MATERIALTEKNOLOGI

Detaljer

Materialer. I vårt fag skal vi kun omtale materialer for konstruksjon og innkapsling. Hvilke egenskaper har de?

Materialer. I vårt fag skal vi kun omtale materialer for konstruksjon og innkapsling. Hvilke egenskaper har de? 1 Materialer Materialer - for konstruksjon og struktur for innkapsling som leder eller isolerer elektrisk, har magnetiske egenskaper etc. med optiske egenskaper som tåler høy temperatur, ildfast.. og annet..

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR MAT- OG MEDISINSK TEKNOLOGI Kandidatnr: Eksamensdato: 30.mai 2005 Varighet: Kl. 09.00-13.00 Fagnummer: Fagnavn: Klasse(r): FO140N Konserveringsteknologi 1N Studiepoeng:

Detaljer

TERMINOLOGI-ORDLISTE TMT4185 MATERIALTEKNOLOGI

TERMINOLOGI-ORDLISTE TMT4185 MATERIALTEKNOLOGI 1 TERMINOLOGI-ORDLISTE TMT4185 MATERIALTEKNOLOGI I Materialteknologi brukes det mange tekniske spesialord. Derfor har vi laget en engelsk-norsk ordliste med forklaring av faguttrykkenes betydning. Engelsk

Detaljer

Ofte prater vi om grovkrystallinsk, finkrystallinsk og fibrig struktur.

Ofte prater vi om grovkrystallinsk, finkrystallinsk og fibrig struktur. 3 METALLOGRAFI (Metallograpy) Metallografi er undersøkelse av metallenes struktur og de mekaniske og fysikalske egenskaper som har sammenheng med den. Med struktur mener vi så vel gitterstruktur som kornstruktur.

Detaljer

DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Forfatter: Lene M. Lithun

DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Forfatter: Lene M. Lithun DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET MASTEROPPGAVE Studieprogram/spesialisering: Konstruksjoner og Materialer Fordypning: Offshore Konstruksjoner Forfatter: Lene M. Lithun Fagansvarlig: Vidar Hansen

Detaljer

EKSAMEN. TILLATTE HJELPEMIDLER: Kalkulator. Hornæs: Formelsamling statistikk HiG. John Haugan: Formler og tabeller.

EKSAMEN. TILLATTE HJELPEMIDLER: Kalkulator. Hornæs: Formelsamling statistikk HiG. John Haugan: Formler og tabeller. KANDIDATNUMMER: EKSAMEN FAGNAVN: FAGNUMMER: Statistikk. BtG27 EKSAMENSDATO: 27. mai 211. KLASSE: HIS 8 11. TID: kl. 8. 13.. FAGLÆRER: Hans Petter Hornæs ANTALL SIDER UTLEVERT: 3 innkl. forside) TILLATTE

Detaljer

Komposittmaterialer. Øivind Husø

Komposittmaterialer. Øivind Husø Komposittmaterialer Øivind Husø 1 Definisjon Komposittmateriale: En kombinasjon av to eller flere grunnmaterialer hvis egenskaper virker sammen eller kompletterer hverandre slik at det sammensatte materialets

Detaljer

Pågående FoU-prosjekter hos SINTEF

Pågående FoU-prosjekter hos SINTEF Norsk Industri Støperi, FoU-dager 2015-02-12--13 Pågående FoU-prosjekter hos SINTEF Seniorforsker Freddy Syvertsen SINTEF Materialer og kjemi Teknologi for et bedre samfunn 1 Pågående FoU-prosjekter hos

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift NO/EP2770 (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2770 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. B23K 3/00 (06.01) C21D 6/00 (06.01) C21D 9/04 (06.01) C22C 38/00 (06.01) C22C 38/44 (06.01) Patentstyret

Detaljer

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag. Eksamen i: Fysikk for tretermin (FO911A)

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag. Eksamen i: Fysikk for tretermin (FO911A) Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Eksamen i: Fysikk for tretermin (FO911A) Målform: Bokmål Dato: 26/11-2014 Tid: 5 timer Antall sider (inkl. forside): 5 Antall oppgaver: 5 Tillatte

Detaljer

EKSAMEN. Oppgavesettet består av 3 oppgaver. Alle spørsmål på oppgavene skal besvares, og alle spørsmål teller likt til eksamen.

EKSAMEN. Oppgavesettet består av 3 oppgaver. Alle spørsmål på oppgavene skal besvares, og alle spørsmål teller likt til eksamen. EKSAMEN Emnekode: ITD12011 Emne: Fysikk og kjemi Dato: 30. April 2013 Eksamenstid: kl.: 9:00 til kl.: 13:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Ikke-kummuniserende kalkulator. Gruppebesvarelse,

Detaljer

HØGSKOLEN I STAVANGER

HØGSKOLEN I STAVANGER EKSAMEN I TE 335 Termodynamikk VARIGHET: 9.00 14.00 (5 timer). DATO: 24/2 2001 TILLATTE HJELPEMIDLER: Lommekalkulator OPPGAVESETTET BESTÅR AV 2 oppgaver på 5 sider (inklusive tabeller) HØGSKOLEN I STAVANGER

Detaljer

Sveisbare konstruksjonsstål

Sveisbare konstruksjonsstål Henning Johansen 0 INNHOLD 1 INNLEDNING 2 HVA ER STÅL? 3 INNDELING AV STÅLTYPER 4 GASSER I STÅL 5 TETTING AV STÅL. DESOKSYDASJON 5.1 Utettet stål 5.2 Halvtettet- eller balansert stål 5.3 Tettet stål 6

Detaljer

Materialvalg og herding av kniv og verktøystål

Materialvalg og herding av kniv og verktøystål Materialvalg og herding av kniv og verktøystål Fredrik Haakonsen Metallurg 1 Fredrik Haakonsen, Metallurg Enkle herdeteknikker I essa hos smeden Propanbrenner Fungerer, men er svært avhengig av skikkeligheten

Detaljer

Kompendium / Høgskolen i Gjøvik, 2012 nr. 6. Magnesium. Henning Johansen. Gjøvik 2012 ISSN: 1503 3708

Kompendium / Høgskolen i Gjøvik, 2012 nr. 6. Magnesium. Henning Johansen. Gjøvik 2012 ISSN: 1503 3708 Kompendium / Høgskolen i Gjøvik, 2012 nr. 6 Henning Johansen Gjøvik 2012 ISSN: 1503 3708 Henning Johansen INNHOLD FORORD 1 INNLEDNING 2 MAGNESIUMLEGERINGER 2.1 - aluminium - sink (Mg-Al-Zn) -legeringer

Detaljer

EKSAMEN. Informasjon og publiseringsteknologi. INNFØRING MED PENN, evt. trykkblyant som gir gjennomslag

EKSAMEN. Informasjon og publiseringsteknologi. INNFØRING MED PENN, evt. trykkblyant som gir gjennomslag KANDIDATNUMMER: EKSAMEN FAGNAVN: FAGNUMMER: Informasjon og publiseringsteknologi IMT1041 EKSAMENSDATO: 07.12.2005 SENSURFRIST: 28.12.2005 KLASSE: 05HBINFA, 05HBINDA/T, 05HBMEDA, 05HBMEMAA, 05HBMETEA TID:

Detaljer

Henning Johansen. Magnesium

Henning Johansen. Magnesium Henning Johansen 0 INNHOLD 1 INNLEDNING 2 MAGNESIUMLEGERINGER 2.1 - aluminium - sink (Mg-Al-Zn) -legeringer 2.2 - sink - zirkonium (Mg-Zn-Zr) -legeringer 3 PLASTISK FORMING 4 STØPING 5 SVEISING 6 KORROSJONSBESTANDIGHET

Detaljer

Mikroskopundersøkelser på ulegerte konstruksjonsstål, kvalitative, semikvantitative og kvantitative undersøkelser

Mikroskopundersøkelser på ulegerte konstruksjonsstål, kvalitative, semikvantitative og kvantitative undersøkelser HI Institutt for bygg- drifts- og konstruksjonsteknikk RA 11.1.3 Side 1 av Mikroskopundersøkelser på ulegerte konstruksjonsstål, kvalitative, semikvantitative og kvantitative undersøkelser Innledning Konstruksjonsstål

Detaljer

Oppgavehefte i MEK2500 - Faststoffmekanikk

Oppgavehefte i MEK2500 - Faststoffmekanikk Oppgavehefte i MEK2500 - Faststoffmekanikk av Henrik Mathias Eiding og Harald Osnes ugust 20 2 Oppgave 1 En kraft har - og y-komponentene F og F y. vstanden fra et gitt punkt til et punkt på kraftens angrepslinje

Detaljer

Effekt av høyt silisiuminnhold i stål

Effekt av høyt silisiuminnhold i stål Effekt av høyt silisiuminnhold i stål Erlend Sølvberg Materialteknologi Innlevert: Juni 2012 Hovedveileder: Jan Ketil Solberg, IMTE Medveileder: Fredrik Haakonsen, Kverneland Group ASA Norges teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Eksamen i: GEO-2004 Petrologi Dato: Onsdag 25. September 2013 Tid: Kl 09:00 13:00 Sted: B154, Adm. bygget

EKSAMENSOPPGAVE. Eksamen i: GEO-2004 Petrologi Dato: Onsdag 25. September 2013 Tid: Kl 09:00 13:00 Sted: B154, Adm. bygget EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: GEO-2004 Petrologi Dato: Onsdag 25. September 2013 Tid: Kl 09:00 13:00 Sted: B154, Adm. bygget Tillatte hjelpemidler: Ingen Oppgavesettet er på 5 sider inklusiv forside Eksamen

Detaljer

INSTRUKS FOR EKSAMENSKANDIDAT ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold

INSTRUKS FOR EKSAMENSKANDIDAT ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold INSTRUKS FOR EKSAMENSKANDIDAT ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold Før eksamen plikter studenten å sette seg inn i eksamensforskriften: «Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Buskerud

Detaljer

G hegskolen i oslo. Faglig veileder: A. Gje5$if}Q --- I ~k.~amen~ ", Emnekode: Dynamisk Belastede Kqnstr~!< jq!j~r- - LO523M - Dato:! 2~ -gq!

G hegskolen i oslo. Faglig veileder: A. Gje5$if}Q --- I ~k.~amen~ , Emnekode: Dynamisk Belastede Kqnstr~!< jq!j~r- - LO523M - Dato:! 2~ -gq! I G hegskolen i oslo tmne: Emnekode: Dynamisk Belastede Kqnstr!< jq!jr- - LO523M - GruPIpe(r): Dato: 3MO, 2MF! 2 -gq!it Eksamensoppgav Antal! sider (inkl. Antal! oppgaver: en bestar av: forsiden):.t 5

Detaljer

Tekniske data / Standarder

Tekniske data / Standarder Tekniske data / Standarder kapittel 16 ALUMINIUM Legeringsbetegnelsler 164 Legeringsegenskaper 164 Kjemisk sammensetning 165 Legeringsbetegnelser/ sammenligningstabell Aluminium 166 Tilstandsbetegnelser

Detaljer

E K S A M E N 96HINDA / 96HINDE (1 AA / AE)

E K S A M E N 96HINDA / 96HINDE (1 AA / AE) Høgskolen i Gjøvik E K S A M E N FAGNAVN: FAGNUMMER: Grunnleggende programmering og datastrukturer L169A EKSAMENSDATO: 5. juni 1997 KLASSE: 96HINDA / 96HINDE (1 AA / AE) TID: 09.00-14.00 FAGLÆRER: Frode

Detaljer

Eagle måleverktøy som holder må l!

Eagle måleverktøy som holder må l! Hovednavn Kapittel Abcdefgh Teknisk informasjon Ijklnmn Rustfrie skrueprodukter Eagle måleverktøy som holder må l! 123 Teknisk informasjon Innhold kapittel Kapittel Rustfrie skrueprodukter Generelt om

Detaljer

Henning Johansen. Komposittmaterialer

Henning Johansen. Komposittmaterialer Henning Johansen Komposittmaterialer 0 INNHOLD 1 INNLEDNING 2 STRUKTUR 3 UNDERGRUPPER AV KOMPOSITTMATERIALER 3.1 Kompositter med metall som grunnmasse (Metall Matriks Kompositter) 3.1.1 Metallmatriks og

Detaljer

AKEPOX 2030. Teknisk merkeblad 1/5

AKEPOX 2030. Teknisk merkeblad 1/5 AKEPOX 2030 Teknisk merkeblad 1/5 Karakteristikk AKEPOX 2030 er et kremaktig, fyllstoffholdig, løsemiddelfritt to-komponentlim på epoksybasis med en modifisert polyaminherder. Produktet utmerker seg ved

Detaljer

Materialvalg for instrument og ventiler, Bergen 13. 14.12.11. Hvorfor kvalifisering av materialprodusenter - og hvordan?

Materialvalg for instrument og ventiler, Bergen 13. 14.12.11. Hvorfor kvalifisering av materialprodusenter - og hvordan? Materialvalg for instrument og ventiler, Bergen 13. 14.12.11 Hvorfor kvalifisering av materialprodusenter - og hvordan? - NORSOK M-650 Tor Gunnar Torgersen, Scana Steel Stavanger Material Technology Center

Detaljer

UTMATTINGSPÅKJENTE SVEISTE KONSTRUKSJONER

UTMATTINGSPÅKJENTE SVEISTE KONSTRUKSJONER UTMATTINGSPÅKJENTE SVEISTE KONSTRUKSJONER konstruksjons Levetid, N = antall lastvekslinger Eksempel: Roterende aksel med svinghjul Akselen roterer med 250 o/min, 8 timer/dag, 300 dager i året. Hvis akselen

Detaljer

BETONGBOLTER HPM / PPM

BETONGBOLTER HPM / PPM BETONGBOLTER HPM / PPM INNHOLD 1 Boltenes funksjonsprinsipp...side 2 2 Konstruksjon HPM-bolter...side 2 PPM-bolter...side 3 3 Kapasiteter 3.1 Dimensjoneringsregler...side 4 3.2 Kapasiteter...side 4 4 Konstruksjonsanvisninger

Detaljer

Kap. 16, Kompositter

Kap. 16, Kompositter Kap. 16, Kompositter Kombinere materialer for å få nye og bedre egenskaper Ex: fleksibilitet & vekt hos en polymer sammen med styrken og stivheten hos keram Naturlige kompositter Tre, ben Artifisielle

Detaljer

I! Emne~ode: j Dato: I Antall OPf9aver Antall vedlegg:

I! Emne~ode: j Dato: I Antall OPf9aver Antall vedlegg: -~ ~ høgskolen i oslo IEmne I Gruppe(r): I Eksamensoppgav en består av: Dimensjonering 2BA 288! Antall sider (inkl. 'forsiden): 4 I I! Emne~ode: LO 222 B I Faglig veileder:! F E Nilsen / H P Hoel j Dato:

Detaljer

9 MEKANISKE EGENSKAPER OG TESTING AV DEM (Testing of metals)

9 MEKANISKE EGENSKAPER OG TESTING AV DEM (Testing of metals) 9 MEKANISKE EGENSKAPER OG TESTING AV DEM (Testing of metals) 9.1 Materialegenskaper Vi kan dele materialegenskaper inn i grupper som: Mekaniske egenskaper som er utrykk for materialers reaksjon på ytre

Detaljer

E K S A M E N. Grunnleggende datakunnskap og programmering 02HIND*, 02HINE*, 02HDMU*, 02HING*, 02HGEOMAA, 02HSIV5

E K S A M E N. Grunnleggende datakunnskap og programmering 02HIND*, 02HINE*, 02HDMU*, 02HING*, 02HGEOMAA, 02HSIV5 Høgskolen i Gjøvik Avdeling for teknologi E K S A M E N FAGNAVN: FAGKODE: Grunnleggende datakunnskap og programmering L 182 A EKSAMENSDATO: 19. desember 2002 KLASSE(R): 02HIND*, 02HINE*, 02HDMU*, 02HING*,

Detaljer

Eksamensoppgave i KJ2050, Analytisk kjemi, grunnkurs

Eksamensoppgave i KJ2050, Analytisk kjemi, grunnkurs Institutt for kjemi Eksamensoppgave i KJ2050, Analytisk kjemi, grunnkurs Faglig kontakt under eksamen: Øyvind Mikkelsen Tlf.: 92899450 Eksamensdato: 18.12.13 Eksamenstid (fra-til): 09:00 13:00 Hjelpemiddelkode/Tillatte

Detaljer

Kapittel 2. 2 Case II: Plastkompositt

Kapittel 2. 2 Case II: Plastkompositt Kapittel Case II: Plastkompositt -1 Kapittel Case II: Plastkompositt.1 Bakgrunn Gaute er revisor og deltidsbonde i et av norges utkantstrøk. Det har vært flere ulykker i bygda med gjødsel på avveie. Gautes

Detaljer

Informasjon til eksamensvaktene forts.

Informasjon til eksamensvaktene forts. Informasjon til eksamensvakter Praktisk informasjon Fremmøte kl. 08.15 Vaktene møter ved resepsjonen for å hente papir og få informasjon om hvor de skal sitte. Hovedvakt får et eget hefte hvor all nødvendig

Detaljer

REGLEMENT FOR EKSAMENSVAKTER VED HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

REGLEMENT FOR EKSAMENSVAKTER VED HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG REGLEMENT FOR EKSAMENSVAKTER VED HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Fastsatt av rektor 17.08.09, med hjemmel i Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Sør-Trøndelag av 26.06.08. Ved eksamen i Trondheim

Detaljer

EKSAMEN Løsningsforslag Emne: Fysikk og datateknikk

EKSAMEN Løsningsforslag Emne: Fysikk og datateknikk Emnekode: ITD006 EKSAMEN Løsningsforslag Emne: Fysikk og datateknikk Dato: 09. Mai 006 Eksamenstid: kl 9:00 til kl :00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) ( ark) med egne notater. Kalkulator. Gruppebesvarelse,

Detaljer

Kosmos SF. Figur 3.2b. Figurer kapittel 5: Elektroner på vandring Figur s. 128 + + Modell av et heliumatom. Protoner

Kosmos SF. Figur 3.2b. Figurer kapittel 5: Elektroner på vandring Figur s. 128 + + Modell av et heliumatom. Protoner Figurer kapittel 5: Elektroner på vandring Figur s. 128 Elektron e p Nøytron n e Proton Modell av et heliumatom. Figur 3.2b Protoner Nøytroner Elektroner Nukleoner Elementærladning Elementærpartikler er

Detaljer

E K S A M E N. - Kontroller at alle oppgavearkene er tilstede. - Les hele oppgaveteksten nøye, før du begynner å besvare noe som helst.

E K S A M E N. - Kontroller at alle oppgavearkene er tilstede. - Les hele oppgaveteksten nøye, før du begynner å besvare noe som helst. Høgskolen i Gjøvik E K S A M E N FAGNAVN: FAGNUMMER: Grunnleggende programmering og datastrukturer LO169A EKSAMENSDATO: 7. juni 1996 KLASSE: 1 AA/AE TID: 09.00-14.00 FAGLÆRER: Frode Haug ANTALL SIDER UTLEVERT:

Detaljer

Utvikling av metode for bråkjøling i SEM og in situ EBSD-karakterisering av fasetransformasjoner i F 70 stål.

Utvikling av metode for bråkjøling i SEM og in situ EBSD-karakterisering av fasetransformasjoner i F 70 stål. Utvikling av metode for bråkjøling i SEM og in situ EBSD-karakterisering av fasetransformasjoner i F 70 stål. Truls Gruben Sætran Materialteknologi Innlevert: Juni 2012 Hovedveileder: Jarle Hjelen, IMTE

Detaljer

Internasjonal Sveiseingeniør [IWE]

Internasjonal Sveiseingeniør [IWE] VIDEREUTDANNING FOR INGENIØRER Internasjonal Sveiseingeniør [IWE] KURS OVER INTERNETT Internasjonal sveiseingeniør(iwe) er et kurs Høgskolen Stord/Haugesund(HSH) tilbyr på oppdrag fra Norsk Sveiseteknisk

Detaljer

Kontinuasjonseksamen

Kontinuasjonseksamen Høgskolen i Gjøvik Kontinuasjonseksamen FAGNAVN: FAGNUMMER: Grunnleggende datakunnskap, programmering og datastrukturer L 176 A EKSAMENSDATO: 5. januar 1999 KLASSE: 97HINDA / 97HINDB / 97HDMUA TID: 09.00-14.00

Detaljer

+ - 2.1 ELEKTRISK STRØM 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER

+ - 2.1 ELEKTRISK STRØM 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER 1 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER Molekyler er den minste delen av et stoff som har alt som kjennetegner det enkelte stoffet. Vannmolekylet H 2 O består av 2 hydrogenatomer og et oksygenatom. Deles molekylet,

Detaljer

Høgskolen i Gjøvik Institutt for informatikk og medieteknikk E K S A M E N. Grunnleggende programmering

Høgskolen i Gjøvik Institutt for informatikk og medieteknikk E K S A M E N. Grunnleggende programmering Høgskolen i Gjøvik Institutt for informatikk og medieteknikk E K S A M E N FAGNAVN: Grunnleggende programmering FAGNUMMER: IMT 1031 EKSAMENSDATO: 19.desember 2005 KLASSE(R): 05HBIND*, 05HBINFA, 05HBISA,

Detaljer