LÆRERVEILEDNING til utstillingen. - som vern, pynt, herkomst, rang, religion, sosial status, sivilstand,

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "LÆRERVEILEDNING til utstillingen. - som vern, pynt, herkomst, rang, religion, sosial status, sivilstand,"

Transkript

1 LÆRERVEILEDNING til utstillingen - som vern, pynt, herkomst, rang, religion, sosial status, sivilstand,

2 Lærerveiledning til utstillingen Så hatten passer Om utstillingen: - bakgrunn til utstillingen Så hatten passer Vandreutstillingen Så hatten passer er en mindre utgave av hodeplaggutstillingen Hvor likt er ulikt?, som ble vist på Kulturtorvet i Lindesnes november april Hvor likt er ulikt? var et samarbeidsprosjekt mellom Vest-Agder Fylkeskommune, FNsambandet Sør og Lindesnes Kommune. Utstillingen besto av omkring 400 hodeplagg. Hodeplaggene ble lånt inn fra både lokalbefolkningen i Lindesnes kommune, designeren Veronica Brøvig Vallenes og kunstneren Annemor Sundbø. I tillegg var også skolen aktivt deltakende i prosjektet ved at 10.trinn laget kreative hodeplagg, 2. trinn fotograferte personer med hodeplagg i sitt lokalmiljø, og 7. trinn produserte digitale fortellinger omkring egne hodeplagg. Disse arbeidene ble vist i utstillingen. Utstillingen Hvor likt er ulikt? hadde som mål å presentere det kulturelle mangfoldet i regionen, en tilnærming mellom kulturer, som var et av FN fokusområder i Med denne utstillingen ville vi synliggjøre mangfoldet blant befolkningen i nærmiljøet, og synliggjøre den globaliserte verden vi lever i. -formålet med utstillingen Så hatten passer Formålet med utstillingen er blant annet å vise hodeplagget som et konkret uttrykk for både funksjon og design. Designbegrepet betegner skaperprosessen av et produkt/gjenstand med tanke på formgivning og funksjon, samt til selve resultatet av denne prosessen. Design oppfattes ofte som å befinne seg mellom håndverk og kunst. Imidlertid vil en designer være preget av sin kontekst. Designeren vil hente inspirasjon ut ifra sine forutsetninger i tid/rom som for eks. opprinnelse, opplevelser, verdier, fortrolighet til materiale, gjeldende mote og tradisjoner. Hodeplaggets plassering på menneskekroppen, dets globale og historiske utbredelse som bruksgjenstand samt dets designmangfold, gjør hodeplagget svært egnet for ulike identitetsuttrykk. Hodeplagg kan for eksempel representere verdier som tradisjon, steds-/ religionstilhørighet. Men disse hodeplaggene kan også løftes ut av sine tradisjonelle kontekster og brukes av andre grupper slik at hodeplaggene blir gjenstander med nytt meningsinnhold. På denne måten får hodeplagget ikke funksjon som beskyttelse av hodet, men fungerer også som effektive kommunikasjonsredskaper som kan meddele de rundt oss noe om hvem vi er. - målgruppe Grunnskoleelever

3 Grunnskolens lærerplan i kunst og håndverk - design I design står formgiving av gjenstander sentralt. Her videreføres håndverkstradisjonen i faget. Design omfatter både arbeid direkte i materialer og arbeid med skisser og modeller. Utforming av ideer, arbeidstegninger, produkter og bruksformer står sentralt. Kjennskap til materialer, problemløsning og produksjon kan danne grunnlag for innovasjon og entreprenørskap. 1-2 trinn Design Lage enkle gjenstander og former i papir og tekstil gjennom å rive, klippe, lime, tvinne og flette. Lage enkle gjenstander i leire. Bygge med enkle geometriske grunnformer. Gjenkjenne og beskrive enkle bruksgjenstander. 3-4 Design Planlegge og lage enkle bruksgjenstander. Lage enkle gjenstander gjennom å strikke, veve, filte, sy, spikre og skru i ulike materialer. Bruke enkle, hensiktsmessige håndverktøy i arbeid med leire, tekstil, skinn og tre. Eksperimentere med enkle geometriske former i konstruksjon og som dekorative formelementer. Undersøke, visualisere og presentere hvordan enkle bruksgjenstander har fått sin form, fra idé til ferdig produkt. 5-7 Design Lage enkle bruksformer i ulike materialer og kunne gjøre rede for sammenheng mellom idé, valg av materialer, håndverksteknikker, form, farge og funksjon. Bruke formelementer fra ulike kulturer i utforming av gjenstander med dekorative elementer. Benytte ulike teknikker til overflatebehandling av egne arbeider. Bruke symaskin og enkelt elektrisk håndverktøy i en formgivingsprosess. Bruke ulike sammenføyningsteknikker i harde og myke materialer. Vurdere design og industriell produksjon av kjente bruksgjenstander fra hverdagen og gjennomføre enkle forbrukertester Design Designe produkter ut fra en kravspesifikasjon for form og funksjon. Beskrive ulike løsningsalternativer i design av et produkt ved hjelp av skisser og digital programvare. Skape klær og drøfte mote, pris og kvalitet i et forbrukerperspektiv. Samtale om hvordan urfolk og andre kulturer har påvirket og inspirert ulike designuttrykk. Beskrive livsløpet til et produkt og vurdere konsekvenser for bærekraftig utvikling, miljø og verdiskaping. Lage funksjonelle bruksgjenstander og vurdere kvaliteten på eget håndverk. Gjøre rede for særtrekk ved nordisk design i et internasjonalt perspektiv.

4 Oppgaver Lærerne formidler med utgangspunkt i lærerveiledning. Formidlingen tilpasses elevenes klassetrinn. 1. Lysbildeforedrag med tekst Det er lagt ved et lysbildeforedrag med en tekstdel til. Tekstdelen er ment å kunne modifiseres alt etter hvilket trinn det undervises i. 2. Tekst relatert til utstillingsmonteren. Let i boka Hodeplagg mer enn noe på hodet av Hill-Aina Steffenach. Finn stoff om de ulike hodeplaggene. Kan elevene fremføre sitt hodeplagg? Les, se, finn og lær!! 3. Fotoprosjekt Elevene kan jobbe i gruppe eller hver for seg. De får utdelt et engangskamera som de kan dele på. De må ta dette med hjem og fotograferer hodeplagg i sitt hjem, sitt nærmiljø, av familien eller naboer og venner. Skal hodeplagget være på et hode eller ikke? Bruker noen hodeplagg fast? Har noen en yndlingslue eller hatt? Finnes det noen gamle hodeplagg i din familie? Disse fotoene kan skrives ut og monteres i en utstilling. Bevisstgjøring/samtale. 4. Hattebretting Det er lagt ved et utvalg av oppskrifter til ulike hattebrettingsmetoder. Bruk store ark!! Gjerne gamle doble avissider. Etter bretting kan hattene lakkes eller males - slik at de blir stivere. 5. Digitale fortellinger Elevene får i oppgave å lage en digital fortelling om et hodeplagg. Hodeplagget kan enten være av en yndlingslue eller hatt til en i familien, en i sitt nærmiljø, eller en venn. Eller et gammelt hodeplagg som har fulgt noen personer i flere generasjoner; en dåpslue, en brudekrone, en flosshatt, et klede Elevene kan ta bilder av hodeplagget, gjerne med eieren inni eller lete frem gamle fotografier av hodeplagget. Videre skal de legge til en historie om hodeplagget. Historien kan handle om hvordan hodeplagget har/hadde fått sin eier, hvorfor det blir/ble brukt og hva akkurat dette hodeplagget betyr eller betydde for denne personen. Barn med minoritetsbakgrunn kan bringe egne og familiens hodeplagg inn i prosjektet, med historien om tradisjonen fra hjemmet/hjemstedet. Fortellingene kan kjøres på skjermer i skolen, utstilling, 6. Kunst og håndverksprosjekt Elevene blir stilt overfor oppgaven; Lag et kreativt hodeplagg. To kriterier blir stilt til oppgaven: Det er viktig at hodeplagget er kreativt, ikke kopi av andres. Originalitet blir honorert. Hodeplagget skal være funksjonelt. Det skal kunne bæres på hodet og ha passform nok til at det ikke ramler av om en snur på hodet. Prosjektet kan munner ut i en utstilling, catwalk,

5 Kilder Tekster om hodeplaggene er hentet fra Hill Aina Steffenach sin bok; Hodeplagg mer enn noe på hodet Produksjon Ide og utvikling: Lindesnes Bygdemuseum Produksjon: Amento AS, Lyngdal i samarbeid med Lindesnes Bygdemuseum.

6 1. Tekst til lysbildeforedrag - Så hatten passer (teksten er hentet fritt fra boka Hodeplagg mer enn noe på hodet, av Hill-Aina Steffenach) Oppfordring til elevene på forhånd at de stiller i sitt hodeplagg og at dette beholdes på under foredraget. Bilde 1. Samtale om hodeplagg. Hvorfor har dere dette på? Hva betyr det for deg? For dine venner? Hvor kommer dette plagget fra? Hvem har laget det? Må det bæres på en spesiell måte? Kjenner dere navnet på noen av hodeplaggene på bildet? Bilde 2. Historisk. Hodeplagg har vært et av de viktigste symbolene på tilhørighet og stilling i samfunnet, samtidig som det har hatt en praktisk betydning. Hodeplagg kan si noe om hvilken sosial status en har i samfunnet, hvilken livssituasjon en var i, gift kontra ugift, ung eller gammel, om det var høytid, fest eller hverdag. Skikken med å bruke hodeplagg holdt seg i Norge for inntil et par tiår siden, og nå er det kun den nye grupperingen av nordmenn samt flere og flere ungdommer som bruker hodeplagg til daglig. Selv om det altså ikke er så lenge siden vi hadde et bevisst forhold til bruk av hodeplagg, skaper det debatt når våre nye landsmenn velger å holde skikken og tradisjonen sin i hevd. Før gikk alle i Norge med hodeplagg, det var uhørt og la være. Man syntes synd på de damene som ikke hadde råd til å kjøpe seg ny hatt til kåpa. Bilde 3. Kan gi informasjon. Arkeologene vet ikke helt sikkert når de første hodeplaggene ble tatt i bruk, men det er grunn til å tro at så lenge det har vært mennesker på jorda har de laget seg hodeplagg som vern mot kulde og varme. Pels kontra strå. Hodeplagg hos urbefolkninger kan gi god kunnskap om deres levesett, klimatiske forhold,.. Bilde 4. Hodeplagg har også blitt brukt som symbol i religiøse og rituelle seremonier. Hodeplaggets utforming og materialer de var laget av skulle direkte gi for eksempel kraft og styrke. Ørnefjær gir styrke og makt til de som bærer de. Bilde 5. Faraoene Noen av de eldste hodeplaggene vi har kjennskap til er de som ble brukt av faraoene og de geistlige for flere tusen år tilbake i tid. Parykker som er i bruk på disse avbildningene er også hodeplagg. De barberte hode og brukte løshår i stedet praktisk! Bilde 6. Hodeplagg skulle symbolisere status, samt religiøs og politisk tilhørighet. Faraoene er avbildet med ulike kroner og den mest kjente er den doble kronen i rødt og hvitt, pschent, som symboliserer foreningen av øvre og nedre Egypt. Ved å studere hodeplaggene på avbildningene kunne en tidfeste de. Først regjerte det øvre Egypt, så det nedre og tilslutt ble det en sammenslåing av øvre og nedre Egypt.

7 Bilde 7. Blå krone eller Khepes, høy krone i farget lin eller lær også kalt krigskronen, dekket av små sirkulære disker, og en Uraeus i front(kobrahode) Bilde 8. Et annet kjent hodeplagg er tutankhamons gullmaske kalt Nemes. Originalt var det et hodeplagg av stivet lin, med klare skarpe farger, med løse stykker som hang ned på siden og over skuldrene. Dronning Nefertiti, omtalt som verdens vakreste kvinne, ble ofte avbildet med blått hodeplagg, en blå konisk krone som dekker hennes barberte hode. Denne må ikke forveksles med den blå krigskronen. Bilde 9. Respekt for hatten sosial status. I gamle hellas hadde ikke de fattige og slaver rett til å bære hatt, det var først som frie borgere at de hadde lov til det. Trellene i vikingtiden ble snauklippet som tegn på underordning, samme behandling fikk kvinnene som under krigen hadde forelsket seg og fått barn med tyske soldater. Hodeplagg kan sees på som verktøy for transformasjon eller autoritet. Konger og religiøse ledere ikler seg spesielle hodeplagg ved viktige ritualer og seremonier. Det er ikke ofte kongen ikler seg kronen, det er kun til helt spesielle seremonier. Hodeplagget en bærer viser tydelig hvem som har høyest status og rang. Den med den høyeste, mest spesielle formen, skarpeste fargen eller dekoren, er den med den høyeste status. Ofte bærer den øverste lederen noe på hode som får de til å virke høyere enn de andre. Brudekroner kunne en kvinne bære kun hvis hun var jomfru, ikke hadde født noe barn. Det var en stor høytid når kvinnen skulle skifte fra krone eller lad til koneskautet, som hun så skulle bære resten av livet. Enkelte steder ble hun sågar begravet i dette. Bilde 10. I tidligere tider skulle menn ta av seg hatten for de med høyere status. De med sixpence tok av seg hatten for de med Bowler eller flosshatt. De med Bowler tok av seg hatten for de med Flosshatt. Jo høyere flosshatt, jo mer status. Det var kun Kongen som ikke hadde noen å bukke for. Bilde 11. By og land Det var stor forskjell på hodeplagg brukt av de på landet og de i byen og deres tjenestefolk. Mens de med penger i byen brukte siste mote fra Europa., brukte tjenestefolk deres svært enkle utgaver av luer eller hatter tiltenkt deres stand. Tjenestefolket skulle arbeide og måtte ha hodeplagg som ikke hindret dem i det arbeidet. Folk på landsbygda hadde sin egen tradisjon og mote som bare til en viss grad ble påvirket av bymoten, og da gjerne mange tiår etter. Bilde 12. Religion. Symbolisere ydmykhet overfor gud og tilhørighet til trosfeller. Bildet viser ulike hodeplagg brukt av mennesker med ulike religioner.

8 Bilde 13. Slør og sjal er de vanligste hodeplaggene for kvinner uansett religion. Stammer fra før islamsk og før - kristen tid. Det gav et synlig tegn på sosial status og ærbarhet. Gifte kvinner skulle dekkes mer til enn ugifte. Overklassens kvinner mer enn de fra landet. Skikken har forsvunnet fra jødisk og kristen tradisjon. Læsdidianske kvinner har brukt hodeplagg helt opp til 1980 tallet og bruker de fremdeles ved religiøse møter i dag. Bilde 14. Selv innen en religion, som for eksempel islam, finnes det ulike retninger hvor kvinnene bærer ulike former for sjal eller slør. Bilde 15. I den Jødiske tradisjon tar mennene på seg hodeplagg i bønn, i den kristne tar menn det av. Ulike jødiske samfunn har egne tradisjoner for hvilke hodeplagg som brukes, hvem som skal gå med dem og når de skal gå med dam. Det vanligste hodeplagget jødiske menn bruker når de ber er kippaen. Bilde 16. Katolsk geistlige. I Katolske land er det stor bruk av hodeplagg blant de geistlige. Dette er ikke noe en finner for eksempel i Den Norske Kirke. Når paven leder messen og bærer sin mitra, vil han beholde den på når han er vendt mot menigheten, men ta den av når han vender seg mot alteret i bønn. Bilde 17. Politisk symbol. Hodeplagg har vært brukt i ulike politiske kamper for frihat og selvstendighet, og i politiske valgkamper, som virkemiddel for å vise politisk samhørighet og skille seg ut som gruppe. Bilde 18. Frihet, brorskap, likhet Frygisk lue har fått navnet etter beboerne i Frygia, en region i sentrale Anatolia i antikken. Den har to tilleggsbetydninger: frihet og barbarer sistnevnte i den klassiske betydningen ikkegreker, ikke barbari som fravær av sivilisasjon. Rød lue var også symbol på frihet, likhet og brorskap under den franske revolusjonen. Man finner den i en rekke riksvåpen, flagg og emblemer. Under 2. verdenskrig, fikk den røde lua igjen en viktig betydning. Nisselua som den blir kalt, ble tatt i bruk av nordmenn for å vise motstand mot den tyske okkupasjonen og for å overføre beskjeder. Duskens posisjon kunne si noe om det var nyheter, beskjeder eller nytt fra fronten, og fungerte som en hemmelig kode. Dette ble etter hvert avslørt av tyskerne og strikkelua ble forbudt. Den røde lua har også spilt en stor politisk rolle i Catalonia i Spania. Alle husker Jimmy Jump, med den røde lua, som kom hoppene inn på scenen under Spanias bidrag i Melodi Grand Prix i 2009? Bilde 19. Beskyttelse. Det finnes også en rekke hodeplagg som først og fremst er tenkt å skulle være til beskyttelse; enten mot kulde og da laget av pels eller ull, - Bilde 20. Beskyttelse. - eller mot varme og sol, og da laget av strå eller siv.

9 Bilde 21. Beskyttelse. De ulike cowboyhattene fra både Amerika, Australia og Mexico er alle produsert for å beskytte mot både den stekende sola om dagen og de kalde nettene. Bilde 22. Moteplagg Ikke minst har hodeplagg en viktig rolle som moteplagg og brukes av dekorative grunner. I dag er det viljen til å bli sett og lagt merke til som er grunnen for moteplaggene. En kuriositet blir det når de tidligere skautene til vaskekjerringene på tallet, nå blir brukt av de kule gutta og kalt Bandanas. Bilde 23. Kjendiser Ulike hodeplagg blir kjennemerket til ulike kjendiser innen film, musikk, etc. Bilde 24. Identitet. Samisk: Stjernelue og den røde kysa, som både brukes av gifte og ugifte kvinner, er klare kjennetegn på deres kultur og identitet. Det finnes fremdeles eldre samer som går med kofte og hodeplagg til daglig, men det er et tidsspørsmål før alle samene bytter ut sine tradisjonelle klær med fleece og gore-tex til daglig, og kun tar frem koften ved spesielle anledninger. Bilde 25. Identitet Tuaregfolket: Det blå folket Deres turban er farget med fargestoffet indigo, som lett smitter av på huden, slik at den farges blå. Hererofolket: Er et kvegfolk, noe kvinnene har spilt på når de har utviklet sitt hodeplagg. Formen viser tydelig hornene på oksene. Bowlerhatten: De bolivianske og peruanske indianerkvinnene adopterte denne europeiske hatten og gjorde den til sitt kjennemerke. Bilde 26. Hodeplagg er altså både knyttet til nytte og dekorasjon. Men opp igjennom tiden har det også et av de viktigste symbolene på tilhørighet. Våre formødre ville kanskje hatt en større forståelse for våre nye landsmenns bruk av hodeplagg enn det vi har i dag. For en gift kvinne var det en hedersbetegnelse å kunne ikle seg sitt hodeplagg, det var ingen tvang eller underkuing - heller tvert i mot. Som en mann med turban ville følt det upassende å bli sett uten turban, ville en norsk kvinne før sett det som upassende å bli sett uten skaut eller hatt. Mange muslimske kvinner føler seg stemplet som undertrykt, fordi de velger å gå med sine tradisjonelle hodeplagg. Men dette er jenter som velger å ta utdanning, er ute i arbeidslivet og bestemt avviser at de er umyndiggjort. I denne sammenhengen er det svært viktig å kjenne til både norske og andre lands hodeplaggtradisjoner, for å få større forståelse for andre kulturer, og dermed kunne bryte ned fordommer. Kanskje kan det også øke nysgjerrigheten i forhold til ulike kulturelle og religiøse uttrykk generelt.

10 2. Tekst til utstillingsmonter finnes i boka Hodeplagg mer enn noe på hodet av Hill-Aina Steffenach Let frem, samtal og les om de ulike hodeplaggene. Se om elevene kan finne plaggene! Kjenner de til plagget? Har de en historie knyttet til dette plagget?

LOKAL FAGPLAN Kunst og Håndtverk 1.-10. TRINN

LOKAL FAGPLAN Kunst og Håndtverk 1.-10. TRINN LOKAL FAGPLAN og Håndtverk 1.-10. TRINN Grunnleggende ferdigheter Å kunne uttrykke seg muntlig i kunst og håndverk om sitt eget og andres arbeid er en viktig del av faget. Samtalen kan føres på ulike nivåer,

Detaljer

Hvordan bidra til at de grunnleggende ferdigheter blir utviklet gjennom arbeidet med hovedområdene?

Hvordan bidra til at de grunnleggende ferdigheter blir utviklet gjennom arbeidet med hovedområdene? Kompetansemål 1. 2. Trinn Hvordan bidra til at de grunnleggende ferdigheter blir utviklet gjennom arbeidet med hovedområdene? muntlige beskrivelser og virkemidler og sammenhenger utvikling av tekstforsåelse.

Detaljer

LÆRERVEILEDNING til utstillingen. - som vern, pynt, herkomst, rang, religion, sosial status, sivilstand,

LÆRERVEILEDNING til utstillingen. - som vern, pynt, herkomst, rang, religion, sosial status, sivilstand, LÆRERVEILEDNING til utstillingen - som vern, pynt, herkomst, rang, religion, sosial status, sivilstand, 2011-2012 Lærerveiledning til utstillingen Så hatten passer Om utstillingen: - bakgrunn til utstillingen

Detaljer

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål Etter 4. årstrinn 7. lage enkle gjenstander gjennom å strikke, veve, filte, sy, spikre og skru i ulike materialer 8. bruke enkle, hensiktsmessige håndverktøy

Detaljer

Læreplan i kunst og håndverk

Læreplan i kunst og håndverk Læreplan i kunst og håndverk Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/khv1-01 Formål Til alle tider har mennesket utnyttet og bearbeidet materialer til redskaper, klær, boliger og kunst. De menneskeskapte

Detaljer

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013. LÆRER: Geir A. Iversen

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013. LÆRER: Geir A. Iversen ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: Geir A. Iversen MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 06, OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 4. KLASSE Grunnleggende

Detaljer

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 06, OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 4. KLASSE Grunnleggende

Detaljer

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012. LÆRER: June Brattfjord

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012. LÆRER: June Brattfjord Skolens navn: Adresse: 9593 Breivikbotn Telefon: 78 45 27 25 / 26 ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012 LÆRER: June Brattfjord Kompetansemålene som vektlegges for skoleåret 2011 2012

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 7. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 7. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 7. TRINN Årstimetallet i faget: Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 7

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 7 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 7 I utgangspunktet er to klasser (a/b, c/d, e/f) sammenslått og delt i tre. I noen perioder jobber vi

Detaljer

Årsplan i Kunst & handverk 8.klasse 2015-2016

Årsplan i Kunst & handverk 8.klasse 2015-2016 Årsplan i Kunst & handverk 8.klasse 2015-2016 De grunnleggende ferdighetene i faget De grunnleggende ferdighetene i kunst og håndverk er integrert i kompetansemålene, der de er en del av og medvirker til

Detaljer

Opplæringen har som mål at elevene skal kunne: Temaer / hovedområder:

Opplæringen har som mål at elevene skal kunne: Temaer / hovedområder: Kunst & håndverk 10. kl 2015/2016 3 timer pr. uke Lærebok: Dahl, Johansen og Larsen: Akantus kunst og håndverk for 8. - 10. klasse Faglærer: Katrine E.S. Haraldsen Opplæringen har som mål at elevene skal

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 2.TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 2.TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 2.TRINN Årstimetallet i faget:38 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet

Detaljer

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. TRINN Årstimetallet i faget: 95 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet

Detaljer

Årsplan i kunst og håndverk - 4. klasse 2015-2016

Årsplan i kunst og håndverk - 4. klasse 2015-2016 Årsplan i kunst og håndverk - 4. klasse 2015-2016 Antall timer pr uke: 2 timer Lærer: Evelyn Haugen Assistent: Hilde Sletten Grunnleggende ferdigheter De grunnleggende ferdigheter i kunst og håndverk er

Detaljer

Årsplan i kunst og håndverk 3. klasse 2015-2016

Årsplan i kunst og håndverk 3. klasse 2015-2016 Årsplan i kunst og håndverk 3. klasse 2015-2016 Antall timer pr : 2 time Lærer: Evelyn Haugen Assistent: Hilde Sletten Grunnleggende ferdigheter: De grunnleggende ferdigheter i kunst og håndverk er integrert

Detaljer

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: Kunst og håndverk Hovedområder: Visuell kommunikasjon

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: Kunst og håndverk Hovedområder: Visuell kommunikasjon Sandnes kommune Kjennetegn på ved utgangen av 10.trinn Fag: Kunst og håndverk Hovedområder: Visuell kommunikasjon bruke ulike materialer og redskaper i arbeid med bilder ut fra egne interesser bruke ulike

Detaljer

ÅRSPLAN I KOH FOR 3. og 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK:

ÅRSPLAN I KOH FOR 3. og 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: ÅRSPLAN I KOH FOR 3. og 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 06, OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER

Detaljer

Kunst og håndverk 4. trinn og 5. trinn 2013-2014

Kunst og håndverk 4. trinn og 5. trinn 2013-2014 Kunst og håndverk 4. trinn og 5. trinn 2013-2014 Visuell kommunikasjon hovedområde kompetansemål innhold/arbeidsmåter -lære å (blande og) bruke farger i eget skapende arbeid - visualisere og formidle egne

Detaljer

for fugler. Undervisningsopplegg knyttet mot kompetansemål i naturfag, matematikk og kunst og håndtverk.

for fugler. Undervisningsopplegg knyttet mot kompetansemål i naturfag, matematikk og kunst og håndtverk. FAMILIEBOLIG for fugler. http://www.naturfag.no/uopplegg/vis.html?tid=1389838 Undervisningsopplegg knyttet mot kompetansemål i naturfag, matematikk og kunst og håndtverk. arbeidsdokument 2010 1 B O L I

Detaljer

Sandefjordskolen ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 10. TRINN

Sandefjordskolen ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 10. TRINN Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 I periode 1, 3 og 4 rullerer elevene mellom tre forskjellige verksteder/oppgaver. Elevene er da delt i

Detaljer

Utarbeidet av: Kunst og. TITTEL Sånn var luggan laga (Ref: Ole BAKGRUNN

Utarbeidet av: Kunst og. TITTEL Sånn var luggan laga (Ref: Ole BAKGRUNN Utarbeidet av: Kunst og håndverkslærer Lone Amundsen i samarbeid med Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. TITTEL Sånn var luggan laga (Ref: Ole Bremnes) BAKGRUNN Lugga, eller lugger, var

Detaljer

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014 ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014 Lærer: Kari Kvil Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene

Detaljer

Årsplan i Kunst & handverk 9.klasse 2015-2016

Årsplan i Kunst & handverk 9.klasse 2015-2016 Årsplan i Kunst & handverk 9.klasse 2015-2016 De grunnleggende ferdighetene i faget De grunnleggende ferdighetene i kunst og håndverk er integrert i kompetansemålene, der de er en del av og medvirker til

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i kunst og håndverk for 4. og 5. trinn 2015/16

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i kunst og håndverk for 4. og 5. trinn 2015/16 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i kunst og håndverk for 4. og 5. trinn 2015/16 Dette gjør 4. og 5. trinn sammen, 2t/u. Det er egen plan for 5.trinn 2 t/u. Vurdering skjer underveis av lærer og

Detaljer

Uke Tema Satsingsområde og beskrivelse Kompetansemål August

Uke Tema Satsingsområde og beskrivelse Kompetansemål August August Uke 34 Nye venner Satsingsområde: Sosial kompetanse Denne uken har vi fokus på vennskap og hva en god venn er. Vi skal legge vekt på samarbeid og kommunikasjon mellom barn og voksne. Kunne samarbeide

Detaljer

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As ConTre Teknologi og Design En introduksjon Utdrag fra læreplaner Tekst og foto: JJJ Consult As Teknologi i skolen Teknologi på timeplanen Teknologi utgjør en stadig større del av folks hverdag. Derfor

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 I utgangspunktet er to klasser ( a/b, c/d, e/f ) sammenslått og delt i tre. I noen perioder jobber vi med hele

Detaljer

Fag: Kunst og håndverk. Underveisvurdering Tverrfaglige emner. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter

Fag: Kunst og håndverk. Underveisvurdering Tverrfaglige emner. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Fag: Kunst og håndverk Faglærere: K.M.L Trinn:8.trinn Skoleår:2015/2016 Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter 1. Linosnitt Bruke ulike materialer og redskaper i arbeid bilder ut ifra Stilisere

Detaljer

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN FOR KUNST OG HÅNDVERK

LOKAL LÆREPLAN FOR KUNST OG HÅNDVERK LOKAL LÆREPLAN FOR KUNST OG HÅNDVERK SANDNES BARNESKOLE Planen legges til grunn for lærernes planlegging av faget for elevene. Inndeling av kompetansemålene for det enkelte trinn kan fravikes, men må sikres

Detaljer

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK FOR 2.TRINN

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK FOR 2.TRINN ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK FOR 2.TRINN MÅL (K06) TEMA/DELMÅL ARBEIDSMÅTE VURDERING Visuell kommuni ka -sjon Uttrykke egne opplevelser gjennom tegning Blande og bruke primærfarger i eget skapende arbeid

Detaljer

Årsplan i kunst og håndverk for 4. klasse 2016-2017

Årsplan i kunst og håndverk for 4. klasse 2016-2017 Årsplan i kunst og håndverk for 4. klasse 2016-2017 Antall timer pr uke: 2 timer Lærer: Marianne Fjose Grunnleggende ferdigheter De grunnleggende ferdigheter i kunst og håndverk er integrert i kompetansemålene,

Detaljer

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i kunst og håndverk for 6. og 7. trinn 2015/16 6. og 7. klasse har dette året tre kunst- og håndverks i uka som de har sammen. Vurdering skjer underveis av lærer

Detaljer

Kunst & håndverk 1.trinn 2015-2016

Kunst & håndverk 1.trinn 2015-2016 Kunst & håndverk 1.trinn 2015-2016 Tid Emne Kompetansemål Delmål Materiell Arbeidsmåte. Vurdering 34-38 Design og arkitektur Lage enkle gjenstander og Nålefilte et ullhus til Ullbyenprosjektet Ull Nålefilte

Detaljer

Kunst og håndverk for 1. 4. trinn. Helle Bjerkreim Anja Wermskog

Kunst og håndverk for 1. 4. trinn. Helle Bjerkreim Anja Wermskog Kunst og håndverk for 1. 4. trinn GAN Aschehoug Helle Bjerkreim Anja Wermskog Vernissasje Kunst og håndverk 1. 4. trinn Innhold: K06 Hvilke oppgaver dekker de ulike kompetansemålene? Ruteark til fargeblanding,

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN 5-7 KUNST OG HÅNDVERK

LOKAL LÆREPLAN 5-7 KUNST OG HÅNDVERK Vedlegg. LOKAL LÆREPLAN 5-7 KUNST OG HÅNDVERK Grunnleggende ferdigheter i faget Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.

Detaljer

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i kunst og håndverk for 8. trinn 2015/16 Elevene får opprettet en skisse/arbeidsbok i kunst og håndverk. Der skal dokumentasjon på arbeidsprosesser skal lagres,

Detaljer

Vurderingskriterier vedleggsnummer Tekstildesignperioden: Eleven skal kunne:

Vurderingskriterier vedleggsnummer Tekstildesignperioden: Eleven skal kunne: FAG: Kunst og håndverk TRINN: 8 Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Tekstildesignperioden: Designe produkter

Detaljer

Obj101 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORM ER

Obj101 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORM ER Obj101 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i kunst og håndverk for 6. og 7. trinn 2013/14 6. og 7. klasse har dette året to kunst- og håndverkstimer i uka som de har sammen, i tillegg har 7. klasse

Detaljer

Tverrfaglig oppdrag om Menneskerettigheter Miljø og vann 1. 4. trinn

Tverrfaglig oppdrag om Menneskerettigheter Miljø og vann 1. 4. trinn Tverrfaglig oppdrag om Menneskerettigheter Miljø og vann 1. 4. trinn Du skal lære om Menneskerettigheter o for barn (artikkel 1) o og et godt miljø (artikkel 27) VANN er det viktigste for at barn skal

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

HVA? Innhold Tema. Kristne kirker Kirketreet Kirke og økumenikk Den katolske kirken Den ortodokse kirke Pinsebevegelsen Frelsesarmeen

HVA? Innhold Tema. Kristne kirker Kirketreet Kirke og økumenikk Den katolske kirken Den ortodokse kirke Pinsebevegelsen Frelsesarmeen ARBEIDSSKJEMA LOKAL LÆREPLAN GUDEBERG SKOLE Grunnleggende Å kunne uttrykke seg muntlig i KRL innebærer å bruke talespråket til å kommunisere, forklare og forstå religioner og livssyn, etikk og filosofi.

Detaljer

KUNST OG HÅNDVERK kjennetegn på måloppnåelse NUS HOVEDOMRÅDE Visuell kommunikasjon:

KUNST OG HÅNDVERK kjennetegn på måloppnåelse NUS HOVEDOMRÅDE Visuell kommunikasjon: KUNST OG HÅNDVERK kjennetegn på måloppnåelse NUS HOVEDOMRÅDE Visuell kommunikasjon: 1. bruke ulike materialer og redskaper i arbeid med bilder ut fra egne interesser 2. bruke ulike funksjoner i bildebehandlingsprogram

Detaljer

KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i

KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i Høy Finner fram til sentrale skrifter i Bibelen om en gitt person eller hendelse.

Detaljer

Vær sett med barns øyne

Vær sett med barns øyne fotografering som teknikk og formidlingsform. Foto: Barnehagene i Ringebu kommune/kks Utarbeidet av: Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Undervisningsopplegget er videreutviklet og tilrettelagt

Detaljer

Informasjon til lærere SOFT TECHNOLOGY LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere SOFT TECHNOLOGY LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere SOFT TECHNOLOGY LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud SOFT TECHNOLOGY Trinn: 8. - 10. Tidspunkt: 19.08. - 25.09.11 Varighet: 45 min. Påmelding og spørsmål

Detaljer

Elektrisk mygg. Flerfaglig undervisning

Elektrisk mygg. Flerfaglig undervisning Elektrisk mygg Det finnes mange myggarter. På Ruseløkka skole har det utviklet seg en helt ny art. Eller rettere sagt, den har innvandret fra Sverige og slått seg til her. Hvert år klekkes en sverm på

Detaljer

Sandefjordskolen ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 8. TRINN

Sandefjordskolen ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 8. TRINN Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 8. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 I periode 1,3 og 4 rullerer elevene mellom tre forskjellige verksteder/oppgaver. Elevene er da delt i 3

Detaljer

Kandidaten kan ut fra mottagers kompetanse, velge og bruke relevante og presise faguttrykk i samtaler og drøftinger med kunder, brukere og kolleger.

Kandidaten kan ut fra mottagers kompetanse, velge og bruke relevante og presise faguttrykk i samtaler og drøftinger med kunder, brukere og kolleger. Kompetansemål Karakteren 5 og 6 myke god/framifrå kompetanse Utvikle ideer til produkter og Kandidaten vurderer og drøfter ulike tjenester som grunnlag for ideer, for så å velge ut en ide. egen produksjon

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Oppgaveark Innledning Arbeidsprosess Nordisk design og designer Skisser Arbeidstegning Egenvurdering

Innholdsfortegnelse. Oppgaveark Innledning Arbeidsprosess Nordisk design og designer Skisser Arbeidstegning Egenvurdering Innholdsfortegnelse Oppgaveark Innledning Arbeidsprosess Nordisk design og designer Skisser Arbeidstegning Egenvurdering Oppgave: Bruksgjenstand i leire Du skal designe en bruksgjenstand i leire. Du kan

Detaljer

Fagplan i kunst og håndverk 5. trinn

Fagplan i kunst og håndverk 5. trinn Fagplan i kunst og håndverk 5. trinn Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til aktivitet Bruke Lage tegneserier fargekontraster, forminskning og sentralperspektiv for å gi illusjon av rom

Detaljer

Læreplan i skinn- og pelsduodjifaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i skinn- og pelsduodjifaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i skinn- og pelsduodjifaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Sametinget 12. august 2010 med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa

Detaljer

Samisk kultur i barnehagen

Samisk kultur i barnehagen Samisk kultur i barnehagen Førskolelærerutdanninga, 3. studieår Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) 2007 1 Samisk kultur i barnehagen Den nye rammeplanen sier følgende under fagområdet Nærmiljø og samfunn

Detaljer

Hallo din sko! TITTEL BAKGRUNN

Hallo din sko! TITTEL BAKGRUNN personlige sko gjennom utsmykning og språklek. Det er en fordel om elevene har vært gjennom den første lese- og skriveopplæringen. Utarbeidet av: Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Undervisningsopplegget

Detaljer

ÅRSPLAN I K & H FOR 3.TRINN 2014 / 2015. Utarbeidet av: Lidunn Jakobsen og Andreas Justesen UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING

ÅRSPLAN I K & H FOR 3.TRINN 2014 / 2015. Utarbeidet av: Lidunn Jakobsen og Andreas Justesen UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING ÅRSPLAN I K & H FOR 3.TRINN 2014 / 2015. Utarbeidet av: Lidunn Jakobsen og Andreas Justesen UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 Tegning og Visualisere og formidle Lære å tegne

Detaljer

2013-14. Haugjordet ungdomsskole VALGFAG. 9.trinn

2013-14. Haugjordet ungdomsskole VALGFAG. 9.trinn 2013-14 Haugjordet ungdomsskole VALGFAG 9.trinn Informasjonshefte om valgfag. Høsten 2012 ble det innført valgfag på ungdomsskolen for 8. trinn. Bakgrunnen for nye valgfag er at de skal bidra til økt motivasjon

Detaljer

Bibelens oppbygging, GT, NT, kapittel og vers (RIAF)

Bibelens oppbygging, GT, NT, kapittel og vers (RIAF) Årsplan Kristendom 5. trinn Cordula K. Norheim Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 28.08.2016 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurderi Hovedområdet: Katolsk tro og etikk,

Detaljer

FORSLAG TIL ÅRSPLANER

FORSLAG TIL ÅRSPLANER Harald Skottene: FORSLAG TIL ÅRSPLANER Fordi undervisningen blir organisert på forskjellig måte på ulike skoler, vil også årsplanene se forskjellige ut. Noen skoler driver periodeundervisning, andre har

Detaljer

Læreplan i design og arkitektur felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i design og arkitektur felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplan i design og arkitektur felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Fastsett som forskrift av . Gjeld frå

Detaljer

Veke Emne Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering 34-36 Kristenliv Eleven skal kunne:

Veke Emne Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering 34-36 Kristenliv Eleven skal kunne: 2015/16 Årsplan Kristendom, religion livssyn og etikk - KRLE 6.trinn Aktiv bruk av leselos og leseplanen blir et viktig verktøy i alle temaene. Temafordelign: Kristendom -17 veker Livssyn og verdensreligionar

Detaljer

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Fastsett som forskrift av . Gjeld

Detaljer

Kunst og håndverk Halvårsplan 5. trinn

Kunst og håndverk Halvårsplan 5. trinn GEIR OTTO Kunst og håndverk Halvårsplan 5. trinn Skulptur/ bruksform( tekstilsalen ) 1. Nålpute med form som ei skilpadde. Elevene skal kunne /age enkle bruksformeri forskjellige materialer, og kunne gjøre

Detaljer

Esker med min barndom i

Esker med min barndom i Esker med min barndom i En utstilling av tre kunsthåndverkere om tilnærminger til form. Introduksjon Noen skaper idé ut fra form, andre skaper form ut fra idé: Det finnes en lang rekke materialer å uttrykke

Detaljer

s k o l e p r o g r a m

s k o l e p r o g r a m FLEKKEFJORD MUSEUM s k o l e p r o g r a m noe for alle på museet Høst 2013 www.vestagdermuseet.no Innledning I høst tilbyr vi masse spennende for skoler og barnehager i hele regionen: Opplegg i museets

Detaljer

FAGPLAN I RLE 8. KLASSE

FAGPLAN I RLE 8. KLASSE ANDEBU KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE FAGPLAN I RLE 8. KLASSE 2011-2012 Periode Tema Kompetansemål Aktiviteter/innhold Kilder Vurdering 33-36 Forelesning, samtaler Film: Sofies verden Kap 1 s. 6-23. Plantest

Detaljer

Årsplan for kunst og håndverk 5. trinn skoleåret 2014-2015 (3t. pr. uke x 19 økter) 2-deling gruppe 1

Årsplan for kunst og håndverk 5. trinn skoleåret 2014-2015 (3t. pr. uke x 19 økter) 2-deling gruppe 1 Årsplan for kunst og håndverk 5. trinn skoleåret 2014-2015 (3t. pr. uke x 19 økter) 2-deling gruppe 1 Periode Tema Mål i LK06 1.-4. økt Nupen prosjekt Glassmaleri på transparent lys og skygge og bruke

Detaljer

Målområdet: Natur, teknikk og miljø

Målområdet: Natur, teknikk og miljø Målområdet: Natur, teknikk og miljø Konstruksjon (Fri aktivitet) Mål og innhold med utgangspunkt i kompetansemålene i læreplanene til de respektive fagene - Bygge med enkle geometriske grunnformer - Taktil

Detaljer

For lettere å kunne vise til hovedområder og kompetansemål i læreplanen, brukes denne nummereringen:

For lettere å kunne vise til hovedområder og kompetansemål i læreplanen, brukes denne nummereringen: FORSLAG TIL ÅRSPLANER I RELIGION OG ETIKK Spesielt når et fag er nytt, eller når en lærer har et fag for første gang, er det viktig å utarbeide årsplaner for faget. Det er nødvendig for å sikre en rimelig

Detaljer

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: RLE. Kristendom, islam, hinduisme, buddhisme, og livssyn.

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: RLE. Kristendom, islam, hinduisme, buddhisme, og livssyn. Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn Fag: RLE Hovedområder Kompetansemål Grupper av kompetansemål Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse

Detaljer

Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen

Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen Foredrag på BLU-konferansen 19. september 2014, Gardermoen, Oslo Av Marianne Helene Storjord Seksjonssjef for barnehageseksjonen på Sametinget og medlem

Detaljer

NR. 3 MASKERADER. Sort/grått/rødt Natur Interiør Fargerikt. Inspirasjon for skapende hender fra. Du Store Alpakka

NR. 3 MASKERADER. Sort/grått/rødt Natur Interiør Fargerikt. Inspirasjon for skapende hender fra. Du Store Alpakka NR. 3 MASKERADER Sort/grått/rødt Natur Interiør Fargerikt Inspirasjon for skapende hender fra Du Store Alpakka DESIGN NR. 1 OG 2 Flott rillestrikket dame- (nr. 1) og herregenser (nr. 2), som kler hverandre

Detaljer

Fag Kunst og håndverk Trinn 5 2015/16

Fag Kunst og håndverk Trinn 5 2015/16 Fag Kunst og håndverk Trinn 5 2015/16 Uke Emne Kompetansemål Hva/ hvordan Det som trengs Vurdering 34-37 Fargelære «Visuell kommunik asjon» «skille mellom blanding av pigmentfarger og lysfarger» -«bruke

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 8.TRINN SKOLEÅR 2015 2016

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 8.TRINN SKOLEÅR 2015 2016 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 8.TRINN SKOLEÅR 2015 2016 Periode 1: UKE 34 - UKE 39 Presentere noen betydningsfulle filosofer og diskutere deres ideer Reflektere over

Detaljer

Midtun skoles Læreplan i Kunst og håndverk

Midtun skoles Læreplan i Kunst og håndverk Midtun skoles Læreplan i Kunst og håndverk Side 1 av 20 Formål med faget Til alle tider har mennesket utnyttet og bearbeidet materialer til redskaper, klær, boliger og kunst. De menneskeskapte gjenstandene

Detaljer

Årsplan Kunst&Håndverk 9. kl

Årsplan Kunst&Håndverk 9. kl ANDEBU KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE Årsplan Kunst&Håndverk 9. kl 2011-2012 Andebu ungdomsskole Periode - 1. Uke 34-39 Uker: 6 Timer: 12 Tema Kompetansemål i læreplan Aktiviteter/innhold Kilder / materialer

Detaljer

Papirprosjekt- utsmykning av egen skole BAKGRUNN

Papirprosjekt- utsmykning av egen skole BAKGRUNN Utarbeidet av polarsirkelen videregående skole TITTEL Papirprosjekt Utsmykning av egen skole. BAKGRUNN Valgfagene i ungdomsskolen: Design og redesign. 8.- 10.trinn. MÅLSETTING Se kompetansemål, mål og

Detaljer

Islam.notebook. November 19, 2013 ISLAM الا سلام

Islam.notebook. November 19, 2013 ISLAM الا سلام ISLAM الا سلام 1 Islam 2 Bilde eller avbildningsforbudet i islam har sitt grunnlag i tekster i Koranen og er et forbud mot å avbilde Allah og hans skaperverk. Moskéer er derfor praktisk talt helt uten

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i kunst og håndverk for 8. trinn 2013/14 TID TEMA KOMPETANS EMÅL

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i kunst og håndverk for 8. trinn 2013/14 TID TEMA KOMPETANS EMÅL Obj124 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i kunst og håndverk for 8. trinn 2013/14 TID TEMA KOMPETANS EMÅL 34-37 Visuell kommunikasjon -bruke ulike materialer og redskaper i arbeid med bilder ut fra

Detaljer

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Det heteronormative landskapet Forskning har opp gjennom tidene i beskjeden grad berørt problemstillinger omkring livssituasjonen

Detaljer

Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006

Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006 Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2006 Formål Religion og etikk er både et kunnskapsfag og et holdningsdannendefag. Faget legger vekt på religiøse

Detaljer

Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud WONG CHUNG-YU Trinn: 8. - 10. Tidspunkt: 07.10. - 13.11.11 Varighet: 45 min. FAGOMRÅDER:

Detaljer

Progresjonsplan: 3.5 Etikk, religion og filosofi

Progresjonsplan: 3.5 Etikk, religion og filosofi Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på og preger verdier og holdninger. Religion og livssyn legger grunnlaget for etiske normer. Kristen tro og tradisjon

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter

Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter Kan du se meg blinke? er et skoleprogram der elevene får lage hver sin blinkende dioderefleks som de skal designe selv.

Detaljer

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud No more bad girls? Trinn: 8. - 10. Tidspunkt: 20.08. - 03.10.10 Varighet: En skole time Påmelding

Detaljer

Fag: RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter. Underveisvurdering Tverrfaglige emner

Fag: RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter. Underveisvurdering Tverrfaglige emner Fag: RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK Faglærere: KML og GHA Trinn: 8. trinn Skoleår: 2015/2016 Periode Kompetansemål Grunnleggende 1. FILOSOFI RELIGIONER OG LIVSSYN I DAG - vise respekt for menneskers tros-

Detaljer

Programområde for design og duodji/duodje/duedtie - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for design og duodji/duodje/duedtie - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for design og duodji/duodje/duedtie - Læreplan i Fastsatt som forskrift av Sametinget 13.06.2007 med hjemmel i lov av 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova)

Detaljer

ÅRSPLAN I RLE FOR 3.-4. TRINN

ÅRSPLAN I RLE FOR 3.-4. TRINN Skolens navn: Adresse: 9593 Breivikbotn Telefon: 78 45 27 25 / 26 ÅRSPLAN I RLE FOR 3.-4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: VI I VERDEN 4 av Beate Børresen, Tove Larsen

Detaljer

Merkedager og. høytider i. Norge

Merkedager og. høytider i. Norge BOKMÅL Astrid Brennhagen Illustrasjoner: Berit Thiis Merkedager og høytider i Norge Arbeid med ord læremidler A/S Pb. 7085, Vestheiene, 4674 Kristiansand Tlf.: 38 03 30 02 Faks: 38 03 37 75 E-post: sven@arbeidmedord.no

Detaljer

Foto Anne Hazeland. d e s i g n p r o s s e s e n

Foto Anne Hazeland. d e s i g n p r o s s e s e n Foto Anne Hazeland d e s i g n p r o s s e s e n Designprosessen Forarbeid Behov kravspesifikasjoner Skisser Idemyldring Utprøving av materialer og teknikk Presentasjon av ferdig produkt Produksjon av

Detaljer

Se mulighetene! Forankring i kunnskapsløftet. Norsk. Kompetansemål

Se mulighetene! Forankring i kunnskapsløftet. Norsk. Kompetansemål Forankring i kunnskapsløftet Norsk Et hovedmål for opplæringen i norsk gjennom det 13-årige løpet er språklig selvtillit og trygghet i egen kultur som grunnlag for utvikling av identitet, respekt for andre

Detaljer

Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 2 (oktober januar) Skoleår: 2015/2016 Tema Kompetansemål Læringsmål for perioden Vurderingsmåter i faget

Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 2 (oktober januar) Skoleår: 2015/2016 Tema Kompetansemål Læringsmål for perioden Vurderingsmåter i faget Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 2 (oktober januar) Skoleår: 2015/2016 Muntlig kommunikasjon Lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler Lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre

Detaljer

VALGFAGSTILBUD ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/15 8.,9. OG 10.TRINN

VALGFAGSTILBUD ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/15 8.,9. OG 10.TRINN VALGFAGSTILBUD ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/15 8.,9. OG 10.TRINN Medier og informasjon Utgangspunktet for dette valgfaget er å lage en nettbasert skoleavis. Vi kommer til å lære om rettigheter og plikter i forbindelse

Detaljer

Kap. 1 i lærebok Horisonter. Internett. Kap. 1 i lærebok Horisonter. Internett

Kap. 1 i lærebok Horisonter. Internett. Kap. 1 i lærebok Horisonter. Internett Halvårsrapport i RLE KLASSE 8 ABCD, HØSTEN 2014 LÆRER: CAMILLA RØNNESTAD, ELIN ENGH Tidsbruk/perioder Emne/Tema Læringsmål (kompetansemål) Uke 34-35 Å undre seg, å tro, å tenke -Sokrates -Eksistensielle

Detaljer

Presenterer: BRENTE ORD. En utstilling om kunst og ord. Lærerveiledning til lærere i ungdomsskolen

Presenterer: BRENTE ORD. En utstilling om kunst og ord. Lærerveiledning til lærere i ungdomsskolen Presenterer: BRENTE ORD En utstilling om kunst og ord Lærerveiledning til lærere i ungdomsskolen Telemark kunstnersenters mål med utstillingen: Telemark Kunstnersenter ønsker å synliggjøre keramikken som

Detaljer