INFORMASJONSBLAD FOR VERNEPLIKTIGE I FORSVARET Nr årgang 8 I 11 I GRÅERE HVERDAG RELIGIØS I FORSVARET 16IPÅ ISLAND

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INFORMASJONSBLAD FOR VERNEPLIKTIGE I FORSVARET Nr. 03-2014 35. årgang 8 I 11 I GRÅERE HVERDAG RELIGIØS I FORSVARET 16IPÅ ISLAND"

Transkript

1 INFORMASJONSBLAD FOR VERNEPLIKTIGE I FORSVARET Nr årgang 8 I 11 I GRÅERE HVERDAG RELIGIØS I FORSVARET 16IPÅ ISLAND

2 TMO RÅDET RÅR INNHOLD MARS Grunde Almeland Jo Anders Alm Thoen Eirik Østby Ole Kirkerød Eirik Natlandsmyr Hvem er vi? Vernepliktsrådet er det øverste organet i Tillitsmannsordningen i Forsvaret. Vi består av fem landstillitsvalgte i tillegg til sjef TMO og en administrativ koordinator. Vi landstillitsvalgte velges for ett år om gangen av TMOs landsstyre. Vernepliktsrådet har som hovedoppgaver å representere ordningen sentralt opp mot politisk og militær ledelse, samt oppfølging av ordningen. Hva har vi gjort siden sist? Landsstyret Fra februar ble landsstyret for TMO avholdt hos Garnisonen i Sør-Varanger, Grensevakten. For TMO er det viktig å komme rundt i hele landet for å få et helhetlig og riktig inntrykk av dagens førstegangstjeneste. Rekruttøvelse Vernepliktsrådet var til stede under Luftforsvarets rekruttøvelse på Evjemoen, sammen med blant annet Hovedtillitsvalgt for Luftforsvaret. Under øvelsen avholder Luftforsvarsstaben informasjonsbriefer i Krutthuset. Her får rekruttene muligheten til å stille spørsmål om sitt nye tjenestested direkte til personene som har det overordnede forvaltningsansvaret for dem i Luftforsvaret. De av rekruttene som har klaget på nytt tjenestested får dessuten beskjed om klagen har blitt innvilget eller ikke, og uansett utfall får samtlige som har klaget en god samtale med personellforvalterne i Luftforsvarsstaben som har fordelt dem til nytt tjenestested. Vi i TMO bistår under informasjonsbriefene ved å fortelle om oss selv, og i tillegg er vi åpne for alt av spørsmål i etterkant av informasjonsbriefene. Vi i TMO ser på dagene i felt som svært verdifulle. Ikke bare får vi truffet samtlige rekrutter i forsvarsgrenen, men terskelen blir dessuten svært lav for spørsmålsstilling når vi har mulighet til å besøke soldatene i felt. På kveldstid deltok vi på gudstjeneste, og tok temperaturen på soldatene ute i teig under deres første, kalde feltøvelse. Vernepliktsprogrammet andre høringsrunde er åpen! Vernepliktsrådet har gjennom hele vinter, og vil gjennom hele våren, arbeide med å sy sammen det kommende Vernepliktsprogrammet for perioden Programmet er det overordnede dokumentet som sier hva TMO skal arbeide for i den kommende toårsperioden. I forbindelse med utarbeidelsen av det nye programmet, skal det være to åpne høringsrunder. Det endelige programmet blir vedtatt under TMOs landskonferanse i juni REDAKSJONELT Utdanning i å verne Tidene endrar seg. Tidlegare kunne ein nok oppfatte det slik at dei fleste vernepliktige inne til fyrstegongsteneste var sjeleglade dersom dei unngjekk feltteneste og anna «grøn» utdanning. No er haldningane annleis. Dagens soldatar vil vere nettopp det dei er kalla soldatar. Dei trivst med, og vil gjerne ha så mykje som mogleg, militærfagleg utdanning. I denne utgåva av Soldatnytt kan du lese om at forskjellige avdelingar i Forsvaret prioriterer den militærfaglege utdanninga svært ulikt. På Haakonsvern Orlogsstasjon blir det også varsla om kutt i den «grøne» tenesta. Dei ulike prioriteringane, og ikkje minst dei varsla kutta, uroar soldatane. For å sitere ein e-post send til oss i Tillitsmannsordninga: «Hjeeelp, jeg vil ut i skog og mark. Hva kan jeg gjøre?» Det er økonomi som blir trekt fram som grunnlag for ulike prioriteringar og kutt. Her er det tydeleg behov for strammare føringar, felles for heile Forsvaret. Grunnleggjande militærfagleg utdanning er like viktig å gi til alle soldatar, uansett stilling. Etter avslutta fyrstegongsteneste blir dei vernepliktige ståande i Forsvaret sin styrkebrønn i tre år, klare til aksjon ved ein eventuell trussel mot Noreg. På same måte skal vernepliktige etter fyrstegongstenesta fylle personellbehovet til Heimevernet. Begge punkt er sentrale delar av strategien for Noregs forsvar og begge punkt fordrar at vi har soldatar med god, grunnleggjande militærfagleg utdanning. Til sist må ein ikkje gløyme at det er verneplikta som heimlar at ungdom må gi eit år av livet sitt til fyrstegongstenesta. Det er altså ein plikt til å verne. Dersom soldatane ikkje får utdanning i å verne, står ein att med berre eit pliktår. Eit slikt pliktår vil neppe ha særleg støtte i befolkninga, noko som vil kunne gjere at heile pliktordninga forsvinn. Det er denne samanhengen vi i Forsvaret må være klar over. Simen Saxebøl Skjørt til tenesteuniforma Les kva landsstyret i Tillitsmannsordninga diskuterte under landsstyremøtet 12. og 13 februar. Foto: Sindre Bæk Presteassistenten Vi har snakket med presteassistent Adrian Arnoldsen om førstegangstjenesten og hverdagen i Bodø. Foto: Are Ingulfsen Utfordringer for kvinner Miriam Weierud og Astrid Bredde Vig har skrevet innlegg om utfordinger for kvinner i Forsvaret. Foto: Brahim Sandli. Andre høringsrunde er nå åpen, og vi ønsker veldig gjerne å høre fra DEG. Høringsrunden er helt åpen, noe som vil si at absolutt alle kan komme med tanker, meninger og ideer til hva TMO skal arbeide for og med i den kommende perioden. For oss er det viktig at terskelen er lav for å komme med innspill til arbeidet. Vernepliktsprogrammet skal representere de førstegangstjenestegjørende soldatenes meninger, og da må også tankene stamme fra soldatene ute. Her er det INGEN begrensninger for hvilke innspill som kan komme! Soldatnytt ynskjer å følgje god presseskikk nedfelt i Ver Varsom-plakaten. Den som meiner seg ramma av urettvis omtale i bladet vert oppmoda til å kontakte redaksjonen. Ein kan også klage til Pressens Faglige Utvalg. Journalist Sindre Bæk E-post: Mobil: Telefon: Journalist Are Ingulfsen E-post: Mobil: Telefon: Innspillene sendes til landstillitsvalgt Grunde Almeland på mail, per post (adresse på baksiden av bladet) eller via DocuLive. Siste frist for innspill i denne høringsrunden er 14. mars. Dersom du ønsker å lese førsteutkastet til program, eller vil vite hvor i prosessen vi er med nytt program, kan du snakke med din nærmeste bataljonstillitsvalgt, avdelingstillitsvalgt, eller ta kontakt med Vernepliktsrådet direkte. Denne siden disponeres av Vernepliktsrådet (VPR), og er ikke et redaksjonelt produkt fra Soldatnytt 2 SOLDATNYTT Mars 2014 Adresse: Rådhusgt 17. Pb. 46 Sentrum 0101 Oslo Telefon: Fax: Epost: ANSVARLIG REDAKTØR: Simen Saxebøl telefon: ADRESSE: Soldatnytt, FPVS/TMO, Postboks 1550 sentrum 0015 Oslo TELEFON: Forsidefoto: Are Ingulfsen Soldatnytt er et reportasje- og informasjonsblad for de vernepliktige inne til førstegangstjeneste utgitt av Vernepliktsrådet for Tillitsmannsordningen i Forsvaret. TRYKK: Aktietrykkeriet a.s Bilag til F, nummer SOLDATNYTT Mars

3 Den første skarpskyttertroppen med vernepliktige blir nå utdannet på Skjold. Hele troppen består av 27 soldater og befal. Litt under halvparten er skarpskyttere, fem av dem vernepliktige. Nei da, vi går ikke til skytterlagene for å rekruttere skarpskyttere. Det er faktisk ikke så vanskelig å lære folk å skyte. For eksempel hukommelsestrening og observasjonsteknikk vel så viktig. Kursene våre viser også at mange har skjulte talenter når de får utfordringer og gis den rette utdanningen, sier major Sverre Dæhli, operasjonsoffiser i 2. bataljon. Fra Mosjøen. Telemark bataljon opprettet en skarpskyttertropp for to år siden, men den 28 MARS 2014 består av vervede. To av de kvalifiserte skarpskytterne på Skjold er menige kompiser fra tjeneste enn hos mange andre soldater. Vi skal jo Selv om vi løser få skudd, skjer det nok mer i vår Mosjøen: Jørgen Gullhav og Terje Remmen. De være først inne og sist ute, sier Remmen, som har forteller om et relativt enkelt opptak, men desto lært mye om å gjøre seg «usynlig» i lendet. mer krevende utdanning. De fem godkjente skarpskytterne på Skjold er Ingen av oss hadde rørt et våpen før vi kom foreløpig klassifisert i laveste grad. På vinterøvelsen i mars skal de operere som jegere, i selv- hit, men vi søkte oss til denne troppen. Testene var først fysiske, vi løp med sekk. Deretter var stendige patruljer. Og til våren fortsetter skarpskytterutdanningen slik at de kan oppnå det orientering og meldingstjeneste. Vi synes det er tøft å være skarpskyttere, vi skal bare kvalifisering til nivå to. Da lærer de også å opptre skyte presisjonsskudd. Og må være sikre på treff parvis med spotter som hjelper til med å finne innenfor 500 meters distanse på første skudd, målet og beregne avstand og justere mot vind og forklarer Gullhav og Remmen. prosjektilets bane mot målet. De har idrettslinje på videregående skole som bakgrunn og ser på skarpskyting som en prestasjonsidrett. og evner til å omsette teori i praksis som er «BJERKVIKING»: Dette er nok forsvarsburgeren med stor F, sier kapteinløytnant Geir Magne Trøyterud (t.v.) og kaptein Oddbjørn Dalsbø som jobber ved HV-16 staben i Bjerkvik. 30 MARS 2014 Fem nivåer. Det er spesielt motivasjon, fysikk 50 MARS 2014 viktig for skarpskytterne i tillegg til feltutholdenhet. Skarpskytterne brukes gjerne som observasjonslag, sensorer og informasjonsinnhentere, altså jegertjeneste. De skal i strid «myke opp» og «ta ut» mål av høy betydning. Vernepliktige skarpskyttere kan få i oppdrag å finne viktige mål, men kan ikke som spesial - soldatene ta ut enkeltpersoner etter utseende. Å være «sniper» kan være belastende, det er gjerne den soldaten som er mest hatet av fienden. Skarpskytterne kvalifiserer seg til fem forskjellige nivåer. Soldatene inne til førstegangs - tjeneste på Skjold kan nå nivå én og to i en profesjonelle avdeling kan de starte utdanning til nivå tre. Det tar lang tid å utdanne gode teknikk&viten Kolbe: Kolbens lengde kan justeres med inntil ti centimeter (uten bruk av verktøy). skarpskyttere, derfor har vi heller ikke så mange av dem i Forsvaret, forklarer hovedinstruktør Alan Jensen ved Hærens våpenskole. Mentalt viktig. Det er høy strykeprosent på skarpskytterkursene, sier Jensen. Den mentale biten, med stress, fysisk form og lojalitet tar tid å trene skytebiten er det enkleste. Nå bruker vi HK-417 med praktisk rekkevidde ut til 800 meter, så har vi 12,7 MØR ut til 1500 meter. I år kommer ny skarpskytterrifle i kaliber 3.38 som øker rekkevidden mot mål som er opp mot 1700 meter unna og er skarpskyttere. Når det nå er en tropp, betyr det en større ressurs bataljonen kan bruke for oppklaring og informasjonsinnhenting i et område. I tillegg kan de påføre fienden betydelige tap. Det blir en tilleggskapasitet med presis ild også befalet er skarpskyttere. Når gutta nå går videre til nivå to, blir det også spottertjeneste. skadronen. MARS Siktemiddel: Rødpunktsikte med lang batterilevetid. Også mulig å montere en forstørrer bak. Den gir økt treffsikker - het på lengre hold. Under årets vinterøvelse regner Det lille kjøkken i Bjerkvik med å servere Picatinny-skinner: For rask påmontering av tilbehør som lykt, laserpeker, 40 mm granatkaster, etc. MARS Bajonettfeste: Bajonetten kan også brukes som vaierkutter LES I Husk å lese godbitene i Forsvarets forum også. F nr. 3/2014 side qxp_Layout :19 Side 28 aktuelt MAUKEN-UTSIKT: Med fjellene i Balsfjord som kulisse skal menig Terje Remmen nå kvalifisere seg til skarpskytter på nivå to. FOTO: ARNE FLAATEN Skuddsikker Menig Terje Remmen skal bli skarpskytter. Men hadde ikke rørt et våpen før han kom til Skjold. Skuddsikker tenkt brukt av skyttere på nivå tre og oppover samt spesialister, påpeker kaptein Jensen. På Skjold har de tidligere hatt et lag med Du er avhengig av en god spotter for å skyte bra, forklarer troppssjef Torjus Solheim i Kavalerie - TORBJØRN LØVLAND Menig Terje Remmen skal bli skarpskytter. Men hadde ikke rørt et våpen før han kom til Skjold. F nr. 3/2014 side qxp_Layout :20 Side 30 aktuelt ØVELSESMATEN Øvelsesmaten 900 hamburgere hver dag. Under årets vinterøvelse regner Det lille kjøkken i Bjerkvik med å servere 900 hamburgere hver dag.» F nr. 3/2014 side qxp_Layout :21 Side 50 SOLDATRIFLA Fenrik Frank Gulli har aldri hatt problemer med å få HK416 til å avfyre skudd. I 2010 var jeg i Ghowrmach-provinsen i Afghanistan under røffe feltforhold. Jeg var blant annet toppskytter på Iveco og måtte ha mitt personlige våpen liggende på taket hvor det samlet seg mye støv og sand. Likevel har Omstiller: Omstiller og ladearm er montert symmetrisk på begge sider. Våpenet er derfor tilpasset både høyreog venstrearmsskyttere jeg aldri hatt problemer med å få HK416 til å avfyre skudd, sier Frank Gulli (30). Han er nestkommanderende i tropp 3 i Stridsvogneskadronen i Telemark bataljon og har brukt HK416 under forhold som varierer fra stekende hete i Afghanistan til vinterøvelser i Norge. Det er en veldig tilpasningsdyktig børse som vil passe for de aller fleste. Praktisk skuddvidde er ut til 400 meter, men i Afghanistan har vi brukt det mot mål på betydelig større avstander. Mange har ment at slagkraften i HK416 er for liten på lengre hold. Men det er ikke min erfaring, sier Gulli. Er det noe du ville endret på HK416? På den første utgaven var vi misfornøyd med pistolgrepet, kolben og gassventilen. Men disse tingene ble endret på den neste versjonen. Ellers er det et forholdsvis lett våpen med svært god treffsikkerhet, sier han. Som mentor i Afghanistan var avdelingen involvert i mer enn 50 trefninger. I tillegg var det flere ganger angrep mot den fremskutte basen de opererte fra. Jeg lå i teltet en gang det plutselig smalt. Vertikalgrep: Skrus på ved behov. Mye brukt under nærstridsskyting. To raketter traff basen etterfulgt av en byge fra et maskingevær. En soldat i naboteltet fikk en kule gjennom ryggen som ødela flere ryggvirvler. Vi løp rett i stillingene og skjøt etter munningslimtene fra fjellene rundt. Under slike forhold er det viktig med våpen man kan stole på 100 prosent, sier Gulli. SVEIN ARSTAD sammen med sliren som følger med. Soldatrifla Det finnes HK416 i Forsvaret. Slik ser den ut. 4 SOLDATNYTT Mars 2014 HK416 Type: Automatgevær Produsent: Heckler & Koch Tyskland Lengde: mm Kaliber: 5,56x45 mm Magasinkapasitet: 30 Vekt, uladet: 3,4 kg Utgangshastighet: 880 m/s Skuddtakt: skudd/min Antall i Forsvaret: våpen Full fart under Soldataksjonen Det blei ein aktiv dag da Rygge flystasjon og Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon arrangerte Soldataksjonen Soldatane fekk først servert ein sunn lunsj. Deretter fekk dei høyre eit foredrag om kosthald, aktiv livsstil og feelgood-aktivitetar. Deltakarane blei så utfordra til å prøve klatring i Gjønneshallen og rullebrett, rulleskeiser, BMX og nysirkusaktivitetar som sjonglering og stylter på Arena Bekkestua. Her er to av deltakarane i gong med å lære seg å sjonglere. Tekst og foto: Sindre Bæk SOLDATNYTT Mars

4 DAGSAKTUELT NYTTÅRSFEST PÅ RYGGE SKRÅBLIKKET & NYHETER DAGSAKTUELT Avtakking - Are Ingulfsen Korleis har tida di i Soldatnytt vore? Ho har vore heilt fantastisk. Eg har opplevd mykje stilig, både i eiga avdeling og rundt om i Forsvaret. Kva er det beste du har opplevd i jobben i Soldatnytt? Reportasjeturen til Island, da eg reiste over for å skrive om dei vernepliktige i det norske NATO-bidraget der. Du kan lese saka i denne utgåva av Soldatnytt. Eg rakk til og med ein badetur til Den blå lagunen. Viss du skulle hatt ei anna stilling enn journalist under førstegongstenesta, kva skulle det ha vore? Presse- og informasjonsassistent! Hehe. Eventuelt idrettsassistent på Haakonsvern, hadde det ikkje vore for at eg ikkje er i Sjøforsvaret. Kva er ditt råd til nye soldatar? Ha det gøy i felt ikkje bruk tida på å hate. Du vil sannsynlegvis ikkje få oppleve noko liknande igjen. Skråblikket SMÅNYTT Trekkplaster: Det mangla ikkje på innsats frå Åge Sten Nilsen, kjent frå bandet Wig Wam, under nyttårsfesten. Full fest på Rygge I februar, altså ei god stund etter nyttår, inviterte 137 luftving på Rygge dei tilsette med familie og dei vernepliktige soldatane til nyttårsfest. Gymnastikksalen rett utanfor vakta til luftvingen blei raskt fylt opp denne kalde februarkvelden. Velferdsassistentar sprang fram og tilbake for å finne fleire stolar til dei som hadde møtt opp. Men da dei fleste hadde sett seg, fikk alle beskjed om å reise seg. Jula varar heilt til påske, og før konserten tok til, skulle dei gå rundt juletreet. Da alle var komne vel til rette på stolane 6 SOLDATNYTT Mars 2014 sine igjen, opna luftvingsjefen, oberst Rolf Folland, arrangementet. Publikum fekk musikalske innslag frå Maud og Kornelia, Marianne Antonsen og energibomba Åge Sten Nilsen. Hovudgrunnen for at vi arrangerer nyttårsshowet, er å flytte fokuset frå alt det negative rundt omstillinga i Luftforsvaret, og i staden feire oss sjølve, fortel Kristoffer Thorvaldsen. Han arbeider som grenader hos Velferda på Rygge, og er mannen bak ideen om nyttårsarrangementet. Thorvaldsen var godt fornøgd med resultatet. Det gjekk superbra! Det kom i alle fall hundre personar meir enn eg hadde forventa, så vi blei rundt 400 deltakarar. Det blei ei perfekt gjennomføring, seier ein glad Thorvaldsen. Tekst og foto: Are Ingulfsen Illustrasjonsfoto: Soldatnytt. Alltid proper! Soldater! runger en stemme gjennom mørket. Bær våpnene skikkelig. Vi skal ikke se ut som en gjeng tosker! Hvem skal se oss her, tenker jeg for meg selv, mens grusen knaser under skoene. Troppen min går gjennom nattemørket, på en øde skogsvei, langt til helvete inne i en granskog. Det har gått flere dager siden jeg sist så noen andre enn oss her ute. Nå, i nattemørket, skimter jeg knapt starten på denne propre rekken vi så meget stolt beveger oss i. Resultatet av åtte måneder med militærtrening: To rette rekker. Jeg tror ihvertfall de er rette. Det er ikke så lett å se i mørket, hvor jeg går med våpenet slengt ned langs siden, og håper mørket er tett nok til at befalet som ropte, ikke har sett at jeg gikk lei etter ti sekunder. For hvem i all verden er det vi skal se så propre ut for her?! Rett på linjene! Nå er det er det på tide å vise alle grantrærne, og elgen som tasser rundt dypt inne blant dem, hva vi kan. Dette er øyeblikket vi har trent for! Spenningen er til å ta og føle på. Soldatene jeg skimter foran, snubler litt rundt i mørket, før linjen etterhvert retter seg opp. YES! Vi klarte det!! Det må være slik det føles å vinne OL-gull. Så noen det!?... Ikke? Faen! Kanskje elgen trasker forbi neste gang... Eller i det minste en skogmus. Tekst: Are Ingulfsen Foto: Soldatnytt. Cold Response Cold Response 2014 er snart i gang. Fra 10. til 22. mars skal soldater fra 16 nasjoner øve sammen. Fra Norge deltar Luftforsvaret, Sjøforsvaret, Hæren, Heimevernet, spesialstyrkene, Cyberforsvaret, Forsvarets sanitet, FHO og FLO. Utenlandske styrkers deltakelse i Norge, gjennom Cold Response, gir en god effekt for norske avdelinger og hovedkvarter knyttet til samtrening. Samtidig er det et viktig bidrag til Natos samlede militære kapasiteter, forteller generalløytnant Morten Haga Lunde, sjef for FOH, på Forsvarets intranett. Lyktes Forsvaret? Aftenposten rapporterte at de norske styrkene i Afghanistan oppnådde 83 av de 116 delmålene for sitt oppdrag i Faryabprovinsen. Målsetningene rapporten er basert på, er fra perioden Rapporten er lagd av Forsvarets forskningsinstitutt. Hovedkonklusjonen, forteller Aftenposten, er at delmålene som krever både en sivil og militær innsats, ikke er blitt innfridd. Rene militære oppgaver derimot, som å påføre opprørerne tap på slagmarken, er oppnådd. Tekst: Are Ingulfsen SOLDATNYTT Mars

5 AKTUELT GRÅERE HVERDAG Gråere hverdag Mange vernepliktige går en stadig gråere hverdag i møte. Flere store avdelinger i Forsvaret har kuttet kostnader ved å fjerne feltukene for de vernepliktige. Feltukene skal erstattes med grønne dager. Høsten 2013 kom den første beskjeden om at Haakonsvern Orlogsstasjon (HOS), grunnet økonomi, ville kutte åtte-dagers feltuke ned til én eller to dager på skytebanen. Det fører til at de eneste døgnene soldatene tilbringer ute i felt, er i rekrutten på Madla, der feltøvelsen er lagt opp som en tilvenningsøvelse for videre utdanning på neste tjenestested. Denne endringen vil gjelde for ca. 20 % av alle vernepliktige soldater i Sjøforsvaret, og vil i følge de tillitsvalgte, føre til at soldatene i henhold til SUTP 200 ikke får den soldatutdanningen de har krav på. ) ) Punkt 11 Krav til utdanning Bestemmelser om utskrivning og verneplikt i Norge (BUV) del 5 Forvaltning av mannskaper under førstegangstjeneste. Tjenestegjørende enhet plikter å sørge for at mannskapene gjennom hele førstegangstjenesten får tilstrekkelig militær utdanning, herunder grunnleggende enkeltmannsferdigheter, slik at de etter fullført førstegangstjeneste kan nyttes i Forsvarets styrkestruktur, inkludert Heimevernet. Ikke tilstrekkelig Jørgen André Wigestrand, avdelingstillitsvalgt(atv) ved HOS, er kontant når han forteller at det nåværende forslaget med å erstatte de åtte dagene i felt med én dag på skytebanen, ikke er tilstrekkelig til å dekke kravene i SUTP 200. Vi føler det er et brudd på det vi Jørgen A. Wigestrand Foto: Sveinung Axelsen 8 SOLDATNYTT Mars 2014 har krav på, sier Wigestrand. I perioden hadde man fire feltøvelser i året. Det ble så kuttet ned til det ledelsen mente var et forsvarlig minimum, som var åtte dager. Nå har de fått godkjent av Generalinspektøren i Sjøforsvaret(GIS) at én dag på skytebanen i løpet av ti måneder skal være forsvarlig, påpeker Wigestrand. Wigestrand tror mange vil føre seg lurt hvis det blir et stort kutt i feltutdanningen. Du kommer inn i Forsvaret for å bli soldat, de fleste frivillig fordi de ønsker å oppleve hvordan det er, legger han kjapt til. Men så ender du opp med å sitte på et kontor gjennom hele tjenesten. De fleste stillingene her på Haakonsvern er støttestillinger, altså stillinger som ikke er knyttet til operativ tjeneste, men stillinger som sivile kunne gjort for en sivil lønn, poengter Wigestrand. Han får støtte fra mange av de vernepliktige, og forteller at de vil ha mer felt, ikke mindre. En av de vernepliktige er menig Einar Gulbrandsen, som til daglig jobber som brannvernassistent på Haakonsvern. Vi har veldig mye tid i førstegangstjenesten og dagene blir veldig like. Det å ha feltdager innimellom, er noe vi både har hatt glede og nytte av. Jeg og mange andre syntes det var lite med åtte dager, så det kommer til å bli veldig lite med én dag, understreker Gulbrandsen. Det blir ikke veldig militært, fortsetter han. Mange som kommer inn i Forsvaret ser på det å skyte, drive med patruljering og stridsteknikk som motivasjonen for å gjennomføre førstegangstjenesten. Det mister de nå, og det kan gå utover motivasjonen, avslutter Gulbrandsen. Menig Emil Gaden deler synet til Gulbrandsen om at det blir for lite militær utdanning dersom de skal kutte ned på de åtte dagene. Å bruke hele førstegangstjenesten sin på å sitte på et kontor og ikke få muligheten til å lære seg soldatferdigheter, utenom fem dager i felt på rekruttskolen, tror jeg blir litt snaut for de fleste, sier Gaden. Han legger til at veldig mange hadde satt pris på et avbrekk fra hverdagen, og han har fått inntrykk av at feltøvelsen skaper et godt samhold innad i troppen, og på tvers av stillingene. Samhold er et av punktene Wigestrand og Hovedutvalget i Sjøforsvaret har lagt vekt på i begrunnelsen for sitt vedtak, hvor de fastslår at de er i mot forslaget om å redusere den videregående soldatutdanningen. Det er mange stillinger hvor det bare er et par vernepliktige som sitter alene på et kontor hele dagen, men feltøvelsen er satt opp slik at du kommer på lag med mange nye mennesker. Når man deler telt i åtte dager, blir man godt kjent, sier Wigestrand. De andre punktene som Hovedutvalget trekker frem som bakgrunn for vedtaket, er hensynet til HV, meningsfull førstegangstjeneste, samhold, etikkundervisning, internrekrutering, likhet mellom avdelingene og lærlinger. Økonomi Kuttet i soldatutdanningen er et forsøk på å finne et billigere alternativ enn den nåværende løsningen. Slike øvelser er kostbare. I forbindelse med budsjettarbeidet for 2014 ble de samlede kostnadene beregnet til 3,5 millioner kroner. Dette er et kostnadsnivå som det ikke er mulig å opprettholde. Vi har derfor forsøkt å finne en erstatning som er vesentlig billigere, Bernt Grimstvedt Foto: Torgeir Haugaard Mer felt: Soldatene ønsker å tilbringe mer tid ute i felt enn på kontoret. Illustrasjonsfoto: Soldatnytt. men som kan opprettholde så mye som mulig av det fagmilitære innholdet, sier kontreadmiral Bernt Grimstvedt, generalinspektør i Sjøforsvaret. Han bemerker at saken ikke er avgjort helt ennå, og at det kommer til å bli brukt mer enn én dag på soldatutdanning. Vi har ikke konkludert endelig i hvordan vi skal gjøre dette i detalj. Men slik det ser ut nå, vil den gamle øvelsen bli erstattet med tjeneste på dagtid som både inkluderer instruksjon i grunnleggende disipliner og skarpskyting med håndvåpen. Ved å legge disse aktivitetene til dagtid, blir kostnadene vesentlig lavere, samtidig som vi kan øke kompetansenivået hos den enkelte særlig innenfor våpentjeneste. Hvor mange dager vi skal bruke på det nye opplegget, er ikke klart. Men det blir helt sikkert mer enn én dag. Det er som sagt ikke tiden som er det problematiske, men kostnadene ved å gjennomføre dette i regi av en øvelse. Vi kan få gjort mye innenfor normal arbeidstid, poengterer Grimstvedt. På spørsmålet om de vernepliktige vil få god nok utdanning med den nye ordningen, forteller Grimstvedt, at de vernepliktige skal komme på et brukbart nivå med HK 416. Men den feltmessige delen av utdanningen forsvinner. Det som forsvinner med det nye opplegget, er den feltmessige delen. Nå blir det overnatting på kaserne i leir istedenfor lagstelt i et øvingsområde. Det er selvfølgelig beklagelig, men gitt den økonomiske situasjonen, må Sjøforsvaret se på andre løsninger. Min ambisjon er at de vernepliktige skal etablere et brukbart nivå på personlig våpen (HK 416), mens patruljetjeneste, drift av leir og så videre må gis lavere prioritet, slik den økonomiske situasjonen er, avslutter Grimstvedt. Store forskjeller i utdanning Forsvarets Avdeling for Kultur og Tradisjon, forkortet FAKT, bruker 15 dager fordelt på tre uker på soldatutdanningen som de vernepliktige skal igjennom. Alle skal i tillegg gjennomføre en MFT-øvelse på fem dager, og noen får også lagfører-kurs. Når vi har verneplikt og soldater inne til førstegangstjeneste, som vi har i dag, må vi tilrettelegge slik at soldatene får den militære utdanningen de har krav på, sier kaptein Armend Mehaj, kompanisjef for vakt- og støttekompaniet i FAKT. Kontorhverdagen har nesten helt tatt over vår soldatvirksomhet, og da synes jeg det begynner å gå for langt. I min verden er det å være ute i felt, det viktigste vi driver med. Soldater bør få den militære utdanningen i felt for både å lære ferdighetene som er nødvendige for å overleve, og forstå viktigheten av vår oppgave, poengterer Mehaj, før han legger til: Når du snakker med en soldat som har vært gjennom tre uker utdanning i felt, vil han fortelle at han føler seg som en kriger, og at det var en verdifull erfaring. Han angrer ikke et sekund, avslutter Mehaj. Hybridløsning Haakonsvern er ikke eneste basen som har gått vekk fra å gjennomføre militærutdanningen gjennom feltuker. I Bodø har de gått for en hybridløsning, der hver soldat skal gjennom seks enkeltdager med utdanning og seks øvelsesdøgn. Dette utdanningsløpet gjelder for opp mot 600 soldater årlig. Soldatene kommer fra Luftving 132 og Forsvarets operative hovedkvarter. Den eneste utfordringen vi har, er at vi ikke alltid har nok befal for å kunne SOLDATNYTT Mars

6 AKTUELT GRÅERE HVERDAG RELIGION I FORSVARET AKTUELT på utdanningen og hvor mange dager de får ut av beløpene, varierer stort. Generalinspektør Grimstvedt sier, som tidligere nevnt, at HOS hadde budsjettert med 3,5 millioner kroner for feltøvelsene. De arrangerte seks øvelser i løpet av året. Hver øvelse varte åtte dager. Soldatene skulle delta på én slik øvelse i løpet av førstegangstjenesten. Til sammenligning har FAKT tre øvelser på til sammen 15 dager, fire ganger i året. Dette utdanningsløpet, som også inkluderer fem dagers lagførerkurs to ganger i året, bruker FAKT 3,8 millioner på. I Bodø skal hver soldat gjennom ca. 12 dager med soldatutdanning i året. I løpet av hele året gjennomfører avdelingen 88 dager med soldatutdanning, til en prislapp på ca. 2,4 millioner kroner. Grå stillinger: Støttesoldater innehar ofte kontorstillinger. Illustrasjonsfoto: Soldatnytt. gjennomføre det. Men slik vi kjører utdanningen nå, fungerer den bra for alle parter, forteller løytnant Raymond Jenssen, troppsjef for basetroppen i luftving 132. Han forteller at han er godt fornøyd med utdanningsordningen de har fått til i Bodø. Redd for konsekvensene ATV Wigestrand forteller at han er bekymret for de mange effektene kuttet i militærutdanningen kan medføre. Jeg er veldig redd for at ryktet skal spre seg om at hvis du skal inn i Forsvaret, så må du ikke velge Sjøforsvaret, for da får du ikke noe felt. Jeg tror endringen vil føre til at førstegangstjenesten i Sjøforsvaret vil være mindre attraktiv for ungdom som vil inn i Forsvaret, sier en bekymret Wigestrand. Kutt i soldatutdanningen vil i stor grad påvirke Heimevernet, som skal ta over de vernepliktige etter førstegangstjenesten. Heimevernet er den tallmessig største representanten for den militære landmakten. Heimevernet øver sine 10 SOLDATNYTT Mars 2014 mannskaper få dager annen hvert år. Derfor er det avgjørende at mannskapene som tilføres Heimevernet, har et høyt kompetansenivå, sier Christian Grahl- Madsen, medlem av Landsrådet for Heimevernet. Han forteller at dagens konsept for trening av soldater i Heimevernet, innebærer for mange én dag på skytebanen annet hvert år. Dette kan være akseptabelt dersom soldatene allerede er gode og erfarne skyttere. Dersom soldatene ikke har utdanning eller erfaring som skyttere, så evner neppe Heimevernet å gi dem fullgod opplæring innenfor dagens rammer for treningstid, konkluderer Grahl-Madsen. Det er med andre ord viktig at vernepliktige får god nok trening i løpet av førstegangstjenesten. Stor variasjon i kostnader Hovedargumentet for kutt i soldatutdanningen er at kostnadene er for store, men hvor mye avdelingene bruker Regner vi på det, har HOS 48 dager utdanning i løpet av et år til 3,5 millioner kroner. FAKT har, inkludert lagførerkurs, 70 dager i løpet av et år til 3,8 millioner kroner. Bodø har 88 dager med soldatutdanning i året, til ca. 2,4 millioner. En sum som, i følge løytnant Jenssen, varierer fra år til år ut ifra behov av mat og utstyr. Det vil si at HOS bruker kroner per dag med feltutdanning, FAKT bruker kroner per dag, mens Bodø bruker kroner per dag. Håpet lever fortsatt Jeg tror vi vil komme frem til en løsning, men at det vil ta for lang tid. Manglende midler fører til at ledelsen har gjort dårlige prioriteringer som rammer de førstegangstjenestegjørende negativt. Skal vi få til noe, må vi tenke nytt og se etter muligheter for å få tak i mer penger. Eventuelt finne måter ledelsen kan omprioritere på, slik at vi kan få den utdanningen vi har krav på, sier ATV Wigestrand. Jeg håper de finner en løsning på det, og hører på oss, soldatene. Det er faktisk veldig mange som ønsker å være i felt, og benytte seg av den muligheten, forteller menig Gaden. Tekst: Are Ingulfsen Gudstjeneste: Sjøforsvarsprest Yngvar Nilsen holder gudstjeneste i kapellet på Madla. Religiøs i Forsvaret Buddhist, muslim, kristen. Forsvaret legger til rette for at soldater kan utøve sitt livssyn eller sin religiøse tro under førstegangstjenesten. Thomas Sylstad Alme forventet hverken kapell eller prestetjeneste før han startet på rekruttskolen på Madla. Jeg ble veldig positivt overrasket da jeg fikk vite at det fantes, sier han. Rekruttperioden er en travel tid, med mye å gjøre, både om dagen og på kveldstid. Alme har satt av torsdagskveldene til gudstjeneste. Det er veldig godt å delta på gudstjeneste en gang i uken, for å koble av og få fokuset over på noe annet. Som kristen har jeg et behov for å praktisere religionen min, selv om jeg er i Forsvaret, forklarer han, og sier at det er veldig fint at Forsvaret har et tilbud om gudstjenester. Forandring Alme forteller at det religiøse livet hans som rekrutt, er ganske likt det han levde før han kom inn i Forsvaret. Noen forskjeller er det likevel. Hjemme drev jeg med ungdomsarbeid, undervisning av konfirmanter og lovsangsarbeid, forteller han. Han arbeidet også med å bygge opp og vedlikeholde et kristent ungdomsmiljø i hjembygden. Det inngikk som en naturlig og stor del av hverdagen. Her på Madla er det ikke slik. Men det er helt greit det er bare sånn det er, sier han. Det viktigste SOLDATNYTT Mars

7 AKTUELT RELIGION I FORSVARET Musikk: Thomas Sylstad Alme spilte til sangene under gudstjenesten i kapellet på Madla. er, ifølge ham selv, å holde fast på troen sin, selv om omgivelsene forandrer seg. Bønn og bønnerom Zeki Baran og Bashkim Idrizi er muslimer, og flittige brukere av bønnerommet på Madla. Vi prøver å komme hit så ofte vi kan. I det siste har jeg vært her hver kveld, når jeg har hatt muligheten, sier Idrizi. Baran forteller at de er flere venner som møtes, for å be sammen. Baran opplyser at bønnerommet er åpent fra klokken syv om morgenen til klokken elleve om kvelden. Vi er veldig fornøyde med at vi får be her, sier Idrizi. Han påpeker at ettersom bønnerommet er åpent på kveldstid, får både rekrutter og fast mannskap mulighet til å be etter endt tjeneste. Før innrykk Før jeg kom inn i Forsvaret, fikk jeg høre av venner som hadde gjennomført førstegangstjenesten, at muslimer hadde mulighet til å be, forteller Baran. Idrizi hadde hørt at Forsvaret tilbød halal-mat, men var ikke klar over at det fantes bønnerom. Inntil han fikk vite om bønnerommet, ba han på rommet hvor han sov. Både Baran og Idrizi sier at de er takknemlige for tilretteleggingen de har fått hittil. Fredagsbønn Når vi er på vakt, har vi ikke mulighet til å delta på fredagsbønnen. Det samme gjaldt i rekruttperioden. Det er det ikke vi som bestemmer, forteller Idrizi. Idrizi forventet ikke 12 SOLDATNYTT Mars 2014 å få delta på fredagsbønnen under førstegangstjenesten, men sier at det hadde betydd mye for ham og de andre muslimene dersom de hadde hatt mulighet til å delta. Han forklarer at de enten kunne reist til moskeen om fredagen, eller leid inn en imam, som kunne kommet til Madla for å lede fredagsbønnen for dem. Fredagsbønnen for muslimer, er som søndag for kristne, sier Idrizi, og påpeker at kristne soldater har mulighet til å reise i kirken om søndagene. Baran understreker at løsningen med halal-mat og bønnerom er veldig bra, men synes, i likhet med Idrizi, at det hadde vært et stort pluss å få delta på fredagsbønnen. Buddhist Henrik Valla Espeland er buddhist og presteassistent i Stridstrenbataljonen. Tidligere var han medlem av Den norske kirke. Jeg har aldri hatt noe dypt forhold til kristendommen, eller satt meg særlig inn i det, selv om jeg konfirmerte meg kristelig og var med i kristen ungdomsklubb fra jeg var 13 år til jeg var 15, forteller han. Interessen for asiatisk kultur var utgangspunktet for at Espeland ble nysgjerrig på buddhismen. Etter hvert som jeg leste meg opp på buddhismen og snakket med folk som hadde vært borti det, ble det mer og mer interessant, forteller han. Espeland prøvde også ut forskjellige buddhistiske meditasjonsteknikker, og fant ut at det fungerte. Da var det bare å fortsette med det, slår han fast. Sammenlignet med kristne som går i kirken hver søndag og leser bibelen, er jeg buddhist på et slags hobbystadium, sier Espeland, og forklarer at han ikke er oppført som buddhist i noe register. Buddhismen er noe jeg har valgt selv, ut i fra egne interesser og det jeg har funnet ut om religionen gjennom lesning, sier han. Ikke konflikt Ifølge Espeland foregår mye av en presteassistents arbeid i kapellet. Samtidig fungerer han som kirketjener. Det er mye kristent arbeid, men han ser ingen konflikt mellom presteassistentsstillingen og sin buddhistiske tro. Det er heller ingen som har sagt noe om at jeg ikke burde være presteassistent, opplyser han. En fordel? De som går inn i presteassistentstillinger, ønsker å jobbe for at alle skal ha det bra, forteller Espeland. Han tror at det viktigste for en presteassistent, er å være vidsynt og omgjengelig. Det å ha en religion eller et livssyn selv, kan kanskje bidra til at man blir mer tolerant overfor andre religioner. Men jeg vil si at så lenge du er sosial og tolerant, har det ikke noe å si hva du tror på og ikke tror på, sier presteassistenten. Meditasjon Før jeg begynte i Forsvaret, trente jeg kampsport nokså aktivt. Etter hver trening hadde jeg alltid noen minutter for meg selv, hvor jeg satt og mediterte, og tømte tankene. Det gjorde jeg som regel to ganger i uken, forteller Espeland. I den daglige tjenesten i Forsvaret, blir det mindre meditasjon, fordi det er så mye som skjer. Han har ikke undersøkt om han kan få mulighet til å meditere i tjenesten, dersom han skulle ha behov for det. Jeg har ikke noen faste rutiner knyttet til meditasjonen, og er ganske fleksibel. Om jeg mediterer om kvelden en dag, og om morgenen dagen etter, har ikke noe å si, forklarer han. Han mediterer når han føler behov for det. Når jeg føler meg stresset og har tid, tar jeg meg noen minutter, hvor jeg slapper av, mediterer og får ut stresset, sier han. Sjøforsvarsprest John Trygve Meyer er sjøforsvarsprest i Feltprestkorpset. Han er ordinert prest i Den norske kirke (DNK), og kan gi religiøs betjening til Forsvarets personell ut i fra det. Han er med andre ord forpliktet til å holde seg til innholdet og ordningene til DNK. Men i sitt daglige arbeid har han ikke spesielt fokus på DNK og medlemmene som tilhører dét trossamfunnet. Gudstjenestene vi holder, blir en slags felles kristelig gudstjenester, med en ramme som folk med forskjellig kristen bakgrunn kan kjenne seg igjen i. Men det er viktig at det kommer frem at jeg er ordinert prest i DNK, og at jeg har forpliktelser knyttet til det, slik at folk vet hvor de har meg, forteller Meyer. Han forklarer videre at hvorvidt en soldat ser på prestene som prester i den forstand at de kan gi soldaten råd i livet og i religiøse spørsmål, blir opp til soldaten selv. Tilrettelegger og rådgiver Jeg kan ikke gå inn i rollen som religiøs leder i et annet trossamfunn, både av respekt for dét trossamfunnet og for meg selv, forklarer Meyer. Prestene sine oppgaver og forpliktelser når det gjelder personer som tilhører andre trossamfunn, handler derfor om tilrettelegging. Prestene på Madla sørger blant annet for at bønnerommet for muslimer, er ordentlig. Hvis for eksempel en muslimsk førstegangstjenestegjørende ønsker å komme i forbindelse med en moské, kan prestene hjelpe til med dét. Personer som ønsker tilpasset mat av religiøse årsaker, kan henvende seg til feltpresten, dersom de ikke får det. Prestene er også rådgivere, dersom noen i Forsvaret har spørsmål knyttet til religion. I tillegg er prestene tilgjengelige for forsvarspersonell som ønsker å snakke med dem om samvittighetsspørsmål, etikk eller andre personlig anliggende. Samtalepartner Ifølge Meyer kommer det muslimske soldater til prestene på Madla for å samtale med dem. Men de vet at vi er prester, så det er ikke noe uryddighet knyttet til det, understreker han, før han fortsetter: For noen, for eksempel med muslimsk bakgrunn, tror jeg det oppleves lettere å snakke med en prest enn andre, fordi man deler mye, blant annet troen på at det er en Gud, respekten for Gud og at man står til ansvar for Gud. Selv om innholdet er forskjellig, har vi mye til felles og mange felles spørsmål. Fungerer For hver rekruttskole er det noen soldater som ønsker å snakke med prestene om religiøs tilrettelegging. Likevel har Meyer inntrykk av at mye av tilretteleggingen på Madla går av seg selv. Man har bygd opp ordninger som ivaretar soldatene sine religiøse behov, og er flink til å informere om disse ordningene. Dette fungerer tydeligvis godt nok, slik jeg oppfatter det. Jeg har ikke fått tilbakemeldinger om at det ikke fungerer, når jeg har spurt soldater og befal, opplyser Meyer. Men, som han selv påpeker, er det viktig å merke seg at en rekruttskole er kortvarig og intensiv, og at det er litt tilfeldig hvem han kommer i kontakt med. Soldatene kan oppleve at de selv har, eller at det er, en terskel for å ta kontakt med oss, sier Meyer. Tjenesten styrer Tor Simen Olberg, kirke- og religionsrådgiver i Feltprestkorpset, sier at Forsvaret legger til rette for at soldater kan utøve sitt livssyn eller sin religion under førstegangstjenesten. Det er likevel viktig å merke seg at den enkeltes personlige utøvelse av religon og livssyn skal tilpasses tjenestemønsteret, som har forrang. Soldater skal likevel gis rimelig anledning til sin utøvelse under pauser i tjenestetiden, og de kan søke om permisjon ved særlige anledninger, forklarer han. Tekst og foto: Sindre Bæk Bønnerom: Zeki Baran (til venstre) og Bashkim Idrizi bruker bønnerommet for muslimer på Madla. SOLDATNYTT Mars

8 PORTRETT ADRIAN ARNOLDSEN Vaffeljegerkommandoen For Adrian Arnoldsen, presteassistent på Bodø hovedflystasjon, er vaffelsteking og rollen som quizmester en stor del av jobben. Likevel er det en annen rolle som er den viktigste - rollen som venn og samtalepartner for soldatene. Under forberedelsene til det siste soldatlaget på Bodø hovedflystasjon i 2013, traff vi presteassistent Arnoldsen. En drivende dyktig presteassistent, som har økt både kvaliteten og deltagelsen på soldatlagene i Bodø, ifølge feltprest Trygve Tyreid. Og det er ikke bare fordi Arnoldsen lager gode vafler. De fleste tror at jobben vår bare går ut på å lage vafler og quiz. Det gjør den ikke, poengterer Arnoldsen. Hovedoppgaven, forteller han, er å være tilstede for medsoldatene. I tillegg skal han som presteassistent være et bindeledd mellom soldat og prest, slik at det skal være lettere for soldatene å komme i kontakt med presten, for å snakke om vanskelige saker. Men man kan også snakke med meg. Det er en 24-timersjobb. Du må være tilgjengelig hele tiden, sier Arnoldsen. For å være lett tilgjengelig, har kapellet, som ligger rett under messen, åpent i lunsjen hver dag. Da er Arnoldsen tilstede for alle som vil avtale en samtale med presten, eller bare prate litt med presteassistenten selv. Det kommer ofte en del rare spørsmål. Jeg prøver å svare på dem så godt som jeg kan, sier Arnoldsen. Det kommer også folk som vet om andre som har problemer eller selv opplever at hverdagen er kjip. De henviser jeg enten videre til presten, eller så prøver jeg å snakke med dem, hvis de ønsker det. Noen mennesker trenger bare å snakke med noen, fortelle om noe og få det ut, påpeker han. Mye røre En tidkrevende del av jobben er uten tvil vaffelsteking og produksjon av quiz. Hver uke lager Arnoldsen quiz og vaffelrøre til to soldatlag, et på Bodin leir og et på Bodø hovedflystasjon. Det er ikke uten grunn at Arnoldsen og de andre presteassistentene som var samlet til kurs på Skjold, kalte seg selv Vaffeljegerkommandoen. Nå har jeg vært her i tre måneder, og har antagelig stekt og spist flere vafler enn jeg har gjort i hele mitt 19-årige liv. På tirsdager steker jeg mellom fem og sju liter vaffelrøre, og på onsdager er det ca. åtte liter. Det er mye vafler, sier Arnoldsen, før han spøkefullt legger til: Jeg er kommet frem til at det ikke hadde vært et norsk forsvar uten vafler og kaffe. «Chille» og spise vafler Et soldatlag er en sosial samling for soldatene, hvor de blir møtt med musikk, vafler og quiz. I tillegg starter eller slutter soldatlaget med en andakt holdt av presten. Da vi besøkte Bodø, var det klart for det siste soldatlaget før juleferien. Det ble markert med julegrøt, med mandel og premie. I tillegg til ble det arrangert julequiz. Jeg har opplevd en positiv effekt av å arrangere soldatlag. Man blir lettere kjent med medsoldater. Det hjelper til med å skape et fellesskap, en tilhørighet kanskje, som er den største delen av arbeidet til prestetjenesten - sette seg sammen med dem som sitter alene, sier Arnoldsen. Deltagelsen på soldatlagene i Bodø har økt betraktelig de siste månedene. Arnoldsen får mye av æren for det. Økt deltagelse på soldatlagene tror han kan komme av at han har mye erfaring fra lignende arbeid. Hjemme i Skien driver han nemlig en menighet. Jeg har ønsket å bruke erfaringen min for det den er verdt. Det har jeg gjort ved å ta med meg det beste jeg har opplevd i min menighet, poengterer Arnoldsen. Før kom det bare to-tre stykker på soldatlagene, legger han til og forteller at det visstnok skal ha blitt spilt mye Bjørn Eidsvåg. De fleste kommer ikke til soldatlag eller kapell for å høre om Jesus, men for å «chille» og spise vafler, sier Arnoldsen. Mye ansvar De to prestene som er stasjonert i Bodø, er begge under utdanning. Samtidig er de pendlere. Det har ført til at Arnoldsen i perioder har fått mye ansvar. I høst har jeg vært mye på egenhånd. Jeg synes det har vært veldig gøy at de tør å slippe meg til, sier Arnoldsen, og smiler fornøyd der han sitter i sofaen i kapellet. Vi venter på at klokken skal bli halv åtte, for da starter soldatlaget. I mellomtiden forteller Arnoldsen om noen av sine beste øyeblikk hittil i tjenesten. Jeg fikk lov til å lese bibeltekster på kirkeparaden for mellom 700 og 800 mennesker i Nordlandskatedralen i Bodø, sier han, og bemerker at hele dagen var en begivenhet for alle soldatene i Bodø, med en flott gudstjeneste og et skikkelig festmåltid i messen. Det var bare HELT fantastisk, understreker han. I tillegg har han holdt soldatlag med andakt helt alene, når presten har vært bortreist. Arnoldsen, som er en flittig gitarist i ledige stunder, har også fått vist frem ferdighetene ved flere anledninger i jobben som presteassistent. En konsert foran 160 stykker når man er i førstegangstjenesten, må kunne sies å ikke være så aller verst. Det var en lunsj for eldre veteraner på Bodin leir. Jeg og noen andre fra vingops dannet et lite band og fremførte noen julesanger for dem. Det var spennende, sier han. Hjernetrim skaper hodebry En oppgave Arnoldsen sliter med, er å lage en ny quiz hver uke. Nå har jeg startet med fire-siders quiz hver uke, det krever sin mann og tar noen timer. Etter hvert begynner man å gå tom for ideer, og det er litt demotiverende. Jeg har allerede laget sykt mange quizer. Et halvt år til med nye spørsmål hver uke, blir mye, mye quiz, poengterer han til slutt, før han går i gang med vaffelstekingen. Julen ringes straks inn, og Arnoldsen skal hjem for å hente quiz-boken, slik at han er forberedt til et nytt år med hjernetrim. Tekst og foto: Are Ingulfsen 14 SOLDATNYTT Mars 2014 SOLDATNYTT Mars

9 FOTOREPORTASJE STASJONERT PÅ ISLAND Stasjonert på Island Det er flatt, vinden blåser kraftig og i horisonten reiser snødekte fjelltopper seg. Vi befinner oss på Island, nærmere bestemt på NATO-basen i Keflavik. Luftving 132 fra Bodø har hatt i oppdrag å opprettholde kampflyberedskapen, eller Quick Reaction Alert(QRA), i luftrommet over Island. Det er et oppdrag som er fordelt mellom flere NATO-land. Norge har hatt oppdraget to ganger siden det startet i 2006, sist i I tillegg til piloter og mekanikere, har ca. 25 vernepliktige vært med for å gjøre en innsats, litt lengre unna hjemme enn vanlig. Det har vært både lærerikt og innholdsrikt å jobbe her på Island, sier Heidi Nyvoll i ving-ops. Hun forteller at jobben går ut på å ha kontroll på alle flight-planene, eller som hun betegner det: Kontorarbeid, rett og slett. De fleste vernepliktige som har vært med til Island, er vakt- og sikringssoldater. Vi er på Island for å passe på fly og personell, sier Daniel Christoffer Alsager, en av de vernepliktige vaktsoldatene. Gjerdepatrulje: Vaktsoldatene kjører langs gjerdet rundt basen, og ser etter alt som kan være mistenkelig. 16 SOLDATNYTT Mars 2014 Det gjør de blant annet ved å ta gjerdepatruljer, som de kaller det. Da kjører de med bil eller LTKS langs gjerdet til basen, og ser etter alt som kan være mistenkelig. Alsager forteller at de ikke har opplevd annet enn folk som står utenfor gjerdet og tar bilder. Det har vært mer spennende her enn i Norge. Dette er et nytt land og et nytt sted, med nye rutiner, sier Alsager. SOLDATNYTT Mars

10 FOTOREPORTASJE STASJONERT PÅ ISLAND Inspeksjon: Jøran Wiik sjekker høyre side av flyet før det får ta av. Viktig rolle: Crew Chief-en og assistenten hans har begge hatt en viktig rolle i oppdraget på Island. Til tross for at Alsager fikk tilbringe en måned på Island, er han ikke helt fornøyd med alt ved oppholdet. Jeg trodde prisene på Island skulle være lave, men det var de ikke. Det var egentlig ganske dyrt. Det må ha vært den største skuffelsen, ler Alsager. Overvåker luftrommet Norges rolle i dette NATO-oppdraget er å overvåke luftrommet over Island. I tillegg valgte de å arrangere øvelsen Iceland Air Meet sammen med Sverige og Finland. Det førte til mye jobb, men også mye god erfaring for Crew Chiefassistent Jøran Wiik. Vi har i det siste hatt 16-timers vakter. I tillegg har vi QRA-vakter, som går over 24 timer. Det er nok å gjøre, forteller han. Det han gjør, er å foreta inspeksjoner på høyre side av F-16 flyet, for å sjekke at alle systemene fungerer, før det får lov å fly. Wiik hadde ikke sett for seg at han skulle få reise til Island i løpet av førstegangstjenesten, men det har vært en nyttig opplevelse. Jeg har en flyteknisk bakgrunn som jeg skal bygge videre på, så denne turen har vært veldig gunstig. En slik tur gir meg både motivasjon og kompetanse til å fortsette med dette, forteller en fornøyd Wiik, som vurderer å fortsette i Forsvaret. På høygir En kar som fikk kjørt seg mye på Island, er Kornelius Aarseth. Han har vært den eneste vernepliktige fra transporten i Bodø som har fått dra til Island. Jeg frakter vaktsoldene og Crew Cheif-assistene til og fra jobb, leverer og henter klesvask, kjører på velferdsturer og mye mer, sier Aarseth. Rett og slett alt de trenger transport til, konstaterer han. Det har vært litt lange og seige dager innimellom, men alt i alt, har vi hatt det helt fantastisk her på Island, konkluderer Aarseth, før han forteller om en velferdstur de var på. Han kjørte soldatene til Gullfoss, geysirene og Alltinget, før de overnattet i leiligheter i Reykjavik. Turen ble avsluttet i Den blå lagune. Turer til Den blå lagune ble det flere av, ettersom den ligger knappe 15 minutter unna basen i Keflavik. Fin avslutning Det har vært en fin opplevelse, og en veldig bra avslutning på førstegangstjenesten. Når jeg kommer hjem til Bodø, er det bare to uker igjen til jeg dimitterer, oppsummerer Nyvoll. Det blir både greit og trist. Det blir litt trist å forlate gjengen, men det blir også greit å komme tilbake til det sivile, avslutter Alsager, som også dimitterer i mars. Etter et par timer med venting fredag morgen, tok et høylytt Hercules-fly av fra Keflavik i retning Bodø, lastet med personell og utstyr. Trøtte og slitne soldater var på vei hjem, med gode minner i bagasjen. Tekst og foto: Are Ingulfsen F-16: Et F-16 klar til avgang, sett gjennom motorvarmen fra et annet jagerfly. 18 SOLDATNYTT Mars 2014 SOLDATNYTT Mars

11 FOTOREPORTASJE STASJONERT PÅ ISLAND Klar for avgang: Hjemreisen til Bodø gikk i et Hercules-fly. Hercules-lunsj: På turen tilbake til Bodø fikk soldatene servert lunsj. Full fart: LTKS-ene vaktsoldatene bruker, kan komme opp i høy fart på veiene. 20 SOLDATNYTT Mars 2014 SOLDATNYTT Mars

12 AKTUELT LANDSSTYREMØTE I TMO undersøkinga positiv, og viste brei støtte til saka. Kvinneutvalet meiner at alle kvinner inne til førstegongsteneste i Sjøforsvaret skal ha moglegheit til å bruke skjørt til tenesteuniforma si, seier ho. Spørsmålet om skjørt til gastane si tenesteuniform hamna på bordet til GIS hausten Arild Breistein, leiar av Sjøforsvaret sitt uniformsutval, opplyser at GIS sa nei. Eigenmelding Ordninga med eigenmelding ved sjukdom for vernepliktige soldatar eksisterer allereie, men ho blir ikkje brukt i særleg stor grad, forklarer landstillitsvald Ole Kirkerød. Landsstyret i Tillitsmannsordninga bestemte seg på møtet for å be Forsvarsstaben om å følgje dette opp, slik at eigenmeldingssystemet for vernepliktige kan komme opp og gå. Vi kan bruke eigenmeldingsordninga til å skaffe oversikt over sjukefråværet blant vernepliktige soldatar. Ei slik oversikt er viktig, fordi det vil kunne hjelpe oss med å avdekke stader med dårleg fysisk og psykisk arbeidsmiljø. Samtidig vil det gi oss oversikt over korleis arbeidsmiljøet er for soldatar i Forsvaret sett under eitt, seier Kirkerød. Han opplyser at Forsvaret er i ferd med å utvikle nye datasystem kor eigenmelding for soldatar kan inngå som ein naturleg del. Landsstyret vedtok saka mot fire stemmer. Hovudutvalet i Sjøforsvaret meinte at det var feil i sjølve saksteksten når det gjaldt resultata av den tidlegare prøveordninga med eigenmelding. I saksteksten var prøveordninga, ifølge Sjøforsvaret sitt hovudutval, omtalt meir positivt enn det tilbakemeldingane frå avdelingane gav grunnlag for. Avdelings- og hovudutvala hadde derfor, slik hovudutvalet i Sjøforsvaret såg det, tatt avgjerda si på feil grunnlag. Hovudutvalet ønskte å sende saka i retur til Vernepliktsrådet, slik at ho kunne utbetrast. Spørsmålet om retur skapte stor usemje på dei vernepliktige si samling før sjølve landsstyremøtet tok til. Slik eg tolkar hovudutvalet mitt, ser dei behovet for å registrere sjukefråværet blant dei meinige soldatane, men dei ønskte å ta stilling til saka på nytt, når feila i sakspapira var blitt retta opp, forklarer hovudtillitsvald i Sjøforsvaret, Emil Gadolin. Tekst: Sindre Bæk Landsstyremøte: Tillitsvalde og representantar frå adminitrasjonen var samla på GSV 12. og 13. februar. Foto: Sindre Bæk. Skjørt til tenesteuniforma Landsstyret i Tillitsmannsordninga ønsker at kvinner inne til førstegongstenesta skal få skjørt til tenesteuniforma si. Landsstyret i Tillitsmannsordninga i Forsvaret (TMO) har vedteke å arbeide for at kvinner inne til førstegongsteneste skal få utdelt skjørt og tilbehøyr til tenesteuniforma. Skjørtet bør, slik landsstyret ser det, bli delt ut i tillegg til bukser. Bakgrunnen for saka, er, ifølge landstillitsvald Eirik Natlandsmyr, at soldatar og leiing ønsker å gi kvinner i førstegongstenesta moglegheit til å bruke skjørt til tenesteuniforma si. TMO tar saka opp også fordi Forsvaret vil ha fleire kvinner. Da må dei kunne tilby uniformer som kvinner føler seg fine i, og ønsker å bruke, poengterer Natlandsmyr. Håp i Hæren? Hæren og Luftforsvaret har allereie skjørt som ein del av tenesteuniforma si, men skjørtet blir ikkje delt ut til soldatar inne til førstegongsteneste. I Hæren er det foreløpig få avdelingar som deler ut tenesteuniform til soldatane sine i det heile. Hovudtillitsvald i Hæren, Jonas P. Ludvigsen, fortel at generalinspektøren for Hæren støtta saka om skjørt for kvinner under hovudutvalet: Viss utgreiinga som er sett i gong får eit positivt utfall, og dersom ein finn økonomiske middel, kan vi sjå skjørt til tenesteuniforma allereie i 2015, seier Ludvigsen. Han understrekar at ingenting er avgjort ennå, og at denne saka eventuelt vil gjelde for avdelingane kor soldatane får utlevert tenesteuniform. Dårleg uniformskvalitet i Luftforsvaret Liv Strædet i Luftforsvarsstaben opplyser at Luftforsvaret har hatt problem med kvaliteten og manglande storleikar på uniformene soldatane har fått utlevert. Vi vil derfor prioritere å få på plass uniformsjakker og uniformsbukser av ordentleg kvalitet og i riktig tal per storleik, før vi vurderer å innføre skjørt for kvinner inne til førstegongsteneste, seier Strædet. Ho fortel at luftforsvarsrekruttane på Madla tidlegare fekk skjørt. Luftforsvaret slutta å dele ut skjørt, fordi Sjøforsvaret ikkje delte det ut til sine kvinnelege rekruttar. Skjørt i det blå? Uniforma som gastane (førstegongstenestegjerande) i Sjøforsvaret bruker, har ikkje skjørt. Kvinneutvalet i Sjøforsvaret tok saka opp etter innspel frå TMO. Utvalet fekk i oppdrag frå generalinspektøren i Sjøforsvaret (GIS), via uniformsutvalet, å vurdere innføring av skjørt for gastar i Sjøforsvaret. Kvinneutvalet gjorde ei grundig vurdering, og tok til og med spørsmålet opp i ei spørjeundersøking om uniformseffektar, som gjekk til alle kvinner i uniform i Sjøforsvaret. Ifølge orlogskaptein Kristin Arntzen Andersen i Sjøforsvaret sitt kvinneutval, var tilbakemeldinga på Perminalen: Bilde frå gata utanfor Hotell Perminalen i Oslo. Foto: Soldatnytt. Permsenter under lupa Landstillitsvald Jo Anders Alm Thoen fortalde under ei orientering på landsstyremøtet at det røyrer seg rundt permsentera i Oslo og Tromsø. Vernepliktsrådet blei seinsommaren 2013 orientert om ei kvarterutgreiing frå Forsvarsbygg, kor Perminalen i Oslo blei vurdert for ombygging til befalskvarter. Vi tok dette til landsstyret i Tillitsmannsordninga (TMO) i fjor haust. Landsstyret vedtok at det ønsker å behalde eit Det blåser rundt Perminalen og Sydspissen permsentertilbod i Oslo sentrum for soldatar, seier Thoen. Det viste seg seinare at også permsenteret Sydspissen i Tromsø, blir vurdert for nedlegging. Da sende vi eit skriv til Forsvarsstaben, Forsvarsdepartementet og Forsvarets bolig- og velferdstjeneste (FBVT) med ei påminning om vårt standpunkt med tanke på Perminalen, og at dette også gjaldt for Sydspissen, fortel Thoen. Ei eventuell nedlegging av permsentera, vil kunne gå negativt utover soldatane. Thoen seier at konsekvensen av nedlegging av Perminalen og Sydspissen, vil vere at soldatane ikkje får velferd frå Forsvaret under permisjon. Det er Forsvarsstaben som skal ta avgjerda om framtida til permsentra. Avgjerda har blitt utsett fleire gonger. Tekst: Sindre Bæk. 22 SOLDATNYTT Mars 2014 SOLDATNYTT Mars

13 PORTRETT MIN TID I FORSVARET Først over polene Nylig var Rune Gjeldnes å se på NRK, da han fulgte i Jan Baalsrud sine fotspor. Gjeldnes er den første personen som har gått over begge polene uten etterforsyninger. I tillegg har han gått Grønland på langs. Grunnlaget for å klare dette, fikk han i Marinejegerkommandoen. Det var aldri noen tvil om hva Rune Gjeldnes ville bli. Allerede som 13-åring var han fast bestemt på å bli marinejeger. Bakgrunnen for det, var at jeg hadde en bror som var marinejeger, og det hørtes innmari fascinerende ut, forklarer Gjeldnes, før han fortsetter: Jeg er veldig interessert i friluftsliv, og så på Marinejegerkommandoen som en god mulighet til å få være mye ute, og ha det artig. I 1992 bar det dermed til Madla, for fire uker med opptaksprøver. Deretter dro han videre til Bergen, for enda en opptaksuke. Jeg var heldig som greide det, og fikk lov å bli med i Marinejegerkommandoen, etter det som var det siste harde marinejegerkurset, ler Gjeldnes. Han jobbet som operatør i Ramsund i seks år, blant annet sammen med Torry Larsen. Jeg hadde allerede ideen om å dra på ekspedisjon til Grønland før jeg dro inn i Forsvaret. Samtidig som vi (meg selv og Torry) jobbet på avdelingen, brukte vi fritiden på å planlegge ekspedisjonene. Det var en veldig fin kombinasjon, konstaterer Gjeldnes. Viktig kunnskap Tiden i Marinejegerkommandoen har vært viktig for Gjeldnes sitt liv som eventyrer. Det har selvsagt vært veldig god trening, både fysisk og mentalt. Men det viktigste vi lærte, var hvor viktig det er med planlegging og forberedelser før man drar ut på oppdrag. Man må gjøre forarbeidet grundig, slik at man ikke får store overraskelser når man er ute på tur, understreker han. Holdninger er en viktig del av det han har tatt med seg fra Forsvaret. Vi lærte at syting og klaging, det er ikke lov, ler Gjeldnes. Gjeldnes har mange gode minner fra Forsvaret. For mange til at han kan trekke frem ett spesielt, men han har funnet ut at mange av de verste opplevelsene ofte ender opp med å bli de beste. De blir ofte de beste historiene. Det kan være en overlevelsesøvelse, der man i ettertid ser hvor fint det egentlig var. Hovedsakelig er det på grunn av gode kollegaer rundt deg, for da får man mange gode minner sammen, poengterer Gjeldnes. Jan Baalsrud Nylig viste NRK en serie om Jan Baalsrud sin flukt fra tyskerne under andre verdenskrig, der Rune Gjeldnes og Ronny Brattli gjennomførte den samme ruten som Baalsrud selv. Serien heter «I Jan Baalsruds fotspor». At det skulle bli en TV-serie av turen, var i utgangspunktet ikke planen. Det startet egentlig da jeg og Ronny gikk på ski sammen langs grensen. Vi pratet litt om at vi kanskje skulle prøve å gå sivile turer sammen. Vi brukte mye av turen på å prate om Jan Baalsrud og hans ni liv. Vi tenkte at det kunne være en artig tur å gå, forklarer Gjeldnes. Noen folk Gjeldnes kjente i NRK, lurte på om det ikke kunne være interessant å lage TV ut av det. Han forteller at det i utgangspunktet bare skulle være en episode. Likevel endte det opp med å bli fem. Det ble litt mer identisk enn vi egentlig hadde tenkt. Vi hadde blant annet ikke tenkt å svømme, det trodde jeg på forhånd ikke var mulig, sier Gjeldnes. Det ble noen harde tak, men stort sett tror jeg vi begge har veldig gode minner fra turen. Det er jo veldig flott natur å gå i, og det ble enda artigere når det ligger et historisk sus over det, sier han fornøyd. Eventyrer fra ung alder Gjeldnes har alltid lurt på hvor eventyrlysten sin kommer i fra. Han har konkludert med at det startet i oppveksten. Jeg kommer fra en gård, og har egentlig vokst opp i naturen. Samtidig har familien min hatt friluftslivsinteresser av ulike slag. Dermed har det falt naturlig for meg, sier han, og legger til at han fikk mye inspirasjon gjennom bøker av de gamle norske eventyrerne. Eventyr har det blitt mange av. Gjeldnes er den første som har krysset begge polene uten etterforsyninger. Turen over Sydpolen gikk inn i historien som verdens lengste skiekspedisjon uten assistanse. Han gikk 4804 km i løpet av 90 døgn - helt alene. Muligheten til å bli den første til å krysse begge polene uten etterforsyninger, kunne jeg ikke gi ifra meg. Å dra på en ekspedisjon uten etterforsyninger gjør at du må planlegge og forberede turen ekstremt godt, for du har ikke råd til å gjøre noen store feil. Det er som tungvektsboksing for ekspedisjoner, slår Gjeldnes fast. Han forteller at Forsvaret har vært involvert på de tre største turene han har vært på. De har hjulpet med mye utstyr, testing og forskning. I tillegg har de sponset meg direkte med pengestøtte. De har hatt tiltro til meg, og det betyr utrolig mye, forteller Gjeldnes. Kanskje viktigst av alt, er den lærdommen jeg har fått gjennom Forsvaret. Uten den bakgrunnen hadde nok ikke alle turene blitt en suksess, påpeker han. Ikke alltid smertefritt Alle turene har ikke gått helt smertefritt. På Nordpolkryssingen sølte de bensin i en av pulkene. Vi måtte spise bensininfisert mat på slutten av turen. Det likte ikke leveren så innmari godt. Vi fikk leverreduksjon på ca. 40%. Det la vi ikke merke til der ute, men bra var det ikke. Heldigvis hadde vi med litt ekstra bensin på turen, og bensinen holdt frem til 13 timer før vi kom i mål, forteller Gjeldnes. Det gikk akkurat, både helsemessig og tidsmessig. Det var nok et lite mirakel at vi klarte det. Man gjør alltid det ytterste for å nå målene på ekspedisjonene, men sikkerheten har man ikke lov å tulle med. Sikkerheten må styre ekspedisjonen. De hjemme vil at man kommer tilbake like hel, og det samme vil jeg, avslutter Gjeldnes. Tekst: Are Ingulfsen Foto: Cecilie Skog ) (Rune Gjeldnes - født i norsk eventyrer og polfarer - første person som har krysset begge polene uten assistanse - står registrert med verdens lengste skitur, som er på 4804 km over Antarktis - jobbet som marinejeger i mange år 24 SOLDATNYTT Mars 2014 SOLDATNYTT Mars

14 DEBATT UTFORDRINGER FOR KVINNER I FORSVARET TILPASSET UTSTYR OG BEKLEDNING DEBATT Passer buksen? Illustrasjonsfoto: Soldatnytt. Utfordringer for kvinner i Forsvaret MIRIAM WEIERUD Løytnant, Nettverk for kvinnelig befal (NvKB). Stortinget vedtok den 14. juni 2013 at Norge skulle innføre allmenn verneplikt. Nettverk for kvinnelig befal (NvKB), som i flere år har støttet innføring av allmenn verneplikt, mener kvinner representerer en viktig kompetanse som bidrar til å gjøre Forsvaret til en mer helhetlig organisasjon, og bedre i stand til å gjennomføre sine oppdrag. Nå lurer du kanskje på hva NvKB er? Det er et formalisert kontaktnett for kvinnelig befal, befalselever, vervede, 2. års lærlinger og reservebefal. Nettverket ønsker å bidra til at kvinner knytter nærmere kontakt med hverandre, utveksler erfaringer og støtter hverandre. I en fremtid med et mer kjønnsnøytralisert forsvar er det ikke sikkert det er behov for et slikt nettverk. Dessverre viser både Forskning på årskull i regi av Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), rapporter fra Forsvarets høgskole, undersøkelser i Forsvaret og antallet kvinner som tar forbindelse med nettverket at det er et behov for Nettverk for kvinnelig befal. For Forsvaret, nasjonens ytterste maktmiddel, bør det være i etatens interesse at det er de egenskapene og kunnskapene menneskene innehar, som er avgjørende - og ikke en persons kjønn. Likevel bør Forsvaret, for å ha legitimitet i befolkningen, representere hele befolkningen, både kvinner og menn. I dag har Forsvaret utfordringer med å beholde spesielt kvinnelige ansatte over lengre tid. Vernepliktundersøkelsen viser at over 90 % av kvinnene som avtjener førstegangstjeneste trives godt. På lik linje med at det finnes ulike kvinner i Forsvaret, finnes det ulike opplevelser av Forsvaret. Når man skal peke på utfordringer for kvinner i Forsvaret i dag, vil det selvfølgelig være kvinner som ikke opplever at dette gjelder dem. Flere kvinner peker på begrenset tilgang til uniformer og utstyr som passer, andre på de fysiske kravene. Jeg vil fokusere på to hovedmomenter NvKB mener er utfordringer for kvinner i Forsvaret i dag: Kvinner er en minoritetsgruppe Andelen kvinner i Forsvaret er i dag 9 %, noe som er en skjev fordeling av kvinner og menn. I en slik skjev gruppe vil det være majoriteten som definerer kulturen, og dominerer de som er i mindretall. Det vil også være utfordrende for minoriteten å ha påvirkningskraft på gruppen. Det er først når minoritetsgruppen utgjør 20 % at det er mulig å endre kulturen og holdningene. Det vil derfor for kvinner i dag være utfordrende å påvirke kulturen i Forsvaret. Negativ kultur og holdninger Rapporten Flere kvinner i Forsvaret?, fra Forsvarets Høgskole, viser at kulturen i Forsvaret er preget av en dominerende form for maskulinitet som virker begrensende for mangfoldet. FFI viser til at kvinner vil kunne oppfattes som synlige avvikere i en slik maskulin kultur. Når kvinner møter til befalsskole eller verneplikt, er det denne kulturen de møter, og mulighetene er store for at det skapes en forestilling om at de ikke passer inn. Selv om de fleste kvinner svarer på vernepliktundersøkelsen at de trives, sier også 23 % at de har opplevd seksuell trakassering. Også tall fra medarbeiderundersøkelsen viser at ansatte opplever uønsket seksuell oppmerksomhet, selv om Forsvaret har nulltoleranse for mobbing og seksuell trakassering. Tallene fra undersøkelsene viser en kultur som ikke er forenelig med verken Forsvarets verdigrunnlag eller kjerneverdiene; respekt, ansvar og mot. Dette viser det stadige behovet for arbeid med forventningene til den militære kulturen for å forbedre holdninger og kultur blant både vernepliktige og Forsvarets ansatte. Dette er et klart sjefsansvar, men vi har alle et ansvar for å si fra når vi opplever at ting ikke er slik de skal være. ASTRID BREDDE VIG Avdelingstillitsvalgt i HM Kongens Garde. Innlegget er skrevet som privatperson. Har du noen gang tatt på deg en bukse og ikke klart å lukke smekken? Har du stått i et prøverom og prøvd noe som åpenbart viser seg å ikke være laget for din kropp? Hva om du fikk vite at dette er noe som kan møte deg i Forsvaret? At buksa du får utlevert og skal tilbringe de neste månedene av livet ditt i, enten er for stor eller for liten, uansett hvilken størrelse du tar på deg? Jeg har opplevd dette, og kan si at det ikke er noen god følelse. For brede hofter eller for stor rumpe er ikke helt uvanlige tanker i mitt hode. Forsvarets M04- uniformer beskrives av enkelte som å ha blitt skreddersydd til en 40 år gammel major. Majorer har ulik kroppsfasong, så om dette stemmer, er nok svært usikkert. Men buksene er definitivt ikke sydd etter en 20 år gammel kvinnelig soldats kroppsfasong. Jeg tror at mange andre har lignende tanker om sin egen kropp. Man er for høy, for lav, for rett, for tett og så videre. Lista over hvilke ideer vi har når det kommer til våre egne kropper, er lang. Hvis du ikke har noen negative tanker om kroppen din: Gratulerer, jeg vil gjerne vite hva du gjør annerledes enn meg. For oss andre derimot, som aldri blir helt fornøyde, er klær som ikke passer en konstant påminnelse om disse oppfatningene, eller misoppfatningene, av egen kropp. Det er trist at Forsvaret, som har et så sterkt fokus på soldatenes trivsel, skal være med å bidra til den dårlige følelsen som skapes av bekledning og utstyr som ikke passer. Dette gjelder ikke bare uniformer, men også annet utstyr som storsekk, stikkvester og ullfrottébukser med gylf, noe det bare er gutter som har behov for. Med allmenn verneplikt kan prosentandelen kvinner inne til førstegangstjeneste øke. Det er derfor veldig positivt at Forsvaret har begynt å ta tak i utfordringene med tanke på å tilpasse seg til den økende kvinneandelen. Likevel gjenstår mye arbeid for at utstyret og bekledningen skal passe alle soldatene. Det er nok spesielt blant de kvinnelige soldatene at flere sliter med bekledning og utstyr som ikke passer. Dette er ikke fordi guttene er i bedre form eller passer bedre i Forsvaret enn oss kvinner, men enkelt og greit fordi mye av Forsvarets materiell er utviklet i en tid da Forsvaret var dominert av menn. Og som vi alle vet, menn og kvinner er forskjellige. Disse forskjellene er nettopp noe av det som kan styrke det norske Forsvaret i årene som kommer. Selv om vi alle er soldater, har kvinner og menn ulike egenskaper. Jo flere ulike egenskaper og ferdigheter vi har samlet i Forsvaret, jo større mangfold har vi. Jo større mangfold vi har, jo sterkere kan vi bli. Vi kan lære av hverandres gode egenskaper, og jobbe med de dårlige egenskapene våre. Soldater er best rustet for en eventuell stridssituasjon når de stoler på sine ferdigheter, utstyret sitt og makkeren sin. Da er det helt sentralt at de må føle seg vel i uniformen og resten av utstyret de har på seg. Hvis vi får til dette, får vi selvsikre soldater, og dermed et sterkt Forsvar. 26 SOLDATNYTT Mars 2014 SOLDATNYTT Mars

15 ... FOTOVINNEREN theresebokeid hkvalnes fgresseth siljeindsto sandy2k didriksolaas Håper det blir lenge til neste gang! #vinterøvelse #soldatnytt Vi gratulerer Didrik Solaas som vinner av fotokonkurransen! Et flott GoPro-3 kamera er på vei til deg! Vil du vinne et GoPro-3? Hashtag #Soldatnytt på Instagram eller Twitter Det kåres 6 finalister, og vinneren blir kåret i juniutgaven av Soldatnytt. Tag din tjeneste! 28 SOLDATNYTT Mars 2014 SOLDATNYTT Mars

16 VINN kule premier! Husker du? Finn fem feil Har du lest denne utgaven av Soldatnytt godt nok? Test ut ved å sende svar på spørsmålene under til Da kan du risikere å vinne en kul pakke med TMO-effekter! 1. Hva ville den gamle soldatutdanningen koste Haakonsvern? 2. Finnes det bønnerom for muslimer på Madla? 3. Hvor jobber Adrian Arnoldsen som presteassistent? 4. Hvor mange ganger tidligere har Norge hatt NATO-oppdraget på Island? 5. Har tjenesteuniformen for førstegangstjenestegjørende i Sjøforsvaret mulighet for skjørt? 6. Hvor tjenestegjorde Rune Gjeldnes? 7. Hvor mange prosent kvinner er det i Forsvaret i dag? Visste du at... Soldatens Greier du å finne fem feil på det nederste bildet fra soldataksjonen på Arena Bekkestua? Send en e-post der du nevner feilene punktvis eller et bilde med markerte feil. En heldig vinner kan vinne en kul premie. Send ditt svar innen tirsdag 25. mars med fullt navn og adresse til: Vi gratulerer forrige måneds vinner, Håvard Johan Eliassen med seieren! En premie er på vei.... det er totalt 272 personer som dør i tv-serien Breaking Bad?... et firma som heter Pro-Teq har lagd en løsning som får fortau til å lyse i mørket?... å tørke hendene med papir vil redusere bakteriemengden med %, mens håndtørkere med varmluft øker bakteriemengden med 255 %? 1. Arabella - Arctic Monkeys 2. Give up - Miles Kane 3. Smooth Sailing - Queens of the Stone Age 4. Die by the Drop - The Dead Weather 5. Freedom at 21 - Jack White Rock Simen Fagervik om sin liste Rock out with your out Har du noen råbra sanger som du vil dele? Send oss dine topp 5-sanger på Spotify til eller kontakt oss på vår facebook-side..com/soldatnytt 30 SOLDATNYTT Mars 2014 SOLDATNYTT Mars

17 LANDSTILLITSVALGTE: Ole Kirkerød Sistesidesoldaten Telefon: Mobil: Jo Anders Alm Thoen Telefon: Mobil: Eirik Natlandsmyr Eirik Østby Telefon: Mobil: Grunde Almeland SJEF TMO Simen Saxebøl Telefon: Mobil: Telefon: Mobil: Telefon: Mobil: FØRSTEKONSULENT Hanne T. Børter Telefon: Mobil: Sivilt: Militært: Internett: E-post: Adresse: Soldatnytt FPVS/TMO Postboks 1550 sentrum 0015 Oslo Daniel Jensen, sanitetssoldat i Forsvarets sanitet (FSAN) Korleis er kurset ein må gjennom for å bli sanitetssoldat? Vi begynner med førstehjelpsmodulen, som er sanitet nivå tre. Vi lærer om medikament, og det går i sprøyter og veneflonar heile vegen. Til slutt er det to eksamenar, før vi starter med medicmodulen. Den omhandlar pleie av pasientar, meir medikamentlære og medikamentutrekning. Samtidig lærer vi å drifte mobile og stasjonære hjelpeplassar i felt, samt litt samband. Kurset kan vere ganske teoritungt, særleg når ein kjem til anatomidelen. Dagane kan bli lange. Du må bruke mykje tid på å lese, øve og drille for å klare kurset. Men det er ikkje slik at du ikkje kan lese deg til å vere blant dei beste. Det har vore sju intensive veker. Korleis fekk du plass på kurset? Allereie under rekruttperioden på Madla var eg på intervju med FSAN. Dei har eit eige intervju for å rekruttere til dette kurset. Det er om lag 60 soldatar som får plass på kurset frå kvar kontingent. Under kurset på Sessvollmoen blir du vurdert heile tida befalet held eit auge med deg. Kor mange øvingar deltar de på i løpet av tenesta i FSAN? Slik eg har forstått, er det tre større øvingar: Øving vinter, Cold Response og Ridderrennet. På Ridderrennet stiller vi med skarp sanitetsstøtte. Det vil seie at vi behandlar dei som blir skada under rennet. Etter desse øvingane er vi med på å arrangere krigskirurgikurs. Vi skal også ha soldatutdanning. Kva går krigskirurgikurset ut på? Ein gris blir skoten, og kirurgane skal operere han. Ein bruker grisar, fordi det er det næraste ein kjem å opere menneske. Vi hjelper blant anna til under operasjonen. Det er som på TV, dei seier «skalpell», og vi gir dei det. Det har eg kjempelyst til å vere med på. Kva ser du mest fram til i tenesta i FSAN? Eg ser mest fram til øvingane. Dei kjem til å bli spennande og lærerike. Du har ein veldig viktig rolle på slike øvingar. Viss nokon skadar seg seriøst, kan det hende at dei kjem inn til deg, og du er nøydd til å ta hand om dei. Det er stort å tenke på. Ein blir litt stolt av å ha klart kurset, og av å få æra av å gå med den raude og kvite sanitetssnora. Er det nokre mindre glamorøse sider ved stillinga di? Det er ikkje noko særleg å ha ein pasient som hostar blod og ikkje klarer å puste. Det er jo den reelle sida ved det. Den sida vil særleg komme fram i ein krigssituasjon. Tekst og foto: Sindre Bæk

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater. Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013 Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013 Hei, alle sammen. November var en veldig produktiv og fin måned. Vi fikk ommøblert på avdelingen på planleggingsdag, kjøpt inn nye leker og utstyr, og gjort

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

Kandidater til MUF-styret. Inger Elise Kjøndal Margot Fosen Astrid Rydland Bjørke Eivind Bø Sven Arne Lundeby Eirik Nyfeldt-Bø Hanne Asp

Kandidater til MUF-styret. Inger Elise Kjøndal Margot Fosen Astrid Rydland Bjørke Eivind Bø Sven Arne Lundeby Eirik Nyfeldt-Bø Hanne Asp Kandidater til MUF-styret Inger Elise Kjøndal Margot Fosen Astrid Rydland Bjørke Eivind Bø Sven Arne Lundeby Eirik Nyfeldt-Bø Hanne Asp 1.Mars 2010 Astrid Rydland Bjørke Navn: Astrid Rydland Bjørke Alder:

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Formål med pasienthotelllet: Hovudoppgåva er å vere eit tilbod for at pasientane skal behandlast på beste

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Evaluering av Jenter og teknologi høsten 2013 alle tiltak 61 svar, ikke alle har svart på alle spørsmålene

Evaluering av Jenter og teknologi høsten 2013 alle tiltak 61 svar, ikke alle har svart på alle spørsmålene Evaluering av Jenter og teknologi høsten 2013 alle tiltak 61 svar, ikke alle har svart på alle spørsmålene 1. Hvilket studieprogram går du på? 4 Dataingeniør 3 Elektro 6 Fornybar Energi 8 IT-støttet bedriftsutvikling

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

5. Soknerådsmøte 2016 3. mai Referat

5. Soknerådsmøte 2016 3. mai Referat 5. Soknerådsmøte 2016 3. mai Referat Mat: Ingunn AU Arbeidsutvalet for soknerådet. Møter kvar månad ca 1 veke før soknerådsmøtet. Tar unna saker av meir forretningsmessig karakter. SR Soknerådet FR Klepp

Detaljer

International Space Camp 2012. Av Abeera Akbar

International Space Camp 2012. Av Abeera Akbar International Space Camp 2012 Av Abeera Akbar 1 20. juli satte jeg kursen mot Hunstville, Alabama sammen med Tove Astrid Kvarme og Usman Azeem for å delta på International Space Camp. Min store drøm jeg

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Mann 42, Trond - ukodet

Mann 42, Trond - ukodet Mann 42, Trond - ukodet Målatferd: Begynne med systematisk fysisk aktivitet. 1. Fysioterapeuten: Bra jobba! Trond: Takk... 2. Fysioterapeuten: Du fikk gått ganske langt på de 12 minuttene her. Trond: Ja,

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen Tidsmaskinen Utrolig hvordan ting kan gå seg til, eller hva? Det føles som om det kun er noen timer siden jeg satt hjemme i sofaen og åt potetgull. Om jeg aldri hadde sagt ja til å være testkanin for han

Detaljer

FEM REGLER FOR TIDSBRUK

FEM REGLER FOR TIDSBRUK FEM REGLER FOR TIDSBRUK http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Mange av oss syns at tiden ikke strekker til. Med det mener vi at vi har et ønske om å få gjort mer enn det vi faktisk får gjort. I

Detaljer

MARCUS Kenneth, elsker du kona di?

MARCUS Kenneth, elsker du kona di? BACHELOR PARTY, THE Av: Paddy Chayevsky CHARLIE /Her kalt INT. HERRETOALETT. A small, white-tiled, yet somehow not too clean, men's room, two-urinal size. There is one washbowl with a small mirror over

Detaljer

Tempelnytt www.frelsesarmeen.no/templet. Følg Frelsesarmeen Templet, Oslo på

Tempelnytt www.frelsesarmeen.no/templet. Følg Frelsesarmeen Templet, Oslo på Tempelnytt www.frelsesarmeen.no/templet Følg Frelsesarmeen Templet, Oslo på Informasjonsblad for Frelsesarmeen Templet, Oslo august-september-oktober 2015 Ann Pender Korpsleder Da jeg reiste på ferie i

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oslo, januar 1973

Norsk etnologisk gransking Oslo, januar 1973 Norsk etnologisk gransking Oslo, januar 1973 120. Tradisjon om militærvesenet Den norske hær går tilbake til en ordinans fra 13. januar 1628. Det var en nasjonal hær, og det førte til at soldatene og andre

Detaljer

Everything about you is so fucking beautiful

Everything about you is so fucking beautiful Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Bli med bak kulissene

Bli med bak kulissene Bli med bak kulissene De siste 20 årene har jeg skrevet mye. Jeg har skrevet leserinnlegg, artikler og reportasjer. Noe har stått i VG og Aftenposten, en del mer i Vårt Land og Dagen og aller mest i Misjonssambandets

Detaljer

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss i Maurtuå Barnehage. Dette heftet med informasjon håpar me kan være til hjelp for deg når du skal være vikar.

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Kjære støttespillere i Norge!

Kjære støttespillere i Norge! Kjære støttespillere i Norge! Plutselig er det jul igjen, og advents- og julearrangementene har stått (og står) på rekke og rad. Det er nok å gjøre! Advent er ei tid da særlig prester blir invitert inn

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg.

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg. Vår ref.: Dato: 12/1551 07.10.2013 Sammendrag Saksnummer: 12/1551 Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 Dato for uttalelse: 22. mars 2013 Klager mener at manglende jobbforespørsler fra bemanningsselskapet

Detaljer

Konfirmantåret 2015/2016

Konfirmantåret 2015/2016 Konfirmantåret 2015/2016 Skjold menighet Hvem er jeg? Er det som skjer bare tilfeldigheter? Har noen skapt jorden? Finnes det en Gud? Men hvorfor skjer det så mye vondt da? Hva er egentlig konfirmasjon?

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40: INNGANGSPROSESJON Bære korset: Andreas Bære blomster og sette på alteret pluss tenne lys under forbønnen: Angelica og Stine Marie Bære nattverdsbegeret: André Bære nattverdsbrødet: Ragnhild H Bære nattverdsvinen:

Detaljer

Vi trener for din sikkerhet

Vi trener for din sikkerhet Viktig informasjon 6000 NATO-soldater skal trene under øvelse Noble Ledger fra 15. til 24. september Vi trener for din sikkerhet Internasjonalt samarbeid og øvelser forbereder Forsvaret på å løse oppdrag

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2012. Agdesiden Garnisons Compagnie. Kristiansand Veterankompani. Veterankompaniene ved NATO Joint Warfare Center, Jåttå.

ÅRSRAPPORT 2012. Agdesiden Garnisons Compagnie. Kristiansand Veterankompani. Veterankompaniene ved NATO Joint Warfare Center, Jåttå. ÅRSRAPPORT 2012 Veterankompaniene ved NATO Joint Warfare Center, Jåttå. Agdesiden Garnisons Compagnie Kristiansand Veterankompani Kompaniet har i året hatt 14 trenings/sosiale kvelder på Odderøya. Medlemstallet

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

Motivasjon i Angstringen

Motivasjon i Angstringen Motivasjon i Angstringen Hva er motivasjon? Ordet motivasjon eller «motiv-asjon» referer til et motiv, - et mål, - en intensjon eller en hensikt som skaper drivkraft. Begrepet motivasjon er nær knyttet

Detaljer

TLF SVARER (Larrys stemme) Hei. Anna og jeg er ikke inne akkurat nå så legg igjen en beskjed etter pipetonen. (Beep)

TLF SVARER (Larrys stemme) Hei. Anna og jeg er ikke inne akkurat nå så legg igjen en beskjed etter pipetonen. (Beep) BURN THIS av Lanford Wilsen I INT. STUDIO - MORGEN Telefonen ringer. kommer inn i rommet i en av s bådekåper. lager seg en kopp kaffe i den åpne kjøkkenløsningen. Pale tar opp telefonen. TLF SVARER (Larrys

Detaljer

Konfirmanthefte. Bugården menighet 2013-14

Konfirmanthefte. Bugården menighet 2013-14 Konfirmanthefte Bugården menighet 2013-14 1 Kjære konfirmanter, foreldre og foresatte! Velkommen til konfirmantåret 2013-14 i Bugården menighet! Her har vi samlet en del nyttig informasjon om året som

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Vi er klare til start torsdag 12.juli bil og buss er rigget for Sverige.

Vi er klare til start torsdag 12.juli bil og buss er rigget for Sverige. Reisebrev fra Norrlansveckan 2012. Vi er klare til start torsdag 12.juli bil og buss er rigget for Sverige. Det er noe hustrig og kaldt hjemme skal bli fint og komme til litt varme, vi har fikset litt

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

Vi på Morgengry ønsker store og små et godt nytt år! Tema for desember måneden var advent og jul. Barna lærte litt mer om hva jul inneholder og

Vi på Morgengry ønsker store og små et godt nytt år! Tema for desember måneden var advent og jul. Barna lærte litt mer om hva jul inneholder og MORGENGRY POSTEN! Nr.1 januar 2012. MÅNEDSBREV FOR JANUAR Vi på Morgengry ønsker store og små et godt nytt år! Månedsbrev: Hva skjedde i desember? Tema for desember måneden var advent og jul. Barna lærte

Detaljer

Konfirmant 2011? Informasjonsbrosjyre for deg som tilhører Bakkehaugen Kirke.

Konfirmant 2011? Informasjonsbrosjyre for deg som tilhører Bakkehaugen Kirke. Konfirmant 2011? Informasjonsbrosjyre for deg som tilhører Bakkehaugen Kirke. Å konfirmere seg i kirken betyr at du deltar i et konfirmantprogram som varer fra november 2010 til juni 2011. I løpet av 8

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

Klokka litt over mylonitt fra Feiring Bruk i Lørenskog, (bearbeidet av Bjørn Skår), svingte inn til stedet

Klokka litt over mylonitt fra Feiring Bruk i Lørenskog, (bearbeidet av Bjørn Skår), svingte inn til stedet Klokka litt over mylonitt fra Feiring Bruk i Lørenskog, (bearbeidet av Bjørn Skår), svingte inn til stedet hvor vi skulle møte Einar. Han hadde bedt oss om å treffes der. Avtalen hans med "Ollendorfgruppen"

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 Den gamle mannen og døden Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre)

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre) Malta uke 3 Så var vi alt på den siste uken, på tirsdagen arrangerte vi en «Beauty dag» på saura home. Vi Vasket hendene og masserte inn med fuktighets krem og lakkerte neglene deres. Det var mange som

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF av David Auburn Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far,

Detaljer

Kursinvitasjon til: Alle som ønsker økt salg, bedre resultater og enda mer fornøyde kunder. Hans Egil Gjerde i Peliargo

Kursinvitasjon til: Alle som ønsker økt salg, bedre resultater og enda mer fornøyde kunder. Hans Egil Gjerde i Peliargo Kursinvitasjon til: Alle som ønsker økt salg, bedre resultater og enda mer fornøyde kunder Hans Egil Gjerde i Peliargo har gleden av å invitere deg til å delta på de praktiske og jordnære kursene som gir

Detaljer

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. OM NAVNET «OK FOTO».., OK Foto. - Stemmer det. Husker du

Detaljer

Innhold. Hvem er Gud?

Innhold. Hvem er Gud? Konfirmasjon i kirka? Kanskje har dere allerede snakket om dette hjemme etter at dere fikk Den Norske Kirkes informasjonsbrosjyre; Konfirmant 2016 i posten. Den er ment til informasjon, og som et utgangspunkt

Detaljer

Vil du være konfirmant i Førresfjorden menighet?

Vil du være konfirmant i Førresfjorden menighet? Vil du være konfirmant i Førresfjorden menighet? Til deg! Vi håper du vil velge konfirmasjon i kirken. For at du skal få et fint og lærerikt år, er det viktig at du er motivert og har lyst til å konfirmere

Detaljer

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp GIVERGLEDENR. 2 2004 Informasjon for Norges Blindeforbunds givere Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp Jeg har selv opplevd at synet har sviktet meg. Og vet hvor vanskelig

Detaljer

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. NATT En enakter av Harold Pinter INT. KJØKKEN. NATT Jeg snakker om den gangen ved elva. Hva for en gang? Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. Jeg husker ikke. På brua. Vi stansa og så på vannet.

Detaljer

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN VELKOMMEN HEIM Foto: Magnus Endal OPPFØLGING ETTER HEIMKOMST Her finn du informasjon til både deg som har vore på oppdrag i Sierra Leone, og til familien

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

KONFIRMANT - JEG??? Velkommen som konfirmant i Tananger Menighet. Husk å meld deg på innen 22.juni 2012 Påmelding skjer på nettsiden vår.

KONFIRMANT - JEG??? Velkommen som konfirmant i Tananger Menighet. Husk å meld deg på innen 22.juni 2012 Påmelding skjer på nettsiden vår. KONFIRMANT - JEG??? Velkommen som konfirmant i Tananger Menighet Informasjon om konfirmantåret 2012-2013 i Tananger menighet Husk å meld deg på innen 22.juni 2012 Påmelding skjer på nettsiden vår. Tananger

Detaljer

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene ANITA forteller om søndagsskolen og de sinte mennene Tekst og foto: Marianne Haugerud (Fortellingen bygger på virkelige hendelser, men er lagt i Anitas munn av Stefanusalliansen.) 1 Hei! Jeg heter Anita,

Detaljer

Oktober, November, Desember. Korpsnytt! Farsund Korps 2014. www.frelsesarmeen.no/farsund Facebook: frelsesarmeen farsund

Oktober, November, Desember. Korpsnytt! Farsund Korps 2014. www.frelsesarmeen.no/farsund Facebook: frelsesarmeen farsund Oktober, November, Desember Korpsnytt! Farsund Korps 2014 www.frelsesarmeen.no/farsund Facebook: frelsesarmeen farsund Høsten er her og vinteren nærmer seg. Akkurat det er intet nytt, men det er en stund

Detaljer

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret.

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Berg-Hansen har testet Power Plate Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Vi ble invitert på presselansering

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Åpen kirke... hvorfor det? Perspektiver fra Ung tro og hverdag 06. Morten Holmqvist

Åpen kirke... hvorfor det? Perspektiver fra Ung tro og hverdag 06. Morten Holmqvist Åpen kirke... hvorfor det? Perspektiver fra Ung tro og hverdag 06 Morten Holmqvist Skal du si noe i dag, bli din egen kringkastingssjef YouTube - raskest voksende nettsted 100 millioner videoklipp sett

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015.

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. Hver avdeling har valgt sitt land og laget et fabeldyr som barna har funnet navn til og laget en fabel om. «En vennskapsreise, - fra Norge til Kina og Libanon

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Går du på ungdomsskolen og ønsker en utfordring? Vi søker fire elever fra hele landet som skal nominere 5 bøker til UPrisen 2015. Vi leter

Detaljer

Månedsbrev fra Rådyrstien September 2014

Månedsbrev fra Rådyrstien September 2014 Månedsbrev fra Rådyrstien September 2014 Da var august måned alt forbi, og den har kommet og gått i en fei. «Gamle» barn og voksne har sakte men sikkert kommet tilbake fra ferie, og det har vært spennende

Detaljer

BLÅGRUPPA NOVEMBER UKE MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG

BLÅGRUPPA NOVEMBER UKE MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG BLÅGRUPPA NOVEMBER UKE MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 45 BASEUKE 4. Vi jobber med eventyret «Gutten som aldri var redd» 5. Vi jobber med eventyret «Gutten som aldri var redd» 6. 7. Vi jobber med

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Gudstjenestehefte. Gudstjenesteheftet inneholder:

Gudstjenestehefte. Gudstjenesteheftet inneholder: Gudstjenestehefte Navn: Adresse: Tel: Mob: E-post: Gudstjenesteheftet inneholder: 1. De åtte gudstjenestene 2. Hva er det å delta på gudstjeneste? 3. Informasjon om gudstjenesten 4. Gudstjenesteskjemaer

Detaljer

Her er første bilde som ble tatt av oss Fra venstre: Renate, Sylvia, Amalie, Meg, Marie, Sivert, Ingri, Astrid og Ine. Vi var veldig trøtte.

Her er første bilde som ble tatt av oss Fra venstre: Renate, Sylvia, Amalie, Meg, Marie, Sivert, Ingri, Astrid og Ine. Vi var veldig trøtte. Rapport fra Sofie Earl Færøvig: Først vil jeg bare si at jeg føler meg veldig privilegert og ikke minst heldig som har fått muligheten til å reise to uker til USA helt gratis denne sommeren (sommeren 2014).

Detaljer

Nyhetsbrev for oktober Nyhetsbrevene kommer hver måned og viser med bilde og tekst hva vi har drevet med på Sofienberghjemmet måned for måned.

Nyhetsbrev for oktober Nyhetsbrevene kommer hver måned og viser med bilde og tekst hva vi har drevet med på Sofienberghjemmet måned for måned. Nyhetsbrev for oktober Nyhetsbrevene kommer hver måned og viser med bilde og tekst hva vi har drevet med på Sofienberghjemmet måned for måned. Årets andre høstmåned har kommet og gått med mildvær og vakre

Detaljer

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21 STUP Magasin i New York 2014 1. Samlet utbytte av hele turen: 6 5 5 4 Antall 3 2 2 1 0 0 0 1 Antall 1 = Uakseptabelt dårlig 0 2 = Ganske dårlig 0 3 = Middels 1 4 = Bra 2 5 = Meget bra 5 2. Hvorfor ga du

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

#Utvalgt #fest #Nyttårsfestival SIDE 30 Bønn for dummies SIDE 50

#Utvalgt #fest #Nyttårsfestival SIDE 30 Bønn for dummies SIDE 50 FOLK / 1 / 2015 / TIDSSKRIFT FOR HVERDAGSTEOLOGI FOKUS: Ordet om korset SIDE 58 #Utvalgt #fest #Nyttårsfestival SIDE 30 Bønn for dummies SIDE 50 1 1 FOLK - Tidsskrift for hverdagsteologi NR. 1, 2015. 30.

Detaljer

Velkommen som konfirmant. i Tynset- menigheten e!

Velkommen som konfirmant. i Tynset- menigheten e! Velkommen som konfirmant i Tynset- menigheten e! Nå er det snart din tur! Bli med på en spennende reise fram mot den høytidelige konfirmasjonsdagen! Du er velkommen som konfirmant i kirken, uansett om

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Det var ikke lov til å bruke tekst på plakaten og den skulle ha målene 50 70 cm, en

Det var ikke lov til å bruke tekst på plakaten og den skulle ha målene 50 70 cm, en INNLEDNING Denne oppgaven går ut på å velge en musiker,gruppe eller et orkester og lage en visuell presentasjon av en av deres sanger. Ved å illustrere sangens mening og lage en original ide, vil det gi

Detaljer