MØTEBOK. Styre, råd, utvalg Møtested Møtedato: SAKER TIL BEHANDLING: Handlingsprogram/økonomiplan og årsbudsjett 2012

Transkript

1 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Styre, råd, utvalg Møtested Møtedato: Kommunestyret Kommunestyresalen SAKER TIL BEHANDLING: Sak 120/11 Sak 121/11 Sak 122/11 Sak 123/11 Sak 124/11 Sak 125/11 Sak 126/11 Sak 127/11 Sak 128/11 Sak 129/11 Referater - kommunestyret 2011 Handlingsprogram/økonomiplan og årsbudsjett 2012 Spillemidler Anlegg for idrett og fysisk aktivitet, Lunner kommune - Prioritering av søknader Kommunedelplan for kultur Rullering/oppjustering av prioritert handlingsplan - Idrettsanlegg Fornyelse av Osloregionens strategier Revisjon av kommuneplan for Lunner Samfunnsdel og arealdel Kriterier for siling av arealinnspill Budsjettjusteringer desember 2011 BUDSJETTJUSTERINGER KUNSTGRESSBANER Oppnevning av beredskapsråd for valgperioden Forliksråd - oppnevning av utvalg av faste møtefullmektiger Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

2 LUNNER KOMMUNE Sak 130/11 Sak 131/11 Sak 132/11 Sak 133/11 Møteplan /723 Nytt boliganlegg - Voldstadbakken- Dispensasjon fra reguleringsplan for Sveafeltet - Klage på kommunestyrets vedt 115/25 Søknad om dispensasjon for takvinkel 116/110 Søknad om dispensasjon for plassering av garasje utenfor regulert byggegrense

3 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 11/44-14 Ark.: 033 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 120/11 Kommunestyret Saksbehandler: Jenny Eide Hemstad, Fagleder REFERATER - KOMMUNESTYRET 2011 KOMMUNESTYRETS VEDTAK: Referatene ble tatt til orientering uten protokollerte merknader. REFERATNUMMER: 41/11 Møteprotokoll Kommunestyret /11 Møteprotokoll Eldrerådet /11 Møteprotokoll Regionalt planforum /11 Oppfølging av politiske vedtak DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

4 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 11/ Ark.: 243 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 121/11 Kommunestyret /11 Formannskapet /11 Eldrerådet /11 Formannskapet /11 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne /11 Eldrerådet /11 Kommunestyret /11 Formannskapet Saksbehandler: Kirsti Nesbakken, Controller, leder økonomi HANDLINGSPROGRAM/ØKONOMIPLAN OG ÅRSBUDSJETT 2012 Lovhjemmel: Kommuneloven Plan- og bygningsloven KOMMUNESTYRETS VEDTAK: Fremlagt Handlingsprogram/økonomiplan og Årsbudsjett 2012 vedtas med følgende presiseringer: 1. Handlingsprogram vedtas iht. vedlagte dokument med følgende endringer: a. Tiltaksplanene oppdateres iht. endringer i årsbudsjett og økonomiplan (jfr. pkt 2 og 6) b. Kap Bibliotek, første kulepkt. endres til: Ny bibliotekstruktur skal utredes. Oppvekst- og Kulturkomiteen får i oppdrag å innarbeide forslag til ny struktur ved rullring av Kommunedelplan Kultur. c. Kap Barnehage, nytt kulepkt. under strategiske valg: Ny barnehage på Harestua skal bygges og drives i kommunal regi. 2. Økonomiplan drift vedtas i tråd med kap. 3.3 i vedlagte dokument med følgende endringer: a. Det delegeres til rådmannen å innarbeide effekter av endringer i budsjett 2012 i pkt. 6 under i økonomiplanen 3. Kommunestyret vedtar å opprettholde marginavsetning på 8 %. 4. Kommunestyret vedtar de høyeste skattesatser som Stortinget fastsetter ved behandlingen av statsbudsjettet for Etter tilgjengelige opplysninger settes skatteanslaget for 2012 til kr I medhold av Eiendomsskatteloven 3 og 4 videreføres utskriving av eiendomsskatt i hele kommunen i Eiendomsskattesatsen settes til 5,0 promille i Dette er Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

5 en økning på 2,0 promille fra For boligdelen av eiendommer (herunder fritidseiendommer) som ikke benyttes til næringsvirksomhet gjelder et bunnfradrag på kr av takstverdi. Eiendomsskatten skal betales i to terminer; og i skatteåret. Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen tidligere vedtatte skattevedtekter. 6. Driftsbudsjettet for 2012 vedtas i samsvar med kap. 3.5 i vedlagte dokument med følgende endringer: Kostnadsøkende tiltak 7. Økt lærertetthet i skolen trinn 550 Hjemmetjenesten Styrke PPT 348 Lean 600 Seniorpolitiske tiltak 600 Div. bibliotek 87 Styrke kulturskolen 200 Tilskudd Hadelandshagen (Næringsutv.) 200 Finanskostnader Sum ubalanse a. Side 5

6 Kostnadsreduserende tiltak Kommunen Fondsfinansiere teglsteinvegg Teknisk Ambulante tjenester TT Omsorg 300 Reduksjon rusoppfølgning Omsorg 100 Reduksjon TT institusjonsplass Omsorg 300 Redusere Krisesenter Omsorg 400 MVA på støttevegg Teknisk 350 Prosjektingeniør Teknisk 400 Anbud institusjon Div 140 IKT investeringer Kom.org 750 Randsfjordmuseene ** Kultur 25 Den kulturelle spaserstokken ** Kultur 53 Andre kulturaktiviteter ** Kultur 22 Redusere LOS Omsorg 364 Barnehage spes. ped. Oppvekst 300 Barnehage, Oppvekst 75 Barnehage, private Oppvekst 35 Ikke lovpålagt Areal Samfunn 24 Renhold Teknisk 250 Skjønnsmidler Div 200 Tildelingskontoret Omsorg 309 Reduksjon økte strømutgifter Teknisk 500 *avviker fra formannskapets vedtak da estimat på besparelsen var for høyt. Opprinnelig estimat kr 200. Ubalanse i budsjettet på kr 97 dekkes fra disp. fond drift. ** Fordeling av formannskapets vedtak om å redusere kultur. Sekretærstilling for 17. Mai-komiteen opprettholdes. b. Tiltak som finansieres fra disposisjonsfond øremerket kultur: - Bronsebukkene søker om treårig avtale hvor støtten fra Lunner gradvis økes fra kr ,- i ,- i 2013 og ,- i Musikal søknad om kr ,- arrangementsstøtte i Regional ungdomssatsing ,- i c. Bruk av fond knyttet til Frivilligsentralen justeres slik: Bruk av bundet fond økes med kr Bruk av disp. fond reduseres tilsvarende d. Miljøfyrtårnsertifisering redusere utgift med tilsvarende reduksjon i bruk av fond samt korreksjon i tjeneste bruk av fond Side 6

7 e. Økt bruk av bundet fond vannbruksplan Randsfjorden kr med tilsvarende reduksjon i bruk av disp fond drift f. Redusert utgift utbedring teglstensvegg rådhuset pga at MVA komp vil komme til fradrag g. Printere og kopimaskiner kr flyttes fra tjeneste 3021 til tjeneste 1203 pga feil bruk av tjeneste i rådmannens forslag. h. Lønn og sosiale utgifter politisk sekretariat kr flyttes fra tjeneste 1001 til tjeneste 1203 pga feil bruk av tjeneste i rådmannens forslag. 8. Satser for gebyr og egenbetalinger for 2012 vedtas i samsvar med dokumentets kap Renter av fond skal i 2012 føres som inntekter i driftsregnskapet, med unntak av gavefond Lunner sykehjem og selvkostfond vann- og avløp. 10. Garantirammen for sosialtjenestens virksomhet i 2012 settes til kr Budsjett for investeringer i 2012 vedtas i samsvar med dokumentets kap og i økonomiplanperioden i samsvar med dokumentets kap med følgende endringer: a. P 107 kjøkken Eventyrskogen barnehage øke investeringsramme med kr med tilsvarende økning i låneopptak. b. Investeringsprosjekt 202 endres tekstmessig til: Teknisk oppgradering/carport c. Gjennomføring av prosjekt 201, Roa bhg, avventes i påvente av vårens komitearbeidet om strukturendringer bla. innen psykiatri, bhg og Tilrettelagte tjenester Dette innebærer i 2012 en kostnadsramme på kr , hvorav kr finansieres ved låneopptak og kr finansieres ved ubrukte lånemidler. Total kostnadsramme per prosjekt vedtas i tråd med tabell 2B i dokumentets kap Det delegeres til rådmannen å justere budsjett per funksjon med mva-refusjon knyttet til investeringer i tråd med vedtatt investeringsbudsjett. Disse endringene skal ha sin motpost i overføring til investeringsregnskapet. Tabeller i dokumentet oppdateres tilsvarende. 13. Låneopptak i 2012 og fullmakter vedtas i tråd med dokumentets kap.12.2 justert for endringer i pkt. 10 over. Dette innebærer et låneopptak på kr til investeringsformål (eventuelt kr dersom pkt 10a vedtas) og inntil kr 6 mill til Startlån (videreutlån). Rådmannen gis fullmakt til å ta opp lån, signere for låneopptak og godkjenne rentevilkår. Side 7

8 14. Det skal beregnes renter på alle ubetalte kommunale krav. Renter blir beregnet med virkning fra første dag etter forfall og med sats for forsinkelsesrenter iht. Finansdepartementets fastsettelse. Behandling og avstemming: H og V fremmet følgende endringsforslag: Tiltak Prioritet Opposisjon Totalt M/K/U Kommunen Fondsfinnansiert murvegg R* F Teknisk Ambulante tjenester TT R* Omsorg MVA på støttevegg R* Teknisk Prosjektingeniør R* Teknisk Reduksjon rusoppfølgning R* Omsorg Reduksjon TT institusjonsplass R* Omsorg Redusere Krisesenter R* Omsorg Bibliotek, redusert åpningstid M Kultur IKT investeringer M Kom.org PUF Mindre ressurs oppvekst (bhg) M Kommuneorg SFO søskenmodrasjon M Oppvekst Tilskudd kultur M Kultur Aktivisering av eldre utenfor institusjon K Omsorg Tildelingskontoret K Omsorg Ikke lovpålagt Areal M Samfunn Renhold M Teknisk Anbud institusjon M Div Barnehage, M Oppvekst Barnehage, private M Oppvekst Redusert bemanning TT K Omsorg INFO/IKT M Kommuneorg Reduksjon i ressurs i grunnskolen M Oppvekst Redusere LOS M Omsorg Skjønnsmidler K Div Barnehage spesped M Oppvekst Seniorpolitiske tiltak K Kom.org Forebygging helsestasjon M Oppvekst Psykisk helse K Omsorg SFO bemanningsnorm M Oppvekst - SFO betaling M Oppvekst - Boligkontor K Teknisk - Strøm 500 Gressbanene, drift, tas av samhandlingsref 500 Utbytte HE 500 Finanskostnader reduseres 500 Økt skatteanslag Nye tiltak, jmf formannskapets vedtak Hjemmetjenesten (2 000) Område Side 8

9 Le'an (500) Seniorpolitiske tiltak (500) Bibliotek system (87) Hadelandshagen (200) Eiendomskatt (7 000) Finansbalanse (1 800) I pkt. 1, legges følgende punkter til: d) Kommuneorganisasjon Nytt kulepunkt under strategiske valg: Trepartsorganet får i oppdrag å se på ny IKT struktur med henblikk på andre mulige samarbeidspartnere, interkommunal drift eller konkurranseutsetting e) Oppvekst Nytt kulepunkt under strategiske valg: Oppvekst og kulturkomitè utreder konsekvenser av forholdet mellom kommunal og privat drift med utgangspunkt i barnehagedrift. FRP fremmet følgende vedtaksforslag: FrPs endringsforslag (tall i tusen) Utgifter Økt driftsstøtte idrett Hjemmetjenesten plasser sykehjem Økt bemanning sykehjem Nytt bibliotek på tidl. Roa Videregående Lean Seniorpolitiske tiltak Reduksjon Eiendomsskatt mulighetsstudie teknologi i eldreomsorgen 750 investeringer teknologi eldreomsorg service og support nytt bibliotek redusert utbytte HE & HK Boliger dagtilbud psykiatrisk Driftskonsekvenser psykiatri tilskudd den norske kirke o.a trossamfunn Sum Side 9

10 Inntekter Konkurranseutsetting pensjon Hjemmetjenesten finansiert fra samhandlingsreformen sykehjemsplass finansiert fra samhandlingsreformen Salg sykehjem reduserte finanskostnader Salg sykehjem reduserte investeringskostnader Effektivitetskutt teknisk, adm, politisk etc. 0,1 % Effektivitetskutt sykehjem 0,1 % hvert år Effektivitetskutt hjemmehjelp 0,1 % hvert år effektivitetskutt grunnskole 0,4 % hvert år Nytt elevtilpasset opplegg grunnskole Utsettelse Harestua Idrettshall til Salg HE & HK reduksjon fin.kostnader Effektivitetskutt barnehage 0,1 % hvert år Økt skatteanslag Fra formannskapets kuttliste: Fondsfinansiert teglsteinvegg MVA støttevegg 300 SFO Søskenmoderasjon Tilskudd kultur 200 Ambulante tjenester TT Reduksjon oppfølging rus Reduksjon TT institusjonsplass Redusere krisesenter Prosjektingeniør Reduksjon IKT investeringer 200 Salderingspost: Reservert tilleggsbevilgning SUM AP, SV og SP fremmet følgende endringsforslag: Punkt 6: Økt lærertetthet i skolen, kr 550 skal gå til Trinn SFO søskenmoderasjon*, kr 90, strykes Finanskostnader reduseres til kr Rådmann Tore M. Andresen fremmet følgende endringsforslag: Investeringsprosjekt 202 endres tekstmessig til: Teknisk oppgradering/carport Gjennomføring av prosjekt 201, Roa bhg, avventes i påvente av vårens komitearbeidet om strukturendringer bla. innen psykiatri, bhg og Tilrettelagte tjenest. Igangsetting av prosjekt 206, tiltak og utbedringer Lus, utsettes til kommunestyremøte i mars etter en helhetlig behandling av etterbruken av Frøystad. Rådmannen gis anledning til å by på Lunner fargehandel, men med forbehold om formannskapets godkjenning. Ved votering over Rådmannens endringsforslag per punkt: Punkt 1 ble enstemmig vedtatt. Punkt 2 ble enstemmig vedtatt. Side 10

11 Punkt 3 falt med 2 stemmer mot 22 stemmer. Punkt 4 falt med 1 stemme mot 23 stemmer. Ved votering over AP, SP og SVs endringsforslag per punkt ble: Punkt 1 enstemmig vedtatt. Punkt 2 enstemmig vedtatt. Punkt 3 enstemmig vedtatt. FRPs vedtaksforslag falt med 2 stemmer mot 22 stemmer. Ved votering over Høyre og Venstres endringsforslag per punkt: Punkt 1d falt med 11 stemmer mot 13 stemmer. Punkt 1e falt med 11 stemmer mot 13 stemmer. Punkt 6a falt med 11 stemmer mot 13 stemmer. Formannskapets innstilling med vedtatte endringer ble vedtatt med 13 stemmer mot 11 stemmer. FORMANNSKAPETS INNSTILLING: Fremlagt Handlingsprogram/økonomiplan og Årsbudsjett 2012 vedtas med følgende presiseringer: 15. Handlingsprogram vedtas iht. vedlagte dokument med følgende endringer: a. Tiltaksplanene oppdateres iht. endringer i årsbudsjett og økonomiplan (jfr. pkt 2 og 6) b. Kap Bibliotek, første kulepkt. endres til: Ny bibliotekstruktur skal utredes. Oppvekst- og Kulturkomiteen får i oppdrag å innarbeide forslag til ny struktur ved rullring av Kommunedelplan Kultur. c. Kap Barnehage, nytt kulepkt. under strategiske valg: Ny barnehage på Harestua skal bygges og drives i kommunal regi. d. e. 16. Økonomiplan drift vedtas i tråd med kap. 3.3 i vedlagte dokument med følgende endringer: a. Det delegeres til rådmannen å innarbeide effekter av endringer i budsjett 2012 i pkt. 6 under i økonomiplanen b. x 17. Kommunestyret vedtar å opprettholde marginavsetning på 8 %. 18. Kommunestyret vedtar de høyeste skattesatser som Stortinget fastsetter ved behandlingen av statsbudsjettet for Etter tilgjengelige opplysninger settes skatteanslaget for 2012 til kr I medhold av Eiendomsskatteloven 3 og 4 videreføres utskriving av eiendomsskatt i hele kommunen i Eiendomsskattesatsen settes til 5,0 promille i Dette er en økning på 2,0 promille fra For boligdelen av eiendommer (herunder fritidseiendommer) som ikke benyttes til næringsvirksomhet gjelder et bunnfradrag på kr av takstverdi. Eiendomsskatten skal betales i to terminer; og i skatteåret. Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen tidligere vedtatte skattevedtekter. 20. Driftsbudsjettet for 2012 vedtas i samsvar med kap. 3.5 i vedlagte dokument med følgende endringer: Side 11

12 a. Kostnadsøkende tiltak Økt lærertetthet i skolen 550 Hjemmetjenesten Styrke PPT 348 Lean 600 Seniorpolitiske tiltak 600 Div. bibliotek 87 Styrke kulturskolen 200 Tilskudd Hadelandshagen (Næringsutv.) 200 Finanskostnader Sum ubalanse Kostnadsreduserende tiltak Kommunen Fondsfinansiere teglsteinvegg Teknisk Ambulante tjenester TT Omsorg 300 Reduksjon rusoppfølgning Omsorg 100 Reduksjon TT institusjonsplass Omsorg 300 Redusere Krisesenter Omsorg 400 MVA på støttevegg Teknisk 350 Prosjektingeniør Teknisk 400 Anbud institusjon Div 140 IKT investeringer Kom.org 750 Randsfjordmuseene ** Kultur 25 Den kulturelle spaserstokken ** Kultur 53 Andre kulturaktiviteter ** Kultur 22 Redusere LOS Omsorg 364 Barnehage spes. ped. Oppvekst 300 Barnehage, Oppvekst 75 Barnehage, private Oppvekst 35 SFO søskenmoderasjon* Oppvekst 90 Ikke lovpålagt Areal Samfunn 24 Renhold Teknisk 250 Skjønnsmidler Div 200 Tildelingskontoret Omsorg 309 Reduksjon økte strømutgifter Teknisk 500 *avviker fra formannskapets vedtak da estimat på besparelsen var for høyt. Opprinnelig estimat kr 200. Ubalanse i budsjettet på kr 97 dekkes fra disp. fond drift. ** Fordeling av formannskapets vedtak om å redusere kultur. Sekretærstilling for 17. Mai-komiteen opprettholdes. b. Tiltak som finansieres fra disposisjonsfond øremerket kultur: - Bronsebukkene søker om treårig avtale hvor støtten fra Lunner gradvis økes fra kr ,- i ,- i 2013 og ,- i Musikal søknad om kr ,- arrangementsstøtte i 2012 Side 12

13 - Regional ungdomssatsing ,- i c. Bruk av fond knyttet til Frivilligsentralen justeres slik: Bruk av bundet fond økes med kr Bruk av disp. fond reduseres tilsvarende d. Miljøfyrtårnsertifisering redusere utgift med tilsvarende reduksjon i bruk av fond samt korreksjon i tjeneste bruk av fond e. Økt bruk av bundet fond vannbruksplan Randsfjorden kr med tilsvarende reduksjon i bruk av disp fond drift f. Redusert utgift utbedring teglstensvegg rådhuset pga at MVA komp vil komme til fradrag g. Printere og kopimaskiner kr flyttes fra tjeneste 3021 til tjeneste 1203 pga feil bruk av tjeneste i rådmannens forslag. h. Lønn og sosiale utgifter politisk sekretariat kr flyttes fra tjeneste 1001 til tjeneste 1203 pga feil bruk av tjeneste i rådmannens forslag. i. x j. x 21. Satser for gebyr og egenbetalinger for 2012 vedtas i samsvar med dokumentets kap Renter av fond skal i 2012 føres som inntekter i driftsregnskapet, med unntak av gavefond Lunner sykehjem og selvkostfond vann- og avløp. 23. Garantirammen for sosialtjenestens virksomhet i 2012 settes til kr Budsjett for investeringer i 2012 vedtas i samsvar med dokumentets kap og i økonomiplanperioden i samsvar med dokumentets kap med følgende endringer: a. P 107 kjøkken Eventyrskogen barnehage øke investeringsramme med kr med tilsvarende økning i låneopptak. b. x Dette innebærer i 2012 en kostnadsramme på kr , hvorav kr finansieres ved låneopptak og kr finansieres ved ubrukte lånemidler. Total kostnadsramme per prosjekt vedtas i tråd med tabell 2B i dokumentets kap Det delegeres til rådmannen å justere budsjett per funksjon med mva-refusjon knyttet til investeringer i tråd med vedtatt investeringsbudsjett. Disse endringene skal ha sin motpost i overføring til investeringsregnskapet. Tabeller i dokumentet oppdateres tilsvarende. 26. Låneopptak i 2012 og fullmakter vedtas i tråd med dokumentets kap.12.2 justert for endringer i pkt. 10 over. Dette innebærer et låneopptak på kr til Side 13

14 investeringsformål (eventuelt kr dersom pkt 10a vedtas) og inntil kr 6 mill til Startlån (videreutlån). Rådmannen gis fullmakt til å ta opp lån, signere for låneopptak og godkjenne rentevilkår. 27. Det skal beregnes renter på alle ubetalte kommunale krav. Renter blir beregnet med virkning fra første dag etter forfall og med sats for forsinkelsesrenter iht. Finansdepartementets fastsettelse. Side 14

15 Saksutredning: FAKTA: Generelt Plan og budsjettprosess i forhold til 2012 og planperioden er gjennomført i tråd med vedtatt prosess: Kommunestyret gjennomførte Strategi- og plandager 29. og 30. september. Dette resulterte i forslag til Handlingsprogram (kommunedelplanenes kap. 2, 9 og 10) som ble lagt ut til Side 15

16 offentlig ettersyn med høringsfrist 9. november. Oppsummering av høringsuttalelser og rådmannens innstilling som ble lagt fram for formannskapet i deres møter 15. og Formannskapet gjorde vedtak i saken og la Handlingsprogram/økonomiplan og årsbudsjett 2012 ut til offentlig ettersyn i perioden Det ble da synliggjort både det vedtaket som flertallet fattet og mindretallets forslag til vedtak. Rådmannens endelige innstilling tar utgangspunkt i formannskapets forslag som har vært ute til offentlig ettersyn. Tabellene i dokumentet er ikke oppdatert iht. dette. Handlingsprogram Handlingsprogrammets tiltaksplaner må etter vedtak i kommunestyret oppdateres i tråd med vedtatt årsbudsjett og økonomiplan. Dette vil videre få tilsvarende virkning i forhold til kap. 9 og 10 i kommunedelplanene. Økonomiplan Økonomiplanen i dokumentet er utarbeidet med utgangspunkt i årsbudsjett 2012 og følgende forutsetninger: Pris- og lønnsvekst (deflatoren) er budsjettert i henhold til Konjunkturtendenser for Norge og utlandet, frigitt av SSB september 2011 Skatt og rammetilskudd er forutsatt videreført på samme nivå justert for deflator og for forventet økning i folketall Frie inntekter er oppjustert med en forventning om økt folketall på 1% per år. Et økt folketall vil medføre økt behov for tjenester, og dette er kun tatt høyde for i tallene i den grad det fremkommer av tabellene med nye tiltak. Det er ikke tatt høyde for driftskonsekvenser av ikke vedtatte investeringstiltak, og øket bemanning i barnehagene fra 2013 er ikke tatt høyde for. Eiendomsskatten er øket med 2 0/00 pr år i 2012 og Dette utgjør en økning på kr 5,5 mill per år. Nivået i 2013 vil da tilsvare maksimal sats for eiendomsskatt 7 0/00. All momskompensasjon investeringer er forutsatt brukt til finansiering i investeringsbudsjettet. Det er etter loven tillatt å benytte deler av slik kompensasjon i drift under overgangsordningen, men det anses som sunt å ikke benytte dette i drift Kapitalkostnader er innarbeidet i henhold til investeringsbehov i planperioden. Renteforutsetninger er 3% i 2012, 3,25% i 2013, 3,75% i 2014 og 4,25% i Endrede tiltak i planperioden er som følger: Samlet Rettighetsutløste tiltak Økte driftskostnader TT TT institusjonsplass, usikker TT bruker som krever ambulante tjenester Akutt bolig vanskeligstilte Dekning av transport v/avlastning Nye ord. plasser bhg (ikke i økoplan ) Spes ped, økt behov barn førskolealder VO-Undervisning enslige mindreårlige flyktninger Finansiering VO EMF Barnevern TT økt drift avlastn/barnebolig/omsorgsbolig Side 16

17 Driftskons. inv. Roa barnehage Driftskons. Utebase Eventyrskogen Rusoppfølging Avsluttet tiltak hjemmetjenester innen FO Føringer i statsbud (fin gjennom økte rammer) Midler samhandl- Folkehelsekoordinator Midler samhandl- Innf. Fysak kommune Midler samh.- Styrket komp. Ut/innskriving Midler samh.- Medfin. sykehusopphhold Midler samh - nye tiltak Valgfag ungdomsskole Vedtatt Sosialtjeneste VO Tilsk. fylkesvei Harestua stoppested Driftskonsekvenser nye Lus fom 2012/ Tapte leieinntekter Lunnerhallen Samlokalisering nødetater - bortfall prosj.kostn Samlok nødetater -leiekostn. Brann/redn/dagkas brannvakt Utbedring teglsteinsvegg Rådhuset Brøyting, økte kostnader Økte utgifter strøm Driftskonsekvenser kunstgressbaner Samlokalisering nødetater -leiekostn. Legevakt Gatelys, besparelser etter investering Red kostnad vanndirektivet Driftskonsekvenser av investeringer Trafikksikkerhet Inntekter Eiend.skatt, 2 promille økning ihhv 2012 og Økte frie inntekter som følge av øket folketall Sum nye tiltak I tillegg må effekten i økonomiplanperioden av endringer i årsbudsjett 2012 innarbeides. Natur- og kulturarvplan: Det er innvilget kr 200 i skjønnsmidler fra fylkesmannen til dette prosjektet samt temakartprosjektet. Etter initiativ fra ordførerne i Hadelandskommunene deltar Lunner kommune i prosjekt temakart sammen med Gran og Jevnaker. Deltakelse i planarbeidet vil fordre en bevilgning på kr 100 pr. år i 2012 og Det er ikke bevilget midler til formålet. Skatteanslag og marginavsetning Lunner kommune har i en årrekke benyttet 8% marginavsetning i sitt skatteregnskap. Denne avsetningen skal dekke det anslåtte tilgodebeløp ved avregningen for det gjeldende år. De siste årene har kommunen hatt negativt marginoppgjør. I slike år vil det negative Side 17

18 marginoppgjøret oppveies av tilsvarende lavere trekk til marginoppgjør året etter, og skatteanslaget er derfor i tråd med KS-modellen. Vi har blitt oppfordret av Skatteoppkreveren å vurdere nivået på vår marginavsetning. Det er kommunen som beslutter størrelsen på marginavsetningen, men prosenten skal ligge mellom 8 og 12%. Dvs. at vi ligger på minimum, men det betyr også at vi holder oss innenfor lovens krav. Årsbudsjett 2012 Årsbudsjett 2012 er utarbeidet med utgangspunkt i justert budsjett per , justert for kjente endringer. Det er tatt høyde for delårseffekter og nye tiltak vedtatt i 2011 med effekt på budsjettet for Det er tatt høyde for at det ikke skal benyttes mva knyttet til nye investeringer i drift. Dette grunnlaget er justert i forhold til lønns- og prisvekst, jfr. dokumentets kap Frie inntekter er budsjettert iht. statsbudsjettet og KS-modellen, men det er tatt høyde for økte inntekter knyttet til vekst i folketall på kr 0,8 mill. Lunner kommune vil motta kr 9,8 mill knyttet til samhandlingsreformen. Disse er i sin helhet avsatt til dette formålet. Det er identifisert nye behov for Det er i rådmannens forslag til driftsbudsjett (som tilsvarer tabellene i dokumentet) kun funnet rom for å inkludere tiltak som er definert som rettighetsutløste, føringer i statsbudsjettet og tidligere vedtatt. Det betyr at ingen av de ordinært prioriterte tiltakene fra kommunestyrets økonomidager ligger inne i tabellene i dokumentet. For å balansere budsjettet er eiendomsskatten foreslått øket med 2,0 promille i forhold til nivået i Dette utgjør kr 5,5 mill, og er den maksimalt tillatte økningen på ett år. Det er i tillegg budsjettert netto finanskostnader kr 1,8 mill under det et realistisk rentenivå tilsier. Formannskapet ble i sitt møte av rådmannen oppfordret til å foreta vurderinger i forhold til mulige innsparinger som kan finansiere nødvendige tiltak med ordinær prioritet samt det kunstig lave nivået på netto finansutgifter. Da formannskapet la dokumentet ut på høring var det med følgende endringer: Kostnadsøkende tiltak i 2012 Økt lærertetthet i skolen 550 Hjemmetjenesten Styrke PPT 696 Lean 600 Seniorpolitiske tiltak 600 Div. bibliotek 87 Styrke kulturskolen 300 Tilskudd Hadelandshagen (Næringsutv.) 200 Finanskostnader Sum ubalanse Kostnadsreduksjoner i 2012 Kommunen Fondsfinansiere teglsteinvegg Teknisk Ambulante tjenester TT Omsorg 300 Reduksjon rusoppfølgning Omsorg 100 Side 18

19 Reduksjon TT institusjonsplass Omsorg 300 Redusere Krisesenter Omsorg 400 MVA på støttevegg Teknisk 350 Prosjektingeniør Teknisk 400 Anbud institusjon Div 140 IKT investeringer Kom.org 750 Bibliotek, redusert åpningstid Kultur 349 Tilskudd kultur Kultur 200 Redusere LOS Omsorg 364 Barnehage spes. ped. Oppvekst 300 Barnehage, Oppvekst 75 Barnehage, private Oppvekst 35 SFO søskenmoderasjon Oppvekst 200 Ikke lovpålagt Areal Samfunn 24 Renhold Teknisk 250 Skjønnsmidler Div 200 Tildelingskontoret Omsorg 309 Reduksjon økte strømutgifter Teknisk 500 Beskrevne konsekvenser av kostnadsreduksjoner: Arealforvaltning: Reduksjon kr 24 tilsvarer 5% stillingsreduksjon Konsekvens: Arealforvaltning deltar ikke i trafikksikkerhetsarbeid. Stillingsprosenten opprettholdes ved arbeid med prosjekter, pr. dd. Kommuneplanarbeidet. Kultur: Reduksjon kr 200. Konsekvens: Bortfall tilskudd 1. mai kr 12 Bortfall sekretærfunksjon 17.mai komité kr 27 Bortfall tilskudd voksne foreninger kr 43 Bortfall tilskudd voksne kor/korps kr 40 Reduksjon overføring Randsfjordmuseene kr 25 (blir da kr 5 lavere enn omsøkt beløp) Halvering av tilbudet Den kulturelle spaserstokken kr 53 Renhold: Reduksjon kr 250 Konsekvens: Lavere kvalitet på renholdet (jmfr pkt 2 og 4) Økt støvkonsentrasjon Allergier > Økt sykdom (økt sykefravær hos ansatte i LK, økt sykefravær hos elever, dårligere rehabilitering hos pasienter etc) Større mekanisk slitasje på bygg og inventar Økning av vedlikeholdskostnad Høyere utskiftningsfrekvens Reduksjon av verdi Bibliotek: Redusert åpningstid kr 349 Konsekvens: Ikke beskrevet, da det er signalisert fra politisk hold at dette ikke vil bli gjennomført. Tilrettelagte tjenester: Reduksjon kr 600 Side 19

20 Konsekvens: Uforutsigbart, ved endrede behov hos brukere kan det føre til en kostnadsøkning som kommunen ikke kommer utenom. IKT-investeringer: Reduksjon kr 750 Konsekvenser: Reduserer muligheten for å videreføre innføring av digitale verktøy i skolen Utfordringer knyttet til Datalagringsdirektivet Etablering nye Lunner ungdomsskole Reduserer muligheten for å nå miljømessige mål i vedtatt IKT-strategiplan Ingen utvikling i innbyggeres selvbetjeningsmuligheter via kommunens hjemmeside. Vanskeliggjør sentralisert oppdatering av kommunens etter hvert mange lesebrett (gjelder også ipolitiker) Administrative korreksjoner til rådmannens forslag Det er i forslag til vedtak pkt 6c-h foretatt korreksjoner utover formannskapets endringer. De er beskrevet i forbindelse med vedtaket. Renter av fond Kommunen har ikke separate konti for gavefondet og selvkostområdene. Disse områdene går dermed glipp av renteinntektene på innestående beløp. For å kompensere for dette er reglene slik at gavefondets kalkulerte renteinntekter avsettes til fond ved utgangen av året. Det er tilsvarende krav om at dette skal foretas på selvkostfondene. Investeringer og låneopptak Det vises til kommunestyrets prioriteringer i økonomidagene i september Investeringer er budsjettert iht. disse justert for følgende: Idrettshall Harestua - redusert fra kr 39,9 mill til kr 36,5 mill pga feil i opprinnelig anslag Heiser LOS og Harestua delt til to prosjekter. Det er innhentet priser og rammen øker fra kr til kr Prosjekt Geovekst tillagt i 2013 med kr Ny barnehage Harestua bygges og drives i kommunal regi og ikke i privat regi slik opprinnelig tenkt. Dette medfører et nytt investeringsprosjekt på kr 40 mill over årene 2013/2014. I alt reduseres investeringsrammen for 2012 for nye prosjekter i forhold til kommunestyrets prioriteringer med kr I tillegg kommer rebudsjettering av prosjekter fra tidligere år. Estimat på dette er innarbeidet i tabellene. Eksakt rebudsjettering må skje i 2012 etter at regnskapet for 2011 er avlagt. Vedtaket om investeringer innebærer låneopptak på til sammen kr 159 mill i 4-årsperioden hvorav kr 48 mill er selvfinansierende. Dvs. at låneopptak utover selvfinansierende er kr 111 mill, hvorav kr 60 mill i Dette innebærer en vesentlig økning av lånegjeld i Det innebærer videre at over 4-årsperioden blir lånegjelden per innbygger øket med ca kr dersom det ikke tilkommer ytterligere prosjekter i 4-årsperioden. Nivået nærmer seg da nivået for gruppe 7. Erfaringsmessig tilkommer flere investeringer i årene som kommer, slik at lånegjeld per innbygger vil stige utover dagens nivå. Side 20

21 Med selvfinansierende lån menes her lån innen vann- og avløpssektoren, hvor selvkostberegninger kommer til anvendelse. I tillegg kommer investeringer i skolebygg som kommer inn under den nye finansieringsordningen og andre områder hvor en investering vil gi besparelser innen drift som er høyere enn de finansutgifter som påløper på låneopptaket. Lånefinansiering til kjøp av Roa videregående skole, der vi har fått prosjektgodkjenning på rentekompensasjon på kr 21,5 mill, er definert som selvfinansierende lån. Investeringsbudsjettet er i år utarbeidet iht. ny veileder for Budsjettering av investeringer og avslutning av investeringsregnskapet. Dette innebærer at flerårige prosjekter fordeles over årene iht. forventet fremdriftsplan for prosjektet. Finansiering for prosjekter som strekker seg over mer enn ett budsjettår vil således vedtas årlig og ikke 100% i år 1 slik som tidligere. Den nye rutinen for budsjettering av investeringer innebærer følgende: Kostnadsramme for prosjektet er et separat årsuavhengig vedtak som setter den økonomiske rammen for prosjektet og gir grunnlag for økonomiplanlegging Økonomiplan investering er et separat planvedtak og har som formål å planlegge kommunens fremtidige virksomhet Årsbudsjett investering er et separat bevilgningsvedtak med finansiering for budsjettåret Finansiering skjer ikke lenger per prosjekt, men for investeringsbudsjettet som helhet. Dette med grunnlag i at alle midler er frie og anses som felles finansiering av investeringsporteføljen unntatt øremerket finansiering fra andre Begrepet udekket/udisponert gjelder samlet for investeringsbudsjettet (og ikke for enkeltprosjekter) Gjenværende andel av prosjekter som er påbegynt før budsjettåret blir i budsjettet inkludert med et estimat på gjenstående arbeider i budsjettåret og evt. Økonomiplanperioden. Det vil bli foreslått budsjettjustering etter årsavslutning for 2011 med endelige tall. All investeringsmoms vil benyttes som delfinansiering av investeringsbudsjettet. Søskenmoderasjon SFO Formannskapet foreslo en økt inntekt på kr 200 ved å ta vekk 20 % søskenmoderasjon i SFO. Å fjerne denne ordningen krever en endring i vedtektene for SFO. Vedtektene er en forskrift og endringer i disse må følge forvaltningslovens krav til saksbehandling, bla. en høring. Vedtektene legges ut til offentlig ettersyn/sendes på høring i monedsskiftet november og desmber, slik at en endring kan gjennomføres fra årsskiftet. En nøyaktigere beregning har vist at søskenmoderasjonen koster kommunen ca kr pr år. Endringer i dokumentet Dokumentet er endret i forhold til rådmannens forslag som følger: Gebyrregulativ kulturskolen er oppdatert med 2012-tall Gebyrregulativ Teknisk er oppdatert med 2012-tall Vesentlige endringer i hele kapittel 11 investeringer - knyttet til ny veileder på området Vedlegget gebyrregulativ Arealforvaltning vedlagt Høringsuttalelser: Side 21

22 Uttalelse fra Momenter Hilde Marie Lindseth Stömer Ønsker at hovedbiblioteket skal ligge på Harestua Kjell Strandbakke Legg biblioteket til Harestua Espen Torvund Jeg vil påpeke følgende i forbindelse med at skoleveg har kommet opp som et utvalgskriterium for boligutbygging kommuneplanen: Det er i dag en merket sti mellm arealet jeg har lansert til boligutbygging (område A) og bilveien til/fraviubråtan. Denne stien kan naturligvis utbedres slik at den blir velegnet til skoleveg hele året. Samlet avstand fra felt A til Harestua skole blir da anslagsvis 2-3 km. Utdanningsforbundet Lunner Konstaterer at skole og barnehage prioriteres. Positivt med styrking av PPT. Følger med i utviklingen av barnehagene. Positivt at nivået er hevet tilsvarende andre kommuner. Kvalitet i barnehagene er satsingsområder både nasjonalt og lokalt. VO bør få loklar med tilsvarende kvalitet som øvrige skoler i kommunen. * Dersom det kommer inn flere høringsuttalelser vil disse bli supplert saken. Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne behandler saken i møte og uttalelse vil bli delt ut direkte i Formannskapsmøtet og blir vedlagt papirene til kommunestyremøtet. Eldrerådet behandlet saken, saksnr. 21/11 den Vedtak: Eldrerådet ser bibliotektjenesten som en viktig tjeneste, også for eldre. Det foreslås at det bygges ut 2 jevngode biblioteker i kommunen. Bibliotekene må være godt tilrettelagt og ha arealer som kan tjene som møteplasser Frivilligsentralen. Under ambisjoner så må øvre aldersgrense strykes. Det kan være flere over 80 år, som kan bidra med frivillig arbeid Tiltaksplan drift. Her foreslo eldrerådet i sak 14/11, at kr 15000,- til biblioteket måtte flyttes til prioriterte tiltak, slik at jubileumsboka kan gis ut i bokform og ikke bare digitalt. Spesielt med tanke på alle eldre som ikke betjener data Omsorg i institusjon. Eldrerådet uttalte seg om situasjon ved LOS i sak 14/11. I arbeidet med balanse 2010 ble antall plasser ved LOS reduset fra plasser. Desse 6 plassene må oppgraderes (ringesystemet), bemannes opp og tas i bruk Eldrerådet støtter at det benyttes midler fra samhandlingsreformen, til å utrede etablering av et. forebyggende team. Er positive til at dette også kan ivareta oppgaver som er tenkt inn i helsestasjon for eldre, noe som eldrerådet har fronta flere ganger Dagaktivitetstilbudet for eldre på Bergosenteret, er jo nå vedtatt at skal opprettholdes. Når det opprettes andre arealer for psykiatrien, bør det her kunne benyttes til andre aktiviteter for eldre Legetjeneste. Antall timer for sykehjemslegefunksjonen må økes. Spesielt med tanke på utskrivningsklare pasienter. Side 22

23 Tiltaksplan investering. Her må planlegging av demensboliger og dagplasser, skje allrede i Det må settes i gang utredning med tanke på å bygge ut flere boliger på arealer ved Bergosenteret. Dette vil gi flere trygghetsplasser, samtidig som det vil lette arbeidet for hjemmtjenesten, ved å ha flere brukere/pasienter på samme sted. Eldrerådet ser det viktig at eiendomsskatten får en så sosial profil som mulig. Mange eldre sitter med eldre, store hus, som de kanskje benyttes bar et par rom i. For flere kan det være Veger og Trafikksikkerhet. Aktuelle målsetninger som bør presiseres: Kommunen må i samarbeid med fylkeskommunen og Statens vegvesen legge mer arbeid i å fremskaffe leskur på alle bussholdeplasser. Disse bør utstyres med lys (kan solcelle belysning benyttes?). Målsetning med en akseptabel veibelysning må være at lyspunkter som er slukket blir skiftet hver 14 dag i vinterhalvåret (2 ganger i måneden fra oktober til mars). Alle fortau må ha belysning. Alle fotgjengeroverganger skal være tydelig merket med lysreflekterende felt i veibanen i tillegg til skilt. AMU AMU behandlet saken i møte i sin sak nr 12. Vedtak:AMU har ingen merknader til formannskapets innstiling til Økonomiplan og årsbudsjett 2012, men AMU vil ha fokus på effekter av budsjettreduksjonen for renhold i AMU er tilfreds med formannskapets prioritering som gir de ansatte mulighet til å drive god tjenesteyting. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: HPØ , BUD 2012 Gebyrregulativ arealforvaltning Øvrige dokument: Svar - Flytting av stabbur - Søknad om dekning av utgifter Flytting av stabbur - Søknad om dekning av utgifter Gründerpris for nyetablerere på Hadeland Svar - Flytting av stabbur - Søknad om dekning av utgifter Svar - Flytting av stabbur - Søknad om dekning av utgifter Eldrerådet v/karen Hagen Søknad om tilskudd til musikal 2012 og Bronsebukkene Oversender søknad - Musikal 2012 Innspill til kommuneplanen vedrørende eiendom 73-1 Høringsuttalelse til Handlingsprogram Høringsuttalelse fra FAU Grua skole Handlingsprogram Høringsuttalelse Handlingsplan Høring om handlingsprogrammet Uttalelse med inspill til årets budsjett fra Lunner kirkelige fellesråd Klage på budsjett 2012 for Harestua barnehage Side 23

24 Innspill ang. flytting av biblioteket til Harestua Innspill til kommuneplanen Økonomiske behov lunner kirkelige fellesråd Spørsmål vedrørende pensjonspremie for 2012 Svar på innspill om tiltakl vedrørende kartlagte planreserver (Svar via facebook Lunner 2020) Svar - Spørsmål vedrørende pensjonspremie for 2012 Utlegging offentlig ettersyn Handlingsprogram Bestilling av annonse Innspill vedrørende kartlagte planreserver for hytte og bolig Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 24

25 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 11/ Ark.: 143 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 35/11 Formannskapet /11 Kommunestyret /11 Formannskapet Saksbehandler: Anne Grønvold, Rådgiver politikk og samfunn SPILLEMIDLER ANLEGG FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET, LUNNER KOMMUNE - PRIORITERING AV SØKNADER KOMMUNESTYRETS VEDTAK: Lunner kommune foretar følgende prioritering av søknader om spillemidler for 2012: Ordinære anlegg anlegg for idrett og fysisk aktivitet: 1. Kunstgressbane, Harestua 2. Kunstgressbane, Frøystad 3. Delanlegg friidrett (400 m løpebane m/fast dekke), Harestua Nærmiljøanlegg: 1. Flerbruksflate m/fast dekke og oppmerking til ballspill, Harestua Behandling og avstemming: Ordfører Harald Tyrdal fremmet følgende endringsforslag: Punkt 2 og punkt 3 i Formannskapets innstilling bytter plass. Harald Tyrdals endringsforslag ble enstemmig vedtatt Formannskapets innstilling med vedtatte endringer ble enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling: Lunner kommune foretar følgende prioritering av søknader om spillemidler for 2012: Ordinære anlegg anlegg for idrett og fysisk aktivitet: 1. Kunstgressbane, Harestua 2. Delanlegg friidrett (400 m løpebane m/fast dekke), Harestua 3. Kunstgressbane, Frøystad Nærmiljøanlegg: 1. Flerbruksflate m/fast dekke og oppmerking til ballspill, Harestua Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

26 Saksutredning: Ved søknadsfristen for spillemidler 2012 har Kulturkontoret for Lunner og Gran mottatt 4 søknader om spillemidler. Tre av søknadene er fornyede søknader, dvs. at det også ble søkt spillemidler til disse anleggene i Situasjonen for spillemiddelordningen er at det hvert år søkes om langt større beløp enn ordningen har til fordeling og det har dermed oppstått et langt etterslep. Dette betyr igjen at søknad om spillemidler som oftest må fornyes over flere år (tre-fire år i verste fall). Prioritert «Handlingsprogram for idrettsanlegg» i gjeldene Kommunedelplan for kultur (punkt 11.5) er førende for anleggsutviklingen innenfor anlegg for idrett og fysisk aktivitet i Lunner kommune. Årlig rullering/justering av handlingsprogrammet blir foretatt hvis det ikke er samsvar mellom denne og bl.a. innkomne søknader om spillemidler. Dette fordi det er et ufravikelig krav i spillemiddelordningen om «at anlegg som søker spillemidler må være inne i gjeldende kommunedelplan». Nødvendig rullering/oppjustering skjer derfor gjennom egen sak Kommunedelplan for kultur Rullering/oppjustering av prioritert handlingsprogram. Søknader om spillemidler 2012 til anlegg for idrett og fysisk aktivitet er følgende: Ordinære anlegg: Lunner kommune Kunstgressbane, Harestua (fornyet søknad) Lunner kommune Delanlegg friidrett (400 m løpebane m/fast dekke), Harestua (fornyet søknad) Lunner kommune Kunstgressbane, Frøystad (fornyet søknad) Nærmiljøanlegg: Lunner kommune Flerbruksflate m/fast dekke og oppmerking til ballspill, Harestua (ny søknad) Lunner idrettsråd har vedtatt å opprettholde prioriteringen fra 2011 for de ordinære anleggene, mens ny søknad om midler til flerbruksflate m/fast dekke og oppmerking til ballspill på Harestua prioriteres som nr. 1 for nærmiljøanlegg. Vurdering: Rådmannen har ut fra de føringene som er gitt gjennom Kommunedelplan for kultur , Budsjett/Økonomiplan og Lunner idrettsråds innspill, gjort følgende vurdering og forslag til prioritering for spillemidlene 2012: Ordinære anlegg: 1. Kunstgressbane, Harestua I forbindelse med utarbeidelsen av Kommunedelplan for kultur i fjor, vedtok Lunner kommune å stå som utbygger av idrettsanleggene som var planlagt på Harestua og kunstgressbanen på Frøystad. Anleggsutbyggingen er i samarbeid med lagene og disse delfinansierer også utbyggingene. Det søkes om spillemidler til alle enhetene som er etablert i forbindelse med Harestua aktivitetspark, deriblant kunstgressbanen. Totalt kostnad ca. kr 6,8 mill. og det søkes om maksimalt tilskudd fra spillemidlene (1/3 inntil 2,5 mill.). Søknaden prioriteres som nr. 1. Side 26

27 2. Delanlegg friidrett (400 m løpebane m/fast dekke), Harestua Delanlegg friidrett var opprinnelig planlagt som 6 løpebaner på den ene langsiden av kunstgressbanen. I forbindelse med utbyggingen er dette endret til full 400 m og det vil dessuten legges fast dekke på banen. Dette også med delfinansiering fra Harestua IL. Totalkostnad ca. kr 1,9 mill. og søknad om spillemiddelandel på 1/3. Søknaden prioriteres som nr Kunstgressbane, Frøystad Jfr. vedtak i forbindelse med Kommunedelplan for kultur, er det bygget kunstgressbane på Frøystad med Lunner kommune som utbygger. Anlegget har en totalkostnad på ca. kr 6,7 mill. og det søkes om spillemidler på inntil kr 2,3 mill. Søknaden prioriteres som nr. 3. Nærmiljøanlegg: 1. Flerbruksflate m/fast dekke og oppmerking til ballspill (nordre sving), Harestua Under arbeidet med aktivitetsparken er det også sett mulighet til å anlegge en flerbruksflate m/fast dekke og oppmerking til ballspill tennis og basket i nordenden på kunstgressbanen. Dette anlegget kommer i tillegg til balløkka (i søndre sving) som det ble søkt og innvilget spillemidler til i Aktivitetsparken gis gjennom dette et enda større brukerpotensiale, da dette anlegget dekker behovet for bl.a. egenorganisert aktivitet blant barn og unge i området. Totalkostnad ca. kr , spillemiddelandel kr Søknaden prioriteres som nr. 1. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Øvrige dokument: 4 søknader om spillemidler for 2012 Lunner idrettsråd prioritering, jfr. referat fra møte Kommunedelplan for kultur Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Retur saksbehandler for etterarbeid Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 27

28 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 11/ Ark.: 143 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 123/11 Kommunestyret /11 Formannskapet /11 Formannskapet Saksbehandler: Anne Grønvold, Rådgiver politikk og samfunn KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR RULLERING/OPPJUSTERING AV PRIORITERT HANDLINGSPLAN - IDRETTSANLEGG KOMMUNESTYRETS VEDTAK: Følgende anlegg innrulleres i prioritert handlingsplan i gjeldende Kommunedelplan for kultur : Flerbruksflate m/fast dekke og oppmerking til ballspill, Harestua aktivitetspark Punkt 3 (Kunstgressbane uten undervarme, Frøystad) flyttes før punkt 2(delanlegg friidrett, Harestua) i tabellen for Prioritert handlingsplan Idrettsanlegg. Behandling og avstemming: Repr. Bjørn Haugen Morstad, Høyre fremmet følgende endringsforslag: Punkt 3 (Kunstgressbane uten undervarme, Frøystad) flyttes før punkt 2(delanlegg friidrett, Harestua) i tabellen for Prioritert handlingsplan Idrettsanlegg. Bjørn Haugen Morstads endringsforslag ble enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling med vedtatte endringer ble enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling: Følgende anlegg innrulleres i prioritert handlingsplan i gjeldende Kommunedelplan for kultur : Flerbruksflate m/fast dekke og oppmerking til ballspill, Harestua aktivitetspark Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

29 Saksutredning: FAKTA: Gjeldene Kommunedelplan for kultur ble revidert tidligere i år, men den gang ble ikke planens vedtatte prioriterte handlingsplan for idrettsanlegg rullert/oppjustert. Det må den imidlertid, hvis det ikke er samsvar mellom denne og årets innkomne søknader om spillemidler. Dette fordi det er et ufravikelig krav i «Bestemmelsene om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet», at alle anlegg som søker om slikt tilskudd må være inne i gjeldende kommunedelplan. Det har ved fristens utløp for spillemidler 2012 kommet inn en ny søknad for et anlegg som ikke er inne i gjeldende plan, og denne må da vurderes rullert inn i prioritert handlingsplan: Flerbruksflate m/fast dekke og oppmerking til ballspill, Harestua aktivitetspark. Vurdering: I gjeldene bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet er det presisert at et viktig mål i statens anleggspolitikk er å bidra til bygging og rehabilitering av infrastruktur, slik at flest mulig kan drive idrett og fysisk aktivitet. Det offentlige har imidlertid ikke ansvar for å etablere anlegg for alle typer særidretter og ferdighetsnivåer i alle lokale sammenhenger. Det forventes også at det foretas behovsvurdering på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå, og de viktigste målgruppene for bruk av spillemidler er barn og unge (6-19 år). Lunner idrettsråd har prioritert søknaden om spillemidler til anlegget, og dermed indirekte gitt signaler om at anlegget bør innrulleres i gjeldende kommunedelplan. Rådmannen har ut fra de føringene som ble lagt i arbeidet med Kommunedelplan for kultur i 2010, statlige føringer for anleggsutvikling og Lunner idrettsråds innspill, gjort følgende vurdering: Flerbruksflate m/fast dekke og oppmerking for ballspill, Harestua aktivitetspark Utbyggingen av Harestua aktivitetspark ble vedtatt i fjor da med kunstgressbane, delanlegg friidrett og balløkke (i søndre sving på fotballbanen). Underveis har det imidlertid også kommet opp muligheten for å anlegge en flerbruksflate m/fast dekke og oppmerking for ballspill (basket og tennis) i nordre sving. Dette anlegget vil i stor grad kunne dekke behovet for et anlegg for egenorganisert aktivitet blant barn og unge, og være et tilbud til de som kanskje ikke først og fremst er opptatt av fotball. Flerbruksflaten vil foruten spillemidler bli finansiert med tilskudd fra Harestua IL og det foreslås at anlegget rulleres inn i prioritert handlingsplan. Side 29

30 Kommunedelplan Kultur vedlegg 11.6 handlingsprogram blir da erstattet med følgende: Prioritert handlingsplan IDRETTSANLEGG Tabellen viser handlingsprogram for bygging av nye og rehabilitering av eldre idrettsanlegg i Lunner kommune Det gjøres oppmerksom på at kostnader og oppstartsår er uavklarte. Anlegg/tilrettelegging Søker Sted Ca. kostnad Kom. andel Anleggstart finansiering (hele 1000 kr) K S PR Kunstgressbane uten Lunner kommune/ Harestua 6,8 mill. x x x undervarme Harestua IL Delanlegg friidrett Lunner kommune/ Harestua 1,9 mill. x x x Harestua IL Kunstgressbane uten undervarme Lunner kommune/ Lunner Fotball Frøystad 6,7 mill. x x x Etablering av flerbrukshall Lunner kommune Harestua 19 mill. x x K: Kommunale tilskudd S: Spillemidler PR: Private midler, egenandel, dugnad mv. Merknader: Jfr. punkt Strategiske valg med begrunnelse idrett: Det etableres kunstgressbaner uten undervarme på Frøystad og ved Harestua skole. Fotball er den mest utbredte aktiviteten i kommunen. Kunstgressbane vil utvide døgnet og sesongen i forhold til brukstid. Det forutsettes at det inngås avtaler med aktuelle idrettslag om finansiering, drift og bruk av banene. Kunstgressbanene på Harestua og Frøystad, samt delanlegg friidrett Harestua, er realisert i Søknad om spillemidler vil bli fornyet i 2012, da det p.g.a etterslepet ikke er bevilget midler til anleggene enda. Det etableres flerbrukshall på Harestua: Planleggingen skjer med utgangspunkt i planens vedlegg. Aktiviteter som er forebyggende og har en positiv virkning i miljøet. Et sentrum må være levende, det må bo folk i sentrum og det må være aktiviteter i sentrum. Dette underbygger Kommunedelplan Samfunnsutvikling. Prioritert handlingsplan NÆRMILJØANLEGG Tabellen viser handlingsprogram for bygging av nærmiljøanlegg i Lunner kommune Det gjøres oppmerksom på at kostnader og oppstartsår er uavklarte. Anlegg/tilrettelegging Søker Sted Ca. kostnad Kom. andel Anleggstart finansiering (hele 1000 kr) Flerbruksflate m/fast dekke og oppmerking til ballspill Lunner kommune/ Harestua IL K S PR Harestua x x x Side 30

31 Merknader: I forbindelse med anleggsutbyggingen på Harestua har en sett muligheten for å opprette en flerbruksflate m/fast dekke og oppmerking til ballspill. Anleggsenheten er ny, men foreslås rullert direkte inn i prioritert handlingsplan. Det søkes spillemidler til anlegget i Uprioritert handlingsplan - IDRETTSANLEGG Anleggseier Type anlegg/sted Nytt Rehab. Kostnad Svea Skilag Rehabilitering av skiløype/lysløype x 1,3 mill Lunner Skytterlag Rehabilitering av innendørs skytebane, Frøystad x Lunner Motorsport Utvidelse av bane m/barnebane, Stryken x 2-3 mill Grua UIL Klubbhus, Granly x 3 mill Lunner Golfklubb 6-9 hulls bane Kjevlingen x 1-4 mill Lunner Skytterlag Ny 200 m bane m/elektroniske skiver og standplass, Kjevlingen x 2 mill Lunner Skytterlag Rehabilitering, 100 m banen og 25 m pistolbane, Kjevlingen x 2 mill Mylla Løypeforening Løype ved Myllsfløyta som skal binde sammen hovedløypene x Mylla Løype fra Stormyra og vestover mot x Løypeforening Ballangerudhøgda Lunner kommune Oppgradering av vestibylen i Lunnerhallen x Lunner Motorsport Nytt klubbhus, Stryken x 3 mill Harestua IL Klubbhus x 4 mill Harestua IL Skiarena x Merknader: Mylla Løypeforening Mindre anleggsutbygging som ikke kan søke spillemidler, kun evt. kommunalt tilskudd. Lunnerhallen Behovet/ønsket er meldt inn av Lunner håndball, men det er Lunner kommune/ofk som eier anlegget og det er ikke meldt inn planer fra disse. Uprioritert handlingsplan - NÆRMILJØANLEGG Anleggseier Type anlegg/sted Nytt Anlegg Rehab. Ca. Kostnad Svea Skilag Skileikanlegg x Svea Skilag Forlengelse av lysløype, 2 km x Søknader om spillemidler/kommunale midler til nærmiljøanlegg prioriteres og rulleres inn i planen hvert år. Side 31

32 DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Øvrige dokument: Saksdokumenter Kommunedelplan for kultur Innkomne søknader om spillemidler 2012 Lunner idrettsråd, referat fra møte F.sak xx/11 Spillemidler Anlegg for idrett og fysisk aktivitet Prioritering av søknader (behandles parallelt) Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 32

33 LUNNER KOMMUNE Arkivsaksnr.: 11/ MØTEBOK Ark.: N00 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 124/11 Kommunestyret /11 Formannskapet Saksbehandler: Anne Grønvold, Rådgiver politikk og samfunn FORNYELSE AV OSLOREGIONENS STRATEGIER KOMMUNESTYRETS VEDTAK: Vedlagt forslag til høringsuttalelse vedtas. Den oversendes regionrådet med henstilling om at synspunktene som framkommer i denne innarbeides i uttalelsen regionrådet sender Osloregionen. Behandling og avstemming: Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling: Vedlagt forslag til høringsuttalelse vedtas. Den oversendes regionrådet med henstilling om at synspunktene som framkommer i denne innarbeides i uttalelsen regionrådet sender Osloregionen. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

34 Saksutredning: Om samarbeidsalliansen Osloregionen Osloregionen er en strategisk samarbeidsallianse som omfatter Oslo kommune, Akershus og Østfold fylkeskommuner, samtlige kommuner i de to fylkene, samt kommuner i Buskerud, Vestfold, Oppland (Hadelandskommunene) og Hedmark. Til sammen 67 kommuner og to fylkeskommuner. Fra vil også Buskerud fylkeskommune delta. Samarbeidsalliansen ble etablert Kommunene på Hadeland har vært medlem siden Totalt omfatter Osloregionen ca. 1.8 mill innbyggere. Det antas at hovedstadregionen vi få en betydelig befolkningsvekst i årene framover. Bare i Oslo og Akershus er det anslått at veksten vil være på personer fram til Vedtekter, samarbeidsråd og samarbeidsplattform: I vedtektene for Osloregionen er følgende formål beskrevet i 1-2: Sammenslutningens formål er å initiere, utvikle og støtte samarbeidstiltak som styrker Osloregionens posisjon som en konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa. Samarbeidet i regionen skal særlig rettes inn mot utforming av strategier og igangsetting av samarbeidsprosesser på områder hvor samordning av deltakernes innsats vil være viktig. Samarbeidsalliansen ledes av et styre bestående av én representant valgt av og for Oslo kommune, én representant valgt av og for hver tilsluttet fylkeskommune og én representant valgt av og for hvert regionråd hvor minst tre kommuner er medlem. Regionrådet for Hadeland har valgt ordfører i Lunner, Harald Tyrdal, som representant til styret for Osloregionen for 2012 og 2013, Ordføreren i Gran, Knut M. Lehre, er valgt som vararepresentant for samme periode. Samarbeidsrådet: Samarbeidsrådet er Osloregionens høyeste organ. Det samles en gang i året som hovedregel i juni måned. Alle medlemmene (kommuner og fylkeskommuner) deltar i samarbeidsrådet med en stemme. Samarbeidsplattformen På stiftelsesmøtet til Osloregionen i des ble det vedtatt en samarbeidsplattform som bl.a. gav følgende føringer: Strukturert og målrettet regionalt samarbeid skal gi grunnlag for samordnet opptreden i saker som er viktige for regionen. Samarbeidet skal rettes inn mot områder der samordning av deltakernes innsats vil være viktig, enten fordi oppgavene ikke kan ivaretas alene, eller fordi det i dag ikke er arenaer som ivaretar oppgavene tilstrekkelig godt. Samarbeidet er basert på frivillighet og et tillitsbasert interessefellesskap. Gjennom å gå inn i alliansen har deltakerne markert tilhørighet til den arbeids-, boligog serviceregionen som hovedstadsområdet utgjør. Medlemskontingent har de siste årene vært på kr pr. innbygger. Side 34

35 Strategier og innsatsområder: Arbeidet med felles strategier har så langt vært knyttet til fire politikkområder som det ble fokusert på allerde ved stiftelsen: Utvikle utbyggingsmønster, samferdsel og kommunikasjon Styrke kompetanse og verdiskaping Styrke felles profilering, nasjonalt og internasjonalt Utvikle samarbeid om sosial infrastruktur Innenfor hvert av disse områdene har det vært gjennomført prosjekter av varierende omfang. Utvikling av felles areal- og transportstrategi, som alle deltakerkommunene sluttet seg til i 2008, må regnes som et av de aller mest vellykkede tiltakene. Et oppfølgingsprosjekt for utvikling av felles strategier for godsstrømmer, godshåndtering og logistikksentra er nettopp avsluttet. Ellers har Osloregionen samordnet synspunktene til medlemmene og presentert disse overfor Regjeringen (fagstatsrådene) og relevante komiteer. Dette har vært spesielt viktig i forb. med Nasjonal Transportplan og Hovedstadsmeldingen som kom i 2007 Å «utvikle samarbeid om sosial infrastruktur har vært et tema det har vist seg vanskelig å konkretisere. Det kan reises spørsmål om temaet grenser så nært opp til allerede etablerte interkommunale samarbeidstiltak, at det derfor er vanskelig å forankre dette i en mer strategisk og overordnet samarbeidsalliansen. Fornyelse ev Osloregionens strategier. Som det går fram av vedlagt høringsbrev ønsker Osloregionen å få innspill fra medlemskommunene før det nye styret tar endelig stilling til samarbeidsalliansens strategier for perioden Som en praktisk ordning ønsker Osloregionen at høringsuttalelsene samordnes gjennom regionrådene. En nærmere vurdering og drøfting av de foreslåtte strategiene for kommende periode går fram av notatet: «Fornyelse av Osloregionens strategier. Høringsutkast, 4. oktober 2011» Her referees det kort fra sammendraget som er innarbeidet bakerst i høringsnotatet: Hovedmål Det legges opp til å videreføre tidligere hovedmål og å videreutvikle Osloregionen som en strategisk allianse med hovedmål: Å styrke Osloregionen som en konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa Roller Osloregionen tar sikte på å være aktiv i forhold til følgende roller Møteplass og nettverk Utvikling av felles strategier og felles holdninger i forhold til Osloregionens overordnede mål om å være konkurransedyktig og bærekraftig Talerør for nettverket av kommuner, delregioner og fylkeskommuner overfor nasjonale myndigheter (Regjering, Storting) Innsatsområder og felles strategier Det foreslås at Osloregionen de nærmeste årene fokuserer på fire innsatsområder, og at en på disse områdene søke å utvikle felles strategier for bl.a. følgende oppgaver: Utvikle utbyggingsmønster, samferdsel og kollektivtransport. Felles strategier for å møte vekstutfordringene i regionen Felles strategier for godslogistikk Side 35

36 Innspill til nasjonale strategiprosesser, herunder Nasjonal Transportplan (NTP) Styrke kompetanse og verdiskaping (FoU/næringsutvikling) Felles innovasjonsstrategi Harmonisering av virkemiddelbruk Samordning av FoU-strategier Strategier for utvikling av universitets- og høgskoletilbudet Strategier for utvikling av fagskoletilbudet Styrke felles profilering nasjonalt og internasjonalt. Klargjøre ambisjoner og innsats i arbeidet med synliggjøring og profilering. Statistisk bilde av Osloregionen Sammenlikning med andre nordiske og europeiske byområder og regioner. Klimapolitikk. Samordning av strategier for klimapolitikk. Foreslått høringsuttalelse. I den foreslåtte høringsuttalelsen, som følger som første vedlegg til saken, poengteres det at en gjennom medlemskap i Osloregionen har markert tilhørighet til den arbeids-, bolig- og serviceregionen som hovedstadsområdet utgjør. Det er derfor naturlig å holde fast ved hovedmålet om «Å styrke Osloregionen som en konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa». Lykkes en her vil det kunne få betydning for velstandsutviklingen i medlemskommunene og næringslivets muligheter for å utvikle seg. Det understrekes videre at en strategisk samarbeidsallianse med mange deltaker må ikke spre seg på for mange innsatsområder. Temaene som er foreslått er sentrale for å nå alliansens hovedmål. En støtter på denne bakgrunn valget av innsatsområdene og at en søker å utvikle felles strategier i tilknytning til disse. Det gis noen kommentarer til de foreslåtte innsatsområdene. Spesielt vil det være viktig at alliansen er aktiv og tydelig i forbindelse med utarbeidelse av Nasjonal Transportplan (NTP) og at grenseproblematikk vies stor oppmerksomhet ved utarbeidelse av strategier for å styrke kompetanse og verdiskaping. Det gis videre støtte til at klimapolitikk tas inn som nytt innsatsområde. Til slutt i uttalelse understrekes det at Osloregionen må ta rollen som: Organ som tilrettelegger for gode møteplasser og nettverk. Den som utvikler felles strategier og holdninger i forhold til overordnet mål om konkurransedyktighet og bærekraft. Alliansen som blir et tydelig talerør overfor nasjonale myndigheter innenfor de prioriterte innsatsområdene. Side 36

37 DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Fornyelse av Osloregionens strategier Forslag til høringsuttalelse. Fornyelse av Osloregionens strategier høring. Brev fra Stian Berger Røsland, leder av styret for Osloregionen, av Fornyelse av Osloregionens strategier. Høringsutkast, 4. oktober Vedtekter Osloregionen Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Osloregionen,, Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 37

38 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 08/ Ark.: 142 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 125/11 Kommunestyret /11 Formannskapet /11 Formannskapet /11 Kommunestyret /11 Formannskapet /11 Kommunestyret /11 Formannskapet /11 Formannskapet /11 Kommunestyret /11 Formannskapet /11 Formannskapet /11 Eldrerådet /11 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne /10 Kommunestyret /10 Kommunestyret Saksbehandler: Kari-Anne Steffensen Gorset, Miljøvernkonsulent REVISJON AV KOMMUNEPLAN FOR LUNNER SAMFUNNSDEL OG AREALDEL KRITERIER FOR SILING AV AREALINNSPILL KOMMUNESTYRETS VEDTAK: Følgende innspill siles ut før en går i gang med konsekvensutredning av gjenværende innspill: Innspill som i sin helhet ligger innenfor byggeforbudssone til vassdrag (100m byggeforbudsone til kalksjøer og varig verna vassdrag og 50 m til elver og bekker med kontinuerlig tilløp, unntatt inne i tettstedene) Innspill som i sin helhet ligger på dyrka mark Innspill som ligger slik til at en ikke oppnår 30 meter buffersone til dyrka mark. Adkomst skal ikke berøre dyrka mark. Jfr. kommunedelplan for samfunnsutvikling. Innspill som er i konflikt med viktige områder for naturmangfold Innspill som berører automatisk fredede kulturminner og deres sikringssoner Innspill som fordrer ny avkjøring til rv 4 eller rv 35 Innspill bolig i rød støysone Nye boligfelt som utløser krav til skoleskyss pga avstand skole-hjem >4km Hytteinnspill innenfor bygdagrensa Innspill innenfor Marka Innspill som ligger innenfor føre-var-sone når det gjelder høgspent (sone på 30m fra midtre fase på høgspentlinje <66kV og 50m for høgspentlinje fra og med 66kV) Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

39 Når en har hatt en silingsprosess på innspillene, skal de innspill som ikke er silt ut konsekvensutredes og i forbindelse med denne vurderingen trenger en signaler i forhold til hvordan en ønsker at samfunnet i Lunner kommune skal utvikle seg. Følgende strategier legges til grunn for vurderingen: Boliginnspill på tidligere fradelte tomter til boligformål tas med selv om de ligger i buffersona til landbruk Det legges ikke opp til feltutbygginger i grendene Det legges ikke opp til ytterlige feltutbygginger i området Lunner/Kalvsjø/Lunby annet enn det som er ferdig regulert til boligformål (Liåker, Sørenggutua, Håvelsrud, Søndre Skøien, Solheimstorget) Øståsen i Lunner fra grense Nittedal nordover til regulert hytteområde ved Skjerva/Skjelbreia bevares som et sammenhengende grønt-/friluftsområde uten større feltutbygginger av hytter eller boliger Omfattende hytteutbygging prioriteres ikke framfor bolig- og næringsutbygging i områder hvor en må vurdere kapasitet på kommunale renseanlegg Skala for verdisetting av arealer og for konsekvensvurdering endres fra 4-delt skala til 3-delt skala. Behandling og avstemming: Repr. Bjørn Haugen Morstad, Høyre fremmet følgende endringsforslag: Følgende kulepunkt strykes: Boliginnspill som ligger slik til at de utløser krav om skoleskyss pga trafikksikkerhet, og ligger nærmere skolen enn 4 km tas med videre. Rekkefølgekrav til etablering av trafikksikker skoleveg skal vurderes. Repr. Trygve Brandrud, Senterpartiet fremmet følgende endringsforslag Følgende kulepunkt strykes: Hytteinnspill innenfor bygdagrensa Bjørn Haugen Morstads endringsforslag ble vedtatt med 18 stemmer mot 6 stemmer. Trygve Brandruds endringsforslag falt med 11 stemmer mot 13 stemmer. Formannskapets innstilling med vedtatt endring ble vedtatt med 23 stemmer mot 1 stemme. Formannskapets innstilling: Følgende innspill siles ut før en går i gang med konsekvensutredning av gjenværende innspill: Innspill som i sin helhet ligger innenfor byggeforbudssone til vassdrag (100m byggeforbudsone til kalksjøer og varig verna vassdrag og 50 m til elver og bekker med kontinuerlig tilløp, unntatt inne i tettstedene) Innspill som i sin helhet ligger på dyrka mark Innspill som ligger slik til at en ikke oppnår 30 meter buffersone til dyrka mark. Adkomst skal ikke berøre dyrka mark. Jfr. kommunedelplan for samfunnsutvikling. Innspill som er i konflikt med viktige områder for naturmangfold Innspill som berører automatisk fredede kulturminner og deres sikringssoner Innspill som fordrer ny avkjøring til rv 4 eller rv 35 Innspill bolig i rød støysone Nye boliginnspill som utløser krav til skoleskyss pga avstand skole-hjem >4km Side 39

40 Hytteinnspill innenfor bygdagrensa Innspill innenfor Marka Innspill som ligger innenfor føre-var-sone når det gjelder høgspent (sone på 30m fra midtre fase på høgspentlinje <66kV og 50m for høgspentlinje fra og med 66kV) Når en har hatt en silingsprosess på innspillene, skal de innspill som ikke er silt ut konsekvensutredes og i forbindelse med denne vurderingen trenger en signaler i forhold til hvordan en ønsker at samfunnet i Lunner kommune skal utvikle seg. Følgende strategier legges til grunn for vurderingen: Boliginnspill som ligger slik til at de utløser krav om skoleskyss pga trafikksikkerhet, og ligger nærmere skolen enn 4 km tas med videre. Rekkefølgekrav til etablering av trafikksikker skoleveg skal vurderes. Boliginnspill på tidligere fradelte tomter til boligformål tas med selv om de ligger i buffersona til landbruk Det legges ikke opp til feltutbygginger i grendene Det legges ikke opp til ytterlige feltutbygginger i området Lunner/Kalvsjø/Lunby annet enn det som er ferdig regulert til boligformål (Liåker, Sørenggutua, Håvelsrud, Søndre Skøien, Solheimstorget) Øståsen i Lunner fra grense Nittedal nordover til grense Gran ved Skjerva/Skjelbreia bevares som et sammenhengende grønt-/friluftsområde uten større feltutbygginger av hytter eller boliger Omfattende hytteutbygging prioriteres ikke framfor bolig- og næringsutbygging i områder hvor en må vurdere kapasitet på kommunale renseanlegg Skala for verdisetting av arealer og for konsekvensvurdering endres fra 4-delt skala til 3-delt skala. Side 40

41 Sammendrag: I forbindelse med konsekvensutredning av arealinnspillene til revisjonen av kommuneplanen, er det behov for å gjennomføre en silingsprosess før en går i gang med å konsekvensutrede hvert enkelt innspill. Det er behov for å ha klare kriterier for utsilingsprosessen. I tillegg vil det være behov for noen signaler i forhold til hvordan en vil at samfunnet i Lunner kommune skal utvikle seg slik at dette kan benyttes i konsekvensutredningsprosessen. I saksframlegget er det drøftet og foreslått kriterier for siling og signaler i forhold til utvikling av samfunnet i Lunner. Saksutredning: 1. FAKTA Det har kommet inn 104 innspill som angår arealbruk i forbindelse med revisjon av kommuneplanen. Med innspill menes nye områder for utbygging og områder der grunneier ønsker å opprettholde areal som byggeområde (planreserver). Planprogram for kommuneplanen ble vedtatt i kommunestyret i møte 10.mars 2011, sak 16/11. I kap 8-3 i planprogrammet står følgende under Innspill til kommuneplanens arealdel : For å gjøre planarbeidet forutsigbart ønskes innspill til nye byggeområder som oppfyller følgende kriterier: Tiltak som bidrar til utvikling av tettstedene Harestua, Grua, Roa, Lunner og Kalvsjø med spesielt fokus på aksen Grua - Harestua, eller som for øvrig bidrar til fortetting. Tiltak som tilfredsstiller prinsippet om universell utforming Tiltak hvor bebyggelse kan tilkoples offentlig avløpsnett Tiltak som ligger mer enn 100 m fra vassdrag Tiltak hvor det ikke er konflikt med dyrka eller dyrkbar mark. Tiltak hvor avstand til dyrka mark mer enn 30m. Atkomst skal ikke berøre dyrka mark. Tiltaket kan ikke fordre ny avkjørsel fra RV4 eller RV35 Tiltaket skal ikke være i konflikt med automatisk fredede kulturminner Tiltaket skal ikke berøre viktige områder for biologisk mangfold, herunder vilt For boligområder settes i tillegg følgende kriterier: Trafikksikker skoleveg. Tiltaket skal ligge utenfor kartlagte støysoner Administrasjonen har laget en oversikt over innspillene i forhold til føringene som er nevnt i planprogrammet for å forsøke å sile innspillene før en går i gang med å konsekvensutrede hvert enkelt arealinnspill. Dette er vanlig og anbefalt å gjøre i en kommuneplanprosess for å kunne sortere ut innspill som ikke vil være gjennomførbare på grunn av statlige føringer eller annet regelverk. Før en tar stilling til hvert enkelt innspill, ønsker administrasjonen at politisk Side 41

42 nivå gir føringer på om de kriteriene vi foreslår å sile innspillene etter er akseptable i forhold til den videre prosessen. I tillegg vil det være nødvendig å få nedfelt noen strategier når det gjelder ulike forhold som tettstedsutvikling, samordna areal- og transportutvikling, friluftsområder, hyttebygging m.m og strategier i forhold til planreserver. I vedtatt planprogram er det nedfelt at en i konsekvensutredningen for hvert enkelt innspill skal benytte en 4-delt skala når det gjelder verdisetting av arealer (liten, middels, stor, svært stor og en 4-delt skala når det gjelder vurdering av konsekvens ( ). Vi har fått råd om at det vil være enklere å benytte en 3-delt skala både for verdi og vurdering av konsekvens. 2. VURDERING/DRØFTING 2.1 Siling av innspill i forhold til kap 8-3 i planprogrammet Det er ikke alle føringene i planprogrammets kap 8-3 som er enkle å sile innspill etter og administrasjonen har valgt å gjøre det på følgende måte som et forslag, dvs at følgende innspill siles ut: Innspill som i sin helhet ligger innenfor byggeforbudssone til vassdrag (100m byggeforbudsone til kalksjøer og varig verna vassdrag og 50 m til elver og bekker med kontinuerlig tilløp, unntatt inne i tettstedene) Innspill som i sin helhet ligger på dyrka mark Innspill som ligger slik til at en ikke oppnår 30 meter buffersone til dyrka mark. Adkomst skal ikke berøre dyrka mark. Jfr. kommunedelplan for samfunnsutvikling. Innspill som er i konflikt med viktige områder for naturmangfold dvs innspill som ligger innenfor viktige naturtyper jmf oversikt i eller at det er viktige arter i innspillsområdet Innspill som berører automatisk fredede kulturminner og deres sikringssoner Innspill som fordrer ny avkjøring til rv 4 eller rv 35 Innspill bolig i rød støysone Innspill innenfor Marka Innspill som ligger innenfor føre-var-sone når det gjelder høgspent (sone på 30m fra midtre fase på høgspentlinje <66kV og 50m for høgspentlinje fra og med 66kV) De føringene som er vanskelige å klart sile ut innspill etter er: Skoleskyss/trafikksikker skoleveg: en har innspill i forhold til boliger hvor en blir avhengig av skoleskyss for å ta seg fram til skolen. Er det en ønskelig situasjon i forhold til folkehelseperspektivet, trafikksikkerhet i forbindelse med gåing eller sykling til fritidsaktiviteter og kommunale utgifter forbundet med skoleskyss? Støysoner: Skal en sile ut innspill innenfor gul støysone hvor en kan gjøre tiltak for å komme inn under støykravet? Tilknytning til offentlig avløp: skal vi sile ut innspill som ligger langt unna dagens kommunale ledninger for kloakk? Eller skal det bygges ut flere ledninger i kommunal regi? Utvikling av tettstedene og fortetting: skal vi konsekvent sile ut innspill som ikke bidrar til utvikling av tettstedene? Når det gjelder innspill som kommer i konflikt med buffersona til dyrka mark, så har vi i gjennomgangen av innspill sett at det er en del av innspillene som gjelder tidligere fradelte tomter til formål bolig. Da må en ta stilling til om disse tomtene skal vurderes videre, dvs at Side 42

43 en ser bort i fra kriteriet om buffersone her siden de er godkjent fradelt tidligere til et bestemt formål. I vedlagte forslag til siling av innspill, har en kun silt ut innspill som er helt klare i forhold til noen av de foreslåtte utsilingskriterier som er nevnt over. Foreløpig er det silt ut etter kriteriene dyrka mark, vassdrag, naturmangfold og annet (f.eks at innspillet går inn i reg.plan prosess). F.eks hvis et innspill fullt og helt er på dyrka mark, så er det sortert ut av jordvernshensyn. Hvis det er et større område som er innspill og hvor deler ligger på dyrka mark, så har en valgt å ta med innspillet videre i konsekvensutredningsprosessen siden en har muligheter for å justere på områdets størrelse. Hvis det er innspill som vi er i tvil om bør siles ut, så har vi valgt å ta de med videre i konsekvensvurderingene. Det er gitt klare signaler fra fylkesmannsnivå at vi bør sile ut innspill som vi vet at vi vil få innsigelse på. Når en siler ut innspill, så skal det begrunnes hvorfor de siles ut og det er derfor laget en liste som viser begrunnelser for hvert innspill. Silingsliste og liste med begrunnelser er kun foreløpige dokumenter under arbeid. 2.2 Strategier for arealbruk I tillegg til de silingskriteriene som er nevnt over, kan det være nyttig å diskutere strategier for utbygging. Hvor vil vi at folk skal bo i Lunner og hvor stort er behovet for f.eks boliger i denne planperioden. Vi har pr i dag en stor planreserve. Behovet for tilrettelegging av ny utbygging må begrunnes. En kan f.eks stille seg spørsmålet om ca 100 boliger på regulert areal Liåker i tillegg til regulerte områder i Sørenggutua, Solheimstorget, Håvelsrud og Skøien søndre dekker behovet for boliger i skolekretsen til Lunner barneskole i kommende planperiode. En har sett at mange av områdene som ble lagt inn i dagens kommuneplan i 2005 ikke er realisert. Legger en inn for store arealer til utbygging, vil ikke arealutnyttelsen bli så effektiv som den burde ha vært. Det er viktig å merke seg at kommuneplanen skal revideres igjen om 4 år. Vedlagt er notat som viser planreserven i forhold til boligarealer. Det har kommet inn en del innspill i forhold til mindre områder spredt boligutbygging i grendene, men også større innspill. Hvordan vurderes dette opp mot kravet om samordna areal- og transportplanlegging og utvikling i tilknytning til eksisterende tettsteder? Hvordan ser en på utbygging i grendene opp mot målene i vedtatt energi- og klimaplan for Lunner kommune bl.a når det gjelder klimagassutslipp? En må også spørre seg om det er behov for mer boligbygging i grendene. En har erfart at eldre mennesker ofte ønsker seg til praktiske leiligheter sentrumsnært framfor å bo i større og lite funksjonelle hus i spredt bebyggelse. Når disse flytter ut fra grendene, frigis det boliger/småbruk der slik at de som ønsker det, kan bosette seg der. Hvis en i tillegg opprettholder muligheten, slik det er i gjeldende plan, at hytter i bygda kan omdisponeres til boliger, er det sannsynlig at disse to faktorene dekker behovet for boliger i spredtbygde strøk. Administrasjonen har ikke erfart at det har vært stor etterspørsel etter nye boligtomter i spredtbygde strøk. I arbeidet med regional plan for Hadeland foreslås det å bygge opp om eksisterende tettsteder og dette bør gjenspeiles i vurderingene når det gjelder arealinnspill til kommuneplanens arealdel. Kommunestyret i Lunner behandlet i sak 59/11 i møte den strategier i Side 43

44 forhold til kommuneplanarbeidet. I nevnte sak ble det bl.a vedtatt at det skal utvikles et tettsted med sentrumsfasiliteter på Harestua og Roa skal være administrasjonssentrum i kommunen. I tillegg skal det utvikles plasskrevende varehandel og næring. Dette er signaler som tilsier at en bør tilrettelegge og prioritere bolig- og næringsutvikling i forbindelse med tettstedet Harestua og administrasjonssentrumet Roa. Når det gjelder folkehelse, så er det viktig at en tilrettelegger for et variert tilbud av aktiviteter både i tilknytning til tettstedene og i grendene. Dette gjelder både i forhold til fysisk aktivitet og i forhold til sosiale møteplasser for alle aldersgrupper. I tillegg må det etableres trygge ferdselsveger slik at befolkningen kan ta seg fram til aktivitetstilbudet uten å benytte bil. Dette har betydning både i forhold til folkehelse og miljø. I tillegg er det viktig at det tilrettelegges for å kunne benytte de store kvalitetene Lunner har i forhold til friluftsområder. Det betyr at det må være tilstrekkelig med utfartsparkeringer på sentrale utfartssteder, kart, merkede stier og en god markedsføring av de tilbudene som er. Skolevegen er sentral når det gjelder folkehelse og det bør være et mål at flest mulig av skoleelevene kan ferdes trygt til skolen uten å benytte buss, drosje eller privatbil. Det vil i denne sammenheng være viktig å bygge tilstrekkelig med gang- og sykkelveger, fortau og andre fysiske tiltak som gjør at det blir tryggere å ferdes i trafikken. En kan også se dette opp mot utvikling av tettstedene der skolene ligger, ved at man tilrettelegger for økt boligbygging der i stedet for å tilrettelegge for boligbygging der en er avhengig av skoleskyss. Ved ny boligbygging der det er særlig trafikkfarlige skoleveger, bør det være en forutsetning av skolevegen gjøres sikker i form av utbedring, etablering av veglys eller bygging av gang- og sykkelveg før boliger kan bygges (rekkefølgebestemmelser). Det har kommet inn noen innspill i forhold til næringsutvikling, hovedsakelig i områdene omkring rv 4 mellom Harestua og Vestbygda. Det ligger her godt til rette for næringsutvikling med hensyn til bl.a transportbehov. Det kan allikevel være utfordrende å utvikle næringsvirksomhet som medfører støy og andre belastninger i nærheten av etablert boligbebyggelse på Kloppa. Innspill i Marka bør ikke inngå i kommuneplanen hvis ikke innspillet går inn under unntaksbestemmelsen i 7 i Markaloven og ikke er i tråd med formålet i Markaloven. Det foreslås at innspill i Marka siles ut. Store deler av friluftsområdene i Lunner ligger innenfor Markagrensa, men det er også betydelige friluftsarealer som ligger utenfor Marka, som f.eks Øståsen nord for Brovoll. Er det ønskelig å beholde disse større områdene med friluftsarealer, som strekker seg over flere kommuner både nordover og sørover, relativt uberørt for inngrep, eller skal en tillate utbygging her? Gran kommune har i sin kommuneplan valgt å beholde de større områdene med friluftsarealer på Øståsen uten betydelige inngrep når det gjelder utbygging. I denne vurderingen må en bl.a ta hensyn til arealreservene en allerede har som er avsatt til hyttebygging. Det har kommet inn mange innspill hvor grunneiere ønsker hytteutbygging og en bør også i forhold til dette temaet ta stilling til noen strategiske spørsmål før en vurderer hvert enkelt innspill. Det er laget et eget notat i forhold til hytter som er vedlagt som gir en del bakgrunnsinformasjon. De ulike strategier er listet opp i vedlagt notat. I de områdene som hytteinnspillene ligger, er det erfaringsvis vanskelig å få til akseptable løsninger i forhold til avløp. Spørsmålet er da om en skal tenke seg at det legges avløpsledning fra disse Side 44

45 hytteområdene som kobles på øvrig kommunalt avløpsnett. Hvis dette skal være økonomisk forsvarlig, må det til en storstilt hytteutbygging slik at det er mange til å dele på kostnadene. Kapasitet på de kommunale renseanleggene blir relevant å vurdere og da spesielt Harestua renseanlegg. Det nye renseanlegget som er bygd, er beregnet til å kunne ta imot avløp fra 6000pe (personenheter) og dette er antagelig nok til kunne dekke avløpet fra Grua, fra bebyggelsen mellom Grua og Harestua og fra bebyggelsen på Sagtomtaområdet. Beregningene i forhold til utvidelsen av renseanlegget viser at det skal ha nok kapasitet til omkring år Hvis det skal bygges mye mer utover det som er nevnt over, vil det bli kapasitetsproblemer på renseanlegget. Et sentralt spørsmål blir da om en omfattende hyttebygging skal utløse behovet for nytt renseanlegg eller om en bør prioritere å ha kapasitet for bolig- og næringsbebyggelse i Harestua-området. Jordvern: Jordvernet er sterkt og det er helt klare signaler på at innspill som ligger på dyrka mark vil resultere i innsigelse til planen. I saken vedrørende ny rv 4 bruker kommunen nettopp jordvernet som argument i forhold til ønske om tunnel gjennom Viggadalen. Dette argumentet må gjenspeiles i forhold til de øvrige arealinnspill til kommuneplanen Endring av skala for verdisetting og konsekvensvurdering Det vil være fornuftig å endre skala på verdisetting og konsekvensvurdering av hvert innspill fra 4-delt skala til 3-delt skala siden dette gjør det enklere å vurdere uten at det går ut over kvaliteten av vurderingen. 3. KONKLUSJON 3.1 Siling Følgende innspill siles ut før en går i gang med konsekvensutredning av gjenværende innspill: Innspill som i sin helhet ligger innenfor byggeforbudssone til vassdrag (100m byggeforbudsone til kalksjøer og varig verna vassdrag og 50 m til elver og bekker med kontinuerlig tilløp, unntatt inne i tettstedene) Innspill som i sin helhet ligger på dyrka mark Innspill som ligger slik til at en ikke oppnår 30 meter buffersone til dyrka mark. Adkomst skal ikke berøre dyrka mark. Jfr. kommunedelplan for samfunnsutvikling. Innspill som er i konflikt med viktige områder for naturmangfold Innspill som berører automatisk fredede kulturminner og deres sikringssoner Innspill som fordrer ny avkjøring til rv 4 eller rv 35 Innspill bolig i rød støysone Nye boliginnspill som utløser krav til skoleskyss pga avstand skole-hjem >4km Hytteinnspill innenfor bygdagrensa Innspill innenfor Marka Innspill som ligger innenfor føre-var-sone når det gjelder høgspent (sone på 30m fra midtre fase på høgspentlinje <66kV og 50m for høgspentlinje fra og med 66kV) 3.2 Strategier Når en har hatt en silingsprosess på innspillene, skal de innspill som ikke er silt ut konsekvensutredes og i forbindelse med denne vurderingen trenger en signaler i forhold til hvordan en ønsker at samfunnet i Lunner kommune skal utvikle seg. Følgende strategier legges til grunn for vurderingen: Side 45

46 Boliginnspill som ligger slik til at de utløser krav om skoleskyss pga trafikksikkerhet, og ligger nærmere skolen enn 4 km tas med videre. Rekkefølgekrav til etablering av trafikksikker skoleveg skal vurderes. Boliginnspill på tidligere fradelte tomter til boligformål tas med selv om de ligger i buffersona til landbruk Det legges ikke opp til feltutbygginger i grendene Det legges ikke opp til ytterlige feltutbygginger i området Lunner/Kalvsjø/Lunby annet enn det som er ferdig regulert til boligformål (Liåker, Sørenggutua, Håvelsrud, Søndre Skøien, Solheimstorget) Øståsen i Lunner fra grense Nittedal nordover til grense Gran ved Skjerva/Skjelbreia bevares som et sammenhengende grønt-/friluftsområde uten større feltutbygginger av hytter eller boliger Omfattende hytteutbygging prioriteres ikke framfor bolig- og næringsutbygging i områder hvor en må vurdere kapasitet på kommunale renseanlegg 3.3 Endring av skala for vurdering Skala for verdisetting av arealer og for konsekvensvurdering endres fra 4-delt skala (slik det er vedtatt i planprogrammet) til 3-delt skala. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Innspillsliste Innspillskart Foreløpig dokument som viser siling av innspill Foreløpig dokument som viser begrunnelser for siling Notat vedrørende hytteutvikling Notat vedrørende planreserve boligformål Øvrige dokument: Deltagelse i rullering av kommune- og fylkesplaner Svar - Deltagelse i rullering av kommune- og fylkesplaner Innspill til ny reguleringsplan for fritidsboliger i Lunner kommune Svar på henvendelse om innspill til revisjon av kommuneplanen Kommuneplanens arealdel for Lunner Innspill Innspill Bislingen Svar - Innspill Bislingen Innspill i forbindelse med rullering av kommuneplanens arealdel Vedr. innspill til revisjon av kommuneplanens arealdel for Lunner Søknad om etablering av modellflyplass i Lunner Vedr. innspill i forbindelse med rullering av kommuneplanens arealdel Svar på henvendelse vedr. etablering av modellflyplass i Lunner /1 Svar om omregulering av deler av eiendom 23/4 Innspill til revisjon av kommuneplanens arealdel Boligområde ved Solheimstorget 23/4 Svar på innspill til revisjon av kommuneplanens arealdel Boligområde ved Solheimstorget 92/10 Forespørsel angående tomter Svar - Omdisponering av deler av LNF - området 109/15 Mylla Omdisponert til områder for fritidsbebyggelse Side 46

47 Omdisponering av deler av LNF - området 109/15 Mylla Omdisponert til områder for fritidsbebyggelse Innspill til rullering av kommuneplanens arealdel Vedr. Innspill til rullering av kommuneplanens arealdel 32/3 Vedr. innspill til revisjon av kommuneplanens arealdel Forespørsel om utbygging av boligområde i Bureiservegen 32/3 Innspill til kommuneplan Vedr. forespørsel om utbygging av boligområde i Bureiservegen Sikring av Pilegrimsleden i kommunens arealplaner Kommuneplan Tilgang til dokumentene Svar på henvendelse vedr. tilgang på kommuneplandokumenter /15 Omdisponere skravert område til boligformål 28/15 Vedr. innspill til kommuneplanen Søknad om tillatelse til igangsetting av revisjon av kommuneplanens arealdel i Lunner kommune Jfr. markaloven 6 54/65 Anmodning om å få eiendommen inn i kommunens arealplan for fritidsbebyggelse 54/65 Vedrørende innspill til revisjon av kommuneplanens arealdel Lunner kommune - Tillatelse til igangsetting av revisjon av kommuneplanens arealdel i henhold til markaloven Anmodning om omregulering Revisjon av kommuneplanens arealdel Arealformål Solobservatoriet Annonsering av offentlig ettersyn Annonsebestilling Svar på anmodning om endring av planformål Samfunnsdel og arealdel Kommuneplanen skal revideres - Høring av forslag til planprogram Kommentar - Lunner kommune, kommuneplanen Forslag til planprogram Møtereferat fra regionalt planforum 7. desember 2010, Lunner kommune: Planprogram til kommunedelplanens samfunnsdel og arealdel Lunner kommune - planprogram kommuneplan for Lunner høring Uttalelse til planprogram for kommuneplanens samfunnsdel og arealdel i Lunner kommune Revisjon av kommuneplanen Samfunnsdel og arealdel Uttalelse til forslag til planprogram 54/2 Innspill til revidering av kommuneplanens arealdel Uttalelse til revidering av kommuneplan - samfunnsdel og arealdel Svar på høring av kommuneplan for Lunner Uttalelse til kommuneplanen NVEs merknader til offentlig ettersyn av planprogram til kommuneplanen for Lunner kommune Uttalelse til forslag til planprogram Merknader til planprogram for revisjon av kommuneplanen Høringsinnspill til kommuneplanen Høringsuttalelse til planprogram kommuneplanen, samfunnsdel og arealdel Kommuneplanrevisjon - Lunner kommune - G.nr.67 B.nr.2 T.nr.1 - GRUA Uttalelse til planprogram for kommuneplanens samfunnsdel og arealdel i Lunner kommune Annonsebestilling Vedtak planprogram/oppstart planarbeid Varsel om oppstart av planarbeid Revisjon av kommuneplanen, Samfunnsdel og arealdel Ønsker vedrørende revisjon av kommuneplanen Kartlegging av planreserver Planreserver til boligformål Eiendommen 33/27 - Kartlegging planreserver Side 47

48 Omlegging av Elvefaret - kommentar Kartlegging av planreserver til boligformål - 68/1 Kartlegging av planreserver til boligformål i gjeldende kommuneplan Innspill til kommuneplanen Høringsuttalelse om kommuneplanens samfunns- og arealdel for Lunner kommune fra Naturvernforbundet i Oppland og Gran og Lunner Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 48

49 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 11/ Ark.: 153 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 126/11 Kommunestyret /11 Formannskapet Saksbehandler: Kirsti Nesbakken, Controller, leder økonomi BUDSJETTJUSTERINGER DESEMBER 2011 KOMMUNESTYRETS VEDTAK: 1. Budsjettjusteringer vedtas i tråd med saksutredningens konklusjon 2. Fristilling av øremerkede fond gjennomføres i tråd med saksutredningens konklusjon Behandling og avstemming: Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. FORMANNSKAPETS INNSTILLING: 1. Budsjettjusteringer vedtas i tråd med saksutredningens konklusjon 2. Fristilling av øremerkede fond gjennomføres i tråd med saksutredningens konklusjon Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

50 Saksutredning: FAKTA: Budsjettjusteringer drift En gjennomgang av kommunens disp.fond har vist at enkelte fond kan fristilles. Det er også avdekket feil i budsjettering mellom bundet driftsfond og disposisjonsfond drift. Dette foreslås budsjettjustert, da vi er pålagt å regnskapsføre i henhold til budsjettert bruk av disp.fond. Tidligere avsatte midler til fond skal nå brukes vedr. Svea skilag sin løypemaskin. Det er nye regler knyttet til at all bruk og avsetning til disp fond skal skje på funksjon 880. Ny veileder for budsjettering av investeringer og avslutning av investeringsregnskapet sier at den del av budsjetterte midler på et prosjekt som ikke forventes benyttet i løpet av budsjettåret skal budsjettjusteres ut av budsjettåret og rebudsjetteres i det påfølgende år. Budsjettsaken inneholder slik rebudsjettering av tidligere vedtatte prosjekter. Tabellen under reduserer budsjett for 2011 iht. veilederen. Det er mindre avvik mellom det som rebudsjetteres i 2012 og det som tas ut i 2011 pga at prosjekter som ikke er budsjettert med mva finansiering i 2011 allikevel forutsettes finansiert med dette i I tillegg er det endringer i hvordan finansieringen skal budsjetteres. Dette er beskrevet i budsjettsaken for VURDERING/DRØFTING: Budsjettjusteringer drift Budsjettjusteringssaken legges frem for formannskapet i balanse. Side 50

51 KONKLUSJON: Ktoart Ansv Tjen Tekst Utgift Inntekt Økn Red Red Økn Dobbel budsjettering bruk fond seniortiltak tbf Dobbel budsjettering bruk fond seniortiltak tbf Dobbel budsjettering bruk fond seniortiltak tbf Bruk av bundet fond bud som disp fond korr Bruk av bundet fond bud som disp fond korr Lavere utgifter med tilsvarende red bruk fond Lavere utgifter med tilsvarende red bruk fond Svea skilag - bruk av tidligere avsatt fond Svea skilag - bruk av tidligere avsatt fond Sum Netto 0 Disp fond nr øremerket etablererveileder kr fristilles og overføres ordinært disp fond nr Disp fond nr øremerket klimapådriver kr fristilles og overføres ordinært disp fond nr Disp fond nr øremerket Grønne energikommuner kr fristilles og overføres ordinært disp fond nr Det delegeres til rådmannen å budsjettjustere all bruk og avsetning til disp fond fra tjenestefunksjoner til funksjon 880 slik at budsjettet blir i tråd med regelverket. INVESTERINGER som skal rebudsjetteres i 2012 Utgift Inntekt Art Ans Tjen Prosj Tekst Økn Red Red Økn Blir ikke benyttet i 2011 og rebud i Blir ikke benyttet i 2011 og rebud i Blir ikke benyttet i 2011 og rebud i Blir ikke benyttet i 2011 og rebud i Blir ikke benyttet i 2011 og rebud i Blir ikke benyttet i 2011 og rebud i Blir ikke benyttet i 2011 og rebud i Blir ikke benyttet i 2011 og rebud i Blir ikke benyttet i 2011 og rebud i Blir ikke benyttet i 2011 og rebud i Blir ikke benyttet i 2011 og rebud i Blir ikke benyttet i 2011 og rebud i Blir ikke benyttet i 2011 og rebud i Blir ikke benyttet i 2011 og rebud i Side 51

52 Blir ikke benyttet i 2011 og rebud i Blir ikke benyttet i 2011 og rebud i Blir ikke benyttet i 2011 og rebud i Blir ikke benyttet i 2011 og rebud i Blir ikke benyttet i 2011 og rebud i Blir ikke benyttet i 2011 og rebud i Blir ikke benyttet i 2011 og rebud i Blir ikke benyttet i 2011 og rebud i Blir ikke benyttet i 2011 og rebud i Blir ikke benyttet i 2011 og rebud i Blir ikke benyttet i 2011 og rebud i Blir ikke benyttet i 2011 og rebud i Blir ikke benyttet i 2011 og rebud i Blir ikke benyttet i 2011 og rebud i Blir ikke benyttet i 2011 og rebud i Blir ikke benyttet i 2011 og rebud i Blir ikke benyttet i 2011 og rebud i Blir ikke benyttet i 2011 og rebud i Blir ikke benyttet i 2011 og rebud i Blir ikke benyttet i 2011 og rebud i Blir ikke benyttet i 2011 og rebud i Blir ikke benyttet i 2011 og rebud i Blir ikke benyttet i 2011 og rebud i Blir ikke benyttet i 2011 og rebud i Blir ikke benyttet i 2011 og rebud i Blir ikke benyttet i 2011 og rebud i Blir ikke benyttet i 2011 og rebud i Blir ikke benyttet i 2011 og rebud i Blir ikke benyttet i 2011 og rebud i Blir ikke benyttet i 2011 og rebud i Blir ikke benyttet i 2011 og rebud i Blir ikke benyttet i 2011 og rebud i Blir ikke benyttet i 2011 og rebud i Blir ikke benyttet i 2011 og rebud i Blir ikke benyttet i 2011 og rebud i Blir ikke benyttet i 2011 og rebud i Blir ikke benyttet i 2011 og rebud i Blir ikke benyttet i 2011 og rebud i Blir ikke benyttet i 2011 og rebud i Blir ikke benyttet i 2011 og rebud i Blir ikke benyttet i 2011 og rebud i Blir ikke benyttet i 2011 og rebud i Blir ikke benyttet i 2011 og rebud i Blir ikke benyttet i 2011 og rebud i Blir ikke benyttet i 2011 og rebud i Side 52

53 Blir ikke benyttet i 2011 og rebud i Blir ikke benyttet i 2011 og rebud i Blir ikke benyttet i 2011 og rebud i Blir ikke benyttet i 2011 og rebud i Blir ikke benyttet i 2011 og rebud i Blir ikke benyttet i 2011 og rebud i Blir ikke benyttet i 2011 og rebud i Blir ikke benyttet i 2011 og rebud i Blir ikke benyttet i 2011 og rebud i Blir ikke benyttet i 2011 og rebud i Blir ikke benyttet i 2011 og rebud i Blir ikke benyttet i 2011 og rebud i Blir ikke benyttet i 2011 og rebud i Blir ikke benyttet i 2011 og rebud i Blir ikke benyttet i 2011 og rebud i Sum Netto 0 DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Mona Sørlie Innlandet revisjon IKS Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 53

54 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 11/ Ark.: 153 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 127/11 Kommunestyret /11 Formannskapet Saksbehandler: Knut Eraker Hole, Tjenesteleder BUDSJETTJUSTERINGER KUNSTGRESSBANER Lovhjemmel: Kommuneloven 47 KOMMUNESTYRETS VEDTAK: 1. Budsjettjustering vedtas i tråd med tabell under sakens konklusjon Behandling og avstemming: Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. FORMANNSKAPETS INNSTILLING: 1. Budsjettjustering vedtas i tråd med tabell under sakens konklusjon Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

55 Saksutredning: FAKTA: Prosjekt 122 Kunstgress Harestua og prosjekt 123 Kunstgress Frøystad Kunstgressbanene på Frøystad og Harestua har per i dag ikke et budsjett som viser fullstendig kostnadsramme, men kun kommunens andel av kostnadene. Fullstendig kostnadsramme/budsjett for prosjektet, inkludert mva - refusjon og idrettslagenes andel og ny beregning av søknad om tippemidler fremkommer her. Foreslått modell omfatter fullverdi løpebane på Harestua og da ikke kun sprintbane som opprinnelig vedtatt. Bakgrunnen for dette er at man har klart å få gjennomført grunnarbeider for fullverdig løpebane innenfor rammene i entreprisene/egenandelene til Harestua IL og ikke bare en sprintbane. Fullverdi løpebane utløser totalt kr ,- i spillemidler(lk har lagt dette inn i søknaden for spillemidler) Lunner Kommune sin andel er fortsatt lavere enn opprinnelig vedtatt. Dette skyldes høyere spillemidler enn opprinnelig forutsatt, men vi må forskuttere kr ,- mer enn det allerede vedtatte. Dette medfører en øket belastning på våre fond i påvente av spillemidler, men det er marginalt. Det utgjør en årlig rentekostnad på ca kr pr år. VURDERING/DRØFTING: På bakgrunn av økt andel spillemidler foreslås å istandsette kunstgress anlegget på Harestua i sin helhet i 2012 med fullverdi løpebane. Frøystad anlegget blir som opprinnelig planlagt. Side 55

56 KONKLUSJON: Kontoar t Ansva r Tjenest e BUDSJETTJUSTERING VEDR KUNSTGRESS * alle tall i tusen Prosjek t Tekst Økning Utgift Reduksjo n Finansiering Reduksjo n Økning Kunstgress Frøystad Blåst opp totalbudsjett med restfinansiering Idrettslagets andel Redusert andel LK pga høyere spillemiddelrefusjon Ovf fra drift MVA refusjon investeringer Kunstgress Harestua Blåst opp totalbudsjett med restfinansiering Idrettslagets andel Redusert andel LK pga høyere spillemiddelrefusjon Øket forskuttering spillemidler fra disp fond Ovf fra drift MVA refusjon investeringer Sum Netto 0 DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 56

57 LUNNER KOMMUNE Arkivsaksnr.: 10/ MØTEBOK Ark.: X20 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 128/11 Kommunestyret /10 Kommunestyret Saksbehandler: Anne Grønvold, Rådgiver politikk og samfunn OPPNEVNING AV BEREDSKAPSRÅD FOR VALGPERIODEN Lovhjemmel: Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak Normalreglement for kommunenes beredskapsarbeid KOMMUNESTYRETS VEDTAK: 1. Som Beredskapsråd i valgperioden oppnevnes: Harald Tyrdal, ordfører leder Tore M. Andresen, rådmann Idun Eid, kommunalsjef Frode Holst, kommunalsjef Anne Grønvold, beredskapsansvarlig Jon Arne Ødegaard, kommuneoverlege Arne Moksnes, leder Brann og redning Knut Eraker Hole, leder Eiendom og Infrastruktur Harald Leifsen, lensmann Jacob Schakenda Arvesen, FIG-gruppe Torbjørn Snellingen, Hadeland HV-område Guttorm Skovly, Norsk Folkehjelp Roar Blyverket, Røde Kors Hjelpekorps Torill Svendsbråten, Lunner Frivilligsentral Behandling og avstemming: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling: 1. Som Beredskapsråd i valgperioden oppnevnes: Harald Tyrdal, ordfører leder Tore M. Andresen, rådmann Idun Eid, kommunalsjef Frode Holst, kommunalsjef Anne Grønvold, beredskapsansvarlig Jon Arne Ødegaard, kommuneoverlege Arne Moksnes, leder Brann og redning Knut Eraker Hole, leder Eiendom og Infrastruktur Harald Leifsen, lensmann Jacob Schakenda Arvesen, FIG-gruppe Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

58 Torbjørn Snellingen, Hadeland HV-område Guttorm Skovly, Norsk Folkehjelp Roar Blyverket, Røde Kors Hjelpekorps Torill Svendsbråten, Lunner Frivilligsentral Side 58

59 Saksutredning: Kommunestyret vedtok i sak 55/10 å opprette Beredskapsråd fra Følgende reglement ble vedtatt i samme sak: REGLEMENT FOR BEREDSKAPSRÅDET 1. Oppnevning, valgperiode og ledelse - Kommunestyret vedtar reglementet og oppnevner rådet. - Oppnevning skjer for kommunestyrets valgperiode - Dersom en person trer ut av sin funksjon i løpet av valgperioden delegeres det til rådmannen å erstatte vedkommende. Dette skal refereres for kommunestyret. 2. Beredskapsrådets oppgaver Beredskapsrådet er kommunens samarbeidsorgan i beredskapsspørsmål mellom kommunale/statlige myndigheter og frivillige organisasjoner på kommunenivå. Beredskapsrådet er tenkt å være et forum for gjensidig informasjonsutveksling om beredskapsmessig status i vår kommune. Beredskapsrådets oppgaver er å: Gi gjensidig informasjon om beredskapsforhold Gi råd til besluttende myndigheter på kommuneplan Inngå avtaler om samarbeid Finne felles løsninger Ta initiativ til beredskapsforberedelser Eksempler på tema: Gjensidige orienteringer om planlegging og ressursutvikling Klargjøring av ansvars- og rolledeling Styrking av samarbeidet på tvers av etats - og forvaltningsgrenser Arbeid med risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) Sikring av beredskapshensyn i samfunnsplanlegginga i forbindelse med regulerings- og kommuneplaner Beredskapsrådet innkalles normalt til møte minst én gang hvert år. Kommunestyret oppnevnte også i samme sak Beredskapsråd for perioden og ut valgperioden som gikk til Side 59

60 Oppnevning av Beredskapsråd ut valgperioden : I hht. de funksjoner reglementer fastlegger skal utgjøre Beredskapsrådet, blir dette Beredskapsrådets medlemmer: Harald Tyrdal, ordfører leder Tore M. Andresen, rådmann Idun Eid, kommunalsjef Frode Holst, kommunalsjef Anne Grønvold, beredskapsansvarlig Jon Arne Ødegaard, kommuneoverlege Arne Moksnes, leder Brann og redning Knut Eraker Hole, leder Eiendom og Infrastruktur Harald Leifsen, lensmann Jacob Schakenda Arvesen, FIG-gruppe Torbjørn Snellingen, Hadeland HV-område Guttorm Skovly, Norsk Folkehjelp Roar Blyverket, Røde Kors Hjelpekorps Torill Svendsbråten, Lunner Frivilligsentral DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Normalreglement for kommunens beredskapsarbeid Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Fylkesmannens beredskapsavdeling Oppnevnte medlemmer i Beredskapsrådet (saksbehandler sender ut) Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 60

61 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 11/ Ark.: 033 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 129/11 Kommunestyret Saksbehandler: Jenny Eide Hemstad, Fagleder FORLIKSRÅD - OPPNEVNING AV UTVALG AV FASTE MØTEFULLMEKTIGER Lovhjemmel: Tvisteloven og tvistelovforskriften KOMMUNESTYRETS VEDTAK: Som fast møtefullmektig fra Lunner kommune til felles forliksråd for Lunner og Gran i perioden velges: Som møtefullmektig: Thomas Jacobsen Som vara: Elin Skovly Gran kommune velger to møtefullmektige med vara. Behandling og avstemming: Valgnemndens medlemmer i møtet fremmet følgende innstilling: Som fast møtefullmektig fra Lunner kommune til felles forliksråd for Lunner og Gran i perioden velges: Som møtefullmektig: Thomas Jacobsen Som vara: Elin Skovly Gran kommune velger to møtefullmektige med vara. Valgnemndens innstilling ble enstemmig vedtatt. Valgnemndens innstilling: Som fast møtefullmektig fra Lunner kommune til felles forliksråd for Lunner og Gran i perioden velges: Som møtefullmektig: Thomas Jacobsen Som vara: Elin Skovly Gran kommune velger to møtefullmektige med vara. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

62 FAKTA: Ved hvert forliksråd skal det være et utvalg av faste møtefullmektiger for forliksrådet. Medlemmene av utvalget oppnevnes av kommunen for inntil fire år av gangen. Som et minimum skal det være 3 medlemmer i utvalget. Som fast møtefullmektig kan oppnevnes enhver person som er over 25 år med alminnelig god samfunnsmessig kunnskap og som godt behersker skriftlig og muntlig norsk språk. Medlemmer i utvalget skal i forbindelse med oppnevningen gjøres kjent med at de i den enkelte sak skal være uavhengig av andre interesser enn partens, slik at deres handlinger ikke påvirkes av uvedkommende hensyn, herunder egne interesser. I en del tilfeller bor en part så langt unna at vedkommende ikke kan møte. Da skal medlem av dette utvalget møte. I k-sak 112/07 ble det vedtatt ett felles forliksråd for Lunner og Gran. Ordførerne i Gran og Lunner har bestemt at Gran skal ha to faste møtefullmektiger og Lunner en fast møtefullmektig. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Øvrige dokument: Valg av møtefullmektiger til forliksrådet for ny periode Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 62

63 LUNNER KOMMUNE Arkivsaksnr.: 11/ MØTEBOK Ark.: MPROT Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 130/11 Kommunestyret Saksbehandler: Jenny Eide Hemstad, Fagleder MØTEPLAN 2012 Lovhjemmel: Kommuneloven KOMMUNESTYRETS VEDTAK: Møteplan for 2012 vedtas. Behandling og avstemming: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling: Møteplan for 2012 vedtas. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

64 Saksutredning: I hht kommuneloven skal Kommunestyret selv vedta når møtene skal avholdes. I vedlagt forslag til møteplan er det lagt opp til både dagmøter og kveldsmøter for Kommunestyret og komiteene (Dagmøtene er markert med en D i planen). Formannskap, Eldreråd og Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne har kun dagmøter (dette er da ikke markert i planen). Vedlagt ligger også årshjulet, for en mer detaljert oversikt. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Møteplan 2012 Årshjul 2012 Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 64

65 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 11/56-42 Ark.: GNR 67/723 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 131/11 Kommunestyret /11 Formannskapet /11 Kommunestyret /11 Utviklingsutvalget /11 Utviklingsutvalget /11 Kommunestyret /11 Utviklingsutvalget /11 Utviklingsutvalget Saksbehandler: Anne Elisabeth Låveg, Byggesaksbehandler 67/723 NYTT BOLIGANLEGG - VOLDSTADBAKKEN- DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLAN FOR SVEAFELTET - KLAGE PÅ KOMMUNESTYRETS VEDT Lovhjemmel: Plan og bygningslovens kap. 1-9 Forvaltningslovens kap. VI Klageadgang: Nei KOMMUNESTYRETS VEDTAK: Lunner kommune opprettholder vedtak K-sak 84/11 av om å innvilge dispensasjon fra reguleringsplan for Sveafeltet da klagene ikke inneholder nye momenter som ikke var kjent på vedtakstidspunktet. Saken oversendes Fylkesmannen i Oppland til sluttbehandling, jf. Plan-og bygningsloven 1-9. Behandling og avstemming: Formannskapets innstilling ble vedtatt med 21 stemmer mot 2 stemmer. FORMANNSKAPETS INNSTILLING: Lunner kommune opprettholder vedtak K-sak 84/11 av om å innvilge dispensasjon fra reguleringsplan for Sveafeltet da klagene ikke inneholder nye momenter som ikke var kjent på vedtakstidspunktet. Saken oversendes Fylkesmannen i Oppland til sluttbehandling, jf. Plan-og bygningsloven 1-9. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

66 Sammendrag: Arkitektgruppen Drammen AS fremmet søknad om tiltak den på vegne av tiltakshaver Admar Bygg AS for bygging av boliger på eiendommen 67/723 i Voldstadbakken på Grua. Utviklingsutvalget avslo søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for Sveafeltet den Vedtaket ble påklaget av søker og avslaget ble opprettholdt av Utviklingsutvalget ved klagebehandling sak 10/11 den Saken gikk videre til Fylkesmannen i Oppland, som fattet følgende vedtak: Med hjemmel i forvaltningsloven 34, jfr. 24 og 25, opphever Fylkesmannen Lunner kommunes vedtak av 10. mars 2011, sak 8/11. Saken blir sendt tilbake til kommunen for ny behandling. Kommunestyret behandlet saken på nytt i K-sak 84/11 den hvor søknad om dispensasjon, alle forhold, ble innvilget. Lunner kommune har mottatt tre klager på sitt vedtak i K-sak 84/11. Rådmannen kan ikke se at det kommer fram nye momenter i klagene som ikke var kjent på vedtakstidspunktet. 1.2 Planstatus Eiendommen 67/723 er en del av reguleringsplanen for Sveafeltet, vedtatt av kommunestyret i K-sak 66/04 den Området er avsatt til byggeområde konsentrert småhusbebyggelse. Reguleringsplanen inneholder bestemmelser om byggehøyde, grad av utnytting og andre former for styring av bygningers og anleggs størrelse, form m.v. samt lokalisering av ulik utbygging og arealbruk innen eksisterende byggeområder. I bestemmelsens pkt. 2.4 heter det: Side 66

67 Bygninger skal ha tradisjonelt saltak uten valm. Takvinkelskal være mellom grader. Maksimal mønehøyde på bolig i området er 7,5 meter i B1 B8 og 9 meter i B9. Andre bygninger på tomta (inklusive garasje) skal ha mønehøyde påmaksimalt 5 meter. Videre heter det i bestemmelsens pkt. 2.3: Regulert adkomst til byggeområdene er vist på plankartet. Plankartet viser 2 adkomster til området. 1.3 Forholdet til plan- og bygningsloven kap. 19 Etter plan- og bygningsloven av krever dispensasjon grunngitt søknad. Før vedtak treffes, skal naboer varsles dersom det ikke er åpenbart at søknaden ikke berører naboers interesser. Regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjoner fra planer, plankrav og forbudet i plan- og bygningslovens 1-8. Etter plan- og bygningslovens 19-2 kan kommunen gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av Plan- og bygningsloven. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer, skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt til dispensasjonssøknaden. 1.4 Sakshistorikk Lunner kommune mottok søknad fra ansvarlig søker/foretak Arkitektgruppen Drammen AS om tiltak den for eiendommen 67/723. Søknaden inneholdt også søknad om dispensasjon for følgende forhold: Takvinkel og takform samt endrede avkjøringsforhold. Flere av naboene har hatt merknader til den foreslåtte bebyggelsen som bl.a. går ut på at de mener bebyggelsen passer dårlig inn i det eksisterende bygningsmiljøet og at dispensasjon fra reguleringsplanens krav til saltak vil bidra til at stilbruddene blir ytterligere forsterket. Utviklingsutvalget behandlet søknaden den i sak 7/11 med følgende vedtak: Saken utsettes og administrasjonen problematiserer rundt hva begrepet konsentrert småhusbebyggelse innebærer. Den ble det lagt fram et notat for Utviklingsutvalget med problematisering av begrepet Konsentrert småhusbebyggelse. Utvalget fattet følgende vedtak i sak 8/11 samme dag: Side 67

68 Arkitektgruppen Drammen AS påklaget Utviklingsutvalgets avslag i brev av Utviklingsutvalget behandlet denne klagen den i sak 10/11. Klagen ble ikke tatt til følge, og saken ble oversendt Fylkesmannen som så slik på saken: Saken ble deretter fremmet på nytt i Utviklingsutvalget (sak 22/11 den ) og videre i kommunestyret den i sak 84/11. Kommunestyret fattet følgende vedtak Med hjemmel i plan- og bygningsloven kap. 19 innvilger Lunner kommune søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for Sveafeltet for etablering av bygg med pulttak på eiendommen 67/723. Tiltaket er i samsvar med begrepet Konsentrert småhusbebyggelse og har en høyere tillatt grad av utnytting enn øvrige områder innenfor planen. En naturlig følge av dette er at bebyggelsen i B9 vil skille seg fra bebyggelsen i de øvrige bygge-områdene. Pulttak gir en lavere mønehøyde enn saltak, og dette er en stor fordel for naboer i bakenforliggende bebyggelse i form av bedre sol - og utsiktsforhold. Fordelene ved en dispensasjon er i dette tilfellet klart større enn ulempene. Med hjemmel i plan- og bygningsloven kap. 19 innvilger Lunner kommune søknad om dispensasjon for avkjøringsforhold da dette vurderes å ha klare fordeler for trafikkmønsteret i området. Etablering av garasjekjeller med direkte avkjøring fra adkomstveg minsker bilbruken og hindrer konflikter mellom ulike brukere/beboere. Tiltaket er både areal- og ressursbesparende og må sies å ha en klar overvekt av fordeler som taler for at dispensasjon bør gis. Kommunestyrets vedtak er påklaget i brev til Lunner kommune: Datert fra nabo Harald Sandin eier av 67/250 Datert fra gjenboer Grua Bygg AS v. Egil Waaia eier av 67/729. Datert fra gjenboere Mona Chr. Olsen og Geir Arild Olsen eier av 67/ Klagebehandling Lunner kommune har mottatt tre klager på sitt vedtak i sak 84/11, klagene er mottatt her den og Klagene er vedlagt i sin helhet. 2.1 Om grunnlag for klage foreligger Det foreligger klage fra naboene/gjenboerne Harald Sandin, Grua Bygg AS samt Mona Chr. og Geir Arild Olsen på kommunestyrets vedtak i K-sak 84/11 av Etter Side 68

69 forvaltningslovens 28 kan enkeltvedtak påklages av part eller annen med rettslig klageinteresse i saken. I hht. forvaltningslovens 2, er part en person som avgjørelsen retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder. Alle klagere er naboer/gjenboere som er å regne som parter i saken og som har klagerett. I hht. forvaltningslovens 29 er fristen for å klage 3 uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem til vedkommende part. I denne saken er vedtaket fattet den , vedtaket utsendt og klagene mottatt den og Klagefristen er overholdt for alle klagene. 3. Vurdering av klagen Naboene klager på at kommunen har fattet positivt vedtak om å gi dispensasjon for bruk av bl.a. pulttak med 3 takvinkel da dette ansees å være et omfattende avvik fra reguleringsplanen. Det pekes også på Lunner kommunes tidligere strenge praksis på dette området, samt det faktum at en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt til dispensasjonssøknaden. Det fremkommer også eksplisitt i brevet fra Grua Eiendom v. Egil Waaia at de ikke ønsker å bli brukt som positivt argument for å gi dispensasjon i denne saken. Nedenfor er det gjort en nærmere vurdering av de momenter som kommer fram i klagene. 3.1 Konsentrert småhusbebyggelse Begrepet konsentrert småhusbebyggelse har stått sentralt i denne saken. Lunner kommunes Utviklingsutvalg ga administrasjonen i oppdrag å problematisere rundt dette temaet i sak 7/11, datert den Konklusjonen på dette arbeidet var at bebyggelsen er å betrakte som konsentrert småhusbebyggelse. Denne definisjonen tiltrer også Fylkesmannen i sin vurdering av saken i brev av Høyder og alternativ utbygging Det påpekes fra klagers side at saken mangler vurderinger av andre alternativer for utbygging. Lunner kommune legger da til grunn definisjonen av hva som inngår i begrepet konsentrert småhusbebyggelse. Ser vi slik på saken er dagens forslag til bebyggelse på området innenfor reguleringsplanens bestemmelser med unntak av takvinkel og takform. En alternativ bebyggelse som holder seg innenfor planbestemmelsene, kan ha 9 meters mønehøyde og saltak med takvinkel mellom 27 og 42. Tiltak innenfor reguleringsplanens bestemmelser vil kommunen nødvendigvis måtte si ja til. Om det omsøkte tiltaket har en mønehøyde på 7,4 meter eller 7,93 meter er ikke relevant for behandlingen av klagen da begge høyder ligger godt innenfor det tillatte, jfr. planbestemmelsene: Bygninger skal ha tradisjonelt saltak uten valm. Takvinkel skal være mellom grader. Maksimal mønehøyde på bolig i områdene er 7,5 meter i B1-B8 og 9 meter i B Tidligere dispensasjonssaker innenfor Sveafeltet Reguleringsplanen for Sveafeltet ble vedtatt den 27. juni På dette tidspunktet var bebyggelsen i det alt vesentlige etablert innenfor denne planen. Det ser man også på byggestilen i området, som er preget av stor variasjon i stil, takformer og møneretninger. Grunnen til at området ble regulert, var hovedsakelig behovet for atkomstløsning til Skoleberget og at det var en rekke tilfeller av bygging utover egne eiendomsgrenser som planen skulle rydde opp i. Etter det vi kan se, har kommunen kun mottatt en søknad om dispensasjon fra planen, denne er behandlet i sak DS UTV 231/09 den og dreier Side 69

70 seg om plassering av garasje mot veg. Garasjen har flatt tak som brukes som del av terrasse. Garasjen var i det tilfellet bygd av tidligere eier uten at den var omsøkt og den lå 1m for nær byggegrense mot veg. Når det kommer til dispensasjonssøknader, gjør vi en konkret vurdering av hvorvidt det finnes en overvekt av grunner som taler for at søknad skal innvilges. Politisk har man ønsket strengere føringer for byggestil innenfor nye boligområder spesielt. Dette vil man se på boligområder som er regulert og bygd ut litt ut på 2000-tallet. Politisk har man ikke gått inn i eldre reguleringsplaner og strammet inn bestemmelser som gjør at urealiserte tomter får strengere føringer enn de som allerede er utbygd. I den konkrete saken som behandles her, har kommunen sett at reguleringsplan for Sveafeltet åpner opp for en helt annen type bebyggelse på B9 enn på andre tomter innenfor denne planen. Dette kommer direkte som en følge av annen grad av utnytting, annen tomtestørrelse og annen mønehøyde. Volumet på den bebyggelse som kan etableres innen B9 vil, selv uten dispensasjon, måtte bli totalt annerledes enn ellers i feltet. Dersom det er materialbruk på tiltaket man er uenig i, så inneholder ikke reguleringsplanen noen føringer på dette verken i B9 eller på øvrige tomter på Sveafeltet. Eneste krav i så måte er kravet til at alle tak skal tekkes med mørkt, matt materiale. 3.4 Infrastruktur Klage fra gjenboer på eiendommen 67/588 vedr. plassering av fortau langs Voldstadbakken er i realiteten en sterkt forsinket klage på reguleringsplan for Sveafeltet. Fortau på Voldstadbakkens østside ble fastsatt av kommunestyret gjennom vedtak av planen. Fortauets plassering er ikke endret som følge av forslag til utbygging på eiendommen 67/723. Kommunen oppfatter det som en fordel at avkjørsel til parkeringskjeller og den største parkeringsplassen en trukket lenger nedover Voldstadbakken enn det som er fastsatt i reguleringsplan for Sveafeltet. I reguleringsplanen ligger de eneste to innkjøringene til 67/723 rett ved 67/ Forholdet til andre myndigheter Fylkesmannen i Oppland har opphevet Lunner kommunes sitt vedtak av i sak 8/11. Begrunnelsen for dette er at vilkårene for å gi dispensasjon for endret takform og takvinkel ikke foreligger, samt at vedtakets (avslagets) henvisning til estetikk og harmoni i forhold til omgivelser og omkringliggende bebyggelse ikke er godt nok begrunnet og sier videre i sin vurdering: 4. Konklusjon med begrunnelse Lunner kommune opprettholder vedtak K-sak 84/11 av om å innvilge dispensasjon fra reguleringsplan for Sveafeltet da klagene ikke inneholder nye momenter som ikke var kjent på vedtakstidspunktet. Side 70

71 Saken oversendes Fylkesmannen i Oppland til sluttbehandling, jf. Plan-og bygningsloven 1-9. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Klage fra Harald Sandin datert Klage fra Grua Bygg AS v. Egil Waaia datert Klage fra Mona Chr. Olsen og Geir Arild Olsen datert Tegninger Øvrige dokument: 67/723 Innspill fra Teknisk - Voldstadbakken 67/723 Bekreftelse på rev. søknad sendt naboer 67/723 Nabovarsel 67/723 Søknad om tillatelse til tiltak - Rammesøknad - Nytt boliganlegg - Volstadbakken 67/723 Oversendelse av vedlegg 67/723 - Kommentarer til merknader fra nabovarsling 67/723 Oversender merknader til søknad om dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan 67/723 - Voldstadbakken 67/723 Merknader til murblokker i Voldstadbakken 67/723 Mottatt nabovarsel vedr.planlagt "Konsentrert småhusbebyggelse" i Lunner kommune Kopi av brev til Arkitektgruppen Drammen AS 67/723 Merknad til planlagt boliganlegg 67/723 - Merknader til mottatt nabovarsel 67/723 - Voldstadbakken Nye illustrasjoner 67/723 Voldstadbakken - overgangsbestemmelser 67/723 Klage på vedtak - Voldstadbakken, Sveafeltet 67/723 - Klage på vedtak 67/723 Oversendelse av sak til klagebehandling-avslag på søknad om dispensasjon fra reguleringsplanens bestemmelser om t 67/723 - Foreløbig melding i forvaltningssak jf. forvaltningsloven 11a 67/723 - Vedtak i klagesak - Klager Arkitektgruppen Drammen AS 67/723 - Klage på vedtak av /723 - Klage på vedtak av Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Arkitektgruppen Drammen AS, Torgeir Vraas plass 6, 3044 DRAMMEN Fylkesmannen i Oppland,, Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 71

72 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 11/ Ark.: GNR 115/25 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 132/11 Kommunestyret /11 Formannskapet Saksbehandler: Trine Myrmo, Byggesaksbehandler 115/25 SØKNAD OM DISPENSASJON FOR TAKVINKEL Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven av 2008, kapittel 19 Klageadgang: Etter plan- og bygningslovens 1-9, jfr. Forvaltningslovens kap. VI. KOMMUNESTYRETS VEDTAK: Med hjemmel i plan- og bygningslovens kap. 19 ønsker Lunner kommune å innvilge søknad om dispensasjon fra krav til takvinkel i utfyllende bestemmelser til kommuneplanens arealdel punkt for eiendommen gnr 115 / bnr 25. Hensynet bak bestemmelsen om takvinkler blir ikke vesentlig tilsidesatt når eiendommen fra før har slake pulttak, og det nye taket er klart underordnet hovedtaket. Fordelene ved valgte takvinkel er at tiltaket blir mer beskjedent enn andre løsninger med brattere takvinkler, og at dette er en fordel i den trange situasjonen boligen er plassert. Eiendommen ligger klemt mellom Gjøvikbanen og Hadelandsvegen og det er behov for skjermet ute plass. Ulempen er at tilbygget ikke holder de estetiske kvalitetene Lunner kommune ønsker å ivareta. Totalt sett mener kommunen at fordelene med å gi dispensasjon er klart større enn ulempene. Før kommunen kan fatte endelig vedtak om å innvilge dispensasjon, må Jernbaneverket ha gitt dispensasjon fra byggegrense mot Gjøvikbanen. Har ikke Jernbaneverket innvendinger, fattes dispensasjonsvedtaket administrativt. Behandling og avstemming: Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. FORMANNSKAPETS INNSTILLING: Med hjemmel i plan- og bygningslovens kap. 19 ønsker Lunner kommune å innvilge søknad om dispensasjon fra krav til takvinkel i utfyllende bestemmelser til kommuneplanens arealdel punkt for eiendommen gnr 115 / bnr 25. Hensynet bak bestemmelsen om takvinkler blir ikke vesentlig tilsidesatt når eiendommen fra før har slake pulttak, og det nye taket er klart underordnet hovedtaket. Fordelene ved valgte takvinkel er at tiltaket blir mer beskjedent enn andre løsninger med brattere takvinkler, og at dette er en fordel i den trange situasjonen boligen er plassert. Eiendommen ligger klemt mellom Gjøvikbanen og Hadelandsvegen og det er behov for skjermet ute plass. Ulempen er at tilbygget ikke holder de estetiske kvalitetene Lunner kommune ønsker å ivareta. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

73 Totalt sett mener kommunen at fordelene med å gi dispensasjon er klart større enn ulempene. Før kommunen kan fatte endelig vedtak om å innvilge dispensasjon, må Jernbaneverket ha gitt dispensasjon fra byggegrense mot Gjøvikbanen. Har ikke Jernbaneverket innvendinger, fattes dispensasjonsvedtaket administrativt. Behandling og avstemming: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens kap. 19 ønsker Lunner kommune å innvilge søknad om dispensasjon fra krav til takvinkel i utfyllende bestemmelser til kommuneplanens arealdel punkt for eiendommen gnr 115 / bnr 25. Hensynet bak bestemmelsen om takvinkler blir ikke vesentlig tilsidesatt når eiendommen fra før har slake pulttak, og det nye taket er klart underordnet hovedtaket. Fordelene ved valgte takvinkel er at tiltaket blir mer beskjedent enn andre løsninger med brattere takvinkler, og at dette er en fordel i den trange situasjonen boligen er plassert. Eiendommen ligger klemt mellom Gjøvikbanen og Hadelandsvegen og det er behov for skjermet ute plass. Ulempen er at tilbygget ikke holder de estetiske kvalitetene Lunner kommune ønsker å ivareta. Totalt sett mener kommunen at fordelene med å gi dispensasjon er klart større enn ulempene. Før kommunen kan fatte endelig vedtak om å innvilge dispensasjon, må Jernbaneverket ha gitt dispensasjon fra byggegrense mot Gjøvikbanen. Har ikke Jernbaneverket innvendinger, fattes dispensasjonsvedtaket administrativt. Side 73

74 Sammendrag: Ola Aabol har søkt om påbygg på eksisterende garasje på eiendommen 115/25, Hadelandsvegen 485, på Stryken. Garasjetaket har tidligere vært terrasse. Påbygget har en slakere takvinkel enn kommuneplanbestemmelsene tillater. Rådmannen viser til Kommunestyrets vedtak i sak 85/11 den om dispensasjon fra samme kommuneplanbestemmelse for bygging av flatt tak på carport på eiendommen 84/65, og anbefaler derfor at det gis dispensasjon. 1. FAKTABESKRIVELSE 1.1 Bakgrunn Ola Aabol søker om dispensasjon fra kommuneplanbestemmelsenes krav om at takvinkler skal være mellom 22 og 42 grader. Søknaden gjelder påbygg i form av en glassveranda oppå garasje inntil enebolig på gnr 115/ bnr 25 ved Stryken. Vist takvinkel er ca 6 grader. Øverst til høyre er tiltakets plassering vist på kart over kommunen. Under vises utsnitt av innsendt situasjonsplan. Pil viser glassveranda. Under vises bilder av påbygget, som allerede er oppført. Side 74

75 Nabovarsel i tiltaket ble sendt allerede Da tiltakshaver var innom Lunner kommune for å vise fram søknaden for kvalitetssikring, var det mangler som tiltakshaver ble bedt om å ordne opp i før søknaden ble levert kommunen for behandling. Blant annet var tiltaket avhengig av tillatelser fra både Statens vegvesen og Jernbaneverket på grunn av kort avstand til fylkesveg 16 (Hadelandsvegen) og Gjøvikbanen. Først etter en oppklaring med tiltakshaver i september, ble søknad levert inn til kommunen. Side 75

76 Øvrig saksgang: Merknader til nabovarsel, fra Statens vegvesen, mottatt Tillatelse til dispensasjon fra veglovens bestemmelser, mottatt Søknad om tillatelse til tiltak, mottatt Etterspørring etter tilleggsdokumentasjon, mottatt Søknad om dispensasjon fra byggegrense mot jernbane ble sendt fra Lunner kommune (svar er ikke mottatt) Tilleggsdokumentasjon er mottatt I denne trekkes søknad om oppføring av carport. I denne saken har det vært mye kontakt med ansvarlig søker/tiltakshaver for å få orden på søknaden. Likevel er glassverandaen bygd uten at det er gitt tillatelse til det samtidig som heller ikke Jernbaneverket har ferdigbehandlet dispensasjonssøknaden. Kommunen ønsker å bringe saken ett hakk videre, ved å avklare om takvinkelen kan aksepteres eller ikke. Å avklare dette spørsmålet vil ikke ha betydning for Jernbaneverkets behandling av byggegrensesak. 1.3 Planstatus i området og rettslig grunnlag Eiendommen gnr 115 / bnr 25 ligger i uregulert område, og er i kommuneplanens arealdel avsatt til eksisterende boligområde. Planbestemmelsenes punkt sier at takvinkel skal være mellom 22 og 42 grader. 1.4 Forholdet til plan- og bygningsloven 19 Etter Plan- og bygningsloven av krever dispensasjon grunngitt søknad. Før vedtak treffes, skal naboer varsles dersom det ikke er åpenbart at søknaden ikke berører naboers interesser. Regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjoner fra planer, plankrav og forbudet i Plan- og bygningslovens 1-8. Etter plan- og bygningslovens 19-2 kan kommunen gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av Plan- og bygningsloven. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke gis dispensasjon fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Side 76

77 Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt til dispensasjonssøknaden. Etter Plan- og bygningslovens 19-4 tilligger myndigheten til å gi dispensasjon kommunen. 1.5 Søkers begrunnelse for dispensasjon Ola Aabol sier at han ønsket å ta utgangspunkt i eksisterende terrassegrunnmur over garasjen når han bygde glassveranda. For å få brukbar takvinkel innvendig, og å holde taket under eksisterende takutstikk med lufting, måtte takvinkelen bli så lav. En takløsning med møne vinkelrett på eksisterende bygg, ville hindre lufting under eksisterende tak, og gi en dyrere løsning. 1.6 Nabomerknader Selve byggesaken er nabovarslet. Det er ikke innkommet merknader til den. Selve dispensasjonssøknaden er ikke nabovarslet, selv om tiltakshaver er gjort oppmerksom på at dispensasjonssøknader skal nabovarsles. I denne saken gjelder dispensasjonen rene estetiske hensyn, som bør ivaretas av bygningsmyndighetene. Saken bør derfor kunne avgjøres uten at naboer er varslet om dispensasjonsspørsmålet. 2 FAGLIG VURDERING: 2.1 Andre sammenliknbare saker Etter å ha erfart at det blir svært vanskelig å styre etter kommuneplanbestemmelsene om man ikke er konsekvent i saksbehandlingen, er det nå ønskelig å få politisk avklaring på spørsmål relatert til underordnede tak. I Kommunestyrets sak 85/11 den ble det gitt dispensasjon fra kommuneplanbestemmelsene for avvikende takvinkler på et underordnet tak, med begrunnelse i at de flate takene gir bygget et arkitektonisk løft. I den saken skulle den nye eneboligtomta bebygges med hovedtak med takvinkel innenfor planbestemmelsene, mens enkelte underordnede tak var flate. Det ble gitt dispensasjon for takvinkel, selv om det ikke kunne vises til tilsvarende avvikende takformer i nabolaget. 2.2 Hensynet bak bestemmelsen om takvinkler Kravet til takvinkler i kommuneplanen er satt for å sikre at bebyggelsen i uregulerte områder skal ha et visst enhetlig preg. I dette tilfellet er nabobebyggelsen svært tradisjonell, med brattere takvinkler en boligen på 115/25. Bebyggelsen er ikke så tett, men Aabols bygg er en del av ei lita grend. Aabols bolig, som tidligere fritidsbolig, skiller seg noe ut i nabolaget. Den er inneklemt mellom fylkesvei og jernbane. Bebyggelsen er derfor ordna på ei rekke med smal bebyggelse. Uthusene i nord, har slake pulttak, som minner om takvinkelen til den omsøkte glassverandaen. Side 77

78 Tilbygget er en egen klart definert bygningskropp som lar eksisterende bygningskropp beholde sitt smale preg. Hensynet bak bestemmelsen er å skape enhetlige bygningsmiljø. Siden boligens hovedtak er innenfor kommuneplanbestemmelsene, eiendommen allerede skiller seg ut fra omgivelsene, og allerede har slake pulttak på uthus, vil ikke hensynet bak bestemmelsen bli vesentlig tilsidesatt. 2.3 Fordeler og ulemper ved å gi dispensasjon Boligen er ikke stor, og den ligger klemt mellom jernbane og veg. Av situasjonen er det klart at boligen kan trenge en halvklimatisert sone som gir noe beskyttelse mot vei og jernbane. Bygget ligger i en trang situasjon, hvor det ikke er store muligheter for utbygging. Den valgte løsningen er et påbygg på eksisterende bygningskropp. Eiendommen er allerede fullt utbygd i forhold til hva kommuneplanbestemmelsene tillater av bebygd areal. Det er ikke rom for å sette opp tilbygg som en forlengelse av bygningskroppen. Selv om tiltakshaver mener at det ville være vanskelig å få til lufting av eksisterende tak om det omsøkte tilbygget skulle bygges innover eksisterende tak, ville man trolig funnet en løsning, dersom man hadde hatt fokus på å finne løsninger. Et tilbygg med brattere takvinkel, og dermed høyere tak, ville imidlertid kanskje virke mer påtrengende i den trange situasjonen huset står plassert. Kanskje er det bedre at tilbygget blir lite med slak takvinkel, enn at det skal virke for ruvende ut mot vegen. Fordelene med å gi dispensasjon er at tilbygget virker lite påtrengende i den trange situasjonen det er plassert og at eksisterende bygningskropp blir stående igjen med sin opprinnelige form. Tiltakshavers personlige økonomiske begrunnelser skal ikke hensyntas i denne sammenheng. Ulempe ved å gi dispensasjon må være om man mener at arkitekturen ikke blir akseptabel. Glasstilbygg som dette er et utbredt fenomen i vår tid, men trenger av den grunn ikke å være forskjønnende for sine omgivelser. 2.4 Statlige og regionale rammer og mål Lunner kommune kan ikke se at det er statlige rammer og mål som berører denne saken. 3. Oppfølging av ulovlighet I dette tilfellet er påbygget etablert uten at det foreligger tillatelse fra Lunner kommune. Planog bygningsloven 32-1, 1.ledd, pålegger kommunen å forfølge ulovligheter. Er overtredelsen av mindre betydning, kan kommunen avstå fra å forfølge ulovligheten. Beslutning om å avstå fra å forfølge overtredelser av mindre betydning er ikke enkeltvedtak. Plikten til å forfølge ulovlige forhold rekker ikke så langt at kommunen plikter å reagere med overtredelsesgebyr. Dette følger av plan- og bygningsloven 32-8 hvor det heter at kommunen kan ilegge overtredelsesgebyr. Dersom det er konstatert overtredelse og også at skyldkravet er oppfylt, foreligger vilkårene for å ilegge overtredelsesgebyr. Dersom kommunen likevel velger å ikke ilegge gebyr, må det treffes en beslutning om dette. Beslutter kommunen å i ikke gebyrbelegge en overtredelse som ikke anses som av mindre betydning, vil beslutningen være et enkeltvedtak som skal begrunnes og som kan påklages av de som har rettslig klageinteresse. Forutsetningen for å unnlate å ilegge gebyr bør være at det i den Side 78

79 konkrete saken framstår som en dårlig løsning, enten på grunn av særlige forhold knyttet til personen eller saken. Det skal ikke bero på utenforliggende hensyn hvem som blir gebyrbelagt og hvem som slipper. Kommunen plikter å følge en ensartet praksis slik at det ikke framstår som tilfeldig om det reageres. Plan- og bygningsloven av , 1.ledd bokstav b) åpner for at det kan gis overtredelsesgebyr til den som forsettelig eller uaktsomt utfører tiltak uten at det foreligger nødvendig tillatelse. Den ansvarlige skal varsles særskilt før overtredelsesgebyr vedtas, og gis anledning til å uttale seg innen en frist som ikke skal være kortere enn 3 uker. Forhåndsvarsel skal gis skriftlig. Saksbehandlingsforskriftens 16-1, 1.ledd bokstav a) gir mulighet til å gi inntil kr ,- i bot til foretak, der tiltaket for øvrig i det vesentligste er i overensstemmelse med krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven og inntil ,- "der tiltak ikke i det vesentlige er i samsvar med krav gitt i eller med hjemmel i planog bygningsloven". Privatpersoner kan ilegges halve gebyret. Administrasjonen anbefaler å avvente forhåndsvarsel om overtredelsesgebyr til det foreligger tillatelser både plan- og bygningsloven og jernbaneloven. Dette fordi saken vil ha ulik oppfølging alt etter hvilket vedtak som blir fattet. 4. TOTALVURDERING: Dersom den lille boligen skal utvides, er omsøkte plassering eneste mulighet, dersom det ikke skal skje et bytte ved at noe av eksisterende bebyggelse rives. Når eiendommen ligger så klemt mellom jernbane og vei, bør en ha forståelse for tiltakshavers ønske om å kle inn sin uteplass. Hensynet bak bestemmelsen om takvinkler blir ikke vesentlig tilsidesatt når eiendommen fra før har slake pulttak, og det nye taket er ganske underordnet hovedtaket. Dersom man finner at estetikken i bygget blir tilfredsstillende, vil fordelene med å gi dispensasjon være klart større enn ulempene. Fordelene er at valgte takvinkel er mer beskjeden enn andre løsninger med brattere takvinkler, og at dette kan være en fordel i den trange situasjonen bygget er plassert. Ulempe vil være om man mener slikt tilbygg ikke holder de estetiske kvalitetene Lunner kommune ønsker å ivareta. Det er ønskelig å få en politisk avklaring på hva slags holdning man skal ha til slike underordnede tak med slak takvinkel. 5. ALTERNATIVE LØSNINGSFORSLAG Det foreslås to alternative løsningsforslag: 5.1 Innvilgelse av dispensasjonssøknad Med hjemmel i plan- og bygningslovens kap. 19 ønsker Lunner kommune å innvilge søknad om dispensasjon fra krav til takvinkel i utfyllende bestemmelser til kommuneplanens arealdel punkt for eiendommen gnr 115 / bnr 25. Hensynet bak bestemmelsen om takvinkler blir ikke vesentlig tilsidesatt når eiendommen fra før har slake pulttak, og det nye taket er klart underordnet hovedtaket. Fordelene ved valgte takvinkel er at tiltaket blir mer beskjedent enn andre løsninger med brattere takvinkler, og at dette er en fordel i den trange situasjonen boligen er plassert. Eiendommen ligger klemt mellom Gjøvikbanen og Hadelandsvegen og det er behov for skjermet ute plass. Ulempen er at tilbygget ikke holder de estetiske kvalitetene Lunner kommune ønsker å ivareta. Totalt sett mener kommunen at fordelene med å gi dispensasjon er klart større enn ulempene. Side 79

80 Før kommunen kan fatte endelig vedtak om å innvilge dispensasjon, må Jernbaneverket ha gitt dispensasjon fra byggegrense mot Gjøvikbanen. Har ikke Jernbaneverket innvendinger, fattes dispensasjonsvedtaket administrativt. 5.2 Avslag på dispensasjonssøknad Med hjemmel i plan- og bygningslovens kap. 19 avslår Lunner kommune, for eiendommen gnr 115 / bnr 25, søknad om dispensasjon fra krav til takvinkel i utfyllende bestemmelser til kommuneplanens arealdel punkt Avslaget begrunnes med at fordelene ved å gi dispensasjon ikke er klart større enn ulempene. Lunner mener de visuelle kvalitetene i prosjektet er en større ulempe enn fordelene ved å gi dispensasjon. Vedtaket kan påklages i henhold til plan- og bygningslovens 1-9, jf. Forvaltningslovens kap.vi. En eventuell klage må fremmes skriftlig til Lunner kommune innen 3 tre uker. Lunner kommune ønsker å opplyse om at tiltaket kan gis oppsettende virkning jf forvaltningslovens 42, og at eventuelle saksomkostninger kan bli tilkjent dekning jf forvaltningslovens KONKLUSJON Rådmannen anbefaler at alternativ 5.1 vedtas. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Ingen Øvrige dokument: 115/25 - Oversendelse av tegninger 115/25 Tillatelse til dispensasjon fra veglovens bestemmelser om byggegrenser for bygging av utestue og carport Kopi av brev til Ola Aabol 115/25 Utestue og carport - Merknad til nabovarsel Kopi av brev til Bygg & Innglassing, Storg. 63 B - Raufoss 115/25 - Søknad om tillatelse til tiltak - Fasadeendring Ett-trinns søknadsbehandling 115/25 - Etterspørring etter tilleggsdokumentasjon til søknad om utestue og carport 115/25 Søknad om dispensasjon bra byggegrense mot jernbanespor - Tilbygg utestue og carport Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Ola Aabol, Hadelandsvegen 485, 2743 HARESTUA Bygg & Innglassing AS, Storgata 63 B, 2830 RAUFOSS Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 80

81 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 11/ Ark.: GNR 116/110 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 44/11 Formannskapet /11 Kommunestyret /11 Formannskapet Saksbehandler: Trine Myrmo, Byggesaksbehandler 116/110 SØKNAD OM DISPENSASJON FOR PLASSERING AV GARASJE UTENFOR REGULERT BYGGEGRENSE Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven av 2008, kapittel 19 Klageadgang: Etter plan- og bygningslovens 1-9, jfr. Forvaltningslovens kap.vi KOMMUNESTYRETS VEDTAK: Med hjemmel i plan- og bygningslovens kap. 19 innvilger Lunner kommune dispensasjon fra regulert byggegrense mot vei for bygging av garasje på gnr 116 / bnr 110 på Haneknemoen. Vedtaket begrunnes med at fordelene med å gi dispensasjon er klart større enn ulempene. Det helhetlige bygningsmiljøet som oppnås i denne veistumpen vurderes å være så positivt at det må veie klart tyngre enn ulempene ved at garasjen lettere kan bli skadet pga snørydding og at siktforholdene rundt veikrysset blir mindre enn forutsatt. Hensynet bak bestemmelsen om byggegrensen vurderes ikke å bli vesentlig tilsidesatt om en garasje plasseres 2m fra eiendomsgrense mot vei. Det settes følgende vilkår for dispensasjonen: Den til enhver tid eier av garasjen som skal oppføres, kan ikke kreve erstatninger som følge av skader som skyldes garasjens plassering. Dispensasjonen innebærer at kommunen innenfor reguleringsplan for Haneknemoen vil måtte gi tillatelse til plassering av garasjer inntil 2 meter fra eiendomsgrense for adressene Regnbuevegen 9, 11, 14, 16, 18 og 20 de tilfeller garasjen er plassert parallelt med veien. Vedtaket kan påklages i henhold til plan- og bygningslovens 1-9, jf. Forvaltningslovens kap.vi. En eventuell klage må fremmes skriftlig til Lunner kommune innen 3 tre uker. Lunner kommune ønsker å opplyse om at tiltaket kan gis oppsettende virkning jf forvaltningslovens 42, og at eventuelle saksomkostninger kan bli tilkjent dekning jf forvaltningslovens 36. Behandling og avstemming: Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. FORMANNSKAPETS INNSTILLING: Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

82 Med hjemmel i plan- og bygningslovens kap. 19 innvilger Lunner kommune dispensasjon fra regulert byggegrense mot vei for bygging av garasje på gnr 116 / bnr 110 på Haneknemoen. Vedtaket begrunnes med at fordelene med å gi dispensasjon er klart større enn ulempene. Det helhetlige bygningsmiljøet som oppnås i denne veistumpen vurderes å være så positivt at det må veie klart tyngre enn ulempene ved at garasjen lettere kan bli skadet pga snørydding og at siktforholdene rundt veikrysset blir mindre enn forutsatt. Hensynet bak bestemmelsen om byggegrensen vurderes ikke å bli vesentlig tilsidesatt om en garasje plasseres 2m fra eiendomsgrense mot vei. Det settes følgende vilkår for dispensasjonen: Den til enhver tid eier av garasjen som skal oppføres, kan ikke kreve erstatninger som følge av skader som skyldes garasjens plassering. Dispensasjonen innebærer at kommunen innenfor reguleringsplan for Haneknemoen vil måtte gi tillatelse til plassering av garasjer inntil 2 meter fra eiendomsgrense for adressene Regnbuevegen 9, 11, 14, 16, 18 og 20 de tilfeller garasjen er plassert parallelt med veien. Vedtaket kan påklages i henhold til plan- og bygningslovens 1-9, jf. Forvaltningslovens kap.vi. En eventuell klage må fremmes skriftlig til Lunner kommune innen 3 tre uker. Lunner kommune ønsker å opplyse om at tiltaket kan gis oppsettende virkning jf forvaltningslovens 42, og at eventuelle saksomkostninger kan bli tilkjent dekning jf forvaltningslovens 36. Side 82

83 Sammendrag: Reguleringsbestemmelser for Haneknemoen krever at garasjer som skal etableres langs vei og som ikke har innkjørsel vinkelrett på vei, skal plasseres mer enn 4 meter fra tomtegrense. IEC-HUS Norge AS ønsker å plassere garasje på eiendommen 116/110 2 meter fra eiendomsgrense mot vei. Rådmannen mener det kan innvilges dispensasjon i denne delen av Regnbuevegen hvor to garasjer på sørsiden av veien allerede har tilsvarende plassering. Saksutredning: 1. FAKTABESKRIVELSE 1.1 Bakgrunn IEC-HUS Norge AS søker på vegne av tiltakshaver, Renate Michaelsen, om dispensasjon fra byggegrense i reguleringsplan for Haneknemoen. Garasje på eiendommen gnr 116/ bnr 110 ønskes oppført 2 meter fra tomtegrense mot vei. Plankartet viser byggegrense 4 meter fra tomtegrense mot vei. Til høyre er tiltakets plassering vist på kart over kommunen. Under vises utsnitt av innsendt situasjonsplan. Byggegrense mot vei er inntegnet. Side 83

84 1.2 Sakshistorikk I forbindelse med bygging av enebolig på eiendommen 116/110 ga Utviklingsutvalget i sak 15/11, avslag på søknad om dispensasjon fra reguleringsbestemmelsenes krav om at opprinnelige terrenghøyde ikke skal endres mer enn 1,5m og avslag på søknad om dispensasjon fra krav om å bygge uten underetasje på eiendommen gnr 116 / bnr 110. Utvalget ga signaler om at kommunen ville kunne gi dispensasjon fra krav om underetasje, dersom søker klarte å plassere boligen slik at terrengendringer ikke oversteg 1,5m. Etter utvalgets avslag mottok kommunen en revidert søknad om byggetillatelse, der boligen var trukket nærmere veien og senket noe i terrenget, slik at terrengendringene ikke ble over 1,5m. Det ble den gitt dispensasjon for å bygge uten underetasje. Samme dag ble det i sak DS UTV 186/11 gitt byggetillatelse for bolig på eiendommen gnr 116 / bnr 110. En merknad i byggetillatelsen var at garasjeplassering ikke var godkjent, fordi denne var vist i konflikt med regulert byggegrense. Dette forholdet er omtalt i byggetillatelsen for enebolligen på følgende måte: Tiltakshaver ønsker å oppføre enebolig med innredet loftsetasje uten underetasje. Framtidig garasje er inntegnet på situasjonsplanen. Garasjen er plassert utenfor byggegrense mot vei, og det er ikke søkt dispensasjon for plasseringen. Byggesaksbehandler mener at det vil være plass til garasjen lengre syd på eiendommen, med innkjøring fra nord. Tiltakshaver har på telefon, fortalt at de var klar over at garasjeplasseringen ikke var i henhold til reguleringsplanen, og er inneforstått med at de må regne med å finne annen plassering når det skal søkes om oppsetting av garasje mottok Lunner kommune søknad om tillatelse til oppføring av garasje, med søknad om dispensasjon for plassering i konflikt med byggegrensen, 1,2m fra tomtegrense mot vei ble det gitt foreløpig svar på søknad, med beskjed at det kan ta et par måneder før saken blir behandlet grunnet stor saksmengde spør tiltakshaver, i e-post, om grunnlaget for at dispensasjonssaken skal behandles politisk begrunner Lunner kommune valget av å sende søknaden til politisk behandling Lunner kommune mottar purring på e-post av mottar Lunner kommune en e-post fra tiltakshaver, der hun gir uttrykk for at hun er misfornøyd med saksbehandlingen sender Lunner kommune brev til tiltakshaver om at videre kommunikasjon kan gå via leder for Arealformaltning sender Lunner kommune brev med ønske om tilleggsdokumentasjon i saken mottar Lunner kommune tilleggsdokumentasjon, der garasjen er flyttet, slik at den ligger 2m fra byggegrense mot vei. Side 84

85 1.3 Planstatus i området og rettslig grunnlag Eiendommen gnr 116 / bnr 110 ligger innenfor reguleringsplan for Haneknemoen. Planen viser byggegrense 4 meter fra tomtegrense mot vei. Se utsnitt av reguleringsplanen til høyre. Pila viser aktuell tomt. Reguleringsbestemmelsenes punkt 2.9 sier at garasje/uthus kan plasseres inntil 1 meter fra nabogrense innenfor rammene av byggeforskriftene. Dette gjelder ikke tomtegrenser mot vei. Mot vei skal garasjer med innkjøring vinkelrett på vei ikke plasseres nærmere eiendomsgrensen enn 6 meter, forøvrig gjelder plankartets byggegrenser. 1.3 Forholdet til plan- og bygningsloven 19 Etter Plan- og bygningsloven av krever dispensasjon grunngitt søknad. Før vedtak treffes, skal naboer varsles dersom det ikke er åpenbart at søknaden ikke berører naboers interesser. Regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjoner fra planer, plankrav og forbudet i Plan- og bygningslovens 1-8. Etter plan- og bygningslovens 19-2 kan kommunen gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av Plan- og bygningsloven. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke gis dispensasjon fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt til dispensasjonssøknaden. Etter Plan- og bygningslovens 19-4 tilligger myndigheten til å gi dispensasjon kommunen. Dersom det er nødvendig for å ivareta nasjonale eller viktige regionale interesser og hensyn i nærmere angitte deler av strandsonen eller fjellområder, kan Kongen i forskrift legge myndigheten til å gi dispensasjon fra bestemte planer, eller for bestemte typer tiltak, midlertidig til regionalt eller statlig organ. Side 85

86 1.4 Søkers begrunnelse for dispensasjon Ansvarlig søker sier følgende om dispensasjonssøknaden: Begrunnelse for dispensasjon: Vi mener garasjen er plassert fornuftig i henhold til utnyttelse av utearealer. Garasjen vil ikke hindre noen frisiktsone fra vei og ifbm snørydding er det god plass til dette. Flere naboer i samme område har også bygd garasje omtrent med samme avstand fra vei. Vi mener fordelene med å plassere garasjen som tenkt er klart større enn evt. ulemper som måtte fremkomme. 1.5 Nabomerknader Dispensasjonssøknaden er nabovarslet. Det er ikke mottatt merknader. 2 FAGLIG VURDERING: 2.1 Andre sammenliknbare saker: Tiltakshaver begrunner sin søknad med at flere naboer i samme område også har bygd garasje omtrent med samme avstand fra vei. Nedenfor vises bilde med den nærmeste bebyggelsen på Haneknemoen. Vi kan ikke se at det er gitt noen dispensasjoner for plassering nærmere vei enn byggegrense. Søknader er ved flere anledninger justert etter at det er påpekt fra kommunen at garasjeplassering ikke er i henhold til reguleringsplanen. For tillatt garasje på eiendommen 116/100 markert med 4 på kartet over, gjorde tiltakshaver om søknaden til enkeltgarasje, etter at det ble påpekt at reguleringsbestemmelsene sa at garasjeplassering var i konflikt med byggegrense. På eiendommen 116/96 er det etablert bod og garasje i strid med byggegrensen. Boden som er markert med tallet 3 på kartet over, er ikke omsøkt. Garasjene markert med 1 og 2 på kartet over, er ikke behandlet som dispensasjonssøknader. Dette er saksbehandlingsfeil fra kommunens side, og kan ikke være retningsgivende for senere dispensasjonssøknader. Disse garasjene skal i følge søknadene stå 2m fra eiendomsgrense mot vei. Side 86