Bjerkely på fotoutstilling Side 14

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bjerkely på fotoutstilling Side 14"

Transkript

1 Nr årgang Bjerkely på fotoutstilling Side 14 Vårkonferansen i Kungälv Side 4-5 Minnefondet av 8. mai 1970 avviklet Side 6-8 Kandidater til styret i NKF Side 10 NKF på nett:

2 andakt Anne Gjerding Molde folkehøgskole innhold Filip og jeg Jeg har hørt historien om Filip som underviste og døpte en etiopisk hoffmann langs den øde vegen til Gaza mange ganger. Les det i Ap.gj. 8. De siste dagene har denne historien og innspurten på Molde folkehøgskole blandet seg i tankene mine og inspirert meg, mens jeg har trent i vakker nordvestlandsvår om kvelden. Filip var en mann i ei arbeidsgruppe på sju. Menigheten i Jerusalem pekte dem ut til å fordele mat og penger, da apostlene ikke rakk både å forkynne og tjene ved bordene lenger. Han ble valgt fordi han var hel ved, praktisk, sosialt og åndelig. Hvis ikke forfølgelsene hadde spredd de kristne, kunne han kanskje hatt den jobben i årevis. Men det som skjedde videre, hadde lite med hans demokratiske evner eller talentet for å håndtere penger og ressurser å gjøre. Han fikk drive ut ånder, helbrede sjuke og rett og slett være med på vekkelse i Samaria. Og altså: Undervise og døpe dronning Kandakes hoffmann. Filip ble virkelig løftet i forhold til den praktiske tjenesten sin. Det er jo dette jeg vil! Forsidefoto: Bjerkely folkehøyskole deltok på Nordic Light fotofestival i Kristiansund med En Vandreustilling der bildene er trykket på t-skjorter som elevene bar under festivalen. Lederen for Nordic Light, Anne Lise Flavik, delte rundhåndet ut roser til alle elevene under åpningen. FOTO: ELLEN IRENE KLEPAKER Andakt Redaksjonelt Nytt liv i vårkonferansen, Kungälv Gavefondet Nytt fra IKF Nytt fra NKF Jeg vil oppleve det som er større enn sosialhøgskolepensumet mitt, ansienniteten min, logistikk, hygiene, sommerdrift og millimeterrettferdig fordeling av ansvar og rettigheter til elevene. Jeg er sugen på å se hva Guds Ånd kan gjøre i kullet og kollegiet. Jeg kom inn i arbeidsgruppa med en cv, slik som Filip. Jeg har jobbet her og trivdes lenger enn jeg trodde jeg skulle. Men jeg lengter etter at Molde folkehøgskole skal bli mitt Samaria, der folk møter Gud og alt forandrer seg. Og jeg blir inspirert av at morgendagens ledere og hoffmenn kan bo på våre internat. Ånden bad Filip om å holde seg tett opptil den kongelige vogna. Han sprang. Han grep det gyldne øyeblikket da hoffmannen bad om veiledning. Han fikk sitte på. Og han fikk til slutt høre etioperen si: Jeg tror at Jesus Kristus er Guds sønn. Vi må holde oss tett på, så vi får med oss og møter elevene på det de egentlig baler med. Det heter behovsorientert evangelisering, tror jeg. Gud velsigne deg og skolen din! Den kan bli ditt Samaria. Du kan bli dens Filip. Styrekandidater Innspill og utspill Grenland folkehøgskole er blitt Fairtradeskole Åpnet utstilling under Nordic Light Plukk og mixx FRANS - Fattighetens Rikdom Kristen Folkehøgskole Utgitt av Noregs Kristelege Folkehøgskolelag og Informasjonskontor for kristen folkehøgskole Postadresse: Postboks 420 Sentrum, 0103 Oslo Besøksadresse: Øvre Vollgt. 13, 2.etg, 0158 Oslo Telefon: e-post: NKF på nettet: Utgivelse: 8 nr. i året Redaksjonsråd JORUNN TVEIT, Danvik HILDE MARIA ESPELID, Sunnmøre RAGNHILD REINSBERG, Hedmarktoppen MARIT ASHEIM, IKF Grafisk formgiver/trykkeri MacPrint, 1764 Halden Tvedestrand Boktrykkeri Abonnement Informasjonskontor for kristen folkehøgskole Bladpenger kr 150,- Annonser Bankgiro: Helside: kr 5000,- Halvside: kr 2700,- Kvartside: kr 1500,- Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) EDGAR FREDRIKSEN, Høgtun (leder) HILDE MARIA ESPELID, Sunnmøre REIDUN BORØY, Viken ØRNULF MATHISEN, Danvik ODD ERLING HUNNES, Sunnfjord Informasjonskontor for kristen folkehøgskole (IKF) KJELL KONSTALI, Solborg (leder) ANNE APESLAND, Grenland JAN INGE WIIG-ANDERSEN, Nordhordland SVEIN HARSTEN, Rønningen EDGAR FREDRIKSEN, HØGTUN (leder NKF) Sekretariat TOR GRØNVIK daglig leder, MARIT ASHEIM informasjonskonsulent/journalist, JOHAN SMIT økonomikonsulent, ARVID KOPPERDAL organisasjonskonsulent, HILDE HAUGEN administrasjonssekretær, ODD HADDAL pedagogisk konsulent, METTE RØSTUM informasjonsrådgiver, VEGARD HOLM prosjektleder UKT, ARILD BØE, redaktør, redaksjonelt Vi fullfører ingenting, men vi prøver å sette noe i gang Denne gangen har jeg lyst til å starte med et par spørsmål. Hvorfor begynte du i folkehøgskolen? Hva er det viktigste du gjør i folkehøgskolen? Tenker du over det noen gang? Folkehøgskolen har eksistert i 150 år i Norge. Din deltagelse er viktig for om det kan bli nye 150 år, hvis du mener det er viktig. Som et kreativt og uavhengig skoleslag har folkehøgskolen til enhver tid vært i stadig utvikling. Til tross for endringene har folkehøgskolen også forsøkt å ta vare på mange av sine tradisjonelle særdrag. I 1972 utga Norsk Korrespondanseskole (NKS) et studiehefte kalt: "Folkehøgskolen". Kursforfatter var tilsynsmann for folkehøgskolen Stein Fossgard ( ). Kurset skulle være et forsøk på å gi en innføring i hva folkehøgskolen, mangslungen som den er idag, står for. Het det i Det var lagt stor vekt på den historiske bakgrunnen fordi, som Fossgard skriver: "Det er uråd å forstå folkehøgskolen uten å kjenne til hvordan den vokste fram og hvilke tanker som har båret skoleslaget fram gjennom strid og vanskeligheter fram til i dag. Idegrunnlaget, personene og miljøet - dette er kjernepunkt for folkehøgskolen også i vår tid," skriver altså Fossgard for 40 år siden. Videre framhever han at folkehøgskolen er for alle og blitt et møtested der problemer drøftes, der motsetninger utjamnes og der en kan skape gjensidig respekt for de ulike livs- og kulturformer. Slik det er i dag. Og han fortsetter: "Siden folkehøgskolen ikke er bundet av pensum eller eksamener, står og faller svært mye med den enkelte lærers innsats. Det er læreren som i praksis skal levendegjøre folkehøgskolens idé. Boka og faget er bare et redskap i skolen. Alle fag skal tjene til å kaste lys over mennesket og menneskelivet i fortid og samtid, i hjem og samfunn, nasjonalt og internasjonalt." Er læreren og opplæringen det første midlet til å nå danningsmålet, er internatet, eller huslivet som Fossgard kaller det, det andre. Her må alle lære seg til å ta ansvar og plikter, være med på en viss arbeidsfordeling, bøye seg for visse regler og ta hensyn til en viss døgnrytme. Her skal de unge få utvikle samarbeidsevne og sosial ansvarskjensle. Først og fremst er folkehøgskolen en vekst- og modningsskole som vil gi elevene allmenndanning og lære de til å tenke selvstendig og interessere seg for hva som gjør livet rikere, mener altså Fossgard, det folkehøgskolens grunnlegger N.F.S. Grundtvig kaller livsopplysning. Det kunne ikke vært sagt annerledes i dag. Men framveksten av folkehøgskolen i Norge skyldtes ikke alene Grundtvigs skoletanker. Bakom lå også Hans Nielsen Hauges åndelige og folkelige vekkelse og Henrik Wergelands og skolemannen Ole Vigs opplysningstake og nasjonale grunnsyn. Så dette tilsammen dannet jordsmonnet for det treet som ble plantet for 150 år siden og som har fått navnet Folkehøgskolen. På den korte skoletida som folkehøgskolen varer kan ingen ting fullføres, skriver Fossgard og siterer den danske højskolemannen Holger Begtrups svar til noen engelske utsendinger en gang de spurte etter undervisningsmålet i folkehøgskolen: "Vi fullfører ingen ting, men vi prøver å sette noe i gang." ARILD BØE NKF på nett: KRISTENfolkehøgskole - nr 3 SIDE 2 SIDE 3

3 VÅRKONFERANSEN Nytt liv i Vårkonferansen, Kungälv Det har nok rent mye vann i havet siden det nordiske samarbeide mellom folkehøgskolene var på det mest aktive. Selv om de nordiske lands folkehøgskoler har sin egenart, har de så mye felles at de har mer å tjene på samarbeid enn om de skal løse alle sine oppdrag alene. TEKST/FOTO: ARILD BØE Redaktør Kristen Folkehøgskole To dager første halvdel av april ble Vårkonferansen arrangert i Kungälv. Programmet hadde i store trekk to hoveddeler: Aktuelle foredrag og seminarer der to skoler fra hvert av de nordiske landene presenterte et tema knyttet til hovedtemaet for konferansen: «Folkehøgskolen for alle». Første dag var det to foredrag med temaene: «Frafall i utdanningen for åringer i Norden», og «Ungdomskultur og motivasjon for læring». Den andre dagen ble avsluttet med en panelsamtale med temaet: «Folkehøgskolen for alle - Er det grenser for hva vi kan og skal?». Mellom disse innslagene var det åtte seminarer på hver 30 minutter der deltagerne kunne være med på inntil seks av de. Det var satt en grense på 15 deltagere for hver seminarbolk. - Dette ble et døgn til stor inspirasjon, sier Edgar Fredriksen som er NKFs representant i Nordisk Folkehøgskoleråd. - Så dere var godt fornøyd med årets deltagelse? - I år var deltagelsen meget stor. Det strømmet på med deltakere fra hele Norden. I alt 75 deltakere fra Sverige, Finland, Danmark og Norge Mentor og højskolelærer på Hadsten Højskole i Danmark, Linda Guldberg Winding. Hun var ansvarlig for seminaret "Forpliktende fellesskap". kom til Nordiska Fokehögskolan i Sverige. - Hva var grunnen til så stor oppslutning? - Nordisk Folkehøgskoleåd (NFR) har det siste året arbeidet aktivt for å fornye denne konferansen. De to siste årene har Norge hatt lederskapet i NFR, og vi synes langt på vei vi har lyktes med omleggingen. - Hva har omleggingen bestått i? - Denne gangen ønsket vi å involvere skoler fra de forskjellige land i større grad. Det ble derfor en god blanding mellom foredrag og deltagelse fra åtte folkehøgskoler. Temaet for konferansen var «Folkehøgskolen for alle». Skolene hadde sine egne temaer og delte sine erfaringer om hvordan de møtte frafallproblematikken i hvert sitt land. - Og det var vellykket? - Tilbakemeldingene så langt har vært at de praktiske eksemplene fra folkehøgskolelandskapet i Norden, gav størst engasjement og utbytte. Vi håper og tror at dette var starten på en «ny giv» for Vårkonferansen. Seminarbeskrivelse Faglig og personlig utvikling Brandbjerg Højskole, Danmark. Skolen er en almen højskole med sterk sammenheng mellom faglig og personlig utvikling. Denne sammenhengen er implementert i både undervisningen og kostskoledelen. Skolen tilbyr som valgfag gruppeveiledning en gang i uken med ca 3 timer. Forpliktende fellesskap Hadsten Højskole, Danmark. Et av skolens mål er at eleven skal styrkes til å ta ansvar og finne seg selv i et forpliktende fellesskap på skolen. Eleven setter selv sammen sitt skjema som utfordrer både ånd, hånd og kropp. Open Minds Västra Nylands folkhögskola, Finland. Utdannelse i visuell kunst og media for unge voksne med særskilte behov. Sosial beredskap og kommunikasjon trenes. Lærerne er kunstnere i maling, tegning, kunstgrafikk, fotografi m.m. Base Camp Ledelsen i Nordisk Folkehøgskoleråd: Lennart Fast, Sverige; Jyrki Ijäs, Finland; Mats Ehn, Sverige; Kerstin Romberg, Finland; Øyvind Brandt, Norge; Thor West Nielsen, Danmark; Kurt Willumsen, Danmark; Edgar Fredriksen, Norge; Odd Arild Netland; Norge. Kronoby Folkhögskola, Finland. Et frivillig tiende leseår for fortsettelse på den obligatoriske niårige grunnskolen i Finland. Målet er å styrke elevenes kunnskaper i skoleemner slik at de har bedre muligheter for å få studieplasser i neste steg i utdannelsen og hjelpe elevene å vokse som individer gjennom fritidsaktiviteter, reiser, handverk, praktisk arbeid og teater/drama. Ny Giv - et folkehøgskoletilbud til deg som er under 18 år Namdals Folkehøgskole, Norge. 15 plasser reservert for ungdom under 18 år. Sikter spesielt mot ungdommer som sliter med skolemotivasjon, og enten har avbrutt eller ikke påbegynt videregående skole. Bygger på Grundtvigs og reformpedagogen A.S. Neills pedagogiske ideer og menneskesyn. Elevene fordyper seg i selvvalgte tema og aktiviteter, men har Odd Erling Hunnes, lærer på Sunnmøre Folkehøgskule var leder for seminaret: "Nye spor". også felles opplegg som friluftsliv, trim, matlaging, drama/teater og musikkaktiviter. Nye spor Sunnfjord Folkehøgskole, Norge. Tilbud til elever som ønsker å endre noe viktig i livet som har vært et hinder i å komme videre som døgnrytme, forplikte seg, arbeid med eget selvbilde. Elever søker selv plass og definerer sine egne mål. Studiemotiverande folkhögskolekurs, SMF Fristads folkhögskola, Sverige. Presentasjon av statens ekstra satsing på «Studiemotiverande folkhögskolekurs, SMF» - en siste utvei for den som har mislykkes, eller en springbrett til høyere studier. Folkhögskoleförberedande och allmänn kurs Marieborg folkhögskole, Sverige En stor andel av skolens deltagere kommer nå inn i folkehøgskolen via de studiemotiverende folkehøgskolekursene som på Marieborg kalles "FF" - Folkehøgskoleforberendende 12 ukers prøve på kurs og går deretter inn i Allmänn kurs. Utover "FF" har Marieborg et "boende för ensamkommande flyktingbarn/ungdom" for et 20-talls personer i miljøet. KRISTENfolkehøgskole - nr 3 SIDE 4 SIDE 5

4 «Gavefondet» Minnefondet av 8. mai Til 8. mai Gavefondet. Dette var navnet som sto på et diatene fra Minnefondet hovedsakelig var eldre enn de andre elevene, i alle fall fram til ca år Mange av dem hadde også universitetsutdannelse. "Fleire av elevane som kom, har hatt stort utbytte av året," skriver Øystein Sundvoll, rektor på daværende Birkeland folkehøgskole - nå FHS Sørlandet og styreleder i Minnefondstyret fra "Eg tenkjer i øyeblikket på ei jente frå Polen som gjekk hos oss. Ho har tatt si doktorgrad på Knut Hamsun si diktning. No underviser ho i norsk på universitetet i Gdansk." brev til Minnefondet av 8. mai 1970 fra en stipendiat. Gleden over å få gå på skole i Norge var så stor og tildelingen av stipend var derfor sett på som en stor gave. Særlig brev fra ungdommer i utviklingsland var fylt av takknemlighet av alle slag, ikke bare til de som arbeidet med fondet, men også høyere makter var tatt med i lovprisningen. TEKST/FOTO: ARILD BØE Redaktør Kristen Folkehøgskole Mange har nok sett på stipend fra Minnefondet som en mulighet til å komme til Norge, uten annet formål enn å skaffe seg en bedre framtid. Et søknadsskjema kunne derfor være "gull verd". Men de aller fleste hadde studieoppholdet i Norge med som en del av sin utdannelse. I statuttene for Minnefondet het det at alderen på de som kunne søke om stipend måtte være mellom 18 og 22 år. Aldersgrensen for folkehøgskolen var på 1970-tallet 17 år. Mange tok også inn 16-åringer. Det betydde at stipen- Øystein Sundvoll, i Minnfondets styre fra 1979 og styreleder Opprettet av Stortinget Minnefondet av 8. mai 1970 ble opprettet av Stortinget i Ved en kongelig resolusjon 17. oktober 1969 ble det oppnevnt en komite for å forberede 25-årsjubileet for frigjøringen 8. mai Framfor å lage en bauta eller en minnestein, ønsket komiteen at det skulle opprettes et fond til beste for ungdom fra andre land som ønsker å knytte nærere bånd til vårt land. Det ble foreslått å bevilge 5 millioner kroner til et fond med sikte på å åpne folkehøgskolene og lignende allmenndannende skoler for ungdom fra andre land. "Forslaget er basert på at renteavkastningen skal kunne gi muligheter for årlige stipend til personer. Folkehøgskolene er særlig skikket til å gi en innføring i norsk kulturliv og samfunnsliv, og skolenes indre sosiale liv ligger vel tilrette for å tjene fellesskapet mellom ungdom uten hensyn til grenser og skiller som skaper avstand mellom mennesker," heter det i framlegget. "Etter komiteen sitt syn vil takken til våre allierte få et bedre uttrykk om stipend fra fondet blir gitt til ungdom fra alle nasjoner." (St.prp. nr. 135). Rektor på Holtekilen folkehøgskole, Jens Øen var leder for ekspedisjonen av Minnefondet fra starten og fram til han ble tilsynsmann i Søkere og stipendiater I tiden år har Minnefondet delt ut stipend til nærmere 1200 ungdommer fra 104 land i alle verdensdeler. Søknadsmassen har vært omtrent 10 ganger større, så rundt regnet unge mennesker fra hele verden har hatt drømmen om et år på folkehøgskole i Norge disse årene. Nærmere 90 folkehøgskoler har tatt imot stipendiater i løpet av de 40 årene som Minnefondet eksisterte. Søknader om stipend fra Minnefondet har svingt i perioder. Flest var det i skoleåret med 670 søkere, og færrest i med 140 søkere. Men en kan trygt si at søkermassen har vært jevnt god i alle år, så det har aldri vært problem med å finne gode kandidater. Dette har også gjort det mulig å velge de man tror vil ha utbytte av det slikt stipend og dermed oppfylle de intensjoner som styret i sin tid satte for å motta stipend fra Minnefondet. Styret og ekspedisjonen Departementet utnevnte til enhver Leder av Informasjonskontoret for folkehøgskolen, Kåre Grytli var leder av Minnefondets ekspedisjon fra tid styret for Minnefondet av 8. mai Første styreleder var: Arne Okkenhaug ( ). Så kom Kåre Norum ( ), Turid Dankertsen ( ), Alf-E. Ljøstad ( ) og Øystein Sundvoll ( ). Fra da av hadde Folkehøgskolerådet blitt overdratt styrefunksjonen. Ved opprettelsen og fram til 1973 var det departementet som hadde ansvaret for ekspedisjonen av Minnefondet ved tilsynsmann Stein Fossgard. Da ble ekspedisjonen overført til Informasjonskontoret for folkehøgskolen (IF). Rektor på Holtekilen (dengang Baptistenes folkehøgskole), Jens Øen, var leder av kontoret fra starten av og fram til han ble tilsynsmann i Kåre Grytli tok så over som informasjonssjef og leder av Minnefondets ekspedisjon. I 1986 ble Tormod Hægeland tilsynsmann etter Øen og dermed ny sekretær for Minnefondet. Ekspedisjonen for Minnefondet ble i Tormod Hægeland var tilsynsmann for folkehøgskolen fra 1986 og fram til embetet opphørte i Han var i denne tiden også sekretær for Minnefondet overført fra IF til IKF (Informasjonskontor for kristen folkehøgskole). Leder av ekspedisjonen var til å begynne Ivar Flaten, dernest Bjørn Arild Hatlem, begge informasjonssekretærer, før Øystein Kydland ble ansatt som leder for Minnefondets ekspedisjon i tiden Fra da av og fram til Minnefondets avvikling i 2010 har Arild Bøe hatt denne funksjonen. Søknad om utvidelse av kapitalen De første årene var det utdelt mellom 50 og 60 stipendier i året. Det har ved flere anledninger vært gjort framstøt overfor myndighetene om å utvide Minnefondets kapital, da avkastningen med tiden ikke sto i stil med kostnadsutviklingen, noe som medførte at antall stipendier gikk gradvis nedover. Værst var det på slutten av 1990-tallet da man ikke kunne tilby mer enn ca 10 stipendier i året. Flest stipendiater har det kommet fra USA (97), Polen KRISTENfolkehøgskole - nr 3 SIDE 6 SIDE 7

5 Nytt fra Mie, Signe og Daniel Kondo på åpningsfesten på Sagavoll folkehøgskole i Datteren Signe var elev det året, som sin far Daniel 40 år tidligere. Begge med stipend fra Minnefondet. (83), England (67), Canada (64) og Tyskland (64). Fordelt på verdensdeler har det kommet 671 stipendiater fra Europa, 161 fra Nord-Amerika, 120 fra Afrika 110 fra Asia, 67 fra Sør- Amerika og 39 fra Oseania. Søknadsprosedyre For å skaffe seg best mulig grunnlag for å kunne sammenligne de forskjellige søknadene hadde styret utarbeidet søknadsskjemaer som ble sendt ut til de aktuelle søkerne. Skjemaene ble etterhvert forbedret og trykket opp på engelsk, fransk, tysk og norsk og sendt ut på forespørsel. Skjemaer på engelsk og fransk gikk det mest av. Lite på norsk og tysk. På 1980-tallet var % av alle utsendte skjemaer på engelsk. Disse skjemaene hadde vært uendret siden 1973, og behovet for revisjon var sterkt tilstede. Etterhvert gikk man på 1990-tallet mer og mer over til bruk av data og Internett. Skjemaene ble også laget på data og sendt ut elektronisk. Det gjorde at man raskt kunne tilpasse skjemaet de endringer som ble gjort. Søknadsfristen for å søke om stipend var 15. mars. Med så sen søknadsfrist ble det mye arbeid utover sommeren både med å skaffe oppholdstillatelse og utplassering av stipendiater på skoler. Erfaringene viste også at når man fikk svar fra Minnefondet først i begynnelsen av mai, falt noen stipendiater fra. De hadde allerede bestemt seg for andre studier innen den tid. Det kunne da være problematisk å få fylt opp varamannsplasser like før skolestart. Det ble derfor bestemt å framskynde fristen til 1. november året før. Dette førte til at søknadsmengden ble noe mindre, men kvaliteten på søkerne bedre, så det totale antall kvalifiserte søkere ble ikke mindre. Utfra de kriterier som har vært brukt for stipendtildeling kunne faktisk flertallet av søkerne bli tilbudt stipend. Brev fra en stipendiat Hei Arild Jeg vet ikke om dere husker meg, men jeg husker dere kjempegodt! Jeg fikk full stipend av dere for å studere ved en Folkehøgskole året for 7 år siden. Og jeg kan si at dette har rett og slett forandret livet mitt! Jeg har bodd i Trondheim i 3 år etter det, men nå er jeg tilbake til den plassen jeg likte best, den som jeg ble forelsket i for 10 år siden, Stavanger. Jeg har kjøpt et hus her for 2 år siden og jobber som salgsingeniør i et oljeservicefirma. Jeg stortrives og er kanon glad. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg tenkte på dere i går natt og tenkte at jeg måtte skrive til dere og takke dere igjen for den store mulighet jeg fikk for 7 år siden. Jeg kan bare si en ting nå, "I owe you one", så hvis dere trenger hjelp eller noe er det bare å si i fra. En gigantisk hils til hele gjengen som jobber for Minnefondet. Ha en fortsatt fin dag. (E-post fra): Gutt. Frankrike Avvikling av Minnefondet av 8. mai 1970 Da det ikke lyktes å øke kapitalen for Minnefondet, fattet Stortinget i desember 1999 det vedtak at Minnefondet skulle avvikles ved å bruke av kapitalen til stipendier. "Departementet har bedt Folkehøgskolerådet overta styrefunksjonen for fondet i avviklingsperioden.... Det har vært en forutsetning at fondet i avviklingspedioden skal kunne tildele ca 25 stipendier årlig. Skoleåret 1971/72 ble de første stipendiene fra Minnefondet utdelt. En av de som fikk stipend den gang var Daniel Kondo fra Japan. Skoleåret 2010/11 ble de siste stipendiene utdelt, og en av de som fikk stipend det året var Signe Kondo, Daniel Kondos yngste datter. Så på en måte kunne man si at de var med på å slutte ringen. Så til slutt en kort, men hyggelig hilsen fra en av folkehøgskolene, som kanskje forteller at også skolene har hatt stor glede av Minnefond-stipendiater. Vi på Pasvik folkehøgskole takker alle dere som har administrert Minnefondet gjennom en årrekke. Synd det er slutt. Godt jobba. Mvh Pasvik folkehøgskole Åsmund Røst Elevtallet peker oppover! TEKST/FOTO: MARIT ASHEIM METTE RØSTUM IKF Målingene 1. mars og 1. april viste en nedgang på 5 % i antall bekreftede elever for kommende skoleår, sammenlignet med tall fra fjoråret for de 30 IKF-skolene. Dagens gladmelding er at dette nå har snudd! Tallene for 1. mai viser nøyaktig like mange elever som skolene hadde per 1. mai i fjor. Vi håper den gode utviklingen fortsetter! Lag din egen drømmelinje i sommer! I sommer ønsker vi å skape oppmerksomhet rundt folkehøgskolen med en kampanje der ungdom og andre kan skape sin drømmelinje, altså en linje de skulle ønske fantes og som de kunne tenke seg å gå på. Målet med kampanjen er å skape engasjement og oppmerksomhet rundt folkehøgskolene blant potensielle elever, foreldre og media. Vi vil opprette en interaktiv nettside for dette der det er mulig å beskrive sin egen drømmelinje og med det være med i en konkurranse og vinne premier. Det skal være mulig å stemme på bidrag og deltakerne kan oppfordre bekjente til å stemme. Målet er at dette skal kunne spres i sosiale medier. Vi har fått et konsulentselskap til å hjelpe oss med den tekniske løsningen, og håper at dette initiativet vil skape blest om folkehøgskolen og fagtilbudet på en ny og litt annen måte. Vi vil i tillegg kjøre tradisjonelle annonser rundt 20. juli (når svaret fra Samordna opptak kommer) som forteller at det fortsatt fins ledige plasser hos folkehøgskolene. Vi kjører også en ny runde med redaksjonelle annonser hos Dagbladet og VGs nettutgave slik vi gjorde i vinter. Og vi vil som vanlig ha restplasstorget på folkehogskole.no. Festivalsommer Sommeren nærmer seg med stormskritt, og også i år blir vi synlige på flere festivaler. Først ut er Skjærgårds Music & Mission på Risøya første uka i juli. Som i fjor rigger vi her opp et eget folkehøgskoletelt, og sammen med Laget og Acta danner vi et øytorg i enden av standgata. Her var mye liv og røre i fjor, og med godt vær håper vi på det samme også i år. Til sammen er 14 folkehøgskoler påmeldt til dette fellesteltet, som vil fungere som en fellesstand for alle skolene. Siste uka i juli deltar vi på UL i Kongeparken, Ungdommens landsmøte i regi av NLM. Hit ventes mellom 5000 og 6000 ungdommer. Med både reklamefilm og stort veggbanner ønsker vi å synliggjøre skoleslaget for festivaldeltakerne. Dette er nytt for oss, og vi er spente på erfaringene det gir. Første uka i august er det Arena, God stemning utenfor Skjærgårdsteltet. Påla med årets folkehøgskoler og avstand i luftlinje. som Krik arrangerer på Dvergsnestangen utenfor Kristiansand. Hit har vi fått med oss tidligere folkehøgskoleelever til å stå på stand for oss. Her deltar også flere folkehøgskoler med egne stands, men vår stand vil fungere som en fellesstand for alle folkehøgskolene (også de som ikke er til stede). Vi har gode erfaringer fra i fjor sommer der, og gleder oss til et nytt besøk! Standområdet. Standen vår fikk god plassering og var godt festet til gjerdet. KRISTENfolkehøgskole - nr 3 SIDE 8 SIDE 9

6 Nytt fra Styrekandidater Stor interesse for veiledningsdagen om elevsamtalen Marie Wiland og Synnøve Tjora fra henholdsvis Danvik og Rødde folkehøgskoler var deltagere på NKFs Åpen dag om veiledning: Den veiledende samtalen. FOTO: ARVID KOPPERDAL Midler fra NKFs solidaritetsfond På styremøtet 12. april vedtok NKFstyret tildelingen av midler fra NKFs solidaritetsfond for Fondsmidlene skapes ved at 0,05 % av NKF-medlemmenes medlemskontingent gjennom et år avsettes til dette solidaritetsfondet. Skolene kan hvert år søke om midler innen fristen 1. april. I 2013 ble tildelingen slik: - Kr : Rønningen Folkehøgskole støtte til Y-Zone i Sør Afrika. Et ledertreningsprogram i samarbeid med YMCA i Sør-Afrika. - Kr : Osundu Mbieri International Media Centre, Nigeria. Dann Jacobs, tidligere Sagavoll-elev, er leder av senteret. Kurssenteret arrangerer ulike mediakurs med vekt på tradisjoner og det lokale språk og lokal Igbo-kultur. - Kr : Stavern Folkehøyskole støtte til et utdanningsprosjekt i Kenya. - Kr : Sunnfjord Folkehøgskule til et folkehøgskoleprosjekt på Sri Lanka. Sunnfjord Folkehøgskule samarbeider med Sri Lanka KFUM om opprettelsen av en folkehøgskole i Sri Lanka. - Kr : Viken Folkehøgskole til et musikkutvekslingsprosjekt i Kenya. Aktuelle spørsmål og svar om lønn og arbeidsvilkår på NKFs nettside De siste 4-5 årene har NKF-sekretariatet sendt ut «månedens oppgave» om lønn og arbeidsvilkår seks ganger i året til alle lokale NKF-tillitsvalgte. Alle disse spørsmålene, og svarene, er nå systematisert i hovedkategorier og blir nå tilgjengelige på NKFs nettside: under fanen «Lønn og arbeidsvilkår». Headingen blir «Aktuelle spørsmål». NKF arrangerte 22. april åpen kursdag om veiledning for sjette år på rad. Kurset hadde 30 deltakere som er rekord! Ansatte fra 10 IKF-skoler deltok. Det høye deltakertallet skyldtes først og fremst at Rønningen stilte med hele 10 deltakere. Den formelle og uformelle elevsamtalen var hovedtemaet denne gang. Dagen startet med et foredrag ved høgskolelektor Inger Ulleberg om «Den gode samtalen». Mesteparten av kursdagen ble brukt i grupper med følgende tema: - Å lytte bak ordene. - Hva gjør jeg med følelsene? Tenk om noen begynner å gråte. - Hvordan få fram de små fortellingene? I siste økt delte deltakerne erfaringer/lærdom fra kursdagen med de andre. NRK-medarbeider til landsmøtet NRKs tidligere Afrika-korrespondent, Dag Bredvei, har sagt ja til å være konferansier på det åpne seminaret om utdanning, hvor blant annet Gordon Brown deltar. Dag Bredvei jobber nå i utenriksavdelingen i NRK. Han synes dette blir en spennende utfordring, og gleder seg til oppgaven. Arvid Kopperdal Valgnemda i NKF har bestått av Odd Harald Halse, Linda Aannø og Anne Kristine Bakken Hovtun. De har lagt fram sitt forslag på representanter til styret i NKF og som skal velges på årsmøtet i Molde i slutten av mai. For en presentasjon i Kristen Folkehøgskole ble kandidatene stilt følgende spørsmål: - Har du erfaring fra organisasjonsarbeid, tillitsvalgtarbeid eller annen relevant erfaring? - Hva vil du spesielt sette fokus på hvis du blir valgt inn i NKF-styret? Henning Iversen Lærer idrett og friluftsliv, Nordhordland folkehøgskule. Ansatt i 21 år. - Vært vararepresentant i NKF-styret i en tidligere periode. Sittet en periode i kommunestyret. Ledet selvevalueringsprosjektet på vår skole fra det var pilotprosjekt til Jeg er først og fremst opptatt av den jobben vi gjør som ansatte i folkehøgskolen, blir best mulig for oss selv og elevene våre. At vi som er ansatte i skoleslaget er opptatt av å presentere kvalitet til elevene våre i alle ledd. At vi kan tenke nytt uten å måtte gi avkall på verdier som er viktige for oss. Heller samarbeid enn konkurranse mellom skolene. Sammen er vi sterke. Gjelder ikke minst det faglige. Har veldig lyst til å få til gode og relevante fagseminar. Odd Erling Hunnes Lærar, Sunnfjord folkehøgskule. Ansatt i 7 år. - Medlem av NKF-styret sidan Eg vil fokusere på, og jobbe for at dei kristelege folkehøgskulane i Noreg skal halde fram å vere noko av det viktigaste kristelege ungdomsarbeidet i landet. Olaug Sløgedal Lærer og elevveileder, FHS Sørlandet. Ansatt i 24 år. - Jeg har hatt flere tillitsverv i Indremisjonsselskapet (nå Normisjon) på ulike nivå, lokalt, regionalt og på landsplan. - Veiledning er en av mine hjertesaker, både i forhold til elevene (3D), men også for de ansatte. Det er også viktig for meg at NKF er en organisasjon som medlemmene kjenner som sin og som vil fortsette å arbeide for medlemmenes interesse. Styret i NKF Fra venstre: Ørnulf Mathisen, Hilde Maria Espelid, Odd Erling Hunnes, Reidun Borøy, Edgar Fredriksen (leder). KRISTENfolkehøgskole - nr 3 SIDE 10 SIDE 11

7 innspill og utspill Elisabeth Aase. Slalomsko i det fjerne Elisabeth Aase er ansatt som sykepleier og halv prest på Sagavoll folkehøgskole. Samtidig er hun lærer i fotball, andre spill og blant annet friluftsliv og retreat. Ulike personer, ansatt i folkehøgskolen, vil i hvert nummer av Kristen Folkehøgskole skrive hver sin artikkel med selvvalgt tema relatert i arbeidet i folkehøgskolen. Jeg er ikke en flink krangler. Jeg har kranglet altfor lite med brødrene mine. Jeg husker kun en gang faktisk. Og da ble min bror,, så sint at han sparket meg hardt i leggen med slalomskoen sin. Denne mangelen på krangelerfaring har ført til at pulsen går opp når jeg skimter en krangel i siktet. Og det skal bare litt uenighet til for at krangelalarmen begynner å blinke hos meg og jeg ser en slalomsko i det fjerne. På Sagavoll føler jeg at jeg har et av verdens beste kollegium. En helt fantastisk gjeng som jeg har blitt så glad i og som har blitt glade i meg. Jeg føler meg så enormt heldig. Men som i resten av denne verden, er det uenigheter hos oss også. Selvfølgelig er det forskjell på lette og innviklete uenigheter. Og det er forskjell på diskusjoner og krangler. Og her er vi forskjellige på hva vi definerer som hva. Noe som jeg opplever som en krangel, kan andre oppleve som en veldig lite farlig uenighet. Uansett hvordan man definerer det, så forstår jeg jo at det er viktig å lære seg å leve med uenigheter. Og jeg øver meg. Jeg har hørt mange ganger,, at en måte å lære seg å leve med uenigheter på er å skille mellom sak og person. Den greia henger jeg ikke helt med på. Fordi saken kommer jo ut fra personen og har noe å gjøre med personens verdier, virkelighet, meninger og så videre. Så hvordan kan en da skille den fra personen? For meg har det vært viktigere å tenke at vi, hele kollegiet, ser sammen på et stort bilde. Vi har så forskjellige historier og så ulike briller på oss at... det er forskjell på diskusjoner og krangler. Vi har så forskjellige historier og så ulike briller på oss at vi umulig kan se det samme alltid. vi umulig kan se det samme alltid. Og da blir plutselig ikke uenighet uenighet men at vi bare ser forskjellige konturer i en sak som kanskje ikke består av en fasit? Det forteller hvor viktig det er at alle sier sin mening fordi den er avgjørende for at vi i sammen kan se mest mulig av bildet. Dette er jo enormt oppmuntrende. Det du ser er viktig! Det jeg ser er viktig! Si det høyt! En annen illustrasjon på dette kan være at vi står rundt et hus og kikker inni hvert vårt vindu. Vi blir spurt om hva vi ser i huset. Jeg ser kanskje ei seng. En annen ser en dusj. En tredje ser et kjøleskap og så videre. Og hvis jeg tror at jeg ser hele huset gjennom mitt vindu, så har jeg et ganske innsnevret syn (og kanskje et problem). For å få et svar på hva huset inneholder, må alle si det de ser og tenke at huset rommer noe mer enn kun det jeg ser. For meg er dette en veldig spennende måte å tenke på, og kranglealarmen dempes. Selvfølgelig er det noen saker hvor dette kanskje blir en litt for enkel måte å tenke på. Og selv i vår kristne folkehøyskolehverdag kan ulike synspunkter på saker bli til vonde konflikter som ikke kan løses ved å tenke at vi står og ser inn i forskjellige rom i huset. Flere har kanskje opplevd å bli sparket på av en slalomsko og kjent på sårheten og sinne mot den som sparket. Og kanskje klarer man ikke finne løsninger til god tone og tillit igjen. Men jeg kjenner at i sånne saker, blir jeg veldig nysgjerrig på hvordan det startet. Var brillene de hadde på seg full av historiske fingermerker sånn at de så helt Ser vi det samme når vi studerer et bilde, undres Elisabeth Aase. forskjellige ting i bildet? Eller var det fordi en av dem eller begge var så opphengt i den ene delen av bildet at de trodde det var hele bildet? Glemte de at det finnes mange malerier med store kontraster i? Selvfølgelig er det noen saker som har en fasit, sannhet eller best mulig løsning. Noen ganger må man ta valg som gjør at ikke alle synspunkt blir valget vi går for. Men kanskje har de vært en viktig del av prosessen, og kanskje vil en annen stemme være den endelige neste gang? Uansett må vi ikke slutte med å si det vi ser, tenker, føler, mener. Kollegene dine trenger det du ser, og du trenger det de ser. Bare sånn kan vi se mest mulig av bildet. Tror jeg da. Men du kan godt si deg uenig. Det går fint, jeg ser ingen slalomsko i det fjerne; du ser bare inn i et annet rom enn jeg. KRISTENfolkehøgskole - nr 3 SIDE 12 SIDE 13

8 Grenland Folkehøgskole er blitt Fairtrade-skole Lørdag 20. april fikk kjøkkensjef Ann-Kristin Bergh overrakt diplomet av Andreas Feen Sørensen fra Fairtrade Norge og Grenland Folkehøgskole var offisielt en Fairtrade-folkehøgskole. Denne utnevnelsen dreier seg om ekte grasrotengasjement for en bedre og mer rettferdig verden. Det er ingen som har pålagt eller tvunget Grenland Folkehøgskole til å engasjere seg i Fairtrade og jobbe for å få status som en Fairtrade-folkehøgskole. Det er helt frivillig og engasjementet kommer innenfra. Når skoler, kommuner, bedrifter og andre aktører rundt i landet gjør sine innkjøp er prinsippet det samme som når man handler i butikken. Man har et valg, og kan velge at kaffen i koppene på møterommet skal være Fairtrade-sertifisert. Det samme kan bananene, sukkeret og sjokoladene i skolens kantine være. Det at Grenland Folkehøgskole nå utnevnes som en Fairtrade-skole sender et veldig tydelig signal om at skolen er opptatt av sosialt ansvar, miljø og internasjonal solidaritet. Grenland Folkehøgskole har en forbrukermakt, og når skolen velger produkter med Fairtrade-merket har dette en direkte effekt for bønder og arbeidere i Afrika, Asia og Latin Amerika som skritt for skritt får forbedret sine arbeids- og levekår. I tillegg til å benytte seg av Fairtradesertifiserte produkter skal skolen drive et informasjonsarbeid og det betyr at stadig flere norske forbrukere blir mer opplyst og kunnskapsrike rundt verdens sammensetning og verdens handelssystemer. Dette er ekstremt viktig kunnskap og det er viktig at folk forstår at våre vaner og vårt forbruksmønster har en direkte effekt for mennesker på andre siden av kloden som produserer og dyrker råvarene vi nyter så godt av hver dag, sier Sørensen. Fairtrade Norge ønsker at Grenland Folkehøgskole skal gå foran som et godt eksempel og bane vei for at også andre folkehøgskoler engasjerer seg og jobber mot en Fairtradestatus. Det er viktig å vise at vi ønsker å gi de som er aller lengst bak i verdikjeden en stemme, avslutter Sørensen. Fairtrade Fairtrade er en internasjonal merkeordning som gjennom handel styrker bønder og arbeidere i fattige land i Afrika, Asia og Sør-Amerika gjennom et minstemål av rettigheter. Fairtradestandardene sikrer bedre arbeidsforhold og handelsbetingelser for bønder og arbeidere i utviklingsland, slik at de kan investere i produksjon, lokalsamfunn og en bærekraftig framtid. Les mer på Lørdag 20. april fikk kjøkkensjef Ann-Kristin Bergh overrakt diplomet av Andreas Feen Sørensen fra Fairtrade Norge og Grenland Folkehøgskole var offisielt en Fairtrade-folkehøgskole. Bjerkely folkehøyskole: Åpnet utstilling under Nordic Light Under årets Nordic Light fotofestival i Kristiansund åpnet Bjerkely folkehøyskole sin årlige utstilling. Dette er En Vandreutstilling der bildene er trykket på t-skjorter som elever bærer under festivalen. Morten Krogvold hadde mange lovord å si om elevene under åpningstalen, og det var mange skuelystne fotografer og publikummere tilstede. Denne utstillingen trekker til seg mye oppmerksomhet og Bjerkely har gjennomført denne utstillingen i flere år. I år hadde vi også T-skjorter utstilt på Amfi Storkaia slik at alle fikk flere sjanser for å se utstillingen. Dette er en utstilling som skaper mye oppmerksomhet og elevene blir husket av kjente fotografer i etterkant. Bjerkely folkehøyskole er kjent for sitt nivå innen foto og denne utstillingen var ikke noe unntak. Ellen Irene Klepaker Bjerkely folkehøyskole Elise Otnes er elev på fotolinja på Bjerkely folkehøyskole. P L U K K O G M I X X P L U K K O G M I X SAGAVOLL FOLKEHØGSKOLE Ny innsamlingsrekort Sagavoll-elevene har igjen bevist at ingenting er umulig om man står sammen. Gjennom Strømmestiftelsen har Sagavoll FHS sitt helt eget prosjekt, Prosjekt Øst-Afrika. CRO (Child Restoration Outreach) er et dagsenter for gatebarn, som hjelper til med å dekke barnas grunnleggende behov. På dagsenteret får de mat, omsorg, vask, tilgang til helsestasjon og hjelp til skolegang. Aller viktigst er likevel det at CRO er et trygt sted der gatebarna kan være barn i en hverdag som ikke er et barn verdig. I fjor samlet elevene inn hele kroner til skolens Øst-Afrika prosjekt, noe ingen trodde var mulig. I år ble også denne rekorden slått. Til sammen ble det samlet inn nesten 1,2 millioner kroner! Kilde: Telemarksavisa SUNNMØRE FOLKEHØGSKULE Globalløp 2013 For en tid tilbake arrangerte Sunnmøre Folkehøgskole (SUFH) for andre gang et globalløp for sine elever. Globalløp er et løp der det er om å gjøre å løpe så langt som mulig i løpet av to timer for å samle inn mest mulig penger til en god sak. Du samler inn penger ved å skaffe sponsorer som vil støtte en god sak mot at du løper. I år gikk pengene til Ilula Orphan Program i Tanzania, som er et barnehjem drevet av norske Berit Skaare. SUFH har lenge samarbeidet med IOP, og mange av elevene har også mulighet til å besøke prosjektet i løpet av folkehøgskoleåret. Mer spesifikt gikk pengene til et nytt prosjekt gjennom IOP, Jentenes Hus. Dette er for de jentene som har vokst opp på barnehjemmet, men som er over 17 år, og har dermed ikke lov til å bo der lenger. I stedet for at de blir kastet ut på gaten, vil de bygge et eget hus for jentene. Målet er å lage en slags folkehøgskole, der jentene skal lære hvordan de kan greie seg på egenhånd og skaffe seg nødvendige livserfaringer. Engasjementet var stort blant elevene, og rundt 80 elever var ute i løypene for å samle inn penger til prosjektet. Noen tok det som en spasertur, mens andre gikk inn for at sponsorene måtte punge ut mest mulig. Uansett var humøret godt og været fint, og da dagen var omme hadde elevene gått, løpt, syklet og trillet inn over kroner. Dette var et stort sprang fra i fjor, da det ble samlet inn kroner. Med på løpet var også Vashti Dafa og Winfrida Jackson, to jenter fra Internasjonal Linje på SUFH, som har vokst opp på IOP. De hadde et lite foredrag for elevene før løpet, og fortalte om hva barnehjemmet betydde for dem. Både de som har besøkt IOP av elevene, og de som ikke har det, var nok alle enige om at dette var en verdig sak å støtte. Vikebladet Vestposten NORDHORDLAND FOLKEHØGSKULE Leik og moro gav kroner til Peru Det er ikkje alle innsamlingsaksjonar som er like gøy som den på Nordhordland folkehøgskule. Tidlegare i vår inviterte elevane ved folkehøgskulen på Frekhaug til open dag for heile bygda. Til dagen hadde elevane på dei ulike linjene, lagt til rette for ei rekkje aktivitetar for liten og stor. I tillegg hadde dei bakt ein haug med lekre kaker til kafeen. Ute kunne ein også kjøpa grillmat. I tre timar, mellom klokka elleve og to, var det berre å slå seg laus med klatring, symjing, hip hop, hinderløype, fotball, ansiktsmaling, barnekino og skattejakt. I tillegg kunne ein få massasje med barnevakt og få fotografert heile familien for ein billig penge. Mange aktivitetar var inkluderte i inngangsbilletten, somme måtte kjøpast utanom. Men det såg ikkje ut til å vera noko heft. Aktivitetane var godt førebudde og pengane sat så laust hjå folk at elevane fekk inn heile 8000 kroner meir enn i fjor. Og det set dei veldig stor pris på. - Det var utruleg mange som kom, og stemninga var heilt topp, seier ei kjempeglad Amalie Johanne Elstrand Kjøllesdal i bistandsklassen. Strilen NKF IKF Kalender Kurs og konferanser 2013 Landsmøte NKF mai Molde Folkehøgskole, Molde Kjøkkenkurs juni Rønningen folkehøgskole, Oslo Ny i folkehøgskolen august Sunnmøre Folkehøgskule, Ulsteinvik Informasjonskonferanse september Rica Hotell, Europarådets plass, Oslo Kurs for nye tillitsvalgte september Sanner Hotell, Gran Kurs for tillitsvalgte september Sanner Hotell, Gran Kurs for økonomisekretær/ økonomiansvarlig oktober Sanner Hotell, Gran Landsmøte NKF juni 2014 Danvik folkehøgskole, Drammen Omtale av kursene finnes på: KRISTENfolkehøgskole - nr 3 SIDE 14 SIDE 15

9 B-BLAD Retur: IKF Postboks 420 Sentrum 0103 Oslo Årets musikal på Rønnningen Folkehøgskole FRANS - Fattighetens Rikdom Fra oppsettingen av årets musikal på Rønningen Folkehøgskole: Frans- Fattighetens Rikdom. FOTO: RØNNINGEN FOLKEHØGSKOLE Rønningen Folkehøgskole legger mye resurser inn i sin årvisse musikal. Årets musikal har Frans av Assisi som motivasjon. Frans var kjent for å ta et oppgjør med rikdom og levde et liv i fattigdom på tross av muligheten til økonomisk velstand. Dette inspirerte Rønningen til å ta tak i tematikken "verdi" og har i sin forestilling villet vise en reise mellom ulike verdisyn gjennom en underholdende og engasjerende fiksjon. Frans av Assisis liv har flere konkrete paralleller og hendelser som den kunnskapsrike vil kunne kjenne igjen i fortellingen. Kunstneriske friheter er gjort for å lage et storslagent drama og Rønningen folkehøyskoles aktører og ledelse er sikre på at publikum vil få en stimulerende og positiv opplevelse. "Frans - Fattighetens Rikdom" er en musikal skrevet med den ambisiøse tanken å skape den fra grunn av. Det vil si at regi og all musikk, manus, kor, dans og AV-effekter er laget spesifikt til denne forestillingen og at Rønningens elever står som mestere over prosessen i sin helhet. KRISTENfolkehøgskole - nr 3 SIDE 16

Nytt ved skolestart. Rutiner for innmeldinger og endringsmeldinger/utmeldinger

Nytt ved skolestart. Rutiner for innmeldinger og endringsmeldinger/utmeldinger Til NKFs lokallag Rundskriv L 8-2007 Oslo, 6. august 2007 Nytt ved skolestart Det nærmer seg skolestart og en spennende og krevende periode. Mange brikker skal på plass og det knytter seg selvfølgelig

Detaljer

Vi ønsker at lokallaget drøfter denne saken på et lokallagsmøte og sender inn sine forslag til NKF innen 13. mars 2015.

Vi ønsker at lokallaget drøfter denne saken på et lokallagsmøte og sender inn sine forslag til NKF innen 13. mars 2015. Til lokallagsleder Rundskriv L 03-2015 Oslo 30. januar 2015 Handlingsplan 2015 2016 - drøfting i lokallagene Under landsmøtet på Viken Folkehøgskole 26. 29. mai 2015 skal det vedtas handlingsplan for NKF

Detaljer

Nytt ved skolestart. Til NKFs lokallag. Rundskriv L 12-2008 Oslo, 12. august 2008

Nytt ved skolestart. Til NKFs lokallag. Rundskriv L 12-2008 Oslo, 12. august 2008 Til NKFs lokallag Rundskriv L 12-2008 Oslo, 12. august 2008 Nytt ved skolestart Det nærmer seg skolestart og en spennende og krevende periode. Mange brikker skal på plass og det knytter seg selvfølgelig

Detaljer

Viktige saker våren 2008

Viktige saker våren 2008 Til lokallagsleder Rundskriv L 06-2008 Oslo 5. mars 2008 Viktige saker våren 2008 E-postadressen for NKFs lokallagsledere Sjekk vedlagte oversikt over lokallagsledere (side 3-4 i dette skrivet). Er det

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

FOLKEHØGSKOLERÅDET Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF)

FOLKEHØGSKOLERÅDET Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) FOLKEHØGSKOLERÅDET Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) Årsmelding 2002 1. Sammensetning av Rådet Mai-Evy Bakken, NF, leder Leon Haugsbø, NKF, nestleder Turid Fagerli NKF

Detaljer

Steinerskolen Videregående skole

Steinerskolen Videregående skole Steinerskolen Videregående skole Studiekompetanse og allsidig utvikling. Vi tilbyr Studiekompetanse tilsvarende studiespesialiserende program, allmenne fag i offentlig skole. Du får en variert skoledag

Detaljer

Velkommen som praktisk personale i folkehøgskolen

Velkommen som praktisk personale i folkehøgskolen Velkommen som praktisk personale i folkehøgskolen Velkommen som praktisk personale i folkehøgskolen! -Det beste året i mitt liv, sier mange elever begeistret etter å ha gått et år på folkehøgskole. Nå

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Invitasjon til Veivalgkonferansen 2014

Invitasjon til Veivalgkonferansen 2014 Til (vær vennlig å videresend til) Rektor Inspektør Tillitsvalgte Styremedlemmer Vår ref.: 54/14/A 1.08 Oslo, 25.08.2014 FHF-rundskriv 22/2014 Invitasjon til Veivalgkonferansen 2014 Vedlagt ligger invitasjon

Detaljer

Veivalgskonferanse 16.-17. oktober

Veivalgskonferanse 16.-17. oktober : Til skolen Rundskriv S 14-2014 Oslo, 25.08.2014 Veivalgskonferanse 16.-17. oktober Folkehøgskoleforbundet og NKF inviterer til Veivalgkonferansen 16.-17. oktober 2014. Åsane og Nordhordland folkehøgskole

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Sosiale medier og folkehøgskolen

Sosiale medier og folkehøgskolen Til de kristne folkehøgskolene Rundskriv S 03-2013 Oslo, 29. januar 2013 Invitasjon til kurs: Sosiale medier og folkehøgskolen I samarbeid med Solborg folkehøgskole arrangerer NKF og NF et kurs om sosiale

Detaljer

Hva gjør Ungt Entreprenørskap

Hva gjør Ungt Entreprenørskap Hva gjør Ungt Entreprenørskap Ungt Entreprenørskap (UE) er en ideell organisasjon som arbeider med entreprenørskap i skolen og som stimulerer til samarbeid mellom skole og næringsliv. UEs formål er i samspill

Detaljer

Ny ordning for å søke pedagogiske utviklingsmidler til skolene

Ny ordning for å søke pedagogiske utviklingsmidler til skolene Til skolen Rundskriv S 26-2015 Oslo, 16.12.2015 Ny ordning for å søke pedagogiske utviklingsmidler til skolene Vi viser til rundskriv 14/15 fra Folkehøgskolerådet. NKF har i samråd med FHF blitt enig om

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER Hva har skjedd? Velkommen til TENKs første nyhetsbrev dette skoleåret. Hvis du er interessert i hva som foregår i organisasjonen vår, les gjerne videre! PANGSTARTSKVELD

Detaljer

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn?

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn? KAPITTEL 2 Katolsk og ortodoks kristendom 1 korttekst Side 32 43 i grunnboka Den katolske kirke Katolsk betyr «for alle mennesker» I Norge i dag har den katolske kirke litt over 55 000 medlemmer (tall

Detaljer

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40: INNGANGSPROSESJON Bære korset: Andreas Bære blomster og sette på alteret pluss tenne lys under forbønnen: Angelica og Stine Marie Bære nattverdsbegeret: André Bære nattverdsbrødet: Ragnhild H Bære nattverdsvinen:

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Medlemsmøte. Mandag 17. mars kl. 19:00 Heimen. Dagsorden:

Medlemsmøte. Mandag 17. mars kl. 19:00 Heimen. Dagsorden: 25. årgang Mars 2014 Medlemsmøte Mandag 17. mars kl. 19:00 Heimen Dagsorden: 1. Opprop 2. Lions Etiske Norm 3. Nytt fra valgkomiteen 4. Aktuelle saker 5. Eventuelt 6. Lions internasjonale aktiviteter Klubbavis

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

Fakta om Fairtrade. Les mer om Fairtrade-standardene for kooperativer og plantasjer på www.fairtrade.no.

Fakta om Fairtrade. Les mer om Fairtrade-standardene for kooperativer og plantasjer på www.fairtrade.no. Fakta om Fairtrade Fairtrade er en internasjonal merkeordning som gjennom handel styrker bønder og arbeidere i fattige land. Fairtrade-standardene sikrer bedre arbeidsforhold og handelsbetingelser, slik

Detaljer

Ilula Orphan Program (IOP)

Ilula Orphan Program (IOP) Ilula Orphan Program (IOP) er en lokalt basert organisasjon i Ilula, Tanzania. IOP bekjemper fattigdom og HIV/aids ved å gi barn støtte til utdannelse og hjelpe deres familier. Hjelp til selvhjelp er bærebjelken.

Detaljer

JULEBREV FRA TENK. Hva har skjedd i det siste? BEDRIFTS- OG SOSIALKVELD MED KRIPOS (21. OKT)

JULEBREV FRA TENK. Hva har skjedd i det siste? BEDRIFTS- OG SOSIALKVELD MED KRIPOS (21. OKT) JULEBREV FRA TENK Hva har skjedd i det siste? I dette siste nyhetsbrevet for 2009 fra oss i TENK kan du lese om hva vi har tenkt på og drevet med i oktober, november og desember. God lesning! BEDRIFTS-

Detaljer

Informasjonskontoret for folkehøgskolen Protokoll fra styremøte 16. oktober 2007

Informasjonskontoret for folkehøgskolen Protokoll fra styremøte 16. oktober 2007 Informasjonskontoret for folkehøgskolen Protokoll fra styremøte 16. oktober 2007 Til stede: Erling O. Tvedten (leder), Brynjar Tollefsen, Bjørn Olav Nicolaisen, Lars Sigve Meling, Gry Husum (vara), Øyvind

Detaljer

Arbeidsveilederutdanning (AVU) i den kristne folkehøgskolen 2005/2006

Arbeidsveilederutdanning (AVU) i den kristne folkehøgskolen 2005/2006 Til NKFs lokallagsleder Rundskriv L 03-2005 Oslo, 17. februar 2005 J.nr.: 029.05/A.1.10 Arbeidsveilederutdanning (AVU) i den kristne folkehøgskolen 2005/2006 NKFs prinsipprogram for 2003-2007 har mange

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013.

Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013. Dato: 08.03.13 Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013. Orientering om valg av 2. fremmedspråk eller språklig fordypning. Overgangen til ungdomsskolen nærmer seg, og vi

Detaljer

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Fra Puls 1 ungdom: Takk for at du har vært med meg hele året. Takk for mat og drikke. Takk for at jeg bor i et rikt land, og takk

Detaljer

NY HETSBREV Kirkekomiteen i Kanto

NY HETSBREV Kirkekomiteen i Kanto NY HETSBREV Kirkekomiteen i Kanto Skattejakt og Salmeskatt Av Sjømannsprest Knut Inge Bergem 3-2007 Den store hobbyen i Norge de siste ukene, har vært å sjekke hva familie, venner og naboen tjener. En

Detaljer

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Guds familie: Rio Emne: Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Film: Rio Start 32:50 & Stopp 35:08 Bibelen: Efeserbrevet 2 v 19 Utstyr: Filmen Rio, dvd-spiller eller prosjektor Utstyr til leken:

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 3

Glenn Ringtved Dreamteam 3 Glenn Ringtved Dreamteam 3 Hola Manolo Oversatt av Nina Aspen Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

Pedagogisk konferanse 2004: Verdibevisst og åpen: Formidling i dagens ungdomskultur

Pedagogisk konferanse 2004: Verdibevisst og åpen: Formidling i dagens ungdomskultur Til skolen Rundskriv S 05-2004 Oslo, 12. februar 2003 J.nr.: 035.04/A.1.09 Pedagogisk konferanse 2004: Verdibevisst og åpen: Formidling i dagens ungdomskultur Vi minner om årets pedagogiske konferanse

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Skal lære om livet i rommet

Skal lære om livet i rommet En presentasjon fra elevene ved Porsgrunn videregående skole Skal lære om livet i rommet (Utdrag fra artikkel i PD) PD 12.03.12 Haakon Wærstad. Hva skjer i solsystemet og hvordan er livet på den internasjonale

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar Kan ikke kopieres Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar VÆR GODT FORBEREDT, ha en lek eller to i bakhånd Lær manus Tenk ut egne eksempler Sjekk at utstyr er på plass Ta dere en tur

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

Nær gud - nær mennesker

Nær gud - nær mennesker Fastelavnssøndag (2..mars) Hovedtekst: Joh 17,20-26 GT tekst: Høys 8,6-7 Epistel tekst: 1 Kor 13,1-7 Barnas tekst: Joh 12,1-8 Nær gud - nær mennesker 32 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: J

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA Etterutdanningstilbud i Europa SIU forvalter flere programmer rettet mot deg som arbeider i skolen. I dette heftet presenterer vi kort SIUs samlede

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA Etterutdanningstilbud i Europa SIU forvalter flere programmer rettet mot deg som arbeider i skolen. I dette heftet presenterer vi kort SIUs samlede

Detaljer

gode grunner til å velge Steinerskolen

gode grunner til å velge Steinerskolen 10 gode grunner til å velge Steinerskolen Kunnskaping og evaluering 1 Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål for hver enkelt elev. Samtidig er det pedagogiske opplegget langsiktig: Skolens mål er å skape

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Folkehøgskoleorganisasjonene FHSR-rundskriv 24/11 Folkehøgskolebladene Oslo 1. desember 2011

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Folkehøgskoleorganisasjonene FHSR-rundskriv 24/11 Folkehøgskolebladene Oslo 1. desember 2011 Folkehøgskolene J.nr. 143/11/Rundskriv Folkehøgskoleorganisasjonene FHSR-rundskriv 24/11 Folkehøgskolebladene Oslo 1. desember 2011 REKTORSAMLINGEN 2012 Rektorsamlingen er i 2012 lagt til Rica Nidelven

Detaljer

7 måter å være sammen med Gud på.

7 måter å være sammen med Gud på. 1 7 måter å være sammen med Gud på. Tale av Erna Søgaard Ultvedt på Gjerpen Misjonskirke søndag 10. nov 2013 Intro: Anne Kristin Fjellvang står bak i kirkesalen og synger vers 1 og 2 så kommer hun syngene

Detaljer

Kurs i pedagogisk bruk av sosiale medier - haster

Kurs i pedagogisk bruk av sosiale medier - haster Norsk Folkehøgskolelag Til frilynt folkehøgskole (vær snill å kopiere til:) lokallagsleder i NF og andre NF-tillitsvalgte leder i lærerråd, personalråd eller tilsvarende organ rektor og inspektør/ass.rektor

Detaljer

Ett vennskap og samarbeid. De skaper og jeg formidler, og forsøker å finne de rette samlinger for dem.

Ett vennskap og samarbeid. De skaper og jeg formidler, og forsøker å finne de rette samlinger for dem. P jong! kurator. jong! har snakket med gallerist Kristin Hjellegjerde. En inspirerende kvinne med et genuint ønske om å skape et trygt sted for kunstneren å vise frem kunsten sin på. Hun forteller om hvordan

Detaljer

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Da var det klart for nyhetsbrevet for Juni. Også denne måneden er det mange ting som har skjedd. Her blir det aldri kjedelig «A» og «R». Jeg fikk telefon fra ex

Detaljer

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Innlevert av 3.trinn ved Granmoen skole (Vefsn, Nordland) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i 3.klasse ved Granmoen skole har i vinter

Detaljer

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag FOLKEHØGSKOLERÅDET Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag Folkehøgskolene J.nr.162/01/Rundskriv Folkehøgskoleorganisasjonene Folkehøgskolebladene Oslo 18.09.01 FHSR-rundskriv 21/01

Detaljer

Retningslinjer for innmelding i NKF for lærere som inntil nå har vært medlem i Utdanningsforbundet

Retningslinjer for innmelding i NKF for lærere som inntil nå har vært medlem i Utdanningsforbundet Til NKFs lokallag Rundskriv L 15-2012 Oslo, 13. august 2012 Aktuelt ved skolestart Et nytt folkehøgskoleår står for døren. Mange brikker skal på plass de siste dagene før skolestart, og det knytter seg

Detaljer

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Rapport for tildelte midler i 2012. Internasjonalt utvalg for folkehøgskolen (IU) har i 2012 bestått av:

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Rapport for tildelte midler i 2012. Internasjonalt utvalg for folkehøgskolen (IU) har i 2012 bestått av: Rapport for tildelte midler i 2012 Internasjonalt utvalg for folkehøgskolen (IU) har i 2012 bestått av: Vårsemesteret Anders Hals (NF) Sund folkehøgskole Marte Skauen (NKF) Haugetun folkehøgskole Høstsemesteret

Detaljer

Vi utvikler oss i samspill med andre.

Vi utvikler oss i samspill med andre. Barnehagens innhold Skal bygge på et helhetlig læringssyn hvor omsorg, lek, læring og danning er sentrale deler. Vår pedagogiske plattform bygger på Barnehageloven og Rammeplan for barnehager. Vi legger

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Prosjekt www.ififif.no

Prosjekt www.ififif.no Interessegruppa for Idrett og Friluftsliv i Folkehøgskolen (IFIFIF) PU-rapport Prosjekt www.ififif.no Rapport til Folkehøgskolerådet i samband med tildeling av PU-midlar for oppretting av heimeside for

Detaljer

Hva skjer i Misjonskirka?

Hva skjer i Misjonskirka? Hva skjer i Misjonskirka? Nr.3, 18.august 2013 Velkommen til Narvik Misjonskirke! Det du holder i hånden er programmet for høsten 2013 i Narvik Misjonskirke. Dette halvåret skjer det mye spennende i menigheten

Detaljer

gode grunner til å velge Steinerskolen

gode grunner til å velge Steinerskolen 11 gode grunner til å velge Steinerskolen 1 Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål for hver enkelt elev. Samtidig er det pedagogiske opplegget langsiktig: Skolens mål er å skape en livslang motivasjon

Detaljer

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe Hvordan holde Bibelstudie, tale og undervisning Innhold Starte en bibelstudie i en liten gruppe... 1 Hvordan holde en tale eller undervisning... 3 Forskjellen på undervisning og tale... 3 Hva er tale...

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Forord. X Forord til den norske utgaven.. XI Til de voksne leserne: familier, lærere og andre XII Hvorfor denne boken ble laget XII

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Hva ønsker jeg å utrykke?

Hva ønsker jeg å utrykke? Innledning Produktet mitt er en lykt av leire. Den er formet som en blanding av et tre og en skyskraper, dette er et utrykk for hvordan Sande blir en by. Målgruppen er alle som er interesserte i utviklingen

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

#Utvalgt #fest #Nyttårsfestival SIDE 30 Bønn for dummies SIDE 50

#Utvalgt #fest #Nyttårsfestival SIDE 30 Bønn for dummies SIDE 50 FOLK / 1 / 2015 / TIDSSKRIFT FOR HVERDAGSTEOLOGI FOKUS: Ordet om korset SIDE 58 #Utvalgt #fest #Nyttårsfestival SIDE 30 Bønn for dummies SIDE 50 1 1 FOLK - Tidsskrift for hverdagsteologi NR. 1, 2015. 30.

Detaljer

Kurs for skolesekretærer og vaktmestere

Kurs for skolesekretærer og vaktmestere Til NKFs lokallagsleder Skolen v/rektor Rundskriv S 1-2007 Rundskriv L 3-2007 Oslo, 2. februar 2007 Kurs for skolesekretærer og vaktmestere NKF inviterer til kurs for skolesekretærer og vaktmestere på

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Tirsdag 8 mars er feitetirsdag, onsdag 9 mars er askeonsdag, første dag i fastetiden og da har vi

Detaljer

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem. Preken 15. April 2012 i Fjellhamar kirke 2. s i påsketiden Kapellan Elisabeth Lund Hva er vi opptatt av? I dag får vi høre om Simon Peter. En av disiplene til Jesus. Alle som har lest litt i Bibelen kjenner

Detaljer

Dette er et vers som har betydd mye for meg. Og det er helt tydelig at dette er noe viktig for Jesus.

Dette er et vers som har betydd mye for meg. Og det er helt tydelig at dette er noe viktig for Jesus. Elihu 15.02.2015 Andreas Fjellvang Kjære menighet! Det er en ære for meg å stå her i dag. Har fått et bibel vers jeg ønsker å forkynne ut i fra i dag. Johannes 5:19 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Sønnen

Detaljer

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Innlevert av 7D ved Bekkelaget skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi har brukt lang tid, og vi har jobbet beinhardt med dette prosjektet. Vi har

Detaljer

International Space Camp 2012. Av Abeera Akbar

International Space Camp 2012. Av Abeera Akbar International Space Camp 2012 Av Abeera Akbar 1 20. juli satte jeg kursen mot Hunstville, Alabama sammen med Tove Astrid Kvarme og Usman Azeem for å delta på International Space Camp. Min store drøm jeg

Detaljer

Kunst og kultur som en rettighet. Sidsel Bjerke Hommersand, kultur- og kommunikasjonsrådgiver, Barneombudet

Kunst og kultur som en rettighet. Sidsel Bjerke Hommersand, kultur- og kommunikasjonsrådgiver, Barneombudet Kunst og kultur som en rettighet Sidsel Bjerke Hommersand, kultur- og kommunikasjonsrådgiver, Barneombudet Det er 1 118 200 barn og unge mellom 0-18 år i Norge. Det vil si 22% av hele befolkningen (1.

Detaljer

Godkjenning av innkalling og saksliste. Informasjon om ungdomsrådets oppgaver og rolle v/voksenkontakt

Godkjenning av innkalling og saksliste. Informasjon om ungdomsrådets oppgaver og rolle v/voksenkontakt Utvalg: Ungdomsrådet Møtested: Bootleg, Rom 305 - Lillestua Dato: 15.10.2014 Tidspunkt: 17:00 Møtereferat Medlemmer som møtte: Marthe Strømme Emil Blix Sørnes Benedikte Holmen Nora Olsen Trygve Karlsen

Detaljer

Referat fra valg- og menighetsmøte, 2. juni 2015.

Referat fra valg- og menighetsmøte, 2. juni 2015. 1 Referat fra valg- og menighetsmøte, 2. juni 2015. Sted: Underetg, Skien baptistkirke. Tidspunkt: 19.00 21.10 Antall fremmøtte: 40 Kaffe fra klokken 18.45. Harald Dønnestad innledet kvelden. Harald takker

Detaljer

Hvilken rolle skal folkehøgskolen ha framover?

Hvilken rolle skal folkehøgskolen ha framover? Hvilken rolle skal folkehøgskolen ha framover? FOLKEHØGSKOLEN SEILER I MEDVIND GRATULERER! Fantastiske tall 8% opp fra i fjor Gode EPSI resultater HVA ER BEST? MEDVIND ELLER MOTBØR Karl Erik Harr: For

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16:

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Preken 21. s i treenighet 18. oktober 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF)

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) FOLKEHØGSKOLERÅDET Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) Folkehøgskolene J.nr. 182/07- rundskriv Folkehøgskoleorganisasjonene FHSR-rundskriv 15/07 Folkehøgskolebladene Oslo

Detaljer

Aktuelt ved skolestart

Aktuelt ved skolestart Til NKFs tillitsvalgte Rundskriv L 13 2013 Oslo, 8. august 2013 Aktuelt ved skolestart Et nytt folkehøgskoleår står for døren. Mange brikker skal på plass de siste dagene før skolestart, og det knytter

Detaljer

Invitasjon til KULTURSAMLING, tillitsvalgt - og likemannsopplæring. Thon hotel Bergen Airport lørdag 24.og søndag 25.oktober 2015

Invitasjon til KULTURSAMLING, tillitsvalgt - og likemannsopplæring. Thon hotel Bergen Airport lørdag 24.og søndag 25.oktober 2015 Invitasjon til KULTURSAMLING, tillitsvalgt - og likemannsopplæring. Thon hotel Bergen Airport lørdag 24.og søndag 25.oktober 2015 NFU fylkeslag inviterer hvert år til kultursamling for mennesker med nedsatt

Detaljer

Kandidater til MUF-styret. Inger Elise Kjøndal Margot Fosen Astrid Rydland Bjørke Eivind Bø Sven Arne Lundeby Eirik Nyfeldt-Bø Hanne Asp

Kandidater til MUF-styret. Inger Elise Kjøndal Margot Fosen Astrid Rydland Bjørke Eivind Bø Sven Arne Lundeby Eirik Nyfeldt-Bø Hanne Asp Kandidater til MUF-styret Inger Elise Kjøndal Margot Fosen Astrid Rydland Bjørke Eivind Bø Sven Arne Lundeby Eirik Nyfeldt-Bø Hanne Asp 1.Mars 2010 Astrid Rydland Bjørke Navn: Astrid Rydland Bjørke Alder:

Detaljer

Hvordan er det egentlig Er det egentlig noen forskjell på kristne?

Hvordan er det egentlig Er det egentlig noen forskjell på kristne? Disippelskap DHÅ fylt av DHÅ Hva er likt for alle: Rom 3,22-23: «det er ingen forskjell, alle har syndet og står uten ære for Gud. Og de blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde ved forløsningen i

Detaljer

VIP-møteskjema. Møte: Møtets beskrivelse:

VIP-møteskjema. Møte: Møtets beskrivelse: VIP-møteskjema VIP presentasjon Navn: Marikken H.Bratlie og Marvin Melås Yrke/rolle i samfunnet: Profesjonelle instruktører og dansere. Hvorfor valgte vi denne personen: Et tilbud fra Den kulturelle skolesekken

Detaljer

Høsthilsen 2013. Vi bygger Kalongo Kompetansesenter (KCC)

Høsthilsen 2013. Vi bygger Kalongo Kompetansesenter (KCC) Høsthilsen 2013 Kalongo Widows and Orphans Project (KWOP) har delt høstens nyheter med oss. I dette brevet kan du lese om siste nytt fra Uganda og se bilder av byggverket KCC, som er på god vei opp. Vi

Detaljer