LÆRERVEILEDNING til utstillingen. - som vern, pynt, herkomst, rang, religion, sosial status, sivilstand,

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "LÆRERVEILEDNING til utstillingen. - som vern, pynt, herkomst, rang, religion, sosial status, sivilstand,"

Transkript

1 LÆRERVEILEDNING til utstillingen - som vern, pynt, herkomst, rang, religion, sosial status, sivilstand,

2 Lærerveiledning til utstillingen Så hatten passer Om utstillingen: - bakgrunn til utstillingen Så hatten passer Vandreutstillingen Så hatten passer er en mindre utgave av hodeplaggutstillingen Hvor likt er ulikt?, som ble vist på Kulturtorvet i Lindesnes november april Hvor likt er ulikt? var et samarbeidsprosjekt mellom Vest-Agder Fylkeskommune, FNsambandet Sør og Lindesnes Kommune. Utstillingen besto av omkring 400 hodeplagg. Hodeplaggene ble lånt inn fra både lokalbefolkningen i Lindesnes kommune, designeren Veronica Brøvig Vallenes og kunstneren Annemor Sundbø. I tillegg var også skolen aktivt deltakende i prosjektet ved at 10.trinn laget kreative hodeplagg, 2. trinn fotograferte personer med hodeplagg i sitt lokalmiljø, og 7. trinn produserte digitale fortellinger omkring egne hodeplagg. Disse arbeidene ble vist i utstillingen. Utstillingen Hvor likt er ulikt? hadde som mål å presentere det kulturelle mangfoldet i regionen, en tilnærming mellom kulturer, som var et av FN fokusområder i Med denne utstillingen ville vi synliggjøre mangfoldet blant befolkningen i nærmiljøet, og synliggjøre den globaliserte verden vi lever i. -formålet med utstillingen Så hatten passer Formålet med utstillingen er blant annet å vise hodeplagget som et konkret uttrykk for både funksjon og design. Designbegrepet betegner skaperprosessen av et produkt/gjenstand med tanke på formgivning og funksjon, samt til selve resultatet av denne prosessen. Design oppfattes ofte som å befinne seg mellom håndverk og kunst. Imidlertid vil en designer være preget av sin kontekst. Designeren vil hente inspirasjon ut ifra sine forutsetninger i tid/rom som for eks. opprinnelse, opplevelser, verdier, fortrolighet til materiale, gjeldende mote og tradisjoner. Hodeplaggets plassering på menneskekroppen, dets globale og historiske utbredelse som bruksgjenstand samt dets designmangfold, gjør hodeplagget svært egnet for ulike identitetsuttrykk. Hodeplagg kan for eksempel representere verdier som tradisjon, steds-/ religionstilhørighet. Men disse hodeplaggene kan også løftes ut av sine tradisjonelle kontekster og brukes av andre grupper slik at hodeplaggene blir gjenstander med nytt meningsinnhold. På denne måten får hodeplagget ikke funksjon som beskyttelse av hodet, men fungerer også som effektive kommunikasjonsredskaper som kan meddele de rundt oss noe om hvem vi er. - målgruppe Grunnskoleelever

3 Grunnskolens lærerplan i kunst og håndverk - design I design står formgiving av gjenstander sentralt. Her videreføres håndverkstradisjonen i faget. Design omfatter både arbeid direkte i materialer og arbeid med skisser og modeller. Utforming av ideer, arbeidstegninger, produkter og bruksformer står sentralt. Kjennskap til materialer, problemløsning og produksjon kan danne grunnlag for innovasjon og entreprenørskap. 1-2 trinn Design Lage enkle gjenstander og former i papir og tekstil gjennom å rive, klippe, lime, tvinne og flette. Lage enkle gjenstander i leire. Bygge med enkle geometriske grunnformer. Gjenkjenne og beskrive enkle bruksgjenstander. 3-4 Design Planlegge og lage enkle bruksgjenstander. Lage enkle gjenstander gjennom å strikke, veve, filte, sy, spikre og skru i ulike materialer. Bruke enkle, hensiktsmessige håndverktøy i arbeid med leire, tekstil, skinn og tre. Eksperimentere med enkle geometriske former i konstruksjon og som dekorative formelementer. Undersøke, visualisere og presentere hvordan enkle bruksgjenstander har fått sin form, fra idé til ferdig produkt. 5-7 Design Lage enkle bruksformer i ulike materialer og kunne gjøre rede for sammenheng mellom idé, valg av materialer, håndverksteknikker, form, farge og funksjon. Bruke formelementer fra ulike kulturer i utforming av gjenstander med dekorative elementer. Benytte ulike teknikker til overflatebehandling av egne arbeider. Bruke symaskin og enkelt elektrisk håndverktøy i en formgivingsprosess. Bruke ulike sammenføyningsteknikker i harde og myke materialer. Vurdere design og industriell produksjon av kjente bruksgjenstander fra hverdagen og gjennomføre enkle forbrukertester Design Designe produkter ut fra en kravspesifikasjon for form og funksjon. Beskrive ulike løsningsalternativer i design av et produkt ved hjelp av skisser og digital programvare. Skape klær og drøfte mote, pris og kvalitet i et forbrukerperspektiv. Samtale om hvordan urfolk og andre kulturer har påvirket og inspirert ulike designuttrykk. Beskrive livsløpet til et produkt og vurdere konsekvenser for bærekraftig utvikling, miljø og verdiskaping. Lage funksjonelle bruksgjenstander og vurdere kvaliteten på eget håndverk. Gjøre rede for særtrekk ved nordisk design i et internasjonalt perspektiv.

4 Oppgaver Lærerne formidler med utgangspunkt i lærerveiledning. Formidlingen tilpasses elevenes klassetrinn. 1. Lysbildeforedrag med tekst Det er lagt ved et lysbildeforedrag med en tekstdel til. Tekstdelen er ment å kunne modifiseres alt etter hvilket trinn det undervises i. 2. Tekst relatert til utstillingsmonteren. Tekstene er relatert til de bildene og gjenstandene som en finner på utstillingsmonteren. Les, se, finn og lær!! 3. Fotoprosjekt Elevene kan jobbe i gruppe eller hver for seg. De får utdelt et engangskamera som de kan dele på. De må ta dette med hjem og fotograferer hodeplagg i sitt hjem, sitt nærmiljø, av familien eller naboer og venner. Skal hodeplagget være på et hode eller ikke? Bruker noen hodeplagg fast? Har noen en yndlingslue eller hatt? Finnes det noen gamle hodeplagg i din familie? Disse fotoene kan skrives ut og monteres i en utstilling. Bevisstgjøring/samtale. 4. Hattebretting Det er lagt ved et utvalg av oppskrifter til ulike hattebrettingsmetoder. Bruk store ark!! Gjerne gamle doble avissider. Etter bretting kan hattene lakkes eller males - slik at de blir stivere. 5. Digitale fortellinger Elevene får i oppgave å lage en digital fortelling om et hodeplagg. Hodeplagget kan enten være av en yndlingslue eller hatt til en i familien, en i sitt nærmiljø, eller en venn. Eller et gammelt hodeplagg som har fulgt noen personer i flere generasjoner; en dåpslue, en brudekrone, en flosshatt, et klede Elevene kan ta bilder av hodeplagget, gjerne med eieren inni eller lete frem gamle fotografier av hodeplagget. Videre skal de legge til en historie om hodeplagget. Historien kan handle om hvordan hodeplagget har/hadde fått sin eier, hvorfor det blir/ble brukt og hva akkurat dette hodeplagget betyr eller betydde for denne personen. Barn med minoritetsbakgrunn kan bringe egne og familiens hodeplagg inn i prosjektet, med historien om tradisjonen fra hjemmet/hjemstedet. Fortellingene kan kjøres på skjermer i skolen, utstilling, 6. Kunst og håndverksprosjekt Elevene blir stilt overfor oppgaven; Lag et kreativt hodeplagg. To kriterier blir stilt til oppgaven: Det er viktig at hodeplagget er kreativt, ikke kopi av andres. Originalitet blir honorert. Hodeplagget skal være funksjonelt. Det skal kunne bæres på hodet og ha passform nok til at det ikke ramler av om en snur på hodet. Prosjektet kan munner ut i en utstilling, catwalk,

5 Kilder Tekster om hodeplaggene er hentet fra Hill Aina Steffenach sin bok; Hodeplagg mer enn noe på hodet Produksjon Ide og utvikling: Lindesnes Bygdemuseum Produksjon: Amento AS, Lyngdal i samarbeid med Lindesnes Bygdemuseum.

6 1. Tekst til lysbildeforedrag - Så hatten passer (teksten er hentet fritt fra boka Hodeplagg mer enn noe på hodet, av Hill-Aina Steffenach) Oppfordring til elevene på forhånd at de stiller i sitt hodeplagg og at dette beholdes på under foredraget. Bilde 1. Samtale om hodeplagg. Hvorfor har dere dette på? Hva betyr det for deg? For dine venner? Hvor kommer dette plagget fra? Hvem har laget det? Må det bæres på en spesiell måte? Kjenner dere navnet på noen av hodeplaggene på bildet? Bilde 2. Historisk. Hodeplagg har vært et av de viktigste symbolene på tilhørighet og stilling i samfunnet, samtidig som det har hatt en praktisk betydning. Hodeplagg kan si noe om hvilken sosial status en har i samfunnet, hvilken livssituasjon en var i, gift kontra ugift, ung eller gammel, om det var høytid, fest eller hverdag. Skikken med å bruke hodeplagg holdt seg i Norge for inntil et par tiår siden, og nå er det kun den nye grupperingen av nordmenn samt flere og flere ungdommer som bruker hodeplagg til daglig. Selv om det altså ikke er så lenge siden vi hadde et bevisst forhold til bruk av hodeplagg, skaper det debatt når våre nye landsmenn velger å holde skikken og tradisjonen sin i hevd. Før gikk alle i Norge med hodeplagg, det var uhørt og la være. Man syntes synd på de damene som ikke hadde råd til å kjøpe seg ny hatt til kåpa. Bilde 3. Kan gi informasjon. Arkeologene vet ikke helt sikkert når de første hodeplaggene ble tatt i bruk, men det er grunn til å tro at så lenge det har vært mennesker på jorda har de laget seg hodeplagg som vern mot kulde og varme. Pels kontra strå. Hodeplagg hos urbefolkninger kan gi god kunnskap om deres levesett, klimatiske forhold,.. Bilde 4. Hodeplagg har også blitt brukt som symbol i religiøse og rituelle seremonier. Hodeplaggets utforming og materialer de var laget av skulle direkte gi for eksempel kraft og styrke. Ørnefjær gir styrke og makt til de som bærer de. Bilde 5. Faraoene Noen av de eldste hodeplaggene vi har kjennskap til er de som ble brukt av faraoene og de geistlige for flere tusen år tilbake i tid. Parykker som er i bruk på disse avbildningene er også hodeplagg. De barberte hode og brukte løshår i stedet praktisk! Bilde 6. Hodeplagg skulle symbolisere status, samt religiøs og politisk tilhørighet. Faraoene er avbildet med ulike kroner og den mest kjente er den doble kronen i rødt og hvitt, pschent, som symboliserer foreningen av øvre og nedre Egypt. Ved å studere hodeplaggene på avbildningene kunne en tidfeste de. Først regjerte det øvre Egypt, så det nedre og tilslutt ble det en sammenslåing av øvre og nedre Egypt.

7 Bilde 7. Blå krone eller Khepes, høy krone i farget lin eller lær også kalt krigskronen, dekket av små sirkulære disker, og en Uraeus i front(kobrahode) Bilde 8. Et annet kjent hodeplagg er tutankhamons gullmaske kalt Nemes. Originalt var det et hodeplagg av stivet lin, med klare skarpe farger, med løse stykker som hang ned på siden og over skuldrene. Dronning Nefertiti, omtalt som verdens vakreste kvinne, ble ofte avbildet med blått hodeplagg, en blå konisk krone som dekker hennes barberte hode. Denne må ikke forveksles med den blå krigskronen. Bilde 9. Respekt for hatten sosial status. I gamle hellas hadde ikke de fattige og slaver rett til å bære hatt, det var først som frie borgere at de hadde lov til det. Trellene i vikingtiden ble snauklippet som tegn på underordning, samme behandling fikk kvinnene som under krigen hadde forelsket seg og fått barn med tyske soldater. Hodeplagg kan sees på som verktøy for transformasjon eller autoritet. Konger og religiøse ledere ikler seg spesielle hodeplagg ved viktige ritualer og seremonier. Det er ikke ofte kongen ikler seg kronen, det er kun til helt spesielle seremonier. Hodeplagget en bærer viser tydelig hvem som har høyest status og rang. Den med den høyeste, mest spesielle formen, skarpeste fargen eller dekoren, er den med den høyeste status. Ofte bærer den øverste lederen noe på hode som får de til å virke høyere enn de andre. Brudekroner kunne en kvinne bære kun hvis hun var jomfru, ikke hadde født noe barn. Det var en stor høytid når kvinnen skulle skifte fra krone eller lad til koneskautet, som hun så skulle bære resten av livet. Enkelte steder ble hun sågar begravet i dette. Bilde 10. I tidligere tider skulle menn ta av seg hatten for de med høyere status. De med sixpence tok av seg hatten for de med Bowler eller flosshatt. De med Bowler tok av seg hatten for de med Flosshatt. Jo høyere flosshatt, jo mer status. Det var kun Kongen som ikke hadde noen å bukke for. Bilde 11. By og land Det var stor forskjell på hodeplagg brukt av de på landet og de i byen og deres tjenestefolk. Mens de med penger i byen brukte siste mote fra Europa., brukte tjenestefolk deres svært enkle utgaver av luer eller hatter tiltenkt deres stand. Tjenestefolket skulle arbeide og måtte ha hodeplagg som ikke hindret dem i det arbeidet. Folk på landsbygda hadde sin egen tradisjon og mote som bare til en viss grad ble påvirket av bymoten, og da gjerne mange tiår etter. Bilde 12. Religion. Symbolisere ydmykhet overfor gud og tilhørighet til trosfeller. Bildet viser ulike hodeplagg brukt av mennesker med ulike religioner.

8 Bilde 13. Slør og sjal er de vanligste hodeplaggene for kvinner uansett religion. Stammer fra før islamsk og før - kristen tid. Det gav et synlig tegn på sosial status og ærbarhet. Gifte kvinner skulle dekkes mer til enn ugifte. Overklassens kvinner mer enn de fra landet. Skikken har forsvunnet fra jødisk og kristen tradisjon. Læsdidianske kvinner har brukt hodeplagg helt opp til 1980 tallet og bruker de fremdeles ved religiøse møter i dag. Bilde 14. Selv innen en religion, som for eksempel islam, finnes det ulike retninger hvor kvinnene bærer ulike former for sjal eller slør. Bilde 15. I den Jødiske tradisjon tar mennene på seg hodeplagg i bønn, i den kristne tar menn det av. Ulike jødiske samfunn har egne tradisjoner for hvilke hodeplagg som brukes, hvem som skal gå med dem og når de skal gå med dam. Det vanligste hodeplagget jødiske menn bruker når de ber er kippaen. Bilde 16. Katolsk geistlige. I Katolske land er det stor bruk av hodeplagg blant de geistlige. Dette er ikke noe en finner for eksempel i Den Norske Kirke. Når paven leder messen og bærer sin mitra, vil han beholde den på når han er vendt mot menigheten, men ta den av når han vender seg mot alteret i bønn. Bilde 17. Politisk symbol. Hodeplagg har vært brukt i ulike politiske kamper for frihat og selvstendighet, og i politiske valgkamper, som virkemiddel for å vise politisk samhørighet og skille seg ut som gruppe. Bilde 18. Frihet, brorskap, likhet Frygisk lue har fått navnet etter beboerne i Frygia, en region i sentrale Anatolia i antikken. Den har to tilleggsbetydninger: frihet og barbarer sistnevnte i den klassiske betydningen ikkegreker, ikke barbari som fravær av sivilisasjon. Rød lue var også symbol på frihet, likhet og brorskap under den franske revolusjonen. Man finner den i en rekke riksvåpen, flagg og emblemer. Under 2. verdenskrig, fikk den røde lua igjen en viktig betydning. Nisselua som den blir kalt, ble tatt i bruk av nordmenn for å vise motstand mot den tyske okkupasjonen og for å overføre beskjeder. Duskens posisjon kunne si noe om det var nyheter, beskjeder eller nytt fra fronten, og fungerte som en hemmelig kode. Dette ble etter hvert avslørt av tyskerne og strikkelua ble forbudt. Den røde lua har også spilt en stor politisk rolle i Catalonia i Spania. Alle husker Jimmy Jump, med den røde lua, som kom hoppene inn på scenen under Spanias bidrag i Melodi Grand Prix i 2009? Bilde 19. Beskyttelse. Det finnes også en rekke hodeplagg som først og fremst er tenkt å skulle være til beskyttelse; enten mot kulde og da laget av pels eller ull, - Bilde 20. Beskyttelse. - eller mot varme og sol, og da laget av strå eller siv.

9 Bilde 21. Beskyttelse. De ulike cowboyhattene fra både Amerika, Australia og Mexico er alle produsert for å beskytte mot både den stekende sola om dagen og de kalde nettene. Bilde 22. Moteplagg Ikke minst har hodeplagg en viktig rolle som moteplagg og brukes av dekorative grunner. I dag er det viljen til å bli sett og lagt merke til som er grunnen for moteplaggene. En kuriositet blir det når de tidligere skautene til vaskekjerringene på tallet, nå blir brukt av de kule gutta og kalt Bandanas. Bilde 23. Kjendiser Ulike hodeplagg blir kjennemerket til ulike kjendiser innen film, musikk, etc. Bilde 24. Identitet. Samisk: Stjernelue og den røde kysa, som både brukes av gifte og ugifte kvinner, er klare kjennetegn på deres kultur og identitet. Det finnes fremdeles eldre samer som går med kofte og hodeplagg til daglig, men det er et tidsspørsmål før alle samene bytter ut sine tradisjonelle klær med fleece og gore-tex til daglig, og kun tar frem koften ved spesielle anledninger. Bilde 25. Identitet Tuaregfolket: Det blå folket Deres turban er farget med fargestoffet indigo, som lett smitter av på huden, slik at den farges blå. Hererofolket: Er et kvegfolk, noe kvinnene har spilt på når de har utviklet sitt hodeplagg. Formen viser tydelig hornene på oksene. Bowlerhatten: De bolivianske og peruanske indianerkvinnene adopterte denne europeiske hatten og gjorde den til sitt kjennemerke. Bilde 26. Hodeplagg er altså både knyttet til nytte og dekorasjon. Men opp igjennom tiden har det også et av de viktigste symbolene på tilhørighet. Våre formødre ville kanskje hatt en større forståelse for våre nye landsmenns bruk av hodeplagg enn det vi har i dag. For en gift kvinne var det en hedersbetegnelse å kunne ikle seg sitt hodeplagg, det var ingen tvang eller underkuing - heller tvert i mot. Som en mann med turban ville følt det upassende å bli sett uten turban, ville en norsk kvinne før sett det som upassende å bli sett uten skaut eller hatt. Mange muslimske kvinner føler seg stemplet som undertrykt, fordi de velger å gå med sine tradisjonelle hodeplagg. Men dette er jenter som velger å ta utdanning, er ute i arbeidslivet og bestemt avviser at de er umyndiggjort. I denne sammenhengen er det svært viktig å kjenne til både norske og andre lands hodeplaggtradisjoner, for å få større forståelse for andre kulturer, og dermed kunne bryte ned fordommer. Kanskje kan det også øke nysgjerrigheten i forhold til ulike kulturelle og religiøse uttrykk generelt.

10 2. Tekst til utstillingsmonter Samtal og les om de ulike hodeplaggene. Se om elevene kan finne plaggene! Kjenner de til plagget? Har de en historie knyttet til dette plagget? SKAUT OG SLØR Alt fra førkristen tid var det skikk i Midtøsten at gifte, ærbare kvinner skulle bære slør eller et tilsvarende hodeplagg som tegn på sin status. Skikken sto sterkest i urbane strøk og hos overklassen, som var de mest tilslørte. Tradisjonen ble ført videre i kristendommen og islam, og hodeplagget har hatt en religiøs funksjon hos både jøder, kristne og muslimer. I dag er det først og fremst muslimske kvinner og ortodokse jødiske kvinner som bærer skaut eller annet hodeplagg av religiøse grunner, men det er store variasjoner mellom grupperinger og land. I Norge var skautet knyttet til folkedraktene og fortalte om sivil stand og sosial status. På slutten av 1800-tallet endret praksisen seg, symbolikken ble gradvis borte og kjøpte hodetørklær ble brukt som både arbeidsplagg og mote, i by som i bygd. KONESKAUT I Norsk folkedrakttradisjon har koneskautet stått sentralt. Etter konfirmasjonen var den neste store omveltningen i en kvinnes liv når hun skulle gifte seg. Fra da av skulle håret dekkes til, og det var bare mannen hennes som skulle få se det utslått. For en gift kvinne var skautet eller tilsvarende hodeplagg noe som viste hvilken status hun hadde, og det å være gift var den høyeste status en kvinne kunne ha. Først da var det godkjent, så vel som påkrevd, å få barn og hun høstet en helt annen respekt i samfunnet rundt seg. I de tradisjonelle bryllupene var det en høytidelig stund når bruden skulle skifte fra brudehodeplagget, som var lad eller krone, til konehodebunad. Dette plagget skulle hun ha på seg hver dag resten av sitt liv og på enkelte steder i Norge, der skautehodebunaden var i bruk, ble også kvinnene begravd i skautet. Bruden tok i bruk koneskautet fra andre dag av bryllupsfeiringen. Skikkene har variert med hensyn til hvem som satte skautet på den nygifte kona første gangen. Det kunne være utvalgte brudekoner eller brudgommen. Fra Danmark er det beskrevet at det fra gammelt av var faren som tok datterens hvite pikelue av henne og at brudgommen satte på konehodeplagget før skikken med brudekoner ble vanlig. Koneskautene varierte ettersom det var hverdag, helg eller høytid; fra de enkle skautene brukt til hverdags, som ikke var stivet og hadde broderi, til de virkelig forseggjorte med broderi og prydsøm. Flere av skautene kvinnene brukte her hjemme var imponerende både når det gjaldt utforming, dekorasjon i form av broderi og sømteknikker, pynting og knyting. Ved høytid var det også forskjell på om en var kledd til sorg eller glede, og hodeplagget kunne også variere etter årstid. DUPATTA Typisk for kvinners klesskikk i Sør-Asia er et langt bredt sjal eller stoff-stykke som legges over hodet eller bare over skuldrene og overkroppen. Det kalles dupatta og er et tradisjonelt plagg som ikke symboliserer noen religiøs tilhørighet. Det står likevel historisk i en religiøs og hierarkisk kontekst som symbol på sømmelighet, underordning og respekt. Den kan være i alle slags materialer, farger og mønstre og brukes på et utall måter etter sosiale konvensjoner, situasjoner og motetrender.

11 I storbyene i India blander en ofte klær med lokal forankring med internasjonal mote. Jeans kan kombineres med dupatta. Dupattaen er et plagg som tilpasses de andre klærne en har på, matcher og har kvalitet ut fra om den er til selskaps-, hverdags-, ute- eller hjemmebruk. HIJAB ORDET HIJAB KOMMER FRA ARABISK og betyr slør, forheng. Der blir brukt om sløret eller skautet islamske kvinner dekker håret med. I muslimsk språkbruk i dag viser hijab ofte til hele den islamske kvinnedrakten, slik den ble utformet etter ikke bare til hodeplagget. Begrepet kom da i alminnelig bruk, noe som har sammenheng med den islamske politisk-religiøse vekkelsen. CHADOR I IRAN, DER KVINNER ER PÅBUDT Å DEKKE HÅRET og gå med heldekkende klær, kalles den mest tildekkende drakten for chador. Det er en tradisjonell persisk kvinnedrakt og har form som en stor kappe som dekker alt bortsett fra ansiktet og hendene. Den svarte brukes ute, mens lys, ofte blomstrete chador brukes inne og ved bønn. Mange iranske kvinner går imidlertid med bare et skaut til ellers heldekkende klær i form av kåpe eller liknende. LUER Fra tidlig middelalder vet vi at det ble brukt luer som underplagg til andre hodeplagg hos både barn, kvinner og menn og nattluer var vanlig blant voksne og barn opp til 1900-tallet. Over hele verden brukes det ulike typer luer, som moteplagg og av rent praktiske årsaker, men også av religiøse grunner, som symbol på gruppetilhørighet og som frihetssymbol. De kan også symbolisere sivilstand, sosial status, herkomst og rang. Et eksempel er sixpence-lua som i flere hundre år var arbeiderklassens hodeplagg og markerte skille til de mer fasjonable som brukte hatt. I dag ser vi fremdeles sixpence i tradisjonell bruk hos eldre menn, mens den har fått status som moteplagg hos unge verden over. Luer har også blitt forbudt på grunn av sin symbolverdi. Det skjedde med fessen i Tyrkia, lran og Egypt. I Norge ble den røde nisselua forbudt under krigen. Lue er blitt mote blant mange ungdommer og mens den tidligere var et uteplagg brukes den i dag som moteplagg også innendørs. NISSELUA DEN RØDE LUA VAR VANLIG FOR BØNDER og småkårsfolk flere steder i Europa og ble også en del av ulike drakttradisjoner. I Norge finner vi der igjen i flere av mannsdraktene fra Gudbrandsdalen, Østerdalen og Trøndelag, og det samme gjelder for folkedrakter i Danmark og Sverige. I Norge har lua fått en helt spesiell plass hos fjøsnissen. Han er ofte beskrevet som en bitte liten mann med langt skjegg og grå klær, gjerne nikkers, og med rød nisselue; kledt akkurat slik de fleste bønder gikk kledt før i tiden. Som jakobinerlua har også den norske nisselua vært brukt som symbol på frihet og patriotisme. Under andre verdenskrig markerte folk i Norge sin motstand mot den tyske okkupasjonen med å ta på seg den norske røde nisselua, og den ble etter hvert forbudt brukt offentlig.

12 TOPPLUA De litt eldre husker nok den blå strikkelua med hvit kant og gjerne en liten dusk på toppen, som skihoppere brukte i 1930-til -60-åra her i landet. Den ble selve hopplua etter skihopperlegenden Birger Ruud og Kongsberg-brødrene som brukte den. Omtrent alle norske skolegutter gikk med denne lua på 50-, 50- og 60-tallet. ALPELUE EN MYK LUE, OFTE AV ULLFILT, med flat rund pull og uten lueskygge, alpelua, forbinder mange med Frankrike, intellektuelle og studenter. Den har gjerne en liten tøystilk midt på pullen og har siden 1920-tallet utviklet seg til et hodeplagg som kan kjøpes i alle mulige størrelser og farger. Den ble først populær blant kunstnere og akademikere i Paris på slutten av 1800-tallet og spredte seg derfra utover hele Europa som moteplagg. Den ble også et symbol for de revolusjonære og udødeliggjort gjennom den søramerikanske revolusjons- og folkehelten Che Guevara. BARETT FORLØPEREN TIL ALPELUA/ BERETEN/ BASKERLUA er baretten som ble et svært populært hodeplagg i Europa på slutten av og gjennom hele 1500-tallet. Baretten var en rund eller mangekantet myk lue eller hatt som kunne ha ulike fasonger, utforminger og størrelser og gjerne være utstyrt med pynt som fjær, bånd og edelstener. De var populære både hos kvinner og menn, og kvinnene bar gjerne sine over et hårnett eller en annen lue. I starten var barettene nokså flate, hadde sterke farger og ofte bretter. De kunne være strikket eller laget i andre masketeknikker, eller sydd i uliketekstiler som fløyel, silke, ull m.m. Etter hvert ble de bredere, siden høyere og ofte i mørke farger, og de ble overdådig pyntet med fjær og stas hos mennene. SIXPENCE SIXPENCE-LUENE UTVIKLET SEG fra de populære barettene på 15O0-tallet i England. Det er en rund, nokså flat skyggelue der skyggen er trukket med stoff, og der pullen gjerne er høy i bakkant. I 1571 ble det vedtatt en lov i Storbritannia, som sa at alle menn og gutter over seks år, unntatt de rike og de med høyere utdannelse, skulle gå med en britisk produsert ullcap på helligdager. Dette ble vedtatt for å stimulere den britiske ullproduksjonen, og det vanket bøter for den som ikke fulgte pålegget. Loven sto i kraft fram til 1597, og i løpet av denne tiden hadde lua blitt svært vanlig i bruk, og fått et stempel som "arbeiderklassens hodeplagg" ' En annen liknende luetype kalt newsboy cap eller gatsby cap likner mye på sixpence, men har en større, luftigere pull gjerne med en knapp midt på pullen. Begge luene har gjerne en knapp i front som skyggen kan kneppes opp i. Sixpence og gatsby cap er i dag populære moteplagg, og brukes av både kvinner og menn i mange land. CAPS En LUE SOM HAR BLITT ENORMT POPULÆR over store deler av verden, er baseball cap, eller bare caps. Den ble designet på 1800-tallet i USA og er en av standarddelene i utstyret til et baseballag, på lik linje med mange andre idretter som foregår utendørs i sollys.

13 Utover på 1900-tallet ble den allemannseie både blant kvinner og menn, og fungerer både som et praktisk hodeplagg, som moteplagg, som identitetsmerke og som reklameobjekt. SYDVESTEN ET AV DE HODEPLAGGENE VI KJENNER GODT til i Norge og som fremdeles er i bruk, er sydvesten. Den skal beskytte hode, ansikt, nakke og hals mot vann og regn på sjøen og på land og er i dag laget av et regntett, mykt materiale. Tidligere ble den sydd av bomullslerret innsatt med rå eller kokt linolje. Den har en bred brem som utvider seg spesielt bak og legger seg beskyttende over nakkeregionen for å avlede vannet ned mot ryggen. Den sitter tett inn mot hodet og har en konisk krone samt et bånd som holder den på plass i vinden. Sydvesten har forandret seg lite i form gjennom tidene og produseres fremdeles i dag med samme snitt, men gjerne med fargerike mønster og detaljer for byboerne. Tradisjonelt har den vært brukt av sjømenn og fiskere i alle nordområdene, og er kjent både i USA, Canada, Island, Norge, Sverige, Storbritannia m.fl. Det engelske navnet er sour'wester. RUSSERLUE EN LUE VI FORBINDER MED RUSSLAND, er en skinnlue med øreklaffer som kan knyttes opp på kronen, men også under haken for å beskytte ørene når det er kaldt. Denne lua kalt ushanka på russisk, «ørelue» oversatt til norsk, fins både i Skandinavia, Russland og det østlige Europa. Skinnlua har fått navnet russerlue etter andre verdenskrig. Under vinterkrigen med Finland i 1939 døde tusenvis av russiske soldater av sult og kulde på grunn av manglende organisering og mangel på utstyr. Liknende skinnluer har vært brukt i Kina og Nord-Korea, men ikke nødvendigvis med fleksible øreklaffer. Også i USA og Canada, der det var innvandring fra Europa, ser en liknende luer i bruk. I dag er lua del av den offisielle vinteruniformen til militæret og politiet i Russland og Polen. KIPPA Det hodeplagget som er mest i bruk og som for resten av verden står som et symbol på å være troende jøde, er kippaen eller yarmulke. Det er en kalott i varierende størrelse som legges over issen og festes med en spenne eller liknende. Kippaene kan ha mange farger, ha ulike dekorasjoner og være laget i ulike tekstiler og med forskjellige teknikker. Også hos de ultraortodokse jødiske gruppene som bruker hatt, er det vanlig å bruke en kippa under det andre hodeplagget. BØNNELUE MANGE MUSLIMSKE MENN bruker hodeplagg under bønn, og det mest brukte er det som på norsk kalles en bønnelue. Denne er ofte laget av bomull (muslimske menn skal ikke bruke silke), den er rund og enten sydd sammen av stoff eller laget i ulike masketeknikker. Heklet eller strikket er de ofte helt runde og ligger inntil hodet, mens de som er sydd virker høyere og litt luftigere. Ettersom muslimske menn skal berøre gulvet eller bakken med pannen når de ber, har de muslimske mannshodeplaggene av praktiske årsaker ikke brem. Bønneluer kan også brukes i det

14 daglige, de varierer i dekor, størrelse og form fra land til land og har forskjellige navn i landene de brukes. Noen muslimer vikler en turban rundt lua. SINDHI TOPI I PAKISTAN OG INDIA kalles bønnelua topi og i Sindh-provinsen i det sørlige Pakistan er det også en variant som kalles sindhi topi. Denne har en symmetrisk, bølget åpning i front som gjør det mulig for brukeren å berøre gulvet med større del av pannen under bønn. Den fins i både hvit og i vakre farger. Den går også inn i bryllupsdrakter. HATTER Hatter fins i utallige utførelser for både kvinner og menn og har spilt en viktig rolle i mote- og drakthistorien i mange kulturer. Fram til 1950-årene var hatten en del av det korrekte herreantrekket i vestlige land, sammen med dress, men gikk ut av daglig bruk på 1960-tallet. Likevel står hatten fremdeles sterkt i mange kulturer, spesielt i varme, solrike strøk hvor den gir god beskyttelse med bremmen for ansikt og nakke. Her står cowboyhatten i en spesiell stilling både i Nord- og Sør-Amerika, Australia og Europa, det samme gjør kulihatten i det sørlige Asia. Hatten har en historie som strekker seg mange tusen år bakover i tid. Kunst fra oldtidens Egypt, antikkens Hellas og Romerriket viser en utstrakt bruk av hatter blant befolkningen. Den har og hadde en praktisk funksjon som beskyttelse mot sol, regn og kulde, men er også brukt for å markere yrkesmessig, sosial, militær eller religiøs posisjon. I England er det et gammelt ordtak som sier: «If you want to get ahead, get a hat», og henspeiler på den viktige symboleffekten hatten hadde. Viktig har også trangen til å pynte seg og skille seg ut vært og det har holdt seg helt til vår tid. Hatter brukes i dag av mange som identitetsmarkør og for å skape et visst «image». FLOSSHATT DEN KANSKJE MEST STASELIGE HATTEN AV ALLE, flosshatten eller topphatten, kom på moten i Frankrike på slutten av 1700-tallet og spredte seg raskt til hele Europa og til USA. De første flosshattene var laget av filt fra bever, et materiale som hadde vært populært helt fra midten av 1500-tallet på grunn av sin holdbarhet og styrke i forhold til saueull. Flosshatten ble først brukt av alle samfunnslag og klasser. Den ble arbeidsantrekk for flere yrkesgrupper, som politi, postmenn, feiere og flere. Feierne brukte den høye pullen til å oppbevare saker og ting i. Kvinner, brukte en lav flosshatt til rideantrekk. Folk fra lavere samfunnslag brukte de billigste hattene som var laget av kaninskinn. På begynnelsen av 1800 tallet gikk en i produksjonen over i fra å bruke filt av beverhår til svart silke. Det ble også eksperimentert med nye utforminger og fasonger. Tradisjonelt hadde flosshatten en høy, rett pull og flat krone, men en eksperimenterte nå med konkave sider, høyere krone og smalere brem. BOWLERHATT DEN FØRSTE HATTEN som konkurrerte med flosshatten i motebildet, var den harde filthatten bowler med rund, lav krone. Historien om denne hatten stammer fra 1849 og Edward Coke, den yngre broren til den andre jarlen av Leicester. Han oppsøkte hattefirmaet Lock & Co i London, et firma som har eksistert

15 siden 1676 og fram til i dag, og la inn en ordre på en hatt som skulle sitte godt på hodet, ha en lav krone og være så hardfør at den beskyttet skogvoktere på hester mot lavthengende greiner, kratt og snikskyttere. Til nå hadde de brukt flosshatt, men denne falt lett av og ble skadet i rittene. Ordren ble sendt videre til hattemakerne Thomas og William Bowler, som laget prototypen, og 17. desember i 1849 ble hatten tatt i øyesyn av Cock i London. Det sies at han la den på gulvet, tråkket hardt på den et par ganger for å se om den tålte vekten og behandlingen, konstaterte at den faktisk gjorde det og kjøpte så hatten for 12 shilling. Hatten spredte seg videre fra England og til USA og fikk navnet derby, mens engelske jernbanearbeidere introduserte den i Peru og Bolivia i Sør-Amerika. Selv om den gikk ut av bruk i Europa og USA, ser vi den i levende tradisjon blant indianerkvinner i Peru og Bolivia. I dag produserer disse landene bowlerhattene selv, men i mange år ble de importert fra Italia. Charlie Chaplin gjorde hatten, sammen med bart og spaserstokk, til sitt varemerke. TRILBY I ENGLAND DUKKET EN NY HATT FRAM PÅ SCENEN som tok opp konkurransen med fedoraen. Trilby likner på fedora, men er mindre og har en smal brem som tipper opp bak. Opprinnelig var den laget av ull fra kanin, men lages også av saueull og tweed. Den fikk navnet etter George du Mauriers roman fra 1894; Trilby ettersom den ble brukt under sceneoppførelsen av romanen, og ble svært populær. Den er i dag først og fremst assosiert med soul-musikk, ska og jazz. Den er brukt av ulike grupperinger i England som rude boy, mod og skinhead. Michael Jackson brukte hatten, og andre celebriteter som Justin Timberlake og Brad Pitt er kjente brukere av trilby. FEDORA TRE HATTER SOM BLE INTRODUSERT på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet skulle ta opp konkurransen med bowleren: fedora, trilby og homburg. Fedora og trilby er begge bløte hatter med opprinnelse i henholdsvis USA og England, og de fikk sine navn fra teaterverdenen. Fedora er også kalt borsalino-hatt etter hatteprodusenten Borsalino. Den berømte skuespillerinnen Sarah Bernhardt spilte rollen som prinsesse Fèdora i stykket med samme navn av Victorien Sardow, og brukte en slik hatt da det første gang ble satt opp i USA i Fra da av fikk hatten navnet fedora og ble en motehatt for kvinner fram til rundt Så gikk den over til å bli en mannshatt på 1920-tallet og ble enormt populær på grunn av sine praktiske egenskaper og sin uovertreffelige stil. Hatten har innsunket krone på begge sider, noe som gir en spiss kant midt foran. Toppen kan være sunket ned i en c-form. Den pyntes gjerne med er hattebånd og kan fås i alle mulige farger. Bremmen er vid, slik at den skygger godt for solen samtidig som den beskytter mot vind og regn. Hatten kan brettes sammen når den ikke er i bruk. COWBOYHATT OVER HELE VERDEN FINNER VI ulike varianter av cowboyhatter. De er blitt nasjonale symbol i flere land med sin egen karakteristiske form og stil. Cowboyhatten fra USA er udødeliggjort gjennom alle Westernfilmene på 1900-tallet og har enorm symbolverdi for mange amerikanere.

16 Cowboyhattene i USA lages både av strå, skinn og ulike typer ullfilt, fins i forskjellige farger og ulike utforminger. Kjennetegnet er først og fremst en bred brem som skygger for solen og beskytter mot regn og vind. En type utforming er at ytterkanten av bremmen er bøyd oppover på i sidene, mens en annen type får front og bak til å vippe nedover. Hatten har en relativt stor krone som er presset ned i en grop, og med søkk i pullen på begge sider som gir et godt grep for å løfte hatten på og av. Dette kjenner en også igjen fra fedoraen. SOMBRERO I MEXICO KALLES COWBOYHATTEN sombrero og kjennetegnes på den svært vide bremmen som beskytter både hode, hals og skuldre mot den sterke solen. Den har en avspisset krone eller pull, og bremmen bøyer seg oppover ytterst. De billigste utgavene som bøndene bruker, er laget i strå og har ofte ulike mønstre og farger i flettingen. Det fins også en utgave laget i filt med dekorasjoner i paljetter, sølv- eller gulltråd, applikasjoner og liknende. STRÅHATT HODEPLAGG AV STRÅ har vært brukt over hele verden av begge kjønn, både som arbeidsantrekk, som moteplagg, og som identitetsmarkør. I varme, solrike strøk har stråhatten den fordelen at den beskytter mot både sol og regn. Materialet lar seg også lett forme til ulike former og fasonger når det varmebehandles. På mange måter vil en hatt fra middelalderen og en stråhatt av i dag ikke være veldig ulike. Stråhattene ble produsert nasjonalt, var først og fremst et hodeplagg for de som arbeidet ute og hadde liten betydning som eksportvare før de utviklet seg til moteplagg. Selv om de nevnes som mote i for eksempel engelsk kilder allerede fra 1400-tallet, hadde stråhatten sin storhetstid som moteplagg i Europa på og 1800-tallet. Da ble det populært blant kvinner i overklassen å kle seg som hyrdinner og bondepiker, og stråhatten gikk fra å være praktiske arbeidsantrekk til å bli upraktiske kunstverk. Bremmene vokste slik at det var umulig å se noe annet enn det som lå rett foran deg, og de fikk også slengnavnet kyss-meg-omdu-kan. KASA I JAPAN FINS DET EN REKKE ulike tradisjonelle stråhatter med fellesnavnet kasa (uttales gåsa). En av disse er den som buddhistmunker går med og som dekker halve til to tredjedeler av ansiktet. Slik beskytter den munkens identitet, samtidig som synsinntrykkene ikke forstyrrer ham på reisene. Dette er en stor stråhatt laget av risstrå, med en soppliknende pull. KULIHATT I HELE ØST- OG SØRØST- ASIA er en stråhatt kjent som kulihatt i Norge, brukt både i jobb- og fritidssammenheng. Den har på mange måter blitt et symbol på denne regionen, og et yndet objekt for turister å ta med hjem.

17 TURBAN OG KEFFIYEH Turban, av persisk «dulband» som betyr vikling eller binding, er enkelt beskrevet et hodeplagg som består av et langt stykke tøy som vikles om hodet, ofte rundt en lue eller kalott. Tøystykket kan være flere meter langt. Turban brukes som beskyttelse mot sol, kulde og ørkensand, som en religiøs markør, som symbol på rang, stamme- eller gruppetilhørighet, eller som et plagg som setter prikken over i-en til et lekkert antrekk. Den varierer i farge, stil og størrelse. Turban som et tradisjonelt mannsplagg er mest utbredt i Sentral- og Sør-Asia, deler av Afrika og i deler av Midtøsten. Turban er også, et hodeplagg for kvinner og fins blant annet i fargerike varianter hos afrikanske kvinner. I Europa ble ulike stiler av turban moteplagg for menn på 1300-tallet, for kvinner på 1800-tallet og ble svært populært blant kvinner i Frankrike under andre verdenskrig liksom for kvinner i USA under første verdenskrig. PALESTINASJERF DET ER IKKE UVANLIG å se arabiske menn i vestlige klær, men mange bærer sine tradisjonsklær, også keffiyehen, i respekt for sin bakgrunn. Keffiyeh kan være av ulike stoff og danderes på forskjellige måter. En måte er å brette den i et rektangel og legge den med den brettete kanten over hodet, der den festes med en ring, ofte dobbel, kalt agal. Den kan også vikles om hodet som en turban eller knyttes på hodet med knuten bak i nakken, som et skaut. Keffiyeh har blitt brukt av bønder og beduiner i araberlandene og Midtøsten i århundrer, som beskyttelse mot sand, kulde, sol og varme; og som markør av rang og stammetilhørighet. TURBAN BLANT KVINNER I STORE DELER AV AFRIKA er turban et tradisjonsplagg og moteplagg blant kvinner. Og de fins i mange ulike varianter og farger. På 1800-tallet ble turban også moderne for kvinner i Europa og populær som alternativt plagg for tildekking av håret for en del jødiske kvinner. I Frankrike kunne en tidlig på 1900-tallet se varianter av turbaner som elegante tilbehør til moteplagg (haute couture) og kvinner eksperimenterte med ulike stiler. På tallet ble turban svært populært blant kvinner i Frankrike. Krigen førte til mangel på det meste, også såpe og det var vanskelig å holde håret stelt. Turban var et praktisk plagg å skjule håret med. Etter krigen ble turban mer sporadisk brukt, og den ble et sensitivt plagg å bringe innpå motearenaen igjen ettersom den minnet om krigen. I dag er turban for lengst tilbake i motebildet hos enkelte designere. Veronica B. Vallenes er en prisvinnende designer bosatt i København, opprinnelig fra Lindesnes kommune. Veronica B. Vallenes har høstet stor anerkjennelse for sitt design og fått omtale i magasiner som den engelske trendbibelen Dazed & Confused, POP World, PIG Magazine, Fallen, Cover, Costume og Elle for å nevne noen og har i tillegg fått over 500 bloggomtaler fra blogger over hele verden. Vallenes vant en Årets Debutant pris fra Oslo Fashion Week i februar, var nominert til den prestigefylte designprisen Nåløyet og er nå nominert til den danske designprisen Max Factor New

18 Talent Award som en av tre designere. Vallenes design balanserer mellom å være edgy, kult, feminint og elegant. Turbanene med sjal er inspirert av nomadene i Østen og deres vandreturer i ørkenen hvor sjalet skal være beskyttende mot vind og sand. Hun har kombinert det med nåtidens referanser og tilpasset det til dagens skandinaviske kvinner.

LÆRERVEILEDNING til utstillingen. - som vern, pynt, herkomst, rang, religion, sosial status, sivilstand,

LÆRERVEILEDNING til utstillingen. - som vern, pynt, herkomst, rang, religion, sosial status, sivilstand, LÆRERVEILEDNING til utstillingen - som vern, pynt, herkomst, rang, religion, sosial status, sivilstand, 2011-2012 Lærerveiledning til utstillingen Så hatten passer Om utstillingen: - bakgrunn til utstillingen

Detaljer

LOKAL FAGPLAN Kunst og Håndtverk 1.-10. TRINN

LOKAL FAGPLAN Kunst og Håndtverk 1.-10. TRINN LOKAL FAGPLAN og Håndtverk 1.-10. TRINN Grunnleggende ferdigheter Å kunne uttrykke seg muntlig i kunst og håndverk om sitt eget og andres arbeid er en viktig del av faget. Samtalen kan føres på ulike nivåer,

Detaljer

Last ned Hodeplagg - Hill-Aina Steffenach. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Hodeplagg Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned Hodeplagg - Hill-Aina Steffenach. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Hodeplagg Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi Last ned Hodeplagg - Hill-Aina Steffenach Last ned Forfatter: Hill-Aina Steffenach ISBN: 9788292804025 Antall sider: 119 Format: PDF Filstørrelse: 24.07 Mb Hodeplagg brukes som vern og som pynt. Men til

Detaljer

LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK

LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK Formål med faget Til alle tider har mennesket utnyttet og bearbeidet materialer til redskaper, klær, boliger og kunst. De menneskeskapte gjenstandene inngår i de fleste områdene

Detaljer

NR. 3 MASKERADER. Sort/grått/rødt Natur Interiør Fargerikt. Inspirasjon for skapende hender fra. Du Store Alpakka

NR. 3 MASKERADER. Sort/grått/rødt Natur Interiør Fargerikt. Inspirasjon for skapende hender fra. Du Store Alpakka NR. 3 MASKERADER Sort/grått/rødt Natur Interiør Fargerikt Inspirasjon for skapende hender fra Du Store Alpakka DESIGN NR. 1 OG 2 Flott rillestrikket dame- (nr. 1) og herregenser (nr. 2), som kler hverandre

Detaljer

14. september Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

14. september Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn 14. september 2018 Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn Side 2 av 6 Kompetansemål Visuell kommunikasjon I visuell kommunikasjon er praktisk skapende

Detaljer

Fagplan i kunst og håndverk 4. Trinn

Fagplan i kunst og håndverk 4. Trinn Fagplan i kunst og håndverk 4. Trinn. 2013-2014 Tidspunkt (uke) Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: 36 - Tegne/fargelegg fra ( Gjennom hele året ) sommerferien Observasjon

Detaljer

Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn 5. september 2016 Selsbakk skole Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn Side 2 av 7 Kompetansemål Visuell kommunikasjon I visuell kommunikasjon

Detaljer

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål Etter 4. årstrinn 7. lage enkle gjenstander gjennom å strikke, veve, filte, sy, spikre og skru i ulike materialer 8. bruke enkle, hensiktsmessige håndverktøy

Detaljer

Hvordan bidra til at de grunnleggende ferdigheter blir utviklet gjennom arbeidet med hovedområdene?

Hvordan bidra til at de grunnleggende ferdigheter blir utviklet gjennom arbeidet med hovedområdene? Kompetansemål 1. 2. Trinn Hvordan bidra til at de grunnleggende ferdigheter blir utviklet gjennom arbeidet med hovedområdene? muntlige beskrivelser og virkemidler og sammenhenger utvikling av tekstforsåelse.

Detaljer

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. TRINN Songdalen for livskvalitet Årstimetallet i faget: 95 Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet

Detaljer

Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn 5. september 2016 Selsbakk skole Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn Side 2 av 6 Kompetansemål Visuell kommunikasjon I visuell kommunikasjon

Detaljer

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål Etter 4. årstrinn 7. lage enkle gjenstander gjennom å strikke, veve, filte, sy, spikre og skru i ulike materialer 8. bruke enkle, hensiktsmessige håndverktøy

Detaljer

5. september Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

5. september Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn 5. september 2017 Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn Side 2 av 6 Kompetansemål Visuell kommunikasjon I visuell kommunikasjon er praktisk skapende

Detaljer

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 7. TRINN Songdalen for livskvalitet Årstimetallet i faget: Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet

Detaljer

5. september Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 9. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

5. september Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 9. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn 5. september 2017 Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 9. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn Side 2 av 5 Kompetansemål Visuell kommunikasjon I visuell kommunikasjon er praktisk skapende

Detaljer

Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 9. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 9. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn 5. september 2016 Selsbakk skole Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 9. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn Side 2 av 5 Kompetansemål Visuell kommunikasjon I visuell kommunikasjon

Detaljer

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 6. TRINN Songdalen for livskvalitet Årstimetallet i faget: 95 Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet

Detaljer

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål Etter 2. årstrinn Visuell kommunikasjon I visuell kommunikasjon er praktisk skapende arbeid med todimensjonal form og digitale bildemedier vektlagt. Form, farge

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 7. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 7. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 7. TRINN Årstimetallet i faget: Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet

Detaljer

Årsplan i kunst og håndverk 3. klasse

Årsplan i kunst og håndverk 3. klasse Årsplan i kunst og håndverk 3. klasse 2019-2020 Antall timer pr : 2 timer Lærer: Heidi Bråthen og Maria Grosmann Grunnleggende ferdigheter: De grunnleggende ferdigheter i kunst og håndverk er integrert

Detaljer

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 1. TRINN Årstimetallet i faget:38 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet

Detaljer

Læringsstrategi Vøl. -Benytte ulike teknikker til overflatebehandling av egne arbeider

Læringsstrategi Vøl. -Benytte ulike teknikker til overflatebehandling av egne arbeider 4 Design -Benytte ulike teknikker til overflatebehandling av egne arbeider Læringsmål -Lære å pusse tre - Lære å polere tre -Lære å overflatebehandle tre: beise, male med olje, male med maling - Lære å

Detaljer

Årsplan i kunst og håndverk 3. klasse 2015-2016

Årsplan i kunst og håndverk 3. klasse 2015-2016 Årsplan i kunst og håndverk 3. klasse 2015-2016 Antall timer pr : 2 time Lærer: Evelyn Haugen Assistent: Hilde Sletten Grunnleggende ferdigheter: De grunnleggende ferdigheter i kunst og håndverk er integrert

Detaljer

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013. LÆRER: Geir A. Iversen

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013. LÆRER: Geir A. Iversen ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: Geir A. Iversen MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 06, OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 4. KLASSE Grunnleggende

Detaljer

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 06, OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 4. KLASSE Grunnleggende

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 7

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 7 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 7 I utgangspunktet er to klasser (a/b, c/d, e/f) sammenslått og delt i tre. I noen perioder jobber vi

Detaljer

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 7. TRINN Songdalen for livskvalitet Årstimetallet i faget: Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet

Detaljer

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012. LÆRER: June Brattfjord

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012. LÆRER: June Brattfjord Skolens navn: Adresse: 9593 Breivikbotn Telefon: 78 45 27 25 / 26 ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012 LÆRER: June Brattfjord Kompetansemålene som vektlegges for skoleåret 2011 2012

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Oppgaveark Innledning Arbeidsprosess Nordisk design og designer Skisser Arbeidstegning Egenvurdering

Innholdsfortegnelse. Oppgaveark Innledning Arbeidsprosess Nordisk design og designer Skisser Arbeidstegning Egenvurdering Innholdsfortegnelse Oppgaveark Innledning Arbeidsprosess Nordisk design og designer Skisser Arbeidstegning Egenvurdering Oppgave: Bruksgjenstand i leire Du skal designe en bruksgjenstand i leire. Du kan

Detaljer

NR 5 MASKERADER. TILBEHØR Luer Skjerf/sjal Vanter/votter Pulsvarmere og mye mer. Inspirasjon for skapende hender fra.

NR 5 MASKERADER. TILBEHØR Luer Skjerf/sjal Vanter/votter Pulsvarmere og mye mer. Inspirasjon for skapende hender fra. NR 5 MASKERADER TILBEHØR Luer Skjerf/sjal Vanter/votter Pulsvarmere og mye mer Inspirasjon for skapende hender fra Du Store Alpakka DESIGN NR. 1 Rillestrikket lue og pulsvarmere med dobbelt garn i Tynn

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 2.TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 2.TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 2.TRINN Årstimetallet i faget:38 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet

Detaljer

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål Etter 2. årstrinn Visuell kommunikasjon I visuell kommunikasjon er praktisk skapende arbeid med todimensjonal form og digitale bildemedier vektlagt. Form, farge

Detaljer

Årsplan i Kunst & handverk 8.klasse 2015-2016

Årsplan i Kunst & handverk 8.klasse 2015-2016 Årsplan i Kunst & handverk 8.klasse 2015-2016 De grunnleggende ferdighetene i faget De grunnleggende ferdighetene i kunst og håndverk er integrert i kompetansemålene, der de er en del av og medvirker til

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. TRINN Årstimetallet i faget: 95 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet

Detaljer

Læreplan i kunst og håndverk

Læreplan i kunst og håndverk Læreplan i kunst og håndverk Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/khv1-01 Formål Til alle tider har mennesket utnyttet og bearbeidet materialer til redskaper, klær, boliger og kunst. De menneskeskapte

Detaljer

Intervju med Hans Eiler Hammer om:

Intervju med Hans Eiler Hammer om: 1 Intervju med Hans Eiler Hammer om: - Hans yrke som prest - Prestedrakten - Og de ulike symbolene han har valgt på stolaer. Her er korset Hans Eiler har valgt å bruke på alle stolaer. Laget av 6.trinn

Detaljer

ÅRSPLAN I KOH FOR 3. og 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK:

ÅRSPLAN I KOH FOR 3. og 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: ÅRSPLAN I KOH FOR 3. og 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 06, OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER

Detaljer

Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 8. Skoleår: 2018/2019. Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D

Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 8. Skoleår: 2018/2019. Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D Halvårsplan/ årsplan Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 8. Skoleår: 2018/2019 Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D 33 34 35 36 37 38 39 FAGPRAT Fagets formål & intro Hva

Detaljer

Kunst og håndverk 4. trinn og 5. trinn 2013-2014

Kunst og håndverk 4. trinn og 5. trinn 2013-2014 Kunst og håndverk 4. trinn og 5. trinn 2013-2014 Visuell kommunikasjon hovedområde kompetansemål innhold/arbeidsmåter -lære å (blande og) bruke farger i eget skapende arbeid - visualisere og formidle egne

Detaljer

Gjennomgående plan i KUNST OG HÅNDVERK for trinn. ved Atlanten ungdomsskole

Gjennomgående plan i KUNST OG HÅNDVERK for trinn. ved Atlanten ungdomsskole Gjennomgående plan i KUNST OG HÅNDVERK for 8. -10.trinn ved Atlanten ungdomsskole Side 1 Visuell kommunikasjon I visuell kommunikasjon er praktisk skapende arbeid med todimensjonal form og digitale bildemedier

Detaljer

KUNST OG HÅNDVERK 3-4 klasse LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK. Etter 4. å rstrinn

KUNST OG HÅNDVERK 3-4 klasse LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK. Etter 4. å rstrinn KUNST OG HÅNDVERK 3-4 klasse 2016-17 LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK Etter 4. å rstrinn Visuell kommunikasjon visualisere og formidle egne inntrykk i ulike teknikker og materialer benytte overlapping i arbeid

Detaljer

Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 10. Skoleår: 2018/2019. Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D

Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 10. Skoleår: 2018/2019. Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D Halvårsplan/ årsplan Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 10. Skoleår: 2018/2019 Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D 34 35 35 36 FAGPRAT Fagets formål Hva er Kunst? Hva

Detaljer

Årsplan i kunst og håndverk 3. klasse

Årsplan i kunst og håndverk 3. klasse Årsplan i kunst og håndverk 3. klasse 2017-2018 Antall timer pr uke: 2 timer Lærer: Adeleid Kornmo Amundsen og Heidi Bråthen Grunnleggende ferdigheter: De grunnleggende ferdigheter i kunst og håndverk

Detaljer

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 6. KLASSE TEKSTIL OG TEGNING

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 6. KLASSE TEKSTIL OG TEGNING ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 6. KLASSE 2017-2018 TEKSTIL OG TEGNING FAGLÆRER: Eva Ternsten og Ståle Tangset LÆREBOK: Elsness, Haabesland og Vavik: Kunst og håndverk 6.klasse Å kunne uttrykke seg muntlig

Detaljer

Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 10. Skoleår: 2018/2019. Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D

Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 10. Skoleår: 2018/2019. Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D Halvårsplan/ årsplan Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 10. Skoleår: 2018/2019 Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D 34 35 36 37 FAGPRAT Fagets formål Hva er Kunst? Hva

Detaljer

5 4 3 Kunne gjenkjenne arkitekttegninger og digitale presentasjoner av byggeprosjekter. Gi eksempel på tilpasning til omgivelsene.

5 4 3 Kunne gjenkjenne arkitekttegninger og digitale presentasjoner av byggeprosjekter. Gi eksempel på tilpasning til omgivelsene. Kunst og håndverk ARKITEKTUR tegne hus og rom ved hjelp av Kunne tegne hus og rom ved hjelp av topunktsperspektiv på en meget god teknisk måte som viser stor topunktsperspektiv grad av selvstendighet.

Detaljer

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Kunst og håndverk. Lærer: Nils Harald Sør-Reime. Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Kunst og håndverk. Lærer: Nils Harald Sør-Reime. Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder.. Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2016-2017 Fag: Kunst og håndverk Trinn: 4 Lærer: Nils Harald Sør-Reime Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..) Tema Lærestoff / læremidler (lærebok kap./ s, bøker, filmer, annet

Detaljer

Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 8. Skoleår: 2019/2020. Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D

Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 8. Skoleår: 2019/2020. Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D Halvårsplan/ årsplan Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 8. Skoleår: 2019/2020 Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D 33 34 FAGPRAT Fagets formål & intro Design X X X X X

Detaljer

Årsplan i kunst og håndverk 3. klasse

Årsplan i kunst og håndverk 3. klasse Årsplan i kunst og håndverk 3. klasse 2016-2017 Antall timer pr : 2 time Lærer: Lillian Harestad Iversen og Maria Grossmann Grunnleggende ferdigheter: De grunnleggende ferdigheter i kunst og håndverk er

Detaljer

Opplæringen har som mål at elevene skal kunne: Temaer / hovedområder:

Opplæringen har som mål at elevene skal kunne: Temaer / hovedområder: Kunst & håndverk 10. kl 2015/2016 3 timer pr. uke Lærebok: Dahl, Johansen og Larsen: Akantus kunst og håndverk for 8. - 10. klasse Faglærer: Katrine E.S. Haraldsen Opplæringen har som mål at elevene skal

Detaljer

Rapport: 2.oktober 2009

Rapport: 2.oktober 2009 Rapport: 2.oktober 2009 OBLIGATORISK OPPGAVE 2 3D film 09/10 Ellen Rye Johnsen Innledning: I denne oppgaven skulle vi lage en karakter. Vi skulle også sette denne karakteren inn i en situasjon. Det vil

Detaljer

Opplæringen har som mål at elevene skal kunne: Temaer / hovedområder:

Opplæringen har som mål at elevene skal kunne: Temaer / hovedområder: Kunst & håndverk 10. kl 2016/2017 3 timer pr. uke Lærebok: Dahl, Johansen og Larsen: Akantus kunst og håndverk for 8. - 10. klasse Faglærer: Katrine E.S. Haraldsen Opplæringen har som mål at elevene skal

Detaljer

1. Innledning side 8. 1.1 Problemstilling side 9. 1.1.1 Avgrensning side 10. 1.2 Metode side 11. 1.2.1 Registrering av dåpsklær side 11

1. Innledning side 8. 1.1 Problemstilling side 9. 1.1.1 Avgrensning side 10. 1.2 Metode side 11. 1.2.1 Registrering av dåpsklær side 11 INNHOLD Forord side 5 1. Innledning side 8 1.1 Problemstilling side 9 1.1.1 Avgrensning side 10 1.2 Metode side 11 1.2.1 Registrering av dåpsklær side 11 1.2.2 Intervju av informantene side 12 1.3 Forskningshistorie

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Læreplan i kunst og håndverk

Læreplan i kunst og håndverk Læreplan i kunst og håndverk Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Kunst og håndverk er et sentralt fag for praktiske ferdigheter, kreativitet og refleksjon

Detaljer

Utarbeidet av: Kunst og. TITTEL Sånn var luggan laga (Ref: Ole BAKGRUNN

Utarbeidet av: Kunst og. TITTEL Sånn var luggan laga (Ref: Ole BAKGRUNN Utarbeidet av: Kunst og håndverkslærer Lone Amundsen i samarbeid med Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. TITTEL Sånn var luggan laga (Ref: Ole Bremnes) BAKGRUNN Lugga, eller lugger, var

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

Opplæringen har som mål at elevene skal kunne: Temaer / hovedområder:

Opplæringen har som mål at elevene skal kunne: Temaer / hovedområder: Kunst & håndverk 10. kl 2017/2018 3 timer pr. uke Lærebok: Dahl, Johansen og Larsen: Akantus kunst og håndverk for 8. - 10. klasse Faglærer: Katrine E.S. Haraldsen Opplæringen har som mål at elevene skal

Detaljer

Vurderingskriterier vedleggsnummer Tekstildesignperioden: Eleven skal kunne:

Vurderingskriterier vedleggsnummer Tekstildesignperioden: Eleven skal kunne: FAG: Kunst og håndverk TRINN: 8 Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Tekstildesignperioden: Designe produkter

Detaljer

Vi ber for hver søster og bror som må lide

Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide, alene og glemt, når de bærer ditt kors. Vi ber for de mange som tvinges til taushet og stumt folder hender i skjul

Detaljer

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 7. TRINN Songdalen for livskvalitet Årstimetallet i faget: Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet

Detaljer

HALVÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

HALVÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK TRINN BREIVIKBOTN SKOLE HALVÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 Lærer: Tonje Svendsen Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva

Detaljer

De grunnleggende prinsippene for å designe et flagg. Hva er riktig og hva er galt? Sett ring rundt R for riktig eller G for galt.

De grunnleggende prinsippene for å designe et flagg. Hva er riktig og hva er galt? Sett ring rundt R for riktig eller G for galt. POST 1 De grunnleggende prinsippene for å designe et flagg. Under er det 4 riktige og 4 gale utsagn. Hva er riktig og hva er galt? Sett ring rundt R for riktig eller G for galt. Være godt synlig selv på

Detaljer

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: Kunst og håndverk Hovedområder: Visuell kommunikasjon

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: Kunst og håndverk Hovedområder: Visuell kommunikasjon Sandnes kommune Kjennetegn på ved utgangen av 10.trinn Fag: Kunst og håndverk Hovedområder: Visuell kommunikasjon bruke ulike materialer og redskaper i arbeid med bilder ut fra egne interesser bruke ulike

Detaljer

Sandefjordskolen ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 10. TRINN

Sandefjordskolen ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 10. TRINN Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 I periode 1, 3 og 4 rullerer elevene mellom tre forskjellige verksteder/oppgaver. Elevene er da delt i

Detaljer

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Kunst og handverk. Trinn: 8. t

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Kunst og handverk. Trinn: 8. t ÅRSPLAN Bryne ungdomsskule FAG: Kunst og handverk Trinn: 8. t Periode: veke 33-38 Tema:Trykk Lesing: Skriving: skisser Rekning:Storleikforhold Munnleg:kunna forklara kva ein har gjort og kvifor Ikt:dokumentera

Detaljer

HVA? Innhold Tema. Kristne kirker Kirketreet Kirke og økumenikk Den katolske kirken Den ortodokse kirke Pinsebevegelsen Frelsesarmeen

HVA? Innhold Tema. Kristne kirker Kirketreet Kirke og økumenikk Den katolske kirken Den ortodokse kirke Pinsebevegelsen Frelsesarmeen ARBEIDSSKJEMA LOKAL LÆREPLAN GUDEBERG SKOLE Grunnleggende Å kunne uttrykke seg muntlig i KRL innebærer å bruke talespråket til å kommunisere, forklare og forstå religioner og livssyn, etikk og filosofi.

Detaljer

- Jeg vet navnet på primærfargene våre. -Jeg kan formidle en sommeropplevelse på papir. -Jeg kan kjenne igjen og kan velge riktig malerpensel.

- Jeg vet navnet på primærfargene våre. -Jeg kan formidle en sommeropplevelse på papir. -Jeg kan kjenne igjen og kan velge riktig malerpensel. Fag: Kunst og håndverk Skoleåret: 2016/2017 Klassetrinn: 2.klasse Lærer: Aslaug Faltinsen Uke Emne Kompetansemål Læremål Grunnleggende ferdigheter August/ Skolestart/ September høst -Kunne uttrykke egne

Detaljer

Kunst og Handverk. 8. trinn

Kunst og Handverk. 8. trinn Kunst og Handverk 8. trinn 2018-2019 Periode: 4 veker Tema: Portrett ( ansvar Siv-M) Formål med faget: gjengi et selvportrett på lerret med papirbiter Kompetansemål bruke ulike materialer og redskaper

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN- KUNST OG HÅNDVERK PÅ 3. TRINN. Lærebok: Ingen. Læringsstrategi. friformkart MÅL FOR OPPLÆRINGEN ER AT ELEVEN SKAL KUNNE:

LOKAL LÆREPLAN- KUNST OG HÅNDVERK PÅ 3. TRINN. Lærebok: Ingen. Læringsstrategi. friformkart MÅL FOR OPPLÆRINGEN ER AT ELEVEN SKAL KUNNE: LOKAL LÆREPLAN- KUNST OG HÅNDVERK PÅ 3. TRINN Lærebok: Ingen Antall uker Tema1 4 VENNSKAP friformkart Visuell kommunikasjon visualisere og formidle egne inntrykk i ulike teknikker og materialer Kunne visualisere

Detaljer

Hva ønsker jeg å utrykke?

Hva ønsker jeg å utrykke? Innledning Produktet mitt er en lykt av leire. Den er formet som en blanding av et tre og en skyskraper, dette er et utrykk for hvordan Sande blir en by. Målgruppen er alle som er interesserte i utviklingen

Detaljer

ÅRSPLAN I KUNST OG HANDVERK

ÅRSPLAN I KUNST OG HANDVERK Balsfjord kommune for framtida Storsteinnes skole Mulighetenes skole med trygghet, ansvar og respekt former vi framtida. Skoleåret: 2017-2018 Faglærer: Tove Antonsen/Raymond Bjellmo ÅRSPLAN I KUNST OG

Detaljer

Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 Formål med faget Til alle tider har mennesket utnyttet og bearbeidet materialer til redskaper, klær, boliger og kunst. De menneskeskapte

Detaljer

Årsplan i kunst og håndverk - 4. klasse 2015-2016

Årsplan i kunst og håndverk - 4. klasse 2015-2016 Årsplan i kunst og håndverk - 4. klasse 2015-2016 Antall timer pr uke: 2 timer Lærer: Evelyn Haugen Assistent: Hilde Sletten Grunnleggende ferdigheter De grunnleggende ferdigheter i kunst og håndverk er

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

Et søskenpar på Jæren tok fotografen Elin Høyland med hjem til en annen tid. Foto Elin Høyland Tekst Kristine Hovda

Et søskenpar på Jæren tok fotografen Elin Høyland med hjem til en annen tid. Foto Elin Høyland Tekst Kristine Hovda FOTO Et søskenpar på Jæren tok fotografen Elin Høyland med hjem til en annen tid. Foto Elin Høyland Tekst Kristine Hovda Mønsterglad. Bergit Bjelland innredet hvert eneste rom i 1970-tallseneboligen på

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

ÅRSPLAN KUNST OG HÅNDVERK 10. TRINN

ÅRSPLAN KUNST OG HÅNDVERK 10. TRINN ÅRSPLAN KUNST OG HÅNDVERK 10. TRINN UKE EMNE SENTRALE KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMÅTE VURDERING LÆREMIDLER 34-40 FanPlastisk - beskrive livsløpet til et produkt og vurdere konsekvenser for bærekraftig utvikling,

Detaljer

Det frie menneske og samfunnet

Det frie menneske og samfunnet Som individer har vi bestemte rettigheter og plikter. Vi har for eksempel rett til å leve i trygghet, få grunnskole og videregående opplæring, og få behandling når vi blir syke og mange andre ting. Vi

Detaljer

for Dale Garn Strikk din egen Arne & Carlos lue... NR MASKER 12 LUER DESIGNET AV ARNE & CARLOS DG234A&C_oppskriftshefte_nyttopplag2011.

for Dale Garn Strikk din egen Arne & Carlos lue... NR MASKER 12 LUER DESIGNET AV ARNE & CARLOS DG234A&C_oppskriftshefte_nyttopplag2011. Strikk din egen Arne & Carlos lue... NR 234 96 MASKER 12 LUER DESIGNET AV ARNE & CARLOS DG234A&C_oppskriftshefte_nyttopplag2011.indd 1 Lue med Knopper 23401 Dette er den vanskeligste luen i dette heftet.

Detaljer

STRIKK til baby. inspirasjon for skapende hender fra DU STORE ALPAKKA

STRIKK til baby. inspirasjon for skapende hender fra DU STORE ALPAKKA 11 STRIKK til baby inspirasjon for skapende hender fra DU STORE ALPAKKA 2 Design nr. 1 ELEFANT Langermet body med knepping i skrittet og konvolutthals, som gjør den både praktisk og søt. Små elefanter

Detaljer

AVD: Torkelsmyra FAGLÆRER: Anett Alfsen ANNET: 3 grupper à 13 elever SKOLEÅR: 2016/2017 TEMA / EMNE

AVD: Torkelsmyra FAGLÆRER: Anett Alfsen ANNET: 3 grupper à 13 elever SKOLEÅR: 2016/2017 TEMA / EMNE UKE TRINN: 4 FAG: Kunst & håndverk AVD: Torkelsmyra FAGLÆRER: Anett Alfsen ANNET: 3 grupper à 13 elever SKOLEÅR: 2016/2017 TEMA / LÆRINGSMÅL EMNE KOMPETANSE- MÅL Etter 2. 4. og 7.trinn GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER

Detaljer

Årsplan i Kunst og Håndverk for 2. trinn

Årsplan i Kunst og Håndverk for 2. trinn Årsplan i Kunst og Håndverk for 2. trinn Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Aktivitet, metoder og læringsressurser 34 Tegne opplevelser Visuell Tegning der eleven utrykker egne opplevelse. - sommerferien

Detaljer

Årsplan i kunst og håndverk for 4. trinn

Årsplan i kunst og håndverk for 4. trinn Årsplan i kunst og håndverk for 4. trinn Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Aktivitet, metoder og læringsressurser Hele Formidle og visualisere eget arbeid for året medelever. Visuell Visualisere og formidle

Detaljer

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Gjennom året:

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Gjennom året: RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i kunst og håndverk for 5. trinn 2015/16 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Gjennom året: Uk

Detaljer

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK FOR 7. TRINN, SKOLEÅRET

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK FOR 7. TRINN, SKOLEÅRET ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK FOR 7. TRINN, SKOLEÅRET 2018-2019 Faglærer: Asbjørn Tronstad Antall klokketimer: 2,25, dvs. 3 skoletimer(45 min) pr. uke. Oppleggene i faget er ikke tidfestet ettersom klassen

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 10.TRINN SKOLEÅR

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 10.TRINN SKOLEÅR Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 10.TRINN SKOLEÅR 2017-2018 I utgangspunktet er to klasser ( a/b, c/d, e/f ) sammenslått og delt i tre. I noen perioder jobber vi med hele

Detaljer

Årsplan i kunst og håndverk for 4. klasse

Årsplan i kunst og håndverk for 4. klasse Årsplan i kunst og håndverk for 4. klasse 2017-2018 Antall timer pr uke: 2 timer Lærer: Maria Grossmann og Marte Fjelldalen Grunnleggende ferdigheter De grunnleggende ferdigheter i kunst og håndverk er

Detaljer

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Anders: Jeg tror Gud er en mann, kanskje bare en ånd. Jeg tror at han har stor stemme! Eli: Jeg tror Gud er en mann.

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 8.TRINN SKOLEÅR

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 8.TRINN SKOLEÅR Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 8.TRINN SKOLEÅR 2017-2018 I utgangspunktet er to klasser (a/b, c/d, e/f) sammenslått og delt i tre. I noen perioder jobber vi med hele klasser.

Detaljer

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn?

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn? KAPITTEL 2 Katolsk og ortodoks kristendom 1 korttekst Side 32 43 i grunnboka Den katolske kirke Katolsk betyr «for alle mennesker» I Norge i dag har den katolske kirke litt over 55 000 medlemmer (tall

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i kunst og håndverk for 3. og 4. trinn 2013/14

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i kunst og håndverk for 3. og 4. trinn 2013/14 Obj118 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i kunst og håndverk for 3. og 4. trinn 2013/14 Det meste gjør 3. og 4. trinn sammen, noe gjør 3.trinn alene i K&H timer på tirsdager. Det som bare gjelder

Detaljer

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK FOR 2.TRINN

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK FOR 2.TRINN ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK FOR 2.TRINN MÅL (K06) TEMA/DELMÅL ARBEIDSMÅTE VURDERING Visuell kommuni ka -sjon Uttrykke egne opplevelser gjennom tegning Blande og bruke primærfarger i eget skapende arbeid

Detaljer