h av E t COSMOS Det marine Norge må ta ansvar Det er jo et paradoks at vi vet mer om månens overflate enn vi vet om vår egen havbunn.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "h av E t COSMOS Det marine Norge må ta ansvar Det er jo et paradoks at vi vet mer om månens overflate enn vi vet om vår egen havbunn."

Transkript

1 h av E t Høyteknologi på havbunnen Side 6 Norge må ta ansvar Det er jo et paradoks at vi vet mer om månens overflate enn vi vet om vår egen havbunn. Side 7 Hola-revet kan gi svar Henning Warloe (H) Side 10 Det marine COSMOS - Jeg har tro på at vi i nær framtid får på plass havbunnsobservatorier. det blir et stort teknologisk og vitenskapelig prosjekt og setter norge på kartet, sier geologiprofessor Rolf-Birger Pedersen fra Universitetet i Bergen. Side 8 Et stort stykke Norge Norges havareal er sju ganger så stort som landarealet og vi vet lite om hva som befinner seg der. Dette eventyret vil havforsker Einar Svendsen hjelpe til med å avdekke. Side 11 Les mer Kan nå kritisk vendepunkt i Side 4 Et hav av spørsmål...side 4 Marine organismer på resept...side 10

2 2 Europas haveksperter ønsker Norge i en lederrolle Europas havpanel - Marine Board Forum - har i 2010 anbefalt etablering av et europeisk nettverk av marine observatorier, som vil være ryggmargen for en smart og bærekraftig forvaltning av havet og maritime ressurser. Dette er NOON og COSMOS I ett år har arbeidet pågått med å forberede kabelbaserte havobservatorier i Norge, et prosjekt som har fått navnet COSMOS. Havobservatoriene vil være ryggmargen for en smart og bærekraftig forvaltning av havet og maritime ressurser. Bak COSMOS står syv forskningsinstitusjoner, som i 2007 etablerte «Norwegian Ocean Observation Network» (NOON): Universitetene i Tromsø, Bergen og Oslo, Uni Research, Havforskningsinstituttet, Christian Michelsen Research og SINTEF. Med på laget er også Statoil, NCE Subsea, NCE Instrumentation og Forsvarets forskningsinstitutt. Viktig for havet i nord Med et nytt nettverk av havbunnsobservatorier kan vi få bedre kunnskap om hva som skjer i havet, og hvordan vi kan måle, forutse og varsle hendelser som vil kunne påvirke oss. Det vil også styrke realfagene. I det nasjonale COSMOSprosjektet har Norges havforskningsinstitusjoner sammen forberedt en ny forskningsinfrastruktur i nord, som kan bli ryggraden for vår havforskning og del av et internasjonalt nettverk. Dette er helt i tråd med regjeringens nordområdestrategi, der målet er å skape bærekraftig vekst og utvikling i nordområdene gjennom økt internasjonalt samarbeid om ressursutnyttelse, miljøforvaltning og forskning. Observatoriene kan gi lange tidsserier med data, som er nødvendig for å forstå hvordan havet og bunnen utvikles og reagerer, og hvordan økosystemer og klimaregimer opptrer. Dette har både vitenskapelig og kommersiell interesse, og vil være grunnleggende for en kunnskapsbasert marin politikk, slik det er tenkt på de fleste andre samfunnsområder. Mange av Marine Boards deltakerland har tatt til orde for at Norge, som en nasjon med store havområder og eksisterende kunnskap og høyteknologi, bør ta ledelsen i arbeidet med å få på plass marine observatorier i europeiske havområder. Slike observatorier vil være sentrale i et europeisk havobservasjonssystem som også inkluderer bruk av satellitter og modeller. Marine Board er den delen av European Science Foundation (ESF) som fremmer og samordner europeisk havforskning og deler vitenskapelige resultater. 31 organisasjoner fra 19 land er med. Fra Norge deltar representanter for Norges forskningsråd, Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen. Universitetet i Tromsø representerer Norge i ekspertgruppen for marin infrastruktur i European Commission i Brussel. ESF har vært Europas organ for vitenskapelig forskning siden Marine Board ble opprettet i Norge har forvaltningsansvaret for et stort havareal, som er et nøkkelområde for å forstå det globale økosystemet og klimaet. Forskning på havsystemene vil også avdekke ressurser med samfunnsnytte. Framtiden ligger i havets fornybare ressurser, sunn mat og marine organismer. Jarle Aarbakke Rektor, UiT Kunnskapsutvikling ved universiteter og forskningsinstitusjoner er en av bærebjelkene for næringsutvikling. Da trengs blant annet god tilgang til forskningsinfrastruktur for realfagssatsing. Tverrfaglig samarbeid er også en nøkkelfaktor, slik som innen havforskningen hvor fag som biologi, fysikk, kjemi, geologi og klimatologi er grunnleggende for å kunne forstå våre omgivelser og forvalte ressursene på en bærekraftig mate. Forskningsinfrastrukturen i COSMOS-prosjektet vil befeste Norge som ledende innen marin forskning og klimaforskning i internasjonal sammenheng. Vi har stor tro på prosjektet, som vi mener kan gi oss bedre viten om havets raske endringer, og vi vil gå inn for at det realiseres nå. Ole Petter Ottersen Rektor, UiO Sigmund Grønmo Rektor, UiB Havbunnsobservatorier ved Vesterålen, Snøhvit og Svalbard vil, sammen med Hardangerfjord-observatoriet, danne et epokegjørende målenettverk. Monika Sandnesmo Kommunikasjonsdirektør Tlf / Gunn Janne Myrseth Kommunikasjonssjef Tlf: C MEDIA ER ET MEDIEFORETAK SOM PRODUSERER AVIS - OG WEBBILAG I SKANDINAVIA www. cmedia.no Prosjektleder: Andreas Totland Tekst: Ordkraft - Bente Myhre Haast Foto: C media Foto, Marius Pettersen, MAREANO/Havforskningsinsituttet, UiT, UiO, UiB Layout: Alkymidesign - Ole Morten Hansen llustrasjon: designet av John Delaney og Mark Stoermer for NEPTUNE Programmet Trykk: Schibsted Trykk Distribusjon: Aftenposten. For informasjon om annonsebilag, kontakt Andreas Totland på telefon ,

3 3

4 4 Porten til nordområdene I takt med havforsuring og klimaendringer øker behovet for internasjonalt forskningssamarbeid om forholdene i Arktis og Nord-Atlanteren. COSMOS-prosjektet kan bli ryggmargen for Norges havforskning her, i tråd med Norges nordområdestrategi. Regjeringens mål er å skape bærekraftig vekst og utvikling i nordområdene gjennom økt internasjonalt samarbeid om ressursutnyttelse, miljøforvaltning og forskning. Kritisk forsuring av havet - Nå har vi en unik sjanse til å gjøre et stort sprang ved hjelp av COSMOS-observatoriene, sier Peter M. Haugan. Et h av av s p ø r s m å l Det er store kunnskapshull på havforskningsområdet. Det vi vet er at havet påvirkes raskt, og at endringene er drevet av menneskelig aktivitet. I dag er mye av internasjonal marin forskning knyttet til kommersielle interesser som oljeindustrien, fiskerinæringen og legemiddelnæringen. - Jeg er bekymret for oppsplitting og privatisering av forskningen, sier Peter M. Haugan, professor og instituttleder for Geofysisk Institutt ved Universitetet i Bergen. Med dagens teknologi og fokus på kortsiktig aktivitet får vi bare stikkprøver og statisk informasjon. Det vi trenger er lange måleserier, som kan gi oss mer kunnskap om de store havsystemene og prosesser som går over tid. Jo mer vi forsker, jo mer informasjon blir tilgjengelig for både universiteter og barneskoler, organisasjoner og næringsliv. Det som bekymrer meg mest er at havforsuringen skjer så raskt, og endringer i økosystemet når vi henter opp mengder av fisk fra bestander som ikke tåler det. Det vil hele tiden dukke opp nye, ukjente spørsmål vi trenger svar på for å kunne forstå hva som skjer i havet, og hvordan kan vi kan måle, forutse og varsle hendelser som vil kunne påvirke oss. Forskning på havsystemene vil også kunne avdekke ukjente ressurser, som vil ha samfunnsnytte. Biomangfoldet i havet og på bunnen er enormt, og vi kjenner bare til en liten del av det. En ting er å finne mer ut av hvordan mikrobiologien påvirker globale systemer, men vi kan også oppdage mikroorganismer som har egenskaper vi kan nyttiggjøre oss i legemidler, og forske på for eksempel fiskesykdommer som kanskje kan gi svar og nye behandlingsformer på menneskelige sykdomsgåter. Det er bokstavelig talt et hav av muligheter som venter på å bli oppdaget og utnyttet. Men det er en ting som ikke kan vente: Vi må vinne kappløpet med havforsuringen, og da må vi starte nå. Utenfor Norges kyst ligger store kaldtvannkorallrev, som er truet av havforsuring. Havobservatoriet som planlegges utenfor Vesterålen vil foreta kontinuerlige målinger og videoobservasjoner innenfor kaldtvannskorallrev. Bildet her er tatt av Havforskningsinstituttet i bunnkartlegginsprosjektet Mareano. Havet blir surere når det tar opp stadig mer CO 2, og dette kan få dramatiske konsekvenser for livet i havet. Allerede i 2016 kan vi nå et kritisk vendepunkt. Jo høyere innhold av CO 2 i atmosfæren, jo mer må havet svelge. Verdenshavene absorberer omkring 8 milliarder tonn CO 2 fra fossile kilder hvert år, omtrent ¼ av de totale utslippene per år. Det fører til at havet forsures og at miljøet endres for de organismene som lever der. Dette kan også få betydning for en rekke havnæringer. Allerede i 2016 kan vi få en kritisk situasjon ved polene som ikke lar seg snu på kort sikt, sier Christoph Heinze, professor i kjemisk oseanografi ved Universitetet i Bergen. Heinze liker best å kalle seg modellør. Han og teamet på Bjerknessentret utvikler modeller for å beregne framtidig surhetsgrad i havet, ut fra de ulike utslippsscenariene klimaforskerne har skissert. Som medforfatter til rapporten som FNs klimapanel fikk fredsprisen for i 2007, har han bokstavelig talt sittet midt oppi det. - Vi har fått en god grunnforståelse for havforsuring, og modellene våre kan forklare en del. Men vi trenger mer detaljkunnskap om hvordan forsuringen virker og hva vi kan gjøre med det, sier Heinze. Forskernes store frykt er at avgjørende elementer i havets næringskjede skal forsvinne i et surere hav, slik at det økosystemet vi kjenner i dag, vil kollapse. De er spesielt bekymret for hva som vil skje med organismer med skall og skjeletter av kalk. Det gjelder blant annet koraller, som har en viktig funksjon som gyteplass, oppvekstområde, tilholdssted og matfat for både fisk, skalldyr og andre organismer. Ved økt forsuring vil kalk løse seg opp, og det blir det vanskeligere for organismene å danne kalkskall. Dette vil gå ut over mange arter som er viktig næring for fisken, også kommersielle fiskeslag. - Karbonsystemet jobber langsomt og vi trenger mer kunnskap for å kunne forstå og påvirke forløpet. Havobservatorier med kontinuerlig dataoverføring ville gi oss lange tidsserier av f.eks. målinger av CO 2 -konsentrasjonen, temperaturog saltholdighet, og dermed få bedre holdepunkter for hva havforsuringen betyr for livet i havet og klimaet, sier Heinze. - Det er gjort vitenskapelige langtidsmålinger som viser forsuringen utenfor Hawaii, Bermuda og Marokko, men dette kan ikke overføres til nordatlantiske forhold, som er både villere og kaldere, forklarer professoren. Når CO 2 i atmosfæren løser seg i vann, dannes det karbonsyre og videre karbonforbindelser som gjør havet surere. CO 2 løser seg bedre i kaldt vann, men blir samtidig dårligere nøytralisert av andre stoffer enn i varmt vann. Nordlige havområder er derfor mer utsatt for forsuring enn havområder lenger sør. På grunn av vind- og havstrømmer, og særlig betydelige vertikale blandingsprosesser, er Nord- Atlanteren et mer dynamisk hav enn andre. Modellstudiene viser da også at norske havområder kan bli opptil 120 prosent surere mot slutten av dette århundret. Siden arktiske og nordlige havområder rammes først på grunn av lav temperatur, kan Polhavet bli enda surere. Forskernes store frykt er at avgjørende elementer i havets næringskjede skal forsvinne i et surere hav, slik at det økosystemet vi kjenner i dag, vil kollapse, sier Christoph Heinze, professor i kjemisk oseanografi ved Universitetet i Bergen. - I 2016? Da kan - jeg understreker kan - overflatevannet i Polhavet allerede være så surt at viktige kalkorganismer i næringskjeden blir alvorlig rammet, sier Heinze med en bekymret mine. Hvis utslippene av CO 2 fortsetter i dagens tempo, vil havforsuringen nå sitt verste i år Mer viten gjennom et europeisk nettverk av havobservatorier kan gi et langt bedre grunnlag for politikerne å ta beslutninger på. Men det er en ting vi allerede vet: Det eneste kjente tiltaket for å redusere havforsuringen, er å kutte CO 2 -utslippene.

5 5

6 6 Høyteknologi på havets dyp Vinsj med sensorer Blandingslag Europa vil bygge et nettverk av marine observatorier, som vil være ryggmargen for en smart og bærekraftig forvaltning av havet og maritime ressurser. Norge som havnasjon må være med, og sågar bli ledende på innsamling av miljøovervåkingsdata som går over lang tid. Sju ledende norske forskningsinstitusjoner har gått sammen med industriaktører og søkt om forskningsstøtte for å få dette realisert. ROV installering og vedlikehold Koblingsboks Strømmåler I ett år har vi arbeidet med å forberede kabelbaserte havobservatorier i full skala i Norge, et prosjekt som har fått navnet COSMOS, sier Jürgen Mienert, instituttleder for Institutt for geologi ved Universitetet i Tromsø som også er leder for Norwegian Ocean Observation Network (NOON) som står bak initiativet. COSMOS står for Cabled Observatories for Monitoring of the Ocean System og omfatter observatorier i Hardangerfjorden, ved Vesterålen og Svalbard, og et foreløpig frittstående observatorium ved den midtatlantiske ryggen. Det er søkt om 180 millioner kroner til etablering og 8 millioner til drift under Norges forskningsråds program for infrastruktur. Hensiktene med observatoriene er flere: Kontinuerlige målinger av havstrømmer og biologiske ressurser i havet, for bedre klima- og ressursovervåkning. Eksperimenter på havbunnen for å forstå biologisk respons på miljøforstyrrelser, inkludert forsuring på grunn av økte CO2- nivåer i havet. Utforske de genetiske ressursene som bl.a. ekstreme miljøtilstander med høyt trykk og temperatur gir opphav til. Ha målestasjoner for seismisk aktivitet i havdypet for å forstå og varsle jordskjelv. I kombinasjon med trykksensorer vil dette også muliggjøre deteksjon og varsling av tsunamier. Sju ledende norske forskningsinstitusjoner står bak NOON. Universitetene i Tromsø, Bergen og Oslo, Uni Research, Havforskningsinstituttet, Christian Michelsen Research og SINTEF slo seg sammen for å etablere «Norwegian Ocean Observation Network» (NOON) i Med på laget har de også industripartnerne Statoil, NCE Subsea og NCE Instrumentation. Også Forsvarets Forskningsinstitutt bidrar til COSMOS. Teknologien som bl.a. petroleumsindustrien har brukt, skal videreutvikles med tanke på undervannsinstrumentering, fjernstyrte farkoster og kommunikasjon for å realisere havbunnsobservatoriene. - Det er viktig at norsk undervannsindustri blir involvert i en tidlig fase av arbeidet, også med tanke på leveranser til det framtidige kabelnettverket, sier Mienert. Figuren viser en oppankring av vitenskaplige måleinstrumenter spesiallaget til å bli koblet til en undervannskabel. Den er en komponent i et kabelbasert havobservatorium som gjør at det er mulig å gjøre gode observasjoner i hele vannsøylen. Havobservatorium Koblingsboks Sensorer eller måleinstrument Omvendt ekkolodd Koblingsboks Kabel Passive akustisk sensorer Induktiv strømoverføringsenhet VI S S t e D U A t Norges havareal er syv ganger så stort som landarealet (innenfor 200-milsgrensen)?... verdens største kaldtvannskorallrev ligger ved Røst i Lofoten?... Mørebankene ikke styrer med penger, men er gyteområder for verdens største bestand av sild? Se til Canada Neptune Canada har verdens første og største kablede havbunnsobservatorier. Et nettverk av observatorier er plassert på havbunnen utenfor Vancouver på vestkysten, der det bl.a. krysser en viktig geologisk plategrense. Data fra en bredt sammensatt instrumentpark overføres med høyhastighets fiberkommunikasjon til en portal ved Victoria-universietet. Både sanntidsinformasjon og arkiverte data kan benyttes fritt over Internett. I September 2010 ble det lansert en app (applikasjon) til iphone, ipod, ipad og Android. Med den kan brukerne få siste nytt fra dyphavet, enten de er forskere eller bare interessert i havet. NOON det norske nettverket av institusjoner tilknyttet havforskning - vil samarbeide med det canadiske nettverket dersom de får mulighet til å etablere det norske COSMOS. METAS har utviklet et system for akustisk miljøovervåking på havbunnen. Hovedsensoren er en avansert sonar. Foto og miljøparameter fra en hel rekke andre sensorer samles også inn. Marine Ecosystem Technologies AS Nedre Åstveit Øvre Ervik (+47)

7 7 havnasjonen norge har Et ansvar COSMOS-prosjektet er sentralt for å kunne møte dagens utfordringer i forhold til havet og klimaet. - Det er jo et paradoks at vi vet mer om månens overflate enn vi vet om vår egen havbunn, sier Henning Warloe (H). - Med vår beliggenhet og forvaltningsansvar for store og viktige havområder er det naturlig for Norge å være ledende på et felt som dette. Det sier Henning Warloe, Høyres forskningspolitiske talsmann. Han har nettopp vært i Tromsø og diskutert havforskning, et felt han er opptatt av, og han er også tydelig stolt av kunnskapsmiljøet i hjembyen Bergen. - Norge har en sterk posisjon som havnasjon, og vi har lange tradisjoner å bygge videre på. Det gjør oss attraktive som samarbeidsland, hevder Warloe. Et lite land som vårt kan ligge i forkant når vi har slike forutsetninger som vi har. Det er bare å nevne store havområder, god kunnskap om klima, marine og maritime områder, og et internasjonalt anerkjent kunnskapsmiljø med nær tilknytning til havet. Warloe er imponert over at prosjektet samler så mange tunge aktører fra akademia og næringsliv. Hittil er det kun på vestkysten av USA og Canada, samt i Japan, at det er bygget opp slike havobservatorier det her er snakk om. Warloe mener at i Norge burde terskelen for å få dette til være enda lavere, siden noen næringer allerede har utviklet teknologi for kabelbaserte undervannsobservasjoner innenfor sine områder. - Norge er for dårlige til å satse på forskning generelt. En økning på 27 prosent slik det nå er, kan høres mye ut. - Men det hjelper ikke å løpe fort, hvis de andre løper fortere, sier Henning Warloe. Med den kompetansen og beliggenheten vi har, er Norge et attraktivt samarbeidsland. Denne typen satsing er viktig, og når dette nå står høyt på dagsorden for den europeiske satsingen og EU-programmene, er det riktig å gjøre det nå. EU etablerer stadig fastere strukturer, og det vil bli vanskeligere å komme med hvis vi ikke deltar med slike store prosjekter som COSMOS. - Dessuten haster det med tanke på å skaffe oss mer kunnskap om havets påvirkning på klimaet og omvendt, påpeker Warloe. Vi kan ikke lenger flyte på våre tradisjoner som sjøfarts- og fiskerinasjon. Nå må vi gjøre alvor av å ta et langt skritt videre for å skaffe oss mer kunnskap om havet og bunnen med moderne teknologi. HeN NINg WArLOe - Medlem i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. - Forskningspolitisk talsmann for Høyre. - Satt i byrådet i Bergen fra 2003 til september Har vært byråd for kultur, idrett og næring/ bedrift og finansbyråd, og har tre perioder bak seg som bystyrerepresentant. - Fra 2003 til 2007 var han byråd for finans, kultur og næring. TEKNOLOGI SOM ENDA IKKE HAR SETT DAGENS LYS LOKALKUNNSKAP GIR EKSTRA TRYGGHET - Forholdene i nordområdene er vanskelige, og kunnskap om værforhold og havområder er essensielt for å kunne utføre operasjoner i trygge rammer, sier Jan Erik Jenssen, daglig leder i Subsea Nor. Subsea Nor er ett av få selskaper med base i Nord-Norge med dypvannskompetanse og utstyr for undervannsoppdrag. Selskapet utfører blant annet arbeidsdykkeroppdrag, ROV-tjenester, søk og tetting av hull i skrog i nødsituasjoner. - Vi er et lite firma med spisskompetanse på teknisk utførelse av undervannsoperasjoner, forteller Jan Erik Jenssen. - Som en aktør kan vi være med å planlegge og utføre slikt krevende arbeid, og vi samarbeider med andre miljøer som har lang erfaring innen oljebransjen. Vi kan derfor levere utstyr og kompetanse til de fleste typer oppdrag. Selskapet har gjort en rekke oppdrag for Kystverket, og har også jobbet sammen med NorLense og utført arbeid for Havforskningsinstituttet. Subsea Nor A/S Roald Alværs gt. 2b, 8450 Stokmarknes mobil: mail: web: EN KLYNGE HØYTEKNOLOGIBEDRIFTER I TRØNDELAG. Verdensledende anvendt fagmiljø for spesialiserte sensorer, instrumenter og distribuerte sanntidssystemer.

8 8 Vann reagerer med magma og sedimenter under havbunnen, og ved oppkommer av vann trives spesielle bakterier og høyerestående livsformer. Slike kjemosyntetiske økosystemer er basert på kjemisk energi fra vannet som strømmer ut fra havbunnen, og er svært forskjellige fra økosystemene i de øvre vannlagene der sollyset trenger ned og der blant annet fisk og koralldyr lever. Det er mange prosesser i havet vi vet lite om, både på og under havbunnen. Vil til bunns i havets gåte Plutselig er havbunnen innen rekkevidde. Vi snakker ikke om der vi pleier å dykke på varme sommerdager, men tusenvis av meter ned langs kontinentalskrenten utenfor kysten vår. Kanskje der vi alle kommer fra, hvor livet en gang oppsto. Og som påvirker livet hver dag, uten at vi tenker over det. Vi spør professor i geologi, Rolf-Birger Pedersen, hvordan dette nå blir mulig. Et samlet norsk havforskningsmiljø har gått sammen med aktører i næringslivet for å få på plass ny teknologi innen havforskning. Dette er et europeisk satsingsområde, og Norge som havnasjon bør ligge foran i løypa. - Hvis vi får satt opp observatorier på havbunnen, kan vi gjøre målinger og samle inn data vi hittil bare har kunnet drømme om, sier Pedersen. Dyphavet er den delen av havet vi kjenner minst. Ikke så rart når man tenker på hvor utilgjengelig det er. Det høye trykket nede i det mørke dypet gjør også at vi har begrenset kunnskap om geologien og livet i dyphavet. - Med dagens teknologi er det mulig å dykke ned i dyphavet og samle inn prøver, men dette er svært krevende og gir kun statisk informasjon, eller øyeblikksbilder om man vil. Det vi trenger er lange tidsserier og kontinuitet i målingene, slik at vi bedre kan forstå vulkanske prosesser under vann, sier Rolf-Birger Pedersen. Generelt er kunnskapen om vulkansk aktivitet på land ganske god, men i det øyeblikket flytende magma fra jordens indre tar seg opp gjennom havbunnen langs jordens plategrenser i dyphavet, oppfører den seg helt annerledes enn i luft. Magma reagerer med vannet på en måte vi ikke kan nok om i dag. Med tanke på at hele 60 prosent av jordskorpa dannes på denne måten, og at disse plategrensene er aktive jordskjelvsområder som kan forårsake undervannsskred, er det lett å forstå behovet for mer forskning på dette området. Også mikrobiologien er svært interessant ved såkalte varme kilder på havbunnen og disse kan fortelle mye om hvordan livet oppsto, sier Rolf-Birger Pedersen, professor i geologi ved Universitetet i Bergen - Væske som strømmer opp fra vulkaner og sedimenter på havbunnen, er et av områdene vi vil studere nærmere, sier Pedersen. Vann reagerer med magma og sedimenter under havbunnen, og der en har oppkommer av varmt eller kaldt vann, trives spesielle bakterier og høyerestående livsformer. Dette er kjemosyntetiske økosystemer som lever av kjemisk energi fra vannet som strømmer ut fra havbunnen. Disse økosystemene er forskjellige fra økosystemene i de øvre vannlagene der sollyset trenger ned og der blant annet fisk og koralldyr lever. - Vi må til bunns i det kjemosyntetiske systemet, ler professoren. En vannmengde tilsvarende 1/7 av den totale avrenningen på landjorden, beveger seg gjennom havbunnen. Det avkjøler jorden og endrer sjøvannets sammensetning og gir metallavsetninger på bunnen. Også mikrobiologien er svært interessant ved såkalte varme kilder på havbunnen og disse kan fortelle mye om hvordan livet oppsto. For å få bedre kunnskap trengs havbunnsobservatorier i tillegg til dagens fysiske innhenting av prøver og informasjon. Den midtatlantiske ryggen er en undersjøisk fjellkjede som går ned til 4500 meters dyp og deler Atlanterhavet på langs. Spesielt de nordlige, arktiske områdene av denne undersjøiske fjellkjeden er lite utforsket.. Forskerne vil studere områdene nord for Jan Mayen, ved Bjørnøya og Svalbard spesielt med tanke på at dette er porten til nordområdene. Norske forskere har lokalisert en varm kilde på 2400 meters dyp i Norskehavet. - Jeg har tro på at vi i nær framtid får på plass havbunnsobservatorier. Det blir et stort teknologisk og vitenskapelig prosjekt, som vil sette Norge ettertrykkelig på kartet, sier Rolf-Birger Pedersen, som er klar til å hoppe ut i det.

9 Forskere og studenter ved Biologisk institutt gjennomfører marinbiologiske undersøkelser fra Antarktis til Arktis. Fokus spenner fra mikrober til sjøpattedyr og fra gener til økosystem. Vi framskaffer grunnleggende kunnskap om marine organismer og hvordan disse lever i samspill med hverandre og sitt naturlige miljø. Vi undersøker også hvordan livet i havet påvirkes av klimaendringer og menneskelig aktivitet som fiske og forurensing. 9

10 10 hola-revet kan gi svar Statsministeren og statsrådene fi kk kjenne på den marine bioprospekteringen, Her sammen med verten rektor Jarle Aarbakke ved Universitetet i Tromsø. marine organismer på resept Alltid har vi lett etter urter med naturstoffer som kan lege sykdom, eller har andre nyttige egenskaper. - Marin bioprospektering handler om å utforske de bioaktive egenskapene til marine organismer. Mer kunnskap om havets biomangfold gir derfor flere muligheter til å oppdage nye kjemiske stoffer til medisinsk bruk, sier Hans Kleivdal, seniorforsker ved Uni Research i Bergen. Nytt biologisk materiale skal samles i flere marine biobanker langs kysten som filialer til en hovedbank i Tromsø, hvor det er tilgjengelig for forskere. Én leter systematisk etter forbindelser som kan brukes mot kreft, andre etter enzymer som kan få fart på framstilling av bioenergi. Andre tema er næringsmiddel og kosmetikk. Etter å ha snudd hver stein på land krøp vi på 1960-tallet ned i havet, hvor mulighetene til å finne nye forbindelser er uendelige. Satsing på marin bioprospektering er en del av regjeringens nordområdestrategi, hvor temaene arktisk biomangfold og ekstreme biosamfunn skal prioriteres. - Tenk å kunne gjøre observasjoner inne i et korallrev, sier Greenpeaceleder Truls Gulowsen. Slik kan det bli hvis et av måleinstrumentene settes ned i Hola-revet utenfor Vesterålen. Korallrevene er havområdenes parallell til landjordens regnskog både når det gjelder mangfold, viktige økosystemfunksjoner og annen nytteverdi, men vi vet for lite om hvordan de påvirkes av forurensning og temperaturendringer. De siste årene har Havforskningsinstituttet og Mareanoprogrammet dokumentert en rekke nye unike korallområder i Lofoten, Barentshavet og Norskehavet. Hittil har marinbiologene funnet mer enn 1300 arter. I tillegg er det identifisert vulkaner, korallskoger, Nå kan Norge virkelig få et oppegående undervannsmiljø sier sier Truls Gulowsen, leder for Greenpeace i Norge. svampkolonier, havbunnsfjell og rasskråninger i de samme havområdene. I Hola-dypet utenfor Vesterålen er det registrert korallrev på ned til 270 meters dyp. I år er det for første gang laget 3D-bilder av området, i regi av Sjøkartverket og Mareano. Med kontinuerlige data fra målinger inne i Hola-revet vil vi få en helt ny forståelse av norske kaldtvannskoraller, som er unike i verdenssammenheng. Greenpeace har lenge vært pådriver for ikke-kommersiell forskning. Organisasjonens egne skip har flere ganger tatt med forskere på tokt, blant annet for å gjøre feltstudier av havis-smelting og havforsuring ved Svalbard nå i sommer. - Norge er best i klassen på forskning og forvaltning av kommersielle fiskebestander. Det er på høy tid for en havstormakt som vår å ta i bruk moderne teknologi til å forstå og beskytte også det ikke-kommersielle livet i havet, sier Gulowsen. Teknologien med kabelbaserte havbunnsobservatorier åpner for målinger og forskning også på ikkekommersielle, rent vitenskapelig områder. Dette vil gi forskerne lange tidsserier og et bedre verktøy for å forstå sårbare områder og miljøkonsekvenser av alt fra bunntråling og utslipp, til mer langsiktige effekter på grunn av temperaturendringer. Våre havområder er særlig utsatt for langtransporterte forurensninger, forsuring og klimaendringer. Mer kunnskap om forholdene og ikke minst endringer over tid, vil ha store miljømessige og økonomiske konsekvenser, sier Gulowsen, som kommer til å juble den dagen observatoriene blir satt ut i havet. MANGE HENDER I ARBEID Nordlaks er et fullt ut lokaleid, totalintegrert, nord-norsk havbrukskonsern, og det er bygget stein på stein siden Virksomheten drives i 14 forskjellige kommuner i Nordre-Nordland og Sør-Troms. Omsetningen vil i 2010 bli ca 1,5 milliarder kroner, og det er 370 ansatte i konsernet. De ansatte i Nordlaks bidrar til over årsverk i tillegg i tilknyttet næringsvirksomhet, og verdiskapningen bidrar til skatte- og avgiftsinntekter til samfunnet på over 370 millioner kroner. Konsernet er derfor en viktig hjørnesteinsbedrift som skaper store ringvirkninger i mange lokalsamfunn. Nordlaks driver virksomhet i alle ledd i verdikjeden fra fjord til bord, og omfatter: > Produksjon av stamfisk og rogn > Smoltproduksjon > Matfiskoppdrett > Slakteri og Fryseri > Produksjon av filet/porsjoner > Produksjon av marine oljer for konsum, basert på restråstoff > Salg og eksport av merkevarer over hele verden VI BY G G E R LO K A L S A M F U N N

11 11 Forskning er mer enn fisketelling Norge er verdens tredje største fiskeeksportør. Det store uttaket av fisk samt vær- og klimaendringer er de viktigste drivkreftene for havet. Med havobservatorier kan fiskeri- og havnasjonen Norge nå rykke opp i eliteserien, der vi hører hjemme, sier forskningsdirektør Einar Svendsen. Før var det mest fisketelling de drev med. Nå er det økosystemet som er utgangspunktet, en tilnærming som gir mye mer kunnskap om forholdene for plankton og fisk, men som er ti ganger så krevende. - Ny teknologi med kontinuerlige målinger er sterkt ønsket, sier Svendsen som er forskningsdirektør ved Havforskningsinstituttet (HI). Havet gjennomgår store endringer. Siden 1960-tallet er fiskebestander overutnyttet, og vi har vært nødt å sette bremsene på for noen fiskeslag, som nordsjøtorsken. Vi vet også at temperaturendringer får fisken til å flytte på seg - og folk med den. Forsuring av havet er det som bekymrer mest. Man kan utforske mye på tokt, men dagens metoder gir bare øyeblikksbilder, og kanskje ikke i rett øyeblikk en gang. - Er det ikke slik at 90 prosent skjer i 10 prosent av tiden? De som har vært i Bergen tre ganger og hatt sol hver gang, skjønner hva jeg mener, sier sjefsforskeren. Morgendagens miljøteknologi skapes i dag Utviklingen i olje- og gassektoren fører bransjen på stadig dypere vann og inn i mer fjerne områder. Akvaplanniva AS har i 20 år vært en ledende tilbyder av miljøtjenester og kunnskap. - Et av de største prosjektene vi jobber med nå er å bistå industrien med å utvikle biosensorer og annet utstyr for sanntids miljøovervåking (on-line overvåking). Med slik miljøteknologi vil industrien ha et mye bedre redskap for å overvåke sin virksomhet i havområdene vedlofoten/vesterålen og i Barentshavet, forteller JoLynn Carroll, ass. direktør i Akvaplan-niva. Akvaplan-niva er medlem av NOON t: w: akvaplan.niva.no Teknologien vil kunne benyttes både i fjorder og på det åpne hav. I disse dager testes løsningen utenfor Longyearbyen, for å se hvordan biosensorene fungerer under arktiske forhold. Akvaplan-niva AS er et av de største, uavhengige forsknings- og rådgivingsselskapene innen vannmiljø i Skandinavia, og selskapet jobber tett med partnere i ARCTOS-samarbeidet, et forskernettverk som har særlig fokus på marin økologi i Nordområdene.

12 Hele 12 dette Hele bilaget dette bilaget er en er annonse en for for NOON Marin Innovasjon - Muligheter for nordisk næringsliv Nordisk InnovationsCenter jobber aktivt for å ta i bruk ny og gammel kunnskap til å utvikle nye, konkurransedyktige og innovative løsninger som kan styrke nordisk næringsliv. Det er viktig at kunnskap som oppstår i forskningsprogrammer videreformidles og at næringslivet er i stand til å bruke dette i utvikling av nye produkter og tjenester. Derfor er det også viktig å skape felles arenaer hvor forskning og næringsliv treffes og kan samarbeide. Nordisk InnovationsCenter har som en av sine hovedoppgaver å skape slike samarbeidsplattformer i Norden. Vi er opptatt av at kunnskap som oppstår i forskningsprogrammer skal brukes og deles. Ny kompetanse utvikles i bedriftene. Kompetansen fra arbeidslivet og forskningen er viktige kilder til innovasjon. - Nordisk InnovationsCenter ser store muligheter for innovasjon innenfor marin sektor. Havet er et spennende ressursområde som har et betydelig potensial dersom en er i stand til å koble tradisjonelle metoder og utfordringer til ny kunnskap og nye løsninger. I så måte er også havbunnen spennende og representerer en hel rekke muligheter for innovativ næringsaktivitet, forteller senior innovasjonsrådgiver i Nordisk InnovationsCenter, Sigridur Thormodsdottir. I et helhetlig perspektiv er det ikke bare havets ressurser som kan skape verdier, men også innovativt og kompetent næringsliv knyttet til sektoren i form av både ny teknologi og nye tjenester. Kombinasjonen av kunnskap, løsninger og utfordringer som eksisterer på tvers av nordiske landegrenser og en felles nordisk kultur er en innovativ gullgruve, med et enormt forretningsmessig potensial. Sigridur Thormodsdottir er senior innovasjonsrådgiver ved Nordisk InnovationsCenter. Les mer om vårt arbeid på Nordisk InnovationsCenter er en del av Nordisk ministerråd. Vårt oppdrag er å legge til rette for bærekraftig vekst i Norden. Vi skal stimulere innovasjon, bryte barrierer og bygge relasjoner gjennom nordisk samarbeid. Vi samarbeider med næringsliv, myndigheter og akademia, initierer og finansierer nordiske innovasjonsprosjekter. Vår rolle er også å formidle kunnskap om innovasjon og spre resultatene fra våre prosjekter.

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Hovedside 1 Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Havforskningsinstituttet jobber med på 20 minutter, men jeg

Detaljer

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK FOTO: ISTOCK OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER BEVAR LOFOTEN! I Lofoten og Vesterålen foregår nå Norges store miljøkamp. Miljøet og de fornybare næringsinteressene

Detaljer

Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd

Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd Tromsø 16. oktober 2007 Forskning.nord Forskningsrådets

Detaljer

Faglig strategi 2013 2017

Faglig strategi 2013 2017 Faglig strategi 2013 2017 Visjon Kunnskap og råd for rike og rene hav- og kystområder Samfunnsoppdrag Instituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning av ressursene og

Detaljer

Regjeringens nordområdepolitikk

Regjeringens nordområdepolitikk Regjeringens nordområdepolitikk ikk... Statsråd Karl Eirik Schjøtt Pedersen, Statsministerens kontor Kirkeneskonferansen, 3.februar 2010 Regjeringens tiltredelseserklæring Nordområdene vil være Norges

Detaljer

Framsenterets institusjoner bidrar til å opprettholde Norges posisjon som en fremragende forvalter av miljø og naturressurser i nord.

Framsenterets institusjoner bidrar til å opprettholde Norges posisjon som en fremragende forvalter av miljø og naturressurser i nord. Rolle Foto: Erlend Lorentzen, Norsk Polarinstitutt Framsenterets institusjoner bidrar til å opprettholde Norges posisjon som en fremragende forvalter av miljø og naturressurser i nord. Framsenteret Er

Detaljer

Miljøkonsekvenser av næringsvirksomhet i nord MIKON

Miljøkonsekvenser av næringsvirksomhet i nord MIKON Nytt flaggskip i Framsenteret fra 2014: Miljøkonsekvenser av næringsvirksomhet i nord MIKON Anita Evenset, forskningsleder Akvaplan-niva, nestleder MIKON Arktisk Marint Forum 8. april 2014 Framsenterets

Detaljer

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Offshore vindkraft Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Forskningsdagene 2009, Bergen Slide 1 / 28-Sep-09 Fossile brensler

Detaljer

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz Klimaendringenes effekter på havet [tütäw _ÉxÇz Hva jeg skal snakke om Klimavariasjoner Litt om økosystemet Hvordan virker klimaet på økosystemet? Hvordan blir fremtiden? Havforsuring Havstrømmer i nord

Detaljer

Bergensregionen Insert company logo here

Bergensregionen Insert company logo here Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklynger ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME NÆRINGER: Rederi, verft, tjeneste- og utstyrsleverandører MARINE NÆRINGER: Fiskeri, oppdrett og marine produkter

Detaljer

Mareano-data som grunnlag for havforvaltning

Mareano-data som grunnlag for havforvaltning Siri Hals Butenschøn, styringsgruppen for Mareano Mareanos brukerkonferanse 1. november 2013 Bærekraftig bruk av havet Norge har et 7 ganger større havområde enn landområde Stor fiskerinasjon verdens nest

Detaljer

NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord. Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø

NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord. Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø Karakteristika ved nord-norsk maritim næring Fortrinn Spesialisert

Detaljer

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

NORDSJØEN OG SKAGERRAK Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG PRIORITERTE KUNNSKAPSBEHOV Prioriterte kunnskapsbehov Sammendrag for rapport om prioriterte kunnskapsbehov Om rapporten om prioriterte

Detaljer

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder Helhetlig forvaltning av hav og kystområder Statssekretær Henriette Westhrin Larvik, 29. mai 2013 29. mai 2013 Forvaltningsplan Nordsjøen og Skagerrak 1 Miljøverndepartementet 26. april 2013 Forvaltningsplan

Detaljer

Kan miljøovervåking integreres i daglige operasjoner?

Kan miljøovervåking integreres i daglige operasjoner? Kan miljøovervåking integreres i daglige operasjoner? Forum for offshore miljøovervåkning 30.-31. oktober 2012 Classification: Internal 2012-10-17 Hvorfor integrert miljøovervåking? Operere uten skade

Detaljer

Nærin i g n s g li l v i i Bergensregionen

Nærin i g n s g li l v i i Bergensregionen Næringsliv i Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklynger ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME NÆRINGER: Rederi, verft, tjeneste- og utstyrsleverandører MARINE NÆRINGER: Fiskeri, oppdrett

Detaljer

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk A national institute INSTITUTE OF MARINE RESEARCH TROMSØ DEPARTMENT INSTITUTE OF MARINE

Detaljer

Utvikling og Innovasjon på tvers av Havnæringene Bergens Næringsråd 14 April 2015 CEO Owe Hagesaether, owe.hagesaether@ncesubsea.

Utvikling og Innovasjon på tvers av Havnæringene Bergens Næringsråd 14 April 2015 CEO Owe Hagesaether, owe.hagesaether@ncesubsea. Utvikling og Innovasjon på tvers av Havnæringene Bergens Næringsråd 14 April 2015 CEO Owe Hagesaether, owe.hagesaether@ncesubsea.no 1 NCE Subsea er et industridrevet initiativ for styrking og internasjonalisering

Detaljer

Nordområdeutvalget Hvordan møte kompetanseutfordringen? Tilstanden Risikoen Hva gjøres Veien videre. Frode Mellemvik, GEO NOR, 1.

Nordområdeutvalget Hvordan møte kompetanseutfordringen? Tilstanden Risikoen Hva gjøres Veien videre. Frode Mellemvik, GEO NOR, 1. Nordområdeutvalget Hvordan møte kompetanseutfordringen? Tilstanden Risikoen Hva gjøres Veien videre Frode Mellemvik, GEO NOR, 1. februar 2012 1 Omsetningsutvikling Nordland og Norge Vekst Nordland 2010

Detaljer

Kunnskapsbaserte næringsklyngjer

Kunnskapsbaserte næringsklyngjer Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklyngjer Bergensregionen har sterke kunnskapsmiljø og utviklingsaktørar innan dei prioriterte næringane i regionen: ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Fakta om Bergensregionen: Omfatter 20 kommuner med mer enn 400 000 innbyggere. Bergen er sentrum i regionen og har over 250 000 innbyggere.

Fakta om Bergensregionen: Omfatter 20 kommuner med mer enn 400 000 innbyggere. Bergen er sentrum i regionen og har over 250 000 innbyggere. ererer muligheter Sammen skaper vi en dynamisk vekstregion Fjell, holmer og nes utgjør ryggraden i regionen vi bor i, og havet er åpningen mot verden veien ut og veien inn. Ved den vestlandske kystleia

Detaljer

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG Trøndelag skal bli verdens viktigste og mest innovative havbruksregion og Norges viktigste på deler av den øvrige marine sektor. er Trøndelags styringsdokument for økt verdiskaping innenfor marin sektor.

Detaljer

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD Lang erfaring i nord Flere tiår med forskning i nord Fiskebestandene og økosystemet i Barentshavet har hatt førsteprioritet for virksomheten ved Havforskningsinstituttet

Detaljer

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon?

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? L a r s H o l d e n S t y r e l e d e r F o r s k n i n g s i n s t i t u t t e n e s f e l l e s a r e n a, FFA,

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF Petroleumsvirksomhet..i nord Miljø og petroleumsvirksomhet Rammeverk - Lover og forskrifter Petroleumsvirksomhet og forurensning Utslipp til sjø Nullutslipp Miljøovervåking

Detaljer

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"?

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av drivhuseffekten? Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"? Lisa Miller, Francisco Rey og Thomas Noji Karbondioksyd (CO 2 ) er en viktig kilde til alt liv i havet. Ved fotosyntese

Detaljer

VEIEN VIDERE KAPITTEL 12. Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad

VEIEN VIDERE KAPITTEL 12. Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad Crestock KAPITTEL 12 VEIEN VIDERE Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad Fra den forsiktige oppstarten i 2005, har MAREANO-programmet gjennomført en detaljert kartlegging og framskaffet helt

Detaljer

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen ..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske

Detaljer

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning Oddvar Longva NGU Undervannslandskap Sokkel; rolig landskap - dype renner og grunne banker SENJA Kyst og fjord; kupert og komplekst

Detaljer

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 2 06.07.15 20:57 NÅR ER «ETTER OLJA»? Før 2050. Oljealderen er snart slutt. Ikke fordi olje- og gassressursene tar slutt, men fordi vi må la

Detaljer

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.

Detaljer

Kirkenes, 6. februar 2013. Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget

Kirkenes, 6. februar 2013. Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget Kirkenes, 6. februar 2013 Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget Ekspertutvalget for Nordområdene Aarbakkeutvalget ble oppnevnt i januar 20006 og avsluttet sitt arbeid i 2008 Mandat: Utvalget skal

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE)

Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) Forskningssenter for Miljøvennlig Energi (FME) Kristin Guldbrandsen Frøysa Daglig leder NORCOWE Bergen Næringsråd 8. mars 2010 Slide 1 / 17-Mar-10 Miljøvennlig

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Havromsteknologi. Frode Iglebæk. Impello Management AS. 10. juni 2015 I M P E L L O. Impello Management AS

Havromsteknologi. Frode Iglebæk. Impello Management AS. 10. juni 2015 I M P E L L O. Impello Management AS Havromsteknologi Frode Iglebæk Impello Management AS 10. juni 2015 1 Havrommet består av: Havets overflate Havdypene Geologiske formasjoner på havbunnen 2 Havrommet Havene dekker 2/3 av jordoverflaten 80

Detaljer

Norsk og nordisk forskning i det sentrale Polhavet. Møte i Det Norske Videnskaps-Akademi 17. april 2013.

Norsk og nordisk forskning i det sentrale Polhavet. Møte i Det Norske Videnskaps-Akademi 17. april 2013. Norsk og nordisk forskning i det sentrale Polhavet Møte i Det Norske Videnskaps-Akademi 17. april 2013. Bakgrunn Vår kunnskap om Polhavet er begrenset sammenlignet med våre andre havområder. Økt kunnskap

Detaljer

Miljø og Fjernmåling (NERSC) Nansen Senter for. en frittstående forskningsstiftelse. tilknyttet Universitetet i Bergen. lasse.pettersson@nersc.

Miljø og Fjernmåling (NERSC) Nansen Senter for. en frittstående forskningsstiftelse. tilknyttet Universitetet i Bergen. lasse.pettersson@nersc. Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling (NERSC) en frittstående forskningsstiftelse etablert i1986 tilknyttet Universitetet i Bergen Lasse H. Pettersson lasse.pettersson@nersc.no Forskningsstrategi for

Detaljer

Ocean Forest Project Et hav av muligheter. Annelise Leonczek

Ocean Forest Project Et hav av muligheter. Annelise Leonczek Ocean Forest Project Et hav av muligheter Annelise Leonczek Globale utfordringer Forurensning Fossil energi må erstattes med fornybar energi! Globale utfordringer Ekstreme værforhold Globale utfordringer

Detaljer

Helgelandsplattformen. en truet «regnskog» under havet

Helgelandsplattformen. en truet «regnskog» under havet Helgelandsplattformen en truet «regnskog» under havet Sør-Helgeland Norskekystens videste grunnhavsområde Et møte mellom nordlige og sørlige artsutbredelser Trolig et av de steder i Europa der miljøendringer

Detaljer

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje?

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje? Symposium, 27 august, Longyearbyen Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje? Ole Arve Misund (UNIS, HI) Spawning grounds for cod, herring, haddock, and saithe off the Lofoten Vesterålen

Detaljer

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer. Statssekretær Lars Andreas Lunde Partnerskapskonferanse om Grønn verdiskaping i Tønsberg 15. januar 2015 Stor temperaturforskjell mellom dagens utvikling og «2-gradersverdenen» Kilde: IPCC 2 16. januar

Detaljer

FOSNAVÅG BODØ TROMSØ KONGSBERG STAVANGER PORSGRUNN ARENDAL TRONDHEIM OSLO BERGEN

FOSNAVÅG BODØ TROMSØ KONGSBERG STAVANGER PORSGRUNN ARENDAL TRONDHEIM OSLO BERGEN 2014 FOSNAVÅG BODØ TROMSØ KONGSBERG STAVANGER PORSGRUNN ARENDAL TRONDHEIM OSLO BERGEN Havet i vår bevissthet På Eidsvoll i 1814 var slagordet «Enig og Tro til Dovre faller». Vårt nasjonale selvbilde bygget

Detaljer

Norge i førersetet på miljøsertifisering

Norge i førersetet på miljøsertifisering Norge i førersetet på miljøsertifisering Nina Jensen WWF- Norge FHL generalforsamling Trondheim 25. mars 2010 WWFs grunnleggende prinsipper Verdensomspennende og politisk uavhengig Bruke best tilgjengelig

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Strategiske mål BRANSJEMÅL Norsk Eiendom skal arbeide for at eiendomsbransjen blir mer synlig og oppfattes som kunnskapsbasert og seriøs ORGANISASJONSMÅL

Detaljer

Hvordan kan verdsetting av økosystemtjenester bli en del av marin forvaltning?

Hvordan kan verdsetting av økosystemtjenester bli en del av marin forvaltning? Hvordan kan verdsetting av økosystemtjenester bli en del av marin forvaltning? Kristin Magnussen Kystens Energi 2014, Svolvær, 1. april 2014 Innhold i presentasjonen Hva menes med økosystemtjenester? Eksempler

Detaljer

MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger. MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag

MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger. MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag Norsk sjømatnæring (2012): > 2 mill. tonn villfisk høstet > 1 mill.

Detaljer

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Presentasjon på Haugesundkonferansen 8. februar 2012 Kjell Røang Seniorrådgiver Innovasjon - En operativ definisjon Innovasjoner er

Detaljer

Hvem er Folkeaksjonen? Stiftet januar 2009 Partipolitisk nøytral Ad hoc Nasjonal Grasrotorganisasjon 18 lokallag over hele landet 4000 medlemmer

Hvem er Folkeaksjonen? Stiftet januar 2009 Partipolitisk nøytral Ad hoc Nasjonal Grasrotorganisasjon 18 lokallag over hele landet 4000 medlemmer Gaute Wahl Hvem er Folkeaksjonen? Stiftet januar 2009 Partipolitisk nøytral Ad hoc Nasjonal Grasrotorganisasjon 18 lokallag over hele landet 4000 medlemmer Vårt mål Å hindre at de verdifulle og sårbare

Detaljer

Hvilke konsekvenser får Barents 2020 for fremtidig behov for arbeidskraft og utdanning?

Hvilke konsekvenser får Barents 2020 for fremtidig behov for arbeidskraft og utdanning? Hvilke konsekvenser får Barents 2020 for fremtidig behov for arbeidskraft og utdanning? Geir Gotaas Administrativ leder, Amundsensenteret, Universitetet i Tromsø Sekretær for Regjeringens ekspertutvalg

Detaljer

Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet. Tore Nepstad Adm. dir.

Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet. Tore Nepstad Adm. dir. Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet Tore Nepstad Adm. dir. Rammedokumenter St.prp.1 - Regjeringens føringer Gir ramme for inntektene og utgiftene til Havforskningsinstituttet Gir

Detaljer

Klimaklyngen - det nye næringseventyret? 2013.02.19 Bergen Næringsråd

Klimaklyngen - det nye næringseventyret? 2013.02.19 Bergen Næringsråd Klimaklyngen - det nye næringseventyret? 2013.02.19 Bergen Næringsråd BTO The Technology Transfer Office in Bergen Established 2004 and owned by: University of Bergen (40%) Helse Bergen (40%) Institute

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

Takk for invitasjon til å åpne denne etter hvert årvisse MAREANO-konferansen.

Takk for invitasjon til å åpne denne etter hvert årvisse MAREANO-konferansen. Fra blå flater og sorte dyp til kunnskapsbasert forvaltning Statssekretær Heidi Sørensen MAREANOs brukerkonferanse, 21.10.2008 Takk for invitasjon til å åpne denne etter hvert årvisse MAREANO-konferansen.

Detaljer

«Våre fjell er områder. for framtida med muligheter for Europa» Vi hevder at fjellområdene er særegne i Europa: på grunn av høyden,

«Våre fjell er områder. for framtida med muligheter for Europa» Vi hevder at fjellområdene er særegne i Europa: på grunn av høyden, «Våre fjell er områder for framtida med muligheter for Europa» Vi hevder at fjellområdene er særegne i Europa: på grunn av høyden, naturen, befolkningsstrukturen, utfordringene og mulighetene. De bør derfor

Detaljer

En helhetlig maritim forsknings- og innovasjonsstrategi for det 21. århundre

En helhetlig maritim forsknings- og innovasjonsstrategi for det 21. århundre En helhetlig maritim forsknings- og innovasjonsstrategi for det 21. århundre MarSafe North 26/10/2011 1 Visjon Nøkkeldrivere mot 2020 Strategiske innsatsområder Implementeringsplan Kostnader Virkemidler

Detaljer

Overvåking som bidrag til sikker skipsfart og oljeproduksjon i Nordområdene

Overvåking som bidrag til sikker skipsfart og oljeproduksjon i Nordområdene Overvåking som bidrag til sikker skipsfart og oljeproduksjon i Nordområdene Oppdragt juni 2010 fra Regjeringen til Kystverket: Forberede etableringen av et helhetlig system for informasjonsformidling og

Detaljer

Havbruk og forvaltning i Tysfjorden. Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett

Havbruk og forvaltning i Tysfjorden. Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett Havbruk og forvaltning i Tysfjorden Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett Nordlaks - from the clear arctic waters of Norway Lokalt eid havbrukskonsern Familieselskap grunnlagt i 1989 av

Detaljer

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningen skjer i bedrifter, universiteter og høgskoler og institutter

Detaljer

MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter

MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter MAREANO brukerkonferanse 21. okt 2008 Liv Holmefjord Fiskeridirektør Disposisjon Fiskeridirektoratet Norsk fiskeriforvaltning Forvaltningsutfordringer Verdiøkende

Detaljer

Statoil: Vår nyeste polfarer ET NOTAT OM STATOILS OMFATTENDE ARKTIS-SATSNING OG MILJØTRUSSELEN DEN UTGJØR

Statoil: Vår nyeste polfarer ET NOTAT OM STATOILS OMFATTENDE ARKTIS-SATSNING OG MILJØTRUSSELEN DEN UTGJØR Statoil: Vår nyeste polfarer ET NOTAT OM STATOILS OMFATTENDE ARKTIS-SATSNING OG MILJØTRUSSELEN DEN UTGJØR Det finnes verken kunnskap eller utstyr til å fjerne oljesøl fra is. Derfor er det forbudt å bore

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Et nytt kompetansesenter-program i Norge Motiv og ambisjoner Stockholm, 2. november 2005 Norge må bli mer konkurransedyktig, innovasjon liggere lavere enn inntektsnivå

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011 Først må jeg si at det er en glede for meg å være her i dag å snakke om beredskap. Oljevern vil bli en av de viktige sakene

Detaljer

Næringsliv i Berge g ns n regi g o i n o e n n

Næringsliv i Berge g ns n regi g o i n o e n n Næringsliv i Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklyngjer Bergensregionen har sterke kunnskapsmiljø som er utviklingsaktørar for dei prioriterte næringane i regionen: ENERGI: Olje, gass og fornybar

Detaljer

OLJESØL KAN VÆRE LETTERE Å HÅNDTERE I IS

OLJESØL KAN VÆRE LETTERE Å HÅNDTERE I IS TEMA LES MER WWW.TU.NO/OLJE-GASS Fjernstyrte helikoptre inspiserer fakler SIDE 44 Lokker med høy lønn og bonus SIDE 46 Sot: Brenning av olje er den foretrukne metoden for å håndtere oljeutslipp i is. OLJESØL

Detaljer

Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge

Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge Tale NOREPS 27.november Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge Kjære alle sammen - velkommen til Innovasjon Norge og denne årlige faste møteplassen i regi av nettverket NOREPS The Norwegian Emergency Preparedness

Detaljer

Muligheter og barrierer i nord

Muligheter og barrierer i nord Nord-Norge Fremtidens energikammer? Muligheter og barrierer i nord Kirsti Hienn Prosjektdirektør/Daglig leder Nordnorsk Havkraft www.nordnorskhavkraft.no Innhold Nordnorsk Havkraft Status fornybar energiproduksjon

Detaljer

Refleksjoner om kunnskapsstrategi, regional rolle og utvikling

Refleksjoner om kunnskapsstrategi, regional rolle og utvikling Refleksjoner om kunnskapsstrategi, regional rolle og utvikling Seminardag TFoU 5 mars 2013 Sigmund Kvernes Direktør regional utvikling SINTEF og styremedlem TFoU Et kunnskapsbasert Norge regional fokus

Detaljer

Forskningsstrategi i Hordaland 16. september 2009

Forskningsstrategi i Hordaland 16. september 2009 Presentasjon Forskningsstrategi i Hordaland 16. september 2009 Trond Olsen, daglig leder NCE Subsea trond.olsen@ncesubsea.no Image: Aker Solutions/A5 reklame Bergen = Hordaland Norwegian Centres of Expertise

Detaljer

Energinasjonen Norge et industrielt fortrinn? Petroleumsaktivitetane framleis motor for næringsutvikling?

Energinasjonen Norge et industrielt fortrinn? Petroleumsaktivitetane framleis motor for næringsutvikling? Energinasjonen Norge et industrielt fortrinn? Petroleumsaktivitetane framleis motor for næringsutvikling? JazzGass 2010 Terje Lien Aasland Leder av Næringskomiteen Energinasjonen Norge 1900 Sam Eyde: Drømmen

Detaljer

HAVBASERT FISKEOPPDRETT

HAVBASERT FISKEOPPDRETT HAVBASERT FISKEOPPDRETT et eksempel på samspill mellom havbruks- og oljeindustrien Manifestasjon Trondheim 8.9.2015 Gunnar Myrebøe Havbasert Fiskeoppdrett - utgangspunkt FNs matvareorganisasjon FAO; -

Detaljer

Smart spesialisering i Nordland

Smart spesialisering i Nordland Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 12.05.2014 Foto: Peter Hamlin Agenda Hva er smart spesialisering? Hvorfor er Nordland med? Hva har vi gjort? Planer framover Erfaringer så langt Smart spesialisering

Detaljer

Innovasjon Norges satsing på

Innovasjon Norges satsing på Innovasjon Norges satsing på marin ingrediensindustri Asbjørn Rasch Jr., dir. Innovasjon Norge Troms 17. november 2009, Gardermoen 1. Innovasjon Norge og status prosjekter 2. Aktivitet og tiltak i Troms

Detaljer

OVERORDNET STRATEGI. Kunnskap framtid verdiskapning

OVERORDNET STRATEGI. Kunnskap framtid verdiskapning OVERORDNET STRATEGI Kunnskap framtid verdiskapning Visjon Førstevalget for forskning og kunnskapsbasert næringsliv. Formål Kunnskapsbyen Lillestrøm (KL) skal være en pådriver og utvikler for bedring av

Detaljer

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll,

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll, Fjorder i endring klimaeffekter på miljø og økologi Mari S. Myksvoll, Ingrid A. Johnsen, Tone Falkenhaug, Lars Asplin, Einar Dahl, Svein Sundby, Kjell Nedreaas, Otte Bjelland og Bjørn Olav Kvamme Klimaforum,

Detaljer

Norsk forskning i fremtiden: hva kreves av samarbeid? Er nasjonale samarbeidsmodeller løsningen på fremtidens utfordringer - hva er merverdien

Norsk forskning i fremtiden: hva kreves av samarbeid? Er nasjonale samarbeidsmodeller løsningen på fremtidens utfordringer - hva er merverdien Norsk forskning i fremtiden: hva kreves av samarbeid? Er nasjonale samarbeidsmodeller løsningen på fremtidens utfordringer - hva er merverdien CIENS Forskningssenter for miljø og samfunn Haakon Thaulow-Forskningsleder

Detaljer

Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april 2015. Kjell Emil Naas Spesialrådgiver

Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april 2015. Kjell Emil Naas Spesialrådgiver Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april 2015 Kjell Emil Naas Spesialrådgiver Politisk forankring BIOENERGI: Regjeringens bioenergistrategi (2008) Adresserte forskningsbehov over et

Detaljer

Det umulige er mulig! - erfaringer fra Kongsberg - Hallingdalskonferansen 3. september 2014 Torkil Bjørnson

Det umulige er mulig! - erfaringer fra Kongsberg - Hallingdalskonferansen 3. september 2014 Torkil Bjørnson Det umulige er mulig! - erfaringer fra Kongsberg - Hallingdalskonferansen 3. september 2014 Torkil Bjørnson Mine erfaringsbaser og inspirasjonskilder Heddal Torkil Trondheim California Kongsberg Ser dere

Detaljer

Ocean Space Centre. Forstudie. Framtidens marintekniske kunnskapssenter. Presentasjon for felles Formannskapsmøte

Ocean Space Centre. Forstudie. Framtidens marintekniske kunnskapssenter. Presentasjon for felles Formannskapsmøte Ocean Space Centre Forstudie Framtidens marintekniske kunnskapssenter Presentasjon for felles Formannskapsmøte Dr Atle Minsaas MARINTEK Trondheim, 5. mars 2010 Atle.Minsaas@marintek.sintef.no Skipsmodelltanken

Detaljer

Norge verdens fremste sjømatnasjon

Norge verdens fremste sjømatnasjon Norge har satt seg et stort og ambisiøst mål: vi skal seksdoble produksjonen av sjømat innen 2050 og bli verdens fremste sjømatnasjon. Norsk sjømat skal bli en global merkevare basert på denne påstanden:

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 Bakgrunn Norsk maritim næring står foran store utfordringer: sterk internasjonal konkurranse endringer i

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen Hva er en Forvaltningsplan for Barentshavet? Barentshavet skal forvaltes på en bærekraftig

Detaljer

Mareano. Resultater 2008 Dybdekartlegging. Datafangst, dataforvaltning og formidling. Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder

Mareano. Resultater 2008 Dybdekartlegging. Datafangst, dataforvaltning og formidling. Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder Mareano Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder Resultater 2008 Dybdekartlegging Datafangst, dataforvaltning og formidling Trond Skyseth, Statens kartverk Sjø Hovedprosesser i Mareano Mål Ressurser

Detaljer

Fiskerinæringen i framtiden. Fosnavåg, den 2. mars 2015 Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen

Fiskerinæringen i framtiden. Fosnavåg, den 2. mars 2015 Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen Fiskerinæringen i framtiden Fosnavåg, den 2. mars 2015 Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen Norges Fiskarlag Har 183 lokale fiskarlag langs hele kysten Representerer alle typer fiskefartøy de minste kystfartøy

Detaljer

Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen.

Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen. ÅPNING AV LOFOTAKVARIETS HAVMILJØUTSTILLING. Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen. Først vil jeg takke for invitasjonen. Norsk fiskerinæring er ei næring med

Detaljer

Maritime muligheter Anne-Kristine Øen

Maritime muligheter Anne-Kristine Øen Foto: Solstad - Haakon Nordvik Maritimt Forum Bergensregionen Maritime muligheter Anne-Kristine Øen Agenda: Maritimt Forum Konjunkturrapport 2014 Norges Rederiforbund Maritim verdiskapingsbok Maritimt

Detaljer

Mareano som kunnskapsleverandør til BarentsWatch Frode Kjersem Kystverket

Mareano som kunnskapsleverandør til BarentsWatch Frode Kjersem Kystverket Bildet kan ikke vises. Datamaskinen har kanskje ikke nok minne til å åpne bildet, eller bildet kan være skadet. Start datamaskinen på nytt, og åpne deretter filen på nytt. Hvis rød x fortsatt vises, må

Detaljer

Den største koordinerte internasjonale forskningsinnsatsen på 50 år (63 land 50000 forskere)

Den største koordinerte internasjonale forskningsinnsatsen på 50 år (63 land 50000 forskere) Hva er Polaråret? Kristen Ulstein, Forskningsrådet Den største koordinerte internasjonale forskningsinnsatsen på 50 år (63 land 50000 forskere) Gjennomføres for 4.gang tidligere Polarår har satt varige

Detaljer

Oljeindustriens rolle i Finnmark på kort sikt. OLF Oljeindustriens Landsforening

Oljeindustriens rolle i Finnmark på kort sikt. OLF Oljeindustriens Landsforening Oljeindustriens rolle i Finnmark på kort sikt Beredskapsresursene Samspill med statlige og kommunale ressurser Utviklingsprogram for bedre utstyr Trygger kysten utover egen aktivitet Overvåkning og beredskap

Detaljer

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?

Detaljer

Forskningsrådet og akademisk frihet. Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Forskningspolitisk seminar, 17 november 2015

Forskningsrådet og akademisk frihet. Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Forskningspolitisk seminar, 17 november 2015 Forskningsrådet og akademisk frihet Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Forskningspolitisk seminar, 17 november 2015 Forskningsrådet i det forskningspolitiske systemet 15 departementer UD KLD ASD OED

Detaljer

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Initiativet ble fremmet september 2000 og overlevert Regjeringen februar 2001. FUNMATs prosjekter

Detaljer

Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål

Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål Et kvalitativt løft for forskningen Resultatmål: Norsk forskning skal være på høyde med våre nordiske naboland innen 21 når det gjelder vitenskaplig

Detaljer

Kunnskapssatsing med nye byggesteiner. Foto: Colourbox

Kunnskapssatsing med nye byggesteiner. Foto: Colourbox Kunnskapssatsing med nye byggesteiner Foto: Colourbox Forsknings- og innovasjonspolitikk i 2009 Stortingsmelding om innovasjon Stortingsmelding om forskning Nedgangstider og økt søkning til høyere utdanning

Detaljer

Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering

Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering Januarmøtet 2014, 15/1-14 Jan-Frode Janson Konsernsjef En landsdelsbank basert på tilstedeværelse Hovedkontor i Tromsø Organisert i 5 regioner Del av SpareBank

Detaljer