Arbeid mot nullutslipp til sjø fra petroleumsvirksomhet offshore Status

Transkript

1 , RAPPORT M Arbeid mot nullutslipp til sjø fra petroleumsvirksomhet offshore Status

2 KOLOFON Utførende institusjon Miljødirektoratet Oppdragstakers prosjektansvarlig Kontaktperson i Miljødirektoratet Anne-Grethe Kolstad M-nummer År Sidetall Miljødirektoratets kontraktnummer Utgiver Prosjektet er finansiert av Miljødirektoratet Forfatter(e) Miljødirektoratet Tittel norsk og engelsk Arbeid mot nullutslipp til sjø fra petroleumsvirksomhet offshore, status 2016 Report on the work towards the zero discharge goal on discharges to sea in the petroleum offshore sector Sammendrag summary The zero discharge goal on environmental hazardous substances discharged from the petroleum offshore sector was established in a White Paper in 1996/1997 and has since then been developed in several other White Papers into operational targets. The goal comprises both discharges of oil and natural occurring substances in produced water, including radioactive substances, and discharges of added chemicals, which are harmful to the environment. This report is the 5th report since 2003 on the achievements made by the petroleum offshore sector towards the goal. The report summarizes and evaluates the achievements from 2010 to 2015 with regard to reducing discharges of dispersed oil, natural occurring substances including radioactive substances in produced water and added chemicals, which are harmful to the environment. The report also indicates approaches to further work towards achieving the goals. 4 emneord 4 subject words utslipp, petroleum, sjø, mål discharges, sea, petroleum, goal Forsidefoto Statfjord Foto: Harald Pettersen, statoil.com 1

3 Innhold 1 Sammendrag Bakgrunn Nullutslippsmålet Nasjonalt mål /generasjonsmålet Konklusjoner og anbefalinger i rapporten fra Utviklingen fram til og med Utslipp av tilsatte kjemikalier Nærmere om utviklingen i utslipp av stoffer i fargekategoriene Utslipp av stoff i svart og rød kategori Utslipp av stoff i gul og grønn kategori Utslipp av kaks med vedheng av borevæsker Utslipp av tungmetaller som urenheter i borekjemikalier Utslipp av oljeholdig vann Utslipp av olje og naturlig forekommende stoffer Naturlig forekommende miljøgifter i produsert vann Utslipp av stoff på prioritetslista sammenlignet med nasjonale utslipp Utslipp av radioaktive stoffer Miljørisikovurderinger og utvikling i miljørisiko uttrykt ved EIF Miljørisiko ved radioaktivitet i utslipp av produsert vann Gjennomførte tiltak i perioden Regulering av kjemikalier Produsert vann Tilsyn Petroleumsvirksomhetens virkning på det marine miljøet Miljøstatus havområdene Kunnskap om miljøeffekter Utslipp av produsert vann Utslipp av kjemikalier Utslipp av borekaks Prognoser om utslippsutvikling Utslipp av produsert vann Kjemikalier for EOR Utslipp av renset kaks Andre utviklingstrekk

4 7 Vurdering av måloppnåelse og muligheter for ytterligere reduksjoner Miljøfarlige kjemikalier Tilsatte kjemikalier med stoff i miljøfarlige kjemikalier Miljøfarlige stoffer i produsert vann Risikobasert tilnærming Tiltak operatørene selv har vurdert i Videre arbeid Kunnskapsbehov Generelle utslippsreduserende tiltak Feltspesifikke tiltak EOR- en ny utfordring Utslipp av radioaktive stoffer Om Barentshavet Referanser Vedlegg: 1. Vedlegg: Status for feltene 2. Vedlegg: Status feltene radioaktivitet 1 Sammendrag Nullutslippsmålet for utslipp av olje og miljøfarlige stoffer til sjø fra petroleumsvirksomheten ble etablert i St.meld.nr 58 ( ) om Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling og er senere presisert og operasjonalisert i en rekke stortingsmeldinger. Målet er å oppnå Ingen utslipp, eller minimering av utslipp, av naturlig forekommende miljøgifter på prioritetslisten Ingen utslipp av miljøfarlige tilsatte kjemikalier Ingen utslipp eller minimering av utslipp som kan føre til miljøskade av olje og andre stoffer Utslippene av naturlig forekommende radioaktive stoffer skal reduseres gradvis slik at konsentrasjonen av stoffene i miljøet er nær bakgrunnsnivå innen Vi har levert statusrapporter om nullutslippsarbeidet i 2003, 2005, 2006 og I siste rapport konkluderte vi med at målet for miljøfarlige tilsatte kjemikalier i flere år var blitt ansett som oppfylt, men at det av sikkerhetsmessige og tekniske hensyn fortsatt ville være noe utslipp av miljøfarlige stoff til sjø også i årene som kommer. For olje og naturlig forekommende stoffer var reduksjonene mindre enn forventet i forhold til operatørenes planlagte tiltak. Siden rapporteringen i 2010 har det vært en økning i rapporterte utslipp til sjø av både miljøfarlige tilsatte kjemikalier og naturlig forekommende stoff, inkludert dispergert olje. Årsakene er sammensatte. Økningen av rapporterte utslipp av tilsatte miljøfarlige kjemikalier er i hovedsak en følge av endrede 3

5 rapporteringskrav for brannskum og endring i miljøkategorisering av et vanlig brukt biocid. Av denne grunn er vår vurdering er at vi er lenger unna målsetningen nå enn i 2010, selv om økt rapportering ikke innebærer tilsvarende økning i faktiske utslipp. Arbeidet for å redusere utslipp av miljøfarlige kjemikalier må fortsette. Vi vil følge opp operatørenes substitusjonsarbeid, men ser at det vil være vanskelig å oppnå null utslipp. Utfordringen er særlig at det er bruksområder for kjemikalier hvor de miljøfarlige egenskapene er nødvendige. Dette gjelder f.eks. bruksområder der det av sikkerhetsmessige grunner er viktig at kjemikaliet ikke brytes raskt ned. Dersom det igangsettes polymerinjeksjon i stor skala for økt oljeutvinning (EOR) kan det bli enda vanskeligere å nå målet for miljøfarlige tilsatte kjemikalier om det ikke sikres at alt produsert vann blir injisert gjennom hele levetiden til feltet. Utslipp av dispergert olje og naturlig forekommende miljøgifter i produsert vann øker fordi de eksisterende renseanleggene for noen av de eldre feltene ikke lenger er optimale for vannmengdene og vannkvaliteten som følger av den nåværende produksjonen, og fordi mange felt har en lavere injeksjonsgrad enn opprinnelig planlagt. De fleste felt med regulære utslipp til sjø av produsert vann har et oljeinnhold godt under aktivitetsforskriftens maksimalgrense på 30 mg/l. Gjennomsnittet på sokkelen er 12,3 mg/l. Det har vært en svak økning i oljekonsentrasjon de siste årene, men vi vurderer det som mulig å snu denne utviklingen gjennom optimalisering av eksisterende teknologi. Ved å redusere utslippene av olje reduseres også utslippene av naturlig forekommende miljøgifter. Vi mener derfor at en skjerping av kravet til utslipp av olje med produsert vann i aktivitetsforskriften vil kunne bidra til større innsats fra operatørene, og at dette kan være et godt virkemiddel for å redusere utslipp også av naturlig forekommende miljøgifter i tråd med nullutslippsmålet. For en del naturlig forekommende stoffer i produsert vann vil likevel ikke renseteknologi være like effektiv som for dispergert olje, og injeksjon er derfor det sikreste tiltaket for å oppnå vesentlige reduksjoner totalt sett. Samlet EIF* (Environmental Impact Factor) for sokkelen har økt siden 2008, men vi ser potensial for å redusere denne. Vi planlegger i første omgang å konsentrere innsatsen om feltene som står for det største risikobidraget. Effektive risikoreduserende tiltak vil for mange felt innebære å redusere bidraget fra tilsatte kjemikalier vel så mye som å redusere utslippet av dispergert olje. Løsningene må bli individuelle, men i mange tilfeller vil en bedre utnyttelse av injeksjonskapasiteten være det tiltaket som har størst miljømessig gevinst. Miljødirektoratet vil framheve at det er behov for kunnskap om effekter av utslipp av produsert vann i arktiske områder og hvilke faktorer som gjør at effektene er mer usikre enn når utslippene skjer lenger sør. Nylig publiserte forskningsresultater om effekt av olje på henholdsvis polartorskembryo og hyselarver understøtter dette behovet. For nye utbygginger, spesielt i Barentshavet, er det viktig å sikre høy grad av injeksjon og i tillegg vannbehandlingsteknologi som kan redusere utslipp av dispergert olje til konsentrasjoner til under 10 mg/l. Dette er mulig med dagens teknologi. Det er betydelige kunnskapshull når det gjelder mulige effekter av utslipp av radioaktive stoffer i produsert vann på marine organismer. Strålevernet vil derfor iverksette utredninger for å bedre kunnskapene på dette området. Strålevernet mener også at det er viktig at det arbeides videre både med å utvikling av teknologi for å redusere mengden vann som produseres sammen med olje og gass, og å finne frem til mulige renseteknologier for fjerning av radioaktive stoffer i produsert vann. For felt som har injeksjon av produsert 4

6 vann vil en bedre utnyttelse av injeksjonskapasiteten være et viktig bidrag til reduksjon av utslippene av radioaktive stoffer til det marine miljø. *) EIF: vurdering av risiko for miljøskade og inkluderer alle stoff i utslippet av produsert vann 2 Bakgrunn Nullutslippsmålet Nullutslippsmålet for utslipp av olje og miljøfarlige stoffer til sjø fra petroleumsvirksomheten ble etablert i St.meld.nr 58 ( ) om Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling. Målet ble utdypet i St.meld. nr. 25 ( ) og er senere presisert og spesifisert i en rekke stortingsmeldinger. I St.meld. nr. 37 ( ) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Norskehavet (forvaltningsplan) ble radioaktivitet inkludert i nullutslippsmålet. Målene for petroleumsvirksomhetens utslipp til sjø slik de er presisert i henholdsvis St.meld.nr 37 ( ) om en helhetlig forvaltning av det marine miljø i Nordsjøen og Skagerak og i Meld. St. nr. 10 ( ) Oppdatering av forvaltningsplan for det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten er: Ingen utslipp, eller minimering av utslipp, av naturlig forekommende miljøgifter omfattet av resultatmål 1 for helse- og miljøfarlige kjemikalier Ingen utslipp av tilsatte kjemikalier innen svart kategori (i utgangspunktet forbudt å slippe ut) og rød kategori (høyt prioritert for utfasing ved substitusjon) 1 Ingen utslipp eller minimering av utslipp som kan føre til miljøskade av: -Olje (komponenter som ikke er miljøfarlige) -Stoffer innen gul og grønn kategori -Borekaks -Andre stoffer som kan føre til miljøskade Utslippene av naturlig forekommende radioaktive stoffer skal reduseres gradvis slik at konsentrasjonen av stoffene i miljøet er nær bakgrunnsnivå innen 2020 Tidligere fantes særskilte nullutslippskrav til petroleumsvirksomhet i Barentshavet. Disse gjaldt ingen utslipp av borekaks og borevæske med unntak fra topphullet, ingen utslipp av produsert vann unntatt 5 % av mengden ved driftsavvik, og ingen utslipp til sjø fra brønntesting. Miljødirektoratet (den gang SFT) ga senere en faglig anbefaling til departementet om å fjerne det absolutte kravet om nullutslipp av borekaks fordi dette kravet etter direktoratets vurdering ikke bidro til gode helhetlige miljøløsninger. Alle de særskilte kravene til petroleumsvirksomhet i Barentshavet ble fjernet i forbindelse med oppdatering av forvaltningsplanen for Barentshavet og Lofoten i Kjemikalier i svart kategori omfatter blant annet stoffene som står på miljømyndighetenes prioritetsliste. Se ellers forskrift om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten, 63 for beskrivelse av de ulike fargekategoriene. 5

7 Nasjonalt mål /generasjonsmålet Nullutslippsmålet for petroleumssektoren henger sammen med det nasjonale målet som omfatter alle kilder og som sier at utslipp og bruk av kjemikalier som utgjør en alvorlig trussel mot helse og miljø skal reduseres kontinuerlig, med mål om å stanse utslippene innen Det er utarbeidet en liste (prioritetslisten) over stoffer eller stoffgrupper som omfattes av dette målet. Prioritetslisten inneholder i dag 33 stoffer og stoffgrupper, til sammen ca. 360 enkeltstoffer. Et stoff eller stoffgruppe tas inn på prioritetslisten når de fyller kriterier knyttet til alvorlige egenskaper. Dette gjelder stoffer som er lite nedbrytbare, som hoper seg opp i levende organismer og som har alvorlige langtidsvirkninger for helse, eller er svært giftige for miljøet. Det nasjonale målet følger opp og viderefører det strategiske målet i OSPAR 2 der Norge er part. OSPAR vedtok i 2005 en anbefaling (OSPAR Recommendation 2005/2) om å stanse utslipp innen 2010 av tilsatte offshorekjemikalier som er på OSPARs prioritetsliste. Det er stort sammenfall mellom OSPARs liste og den norske prioritetslisten. Norge har gjennom arbeidet i OSPAR (OSPAR Agreement ) også forpliktet seg til å forhindre radioaktiv forurensning av havet gjennom gradvise og vesentlige reduksjoner av utslipp. Det langsiktige målet er at naturlig forekommende radioaktive stoffer i miljøet skal være nær bakgrunnsnivået. I denne rapporten gir vi status for arbeidet med å nå målene. Miljødirektoratet har på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet (KLD) levert statusrapporter for nullutslippsarbeidet i 2003, 2005, 2006 og Rapporten i 2003 ble utarbeidet av en samarbeidsgruppe bestående av representanter fra Oljedirektoratet, Norsk olje og gass (NOROG, den gang OLF) og Miljødirektoratet. I 2008 ble det, som svar på et oppdrag fra KLD og Olje- og Energidepartementet, utgitt en rapport fra et samarbeid mellom Statens strålevern, Oljedirektoratet og Miljødirektoratet om kostnader og nytte for miljø og samfunn ved å stille krav om injeksjon/reinjeksjon av produsert vann, nullutslipp av borekaks og borevæske og å inkludere radioaktivitet i nullutslippsmålet. Konklusjoner og anbefalinger i rapporten fra 2010 Hovedkonklusjonene i rapporten fra 2010 var at et generelt krav til operatørene om injeksjon av produsert vann ikke var å anbefale på grunn av høye kostnader, økte utslipp til luft ved injeksjon dersom produsert vann ikke skal være som trykkstøtte og at miljøgevinsten ble liten. Dette gjaldt også for de store vannprodusentene Statfjord og Gullfaks. Myndighetene ville se nærmere på mulighetene for injeksjon på Trollfeltet, fordi dette feltet står for 40% av utslipp av radioaktive stoff på sokkelen. Utslippsreduksjonene av olje og naturlig forekommende stoff, som PAH, ble mindre enn forventet i perioden og det var en forventning om at mengden produsert vann ville øke. Disse prognosene, sammen med mangel på kunnskap om langtidseffekter, gjorde at Miljødirektoratet fant grunn til fortsatt å stille strenge krav til utslipp til produsert vann. Det ble pekt på at man kunne vurdere om effekt av eksisterende renseutstyr kunne forbedres og dessuten om strengere kravstilling kunne være et virkemiddel for å oppnå utslippsreduksjoner. 2 OSPAR Convention; Protection of the Marine Environment in the East- Atlantic Sea 6

8 Vi vurderte målet for tilsatte miljøfarlige kjemikalier til i hovedsak å være nådd, men fant det fortsatt nødvendig med fokus på og oppfølging av kjemikalier. Det var fortsatt noe utslipp av miljøfarlige tilsatte kjemikalier på grunn av sikkerhetsmessige og tekniske hensyn, slik at substitusjonsarbeidet måtte fortsette. For disponering av borekaks (utslipp, injeksjon eller bringe til land) anbefalte vi at det i hvert tilfelle må foretas helhetsvurdering for å finne det beste alternativet. Kjemikalier i de vannbaserte borevæskesystemene ble vurdert å gi minimal virkning på det marine miljø. I områder med sårbar bunnfauna ble det imidlertid anbefalt å kreve teknologi for å håndtere kaks og borevæske slik at det blir mindre nedslamming enn ved direkte utslipp fra rigg. I rapporten ble det videre anbefalt at om det ved søknader om utslipp av borekaks med oljevedheng lavere enn det generelle kravet på 1% i HMS-forskriften, måtte foreligge grundige undersøkelser av mulige effekter før tillatelse til utslipp eventuelt kunne gis. Miljødirektoratet understreket også at injeksjon av borekaks forutsetter grundig arbeid fra operatørens side med hensyn til kunnskap om formasjonen og egnede kriterier. Foreliggende rapport for 2016 er utarbeidet av Miljødirektoratet og Strålevernet. Rapporten tar utgangspunkt i status, konklusjoner og anbefalinger for videre arbeid slik det ble framlagt i rapporten fra Utviklingen fram til og med 2015 Utslipp av tilsatte kjemikalier Kjemikalier er en samlebetegnelse for alle tilsetningsstoffer og hjelpestoffer som blir brukt ved bore- og brønnoperasjoner og i produksjon av olje og gass. Kjemikaliene blir enten sluppet til sjø eller deponert i undergrunnen sammen med borekaks eller produsert vann, eller de følger oljeproduksjonsstrømmen eller tas til land som avfall for behandling og disponering. I 2015 var forbruket av kjemikalier på sokkelen omtrent tonn, og utslippet til sjø omtrent tonn. Det meste av kjemikalieutslippene på sokkelen er knyttet til bore- og brønnvirksomhet (beregnet til 72 % i 2015), og de totale utslippsmengdene vil derfor i stor grad variere med boreaktivitetsnivået. I 2015 var forbruket av kjemikalier knyttet til boring på tonn og utslippet til sjø tonn. Kjemikalienes miljøegenskaper skal bestemmes, jf. aktivitetsforskriften 62. Dette skjer ved at de enkelte stoffene kjemikaliene består av, testes for å finne bionedbrytbarhet, bioakkumulering og akutte giftighet. Stoffene gis deretter en fargekategori, svart, rød, gul eller grønn. Stoffene i svart kategori er de mest miljøfarlige, mens stoff i grønn kategori er de som gir liten grunn til bekymring. Operatørene har en spesiell plikt til å kontinuerlig arbeide for å skifte ut (substituere) kjemikalier som inneholder stoff i svart eller rød kategori, eller stoff i gul kategori dersom nedbrytningsproduktene av stoffet kan være miljøfarlige (gul underkategori 3). 7

9 Utslipp Utslipp Utslipp Utslipp Arbeid mot nullutslipp til sjø fra petroleumsvirksomhet offshore M-643 I figur 1-4 vises stoffutslippene pr år i ulike fargekategorier. Stoff i gul og grønn kategori dominerer utslippene Figur 1 Utslipp av stoff i grønn kategori Figur 2 Utslipp av stoff i gul kategori Figur 3 Utslipp av stoff i rød kategori Figur 4 Utslipp av stoff i svart kategori Nærmere om utviklingen i utslipp av stoffer i fargekategoriene Utslipp av stoff i svart og rød kategori Samtlige operatører på norsk sokkel har hatt høy fokus på substitusjon av kjemikalier med stoff i svart, rød og gul underkategori 3, og det er oppnådd gode resultater siden rapporteringen på stoff i fargekategorier startet i år Utslippene av stoff i svart og rød kategori ble redusert med over 98,5 % i perioden 2003 til Mellom 2012 og 2014 er det imidlertid rapportert økte utslipp av stoff i svart kategori, hovedsakelig som følge av at brannslukkekjemikalier (brannskum) ble inkludert i aktivitetsforskriftens krav om testing, kategorisering og rapportering av kjemikalier. Brannskum som benyttes offshore har til nå inneholdt perfluorerte forbindelser som er i svart kategori. Utslipp av brannskum skjer i forbindelse med øvelser/ testing av brannslukkesystemer, uhellsutslipp, og ved slokkebehov. 8

10 Operatørene kom langt med å bytte til fluorfrie alternativer i 2015, men utskifting gjenstår fortsatt på en del felt og flyttbare innretninger. Funksjon og kjemikalie Brannslukkekjemikalie Arctic foam 1% og 3% Smøremiddel/girolje/ (Shell Omala 150, UniWay Li 62 og LoadWay EP 150) Hydraulikkvæsken Mereta 32 Utslipp av stoff i svart kategori 2,57 tonn 3,22 tonn 0,75 tonn Tabell 1 Kjemikalier i bruk i 2015 som bidrar mest til utslipp av stoff i svart kategori Det totale rapporterte utslipp av stoff i svart kategori var 6,57 tonn i Feltene som hadde størst utslipp av stoff i svart kategori var Troll (1,91 tonn), Gullfaks (0,82 tonn) og Norne (0,80 tonn). Utslipp av svart stoff fra Troll og Norne var i hovedsak fra smøremiddel, mens utslippet av svart stoff fra Gullfaks var fra brannskum. Smøremidler/tetningsoljer brukes bl.a i thrustere og turreter, og det er uklart om disse bruksområdene er omfattet av søknadsplikt og rapportering etter vårt regelverk. Det er derfor ulik praksis hos operatørene om hva som rapporteres, og det er behov for gjennomgang av dette fra vår side. Funksjon og kjemikalie Biocid (Natriumhypokloritt) Brannslukkekjemikalie RF1 Biocid Troskil 92C Flokkulant Cleartron MRD208SW Utslipp av stoff i rød kategori 43 tonn 12 tonn > 1 tonn > 1 tonn Tabell 2 Kjemikalier i bruk i 2015 som bidrar mest til utslipp av stoff i rød kategori Det totale utslippet av stoff i rød kategori var i 2015 på 67,2 tonn. Som det framgår av tabell 2 er utslipp av stoff i rød kategori dominert av natriumhypokloritt og brannskum. Natriumhypokloritt er et vanlig brukt biocid for bl.a å redusere begroing i rør. Flere leverandører har inntil nylig kategorisert kjemikaliet som stoff i gul kategori, men i dag har samtlige leverandører gitt stoffet rød kategori. Dette har gitt store utslag i rapporteringen av stoff i rød kategori, men representerer likevel ikke noen reell økning i utslippet av natriumhypokloritt. På grunn av den nylige endringen i klassifiseringen hos mange leverandører, har vi grunn til å regne med at flere operatører vil rapportere om tilsvarende forbruk og utslipp av stoff i rød kategori neste år. Flere operatører framstiller natriumhypokloritt i egne anlegg på plattformen ved elektrolyse av sjøvann. Forbruk og utslipp av egenprodusert natriumhypokloritt er ikke omfattet av kjemikalierapporteringen. Natriumhypokloritt brukes som biocid i mange sektorer, bl.a også i behandling av drikkevann. Stoffet er meget giftig for vannlevende organismer i konsentrert form, men blir raskt nøytralisert i sjøvann. På grunn av den raske omdanningen av fritt klor i sjøvann, har det hittil ikke vært vurdert at utslippene representerer miljørisiko av betydning. Miljødirektoratet vil imidlertid skaffe mer kunnskap om dette. 9

11 En annen årsak til økte, rapporterte utslipp av rødt stoff er utskiftingen av brannskum som har pågått siden Brannskummet inneholder nå stoff i rød kategori, mens de stoffene som ble erstattet var i svart kategori. Noen stoff i rød og svart kategori som har blitt faset ut til fordel for stoff i gul kategori har vist seg å ikke fungere tilfredsstillende over tid. Operatørene har i disse tilfellene vært nødt til å gå tilbake til miljøfarlige stoff. Egenskapene som gjør at de er svarte/røde kan være de samme som er viktige for funksjonen, for eksempel at de er kjemisk stabile eller løselige i olje. Av sikkerhetsmessige og tekniske hensyn vil det fortsatt være noe utslipp av miljøfarlige stoffer til sjø også i årene som kommer. Arbeidet med substitusjon vil derfor fortsette å bli ivaretatt gjennom vår konsesjonsbehandling og tilsyn med næringen. Utslipp av stoff i gul og grønn kategori Utslippene av stoff i gul og grønn kategori domineres av borekjemikalier og varierer med bore- og brønnaktiviteter. Utslippene blir større når operatørene borer med vannbasert borevæske som er tillatt sluppet ut. Utslippene av borekjemikalier i gul og grønn kategori er ikke vurdert å innebære særlige miljøskadelige effekter, men noen av kjemikaliene i gul kategori som benyttes i produksjonsprosessene har høy akutt giftighet. Dette gjelder kjemikalier som brukes som biocider, korrosjonsinhibitorer og H 2 S-fjernere. Disse gir i mange tilfeller betydelige bidrag til miljørisiko (den beregnede EIF) i produsert vann på grunn av giftigheten for vannlevende organismer. Substitusjonsprinsippet basert på iboende egenskaper (farekategori) må derfor suppleres med helhetsvurdering der også stoffets bidrag til EIF vurderes før kjemikaliet tas i bruk eller erstattes. Regelverket som regulerer bruk og utslipp av kjemikalier vurderes som godt. Testkravene for bionedbrytbarhet har imidlertid noen svakheter som kan medføre at et stoff passerer testkravet for gul kategori, men kan ha nedbrytningsprodukter som er miljøfarlige. Vi har derfor innført krav om at operatøren må vurdere nedbrytningsproduktene til kjemikalier i gul kategori dersom disse har vist moderat nedbrytbarhet. Utslipp av kaks med vedheng av borevæsker Boreoperasjoner medfører utslipp av borekaks (utboret steinmasse) med vedheng av borevæske. Krav om maksimalt 1% oljevedheng på borekaks ved utslipp til sjø ble innført for alle installasjoner fra og med 1993, og førte til at utslipp av borekaks fra boring med oljebasert borevæske opphørte. Dette kravet har ført til utvikling og bruk av vannbaserte borevæsker. Disse inneholder gjerne leire, diverse salter, og ved boring i seksjoner under topphullet, også mineralbaserte vektstoffer som barytt. Stoffene er klassifisert i gul og/eller grønn kategori og utgjør størstedelen av det totale utslippet i disse fargekategoriene. Utslippene av stoff i gul og grønn kategori varierer derfor med boreaktiviteten på sokkelen. Det er nå utviklet metoder som renser kaks boret med oljeholdig borevæske til godt under 1 %. Så langt har det ikke vært utslipp av renset oljeholdig kaks av betydning på norsk sokkel utover pilotforsøket på Martin Linge feltet i Dette er omtalt i kapittel

12 kg Arbeid mot nullutslipp til sjø fra petroleumsvirksomhet offshore M-643 I noen tilfeller benyttes det et radioaktivt sporstoff, tritium, i forbindelse med prøvetaking og analyse av formasjonsvannet i letebrønner. Borevæsken som benyttes ved boring av denne delen av brønnen blir tilsatt tritium og dette medfører også at det er tritium i den borevæsken som slippes ut som vedheng på borekaks fra denne seksjonen. I 2015 ble det sluppet ut om lag tonn borekaks. Til sammenligning ble omlag tonn borekaks injisert og tonn sendt til land. Undersøkelser har vist av utslipp av borekaks sprer seg i en radius på ca meter fra borehullet, med det tykkeste laget nærmest. Finere partikler kan spres mye lengre, men vil ikke danne et sporbart lag. Barytt fra borevæske er målt i sediment flere kilometer fra borelokasjoner. Utslipp vil føre til at mange av de bløtbunnsorganismene som lever i og på sedimentet som dekkes av kaks dør, men undersøkelser viser at området relativt raskt vil rekolonisere etter avsluttet boring. Dette er årsaken til at borekaks fra boring med vannbaserte borevæsker normalt tillates sluppet til sjø. Ved forekomst av sårbare arter, vurderer Miljødirektoratet behov for spesielle vilkår fra sak til sak. En nærmere beskrivelse av fysisk påvirkning på havbunn som følge av bl.a. utslipp av borekaks er gitt i Miljødirektoratets rapport "Petroleumssektoren og hensynet til marint miljø". Utslipp av tungmetaller som urenheter i borekjemikalier Mineralbaserte kjemikalier som barytt inneholder også små mengder tungmetaller som forurensning. Tungmetallinnholdet avhenger av gruven mineralråstoffet er hentet fra. HMS-regelverket inneholder krav om at operatøren skal velge kjemikalier med lavest mulig innhold av urenheter. Operatørene har plikt til å beregne og rapportere utslipp av tungmetaller som følger utslipp av vannbasert borevæske. Det årlige utslippet avhenger også av boreaktiviteten for dette året. Samlet utslipp av tungmetaller på prioritetslista som forurensninger i tilsatte kjemikalier i 2015 var ca. 3,2 tonn, hvorav utslipp av bly utgjør ca. 2,4 tonn, se figur 5. Bly i barytt antas imidlertid å være lite biotilgjengelig, men utslipp av bly og andre tungmetaller er uønsket og skal holdes så lavt som mulig År Figur 5 Utslipp av tungmetaller på prioritetslista (sum av Pb, As, Cr, Cd og Hg) som forurensninger i kjemikalier 11

13 Utslipp av oljeholdig vann Utslipp av oljeholdig vann fra petroleumsinstallasjonene er hovedsakelig produsert vann (vann som følger med oljen opp fra reservoarene eventuelt sammen med injisert sjøvann), drenasjevann (vann fra spyling av dekk samt regnvann) og fortrengningsvann (sjøvann fra lagercellene for olje) Annet Drenasje Fortrengning Produsert Jetting Figur 6 Utslipp av oljeholdig vann til sjø (m 3 ) Mengden fortrengningsvann til sjø ble redusert i perioden fram til 2010, mest sannsynlig på grunn av sterkt fallende oljeproduksjon på feltene med lagerceller (Statfjord, Gullfaks og Draugen) i den samme perioden. Utslippet økte svakt fra 2011 i takt med at produksjonen fra disse feltene økte igjen. Produsert vann inneholder naturlig forekommende dispergert olje, mono- og polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), alkylfenoler (AP), tungmetaller, naturlig forekommende radioaktive stoffer (NORM), organisk stoff, organiske syrer, uorganiske salter, mineralpartikler, svovel og sulfider. Produsert vann inneholder også kjemikalier som er tilsatt i brønnen eller i olje/vann separasjonsprosessen for å hindre bakterievekst, korrosjon, avleiringer, emulsjonsdannelse eller annet. Mengde og sammensetning av produsert vann varierer fra felt til felt og over feltets levetid. Hvor mye av det produsert vannet som slippes til sjø, avhenger av i hvilken grad operatørene injiserer vannet tilbake i reservoaret eller i en formasjon. 12

14 Arbeid mot nullutslipp til sjø fra petroleumsvirksomhet offshore M ,0 200,0 150,0 100,0 50,0 0,0 Produsert vann Utslipp av produsert vann Figur 7 Historiske tall og prognoser for produksjon og utslipp av produsert vann (Prognosekilde: Oljedirektoratet). I 2015 ble det generert 186,7 millioner m 3 produsert vann. Av dette ble 148,2 millioner m 3 sluppet til sjø og 42,5 millioner m 3 produsert vann injisert for trykkstøtte eller deponering. Det vil si at 23% av produsert vann injiseres tilbake. Statfjord har det største utslippet med 33 Mm 3. Gullfaks, Troll, Snorre og Ekofisk (inkludert Eldfisk) følger deretter med utslipp av hhv 23,7 Mm 3, 18,3 Mm 3, 15,8 Mm 3. I alt har 34 av 84 felt utslipp til sjø av produsert vann. De resterende feltene har enten ikke produsert vann, de injiserer alt eller eksporterer til andre installasjoner for prosessering eller injeksjon. Siden 2009 er en større andel av produsert vannet injisert enn i perioden fram til 2009, men samtidig er det flere operatører som har en langt lavere injeksjonsgrad enn opprinnelig planlagt og beskrevet i tidligere statusrapporter om nullutslippsarbeidet. Prognosene som er vist i figuren over er usikre. I kapittel 6 kommenterer vi disse nærmere. Utslipp av olje og naturlig forekommende stoffer Oljen som slippes ut med produsert vann finnes både i form av små oljedråper (dispergert olje) og som løste komponenter. Mengde utslipp av dispergert olje på norsk sokkel sammen med den målte konsentrasjonen av dispergert olje i vann i perioden , er vist i Figur 8. 13

15 Utlsipp av olje til sjø Oljekonsentrasjon (mg/l) Arbeid mot nullutslipp til sjø fra petroleumsvirksomhet offshore M Oil to sea ISO method (tonnes) Oil to sea IR/Freon (tonnes) Oil consentration ISO method (mg/l) Oil consentration IR/Freon (mg/l) Figur 8 Utslipp av dispergert olje med produsert vann og oljekonsentrasjonen i vannet i perioden Oljekonsentrasjonen i er målt med ISO-metode (ISO ). Oljekonsentrasjonene i er målt med modifisert metode (ISO mod) (OSPAR referanse metode). Frem til 2006 var rapporterte utslipp av dispergert olje basert på analyser med IR-metoden (NS 9803). I tråd med anbefalinger i OSPAR ble det fra 2007 byttet til en ny standard analysemetode (ISO mod). Konsentrasjoner før og etter 2006 kan ikke sammenlignes direkte fordi metodene ikke måler de samme komponentene. Basert på resultatene fram til 2008 anslo Miljødirektoratet at implementering av nullutslippstiltak på sokkelen hadde ført til reell reduksjon på om lag 18% i oljemengde til sjø, og at reduksjonen var om lag 60% i forhold til om tiltak ikke hadde blitt gjennomført. Mellom 2010 og 2015 har det vært en svak økning i utslipp av olje med produsert vann. Noe av dette kan tilskrives at flere felt som innfaser nye satellitter baserer vannbehandlingen for produksjonsstrømmen fra satellitten på ledig kapasitet i den faste installasjonens opprinnelige vannbehandlingsanlegg. Dette gir ikke alltid optimal vannrensing fordi produksjonsstrømmen fra satellitter kan ha andre egenskaper enn det opprinnelige feltets olje som anlegget er designet for og kan medføre høyere oljekonsentrasjon i produsert vann til sjø. En annen årsak er at enkelte felt har mindre grad av reinjeksjon enn tidligere. Dette er forklart med reservoarmessige forhold eller tekniske utfordringer ved injeksjon. I henhold til aktivitetsforskriften skal konsentrasjonen av olje i utslippsvann ikke overskride 30 milligram per liter i gjennomsnitt per måned. Dette er også et OSPAR krav. Det totale utslippet til sjø av olje i produsert vann på norsk sokkel var i 2015 på 1819 tonn. Dette gir en gjennomsnittlig konsentrasjon av dispergert olje i produsert vann på 12,3 mg/l. Det ble også sluppet ut 8 tonn olje til sjø med drenasjevann og 40 tonn olje til sjø med fortrengningsvann i Det er feltene med størst vannproduksjon som bidrar mest til utslippene av olje til sjø. Statfjord, Gullfaks, Troll, Snorre og Ekofisk (inkludert Eldfisk) bidrar 60 % av utslippet av olje med produsert vann på sokkelen. Statfjordfeltet har de desidert største utslippene med 348 tonn olje og nær 19 % av det totale utslippet, mens det er Troll og Statfjord som har hatt størst økning i utslippene i forhold til rapporteringen i

16 Naturlig forekommende miljøgifter i produsert vann Selv om konsentrasjonene av olje og miljøfarlige stoffer med produsert vann er lave blir de samlede utslippsmengdene store på grunn av de store vannvolumene. Tabellen under viser samlede utslipp av noen utvalgte miljøfarlige stoffer i produsert vann på norsk sokkel i 2005, 2010, 2014 og Komponent BTEX (sum av lettflyktige, vannløselige aromatiske hydrokarboner) Alkylfenol C6-C9 0,30 0,29 0,23 0,18 Fenol PAH Arsen 0,27 0,90 0,65 0,75 Bly 0,17 0,24 0,19 0,08 Kadmium 0,011 0,022 0,011 0,005 Kvikksølv 0,008 0,009 0,008 0,009 Dispergert olje Tabell 3 Utslipp i tonn av utvalgte stoffer/stoffgrupper i produsert vann i årene 2005, 2010 og 2014 og 2015 Tallene for PAH-utslippene er oppjustert for hele tidsserien i tabell 3 i forhold til tidligere rapporteringer. Årsaken er at stoffene naftalen og fenantren tidligere ikke har vært inkludert i gruppen PAH, men i gruppen NPD 5. Naftalen utgjør hovedmengden av PAH-utslippene fra produsert vann. Dette er nærmere kommentert i kapittel 3.8. Utslippet av naturlig forekommende tungmetaller i produsert vann som står på prioritetslista (2016) endrer seg noe fra år til år. Tungmetallene på prioritetslista er arsen, bly, kadmium, krom og kvikksølv. 3 EPA 16 = de 16 PAHene som Environment Protection Agency i USA har satt på sin liste over prioriterte forurensningsstoffer. 4 Dispergert olje (ikke-polare hydrokarboner) er summen av oljeutslipp via alle utslippsstrømmene fra installasjonene, jf. Fig 6. Tallene for oljeutslipp via produsert vann alene er hhv 1513, 1443, 1761 og NPD = summen av naftalen, fenantren, dibenzotiofen og deres alkylerte homologer. 15

17 Utslipp (kg) Arbeid mot nullutslipp til sjø fra petroleumsvirksomhet offshore M Figur 9 Utslipp av naturlig forekommende tungmetaller (sum As, Pb, Cd, Cr og Hg) i produsert vann Selv om rapportene viser noen endringer fra år til år, vil vi være forsiktige med å tolke trender i de rapporterte utslippstallene for enkelte av de naturlig forekommende stoffer i produsert vann, fordi det er betydelig usikkerhet i måleresultatene når det måles på svært lave konsentrasjoner i store vannmengder og også under varierende driftsforhold. Utslipp av stoff på prioritetslista sammenlignet med nasjonale utslipp Med unntak av PAH, er de rapporterte utslippene fra petroleumsvirksomheten til havs for disse stoffene stort sett i samme størrelsesorden som rapporterte utslipp til sjø fra landbasert industri. Norsk sokkel Prioritert miljøgift Norske utslipp til sjø Utslipp med produsert vann Utslipp via tilsatte kjemikalier Andel av Norske utslipp til sjø 6 PAH EPA 16 61,84 56, % (oktyl/nonylfenoler ) 0,02 0 Ikke tilgjengelig informasjon Arsen 3,19 0,75 0,21 30% Bly 4,17 0,08 2,44 60% Kadmium 0,17 0,005 0,02 13% Krom 2,21 0,10 0,61 32% Kvikksølv 0,05 0,01 0,02 55% Tabell 4 utslipp av stoff på prioritetslista sammenlignet med rapporterte Norske utslipp 7 til sjø 6 PAH EPA 16: omfatter 16 PAH-forbindelser som er prioritert av EPA USA. 7 Norske utslipp omfatter her rapporterte utslipp til sjø fra landbasert industri og offshore petroleum, 16

18 Utslippet av PAH til sjø via produsert vann består i hovedsak (52,3 tonn) av naftalen. Stoffgruppen PAH består av mange ulike forbindelser som har forskjellige kjemisk-fysiske egenskaper og forskjellige iboende egenskaper. Naftalen er klassifisert som meget giftig med langtidsvirkning for liv i vann og mistenkes for å kunne forårsake kreft. Det er imidlertid andre PAH forbindelser som er vesentlig mer giftige med langtidsvirkninger for liv i vann som er klassifisert som arvestoffskadelige eller kreftfremkallende. Naftalen er ikke omfattet av PAH forbindelser som er oppført på prioritetslisten. Sammenligner vi utslippene av de prioriterte miljøgiftene offshore med de samlede nasjonale utslipp til miljøet som vises i Miljøstatus 8 bidrar utslipp til sjø fra offshoresektoren med om lag 4 %, med unntak av PAH. Når det gjelder utslipp av PAH EPA16 til sjø domineres utslippsbildet fullstendig av utslippene av produsert vann fra denne sektoren. Utslipp av radioaktive stoffer Utslipp av radioaktive stoffer med produsert vann har regelmessig blitt målt siden På grunn av at det er relativt stor mengder produsert vann blir også utslippene av radioaktive stoffer til sjø betydelige, spesielt gjelder dette radium. Radium er et naturlig forekommende radioaktivt grunnstoff, som dannes kontinuerlig i naturen ved henfall av thorium og uran. Det er store variasjoner i konsentrasjonen av radium i produsert vann, og dette i kombinasjon med variasjonene i utslippsmengdene av produsert vann fra de ulike feltene fører til at det er store forskjeller i hvor mye radioaktive stoffer som slippes ut på de forskjellige feltene. Trollfeltet (Troll B og Troll C) har både relativt høye konsentrasjoner av radium i utslippsvannet og utslipp av store vannmengder, dette medfører at utslippene fra dette feltet står for om lag 40 % av utslippene av radioaktive stoffer på norsk sokkel. Utslippene utgjør også en betydelig andel (23 % i 2014) av de samlede utslippene av radioaktive stoffer fra olje- og gassvirksomheten i OSPAR-området. Utslippene av de tre radioaktive nuklidene Ra-226, Ra-228 og Pb-210 i perioden er vist i Figur

19 Figur 10 Utslipp av radioaktive stoffer i produsert vann i perioden Regulære målinger av innhold av radioaktive stoffer i produsert vann startet først i De største utslippene i perioden ble målt i 2007, før de gikk noe ned i I 2010 nådde utslippene en ny topp og gikk igjen noe ned frem til I de to siste årene har utslippene imidlertid steget noe igjen. Variasjonene i utslippsmengdene kan delvis forklares med variasjoner i mengden utsluppet produser vann, men for noen felts vedkommende er det også variasjoner i den spesifikke aktiviteten av radioaktive stoffer i utslippene som har betydning for variasjoner i de totale årlige utslippene. Nedgangen i utslippene av bly-210 i 2014 og 2015 sammenlignet med de tidligere årene er knyttet til endringer i nøyaktighet i analysene for en del av feltene. De norske utslippene utgjorde i 2014 om lag 55 % av de totale utslippene av radium -226 fra alle landene i OSPAR området, og det er, som nevnt over, spesielt utslippene fra Troll-feltet som bidrar til den store norske andelen. En sammenligning av utslipp fra nukleære og ikke-nukleære kilder til radioaktive utslipp i OSPARområdet viser at radium-226 er den dominerende kilden til utslipp av alfa-emittere i hele OSPARområdet. I 2014 var utslippene fra olje- og gassvirksomheten på 6,1 TBq fra olje- og gassvirksomheten, mens utslippene fra kjernekraftindustrien bare var på 0,22 TBq. De norske utslippene av alfa-emittere fra Ifes reaktor på Kjeller var i 2014 på 0,00724 TBq, mens utslippene fra norsk petroleumsvirksomhet var på om lag 3,4 TBq. Når det gjelder utslippene av radium-228, som er en såkalt beta-emitter er situasjonen annerledes. Kjernekraft i OSPAR-området hadde i 2014 et utslipp av 17 TBq av denne type stoffer, mens utslippene fra olje- og gass virksomheten var på 4,1 TBq. Utslipp av total-beta fra sykehus og annen medisinske behandlingsinstitusjoner i OSPAR-området bidro i 2014 med om lag like store utslipp som kjernekraftvirksomheten, så for denne type stoffer utgjør utslippene fra olje- og gassvirksomheten om lag 12 % av de totale utslippene. 18

20 Miljørisikovurderinger og utvikling i miljørisiko uttrykt ved EIF Operatørene har gjennom nullutslippsarbeidet på 2000-tallet implementert en rekke tiltak for å redusere utslipp av produsert vann og olje i produsert vann. Nullutslippsarbeidet var allerede fra starten av basert på gjennomførte risikovurderinger for alle feltene på sokkelen. Gjennom dette arbeidet forpliktet operatørene seg til en 80% reduksjon fra 2000 til 2006 av risiko for miljøskade, uttrykt som Environmental Impact Factor (EIF), totalt på sokkelen. Denne faktoren er et uttrykk for størrelsen på et vannvolum med en forhøyet risiko for effekter basert på at konsentrasjoner av et eller flere stoff i produsert vann overskrider en effektgrense. Vi har også forpliktet oss gjennom OSPAR til å implementere risikobasert tilnærming i oppfølgingen av utslipp av produsert vann, jf OSPAR Recommendation 2012/5 for a Risk Based Approach to the Management of Produced Water Discharges from Offshore Installations. Metoden med beregning av EIF er i tråd med dette. EIF-tallet er ikke et fullstendig mål på risiko for miljøskade bl.a. fordi beregningsmodellen ikke inkluderer vurdering av den aktuelle resipienten og sannsynlighet for at reelle miljøverdier blir påvirket av potensielt skadelige konsentrasjoner. Metoden har derfor noen begrensninger, men er likevel det beste verktøyet i dag for sammenligning av utslipp fra forskjellige installasjoner til en og samme resipient for å kunne vurdere hvilke utslipp som bør prioriteres for reduksjon når hensikten er å redusere risikoen for negative effekter. Den gir ikke minst et godt verktøy for operatøren til å finne ut hvilke komponenter i utslippet som gir størst risikobidrag og som bør prioriteres for utslippsreduserende tiltak. Resultatene fra de nye risikovurderingene viser at EIF (EIF maks ) på sokkelen har økt siden EIFtallet i 2014 var ekstra høyt på grunn av et høyt EIF-tall fra ett felt, Skarv. Operatøren har gjennomført tiltak slik at EIF i 2015 er redusert. Feltet var ikke i drift i Miljødirektoratet besluttet i 2014 å basere risikovurderingene framover på den tidsintegrerte EIF verdien (EIF ti ) i stedet for maksimal EIF verdi. EIF maks er den maksimale verdien funnet når EIF blir beregnet daglig gjennom en måned, mens EIF ti er et vektet gjennomsnitt for hele måneden. Vi mener at den tidsintegrerte verdien gir et riktigere bilde av feltets bidrag til miljørisiko enn maksimalverdien. Når vi skal sammenligne resultater fra 2015 med tidligere rapporterte EIF-verdier må vi imidlertid bruke EIF maks -verdiene. 19

21 EIF max (gammel metode) EIF tidsintegrert (ny metode) EIF max (best tilgjengelig) Figur 11 Utvikling i EIFmaks på norsk sokkel 17 felt har hatt en økning i rapportert tall for EIF ( maks ) fra 2008 til Beregningsmetoden for EIF er imidlertid noe endret siden 2008 som følge av enighet i OSPAR, og vi ser at en sammenligning mellom EIF maks for året 2008 med året 2015 for det enkelte felt slår ulikt ut slik at vi ikke finner det riktig i denne rapporten å peke på hvilket felt som har størst/minst endring av EIF maks i denne perioden. Vi viser i stedet til vedlegget hvor det er gitt en oversikt over utvikling og status for hvert felt. Resultatene fra EIF-beregningene viste også at det i 2015 var åtte felt på norsk sokkel som hadde risikobidrag EIF ti >100 og at den beregnede risikoen fra disse feltene utgjorde 80 % av sammenlagt risiko (EIF ti = 3257) på sokkelen. Felt EIF Statfjord B 758 Statfjord C 710 Valhall 326 Alvheim 262 Gullfaks C 191 Ekofisk 170 Norne 105 Statfjord A 100 Tabell 5 felt med EIFti over 100 Vår gjennomgang av operatørenes risikovurderinger (EIF-beregninger) viser at de tilsatte kjemikaliene, først og fremst biocider, korrosjonsinhibitorer og H 2 S-fjernere dominerer den beregnede risikoen på mange felter og står dermed for en stor del av risikoen totalt sett på sokkelen. For resten av feltene er det de naturlig, forekommende komponentene som dominerer. Kjemikaliene som gir store risikobidrag befinner seg for det meste i gul kategori på grunn av sin giftighet for vannlevende organismer uten at de er tungt nedbrytbare eller har bioakkumulerende egenskaper, noe som ville ha plassert dem i rød eller svart miljøkategori. 20

22 I EIF-beregningen legges det inn høy sikkerhetsfaktorer for kjemikalier som det finnes få relevante testdata for. Dette kan medføre at et kjemikalie som brukes i en relativt stor mengde framstår med stort risikobidrag uten at risikoen nødvendigvis er reell. Leverandørene bør i disse tilfellene sørge for å framskaffe flere testdata for å bidra til at EIF-beregningene blir så treffsikre som mulig. EIF-beregningene indikerer at kjemikalier med stoff i rød og svart kategori ikke lenger representerer en stor miljørisiko på norsk sokkel. Miljødirektoratet oppfatter resultatene som et signal på at substitusjonsarbeidet har vært vellykket. Dispergert olje gir nå svært lite bidrag til den beregnede risikoen totalt sett på sokkelen. Miljødirektoratet har som et utgangspunkt valgt å vurdere felt som bidrar til risiko med EIF ti >10 til å ha særlig grunn til å arbeide med risikoreduksjon. I 2014 rapporterte 25 felt om EIF > 10, og disse ble derfor pålagt å foreta en vurdering av effektiviteten av renseteknologi/tiltak for produsert vann som sine installasjoner og å vurdere risikoreduserende tiltak. Dette er nærmere beskrevet i kap.6 Miljørisiko ved radioaktivitet i utslipp av produsert vann Strålevernet gjennomførte i 2009 en studie for å identifisere kunnskapshull når det gjelder mulige effekter av utslipp av produsert vann på norsk sokkel. Det ble i rapporten fra dette prosjektet pekt på flere områder med mangelfull informasjon. Selv om det både før og etter Strålevernets studie er gjennomført flere studier for å studere mulige effekter av utslipp av produsert vann er det fortsatt manglende kunnskap på flere av de områdene det ble pekt på i Strålevernets «Kunnskapshullrapport» Det er blant annet manglende kunnskap om langtidsvirkninger på marine organismer av kontinuerlig eksponering for lave stråledoser. Et annet område som det knytter seg stor usikkerhet til er mulige negative samvirkende effekter med kjemikalier, f.eks. avleiringshemmere, som benyttes i prosessene om bord og slippes ut i det produserte vannet fra plattformene. Når det gjelder samvirkende effekter generelt er det også svært mangelfull kunnskap om hvordan totalbelastningen av stressfaktorer virker på arter og økosystemer. Dette gjelder blant annet hvordan miljøgifter virker sammen, og hvordan de virker sammen med andre påvirkninger. Andre slike påvirkninger kan være UV-stråling, forsuring, organiske miljøgifter, temperatur og klimaendringer. Dette er også problemstillinger som er omtalt i Meld. St. 37 ( ) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Nordsjøen og Skagerak (forvaltningsplan), og i dokumentet Sektorutredning for petroleumsvirksomhet, som ble utarbeidet som et underlag for selve forvaltningsplanen. I MARINA II studien, som var den første større studien av mulige effekter på det marine økosystemet av utslipp av radioaktive stoffer i produsert vann, ble gjennomført på oppdrag av EU og rapportert i 2003 ble det beregnet doser til muslinger, fisk og reker som følge av utslipp av produsert vann fra olje- og gassvirksomhet i Nordsjøen. Det ble funnet relativt lave doserater sammenlignet med de nivåene en kan forvente å finne skadelige effekter på populasjoner av marine organismer som resultat av i disse modelleringene, men forfatterne av rapporten pekte at vurderingene var foreløpige og at det var behov for en oppfølging med mer omfattende undersøkelser. Det er i ettertid gjort flere studier av mulige effekter på marien organismer av utslipp av radioaktive stoffer i produsert vann fra olje- og gassvirksomhet. En mer utfyllende omtale av MARINA II studien og oversikten over andre gjennomførte studier er gitt i Hosseini et. al