Reguleringsplan for Furumoen

Transkript

1 Orkdal kommune Orkanger, Reguleringsplan for Furumoen Vi viser til utsendt varsel om start av planarbeid for Furumoen i Orkdal, dykkar ref 2016/ Vårt primære innspel er at kommunen bør stanse arbeidet med forslaget til planendring for området, og halda fast ved reguleringa av Furumoen som eit LNF-område. Inngrepa er alt for store, både når det gjeld det store tapet av dyrka jord og det store naturinngrepet som ligg i ei total rasering av den raudlista naturtypen Furumokjela/ Ferjemannskjela, og vi hevdar også at inngrepet er i strid med vassforskriftas 12 og 14, og dermed ulovleg å gjennomføre. Vi har følgjande innspel til kommunens forslag om tema for konsekvensutgreiing: Oppsummering av innspela våre: 1. Furumokjela må bli vurdert ut i frå potensialet for restaurering Planprogrammet seier at det skal skje kartlegging av naturtyper/biologisk mangfold i Furumokjela. Dette ser vi som alt for snevert. Kjela har i dag berre samband med Orkla gjennom eit lite røyr, slik at funksjonen til kjela er avgrensa gjennom tidlegare inngrep. Det vil vera relativt enkelt å restaure kjelas funksjon og tilknyting til Orkla, og dermed oppnå ein god økologisk tilstand. Vi ser det difor slik at det er feil å vurdere Furumokjela ut i frå dagens tilstand. Den må bli vurdert ut i frå potensialet gjennom restaurering. 2. Kommunedelplan for Naturmangfald bør bli etablert før planlegging av eit nytt, stort naturinngrep. Stortinget har vedteke at alle kommunar skal etablere ein kommunedelplan for Naturmangfald. Kommunen bør etablere ein slik plan før det blir starta planlegging av nye store naturinngrep, og spesielt gjeld dette inngrep i ein raudlista naturtype, slik som Furumokjela. 3. Vassforskrifta må med i vurderinga Planprogrammet nemnar ikkje ei vurdering av inngrepet i høve til vassforskrifta. Vassforskrifta er basert på EUs vassrammedirektiv, og Noreg er difor forplikta gjennom EØSavtalen til å vurdere alle inngrep i vatn ut i frå dei felles retningslinene for implementering av vassdirektivet. Vassforskrifta hentar lovgrunnlaget sitt i naturmangfaldlova, men er i tillegg lovmessig forplikta gjennom EØS-avtalen. Vår påstand er at inngrepet bryt med 12 og 14 i vassforskrifta, tilsvarande artikkel 4.7 i vassdirektivet, og må bli avvist. 4. Furumokjela må bli vurdert som ein del av det nasjonale laksevassdraget Orkla Kjela har ein funksjon for anadrome fiskeslag, spesielt sjøaure. Som ein del av eit nasjonalt laksevassdrag må inngrep bli vurdert ut i frå forskrifter og vedtak om nasjonale laksevassdrag. Adresse: v/ Mads Løkeland, Emmavegen 34, 7300 Orkanger

2 5. Alternativ lokalisering må bli vurdert Både naturmangfaldlovas 12 og vassforskriftas 12 stiller krav om å vurdere miljømessig betre alternativ teknikkar og lokaliseringar. Sør for Vormstad er det eit større areal som sannsynlegvis vil representere eit miljømessig vesentleg betre alternativ enn nedbygging av Furumoen og Furumokjela. Dette er blant dei områda som må bli vurderte som alternative industriområde. Vi vil samtidig presisere at sjølv utan aktuell alternativ lokalisering, så vil ikkje det medføre at det er miljømessig akseptabelt å gjennomføre forslaget til inngrep. Inngrepet dreier seg ikkje om eit samfunnskritisk tiltak. 6. Vurdering i høve til jordlova og intensjonsavtalen om kommunesamanslåing Tapet av matjord, vurdert ut i frå nasjonale, regionale og lokale retningsliner og mål må vera med som tema i konsekvensutgreiinga. Vi vil også hevde at inngrepet vil vera i strid med intensjonsavtalen om kommunesamanslåing mellom Orkdal, Meldal, Agdenes og Snillfjord når det gjeld tap av matjord. Detaljert gjennomgang: 1. Restaurering av Furumokjela og verdi som naturområde Kroksjøar/ kjeler er vurdert til «EN» på Artsdatabankens raudliste for naturtypar. «EN» vil seia «sterkt truet», og Artsdatabanken omtaler dette slik: «Risikoen for at naturtypen forsvinner fra Norge i løpet av de kommende 50 år er svært høy». Med bakgrunn i den kritiske situasjonen for naturtypen «kroksjø», som har brakt den inn på raudlista for naturtypar, så ser Regjeringa og Stortinget det som viktig å prioritere å ta vare på denne naturtypen: «For kroksjøer er eutrofiering og elveforbygninger som medfører at slike ikke nydannes lenger, sentrale påvirkningsfaktorer. Naturtypen kroksjøer mv. er vurdert å være spesielt dårlig ivaretatt hittil sett i lys av denne naturtypens betydning for fleire viktige artsgrupper. Regjeringen vil derfor prioritere denne naturtypen i arbeidet.» 1 I tilfellet Furumokjela er det gjennomført ei elveforbygging og delvis massefylling (ulovleg?) som har stengt det sørlege løpet frå Orkla, og i den nordlege enden er det berre eit tynt røyr med tilkopling til Orkla. Det må bli vurdert korleis ein kan restaurere kjela. Eit relativt enkelt tiltak kan til dømes vera å auke diameteren på røyret mellom Orkla og Furumokjela i den nordre enden. I den sørlege enden bør ein vurdere å grave opp massen som (ulovleg?) er fylt i kjela og vurdere ei reetablering av kontakten med Orkla. Desse tiltaka vil kunne heve den økologiske tilstanden i Furumokjela frå «Moderat» til «God» eller høgare. I Orkdal kommunes grønstrukturplan er naturverdiane i Furumokjela omtalte slik: 1 Natur for Livet, Stortingsmelding 14 ( ) 2

3 «et gunstig klekkested for mange insekter. Dette gjør at flere fuglearter har næringssøk ved kjela. Kjela benyttes også som rasteområde for fugler vår og høst, og må ses i sammenheng med rasteområdene innerst i Orkdalsfjorden.» «Slike kjeler er yngleplass for mange insekter som er nødvendig for jordbruk og naturen for øvrig.» Dette fortel om Furumokjelas viktige naturverdiar slik tilstanden er i dag, men vi vil hevde at det er potensialet, det biologiske mangfaldet og funksjonen til kjela etter ei restaurering, som særleg må bli vurdert i konsekvensutgreiinga, ikkje dagens tilstand der elvaforbygginga og (ulovleg?) fyllmasse i kjela har redusert den økologiske statusen til «Moderat». Situasjonen for sjøaure er prekær i Sør Trøndelag. Når det gjeld situasjonen for sjøaure, og kva tiltak som er viktige uttrykker Fylkesmannen i Sør Trøndelag det slik: «Vet du at det finnes 84 ulike og unike sjøørretbestander i Sør-Trøndelag og at situasjonen for sjøørreten er dårlig? 11 sjøørretstammer er dødd ut eller vil sannsynligvis dø ut. For så mange som 71 av stammene er tilstanden mindre god. Bare 2 av stammene våre er sunne og friske. Det er forholdene i sjøen, store mengder lakselus fra lakseoppdrett i fjordene våre og inngrep i sideelver og bekker gjør at situasjonen for sørtrøndersk sjøørret er dårlig. Små naturinngrep i bekker og elver kan ødelegge mye for sjøørreten Mens villaksen lever i de større elvene, lever sjøørreten i sideelver, bekker, flomløp og i områder med stillere vann i elver og innsjøer. Undersøkelser i sidevassdragene i Sør-Trøndelag de siste årene viser at oppdyrking og gjenfylling langs bekker og sideelver, utrettinger av bekke- og elveløp, steinsettinger, flomsikringstiltak, ulike hindringer på grunn av veibygging og reguleringer av vannmengden i elver og bekker på grunn av kraftutbygging, har redusert sjøørretbestandene i de flest elvene i Sør-Trøndelag til dårligere enn god tilstand og til langt dårligere enn naturtilstand.» 2 Med andre ord uttrykker Fylkesmannen at situasjonen for sjøaure er prekær og at vatn av typen Furumokjela spesielt viktig for sjøaura, og vil kunne bli enda viktigare gjennom enkle restaureringstiltak. Kjeler med tilknyting til Orkla er ikkje berre viktige oppvekstområde for sjøaure, men også for laksesmolt, og gjennom ei restaurering vil Furumokjela kunne bli eit enno viktigare oppvekstområde enn i dag, og spesielt sjøaura vil ha stor nytte av dette. Det er grunn til å peike på at sjøaura har gått kraftig attende i Orkla, og at restaurering av kroksjøar/ kjeler kan vera eit viktig tiltak for å få opp att bestanden av sjøaure. Furumokjelas funksjon for fugl, som ein del av våtmarksområdet langs Orkla og ved elvemunninga, og vil kunne bli enno viktigare gjennom ei restaurering. 2 Fylkesmannen i Sør Trøndelag om sjøaure: 3

4 Det er Furumokjelas biologi, funksjon og verdi etter ei restaurering som må vera grunnlaget for miljøvurderinga i konsekvensutgreiinga. 2. Kommunedelplan naturmangfald Stortinget har vedteke at alle kommunar skal etablere ein kommunedelplan for Naturmangfald. 3 Hemne kommune har søkt om å bli pilotkommune for dette arbeidet, og gjorde vedtak om å etablere ein kommunedelplan for naturmangfald, og har mellom anna følgjande grunngjeving: «Hovedmålet med kommunedelplanen for naturmangfold er å få en samlet oversikt og helhetlig framstilling av naturmangfoldet av nasjonal, regional og lokal verdi i Hemne. Kommunedelplanen skal gjøre naturinformasjon mer tilgjengelig for allmennheten og forvaltningen selv, samt forenkle saksbehandlingen og skape mer forutsigbarhet for publikum.» Når Orkdal kommune har under planlegging fleire spesielt store naturinngrep i raudlista naturtypar og nasjonalt laksevassdrag/ nasjonal laksefjord (spesielt Furumokjela og hamneutbygginga), er det viktig å skaffe seg tilsvarande heilskapleg og samla framstilling av naturmangfaldet i kommunen for å unngå den «bit for bit»-nedbygginga av naturverdiar som ein elles risikerer. Vi ber difor Orkdal kommune om å ta ein «Time-out» og vurdere å gjennomføre eit tilsvarande arbeid som i Hemne kommune for å få eit samla oversyn over naturverdiane gjennom ein kommunedelplan for naturmangfald eller tilsvarande før ein planlegg nye naturinngrep. 3. Vassforskrifta må bli vurdert, og kan vera til hinder for gjenfylling av Furumokjela Furumokjela er i dag klassifisert til å ha «Moderat» økologisk tilstand. Vassforskrifta set dermed krav om tiltak for å bringe Furumokjela opp på minst «God» økologisk tilstand. Ettersom tilstanden i dag er «Moderat», kan ein ikkje bruke vilkåret i 12 b i vassforskrifta, om inngrep som senkar den økologiske tilstanden frå «Særs god» til «God» tilstand. Ein må i tilfelle bruke 12.a i vassforskrifta om tiltak som fører til: «nye endringer i de fysiske egenskapene til en overflatevannforekomst». Men heller ikkje dette vilkåret er gyldig, ettersom det her er snakk om å fjerne ein «overflatevannforekomst», ikkje å gjennomføre «nye endringer i de fysiske egenskapene». Inngrepet er sannsynlegvis i strid med 12 i vassforskrifta om nye inngrep, og må bli avvist. Dersom ein likevel skulle vurdere å bruke 12.a, så er det ei rekke tilleggsvilkår som alle må vera oppfylte, og desse vilkåra må bli vurderte i utgreiinga, mellom anna kravet om å vurdere alternativ teknikk eller lokalisering som er miljømessig vesentleg betre. I dette ligg også eit krav om for eksempel å vurdere om området sør for Vormstad ved Orkla er eit miljømessig vesentleg betre alternativ enn Furumoen. Vi vil også vise til 14 i vassdirektivet, som krev: «Det skal tas inn en nærmere begrunnelse i forvaltningsplanen, jf. 26, dersom det e) det er planlagt ny aktivitet eller nye inngrep.» 3 Meld. St. 14 ( ), Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold 4

5 Forvaltningsplanen for vassområde Orkla for perioden vart endeleg godkjend av regjeringa 1. juli 2016, og er no rapportert inn til ESA. I planen for vassområde Orkla inngår ikkje det planlagde inngrepet, og neste revisjon av forvaltingsplanen skal skje i Dette er meir presist uttrykt i vassrammedirektivets artikkel 4.7.b som eit av krava for å tillate inngrep i ein vassforekomst: «the reasons for those modifications or alterations are specifically set out and explained in the river basin management plan required under Article 13 and the objectives are reviewed every six years Konklusjonen må difor vera at «toget har gått» for å kunne gjennomføre inngrep i Furumokjela i denne forvaltingsplanperioden. Inngrepet er i strid med 14 i vassforskrifta/ artikkel 4.7.d i vassrammedirektivet og må bli avvist. 4. Furumokjela er ein del av Orkla som nasjonalt laksevassdrag, og har difor eit spesielt vern Kjeler eller kroksjøar med tilknyting til elvenes hovudløp er viktige oppvekstområde for smolt, og er slik sett viktige for vassdragets lakseførande funksjon. For Orkla vil vi ut i frå dette hevde at slike kroksjøar er ein integrert og vesentleg del av Orkla som nasjonalt laksevassdrag, og at eventuelle inngrep må bli vurderte ut i frå Stortingets vedtak om nasjonale laksevassdrag: «I de nasjonale laksevassdragene er det ikke tillatt med nye tiltak og aktiviteter som kan skade villaksen.» 4 Vår påstand er at eit inngrep i Furumokjela må bli sett på som eit inngrep i Orkla som nasjonalt laksevassdrag og dermed vurdert ut i frå regelverket for nasjonale laksevassdrag. Dette må vera eit tema i konsekvensutgreiinga. 5. Alternativ lokalisering må få ei reell vurdering Naturmangfaldlova 12 og vassforskrifta 12 krev begge at det skal bli vurdert miljømessig betre alternativ til eit planlagd inngrep. Det vil seia at alternativ lokalisering skal bli reelt vurdert. Vi vil i denne samanhengen vise til at det er eit stort flatt område sør for Vormstad langs Orkla som er lansert som eit aktuelt alternativ. Dette og eventuelle andre område i kommunen må bli vurdert reelt som alternative område for ny industri. Det har frå kommunens side (i avisa Sør Trøndelag) blitt hevda at ein ikkje har tid til dette. Dette stiller vi oss uforståande til. Ei eventuell omregulering av Furumoen er akkurat sett i gang, og vil kunne ta lang tid. Ikkje minst er det grunn til å rekne med fleire klagerundar på ei eventuell omregulering i denne sterkt kontroversielle saka, som er kontroversiell både når det gjeld jordvern, naturvern og friluftsliv. Naturvernforbundet har allereie varsla Fylkesmannen om at ei omregulering av Furumokjela til industriområde vil bli anka så langt det let seg gjera. 4 St.prp. nr. 32 ( ), Om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder 5

6 Det er difor ikkje grunn til å hevde at ei eventuell omregulering av mindre kontroversielle alternative lokaliseringar til industriområde må ta vesentleg lengre tid. Vi krev ei reell vurdering av alternativ lokalisering av nytt industriområde. 6. Nedbygging av matjord i strid med nasjonale, regionale og lokale vedtak Vi siterer frå jordlovas 9: Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida. Denne overordna målsettinga i lova avspeglar at det skal særs sterke grunner til å kunne gje løyve til inngrep som reduserer arealet med dyrka jord i Noreg. Det er eit nasjonalt mål å auke sjølvforsyningsgraden for mat, og då er det grunnleggjande å ta vare på matjorda. Noreg har lite matjord, mindre enn 3% av arealet er dyrka, og øydelegg vi dei små jordbruksressursane vi har, skadar vi norsk matproduksjon og sjølvforsyning for all framtid. For landbruket har Trøndelagsfylka sett eit «produksjonsmål på 1,5 % årlig økning, eller 30% innen 2030» 5. Dette er eit høgt mål, som sjølvsagt krev at vi tek vare på matjorda. Intensjonsavtalen for den nye «Orkland kommune» set jordvern høgt: «Den nye kommunen skal:.. Benytte seg av kommunens samlede arealer til boliger, næringsetablering og offentlige formål på en slik måte at de samlede jordbruksarealene ikke blir redusert.» 6 Dette set strenge vilkår til å godta nedbygging av jordbruksareal, og utgreiingane må vise korleis Orkdal kommune planlegg å finne nytt jordbruksareal med tilsvarande størrelse og kvalitet utan inngrep i viktige naturområde (som til dømes ved grøfting av myrområde, som har eit spesielt vern). Nedbygging av 140 mål flat kornjord på Furumoen er i strid med nasjonale, regionale og lokale målsettingar om å ta vare på jordbruksareala, ikkje minst med fylkeskommunens vedtak om jordbruk, og dette må vera ein del av vurderingane i planprogrammet. Det må også bli vurdert korleis det stiller seg at Orkdal kommune planlegg ei nedbygging av jordbruksareal som må bli sett på som eit grunnleggjande brot på intensjonsavtalen med nabokommunane om kommunesamanslåing. Helsing Mads Løkeland Leiar av Naturvernforbundet i Orklaregionen 5 Strategiplan refererer til vedtak i fylkestingssak 125/12 i Sør Trøndelag. 6 Intensjonsavtale for samanslåing av Orkdal, Meldal, Agdenes og Snillfjord kommunar, 1. april