Saksbehandler: fagleder Jenny Eide Hemstad/ rådgiver politikk og samfunn Anne Grønvold

Transkript

1 Arkivsaksnr.: 16/775 Lnr.: 15481/16 Ark.: 033 &13 Saksbehandler: fagleder Jenny Eide Hemstad/ rådgiver politikk og samfunn Anne Grønvold HØRING - NOU 2016:4 NY KOMMUNELOV Lovhjemmel: Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. Side 1 av 14

2 Sammendrag: Kommunelovutvalget la fram NOU 2016:4 Ny kommunelov. Utvalget har foretatt en helhetlig gjennomgang av gjeldende kommunelov og legger i dokumentet frem et forslag til en ny kommunelov. De foreslåtte endringene i loven er ment å bidra til å styrke det kommunale selvstyret, forbedre egenkontrollen hos kommunene inkludert styring og kontroll med virksomheter som utfører oppgaver for kommunen og forenkle reguleringen av kommunesektoren. Utvalget legger følgende vurderinger og hensyn til grunn: 1. styrket kommunalt selvstyre 2. styrket folkevalgt styring i kommunene 3. effektive, tillitsskapende og bærekraftige kommuner 4. en økonomiforvaltning som bygger opp under selvstyret og den lokale handlefriheten 5. en god egenkontroll og mer samordnet statlig kontroll og tilsyn 6. kommuneloven skal bli enklere og mer tilgjengelig for brukerne Saksutredning: FAKTA: Kommunal- og moderniseringsdepartementet har sendt NOU 2016:4 Ny kommunelov på høring. Høringsfristen er satt til 6. oktober NOU 2016:4 legger frem et forslag til en ny kommunelov, og vi vil i det videre kort kommentere endringer i loven og begrunnelsen for disse. Dette er gjort med utgangspunkt i lovforslagets inndelinger i kapitler, ikke kapittelinndelingen i NOU-dokumentet. Grunnlagsdokumentene i saken er svært omfattende, og det er derfor forsøkt tatt ned til et overkommelig omfang. Dette kan gjøre at redegjørelsen ikke er helt uttømmende for alle endringene. Det er blant annet ikke redegjort for språklige endringer som ikke er ment å endre lovens innhold. Det er linket til grunnlagsdokumentene på slutten av denne saken. Dersom en ikke ønsker å lese alt, gjør særlig oppmerksom på følgende inndeling i NOU 2016:4 Ny kommunelov: Sammendrag side Merknader til de enkelte bestemmelsene i lovforslaget side Lovforslag side Første del. Generelle bestemmelser Kapittel 1 Lovens formål og virkeområde Utvalget foreslår en ny og modernisert formålsbestemmelse. Dette innebærer blant annet at loven skal fremme det kommunale selvstyret og legge rammer for selvstyret. Loven skal legge til rette for et sterkt og representativt lokaldemokrati med aktiv innbyggerdeltakelse. Loven skal også legge til rette for at kommunene kan yte tjenester og drive samfunnsutvikling til det beste for innbyggerne, og den skal bidra til at kommunene er effektive, tillitsskapende og bærekraftige. Side 2 av 14

3 Kapittel 2 Det kommunale og fylkeskommunale selvstyret Det kommunale selvstyret er grunnleggende og sentralt i Norge. Det kommunale selvstyret er i dag ikke lovfestet, hverken i lov eller grunnlov. Utvalget mener at en slik regulering er viktig, og forslår at de sentrale elementene ved det kommunale selvstyret framgår av en egen bestemmelse. Forutsetningen for selvstyret, at Norge er inndelt i kommuner med egen folkevalgt ledelse, foreslås tatt inn i loven. Kapittel 3 Kommuneinndeling og kommunenavn Uendret, med unntak av at kommuner på visse vilkår kan ta i bruk betegnelsen by på kommunen. Dette fordi det ikke knytter seg rettsvirkninger til å bruke dette begrepet. Kapittel 4 Informasjon om kommunens og fylkeskommunens virksomhet Bestemmelsen om at kommuner og fylkeskommuner aktivt skal informere om egen virksomhet er videreført i lovforslaget, men det foreslås også at kommuner og fylkeskommuner også skal informere om virksomhet som andre rettssubjekter utfører på deres vegne. Det skal legges til rette for at alle skal få tilgang til informasjonen. Andre del. Folkevalgte Kapittel 5 Kommunal organisering. Folkevalgte organer I arbeidet med ny lov har følgende vært vektlagt: Rask og grundig saksbehandling Åpne, tillitsskapende og demokratiske prosesser Klare og gode regler for organisering Kommunestyrets frihet til å organisere Loven definerer hvilke folkevalgte organer som kan opprettes i kommunen. De folkevalgte organene skal ha navn som inkluderer den betegnelsen som er brukt i loven. Det tydeliggjøres også at med folkevalgt menes både medlemmer av kommunestyret og andre personer som et folkevalgt organ har valgt inn i et folkevalgt organ. Utvalget forslår at komiteer og faste utvalg etter dagens kommunelov 10 fjernes som egne typer organer og erstattes med organet utvalg. Saksbehandlingsreglene, inkludert reglene om åpenhet, vil gjelde fullt ut for alle utvalg. Utvalgene kan være faste eller midlertidige. De kan bli tildelt beslutningsmyndighet, innstillingsrett eller bare utredningsoppgaver. Bestemmelsene om antall medlemmer i kommunestyret er uendret. Det er tydeliggjort kommunestyrets adgang til å delegere myndighet til andre folkevalgte organer, ordfører eller kommunedirektøren. Kapittel 6 Ordfører Kapittelet inneholder mye nytt. For flere av endringene kan kommunestyret velge om det skal innføres for kommunen eller ikke. Ordførerens myndighet og oppgaver Ordføreren gis forslagsrett i alle kommunale folkevalgte organer unntatt kommuneråd og organer under dem. I kontrollutvalget har ordfører kun møte- og talerett. Ordføreren har stemmerett kun i de organer han/hun er medlem. Kommunestyret kan gi ordføreren myndighet til å treffe vedtak i hastesaker ( 11.8 første ledd) Side 3 av 14

4 Kommunestyret kan gi ordføreren myndighet til å opprette utvalg som skal forberede saker som ikke har prinsipiell betydning. Formannskapet kan gi ordføreren myndighet til å treffe vedtak i saker som ikke har prinsipiell betydning, om ikke kommunestyret har bestemt noe annet. Ordføreren skal rapportere til kommunestyret om hvordan den delegerte myndigheten er benyttet. Valg av ordfører Det åpnes for direkte valg av ordfører. Kommunestyret kan vedta at ordføreren velges ved direkte valg. Valget holdes i da samtidig som kommunestyrevalget. Alle partier og grupper som stiller liste til valget har rett til å nominere en ordførerkandidat. Dersom partiet til den som blir valgt som ordfører ikke kommer inn i kommunestyret, får ordføreren den siste plassen. Det gis større mulighet til ikke å ta vervet som ordfører. I gjeldene lov kan den som har vært ordfører i 4 år fremsette krav om å fritas. I forslag til ny lovtekst, må den som skal velges ha samtykket til å stille til valg. Kapittel 7 Valg til folkevalgte organer Det er flere endringer i dette kapittelet. Den endringen som under normale forhold vil få den største konsekvensen for Lunner kommune er kravet om skriftlig samtykke for valg til folkevalgte organer. Konstituerende møte i kommunestyret Dersom det har vært direkte valg av ordfører må kommunestyret i konstituerende møte ta stilling til om valget av ordfører er gyldig. Nyvalg til folkevalgte organer må være foretatt innen årsskiftet etter kommunestyrevalget. Valgbarhet og plikt til å ta imot valg Ingen er valgbare til råd, nemnder, styrer og utvalg ved mindre de har levert skriftlig samtykke til å stille til valg. Krav om kjønnsbalanse er understreket ved at det ikke kun vises til en lovparagraf, men at hele teksten står nevnt flere ganger. Det har ikke vært full enighet om dette i utvalget. Den som ikke har nådd stemmerettsalder har krav på fritak hvis han eller hun ber om det. Uttreden og fritak Ved søknad om fritak fra politiske verv skal det når søknaden vurderes, legges vekt på om grunnlaget for søknaden var kjent på det tidspunktet da den folkevalgte samtykket i å bli valgt. En folkevalgt som har fått innvilget midlertidig fritak, har ikke rett til å tre inn igjen i vervet før fritaksperioden er over. Utelukket fra valg Medlemmer av kontrollutvalget er ikke valgbare til verv som ordfører, varaordfører, eller medlem/vara til i verv som nevnt i 7-3 (s.451). Side 4 av 14

5 Opprykk og nyvalg Kommunestyret kan velge settemedlem ved uttreden fra andre organer enn kommunestyret ved fritak over 3 måneder. Kommunestyret kan vedta ved 2/3 av stemmene å suspendere ordføreren dersom han/hun er tiltalt for et forhold som kan straffes med fengsel i mer enn tre år. (Det var uenighet i utvalget vedr. dette punktet) Kommunestyret kan vedta å frata ordføreren vervet dersom han/hun ved sin oppførsel viser seg uskikket til vervet. Vedtaket skal treffes med minst 90% av stemmene. (Det var uenighet i utvalget vedr. dette punktet) En folkevalgt som er suspendert har krav på erstatning for tapt arbeidsfortjeneste og arbeidsgodtgjøring i inntil ett år (Gjelder kun dersom vedkommende er frikjøpt fra sitt ordinære arbeid tilsvarende minimum en 20% stilling). Vedtak om suspensjon av folkevalgt eller å frata ordfører vervet, er et enkeltvedtak i hht. Forvaltningsloven 2. Kapittel 8 Rettigheter og plikter for folkevalgte Den største endringen i dette kapittelet er den utvidede innsynsretten. Rett og plikt til å delta i møtet Rett til fri fra arbeid skal også gjelde arbeidstakere som er folkevalgte og bosatt i et annet nordisk land. Utvidet innsynsrett Kommunestyret gis rett til innsyn i alle kommunale saksdokumenter, med noen begrensninger som fremkommer i lovteksten ( 8.3 s. 454 i NOU). Godtgjøring ved frikjøp Kommunestyret kan bestemme at folkevalgte som frikjøpes skal motta en fast godtgjøring istedenfor dekning av tapt arbeidsfortjeneste. Ettergodtgjøring Folkevalgte med verv på minst halv tid kan søke om ettergodtgjøring for inntil tre måneder når de fratrer vervet. Ettergodtgjøringen avkortes krone for krone ved annen inntekt og inntekt den folkevalgte frivillig avstår fra. Kapittel 9 Kommunale og fylkeskommunale foretak Utvalget foreslår å videreføre adgangen til å organisere deler av den kommunale virksomheten i kommunale foretak. I hovedsak er regelverket for kommunale foretak videreført. Medlemmer og varamedlemmer av kommunestyret eller daglig leder kan ikke være medlem i styret for et kommunalt foretak. Kapittel 10 Parlamentarisk styreform Utvalget opprettholder i forslaget muligheten til å innføre parlamentarisme, selv om det ikke var enighet om dette. Det stilles noe strengere krav for å kunne innføre parlamentarisme ved at 2/3 av kommunestyret må gi sin tilslutning, mot simpelt flertall i dag. Det foreslås å styrke kommunestyrets og opposisjonen i parlamentarisk styrte kommuner ved å innføre rett for kommunestyrerepresentanter til å fremsette private forslag. I Side 5 av 14

6 forslaget gis kommunerådet mulighet til å opprette politiske stillinger uten at kommunestyret må godkjenne dette. Dette punktet var det uenighet om i utvalget. Det foreslås også å innføre et krav om å fratre andre verv for å unngå dobbeltroller. Kapittel 11 Saksbehandling i folkevalgte organer Endringene som omfatter fjernmøter og hastesaker er de som kan får størst praktisk betydning for Lunner kommune. Men for begge punktene åpner endringene bare opp for muligheter. Kommunestyret avgjør om mulighetene skal benyttes. Innkalling og saksliste I forslaget ligger det at saker som angår arbeidstakers tjenstlige forhold skal ikke omtales i sakspapirene. Møtebok Det samme punktet som over er tatt med her: En sak som angår arbeidstakers tjenstlige forhold skal ikke omtales i møteboka. Det er også tatt inn et nytt krav om hvilke opplysninger som skal fremgå av møteboken. Møteoffentlighet Her gis det mulighet for folkevalgte organer til å lukke møtet dersom organet skal motta informasjon fra kommunens advokat. Fjernmøter Det gis økt mulighet for fjernmøter. I gjeldende lov er fjernmøter kun mulig når saken er en hastesak, eller at saken ikke ses på som så viktig at det kalles inn til ekstraordinært møte. I forslaget kan kommunestyret avgjøre om folkevalgte organer skal kunne ha fjernmøter. Lovteksten gir samtidig strengere krav til fjernmøtene, ved alle deltakerne må kunne se hverandre. Lukkede møter kan ikke holdes som fjernmøter. Hastesaker I forslaget gis det mulighet for å kalle inn til hastefjernmøter med kortere frist enn for vanlige møter. Dersom 1/3 av organets medlemmer krever det, skal saken utsettes til ordinært møte. Det settes også krav i lovteksten til hvordan skriftlig saksbehandling ( 11-8 siste ledd) skal gjennomføres. Tredje del. Innbyggerdeltakelse Kapittel 12 Innbyggerdeltakelse Utvalget har vektlagt forholdet mellom det representative demokratiet og ulike deltakelsesformer. Utvalget mener den representative styringsformen fortsatt bør utgjøre kjernen i det formelle lokalpolitiske styringssystemet. I forslaget er reglene om innbyggerforslag og folkeavstemninger i hovedsak videreført. Det er foreslått å øke kravet til antall innbyggere som må stå bak et innbyggerforslag. Hovedregelen er foreslått til at åtte prosent av innbyggerne må skrive under på et innbyggerforslag, mot to prosent i dag. Underskrifter fra 1000 innbyggere skal likevel være tilstrekkelig, mot i dag 300. Grunnen til denne økningen er at utviklingen med internett, sosiale medier mv. har gjort det enklere å samle inn underskrifter. Side 6 av 14

7 Fjerde del. Administrasjonen Kapittel 13 Administrasjonen I dette kapittelet er det hovedsakelig gjort presiseringer og språklige endringer som ikke er ment å endre på innholdet. Selv om det ikke eksplisitt fremkommer av lovteksten er det utvalgets hensikt at betegnelsen kommunedirektør skal benyttes på kommunens øverste administrative leder. Unntaket i gjeldende lov om at de ansatte ikke har møterett i formannskapet (eller fylkesutvalg) er ikke videreført i forslaget. Det vil si at representanter for de ansatte vil ha møte- og talerett i alle folkevalgte organer under behandling av saker som gjelder forholdet mellom kommunen som arbeidsgiver og de ansatte. I andre ledd er det lagt inn at kommunedirektøren skal følge de instrukser, retningslinjer og pålegg som kommunestyret gir. Dette for å understreke at kommunestyret må være tydelige dersom de ønsker å komme med føringer til kommunedirektøren. I tredje ledd er det lagt inn at utredninger som legges frem for folkevalgte organer skal gi et faktisk og rettslig grunnlag for å fatte vedtak. I fjerde ledd er det presisert at kommunedirektørens iverksetting av vedtak skal skje uten ugrunnet opphold. Dersom kommunedirektøren blir oppmerksom på faktiske eller rettslige spørsmål som har sentral betydning for iverksettelse av vedtaket, skal han/hun gjøre det folkevalgte organet oppmerksom på det på en egnet måte. I syvende ledd gis kommunedirektøren det løpende personalansvaret for den enkelte, inkludert ansettelse, oppsigelse, suspensjon, avskjed og tjenstlige reaksjoner hvis ikke annet er fastsatt ved lov. Lovfesting av dette ansvaret innebærer at kommunestyret ikke kan velge en annen løsning. Femte del. Økonomi Kapittel 14 Økonomiforvaltning Utvalget fremhever at et sentralt formål med økonomireglene er å støtte opp om det kommunale selvstyret. Økonomisk planlegging, balanse mellom inntekter og utgifter og håndtering av risiko og så videre er forutsetninger for å kunne foreta lokalpolitiske prioriteringer, utnytte ressursene best mulig og samtidig sikre det økonomiske handlingsrommet. I det følgende vil vi nevne vesentlige endringer i lovforslaget: Overordnede og grunnleggende krav til kommunens økonomiforvaltningen er tatt inn i loven ( 14-1). Kommunestyret skal vedta finansielle måltall for utvikling av kommunens økonomi. Med finansielle måltall siktes det til politiske målsettinger for kommunens økonomiske utvikling ( 14-2). Lovfester kommunestyrets plikt til å vedta økonomireglement Økonomiplanen kan utgjøre kommuneplanens handlingsdel etter plan- og bygningsloven 11-1 ( 14-4). Side 7 av 14

8 Dersom det legges fram et årsregnskap med merforbruk, plikter kommunaldirektøren å foreslå endringer i årets budsjett. Saken skal behandles av kommunestyret seinest 30. juni ( 14-5). Driftsregnskapet kan bare legges fram med et merforbruk på bunnlinjen hvis det ikke finnes tilgjengelige midler på disposisjonsfond ( 14-6). Eventuelt mindreforbruk skal disponeres før årsregnskapet avlegges. Årsberetningen skal gi en vurdering av om økonomisk utvikling og stilling ivaretar den økonomiske handleevnen over tid ( 14-7). Regionråd og kommunalt oppgavefellesskap skal utarbeide egen økonomiplan, eget årsbudsjett, eget årsregnskap og egen årsberetning. Kontorkommunen må også innarbeide årsregnskapet til regionråd og kommunalt oppgavefellesskap som ikke er egne rettssubjekter i kontorkommunens samlede årsregnskap ( 14-8). En låneavtale er ugyldig hvis kommunens långiver kjente eller burde ha kjent til at lånet ble tatt opp til annet formål enn de låneformålene som er nevnt i 14-4 ( 14-14). Kommunen kan ikke stille kausjon eller annen økonomisk garanti hvis det innebærer vesentlig økonomisk risiko for kommunen ( 14-16). Kapittel 15 Selvkost Dagens kommunelov inneholder ingen bestemmelser om selvkost. Utvalget foreslår at det lovfestes enkelte overordnede regler for beregning av selvkost i kommuneloven. Forslaget bygger på de etablerte prinsippene i Kommunal- og moderniseringsdepartementets veileder for beregning av selvkost (rundskriv H-3/14). Nærmere regler må gis i forskrift. Dette skal bidra til å forbedre praktiseringen av selvkostprinsippet på de områdene hvor kommunale brukerbetalinger er underlagt selvkost etter regler i særlov. Kapittel 16 Kommunens og fylkeskommunens rapportering til staten Det er gitt bestemmelser om blant annet rapportering i KOSTRA. Kommunalt rapporteringsregister skal gi en oversikt over rapporteringspliktene som staten ved lov eller vedtak har pålagt kommunene. Dette registeret skal holdes løpende oppdatert. Sjette del. Interkommunalt samarbeid Kapittel 17 Interkommunalt samarbeid Kommuner kan samarbeide om å utføre felles oppgaver (interkommunalt samarbeid). Dette kan foregå gjennom regionråd, kommunalt oppgavefellesskap, vertskommunesamarbeid, interkommunalt selskap, aksjeselskap, samvirkeforetak, forening eller på annen måte som det er rettslig adgang til. Loven gir her en oversikt over de vanligste samarbeidsformene. Kapittel 18 Regionråd Utvalget foreslår å lovfeste en regionrådsmodell. I forslaget er det i tillegg til hjemmel for opprettelse av regionråd, bestemmelser om innhold, deltakeransvar, sammensetning, valg og samarbeidsavtale. Kapittel 19 Kommunalt oppgavefellesskap Kommunalt oppgavefellesskap er ett av to nye samarbeidsformer som erstatter samarbeid etter 27 i gjeldende kommunelov. Dette er en samarbeidsform som er beregnet på samarbeid om enkeltstående tjenester / produksjonssamarbeid. Oppgavefellesskapets navn skal inneholde ordene kommunalt oppgavefellesskap. Utvalget foreslår at det skal Side 8 av 14

9 velges et representantskap i oppgavefellesskapet. Dette skal være oppgavefellesskapets øverste organ, og alle deltakerkommunene skal være representert i dette folkevalgte organet. Når et oppgavefellesskap opprettes av kommunestyrene, skal det inngås en skriftlig samarbeidsavtale. Lovforslaget inneholder bestemmelser om hva denne avtalen skal inneholde bestemmelser om. Oppgavefellesskapet kan opprettes som et eget rettssubjekt. Utvalget mener at oppgavefellesskap kun bør benyttes på mindre omfattende samarbeid hvor det ikke er grunn til å anta at det kan oppstå usikkerhet omkring juridiske spørsmål som er lovregulert i de andre organisasjonsformene. Kapittel 20 Vertskommune Utvalgets mandat la til grunn at bestemmelsene om vertskommune skal videreføres i den nye loven. Utvalget ble likevel bedt om å vurdere om det bør innføres bestemmelser om at bare kommunestyremedlemmer er valgbare til den felles folkevalgte nemda i et vertskommunesamarbeid. Utvalget kom til at det ikke bør innføres en slik valgbarhetsbegrensning. Kapittel 21 Representasjon av begge kjønn i styre i aksjeselskaper Bestemmelsene er en videreføring av bestemmelsene i nåværende kommunelov. Det er foretatt enkelte språklige endringer i lovteksten uten at innholdet endres. Syvende del. Egenkontroll Kapittel 22 Kommunestyrets og fylkestingets kontrollansvar Det er i praksis ingen endringer i disse bestemmelsene. Lovforslaget viderefører kommunestyrets øverste og generelle ansvar for kontrollen med kommunens virksomhet. Dette inkluderer også ansvaret for at regnskaper blir revidert på betryggende måte. Kommunestyret har rett til å få seg forelagt enhver sak til orientering eller avgjørelse. Kommunestyret har også rett til å gjøre om vedtak som er truffet av andre folkevalgte organer eller administrasjonen. Denne retten gjelder bare i samme utstrekning som andre folkevalgte organer eller administrasjonen selv kunne ha gjort om vedtaket. Kapittel 23 Kontrollutvalg Bestemmelsene om at kommunestyret velger leder, nestleder og medlemmer kontrollutvalget er videreført. Antall medlemmer er som minimum fem, mot tidligere tre, medlemmer. I tillegg til vanlige valgbarhetsregler er det satt følgende begrensninger på personer som ikke er valgbare: Personer som har sentrale stillinger eller verv i selskaper som kommunen har eierinteresser i Personer som er medlem eller varamedlem til styret eller bedriftsforsamlingen i et slikt selskap Etter forslaget vil det fortsatt være opp til den enkelte kommune å fastsette lokale reglement for gjennomføring av høringer i regi av kontrollutvalget. Kravene om at kontrollutvalgets sekretariat skal være uavhengig videreføres, og det innføres ikke kompetansekrav til dette. Ett mindretall mener revisjonen bør kunne utføre sekretariatsfunksjonen for kontrollutvalget. Kontrollutvalgets plikt til å rapportere resultatene av sin kontroll til kommunestyret videreføres. I kontrollsaker som skal oversendes til kommunestyret presiseres det at Side 9 av 14

10 kommunedirektøren skal gis anledning til å uttale seg før kontrollutvalget behandler saken. Kapittel 24 Revisjon Utvalget foreslår endringer for å klargjøre innholdet i regnskapsrevisjon og regnskapsrevisors rolle. Utvalget foreslår at regnskapsrevisors rolle i bevilgningskontrollen utvides noe ( 24-6), slik at regnskapsrevisor, som en del av den finansielle revisjonen, også skal utføre enkle kontroller med om bruken av kommunens midler, det vil si om disposisjonene i regnskapet, har hjemmel i kommunestyrets budsjettbevilgning. Utvalget foreslår at det innføres en lovpålagt forenklet revisorkontroll med etterlevelsen av bestemmelser og vedtak i økonomiforvaltningen. For regnskapsrevisor innebærer forslaget et utvidet ansvar for å vurdere risikoen og se etter vesentlige feil og mangler, ved både oppfølgingen av kommunestyrets budsjettvedtak og økonomiforvaltningen. Regnskapsrevisor får med dette et tydeligere ansvar for å ta tak i svakheter på økonomiområdet og rapportere slike til kontrollutvalget. For kontrollutvalget betyr lovforslaget en tydeliggjøring av ansvaret for å føre tilsyn med økonomiforvaltningen. Utvalget understreker at forvaltningsrevisjon er en av bærebjelkene i kommunenes egenkontroll. I hovedsak videreføres gjeldende regler om forvaltningsrevisjon. Praksisen med at forvaltningsrevisjon også innebærer vurderinger av om lov og forskrift eller at kommunens reglement følges, er innarbeidet i definisjonen. Utvalget mener det ikke er hensiktsmessig å stille konkrete krav om antall forvaltningsrevisjoner per år. I stedet for krav i kontrollutvalgsforskriften, foreslår utvalget at kommunestyret etter innstilling fra kontrollutvalget skal vedta en plan for hver valgperiode, om hvilke områder som skal/bør undergis forvaltningsrevisjon. Utvalgets flertall legger til grunn at adgangen til å konkurranseutsette kommunal revisjon videreføres ( 24-1), mens mindretallet vil oppheve denne adgangen. Det foreslås etablert en nasjonal ordning for kvalitetskontroll med revisorer i kommunesektoren, men det er ikke utarbeidet lovforslag til dette. Utvalget har kommet til at det ikke bør etableres statlig sertifiserings- og tilsynsordning for kommunal revisjon. Kapittel 25 Internkontroll I dag er krav til internkontroll kort regulert i kommuneloven og med stadig mer omfattende bestemmelser i særlovgivningen. Utvalget foreslår å lovfeste en ny og mer omfattende bestemmelse om internkontroll til erstatning for internkontrollregulering i særlovgivningen (særlovgivningen foreslås gjennomgått i egen prosess). En samlet regulering i kommuneloven vil gjøre bestemmelsene mer samordnet, helhetlig og enklere å forhold seg til for kommunen. Utvalget foreslår at kommunedirektøren har ansvar for at det føres systematisk kontroll med administrasjonens virksomhet for å sikre at lover, forskrifter og vedtak følges. Internkontrollen gjelder ikke de folkevalgte eller folkevalgte organer. Forslaget stiller krav om hva kommunedirektørens ansvar for internkontroll innebærer ( 25-1, 2. ledd). Kommunedirektøren skal rapportere til kommunestyret om internkontroll og om resultater av statlige tilsyn minst én gang i året. Forslag til ny kommunelov gir staten hjemmel til å føre tilsyn med de lovpålagte pliktene om internkontroll som følger av forslaget. Dette tilsynet skal være begrenset til plikter som bare er pålagt kommunene. Kapittel 26 Kommunalt og fylkeskommunalt tilsyn Hvis kommunen skal gjennomføre lovpålagte tilsyn med egen virksomhet eller eiendom, skal kommunen legge til rette for at likebehandling sikres, og at kommunens tilsyn blir så Side 10 av 14

11 uavhengig som mulig. Å gjennomføre et tilsyn slik at det blir så uavhengig som mulig, innebærer at kommunen må planlegge, organisere og utøve tilsynet med tanke på at det mest mulig er, og utad framstår som, adskilt fra den virksomheten og det tjenesteområdet det skal føres tilsyn med. Ett mindretall i utvalget ønsket å stille krav om dokumentasjon på at likebehandling og uavhengighet var ivaretatt. Kapittel 27 Eierstyring Det er i dag ingen lovregulering om hvordan kommunene skal utøve sin eierstyring. Utvalget foreslår at det innføres et lovbestemt krav om eierskapsmelding. Sentrale formål ved lovreguleringen: Mer oppmerksomhet og bevissthet rundt eierstyring God eierstyring til beste for eiere og selskap Mulighet for kommunen selv og innbyggerne til å følge med på viktige kommunale ansvarsområder som er overlatt til selskaper mv. Forankring av eierskapspolitikken i brede politiske prosesser Lovforslaget inneholder bestemmelser om innholdet i eierskapsmeldingen. Administrasjonen har i dag ingen lovfestet rolle i eierstyringen av selskaper ut over det som følger av kommunelovens generelle regler om administrasjonssjefens ansvar for at saker som legges fram for folkevalgte organer er forsvarlig utredet. Åttende del. Statlig kontroll og tilsyn Kapittel 28 Lovlighetskontroll Utvalget mener det er viktig å kunne få prøvd om kommunale vedtak er lovlige. Utvalget foreslår at hovedstammen i regelverket for lovlighetskontroll blir videreført, men at det er behov for enkelte innholdsmessige endringer og tydeliggjøringer i regelverket for lovlighetskontroll. Departementet kan på eget tiltak kontrollere om et vedtak er lovlig. I forslaget er det nedfelt at dette kun kan gjøres dersom særlige grunner tilsier det. Utvalget forslår videre at det kun er endelige vedtak og den offentligrettslige siden av et vedtak som kan være gjenstand for lovlighetskontroll. Av prosessledende avgjørelser er det kun om et møte skal holdes for åpne eller lukkede dører og vedtak om inhabilitet, som kan lovlighetskontrolleres. Kapittel 29 Statlig kontroll med kommuner og fylkeskommuner med økonomisk ubalanse (ROBEK) ROBEK-bestemmelsene i utvalgets forslag er i hovedtrekk videreføring av dagens ordning. Etter utvalgets vurdering er det likevel en svakhet ved gjeldende lov at kommuner som opparbeider seg et større merforbruk, i enkelte tilfeller ikke kommer inn under ROBEKordningen før på et senere tidspunkt. Ut fra dette foreslås det at kommuner som ved avleggelsen av årsregnskapet har et akkumulert merforbruk på tre prosent av driftsinntektene eller mer, skal omfattes av ROBEK-ordningen. Når det gjelder kommunene i ROBEK-registeret foreslår utvalget en tiltaksplikt, det vil si utarbeide og nedfelle konkrete tiltak for å gjenvinne økonomisk kontroll og balanse. Dette er et nytt krav for kommunene, men lovforslaget stiller ikke krav til tiltaksplanens Side 11 av 14

12 utforming. Hensiktsmessigheten av de prioriteringer som kommunestyret gjør, er ikke gjenstand for lovlighetskontroll. Fundamentet for det lokale selvstyret vurderes gjennom dette å være ivaretatt. For kommuner i ROBEK-registeret innebærer utvalgets forslag at fylkesmannens godkjenning av låneopptak også omfatter myndighet til å fastsette begrensninger på hvilke investeringer som kan gjennomføres. Dette må ses i sammenheng med at ett låneopptak og én investering kan ha helt andre konsekvenser enn andre låneopptak og investeringer. Kapittel 30 Utlegg og konkurs. Betalingsinnstilling og statlig tilsynsnemnd. Utvalgets forslag er en videreføring av bestemmelsene i gjeldende lov. Kapittel 31 Statlig tilsyn De grunnleggende prinsipper og rammer for det statlige tilsynet skulle utvalget, etter mandatet, ikke vurdere. Utvalget mener kommunene bør ha fulle partsrettigheter i hele tilsynsprosessen. Dagens bestemmelse om rettefrist ved tilsyn er tatt ut. Kommunene kan klage på vedtak og utøve andre partsrettigheter etter reglene i forvaltningsloven når staten fører tilsyn med kommunene. De alminnelige reglene i forvaltningsloven om blant annet forhåndsvarsel om pålegg vil gjelde. Utvalget foreslår å styrke samordningen av tilsyn som utføres av ulike tilsynsmyndigheter, slik at tilsynet blir bedre og mer effektivt både for tilsynsorganene og for kommunene. Det skal også sørge for at belastningen på enkeltkommuner ikke blir unødvendig stor. Utvalget foreslår at fylkesmannen og de statlige tilsynsmyndighetene pålegges enkelte konkrete saksbehandlingsplikter. Fylkesmannen skal blant annet vurdere det samlede omfanget av tilsyn med den enkelte kommune, og skal pålegge øvrige tilsynsmyndigheter å tilpasse tilsynsaktiviteten for å unngå at det samlede omfanget blir større enn forsvarlig. Tilsynsmyndighetene skal kjenne til relevante revisjonsrapporter i kommunen og eventuelt vurdere å avlyse planlagte tilsyn dersom kommunen nylig selv har gjennomført kontroll med det samme temaet. Niende del. Ikrafttredelse, overgangsbestemmelser og endringer i andre lover Kapittel 32 Ikrafttredelse, overgangsbestemmelser og endringer i andre lover. Dette kapittelet inneholder hva som vil skje i overgangen fra gjeldene lov til ny lov. Interkommunale samarbeider som er organisert etter 27 må omdannes til regionråd eller kommunalt oppgavefellesskap innen fire år etter at loven har trådt i kraft. Dersom det ikke er omdannet innen denne tid er det å anse som oppløst. Det er styret som vedtar omdanning med alminnelig flertall. Kapittelet inneholder også hvilke endringer den nye loven medfører i andre lover. Se side for mer detaljer. Følgende lover blir berørt: Forvaltningsloven 28 andre ledd (vedtak som kan påklages. Klageinstanser) Offentlighetsloven 16 første ledd (innsyn i interne dokumenter) Plan- og bygningsloven 11-1 fjerde ledd og 11-3 andre ledd (kommuneplan) OPPSUMMERING: Dersom loven blir vedtatt i tråd med forslaget, vil dette som et minimum få følgende konsekvenser av betydning i Lunner. Vi har ikke tatt med valgfrie bestemmelser og bestemmelser som inntreffer under spesielle vilkår. De folkevalgte organene skal ha navn som inkluderer den betegnelsen som er brukt i loven. Side 12 av 14

13 Komiteene må erstattes med utvalg. Kommuner og fylkeskommuner skal informere om virksomhet som andre rettssubjekter utfører på deres vegne. Ordfører får forslagsrett i alle folkevalgte organer, med unntak av kontrollutvalget. Nyvalg til folkevalgte organer må være foretatt innen årsskiftet etter kommunestyrevalg. Alle som skal være valgbare til folkevalgte organer må gi skriftlig samtykke. Kommunestyret gis rett til innsyn i alle kommunale saksdokumenter, med noen begrensninger som framkommer i lovteksten. Kommunestyret har rett til å få seg forelagt enhver sak til orientering eller avgjørelse. Medlemmer og varamedlemmer av kommunestyret eller daglig leder kan ikke være medlem i styret for et kommunalt foretak. Åtte prosent av innbyggerne må skrive under på et innbyggerforslag, mot to prosent i dag. Underskrifter fra 1000 innbyggere skal likevel være tilstrekkelig, mot i dag 300. Tittelen kommunedirektør skal benyttes som betegnelse på kommunens øverste administrative leder. Kommunedirektøren får ansvar for at det føres systematisk kontroll med administrasjonens virksomhet for å sikre at lover, forskrifter og vedtak følges. Internkontrollen gjelder ikke de folkevalgte eller folkevalgte organer. Kommunedirektøren skal rapportere til kommunestyret om internkontroll og om resultater av statlige tilsyn minst én gang i året. Hvis kommunen skal gjennomføre lovpålagt tilsyn med egen virksomhet eller eiendom, skal kommunen legge til rette for at likebehandling sikres, og at kommunens tilsyn blir så uavhengig som mulig. Det lovfestes krav om eierskapsmelding. Samordningen av tilsyn som utføres av ulike tilsynsmyndigheter styrkes, slik at tilsynet blir bedre og mer effektivt både for tilsynsorganene og for kommunene. Konklusjon: Saken legges fram uten innstilling. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt til behandlende organ: NOU 2016:4 Ny kommunelov Notat fra arbeidsgruppe Rådmannsutvalgene i Oppland og Hedmark Øvrige dokument: Side 13 av 14

14 16/7053 Høring - Kommunelovutvalgets utredning 2016: 4. 16/12692 Debattgrunnlag høringen NOU 2016:4 Ny kommunelov. Avsender:Kommunal- og moderniseringsdepartemente t Avsender:KS Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 14 av 14