Bjerkely på fotoutstilling Side 14

Transkript

1 Nr årgang Bjerkely på fotoutstilling Side 14 Vårkonferansen i Kungälv Side 4-5 Minnefondet av 8. mai 1970 avviklet Side 6-8 Kandidater til styret i NKF Side 10 NKF på nett:

2 andakt Anne Gjerding Molde folkehøgskole innhold Filip og jeg Jeg har hørt historien om Filip som underviste og døpte en etiopisk hoffmann langs den øde vegen til Gaza mange ganger. Les det i Ap.gj. 8. De siste dagene har denne historien og innspurten på Molde folkehøgskole blandet seg i tankene mine og inspirert meg, mens jeg har trent i vakker nordvestlandsvår om kvelden. Filip var en mann i ei arbeidsgruppe på sju. Menigheten i Jerusalem pekte dem ut til å fordele mat og penger, da apostlene ikke rakk både å forkynne og tjene ved bordene lenger. Han ble valgt fordi han var hel ved, praktisk, sosialt og åndelig. Hvis ikke forfølgelsene hadde spredd de kristne, kunne han kanskje hatt den jobben i årevis. Men det som skjedde videre, hadde lite med hans demokratiske evner eller talentet for å håndtere penger og ressurser å gjøre. Han fikk drive ut ånder, helbrede sjuke og rett og slett være med på vekkelse i Samaria. Og altså: Undervise og døpe dronning Kandakes hoffmann. Filip ble virkelig løftet i forhold til den praktiske tjenesten sin. Det er jo dette jeg vil! Forsidefoto: Bjerkely folkehøyskole deltok på Nordic Light fotofestival i Kristiansund med En Vandreustilling der bildene er trykket på t-skjorter som elevene bar under festivalen. Lederen for Nordic Light, Anne Lise Flavik, delte rundhåndet ut roser til alle elevene under åpningen. FOTO: ELLEN IRENE KLEPAKER Andakt Redaksjonelt Nytt liv i vårkonferansen, Kungälv Gavefondet Nytt fra IKF Nytt fra NKF Jeg vil oppleve det som er større enn sosialhøgskolepensumet mitt, ansienniteten min, logistikk, hygiene, sommerdrift og millimeterrettferdig fordeling av ansvar og rettigheter til elevene. Jeg er sugen på å se hva Guds Ånd kan gjøre i kullet og kollegiet. Jeg kom inn i arbeidsgruppa med en cv, slik som Filip. Jeg har jobbet her og trivdes lenger enn jeg trodde jeg skulle. Men jeg lengter etter at Molde folkehøgskole skal bli mitt Samaria, der folk møter Gud og alt forandrer seg. Og jeg blir inspirert av at morgendagens ledere og hoffmenn kan bo på våre internat. Ånden bad Filip om å holde seg tett opptil den kongelige vogna. Han sprang. Han grep det gyldne øyeblikket da hoffmannen bad om veiledning. Han fikk sitte på. Og han fikk til slutt høre etioperen si: Jeg tror at Jesus Kristus er Guds sønn. Vi må holde oss tett på, så vi får med oss og møter elevene på det de egentlig baler med. Det heter behovsorientert evangelisering, tror jeg. Gud velsigne deg og skolen din! Den kan bli ditt Samaria. Du kan bli dens Filip. Styrekandidater Innspill og utspill Grenland folkehøgskole er blitt Fairtradeskole Åpnet utstilling under Nordic Light Plukk og mixx FRANS - Fattighetens Rikdom Kristen Folkehøgskole Utgitt av Noregs Kristelege Folkehøgskolelag og Informasjonskontor for kristen folkehøgskole Postadresse: Postboks 420 Sentrum, 0103 Oslo Besøksadresse: Øvre Vollgt. 13, 2.etg, 0158 Oslo Telefon: e-post: ikf@ikf.no NKF på nettet: Utgivelse: 8 nr. i året Redaksjonsråd JORUNN TVEIT, Danvik HILDE MARIA ESPELID, Sunnmøre RAGNHILD REINSBERG, Hedmarktoppen MARIT ASHEIM, IKF Grafisk formgiver/trykkeri MacPrint, 1764 Halden Tvedestrand Boktrykkeri Abonnement Informasjonskontor for kristen folkehøgskole Bladpenger kr 150,- Annonser Bankgiro: Helside: kr 5000,- Halvside: kr 2700,- Kvartside: kr 1500,- Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) EDGAR FREDRIKSEN, Høgtun (leder) HILDE MARIA ESPELID, Sunnmøre REIDUN BORØY, Viken ØRNULF MATHISEN, Danvik ODD ERLING HUNNES, Sunnfjord Informasjonskontor for kristen folkehøgskole (IKF) KJELL KONSTALI, Solborg (leder) ANNE APESLAND, Grenland JAN INGE WIIG-ANDERSEN, Nordhordland SVEIN HARSTEN, Rønningen EDGAR FREDRIKSEN, HØGTUN (leder NKF) Sekretariat TOR GRØNVIK daglig leder, tor@ikf.no MARIT ASHEIM informasjonskonsulent/journalist, marit@ikf.no JOHAN SMIT økonomikonsulent, johan@ikf.no ARVID KOPPERDAL organisasjonskonsulent, arvid@ikf.no HILDE HAUGEN administrasjonssekretær, ikf@ikf.no ODD HADDAL pedagogisk konsulent, odd@ikf.no METTE RØSTUM informasjonsrådgiver, mette@ikf.no VEGARD HOLM prosjektleder UKT, vegard@ikf.no ARILD BØE, redaktør, arild@ikf.no redaksjonelt Vi fullfører ingenting, men vi prøver å sette noe i gang Denne gangen har jeg lyst til å starte med et par spørsmål. Hvorfor begynte du i folkehøgskolen? Hva er det viktigste du gjør i folkehøgskolen? Tenker du over det noen gang? Folkehøgskolen har eksistert i 150 år i Norge. Din deltagelse er viktig for om det kan bli nye 150 år, hvis du mener det er viktig. Som et kreativt og uavhengig skoleslag har folkehøgskolen til enhver tid vært i stadig utvikling. Til tross for endringene har folkehøgskolen også forsøkt å ta vare på mange av sine tradisjonelle særdrag. I 1972 utga Norsk Korrespondanseskole (NKS) et studiehefte kalt: "Folkehøgskolen". Kursforfatter var tilsynsmann for folkehøgskolen Stein Fossgard ( ). Kurset skulle være et forsøk på å gi en innføring i hva folkehøgskolen, mangslungen som den er idag, står for. Het det i Det var lagt stor vekt på den historiske bakgrunnen fordi, som Fossgard skriver: "Det er uråd å forstå folkehøgskolen uten å kjenne til hvordan den vokste fram og hvilke tanker som har båret skoleslaget fram gjennom strid og vanskeligheter fram til i dag. Idegrunnlaget, personene og miljøet - dette er kjernepunkt for folkehøgskolen også i vår tid," skriver altså Fossgard for 40 år siden. Videre framhever han at folkehøgskolen er for alle og blitt et møtested der problemer drøftes, der motsetninger utjamnes og der en kan skape gjensidig respekt for de ulike livs- og kulturformer. Slik det er i dag. Og han fortsetter: "Siden folkehøgskolen ikke er bundet av pensum eller eksamener, står og faller svært mye med den enkelte lærers innsats. Det er læreren som i praksis skal levendegjøre folkehøgskolens idé. Boka og faget er bare et redskap i skolen. Alle fag skal tjene til å kaste lys over mennesket og menneskelivet i fortid og samtid, i hjem og samfunn, nasjonalt og internasjonalt." Er læreren og opplæringen det første midlet til å nå danningsmålet, er internatet, eller huslivet som Fossgard kaller det, det andre. Her må alle lære seg til å ta ansvar og plikter, være med på en viss arbeidsfordeling, bøye seg for visse regler og ta hensyn til en viss døgnrytme. Her skal de unge få utvikle samarbeidsevne og sosial ansvarskjensle. Først og fremst er folkehøgskolen en vekst- og modningsskole som vil gi elevene allmenndanning og lære de til å tenke selvstendig og interessere seg for hva som gjør livet rikere, mener altså Fossgard, det folkehøgskolens grunnlegger N.F.S. Grundtvig kaller livsopplysning. Det kunne ikke vært sagt annerledes i dag. Men framveksten av folkehøgskolen i Norge skyldtes ikke alene Grundtvigs skoletanker. Bakom lå også Hans Nielsen Hauges åndelige og folkelige vekkelse og Henrik Wergelands og skolemannen Ole Vigs opplysningstake og nasjonale grunnsyn. Så dette tilsammen dannet jordsmonnet for det treet som ble plantet for 150 år siden og som har fått navnet Folkehøgskolen. På den korte skoletida som folkehøgskolen varer kan ingen ting fullføres, skriver Fossgard og siterer den danske højskolemannen Holger Begtrups svar til noen engelske utsendinger en gang de spurte etter undervisningsmålet i folkehøgskolen: "Vi fullfører ingen ting, men vi prøver å sette noe i gang." ARILD BØE NKF på nett: KRISTENfolkehøgskole - nr 3 SIDE 2 SIDE 3

3 VÅRKONFERANSEN Nytt liv i Vårkonferansen, Kungälv Det har nok rent mye vann i havet siden det nordiske samarbeide mellom folkehøgskolene var på det mest aktive. Selv om de nordiske lands folkehøgskoler har sin egenart, har de så mye felles at de har mer å tjene på samarbeid enn om de skal løse alle sine oppdrag alene. TEKST/FOTO: ARILD BØE Redaktør Kristen Folkehøgskole To dager første halvdel av april ble Vårkonferansen arrangert i Kungälv. Programmet hadde i store trekk to hoveddeler: Aktuelle foredrag og seminarer der to skoler fra hvert av de nordiske landene presenterte et tema knyttet til hovedtemaet for konferansen: «Folkehøgskolen for alle». Første dag var det to foredrag med temaene: «Frafall i utdanningen for åringer i Norden», og «Ungdomskultur og motivasjon for læring». Den andre dagen ble avsluttet med en panelsamtale med temaet: «Folkehøgskolen for alle - Er det grenser for hva vi kan og skal?». Mellom disse innslagene var det åtte seminarer på hver 30 minutter der deltagerne kunne være med på inntil seks av de. Det var satt en grense på 15 deltagere for hver seminarbolk. - Dette ble et døgn til stor inspirasjon, sier Edgar Fredriksen som er NKFs representant i Nordisk Folkehøgskoleråd. - Så dere var godt fornøyd med årets deltagelse? - I år var deltagelsen meget stor. Det strømmet på med deltakere fra hele Norden. I alt 75 deltakere fra Sverige, Finland, Danmark og Norge Mentor og højskolelærer på Hadsten Højskole i Danmark, Linda Guldberg Winding. Hun var ansvarlig for seminaret "Forpliktende fellesskap". kom til Nordiska Fokehögskolan i Sverige. - Hva var grunnen til så stor oppslutning? - Nordisk Folkehøgskoleåd (NFR) har det siste året arbeidet aktivt for å fornye denne konferansen. De to siste årene har Norge hatt lederskapet i NFR, og vi synes langt på vei vi har lyktes med omleggingen. - Hva har omleggingen bestått i? - Denne gangen ønsket vi å involvere skoler fra de forskjellige land i større grad. Det ble derfor en god blanding mellom foredrag og deltagelse fra åtte folkehøgskoler. Temaet for konferansen var «Folkehøgskolen for alle». Skolene hadde sine egne temaer og delte sine erfaringer om hvordan de møtte frafallproblematikken i hvert sitt land. - Og det var vellykket? - Tilbakemeldingene så langt har vært at de praktiske eksemplene fra folkehøgskolelandskapet i Norden, gav størst engasjement og utbytte. Vi håper og tror at dette var starten på en «ny giv» for Vårkonferansen. Seminarbeskrivelse Faglig og personlig utvikling Brandbjerg Højskole, Danmark. Skolen er en almen højskole med sterk sammenheng mellom faglig og personlig utvikling. Denne sammenhengen er implementert i både undervisningen og kostskoledelen. Skolen tilbyr som valgfag gruppeveiledning en gang i uken med ca 3 timer. Forpliktende fellesskap Hadsten Højskole, Danmark. Et av skolens mål er at eleven skal styrkes til å ta ansvar og finne seg selv i et forpliktende fellesskap på skolen. Eleven setter selv sammen sitt skjema som utfordrer både ånd, hånd og kropp. Open Minds Västra Nylands folkhögskola, Finland. Utdannelse i visuell kunst og media for unge voksne med særskilte behov. Sosial beredskap og kommunikasjon trenes. Lærerne er kunstnere i maling, tegning, kunstgrafikk, fotografi m.m. Base Camp Ledelsen i Nordisk Folkehøgskoleråd: Lennart Fast, Sverige; Jyrki Ijäs, Finland; Mats Ehn, Sverige; Kerstin Romberg, Finland; Øyvind Brandt, Norge; Thor West Nielsen, Danmark; Kurt Willumsen, Danmark; Edgar Fredriksen, Norge; Odd Arild Netland; Norge. Kronoby Folkhögskola, Finland. Et frivillig tiende leseår for fortsettelse på den obligatoriske niårige grunnskolen i Finland. Målet er å styrke elevenes kunnskaper i skoleemner slik at de har bedre muligheter for å få studieplasser i neste steg i utdannelsen og hjelpe elevene å vokse som individer gjennom fritidsaktiviteter, reiser, handverk, praktisk arbeid og teater/drama. Ny Giv - et folkehøgskoletilbud til deg som er under 18 år Namdals Folkehøgskole, Norge. 15 plasser reservert for ungdom under 18 år. Sikter spesielt mot ungdommer som sliter med skolemotivasjon, og enten har avbrutt eller ikke påbegynt videregående skole. Bygger på Grundtvigs og reformpedagogen A.S. Neills pedagogiske ideer og menneskesyn. Elevene fordyper seg i selvvalgte tema og aktiviteter, men har Odd Erling Hunnes, lærer på Sunnmøre Folkehøgskule var leder for seminaret: "Nye spor". også felles opplegg som friluftsliv, trim, matlaging, drama/teater og musikkaktiviter. Nye spor Sunnfjord Folkehøgskole, Norge. Tilbud til elever som ønsker å endre noe viktig i livet som har vært et hinder i å komme videre som døgnrytme, forplikte seg, arbeid med eget selvbilde. Elever søker selv plass og definerer sine egne mål. Studiemotiverande folkhögskolekurs, SMF Fristads folkhögskola, Sverige. Presentasjon av statens ekstra satsing på «Studiemotiverande folkhögskolekurs, SMF» - en siste utvei for den som har mislykkes, eller en springbrett til høyere studier. Folkhögskoleförberedande och allmänn kurs Marieborg folkhögskole, Sverige En stor andel av skolens deltagere kommer nå inn i folkehøgskolen via de studiemotiverende folkehøgskolekursene som på Marieborg kalles "FF" - Folkehøgskoleforberendende 12 ukers prøve på kurs og går deretter inn i Allmänn kurs. Utover "FF" har Marieborg et "boende för ensamkommande flyktingbarn/ungdom" for et 20-talls personer i miljøet. KRISTENfolkehøgskole - nr 3 SIDE 4 SIDE 5

4 «Gavefondet» Minnefondet av 8. mai Til 8. mai Gavefondet. Dette var navnet som sto på et diatene fra Minnefondet hovedsakelig var eldre enn de andre elevene, i alle fall fram til ca år Mange av dem hadde også universitetsutdannelse. "Fleire av elevane som kom, har hatt stort utbytte av året," skriver Øystein Sundvoll, rektor på daværende Birkeland folkehøgskole - nå FHS Sørlandet og styreleder i Minnefondstyret fra "Eg tenkjer i øyeblikket på ei jente frå Polen som gjekk hos oss. Ho har tatt si doktorgrad på Knut Hamsun si diktning. No underviser ho i norsk på universitetet i Gdansk." brev til Minnefondet av 8. mai 1970 fra en stipendiat. Gleden over å få gå på skole i Norge var så stor og tildelingen av stipend var derfor sett på som en stor gave. Særlig brev fra ungdommer i utviklingsland var fylt av takknemlighet av alle slag, ikke bare til de som arbeidet med fondet, men også høyere makter var tatt med i lovprisningen. TEKST/FOTO: ARILD BØE Redaktør Kristen Folkehøgskole Mange har nok sett på stipend fra Minnefondet som en mulighet til å komme til Norge, uten annet formål enn å skaffe seg en bedre framtid. Et søknadsskjema kunne derfor være "gull verd". Men de aller fleste hadde studieoppholdet i Norge med som en del av sin utdannelse. I statuttene for Minnefondet het det at alderen på de som kunne søke om stipend måtte være mellom 18 og 22 år. Aldersgrensen for folkehøgskolen var på 1970-tallet 17 år. Mange tok også inn 16-åringer. Det betydde at stipen- Øystein Sundvoll, i Minnfondets styre fra 1979 og styreleder Opprettet av Stortinget Minnefondet av 8. mai 1970 ble opprettet av Stortinget i Ved en kongelig resolusjon 17. oktober 1969 ble det oppnevnt en komite for å forberede 25-årsjubileet for frigjøringen 8. mai Framfor å lage en bauta eller en minnestein, ønsket komiteen at det skulle opprettes et fond til beste for ungdom fra andre land som ønsker å knytte nærere bånd til vårt land. Det ble foreslått å bevilge 5 millioner kroner til et fond med sikte på å åpne folkehøgskolene og lignende allmenndannende skoler for ungdom fra andre land. "Forslaget er basert på at renteavkastningen skal kunne gi muligheter for årlige stipend til personer. Folkehøgskolene er særlig skikket til å gi en innføring i norsk kulturliv og samfunnsliv, og skolenes indre sosiale liv ligger vel tilrette for å tjene fellesskapet mellom ungdom uten hensyn til grenser og skiller som skaper avstand mellom mennesker," heter det i framlegget. "Etter komiteen sitt syn vil takken til våre allierte få et bedre uttrykk om stipend fra fondet blir gitt til ungdom fra alle nasjoner." (St.prp. nr. 135). Rektor på Holtekilen folkehøgskole, Jens Øen var leder for ekspedisjonen av Minnefondet fra starten og fram til han ble tilsynsmann i Søkere og stipendiater I tiden år har Minnefondet delt ut stipend til nærmere 1200 ungdommer fra 104 land i alle verdensdeler. Søknadsmassen har vært omtrent 10 ganger større, så rundt regnet unge mennesker fra hele verden har hatt drømmen om et år på folkehøgskole i Norge disse årene. Nærmere 90 folkehøgskoler har tatt imot stipendiater i løpet av de 40 årene som Minnefondet eksisterte. Søknader om stipend fra Minnefondet har svingt i perioder. Flest var det i skoleåret med 670 søkere, og færrest i med 140 søkere. Men en kan trygt si at søkermassen har vært jevnt god i alle år, så det har aldri vært problem med å finne gode kandidater. Dette har også gjort det mulig å velge de man tror vil ha utbytte av det slikt stipend og dermed oppfylle de intensjoner som styret i sin tid satte for å motta stipend fra Minnefondet. Styret og ekspedisjonen Departementet utnevnte til enhver Leder av Informasjonskontoret for folkehøgskolen, Kåre Grytli var leder av Minnefondets ekspedisjon fra tid styret for Minnefondet av 8. mai Første styreleder var: Arne Okkenhaug ( ). Så kom Kåre Norum ( ), Turid Dankertsen ( ), Alf-E. Ljøstad ( ) og Øystein Sundvoll ( ). Fra da av hadde Folkehøgskolerådet blitt overdratt styrefunksjonen. Ved opprettelsen og fram til 1973 var det departementet som hadde ansvaret for ekspedisjonen av Minnefondet ved tilsynsmann Stein Fossgard. Da ble ekspedisjonen overført til Informasjonskontoret for folkehøgskolen (IF). Rektor på Holtekilen (dengang Baptistenes folkehøgskole), Jens Øen, var leder av kontoret fra starten av og fram til han ble tilsynsmann i Kåre Grytli tok så over som informasjonssjef og leder av Minnefondets ekspedisjon. I 1986 ble Tormod Hægeland tilsynsmann etter Øen og dermed ny sekretær for Minnefondet. Ekspedisjonen for Minnefondet ble i Tormod Hægeland var tilsynsmann for folkehøgskolen fra 1986 og fram til embetet opphørte i Han var i denne tiden også sekretær for Minnefondet overført fra IF til IKF (Informasjonskontor for kristen folkehøgskole). Leder av ekspedisjonen var til å begynne Ivar Flaten, dernest Bjørn Arild Hatlem, begge informasjonssekretærer, før Øystein Kydland ble ansatt som leder for Minnefondets ekspedisjon i tiden Fra da av og fram til Minnefondets avvikling i 2010 har Arild Bøe hatt denne funksjonen. Søknad om utvidelse av kapitalen De første årene var det utdelt mellom 50 og 60 stipendier i året. Det har ved flere anledninger vært gjort framstøt overfor myndighetene om å utvide Minnefondets kapital, da avkastningen med tiden ikke sto i stil med kostnadsutviklingen, noe som medførte at antall stipendier gikk gradvis nedover. Værst var det på slutten av 1990-tallet da man ikke kunne tilby mer enn ca 10 stipendier i året. Flest stipendiater har det kommet fra USA (97), Polen KRISTENfolkehøgskole - nr 3 SIDE 6 SIDE 7

5 Nytt fra Mie, Signe og Daniel Kondo på åpningsfesten på Sagavoll folkehøgskole i Datteren Signe var elev det året, som sin far Daniel 40 år tidligere. Begge med stipend fra Minnefondet. (83), England (67), Canada (64) og Tyskland (64). Fordelt på verdensdeler har det kommet 671 stipendiater fra Europa, 161 fra Nord-Amerika, 120 fra Afrika 110 fra Asia, 67 fra Sør- Amerika og 39 fra Oseania. Søknadsprosedyre For å skaffe seg best mulig grunnlag for å kunne sammenligne de forskjellige søknadene hadde styret utarbeidet søknadsskjemaer som ble sendt ut til de aktuelle søkerne. Skjemaene ble etterhvert forbedret og trykket opp på engelsk, fransk, tysk og norsk og sendt ut på forespørsel. Skjemaer på engelsk og fransk gikk det mest av. Lite på norsk og tysk. På 1980-tallet var % av alle utsendte skjemaer på engelsk. Disse skjemaene hadde vært uendret siden 1973, og behovet for revisjon var sterkt tilstede. Etterhvert gikk man på 1990-tallet mer og mer over til bruk av data og Internett. Skjemaene ble også laget på data og sendt ut elektronisk. Det gjorde at man raskt kunne tilpasse skjemaet de endringer som ble gjort. Søknadsfristen for å søke om stipend var 15. mars. Med så sen søknadsfrist ble det mye arbeid utover sommeren både med å skaffe oppholdstillatelse og utplassering av stipendiater på skoler. Erfaringene viste også at når man fikk svar fra Minnefondet først i begynnelsen av mai, falt noen stipendiater fra. De hadde allerede bestemt seg for andre studier innen den tid. Det kunne da være problematisk å få fylt opp varamannsplasser like før skolestart. Det ble derfor bestemt å framskynde fristen til 1. november året før. Dette førte til at søknadsmengden ble noe mindre, men kvaliteten på søkerne bedre, så det totale antall kvalifiserte søkere ble ikke mindre. Utfra de kriterier som har vært brukt for stipendtildeling kunne faktisk flertallet av søkerne bli tilbudt stipend. Brev fra en stipendiat Hei Arild Jeg vet ikke om dere husker meg, men jeg husker dere kjempegodt! Jeg fikk full stipend av dere for å studere ved en Folkehøgskole året for 7 år siden. Og jeg kan si at dette har rett og slett forandret livet mitt! Jeg har bodd i Trondheim i 3 år etter det, men nå er jeg tilbake til den plassen jeg likte best, den som jeg ble forelsket i for 10 år siden, Stavanger. Jeg har kjøpt et hus her for 2 år siden og jobber som salgsingeniør i et oljeservicefirma. Jeg stortrives og er kanon glad. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg tenkte på dere i går natt og tenkte at jeg måtte skrive til dere og takke dere igjen for den store mulighet jeg fikk for 7 år siden. Jeg kan bare si en ting nå, "I owe you one", så hvis dere trenger hjelp eller noe er det bare å si i fra. En gigantisk hils til hele gjengen som jobber for Minnefondet. Ha en fortsatt fin dag. (E-post fra): Gutt. Frankrike Avvikling av Minnefondet av 8. mai 1970 Da det ikke lyktes å øke kapitalen for Minnefondet, fattet Stortinget i desember 1999 det vedtak at Minnefondet skulle avvikles ved å bruke av kapitalen til stipendier. "Departementet har bedt Folkehøgskolerådet overta styrefunksjonen for fondet i avviklingsperioden.... Det har vært en forutsetning at fondet i avviklingspedioden skal kunne tildele ca 25 stipendier årlig. Skoleåret 1971/72 ble de første stipendiene fra Minnefondet utdelt. En av de som fikk stipend den gang var Daniel Kondo fra Japan. Skoleåret 2010/11 ble de siste stipendiene utdelt, og en av de som fikk stipend det året var Signe Kondo, Daniel Kondos yngste datter. Så på en måte kunne man si at de var med på å slutte ringen. Så til slutt en kort, men hyggelig hilsen fra en av folkehøgskolene, som kanskje forteller at også skolene har hatt stor glede av Minnefond-stipendiater. Vi på Pasvik folkehøgskole takker alle dere som har administrert Minnefondet gjennom en årrekke. Synd det er slutt. Godt jobba. Mvh Pasvik folkehøgskole Åsmund Røst Elevtallet peker oppover! TEKST/FOTO: MARIT ASHEIM METTE RØSTUM IKF Målingene 1. mars og 1. april viste en nedgang på 5 % i antall bekreftede elever for kommende skoleår, sammenlignet med tall fra fjoråret for de 30 IKF-skolene. Dagens gladmelding er at dette nå har snudd! Tallene for 1. mai viser nøyaktig like mange elever som skolene hadde per 1. mai i fjor. Vi håper den gode utviklingen fortsetter! Lag din egen drømmelinje i sommer! I sommer ønsker vi å skape oppmerksomhet rundt folkehøgskolen med en kampanje der ungdom og andre kan skape sin drømmelinje, altså en linje de skulle ønske fantes og som de kunne tenke seg å gå på. Målet med kampanjen er å skape engasjement og oppmerksomhet rundt folkehøgskolene blant potensielle elever, foreldre og media. Vi vil opprette en interaktiv nettside for dette der det er mulig å beskrive sin egen drømmelinje og med det være med i en konkurranse og vinne premier. Det skal være mulig å stemme på bidrag og deltakerne kan oppfordre bekjente til å stemme. Målet er at dette skal kunne spres i sosiale medier. Vi har fått et konsulentselskap til å hjelpe oss med den tekniske løsningen, og håper at dette initiativet vil skape blest om folkehøgskolen og fagtilbudet på en ny og litt annen måte. Vi vil i tillegg kjøre tradisjonelle annonser rundt 20. juli (når svaret fra Samordna opptak kommer) som forteller at det fortsatt fins ledige plasser hos folkehøgskolene. Vi kjører også en ny runde med redaksjonelle annonser hos Dagbladet og VGs nettutgave slik vi gjorde i vinter. Og vi vil som vanlig ha restplasstorget på folkehogskole.no. Festivalsommer Sommeren nærmer seg med stormskritt, og også i år blir vi synlige på flere festivaler. Først ut er Skjærgårds Music & Mission på Risøya første uka i juli. Som i fjor rigger vi her opp et eget folkehøgskoletelt, og sammen med Laget og Acta danner vi et øytorg i enden av standgata. Her var mye liv og røre i fjor, og med godt vær håper vi på det samme også i år. Til sammen er 14 folkehøgskoler påmeldt til dette fellesteltet, som vil fungere som en fellesstand for alle skolene. Siste uka i juli deltar vi på UL i Kongeparken, Ungdommens landsmøte i regi av NLM. Hit ventes mellom 5000 og 6000 ungdommer. Med både reklamefilm og stort veggbanner ønsker vi å synliggjøre skoleslaget for festivaldeltakerne. Dette er nytt for oss, og vi er spente på erfaringene det gir. Første uka i august er det Arena, God stemning utenfor Skjærgårdsteltet. Påla med årets folkehøgskoler og avstand i luftlinje. som Krik arrangerer på Dvergsnestangen utenfor Kristiansand. Hit har vi fått med oss tidligere folkehøgskoleelever til å stå på stand for oss. Her deltar også flere folkehøgskoler med egne stands, men vår stand vil fungere som en fellesstand for alle folkehøgskolene (også de som ikke er til stede). Vi har gode erfaringer fra i fjor sommer der, og gleder oss til et nytt besøk! Standområdet. Standen vår fikk god plassering og var godt festet til gjerdet. KRISTENfolkehøgskole - nr 3 SIDE 8 SIDE 9

6 Nytt fra Styrekandidater Stor interesse for veiledningsdagen om elevsamtalen Marie Wiland og Synnøve Tjora fra henholdsvis Danvik og Rødde folkehøgskoler var deltagere på NKFs Åpen dag om veiledning: Den veiledende samtalen. FOTO: ARVID KOPPERDAL Midler fra NKFs solidaritetsfond På styremøtet 12. april vedtok NKFstyret tildelingen av midler fra NKFs solidaritetsfond for Fondsmidlene skapes ved at 0,05 % av NKF-medlemmenes medlemskontingent gjennom et år avsettes til dette solidaritetsfondet. Skolene kan hvert år søke om midler innen fristen 1. april. I 2013 ble tildelingen slik: - Kr : Rønningen Folkehøgskole støtte til Y-Zone i Sør Afrika. Et ledertreningsprogram i samarbeid med YMCA i Sør-Afrika. - Kr : Osundu Mbieri International Media Centre, Nigeria. Dann Jacobs, tidligere Sagavoll-elev, er leder av senteret. Kurssenteret arrangerer ulike mediakurs med vekt på tradisjoner og det lokale språk og lokal Igbo-kultur. - Kr : Stavern Folkehøyskole støtte til et utdanningsprosjekt i Kenya. - Kr : Sunnfjord Folkehøgskule til et folkehøgskoleprosjekt på Sri Lanka. Sunnfjord Folkehøgskule samarbeider med Sri Lanka KFUM om opprettelsen av en folkehøgskole i Sri Lanka. - Kr : Viken Folkehøgskole til et musikkutvekslingsprosjekt i Kenya. Aktuelle spørsmål og svar om lønn og arbeidsvilkår på NKFs nettside De siste 4-5 årene har NKF-sekretariatet sendt ut «månedens oppgave» om lønn og arbeidsvilkår seks ganger i året til alle lokale NKF-tillitsvalgte. Alle disse spørsmålene, og svarene, er nå systematisert i hovedkategorier og blir nå tilgjengelige på NKFs nettside: under fanen «Lønn og arbeidsvilkår». Headingen blir «Aktuelle spørsmål». NKF arrangerte 22. april åpen kursdag om veiledning for sjette år på rad. Kurset hadde 30 deltakere som er rekord! Ansatte fra 10 IKF-skoler deltok. Det høye deltakertallet skyldtes først og fremst at Rønningen stilte med hele 10 deltakere. Den formelle og uformelle elevsamtalen var hovedtemaet denne gang. Dagen startet med et foredrag ved høgskolelektor Inger Ulleberg om «Den gode samtalen». Mesteparten av kursdagen ble brukt i grupper med følgende tema: - Å lytte bak ordene. - Hva gjør jeg med følelsene? Tenk om noen begynner å gråte. - Hvordan få fram de små fortellingene? I siste økt delte deltakerne erfaringer/lærdom fra kursdagen med de andre. NRK-medarbeider til landsmøtet NRKs tidligere Afrika-korrespondent, Dag Bredvei, har sagt ja til å være konferansier på det åpne seminaret om utdanning, hvor blant annet Gordon Brown deltar. Dag Bredvei jobber nå i utenriksavdelingen i NRK. Han synes dette blir en spennende utfordring, og gleder seg til oppgaven. Arvid Kopperdal Valgnemda i NKF har bestått av Odd Harald Halse, Linda Aannø og Anne Kristine Bakken Hovtun. De har lagt fram sitt forslag på representanter til styret i NKF og som skal velges på årsmøtet i Molde i slutten av mai. For en presentasjon i Kristen Folkehøgskole ble kandidatene stilt følgende spørsmål: - Har du erfaring fra organisasjonsarbeid, tillitsvalgtarbeid eller annen relevant erfaring? - Hva vil du spesielt sette fokus på hvis du blir valgt inn i NKF-styret? Henning Iversen Lærer idrett og friluftsliv, Nordhordland folkehøgskule. Ansatt i 21 år. - Vært vararepresentant i NKF-styret i en tidligere periode. Sittet en periode i kommunestyret. Ledet selvevalueringsprosjektet på vår skole fra det var pilotprosjekt til Jeg er først og fremst opptatt av den jobben vi gjør som ansatte i folkehøgskolen, blir best mulig for oss selv og elevene våre. At vi som er ansatte i skoleslaget er opptatt av å presentere kvalitet til elevene våre i alle ledd. At vi kan tenke nytt uten å måtte gi avkall på verdier som er viktige for oss. Heller samarbeid enn konkurranse mellom skolene. Sammen er vi sterke. Gjelder ikke minst det faglige. Har veldig lyst til å få til gode og relevante fagseminar. Odd Erling Hunnes Lærar, Sunnfjord folkehøgskule. Ansatt i 7 år. - Medlem av NKF-styret sidan Eg vil fokusere på, og jobbe for at dei kristelege folkehøgskulane i Noreg skal halde fram å vere noko av det viktigaste kristelege ungdomsarbeidet i landet. Olaug Sløgedal Lærer og elevveileder, FHS Sørlandet. Ansatt i 24 år. - Jeg har hatt flere tillitsverv i Indremisjonsselskapet (nå Normisjon) på ulike nivå, lokalt, regionalt og på landsplan. - Veiledning er en av mine hjertesaker, både i forhold til elevene (3D), men også for de ansatte. Det er også viktig for meg at NKF er en organisasjon som medlemmene kjenner som sin og som vil fortsette å arbeide for medlemmenes interesse. Styret i NKF Fra venstre: Ørnulf Mathisen, Hilde Maria Espelid, Odd Erling Hunnes, Reidun Borøy, Edgar Fredriksen (leder). KRISTENfolkehøgskole - nr 3 SIDE 10 SIDE 11

7 innspill og utspill Elisabeth Aase. Slalomsko i det fjerne Elisabeth Aase er ansatt som sykepleier og halv prest på Sagavoll folkehøgskole. Samtidig er hun lærer i fotball, andre spill og blant annet friluftsliv og retreat. Ulike personer, ansatt i folkehøgskolen, vil i hvert nummer av Kristen Folkehøgskole skrive hver sin artikkel med selvvalgt tema relatert i arbeidet i folkehøgskolen. Jeg er ikke en flink krangler. Jeg har kranglet altfor lite med brødrene mine. Jeg husker kun en gang faktisk. Og da ble min bror,, så sint at han sparket meg hardt i leggen med slalomskoen sin. Denne mangelen på krangelerfaring har ført til at pulsen går opp når jeg skimter en krangel i siktet. Og det skal bare litt uenighet til for at krangelalarmen begynner å blinke hos meg og jeg ser en slalomsko i det fjerne. På Sagavoll føler jeg at jeg har et av verdens beste kollegium. En helt fantastisk gjeng som jeg har blitt så glad i og som har blitt glade i meg. Jeg føler meg så enormt heldig. Men som i resten av denne verden, er det uenigheter hos oss også. Selvfølgelig er det forskjell på lette og innviklete uenigheter. Og det er forskjell på diskusjoner og krangler. Og her er vi forskjellige på hva vi definerer som hva. Noe som jeg opplever som en krangel, kan andre oppleve som en veldig lite farlig uenighet. Uansett hvordan man definerer det, så forstår jeg jo at det er viktig å lære seg å leve med uenigheter. Og jeg øver meg. Jeg har hørt mange ganger,, at en måte å lære seg å leve med uenigheter på er å skille mellom sak og person. Den greia henger jeg ikke helt med på. Fordi saken kommer jo ut fra personen og har noe å gjøre med personens verdier, virkelighet, meninger og så videre. Så hvordan kan en da skille den fra personen? For meg har det vært viktigere å tenke at vi, hele kollegiet, ser sammen på et stort bilde. Vi har så forskjellige historier og så ulike briller på oss at... det er forskjell på diskusjoner og krangler. Vi har så forskjellige historier og så ulike briller på oss at vi umulig kan se det samme alltid. vi umulig kan se det samme alltid. Og da blir plutselig ikke uenighet uenighet men at vi bare ser forskjellige konturer i en sak som kanskje ikke består av en fasit? Det forteller hvor viktig det er at alle sier sin mening fordi den er avgjørende for at vi i sammen kan se mest mulig av bildet. Dette er jo enormt oppmuntrende. Det du ser er viktig! Det jeg ser er viktig! Si det høyt! En annen illustrasjon på dette kan være at vi står rundt et hus og kikker inni hvert vårt vindu. Vi blir spurt om hva vi ser i huset. Jeg ser kanskje ei seng. En annen ser en dusj. En tredje ser et kjøleskap og så videre. Og hvis jeg tror at jeg ser hele huset gjennom mitt vindu, så har jeg et ganske innsnevret syn (og kanskje et problem). For å få et svar på hva huset inneholder, må alle si det de ser og tenke at huset rommer noe mer enn kun det jeg ser. For meg er dette en veldig spennende måte å tenke på, og kranglealarmen dempes. Selvfølgelig er det noen saker hvor dette kanskje blir en litt for enkel måte å tenke på. Og selv i vår kristne folkehøyskolehverdag kan ulike synspunkter på saker bli til vonde konflikter som ikke kan løses ved å tenke at vi står og ser inn i forskjellige rom i huset. Flere har kanskje opplevd å bli sparket på av en slalomsko og kjent på sårheten og sinne mot den som sparket. Og kanskje klarer man ikke finne løsninger til god tone og tillit igjen. Men jeg kjenner at i sånne saker, blir jeg veldig nysgjerrig på hvordan det startet. Var brillene de hadde på seg full av historiske fingermerker sånn at de så helt Ser vi det samme når vi studerer et bilde, undres Elisabeth Aase. forskjellige ting i bildet? Eller var det fordi en av dem eller begge var så opphengt i den ene delen av bildet at de trodde det var hele bildet? Glemte de at det finnes mange malerier med store kontraster i? Selvfølgelig er det noen saker som har en fasit, sannhet eller best mulig løsning. Noen ganger må man ta valg som gjør at ikke alle synspunkt blir valget vi går for. Men kanskje har de vært en viktig del av prosessen, og kanskje vil en annen stemme være den endelige neste gang? Uansett må vi ikke slutte med å si det vi ser, tenker, føler, mener. Kollegene dine trenger det du ser, og du trenger det de ser. Bare sånn kan vi se mest mulig av bildet. Tror jeg da. Men du kan godt si deg uenig. Det går fint, jeg ser ingen slalomsko i det fjerne; du ser bare inn i et annet rom enn jeg. KRISTENfolkehøgskole - nr 3 SIDE 12 SIDE 13

8 Grenland Folkehøgskole er blitt Fairtrade-skole Lørdag 20. april fikk kjøkkensjef Ann-Kristin Bergh overrakt diplomet av Andreas Feen Sørensen fra Fairtrade Norge og Grenland Folkehøgskole var offisielt en Fairtrade-folkehøgskole. Denne utnevnelsen dreier seg om ekte grasrotengasjement for en bedre og mer rettferdig verden. Det er ingen som har pålagt eller tvunget Grenland Folkehøgskole til å engasjere seg i Fairtrade og jobbe for å få status som en Fairtrade-folkehøgskole. Det er helt frivillig og engasjementet kommer innenfra. Når skoler, kommuner, bedrifter og andre aktører rundt i landet gjør sine innkjøp er prinsippet det samme som når man handler i butikken. Man har et valg, og kan velge at kaffen i koppene på møterommet skal være Fairtrade-sertifisert. Det samme kan bananene, sukkeret og sjokoladene i skolens kantine være. Det at Grenland Folkehøgskole nå utnevnes som en Fairtrade-skole sender et veldig tydelig signal om at skolen er opptatt av sosialt ansvar, miljø og internasjonal solidaritet. Grenland Folkehøgskole har en forbrukermakt, og når skolen velger produkter med Fairtrade-merket har dette en direkte effekt for bønder og arbeidere i Afrika, Asia og Latin Amerika som skritt for skritt får forbedret sine arbeids- og levekår. I tillegg til å benytte seg av Fairtradesertifiserte produkter skal skolen drive et informasjonsarbeid og det betyr at stadig flere norske forbrukere blir mer opplyst og kunnskapsrike rundt verdens sammensetning og verdens handelssystemer. Dette er ekstremt viktig kunnskap og det er viktig at folk forstår at våre vaner og vårt forbruksmønster har en direkte effekt for mennesker på andre siden av kloden som produserer og dyrker råvarene vi nyter så godt av hver dag, sier Sørensen. Fairtrade Norge ønsker at Grenland Folkehøgskole skal gå foran som et godt eksempel og bane vei for at også andre folkehøgskoler engasjerer seg og jobber mot en Fairtradestatus. Det er viktig å vise at vi ønsker å gi de som er aller lengst bak i verdikjeden en stemme, avslutter Sørensen. Fairtrade Fairtrade er en internasjonal merkeordning som gjennom handel styrker bønder og arbeidere i fattige land i Afrika, Asia og Sør-Amerika gjennom et minstemål av rettigheter. Fairtradestandardene sikrer bedre arbeidsforhold og handelsbetingelser for bønder og arbeidere i utviklingsland, slik at de kan investere i produksjon, lokalsamfunn og en bærekraftig framtid. Les mer på Lørdag 20. april fikk kjøkkensjef Ann-Kristin Bergh overrakt diplomet av Andreas Feen Sørensen fra Fairtrade Norge og Grenland Folkehøgskole var offisielt en Fairtrade-folkehøgskole. Bjerkely folkehøyskole: Åpnet utstilling under Nordic Light Under årets Nordic Light fotofestival i Kristiansund åpnet Bjerkely folkehøyskole sin årlige utstilling. Dette er En Vandreutstilling der bildene er trykket på t-skjorter som elever bærer under festivalen. Morten Krogvold hadde mange lovord å si om elevene under åpningstalen, og det var mange skuelystne fotografer og publikummere tilstede. Denne utstillingen trekker til seg mye oppmerksomhet og Bjerkely har gjennomført denne utstillingen i flere år. I år hadde vi også T-skjorter utstilt på Amfi Storkaia slik at alle fikk flere sjanser for å se utstillingen. Dette er en utstilling som skaper mye oppmerksomhet og elevene blir husket av kjente fotografer i etterkant. Bjerkely folkehøyskole er kjent for sitt nivå innen foto og denne utstillingen var ikke noe unntak. Ellen Irene Klepaker Bjerkely folkehøyskole Elise Otnes er elev på fotolinja på Bjerkely folkehøyskole. P L U K K O G M I X X P L U K K O G M I X SAGAVOLL FOLKEHØGSKOLE Ny innsamlingsrekort Sagavoll-elevene har igjen bevist at ingenting er umulig om man står sammen. Gjennom Strømmestiftelsen har Sagavoll FHS sitt helt eget prosjekt, Prosjekt Øst-Afrika. CRO (Child Restoration Outreach) er et dagsenter for gatebarn, som hjelper til med å dekke barnas grunnleggende behov. På dagsenteret får de mat, omsorg, vask, tilgang til helsestasjon og hjelp til skolegang. Aller viktigst er likevel det at CRO er et trygt sted der gatebarna kan være barn i en hverdag som ikke er et barn verdig. I fjor samlet elevene inn hele kroner til skolens Øst-Afrika prosjekt, noe ingen trodde var mulig. I år ble også denne rekorden slått. Til sammen ble det samlet inn nesten 1,2 millioner kroner! Kilde: Telemarksavisa SUNNMØRE FOLKEHØGSKULE Globalløp 2013 For en tid tilbake arrangerte Sunnmøre Folkehøgskole (SUFH) for andre gang et globalløp for sine elever. Globalløp er et løp der det er om å gjøre å løpe så langt som mulig i løpet av to timer for å samle inn mest mulig penger til en god sak. Du samler inn penger ved å skaffe sponsorer som vil støtte en god sak mot at du løper. I år gikk pengene til Ilula Orphan Program i Tanzania, som er et barnehjem drevet av norske Berit Skaare. SUFH har lenge samarbeidet med IOP, og mange av elevene har også mulighet til å besøke prosjektet i løpet av folkehøgskoleåret. Mer spesifikt gikk pengene til et nytt prosjekt gjennom IOP, Jentenes Hus. Dette er for de jentene som har vokst opp på barnehjemmet, men som er over 17 år, og har dermed ikke lov til å bo der lenger. I stedet for at de blir kastet ut på gaten, vil de bygge et eget hus for jentene. Målet er å lage en slags folkehøgskole, der jentene skal lære hvordan de kan greie seg på egenhånd og skaffe seg nødvendige livserfaringer. Engasjementet var stort blant elevene, og rundt 80 elever var ute i løypene for å samle inn penger til prosjektet. Noen tok det som en spasertur, mens andre gikk inn for at sponsorene måtte punge ut mest mulig. Uansett var humøret godt og været fint, og da dagen var omme hadde elevene gått, løpt, syklet og trillet inn over kroner. Dette var et stort sprang fra i fjor, da det ble samlet inn kroner. Med på løpet var også Vashti Dafa og Winfrida Jackson, to jenter fra Internasjonal Linje på SUFH, som har vokst opp på IOP. De hadde et lite foredrag for elevene før løpet, og fortalte om hva barnehjemmet betydde for dem. Både de som har besøkt IOP av elevene, og de som ikke har det, var nok alle enige om at dette var en verdig sak å støtte. Vikebladet Vestposten NORDHORDLAND FOLKEHØGSKULE Leik og moro gav kroner til Peru Det er ikkje alle innsamlingsaksjonar som er like gøy som den på Nordhordland folkehøgskule. Tidlegare i vår inviterte elevane ved folkehøgskulen på Frekhaug til open dag for heile bygda. Til dagen hadde elevane på dei ulike linjene, lagt til rette for ei rekkje aktivitetar for liten og stor. I tillegg hadde dei bakt ein haug med lekre kaker til kafeen. Ute kunne ein også kjøpa grillmat. I tre timar, mellom klokka elleve og to, var det berre å slå seg laus med klatring, symjing, hip hop, hinderløype, fotball, ansiktsmaling, barnekino og skattejakt. I tillegg kunne ein få massasje med barnevakt og få fotografert heile familien for ein billig penge. Mange aktivitetar var inkluderte i inngangsbilletten, somme måtte kjøpast utanom. Men det såg ikkje ut til å vera noko heft. Aktivitetane var godt førebudde og pengane sat så laust hjå folk at elevane fekk inn heile 8000 kroner meir enn i fjor. Og det set dei veldig stor pris på. - Det var utruleg mange som kom, og stemninga var heilt topp, seier ei kjempeglad Amalie Johanne Elstrand Kjøllesdal i bistandsklassen. Strilen NKF IKF Kalender Kurs og konferanser 2013 Landsmøte NKF mai Molde Folkehøgskole, Molde Kjøkkenkurs juni Rønningen folkehøgskole, Oslo Ny i folkehøgskolen august Sunnmøre Folkehøgskule, Ulsteinvik Informasjonskonferanse september Rica Hotell, Europarådets plass, Oslo Kurs for nye tillitsvalgte september Sanner Hotell, Gran Kurs for tillitsvalgte september Sanner Hotell, Gran Kurs for økonomisekretær/ økonomiansvarlig oktober Sanner Hotell, Gran Landsmøte NKF juni 2014 Danvik folkehøgskole, Drammen Omtale av kursene finnes på: KRISTENfolkehøgskole - nr 3 SIDE 14 SIDE 15

9 B-BLAD Retur: IKF Postboks 420 Sentrum 0103 Oslo Årets musikal på Rønnningen Folkehøgskole FRANS - Fattighetens Rikdom Fra oppsettingen av årets musikal på Rønningen Folkehøgskole: Frans- Fattighetens Rikdom. FOTO: RØNNINGEN FOLKEHØGSKOLE Rønningen Folkehøgskole legger mye resurser inn i sin årvisse musikal. Årets musikal har Frans av Assisi som motivasjon. Frans var kjent for å ta et oppgjør med rikdom og levde et liv i fattigdom på tross av muligheten til økonomisk velstand. Dette inspirerte Rønningen til å ta tak i tematikken "verdi" og har i sin forestilling villet vise en reise mellom ulike verdisyn gjennom en underholdende og engasjerende fiksjon. Frans av Assisis liv har flere konkrete paralleller og hendelser som den kunnskapsrike vil kunne kjenne igjen i fortellingen. Kunstneriske friheter er gjort for å lage et storslagent drama og Rønningen folkehøyskoles aktører og ledelse er sikre på at publikum vil få en stimulerende og positiv opplevelse. "Frans - Fattighetens Rikdom" er en musikal skrevet med den ambisiøse tanken å skape den fra grunn av. Det vil si at regi og all musikk, manus, kor, dans og AV-effekter er laget spesifikt til denne forestillingen og at Rønningens elever står som mestere over prosessen i sin helhet. KRISTENfolkehøgskole - nr 3 SIDE 16