TM04: Tema i materiallære

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TM04: Tema i materiallære"

Transkript

1 Side 1 av 12 TM04: Tema i materiallære Fenomener ved fasetransformasjoner Anvendelse på herding av stål I forrige tema så vi på diffusjon og dens betydning for metallurgiske prosesser i aluminiumlegeringer og i karbonstål. I dette tema skal vi se nærmere på tidsaspektet og hvordan man kan forklare noen av egenskapene til stål-legeringer. Kimdanning Vi starter med å betrakte kimdanningsfenomenet. Kimdanning forekommer alltid når et stoff går over fra flytende til fast fase, eller går over fra en fast fase til en annen fast fase. Kimene er de første anlegg til den nye fasen. Temperaturen i et stoff arter seg ved at partiklene (atomene/molekylene) vibrerer. Noen raskt og andre langsomt, og det skifter hele tida. Ved en gitt temperatur er det alltid en viss sannsynlighet for at en mengde partikler har spesiell lav energi i et kort tidsrom. Hvis dette tilsvarer en temperatur nær størknepunktet (eller en annen faseomvandling), vil det kunne oppstå en liten klump av fast stoff. Dette kaller vi et kim. Vi tenker oss at kimene er kuler med radius r. For å danne et kim, må det 3 dannes overflate. Dette krever 3 energi. Den er proporsjonal med overflaten, som er proporsjonal med 2 r 2. Når det dannes et kim avgis det energi. Denne er proporsjonal med r 2 volumet som dannes, som er r 3 1 proporsjonalt med r 3. r 2 r Det avgis altså energi som r 3 og brukes energi som r 2. Netto avgitt energi blir avhengig av differansen 2 3 r r. Vi plotter denne kurven,. 0 r 1.5 Vi ser at først når kimstørrelsen har Figur 1 Kritisk kimdanningsradius kommet over en viss verdi (på kurven : r = 1, av en eller annen enhet gange noen tall for kimfasong, energitetthet, smeltevarme etc.), vil systemet få netto lavere energi ved at det dannes kim. Det finnes derfor en kritisk kimstørrelse. Kim mindre enn denne vil ikke kunne dannes. Kritisk kimstørrelse avhenger naturligvis av hvilken type faseomvandling og hvilke stoffer som er involvert.

2 Side 2 av 12 høyere Temperatur lavere Kritisk kimradius Figur 2 Temperaturfordelinger og kimdanning Det må være stor nok stoffmengde med lav nok temperatur før kim kan dannes. I statistisk termodynamikk beskriver man hvordan partiklenes energi fordeler seg tilfeldig. Figur 2 skal illustrere høy og lav temperatur i en samling partikler. Tallene (1-8) er et uttrykk for energien til hver enkelt partikkel i øyeblikket. Vi antar at når tallet blir 2 eller lavere, kan faseomvandlingen finne sted. Ved lavere temperatur er det større sannsynlighet for at et område blir stort nok til å overskride kritisk kimdanningsradius, r, et kort øyeblikk slik at kimet dannes. Resonnementet forteller oss at det må en viss underkjøling til før det kan dannes et kim. Det kan beregnes at denne underkjølingen må være ganske stor ( C) før kimdanning kan finne sted midt i en stoffmengde. Når dette skjer, kalles det homogen kimdanning. Kimdanning skjer mye lettere ved en diskontinuitet. Dette kan være en fri overflate (overflaten av en smelte eller en gassboble), et annet materiale (veggen i en støpeform, andre partikler) eller allerede dannede korn av stoffet selv. Dette kalles heterogen kimdanning. Mange har opplevd at en brusboks har frosset i samme øyeblikk som man åpner den i sterk kulde. Årsaken er at væsken er underkjølt, men ikke så mye at det blir homogen kimdanning eller at det blir kimdanning på den innvendige overflaten. Derimot blir det kimdanning på boblene som dannes idet boksen åpnes. Ved størkning av metaller skjer kimdanningen først på formveggen. Rekrystallisering og transformasjoner i fast fase kimdannes først på opprinnelige korngrensehjørner, men også på opprinnelige korngrenser. Rask nedkjøling gir større underkjøling før alt har nådd å størkne (eller generelt skifte fase). Jo større underkjøling, jo flere steder kan det bli kimdanning. Rask nedkjøling gir finkornet struktur, langsom nedkjøling gir grovkornet struktur. Ved fasetransformasjoner i fast fase, er korngrensene gunstige for kimdanning. I hjørner der flere korn møtes er det spesielt gunstig. Det betyr at hvert korn gir opphav til flere nye korn, og at fasetransformasjon i fast fase fører til en mer finkornet struktur.

3 Side 3 av 12 Når temperaturen er høy, er diffusjonen kraftig. Det betyr også at stoff kan vandre fra et korn og over til nabokornet. En overflate representerer energi, og jo større et korn er, jo mer masse er det pr. korn. Volumet er avhengig av kornstørrelsen i 3. potens, mens overflaten kun er avhengig av kornstørrelsen i andre potens. En grov struktur er derfor energimessig det gunstigste, og en finkornet struktur vil forgroves ved høy temperatur. Et viktig eksempel på kornstørrelseendring er normalisering av stål. Ved normalisering varmes stålet til like over A 3 temperaturen. Ved faseovergangen fra ferritt-perlitt til austenitt vil det bli flere austenittkorn enn det var ferrittkorn. Stålet holdes nå, typisk i 20 min for homogenisering. Det er viktig at temperaturen ikke er høyere enn nødvendig for å holde kornveksten så lav som mulig. Deretter kjøles stålet igjen. Ved faseovergangen fra austenitt tilbake til ferritt-perlitt, vil strukturen bli kraftig forfinet. Avkjølingen må ikke skje så fort at det dannes bainitt eller andre strukturformer som følger av ufullstendig diffusjon (se kompendium "Diffusjon"), men heller ikke så langsomt at det blir ferrittkornvekst (nær 700 C). Faseomvandlingens kinetikk Det må underkjøling til før det kan bli kimdanning av en ny fase. Jo større underkjølingen er, jo flere kim dannes det og jo raskere skjer transformasjonen. Men når temperaturen synker, synker også diffusjonen, og det forsinker transformasjonen. Det kan vises at det for alle transformasjoner er et maksimum i transformasjonshastigheten ved en bestemt temperatur. Blir temperaturen lavere, blir det ikke raskere kimdanning, da diffusjonen er for lav. Kommer vi over denne temperaturen, hjelper det ikke med raskere diffusjon, for det dannes for få kim. Dette kan plottes i TTT-diagrammer (tid-temperatur-transformasjon), som prinsipielt blir som vist under: T Tf β T1 β c a b d α log t Figur 3 Et prinsipielt TTT-diagram Anta at et stoff går fra en β-fase til en α-fase når temperaturen synker under faseomvandlingstemperaturen T f.

4 Side 4 av 12 Dersom temperaturen holdes over faseomvandlingstemperaturen, vil det ikke skje noe, uansett hvor lang tid det går. Hvis temperaturen senkes til temperaturen T 1, vil det gå en viss tid, så møter kjøleforløpet den venstre kurven i punkt a. Da starter transformasjonen. Etter en tid passerer kjøleforløpet den høyre kurven i punkt b, og transformasjonen er fullført, alt stoffet er omdannet β α. Av kurvene ser vi at ved en bestemt temperatur, skjer transformasjonen raskest, jfr. resonnementet over. I praksis bruker vi to typer TTT-diagrammer. Den ene typen er et IT-diagram, dvs. isotermtransformasjon diagrammet. Vi tar da en meget liten stoffmengde i varm tilstand og kjøler den hurtig ned til den ønskede temperaturen. Så følger vi med og etter en viss tid registrerer vi begynnende transformasjon, og merker av et punkt på den første linja (1% transformasjon). Etter en tid ser vi at transformasjonen blir fullført, og vi merker av et punkt på den andre linja (99% transformasjon). Når dette gjøres for mange temperaturer, kan vi til slutt tegne ITdiagrammet. På denne måten kan vi sette av punktene a og b i diagrammet. Punktene a og b ligger på en horisontal linje. Figur 4 IT-diagram for eutektoid stål /1/ Den andre typen er CT-diagrammet, eller continous transformation diagrammet. Da lar vi en stoffmengde kjøles av med en bestemt avkjølingshastighet ( C pr sek.). Vi gjør de samme observasjoner, men punktene vil ligge på en krum linje, punkt c og d. Det er mye mer tidkrevende å lage et CT-diagram, men de er til gjengjeld mer anvendbare i praksis, da man ved avkjølinger etter varmebehandlinger alltid må regne med gradvis nedkjøling. Man kan

5 Side 5 av 12 ikke plutselig senke temperaturen, slik man gjør med et lite prøvestykke i laboratoriet når man lager IT-kurver. Et IT-diagram og et CT-diagram vil selvsagt ikke se like ut, da transformasjonen kommer på forskjellige tider pga. forskjellige diffusjonsforhold. Hovedtrekkene er dog de samme, med en linje for transformasjonstemperaturen og linjer som viser transformasjonen etter en viss tid, avhengig av temperaturen. CT-kurver må ha inntegnet krumme linjer som viser forskjellige avkjølingshastigheter. TTT-diagrammer kan brukes f.eks. til å vise transformasjoner av stål eller av aluminiumlegeringer som gir utfellinger. TTT-diagrammer og seigherding av stål. Vi skal se på IT-diagrammer for eutektoid stål (0,8% C), Figur 4, og for undereutektoid stål (< 0,8% C). For eutektoid stål, blir IT-diagrammet omtrent som omtalt over. Vi kan føye til at transformasjoner ved temperaturer over 500 C gir perlitt og transformasjoner under denne temperaturen gir bainitt. Men det kommer et viktig tillegg. Ved temperatur under 280 C vil austenitten gå over til martensitt, uavhengig av tida. Martensittdannelsen skjer øyeblikkelig, linja går derfor helt til venstre, til tid = 0. Ved temperatur M start (ca 200 C) er det 1% martensitt. Dette betegnes med en linje (martensite start). Ved 110 C er martensittdannelsen fullstendig, betegnet ved linja M f (martensite finish). Se Figur 4. Vi har lært at vi må få martensitt, for å kunne seigherde stål. Det betyr at vi må kjøle så raskt at vi unngår perlitt-nesa. Den martensitten som er dannet, er transformert, og vil ikke bli til perlitt (eller bainitt). Evt. restaustenitt vil kun transformere etter svært lang tid ( timer eller mer). A3 γ A1 γ ferritt + γ ferritt + perlitt γ bainitt M start martensitt M finish 0,4 0,8 % C log(tid) Figur 5. IT diagram for undereutektoid stål (0,4% C). Fasediagrammet er skissert til venstre

6 Side 6 av 12 Ved oppvarming til anløping, går martensitten over til austenitt igjen, som da transformerer til perlitt-sammensetning, dvs. ferritt med karbid-patikler (anløpt martensitt, som ikke er det samme som lammelær perlitt, selv om den kjemiske sammensetningen er den samme). IT-diagrammet for undereutektoid stål har følgende viktige forskjeller, se Figur 5: Det blir en egen linje for proeutektoid ferritt. Denne kommer før perlitt-linja. M s og M f linjene befinner seg ved høyere temperatur. Se pilene på Figur 5. Perlittnesen ligger lenger til venstre, dvs. vi har ennå kortere tid til bråkjøling dersom vi skal ha martensitt. T γ γ bainitt ferritt perlitt log t Figur 6. Prinsipielt IT-diagram for legert stål (Mo + Cr) De diagrammene vi har betraktet så langt gjelder for rent jern/karbon. I stål er det også andre elementer til stede. Det er da særlig de metalliske legeringstilsatser som Mn og evt. andre som gir virkning. Alle legeringselementer gir imidlertid en forskyving av perlittnesen mot høyre. Det skyldes at diffusjonen går langsommere jo mer legeringselement som er tilsatt. Dersom det stålet er tilsatt krom eller molybden, viser det seg at det oppstår en egen bainitt nese (Figur 6). Det blir da mulig å kjøle slik at alt forvandles til bainitt. Med den rette sammensetningen kan man oppnå et svært godt stål med bainittisk struktur (bainittisk stål). Når perlitt- og bainittnesene ligger langt mot høyre, er det mulig å seigherde også kraftige dimensjoner, som det jo er umulig å bråkjøle. Slike stål kalles seigherdingsstål (grovere aksler, verktøy eller spesielle rørkomponenter). Vanlig karbonstål kan kun seigherdes i meget tynne deler (kniver, barberblad, evt. overflateherding så som induksjonsherding). Figur 7 Jominy-prøving /2/ For å måle herdbarheten til et stål kan man bruke en såkalt Jominy-prøve. Se figuren. En prøvestykke formet som en bolt austenittiseres og homogeniseres. Så sprøytes det vann under høyt trykk på enden av bolten, slit at overflaten blir bråkjølt. Videre opp langs bolten har vi da hatt avtagende avkjølingshastigheter. Ved forskning har man funnet disse avkjølingshastighetene, se Figur 8. Deretter måles hardheten langs siden av bolten. Et stål med god herdbarhet vil da vise høy hardhet langt fra spissen, mens et stål med liten herdbarhet kun er hardt på enden av bolten. Figur 10 viser et eksempel på hardhetsmålinger på en jominy-stav.

7 Side 7 av 12 Man kan ut fra stålets varmeledningsevne beregne hvor hurtig forskjellige dimensjoner av rundstål kan avkjøles. Ved hjelp av en Jominyprøve av det aktuelle stål, kan man da beregne hvor dypt man kan få gjennomherding. Nå viser det seg at det er mer praktisk å anvende D qe målet (distance from quenched end avstand fra bråkjølt ende) enn å bruke avkjølingshastigheten. Se Figur 8. Alle karbon- og lavlegerte stål har samme varmeledningsevne. Man kan derfor bruke de samme verdier for sammenhengen mellom avkjølingshastighet og avstand under overflaten på rundstål. Se Figur 9. Ut fra jominy-prøver av forskjellige stål, kan man nå beregne herdevirkningen. Figur 8 Sammenhengen mellom avkjølingshastighet og D qe /2/. Eksempel Hvor tykke aksler av stålene AISI 1040 og AISI 4140 kan man gjennomherde (HRC > 50) i vann? Løsning: På Figur 11 ser vi at HRC > 50 oppnås opp til D qe = 3 mm. På Figur 9 (a) ser vi av C- (center) kurven at dette kun kan oppnås i rundstål opp til 10 mmø i omrørt vann (agitated water). De samme avlesningene gir D qe = 18 mm for AISI 4140, tilsvarende rundstål opp til 60 mmø. Eksempel: Hvilken overflatehardhet kan oppnås for et rundstål 60 mmø, av AISI 1060 ved herding i omrørt olje? Løsning: Figur 9, S-kurven (surface) gir D qe = 10 mm. Avlesning på Figur 11 for D qe = 10 mm gir HRC = 33. På Figur 11 er det også vist analysene for de nevnte AISI-stålene. Nummeret 10xx betyr at vi har et ulegert karbonstål med 0,xx % karbon. Et 4yxx-stål er legert med Cr og har 0,xx % karbon.

8 Side 8 av 12 Figur 9. Avkjølingshastigheter for rundstål /2/. Figur 10 Eksempel på hardhetsmålinger i en jominy-stav /2/. Eksempel: Hvilken overflatehardhet kan oppnås for et rundstål 60 mmø, av AISI 1060 ved herding i omrørt olje? Løsning: Figur 9, S-kurven (surface) gir D qe = 10 mm. Avlesning på Figur 11 for D qe = 10 mm gir HRC = 33.

9 Side 9 av 12 På Figur 11 er det også vist analysene for de nevnte AISI-stålene. Nummeret 10xx betyr at vi har et ulegert karbonstål med 0,xx % karbon. Et 4yxx-stål er legert med Cr og har 0,xx % karbon. Figur 11. Resultatet av jominy-prøver for noen amerikanske stål /2/ serie stålene har lav herdbarhet, mens 4000-stålene har god herdbarhet (dyptherdende). Eksempel: Hvorfor kan AISI 1060 under gunstige betingelser herdes til høyere hardhet enn AISI 4140? Svar: Fordi AISI 1060 inneholder 0,6 % C, mens AISI 4140 kun inneholder 0,40 % C. Karboninnholdet påvirker hardheten i martensitten (når og hvis den dannes).

10 Side 10 av 12 Eksempel: Hvor stor godstykkelse kan ved akselerert avkjøling i olje omvandles til bainitt i stålet som vises i Figur 12? Svar: Ved avkjøling på 0,33 C vil det akkurat ikke dannes ferritt, dvs. alt blir til bainitt. Figur 8 viser at 0,33 C tilsvarer D qe >> 50 mm. Figur 9 viser at D qe = 25 kan oppnås i senteret (Ckurven) av 75 mmø rundstål. Vi kan altså oppnå bainitt i meget grove dimensjoner i det nevnte stålet. Eller sagt på en annen måte, det vil neppe være nødvendig å bruke olje. Vi kan bruke luft, eller frivillig avkjøling. Strukturen i legerte stål. Av de gjennomgåtte eksempler forstår vi at strukturen i legerte stål vil avhenge av varmebehandlingsmetod en. I tillegg påvirker legereringselementene det eutektoide punktet, se Figur 13. Eksempel: Hva er A 1 temperaturen for stålet i Figur 12? Figur 12. CT-diagram for et seigherdingsstål 0,42% C, 0,78% Mn, 1,79% Ni, 0,8% Cr og 0,33% Mo /3/. Løsning: Det er litt Cr og Mo i stålet. Figur 13 viser at Cr og Mo trekker den eutektoide temperaturen kraftig opp. Det er noe mer av Ni og Mn til sammen. Disse elementene trekker den eutektoide temperaturen litt ned. Vurdering: A 1 temperaturen er ikke vesentlig endret. Eksempel: Hvilken avkjølingshastighet må vi ha ved normaliseringa av stålet i Figur 12? Løsning: Figur 12 viser at vi må kjøle meget langsomt, 0,0062 C for å få ferritt/perlitt.

11 Side 11 av 12 Eksempel: Hvor stor andel perlitt er det i stålet i Figur 12? Løsning: Fra Figur 13 gjør vi følgende grovregning: Mo senker den eutektoide konsentrasjonen med 0,15% (fra 0,8 til 0,65). Mn senker den med 0,05 % mens Cr og Ni gir ubetydelige senkninger. Den eutektoide konsentrasjonen er da 8,8 - (0,15 + 0,05) = 0,6 % C. Stålet har 0,42% C. Det 0,42 vil da være ca 100 = 70% perlitt. 0,6 Høylegerte stål. Rustfrie stål Det første "rustfrie stålet" ble oppdaget under arbeidet med å utvikle seige stål. Det ble oppdaget ved en tilfeldighet at stål med høye innhold av Cr ikke rustet, men holdt seg blankt. Ved et Cr-innhold over ca 13% oppstår det et tett oksidsjikt på overflaten (en passivhinne). Tilsetting av Ni øker korrosjonsmotstanden samtidig som stålet da får andre gunstige egenskaper. De rustfrie stålene er sveisbare med unntak av de tradisjonelle martensittiske (13- Cr). Rustfrie stål for de mest korrosjonsutsatte anvendelser er tilsatt molybden. Strukturforholdene bestemmes av legeringsinnholdet. Elementene Cr, Mo og C fremmer ferrittstrukturen mens bla. Ni og N fremmer austenittstrukturen. Et stål som inneholder 12% Cr og 8 % Ni samt lite (< 0,1%) C, vil kun meget vanskelig kimdanne ferritt. Ved lavere temperaturer er diffusjonen helt ubetydelig. Et slikt stål kan derfor eksistere i lang tid (i praksis evig ) i ulikevekt, dvs. uten at austenitten transformerer til ferritt. Slike stål kalles austenittiske rustfrie stål. Typiske eksempler er 12% Cr 8% Ni (12-8 stål, "304-stål"). Et annet eksempel er det samme stålet tilsatt 2% Mo. Det har ennå bedre korrosjonsmotstand ("316-stål", ofte omtalt som syrefast ). Det finnes også stål med 6% Mo. De er meget korrosjonsfaste. Det er tilsatt noe N for å oppnå austenittisk struktur. Austenittiske stål er duktile og meget egnet til plastisk bearbeiding. De arbeidsherder kraftig, og det utnyttes for å oppnå høy fasthet. Austenittiske stål er umagnetiske 1. Austenittiske rustfrie stål tåler ikke kloridholdig vann sammen med høye strekkspenninger og høy temperatur (> 60 C). Til trykkbeholdere for varmt vann brukes ferrittisk rustfritt stål. (Eks. 16,5% Cr og 0,08% C, "430-stål"). Ved raskere avkjøling og et visst innhold av karbon fås martensittiske rustfrie stål. De brukes til kniver og verktøy og høyfaste komponenter. (13% Cr, 0,3% C). De er dog ikke av de aller mest korrosjonsfaste stålene. Disse stålene er ikke sveisbare, men i de senere årene er det utviklet og tatt i bruk sveisbare13-cr stål med martensittisk struktur og karboninnhold på 0,08% /4/. 1 evt. meget svakt magnetiske så som 304-typene, da det er meget små mengder ferritt tilstede. 316-typene er absolutt umagnetiske.

12 Side 12 av 12 Figur 13. Endringen av det eutektoide punkt som følge av legeringselementer /3/. Det er også laget stål som har to strukturer, både austenittisk og ferrittisk ("duplex"). Dette oppnås ved å avpasse legeringsinnholdet til avkjølingshastighetene. Ferrittiske, martensittiske og duplekse stål er magnetiske. Referanser 1 Gustafsson, B.A.: Materialteknikk. NKI forlaget Van Vlack, L.H.: Elements of Materials Science and Engineering, Addison-Wesley, Almar-Næss, A.: Metalliske materialer. Tapir Forlag Van der Winden, H. et al.: Past, present and future of weldable supermartensitic alloys. Stainless Steel World,

Løsningsforslag til Ø6

Løsningsforslag til Ø6 Oppgave 6.1 a) Forklar kort hvilken varmebehandling som kan gi martensitt. Hvilken rolle spiller diffusjon under martensittdannelsen? Vis med en figur både gitterstruktur og mikrostruktur av martensitt

Detaljer

Løsningsforslag til Øvingsoppgave 6

Løsningsforslag til Øvingsoppgave 6 Oppgave 6.1 a) Forklar kort hvilken varmebehandling som kan gi martensitt. Hvilken rolle spiller diffusjon under martensittdannelsen? Vis med en figur både gitterstruktur og mikrostruktur av martensitt

Detaljer

Varmebehandling av stål Frey Publishing

Varmebehandling av stål Frey Publishing Varmebehandling av stål Frey Publishing Japanske sverdsmeder i arbeid. Gjennom generasjoner har kunnskaper om varmebehandling av metaller gått i arv fra far til sønn. Som eksempel kan vi nevne kunnskaper

Detaljer

Vanlige varmebehandlings metoder for stål:

Vanlige varmebehandlings metoder for stål: Vanlige varmebehandlings metoder for stål: 1. SPENNINGS- og REKRYSTALLISASJONSGLØDING (ProcessAnneal) - ferritt i stål med C < 0,25% C styrkes ved kalddeformering - gløding opphever virkningen 2. NORMALISERING

Detaljer

Rustfrie stål. Øivind Husø

Rustfrie stål. Øivind Husø Rustfrie stål Øivind Husø 1 Sakset fra Encyclopedia Britannica: Innen næringsmiddelindustrien er rustfritt og syrefast stål nærmest en nødvendighet, pga. hygienen. I offshoreindustrien er også rustfritt

Detaljer

TM03: Tema i materiallære

TM03: Tema i materiallære Inst. for bygg- drifts. og konstr. Side 1 av 11 TM03 TM03: Tema i materiallære Diffusjon og dens betydning ved fasetransformasjoner i teknologiske metaller. Diffusjon er en frivillig transport av stoff

Detaljer

Ulegerte og legerte stål. Frey Publishing

Ulegerte og legerte stål. Frey Publishing Ulegerte og legerte stål Frey Publishing 1 Dagsorden Stålbetegnelser Vanlige konstruksjonsstål Sterke lavlegerte konstruksjonsstål (HSLA) Maskinstål Seigherdingsstål Settherdingsstål Automatstål Fjærstål

Detaljer

11 VARMEBEHANDLING AV STÅL, IKKE LIKEVEKTSTRUKTURER (Ferrous Alloys - Heat Treatments) 11.1 Generelt. 11.2 Fremstilling av austenitt

11 VARMEBEHANDLING AV STÅL, IKKE LIKEVEKTSTRUKTURER (Ferrous Alloys - Heat Treatments) 11.1 Generelt. 11.2 Fremstilling av austenitt 11 VARMEBEHANDLING AV STÅL, IKKE LIKEVEKTSTRUKTURER (Ferrous Alloys - Heat Treatments) 11.1 Generelt Fe-C fasediagrammet gjelder bare under forutsetning av at avkjølingshastigheten er tilstrekkelig langsom

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG i stikkordsform Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag

LØSNINGSFORSLAG i stikkordsform Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag LØSNINGSFORSLAG i stikkordsform Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Eksamen i: Materialteknologi Målform: Bokmål Dato: 2.juni 2016 Tid: 3 timer / kl. 9.00 12.00 Antall sider (inkl.

Detaljer

10 JERN - KARBON LEGERINGER, LIKEVEKTSTRUKTURER (Ferrous Alloys) 10.1 Generelt

10 JERN - KARBON LEGERINGER, LIKEVEKTSTRUKTURER (Ferrous Alloys) 10.1 Generelt 10 JERN - KARBON LEGERINGER, LIKEVEKTSTRUKTURER (Ferrous Alloys) 10.1 Generelt Ikke noe annet legeringssystem kan by på så mange nyttige reaksjoner og mikrostrukturer som det der jern Fe og karbon C er

Detaljer

MATERIALLÆRE for INGENIØRER

MATERIALLÆRE for INGENIØRER Høgskolen i Gjøvik LØSNINGSFORSLAG! EKSAMEN EMNENAVN: MATERIALLÆRE for INGENIØRER EMNENUMMER: TEK2011 EKSAMENSDATO: 9. desember 2015 KLASSE: 15HBIMAS og 14HBIMAS-F TID: 3 timer: KL 09.00 - KL 12.00 EMNEANSVARLIG:

Detaljer

Legeringer og fasediagrammer. Frey Publishing

Legeringer og fasediagrammer. Frey Publishing Legeringer og fasediagrammer Frey Publishing 1 Faser En fase er en homogen del av et materiale En fase har samme måte å ordne atomene, som lik gitterstruktur eller molekylstruktur, over alt. En fase har

Detaljer

Legeringer og fasediagrammer. Frey Publishing

Legeringer og fasediagrammer. Frey Publishing Legeringer og fasediagrammer Frey Publishing 1 Faser En fase er en homogen del av et materiale En fase har samme måte å ordne atomene, som lik gitterstruktur eller molekylstruktur, over alt. En fase har

Detaljer

Høgskolen i Gjøvik 15HBTEKD, 15HTEKDE. INNFØRING MED PENN, evt. trykkblyant som gir gjennomslag.

Høgskolen i Gjøvik 15HBTEKD, 15HTEKDE. INNFØRING MED PENN, evt. trykkblyant som gir gjennomslag. Høgskolen i Gjøvik LØSNINGSFORSLAG! EKSAMEN EMNENAVN: MATERIALLÆRE EMNENUMMER: TEK2091 EKSAMENSDATO: 9. desember 2015 KLASSE: 15HBTEKD, 15HTEKDE TID: 3 timer: KL 09.00 - KL 12.00 EMNEANSVARLIG: Henning

Detaljer

EKSAMEN. MATERIALER OG BEARBEIDING Fagkode: ILI 1458

EKSAMEN. MATERIALER OG BEARBEIDING Fagkode: ILI 1458 side 1 av 6 HØGSKOLEN I NARVIK Teknologisk Avdeling Studieretning: Allmenn Maskin EKSAMEN I MATERIALER OG BEARBEIDING Fagkode: ILI 1458 Tid: 12.06.02 kl 0900-1400 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator med

Detaljer

Støpejern. Frey Publishing

Støpejern. Frey Publishing Støpejern Frey Publishing 1 Støperiteknikk 2 Viktige egenskaper for metaller som skal støpes Støpejern er jern og med mellom 2,5 og 4,3 % karbon. Smeltetemperaturen er viktig når vi velger materialer til

Detaljer

RUSTFRIE / KORROSJONSBESTANDIG STÅL

RUSTFRIE / KORROSJONSBESTANDIG STÅL RUSTFRIE / KORROSJONSBESTANDIG STÅL Vanlige karbonstål korroderer (ruster) i luft og vann. Ved å legere stål med enkelte legeringselementer nedsettes korrosjonshastigheten. Cr gir størst effekt hvis tilsatt

Detaljer

Litt om materialer. Messinggruppa NVK 2015-04-09. Rolf Vold, Ole Kr.Haugen

Litt om materialer. Messinggruppa NVK 2015-04-09. Rolf Vold, Ole Kr.Haugen Litt om materialer Messinggruppa NVK 2015-04-09 Rolf Vold, Ole Kr.Haugen Hva vil vi snakke om Litt om hva en kan bruke til hvilke formål, og hva ikke: Kobberlegeringer Messing Bronser Lagermaterialer Støpejern

Detaljer

Metallene kjennetegnes mekanisk ved at de kan være meget duktile. Konstruksjonsmetaller har alltid en viss duktilitet og dermed seighet.

Metallene kjennetegnes mekanisk ved at de kan være meget duktile. Konstruksjonsmetaller har alltid en viss duktilitet og dermed seighet. Metall-A 1 Metaller Metallene kjennetegnes mekanisk ved at de kan være meget duktile. Konstruksjonsmetaller har alltid en viss duktilitet og dermed seighet. Kjemisk er metaller kjennetegnet ved at de består

Detaljer

Korrosjonsbestandige stål

Korrosjonsbestandige stål Henning Johansen 0 INNHOLD 1 INNLEDNING 2 TYPER AV RUSTFRIE STÅL 2.1 Inndeling etter strukturtyper 2.2 Inndeling etter legering 2.3 Schaefflerdiagrammet 3 EGENSKAPER 3.1 Fysikalske egenskaper 3.2 Fasthetsegenskaper

Detaljer

0$7(5,$// 5( )DJNRGH,/,

0$7(5,$// 5( )DJNRGH,/, Side 1 av 7 HØGSKOLEN I NARVIK 7HNQRORJLVN$YGHOLQJ 6WXGLHUHWQLQJ$OOPHQQ0DVNLQ (.6$0(1, 0$7(5,$// 5( )DJNRGH,/, 7LG0DQGDJNO 7LOODWWHKMHOSHPLGOHU '%.DONXODWRUPHGWRPWPLQQH,QJHQWU\NWHHOOHU VNUHYQHKMHOSHPLGOHU

Detaljer

Materialvalg og herding av kniv og verktøystål

Materialvalg og herding av kniv og verktøystål Materialvalg og herding av kniv og verktøystål Fredrik Haakonsen Metallurg 1 Fredrik Haakonsen, Metallurg Enkle herdeteknikker I essa hos smeden Propanbrenner Fungerer, men er svært avhengig av skikkeligheten

Detaljer

Løsningsforslag til Eksamen i maskindeler og materialteknologi i Tromsø mars Øivind Husø

Løsningsforslag til Eksamen i maskindeler og materialteknologi i Tromsø mars Øivind Husø Løsningsforslag til Eksamen i maskindeler og materialteknologi i Tromsø mars 2016 Øivind Husø Oppgave 1 1. Et karbonstål som inneholder 0,4 % C blir varmet opp til 1000 C og deretter avkjølt langsomt til

Detaljer

Ekstraordinær E K S A M E N. MATERIALLÆRE Fagkode: ILI 1269

Ekstraordinær E K S A M E N. MATERIALLÆRE Fagkode: ILI 1269 side 1 av 7 HØGSKOLEN I NARVIK Teknologisk Avdeling Studieretning: Allmenn Maskin Ekstraordinær E K S A M E N I MATERIALLÆRE Fagkode: ILI 1269 Tid: 21.08.01 kl 0900-1200 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator

Detaljer

MATERIALLÆRE for INGENIØRER

MATERIALLÆRE for INGENIØRER Høgskolen i Gjøvik LØSNINGSFORSLAG! EKSAMEN EMNENAVN: MATERIALLÆRE for INGENIØRER EMNENUMMER: TEK2011 EKSAMENSDATO: 11. desember 2013 KLASSE: 13HBIMAS og 12HBIMAS-F TID: 3 timer: KL 13.00 - KL 16.00 EMNEANSVARLIG:

Detaljer

Oppgaver. HIN IBDK RA 07.12.07 Side 1 av 6. Oppgave 1. Ved prøving av metalliske materialer kan man finne strekkfastheten,.

Oppgaver. HIN IBDK RA 07.12.07 Side 1 av 6. Oppgave 1. Ved prøving av metalliske materialer kan man finne strekkfastheten,. Side 1 av 6 Oppgaver Oppgave 1. Ved prøving av etalliske aterialer kan an finne strekkfastheten, ( eh og ) og p02. og flytegrensene e e er egentlig flytegrense, dvs. der den kan fastlegges utvetydig. p02

Detaljer

(.675$25',1 5 0$7(5,$// 5( )DJNRGH,/,

(.675$25',1 5 0$7(5,$// 5( )DJNRGH,/, HØGSKOLEN I NARVIK 7HNQRORJLVN$YGHOLQJ 6WXGLHUHWQLQJ$OOPHQQ0DVNLQ (.675$25',1 5 (.6$0(1, 0$7(5,$// 5( )DJNRGH,/, 7LG 7LOODWWHKMHOSHPLGOHU '%.DONXODWRUPHGWRPWPLQQH,QJHQWU\NWHHOOHU VNUHYQHKMHOSHPLGOHU (NVDPHQEHVWnUDYRSSJDYHURJQXPPHUHUWHVLGHULQNOGHQQH

Detaljer

2 KRYSTALL STRUKTUR (Atomic structure) 2.1 Gitterstruktur

2 KRYSTALL STRUKTUR (Atomic structure) 2.1 Gitterstruktur 2 KRYSTALL STRUKTUR (Atomic structure) Metallene kan vi behandle som aggregater (sammenhopning) av atomer. Vi må kunne skjelne mellom gitterstruktur (atomstruktur) og krystallstruktur (kornstruktur). 2.1

Detaljer

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Løsning til Eksamen i: Materialteknologi Målform: Bokmål Dato: juli 2015 Emnekode: MATS1500 Side 1av 5 Oppgave 1 Figur 1a viser fasediagrammet for

Detaljer

Løsningsforslag til Øvingsoppgave 1. Et krystall er bygd opp av aggregat av atomer ordnet etter et regelmessig tredimensjonalt mønster.

Løsningsforslag til Øvingsoppgave 1. Et krystall er bygd opp av aggregat av atomer ordnet etter et regelmessig tredimensjonalt mønster. Oppgave 1.1 Hva karakteriserer en krystall? Hvilke typer enhetsceller er vanligst hos metallene? Tegn. Et krystall er bygd opp av aggregat av atomer ordnet etter et regelmessig tredimensjonalt mønster.

Detaljer

Sveisbare konstruksjonsstål

Sveisbare konstruksjonsstål Henning Johansen 0 INNHOLD 1 INNLEDNING 2 HVA ER STÅL? 3 INNDELING AV STÅLTYPER 4 GASSER I STÅL 5 TETTING AV STÅL. DESOKSYDASJON 5.1 Utettet stål 5.2 Halvtettet- eller balansert stål 5.3 Tettet stål 6

Detaljer

Kapittel 9. 9. Rustfrie og varmefaste stål og nikkellegeringer. 9.1 Innledning

Kapittel 9. 9. Rustfrie og varmefaste stål og nikkellegeringer. 9.1 Innledning Kapittel 9 Rustfrie og varmefaste stål og nikkellegeringer 91 Kapittel 9 9. Rustfrie og varmefaste stål og nikkellegeringer 9.1 Innledning Rustfrie stål og nikkellegeringer utgjør en meget stor og viktig

Detaljer

Effekt av høyt silisiuminnhold i stål

Effekt av høyt silisiuminnhold i stål Effekt av høyt silisiuminnhold i stål Erlend Sølvberg Materialteknologi Innlevert: Juni 2012 Hovedveileder: Jan Ketil Solberg, IMTE Medveileder: Fredrik Haakonsen, Kverneland Group ASA Norges teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

FASER, FASEDIAGRAMMER OG LEGERINGER

FASER, FASEDIAGRAMMER OG LEGERINGER FASER, FASEDIAGRAMMER OG LEGERINGER De fleste stoffer kan opptre med minst tre forskjellige atom- eller molekylarrangement ved passende valg av trykk og temperatur. De kan opptre i ulike AGGREGATTILSTANDER:

Detaljer

Høgskolen i Gjøvik 13HBTEKD, 13HTEKDE. INNFØRING MED PENN, evt. trykkblyant som gir gjennomslag.

Høgskolen i Gjøvik 13HBTEKD, 13HTEKDE. INNFØRING MED PENN, evt. trykkblyant som gir gjennomslag. Høgskolen i Gjøvik LØSNINGSFORSLAG! EKSAMEN EMNENAVN: MATERIALLÆRE EMNENUMMER: TEK2091 EKSAMENSDATO: 11. desember 2013 KLASSE: 13HBTEKD, 13HTEKDE TID: 3 timer: KL 13.00 - KL 16.00 EMNEANSVARLIG: Henning

Detaljer

Mikroskopundersøkelser på ulegerte konstruksjonsstål, kvalitative, semikvantitative og kvantitative undersøkelser

Mikroskopundersøkelser på ulegerte konstruksjonsstål, kvalitative, semikvantitative og kvantitative undersøkelser HI Institutt for bygg- drifts- og konstruksjonsteknikk RA 11.1.3 Side 1 av Mikroskopundersøkelser på ulegerte konstruksjonsstål, kvalitative, semikvantitative og kvantitative undersøkelser Innledning Konstruksjonsstål

Detaljer

Løsningsforslag til Øvingsoppgave 2

Løsningsforslag til Øvingsoppgave 2 Oppgave 2.1 Definer begrepet fase. Nevn eksempler på at et metall kan opptre med forskjellig fase innen samme aggregattilstand. Definisjon fase: En homogen tilstand, når homogen refererer til atom- eller

Detaljer

er at krystallitt eller korn. gitterstrukturen. enhetscelle regelmessighet og symmetri. Henning Johansen side 1

er at krystallitt eller korn. gitterstrukturen. enhetscelle regelmessighet og symmetri. Henning Johansen side 1 KRYSTALL STRUKTUR Metallene kan vi behandle som aggregater (sammenhopning) av atomer. Vi må kunne skjelne mellom gitterstruktur (atomstruktur) og krystallstruktur (kornstruktur). GITTERSTRUKTUR I metaller

Detaljer

Avdeling for ingeniørutdanning

Avdeling for ingeniørutdanning Avdeling for ingeniørutdanning MA TERIALLÆREfJ'IL VIRKNINGSTEKNIKK Gruppe: Eksamensoppgaven består av Tillatte hjelpemidler: Antall sider: 6 inkl. forsiden Tekniske regnetabeller. Kalkulator Fagnr: LO

Detaljer

Plastisk deformasjon i metaller

Plastisk deformasjon i metaller Metall-B 1 Plastisk deformasjon i metaller τ = P A S S = σcosα cosβ σ σ Figur 2. Plastisk flyt i korn. Dannelse av glidelinjer skjer først i korn der glideplanene står 45 på strekkspenningen Metall-B 2

Detaljer

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag LØSNINGSFORSLAG Eksamen i: Materialteknologi Emnekode: MATS1500 Side 1av 6 Oppgave 1 Ved en strekkprøve blir det brukt en rund prøvestav med opprinnelig

Detaljer

Stålfremstilling, Masovn

Stålfremstilling, Masovn Metall-A 1 Stålfremstilling, Masovn Malm (Fe 3 O 4 ) + kullpulver + slaggmineraler = pellets Pellets + mer kull + varm luft (800 C): C + O 2 = CO 2 CO 2 + C = CO CO + Fe 3 O 4 = CO 2 + Fe Temperaturen

Detaljer

Løsningsforslag til Øvingsoppgave 1. Et krystall er bygd opp av aggregat av atomer ordnet etter et regelmessig tredimensjonalt mønster.

Løsningsforslag til Øvingsoppgave 1. Et krystall er bygd opp av aggregat av atomer ordnet etter et regelmessig tredimensjonalt mønster. Oppgave 1.1 Hva karakteriserer en krystall? Hvilke typer enhetsceller er vanligst hos metallene? Tegn. Et krystall er bygd opp av aggregat av atomer ordnet etter et regelmessig tredimensjonalt mønster.

Detaljer

AVSPENNING, REKRYSTALLISASJON OG KORNVEKST

AVSPENNING, REKRYSTALLISASJON OG KORNVEKST AVSPENNING, REKRYSTALLISASJON OG KORNVEKST 8 Recovery, recrystallization and grain growth (lectures notes) Eksempel kaldtrekking av tråd: Trådtrekking. Plastisk deformasjon i kald tilstand: - øker hardhet

Detaljer

Korrosjon. Øivind Husø

Korrosjon. Øivind Husø Korrosjon Øivind Husø 1 Introduksjon Korrosjon er ødeleggelse av materiale ved kjemisk eller elektrokjemisk angrep. Direkte kjemisk angrep kan forekomme på alle materialer, mens elektrokjemisk angrep bare

Detaljer

Metallkorrosjon i prosessindustrien. IFEA-kurs 13.-14. desember 2011 Materialvalg for instrument og ventiler Håkon Leth-Olsen, INEOS Norge AS

Metallkorrosjon i prosessindustrien. IFEA-kurs 13.-14. desember 2011 Materialvalg for instrument og ventiler Håkon Leth-Olsen, INEOS Norge AS Metallkorrosjon i prosessindustrien IFEA-kurs 13.-14. desember 2011 Materialvalg for instrument og ventiler Håkon Leth-Olsen, INEOS Norge AS Hvem er jeg? Siv.ing. ITEK, NTH 1991 Dr.ing. ITEK, NTNU 1997

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG i stikkordsform Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag

LØSNINGSFORSLAG i stikkordsform Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag LØSNINGSFORSLAG i stikkordsform Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Eksamen i: Materialteknologi Målform: Bokmål Dato: Tid: 3 timer / kl. 9.00 12.00 Antall sider (inkl. forside): 5

Detaljer

Tema i materiallære. HIN IBDK Industriteknikk RA 05.04.05 Side 1 av 12. TM02: Plastisk deformasjon og herdemekanismer P S

Tema i materiallære. HIN IBDK Industriteknikk RA 05.04.05 Side 1 av 12. TM02: Plastisk deformasjon og herdemekanismer P S Side 1 av 12 Tema i materiallære : Plastisk deformasjon og herdemekanismer Flyt Metaller har den spesielle mekaniske egenskapen at de kan flyte i kald tilstand, langt undet sitt smeltepunkt. Flyt er en

Detaljer

Elastisitet, plastisitet og styrking av metaller

Elastisitet, plastisitet og styrking av metaller Elastisitet, plastisitet og styrking av metaller Mål: Forstå hvilke mekanismer som gjør materialene sterke og harde eller duktile og formbare Frey Publishing 1 Introduksjon Hvorfor danner de to svake metallene

Detaljer

Eksamen i TMT 4185 Materialteknologi Tirsdag 12. desember 2006 Tid:

Eksamen i TMT 4185 Materialteknologi Tirsdag 12. desember 2006 Tid: Side 1 av 9 Løsningsforslag Eksamen i TMT 4185 Materialteknologi Tirsdag 12. desember 2006 Tid: 09 00-13 00 Oppgave 1 i) Utherdbare aluminiumslegeringer kan herdes ved utskillingsherding (eng.: age hardening

Detaljer

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Side 1 av 6 INSTITUTT FOR MATERIALTEKNOLOGI

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Side 1 av 6 INSTITUTT FOR MATERIALTEKNOLOGI NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Side 1 av 6 INSTITUTT FOR MATERIALTEKNOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Øystein Grong/Knut Marthinsen Tlf.:94896/93473 EKSAMEN I EMNE SIK5005 MATERIALTEKNOLOGI

Detaljer

10 Mikrolegerte stål for sveiste konstruksjoner

10 Mikrolegerte stål for sveiste konstruksjoner Kapittel 10 Mikrolegerte stål for sveiste konstruksjoner 10-1 Kapittel 10 10 Mikrolegerte stål for sveiste konstruksjoner 10.1 Innledning Av de metalliske materialene er stål uten sammenligning det mest

Detaljer

DIFFUSJON I METALLER. DIFFUSJON - bevegelse av atomer. - størkning. foregår hurtigere i gass og smelte p.g.a. mindre effektiv atompakking

DIFFUSJON I METALLER. DIFFUSJON - bevegelse av atomer. - størkning. foregår hurtigere i gass og smelte p.g.a. mindre effektiv atompakking DIFFUSJON I METALLER DIFFUSJON - bevegelse av atomer nødvendig i foreksempel - varmebehandling - størkning foregår hurtigere i gass og smelte p.g.a. mindre effektiv atompakking alltid feil i metallgitteret

Detaljer

(12) PATENT (19) NO (11) (13) B1. (51) Int Cl. C22C 38/44 ( ) C22C 38/54 ( ) C22C 38/58 ( ) C21D 6/00 (2006.

(12) PATENT (19) NO (11) (13) B1. (51) Int Cl. C22C 38/44 ( ) C22C 38/54 ( ) C22C 38/58 ( ) C21D 6/00 (2006. (12) PATENT (19) NO (11) 339947 (13) B1 NORGE (1) Int Cl. C22C 38/44 (06.01) C22C 38/4 (06.01) C22C 38/8 (06.01) C21D 6/00 (06.01) Patentstyret (21) Søknadsnr 0421 (86) Int.inng.dag og søknadsnr 02.03.01

Detaljer

DIFFUSJON I METALLER. DIFFUSJON - bevegelse av atomer. - størkning. foregår hurtigere i gass og smelte p.g.a. mindre effektiv atompakking

DIFFUSJON I METALLER. DIFFUSJON - bevegelse av atomer. - størkning. foregår hurtigere i gass og smelte p.g.a. mindre effektiv atompakking DIFFUSJON I METALLER DIFFUSJON - bevegelse av atomer nødvendig i foreksempel - varmebehandling - størkning foregår hurtigere i gass og smelte p.g.a. mindre effektiv atompakking alltid feil i metallgitteret

Detaljer

Mekanisk belastning av konstruksjonsmaterialer Typer av brudd. av Førstelektor Roar Andreassen Høgskolen i Narvik

Mekanisk belastning av konstruksjonsmaterialer Typer av brudd. av Førstelektor Roar Andreassen Høgskolen i Narvik Mekanisk belastning av konstruksjonsmaterialer Typer av brudd av Førstelektor Roar Andreassen Høgskolen i Narvik 1 KONSTRUKSJONSMATERIALENE Metaller Er oftest duktile = kan endre form uten å briste, dvs.

Detaljer

EKSAMEN I EMNE SIK5005 MATERIALTEKNOLOGI 2 MANDAG 5. MAI, LØSNINGSFORSLAG -

EKSAMEN I EMNE SIK5005 MATERIALTEKNOLOGI 2 MANDAG 5. MAI, LØSNINGSFORSLAG - EKSAMEN I EMNE SIK5005 MATERIALTEKNOLOGI 2 MANDAG 5. MAI, 200 - LØSNINGSFORSLAG - Oppgave 1. a) Fast løsningsherding er beskrevet på side 256-257 i læreboken. Fig. 9.6 gir en skjematisk fremstilling av

Detaljer

Ferritt balansert supersterk sprekksikker elektrode til alle typer stål. Luftherdende verktøystål Høykarbonstål

Ferritt balansert supersterk sprekksikker elektrode til alle typer stål. Luftherdende verktøystål Høykarbonstål Ferritt balansert supersterk sprekksikker elektrode til alle typer stål BESKRIVELSE: er den mest anerkjente sveiselegering som er utviklet til reparasjonssveising av alle typer stål. Magna 303 Gold beskytter

Detaljer

EKSAMEN I: (MSK200 Materialteknologi) DATO: OPPGAVESETTET BESTÅR AV 3 OPPGAVER PÅ 4 SIDER + 3 SIDER VEDLEGG

EKSAMEN I: (MSK200 Materialteknologi) DATO: OPPGAVESETTET BESTÅR AV 3 OPPGAVER PÅ 4 SIDER + 3 SIDER VEDLEGG DET TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET EKSAMEN I: (MSK200 Materialteknologi) DATO: 09.12.2013 TID FOR EKSAMEN: 4 timer TILLATTE HJELPEMIDDEL: Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler. Kalkulator:

Detaljer

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014 PARTIKKELMODELLEN Nøkler til naturfag 27.Mars 2014 Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU Læreplan - kompetansemål Fenomener og stoffer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive sentrale egenskaper

Detaljer

Eagle måleverktøy som holder må l!

Eagle måleverktøy som holder må l! Hovednavn Kapittel Abcdefgh Teknisk informasjon Ijklnmn Rustfrie skrueprodukter Eagle måleverktøy som holder må l! 123 Teknisk informasjon Innhold kapittel Kapittel Rustfrie skrueprodukter Generelt om

Detaljer

E K S A M E N. MATERIALER OG BEARBEIDING Fagkode: ITE 1553

E K S A M E N. MATERIALER OG BEARBEIDING Fagkode: ITE 1553 side 1 av 4 HØGSKOLEN I NARVIK Institutt for bygnings- drifts- og konstruksjonsteknologi Studieretning: Industriteknikk E K S A M E N I MATERIALER OG BEARBEIDING Fagkode: ITE 1553 Tid: 06.06.05 kl 0900-1200

Detaljer

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Eksamen i: Materialteknologi Målform: Bokmål Dato: Tid: 3 timer / kl. 9.00 12.00 Antall sider (inkl. forside): 5 Antall oppgaver: 3 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

BallongMysteriet. 5. - 7. trinn 60 minutter

BallongMysteriet. 5. - 7. trinn 60 minutter Lærerveiledning BallongMysteriet Passer for: Varighet: 5. - 7. trinn 60 minutter BallongMysteriet er et skoleprogram hvor elevene får teste ut egne hypoteser, og samtidig lære om sentrale egenskaper til

Detaljer

Beskriv de viktigste konstruksjonssementene (i Norge) og hovedbruksområder. Sementgelet består av 3 hovedelementer. Hvilke?

Beskriv de viktigste konstruksjonssementene (i Norge) og hovedbruksområder. Sementgelet består av 3 hovedelementer. Hvilke? Høgskolen i Østfold 1 Avdeling for ingeniørfag EKSAMENSOPPGAVE Emne: IRB 22512 Statistikk og materiallære Deleksamen 2 Materiallære Lærer/telefon: Inge R. Eeg Litian Wang Grupper: 2.bygg Dato: 08.12.2015

Detaljer

DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Forfatter: Lene M. Lithun

DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Forfatter: Lene M. Lithun DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET MASTEROPPGAVE Studieprogram/spesialisering: Konstruksjoner og Materialer Fordypning: Offshore Konstruksjoner Forfatter: Lene M. Lithun Fagansvarlig: Vidar Hansen

Detaljer

Materialvalg for instrument og ventiler, Bergen 13. 14.12.11. Hvorfor kvalifisering av materialprodusenter - og hvordan?

Materialvalg for instrument og ventiler, Bergen 13. 14.12.11. Hvorfor kvalifisering av materialprodusenter - og hvordan? Materialvalg for instrument og ventiler, Bergen 13. 14.12.11 Hvorfor kvalifisering av materialprodusenter - og hvordan? - NORSOK M-650 Tor Gunnar Torgersen, Scana Steel Stavanger Material Technology Center

Detaljer

Løsningsforslag eksamen TMT4185 ;

Løsningsforslag eksamen TMT4185 ; Løsningsforslag eksamen TMT4185 ; 11.12.13 Oppgave1 a) i) Bindingsenergien E 0 tilsvarer minimumsenergien som finnes ved å derivere den potensielle energien E N mhp r og deretter sette den deriverte lik

Detaljer

Plastisk deformasjon i metaller

Plastisk deformasjon i metaller Plastisk deformasjon i metaller τ = P A S S = σcosα cosβ σ σ Figur 2. Plastisk flyt i korn. Dannelse av glidelinjer skjer først i korn der glideplanene står 45 på strekkspenningen 1 Glidelinjer i stål

Detaljer

Øvingsoppgave 3. Oppgave 3.4 Hva er mest elastisk av stål og gummi, og hvilket av disse to stoffene har høyest E-modul?

Øvingsoppgave 3. Oppgave 3.4 Hva er mest elastisk av stål og gummi, og hvilket av disse to stoffene har høyest E-modul? Oppgave 3.1 Hva er en elastisk deformasjon? Oppgave 3.2 Hvilke lov gjelder for elastisk deformasjon? Oppgave 3.3 Definer E-modulen. Oppgave 3.4 Hva er mest elastisk av stål og gummi, og hvilket av disse

Detaljer

HVA ER STÅL? STÅL= JERN (Fe) + KARBON (C) + LEDSAGERELEMENTER + LEGERINGSELEMENTER

HVA ER STÅL? STÅL= JERN (Fe) + KARBON (C) + LEDSAGERELEMENTER + LEGERINGSELEMENTER HVA ER STÅL? STÅL= JERN (Fe) + KARBON (C) + LEDSAGERELEMENTER + LEGERINGSELEMENTER Hovedbestanddel Tilsettes for å: 1. Uskadeliggjøre uønskede ledsagerelementer Øker: Reduserer: 2. Fremheve spesielle egenskaper

Detaljer

4 FASER, FASEDIAGRAMMER OG LEGERINGER (Phase diagrams and alloys)

4 FASER, FASEDIAGRAMMER OG LEGERINGER (Phase diagrams and alloys) 4 FASER, FASEDIAGRAMMER OG LEGERINGER (Phase diagrams and alloys) 4.1 Faser De fleste stoffer, elementer som sammensatte stoffer, kan opptre med minst tre forskjellige atom- eller molekylarrangement ved

Detaljer

Utsetter du deg for skadelig ozon?

Utsetter du deg for skadelig ozon? 3 ODOROX MISON beskyttelsesgass odorized oxygen Utsetter du deg for skadelig ozon? 02 MISON beskyttelsesgass Unngå skadelig ozon. bruk MISON beskyttelsesgass hver gang du sveiser. Når du sveiser dannes

Detaljer

JERN KVALITETSMANUAL. 103 Klasse 5 - Stålspon, ulegert. 104 Klasse 6 - Støpejernskrap maks. 150x50x50 cm, størst vekt maks 1000 kg.

JERN KVALITETSMANUAL. 103 Klasse 5 - Stålspon, ulegert. 104 Klasse 6 - Støpejernskrap maks. 150x50x50 cm, størst vekt maks 1000 kg. KVALITETSMANUAL JERN 100 Klasse 1 - Stålskrap maks- 150x50x50 cm, min. tykkelse 5 mm. - Stålskrap, sakset/klippet, maks. 50x60 cm min 5 mm godstykkelse. - Pressede baller av gammelt rent tynnjern maks.

Detaljer

MATERIALLÆRE STÅL FOR BACHELOR INGENIØR BYGG

MATERIALLÆRE STÅL FOR BACHELOR INGENIØR BYGG Stål (lectures notes) MATERIALLÆRE STÅL FOR BACHELOR INGENIØR BYGG FORELESER HENNING JOHANSEN materialteknologi.hig.no Henning Johansen side 1 Stål (lectures notes) HVA ER STÅL? STÅL= JERN (Fe) + KARBON

Detaljer

Beskyttelsesgasser til sveising

Beskyttelsesgasser til sveising Foto: Stian Elton Beskyttelsesgasser til sveising Making our planet more productive Beskyttelsesgassens oppgave Beskyttelsesgassens hovedoppgave er å beskytte smeltebadet mot den omkringliggende luft.

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift NO/EP2770 (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2770 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. B23K 3/00 (06.01) C21D 6/00 (06.01) C21D 9/04 (06.01) C22C 38/00 (06.01) C22C 38/44 (06.01) Patentstyret

Detaljer

1.2 Sveising og materialegenskaper

1.2 Sveising og materialegenskaper 1.2 Sveising og materialegenskaper Et godt resultatet ved sveising av aluminium avhenger av type legering og dens leveringstilstand. Et godt resultat er også avhengig av de fysikalske egenskapene til aluminium

Detaljer

Effekt av anløpning på de mekaniske egenskapene til et martensittisk rustfritt stål

Effekt av anløpning på de mekaniske egenskapene til et martensittisk rustfritt stål Effekt av anløpning på de mekaniske egenskapene til et martensittisk rustfritt stål Jo Aunemo Materialteknologi Innlevert: juni 2013 Hovedveileder: Jan Ketil Solberg, IMTE Norges teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 212611 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. C22C 38/02 (06.01) C22C 38/04 (06.01) C22C 38/60 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 13.07.22 (80)

Detaljer

Fuktig luft. Faseovergang under trippelpunktet < > 1/71

Fuktig luft. Faseovergang under trippelpunktet < > 1/71 Fuktig luft 1/71 Faseovergang under trippelpunktet Fuktig luft som blanding at to gasser 2/71 Luft betraktes som en ren komponent Vanndamp og luft oppfører seg som en blanding av nær ideelle gasser 3/71

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 REVIEW QUESTIONS: 1 Hvordan påvirker absorpsjon og spredning i atmosfæren hvor mye sollys som når ned til bakken? Når solstråling treffer et molekyl eller en partikkel skjer

Detaljer

Experiment Norwegian (Norway) Hoppende frø - En modell for faseoverganger og ustabilitet (10 poeng)

Experiment Norwegian (Norway) Hoppende frø - En modell for faseoverganger og ustabilitet (10 poeng) Q2-1 Hoppende frø - En modell for faseoverganger og ustabilitet (10 poeng) Vennligst les de generelle instruksjonene som ligger i egen konvolutt, før du begynner på denne oppgaven. Introduksjon Faseoverganger

Detaljer

Korrosjon og mikrostruktur i super-dupleks rør

Korrosjon og mikrostruktur i super-dupleks rør Universitetet i Stavanger Korrosjon og mikrostruktur i super-dupleks rør Masteroppgave våren 2013 Anita Gjerde 14.06.2013 Side Sammendrag Et super-dupleks stålrør (SAF 2507) har blitt varmet opp til 1300

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 19. august 2016 Tid for eksamen: 9.00-13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 6 sider Vedlegg: Formelark (2 sider).

Detaljer

HANDBOK FOR NST INOX SYREBEIS PRODUKTER

HANDBOK FOR NST INOX SYREBEIS PRODUKTER HANDBOK FOR NST INOX SYREBEIS PRODUKTER NST INOX SYREBEIS Fellesbetegnelse for BeisePasta, BeiseSpray og BeiseBad for behandling av rustfrie stål BRUKERVEILEDING FOR SYREBEHANDLING AV RUSTBESTANDIGE STÅL

Detaljer

Mange prosesser er betinget av diffusjonsprosesser. Eksempler er herding av stål (oppløsningsherding), settherding (karburisering) og nitrerherding.

Mange prosesser er betinget av diffusjonsprosesser. Eksempler er herding av stål (oppløsningsherding), settherding (karburisering) og nitrerherding. 7 DIFFUSJON I METALLER (Diffusion in metallic material) Diffusjon er bevegelse av atomer. Diffusjon er nødvendig for eksempel i varmebehandling og i størkning. Mange prosesser er betinget av diffusjonsprosesser.

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN TMT4185 DES

LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN TMT4185 DES LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN TMT4185 DES. 2011. Oppgave 1 i) Tilnærmet 100% Si ii) Flytende L og fast β med sammensetning på hhv: 12,6wt% Si og 99,83wt%Si. Andeler flytende L og fast primær (proeutektisk) β

Detaljer

EBSD undersøkelser og in situ strekktesting av stål i SEM

EBSD undersøkelser og in situ strekktesting av stål i SEM EBSD undersøkelser og in situ strekktesting av stål i SEM Line Kathinka Fjellstad Rølvåg Industriell kjemi og bioteknologi Innlevert: Juli 2012 Hovedveileder: Jarle Hjelen, IMTE Medveileder: Morten Karlsen,

Detaljer

Bolting i berg 7 9 oktober 2008. Stålkvalitet, Korrosjon, Overflatebehandling, og Produksjon

Bolting i berg 7 9 oktober 2008. Stålkvalitet, Korrosjon, Overflatebehandling, og Produksjon Bolting i berg 7 9 oktober 2008 Stålkvalitet, Korrosjon, Overflatebehandling, og Produksjon Det benyttes i dag flere materialkvaliteter innen bergsikring. Mest benyttet er kamstål som produseres etter

Detaljer

Og det er her hovedutfordringen med keramikk ligger. Først må man finne riktig skjærehastighet i forhold til arbeidsstykkets hardhet for å få den

Og det er her hovedutfordringen med keramikk ligger. Først må man finne riktig skjærehastighet i forhold til arbeidsstykkets hardhet for å få den Har du nok tid og penger så er det nesten mulig å maskinere alle typer metaller med de verktøyene du har. Du har sikkert ikke ikke råd eller tid til å eksprimentere hver dag for å finne den optimale verktøyløsningen,

Detaljer

Tilsetningsstoffer til berginjeksjon 20.03.2012. Thomas Beck

Tilsetningsstoffer til berginjeksjon 20.03.2012. Thomas Beck Tilsetningsstoffer til berginjeksjon 20.03.2012 Thomas Beck Tilsetningsstoffer I all hovedsak trenger vi tre typer stoffer: Dispergerende/Superplastiserende stoffer Stabiliserende stoffer Akselererende

Detaljer

Prinsipp; analytten bestemmes som følge av for eksempel måling av spenning, strøm, motstandmålinger. Det finnes flere metoder blant annet:

Prinsipp; analytten bestemmes som følge av for eksempel måling av spenning, strøm, motstandmålinger. Det finnes flere metoder blant annet: Voltammetri Elektrokjemi Prinsipp; analytten bestemmes som følge av for eksempel måling av spenning, strøm, motstandmålinger. Det finnes flere metoder blant annet: Coulometri (måling av strøm og tid) Konduktometri

Detaljer

Oppfinnelsens område. Bakgrunn for oppfinnelsen

Oppfinnelsens område. Bakgrunn for oppfinnelsen 1 Oppfinnelsens område Oppfinnelsen vedrører smelting av metall i en metallsmelteovn for støping. Oppfinnelsen er nyttig ved smelting av flere metaller og er særlig nyttig ved smelting av aluminium. Bakgrunn

Detaljer

Studie av andel deltaferritt og austenitt som funksjon av anløpingstemperatur med in-situ HT-XRD i S165M martensittisk rustfritt stål

Studie av andel deltaferritt og austenitt som funksjon av anløpingstemperatur med in-situ HT-XRD i S165M martensittisk rustfritt stål Studie av andel deltaferritt og austenitt som funksjon av anløpingstemperatur med in-situ HT-XRD i S165M martensittisk rustfritt stål Bjarte Åstveit Nygård Materialteknologi Innlevert: juli 2015 Hovedveileder:

Detaljer

Materiallære. VG2 Industriteknologi

Materiallære. VG2 Industriteknologi Materiallære VG2 Industriteknologi Industriskolen Innhold 1. Materialegenskaper... 4 2 Metaller.... 6 2.1 Metallets oppbygning...6 2.2 Et metall består av mange korn...7 2.3 Forming i kald tilstand og

Detaljer

Titan. Frey Publishing

Titan. Frey Publishing Titan Frey Publishing 1 Titan et fantastisk metall Titanlegeringer kan bli nesten like harde som diamant og ha strekkfasthet på opptil 1400 MPa. Titanlegeringer beholder styrken sin opp til 800 C E: 108

Detaljer

Undersøkelse av metallenes struktur (gitter- og kornstruktur) og de mekaniske og fysikalske egenskaper som har sammenheng med den.

Undersøkelse av metallenes struktur (gitter- og kornstruktur) og de mekaniske og fysikalske egenskaper som har sammenheng med den. METALLOGRAFI Undersøkelse av metallenes struktur (gitter- og kornstruktur) og de mekaniske og fysikalske egenskaper som har sammenheng med den. Vi skiller mellom: a) Bruddflateundersøkelser b) Mikroundersøkelser

Detaljer

Kapittel 4. Ijklnmn. Merking og fasthetsklasser. Matador. Bilverktøy for den kvalitetsbevisste

Kapittel 4. Ijklnmn. Merking og fasthetsklasser. Matador. Bilverktøy for den kvalitetsbevisste Abcdefgh Teknisk informasjon Hovednavn Kapittel Ijklnmn Merking og fasthetsklasser Matador Bilverktøy for den kvalitetsbevisste 57 Teknisk informasjon Innhold kapittel Kapittel Merking og fasthetsklasser

Detaljer

E K S A M E N. MATERIALER OG BEARBEIDING Fagkode: ITE 1553

E K S A M E N. MATERIALER OG BEARBEIDING Fagkode: ITE 1553 side 1 av 4 HØGSKOLEN I NARVIK Institutt for bygnings- drifts- og konstruksjonsteknologi Studieretning: Industriteknikk E K S A M E N I MATERIALER OG BEARBEIDING Fagkode: ITE 1553 Tid: 11.06.04 kl 0900-1200

Detaljer