Høgskolen i Tromsø Avdeling for kunstfag

Transkript

1 Fagplan Faglærerutdanning i musikk BA in instrumental and vocal music education 180 studiepoeng Studieplanen er ikke revidert etter fusjonen mellom Høgskolen i Tromsø og Universitetet i Tromsø. Godkjent av rektor på delegasjonsfullmakt fra Høgskolestyret Revidert etter vedtak i Avdelingsstyret Innledning Fagplanen bygger på rammeplanen for Faglærerutdanning i musikk, dans og drama, fastsatt av Undervisnings- og forskningsdepartementet Utdanningen gir graden Bachelor. Ved Høgskolen i Tromsø, avdeling for kunstfag gis det tilbud om faglærerutdanning i musikk, der utdanningen er organisert og lagt til rette for ulike sjangere og formål: 1. Klassisk (musfagkl) 2. Rytmisk (musfagry) 3. Kirkemusikk (musfagkm) Formål, egenart og opptakskrav Faglærerutdanningen i musikk skal kvalifisere for arbeid i musikk- og kulturskole, videregående opplæring og grunnskole, og skal fremme studentenes faglige og personlige danning. I tillegg kvalifiserer utdanningen til annet opplærings- og formidlingsarbeid knyttet til faglig og kulturelt arbeid med barn, unge og voksne. Faglærerutdanningen ved Høgskolen i Tromsø retter seg særlig mot instrumentalundervisning på hovedinstrument. Gjennom hele studiet skal kunstnerisk utøvende og skapende virksomhet stå sentralt. Studiet skal være praksisbasert og yrkesrettet, det vil si at det skal tas utgangspunkt i kunstnerisk og kunstpedagogisk arbeid. Gjennom faglærerutdanningen i musikk skal studentene få solid kompetanse i faget musikk, og kjennskap til kunstfagene dans og drama. Studiet skal bidra til at studentene utvikler en bred kunstfaglig og pedagogisk kompetanse som retter seg mot å fylle mange yrkesroller, som lærer for enkeltelever og små og store grupper på ulike læringsarenaer og alderstrinn. Studenter med orgel som hovedinstrument kan få godkjenning som kantor ved å følge et fireårig løp der faglærerutdanning og kirkefag er fordelt over de to siste studieår. Studenter som ønsker kantorkompetanse må velge dette studieforløp fra 3. studieår Gjennom utdanningen skal studenten utvikle - Faglig kompetanse - Didaktisk kompetanse - Sosial kompetanse - Kulturkompetanse - Endrings- og utviklingskompetanse - Yrkesetisk kompetanse 9410 MUSFAG

2 Det legges vekt på å skape en faglærerutdanning som kjennetegnes av helhet og sammenheng mellom de ulike delene i studiet, med gode relasjoner til praksisfeltet og landsdelens kulturliv, og med vekt på studentaktive arbeidsmåter for å fremme studentenes faglige og personlige utvikling. Studiet skal bidra til at studentene bygger opp en allsidig kompetanse som kan møte utfordringer i et samfunn der kulturer integreres og lever side om side i et rikt mangfold. I Nord Norge er det lang tradisjon for samarbeid på tvers av kulturelle og nasjonale grenser, og den moderne kulturbyen Tromsø er kjent for åpenhet og fellesskap mellom kulturer fra alle verdens land. Dette gir gode betingelser for erfaringer og læring om og i et kulturelt mangfold. Opptakskrav og rangering av søkerne Faglærerutdanning i musikk ved Høgskolen i Tromsø står kunstnerisk utøvende og skapende virksomhet sentralt. Det kreves generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse og godkjent opptaksprøve der grunnleggende musikalske kunnskaper og ferdigheter vurderes. Opptaksprøven består av - skriftlig teori- og gehørprøve - utøvende prøve på hovedinstrument og - biinstrument piano - de enkelte sjangere kan i tillegg ha spesielle områder som skal prøves I tillegg skal kandidatene gjennomføre en samtale. Ved rangering av søkere legges det avgjørende vekt på utøvende prøve på hovedinstrument. Vilkår for fritak og innpasning av utdanning fra andre institusjoner Studenter kan få fritak fra eksamen eller prøve når det godtgjøres at tilsvarende eksamen eller prøve er avlagt ved samme eller annen institusjon. Det kan også gis slikt fritak på grunnlag av annen velegnet eksamen eller prøve, eller ved dokumentasjon av realkompetanse. Grad, yrkesutdanning, fag, emne eller emnegruppe fra en institusjon som går inn under lov om universiteter og høgskoler, skal godskrives studenten ved de andre institusjonene med samme antall studiepoeng. Grad eller utdanning fra utenlandsk eller norsk institusjon som ikke går inn under lov om universiteter og høgskoler, kan søkes godkjent som jevngod med grad, del av grad eller utdanning ved Høgskolen i Tromsø. I særlige tilfeller kan godkjenning gis helt eller delvis på grunnlag av kunnskaper som er dokumentert på annen måte enn ved eksamen. Prøve til kontroll av de dokumenterte kunnskaper eller tilleggsprøve kan kreves avlagt. Utdanning ved utenlandsk institusjon som tilbys som valgområde skal alltid være vurdert og godkjent som en del av faglærerutdanningen. Oppbygging og organisering Faglærerutdanningen ved Høgskolen i Tromsø er et treårig studium med hovedområde i musikk og retter seg særlig mot instrumentalundervisning på hovedinstrument. Studiet har et omfang på 180 studiepoeng, fordelt på en obligatorisk del på 150 studiepoeng og en valgbar del på 30 studiepoeng MUSFAG

3 Utdanningens obligatoriske del består av Pedagogikk Musikk hovedområde Fagdidaktikk og tverrfaglig arbeid Fagteori og støttefag 30 studiepoeng 60 studiepoeng 30 studiepoeng 30 studiepoeng Praksis omfang tilsvarende arbeidsuker integrert i studieenhetene Utdanningens valgbare del består av Fordypning innen musikk eller ett av de andre to fagene dans eller drama 30 studiepoeng Modell for klassisk og rytmisk sjanger 3. år Fordypning Musikkutøving 1, 30 sp Hovedområde musikk, 10 sp Pedagogikk og fagdidaktikk, 20 sp 2. år Teori- og støttefag, 15 sp Hovedområde musikk, 25 sp Pedagogikk og Fagdidaktikk, 20 sp 1. år Teori- og støttefag, 15 sp Hovedområde musikk, 25 sp Pedagogikk og fagdidaktikk, 20 sp De første to årene er teorifagene vektlagt. Alle de teoretiske målområdene er plassert over alle tre årene, men avtar i omfang ved at studentene gjør seg ferdig med emnene underveis i studiet. Slik frigjøres mer tid til den utøvende delen i det siste året i studiet. Studenter innenfor de ulike sjangere vil ha mange felles emner i løpet av studiet, noe som gir alle et felles musikalsk grunnlag. Likevel er det innenfor både teori- og støttefag og hovedområde musikk, rom for fordypning og valg som spesielt er rettet mot studentens særlige interessefelt og sjanger. Kirkemusikkutdanning Kirkefag 60 studiepoeng Studenter som ønsker å ta kirkemusikkutdanning som gir kompetanse som kantor, kan etter 2. studieår gjøre valg om dette slik at 3. året på faglærerutdanningen tas over 2 år og integreres med kirkefag, 60 sp. Studentene følger et opplegg i samarbeid med Kirkelig Utdanningssenter i nord. (KUN) Fordeling av arbeidsmåter, emner og disipliner framgår av avdelingens årsplan og emnenes semesterplaner. Internasjonalisering Høgskolen i Tromsø har lang tradisjon med at studentene legger inn et utenlandsopphold som en del av studiet. Slike studier vil vanligvis kreve et omfang på 30 studiepoeng eller mer MUSFAG

4 Modellen er tilpasset muligheten for at studenter på klassisk og rytmisk retning kan gjennomføre et kortere opphold høsten det 3. året. Ved å legge den teoretiske undervisningen slik at mye er unnagjort 1. og 2. år, vil vilkårene for utenlandsopphold bli gode ved at studentene har færre teoriemner å ivareta under utenlandsoppholdet. Det skal legges til rette for god kontakt med studentene som er på utenlandsopphold. Bruk av Fronter og andre IKT-baserte verktøy skal gjøre det enkelt for studentene å følge med i undervisningen under opphold utenfor Tromsø. Praksisopplæring Praksis inngår i alle årene i utdanningen og fungerer som et sammenbindende element både innad i utdanningen, til de pedagogiske komponentene og til fagstudiene, og utad til yrkeslivet. Praksisopplæringen er derfor et felles ansvar for alle delene som inngår i utdanningen. I faglærerutdanning for musikk har praksisopplæringen et samlet omfang på uker. Kirkemusikkutdanningen har i tillegg 4 uker praksis i en menighet. Studentene vil ved å delta i huskonserter og ulike formidlingsprosjekter knyttet til sitt hovedinstrument, dirigering og ensembleledelse, tverrfaglig prosjektarbeid m.m., få erfaring og praksis som er relevant i forhold til framtidig yrkessituasjon. Dette er nærmere beskrevet i de enkelte emneplaner. Praksisopplæringen skal legges opp slik at studentene får variert erfaring og trening fra allsidig pedagogisk og didaktisk virksomhet, spesielt med vekt på - Undervisning og ledelse av læring i kunstfag - Tilpasset opplæring - Kommunikasjon og samarbeide - Yrkesrolle og yrkesetikk - Kunstfaglig kompetanse - Kulturell og tverrfaglig kompetanse - Veiledning og vurdering - Egenutvikling og utviklingsarbeid Det er utarbeidet egen plan for praksis som omfatter all praksis i faglærerutdanning i musikk. Prinsipper for arbeids- og vurderingsformer Studentene skal få erfaring med yrkesrelevante arbeids- og vurderingsformer. Oppgaver og dokumentasjonsformer skal gi sammenheng mellom fagstudiet, fagdidaktikk, pedagogikk og praksisopplæring. Studiet skal legges opp med varierte arbeidsformer som både gir fordypning i de enkelte fagområder, og fremmer helhet og sammenheng ved at flere fagdeler ses sammen. Arbeidsformen vil variere fra emne til emne, fra individuell veiledning til forelesninger, temaog prosjektarbeid, og selvstendig arbeid individuelt og i grupper. Arbeidsformen må tilpasses den faglige egenart, som spenner fra rene teorifag til utøvende og kunstnerisk virksomhet. I mange disipliner skal studentene ha godkjent obligatoriske arbeidskrav for å kunne framstille seg til eksamen. Å bruke IKT i kommunikasjon og presentasjon/organisering av eget arbeid er naturlig i de fleste delene i studiet. Det vil variere hvordan IKT brukes, avhengig av faglig egenart og 9410 MUSFAG

5 muligheter for IKT-baserte arbeidsmåter. Fronter brukes som felles informasjons- og samarbeidsforum. For å sikre en kontinuerlig oppfølging med tanke på egen utvikling faglig og personlig, skal alle studenter gjennomføre en obligatorisk veiledningssamtale hvert år med en fast kontaktlærer. I veiledningssamtalen skal studenten hvert år gjøre rede for sitt studiearbeid, progresjon, styrker og utfordringer og mål for egen utvikling i tillegg til å vurdere egen individuell opplæringsplan. En slik årlig veiledningssamtale vil også være et viktig tilskudd til løpende evaluering for å sikre at studentene blir vurdert for skikkethet. (Jfr. lov av 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler 42b nr. 7 og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets forskrift om skikkethetsvurdering i lærerutdanningene av 16. august 1999.) Vurderingsformene vil variere fra emne til emne og skal følge opp prinsippet om å fremme studentenes egen læring og utvikling. Vurderingene må både kontrollere at studentene har lært det de skal og bidra til at studentene gjennomgår en personlig utvikling. Det betyr at vurderingsformene må fokusere både på de faglige målene og på hvordan studenten arbeider og setter seg egne mål underveis i studiet. Vurderingsformer er mappevurdering, ulike former for eksamen m.m. Vurdering ses som en del av læringsprosessen. Derfor åpnes det i fagplanen for at vurdering av utøvende/skapende og teoretisk arbeid kan gjøres i samarbeid med studenten i forbindelse med semesterprøver/eksamen i utøvende og teoretiske emner. I praksis betyr dette at studenten deltar sammen med sensorer og faglærere når vurderingen diskuteres og karakteren settes, i de emnene som ønsker å gjøre forsøk med en slik ordning. Dette fastsettes i årsplanen. Arbeids- og vurderingsformene skal legges opp med tanke på å gi studentene mulighet til å ta ansvar for egen kunnskaps- og kompetanseutvikling. For å lykkes med dette er det viktig å synliggjøre klare forventninger til studentene og gi dem redskap for å mestre og å ta ansvar for egen læring. Dette skal blant annet et felles oppstartsprogram bidra til. Det benyttes både vurderingsformen Bestått/Ikke bestått og gradert karakter etter en skala fra A til F. Karakter Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Viser stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon som ligger over gjennomsnittet. Viser evne til selvstendighet. C God Gjennomsnittlig prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. D Nokså god Prestasjon under gjennomsnittet, med en del vesentlige mangler. E Tilstrekkelig Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene. Det henvises for øvrig til Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Tromsø med utfyllende regler MUSFAG

6 Felles oppstartsprogram For å gi studentene et godt grunnlag for studiet, gjennomføres et felles oppstartsprogram ved studiestart som skal gi innføring i studentrollen og i faglærerstudiet. Deler av temaene i oppstartsprogrammet vil gjennomføres i forbindelse med semesterstart det første året, mens andre tema blir lagt senere i første studieår, gjerne i tilknytning til annen undervisning. I oppstartsprogrammet kan følgende tema inngå: - Innføring i gruppeprosesser og samarbeid gjennom arbeid med et felles oppstartstema - Innføring i studieteknikk; lesing og øving - Kunsten å opptre kort introduksjon - Tema: prestasjonsangst - Tema: oppgaveskriving; informasjonssøk, kildekritikk og sjangerkrav - Aktiviteter i dans - Aktiviteter i drama Det er obligatorisk deltakelse i Opplæring i grunnleggende IKT-ferdigheter og Fronter Felles temaer i studiet Andre felles tema som skal inngå i studiet - Opplæring i et flerkulturelt samfunn; samisk og kvensk kultur og nye kulturer i Norge - Barn og unge i krise (sorg, overgrep, omsorgssvikt, krigstraumer) Disse temaene organiseres som felles temaarbeid som kan skifte fra år til år, slik at alle gjennomgår temaene i løpet av studiet. Temaarbeidene framgår hvert år i avdelingens årsplan. Fordypning - valgområde 30 sp Fordypning er et emne på 30 studiepoeng som består av fordypning innen musikk hovedområde eller ett av de andre fagene dans eller drama. Ved Høgskolen i Tromsø, Avdeling for kunstfag, er valgområdet normalt emnet Musikkutøving 1. Se egen studieplan MUSFAG

7 Pedagogikk Innledning Pedagogikk er et emne på 30 studiepoeng. Studenter innen alle sjangere har felles plan for pedagogikk. Emnet er mangesidig og omfatter delområder som idéhistorie, filosofi, psykologi og sosiologi. Pedagogikk inngår som en sammenbindende og profesjonsdannende komponent i faglærerutdanningen, og må ses i nær sammenheng med Fagdidaktikk. Pedagogikk skal bidra til at studentene utvikler kunnskap om læring og om lærerens og elevenes arbeid, slik at de kan legge grunnlaget for et godt læringsmiljø. Emnet skal også bidra til økt forståelse for de enkelte målområdene musikk, dans og drama, og for tverrfaglig arbeid i opplæring og oppdragelse. Det sentrale i emnet pedagogikk er relasjonen mellom lærer, elev og lærestoff. For å kunne skape grunnlaget for en slik relasjon må studiet stimulere til personlig vekst, faglig utvikling og yrkesetisk bevissthet. Slik blir pedagogikk et danningsfag som skal gjøre studentene i stand til å arbeide i et framtidig foranderlig faglig landskap preget av kompleksitet og mangfold. Emnet Pedagogikk består av tre målområder Læreren, eleven og opplæringen Læreren og eleven i organisasjonen Læreren og eleven i samfunnet Arbeidet med målområdene skal sikre et vekselspill mellom teorietisk kunnskap, praksiserfaringer og didaktisk refleksjon. For å lykkes med dette er det viktig at lærestoffet og arbeidsmåtene som brukes får fram disse sammenhengene. Mål 1. Læreren, eleven og opplæringen Studentene skal kunne analysere enkeltelevers og elevgruppers læringsprosess i lys av ulike teoretiske perspektiver, og bruke denne kunnskapen til å legge til rette et inkluderende læringsmiljø. kunne planlegge, gjennomføre og reflektere kritisk over opplæring, både innenfor og på tvers av fagområder og for elever i ulik alder og med ulike forutsetninger kunne begrunne og reflektere over egne valg i lys av læreplanverk, yrkesetikk, relevant teori og erfaringer kunne diskutere og analysere grunnleggende didaktiske spørsmål knyttet til sosialt og kulturelt mangfold ha kunnskap om betydningen av estetisk erfaring for barns utvikling kunne forstå musikkens rolle som identitetsskaper for barn og unge kunne motivere og legge til rette for den enkeltes skapende og utøvende utvikling og lede elevenes arbeidsfellesskap 2 Læreren og eleven i organisasjonen Studentene skal ha kunnskap, innsikt og ferdigheter i å kommunisere med elever, foreldre/foresatte, kolleger, ledelse og andre som har ansvar for barns oppvekstmiljø og kunne bruke disse ferdighetene til å legge til rette for et utviklende læringsmiljø være bevisst eget og kollegers fag-, kunnskaps- og læringssyn og forholdet mellom pedagogisk grunnsyn, opplæringens mål og skolens/virksomhetens praksis 9410 MUSFAG

8 kunne analysere og vurdere skolen og musikk- og kulturskolen som organisasjon fra ulike perspektiver og være rustet til å gå inn i et samarbeid om organisasjonens virksomhet og utviklingsarbeid sammen med kolleger kunne gi omsorg og hjelp til barn i krise og kritisk vurdere og gjennomføre tiltak i forbindelse med atferdsproblem som for eksempel mobbing og rusmisbruk kunne bidra til å identifisere og avhjelpe lærevansker og til å skape et inkluderende miljø for de som trenger særlig hjelp og støtte 3 Læreren og eleven i samfunnet Studentene skal kunne forstå endringer i lærer- og elevrollen ut fra et historisk, filosofisk og samfunnsmessig perspektiv og reflektere over hvordan disse rollene endrer seg i takt med samfunnsendringene være seg bevisst hvordan samfunnsutviklingen preger og preges av barne- og ungdomskulturen og barn og unges opplærings- og oppvekstsituasjon kjenne til hvilken forpliktelse læreren har i forhold til skoleverkets lover og læreplaner forstå skolens plass i lokalsamfunnet, kunne bruke lokalsamfunnet som læringsarena og samarbeide med andre institusjoner og personer for å realisere et variert og tilpasset opplæringstilbud gjennom forsøks- og utviklingsarbeid, ha utviklet kunnskaper, ferdigheter og innsikt i hvordan ulike analysemetoder kan brukes for å studere både egen og skolens praksis og behov for pedagogiske utviklingstiltak ha kunnskap om og innsikt i pedagogikkfagets røtter, vitenskapelige basis og de muligheter som knytter seg til møtet mellom teori og praksis i opplæring innenfor estetiske fagområder kunne diskutere yrkesetiske dilemmaer i lys av forholdet mellom egen undervisning, elevenes læring og foreldre/foresattes holdning og handling For studentene blir målene en viktig rettesnor i arbeidet med å vurdere sin egen utvikling i emnet som faste arbeidskrav hvert år. På den måten blir målene aktive redskaper for studentenes egen læring samtidig som de angir målene for undervisningen i pedagogikk. Dette legges det vekt på for å støtte opp om studentenes egen utvikling, både faglig og personlig. Innhold Under hvert målområde er det satt opp temaer som undervisningen tar utgangspunkt i. Temaene skal i tillegg til å behandles enkeltvis, også ses i sammenheng i løpet av studiet. 1. Læreren, eleven og opplæringen Egen utvikling og læring, praksisteori og pedagogisk grunnsyn Teorier om utvikling og læring Musikalsk/estetisk læring og utvikling Sosialisering og kulturell danning Musikkpsykologi Didaktikk Observasjon 2. Læreren og eleven i organisasjonen Kommunikasjons- og gruppeprosesser 9410 MUSFAG

9 Prosjektarbeid som metode Skolens oppgave og organisasjon Ansvarsfordeling og samarbeid mellom ulike aktører i kunst- og kulturlivet Utvikling og vurdering av skolen og andre utdanningsinstitusjoner i kulturlivet Lærerrollen leder, veileder og tilrettelegger Gjeldende læreplanverk for grunnskolen, generelle retningslinjer og prinsipper for opplæringen Inkludering og tilpasset opplæring Lærevansker og atferdsvansker Mobbing 3. Læreren og eleven i samfunnet FOU-arbeid i pedagogisk og kunstnerisk virksomhet Pedagogisk filosofi og idéhistorie, med særlig vekt på problemstillinger knytta til kunst og estetikk Historisk perspektiv på opplæring i skole og kulturinstitusjoner Barns lek og livsverden, barne- og ungdomskultur Lærerrollen - formelle retningslinjer og yrkesetiske problemstillinger Temaene må ses i sammenheng med organisering av arbeidet og valg av arbeidsformer. Gjennom faste arbeidskrav, løpende evaluering og praksis skal studentene ikke bare vise sin kunnskap, men også få erfaring med å reflektere rundt temaene og sammenhengen mellom dem. Slik utvikles temakunnskapen til redskap for refleksjoner rundt handling i praksis. Organisering og arbeidsmåter Undervisningen organiseres som ulike undervisningsformer og arbeidsmåter; forelesninger, gruppesamtaler, veiledning, prosjekt- og temaorganisert undervisning. Undervisningen bør inneholde minst ett tema eller prosjektarbeid hvert år de to første årene for å sikre innslag av studentaktive arbeidsformer. Det er nødvendig at innholdet i undervisninga ses i sammenheng med resten av studiet, spesielt fagdidaktikk. For å fungere som refleksjonsredskap rundt de andre didaktiske og metodiske elementene i studiet må pedagogikk inngå i tverrfaglige og flerfaglige arbeidsmåter jevnlig gjennom studiet. Studentene skal ha sin egen arbeidsmappe for pedagogikk og fagdidaktikk som skal følge studenten gjennom alle tre år. Mappa skal dokumentere studentenes obligatoriske arbeid gjennom hele studiet og inneholder elementer som er felles for de to emner og elementer som er spesifikke for de enkelte to emner. Alle obligatoriske skriftlige arbeider legges i pedagogikkmappa. For arbeidskrav som ikke dokumenteres skriftlig, gis en kvittering på godkjent deltakelse som kan legges i mappa. Refleksjonslogger og veiledningsdokument synliggjør studentens utvikling i emnet. Praksis Grunnskolepraksis og kulturskolepraksis organiseres som et tverrfaglig samarbeid mellom emnene kunstfagdidaktikk og pedagogikk. Grunnskolepraksis har en varighet på ei uke, og organiseres vanligvis som et sammenhengende praksisprosjekt eller som punktpraksis på en av våre praksisskoler MUSFAG

10 Studentene får veiledning fra faglærere og fra øvingslærere i praksisskolen. Studentene skal i tillegg til påhøring selv prøve ut egne opplegg i klassen Kulturskolepraksis har en varighet på ei uke og organiseres vanligvis som et prosjektarbeid i samarbeid med en av våre praksiskulturskoler. Studentene får veiledning av faglærere og øvingslærere på praksiskulturskolen. Det kan legges til rette for alternative praksisordninger 2. år når det er spesielle faglige eller personlige grunner for dette. Vurdering av grunnskolepraksis og kulturskolepraksis gjøres av faglærere i pedagogikk og fagdidaktikk ut fra arbeidskrav som er nærmere beskrevet i fagplanene. Praksis må være bestått før studenten får godkjent emnet. Skikkethetsvurdering blir foretatt at av alle faglærere som er knyttet til undervisningspraksis. Se for øvrig egen plan for all praksis knyttet til studiet. Vurdering og vurderingsformer Obligatoriske arbeidskrav Obligatoriske oppgaver som inngår i mappa og hele arbeidsmappa må være godkjent for at studenten skal få gå opp til eksamen i pedagogikk. Fellesoppgaver skal godkjennes av begge faglærerne. Obligatoriske elementer som skal inngå i arbeidsmappa i pedagogikk 1. studieår Forventningslogg - egne målsetninger for arbeidet med emnet dette studieåret Gruppeoppgave ut fra et gitt tema Sluttlogg evaluering av arbeidet i emnet 2. studieår Forventningslogg egne målsetninger for arbeidet med emnet dette studieåret Individuell oppgave ut fra et selvvalgt tema fra 2. års målområder Sluttlogg evaluering av arbeidet i emnet Gjelder for både pedagogikk og fagdidaktikk: Rapport fra praksis i kulturskole eller annen avtalt praksis Rapport fra grunnskolepraksis 3. studieår Forventningslogg egne målsetninger for arbeidet med emnet dette studieåret Oversikt over selvvalgt pensum (kan også legges ved prosjektoppgaven dersom det er relatert til den) Gjelder for både pedagogikk og fagdidaktikk Dokumentasjon av obligatorisk veiledning på prosjektoppgaven. Skriftlig veiledningsgrunnlag og/eller referat fra veiledningssamtale. Eksamen Eksamen er tverrfaglig og består av to deler: 1. En individuell skriftlig prosjektoppgave som omfatter både fagdidaktikk og pedagogikk 2. Muntlig prøve som omfatter både fagdidaktikk og pedagogikk 9410 MUSFAG

11 Tema/problemstilling for prosjektoppgaven skal godkjennes av faglærer i både fagdidaktikk og pedagogikk seinest 8 uker før innleveringsfristen. Det gis obligatorisk veiledning til arbeidet med prosjektoppgaven. Frist fastsettes i årsplan. Muntlig eksamen gjennomføres som en tverrfaglig eksamen der både pedagogikk og fagdidaktikk inngår. Muntlig eksaminasjon tar utgangspunkt i studentenes arbeidsmapper i pedagogikk og fagdidaktikk, og omhandler arbeidskrav fra alle tre årene. For å sikre studentens læringsutbytte av eksamen åpnes det for at studenten skal kunne delta i vurderingen av egen muntlig eksaminasjon sammen med sensorene. Det settes særskilt karakter for pedagogikk både på den skriftlige og den muntlige delen av eksamen. Prosjektoppgaven og muntlig eksamen vektes likt og vurderes med gradert karakter på en skala fra A F der A er beste karakter og F er ikke bestått. Ved strykkarakter i en av delene må kandidaten avlegge ny prøve i den delen som ikke er bestått. Studenten kan avlegge muntlig eksamen selv om prosjektoppgaven ikke er bestått. Kandidaten kan kontinuere en gang. Pensum Pensum skal ha et totalt omfang av sider. Obligatorisk pensum: sider Selvvalgt pensum på sider MUSFAG

12 Fagdidaktikk Innledning Fagdidaktikk er et emne på 30 studiepoeng. Studenter på alle studieretninger har felles plan for fagdidaktikk. Emnet er et integrerende ledd mellom kunstnerisk-praktiske og -teoretiske studier i faglærerutdanningen. Fagdidaktisk refleksjon og drøfting forutsetter at emnet ses i sammenheng med pedagogikk. Fagdidaktikk består av tre målområder: Kunstfagdidaktikk Musikkdidaktikk Tverrfaglig arbeid Målområdet Kunstfagdidaktikk omhandler grunnleggende spørsmål om det å undervise i musikk innenfor ulike skoleslag og andre kunstfag. Dessuten gis det en innføring i estetisk teori og vitenskapsteori innenfor kunstnerisk og kunstpedagogisk virksomhet. Målområdet Musikkdidaktikk omhandler i hovedsak instrumentalundervisning.. Sentralt står konkrete problemstillinger om mål og innhold, metoder og begrunnelser for valg lærer gjør i sin undervisning. Målområdet Tverrfaglig arbeid fokuserer på integrering av grunnleggende elementer fra dans og drama i musikkformidling i tema- og prosjektarbeid. Heri ligger obligatoriske innføringskurs i dans og drama. Vurdering og vurderingsformer For å kunne framstille seg til eksamen i fagdidaktikk, må studenten ha godkjent obligatoriske arbeidskrav og bestått praksis slik det er beskrevet i fagplan for de enkelte disipliner. Eksamen Eksamen er tverrfaglig og består av to deler: 1. En individuell skriftlig prosjektoppgave som omfatter både fagdidaktikk og pedagogikk 2. Muntlig prøve som omfatter både fagdidaktikk og pedagogikk Eksamen er nærmere omtalt i fagplanen for pedagogikk. Det settes særskilt karakter for fagdidaktikk både på den skriftlige og den muntlige delen av eksamen, og karakter fra eksamen i kunstfagdidaktikk utgjør endelig karakter i fagdidaktikk. Prosjektoppgaven og muntlig eksamen vektes likt og vurderes med graderte karakterer på en skala fra A F der A er beste karakter og F er ikke bestått. Ved strykkarakter i en av delene, må kandidaten avlegge ny prøve i den delen som ikke er bestått. Studenten kan avlegge muntlig eksamen selv om prosjektoppgaven ikke er bestått. Kandidaten kan kontinuere en gang MUSFAG

13 Kunstfagdidaktikk Mål Studentene skal - være fortrolige med didaktiske og kunstfilosofiske grunnbegreper og kunne anvende disse i tenkning og argumentasjon omkring kunstpedagogisk virksomhet - kunne gjøre rede for kunstartenes og kunstfagenes rolle og funksjon i skole, kultur og samfunn - kunne vurdere og analysere estetiske problemstillinger med tanke på undervisning av ulike målgrupper og kunne reflektere over og trekke praktiske konsekvenser av ulike syn på kunnskap - kunne identifisere, formulere og drøfte aktuelle kunst- og kulturpolitiske problemstillinger - forstå kunstfagene i et globalt, tverrkulturelt og tverrfaglig perspektiv slik at de har den inkluderende kompetanse som er nødvendig for lærere - kjenne til, kunne vurdere og anvende relevant vitenskapsteori og forskningsmetode Innhold Didaktisk grunnlagstenkning - didaktiske kategorier og didaktisk relasjonstenkning - estetiske og musikkestetiske grunnbegrep og problemstillinger - ulike syn på musikkfaget Musikkpedagogiske læringsarenaer og relevante læreplaner - musikkfaget i grunnskolen - kulturskolen - korps, kor og andre organisasjoner i frivillig musikkliv - analyse og vurdering av bl.a. følgende plandokumenter: o Gjeldende læreplanverk for grunnskolen o Rammeplan for kulturskolen o Norges Musikkorpsforbunds fagplaner for instrumentalopplæring Sentrale musikkdidaktiske problemstillinger - begrunnelse for musikkpedagogisk virksomhet: musikkens betydning for individet, kultur og samfunn - dokumentasjon og vurdering innenfor kunstnerisk virksomhet - kunnskaps- og vitenskapsbegrepet i musikk Didaktiske hovedretninger - reformpedagogikk og elevsentrert didaktikk - danningsorientert didaktikk - flerkulturell musikkpedagogikk Å undervise i musikk - musikkpedagogiske metoder og konsepter: o gehør- og notebasert opplæring o mesterlæretradisjonen i musikk - analyse av læreverk og generelle prinsipper for instrumental/-vokalopplæring og musikkfaget i grunnskolen - generelle didaktiske og metodiske aspekter i øving, innstudering og repertoarvalg 9410 MUSFAG

14 - instrumentspesifikke metoder og problemstillinger - planlegging av undervisning for ulike målgrupper Organisering og arbeidsmåter Undervisningen inneholder ulike undervisningsformer og arbeidsmåter som gruppearbeid og -samtaler, forelesninger, individuell og gruppevis veiledning og innslag av prosjektarbeid. Undervisning må ses i sammenheng med resten av studiet spesielt pedagogikk. Emnet omfatter en generell del som undervises samlet og en instrument-/vokalspesifikk del som undervises av de respektive metodikklærere. Se musikkdidaktikk. Studentene skal ha sin egen arbeidsmappe for pedagogikk og kunstfagdidaktikk som skal følge studenten gjennom alle tre år. Mappa skal dokumentere studentenes obligatoriske arbeid gjennom hele studiet. Se pedagogikk Praksis Grunnskolepraksis og kulturskolepraksis organiseres som et tverrfaglig samarbeid mellom emnene kunstfagdidaktikk og pedagogikk. Se også fagplanen for pedagogikk samt egen plan for all praksis knyttet til studiet. Vurdering og vurderingsformer Obligatoriske arbeidskrav Arbeidsmappe Obligatoriske oppgaver som inngår i mappa og hele arbeidsmappa må være godkjent for at studenten skal få godkjent kunstfagdidaktikk. I tillegg til de obligatoriske elementene beskrevet i fagplanen for pedagogikk, skal mappa inneholde følgende elementer for kunstfagdidaktikk: Obligatoriske elementer som skal inngå i arbeidsmappa i kunstfagdidaktikk 1. studieår én oppgave ut fra en fagdidaktisk problemstilling gitt av faglærere rapport for observasjon og innføring i praksis. 2. studieår planleggingsskisse og evalueringslogg over én time med en øvingselev én oppgave over en selvvalgt fagdidaktisk problemstilling Gjelder for både pedagogikk og fagdidaktikk: Rapport fra praksis i kulturskole eller annen avtalt praksis Rapport fra grunnskolepraksis 3. studieår Gjelder for både pedagogikk og fagdidaktikk Dokumentasjon av obligatorisk veiledning på prosjektoppgaven. Skriftlig veiledningsgrunnlag og/eller referat fra veiledningssamtale MUSFAG

15 Musikkdidaktikk Mål Studentene skal - kunne planlegge, gjennomføre og vurdere undervisnings- og formidlingsoppgaver på sitt instrument, og reflektere over premisser og begrunnelser for slik virksomhet - kjenne og kunne analysere relevant lærestoff og tilpasse dette til elevenes interesser, evner, forutsetninger, kjønn og kulturelle bakgrunn - kunne analysere, vurdere og utforme planer for undervisning på sitt instrument - beherske varierte undervisningsmetoder og arbeidsformer som er relevante i forhold til gjeldende planer i ulike skoleslag - kunne møte utfordringer knyttet til kjønnsrollemønstre og flerkulturelle problemstillinger i et samfunn i rask utvikling - planlegge og gjennomføre en praksisperiode innen et selvvalgt område Innhold Studenten arbeider med - instrumentalskoler for nybegynnere og viderekomne for det aktuelle instrument - solo- og samspillrepertoar - etyder, øvelser og annet undervisningsmateriell - metoder og arbeidsformer med bakgrunn i praksis og i relevant litteratur Organisering og arbeidsmåter I første semester skal studentene forberede egen praksis ved observasjon av ulik undervisning. Undervisning av egne elever på studentens hovedinstrument er normalt lagt til 2. og 3. semester, og samtidig foregår det undervisning i musikkdidaktikk organisert i grupper ut fra instrument. Undervisning blir fulgt opp av individuell veileder og studenten må også gjennomføre deler av undervisningen aleine med eleven/e. Studenten skal i løpet av 4.semester planlegge og forberede selvvalgt praksis som skal gjennomføres i 5.semester. Dette kan være videreføring av undervisning av egne elever, arbeid i ensemble som kor eller korps, praksis i grunnskole, videregående skole, kulturskole og lignende. Studenter som er særlig kompetente kan etter nærmere avtale legge slik praksis til utlandet. Det skal på bakgrunn av praksis hvert semester utarbeides praksisrapport som skal inkludere drøfting og evaluering av anvendte læreverk, repertoar, metodiske arbeid med elevene m.m.. Vurdering og vurderingsformer Obligatoriske arbeidskrav Obligatoriske arbeidskrav som må være godkjent av faglærer før studenten får godkjent musikkdidaktikk. 1. studieår. Godkjent deltakelse i undervisning. 2. studieår: Godkjent deltakelse i undervisning 3. studieår: Planleggingsdokument og rapport for valgt praksis Musikkdidaktikk må være godkjent av faglærer før studenten kan framstille seg til avsluttende eksamen i fagdidaktikk. Pensumliste Egne pensumlister for de enkelte instrumenter MUSFAG

16 Tverrfaglig arbeid Mål Studentene skal - ha innsikt i sin yrkesfunksjon som del av et kollegabasert samarbeid - kunne anvende tverrfaglige perspektiver i tema- og prosjektarbeid der musikk, dans og drama og andre fag er sentrale forutsetninger for ulike kunstuttrykk - ha grunnleggende kunnskap om og erfaring med de enkelte fagenes fundament slik at de kan planlegge, gjennomføre og vurdere prosjektarbeid med de tre kunstfagene musikk, dans og drama Innhold Studenten arbeider med - aktiviteter i dans - aktiviteter i drama - integrering av grunnleggende elementer fra dans og drama relatert til musikkformidling i tema- og prosjektarbeid. Organisering og arbeidsmåter Tverrfaglig arbeid er et tema som behandles både i pedagogikk og kunstfagdidaktikk. I målområdet Tverrfaglig arbeid ligger aktiviteter og/eller kurs i dans og drama. Det settes fokus på ulike perspektiver i tema- og prosjektarbeid. Vurdering og vurderingsformer Obligatoriske arbeidskrav Obligatoriske arbeidskrav som må være godkjent før studenten kan får godkjent Tverrfaglig arbeid: Deltagelse i aktiviteter/kurs i dans Deltagelse i aktiviteter/kurs i drama Skriftlig oppgave i gitt/valgt tema Tverrfaglig arbeid må være godkjent før studenten kan framstille seg til avsluttende eksamen i fagdidaktikk. Pensum Det legges opp til ca 1000 sider litteratur. Liste over relevant studielitteratur er nærmere beskrevet i semesterplanen MUSFAG

17 PRAKSIS De ulike former for praksis er nærmere beskrevet i fagplan for de ulike emner. Oversikten viser hva praksis i faglærerutdanning i musikk omfatter. 1. studieår - Pedagogikk og fagdidaktikk: o Påhøring o Egne øvingselever - Musikk hovedområde: o Framføringer på instrument, deltakelse i ulike ensembler/orkester o Ensembleledelse 2. studieår - Pedagogikk og fagdidaktikk: o Praksis i kulturskole o Praksis i grunnskole o Egne øvingselever - Musikk hovedområde: o Framføringer på instrument, deltakelse i ulike ensembler/orkester o Musikkformidling 3. studieår - Pedagogikk og fagdidaktikk o Valgfri praksis i videregående opplæring, kulturskole, grunnskole, musikkorganisasjon eller annen institusjon. Mulig utveksling - Musikk hovedområde /valgområde Vurdering og vurderingsformer Praksis samt for- og etterarbeid knyttet til denne må være bestått for at studenten kan avlegge eksamen i aktuelle disipliner. Studenten skal lage rapport for øvingsundervisning i skole/ kulturskole og egne elever. Det stilles krav både til innhold og form på rapportene. Rapportene skal vise evne til systematisk beskrivelse, analyse og vurdering av praksis ut fra faglige, didaktiske og pedagogiske perspektiver. Koordinasjonsansvar og endelig godkjenning av praksis knyttet til pedagogikk og fagdidaktikk ligger hos praksisleder. Øvrig praksis godkjennes av den enkelte faglærer/veileder. Studenten skal hvert år vurderes etter skalaen Bestått/Ikke bestått som også er det endelige vurderingsuttrykket etter avsluttet praksis i tredje studieår. Hver praksisperiode kan gjennomføres to ganger MUSFAG

18 FAGLÆRERUTDANNING I MUSIKK PRAKSIS 1 0 SP 1.og 2. semester Obligatorisk praksis som inngår i emnene - Pedagogikk og fagdidaktikk - Musikk hovedområde Mål Undervisningsformer Innhold - praksis Praksis Student skal tilegne seg - erfaring med å undervise barn og unge på ulikt nivå innenfor sitt hovedinstrument - erfaringer med offentlige framføringer og konserter alene og sammen med andre studenter og musikere Observasjon og forberedelse til egen undervisningspraksis. Undervisning av egne elever/elevgrupper. Veiledning og selvstendig arbeid. Musikkdidaktikk: Undervisning egne elever Ensembleledelse: Dirigentøving i valgt ensemblegruppe Hovedinstrument: Offentlige framføringer. Orkesterpraksis 2. semester: Undervisning av egne elever/elevgrupper. Veiledning og selvstendig arbeid. Føre logg og utarbeide praksisrapport. Arbeidskrav og krav til studiedeltakelse Vurderingsformer Kontinuasjonseksamen Obligatorisk praksis med veiledning Praksis vurderes av faglærer med Bestått/Ikke bestått Skikkethetsvurdering praksis kan gjennomføres 2 ganger 9410 MUSFAG

19 FAGLÆRERUTDANNING I MUSIKK PRAKSIS 2 0 SP 3.og 4. semester Obligatorisk praksis som inngår i emnene - Pedagogikk og fagdidaktikk - Musikk hovedområde Mål Forkunnskapskrav/ passeringskrav Bygger på Praksis 1 Undervisningsformer Innhold praksis Arbeidskrav og krav til studiedeltakelse Vurderingsformer Kontinuasjonseksamen Student skal tilegne seg - erfaring med å undervise barn og unge på ulikt nivå innenfor sitt hovedinstrument - kunnskaper og erfaring med undervisning i grunnskole, kulturskoler og frivillig musikkliv - erfaringer med offentlige framføringer og konserter alene og sammen med andre studenter og musikere Godkjent Praksis 1 Musikkdidaktikk: 3.semester: Undervisning av egne elever/elevgrupper. Veiledning og selvstendig arbeid. Føre logg og utarbeide praksisrapport. Praksis i kulturskole 4.semester: Praksisuke/punktpraksis i grunnskole. Loggføring, rapport og veiledning I tilknytning til offentlig konsertvirksomhet og framføringer gis det veiledning individuelt og i gruppe. Veiledning og planlegging av selvvalgt praksis 5.semester Musikkdidaktikk: I 3. semester 12 timers undervisning av egne elever på studentens hovedinstrument. Veiledning og oppfølging Musikk hovedområde: Musikkformidling. Kurs og innføring. Produsere egen skolekonsert. Musikk hovedområde: Offentlig framføring av solo og samspill Obligatorisk praksis og veiledning Praksis vurderes av faglærer med Bestått/Ikke bestått Skikkethetsvurdering Praksis kan gjennomføres 2 ganger 9410 MUSFAG

20 FAGLÆRERUTDANNING I MUSIKK PRAKSIS 3 0 SP 5.og 6. semester Obligatorisk praksis som inngår i emnene Pedagogikk og fagdidaktikk Musikk hovedområde Student skal tilegne seg - erfaring med å undervise barn og unge på ulikt nivå Mål innenfor sitt hovedinstrument - kunnskaper og erfaring med undervisning i grunnskole, kulturskoler og frivillig musikkliv - erfaringer med offentlige framføringer og konserter alene og sammen med andre studenter og musikere Forkunnskapskrav/ Praksis 1 og 2 passeringskrav Bygger på Praksis 1 og 2. Undervisningsformer Undervisning i valgt praksisfelt. Veiledning og selvstendig arbeid Offentlig framføringer på hovedinstrument solo/grupper/ensemble Musikkdidaktikk: Undervisning kan være - egne elever - grunnskole - videregående opplæring Innhold praksis - annen institusjon - kor, korps eller annet ensemble - praksis i utlandet Musikk hovedområde: Offentlig framføringer Praksis beskrevet i aktuelt valgemne Arbeidskrav og krav til Gjennomføre praksis med veiledning studiedeltakelse Vurderingsformer Praksis vurderes av faglærer med Bestått/Ikke bestått Skikkethetsvurdering Kontinuasjonseksamen praksis kan gjennomføres 2 ganger 9410 MUSFAG

21 Musikk hovedområde 60 studiepoeng Høgskolen i Tromsø Avdeling for kunstfag Musikk hovedområde er et emne på 60 studiepoeng som skal sette studentene i stand til å nå et høyt utøvernivå for å møte de nye utfordringer framtidige musikklærere står overfor både når det gjelder faglig kompetanse og pedagogisk og kunstnerisk formidlingsevne. Faglæreren i musikk må kunne arbeide med musikk som opplevelses- og uttrykksmiddel i kunstnerisk og pedagogisk sammenheng. For å oppfylle disse kravene må læreren ha et høyt utøvernivå på ett hovedinstrument eller utvikle et godt nivå på flere instrumenter. Institusjonene kan derfor gi adgang til en spesialisering med konsentrasjon om ett hovedinstrument og et tilhørende biinstrument, eller en bredere variant med mindre grad av fordypning i ett hovedinstrument og med flere mer sidestilte biinstrumenter. Musikk hovedområde består av tre målområder: - Hovedinstrument, 50 studiepoeng - Biinstrument piano, 5 studiepoeng - Ensembleledelse, 5 studiepoeng Vurdering Alle tre hovedområder må være bestått for at Musikk hovedområde skal være Bestått. Emnet må være bestått før studenten kan avlegge avsluttende eksamen i Fordypning i 3. studieår. Repertoarlister - pensumlister I samband med utøvende årsprøver og eksamener skal studentene levere repertoarlister/pensumlister som utarbeides i samarbeid med faglærer. Lister må leveres til angitt frist, og hvis ikke frist overholdes står studenten i fare for ikke å kunne avlegge eksamen. HOVEDINSTRUMENT Innledning Hovedinstrument er hoveddisiplinen i Musikk hovedområde, har et omfang på 50 studiepoeng og går over alle 3 år. Studenten har fokus på ett hovedinstrument de to første studieår og vil som valgområde normalt velge fordypning - Musikkutøving 1 - med sitt hovedinstrument også 3. studieår. Til hovedinstrument er det knyttet både felles og spesielle disipliner avhengig av hva slags hovedinstrument og sjanger studenten har. Mål Studentene skal - være gode utøvere på sitt instrument/sine instrumenter slik at de kan bruke disse på en skapende måte i undervisning og formidling - ha innsikt i et bredt og allsidig repertoar som er relevant for den yrkesvirksomhet de forbereder seg på å møte - kunne arbeide med tekniske og kunstneriske problemstillinger slik at de blir i stand til å innstudere, framføre og formidle musikk på høyt nivå - være i stand til å tolke et register av notasjoner og anvisninger fra ulike stilepoker og sjangere, og omsette det i klingende musikk på en selvstendig måte - kunne bruke kreative og selvstendige arbeidsmåter, herunder improvisasjon i solo og samspill 9410 MUSFAG

22 - ha elementære kunnskaper om instrumentets virkemåte, oppbygning og historiske utvikling - ha innsikt i arbeidsfysiologiske grunnprinsipper Innhold, organisering og arbeidsmåter Utøving der studentene skal arbeide med Klassisk sjanger: - musikalsk og instrumentalteknisk arbeid - et repertoar som legges opp individuelt for hver enkelt student som omfatter soloog kammermusikkverker fra de musikkhistoriske epoker som er relevant for instrumentet og som inkluderer norsk musikk Rytmisk sjanger: - musikalsk og instrumental/vokalteknisk arbeid, innstudering av musikk, fra noter, besifring og gehør - et repertoar fra ulike stilarter innenfor rytmisk sjanger som legges opp individuelt for hver enkelt student I arbeidet med å utvikle studentens instrumentale egenferdigheter og musikalske modning formidles kunnskaper og trening/øvelser som bevisstgjør og forbedrer studentens beherskelse av riktige fysiske arbeidsmåter med instrumentet. Det arbeides med øvingsmateriale som også fremmer gehørspill, prima vista og improvisasjon. Det vektlegges arbeid med utvikling av tekniske ferdigheter og studentene skal tilegne seg kunnskap om metoder for innstudering og utvikling av gode arbeidsrutiner. Studentene i rytmisk sjanger skal tilegne seg kunnskaper som fungerer i det profesjonelle musikklivets ulike arbeidssituasjoner, i ulike stilarter innen den rytmiske musikktradisjonen. Studenten skal føre repertoarliste over gjennomgått repertoar og må i løpet av studietiden delta på huskonserter og andre offentlige framføringer. I tillegg til obligatoriske årsprøver avholdes det også intern semesterprøve 3. semester der studenten skal framføre et repertoar på ca 10 minutter og får tilbakemeldinger på utvikling i perioden. Faglærer har ansvar for å ivareta og følge opp kunnskaper om studentens hovedinstrument, vedlikehold egenskaper og tekniske spørsmål som feilretting osv. Det kan arrangeres egne kurs i oppfølging av instrumentkunnskap. Innen rytmisk sjanger er det naturlig å behandle instrumentkunnskap i samspillgruppene slik at studentene får kunnskap om de øvrige instrumenter i ulike band og grupper. Undervisning på hovedinstrument gis hovedsakelig individuelt og i klassetimer. I rytmisk sjanger er den individuelle undervisningen spesielt knyttet til undervisning i samspill i ulike grupper. Det kan utarbeides mer detaljert beskrivelse for innhold og arbeidsmåter for de enkelte instrumenter. Praksis Studentene skal i løpet av studiet få erfaring i å opptre ved å delta på huskonserter eller andre offentlige framføringer og må selv føre oversikt over slik deltakelse. Dette gjelder både soloframføring og i ulike samspillsammenhenger. Faglærer gir veiledning i samband med 9410 MUSFAG

23 offentlige framføringer. Slik praksis må være bestått før studenten får avlegge eksamen i musikk hovedområde. Vurdering og vurderingsformer Obligatoriske arbeidskrav Følgende obligatoriske arbeidskrav avhengig av studentens hovedinstrument og sjanger - må være godkjent før studenten får hovedinstrument godkjent. Faglærer innen de ulike disipliner skal godkjenne deltakelse og interne prøver. - Improvisasjon kurs/undervisning i gruppe - Arbeidsfysiologi kurs - Stemmefysiologi intern prøve - Språk deltakelse i undervisning - Repetisjon deltakelse i undervisning - Akkompagnement/kompteknikk deltakelse i undervisning - Orgelimprovisasjon prøve - Samspill/Kammermusikk deltakelse - Musikkformidling prosjekter - Klassisk instrument intern prøve Studenten kan etter søknad få godkjent alternative opplegg eller annen dokumentasjon som viser at tilsvarende kunnskaper og ferdigheter er oppnådd. Eksamen - Hovedinstrument utøving. Studenten skal avlegge obligatoriske årsprøver som må være bestått for å kunne fortsette den videre undervisning. Studentene får tilbakemelding på utvikling i perioden. Innen rytmisk sjanger skal prøvene avspeile det arbeid som er foregått i perioden med fokus på samspill i grupper med forskjellige sjangere og stilarter. Studenten må vise ferdigheter i samspillsituasjoner, men også som solist og i improvisasjon. 2. semester hins1 Studenten skal ha gjennomgått et repertoar på 20 minutter og på prøven framføre et program med varighet på ca 10 minutter. Repertoaret må være av ulik karakter og avspeile ferdigheter vektlagt i undervisningen. Prøveprogram leveres ved prøvestart. Årsprøven vurderes etter skalaen Bestått/Ikke bestått 4. semester - hins2 Studenten skal ha gjennomgått et repertoar på 30 minutter og på prøven framføre er program med varighet på ca 15 minutter. For studenter med piano/gitar som hovedinstrument skal prøven inneholde akkompagnement. 10 minutter av repertoaret skal være framført offentlig på huskonsert eller ved annen framføring. Prøveprogram leveres ved prøvestart. Årsprøven vurderes etter skalaen Bestått/Ikke bestått 5. semester/6.semester hins3 For studenter som tar Musikkutøving 1 som fordypning, avholdes det en avsluttende eksamen innen Musikk hovedområde 5.semester der studenten skal framføre et program på ca 20 minutter. Repertoaret må avspeile det som er formulert i mål for emnet og vise en bredde i stil og sjanger. Prøveprogram leveres ved prøvestart. Faglærer godkjenner repertoar for offentlig framført virksomhet. Eksamen vurderes etter skalaen Bestått/Ikke bestått 9410 MUSFAG

24 Studenter som velger annet valgområde enn hovedinstrument må avlegge eksamen i Hovedinstrument (hins3) 6.semester etter nærmere fastsatte regler. Obligatoriske disipliner knyttet til Hovedinstrument Alle instrumenter Arbeidsfysiologi der studentene skal arbeide med - forebygging av belastningsskader - arbeidsfysiologi, helselære og øvingsvaner - avspenning og konsentrasjon, stress og prestasjonsangst - oppvarmingsøvelser Undervisningen blir gitt dels i seminarform for alle studenter og dels som oppfølging i grupper knyttet til hovedinstrumentundervisningen. Lærer på hovedinstrument er ansvarlig for å følge opp sine studenter slik at de får gode øvingsvaner og unngår belastningsskader. Obligatorisk deltakelse i seminaret. Improvisasjon klassisk sjanger skal arbeide med utgangspunkt i - det frie innfall, en tone, en rytmisk groove, for så å føre denne musikalske idé videre i gruppa - å benytte en melodi i forskjellige modaliteter og improvisere over disse - å bruke modalitet som "fargelegging" - ulike akkordstrukturer og sammenhengen mellom disse - rytmikk og frasering innen forskjellige stilarter og genre Undervisningen organiseres som kurs der studenter på de ulike instrumenter deltar. Det blir gitt oppgaver som studentene skal jobbe med mellom hver samling. Studentene musiserer i grupper og primært på sitt hovedinstrument. Obligatorisk deltakelse i kurs/undervisning. Improvisasjon rytmisk sjanger Improvisasjon er en obligatorisk støttedisiplin som inngår i musikk hovedområde og må ses i sammenheng med undervisning på hovedinstrument og samspill. Studentene skal - utvikle instrumentale/vokale ferdigheter og metoder for å videreutvikle egne improvisatoriske ferdigheter i et personlig uttrykk - utvide sine kunnskaper og forståelse for viktige teoretiske prinsipper i arbeidet med improvisasjon - tilegne seg et harmonisk og rytmisk grunnlag for ulike typer improvisatorisk musikk Studentene arbeider i en kreativ prosess med bl.a. følgende temaer: Melodi, harmoni, rytmikk, skalaer, motiv, sekvens, frase, imitasjon og helhet. Samspill og lytting er en viktig elementer i undervisningen. Undervisningen foregår både individuelt og i grupper og kan foregå i form av forelesninger, seminarer, oppgaveløsning og praktisk utøving. Studenter på rytmisk sjanger bør også delta på deler av obligatorisk kurs i improvisasjon med studenter fra de andre studieretninger for gjensidig erfaring med ulike andre instrumenter. Faglærer godkjenner disiplinen. Sang/vokal Stemmefysiologi der studentene skal arbeide med - stemmeinstrumentets form og oppbygning i henhold til stemmefysiologiske prinsipper 9410 MUSFAG