Årsrapport 2015 til Miljødirektoratet for Grane og Svalin

Transkript

1 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 45

2

3 Innhold 1 Feltets status Generelt Produksjon av olje og gass Utslippstillatelser feltet Overskridelser av utslippstillatelser/avvik Kjemikalier prioritert substitusjon Status nullutslippsarbeidet Teknologi- og kostnytte vurdering håndtering av produsert vann Forbruk og utslipp knyttet til boring Boring med vannbasert borevæske Boring med oljebasert borevæske Oljeholdig vann Olje og oljeholdig vann Organiske bindelser og tungmetaller Utslipp av tungmetaller Utslipp av organiske bindelser Bruk og utslipp av kjemikalier Samlet bruk og utslipp av kjemikalier Evaluering av kjemikalier Oppsummering av kjemikaliene på Grane Substitusjon av kjemikalier Usikkerhet i kjemikalierapportering Bruk og utslipp av miljøfarlig stoff Kjemikalier som inneholder miljøfarlige bindelser Stoff som står på prioritetslisten som tilsetninger og urensinger i produkter Brannskum Forbrenningsprosesser og utslipp til luft Forbrenningsprosesser Diffuse utslipp og kaldventilering Bruk og utslipp av gassporstoff Utilsiktede utslipp Avfall Farlig avfall Næringsavfall Vedlegg Månedsoversikt av oljeinnhold hver vanntype Massebalanse alle kjemikalier etter funksjonsgruppe Prøvetaking og analyse Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 3 av 45

4 1 Feltets status 1.1 Generelt Grane feltet omfatter blokk 25/11 og er lokalisert i midtre del av Nordsjøen, omkring 185 kilometer vest Haugesund. PUD Grane ble godkjent av Stortinget 14. juni 2000, og produksjonen startet 23. september Feltet er bygget ut med en integrert bolig-, bore- og prosessplattm på et bunnfast stålunderstell (Figur 1.1). Havdypet ved plattmen er 127 meter. Plattmen har 40 brønnslisser. Figur 1.1: Grane Plattm. Grane er et tungoljefelt med små mengder assosiert gass. Reservoaret på Grane er Heimdal masjonen, og består det meste av sandstein med gode reservoaregenskaper. Oljen fra Grane blir transportert i rørledning fra feltet til Stureterminalen måling, lagring og utskiping. Gass til injeksjon trykkstøtte og gassløft blir importert fra Heimdal feltet. Ca. seks kilometer sør-vest Grane plattm ligger Svalin. PUD Svalin ble godkjent i 2012, og i 2014 startet produksjon fra Svalin M og Svalin C strukturene til Grane. Brønnstrømmen fra Svalin M produseres fra en brønn boret fra Grane plattmen, mens Svalin C er et havbunnsanlegg knyttet opp mot Grane med et seks kilometer langt produksjonsrør. I april-mai 2015 oversteg produsert vann mengde injeksjonskapasiteten på feltet. Dette førte til at Grane måtte begynne å slippe en delstrøm av produsert vann til sjø. Det økte utslippet av produsert vann har resultert i en betydelig økning i utslipp av olje og kjemikalier til sjø. Statoil har i løpet av 2015 inmert Miljødirektoratet om økende utslipp av produsert vann, injektorstatus og søkt om økte rammer utslipp av gule kjemikalier med produsert vann. 1.2 Produksjon av olje og gass Tabell 1.1 gir status bruk av gass/diesel og injiserte gass/produsert vann på Grane feltet. Tabell 1.2 gir status produksjonen på Grane (Svalin er ikke inkludert). Data i begge tabellene er gitt av OD, basert på Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 4 av 45

5 Statoils produksjonsrapportering og rapportering av bruk av brensel belagt med CO2-avgift. Dieseltallene i Tabell 1.1 er basert på utskipet mengde fra basen, og tar ikke hensyn til lagertankbeholdning ved årets start og slutt. Tabell 1.1: Status bruk (EEH Tabell 1.2). Injisert gass Måned [Sm3] Injisert vann [Sm3] Brutto faklet gass [Sm3] Brutto brenngass [Sm3] Diesel [l] Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Sum Tabell 1.2: Status produksjon fra Grane, Svalin ikke inkludert i brutto olje og gass (EEH-Tabell 1.3). Måned Brutto olje [Sm3] Netto olje [m3] Brutto kondensat [Sm3] Netto kondensat [Sm3] Brutto gass [Sm3] Netto gass [Sm3] Vann [m3] Netto NGL [Sm3] Januar , , , ,00 Februar , , , ,00 Mars , , , ,00 April , , , ,00 Mai , , , ,00 Juni , , , ,00 Juli , , , ,00 August , , , ,00 September , , , ,00 Oktober , , , ,00 November , , , ,00 Desember , , , ,00 Sum Figur 1.2 viser en historisk oversikt over produksjon av olje og gass fra Grane feltet. Tallene til og med 2015 er produksjonstall, mens det er prognoser. Data prognoser er hentet fra revidert nasjonalbudsjett (RNB 2016, Ressursklasse 0-3) som operatørene leverer til OD hvert år. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 5 av 45

6 Sm3 olje Sm3 olje Prognose Sm3 olje Mill Sm3 gass Prognose mill Sm3 gass Figur 1.2: Historisk produksjon fra, samt prognoser kommende år. 1.3 Utslippstillatelser feltet Gjeldende utslippstillatelser i 2015 er gitt i Tabell 1.3. Tabell 1.3: Gjeldende utslippstillatelser produksjon og boring på i Utslippstillatelse Dato Endring gjaldt Mill Sm3 gass Tillatelse etter urensingsloven produksjon og boring på Endring i aktivitetsbeskrivelse. Forbruk av 0,009 kg/år stoff i svart kategori Tidsbegrenset bruk og utslipp av gjengefett i løpet av 2016 hhv 533 kg og 14 kg stoff i rød kategori. Endret mengde utslipp bore- og brønnkjemikalie i gul kategori tonn. Tillatelse etter urensningsloven produksjon og boring på Endret mengde utslipp produksjonskjemikalie i gul kategori 60 tonn/150 tonn. Tidsbegrenset bruk og utslipp av gjengefett i løpet av 2015 hhv 988 kg og 21 kg stoff i rød kategori Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 6 av 45

7 1.4 Overskridelser av utslippstillatelser/avvik Miljødirektoratet gjennomførte tilsyn på Grane mars I tilsynet ble det funnet at virksomhetens utslippskontroll har enkelte mangler. Avviket ble hjemlet til utslippstillatelsens punkt 10.1 Utslippskontroll, 10.2 Måle- og beregningsprogram og 10.3 Kvalitetssikring av målinger og beregninger. Avvik gitt i tilsynet vil bli fulgt opp internt i monitoreringssytemet SAMS. Det har ikke vært andre avvik i hold til utslippstillatelsen i Kjemikalier prioritert substitusjon I 2015 ble det utført substitusjon av flere kjemikalier på Grane. I oktober ble brannskum byttet fra det fluorholdige Arctic Foam 201 AFFF1 % til fluorfritt RF1% brannskum med rød miljøklassifisering. I tillegg ble emulsjonsbryter EB-8228 substituert med Emulsotron X-8636, og korrosjonsinhibitor KI-3777 substituert med Cortron RN-467. Tabell 1.5 gir en oversikt over kjemikalier som er prioritert substitusjon. Kjemikalier i lukkede systemer er ikke tatt med i substitusjonsplanene grunnet lav risiko miljøpåvirkning og få/ingen reelle erstatningsprodukter til de enkelte bruksområder, se kapittel 5.2. Tabell 1.5: Kjemikalier som er prioritert substitusjon på Grane. Kjemikalie substitusjon Kategori nummer Status substitusjon Driftskjemikalier Emulsotron X * 102 Denne har erstattet tidligere rød emulsjonsbryter (EB-8228) i Alternativ med bedre miljøegenskaper er ikke identifisert enda. Nytt kjemikalie (handelsnavn) Ikke identifisert N/A Operatørens frist Defoamer AF119M (rød) 6 og 8 Vellykket felttest utført januar Viser gode egenskaper sammen med Emulsotron X Det ventes at bruk av emulsjonsbryter kan reduseres når skumdemper er byttet. Lavere ViO i eksportstrøm. Defoamer AF RE-HEALING RF1, 1% Foam 6 og 8 Fluorfritt brannskum. Det finnes per i dag ikke alternative produkter med samme tekniske egenskaper Ikke identifisert N/A Oceanic HW443 ND 102 Ingen alternativer identifisert med samme tekniske egenskaper. Ikke identifisert N/A Bore- og brønnkjemikalier Jet- Lube Kopr- Kote 7 og 8 Ingen erstatter identifisert. Midlertidig i bruk på Grane grunnet problemer med oppbrekking av borerør. Ref. søknad med Statoil referanse AU- DPN OW KVG Nye borerør testes og skal bestilles. Jet Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 7 av 45

8 Kjemikalie substitusjon Versapro P/S (rød) Versatrol M (rød) BARAZAN L (rød) Kategori nummer Status substitusjon Nytt kjemikalie (handelsnavn) Operatørens frist Lube Kopr Kote skal tas ut av bruk når nye borerør er på installasjonen. 8 Ingen erstatter identifisert Mulige alternativer er identifisert og er under testing 8 En komponent (>1%) har nylig blitt reklassifisert til rødt. Statoil vil ta kontakt med leverandøren å vurdere mulighetene å erstatte denne komponenten Flowzan L (rød) 8 EMI-2953 er identifisert som alternativt produkt. Eventuell innfasing avhenger av teknisk godkjenning og aksept av innkjøpsavdelingen. GELTONE II (rød) BDF-578 (Gul Y2) 8 Mulige alternativer er identifisert og er under testing. 102 Statoil har vurder at produktets kjemi er miljømessig sidestilt med Geltone II, men betydelig dyrere. Der fases produktet ut til del Geltone II. 102 Mulige alternativer er identifisert og er under testing Ikke identifisert EMI Geltone II Duratone E (Gul Y2)* Suspentone 102 Mulige alternativer er identifisert og er (Gul Y2)* under testing * Statoil har også fokus på gule Y2 kjemikalier og det er av den grunn tatt med i denne tabellen til tross at det ikke er krav om særskilte substitusjonsplaner denne klassen kjemikalier. *** En del kjemikalier står på substitusjonslistene og dette er kjemikalier som har vist seg å være vanskelige å bytte ut. De står som substitusjonskandidater og vil bli revurdert årlig. Både operatør og leverandør har klare mål om substitusjon, men en del produkter er påkrevd og det finnes p.t. ikke produkter tilgjengelig med bedre miljøegenskaper de aktuelle bruksområdene. Substitusjonsplaner gjennomgås årlig der tekniske nyvinninger diskuteres og planlegges innfaset. 1.6 Status nullutslippsarbeidet For en samlet ståelse av miljøskadelige utslipp fra produsert vann som inkluderer både utslipp av dispergert olje, løste organiske komponenter og tungmetaller samt tilsatte kjemikalier, etas beregning av Environmental Impact Factor (EIF) Grane installasjonen. EIF er en miljøindeks som kvantifiserer risikoen miljøskade ved utslipp av produsert vann. EIF-verdien beregnes ut fra sammensetning og mengde produsert vann som slippes ut. I tillegg til et kvantitativt tall på miljørisikoen får man en oversikt over hvilke og i hvilken grad komponenter bidrar til miljørisikoen, og som videre indikerer hvor man bør sette inn tiltak. OSPAR utarbeidet nye retningslinjer gjeldende fra og med 2014 med en oment liste over grenseverdier giftighet (PNEC-verdier), og hvor det skal benyttes tidsintegrert EIF (i stedet maksimum-verdi) samt fjernet vekting av enkeltkomponenter. Resultater fra 2014 viste at overgangen til nye PNEC-verdier ikke gav store utslag de enkelte felt når vekting tas bort. Heller ikke skjellen mellom vektet og ikke vektet EIF var særlig stor. Miljødirektoratet ser at tidsintegrert EIF gir et mer realistisk bilde av risikoen og det er denne endringen som utgjør den største skjellen mellom ny og gammel metode. Det er denne metoden som benyttes videre. For å følge historisk utvikling og trender rapporteres også maksimum EIF. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 8 av 45

9 Tabell 1.6 viser Environmental Impact Factor (EIF) Grane fra 2004 til I årene før 2014 er det angitt maks EIF beregnet i henhold til gammel metode (med gamle PNEC-verdier og med vekting). På grunn av høy reinjeksjonsgard har EIF verdiene på Grane vært lave frem til For å vurdere fremtidig miljørisiko med økte utslipp av produsertvann ble det i februar 2015 utført EIF beregninger basert på ulike injeksjonsscenarier gjennom feltets resterende levetid. Resultatene tyder på at EIF 2015 vil være ca. 5 og øke videre til i Det størst bidraget til EIF fra Grane kommer fra naturlige aromatiske oljekomponenter (PAHer, Naftalener og BTEX) i produsertvannet. Tilsatte kjemikalier bidrar minimalt. Tabell 1.6: Historisk utvikling av EIF på Grane EIF, gammel metode, maks EIF ny metode, uten vekting, tidsintegrert Teknologi- og kostnytte vurdering håndtering av produsert vann I 2014 ble det utarbeidet en «Beste praksis håndtering av produsert vann». Dokumentet er tatt inn som en del av Granes SO-dokumentasjon, og beskriver hvordan produsertvannsanlegget bør opereres å sikre god miljøprestasjon, og inneholder generelle sjekkpunkter samt en utstyrsgjennomgang. I bindelse med implementering av OSPARs anbefaling om risikobasert tilnærming til utslipp av produsert vann (RBA) i Norge og videre arbeid med nullutslippsmålet, varslet Miljødirektoratet i brev av 4. juli 2014, ref. 2013/5126, krav om å gjennomføre feltvise teknologi- og kost/nyttevurderinger innen utgangen av 2015 alle installasjoner med EIF større enn 10 eller oljeinnhold i vann som slippes til sjø større enn 30 mg/l. Miljødirektoratet har i etterkant sendt brev til hver enhet med krav om rapportering innen 15. mars Ettersom EIF på Grane er ventet å overstige 10 i løpet av kommende år, er produsert vann renseanlegg på Grane blitt vurdert opp mot tilgjengelig teknologi. En faggruppe sentralt bestående av fagleder i renseteknologi og andre medarbeidere med spisskompetanse innen fagfeltet har sett på mulige bedringer og tiltak i samarbeid med personell fra Grane enheten. Det er også sett på mulighet bruk av teknologi under utvikling, men eventuell implementering må vurderes videre når kvalifisering har kommet til et tilstrekkelig nivå. Estimat av renseeffekt til eslått utstyr er gjort på bakgrunn av tilgjengelig inmasjon og erfaring, men vil være beheftet med usikkerhet. Det er etatt kostnyttevurderinger av identifiserte aktuelle tiltak. Resultat fra EIF beregninger viser at det er innhold av naturlige aromatiske oljekomponenter i produsert vannet som bidrar mest til miljørisko ved utslipp fra Grane. Det er spesielt to tiltak/teknologier som er vurdert å kunne redusere utslipp av olje i produsert vann. Dette er installasjon av online OiV-måler og CFU renseenhet nedstrøms hydrosykloner. OIV-måler er planlagt installert i neste revisjonsstans i Det sees også på løsninger å installere måleren før dette. Installasjon av online OiV-måler vil gi økt kontroll på vannkvalitet og være et nyttig verktøy ved prosess- og kjemikalieoptimalisering. Grane vil også utrede mulighet installasjon av CFU renseenhet nedstrøms hydrosyklon å bedre vannkvaliteten. Det vurderes å utføre en test på en mindre CFU enhet å verifisere renseeffekten. Basert på felttest vil Grane kunne gjøre en mer eksakt kost-nytte vurdering av teknologien. Rapporten fra teknologivurderingen oversendes Miljødirektoratet. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 9 av 45

10 2 Forbruk og utslipp knyttet til boring Kapittel 2 gir en oversikt over borevæsker benyttet under boring samt oversikt over disponering av kaks. I rapporteringsåret 2015 ble det boret i fjorten brønner, tre brønner ble plugget og det ble utført brønnintervensjoner i sju brønner. Oversikt over boring- og brønn aktiviteten er gitt i Tabell 2.0. Brønner som testes på Grane testes over prosessanlegg og det vil dermed ikke være utslipp til luft ved eventuell testing av brønner. Tabell 2.0: Bore- og brønnaktivitet på Grane i Brønnbane 25/11-G-2 Y3 25/11-G-2 A 25/11-G-2 BY1 25/11-G-2 BY2 25/11-G-2 BY3 25/11-G-4 25/11-G-8 25/11-G-8 A 25/11-G-8 BY1 25/11-G-8 BY2 25/11-G-22 25/11-G-25 25/11-G-25 AY1 25/11-G-25 AY2 25/11-G-25 AY3 25/11-G-31 25/11-G-31 AY1 25/11-G-35 A Vannbasert borevæske 17 ½" x 20"; 14 ¾" x 17 ½" Boring Oljebasert borevæske 17 ½"; 12 ¼"x14 ¾"; 8 ½" P&A 8 ½"x12 ¼"; 8½" Komplettering 8½" Komplettering Annet 8½" Komplettering og brønnintervensjon (WL) 12 ¼", 8 ½" Komplettering og brønnintervensjon (WL) 17 ½"; 12 ¼"x14 ¾"; 8 ½"x12 ¼"; 8½" P&A og brønnintervensjon (WL) 8½" Komplettering, brønnintervensjon (WL) 8½" Komplettering 12 ¼"x 14 ¾"; 8 ½"x 12 ¼"; 8 ½" 8½" 8½" Brønnintervensjon (WL) Utsirkluering av vannbasert borevæske, brønnintervensjon (WL) og P&A Komplettering 24"; 17 ½"; 12 ¼"x 14 ¾"; 8 ½" Utsirkluering av vannbasert borevæske 8 ½"x12 ¼" Temp P&A Brønnintervensjon (WL) Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 10 av 45

11 2.1 Boring med vannbasert borevæske Bruk og utslipp av vannbasert borevæske fremgår av Tabell 2.1 og disponering av kaks er gitt i Tabell 2.2. Figur 2.1 gir en historisk oversikt over bruk og utslipp av vannbasert borevæske på feltet. Historisk sett har det vært høyere bruk og utslipp av vannbasert borevæske i start av boreperiode grunnet boring av topphullsseksjoner på feltet. I rapporteringsåret 2015 er øvre seksjoner på brønn 25/11 G 25 AY1 boret med vannbasert borevæske. Borevæskestrategi på Grane har i stor grad vært å benytte vannbasert borevæske på topphull, og oljebasert borevæske fra og med 17 ½" seksjon og nedover. I 2014 ble det valgt å bruke vannbasert borevæske på seksjon 17 ½" i brønn G-4 i et søk på å endre væskestrategien. Under boring av 24 seksjonen var det behov en høyere tynning av boreslammet enn ventet, grunnet svært reaktiv leire og mye mer finmalt leire og kaks. Ved boring av 17 ½ seksjonen økte behovet tynning ytterligere. Grunnet dårlig vær var det ikke mulig å få sendt ut økt mengde kjemikalier, noe som resulterte i ødelagt boreslam og kollaps av brønnen. Seksjon 17 ½ måtte dermed bores på nytt, noe som førte til ytterligere bruk og utslipp av kjemikalier. Erfaringen ved boring av brønn G-4 tilsier borevæskestrategien beholdes. Imidlertid vurderes borevæskevalg hver enkelt seksjon på de ulike brønnene og vannbasert borevæske på 17 ½" seksjoner vil kunne være aktuelt på brønner som er kortere og med lavere vinkel enn det som var tilfellet på brønn 25/11-G-4. Halliburton har hatt kontrakt bore- og kompletteringsvæske på Grane i rapporteringsåret og gjenbruksprosent vannbaserte væsker har vært 0 %. Tabell 2.1: Bruk og utslipp av borevæske ved boring med vannbasert borevæske. Brønnbane Utslipp av borevæske til sjø Borevæske injisert Borevæske til land som avfall Borevæske etterlatt i hull eller tapt i masjon Totalt bruk av borevæske 25/11-G-2 Y3 0,00 845,30 246,00 0, ,30 25/11-G ,88 292,15 0,00 0,00 466,03 25/11-G-25 AY ,91 0,00 0,00 0, ,91 25/11-G ,71 0,00 0,00 0,00 424,71 25/11-G-31 AY1 77,00 231,00 0,00 89,10 397,10 25/11-G-8 0,00 70,80 335,72 0,00 406,52 SUM 2 045, ,25 581,72 89, ,58 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 11 av 45

12 Forbruk Utslipp Tonn Figur 2.1: Historisk utvikling av bruk og utslipp av vannbaserte borevæske. Det har vært en betydelig reduksjon i bruk og utslipp av vannbasert borevæske fra egående år, noe som skyldes søket på å benytte vannbasert borevæske på 17 ½" seksjon i Tabell 2.2: Disponering av kaks ved boring med vannbasert borevæske. Total Brønnbane Lengde [m] Teoretis k hullvolum [m3] mengde kaks generert Utslipp av kaks til sjø Kaks injisert Kaks sendt til land Importert kaks fra annet felt Eksportert kaks til annet felt 25/11-G-25 AY ,00 174,05 475,15 475,15 0,00 0,00 0,00 SUM 1 012,00 174,05 475,15 475,15 0,00 0,00 0,00 Det har vært boret med vannbasert borevæske på kun en brønn i rapporteringsåret. I de øvrige brønnene har vannbasert borevæske vært benyttet i frobindelse med aktiviteter som ikke genererer kaks, som P&A og utsirkulering av gammel borevæske i brønnen. 2.2 Boring med oljebasert borevæske Bruk av oljebasert borevæske på feltet i 2015 fremgår av Tabell 2.3, og disponering av kaks er gitt i Tabell 2.4. Figur 2.2 gir en historisk oversikt over bruk og utslipp av oljebasert borevæske på feltet. Oljebasert borevæske er valgt de nedre seksjoner i brønner på Grane i henhold til risikovurderinger i boreprogrammet. Faktorer som påvirker valget om bruk av oljebasert borevæske er krevende hold som boring i høy vinkel, ustabile skifersoner og boring i seksjoner med liten diameter. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 12 av 45

13 Halliburton har hatt kontrakt bore- og kompletteringsvæske på Grane i rapporteringsåret og gjenbruksprosent oljebaserte væsker har vært 65 %. Tabell 2.3: Bruk og utslipp av borevæske ved boring med oljebasert borevæske. Brønnbane Utslipp av borevæske til sjø Borevæske injisert Borevæske til land som avfall Borevæske etterlatt i hull eller tapt i masjon Totalt bruk av borevæske 25/11-G-2 A 0,00 217,44 417,38 214,99 849,81 25/11-G-2 BY1 0,00 255,15 132,30 317,10 704,55 25/11-G-2 BY2 0,00 84,00 0,00 468,30 552,30 25/11-G-2 BY3 0,00 118,65 0,00 17,85 136,50 25/11-G-25 AY1 0,00 0,00 293,89 358,23 652,12 25/11-G-25 AY2 0,00 0,00 180,60 362,69 543,29 25/11-G-25 AY3 0,00 0,00 186,13 77,07 263,20 25/11-G-31 0,00 0,00 685,27 0,00 685,27 25/11-G-31 AY1 0,00 81,06 182,91 255,15 519,12 25/11-G-4 0,00 262,44 59,42 426,54 748,40 25/11-G-8 A 0,00 133,29 750,49 493, ,49 25/11-G-8 BY1 0,00 94,30 19,45 49,35 163,10 25/11-G-8 BY2 0,00 0,00 152,60 4,53 157,12 SUM 0, , , , , tonn Figur 2.2: Historisk bruk av oljebaserte borevæsker. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 13 av 45

14 Tabell 2.4: Disponering av kaks ved boring med oljebasert borevæske. Total Brønnbane Lengde [m] Teoretisk hullvolum [m3] mengde kaks generert Utslipp av kaks til sjø Kaks injisert Kaks sendt til land Importert kaks fra annet felt Eksport ert kaks til annet felt 25/11-G-2 A 2 524,00 304,42 804,45 0,00 250,70 553,75 0,00 25/11-G-2 BY ,00 105,36 301,34 0,00 301,34 0,00 0,00 25/11-G-2 BY ,00 65,86 188,36 0,00 188,36 0,00 0,00 25/11-G-2 BY ,00 39,25 112,24 0,00 112,24 0,00 0,00 25/11-G-25 AY ,30 129,89 336,12 0,00 0,00 336,12 0,00 25/11-G-25 AY ,00 86,03 223,69 0,00 0,00 223,69 0,00 25/11-G-25 AY ,00 84,90 220,73 0,00 0,00 220,73 0,00 25/11-G ,00 242,56 656,81 0,00 0,00 656,81 0,00 25/11-G-31 AY1 463,00 35,21 91,53 0,00 0,00 91,53 0,00 25/11-G ,00 118,60 323,77 0,00 258,77 65,00 0,00 25/11-G-8 A 2 980,00 292,88 770,00 0,00 0,00 770,00 0,00 25/11-G-8 BY1 452,00 16,55 43,02 0,00 0,00 43,02 0,00 25/11-G-8 BY ,00 47,78 124,22 0,00 0,00 124,22 0,00 SUM , , ,29 0, , ,87 0,00 I mars 2014 ble brønnen G-23 A re-perert med det mål å igjen kunne injisere kaks, og kaksinjeksjon startet opp igjen november Det ble imidlertid mot slutten av boringen av G-2 observert fallende trykk i kaksinjeksjonsbrønnen under injeksjon, noe som er tegn på sprekkedannelse oppover i Utsira. For å unngå potensiell out-of-zone-injection (OOZI) ble der kaksinjeksjon i denne brønnen stoppet. Slop har ikke så stor evne til å utvikle sprekker, så G-23 AT2 blir fremdeles brukt som slopinjektor. Brønnen kan brukes til kaksinjeksjon av svært begrensede volum dersom det skulle bli utdringer med vær etc. Det har ikke vært boret med syntetisk borevæske på feltet i rapporteringsåret, EEH Tabell 2.5 og 2.6 er der ikke aktuell. Det har ikke blitt importert kaks fra andre felt, EEH Tabell 2.7 er der ikke aktuell. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 14 av 45

15 3 Oljeholdig vann Hovedkildene til utslipp av oljeholdig vann fra Grane er: Produsert vann Drenasjevann fra åpent system Figur 3.1 viser en skisse over produsert vann renseanlegget på Grane. Produsert vann blir renset ved hjelp av hydrosykloner og olje/vann separasjon ved gravitasjon og flotasjon i avgassingstank. I desember 2015 ble produsert vann anlegget oppgradert med en midlertidig hydrosyklon. Denne vil bli erstattet med en permanent tredje hydrosyklon sommeren Det vil også bli installert en neddykket caisson produsert vann sommeren 2016, slik at utslippspunktet produsert vann kommer under havoverflaten. For bestemmelse av oljekonsentrasjon i produsert vannet tas det fire vannprøver pr. døgn i faste tidsintervall nedstrøms avgassingstanken. Blandeprøven av disse analyseres ihht standard GC-metode, OSPAR Reference method I 2015 ble OiV-audit på Grane gjennomført av internt Statoil personell. Det ble ikke funnet avvik i hold til prosedyrer, og hovedinntrykket var at analyse og prøvetaking utføres på meget godt på Grane. Molab utførte senere en 3-partsrevisjonen av Statoils OiV-audit, og denne avdekket heller ikke avvik på Grane. Grane har deltatt i ringtest måling av oljeinnhold i vann i Ringtesten viste at alle deltakere fra Grane rapporterte tilfredstillende resultater olje i vann analyse ved GC. Ved tilbakespyling fra hydrosyklon vil det være en kort periode hvor produsert vann går urenset igjennom hydrosyklon med et høyet olje i vann innhold. For å inkludere dette i rapportering av OiV døgnprøve, ble det tatt spotprøver av vannet ved tilbakespyling fra hydrosyklon. Basert på resultater fra denne kartleggingen ble det besluttet på legge til 8 mg/l på døgnprøve rapportering av olje i vann til sjø og injeksjon. Dette ble lagt til i regnearket «Utregning av produsert vann» i daglig beregning av OiV døgnverdi. I november 2015 endret Grane metode automatisk tilbakestilling av reject-ventil å minimere perioden hvor vannet går urenset igjennom. Med ny metode tilbakestilles rejectventilen raskt, og ekstra bidag av olje i vann ved tilbakespyling av hydrosyklon er neglesjerbart. Drenasjevann fra åpent system går til en dren-caisson. Dren-caissonen fungerer som en tofase separator/renseanlegg. Oljen skiller seg fra vannet på grunn av gravitasjon og oppholdstid og blir pumpet tilbake i prosessen ved hjelp av en neddykket pumpe. Vannet går ut i bunnen av caissonen som stikker -110 m under havoverflaten. Det er prøvetakingspunkt på -35, -65 og -105 m. I 2015 ble prøver OiV analyse tatt ukentlig på -105 m. Drenasjevann fra drainsystemet i bore- og brønnmodulene samles opp i dedikerte tanker og reinjiseres under normal drift i egen deponeringsbrønn, G-23 A. Dersom det ikke er mulig å injisere, vil dette drenasjevannet bli sendt til land som avfall. 3.1 Olje og oljeholdig vann Tabell 3.1.a gir en oversikt over utslipp av oljeholdig vann fra Grane i Figur 3.1 gir en oversikt over historisk utviklingen i vannproduksjon, reinjeksjon og utslipp av produsert vann, mens Figur 3.2 viser utvikling i oljekonsentrasjon i produsert vann og totalt utslipp av olje i tonn. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 15 av 45

16 Som følge av økt mengde produsert vann og redusert injeksjonskapasitet har utslipp av produsert vann til sjø økt markant fra Sm3 i 2014 til 1,17 mill Sm3 i Gjennomsnittlig oljeinnhold (OiV) i produsert vannet er redusert fra 22,0 mg/l i 2014 til 13,8 mg/l i Totalt medfører utslipp av oljeholdig produsert vann fra Grane til et utslipp av 16,2 tonn olje. Det har ikke vært utført jetting på Grane i 2015 som har medført utslipp til sjø. For dispergert olje i produsert vann er det usikkerhet knyttet til analysemetoden som dominerer i den totale usikkerheten. Usikkerhet til målt konsentrasjon av OIV vil være i overkant av 25 %. For bestemmelse av olje i drenasjevann er usikkerheten høy da det er usikkerhet om prøvetakingspunktet gir en representativt prøve. I tillegg er mengde drenasjevann estimert. Tabell 3.1.a: Utslipp av oljeholdig vann. Vanntype Totalt vannvolum [m3] Midlere oljeinnhold [mg/l] Eksportert prod vann [m3] Olje til sjø Injisert vann Vann til sjø [m3] [m3] Produsert ,84 16, Fortrengning Drenasje ,02 0, Annet Sum ,63 16, Importert prod vann [m3] m Total vannmengde Injeksjon Utslipp Figur 3.1: Historisk utvikling i vannproduksjon, utslipp og reinjeksjon av produsert vann Grane. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 16 av 45

17 18 40 Olje (tonn) OiV (mg/l) Figur 3.2: Historisk utvikling av oljekonsentrasjon i produsert vann og total mengde olje fra produsert vann til sjø. 3.2 Organiske bindelser og tungmetaller Prøver analyse med hensyn på aromater, fenoler, organiske syrer og metaller ble tatt ut to ganger fra hvert prøvepunkt som var i drift i 2015 etter avtale med Miljødirektoratet. Gjennomsnittlig konsentrasjon er brukt beregning av årlig utslipp, og der konsentrasjon ligger under deteksjonsnivå benyttes halve konsentrasjonen av deteksjonsgrensen. Tabell 3.1 oppgir oversikt over metoder og laboratorier benyttet miljøanalyser i Tabell 3.1: Oversikt over metoder og laboratorier benyttet miljøanalyser Komponent: Akkreditert Komponent / tekninkk: Metode Laboratorie Fenoler /alkylfenoler (C1-C9) Ja Fenoler/alkylfenoler i vann, GC/MS Intern metode Sintef - MoLab AS PAH/NPD Ja PAH/NPD i vann, GC/MS Intern metode Sintef - MoLab AS Olje i vann BTEX Organiske syrer (C1-C6)* Kvikksølv Ja Ja Ja** Ja Olje i vann, (C7-C40), GC/FID Mod. NS-EN ISO / OSPAR Sintef - MoLab AS BTEX i avløps- og sjøvann, HS/GC/MS ISO Sintef - MoLab AS Organiske syrer i avløpsog sjøvann, HS/GC/MS Intern metode Sintef - MoLab AS Kvikksølv i vann, atomfluorescens (AFS) EPA 200.7/200.8 Sintef - MoLab AS Elementer i vann, ICP/MS, Elementer Ja ICP-OES EPA 200.7/200.8 Sintef - MoLab AS *Naftensyre skal analyseres og rapporteres de felt hvor heksansyre ligger over kvantifiseringsgrensen. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 17 av 45

18 **Akkreditert samtlige analyse unntatt pentansyre og heksansyre. Miljødirektoratet har gitt Statoil UPN tillatelse til å benytte samme laboratorium analyse av heksansyre og pentansyre i 2016, ref mail av 18. desember 2015, samtidig som laboratoriet jobber med å få analysene akkreditert Utslipp av tungmetaller Tabell 3.2 gir en oversikt over utslipp av tungmetaller fra Grane i For beregning av utslipp av tungmetaller i produsert vann benyttes konsentrasjoner fremkommet ved analyser av produsert vannet. Konsentrasjonene tungmetaller er gitt i Tabell 10.3.f. Figur 3.3 gir en historisk oversikt over utslipp av tungmetaller i produsert vann. Utslipp av tungmetaller i produsert vann økte betydelig i 2015 fra nivå som følge av økt mengde produsert vann til sjø. Tabell 3.2: Utslipp av tungmetaller med produsertvann. Forbindelse Konsentrasjon [g/m3] Utslipp [kg] Arsen 0,00 0,10 Barium 57, ,03 Jern 1, ,01 Bly 0,00 0,02 Kadmium 0,00 0,02 Kobber 0,00 0,14 Krom 0,00 0,11 Kvikksølv 0,00 0,01 Nikkel 0,00 0,24 Zink 0,00 0,50 Sum 58, , kg , , ,001 0,0001 Arsen Bly Kadmium Kobber Krom Kvikksølv Nikkel Sink Barium Jern Figur 3.3: Utviklingen i utslipp av tungmetaller fra produsert vann på Grane (merk logaritmisk skala på y-aksen). Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 18 av 45

19 3.2.2 Utslipp av organiske bindelser Tabell 3.3.a-3.3.d gir en oversikt over utslipp av organiske bindelser fra feltet i rapporteringsåret. En detaljert oversikt over konsentrasjoner 2015 finnes i vedlegg i Tabell 10.3.a til 10.3.e. Figur 3.4 gir en oversikt over historiske utslipp av organiske komponenter i produsert vann. Utslipp av de organiske bindelsene viser også en økning som følge av økt mengde produsert vann til sjø i Tabell 3.3.a: Utslipp av BTEX-bindelser i produsertvann. Forbindelse Konsentrasjon [g/m3] Utslipp [kg] Benzen 0,57 662,82 Toluen 1, ,13 Etylbenzen 0,17 198,85 Xylen 0,77 896,76 Sum 2, ,56 Tabell 3.3.b: Utslipp av PAH-bindelser i produsertvann. Forbindelse Konsentrasjon [g/m3] Utslipp [kg] NPD [kg] EPA-PAH 14 [kg] Naftalen 0,44 508,81 JA JA C1-naftalen 0,30 347,01 JA C2-naftalen 0,25 286,57 JA C3-naftalen 0,16 191,05 JA Fenantren 0,02 22,81 JA JA C1-Fenantren 0,03 36,46 JA C2-Fenantren 0,06 66,48 JA C3-Fenantren 0,02 23,71 JA Dibenzotiofen 0,01 6,02 JA C1-dibenzotiofen 0,01 11,40 JA C2-dibenzotiofen 0,02 23,00 JA C3-dibenzotiofen 0,02 22,59 JA Acenaftylen 0,00 1,87 JA JA Acenaften 0,00 2,90 JA JA Antrasen 0,00 0,92 JA JA Fluoren 0,02 22,03 JA JA Fluoranten 0,00 0,59 JA JA Pyren 0,00 0,82 JA JA Krysen 0,00 1,73 JA JA Benzo(a)antrasen 0,00 0,27 JA JA Benzo(a)pyren 0,00 0,07 JA JA Benzo(g,h,i)perylen 0,00 0,16 JA JA Benzo(b)fluoranten 0,00 0,26 JA JA Benzo(k)fluoranten 0,00 0,04 JA JA EPA-PAH 16 [kg] Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 19 av 45

20 Indeno(1,2,3-c,d)pyren 0,00 0,03 JA JA Dibenz(a,h)antrasen 0,00 0,05 JA JA Sum 1, , ,92 31,74 563,36 Tabell 3.3.c: Utslipp av fenoler i produsertvann Forbindelse Konsentrasjon [g/m3] Utslipp [kg] Fenol 0,18 206,64 C1-Alkylfenoler 0,13 152,06 C2-Alkylfenoler 0,08 97,86 C3-Alkylfenoler 0,02 29,05 C4-Alkylfenoler 0,02 23,59 C5-Alkylfenoler 0,02 26,51 C6-Alkylfenoler 0,00 1,08 C7-Alkylfenoler 0,00 0,59 C8-Alkylfenoler 0,00 0,03 C9-Alkylfenoler 0,00 0,03 Sum 0,46 537,44 Tabell 3.3.d: Utslipp av organiske syrer i produsertvann. Forbindelse Konsentrasjon [g/m3] Utslipp [kg] Maursyre 1, ,69 Eddiksyre 88, ,31 Propionsyre 7, ,55 Butansyre 1, ,69 Pentansyre 1, ,69 Naftensyrer Sum 99, ,92 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 20 av 45

21 kg BTEX PAH Fenol Alkylfenol C1-C9 Organiske syrer Figur 3.3: Utviklingen i utslipp av organiske bindelser med produsert vann på Grane (merk logaritmisk skala på y-aksen). 4 Bruk og utslipp av kjemikalier 4.1 Samlet bruk og utslipp av kjemikalier Tabell 4.1 gir en oversikt over bruk og utslipp av kjemikalier fra. Tabell 4.1: Samlet bruk og utslipp av kjemikalier. Gruppe Bruksområde Forbruk Utslipp Injisert A Bore- og brønnkjemikalier ,41 794, ,88 B Produksjonskjemikalier 1 406,71 68,45 212,37 C Injeksjonsvannkjemikalier D Rørledningskjemikalier E Gassbehandlingskjemikalier F Hjelpekjemikalier 60,11 45,69 4,73 G Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen 53,36 0,00 0,00 H Kjemikalier fra andre produksjonssteder K Reservoarstyring SUM ,60 908, ,99 Samlet bruk av kjemikalier i 2015 var 250 tonn lavere enn i 2014, mens utslippet var betydelig redusert (Figur 4.1). Reduksjon i utslipp av kjemikalier skyldes hovedsakelig mindre utslipp av bore- og brønnkjemikalier. I 2014 var det et høyt utslipp av kjemikalier ved boring av brønn 25/11-G-4 da det ble brukt vannbasert borevæske i 17 ½" seksjonen, se kapitel 2.1 nærmere beskrivelse. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 21 av 45

22 Forbruk av produksjonskjemikalier økte fra 2014 til 2015 (Figur. 4.3). Hovedårsaken til dette var økt totalproduksjon og økt mengde produsert vann. Det var også en betydelig økning i utslipp av vannløselige produksjonskjemikalier som følge økt utslipp av produsert vann til sjø. Figur 4.4 viser en liten reduksjon i bruk og utslipp av hjelpekjemikalie i hold til Brannskum benyttet under delugetesting er rapportert under hjelpekjemikaler. Mengde korrosjonshemmer til eksportstrømmen økte i 2015 sammenlignet med i 2014 (Figur 4.5). Kjemikaliet går ikke til utslipp på Grane, men følger eksportstrømmen til Sture terminalen. Samlet bruk og utslipp av kjemikalier Forbruk Utslipp Tonn Figur 4.1: Samlet bruk og utslipp av kjemikalier Bore- og brønnkjemikalier Forbruk Utslipp Tonn Figur 4.2: Forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 22 av 45

23 Produksjonskjemikalier Forbruk Utslipp Tonn , Figur 4.3: Forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier (merk logaritmisk skala på y-aksen) Hjelpekjemikalier Forbruk Utslipp Tonn Figur 4.4: Forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier. 100 Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen 80 Tonn Figur 4.5: Forbruk av kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 23 av 45

24 5 Evaluering av kjemikalier 5.1 Oppsummering av kjemikaliene på Grane Tabell 5.1 viser oversikt over Grane feltets totale kjemikaliebruk og utslipp delt etter kjemikalienes miljøegenskaper. Historisk utslippstrend kjemikaliene kategorisert etter farge er vist i Figur 5.1. Tabell 5.1: Forbruk og utslipp av stoff delt etter deres miljøegenskaper. Utslipp Kategori Miljødirektoratets fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn 1 129, ,6603 Stoff på PLONOR listen 201 Grønn 4 807, ,2814 REACH Annex IV 204 Grønn REACH Annex V 205 Grønn 1,1926 0,0000 Mangler testdata 0 Svart 0,4154 0,0000 Stoff som er antatt å være eller er arvestoffskadelige eller reproduksjonsskadelige 1.1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) 2 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart 3,1775 0,0000 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 4 Svart 0,0036 0,0036 To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 6 Rød 152,1684 0,5546 Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 7 Rød 0,0726 0,0007 Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød 191,2272 0,0582 Kjemikalier som er fritatt økotoksikologisk testing. Inkluderer REACH Annex IV og V 99 Gul 2,7385 0,0000 Andre Kjemikalier 100 Gul 4 990, ,8335 Gul underkategori 1 Forventes å biodegradere fullstendig 101 Gul 154, ,0090 Gul underkategori 2 Forventes å biodegradere til stoffer som ikke er miljøfarlige 102 Gul 268, ,5071 Gul underkategori 3 Forventes å biodegradere til stoffer som kan være miljøfarlige 103 Gul Sum , ,9084 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 24 av 45

25 Tonn Tonn ,5 0,4 Tonn 1 0,1 0,01 0, Tonn 0,3 0,2 0, Figur 5.1: Utslippstrender kjemikaliene kategorisert etter farge (merk: logaritmisk skala på figuren som viser røde kjemikalier). Det høye utslippet av svart stoff i 2014 skyldes endret rapporteringspraksis i 2014, hvor det ble startet å føre bruk og utslipp av brannskum som hjelpekjemikalie. Utslipp av svart stoff i 2015 kom fra en fullskalatest av brannskum på helidekk i mars 2015, hvor det ble bruk og sluppet ut 97 liter fluorholdig brannskum. Mengde utslipp av røde stoff økte i 2015 i hold til Utslippet av røde komponenter kommer i all hovedsak fra delugetesting med nytt fluorfritt brannskum i oktober og november, men også utslipp av produksjonskjemikalier (emulsjonsbryter EB-8228 og skumdemper Defoamer AF119M). Utslipp av gule og grønne komponenter i 2015 var i samme størrelsesorden som i Reduksjonen fra 2014 tilskrives det høye utslipp av vannbasert borevæske i Substitusjon av kjemikalier Klassifiseringen av kjemikalier og stoff i kjemikalier er gjort i henhold til gjeldende skrifter og dokumentert i datasystemet NEMS Chemicals (heretter kalt NEMS). I NEMS finnes HOCNF-datablad de enkelte kjemikalier der komponentene er klassifisert ut fra følgende egenskaper: Bionedbrytning Bioakkumulering Akutt giftighet Kombinasjoner av punktene over Basert på stoffenes iboende egenskaper er de gruppert som følger: Svarte: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse (gruppe 1-4). Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 25 av 45

26 Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt substitusjon (gruppe 5-8). Gule: Kjemikalier som har akseptable miljøegenskaper ("Andre kjemikalier"). Grønne: PLONOR-kjemikalier og vann. De ulike bruksområdene kjemikaliene er oppsummert med hensyn til mengder av miljøklassene gule, røde og svarte stoffgrupper (ref. Aktivitetsskriften). Kjemikalier som benyttes innen Aktivitetsskriftens rammer skal miljøklassifiseres i henhold til HOCNF og vurderes substitusjon etter iboende fare og risiko ved bruk. Kjemikalier som har svart, rød, gul Y3 og/eller Y2 miljøfare skal identifiseres og inngå i selskapets substitusjonsplaner. Bruk av slike produkter kan svares i tilfeller der utslipp til sjø er lite, produktet er kritisk drift eller integritet til et anlegg og/eller det ut fra en helhetlig vurdering av et anlegg ser at det er en netto miljøgevinst i å ta i bruk disse kjemikaliene. Årlig avholdes substitusjonsmøter mellom Statoil og leverandører/kontraktører. Her presenteres produktporteføljen og bruksområder der HMS-egenskapene er synliggjort. På møtene diskuteres behovet de enkelte kjemikaliene og muligheten substitusjon. Aksjoner substitusjon vedtas og følges opp på kontraktsmøter gjennom året. Statoil vil særlig prioritere substitusjonskandidater som følger vannstrømmen til sjø. Substitusjonsplanene er lett tilgjengelige lokal miljøkoordinator samt andre relevante som er knyttet til drift eller kontrakter. Kjemikalier i lukkede systemer slippes ikke ut og vil være unntatt fra substitusjonsplanene grunnet lav risiko miljøpåvirkning og få/ingen reelle erstatningsprodukter til de enkelte bruksområder. Unntak fra vurdering er i henhold til Produktkontrolloven 1 og 3a. Fra og med rapporteringsåret 2015 blir stoff dekket av REACH Annex IV og V rapportert i hhv. kategori 204 og 205 (grønne kjemikalier). For tidligere rapporteringsår ble disse stoffene rapportert under kategori 99, gule kjemikalier. Stoffkategori 99 er fremdeles aktiv i NEMS og omfatter nå et begrenset antall stoffer som karakteriseres som uorganiske baser/syrer. Kategori 99 er melt tatt ut av rapporteringsveilederen, men det ventes at SKIM (Samarbeidsum offshorekjemikalier, industri og myndigheter) vil kunne komme opp med en oment anbefaling fremtidig kategorisering av uorganiske baser/syrer. Inntil videre vil Statoil rapportere stoffene på kategori 99 å opprettholde konsistens med NEMS-databasen og andre operatørers rapportering. Ihht Aktivitetsskriften 62 siste ledd er disse uorganiske syrene og basene fritatt fra testing. Under nøytrale ph-betingelser vil de i praksis eligge som Plonor-kjemikalier. Natriumhypokloritt ber nylig bestemt omklassifisert fra gul til rød miljøkategori etter en nærmere oppgang av praksis ved angivelse av giftighet i HOCNF-databladene til alle relevante leverandører. Natriumhypokloritt er en uorganisk bindelse som i konsentrert m er giftig planktonorganismer og faller dermed inn under rød miljøfareklasse ihht OSPAR-kriteriene. I følge brev fra Miljødirektoratet vil omklassifiseringen bli gjeldende fra 1.januar 2016 alle leverandører, men en leverandør har allerede innført omklassifisering som er gjeldende På Grane blir hypokloritt (Bactron B1000) brukt å klorere drikkevannstankene, og hypokloritt produseres in-situ (v/elektroklorinering). Hypoklorittanlegget har hatt tilnærmet 100% oppetid i 2015, med kun korte stanser ved FV vedlikehold. Hypokloritt tilsatt drikkevann eller hypokloritt produsert in-situ (v/elektroklorinering) er ikke rapporteringspliktig, og er ikke inkludert i denne årsrapporten. 5.3 Usikkerhet i kjemikalierapportering Basert på undersøkelser er det fremkommet at usikkerhet i kjemikalierapportering hovedsakelig kan knyttes til to faktorer usikkerhet i produktsammensetning og volumusikkerhet. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 26 av 45

27 Størst usikkerhet i kjemikalierapporteringen er knyttet til HOCNF hvor to hold er identifisert. Kjemiske produkter rapporteres på komponentnivå og HOCNF er kilden til disse data der produktenes sammensetning oppgis i intervaller. Rapporterte mengder beregnes ut fra intervallenes gjennomsnitt, mens faktisk innhold i produktene kan være skjellig fra midten i intervallet. Dette er et resultat av organiseringen av miljødokumentasjonen, og operatør kan ikke påvirke dette usikkerhetsmomentet i henhold til dagens regelverk. Det andre holdet er at komponenter i enkelte tilfeller har blitt oppgitt med vanninnhold i HOCNF, noe som medførte overestimering av aktiv kjemikaliemengde i hold til vann når totalbruket ble rapportert. SKIM (Samarbeidsum offshorekjemikalier, industri og myndigheter) anbefalte på sitt møte den 9. september 2010 at stoffer oppføres i seksjon 1.6 i HOCNF uten vann, og at giftighetsresultatene justeres å vise giftigheten til stoffet uten vann. Denne presiseringen har Statoil midlet til sine leverandører og implementert praksis med rapportering av produkter der stoffene rapporteres som konsentrater og vannandelen i stoffene slås sammen med resten av vannet i produktet. Mengdeusikkerheten komponentdata i HOCNF anslås til ± 10 %. Volumusikkerhet relatert til de totale mengdene av kjemikalier som overføres mellom base og båt, båt og offshoreinstallasjon, samt målenøyaktighet på transport- og lagertanker er normalt i størrelsesorden ± 3 %. 6 Bruk og utslipp av miljøfarlig stoff 6.1 Kjemikalier som inneholder miljøfarlige bindelser Kapittelet gir en samlet oversikt over bruk og utslipp av alle kjemikalier som inneholder miljøfarlige bindelser i henhold til kategori 1-8 i Tabell 5.1. Datagrunnlaget er etablert i Environmental Hub (EEH) på stoffnivå. Siden inmasjonen er unndratt offentlighet er Tabell 6.1 ikke vedlagt rapporten. 6.2 Stoff som står på prioritetslisten som tilsetninger og urensinger i produkter Miljøfarlige bindelser som tilsetning i produkter er gitt i Tabell 6.2. Organohalogener som er tilsatt kjemikalier i bruk kommer fra perfluorerte bindelser i AFFF brannskum. Tabell 6.2: Stoff som står på Prioritetslisten som tilsetning i produkter [kg]. Stoff/komponent A B C D E F G H K Sum Kvikksølv Kadmium Bly Krom Arsen Tributyltinnbindelser Organohalogener 3,5826 3,5826 Alkylfenolbindelser PAH Sum 3,5826 3,5826 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 27 av 45

28 Miljøfarlige bindelser som urensning i produkter er listet i Tabell 6.3. Mengdene i Tabell 6.3 er basert på elementanalyser av produktene og utslippsmengder av det enkelte produkt. Forbindelsene stammer fra kjemikalier innen bruksområde bore- og brønnkjemikalier. Tabell 6.3: Stoff som står på Prioritetslisten som urensninger i produkter [kg]. Stoff/komponent A B C D E F G H K Sum Kvikksølv 0,6106 0,6106 Kadmium 0,2387 0,2387 Bly 11, ,2636 Krom 3,0048 3,0048 Arsen 2,5162 2,5162 Tributyltinnbindelser Organohalogener Alkylfenolbindelser PAH Sum 17, , Brannskum Fluorfritt brannskum, Re-healing RF1 %, ble faset inn på Grane i oktober Dette erstattet det fluorholdige brannskummet Arctic Foam 201 1%. 7 Forbrenningsprosesser og utslipp til luft 7.1 Forbrenningsprosesser Kilder utslipp til luft relatert til brenningsprosesser er: Gassturbiner Fakkel Dieselmotorer Dieselturbiner Tabell 7.0 viser oversikt over utslippsfaktorer benyttet ved beregning av utslipp til luft fra installasjonen. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 28 av 45

29 Tabell 7.0: Oversikt over utslippsfaktorer benyttet ved beregning av utslipp til luft fra Grane. Kilde CO 2 utslippsfaktor NO x utslippsfaktor nmvoc utslippsfaktor CH 4 utslippsfaktor SO x utslippsfaktor Fakkel 0, tonn/sm3 0, tonn/sm3 0, tonn/sm3 0, Tonn/Sm3 0, tonn/ppm H2S/Sm3 Turbin gass 0,00212 tonn/sm3 NOx-tool 0, tonn/sm3 0, tonn/sm3 0, tonn/ppm H2S/Sm3 Turbin gass lavnox 0,00212 tonn/sm3 0, tonn/sm3 0, tonn/sm3 0, tonn/sm3 0, tonn/ppm H2S/Sm3 Turbin - diesel 3,16785 tonn/tonn 0,016 tonn/tonn 0,00003 tonn/tonn - 0, tonn/tonn Motor - diesel 3,16785 tonn/tonn 0,05 tonn/tonn 0,005 tonn/tonn - 0, tonn/tonn *Utslipp av NOx fra gassturbiner simulert ved hjelp av PEMS (NOx-tool) gir mer korrekte utslippsestimater enn faktormetoden og usikkerheten i NOx-utslippene er funnet å ligge innen kravet om 15 % usikkerhet. Tabell 7.1 gir en oversikt over utslipp til luft fra brenningsprosesser ved Grane. På Grane er det tre gassturbiner, hvorav to er lav-nox-turbiner. Figur 7.1 viser historisk bruk av brenngass, diesel og fakkelgass ved Grane fast installasjon. Forbruk av brenngass i 2015 økte fra egående år, og var på nivå med bruket i Som et resultat av stabil drift i 2015 var dieselbruket mye lavere enn i tidligere år. Fakkelnivået var også generelt lavt i 2015, men i andre og fjerde kvartal ble det søkt om utvidet faklingskvote. I juni skyldes behov fakling utdringer i bindelse med oppstart etter NAS-test, og i oktober-november skyldtes problemer med kompressor. Figur 7.2 viser historisk utvikling av utslipp av CO 2 og NO x. Utslipp av CO 2 gikk noe opp i 2015 sammenlignet med 2014, mens utslipp av NO x ble redusert som følge av lavere dieselbruk. Tabell 7.1: Utslipp til luft fra brenningsprosesser på permanent plasserte innretninger Kilde Mengde flytende brennstoff Mengde brenngass [Sm3] CO2 NOx nmvoc CH4 SOx PCB [kg] PAH [kg] Dioksiner [kg] Fallout olje ved brønntest Fakkel ,58 0,67 2,67 0,06 Turbiner (DLE) 30,05 Turbiner (SAC) ,65 21,88 82,89 1,08 Motorer ,03 0,10 0,02 Fyrte kjeler Brønntest/ Opprenskning Andre kilder Sum alle kilder ,30 22,65 85,56 1,16 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 29 av 45