LÆRERVEILEDNING til utstillingen. - som vern, pynt, herkomst, rang, religion, sosial status, sivilstand,

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "LÆRERVEILEDNING til utstillingen. - som vern, pynt, herkomst, rang, religion, sosial status, sivilstand,"

Transkript

1 LÆRERVEILEDNING til utstillingen - som vern, pynt, herkomst, rang, religion, sosial status, sivilstand,

2 Lærerveiledning til utstillingen Så hatten passer Om utstillingen: - bakgrunn til utstillingen Så hatten passer Vandreutstillingen Så hatten passer er en mindre utgave av hodeplaggutstillingen Hvor likt er ulikt?, som ble vist på Kulturtorvet i Lindesnes november april Hvor likt er ulikt? var et samarbeidsprosjekt mellom Vest-Agder Fylkeskommune, FNsambandet Sør og Lindesnes Kommune. Utstillingen besto av omkring 400 hodeplagg. Hodeplaggene ble lånt inn fra både lokalbefolkningen i Lindesnes kommune, designeren Veronica Brøvig Vallenes og kunstneren Annemor Sundbø. I tillegg var også skolen aktivt deltakende i prosjektet ved at 10.trinn laget kreative hodeplagg, 2. trinn fotograferte personer med hodeplagg i sitt lokalmiljø, og 7. trinn produserte digitale fortellinger omkring egne hodeplagg. Disse arbeidene ble vist i utstillingen. Utstillingen Hvor likt er ulikt? hadde som mål å presentere det kulturelle mangfoldet i regionen, en tilnærming mellom kulturer, som var et av FN fokusområder i Med denne utstillingen ville vi synliggjøre mangfoldet blant befolkningen i nærmiljøet, og synliggjøre den globaliserte verden vi lever i. -formålet med utstillingen Så hatten passer Formålet med utstillingen er blant annet å vise hodeplagget som et konkret uttrykk for både funksjon og design. Designbegrepet betegner skaperprosessen av et produkt/gjenstand med tanke på formgivning og funksjon, samt til selve resultatet av denne prosessen. Design oppfattes ofte som å befinne seg mellom håndverk og kunst. Imidlertid vil en designer være preget av sin kontekst. Designeren vil hente inspirasjon ut ifra sine forutsetninger i tid/rom som for eks. opprinnelse, opplevelser, verdier, fortrolighet til materiale, gjeldende mote og tradisjoner. Hodeplaggets plassering på menneskekroppen, dets globale og historiske utbredelse som bruksgjenstand samt dets designmangfold, gjør hodeplagget svært egnet for ulike identitetsuttrykk. Hodeplagg kan for eksempel representere verdier som tradisjon, steds-/ religionstilhørighet. Men disse hodeplaggene kan også løftes ut av sine tradisjonelle kontekster og brukes av andre grupper slik at hodeplaggene blir gjenstander med nytt meningsinnhold. På denne måten får hodeplagget ikke funksjon som beskyttelse av hodet, men fungerer også som effektive kommunikasjonsredskaper som kan meddele de rundt oss noe om hvem vi er. - målgruppe Grunnskoleelever

3 Grunnskolens lærerplan i kunst og håndverk - design I design står formgiving av gjenstander sentralt. Her videreføres håndverkstradisjonen i faget. Design omfatter både arbeid direkte i materialer og arbeid med skisser og modeller. Utforming av ideer, arbeidstegninger, produkter og bruksformer står sentralt. Kjennskap til materialer, problemløsning og produksjon kan danne grunnlag for innovasjon og entreprenørskap. 1-2 trinn Design Lage enkle gjenstander og former i papir og tekstil gjennom å rive, klippe, lime, tvinne og flette. Lage enkle gjenstander i leire. Bygge med enkle geometriske grunnformer. Gjenkjenne og beskrive enkle bruksgjenstander. 3-4 Design Planlegge og lage enkle bruksgjenstander. Lage enkle gjenstander gjennom å strikke, veve, filte, sy, spikre og skru i ulike materialer. Bruke enkle, hensiktsmessige håndverktøy i arbeid med leire, tekstil, skinn og tre. Eksperimentere med enkle geometriske former i konstruksjon og som dekorative formelementer. Undersøke, visualisere og presentere hvordan enkle bruksgjenstander har fått sin form, fra idé til ferdig produkt. 5-7 Design Lage enkle bruksformer i ulike materialer og kunne gjøre rede for sammenheng mellom idé, valg av materialer, håndverksteknikker, form, farge og funksjon. Bruke formelementer fra ulike kulturer i utforming av gjenstander med dekorative elementer. Benytte ulike teknikker til overflatebehandling av egne arbeider. Bruke symaskin og enkelt elektrisk håndverktøy i en formgivingsprosess. Bruke ulike sammenføyningsteknikker i harde og myke materialer. Vurdere design og industriell produksjon av kjente bruksgjenstander fra hverdagen og gjennomføre enkle forbrukertester Design Designe produkter ut fra en kravspesifikasjon for form og funksjon. Beskrive ulike løsningsalternativer i design av et produkt ved hjelp av skisser og digital programvare. Skape klær og drøfte mote, pris og kvalitet i et forbrukerperspektiv. Samtale om hvordan urfolk og andre kulturer har påvirket og inspirert ulike designuttrykk. Beskrive livsløpet til et produkt og vurdere konsekvenser for bærekraftig utvikling, miljø og verdiskaping. Lage funksjonelle bruksgjenstander og vurdere kvaliteten på eget håndverk. Gjøre rede for særtrekk ved nordisk design i et internasjonalt perspektiv.

4 Oppgaver Lærerne formidler med utgangspunkt i lærerveiledning. Formidlingen tilpasses elevenes klassetrinn. 1. Lysbildeforedrag med tekst Det er lagt ved et lysbildeforedrag med en tekstdel til. Tekstdelen er ment å kunne modifiseres alt etter hvilket trinn det undervises i. 2. Tekst relatert til utstillingsmonteren. Let i boka Hodeplagg mer enn noe på hodet av Hill-Aina Steffenach. Finn stoff om de ulike hodeplaggene. Kan elevene fremføre sitt hodeplagg? Les, se, finn og lær!! 3. Fotoprosjekt Elevene kan jobbe i gruppe eller hver for seg. De får utdelt et engangskamera som de kan dele på. De må ta dette med hjem og fotograferer hodeplagg i sitt hjem, sitt nærmiljø, av familien eller naboer og venner. Skal hodeplagget være på et hode eller ikke? Bruker noen hodeplagg fast? Har noen en yndlingslue eller hatt? Finnes det noen gamle hodeplagg i din familie? Disse fotoene kan skrives ut og monteres i en utstilling. Bevisstgjøring/samtale. 4. Hattebretting Det er lagt ved et utvalg av oppskrifter til ulike hattebrettingsmetoder. Bruk store ark!! Gjerne gamle doble avissider. Etter bretting kan hattene lakkes eller males - slik at de blir stivere. 5. Digitale fortellinger Elevene får i oppgave å lage en digital fortelling om et hodeplagg. Hodeplagget kan enten være av en yndlingslue eller hatt til en i familien, en i sitt nærmiljø, eller en venn. Eller et gammelt hodeplagg som har fulgt noen personer i flere generasjoner; en dåpslue, en brudekrone, en flosshatt, et klede Elevene kan ta bilder av hodeplagget, gjerne med eieren inni eller lete frem gamle fotografier av hodeplagget. Videre skal de legge til en historie om hodeplagget. Historien kan handle om hvordan hodeplagget har/hadde fått sin eier, hvorfor det blir/ble brukt og hva akkurat dette hodeplagget betyr eller betydde for denne personen. Barn med minoritetsbakgrunn kan bringe egne og familiens hodeplagg inn i prosjektet, med historien om tradisjonen fra hjemmet/hjemstedet. Fortellingene kan kjøres på skjermer i skolen, utstilling, 6. Kunst og håndverksprosjekt Elevene blir stilt overfor oppgaven; Lag et kreativt hodeplagg. To kriterier blir stilt til oppgaven: Det er viktig at hodeplagget er kreativt, ikke kopi av andres. Originalitet blir honorert. Hodeplagget skal være funksjonelt. Det skal kunne bæres på hodet og ha passform nok til at det ikke ramler av om en snur på hodet. Prosjektet kan munner ut i en utstilling, catwalk,

5 Kilder Tekster om hodeplaggene er hentet fra Hill Aina Steffenach sin bok; Hodeplagg mer enn noe på hodet Produksjon Ide og utvikling: Lindesnes Bygdemuseum Produksjon: Amento AS, Lyngdal i samarbeid med Lindesnes Bygdemuseum.

6 1. Tekst til lysbildeforedrag - Så hatten passer (teksten er hentet fritt fra boka Hodeplagg mer enn noe på hodet, av Hill-Aina Steffenach) Oppfordring til elevene på forhånd at de stiller i sitt hodeplagg og at dette beholdes på under foredraget. Bilde 1. Samtale om hodeplagg. Hvorfor har dere dette på? Hva betyr det for deg? For dine venner? Hvor kommer dette plagget fra? Hvem har laget det? Må det bæres på en spesiell måte? Kjenner dere navnet på noen av hodeplaggene på bildet? Bilde 2. Historisk. Hodeplagg har vært et av de viktigste symbolene på tilhørighet og stilling i samfunnet, samtidig som det har hatt en praktisk betydning. Hodeplagg kan si noe om hvilken sosial status en har i samfunnet, hvilken livssituasjon en var i, gift kontra ugift, ung eller gammel, om det var høytid, fest eller hverdag. Skikken med å bruke hodeplagg holdt seg i Norge for inntil et par tiår siden, og nå er det kun den nye grupperingen av nordmenn samt flere og flere ungdommer som bruker hodeplagg til daglig. Selv om det altså ikke er så lenge siden vi hadde et bevisst forhold til bruk av hodeplagg, skaper det debatt når våre nye landsmenn velger å holde skikken og tradisjonen sin i hevd. Før gikk alle i Norge med hodeplagg, det var uhørt og la være. Man syntes synd på de damene som ikke hadde råd til å kjøpe seg ny hatt til kåpa. Bilde 3. Kan gi informasjon. Arkeologene vet ikke helt sikkert når de første hodeplaggene ble tatt i bruk, men det er grunn til å tro at så lenge det har vært mennesker på jorda har de laget seg hodeplagg som vern mot kulde og varme. Pels kontra strå. Hodeplagg hos urbefolkninger kan gi god kunnskap om deres levesett, klimatiske forhold,.. Bilde 4. Hodeplagg har også blitt brukt som symbol i religiøse og rituelle seremonier. Hodeplaggets utforming og materialer de var laget av skulle direkte gi for eksempel kraft og styrke. Ørnefjær gir styrke og makt til de som bærer de. Bilde 5. Faraoene Noen av de eldste hodeplaggene vi har kjennskap til er de som ble brukt av faraoene og de geistlige for flere tusen år tilbake i tid. Parykker som er i bruk på disse avbildningene er også hodeplagg. De barberte hode og brukte løshår i stedet praktisk! Bilde 6. Hodeplagg skulle symbolisere status, samt religiøs og politisk tilhørighet. Faraoene er avbildet med ulike kroner og den mest kjente er den doble kronen i rødt og hvitt, pschent, som symboliserer foreningen av øvre og nedre Egypt. Ved å studere hodeplaggene på avbildningene kunne en tidfeste de. Først regjerte det øvre Egypt, så det nedre og tilslutt ble det en sammenslåing av øvre og nedre Egypt.

7 Bilde 7. Blå krone eller Khepes, høy krone i farget lin eller lær også kalt krigskronen, dekket av små sirkulære disker, og en Uraeus i front(kobrahode) Bilde 8. Et annet kjent hodeplagg er tutankhamons gullmaske kalt Nemes. Originalt var det et hodeplagg av stivet lin, med klare skarpe farger, med løse stykker som hang ned på siden og over skuldrene. Dronning Nefertiti, omtalt som verdens vakreste kvinne, ble ofte avbildet med blått hodeplagg, en blå konisk krone som dekker hennes barberte hode. Denne må ikke forveksles med den blå krigskronen. Bilde 9. Respekt for hatten sosial status. I gamle hellas hadde ikke de fattige og slaver rett til å bære hatt, det var først som frie borgere at de hadde lov til det. Trellene i vikingtiden ble snauklippet som tegn på underordning, samme behandling fikk kvinnene som under krigen hadde forelsket seg og fått barn med tyske soldater. Hodeplagg kan sees på som verktøy for transformasjon eller autoritet. Konger og religiøse ledere ikler seg spesielle hodeplagg ved viktige ritualer og seremonier. Det er ikke ofte kongen ikler seg kronen, det er kun til helt spesielle seremonier. Hodeplagget en bærer viser tydelig hvem som har høyest status og rang. Den med den høyeste, mest spesielle formen, skarpeste fargen eller dekoren, er den med den høyeste status. Ofte bærer den øverste lederen noe på hode som får de til å virke høyere enn de andre. Brudekroner kunne en kvinne bære kun hvis hun var jomfru, ikke hadde født noe barn. Det var en stor høytid når kvinnen skulle skifte fra krone eller lad til koneskautet, som hun så skulle bære resten av livet. Enkelte steder ble hun sågar begravet i dette. Bilde 10. I tidligere tider skulle menn ta av seg hatten for de med høyere status. De med sixpence tok av seg hatten for de med Bowler eller flosshatt. De med Bowler tok av seg hatten for de med Flosshatt. Jo høyere flosshatt, jo mer status. Det var kun Kongen som ikke hadde noen å bukke for. Bilde 11. By og land Det var stor forskjell på hodeplagg brukt av de på landet og de i byen og deres tjenestefolk. Mens de med penger i byen brukte siste mote fra Europa., brukte tjenestefolk deres svært enkle utgaver av luer eller hatter tiltenkt deres stand. Tjenestefolket skulle arbeide og måtte ha hodeplagg som ikke hindret dem i det arbeidet. Folk på landsbygda hadde sin egen tradisjon og mote som bare til en viss grad ble påvirket av bymoten, og da gjerne mange tiår etter. Bilde 12. Religion. Symbolisere ydmykhet overfor gud og tilhørighet til trosfeller. Bildet viser ulike hodeplagg brukt av mennesker med ulike religioner.

8 Bilde 13. Slør og sjal er de vanligste hodeplaggene for kvinner uansett religion. Stammer fra før islamsk og før - kristen tid. Det gav et synlig tegn på sosial status og ærbarhet. Gifte kvinner skulle dekkes mer til enn ugifte. Overklassens kvinner mer enn de fra landet. Skikken har forsvunnet fra jødisk og kristen tradisjon. Læsdidianske kvinner har brukt hodeplagg helt opp til 1980 tallet og bruker de fremdeles ved religiøse møter i dag. Bilde 14. Selv innen en religion, som for eksempel islam, finnes det ulike retninger hvor kvinnene bærer ulike former for sjal eller slør. Bilde 15. I den Jødiske tradisjon tar mennene på seg hodeplagg i bønn, i den kristne tar menn det av. Ulike jødiske samfunn har egne tradisjoner for hvilke hodeplagg som brukes, hvem som skal gå med dem og når de skal gå med dam. Det vanligste hodeplagget jødiske menn bruker når de ber er kippaen. Bilde 16. Katolsk geistlige. I Katolske land er det stor bruk av hodeplagg blant de geistlige. Dette er ikke noe en finner for eksempel i Den Norske Kirke. Når paven leder messen og bærer sin mitra, vil han beholde den på når han er vendt mot menigheten, men ta den av når han vender seg mot alteret i bønn. Bilde 17. Politisk symbol. Hodeplagg har vært brukt i ulike politiske kamper for frihat og selvstendighet, og i politiske valgkamper, som virkemiddel for å vise politisk samhørighet og skille seg ut som gruppe. Bilde 18. Frihet, brorskap, likhet Frygisk lue har fått navnet etter beboerne i Frygia, en region i sentrale Anatolia i antikken. Den har to tilleggsbetydninger: frihet og barbarer sistnevnte i den klassiske betydningen ikkegreker, ikke barbari som fravær av sivilisasjon. Rød lue var også symbol på frihet, likhet og brorskap under den franske revolusjonen. Man finner den i en rekke riksvåpen, flagg og emblemer. Under 2. verdenskrig, fikk den røde lua igjen en viktig betydning. Nisselua som den blir kalt, ble tatt i bruk av nordmenn for å vise motstand mot den tyske okkupasjonen og for å overføre beskjeder. Duskens posisjon kunne si noe om det var nyheter, beskjeder eller nytt fra fronten, og fungerte som en hemmelig kode. Dette ble etter hvert avslørt av tyskerne og strikkelua ble forbudt. Den røde lua har også spilt en stor politisk rolle i Catalonia i Spania. Alle husker Jimmy Jump, med den røde lua, som kom hoppene inn på scenen under Spanias bidrag i Melodi Grand Prix i 2009? Bilde 19. Beskyttelse. Det finnes også en rekke hodeplagg som først og fremst er tenkt å skulle være til beskyttelse; enten mot kulde og da laget av pels eller ull, - Bilde 20. Beskyttelse. - eller mot varme og sol, og da laget av strå eller siv.

9 Bilde 21. Beskyttelse. De ulike cowboyhattene fra både Amerika, Australia og Mexico er alle produsert for å beskytte mot både den stekende sola om dagen og de kalde nettene. Bilde 22. Moteplagg Ikke minst har hodeplagg en viktig rolle som moteplagg og brukes av dekorative grunner. I dag er det viljen til å bli sett og lagt merke til som er grunnen for moteplaggene. En kuriositet blir det når de tidligere skautene til vaskekjerringene på tallet, nå blir brukt av de kule gutta og kalt Bandanas. Bilde 23. Kjendiser Ulike hodeplagg blir kjennemerket til ulike kjendiser innen film, musikk, etc. Bilde 24. Identitet. Samisk: Stjernelue og den røde kysa, som både brukes av gifte og ugifte kvinner, er klare kjennetegn på deres kultur og identitet. Det finnes fremdeles eldre samer som går med kofte og hodeplagg til daglig, men det er et tidsspørsmål før alle samene bytter ut sine tradisjonelle klær med fleece og gore-tex til daglig, og kun tar frem koften ved spesielle anledninger. Bilde 25. Identitet Tuaregfolket: Det blå folket Deres turban er farget med fargestoffet indigo, som lett smitter av på huden, slik at den farges blå. Hererofolket: Er et kvegfolk, noe kvinnene har spilt på når de har utviklet sitt hodeplagg. Formen viser tydelig hornene på oksene. Bowlerhatten: De bolivianske og peruanske indianerkvinnene adopterte denne europeiske hatten og gjorde den til sitt kjennemerke. Bilde 26. Hodeplagg er altså både knyttet til nytte og dekorasjon. Men opp igjennom tiden har det også et av de viktigste symbolene på tilhørighet. Våre formødre ville kanskje hatt en større forståelse for våre nye landsmenns bruk av hodeplagg enn det vi har i dag. For en gift kvinne var det en hedersbetegnelse å kunne ikle seg sitt hodeplagg, det var ingen tvang eller underkuing - heller tvert i mot. Som en mann med turban ville følt det upassende å bli sett uten turban, ville en norsk kvinne før sett det som upassende å bli sett uten skaut eller hatt. Mange muslimske kvinner føler seg stemplet som undertrykt, fordi de velger å gå med sine tradisjonelle hodeplagg. Men dette er jenter som velger å ta utdanning, er ute i arbeidslivet og bestemt avviser at de er umyndiggjort. I denne sammenhengen er det svært viktig å kjenne til både norske og andre lands hodeplaggtradisjoner, for å få større forståelse for andre kulturer, og dermed kunne bryte ned fordommer. Kanskje kan det også øke nysgjerrigheten i forhold til ulike kulturelle og religiøse uttrykk generelt.

10 2. Tekst til utstillingsmonter finnes i boka Hodeplagg mer enn noe på hodet av Hill-Aina Steffenach Let frem, samtal og les om de ulike hodeplaggene. Se om elevene kan finne plaggene! Kjenner de til plagget? Har de en historie knyttet til dette plagget?

LOKAL FAGPLAN Kunst og Håndtverk 1.-10. TRINN

LOKAL FAGPLAN Kunst og Håndtverk 1.-10. TRINN LOKAL FAGPLAN og Håndtverk 1.-10. TRINN Grunnleggende ferdigheter Å kunne uttrykke seg muntlig i kunst og håndverk om sitt eget og andres arbeid er en viktig del av faget. Samtalen kan føres på ulike nivåer,

Detaljer

LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK

LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK Formål med faget Til alle tider har mennesket utnyttet og bearbeidet materialer til redskaper, klær, boliger og kunst. De menneskeskapte gjenstandene inngår i de fleste områdene

Detaljer

Hvordan bidra til at de grunnleggende ferdigheter blir utviklet gjennom arbeidet med hovedområdene?

Hvordan bidra til at de grunnleggende ferdigheter blir utviklet gjennom arbeidet med hovedområdene? Kompetansemål 1. 2. Trinn Hvordan bidra til at de grunnleggende ferdigheter blir utviklet gjennom arbeidet med hovedområdene? muntlige beskrivelser og virkemidler og sammenhenger utvikling av tekstforsåelse.

Detaljer

Fagplan i kunst og håndverk 4. Trinn

Fagplan i kunst og håndverk 4. Trinn Fagplan i kunst og håndverk 4. Trinn. 2013-2014 Tidspunkt (uke) Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: 36 - Tegne/fargelegg fra ( Gjennom hele året ) sommerferien Observasjon

Detaljer

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål Etter 4. årstrinn 7. lage enkle gjenstander gjennom å strikke, veve, filte, sy, spikre og skru i ulike materialer 8. bruke enkle, hensiktsmessige håndverktøy

Detaljer

Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn 5. september 2016 Selsbakk skole Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn Side 2 av 7 Kompetansemål Visuell kommunikasjon I visuell kommunikasjon

Detaljer

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013. LÆRER: Geir A. Iversen

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013. LÆRER: Geir A. Iversen ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: Geir A. Iversen MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 06, OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 4. KLASSE Grunnleggende

Detaljer

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 06, OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 4. KLASSE Grunnleggende

Detaljer

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål Etter 4. årstrinn 7. lage enkle gjenstander gjennom å strikke, veve, filte, sy, spikre og skru i ulike materialer 8. bruke enkle, hensiktsmessige håndverktøy

Detaljer

LÆRERVEILEDNING til utstillingen. - som vern, pynt, herkomst, rang, religion, sosial status, sivilstand,

LÆRERVEILEDNING til utstillingen. - som vern, pynt, herkomst, rang, religion, sosial status, sivilstand, LÆRERVEILEDNING til utstillingen - som vern, pynt, herkomst, rang, religion, sosial status, sivilstand, 2011-2012 Lærerveiledning til utstillingen Så hatten passer Om utstillingen: - bakgrunn til utstillingen

Detaljer

Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 9. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 9. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn 5. september 2016 Selsbakk skole Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 9. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn Side 2 av 5 Kompetansemål Visuell kommunikasjon I visuell kommunikasjon

Detaljer

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. TRINN Songdalen for livskvalitet Årstimetallet i faget: 95 Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet

Detaljer

Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn 5. september 2016 Selsbakk skole Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn Side 2 av 6 Kompetansemål Visuell kommunikasjon I visuell kommunikasjon

Detaljer

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012. LÆRER: June Brattfjord

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012. LÆRER: June Brattfjord Skolens navn: Adresse: 9593 Breivikbotn Telefon: 78 45 27 25 / 26 ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012 LÆRER: June Brattfjord Kompetansemålene som vektlegges for skoleåret 2011 2012

Detaljer

Læreplan i kunst og håndverk

Læreplan i kunst og håndverk Læreplan i kunst og håndverk Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/khv1-01 Formål Til alle tider har mennesket utnyttet og bearbeidet materialer til redskaper, klær, boliger og kunst. De menneskeskapte

Detaljer

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Kunst og håndverk. Lærer: Nils Harald Sør-Reime. Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Kunst og håndverk. Lærer: Nils Harald Sør-Reime. Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder.. Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2016-2017 Fag: Kunst og håndverk Trinn: 4 Lærer: Nils Harald Sør-Reime Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..) Tema Lærestoff / læremidler (lærebok kap./ s, bøker, filmer, annet

Detaljer

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 6. TRINN Songdalen for livskvalitet Årstimetallet i faget: 95 Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet

Detaljer

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 7. TRINN Songdalen for livskvalitet Årstimetallet i faget: Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 7. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 7. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 7. TRINN Årstimetallet i faget: Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet

Detaljer

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 6. KLASSE TEKSTIL OG TEGNING

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 6. KLASSE TEKSTIL OG TEGNING ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 6. KLASSE 2017-2018 TEKSTIL OG TEGNING FAGLÆRER: Eva Ternsten og Ståle Tangset LÆREBOK: Elsness, Haabesland og Vavik: Kunst og håndverk 6.klasse Å kunne uttrykke seg muntlig

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 7

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 7 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 7 I utgangspunktet er to klasser (a/b, c/d, e/f) sammenslått og delt i tre. I noen perioder jobber vi

Detaljer

KUNST OG HÅNDVERK 3-4 klasse LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK. Etter 4. å rstrinn

KUNST OG HÅNDVERK 3-4 klasse LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK. Etter 4. å rstrinn KUNST OG HÅNDVERK 3-4 klasse 2016-17 LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK Etter 4. å rstrinn Visuell kommunikasjon visualisere og formidle egne inntrykk i ulike teknikker og materialer benytte overlapping i arbeid

Detaljer

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål Etter 2. årstrinn Visuell kommunikasjon I visuell kommunikasjon er praktisk skapende arbeid med todimensjonal form og digitale bildemedier vektlagt. Form, farge

Detaljer

HALVÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

HALVÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK TRINN BREIVIKBOTN SKOLE HALVÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 Lærer: Tonje Svendsen Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva

Detaljer

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 1. TRINN Årstimetallet i faget:38 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet

Detaljer

Opplæringen har som mål at elevene skal kunne: Temaer / hovedområder:

Opplæringen har som mål at elevene skal kunne: Temaer / hovedområder: Kunst & håndverk 10. kl 2015/2016 3 timer pr. uke Lærebok: Dahl, Johansen og Larsen: Akantus kunst og håndverk for 8. - 10. klasse Faglærer: Katrine E.S. Haraldsen Opplæringen har som mål at elevene skal

Detaljer

Læringsstrategi Vøl. -Benytte ulike teknikker til overflatebehandling av egne arbeider

Læringsstrategi Vøl. -Benytte ulike teknikker til overflatebehandling av egne arbeider 4 Design -Benytte ulike teknikker til overflatebehandling av egne arbeider Læringsmål -Lære å pusse tre - Lære å polere tre -Lære å overflatebehandle tre: beise, male med olje, male med maling - Lære å

Detaljer

Årsplan i Kunst & handverk 8.klasse 2015-2016

Årsplan i Kunst & handverk 8.klasse 2015-2016 Årsplan i Kunst & handverk 8.klasse 2015-2016 De grunnleggende ferdighetene i faget De grunnleggende ferdighetene i kunst og håndverk er integrert i kompetansemålene, der de er en del av og medvirker til

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 2.TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 2.TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 2.TRINN Årstimetallet i faget:38 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet

Detaljer

Gjennomgående plan i KUNST OG HÅNDVERK for trinn. ved Atlanten ungdomsskole

Gjennomgående plan i KUNST OG HÅNDVERK for trinn. ved Atlanten ungdomsskole Gjennomgående plan i KUNST OG HÅNDVERK for 8. -10.trinn ved Atlanten ungdomsskole Side 1 Visuell kommunikasjon I visuell kommunikasjon er praktisk skapende arbeid med todimensjonal form og digitale bildemedier

Detaljer

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene

Detaljer

Opplæringen har som mål at elevene skal kunne: Temaer / hovedområder:

Opplæringen har som mål at elevene skal kunne: Temaer / hovedområder: Kunst & håndverk 10. kl 2016/2017 3 timer pr. uke Lærebok: Dahl, Johansen og Larsen: Akantus kunst og håndverk for 8. - 10. klasse Faglærer: Katrine E.S. Haraldsen Opplæringen har som mål at elevene skal

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. TRINN Årstimetallet i faget: 95 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet

Detaljer

ÅRSPLAN I KOH FOR 3. og 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK:

ÅRSPLAN I KOH FOR 3. og 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: ÅRSPLAN I KOH FOR 3. og 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 06, OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER

Detaljer

Årsplan i kunst og håndverk 3. klasse

Årsplan i kunst og håndverk 3. klasse Årsplan i kunst og håndverk 3. klasse 2016-2017 Antall timer pr : 2 time Lærer: Lillian Harestad Iversen og Maria Grossmann Grunnleggende ferdigheter: De grunnleggende ferdigheter i kunst og håndverk er

Detaljer

Årsplan i kunst og håndverk - 4. klasse 2015-2016

Årsplan i kunst og håndverk - 4. klasse 2015-2016 Årsplan i kunst og håndverk - 4. klasse 2015-2016 Antall timer pr uke: 2 timer Lærer: Evelyn Haugen Assistent: Hilde Sletten Grunnleggende ferdigheter De grunnleggende ferdigheter i kunst og håndverk er

Detaljer

Årsplan i kunst og håndverk 3. klasse 2015-2016

Årsplan i kunst og håndverk 3. klasse 2015-2016 Årsplan i kunst og håndverk 3. klasse 2015-2016 Antall timer pr : 2 time Lærer: Evelyn Haugen Assistent: Hilde Sletten Grunnleggende ferdigheter: De grunnleggende ferdigheter i kunst og håndverk er integrert

Detaljer

Kunst og håndverk 4. trinn og 5. trinn 2013-2014

Kunst og håndverk 4. trinn og 5. trinn 2013-2014 Kunst og håndverk 4. trinn og 5. trinn 2013-2014 Visuell kommunikasjon hovedområde kompetansemål innhold/arbeidsmåter -lære å (blande og) bruke farger i eget skapende arbeid - visualisere og formidle egne

Detaljer

Årsplan i Kunst og Håndverk for 2. trinn

Årsplan i Kunst og Håndverk for 2. trinn Årsplan i Kunst og Håndverk for 2. trinn Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Aktivitet, metoder og læringsressurser 34 Tegne opplevelser Visuell Tegning der eleven utrykker egne opplevelse. - sommerferien

Detaljer

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: Kunst og håndverk Hovedområder: Visuell kommunikasjon

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: Kunst og håndverk Hovedområder: Visuell kommunikasjon Sandnes kommune Kjennetegn på ved utgangen av 10.trinn Fag: Kunst og håndverk Hovedområder: Visuell kommunikasjon bruke ulike materialer og redskaper i arbeid med bilder ut fra egne interesser bruke ulike

Detaljer

Opplæringen har som mål at elevene skal kunne: Temaer / hovedområder:

Opplæringen har som mål at elevene skal kunne: Temaer / hovedområder: Kunst & håndverk 10. kl 2017/2018 3 timer pr. uke Lærebok: Dahl, Johansen og Larsen: Akantus kunst og håndverk for 8. - 10. klasse Faglærer: Katrine E.S. Haraldsen Opplæringen har som mål at elevene skal

Detaljer

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Gjennom året:

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Gjennom året: RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i kunst og håndverk for 5. trinn 2015/16 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Gjennom året: Uk

Detaljer

ÅRSPLAN Fag: Kunst & håndverk. Klasse: 5. trinn. Planen blir fortløpende revidert etter hvert som året skrider frem.

ÅRSPLAN Fag: Kunst & håndverk. Klasse: 5. trinn. Planen blir fortløpende revidert etter hvert som året skrider frem. ÅRSPLAN 2017-2018 Fag: Kunst & håndverk Klasse: 5. trinn Planen blir fortløpende revidert etter hvert som året skrider frem. Periode Kompetansemål Innhold Arbeidsmåte Vurdering Gruppe Design: Bruke Ark

Detaljer

ÅRSPLAN I KUNST OG HANDVERK

ÅRSPLAN I KUNST OG HANDVERK Balsfjord kommune for framtida Storsteinnes skole Mulighetenes skole med trygghet, ansvar og respekt former vi framtida. Skoleåret: 2017-2018 Faglærer: Tove Antonsen/Raymond Bjellmo ÅRSPLAN I KUNST OG

Detaljer

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 7. TRINN Songdalen for livskvalitet Årstimetallet i faget: Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 8.TRINN SKOLEÅR

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 8.TRINN SKOLEÅR Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 8.TRINN SKOLEÅR 2017-2018 I utgangspunktet er to klasser (a/b, c/d, e/f) sammenslått og delt i tre. I noen perioder jobber vi med hele klasser.

Detaljer

Sandefjordskolen ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 10. TRINN

Sandefjordskolen ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 10. TRINN Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 I periode 1, 3 og 4 rullerer elevene mellom tre forskjellige verksteder/oppgaver. Elevene er da delt i

Detaljer

Årsplan i kunst og håndverk for 4. trinn

Årsplan i kunst og håndverk for 4. trinn Årsplan i kunst og håndverk for 4. trinn Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Aktivitet, metoder og læringsressurser Hele Formidle og visualisere eget arbeid for året medelever. Visuell Visualisere og formidle

Detaljer

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Arkitektur Visuell kommunikasjon

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Arkitektur Visuell kommunikasjon RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i kunst og håndverk for 7. trinn 2017/18 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Arkitektur 34-36

Detaljer

AVD: Torkelsmyra FAGLÆRER: Anett Alfsen ANNET: 3 grupper à 13 elever SKOLEÅR: 2016/2017 TEMA / EMNE

AVD: Torkelsmyra FAGLÆRER: Anett Alfsen ANNET: 3 grupper à 13 elever SKOLEÅR: 2016/2017 TEMA / EMNE UKE TRINN: 4 FAG: Kunst & håndverk AVD: Torkelsmyra FAGLÆRER: Anett Alfsen ANNET: 3 grupper à 13 elever SKOLEÅR: 2016/2017 TEMA / LÆRINGSMÅL EMNE KOMPETANSE- MÅL Etter 2. 4. og 7.trinn GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER

Detaljer

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014 ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014 Lærer: Kari Kvil Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene

Detaljer

Utarbeidet av: Kunst og. TITTEL Sånn var luggan laga (Ref: Ole BAKGRUNN

Utarbeidet av: Kunst og. TITTEL Sånn var luggan laga (Ref: Ole BAKGRUNN Utarbeidet av: Kunst og håndverkslærer Lone Amundsen i samarbeid med Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. TITTEL Sånn var luggan laga (Ref: Ole Bremnes) BAKGRUNN Lugga, eller lugger, var

Detaljer

Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 Formål med faget Til alle tider har mennesket utnyttet og bearbeidet materialer til redskaper, klær, boliger og kunst. De menneskeskapte

Detaljer

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Kunst og handverk. Trinn: 8. t

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Kunst og handverk. Trinn: 8. t ÅRSPLAN Bryne ungdomsskule FAG: Kunst og handverk Trinn: 8. t Periode: veke 33-38 Tema:Trykk Lesing: Skriving: skisser Rekning:Storleikforhold Munnleg:kunna forklara kva ein har gjort og kvifor Ikt:dokumentera

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN- KUNST OG HÅNDVERK PÅ 3. TRINN. Lærebok: Ingen. Læringsstrategi. friformkart MÅL FOR OPPLÆRINGEN ER AT ELEVEN SKAL KUNNE:

LOKAL LÆREPLAN- KUNST OG HÅNDVERK PÅ 3. TRINN. Lærebok: Ingen. Læringsstrategi. friformkart MÅL FOR OPPLÆRINGEN ER AT ELEVEN SKAL KUNNE: LOKAL LÆREPLAN- KUNST OG HÅNDVERK PÅ 3. TRINN Lærebok: Ingen Antall uker Tema1 4 VENNSKAP friformkart Visuell kommunikasjon visualisere og formidle egne inntrykk i ulike teknikker og materialer Kunne visualisere

Detaljer

for fugler. Undervisningsopplegg knyttet mot kompetansemål i naturfag, matematikk og kunst og håndtverk.

for fugler. Undervisningsopplegg knyttet mot kompetansemål i naturfag, matematikk og kunst og håndtverk. FAMILIEBOLIG for fugler. http://www.naturfag.no/uopplegg/vis.html?tid=1389838 Undervisningsopplegg knyttet mot kompetansemål i naturfag, matematikk og kunst og håndtverk. arbeidsdokument 2010 1 B O L I

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i kunst og håndverk for 3. og 4. trinn 2013/14

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i kunst og håndverk for 3. og 4. trinn 2013/14 Obj118 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i kunst og håndverk for 3. og 4. trinn 2013/14 Det meste gjør 3. og 4. trinn sammen, noe gjør 3.trinn alene i K&H timer på tirsdager. Det som bare gjelder

Detaljer

Årsplan i Kunst & handverk 9.klasse 2015-2016

Årsplan i Kunst & handverk 9.klasse 2015-2016 Årsplan i Kunst & handverk 9.klasse 2015-2016 De grunnleggende ferdighetene i faget De grunnleggende ferdighetene i kunst og håndverk er integrert i kompetansemålene, der de er en del av og medvirker til

Detaljer

Årsplan i kunst og håndverk 2017/2018

Årsplan i kunst og håndverk 2017/2018 Årsplan i kunst og håndverk 2017/2018 Uke Tema: Kunnskapsløftet sier: Innhold i timene: Kompetansemål: Læringsmål: Grunnleggende : 34-37 Identitet og vennskap gjennom visuell kommunikasjon og design bruke

Detaljer

- Jeg vet navnet på primærfargene våre. -Jeg kan formidle en sommeropplevelse på papir. -Jeg kan kjenne igjen og kan velge riktig malerpensel.

- Jeg vet navnet på primærfargene våre. -Jeg kan formidle en sommeropplevelse på papir. -Jeg kan kjenne igjen og kan velge riktig malerpensel. Fag: Kunst og håndverk Skoleåret: 2016/2017 Klassetrinn: 2.klasse Lærer: Aslaug Faltinsen Uke Emne Kompetansemål Læremål Grunnleggende ferdigheter August/ Skolestart/ September høst -Kunne uttrykke egne

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 10.TRINN SKOLEÅR

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 10.TRINN SKOLEÅR Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 10.TRINN SKOLEÅR 2017-2018 I utgangspunktet er to klasser ( a/b, c/d, e/f ) sammenslått og delt i tre. I noen perioder jobber vi med hele

Detaljer

Obj120. TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) 34-35

Obj120. TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) 34-35 Obj120 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i kunst og håndverk for 5. trinn 2014/15 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) 34-35 35-38

Detaljer

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. KLASSE 2015/2016. Kompetansemål Visuell kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. KLASSE 2015/2016. Kompetansemål Visuell kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. KLASSE 2015/2016 FAGLÆRER: Evelyn Haugen og Ståle Tangset Kompetansemål Visuell kommunikasjon bruke fargekontraster, forminsking og sentralperspektiv for å gi illusjon av

Detaljer

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. KLASSE 2017/2018. Kompetansemål Visuell kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. KLASSE 2017/2018. Kompetansemål Visuell kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. KLASSE 2017/2018 FAGLÆRER: Eva Ternsten og Hanne Holm Kompetansemål Visuell kommunikasjon bruke fargekontraster, forminsking og sentralperspektiv for å gi illusjon av rom

Detaljer

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 1. TRINN Årstimetallet i faget:38 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet

Detaljer

Årsplan i kunst og håndverk for 3. trinn

Årsplan i kunst og håndverk for 3. trinn Årsplan i kunst og håndverk for 3. trinn Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Aktivitet, metoder og læringsressurser Hele -Formidle og visualisere eget arbeid for året medelever. Visuell Visualisere og formidle

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 I utgangspunktet er to klasser ( a/b, c/d, e/f ) sammenslått og delt i tre. I noen perioder jobber vi med hele

Detaljer

Uke Tema Satsingsområde og beskrivelse Kompetansemål August

Uke Tema Satsingsområde og beskrivelse Kompetansemål August August Uke 34 Nye venner Satsingsområde: Sosial kompetanse Denne uken har vi fokus på vennskap og hva en god venn er. Vi skal legge vekt på samarbeid og kommunikasjon mellom barn og voksne. Kunne samarbeide

Detaljer

HØST 2017 Uke Kompetansemål Kunnskapsløftet TEMA Arbeidsmåte Vurdering

HØST 2017 Uke Kompetansemål Kunnskapsløftet TEMA Arbeidsmåte Vurdering HØST 2017 Uke Kompetansemål Kunnskapsløftet TEMA Arbeidsmåte Vurdering Kriterier Hvordan var prosessen? Sjekk i forhold til kriteriene. 34 35 (36 Leirskole) 37 Kunst gjøre rede for hvordan sentrale kunstnere

Detaljer

Årsplan Kunst & håndverk 2016/2017

Årsplan Kunst & håndverk 2016/2017 Årsplan Kunst & håndverk 2016/2017 Årstrinn: 4. årstrinn Lærere: Erlend Andresen, Åshild Ruud og Therese Majdall Nilsen Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema Lærestoff Forslag

Detaljer

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene

Detaljer

LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK

LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK Formål med faget Til alle tider har mennesket utnyttet og bearbeidet materialer til redskaper, klær, boliger og kunst. De menneskeskapte gjenstandene inngår i de fleste områdene

Detaljer

Egenevaluering / kommentarer Kunstfoto. ferdigheter. Kunstfoto. Jeg kan forklare begrepet fargekontrast. Klassesamtale/ tavleundervisning (muntlig)

Egenevaluering / kommentarer Kunstfoto. ferdigheter. Kunstfoto. Jeg kan forklare begrepet fargekontrast. Klassesamtale/ tavleundervisning (muntlig) ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET 2016-2017 Faglærer: Jon Erik Lieberman og Asbjørn Tronstad. 3 klokketimer, d.v.s. 4 skoletimer(45 min) pr. uke. Planen er delt inn etter emne og ikke

Detaljer

Årsplan i kunst og håndverk - 2. klasse

Årsplan i kunst og håndverk - 2. klasse Årsplan i kunst og håndverk - 2. klasse 2017-2018 Antall timer pr uke:2 timer Lærer: Heidi Bråthen. Grunnleggende ferdigheter: Muntlig: Beskrive framgangsmåter i eget arbeider. Skriftlig: Uttrykke seg

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i kunst og håndverk for 4. og 5. trinn 2015/16

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i kunst og håndverk for 4. og 5. trinn 2015/16 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i kunst og håndverk for 4. og 5. trinn 2015/16 Dette gjør 4. og 5. trinn sammen, 2t/u. Det er egen plan for 5.trinn 2 t/u. Vurdering skjer underveis av lærer og

Detaljer

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As ConTre Teknologi og Design En introduksjon Utdrag fra læreplaner Tekst og foto: JJJ Consult As Teknologi i skolen Teknologi på timeplanen Teknologi utgjør en stadig større del av folks hverdag. Derfor

Detaljer

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK FOR 6. TRINN, SKOLEÅRET Faglærer: Asbjørn Tronstad. 2,25 klokketimer, d.v.s. 3 skoletimer(45 min) pr. uke.

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK FOR 6. TRINN, SKOLEÅRET Faglærer: Asbjørn Tronstad. 2,25 klokketimer, d.v.s. 3 skoletimer(45 min) pr. uke. ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK FOR 6. TRINN, SKOLEÅRET 2017-2018 Faglærer: Asbjørn Tronstad. 2,25 klokketimer, d.v.s. 3 skoletimer(45 min) pr. uke. Planen er delt inn etter romfordeling og ikke etter tid/måned.

Detaljer

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK FOR 2.TRINN

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK FOR 2.TRINN ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK FOR 2.TRINN MÅL (K06) TEMA/DELMÅL ARBEIDSMÅTE VURDERING Visuell kommuni ka -sjon Uttrykke egne opplevelser gjennom tegning Blande og bruke primærfarger i eget skapende arbeid

Detaljer

Samhandlingsplan mellom skole og kirke i Våler kommune

Samhandlingsplan mellom skole og kirke i Våler kommune Samhandlingsplan mellom skole og kirke i Våler kommune Samhandlingsplanen nedenfor har blitt til gjennom et samarbeid mellom representanter fra alle tre skolene og trosopplæringskonsulententen i kommunen.

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE VALGFAG DESIGN OG REDESIGN 9.TRINN SKOLEÅR Periode 1: UKE 34 -UKE 36

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE VALGFAG DESIGN OG REDESIGN 9.TRINN SKOLEÅR Periode 1: UKE 34 -UKE 36 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE VALGFAG DESIGN OG REDESIGN 9.TRINN SKOLEÅR 2017-2018 Periode 1: UKE 34 -UKE 36 Etikett på flaske bruke arbeidstegning, materialskisser eller

Detaljer

Fag: Kunst og håndverk. Underveisvurdering Tverrfaglige emner. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter

Fag: Kunst og håndverk. Underveisvurdering Tverrfaglige emner. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Fag: Kunst og håndverk Faglærere: K.M.L Trinn:8.trinn Skoleår:2015/2016 Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter 1. Linosnitt Bruke ulike materialer og redskaper i arbeid bilder ut ifra Stilisere

Detaljer

Lokal læreplan k & h 9. trinn

Lokal læreplan k & h 9. trinn Lokal læreplan k & h 9. trinn Lærebok: diverse Antall uker 5-6 Tegning/ kroki/ portrett Tegne hverandre og selv stå modell Tegne flere blindtegninger, flere kroki tegninger, flere portrett med ulike tegneredskap

Detaljer

Tverrfaglig oppdrag om Menneskerettigheter Miljø og vann 1. 4. trinn

Tverrfaglig oppdrag om Menneskerettigheter Miljø og vann 1. 4. trinn Tverrfaglig oppdrag om Menneskerettigheter Miljø og vann 1. 4. trinn Du skal lære om Menneskerettigheter o for barn (artikkel 1) o og et godt miljø (artikkel 27) VANN er det viktigste for at barn skal

Detaljer

Vurderingskriterier vedleggsnummer Tekstildesignperioden: Eleven skal kunne:

Vurderingskriterier vedleggsnummer Tekstildesignperioden: Eleven skal kunne: FAG: Kunst og håndverk TRINN: 8 Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Tekstildesignperioden: Designe produkter

Detaljer

Halvårsplan høst 2017

Halvårsplan høst 2017 Halvårsplan høst 2017 Periode og tema August Uke 31-33 Nye venner Satsingsområde og kurs og faste aktiviteter innenfor de satsningsområdene Satsingsområde: Sosial kompetanse Vi skal ha fokus på vennskap

Detaljer

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 6. KLASSE TEKSTIL OG TEGNING

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 6. KLASSE TEKSTIL OG TEGNING ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 6. KLASSE 2016-1217 TEKSTIL OG TEGNING FAGLÆRER: Heidi Marie Fahre og Ståle Tangset LÆREBOK: Elsness, Haabesland og Vavik: Kunst og håndverk 6.klasse Å kunne uttrykke seg muntlig

Detaljer

HVA? Innhold Tema. Kristne kirker Kirketreet Kirke og økumenikk Den katolske kirken Den ortodokse kirke Pinsebevegelsen Frelsesarmeen

HVA? Innhold Tema. Kristne kirker Kirketreet Kirke og økumenikk Den katolske kirken Den ortodokse kirke Pinsebevegelsen Frelsesarmeen ARBEIDSSKJEMA LOKAL LÆREPLAN GUDEBERG SKOLE Grunnleggende Å kunne uttrykke seg muntlig i KRL innebærer å bruke talespråket til å kommunisere, forklare og forstå religioner og livssyn, etikk og filosofi.

Detaljer

Årsplan i kunst og håndverk for 4. klasse 2016-2017

Årsplan i kunst og håndverk for 4. klasse 2016-2017 Årsplan i kunst og håndverk for 4. klasse 2016-2017 Antall timer pr uke: 2 timer Lærer: Marianne Fjose Grunnleggende ferdigheter De grunnleggende ferdigheter i kunst og håndverk er integrert i kompetansemålene,

Detaljer

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK FOR 1. TRINN 2016/2017

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK FOR 1. TRINN 2016/2017 ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK FOR 1. TRINN 2016/2017 Faglærere: Linda Grøtt og Linda Hirth MÅL (K06) TEMA TIPS ARBEIDSFORM VURDERING Uttrykke egne opplevelser gjennom tegning Blande og bruke primærfarger

Detaljer

5.-7.TRINN. Innhold. Visuell kommunikasjo n. Sløyd: Gjennomgang av verktøy og bruken av dem. -Høvel -Pussepapir (oppkutting, klosse)

5.-7.TRINN. Innhold. Visuell kommunikasjo n. Sløyd: Gjennomgang av verktøy og bruken av dem. -Høvel -Pussepapir (oppkutting, klosse) 5.-7.TRINN Hovedområde Visuell kommunikasjo n Kompetansemål Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: bruke fargekontraster, forminskning og sentralperspektiv for å gi illusjon av rom i bilder både

Detaljer

Veke Emne Mål Metode Læremiddel Tips Teikning. Teikning. Strikke seg ein lapp som dei kan forme til eit dyr. Brodere eit bilete med julemotiv

Veke Emne Mål Metode Læremiddel Tips Teikning. Teikning. Strikke seg ein lapp som dei kan forme til eit dyr. Brodere eit bilete med julemotiv Årsplan i kunst og handverk 3. årssteg Veke Emne Mål Metode Læremiddel Tips 34 40 materiale og teknikkar. A4 teikneark Fargeblyantar Blyant Viskeler strikking(, veve, filte, sy, spikre materiale) *lage

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN FOR KUNST OG HÅNDVERK

LOKAL LÆREPLAN FOR KUNST OG HÅNDVERK LOKAL LÆREPLAN FOR KUNST OG HÅNDVERK SANDNES BARNESKOLE Planen legges til grunn for lærernes planlegging av faget for elevene. Inndeling av kompetansemålene for det enkelte trinn kan fravikes, men må sikres

Detaljer

Kunst & håndverk 1.trinn 2015-2016

Kunst & håndverk 1.trinn 2015-2016 Kunst & håndverk 1.trinn 2015-2016 Tid Emne Kompetansemål Delmål Materiell Arbeidsmåte. Vurdering 34-38 Design og arkitektur Lage enkle gjenstander og Nålefilte et ullhus til Ullbyenprosjektet Ull Nålefilte

Detaljer

Skoleåret: 2016/2017 Trinn: 5.trinn Fag: Kunst og Håndverk- Tekstil

Skoleåret: 2016/2017 Trinn: 5.trinn Fag: Kunst og Håndverk- Tekstil ÅRSPLAN Skoleåret: 2016/2017 Trinn: 5.trinn Fag: Kunst og Håndverk- Tekstil Utarbeidet av: Mariell H. Waagønes, Jacqueline Løchen Spinnangr Mnd. Tema Læringsmål (delmål) kriterier for måloppnåelse Aug

Detaljer

Lokal læreplan k & h 8. trinn

Lokal læreplan k & h 8. trinn Lokal læreplan k & h 8. trinn Lærebok: diverse Antall uker 4 Perspektiv Elever tegner Læresamtaler Egenvurdering Tegne ute i praksis, med blyant som hjelpemiddel til å se fluktlinjer Nr 1: Tegne hus og

Detaljer

samtale om opplevelse av hvordan kunstnere har benyttet form, lys og skygge og bruke dette i eget arbeid med bilde og skulptur

samtale om opplevelse av hvordan kunstnere har benyttet form, lys og skygge og bruke dette i eget arbeid med bilde og skulptur VÅGSBYGD SKOLE Varme Vekst Vennskap Årsplan i kunst og håndverk 5.trinn Uke Fag Kompetansemål L06 34 35 Elevene har en tegnebok som følger eleven fra 5.- 7. trinn. Her samler elevene utdelte stensiler,

Detaljer

Årsplan i Kunst og Håndverk for 1. trinn

Årsplan i Kunst og Håndverk for 1. trinn Årsplan i Kunst og Håndverk for 1. trinn Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Aktivitet, metoder og læringsressurser 34 Tegne opplevelser -Tegning der eleven utrykker egne opplevelse. - sommerferien -Uteskolen

Detaljer

Veke Emne Mål Metode Læremiddel Tips Teikning. Teikning. Strikke seg ein lapp som dei kan forme til eit dyr. Brodere eit bilete med julemotiv

Veke Emne Mål Metode Læremiddel Tips Teikning. Teikning. Strikke seg ein lapp som dei kan forme til eit dyr. Brodere eit bilete med julemotiv Årsplan i kunst og handverk 3. årssteg Veke Emne Mål Metode Læremiddel Tips 34 40 materiell materiale og teknikkar Teikning. A4 teikneark Fargeblyantar Blyant Viskeler strikking(, veve, filte, sy, spikre

Detaljer

FORMÅLET MED KUNST OG HÅNDVERK

FORMÅLET MED KUNST OG HÅNDVERK LOKALE MÅL I K&H FORMÅLET MED KUNST OG HÅNDVERK Til alle tider har mennesket utnyttet og bearbeidet materialer til redskaper, klær, boliger og kunst. De menneskeskapte gjenstandene inngår i de fleste

Detaljer

Uke Kompetansemål Ressurser Me- toder/ferdigheter Læringsmål Skolestart

Uke Kompetansemål Ressurser Me- toder/ferdigheter Læringsmål Skolestart Årsplan i kunst og håndverk- 2. trinn 2017-2018 Regnes som et arbeidsdokument med muligheter for endring/ tilpasning Uke Kompetansemål Ressurser Me- toder/ferdigheter Læringsmål 33-39 Skolestart Meg selv

Detaljer