FUNKSJONSBESKRIVELSE FOR AUTOMATIKK I TUNNELER

Transkript

1 FUNKSJONSBESKRIVELSE FOR AUTOMATIKK I TUNNELER Revisjonshistorikk Revisjon Revisjonen gjelder Dato Utført av 0 Foreløpig utgivelse hajohn

2 Innhold 1 FORMÅL, MÅLGRUPPER M.M Hensikt og «mandat» Målgruppe Forhold til henvisende og henviste dokumenter Kontraktens beskrivelse og tegninger Prosessgrensesnittet (PGS) Hb021 m.fl GENERELT Om bruken av dette dokumentet Forkortelser Forklaringer, nomenklatur og syntakser FUNKSJONER Nødovervåking Inn og utdata IO behov Funksjonsbeskrivelser Objektbruk i h.h.t. PGS Ventilasjon Inn og utdata IO behov Funksjonsbeskrivelser Objektbruk i h.h.t. PGS Trafikk Inn og utdata IO behov Funksjonsbeskrivelser Objektbruk i h.h.t. PGS Belysning Inn og utdata IO behov Funksjonsbeskrivelser Objektbruk i h.h.t. PGS Kommunikasjon Inn og utdata Side 2 Funksjonsbeskrivelse for automatikk i tunneler, rev. 0,

3 3.5.2 IO behov Funksjonsbeskrivelser Objektbruk i h.h.t. PGS Teknisk Inn og utdata IO behov Funksjonsbeskrivelser Objektbruk i h.h.t. PGS Pumpestasjon Inn og utdata IO behov Funksjonsbeskrivelser Objektbruk i h.h.t. PGS Funksjonsbeskrivelse for automatikk i tunneler, rev. 0, Side 3

4 1 FORMÅL, MÅLGRUPPER M.M. 1.1 Hensikt og «mandat» Dette dokumentet Funksjonsbeskrivelse for automatikk i tunneler er skrevet i den hensikt å standardisere funksjon, betjening, og til en viss grad også utrustning og programvare, i tunneler som skal knyttes opp mot Vegtrafikksentralen for Statens vegvesen Region nord. Dokumentet er ment å kunne henvises til fra konkurransegrunnlag og kontrakter for elektro og automasjonsutrustning i tunneler, og vil også kunne brukes som et føringsdokument for eksterne konsulenter for deres planlegging av installasjoner og automatikk i tunnelene. Dokumentet er ment å være generelt, altså ikke knyttet til noen konkrete tunneler, men har likevel tatt utgangspunkt i lavtrafikkerte tunneler (klasse B iht. Hb021) i Statens vegvesen Region nord. Dokumentet beskriver foreløpig ikke trafikk og brannplaner, eller andre funksjoner som er spesielle for større og mer komplekse tunnelsystemer med flere løp, grener, feltsignal e.l. Dokumentet kan gis et «mandat», dvs. gyldighet for et prosjekt, gjennom å henvises til fra beskrivelsen i et konkurransegrunnlag eller kontrakt. 1.2 Målgruppe Målgrupper for dokumentet er alle interne og eksterne aktører til Statens vegvesen, som prosjekterer og/eller leverer elektroinstallasjoner og automasjonsutstyr til etatens tunneler. Foreløpig er dokumentet utarbeidet for bruk bare i Statens vegvesen Region nord. 1.3 Forhold til henvisende og henviste dokumenter Kontraktens beskrivelse og tegninger Ev. avvik fra dokumentets beskrivelser, skalering i form av mengdeangivelser og antall av forskjellig type utstyr, spesielle krav til kvalitet og/eller funksjon osv., vil kunne framgå av kontraktens beskrivelse og skal normalt ha prioritet foran denne beskrivelsen. Ev. prinsipielle avvik i funksjon som avdekkes av entreprenøren skal dog avklares med byggherren før de kommer til utførelse Prosessgrensesnittet (PGS) Statens vegvesens «Prosessgrensesnitt» (heretter forkortet PGS) beskriver en «pakkestandard» for signaler, statuser, kommandoer, målerverdier og styringsparametere, som skal utveksles mellom tunnelens styresystem og toppsystemet «Vegvokteren» på VTS. Denne pakkestandarden er «objektorientert», dvs. at den beskriver hvilke data som skal utveksles for konkrete objekter i tunnelen, så som brannskap, lyskurser, ventilatorer, variable skilt, lyssignalhoder, osv. Noen typer objekt er overordnede styringsobjekt, så som Ventilasjon (31), Lysstyring (20) og Stenging (6). Slike objekter samler status, kommandoer, målinger og parametere som gjelder felles for hele funksjonsområdet. Dette dokumentet er ment som et supplement til Prosessgrensesnittet, det skal ikke beskrive avvik fra PGS, men heller hvilken funksjonalitet som forventes å ligge «bak» grensesnittet. Siden PGS beskriver i detalj hvilke data som skal utveksles mellom skjermstyringen på VTS og styresystemet i tunnelen, legger PGS i stor grad også føringer for forventet funksjonalitet på begge sider av Side 4 Funksjonsbeskrivelse for automatikk i tunneler, rev. 0,

5 grensesnittet, men det kan noen ganger være rom for tolkninger. Slike tolkninger skal dette dokumentet bidra til å standardisere. Hvis det avdekkes avvik mellom PGS og denne beskrivelse, eller mellom disse dokumenter og andre funksjoner beskrevet i kontrakten, må disse forhold avklares med byggherren før de kommer til utførelse Hb021 m.fl. Statens vegvesen har flere håndbøker som stiller krav til funksjonalitet, kvalitet og/eller utførelse av styresystem for tunneler. Hb021 Vegtunneler har en rekke krav til funksjon og kvalitet av elektroinstallasjon og styringssystem. Hb048 Trafikksignalanlegg beskriver utforming, kvalitet og funksjon av trafikksignaler som kan være aktuelle i eller ved tunnelen, Hb050 Trafikkskilt beskriver skilt som kan monteres også i tunnel og delvis som variable skilt, og Hb062 Trafikksikkerhetsutstyr beskriver også signalutstyr og krav til styring av slikt utstyr. Dette dokument skal ikke beskrive avvik fra noen av disse håndbøkene, eller redusere krav som er definert i noen av disse. I det omfang håndbøker er medtatt eller referert i en kontrakt, og det avdekkes avvik slike kontraktsdokumenter og denne beskrivelsen, må disse forhold avklares med byggherren før de kommer til utførelse. 2 GENERELT 2.1 Om bruken av dette dokumentet Dette dokument er foreløpig skrevet kun for bruk i tunnelanlegg der Statens vegvesen Region nord er byggherre, enten på egne vegne eller på vegne av noen av regionens fylkeskommuner. Dokumentet skal være retningsgivende for hvilke signaler et styringssystem for tunnelen skal overvåke og styre, og hvordan denne styringen skal fungere. I hovedkapittel 3 som beskriver de enkelte funksjonsområder for tunnelen, vil det under nivå 4 av overskriftene finnes detaljerte krav til IO bestykning og funksjon. Disse kravene skal finnes igjen og refereres av sjekklister for anlegget. Slike sjekklister skal både utarbeides og brukes av konsulenter i deres egenkontroll av det prosjekterte grunnlaget, av entreprenører i deres egentest av anleggene, og slike lister skal også brukes under alle testprosedyrer (FAT, egentest, SAT) som i h.h.t. kontrakten kan involvere byggherren som observatør eller deltaker. 2.2 Forkortelser FAT Hb IO OPC Factory Acceptance Test, testing som utføres på styringssystemet før det forlater automatikkleverandør eller tavlebygger Håndbok, henvisning til en av Statens vegvesens håndbøker, finnes bl.a. på Input/Output, inngangs eller utgangssignal på styresentral til tunnel OLE for Process Control, (OLE = Open Linking and Embedding), en åpen standard for kommunikasjon av sanntids prosessdata mellom kontrollutstyr av forskjellig fabrikat Funksjonsbeskrivelse for automatikk i tunneler, rev. 0, Side 5

6 PGS PLS RIO SAT VTS Prosessgrensesnitt, Statens vegvesens objektorienterte «pakkestandard» for data som skal utveksles mellom styresentral eller styringsnettverk i tunnel, og skjermsystemet «Vegvokteren» på VTS Programmerbar Logisk Styring, en prosesserende, friprogrammerbar enhet for overvåking og styring av produksjonsprosesser o.a. En styresentral i en tunnel består vanligvis av et kommuniserende nettverk av flere PLS er og ev. RIO enheter. Remote Input/Output, en ikke prosesserende IO enhet i et PLS nettverk, der IO status leses og styres fra andre enheter Site Acceptance Test, testing som utføres på automatikken etter at den er integrert i en ferdigstilt installasjon på anlegget, ref. Statens vegvesens «Godkjent prosessbeskrivelse for funksjonstest av elektro og automasjon i tunnel» Vegtrafikksentralen, Statens vegvesens døgnbemannede vaktsentral, for Region nord beliggende i Mosjøen 2.3 Forklaringer, nomenklatur og syntakser <Cmd> Vinkelparanteser brukes til å angi kommandoer, betjening, bryterstillinger mv. [Status] Firkantparanteser angir signal, tilbakemeldinger, lampeindikasjoner mv. +, *, Boolske operatorer, angir OR, AND, NOT i boolske uttrykk som beskriver logiske beregninger Side 6 Funksjonsbeskrivelse for automatikk i tunneler, rev. 0,

7 3 FUNKSJONER Dette hovedkapittelet er inndelt i underkapittel på nivå to (2. siffer i kapittelnummeret) etter funksjonsområdene slik de gjerne er delt i skjermbildene i «Vegvokteren»: 3.1 Nødovervåking 3.2 Ventilasjon 3.3 Trafikk 3.4 Belysning 3.5 Kommunikasjon 3.6 Teknisk 3.7 Pumpestasjon Noen tunneler mangler naturlig nok noen av disse funksjonsområdene, ettersom ikke alle tunneler er utstyrt med f.eks. ventilasjon, pumpestasjon eller trafikkstyring. Beskrevne funksjoner kommer til anvendelse i den grad tunnelen har eller skal ha utrustning for dette. På nivå tre (3. siffer) er underkapitlene igjen delt i fire: 3.x.1 3.x.2 3.x.3 3.x.4 Inn og utdata beskriver generelt hva som er styringskriteria (signaler fra prosessen, kommandoer og parametere fra operatører) og hva som skal styres (styringsorganer mot prosessen, tilbakemeldinger til operatører) for det aktuelle funksjonsområdet IO behov beskriver hvilke signal det er nødvendig å utveksle med prosessen, inndelt etter komponenter eller systemer i tunnelen. Dette vil være til hjelp for konsulenter og entreprenører som planlegger IO lister for anlegget. Funksjonsbeskrivelser beskriver hvordan både hovedfunksjoner og hver enkelt delfunksjon i tunnelen forventes å virke. Objektbruk i h.h.t. PGS beskriver hvilke objekter som skal brukes i h.h.t. spesifikasjonen «Prosessgrensesnittet» innenfor det aktuelle funksjonsområdet, og litt om hvordan. Her kan også være referert til kapittel under andre funksjonsområder, hvor bruken av et objekt er beskrevet mer utførlig. IO behov, funksjonsbeskrivelser og objektbruk er videre inndelt på nivå nr. fire, i enkeltkomponenter, delfunksjoner og objekttyper, og nummereringen her skal kunne gjenkjennes på sjekklister for anlegget. Funksjonsbeskrivelse for automatikk i tunneler, rev. 0, Side 7

8 3.1 Nødovervåking Funksjonsområdet «Nødovervåking», og bildet eller bildene for dette i Vegvokteren, vil vanligvis omfatte nødstasjonene i tunnelen, gassalarm, stengefunksjonen for tunnelen inkl. stengelys og ev. bommer, og nødstyreskapene for lokal overstyring av tunnelens nødfunksjoner Inn og utdata Aktuelle typer objekt i h.h.t. Prosessgrensesnittet (PGS) er: Objektnr. Objektnavn Merknad 1 Brannskap Et objekt pr. brannskap i anlegget 3 Rød vekselblinker Et objekt pr. lyshode 6 Stenging Et objekt pr. tunnelløp, og ev. et objekt pr. ytre stengningspunkt 7 Analog Et objekt pr. gassmåler 11 Gassalarm Et objekt pr. tunnel eller sammenhengende system 22 Nødstyreskap Et objekt pr. nødstyreskap 24 Veibom Et objekt pr. bom 25 Veibom stenging Et objekt pr. stengningsområde 26 Flervariabelt skilt Et objekt pr. skilt 37 Stengningspunkt Et objekt pr. stengesone, mellom ender og snunisjer 38 Stengningspunkt parameter Et objekt pr. tunnel Inndata til styringen: Innganger fra brannskap Tilbakemeldinger fra røde vekselblinkere Tilbakemelding fra ev. trafikkstyrende skilt og bommer Kritisk høye alarmer fra gassmålere Betjening fra nødstyrepaneler Tilbakemelding fra ev. trafikkstyrende skilt Aktuelle objekters status, kommandoer og parametere iht. PGS Utdata fra styringen: Styresignal til røde vekselblinkere Styresignal til ev. trafikkstyrende skilt og bommer Aktuelle objekters status og verdier iht. PGS Programmet skal implementere en objekt og signalstruktur som vist i vedlagte skjema xxxx IO behov Brannskap inkl. nødtelefon Brannskap skal gi signal om dør åpen, slukker(e) fjernet, telefonrør av og feil på nødtelefon. Alle digitalsignal skal være NC (normally closed), dvs. at innganger på PLS eller RIO skal være normalt aktivert i normal/feilfri status (dør lukket, slukker(e) på plass, telefonrør på og nødtelefon OK). Hvis det brukes seriekoblede induktive givere (2 ledergivere) på de to slukkerne i en nødstasjon, tilkoblet én DI på PLS eller RIO, må det dokumenteres at dette er forenelig med DI enes inngangsresistans. Ikke alle typer PLS/RIO takler dette, og shunt motstander over inngangene aksepteres ikke. Side 8 Funksjonsbeskrivelse for automatikk i tunneler, rev. 0,

9 IO signal fra/til nødtelefon må tilpasses levert utstyr. Noen typer telefoner har en selvtestfunksjon slik at PLS/RIO først må gi et utgangssignal til telefonen for å få utført selvtesten, og deretter få en kvittering tilbake på en inngang innen en viss tid hvis apparatet er OK. Andre typer nødtelefoner kan ha resultatet fra selvtesten, ev. også signalet fra gaffelkontakten, bare lesbart via Ethernet gjennom telefonsentralen Røde vekselblinkere Røde vekselblinkere (stengelys) skal som minimum ha følgende IO: To DO pr. gruppe av lyshoder for hhv. tenning og slukking, til styring av ekstern holdekrets En DI pr. gruppe av lyshoder for tilbakemelding om 1 0 Auto vender i stilling Auto En DI pr. lyshode, for tilbakemelding om min. 50 % lys ved tent lyshode En DI pr. lyshode, for tilbakemelding om lyshode feilet Et lyshode består av to vekselvis blinkende lys, horisontalt montert innenfor en bakgrunnsskjerm på en stolpe. Med en gruppe av lyshoder menes her lyshoder som alltid forventes å lyse likt og derfor kan ha felles styrekrets, f.eks. to stk. på hver sin side av veien utenfor én tunnelportal Bommer Ev. bommer som stenger tilførselen til (deler av) tunnelen skal som minimum ha følgende IO: To DO pr. bomarm for styring av hhv. stenge og åpnebevegelse, ev. som pulser til styring av ekstern holdekrets En DI pr. bomarm for tilbakemelding om åpen stilling En DI pr. bomarm for tilbakemelding om stengt stilling En DI pr. bomarm for feil En DI pr. bomarm for ev. belegningsovervåking Nødstyrepanel Nødstyrepanel kan ha flere utforminger, men en standard i Region nord har vært et panel med to knapperader for hhv. nødstenging og brannventilasjon, montert under et operatørpanel som gir noe mer informasjon til betjeningen. Hver av knapperadene har fem impulstrykkbrytere med innebygde lamper, med funksjonene: Knapperad for nødstenging: o Stenging auto (grønn) o Åpne tunnel (gul) o Steng fra <ende1> (rød) o Steng fra <ende2> (rød) o Steng tunnel (rød) Knapperad for brannventilasjon: o Ventilasjon auto (grønn) o Ventilasjon av (gul) o Brannventilasjon mot <ende1> (rød) o Brannventilasjon mot <ende2> (rød) o Skift ventilasjonstrinn (rød) Detaljert utforming av nødstyreskap og nødstyrepanel vil framgå av beskrivelsen for anlegget og vedlagte tegninger til denne. I et panel som nevnt over skal nærmeste PLS/RIO ha én digital inngang og én digital utgang pr. lystrykkbryter. Funksjonsbeskrivelse for automatikk i tunneler, rev. 0, Side 9

10 Snu og kjør ut skilt Snuskilt i tunnelen kan være LED skilt, eller innvendig belyste skilt med en overflate som framstår grå når lyskilden er slukket. Type og utforming vil framgå av beskrivelsen for anlegget. Skilt skal som minimum ha følgende IO: En DO for styring av skiltet En DI for tilbakemelding om tent skilt, ev. med min. 50 % av diodematrisene i et LED skilt En DI for tilbakemelding om feil, kontaktorfeil eller feilsignal fra LED driver Funksjonsbeskrivelser Overordnede funksjoner for nødovervåking Nødovervåking omfatter overvåking av nødstasjonene i tunnelen, og styring og overvåking av stengefunksjonen for tunnelen inkl. ev. snuskilt ved snunisjer. Nødovervåkingen gir også overordnede styringssignal til ventilasjon, belysning og annen trafikkstyring i tunnelen. Stenging av tunnelen styres etter følgende kriterier, sortert etter synkende prioritet (1. prioritet er høyest): 1. Manuellvendere i styrestrømskrets for stengelys 2. Lokal styring fra nødstyrepanel, hvis overnevnte i auto 3. Manuell styring fra VTS, via stengeobjekt (6), hvis alle overnevnte i auto 4. Automatikk, dvs. stenging fra brannalarm eller gassalarm, hvis alle overnevnte i auto Brannskap og <brannalarm> Hver av de fire signalene fra et brannskap, om dør åpen, slukker(e) fjernet, telefonrør av og feil på telefon, gir alarm til VTS og skal kunne blokkeres fra VTS via status og kommandoordene i objekt 1 Brannskap i h.h.t. PGS. Ved brannslukker fjernet, og slukker ikke blokkert fra VTS, skal brannskapet gi signal om <brannalarm> til stenging, ventilasjon og lysstyring. Det kan i kontraktens beskrivelse være spesifisert at brannalarm også skal være betinget av dør åpen og ikke blokkert, og i så fall skal følgende logikk brukes: <Brannalarm> = A x B x (C + D) hvor: A = brannslukker fjernet B = slukker blokkert C = dør åpen D = dør blokkert Stenging fra brannalarm Signal om <brannalarm> fra et eller flere brannskap skal, hvis stenging er i auto fra VTS og nødstyrepaneler, føre til at tunnelen umiddelbart stenger ved at stengelys tennes og ev. bommer stenges. Ved signal om <brannalarm> skal det settes en holdekrets for <nødsteng> i stengeobjektet (uavhengig av en tilsvarende holdekrets for brannventilasjon). Denne holdekretsen skal også kunne settes fra kommando om nødsteng fra VTS. Side 10 Funksjonsbeskrivelse for automatikk i tunneler, rev. 0,

11 Holdekretsen skal være reset dominert, og skal resettes av kommando om manuell åpning/stenging fra VTS i objekt 6, eller av kommando om manuell styrt åpning/stenging fra et av nødstyrepanelene. Manuellkommando fra nødstyrepanel skal ha prioritet foran ev. manuellkommando fra VTS, og manuellkommando fra nødstyrepanel skal også tilbakestille ev. manuellkommando fra VTS Holdekrets for stenging ved brannalarm Ved <brannalarm>, når stenging er i auto fra både VTS og nødstyrepanel, skal det settes en holdekrets for brannalarmen i styringen av stengefunksjonen. Denne skal være uavhengig av tilsvarende holdekrets for brannventilasjon, og skal også kunne settes også av nødstengkommando fra VTS. Holdekretsen skal være reset dominert, og skal resettes av manuell åpning fra VTS eller nødstyrepanel. Manuellkommando fra nødstyrepanel skal ha prioritet foran ev. manuellkommando fra VTS, og manuellkommando fra nødstyrepanel skal tilbakestille ev. manuell modus fra VTS Stenging fra VTS Når stenging er i auto fra nødstyrepanel skal VTS, via kommandoordet i objekt 6 Stenging, kunne åpne og stenge tunnelen uavhengig av styringskriterier av underordnet prioritet ( ). Kommandoene Steng eller Nødsteng, sammen med kommandoflagget Styr fra VTS, skal da styre tunnelen til å stenge. Statusflaggene [Styrt fra VTS] og [Stenges] gis umiddelbart, og etter hvert, når tilbakemeldinger fra stengelys og ev. bommer tilsier stengt tunnel, skal statusflagget [Stenges] resettes og flagget [Stengt] settes. Tilsvarende hvis Åpne kommando fra VTS sendes sammen med kommandoflagget Styr fra VTS, skal tunnelen åpne, selv om underordnet automatikk tilsier stengt tunnel. Statusflaggene [Styrt fra VTS] og [Åpnes] gis umiddelbart, og når stengelys er slukket og ev. bommer åpnet, resettes statusflagget [Åpnes] og settes flagget [Åpen]. VTS overgir tunnelen til styringskriterier med underordnet prioritet ved å sende kommandoen <Auto>. Tunnelen svarer med å resette statusflagget [Styrt fra VTS]. For tunneler som kun har stengelys rett utenfor tunnelen skal det ikke gjøres forskjell på kommandoene <Steng> og <Nødsteng> fra VTS. Derimot i tunneler som har f.eks. varsling om omkjøringsmuligheter i noe avstand fra tunnelen, eller hvis flere tunneler er linket sammen under samme stengeobjekt, skal <Steng> føre til sekvensiell stenging slik at trafikanter og kjøretøy som er sluppet igjennom den første barrieren, også skal slippe uhindret gjennom tunnelen(e). Etter en beregnet tømmetid skal så resterende stengelys og ev. bommer stenge ved tunnelportalene. <Steng> kommandoen er i slike tilfeller tiltenkt f.eks. planlagt vedlikehold der man har tid til å la vegstrekningen tømmes for trafikk Stenging fra nødstyrepanel Stenging fra nødstyrepanel skal ha prioritet foran lokal automatikk og styring fra VTS ( ). Hvis nødstyrepanelene for stenging er utformet som foreslått i , skal de fem lystrykkbryterne ha en «toggle» funksjon («radioknappfunksjon») i forhold til hverandre, én og bare én av modiene kan og skal være aktive til enhver tid. Denne utformingen og funksjonen gjør også at to nødstyrepanel, utenfor hver sin ende av tunnelen, kan ha lik prioritet. Sist trykte funksjon, uansett fra hvilket panel, angir gjeldende modus. Funksjonsbeskrivelse for automatikk i tunneler, rev. 0, Side 11

12 Lys i lystrykkbryterne angir sist trykte, og gjeldende modus. Hvis det tar tid å iverksette modusen, f.eks. ved stenging med bommer, angis dette med blinkende lys til modusen er iverksatt. Alle modiene «Åpne», «Steng fra <ende1>», Steng fra <ende2>», og «Steng tunnel» kan velges i vilkårlig rekkefølge. Unntaket er «Auto» som kun kan velges fra iverksatt «Åpne» modus Indikasjoner i stengeobjektet Manuell åpning/stenging fra nødstyrepanel skal indikeres som status «styrt fra branntablå» (indikeres som «lokal») i objekt 6, manuell åpning/stenging fra VTS skal indikeres som status «styrt fra VTS» (indikeres som «manuell») i objekt «Snu og kjør ut» skilt Hvis tunnelen har snunisje(r) og «Snu og kjør ut» skilt, skal disse også tennes ved <brannalarm> fra brannskap, og snu ev. trafikanter som allerede er i anlegget, bort fra brannstedet eller det sted i tunnelen der brannalarmen er meldt. Tunnelen inndeles i soner mellom endene og hver av snunisjene. Når en brannalarm fra et brannskap i en sone fører til stenging, skal det tennes et snuskilt ved alle snunisjer, det skiltet som vender bort fra sonen der brannalarmen er først aktivert. Snuskiltene skal forbli tent så lenge tunnelen forblir stengt Indikasjoner på stengt tunnel Objekt 3 Rød vekselblinker skal vise status <på> bare når det er sikkert at lyshodet er tent gjennom tilbakemelding fra lyshodet, eller fra relé som måler strøm gjennom lyshodet. Objekt 6 Stenging skal tilsvarende vise status <stengt> bare når det er sikkert at minst ett lyshode ved hver mulig innfart til tunnelen eller tunnelløpet er stengt Indikasjoner på stengningspunkt Objekt 37 Stengningspunkt skal vise tilbakemeldingsstatus fra tilgrensende snuskilt og vekselblinkere. Sannhetstabell???? Indikasjon på nødtelefon Telefonrør av, og feil på telefon, indikeres i statusordet av objekt 1 Brannskap, likeså tilbakemelding på ev. blokkering av disse alarmene fra kommandoordet i samme objekt Objektbruk i h.h.t. PGS Objekt 1 Brannskap Objektet brukes for status fra, og kommando til en nødstasjon. Status omfatter om dør til nødstasjonen er åpen eller lukket, telefonrør er av eller på, brannslukker(e) til stede eller fjernet, og om ev. feil er detektert på nødtelefonen. Samtlige fire alarmer kan blokkeres/frigis med flagg i kommandoordet, og blokkeringene har også tilbakemeldinger i statusordet. Merk at hvis noen av statussignalene fra nødtelefonene leses via en annen kommunikasjonsvei enn bryterne på dør og slukkere, f.eks. via telefonsentralen, må det defineres egne objekt 1 Brannskap for disse signalene og for hver av nødstasjonene. Dette fordi disse objektene må defineres inn i et annet kommunikasjonshierarki i Vegvokteren enn signalene som leses direkte via IO på PLS/RIO i nødstasjonen. Side 12 Funksjonsbeskrivelse for automatikk i tunneler, rev. 0,

13 Objekt 3 Rød vekselblinker Objektet brukes til status på en rød vekselblinker, altså et vekselblinkende stengelys utenfor tunnelen. Status skal avspeile reell status på lyset, gjennom strømovervåking i lampe eller fra driverkretser for LED matriser Objekt 6 Stenging Objekt 6 er et overordnet felles styrings og tilbakemeldingsobjekt for stengeobjekter i anlegget, dvs. røde vekselblinkere (objekt 3) og veibommer (objekt 24). Det innebærer at objekt 6 skal styre, og leser tilbakemeldinger, gjennom de underordnede «IO objektene» type 3 og 24. Flervariable skilt (objekt 26), f.eks. «Snu og kjør ut» skilt i tunnelen, og skilt ute i dagen med informasjon om omkjøring, skal også kunne styres fra et overordnet stengeobjekt. Vanligvis vil en enkel tunnel ha bare ett stengeobjekt, hvormed VTS kan stenge tunnelen og få en samlet tilbakemelding om åpen/stengt status fra stengelys og ev. bommer. I tunneler med flere løp, eller der man ønsker å kunne utføre en samlet betjening av stengelys, bom og ev. skilt i én ende av tunnelen, kan det være aktuelt med flere stengeobjekt. I en enkel tunnel med bare stengelys utenfor tunnelen, er det ikke forskjell på forventet reaksjon på <steng> og <nødsteng> kommandoene fra VTS. Stengelysene skal tennes umiddelbart på begge kommandoene. Noen tunneler har imidlertid mulighet for «sekvensiell stenging». Da varsles omkjøring og tilførselsveier stenges i noe avstand fra tunnelen, men man lar trafikken på tilførselsveiene slippe gjennom tunnelen før selve tunnelen stenges. Se mer om dette under Objekt 7 Analog Objektet brukes til f.eks. gassmåling, se under kap. 3.2 Ventilasjon for gassmålernes normale funksjon mot ventilasjonsstyringen, og for en mer utførlig beskrivelse av analogobjektet. Under funksjonsområdet «Nødovervåking» skal statusflagget [kritisk høy alarm] fra analogobjekter for gassmålerne, brukes til styring av gassalarm Objekt 11 Gassalarm Objektet brukes til å varsle VTS om kritisk høyt nivå på gassdetektorer i anlegget. Gassalarm skal gis i tillegg til alarm om [Kritisk høyt nivå] på analogobjektene for gassdetektorene (se ), og gassalarm skal føre til stenging av tunnelen hvis denne funksjonen er i auto. Tunneler med gassmålere og stengelys skal ha objekt 11, vanligvis med ett objekt pr. tunnel. Gassalarm skal trigges hvis en eller flere NO/NO2/NOx målere har vært over kritisk alarmgrense i 15 minutter, eller umiddelbart hvis en eller flere CO målere kommer over kritisk alarmgrense. Gassalarmen skal stå aktiv så lenge en eller flere av sensorene fortsatt er over grenseverdien. Alarmen kan blokkeres fra kommandoordet, og statusordet skal også gi tilbakemelding om ev. blokkert status Objekt 22 Nødstyreskap Objektet skal brukes i tunneler med nødstyreskap (skap med betjeningspanel ved tunnelendene, med overstyringsmulighet for ventilasjon, stenging, ev. også for belysning, og med innsnakkpanel for ev. radioanlegg). Det brukes ett objekt 22 pr. nødstyreskap i anlegget. Funksjonsbeskrivelse for automatikk i tunneler, rev. 0, Side 13

14 Objekt 22 brukes til status (alarm) om dør åpen og ev. styring aktivert fra panelet. Dør åpen alarmen kan blokkeres, og tilbakemelding om blokkering skal også gis. [Styring aktiv] betyr at én eller flere funksjoner som kan overstyres fra panelet, virkelig er styrt fra dette panelet. Når alle funksjoner av operatøren er satt tilbake til <Auto> tilbakestilles signalet om [styring auto]. Kommandoordet har også et flagg for tilbakestilling av nødstyreskap til auto. Denne kommandoen fra VTS skal ha samme funksjon som om alle vendere / trykknappfunksjoner i panelet settes/trykkes til stilling <Auto> Objekt 24 Veibom Dette er et «IO objekt» på like linje som objekt 3 for rød vekselblinker, det skal vanligvis være underordnet et stengeobjekt (6). Objekt 24 Veibom brukes til å melde status på en bom eller bomarm, åpen/stengt, feil, lokalstyring, overstyring fra VTS, og belegg på ev. detektorsløyfe under eller foran bommen mens bommen er på tur til å stenge. Alarmene om feil og belegg av sløyfe skal kunne blokkeres, med tilbakemelding. Objekt 24 vil alltid ha et kommandoord hvormed bommen kan overstyres fra VTS, og alarmer blokkeres/frigis. Overstyring fra VTS på IO objektet skal ha prioritet foran styring fra overordnet objekt. Dvs. at bommen kan åpnes fra VTS på objekt 24 selv om overordnet objekt 6 Stenging, eller objekt 25 Veibom stenging, tilsier stengt bom; og vice versa Objekt 25 Veibom stenging Objektet kan brukes som et overordnet felles objekt for betjening av og tilbakemelding fra flere bommer i et område. Hvis en bom vanligvis skal styres parallelt med røde vekselblinkere er det mer naturlig å bruke objekt 6 Stenging som overordnet samleobjekt Objekt 26 Flervariabelt skilt Objektet kan brukes i f.m. nødovervåking, for status og styring av variable skilt i eller utenfor tunnelen. I nødovervåkingsbildet i Vegvokteren er «Snu og kjør ut» skiltene medtatt med ett objekt 26 pr. skilt. Disse skiltene har bare to posisjoner, av og på. Statusordet brukes til tilbakemelding om hvilken posisjon skiltet står i, direktestyring fra VTS, lokalstyring fra tavlefront eller annet betjeningspanel, m.m. Kommandoordet brukes til direktestyring fra VTS. Objekt 26 Flervariabelt skilt er også et såk. «IO objekt» og kan være underordnet et overordnet stengeobjekt (6) eller skiltstyringsobjekt (64). Objektet for et «Snu og kjør ut» skilt vil vanligvis være underordnet et stengeobjekt, mens objektet for varselblinken i et FM skilt vanligvis vil være underordnet et skiltstyringsobjekt Objekt 37 Stengningspunkt Objektet har bare statusord, og brukes som et felles objekt for å vise status på de stengelys/bommer og «Snu og kjør ut» skilt som omgir en sone av tunnelen, og som styrer trafikken mellom to snunisjer, eller mellom en snunisje og enden av tunnelen. Side 14 Funksjonsbeskrivelse for automatikk i tunneler, rev. 0,

15 Hvis en sone er stengt for innkjøring fra begge ender, med stengelys/bom og snuskilt, indikeres [stengt]. Hvis sonen har tente snuskilt i ene enden, for trafikken på tur ut av sonen, indikeres [Snu til retning 1] eller [Snu til retning 2], avhengig av hvilken veg trafikken snus. Retning 1 er med stigende metrering for vegen (se PGS generell del, pkt. 3.1, og parsellinndeling på vei). Objektet skal fungere som et overordnet objekt for stengelys, bommer og snuskilt, dvs. hente status fra objekter type 3, 24 og Objekt 38 Stengningspunkt parameter Objektet kan brukes i f.m. «Nødsteng» kommandoen i objekt 6, når operatøren på VTS vet hvilken sone av tunnelen som trafikk skal ledes bort fra. Hvis en tunnel har f.eks. tre soner (to snunisjer), og nødstenging aktiveres med stengningspunkt parameteren satt til verdien <2>, skal stengelys og snuskilt styres slik at stengningspunktet for sone 2 vil indikere [stengt], og for sone 1 og 3 vil indikere [snu til retning 2] eller [snu til retning 1], bort fra den stengte sonen. Funksjonsbeskrivelse for automatikk i tunneler, rev. 0, Side 15

16 3.2 Ventilasjon Funksjonsområdet «Ventilasjon», og bildet eller bildene for dette i Vegvokteren, vil vanligvis omfatte ventilasjonsfunksjonen for tunnelen inkl. ventilatorer med starterutstyr i tavlene, og gass, vind og sikt/støvmålere som er montert i tunnelen Inn og utdata Aktuelle typer objekt i h.h.t. Prosessgrensesnittet (PGS) er: Objektnr. Objektnavn Merknad 7 Analog Et objekt pr. analog måler 16 Ventilator Et objekt pr. ventilator 17 Ventilatorgruppering Et objekt pr. felleskrets for ventilatorer 31 Ventilasjon Et objekt pr. tunnel eller pr. tunnelløp med individuelt styrt ventilasjon 34 Vindretning Et objekt pr. vindmåler 44 Nullstill tellere Et objekt pr. ventilatorgruppe 48 Støvmåler Et objekt pr. støvmåler Inndata til styringen: Innganger fra gass og støvmålere <brannalarm> fra brannskap, ref Betjening fra nødstyrepaneler Aktuelle objekters status, kommandoer og parametere iht. PGS Utdata fra styringen: Styresignal til ventilatorer Aktuelle objekters status og verdier iht. PGS Programmet skal implementere en objekt og signalstruktur som vist i vedlagte skjema???? IO behov Kursavgang for impulsventilatorer Det vil som regel på forhånd være gjort en dimensjonering av ventilasjonsanlegget for tunnelen, og beskrivelsen for anlegget vil spesifisere et antall ventilatorer med avganger fordelt over el fordelingene i tunnelen. De fleste ettløps tunneler vil ha reversible ventilatorer, og tavleutrustningen pr. ventilator vil være effektbryter/sikring, to kontaktorer for retningsvalg, og motorvern. I nyere fordelinger kan kortslutningsvern og overlastvern (motorvern) være kombinert i en motorvernbryter. Hver sikring/effektbryter, motorvernbryter eller motorvern, og kontaktor skal ha individuell overvåking med signalkontakt til individuell digital inngang på PLS. For 0 1 Auto venderen i styrestrømskretsen for starteren skal <Auto> stillingen også gi signal til PLS. PLS skal dessuten ha to digitale utganger for styring av kontaktorene, betinget av at venderen står i <Auto>. Hvis venderen står i en annen stilling enn <Auto>, skal styrestrømskretsen frakoble PLS ens signal til kontaktorene Ventilatorgruppe Hvis en gruppe av ventilatorer har noen felles funksjoner i sine hoved eller styrestrømskretser, skal disse overvåkes særskilt. Det kan f.eks. være en felles forankoblet gruppesikring/effektbryter, eller en felles styrestrømskurs for ventilatorstarterne. Alle slike kretser eller komponenter, hvor utfall kan Side 16 Funksjonsbeskrivelse for automatikk i tunneler, rev. 0,

17 forårsake at flere ventilatorer ikke vil kunne starte, skal ha separat overvåking med signal til digital inngang på PLS Gassmålere Antall gassmålere for CO, NO 2, NO x eller NO, og skaleringen for disse, vil være angitt i beskrivelsen for anlegget. Det skal som regel måles CO i midten og nært begge endene av tunnelen, og NO 2 (eller NO x eller NO som indikatorgasser for NO 2 ), på minst like mange punkt eller gjerne flere. Fra hver gassmåler skal det hentes et 4 20mA analog målesignal, til analog inngang på PLS eller RIO. Analoginngangene skal også ha overvåking for om signalet kommer utenfor området 4 20mA, f.eks. ved brudd eller kortslutning/overledning på kablingen til transmitteren, eller ved feil på transmitteren. Alternativt kan bussbaserte intelligente transmittere, med digital signaloverføring til PLS, brukes, men type, protokoll m.m. må avtales med byggherren Vindmåler Noen tunneler utstyres med vindmåler, både for å måle naturlig trekk og trekkretning i tunnelen, og for å kunne gi nødetatene tilbakemelding om effekten av påtrykt brannventilasjon og spredning av ev. branngasser i en brannsituasjon. I Region nord er det to prinsipielt forskjellige typer vindmålere som er utbredt. Den ene er en «linjemåler» som måler langs en diagonal linje over tunneltversnittet, mellom to målehoder plassert på hver sin side av tunnelen. Linja mellom dem skal danne en vinkel på 45 på vegens midtlinje. «Flowsic200» fra Sick Maihak GmbH er en mye brukt slik måler. Det andre måleprinsippet er en «punktmåling» som henges i tunneltaket, «WindObserver II» fra Gill Instruments Ltd er en utbredt slik måler, og kan leveres både for måling i friluft f.eks. for vindvarsling på bruer, da måler den vindretning 0 360, og for måling i tunnel hvor den måler bare langs én akse (to retninger). Begge disse to utbredte målerne kan tilby både busstilknytning (Ethernet o.a.), og analog utgang (f.eks. 4 20mA). Flowsic200 gir også noen digitale signaler om drifts og feilstatus. Det vil framgå av kontraktens beskrivelse om det kreves linje eller punktmåling i tunnelen. Omfanget av IO for vindmålingen må tilpasses tilbudt utstyr. For Flowsic200 skal det i tillegg til analogsignalet også medtas tre av de fem statussignalene, operation/malfunction, service requirement og limit value. WindObserver II må leveres i tunnelutgave, og begge typer skaleres for m/s. Alternativt kan bussbaserte intelligente transmittere, med digital signaloverføring til PLS, brukes, men type, protokoll m.m. må avtales med byggherren Sikt/støvmåler Noen tunneler utstyres med sikt/støvmåler, og det vil av beskrivelsen framgå ev. krav til denne og om måleren skal inngå i styringen av ventilasjonen i tunnelen. Den mest utbredte sikt/støvmåler i Region nord er Visic 610, eller Visic 620 som siste utgave heter, fra Sick Maihak GmbH. Støvmålere kan i tillegg til analogsignal om sikt/støvmengde i luften, ha flere digitalsignal om lukking av linser i f.m. vask, rengjøringsbehov, m.m. Noen støvmålere kan ha flere analogsignal for forskjellige kornstørrelser av svevestøv, og kan programmeres til å skille mellom støv og tåke. Funksjonsbeskrivelse for automatikk i tunneler, rev. 0, Side 17

18 Omfanget av IO for sikt/støvmålere må tilpasses tilbudt utstyr slik at nødvendige funksjoner i styringen, og for drift og vedlikehold av måleutstyret, kan ivaretas på en tilfredsstillende måte. Signaler som kan videreformidles i h.h.t. PGS skal alltid tas med. Alternativt kan bussbaserte intelligente transmittere med digital signaloverføring til PLS brukes, men type, protokoll m.m. må avtales med byggherren Funksjonsbeskrivelser Overordnede funksjoner for ventilasjonsstyring Ventilasjonen i tunnelen styres etter følgende kriterier, sortert etter synkende prioritet (1. prioritet er høyest): 1. Manuellvender i styrestrømskrets for vifte 2. Manuell betjening av enkeltvifte fra VTS, i objekt 16, hvis overnevnte i auto 3. Lokal styring fra nødstyrepanel, hvis alle overnevnte i auto 4. Manuell styring fra VTS via ventilasjonsobjekt (31), hvis alle overnevnte i auto 5. Automatikk, med brannventilasjon ved brannalarm, hvis alle overnevnte i auto 6. Automatikk, med driftsventilasjon som trinnes fra gass eller støvmålere, hvis kriteriene 1 4 i auto og ikke brannalarm Driftsventilasjon, styring av trinn etter ventilasjonsbehov Ventilasjonskapasiteten deles i min. 2 4 trinn, avhengig av hvor mange vifter tunnelen er utstyrt med. Antall trinn framgår av kontraktens beskrivelse eller avklares med byggherren. Antall vifter i hvert trinn settes som parametere fra VTS i objekt 31. For hver gass og støvmåler settes parametere med grenseverdier for hvert ventilasjonstrinn. Hvis den midlede måleverdi er større eller lik grenseverdien for et trinn «N» i ett minutt, og måleren ikke er blokkert, skal det fra denne målingen signaliseres behov for minimum trinn «N» til styreprogrammet for ventilasjon. Styreprogrammet for ventilasjon velger trinn etter den målingen som signaliserer høyest behov, og kjøre dette trinnet så lenge behovet meldes fra målingen, og deretter i innstilt etterløpstid for trinnet etter at siste måler har opphørt å melde behov for dette trinnet. Ved opptrinning av ventilasjon startes først den eller de tilgjengelige ventilatorer som har kortest akkumulert gangtid i minuttelleren. Ved nedtrinning stanses først den eller de ventilatorer som har lengst akkumulert gangtid i minuttelleren. På denne måten utjevnes driftstiden mellom ventilatorene. Med «tilgjengelige ventilatorer» menes her ventilatorer som er registrert som feilfri, i auto fra vender og VTS, og ikke midlertidig blokkert pga. nylig drift i motsatt retning Styring av retning ved driftsventilasjon Med mindre det er spesifisert i kontraktens beskrivelse at tunnelen skal ha fast enveis driftsventilasjon, skal ventilasjonsretningen, idet ventilasjonen startes, kunne velges etter to forskjellige styreprogrammer, styrt av en parameter for programvalg i objekt 31: a. Retning velges mot høyeste gass eller støvmåler. Ventilasjonen velges da i den retning som gir forurensningen kortest vei ut av tunnelen, målt fra den føleren som melder behovet. Dette programmet velges med parameteren for programvalg satt til verdien 0. Side 18 Funksjonsbeskrivelse for automatikk i tunneler, rev. 0,

19 b. Retning velges vha. vindmåleren. En naturlig trekkretning fastslås som en stabil trekk på min. 0,5 m/s, målt over min. en 5 minutters lang periode, etter at all kunstig ventilasjon har stått av i min. 15 minutter. Hvis ingen slik dominerende naturlig trekkretning kan fastslås, styres driftsventilasjonen i samme retning som brannventilasjon for tunnelen. Dette programmet velges med parameteren for programvalg satt til verdien Brannventilasjon ved brannalarm Ved [brannalarm] (se ), og ventilasjon i auto fra VTS og nødstyrepanel, skal brannventilasjon kjøres med trinn og retning som definert i anleggets beredskapsplan. (Hvis beredskapsplanen ikke er ferdig på utførelsestidspunkt for programvaren for anlegget, må trinn og retning for brannventilasjon kreves avklart med byggherren i byggemøte, og protokolleres i møtereferat) Holdekrets for brannventilasjon Ved [brannalarm], når ventilasjon er i auto fra både VTS og nødstyrepanel, skal det settes en holdekrets for brannventilasjon i ventilasjonsstyringen. Denne skal være uavhengig av en tilsvarende holdekrets for stengingen, og skal også settes ved brannventilasjonskommando fra VTS. Holdekretsen skal være reset dominert, og skal resettes av manuelt styrt ventilasjon fra VTS eller nødstyrepanel. Manuellkommando fra nødstyrepanel skal ha prioritet foran ev. manuellkommando fra VTS, og manuellkommando fra nødstyrepanel skal tilbakestille ev. manuell modus fra VTS Ventilasjon fra VTS Fra objekt 31 Ventilasjon skal VTS både kunne styre manuell driftsventilasjon (sette et ønsket trinn og/eller retning), og starte brannventilasjon med trinn og retning definert i styresentral ( ). Denne styringen har prioritet foran lokal automatikk i tunnelen, men etter ev. styring fra nødstyrepanel, se Hvis kommandoflagg i objekt 31 sendes for <Trinn N> sammen med <Styr trinn fra VTS>, skal det valgte trinn aktiveres og det skal gis tilbakemelding om kjørende trinn og [Trinn styrt fra VTS] i objekt 31 s statusord. Hvis kommandoflagg i objekt 31 sendes for <Retning N>, sammen med <Styr retning fra VTS>, skal den valgte retning aktiveres og det skal gis tilbakemelding om valgt driftsretning og [Retning styrt fra VTS] i objekt 31 s statusord. Merk at trinn og retning skal kunne manuellstyres fra VTS uavhengig av hverandre. Hvis kun trinn er manuellstyrt skal retning velges som i auto, se Hvis kun retning er manuellstyrt overstyres retningsvalget i h.h.t , mens trinn fortsatt styres etter ventilasjonsbehov ( ). Kommandoen <Start brannventilasjon> fra VTS i objekt 31 skal iverksette brannventilasjon med det trinn og den retning som er definert i PLS programmet, på like linje som ved brannalarm fra en nødstasjon ( ). Tilbakemelding gis i statusordets flagg [Brannventilasjon starter] inntil definert trinn og retning er oppnådd, deretter gis signalet [Brannventilasjon i drift]. Manuellstyring av trinn, eller aktivert brannventilasjon fra VTS skal kunne resettes av at ventilasjonen avstilles fra VTS (trinn settes manuelt til trinn 0 fra VTS), hvoretter kommandoen <Trinn i auto> gis. Statusflaggene [Trinn styrt fra VTS], og ev. [Brannventilasjon starter] eller [Brannventilasjon i drift] resettes da. Manuellstyring av retning resettes av kommandoen <Retning i auto>, og statusflagget [Retning styrt fra VTS] resettes. Funksjonsbeskrivelse for automatikk i tunneler, rev. 0, Side 19

20 Ventilasjon fra nødstyrepanel Hvis nødstyrepanelet for ventilasjon er utformet som foreslått i , skal ventilasjonen kunne overstyres til fire forskjellige modi, «Auto», «Av», «Brannventilasjon mot retning 1» og «Brannventilasjon mot retning 2». De fire lystrykkbryterne brukes til å velge modus, og lyset i bryterne indikerer hva som er sist valgte modus fra et av ev. to paneler i tunnelens ender. Lystrykkbryterne skal «toggle» hverandre, dvs. at én og kun én modus er aktiv om gangen. Modiene «Av», «retning 1» og «retning 2» kan velges fritt i vilkårlig rekkefølge, men for å kunne aktivere modus «Auto» må ventilasjonen først være stilt til «Av». Lyset i lystrykkbryterne indikerer sist valgte modus, først med blinkende lys inntil valgt modus er iverksatt. Det betyr at hvis man velger <Brannventilasjon mot retning 1>, skal lampen først blinke inntil programmert trinn og retning for brannventilasjon er oppnådd, deretter skal lampen lyse fast. Når man trykker <Av> skal lampen blinke inntil alle ventilatorene har stanset, deretter skal lampen lyse fast. Hver gang brannventilasjon startes, ev. snus, fra nødstyrepanelet, skal trinn velges i h.h.t. det som er programmert som brannventilasjonstrinn ( ). Deretter, mens brannventilasjonen kjører lokalstyrt fra nødstyrepanelet, skal trinnet kunne endres med den 5. bryteren i raden, i stigende sekvens. Hvis brannventilasjonen f.eks. starter i trinn 2, av 4 mulige trinn, skal trinnet deretter «toggles» videre for hvert trykk på bryteren, til trinn osv. Ønsket trinn, og antall vifter i drift, skal indikeres i operatørpanelet over nødstyrepanelet. Etter første trykk skal lyset i bryteren «Skift trinn» blinke inntil definert antall vifter for ønsket trinn er startet, deretter lyse fast Øvrige indikasjoner i overordnet ventilasjonsobjekt Manuelt styrt ventilasjon fra VTS skal indikeres som status [styrt fra VTS] (indikeres som [manuell]) i objekt 31. Manuelt styrt ventilasjon fra nødstyrepanel skal indikeres som status [styrt fra branntablå] (indikeres som [lokal]) i objekt 31. Kjørende trinn, og valgt retning, indikeres også i statusordet. Retning indikeres selv om det for tiden ikke kjøres ventilasjon, med den retning som ville bli valgt ved behov, fra gassmålere eller vindmåler i h.h.t Objekt 31 inneholder også en alarm for lav ventilasjonskapasitet, med en tilhørende parameter, og blokkeringsmulighet med tilbakemelding. Alarm om lav ventilasjonskapasitet skal gis hvis antall ventilatorer som ikke er tilgjengelig for drift, er større eller lik parameteren <Grenseverdi for lav ventilasjonskapasitet>, og alarmen ikke er blokkert. Ventilatorer med kontaktorfeil, sikring, motorvern eller motorvernbryter utkoblet, eller vender som ikke står i <Auto>, er i denne sammenheng å anse som ikke tilgjengelig for drift Objektbruk i h.h.t. PGS Objekt 7 Analog Objektet brukes til nesten alle typer målere for analoge data, nivåer, konsentrasjoner, temperaturer m.m. Unntaket er noen spesielle typer målinger, støvmålere, strålingssensorer, vegtilstandssensorer o.a. som har «spesialobjekter». Side 20 Funksjonsbeskrivelse for automatikk i tunneler, rev. 0,

21 I f.m. ventilasjon brukes analogobjektet til gassmålere og vindmåler i tunnelen. Også tunneler uten mekanisk ventilasjon kan ha gassmålere, for monitorering av giftige gasser, og for ev. for gassalarm og automatisk stenging. Analogobjektet brukes til å formidle måleverdi til VTS, i verdiordet, og dessuten status om feil, blokkering, nivå eller områdealarmer, og ev. servicebehov for målere som kan melde slike, i statusordet. Med kommandoordet kan VTS dessuten blokkere/frigi sensor, eller områdealarm. Blokkering av sensor tilbakestiller alarmer og tar dessuten sensoren «ut av styring», dvs. fjerner dens funksjon i styringen av ventilasjon, e.l. Forskjellige typer analoge målere vil ha forskjellige antall ord for styringsparametere. Standard for alle målere er midlingstid (i sekund) og verdifeilforsinkelse (i minutter), som definerer midlingstid for analogmålingen, og tidsforsinkelse før en helt statisk måling skal trigge «verdifeil». Sistnevnte funksjon skal disables hvis forsinkelsestiden settes til null. I tillegg kommer, for gassmålerne i ventilasjonsstyringen, parametere for grenseverdier, for start av de nødvendige antall ventilasjonstrinn i tunnelen, og for kritisk høy alarmgrense som kan gi gassalarm og stenging Objekt 16 Ventilator Objektet brukes i tunneler med mekanisk ventilasjon, med ett objekt pr. vifte eller viftestarter i fordelingen. Objektet brukes til status fra vifta eller viftestarteren, om drift og driftsretning, alarmer fra kontaktor, sikring/effektbryter, overlastvern eller andre komponenter i motorstarter. Statusordet gir også tilbakemelding om lokalstyring (betjening fra vender i styrestrømskrets) eller direktestyring fra VTS. Kommandoordet gir mulighet for direktestyring fra VTS, i begge retninger eller til stans av ventilatoren. Objekt 16 er et «IO objekt», og vanligvis vil flere objekt 16 være underordnet et overordnet samleobjekt type 31, og et felles styreprogram for ventilasjon i tunnelen. Direktestyring av ventilatoren gjennom objekt 16 skal ha prioritet foran felles styring fra ventilasjonsprogram (trinning fra gassmålere), nødstyrepanel eller manuellbetjening i objekt 31 Ventilasjon. Objekt 16 har også noen verdiord for driftstidstelling på ventilatoren. En timeteller for total driftstid skal enten realiseres som 32 bits ord eller to 16 bits ord. En minutteller realiseres som et 16 bits ord, denne skal kunne nullstilles med et objekt type 44. Driftstid telles så lenge ventilatoren går Objekt 17 Ventilatorgruppering Objektet skal brukes dersom vern for ventilatorer er gruppert, dvs. vern for flere ventilatorer er samlet på én inngang, eller dersom fordelingen har gruppevern for flere ventilatorer, eller egne styrestrømsikringer for ventilatorstarterne. Objekt 17 brukes således for alarmer/feil som vil påvirke driften av flere ventilatorer. Objektet har kun statusord, med status om felles overlastvern, sikring/gruppesikring, eller styrestrømssikring. Et eget statusbit finnes også for «lokal», hvis flere ventilatorer har felles auto/manuell funksjon. Funksjonsbeskrivelse for automatikk i tunneler, rev. 0, Side 21

22 Objekt 31 Ventilasjon Objektet er et overordnet samleobjekt for ventilasjonen i en tunnel. Tunneler med flere løp eller grener med forskjellig styrt ventilasjon, vil ha flere objekt 31. Statusordet gir informasjon om kjørende trinn, retning, om ev. brannventilasjon kjører eller er i ferd med å starte, og om ventilasjonen ev. er overstyrt fra nødstyrepanel (branntablå) eller VTS. Her finnes også en alarm for lav ventilasjonskapasitet, dvs. om for mange ventilatorer ikke vil kunne starte ved f.eks. brann. Sistnevnte alarm kan blokkeres, med tilbakemelding til VTS. I tillegg til blokkering/frigiving av alarm om lav ventilasjonskapasitet, inneholder kommandoordet bits for manuellstyring av trinn og retning fra VTS, start av brannventilasjon, samt for tilbakestilling av trinn eller retning til auto. Objekt 31 har et verdiord for indikering av det antall % av ventilasjonskapasiteten som kjører i øyeblikket. Tallet angis med fortegn, positivt for ventilasjon i retning 1, negativt for ventilasjon i retning 2. Hvis ventilatorer går i forskjellige retninger beregnes resulterende ventilasjon, én symmetrisk vifte i hver retning gir 0 % Objekt 34 Vindretning Status for dette objektet må ses i sammenheng med analogobjektet for vindmåleren i tunnelen. Objektet skal tas med for alle tunneler som har en vindmåler som kan skille på trekkretningene, eller der trekkretningen bestemmes med annen utrustning. Det skal ta tas med ett objekt pr. vindmåler eller pr. trekkretningsmåler. Enkle tunneler har vanligvis bare én vindmåler. Hvis vindmåleren måler trekken i tunnelen med fortegn, skal vindretningsobjektet avspeile fortegnet til den midlede vindhastighet fra vindmåleren i objekt 7. Hvis vindmåleren i seg selv derimot ikke skiller mellom retningene (f.eks. er et roterende skovlhjul ala en værstasjon), og retningsmålingen er fra en vindhane, skal objekt 34 vise vindretningen som retning 1 eller 2, og maskeres inn som fortegn i vindmålingen i objekt 7. Hvis retningsobjektet tas fra en vindmåler som måler med fortegn, og vindmåleren detekteres med feil (bit 0 satt i objekt 7 s status), skal også retningsobjektet indikere feil i bit 2 i statusordet Objekt 44 Nullstill tellere (utførlig) Dette objektet brukes til å resette minuttellere i driftstider, i bl.a. ventilatorobjekt (16) og lyskontaktorobjekt (19). Alle anlegg må derfor ha objekt 44. Vanligvis vil et anlegg ha flere objekt 44, og objekter med driftstidtelling vil være gruppert i forhold til nullstilling fra disse. Beskrivelsen eller objektlista vil da definere hvilke objekt 44 som skal nullstille hvilke driftstider. F.eks. er det vanlig å ha ett eget objekt 44 for ventilatorer, ev. også inndelt pr. fordeling med viftestartere. Objektet har kun kommandoord Objekt 48 Støvmåler Objektet er som et analogobjekt (7), men supplert med en del ekstra status og kommandobits tilpasset sikt/støvmåleren Visic 610/620. Det anbefales at parameterlista i objektspesifikasjonen suppleres med midlingstid og verdifeilforsinkelse, ala objekt 7. Side 22 Funksjonsbeskrivelse for automatikk i tunneler, rev. 0,