1. Tråder og socketprogrammering.

Transkript

1 Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag 1. Tråder og socketprogrammering. Else Lervik Lærestoffet er utviklet for faget LO346D Java EE og distribuerte systemer 1. Tråder og socketprogrammering. Resymé: Å lage distribuerte systemer forutsetter en viss kjennskap til trådprogrammering. Vi begynner derfor med en introduksjon til dette temaet. Deretter lager vi vårt første virkelige distribuerte system, det vil si at vi skal lage to Java-programmer som kan kjøre samtidig på hver sin maskin og sende data til hverandre. Teknikken vi skal bruke kalles socketprogrammering. Programmering på dette nivået krever gode kunnskaper om unntakshåndtering. Leksjonen avsluttes derfor med en gjennomgang av dette emnet. Innhold 1. TRÅDER OG SOCKETPROGRAMMERING....1 HVA ER ET DISTRIBUERT SYSTEM?...1 HVA ER JAVA EE?...3 TRÅDPROGRAMMERING...3 SOCKETPROGRAMMERING...7 UNNTAKSHÅNDTERING...8 En liten øvingsoppgave...11 Svar på oppgaven foran...12 Referanser til læreboka Trådprogrammering og socketprogrammering: Lervik & Havdal: Programmering i Java, kap , 16.6 og Unntakshåndtering: Lervik & Havdal: Programmering i Java, 1. utgave: kap. 8.4 eller 2./3. utgave: kap. 11. Hva er et distribuert system? Et distribuert system består av flere programmer som kjører på flere datamaskiner, og som kommuniserer med hverandre. For å laste ned denne leksjonen har du brukt et distribuert programsystem. Systemet består av et program som kjører på en datamaskin her ved HiST og et program som kjører på din PC. Programmene kommuniserer via det store nettverket som vi kaller Internett. Programmet som kjører på vår maskin, kalles en web-tjener og har som oppgave å besvare henvendelser om bestemte web-sider fra andre maskiner i nettverket. Programmet surrer og går hele tiden og sjekker stadig om det er kommet noen forespørsler. Forespørslene kommer fra et program Opphavsrett: Forfatteren og Stiftelsen TISIP

2 1. Tråder og socketprogrammering. side 2 av 12 som kalles en nettleser eller web-klient. Nettleserne kan være av ulik fabrikat (Microsoft Internet Explorer og Opera er to eksempler), men de må alle kommunisere med tjenerprogrammet slik tjenerprogrammet bestemmer. Et sett slike regler kalles en protokoll. Her er det HTTP-protokollen som brukes. Protokoller fins i flere lag. Under vil vi alltid ha Internett-protokollen (IP). På et eller annet tidspunkt ble forespørselen fra nettleseren på din PC sendt til oss, og websidene for dette faget ble sendt tilbake til nettleseren slik at den kunne vise dem fram på skjermen for deg. Web-tjeneren og nettleseren er to programmer som kommuniserer. Nettleseren etterspør tjenester og spiller derfor klientrollen i samarbeidet. Web-tjeneren utfører tjenestene og spiller dermed tjenerrollen (jamfør navnet web-tjener). Klient og tjener er viktige begreper i denne sammenhengen. Samme tjener kan vanligvis betjene flere forskjellige klientprogrammer tilsynelatende samtidig. Se figuren. nettleser kjører hos Per gi meg HTML-koder sendes nettleser kjører hos Kari gi meg HTML-koder sendes web-tjener kjører hos HiST, AITeL Ett tjenerprogram betjener flere klientprogrammer Et annet eksempel er e-post-systemene, der mange e-postklienter kan kommunisere med det samme e-post-tjenerprogrammet. Vi benevner ofte den maskinen der klientprogrammet kjører som klientmaskin. På samme måte kjører tjenerprogrammet på en tjenermaskin. Imidlertid må vi huske at også dette er roller, det er fullt mulig å kjøre både klient- og tjenerprogrammer på den samme maskinen. Ja, samme program kan faktisk også spille begge rollene. I denne leksjonen skal vi lage det aller enkleste distribuerte systemer du kan tenke deg: Vi skal lage to programmer, der data som leses inn i det ene programmet (klientprogrammet), overføres til det andre programmet og skrives ut der (tjenerprogrammet). Både klient- og tjenerprogram vil kjøre på den samme maskinen. Dersom du har muligheten, vil du også kunne kjøre disse to programmene på hver sin maskin. Senere skal vi lage prateprogram og program som lar ulike klienter kommunisere med den samme databasen via et tjenerprogram.

3 1. Tråder og socketprogrammering. side 3 av 12 Hva er Java EE? Java EE står for Java Enterprise Edition og er et tillegg til Java SE (Java Standard Edition). Dette er et rammeverk for komponentbasert utvikling på tjenersiden i et distribuert system. En komponent er en enhet for utvikling og gjenbruk. Java EE-komponenter kalles Enterprise Beans. Tjenersiden organiseres som en såkalt applikasjonstjener, det vil si et system som tilbyr mange forskjellige applikasjoner (tjenerprogram) til klientene. ("Enterprise Beans" må ikke forveksles med Java Beans, som ikke er noe annet enn vanlige Java-klasser kodet etter bestemte regler mht navngiving osv. Ved at de er kodet på en bestemt måte, er slike Java Beans velegnet til automatisert bruk i verktøy.) En komponent på tjenersiden kjører i en såkalt container. Containeren har overtatt mye av ansvaret som tidligere lå hos programmereren, f. eks. kommunikasjon mot ulike databasesystemer og sikkerhetskontroller. Trådprogrammering Vi går rett på sak og presenterer to eksempler på trådprogrammering. Deretter bør du lese læreboka for å få flere detaljer og mer teori på plass. Se på følgende program (vedlagt i zip-fil): /* * ToNavn.java EL * */ class Navnskriver extends Thread { private String navn; private int teller = 1; public Navnskriver(String startnavn) { navn = startnavn; public void run() { while (teller <= 50) { System.out.print(teller + ": " + navn + ". "); teller++; class ToNavn { public static void main(string[] args) { Navnskriver skriver1 = new Navnskriver("Beate"); Navnskriver skriver2 = new Navnskriver("Ingrid"); skriver1.start(); skriver2.start(); /* Kjøring av programmet (utskriften blir forskjellig hver gang du kjører): 1: Beate. 2: Beate. 3: Beate. 4: Beate. 5: Beate. 6: Beate. 7: Beate. 8: Beate. 9: Beate. 10: Beate. 11: Beate. 12: Beate. 13: Beate. 1: Ingrid. 2: Ingrid. 3: I ngrid. 4: Ingrid. 5: Ingrid. 6: Ingrid. 7: Ingrid. 8: Ingrid. 9: Ingrid. 10: Ing rid. 11: Ingrid. 12: Ingrid. 13: Ingrid. 14: Ingrid. 15: Ingrid. 16: Ingrid. 17:

4 1. Tråder og socketprogrammering. side 4 av 12 Ingrid. 18: Ingrid. 19: Ingrid. 20: Ingrid. 21: Ingrid. 22: Ingrid. 23: Ingrid. 24: Ingrid. 25: Ingrid. 26: Ingrid. 27: Ingrid. 28: Ingrid. 29: Ingrid. 30: Ing rid. 31: Ingrid. 32: Ingrid. 33: Ingrid. 14: Beate. 15: Beate. 16: Beate. 17: Be ate. 18: Beate. 19: Beate. 20: Beate. 21: Beate. 22: Beate. 23: Beate. 24: Beate. 25: Beate. 26: Beate. 27: Beate. 28: Beate. 29: Beate. 30: Beate. 31: Beate. 3 2: Beate. 33: Beate. 34: Beate. 35: Beate. 36: Beate. 37: Beate. 38: Beate. 39: Beate. 40: Beate. 41: Beate. 42: Beate. 43: Beate. 44: Beate. 45: Beate. 46: Bea te. 47: Beate. 48: Beate. 34: Ingrid. 35: Ingrid. 36: Ingrid. 37: Ingrid. 38: In grid. 39: Ingrid. 40: Ingrid. 41: Ingrid. 42: Ingrid. 43: Ingrid. 44: Ingrid. 45 : Ingrid. 46: Ingrid. 47: Ingrid. 48: Ingrid. 49: Ingrid. 50: Ingrid. 49: Beate. 50: Beate. */ Kompiler og kjør programmet. Hvordan ser utskriften din ut? Dersom alle 50 Beate kommer først, øk tallet 50 til f.eks Meningen er at det skal komme ujevne antall av hvert navn. Her har vi først 13 Beate, deretter 33 Ingrid, så kommer 35 Beate, 17 Ingrid og 2 Beate helt til slutt. Jeg kjørte programmet en gang til. Da fikk jeg 16 Beate, 31 Ingrid, 34 Beate og 19 Ingrid til slutt. Hva skjer her? Se på kildekoden. Vi har to objekter som tilhører klassen Navnskriver. Klassen er subklasse til Thread. Til slike objekter kan vi sende meldingen start(), se nederst i programmet. Da utføres noe administrasjon etterfulgt av metoden run() som vi har programmert. Det er inne i denne metoden at utskriften ligger. Men som vi ser, det er ikke slik at metoden som tilhører objektet skriver1 blir utført i sin helhet først. Etter at Beate er skrevet ut f.eks. 13 ganger, så overføres kontrollen til det andre objektet slik at Ingrid skrives ut et visst antall ganger. Deretter er vi tilbake til det første objektet igjen. Java-tolkeren (eventuelt operativsystemet) deler tiden mellom trådene med hard hånd, uavhengig av hvor mye en tråd har fått gjort i det tidsrommet den hadde tilgang til prosessoren. I et Java-program kan vi kjøre flere tråder tilsynelatende parallelt. Dette er nyttig når vi har flere oppgaver som skal utføres samtidig. Et tjenerprogram vil f.eks. kjøre en tråd for hver klient det betjener. Hver enkelt klient vil dermed få tilgang til tjenestene tilsynelatende uavhengig av alle de andre klientene. (Det eneste klienten kanskje merker er at responstiden varierer, den vil jo være avhengig av det totale antallet klienter som tjenerprogrammet betjener samtidig.) En tråd i tjenerprogrammet må også ha ansvaret for å lytte etter nye klienter som ønsker kontakt. Når en ny klient dukker opp, må den sørge for at denne klienten får et eget trådobjekt å kommunisere med. Enten opprettes et nytt trådobjekt, eller klienten må vente til et eksisterende trådobjekt blir ledig. Det er mulig for oss som programmerer å styre når en tråd skal gi fra seg kontrollen til en annen tråd. Detaljene her vil vi ikke komme inn på i dette kurset. Interesserte henvises til læreboka. I distribuerte systemer vil vi ofte ha den situasjonen at flere klienter jobber mot det samme tjenerobjektet. Dersom dette objektet har mutasjonsmetoder (metoder som endrer datainnholdet i objektet), er det ofte viktig at disse metodene blir gjennomført i sin helhet før andre av objektets metoder blir utført. Selv om metoden består av bare en eneste Java-setning, må vi huske at den oversettes til bytekode, og en Java-setning kan bli til flere byteinstruksjoner. Prosessoren kan skifte fra en tråd til en annen mellom hvilke to som helst av byte-instruksjonene. Det er ikke bare nødvendig at mutasjonsmetodene blir utført som en enhet, også tilgangsmetodene bør utføres som en enhet, slik at de jobber med konsistente data.

5 1. Tråder og socketprogrammering. side 5 av 12 Et enkelt eksempel har vi dersom penger skal overføres fra en konto til en annen. Det er viktig at begge saldoene oppdateres, før for eksempel en av kundene sjekker kontoen. (Nå ser vi bort fra at pengene faktisk ofte bruker en del tid fra en konto til en annen vi antar at kravet er øyeblikklig overføring.). Kontoeksemplet er programmet nedenfor: /* * Kontoer.java EL * */ class Kontoer { private double saldo1 = 0.0; private double saldo2 = 0.0; public synchronized void overførpenger(boolean fra1, double beløp) { if (fra1) { saldo1 -= beløp; System.out.print(fra1 + ", saldo 1: " + saldo1); saldo2 += beløp; System.out.println(", " + "saldo 2: " + saldo2); else { saldo2 -= beløp; System.out.print(fra1 + ", saldo 2: " + saldo2); saldo1 += beløp; System.out.println(", " + "saldo 1: " + saldo1); class KontoKlient extends Thread { private Kontoer k; private boolean fra; public KontoKlient(Kontoer startkontoer, boolean startfra) { k = startkontoer; fra = startfra; public void run() { for (int i = 0; i < 10; i++) { k.overførpenger(fra, i * 100); class TestKontoer { public static void main(string[] args) { Kontoer k = new Kontoer(); KontoKlient klient1 = new KontoKlient(k, true); KontoKlient klient2 = new KontoKlient(k, false); klient1.start(); klient2.start();

6 1. Tråder og socketprogrammering. side 6 av 12 /* Kjøring av programmet, uten synchronized: true, saldo 1: 0.0, saldo 2: 0.0 ok, klient1 true, saldo 1: , saldo 2: ok, klient1 overfører 100 kr true, saldo 1: , saldo 2: ok, klient1 overfører 200 kr true, saldo 1: , saldo 2: ok, klient1 overfører 300 kr true, saldo 1: , saldo 2: ok, klient1 overfører 400 kr true, saldo 1: false, saldo 2: , saldo 1: ikke ok, se nedenfor false, saldo 2: 900.0, saldo 1: false, saldo 2: 700.0, saldo 1: false, saldo 2: 400.0, saldo 1: false, saldo 2: 0.0, saldo 1: false, saldo 2: , saldo 1: 0.0 false, saldo 2: , saldo 1: false, saldo 2: , saldo 1: false, saldo 2: , saldo 1: false, saldo 2: , saldo 1: , saldo 2: true, saldo 1: , saldo 2: true, saldo 1: , saldo 2: true, saldo 1: 900.0, saldo 2: true, saldo 1: 0.0, saldo 2: 0.0 Kjøring av programmet, med synchronized: true, saldo 1: 0.0, saldo 2: 0.0 true, saldo 1: , saldo 2: true, saldo 1: , saldo 2: true, saldo 1: , saldo 2: true, saldo 1: , saldo 2: false, saldo 2: , saldo 1: false, saldo 2: 900.0, saldo 1: false, saldo 2: 700.0, saldo 1: false, saldo 2: 400.0, saldo 1: false, saldo 2: 0.0, saldo 1: 0.0 false, saldo 2: , saldo 1: false, saldo 2: , saldo 1: false, saldo 2: , saldo 1: false, saldo 2: , saldo 1: false, saldo 2: , saldo 1: true, saldo 1: , saldo 2: true, saldo 1: , saldo 2: true, saldo 1: , saldo 2: true, saldo 1: 900.0, saldo 2: true, saldo 1: 0.0, saldo 2: 0.0 */ Programmet er både forenklet og kunstig i forhold til en realistisk situasjon. Trådklassen heter KontoKlient, og et objekt av denne klassen representerer en klient som skal jobbe med et objekt av klassen Kontoer. Når tråden kjører, blir run()-metoden utført. Den gjør 10 overføringer av penger. Et objekt av klassen Kontoer har to objektvariabler, saldo1 og saldo2 og kun én metode: overførpenger(). Det første argumentet i metoden forteller hvilken vei pengene skal

7 1. Tråder og socketprogrammering. side 7 av 12 overføres. Dersom det er true, skal pengene overføres fra saldo1 til saldo2. For hver oppdatering skrives verdiene til saldo1 og saldo2 ut. Hovedprogrammet oppretter et objekt av klassen Kontoer. Objektet heter k. Deretter opprettes to klientobjekter, klient1 og klient2 som kjører i egne tråder og som begge skal jobbe med objektet k. Det ene klientobjektet skal overføre penger fra saldo1, det andre fra saldo2. Første del av utskriften forutsetter at synchronized ikke er med i metodehodet overførpenger(). Studer denne delen av utskriften. Hva skjer på linjen merket "ikke ok"? Her blir klient1 avbrutt midt i metoden overførpenger(). Klient1 rekker å få skrevet ut saldo1 før han mister programkontrollen. Klient2 jobber videre ut i fra at saldo1 er 1000, mens saldo2 er Det vil si at de 500 kronene som klient1 skulle overføre fra saldo1 til saldo2, kun er trukket fra på saldo1, men ikke lagt til saldo2 ennå. Det skjer først når klient1 får tilbake kontrollen. Ved å sette modifikatoren synchronized foran metodenavnet oppnår vi at en tråd får gjøre seg ferdig med hele metoden før neste tråd slipper til. Tråden (dvs. den ene klienten) har fått objektets lås, ingen andre får gjøre noen ting med dette objektet via objektets synkroniserte metoder før denne tråden er ferdig med metoden sin. Andre tråder kan få prosessortid pga den tidsdelingen som foregår mellom trådene, men det er i tilfelle for å arbeide med andre objekter. (Eller med dette objektets usynkroniserte metoder. Derfor er det en god regel å gjøre alle metodene synkroniserte, dersom det er nødvendig å gjøre minst en metode synkronisert.) Socketprogrammering Tiden er inne til å lage kursets første distribuerte system. Det er så enkelt at det kun kan håndtere en eneste klient, men vi skal iallfall se at programmer som kjører på hver sine maskiner kan kommunisere med hverandre. Vel nå er det ikke sikkert du har muligheten til å bruke to forskjellige maskiner, men da kjører du i to Java-tolkere på samme maskin. Last ned filene SocketTjener.java og SocketKlient.java fra boka sin hjemmeside ( Kompiler. Kjør programmet SocketTjener. Dersom du kjører fra kommandolinjen, må du starte det i et eget vindu. Dette er et tjenerprogram, og det skal ikke stoppe. Det ser ut som det henger, og det skal gjøre akkurat det. Henge og vente på at en klient tar kontakt. Kjør programmet SocketKlient. Du skal nå ha to konsollvinduer oppe: Socket-tjener og -klient i hvert sitt konsollvindu Svar localhost (det betyr at tjener- og klientprogram kjører på samme maskin) på spørsmålet i det nederste vinduet, og følg med på hva som skjer videre i begge vinduene. Du skal skrive inn tekster i det nederste vinduet, som vises i det øverste vinduet.

8 1. Tråder og socketprogrammering. side 8 av 12 I stedet for localhost kan du prøve med maskinnavn eller ip-adresse. 1 Dersom du har muligheten, bør du også prøve å kjøre disse programmene på hver sin maskin. Programmene er gjennomgått i kapittel Les dette. Merk at reglene for kommunikasjon (protokollen) bestemmes av de to programmene. Det må være 100% samsvar mellom skriveog lesesetninger i de to programmene. Enhver linje med data som tjeneren sender (skriver) til klienten må leses hos klienten med eksakt en readline()-setning. Og omvendt. Du skal i øvingen lage en variant av disse programmene. Der skal du også lage tjenerprogrammet slik at det håndterer mer enn én klient. Unntakshåndtering Et unntaksobjekt er et objekt som beskriver en feil som har oppstått. Objektet tilhører en subklasse til Exception. Et slikt objekt lages dersom en feil inntreffer, og det sendes vanligvis ut av metoden, og da ikke via returverdien. Hittil har du sannsynligvis truffet på unntaksobjekt i to situasjoner: a. Kjørefeil og programstopp. Eksempel: NullPointerException, IndexOutOfBoundsException. Dette betyr at det er en logisk feil i programmet som må rettes opp. b. Kompileringsfeil. Mange av unntakene krever håndtering på grunn av at kompilatoren nekter å kompilere koden ellers. Eksempelvis vil alle kall på filoperasjoner kreve at du håndterer IOException. I siste tilfelle har du, for å få koden gjennom kompileringen, gjerne gjort dette på aller enkleste måte: eller: public static void main(string[] args) throws Exception { public static void main(string[] args) { try {... catch (Exception e) {... Vi må i dette kurset forholde oss noe mer bevisst til unntakshåndteringen. Les raskt gjennom temaet i en av referansene oppgitt foran. Vi skal så se på et lite eksempel der det er fornuftig å lage våre egne unntaksobjekter. Vi har følgende klasse som beregner en karakter ut fra en gitt poengsum: 1 Hvordan finner du maskinnavnet? Windows/MS-DOS: Bruk dos-kommandoen ipconfig for å finne IPadressen. Bruk deretter nslookup for å finne navnet. Eksempel: >ipconfig IP Address : ( med mer ) >nslookup Name: else.aitel.hist.no

9 1. Tråder og socketprogrammering. side 9 av 12 class Eksamensresultat { private int poeng; private String navn; public Eksamensresultat(String startnavn, int startpoeng) { navn = startnavn; poeng = startpoeng; public char finnkarakter() { if (poeng > 100) return 'Y'; // for stor poengsum else if (poeng >= 96) return 'A'; else if (poeng >= 86) return 'B'; else if (poeng >= 71) return 'C'; else if (poeng >= 55) return 'D'; else if (poeng >= 35) return 'E'; else if (poeng >= 0) return 'F'; else return 'X'; // for liten poengsum public String tostring() { return navn + ": " + poeng + " poeng gir karakteren " + finnkarakter(); Feilmeldinger skal ikke skrives ut i metoden. I stedet skal en statusverdi returneres, og det er dermed opp til klienten hvordan feilen skal behandles: Eksamensresultat resultat = new Eksamensresultat("Per Hansen", antpoeng); char karakter = resultat.finnkarakter(); if (karakter == 'X') showmessagedialog(null, "For liten poengsum."); else if (karakter == 'Y') showmessagedialog(null, "For stor poengsum."); else showmessagedialog(null, "Karakteren blir " + karakter); Men er det ikke noe som skurrer her? Vi sender poengsummen inn med konstruktørkallet, burde ikke også feilkontrollen ligge der? Slik at en beregningsmetode kan gå ut fra at dataene er korrekte og heller konsentrere seg om den oppgaven den skal løse? Vi løser dette ved å la konstruktøren kaste unntaksobjekt dersom poengsummen er ugyldig. Typen unntaksobjekt er opp til oss selv, vi kan enten bruke en av de ferdige Exceptionklassene, eller vi kan lage en helt ny Exception-klasse (som må være subklasse til en av de eksisterende). Vi velger å bruke en av de ferdige klassene, klassen IllegalArgumentException. Navnet passer bra ettersom det er et argument som er ugyldig. Den nye konstruktøren ser dermed slik ut: public Eksamensresultat(String startnavn, int startpoeng) { if (startpoeng > 100) { throw new IllegalArgumentException("Poengsum maks. 100"); else if (startpoeng < 0) { throw new IllegalArgumentException("Poengsum kan ikke være negativ"); navn = startnavn; poeng = startpoeng;

10 1. Tråder og socketprogrammering. side 10 av 12 Vi lager et klientprogram som leser inn data, lager Eksamensresultat-objekter og legger dem i en tabell-liste: class TestEksamensresultat1 { public static void main(string[] args) { ArrayList<Eksamensresultat> liste = new ArrayList<Eksamensresultat>(); String navnet = showinputdialog("oppgi navnet (avslutt med blank): "); navnet = navnet.trim(); while (!navnet.equals("")) { String poenglest = showinputdialog("hvor mange poeng? "); int poeng = Integer.parseInt(poengLest); Eksamensresultat kar = new Eksamensresultat(navnet, poeng); liste.add(kar); navnet = showinputdialog("oppgi navnet (avslutt med blank): "); navnet = navnet.trim(); System.out.println("\nAlle navnene: "); for (Eksamensresultat karakter : liste) { System.out.println(karakter); Her har vi ikke noe unntakshåndtering. Dersom vi kjører programmet med den nye konstruktøren og skriver inn for stor eller for liten poengsum, stopper programmet og feilmeldingen kommer i konsollvinduet: Exception in thread "main" java.lang.illegalargumentexception: Poengsum maks. 100 at Eksamensresultat.<init>(TestEksamensresultat1.java:xx) at TestEksamensresultat1.main(TestEksamensresultat1.java:yy) Ser du at meldingen vi la inn i konstruktøren er kommet ut? Men vi burde vel ha en håndtering her som sørget for å la brukeren fortsette. Vi må håndtere unntaksobjektet med try og catch. Dette må skje inne i løkka, og slik at brukeren blir spurt om å legge inn antall poeng på nytt: while (!navnet.equals("")) { try { String poenglest = showinputdialog("hvor mange poeng? "); int poeng = Integer.parseInt(poengLest); Eksamensresultat kar = new Eksamensresultat(navnet, poeng); liste.add(kar); navnet = showinputdialog("oppgi navnet (avslutt med blank): "); navnet = navnet.trim(); catch (IllegalArgumentException unntak) { showmessagedialog(null, unntak.getmessage() + "\nprøv på nytt!"); Setningene skrevet med fete typer blir utført bare dersom konstruktøren ikke kaster unntaksobjekt. Dersom det skjer, hopper programkontrollen i stedet til catch-blokken, og meldingen "Poengsum maks. 100 Prøv på nytt!" skrives ut. Deretter er vi tilbake i begynnelsen av while-løkka igjen.

11 1. Tråder og socketprogrammering. side 11 av 12 Kodebiten over inneholder en annen mulig feilkilde. Hva hvis brukeren skriver inn en poengsum som ikke kan tolkes som tall? Da vil parseint() kaste unntaksobjekt av typen NumberFormatException. Kjør programmet der du framprovoserer denne feilen. Hva skjer? Faktisk nesten ingenting, du får også nå beskjed om å prøve på nytt. Det virker som om programkontrollen også nå kommer inn i catch-blokken til IllegalArgumentException. Hvorfor? Det finner vi ut ved å søke på NumberFormatException i online APIdokumentasjonen. Vi finner at NumberFormatException er subklasse til IllegalArgumentException. For at NumberFormatException skal få sin egen separate behandling, må vi sette opp en catch-blokk foran den vi har. Dersom et unntaksobjekt kastes vil catch-blokkene gjennomløpes i rekkefølge fra øverst til nederst. Programkontrollen vil stanse ved første catch-blokk der parametertypen er samme klasse som unntaksobjektet tilhører, eller en superklasse til denne. while (!navnet.equals("")) { try { String poenglest = showinputdialog("hvor mange poeng? "); int poeng = Integer.parseInt(poengLest); Eksamensresultat kar = new Eksamensresultat(navnet, poeng); liste.add(kar); navnet = showinputdialog("oppgi navnet (avslutt med blank): "); navnet = navnet.trim(); catch (NumberFormatException unntak) { showmessagedialog(null, "Kan ikke tolke poengsummen som tall. \nprøv på nytt!"); catch (IllegalArgumentException unntak) { showmessagedialog(null, unntak.getmessage() + "\nprøv på nytt!"); Dersom vi plasserer NumberFormatException etter IllegalArgumentException får vi kompileringsfeil. Vi får beskjed om at NumberFormatException allerede er behandlet. En liten øvingsoppgave Slik vi har programmert konstruktøren foran, vil ikke kompilatoren kreve at klienten håndterer unntaket. For å få til det må vi i stedet for IllegalArgumentException bruke et såkalt sjekket unntak. Dette er et unntak som tilhører en klasse som er subklasse til Exception, men ikke til RuntimeException. Velg et slikt unntak (kanskje ikke så enkelt å finne et med et passende navn?), lag eventuelt selv en slik klasse, og endre koden i filen TestKarakter.java slik at du bruker denne unntaksklassen i stedet for IllegalArgumentException. Svaret på oppgaven finner du rett nedenfor.

12 1. Tråder og socketprogrammering. side 12 av 12 Svar på oppgaven foran For å få strengere sjekking på unntakene må unntaket ikke tilhøre en subklasse til RuntimeException. Vi kan godt bruke for eksempel IOException, men dette er ikke et navn som beskriver vår feilsituasjon. Vi lager derfor vår egen unntaksklasse: class UgyldigPoengsumException extends Exception { public UgyldigPoengsumException(String melding) { super(melding); Vi bytter så ut alle IllegalArgumentException med UgyldigPoengsumException. Dersom vi gjør dette kun i klassen, og ikke i hovedprogrammet, vil vi få kompileringsfeil om at vi må håndtere unntaket. Men det kommer enda en kompileringsfeil: unreported exception UgyldigPoengsumException; must be caught or declared to be thrown. Og denne kommer i konstruktøren. Vi må altså endre konstruktørhodet: public Karakter(String startnavn, int startpoeng) throws UgyldigPoengsumException { Se for øvrig filen LitenOppgave1.java i leksjonens eksempelsamling.