Innhold I. NORSK REISELIV: UTVIKLING OG STATUS. Fortsatt vekst i vente. Norge i verden: Konkurranseevnen svekkes

Transkript

1 REISELIV 2008

2 Innhold I. NORSK REISELIV: UTVIKLING OG STATUS Fortsatt vekst i vente Norge i verden: Konkurranseevnen svekkes Norsk reiseliv: Rekordomsetning i sikte Jobb nummer én: Flere flinke hoder II. BRANSJER Overnatting: Lever av gode tider Servering: Håp om bedre lønnsomhet Destinasjon: Trekker lasset sammen Opplevelse: Foredler det norske reiselivsproduktet

3 Fortsatt vekst i vente Knut Almquist Administrerende direktør Norsk reiseliv går fortsatt svært godt. Gode tider både innenlands og i våre største markeder gir vekst i sysselsetting, omsetning og resultat. Det siste er en nødvendighet: Reiselivsnæringen har vært, og er fortsatt, gjenstand for svakere lønnsomhet enn mange andre næringer det er naturlig å sammenlikne seg med. Derfor har både næringen selv, og myndighetene, meislet ut økt lønnsomhet som et av de viktigste målene å arbeide for i tiden som kommer. Ikke minst for å utløse investeringslyst og utvikle stadig bedre produkter å tilby norske og utenlandske gjester. Etter våre prognoser synes veksten å reduseres i 2008, men den er fortsatt solid. Sterk kronekurs, økende rente og noe svikt i enkelte utenlandsmarkeder er noe av bakgrunnen for den ventede reduksjonen. Mangel på arbeidskraft er en annen årsak, og kapasitet i bedriftene en tredje. Norsk reiseliv er en sammensatt mosaikk, med store variasjoner innen bransje, geografi, kundegrunnlag og segment. Vi tror norsk reiseliv fortsatt vil se vekst. Det er en oppfatning som deles av bedriftene. Sett i sammenheng med en sterk vilje til å satse på reiseliv som både regjeringen uttrykker og som de andre politiske partiene deler, er det grunn til å håpe at norsk reiseliv vil vokse seg stadig sterkere. Denne rapporten vil vise at himmelen ikke er helt uten skyer. Det er til bekymring at ferie- og fritidsgjestedøgn for første gang siden 2002 har gått tilbake, og at stadig flere nordmenn velger å legge ferien til utlandet. Det er også til bekymring at ungdom i for liten grad velger utdanning og yrke knyttet til reiseliv. Men rapporten vil også vise hvordan reiselivet utvikler seg, innretter seg, satser og vinner fram i et marked der kampen om kundene er hard. Sist men ikke minst viser Reiseliv 2008 en stor og betydelig næring. Vi har i år valgt å legge nasjonalregnskapstall og Statistisk sentralbyrå sitt satelittregnskap til grunn for de beregninger som er gjort i rapporten, og favne videre enn NHO Reiselivs medlemsgrupper isolert. Grovt sett omfatter dette næringer som produserer ulike typer passasjertransporttjenester, overnattings- og serveringsvirksomhet, og produsenter av ulike opplevelser, kulturelle og fritidspregede tjenester. NHO Reiseliv ønsker deg god lesning, og håper at Reiseliv 2008 vil tilføre ny kunnskap om en av Norges største og viktigste næringer. Vennlig hilsen Knut Almquist Administrerende direktør

4 Norsk reiseliv i verden: Konkurranseevnen svekkes Norsk reiseliv går godt, men står ikke uten utfordringer. Den største både for reiselivet og andre konkurranseutsatte næringer kommer fra valutamarkedene. En sterkere norsk krone kombinert med høy lønns- og kostnadsvekst svekker konkurranseevnen kraftig. Svak dollar og stigende arbeidsledighet i USA svekker amerikanernes kjøpekraft. Også i Europa vil flere land utvikle seg svakere til neste år. Det er den sterke veksten i store asiatiske land som holder farten oppe i verdensøkonomien og som kan påvirke reiselivsmarkedet i positiv retning. Norsk økonomi ser imidlertid ut til å klare seg bra til tross for at internasjonal økonomi er på vei inn i en lavkonjunktur. Nå er det ikke lengre boligmarkedet som vil være drivkraften i den innenlandske etterspørselen i Norge. Fortsatt høye internasjonale råvarepriser gir særnorske fordeler, samtidig bidrar høye oljeinvesteringer og god reallønnsvekst til å opprettholde forbruket og aktiviteten i flere næringer. Mindre påvirket av USA? Den økonomiske veksten er det siste halvåret blitt kraftig nedjustert i USA, Eurosonen og Japan. Den brå nedkjølingen i det amerikanske boligmarkedet og påfølgende kredittkrise har etter hvert gitt seg utslag i økt arbeidsledighet, dempet forbruksvekst og vanskeligere kredittilgang for bedriftene. Utsiktene i nærmeste fremtid er heller ikke spesielt lyse. Den høye gjeldsbelastningen som amerikanske husholdninger og myndigheter har bygget opp, begrenser mulighetene for å øke innenlandsk etterspørsel. Sentralbankens muligheter til å stimulere økonomien gjennom lave renter blir vanskelig å opprettholde dersom trenden med tiltakende prisvekst fortsetter. Lyspunktet for amerikansk økonomi er en kraftig styrking av konkurranseevnen for amerikanske eksportbedrifter som følge av dollarkursens kollaps. EU, og eurosonen spesielt, går også i en mer negativ retning, mye som en følge av utviklingen i USA. For det første rammes eksporten gjennom lavere etterspørselsvekst i USA. For det andre bidrar det markante fallet i dollarkursen til at næringslivet sliter med konkurranseevnen ovenfor amerikanske og asiatiske produsenter. Problemet forsterkes av at mange asiatiske land, ikke minst Kina, har sin valutakurs politisk styrt i et fast forhold til dollar. For det tredje har flere europeiske land, som Spania, Irland og Storbritannia havnet i en situasjon med rask og negativ omslag i boligmarkedet. Det er Storbritannia som nå opplever det mest markante økonomiske tilbakeslaget. Det er tysk økonomi som nå vokser sterkest i Europa. Økt samhandel med Øst-Europa, Asia og oljerike land i Midt-Østen kompenserer for svakere eksport til USA og andre EU-land. Heller ikke Norden som helhet ser ut til å bli sterkt rammet av internasjonalt tilbakeslag med det første. Til tross for tilbakeslaget i USA er de store fremvoksende økonomiene ikke direkte rammet. Høy investerings- og forbruksvekst i land som Kina, India, Russland og Brasil bidrar til å holde aktiviteten i verdensøkonomien i fortsatt høygir, med den følge at også råvareprodusenter som Norge kan fortsette å høste av høye råvarepriser. Det kan se ut til at verdensøkonomien står på flere ben enn tidligere. Stigende matvarepriser sammen med høye oljepriser gir imidlertid grunn til uro for de fattigste landene. Særnorske vekstimpulser Høykonjunkturen i norsk økonomi ser ut til å være forbi, men det er lite trolig at vi vil oppleve et vesentlige svakere forbruks- og arbeidsmarked fremover, til tross for at enkelte næringer kan oppleve synkende aktivitet. Turbulensen rundt den USA-ledede kredittkrisen har så langt bare gitt seg moderate utslag her til lands. Til tross for fortsatt høye råvarepriser vil den svake dollarkursen medføre lavere inntjening i konkurranseutsatt sektor. Den høye oljeprisen bidrar på den ene siden til betydelig økning i regjeringens finansielle handlingsrom, og på den andre siden til at oljeinvesteringene når stadig nye rekorder. Det høye aktivitetsnivået og den lave arbeidsledigheten vil dermed kunne opprettholdes langt på vei selv om konkurranseutsatte bedrifter nå går mindre lyse tider i møte.

5 Spørsmålet er hvor sterkt kapasitetsbegrensninger som vil gjøre seg gjeldende i tiden som kommer. Flaskehals Det er etter hvert oppstått flaskehalser i norsk økonomi. Utviklingen i lønninger, transportpriser og diverse innsatsvarer viser tydelige tegn på kapasitetstrøbbel. Stramheten i det norske arbeidsmarkedet har enda ikke nådd toppnivået. Bedriftene i NHO-området melder fortsatt om vekst i sysselsettingen også i Det stramme arbeidsmarkedet har bidratt til svært god reallønnsvekst de siste to årene, godt hjulpet av lav prisstigning. Både i 2008 og 2009 vil vi se god inntekts- og forbruksvekst som følge av flere sysselsatte og god årslønnsvekst. Forbruksøkningen blir imidlertid neppe så høy som i rekordåret i fjor. Fortsatt produksjonsvekst og god inntjening vil gi økt aktivitet i de fleste næringer. Usikkerheten er først og fremst knyttet til økte transport- og energipriser som fort kan skape et aktivitetsdempende kostnadsproblem. Vanskelig rentesetting Flere sentralbanker opplever nå å havne i klem mellom motstridende hensyn. Utsiktene til såkalt stagflasjon, en situasjon med lav økonomisk vekst og høy prisstigning, er til stede både i USA, Eurosonen og Storbritannia. Foreløpig er det energi- og matvareprisene som er hoveddriverne bak inflasjonen, men det vil lett spre seg til også andre områder. Norges Bank har en noe annen utfordring, gitt usiktene til en særnorsk forlengelse av høykonjunkturen. Rentenivået i Norge er nå i ferd med å bli betydelig høyere enn hos våre handelspartnere, spesielt USA. Konsekvensene i form av en sterk krone er allerede merkbare for kronekursen og marginene til konkurranseutsatte bedrifter. Dermed er Sentralbankens handlingsrom for renteøkninger begrenset, selv om prisstigningen er tiltakende. Sentralbanksjefen vil bli satt på prøve i avveiingen mellom hensynet til konkurranseutsatte bedrifter og hensynet til innenlandsk pris- og kostnadsvekst. for deler av bedriftsmarkedet. Økt usikkerhet om egen økonomi tilsier normalt mer innenlandsk reiseaktivitet på bekostning av utenlandstrafikken. Sterkere norsk krone vil derimot vri prisforholdet i favør av utenlandstrafikken. Deler av det internasjonale markedet vil oppleve markert tilbakegang allerede i år. Spesielt vil turisttrafikken fra USA og Storbritannia bli rammet som følge av usikker økonomi og svak valuta. Økt kjøpekraft i Øst-Europa og Asia utgjør et stigende potensiale, mens den sterke norske kronen kombinert med sterk norsk lønnsvekst vil gi store prisog kostnadsutfordringer i forhold til det europeiske reiselivsmarkedet. Konsekvenser for reiselivet Norsk økonomi vokser fortsatt sterkt i Økt reallønnsvekst, økt sysselsetting og høy aktivitet i flere næringer tilsier økt reiseaktivitet også til neste år. Først i siste halvdel av 2009 vil konjunktursituasjonen være mer usikker, spesielt

6 Norsk reiseliv: Rekordomsetning i sikte Næringene som inngår i reiselivet er inne i en god utvikling og er beregnet å stå for en samlet omsetning på over 160 milliarder kroner i Dette tilsvarer en vekst på over 10 prosent fra året før. I 2008 er veksten beregnet å flate noe ut, men samlet omsetning vil likevel nærme seg 170 milliarder kroner. Reiselivsnæringen står for om lag 5 prosent av fastlands BNP og rundt 7 prosent av landets sysselsetting. Dette viser beregninger som baserer seg på tall fra Statistisk sentralbyrås satellittregnskap for reiseliv, kombinert med utviklingen i nasjonalregnskapstallene frem til og med 1. kvartal 2008 for de viktigste undergruppene i reiselivsnæringen. Grovt oppsummert omfatter dette næringer som produserer ulike typer passasjertransporttjenester, hotellog restaurantvirksomhet og produsenter av ulike opplevelser og andre kulturelle og fritidspregede tjenester. Den samlede verdiskapingen knyttet til reiselivsvirksomhet (målt i bearbeidingsverdi) kom opp i 72 milliarder kroner i 2007, en økning på 10 prosent fra året før. Prognosen for 2008 indikerer at den gode utviklingen fortsetter, men at veksten blir noe lavere enn i 2006 og Den samlede sysselsettingen relatert til reiselivsnæringen økte fra til i perioden 2006 til Dette tilsvarer en vekst på 2,1 prosent. Dermed har sysselsettingsveksten i reiselivsnæringen vært forholdsvis moderat sammenlignet med den generelle sysselsettingsveksten i samme periode på 4 prosent. Prognoser for 2008 indikerer fortsatt sysselsettingsvekst, men veksten forventes å være lavere enn tidligere år. Det er grunn til å tro at lav arbeidsledighet og rekrutteringsproblemer kan være noe av årsaken til den avtakende veksten i sysselsettingen. Totalt ble det registrert 77,9 millioner gjestedøgn i Norge i Dette innebærer en reduksjon på 1,4 prosent sammenlignet med Nedgangen skyldes en svikt i norske turisters gjestedøgn på nærmere 11 prosent. Veksten i utenlandske turisters gjestedøgn er fortsatt stigende, og denne gruppen sto for 24,2 millioner gjestedøgn i Det har også vært en jevn positiv utvikling i antall gjestedøgn knyttet til norske og utenlandske forretningsreiser. I 2007 utgjorde denne gruppen nærmere 20 prosent av den samlede trafikken, tilsvarende 14,6 millioner gjestedøgn. Denne gruppen har hatt en vekst på nærmere 42 prosent i perioden fra Internasjonal oppmerksomhet De senere årene har Norge fått mye internasjonal oppmerksomhet som reisemål, både ved at de norske fjordene er kommet på UNESCOs liste over de viktigste kultur- og naturarvområdene i verden, og gjennom Geographic Traveler Magazines kåring av de norske fjordene til beste reisemål i verden. Det er selvsagt reiselivet på Vestlandet som særlig profitterer på denne oppmerksomheten. Beregning av nasjonalregnskapstall for reiselivet i 2006 og 2007, samt prognose for (beregnet) (beregnet) (prognose) Antall sysselsatte i Omsetning * (tall i mill. kroner) Verdiskapning ** (tall i mill. kroner) Driftsmargin 5, 6, 7,1 8,1 * Produksjonsverdi ** Bearbeidingsverdi Kilde: NHO 6

7 Utvikling i gjestedøgn i Norge Antall gjestedøgn Antall gjestedøgn Utenlandske turister Norske turister Norske forretningsreiser Utenlandske forretningsreiser Utenlandske ferie- og fritidsgjestedøgn i Norge , fordelt på landsbakgrunn Kilde: TØI, gjesteundersøkelsen Tyskland Sverige Danmark Storbritannia Nederland Europa ellers USA Polen Frankrike Finland Øvrige land Kilde: TØI, gjesteundersøkelsen

8 Antall utenlandske ferie- og fritidsgjestedøgn har økt fra år til år i hele perioden fra 2002 og fram til i dag, og kom i 2007 opp i 24,2 millioner. Dette er en vekst på nesten 7 millioner gjestedøgn, eller 40 prosent fra Fra 2006 til 2007 økte antall utenlandske ferie- og fritidsgjestedøgn med 1,5 millioner, tilsvarende 7 prosent. Størst var veksten i det polske, tyske og nederlandske markedet. Japan og Storbritannia var de eneste markedene hvor antall gjestedøgn gikk ned. Antall norske ferie- og fritidsgjestedøgn har også økt fra år til år helt fram til Fra 2005 til 2006 flatet veksten ut og fra 2006 til 2007 gikk antall ferie- og fritidsovernattinger i Norge blant nordmenn ned med hele 11 prosent. Norske ferie- og fritidsovernattinger i utlandet økte imidlertid fra 2006 til 2007, og 2007 var første året hvor nordmenn hadde flere ferie- og fritidsovernattinger i utlandet enn i Norge. Nedgangen i ferie- og fritidsovernattinger blant nordmenn resulterte i en nedgang i totalt antall ferie- og fritidsovernattinger i Norge fra 66,5 milloner overnattinger i 2006 til 63,3 millioner overnattinger i 2007, tilvarende en reduksjon på 5 prosent. Utenlandske turisters andel av de totale ferie- og fritidsovernattingene i Norge har økt fra 32 prosent i 2002 til 38 prosent i I tillegg til ferie- og fritidsovenattingene var det i 2007 til sammen 14,7 millioner overnattinger i tilknytning til forretnings- og tjenestereiser. Blant disse sto utenlandsk forretningstrafikk for 4,8 millioner gjestedøgn. Yrkestrafikken har vært sterkt økende de senere årene. Tyskland største marked Det tyske markedet er desidert størst og står for nesten en fjerdedel av utenlandske ferie- og fritids gjestedøgn i Norge. Deretter følger Sverige og Danmark, Storbritannia og Nederland. Det samlede turistkonsumet i 2005 ble beregnet til 87 milliarder kroner. Dette inkluderer overnatting, servering, transport, samt mat og klær som kjøpes på reisen. Beregningene viser at utgifter til overnatting kun utgjorde vel 10 prosent av det samlede turistkonsumet. Av de totale ferie- og fritidsovernattingene blant utenlandske turister i 2007 sto overnattinger hos slekt og venner for 30 prosent av overnattingene, mens hotell, pensjonat og lignende sto for 23 prosent. Utenlandske ferie- og fritidsgjestedøgn i Norge 2007 fordelt på overnattingsmåte Fri Camping 4 % Egen eller lånt hytte 4 % Annet 6 % Slekt og venner 30 % Camping på campingplass 16 % Leid hytte 17 % Hotell, pensjonat o.l. 23 % Kilde: TØI Gjesteundersøkelsen

9 9

10 JOBB NUMMER ÉN: Flere flinke Hoder Norsk reiseliv preges i dag av mangel på arbeidskraft. Å skaffe kvalifiserte medarbeidere er næringens største utfordring i årene som kommer. To av tre ledere innenfor reiselivsnæringen mener at tilgangen på kvalifisert arbeidskraft er den største utfordringen man står overfor i tiden som kommer. Det kommer frem av en undersøkelse i forbindelse med rapporten KAS 2015 (Kompetanse og arbeidskraftsstrategi mot 2015) som er gjennomført av Synovate på oppdrag fra NHO Reiseliv. Behovet for faglært arbeidskraft forventes å øke mest, både på kort og lengre sikt. Halvparten av bedriftslederne forventer at behovet for faglært arbeidskraft vil øke med 20 prosent eller mer innenfor den kommende 10-års perioden. Rundt 40 prosent forventer økt behov for ansatte med høyere kompetanse, og en tilsvarende andel forventer vekst også i behovet for ufaglært arbeidskraft. Kundebehandling og service Det er særlig kompetanse knyttet til kundebehandling og service, samt salg og markedsføring som topper listen. Også lederkompetanse og fagkunnskap innen bransjen er egen- skaper som vil bli sterkt etterspurt i tiden som kommer. Behovet forventes å være økende på lengre sikt innenfor samtlige kompetanseområder. Formalkompetanse Stillinger som krever høyere utdannelse og faglærte sesongarbeidere topper listen over kompetanse som oppleves som vanskelig å rekruttere til bransjen. Nærmere en av tre bedriftsledere vurderer at de har en lite tilfredsstillende oppdekning av ansatte med høyere utdannelse. Hver fjerde bedrift mener også at de har en lite tilfredsstillende oppdekning av faglært arbeidskraft. Størst er utfordringen å skaffe faglært arbeidskraft til sesongpreget arbeid. Andel bedriftsledere som forventer vekst i bedriftens behov for arbeidskraft vurdert ut fra tidsperspektiv og kompetanse Erfaring fra andre bransjer Økonomisk/ administrativ kompetanse Ledelse/ lederkompetanse Språkkunnskap Fagkunnskap innen bransjen Salgs- og markedsføringskompetanse Kundebehandling/ service 0 % 10 % 20 % 30 % Forventet økning - lengre sikt 40 % 50 % 60 % 70 % Forventet økning - kort sikt Kilde: Synovate/ NHO Reiseliv 10

11 Mangel på faglært arbeidskraft og sterk vektlegging av bransjeerfaring, gjør at næringen i dag først og fremst konkurrerer med seg selv om arbeidskraften. Rekrutteringen fra andre næringer er lav. Samtidig konkurrerer stadig flere næringer med reiselivsnæringen om kjernekompetansen: service- og kundebehandling. Ungdom Reiselivet står overfor store utfordringer i årene som kommer, både med hensyn til å øke tilgangen på aktuelle kandidater, samt å sørge for at flere blir værende i næringen over tid. Mange arbeidsplasser er preget av lav gjennomsnittsalder og høy turn-over, og andelen av ufaglært arbeidskraft er stor. Halvparten av ungdommene som er spurt i undersøkelsen er ikke fremmed for en fremtid i reiselivsnæringen. Et sosialt arbeidsmiljø og mulighet til å arbeide med mennesker, er gjennomgående begrunnelser for hvorfor næringen fremstår som attraktiv. Det er også en næring som oppfattes som actionfylt for mange unge mennesker. Utfordringen blir å sikre at unge mennesker får et mer langsiktig perspektiv på sitt ansettelsesforhold gjennom synliggjøring av karrieremuligheter og økt fokus på etter- og videreutdanning. Strategi NHO Reiseliv har satt disse utfordringene på dagsorden, og har arbeidet med en helhetlig kompetanse- og arbeidskraftstrategi for næringen. Strategiarbeidet har avklart hvilke kompetansebehov som behøves i reiselivsnæringene fram mot 2015, og legger planer for hvordan denne kompetansen skal rekrutteres og beholdes. Hovedkonklusjonene er nedfelt i rapporten KAS 2015 som gir råd og anbefalinger når det gjelder hvilke valg reiselivsnæringen bør ta. Blant rapportens konklusjoner, må behovet for økt rekruttering til yrkesfaglig utdanning trekkes frem. Et sentralt grep er å komme inn på arenaer og benytte kanaler der ungdommen finnes, for å informere om bransjen. Yrkesutprøving er også et område det anbefales å satse på. Interne kurs og opplæring som motivasjonsfaktor, og premiering av dem som satser på kompetanseutvikling er sentrale stikkord. Det samme er tydeliggjøring av karriereveier overfor elever og studenter. Reiselivsnæringen har tradisjonelt vært preget av stor vektlegging på praktisk kompetanse. Man snakker gjerne om hvor mange års erfaring man har fra bransjen. Det vil være av avgjørende betydning å bevisstgjøre næringen om sammenhenger mellom satsing på kompetanse og økt lønnsomhet. Respekten i næringen for formell kompetanse må styrkes, og det er nødvendig med en høyere grad av anerkjennelse av opparbeidet kompetanse fra andre næringer. Av mer strukturelle tiltak anbefaler strategien å gjeninnføre fagskolenivået for reiselivsnæringen, samt å styrke mellomlederutdanningen. Videre vil det være av avgjørende betydning å gjøre det enklere for bedrifter å rekruttere fra utlandet. NHO Reiseliv arbeider aktivt med dette gjennom politisk påvirkningsarbeid, og gjennom konkret samarbeid med NAV og NAV Eures. Andel bedriftsledere som melder om lite tilfredsstillende dekning av kompetanse - fordelt på ulike grupper ansatte (tall i prosent) Faglært sesongarbeider Ansatte med høyere utdanning Mellomledere med høy utdanning Faglært kompetanse (Mellom-)ledere uten høyere utdanning Toppleder med eller uten høyere utdanning Ufaglært sesongarbeider Ufaglært kompetanse Kilde: Synovate/ NHO Reiseliv 11

12 12

13 En reise verdt Reiselivsnæringene er Norges største produsent av opplevelser. Store og små øyeblikk av smak, lukt og følelse - sammensatte inntrykk som skaper minner for livet. NHO Reiselivs medlemsbedrifter er leverandører av nåtidens opplevelser og framtidens minner. Gjennom bransjene servering, overnatting, opplevelse og destinasjoner gjør de sitt beste for at Norge skal bli en reise verdt. 13

14 overnatting: lever av gode tider Fortsatt høy aktivitet i næringslivet gir gode tall for overnattingsbedriftene. Antall kommersielle gjestedøgn har en vekst på 4,2 prosent fra 2006 til Relativt sett, er det hyttegrendene som har hatt størst økning innen ferie- og fritidsmarkedet, mens campingplassene kommer hakk i hel. Det var til sammen 28,7 millioner kommersielle gjestedøgn i Norge i Det var nesten 1,2 millioner flere gjestedøgn enn året før, tilsvarende en vekst på 4,2 prosent. Hotellene fikk over flere gjestedøgn i 2007, tilsvarende en vekst på 4,2 prosent, mens campingplassene hadde en økning på over gjestedøgn, tilsvarende en vekst på 3,5 prosent. Relativt sett var imidlertid økningen størst blant hyttegrendene med flere overnattinger, tilsvarende en vekst på 9,2 prosent. 28,7 millioner gjestedøgn i Norge 2007 fordelt på bedriftsgruppe Campingplasser 29 % Vandrerhjem Hyttegrender 1 % 5 % Høykonjunktur Den høye aktiviteten i næringslivet er viktigste drivkraft bak veksten i hotellovernattingene de senere årene. Fra 2006 til 2007 økte yrkestrafikken med hele 9,1 prosent, mens veksten i konferansemarkedet og ferie- og fritidsmarkedet var henholdsvis 2,5 og 1,0 prosent. Hoteller 65 % Ser man utviklingen over noe lengre tid blir betydningen av næringslivets aktivitetsnivå enda tydeligere. Fra starten av konjunkturoppgangen i 2003 og fram til 2007 har yrkestrafikken økt med hele 45 prosent. Kurs- og konferansemarkedet har hatt en vekst på 13 prosent i samme periode, mens gjestedøgn knyttet til ferie- og fritidsmarkedet bare har økt med 5 prosent. Regionale variasjoner Hvis en ser nærmere på de ulike regionene i landet er det hotellene i Oslo og Akershus (+31%), Vest-Norge (+29%) og Midt-Norge (+24%) som har hatt størst vekst i overnattingene fra 2003 og fram til Disse regionene kjennetegnes av at yrkesreiser er det største segmentet og utgjør opp mot halvparten av gjestedøgnene. Dermed slår vekst i yrkestrafikken ekstra kraftig ut i disse regionene. I tillegg har Oslo og Akershus og Vest-Norge vært i en særklasse når det gjelder utvikling i turisttrafikken de fire siste årene, med en vekst på henholdsvis 23 og 17 prosent. Hotellene i Oslo og Akershus har hatt en forholdsvis god start på 2008 med en vekst på 2,1 prosent første kvartal sammenlignet med samme periode i Veksten har særlig kommet innenfor ferie- og fritidsmarkedet. Også hotellene i Vest-Norge har hatt en fin utvikling første kvartal 2008, med en vekst på 2,3 prosent sammenlignet med samme periode året før. Her er det særlig kurs- og konferanseovernattingene som har vist økning. I Midt- Norge har hotellene hatt en vekst på 2,7 prosent i samme periode. Her har utviklingen vært svært god innenfor kurs- og konferansemarkedet, mens det var en nedgang i ferie- og fritidsovernattinger. Hotellene i Sør-Norge hadde en vekst på rundt 12 prosent fra 2003 til Det hjelper ikke at Sør-Norge er den regionen i landet som har hatt størst vekst i yrkesreiser når dette segmentet bare står for en tredjedel av overnattingene. Det er ferie- og fritidstrafikken som er viktigst for hotellene i Sør-Norge, og her har det vært en nedgang på 4,5 prosent. Hotellene i regionen har hatt en svært god utvikling det første kvartalet i 2008, med en vekst på hele 13,7 prosent sammenlignet med samme periode i Kilde: SSB 14

15 Dette er største veksten i landet. Alle segmentene har hatt en god utvikling, men størst var veksten i yrkestrafikken. Også i Nord-Norge har overnattingene ved hotellene økt med 12 prosent de siste fire årene. Den relativt svake utviklingen skyldes blant annet en beskjeden vekst både i yrkesreiser og ferie- og fritidsreiser. Yrkestrafikken og turisttrafikken er like stor og står hver for 43 prosent av gjestedøgnene. Utvikling på konferansemarkedet har vært veldig bra med en vekst på 17 prosent. Første kvartal 2008 har hotellene i regionen hatt en vekst på 2,1 prosent, sammenlignet med første kvartal Det har vært en moderat vekst innenfor alle tre segmenter. Hotellene i Øst-Norge har hatt en økning i overnattingene på 7 prosent de siste fire årene. Ferie- og fritidsovernattinger står for nesten 60 prosent av alle gjestedøgn i regionen. En nedgang i turistrafikken på vel 3 prosent er derfor hovedforklaringen på den relativt svake utviklingen. En kraftig vekst i yrkestrafikken på vel 50 prosent retter bare opp noe av dette. Hotellene i Øst-Norge har også hatt en svak start på 2008 med en nedgang i antall overnattinger på 3,4 prosent sammenlignet med de fire første månedene i Det er ferie- og fritidsovernattingene som har gått kraftig ned, mens både overnattinger i tilknytning til konferanser og yrkesreiser har hatt vekst. Med en nedgang på vel én prosent har hotellene i Innlandet hatt den svakeste utviklingen de siste fire årene. Ferie- og fritid er desidert viktigste markedet og står for nesten tre fjerdedeler av overnattingene i regionen. En svak utvikling innenfor dette segmentet slår dermed kraftig ut. Nedgangen i hotellovernattinger fortsetter inn i 2008, med en reduksjon på 6,2 prosent første kvartal 2008 sammenlignet med første kvartal Også her går ferie- og fritidsovernattingene kraftig ned, mens kurs- og konferanseovernattinger og yrkestrafikken begge har en svak vekst. Utvikling i hotellovernattinger innenfor ulike segmenter Antall overnattinger kurs, konferanse yrke ferie, fritid Campingplasser og hyttegrender Landets campingplasser hadde til sammen 8,4 millioner overnattinger i Dette var en økning på fire prosent fra året før. Campingplassene sto for 45 prosent av ferie- og fritidsovernattingene i Andelen har vært relativt stabil de siste årene Kilde: SSB Overtsikt overnattingsnæringene Antall foretak Sysselsetting Omsetning (i mill. kr.) Næringshovedgruppe % vekst Hotellvirksomhet ,5 Annen overnatting ,9 Totalt ,4 Kilde: SSB 15

16 Selv om hyttegrendene bare har 7 prosent av totalmarkedet for ferie- og fritidsovernattinger, benytter stadig flere dette overnattingsalternativet. I 2007 hadde hyttegrendene nesten 1,4 millioner overnattinger. Dette var en vekst på hele 19 prosent fra året før. Mange steder er hyttegrendene en konkurrent til hotellene, og kan nok i en del områder være noe av forklaringen på en svak utvikling for hotellene. Overnattingsbedriftene er i all hovedsak godt fornøyd med dagens markedssituasjon. Det viser NHOs bedriftsundersøkelse hvor nesten 60 prosent av de 100 overnattingsbedriftene som har svart på undersøkelsen, mener dagens markedssituasjon er god, og 40 prosent mener den er tilfredsstillende. Mest fornøyde er overnattingsbedriftene i Midt-Norge, Sør- Norge og Vest-Norge. Et klart flertall av bedriftene venter at den gode markedssituasjonen fortsetter. Overnattingsbedriftene i Innlandet og i Sør-Norge er de mest optimistiske, mens overnattingsbedriftene i Midt-Norge, Oslo og Akershus og Nord-Norge er minst optimistiske. På lengre sikt venter 80 prosent uendret eller bedret markedssituasjon, mens 20 prosent venter nedgang. Overnattingsbedriftene i Oslo og Akershus skiller seg ut som de mest pessimistiske når det gjelder markedsutviklingen på lengre sikt. Økte priser De fleste overnattingsbedriftene budsjetterer med økte priser i år. Det er ingen som tror de kommer til å sette ned prisene. Halvparten av bedriftene budsjetterer med økt lønnsomhet, mens 15 prosent tror lønnsomheten i år blir dårligere enn i fjor. Mest optimistiske er bedriftene i Sør-Norge hvor to tredjedeler venter økt lønnsomhet, mens ingen venter nedgang. En eventuelt sterkere kronekurs vil slå negativt ut på lønnsomheten for godt og vel halvparten av overnattingsbedriftene. Svak sysselsettingsvekst To tredjedeler av overnattingsbedriftene planlegger å holde bemanningen på et stabilt nivå i år, mens 30 prosent planlegger å øke sysselsettingen. Bare et lite fåtall har planer om å redusere bemanningen. Samlet sett planlegger overnattingsbedriftene i utvalget å øke bemanningen med mellom 1 og 2 prosent inneværende år og 1prosent til neste år. Halvparten av bedriftene har ubesatte stillinger. En fjerdedel av bedriftene svarer at de ubesatte stillingene får konsekvenser for aktiviteten. Rekrutteringsproblemene ser ut til å være størst i Vest-Norge og i Sør-Norge, mens de ser ut til å være minst i Midt-Norge og Nord- Norge. For mange bedrifter har utenlandsk arbeidskraft vært en kjærkommen løsning på bemanningsproblemene, og hele 75 prosent av overnattingsbedriftene i undersøkelsen benyttet arbeidskraft fra utlandet i Bruken av utenlandsk arbeidskraft ser ut til å være nokså lik over hele landet, og undersøkelsen tyder på at bruken kommer til å øke i årene framover. Både i 2008 og i 2009 planlegger halvparten av bedriftene å ansette flere fra utlandet. Det er mest ufaglært arbeidskraft fra utlandet som benyttes. Bedring av kompetansen hos de ansatte er en viktig langsiktig utfordring for overnattingsbedriftene. Nesten alle svarer at dette er en meget viktig eller viktig utfordring. Overnattingsbedriftenes forventninger til utviklingen i 2008 (n=100) 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Marked Priser Lønnsomhet Ansatte Ned Stabilt Opp Kilde: NHOs bedriftsundersøkelse 16

17 Sundvolden Hotel: Satser på bærekraftig utvikling Sundvolden Hotel ligger i naturskjønne omgivelser omgitt av Tyrifjorden og Steinsfjorden på Ringerike. Hotellet er blant landets eldste, og det nevnes skriftlig som gjestgiveri så tidlig som i Hotellet, som drives av Cecilie og Tord M. Laeskogen, er bare en halvtimes kjøretur fra Oslo- og Drammensområdet, og mindre enn en time fra Gardermoen. Kurs- og konferanser er det største markedet per i dag, men det jobbes hardt for å få bli større på ferie- og fritidsmarkedet. det viktig for Sundvolden Hotel å ha rammebetingelser som stimulerer til både utvikling av hotellet og av Ringeriks-regionen, avslutter hotelldirektøren. Dette er hovedgrunnen til at vi har investert i en egen spaavdeling. Dessuten er vi med i nettverket av historiske hoteller. Når det gjelder kurs- og konferanser ser vi store muligheter på det internasjonale markedet. Vi er blant annet medeier i Norway Convention Bureau, sier hotelldirektør Tord M. Laeskogen. Miljø Sundvolden Hotel tilstreber seg å bli blant de beste i klassen når det gjelder å ta vare på miljøet. Utviklingen skal være bærekraftig, blant annet arbeider vi nå med å gå over fra å fyre med fossilt brensel til biobrensel. Jeg tror også at miljøsatsingen bygger opp under merkenavnet Sundvolden Hotel, sier hotelldirektøren. Laeskogen mener det er økonomisk fornuftig å satse på miljøet. Mange hotellgjester ønsker å gjøre miljøvennlige valg. Sundvolden Hotel er sertifisert Miljøfyrtårn, og er med i Klimaløftet med intensjon om å være utslippsfrie innen utgangen av Jeg tror flere hadde satset på å bli mer miljøvennlige, dersom myndighetene innførte grønne skatteog avgiftsordninger, sier hotelldirektøren videre. I disse dager er hotellet i gang med en større utvidelse. Vi bygger 85 nye værelser, flere møterom og i forbindelse med utbyggingen skal tunet utenfor hotellet bringes tilbake til slik det en gang var. Prosjektet har en kostnadsramme på ca kr 100 millioner, og er forventet ferdigstilt høsten 2010, sier han. Rammer Laeskogen er også opptatt av samferdselspolitikk. Vi som ligger langs dårlige stamveier har konkurransemessig ulempe av dette. For å være konkurransedyktige, er Landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen plantet i juni i fjor et tuntre ved Sundvolden Hotel som et symbol på stedets bærekraftlige utvikling. Foto: Sundvolden Hotel. 17

18 Servering: håp om bedre lønnsomhet Bedre marked og økende omsetning. Norske serveringsbedrifter er inne i en god utvikling. Nå håper bedriftene at også økt lønnsomhet skal følge med. Det finnes vel 8300 serveringsbedrifter i Norge med til sammen ansatte. Høykonjunktur og bedre økonomi blant folk flest har ført til en positiv utvikling for serveringsnæringen de senere årene. I 2006 hadde serveringnæringen en samlet omsetning på 29 milliarder kroner. Dette var en vekst på 9,4 prosent fra året før, mens sysselsettingen økte med 2,7 prosent. Tall fra SSB viser at den gode utviklingen har fortsatt i 2007 og inn i I fjor økte omsetningen med hele 11 prosent og første kvartal 2008 lå den vel 13 prosent over første kvartal Blant de 46 serveringsbedriftene som har svart på NHOs bedriftsundersøkelse mener halvparten at dagens markedssituasjon er god, mens nesten alle de resterende betegner markedet som tilfredsstillende. De aller fleste tror markedssituasjonen enten vil være like god eller bli bedre både i løpet av 2008 og Bare ti prosent tror markedet vil bli dårligere. Et flertall av bedriftene tror også det ligger an til at prisene kan økes i løpet av inneværende år. Lønnsomhet Driftsmarginen for serveringsbransjen endte på 4,0 prosent i Dette var en nedgang fra året før, da driftsmarginen ble 4,3 prosent. Lønnsomheten er høyest innenfor drift av barer, med en driftsmargin på 5,8 prosent. Deretter følger restaurantvirksomhet med en driftsmargin på 4,7 prosent. Lønnsomheten er lavest innenfor drift av kantiner og cateringvirksomhet som hadde en driftsmargin på 1,2 prosent i Serveringsbedriftene ser gode muligheter for å bedre inntjeningen i dagens situasjon. Halvparten av bedriftene budsjetterer med økt lønnsomhet i år, mens snaut 20 prosent tror lønnsomheten blir dårligere. bemanningen i år, og samlet sett venter de en vekst på seks prosent. Også til neste år ventes vekst i sysselsettingen, men andelen som venter økning er da litt mindre. Samlet sett venter bedriftene i undersøkelsen en vekst på vel fire prosent i Serveringsnæringen sliter med rekruttering. Nesten 60 prosent av bedriftene har ubesatte stillinger og for 30 prosent har mangelen på arbeidskraft ført til redusert aktivitet/ produksjon. Utenlandsk arbeidskraft For å få tak i arbeidskraft er det mange som rekrutterer fra utlandet. 60 prosent av serveringsbedriftene i undersøkelsen benytter arbeidskraft fra utlandet og undersøkelsen indikerer at stadig flere vil benytte seg av denne muligheten. Undersøkelsen indikerer også at bedriftene ansetter stadig flere personer fra utlandet. Nesten to tredjedeler av bedriftene svarer at de har flere ansatte fra utlandet i 2008 enn i 2007 og godt over halvparten svarer at de vil øke antallet i Et flertall på 70 prosent svarer at de rekrutterer ufaglært arbeidskraft fra utlandet, mens de resterende oppgir at de rekrutterer faglært arbeidskraft. Vil ansette flere De gode tidene fører til behov for flere folk. Hele 40 prosent av serveringsbedriftene i undersøkelsen har planer om å øke 18

19 Oversikt serveringsnæringene Antall bedrifter Sysselsetting Omsetning (i millioner kroner) Næringshovedgruppe % vekst Restaurantvirksomhet ,2 Drift av barer ,3 Kantine- og cateringvirksomhet ,3 Totalt ,4 Kilde:SSB Serveringsbedriftenes forventninger til utviklingen i 2008 (n = 46). 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % Ned Stabilt Opp 30 % 20 % 10 % 0 % Marked Priser Lønnsomhet Ansatte Kilde: NHOs bedriftsundersøkelse 19

20 corner: Serverer torsketunger til turister Corner er en kafé med lange tradisjoner og et av de eldste spisestedene i Honningsvåg. Odd-Arne Nilsen overtok stedet etter sine foreldre i Med sine mange innslag av lokale råvarer har han skapt en meny som er tradisjonsrik og anerkjent. Nilsen forteller at kafeen har vært gjennom en rivende utvikling de siste årene og er i dag både et lunsj-, middag- og dansested. Da Nilsen overtok, sto drikkevarene for 70 prosent av omsetningen og maten for 30 prosent. I dag er forholdet motsatt. På Corner får gjestene vafler og varm sjokolade etter samme oppskrift som da kafeen startet i Derfor er kafeen godt besøkt av lokalbefolkningen gjennom hele året, samtidig som stadig flere tilreisende har oppdaget spisestedet. Sommersesongen blir stadig mer hektisk, og besøket øker år for år. Mange av de utenlandske turistene som skal besøke Nordkapp, legger turen innom Honningsvåg. Etter at tunnelen ut til øya sto ferdig i 1999 har det tatt helt av, forteller Nilsen, som kan opplyse at turisttrafikken nå står for rundt 30 prosent av omsetningen. Serverer til Nordkapp-turister Men det er fortsatt det lokale markedet som står for det meste av omsetningen, og utenom turistsesongen er julebordsesongen den mest travle. Nilsen kan fortelle at Corner står for langt på vei de fleste julebord som arrangeres i byen. Og det er kvaliteten på maten som serveres som gir Corner sin sterke posisjon både blant lokalbefolkningen og tilreisende turister. Matkvalitet Corner er medlem av Artisk meny, et nettverk av 40 spisesteder i Nord-Norge og på Svalbard. Dette er spisesteder med fokus på lokale mattradisjoner og mat laget av lokale råvarer. Arktisk Meny arrangerer en rekke matfaglige samlinger over hele Nord-Norge. Nilsen mener nettverket er veldig inspirerende og vellykket, og det har hevet nivået på maten som serveres i landsdelen. Ved Corner har vi satset på fiskemat, og torsketunge er det som er aller mest populært blant turistene, forteller Nilsen. Stort potensial Kafeen har åtte-ni ansatte gjennom vinteren og noen flere om sommeren. Konkurransen om arbeidskraften er svært stor. Hadde vi fått tak i den arbeidskraften vi trenger, kunne vi utviklet ste- det enda mer. I motsetning til resten av landet er imidlertid dette en situasjon som vi har hatt i mange år og som vi har lært oss å leve med, sier Nilsen. At folketallet stadig går nedover gjør det ikke enklere å skaffe arbeidskraft. Til tross for synkende folketall satte kafeen omsetningsrekord i Vi er derfor veldig godt fornøyd med å ligge like godt an i 2008 som vi gjorde i fjor på denne tiden, sier Nilsen.. Odd-Arne Nilsen, daglig leder for Corner i Honningsvåg. 20

21 21

22 22

23 Destinasjoner: Trekker lasset sammen Gjennom felles markedsføring og dyktige destinasjonsselskaper kan både bedrifter, regioner og segmenter innen reiselivet oppnå internasjonalt gjennomslag. Et organisert samarbeid på tvers av kommunegrenser gir et bedre og mer slagkraftig konsept å markedsføre. Når målet er økt synliggjøring og turistvekst, nyter store som små reiselivsbedrifter godt av felles destinasjonsselskaper som jobber målrettet med markedsføring av regionens særpreg. Helhetstenking, målrettet markedsføring og pakking av reiser er stikkord for å nå igjennom i jungelen av konkurrerende tilbud, og for at Norge skal ta sin del av den internasjonale turistveksten. Markedsandeler Forståelsen av dette er i ferd med å bre om seg for alvor i norsk reiseliv, ikke minst i kjølvannet av destinasjonsselskapet Fjord Norges suksess. Senest i mai 2008 ble et felles markedsføringsselskap for de tre nordligste fylkene besluttet etablert, og Visit Oslo har for lengst etablert seg i det internasjonale markedet. Stadig flere, og ikke minst vinterdestinasjonene, har også sett verdien av å alliere seg med transportører, slik at hele verdikjeden som trengs for å selge et reiselivsprodukt er dekket. En stadig viktigere nisje innen reiselivet er turister på jakt etter genuine opplevelser knyttet til et steds natur, kultur og historie. Felles tema, men ulik geografi kan også være et konsept for å få en sterkere merkevare. Reiseliv i industriens vugge Et eksempel på et slikt prosjekt er Reiseliv i industriens vugge hvor fire norske industristeder Odda, Rjukan, Narvik og Kirkenes, er plukket ut for å utvikle sitt potensial. Målet er å etablere reiseliv som en komplementær næring til industriproduksjon, gjennom å kombinere naturgitte forutsetninger for reiseliv med å utvikle unike opplevelser knyttet til stedets industrihistorie. Tradisjonsrike industristeder har spennende historier å formidle, og flere av dem er nominert til å komme på UNESCOs verdensarvliste. NHO Reiseliv har utviklet prosjektideen i samarbeid med Norsk Industri, Color Line og Kommunenes Sentralforbund, hvorav sistnevnte organisasjon har drevet frem prosjektet og etablert et nettverk. Spektakulær natur, sterk industriell kulturarv og fortsatt aktiv industri har vært kriteriene for å bli med i nettverket, og en viktig del av prosjektet er at reiselivssatsingen også skal bidra til å styrke lokalsamfunn og arbeidsmarked. Vi er opptatt av at det utvikles flere destinasjoner som har en internasjonal appell, og opplever at det ligger et stort potensial i steder med sterk kulturarv, sier Helge Otto Mathisen, konserndirektør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Color Line. Deres rolle i prosjektet er først og fremst å være inspirator og rådgiver i arbeidet med å utvikle og pakke reiselivsprodukt som er salgbare i et internasjonalt marked. Vi kan bidra med kunnskap om preferanser i det internasjonale turistmarkedet, og veilede destinasjonene ved utvikling av konkrete pakker som kan selges. Vi ser at det er et marked for destinasjoner med en sterk kulturarv, og gleder oss over at flere destinasjoner nå arbeider med å rendyrke denne, sier Mathisen. 23

24 ODDA: 100 års Tornerosesøvn er over På slutten av 1800-tallet var Odda en av landets mest kjente internasjonale turistdestinasjoner. Nå arbeides det aktivt for å reetablere Odda som et reisemål. Randi Bårtvedt, daglig leder for Norsk Vasskraft- og Industri-stadmuseum. Ved havnen kunne det ligge opp til fem cruiseskip samtidig, og keisere, prinser, sjeiker og europeisk overklasse hadde Odda som foretrukket reisemål. Innerst i Sørfjorden søkte de majestetiske fossefall, vill og vakker natur og flotte isbreer. På det meste var det 10 hotell i drift, og Hotel Hardanger, som ble stod klart til turistsesongen 1896, var Skandinavias største trebygning da det ble etablert. Odda var stedet der veiene fra øst og vest møttes, og turisttrafikken gikk også fra Dalen i Telemark, der Telemarkskanalen har sitt endepunkt. Naturgitte forutsetninger Alle de vakre stedene ligger der fremdeles, men under industrireisingstiden har vi glemt hvor vakkert det er her. Odda har på mange måter sovet en 100 års Tornerosesøvn hva reiseliv angår, men nå er vi klar til å våkne opp, sier Randi Bårtvedt, daglig leder for Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum, og tidligere prosjektleder for pilotprosjektet Oddaprosessen.no. Gjennom prosjektet Reiseliv i industriens vugge arbeider de nå aktivt for å reetablere Odda som reisemål. Norges lengste kulturminne Industrieventyret i Odda startet i en tid da man engasjerte de beste arkitekter og ingeniører ved etablering av ny industri. I Tyssedal ligger Norges lengste kulturminne - som strekker seg fra vakre industribygninger ved fjorden via rørgate og tunneler til damanlegget på fjellet. Fra damanlegget i Skjeggedal går trallebanen - et anlegg fra 1911 som byr på en spektakulær reise fra 450 til 900 meters høyde. På det bratteste har banen en helning på 45 grader. Alle deler av kraftanlegget er nå åpent for publikum. Anleggene i Tyssedal utgjør en sentral del av satsingen vår. Kraftstasjonen brukes som konsertarena og til utstillinger, sier Bårtvedt. I verkstedbygget har Statkraft åpnet et toppmoderne kursog konferansesenter. Det mektige kraftanlegget er en sterk opplevelse i seg selv. Her fortelles historien om skapelsen av den moderne elektriske kraft. Vi har også etablert et vitensenter, der elever og andre interesserte blant annet kan bygge et mini-kraftverk. Vår overordnede målsetting er å fortelle historien om utviklingen av det moderne Norge. Og etter vår erfaring er interessen for denne historien stor - både nasjonalt og internasjonalt, sier Bårtvedt. Nytt liv i gamle ovner Også området til det nedlagte smelteverket i Odda sentrum er en del av satsingen. Fra nasjonalt hold er man klare til å søke anleggene i Tyssedal, Odda og Rjukan inn på UNESCO s liste over sentrale Verdensarv-steder. I andre deler av Europa er man fasinert over å finne intakte, førstegenerasjons industrianlegg - de fleste steder er slike anlegg revet og historien gjemt og glemt. Mulighetene for det gamle smelteverksområdet er mange. Bårtvedt opplever godt samarbeid med eksisterende industri i sitt arbeid. Det er blant annet stor nytte i å trekke på nettverket til eksisterende industribedrifter i det internasjonale markedsføringsarbeidet. Bedriftene bruker anleggene i forbindelse med kunde- og leverandørarrangement, og sørger slik for at bedriftenes nettverk blir en sentral informasjonskilde. Vi er allerede godt i gang med å tilrettelegge kulturminner og skape opplevelser knyttet til industrihistorien, men vi trenger hjelp til å videreutvikle og å pakke dette og gjøre det kjent for publikum. I dette arbeidet har vi nyttig kontakt med store aktører som Color Line og Avinor, sier Bårtvedt. Tyssedal Kraftstasjon Foto: Knut Bry 24

25 25

26 opplevelser: FOREDLER DET NORSKE REISELIVSPRODUKTET Velstandsutviklingen i de vestlige landene har gjort at vi bruker stadig mer av vår inntekt til opplevelser. I dette voksende markedet har norske bedrifter gode forutsetninger for å lykkes. Norge har en rekke sterke natur- og kulturbaserte attraksjoner som allerede er internasjonalt anerkjente, og den raskt voksende opplevelsesnæringen bidrar til å utvikle disse til tilgjengelige og foretrukne reisemål. Selv om den enkelte bedrift innenfor denne del av reiselivsnæringen typisk er liten, har deres aktivitet ofte store ringvirkningseffekter både lokalt og regionalt. Hele besøkende ble registrert ved Vøringsfossen i Eidfjord i sommersesongen Dermed topper fossen også dette året listen over Norges best besøkte naturbaserte attraksjoner og kultur- /opplevelsesområder. Reisemål som bygger på spektakulære naturopplevelser dominerer denne listen, men også Bryggen i Bergen og Gamlebyen i Fredrikstad befinner seg blant de fem best besøkte områdene. De fleste attraksjonene på listen kan vise til en besøksvekst fra sommersesongen 2006, til tross for det dårlige været som preget store deler av sesongen i fjor. De fleste av attraksjonene på denne listen har begrenset eller ingen omsetning knyttet til sine besøkende, men skaper store ringvirkninger for omkringliggende virksomheter. 800 millioner Det finnes omlag 100 fornøyelsesbedrifter på landsbasis. Disse hadde en samlet omsetning på rundt 800 millioner kroner basert på innrapporterte regnskapstall for De fem største fornøyelsesparkene står for rundt 60 prosent av omsetningen innenfor denne bedriftsgruppen. Parkene kan vise til en jevn og positiv utvikling i antall besøkende fra 2003, selv om antall besøkende svinger mye fra år til år. Kristiansand Dyrepark har hatt den mest stabile utviklingen. I 2007 opplevde de et nytt toppår, med en omsetning på 192,7 millioner og en driftsmargin på 16,7 prosent. Antall besøkende passerte , nærmere flere besøkende enn Tusenfryd som er neste park på listen. Parken selv mener det jevnt gode resultatet skyldes at Dyreparken er mindre væravhengig enn de andre parkene, og at mange av parkens gjester er langveisfarende, og derfor planlegger reisen i lang tid før sitt besøk. Kristiansand Dyrepark har helårsdrift, men omtrent 80 prosent av trafikken er sommerbasert. For de øvrige parkene var det dårlige sommerværet i 2007 uheldig for både besøkstall og omsetning. Antallet besøkende sank med 8,4 prosent, tilsvarende nærmere personer. Bø Sommarland sto alene for nærmere av disse. Svikten i antall besøkende førte til en gjennomsnittlig omsetningsreduksjon i disse fire parkene på 4 prosent sammenlignet med 2006, og en kraftig reduksjon av lønnsomheten. I gjennomsnitt hadde disse parkene en resultatmargin på 9,4 prosent i 2007, mot 13 prosent i Europa I resten av Europa er fornøyelsesparksegmentet preget av konsolidering og konsentrasjon av eierskap. Drivkreftene bak dette er mulighetene for å høste stordriftsfordeler og/eller bygge opp et internasjonalt varemerke som kan markedsføres globalt. Konsentrasjonen av eierskap har ført til økt kapitaltilførsel, mer spissede og rendyrkede parkkonsepter og økt profesjonalisering av parkledelse og drift. Samtidig medfører denne trenden bortfall av lokalt eierskap og tilhørighet ved de enkelte parkene. Det skandinaviske markedet preges enda først og fremst av mindre, lokalt eide parker, men den europeiske trenden gjør seg gjeldende også her. Blant annet er Legoland solgt til det internasjonale selskapet Blackstone, som planlegger å utvikle konseptet globalt. Tivoliet i København er Skandinavias største fornøyelsespark, med rundt 4,1 millioner besøkende i Nisje I Norge har det de siste årene vokst fram et betydelig antall bedrifter som lever av å utvikle og selge opplevelser knyttet til norsk natur, kultur og mat. Svært mange av disse bedriftene er små, og tilbyr høyst spesialtilpassede og sesongpregede nisjeprodukter, gjerne i kombinasjon med annen type næring. Blant annet har opplevelsesbasert nisjeproduksjon blitt en viktig tilleggsnæring innenfor norsk landbruk. Stadig flere av disse bedriftene driver helårs virksomhet og kan vise til stabil og god omsetning. Det er registrert rundt 800 bedrifter innenfor bransjen aktivitets og opplevelsesselskap. Disse sto for en omsetning på i overkant av 472 millioner kroner i Det er store variasjoner i kodingen av denne typen virksomheter, og alt tyder på at opplysninger om både antall bedrifter og samlet omsetning er forsiktige anslag. 26