Forklaring til programmet AbstraktKontoTest.java med tilhørende filer Konto.java, KredittKonto.java, SpareKonto.java

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forklaring til programmet AbstraktKontoTest.java med tilhørende filer Konto.java, KredittKonto.java, SpareKonto.java"

Transkript

1 Forklaring til programmet AbstraktKontoTest.java med tilhørende filer Konto.java, KredittKonto.java, SpareKonto.java Dette programmet gjør ikke noe nyttig, poenget er bare å demonstrere bruk av en abstrakt klasse og hvordan overlagring av metoder fungerer (jfr kap i boka). Ved å kopiere disse filene til egen bruker og kompilere dem, vil man kunne se hvordan programmet virker og eventuelt prøve ut forskjellige endringer for å forstå det enda bedre. Bruk da koden på de ovennevnte filene direkte, ikke denne her som er tilsølt med linjenumre... public class AbstraktKontoTest { public static void main(string[] args) { //Konto k = new Konto(); //vil ikke kompilere fordi //Konto-klassen nå er abstrakt. Nysgjerrige kan fjerne //kommentering og se hva som skjer Konto k1 = new KredittKonto(2000,9000); Konto k2 = new SpareKonto(33000); if (k1.uttak(6000)) { System.out.println("k1 har " + k1.hentsaldo()); if (!k2.uttak(222333)) { System.out.println("k2 nektet uttak av "); if (k2.uttak(11000)) { System.out.println("k2 har " + k2.hentsaldo()); if (!k2.uttak(25)) { System.out.println("k2 nektet uttak av 25"); public abstract class Konto implements Skattbar { protected int saldo; // public Konto() { //oppretter konto med saldo 0 saldo = 0; public int hentsaldo() { return saldo; public int likningsverdi() { return this.hentsaldo(); public void innskudd(int belop) { //setter inn beløpet på kontoen saldo += belop; //samme som saldo=saldo+belop; public abstract boolean uttak(int belop); //alle kontotyper må ha en uttaksmetode, men de kan

2 //implementere den på ulike måter public class KredittKonto extends Konto { private int kredittgrense; public KredittKonto(int belop, int grense) { //konto med gitt saldo og kredittgrense saldo = belop; kredittgrense = grense; public boolean uttak(int belop) { if (saldo + kredittgrense >= belop) { saldo -= belop; return true; else { return false; public class SpareKonto extends Konto { private static int maxantuttakperaar = 1; private int antuttakiaar; public SpareKonto(int belop) { saldo = belop; antuttakiaar = 0; public int hentantuttak() { return antuttakiaar; public boolean uttak(int belop) { if (antuttakiaar < maxantuttakperaar) { if (saldo >= belop) { saldo -= belop; antuttakiaar++; return true; return false;

3 Når man starter programmet med kommandoen java AbstraktKontoTest vil utførelsen begynne med main()-metoden (linje 11). Linje er kommentarer som ikke blir kjørt. Hvis man tar vekk kommentaren for linje 12 og kompilerer på nytt, vil man se at man får en feilmelding, dette fordi klassen Konto nå er deklarert som abstract (jfr linje 32), som betyr at det ikke lenger er mulig å instansiere objekter av denne klassen (dvs new Konto() er ulovlig) Venstre side av de to tilordningene i linje viser at det likevel er helt greit å bruke objektreferanser av typen Konto. På høyre side, der instansene opprettes med new, er det imidlertid et KredittKonto-objekt og et SpareKonto-objekt som lages, ved kall til konstruktorene (linje 55-59, 73-76). Disse to konstruktorene kjøres altså som følge av dette, resultatet blir at vi får opprettet en kredittkonto med saldo 2000 og kredittgrense 9000 og en sparekonto med saldo og antuttakiaar 0 (linje 75). Vi har da følgende situasjon: k1 En Kontoreferanse saldo kredittgrense En KredittKontoinstans k2 En Kontoreferanse antutt. saldo En SpareKontoinstans 1 maxantuttakperaar Statisk variabel i SpareKonto-klassen Denne er plassert utenfor objektet fordi den er statisk og dermed bare vil finnes i ett eksemplar for hele klassen, dvs det vil bare finnes en maxantuttakperaar-variabel i programmet selv om vi skulle opprette diverse ulike SpareKontoobjekter med new SpareKonto(...) I denne figuren ser vi altså at referansene vi bruker (som deklareres på venstre side av linje 15 og 16) ikke er av samme type som selve objektene som referansene viser til. Dette er imidlertid helt greit, kravet er at et objekt som tilordnes en referanse må være av en type som er kompatibel med referansen. Mer spesifikt betyr dette: Objektet må ha samme type som referansen, eller Objektet må tilhøre en direkte eller indirekte subklasse av referansens klasse (indirekte betyr her subklassing gjennom flere ledd, f.eks. at den er en subklasse av en subklasse) Eller (som vil bli vist i det andre eksemplet på denne katalogen, NaivRiking.java) referansens type må være et grensesnitt som objektets klasse implementerer Hvis typeforskjellen derimot hadde gått motsatt veg, at vi f.eks hadde brukt en KredittKontoreferanse men satt inn et Konto-objekt (som riktignok uansett er umulig her fordi Konto er

4 abstrakt, men hvis vi nå tenker oss at den som i tidligere eksempler var konkret...), ville dette vært uakseptabelt. Poenget er at siden KredittKonto er en mer spesifikk klasse enn Konto, kan det finnes metoder som en KredittKonto tilbyr (f.eks endrekredittgrense()) som en Konto ikke tilbyr. Det motsatte vil derimot ikke kunne være tilfelle pga arv vil en KredittKonto alltid tilby til omverdenen alle metoder som en Konto tilbyr. Det er derfor trygt å tilordne en KredittKonto-instans til en Konto-referanse, da KredittKonto-instansen vil være i stand til å svare på alle metodekall som kan bli gitt mot denne Konto-referansen. Resten av programmet viser nå poenget med overlagring. I linje 17 er betingelsen for ifsetningen (k1.uttak(6000)). Dette er en gangbar betingelse for en if-setning fordi metoden returnerer boolean, jfr linje 48, 60, 80. Men hvilken av disse er det som blir kalt her? Siden k1 har type Konto, kunne man tro at det er Konto sin uttak()-metode, linje 48. Men denne er deklarert som abstrakt, har dermed ingen kropp med kodelinjer og kan således ikke utføres. Men selv om denne hadde vært en vanlig metode med kodelinjer for utførelsen, ville det ikke ha vært denne som ble utført for dette kallet. Det som skjer i denne situasjonen er nemlig at Det er blitt rettet et kall uttak() mot objekt-instansen som referansen k1 viser til. Kjøretidssystemet vil da undersøke hva slags objekt k1 viser til, og finner at dette er et KredittKonto-objekt (jfr figuren over). Kjøretidssystemet vil dermed sørge for at det er uttak()-metoden i klassen KredittKonto som blir utført i dette tilfellet, med de konkrete dataene som det aktuelle kredittkonto-objektet inneholder (dvs en saldo på 2000 og en kredittgrense på 9000). Altså er det metoden på linje 60 som blir utført her, og argumentet int belop får verdien 6000 som gitt inn i kallet linje 17. Saldo + kredittgrense er 11000, som er større enn 6000, uttaket vil dermed bli utført, dvs saldoen reduseres til 4000 og metoden returnerer true. Dermed blir betingelsen linje 17 true og utskriftssetningen linje 18 blir utført. k1.hentsaldo() vil på samme måte som k1.uttak() føre til et kall av hentsaldo-metoden til KredittKonto-objektet. Som man ser, står det ingen slik metode i klassen KredittKonto, men den fins tilgjengelig der likevel fordi den er arvet fra klassen Konto, jfr linje Denne returnerer simpelthen saldoen, så utskriften blir k1 har De tre neste if-setningene (linje 20, 23, 26) vil virke tilsvarende. Her er referansen imidlertid k2, som er en sparekonto. Da vil det være uttak()-metoden i SpareKonto-klassen som blir utført (linje 80-89). I linje 20 prøver man å ta ut Testen i linje 81 går bra fordi antuttakiaar er 0 mens maxantuttakperaar er 1. Men testen i linje 82 slår feil fordi beløpet som forsøkes tatt ut er altfor stort for saldoen, hvilket betyr at linje ikke utføres, og i stedet returnerer man false (linje 88). Merk imidlertid at det nå står! (som betyr ikke) fremst i betingelsen linje 20. Dette snur opp ned på den logiske verdien, så når uttak()-kallet returnerer false, blir betingelsen som helhet true. Dermed blir utskriftssetninga linje 21 utført. Uttaket i linje 23 er saldoen stor nok til å dekke. Siden det hittil ikke har skjedd noen endringer i sparekonto-objektet vil testen i linje 81 gå bra som sist, og nå går også testen i linje 82 bra. Da utføres linje 83, som reduserer saldoen fra til 22000, linje 84 som øker antuttakiaar fra 0 til 1, og 85 som returnerer true. Når man utfører en return i en metode, stoppes videre utførelse av metodekoden (så man kommer aldri til linje 88 hvis man utfører linje 85). Man kommer dermed tilbake til linje 23 med true, som gjør at if-testen her går bra og utskriften linje 24 utføres. For uttaket i linje 26 er det derimot testen i linje 81 som skjærer seg, fordi antuttakiaar for dette objektet ble øket til 1 i det forrige uttaket. Dermed utføres ikke linjene 82-87, og man

5 kommer til linje 88 og returnerer false. Nå står det imidlertid igjen! fremst i betingelsen linje 26, så betingelsen som helhet blir true og man utfører utskriften linje 27. For å oppsummere det vi har sett av dette eksemplet: Det er ikke typen til objektreferansen som avgjør hvilken metode som blir utført i situasjoner hvor man har overlagring (dvs. flere metoder med samme navn og argumentliste), men typen til selve objektet som referansen viser til. Kjøretidssystemet vil finne ut av dette under kjøring av programmet og velge riktig metode. Typen til objektreferansen behøver ikke være identisk med typen til selve objektet. Dette er fordi referansevariabelen (f.eks Konto k1, Konto k2) ikke inneholder objektet, men bare adressen til objektet. En referanse til et KredittKonto-objekt krever derfor ikke større plass enn en referanse til et Konto-objekt, selv om KredittKonto-objektet arver alle variable fra Konto-objektet og dessuten legger til en ekstra variabel kredittgrense (akkurat som et stort hus ikke behøver ha en lenger postadresse enn et lite hus, eller en feit mann ikke trenger flere siffer i telefonnummeret sitt enn en tynn mann) På tampen kan man spørre hvorfor man overhodet behøvde den abstrakte metoden uttak() i klassen Konto (linje 48) når denne aldri ble kalt og uansett ville vært umulig å utføre fordi den ikke har noen kodelinjer inni seg (og dermed var det heller ikke noe subklassene kunne dra fordel av å arve mhp denne metoden). Når kjøretidssystemet likevel kunne finne ut automatisk hvilket objekt det faktisk ble referert til, og kalle rett metode, skulle man tro at det var nok at metoden uttak() fantes i KredittKonto og SpareKonto. Svaret på dette er den prosessen som går forut for kjøring, nemlig kompileringen. Et strategisk valg ifbm definisjonen av Java var at man ville ha statisk typesjekking (som man også har i C++, Pascal og mange andre vanlige programmeringsspråk), dvs. at kompilatoren skal kunne sjekke om typer stemmer overens ifbm tilordninger, metodekall etc. Hvis vi ikke hadde deklarert noen metode uttak() i superklassen Konto (og den som vil prøve kan raskt oppnå dette ved å sette kommentartegn fremst i linje 48 og kompilere filene Konto.java og AbstraktKontoTest.java på nytt), ville følgende ha skjedd: Kompilatoren kompilerer greit nedover inntil den kommer til kallet k1.uttak(...) Den vet på dette tidspunktet at k1 er av typen Konto, og sjekker om Konto har noen uttak()-metode. Konto har ingen uttak()-metode, og kompilatoren avbryter sitt arbeid med en feilmelding. Altså: mens kjøretidssystemet er i stand til å kalle riktig metode fordi det ganske enkelt kan sjekke hvilke objekter referansene faktisk viser til, er dette umulig for kompilatoren fordi det foreløpig ikke er opprettet noen objekter (kompilatoren kjører jo ikke programmet men sjekker bare at det er grammatisk korrekt). I dette enkle eksemplet kunne man likevel tenke seg at man uten altfor store anstrengelser kunne ha greid å lage en kompilator som så at kallet var ok, fordi vi like ovenfor hadde tilordnet k1 til et KredittKonto-objekt. Generelt ville en slik avansert sjekk imidlertid være umulig, da new-kallene f.eks kan skje i innfløkte ifsetninger hvor betingelsene bl.a. kan være basert på brukerens input, som det jo er umulig for kompilatoren å vite noe om. Det er derfor mest hensiktsmessig at kompilatoren ikke gjør noe forsøk på å analysere hvordan programmet ville kjøre (som i ytterste instans ville kreve at man kjørte det, som jo ikke er kompilatoren men kjøretidssystemets jobb), men nøyer seg med en rent formell grammatikksjekk. I så måte stemmer ikke kallet k1.uttak() hvis ikke Konto-klassen har noen slik metode. Men straks den har en uttak()-metode, om så bare abstrakt, vil kallet være ok, fordi alle subklasser av Konto som man skal kunne lage instanser av med dette tvinges til å ha en uttak()-metode som kan utføres.

public class NaivRiking { private HeldigSnylter minsnylter; public NaivRiking(HeldigSnylter h) { minsnylter = h;

public class NaivRiking { private HeldigSnylter minsnylter; public NaivRiking(HeldigSnylter h) { minsnylter = h; Forklaring til programmet NaivRiking.java (med tilhørende filer HeldigSnylter.java, Skattbar.java, FremkomstMiddel.java, Bil.java, Sykkel.java, Hus.java, Pils.java, Brus.java, Konto.java, SpareKonto.java)

Detaljer

class Book { String title; } class Dictionary extends Book { int wordcount; } class CartoonAlbum extends Book { int stripcount; }

class Book { String title; } class Dictionary extends Book { int wordcount; } class CartoonAlbum extends Book { int stripcount; } Arv Arv (eng: inheritance) er en mekanisme for å bygge videre på eksisterende klasser og regnes ofte som varemerket til objektorientert programmering. Når arv brukes riktig, kan den gjøre koden ryddigere

Detaljer

Konstruktører. Bruk av konstruktører når vi opererer med "enkle" klasser er ganske ukomplisert. Når vi skriver. skjer følgende:

Konstruktører. Bruk av konstruktører når vi opererer med enkle klasser er ganske ukomplisert. Når vi skriver. skjer følgende: Konstruktører Bruk av konstruktører når vi opererer med "enkle" klasser er ganske ukomplisert. Når vi skriver Punkt p = new Punkt(3,4); class Punkt { skjer følgende: int x, y; 1. Det settes av plass i

Detaljer

Eksekveringsrekkefølgen (del 1) Oppgave 1. Eksekveringsrekkefølgen (del 2) Kommentar til oppgave 1. } // class Bolighus

Eksekveringsrekkefølgen (del 1) Oppgave 1. Eksekveringsrekkefølgen (del 2) Kommentar til oppgave 1. } // class Bolighus // class Bygning Oppgave 1 System.out.println( Bolighus ); // class Bolighus Hva blir utskriften fra dette programmet? class Blokk extends Bolighus{ // class Blokk IN105subclassesII-1 Eksekveringsrekkefølgen

Detaljer

INF1010 - Seminaroppgaver til uke 3

INF1010 - Seminaroppgaver til uke 3 INF1010 - Seminaroppgaver til uke 3 Oppgave 1 I denne oppgaven skal vi lage et klassehiearki av drikker. Alle klassene i hiearkiet skal implementere følgende grensesnitt p u b l i c i n t e r f a c e Drikkbar

Detaljer

Kapittel 7: Mer om arv

Kapittel 7: Mer om arv Kapittel 7: Mer om arv Redigert av: Khalid Azim Mughal (khalid@ii.uib.no) Kilde: Java som første programmeringsspråk (3. utgave) Khalid Azim Mughal, Torill Hamre, Rolf W. Rasmussen Cappelen Akademisk Forlag,

Detaljer

Oversikt. INF1000 Uke 1 time 2. Repetisjon - Introduksjon. Repetisjon - Program

Oversikt. INF1000 Uke 1 time 2. Repetisjon - Introduksjon. Repetisjon - Program Oversikt INF1000 Uke 1 time 2 Variable, enkle datatyper og tilordning Litt repetisjon Datamaskinen Programmeringsspråk Kompilering og kjøring av programmer Variabler, deklarasjoner og typer Tilordning

Detaljer

Kort om meg. INF1000 Uke 2. Oversikt. Repetisjon - Introduksjon

Kort om meg. INF1000 Uke 2. Oversikt. Repetisjon - Introduksjon Kort om meg INF1000 Uke 2 Variable, enkle datatyper og tilordning Fredrik Sørensen Kontor: Rom 4311-NR, Informatikkbygget Brukernavn/e-post: fredrso@ifi.uio.no Utdanning: Dataingeniør, 2000 Cand.Scient,

Detaljer

public static <returtype> navn_til_prosedyre(<parameter liste>) { // implementasjon av prosedyren

public static <returtype> navn_til_prosedyre(<parameter liste>) { // implementasjon av prosedyren Prosedyrer Hensikten med en prosedyre Hensikten med en prosedyre er, logisk sett, å representere en jobb eller en funksjonalitet i et eller flere programmer. Bruk av entall er viktig: vi har generelt en

Detaljer

i=0 Repetisjon: arrayer Forelesning inf Java 4 Repetisjon: nesting av løkker Repetisjon: nesting av løkker 0*0 0*2 0*3 0*1 0*4

i=0 Repetisjon: arrayer Forelesning inf Java 4 Repetisjon: nesting av løkker Repetisjon: nesting av løkker 0*0 0*2 0*3 0*1 0*4 Forelesning inf - Java 4 Repetisjon: arrayer Tema: Løkker Arrayer Metoder Ole Christian Lingjærde,. september Deklarere og opprette array - eksempler: int[] a = new int[]; String[] a = new String[]; I

Detaljer

Forelesning inf Java 4

Forelesning inf Java 4 Forelesning inf1000 - Java 4 Tema: Løkker Arrayer Metoder Ole Christian Lingjærde, 12. september 2012 Ole Chr. Lingjærde Institutt for informatikk, 29. august 2012 1 Repetisjon: arrayer Deklarere og opprette

Detaljer

OPPGAVE 1 OBLIGATORISKE OPPGAVER (OBLIG 1) (1) Uten å selv implementere og kjøre koden under, hva skriver koden ut til konsollen?

OPPGAVE 1 OBLIGATORISKE OPPGAVER (OBLIG 1) (1) Uten å selv implementere og kjøre koden under, hva skriver koden ut til konsollen? OPPGAVESETT 4 PROSEDYRER Oppgavesett 4 i Programmering: prosedyrer. I dette oppgavesettet blir du introdusert til programmering av prosedyrer i Java. Prosedyrer er også kjent som funksjoner eller subrutiner.

Detaljer

TDT4100 Objektorientert programmering

TDT4100 Objektorientert programmering Eksamensoppgave i TDT4100 Objektorientert programmering Torsdag 12. august 2010, kl. 09:00-13:00 Oppgaven er utarbeidet av faglærer Hallvard Trætteberg og kvalitetssikret av Svein Erik Bratsberg. Kontaktperson

Detaljer

Løsningsforslag ukeoppg. 6: 28. sep - 4. okt (INF1000 - Høst 2011)

Løsningsforslag ukeoppg. 6: 28. sep - 4. okt (INF1000 - Høst 2011) Løsningsforslag ukeoppg. 6: 28. sep - 4. okt (INF1000 - Høst 2011) Løsningsforslag til oppgave 7, 8, og 9 mangler Klasser og objekter (kap. 8.1-8.14 i "Rett på Java" 3. utg.) NB! Legg merke til at disse

Detaljer

Hva er verdien til variabelen j etter at følgende kode er utført? int i, j; i = 5; j = 10; while ( i < j ) { i = i + 2; j = j - 1; }

Hva er verdien til variabelen j etter at følgende kode er utført? int i, j; i = 5; j = 10; while ( i < j ) { i = i + 2; j = j - 1; } Hva er verdien til variabelen j etter at følgende kode er utført? int i, j; i = 5; j = 10; while ( i < j ) { i = i + 2; j = j - 1; Hva skrives ut på skjermen når følgende kode utføres? int [] tallene =

Detaljer

Dagens tema Kapittel 8: Objekter og klasser

Dagens tema Kapittel 8: Objekter og klasser Dagens tema Kapittel 8: Objekter og klasser Hva er objekter og klasser? Programmering med objekter Klassedeklarasjoner Generering av objekter Tilgang til elementer i objektene Objekt- og klassevariable

Detaljer

Programmering i C++ Løsningsforslag Eksamen høsten 2005

Programmering i C++ Løsningsforslag Eksamen høsten 2005 Programmering i C++ Eksamen høsten 2005 Simen Hagen Høgskolen i Oslo, Avdeling for Ingeniørutdanning 7. desember 2005 Generelt Denne eksamensoppgaven består av tre oppgaver, pluss en ekstraoppgave. Det

Detaljer

INF1010 våren 2008 Uke 4, 22. januar Arv og subklasser

INF1010 våren 2008 Uke 4, 22. januar Arv og subklasser Emneoversikt subklasser INF1010 våren 2008 Uke 4, 22. januar Arv og subklasser Stein Gjessing Institutt for informatikk Mange flere eksempler på fellesøvelsene og neste forelesning 1 Generalisering - spesialisering

Detaljer

Programmeringsspråket C

Programmeringsspråket C Programmeringsspråket C Bakgrunn Implementasjon av Unix ved AT&Ts laboratorium i Palo Alto 1960 75. Navnet kommer fra BCPL B C. Opphavsmannnen heter Dennis Ritchie. ANSI standard i 1988; omtrent alle følger

Detaljer

Eks 1: Binærtre Binærtretraversering Eks 2: Binærtre og stakk

Eks 1: Binærtre Binærtretraversering Eks 2: Binærtre og stakk Godkjent oblig 1? Les e-post til din UiO-adresse Svar på e-post fra lablærer Ingen godkjenning før avholdt møte med lablærer Godkjentlistene brukes ikke til å informere om status for obligene Ta vare på

Detaljer

Læringsmål for forelesningen

Læringsmål for forelesningen Læringsmål for forelesningen Objektorientering Abstrakte klasser og grensesnitt, redefinering av metoder Java-programmering Arv og bruk av abstrakte klasser Eclipse Undersøke instanser i Eclipse 1 Dagens

Detaljer

public static <returtype> navn_til_prosedyre(<parameter liste>) { // implementasjon av prosedyren

public static <returtype> navn_til_prosedyre(<parameter liste>) { // implementasjon av prosedyren Prosedyrer Hensikten med en prosedyre Hensikten med en prosedyre er, logisk sett, å representere en jobb eller en funksjonalitet i et eller flere programmer. Bruk av entall er viktig: vi har generelt en

Detaljer

13.09.2012 LITT OM OPPLEGGET. INF1000 EKSTRATILBUD Stoff fra uke 1-3 12. September 2012 Siri Moe Jensen EKSEMPLER

13.09.2012 LITT OM OPPLEGGET. INF1000 EKSTRATILBUD Stoff fra uke 1-3 12. September 2012 Siri Moe Jensen EKSEMPLER .9.22 LITT OM OPPLEGGET INF EKSTRATILBUD Stoff fra uke - 2. September 22 Siri Moe Jensen Målgruppe: De som mangler forståelse for konseptene gjennomgått så langt. Trening får du ved å jobbe med oppgaver,

Detaljer

Kapittel 8: Programutvikling

Kapittel 8: Programutvikling Kapittel 8: Programutvikling Redigert av: Khalid Azim Mughal (khalid@ii.uib.no) Kilde: Java som første programmeringsspråk (3. utgave) Khalid Azim Mughal, Torill Hamre, Rolf W. Rasmussen Cappelen Akademisk

Detaljer

INF1010 Sortering. Marit Nybakken 1. mars 2004

INF1010 Sortering. Marit Nybakken 1. mars 2004 INF1010 Sortering Marit Nybakken marnybak@ifi.uio.no 1. mars 2004 Dette dokumentet skal tas med en klype salt og forfatter sier fra seg alt ansvar. Dere bør ikke bruke definisjonene i dette dokumentet

Detaljer

Løsningsforslag til Eksamen i fag SIF8005 Programmering. Torsdag 10. mai 2001 kl

Løsningsforslag til Eksamen i fag SIF8005 Programmering. Torsdag 10. mai 2001 kl Side 1 av 10 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet BOKMÅL Fakultet for fysikk, informatikk og matematikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Sensurfrist: 15. juni Løsningsforslag

Detaljer

OO-eksempel. Modellen ser slik ut: Studenter + antstudenter : int = 0

OO-eksempel. Modellen ser slik ut: Studenter + antstudenter : int = 0 OO-eksempel I eksemplet er det deklarert tre klasser: 1) Fag (skal instansieres ett objekt for hvert fag) 2) Student (skal instansieres ett objekt for hver student) 3) Studenter (abstrakt klasse skal ikke

Detaljer

Det finnes ingenting. som kan gjøres med interface. men som ikke kan gjøres uten

Det finnes ingenting. som kan gjøres med interface. men som ikke kan gjøres uten Interface, Abstract Class... i-120 : H-98 2a. Abstraksjon i JAVA: 1 Det finnes ingenting som kan gjøres med interface i-120 : H-98 2a. Abstraksjon i JAVA: 2 som kan gjøres med bruk av unntak i-120 : H-98

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO BOKMÅL Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i : Eksamensdag : Torsdag 2. desember 2004 Tid for eksamen : 09.00 12.00 Oppgavesettet er på : Vedlegg : Tillatte hjelpemidler

Detaljer

INF1010 våren Arv og subklasser del 1

INF1010 våren Arv og subklasser del 1 INF1010 våren 2015 Torsdag 12. februar Arv og subklasser del 1 Stein Gjessing Institutt for informatikk Universitetet i Oslo 1 Når du har lært om subklasser kan du programmere med: Første uke: Spesialisering

Detaljer

INF1000 : Forelesning 4

INF1000 : Forelesning 4 INF1000 : Forelesning 4 Kort repetisjon av doble (nestede) løkker Mer om 1D-arrayer Introduksjon til 2D-arrayer Metoder Ole Christian Lingjærde Biomedisinsk forskningsgruppe Institutt for informatikk Universitetet

Detaljer

INF1010 våren Arv og subklasser del 1

INF1010 våren Arv og subklasser del 1 INF1010 våren 2016 Torsdag 4. februar Arv og subklasser del 1 Stein Gjessing Institutt for informatikk Universitetet i Oslo 1 Når du har lært om subklasser kan du programmere med: Første uke: Spesialisering

Detaljer

INF 1000 høsten 2011 Uke september

INF 1000 høsten 2011 Uke september INF 1000 høsten 2011 Uke 2 30. september Grunnkurs i Objektorientert Programmering Institutt for Informatikk Universitetet i Oslo Siri Moe Jensen og Arne Maus 1 INF1000 undervisningen Forelesningene: Første

Detaljer

i=0 i=1 Repetisjon: nesting av løkker INF1000 : Forelesning 4 Repetisjon: nesting av løkker Repetisjon: nesting av løkker j=0 j=1 j=2 j=3 j=4

i=0 i=1 Repetisjon: nesting av løkker INF1000 : Forelesning 4 Repetisjon: nesting av løkker Repetisjon: nesting av løkker j=0 j=1 j=2 j=3 j=4 Repetisjon: nesting av løkker Kort repetisjon av doble (nestede) løkker Mer om D-arrayer Introduksjon til D-arrayer Metoder Ole Christian Lingjærde Biomedisinsk forskningsgruppe Institutt for informatikk

Detaljer

INF1000 undervisningen INF 1000 høsten 2011 Uke september

INF1000 undervisningen INF 1000 høsten 2011 Uke september INF1000 undervisningen INF 1000 høsten 2011 Uke 2 30. september Grunnkurs i Objektorientert Programmering Institutt for Informatikk Universitetet i Oslo Siri Moe Jensen og Arne Maus Forelesningene: Første

Detaljer

Kompilering Statiske Syntaksanalyse Feilsjekking Eksempel Oppsummering

Kompilering Statiske Syntaksanalyse Feilsjekking Eksempel Oppsummering Dagens tema Hva er kompilering? Hvordan foreta syntaksanalyse av et program? Hvordan programmere dette i Java? Statiske metoder og variabler Hvordan oppdage feil? Kildekode Hva er kompilering? Anta at

Detaljer

2 Om statiske variable/konstanter og statiske metoder.

2 Om statiske variable/konstanter og statiske metoder. Litt om datastrukturer i Java Av Stein Gjessing, Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 1 Innledning Dette notatet beskriver noe av det som foregår i primærlageret når et Javaprogram utføres.

Detaljer

INF1010 Arv. Marit Nybakken marnybak@ifi.uio.no 2. februar 2004

INF1010 Arv. Marit Nybakken marnybak@ifi.uio.no 2. februar 2004 INF1010 Arv Marit Nybakken marnybak@ifi.uio.no 2. februar 2004 Motivasjon Arv bruker vi så vi skal slippe å skrive oss i hjel. Når vi programmerer, prøver vi gjerne å modellere en del av verden ved hjelp

Detaljer

Fra Python til Java. En introduksjon til programmeringsspråkenes verden. Dag Langmyhr

Fra Python til Java. En introduksjon til programmeringsspråkenes verden. Dag Langmyhr Fra Python til Java En introduksjon til programmeringsspråkenes verden dag@ifi.uio.no Oversikt Introduksjon Python Java Noe er likt Noe bare ser anderledes ut Noe er helt forskjellig Et eksempel Klasser

Detaljer

Algoritmer og datastrukturer Kapittel 3 - Delkapittel 3.1

Algoritmer og datastrukturer Kapittel 3 - Delkapittel 3.1 Delkapittel 3.1 Grensesnittet Liste Side 1 av 11 Algoritmer og datastrukturer Kapittel 3 - Delkapittel 3.1 3.1 En beholder 3.1.1 En beholder En pappeske er en beholder En beholder er noe vi kan legge ting

Detaljer

programeksempel Et større En større problemstilling Plan for forelesingen Problemstillingen (en tekstfil) inneholdt ordet "TGA"

programeksempel Et større En større problemstilling Plan for forelesingen Problemstillingen (en tekstfil) inneholdt ordet TGA Et større programeksempel Hvordan løse et reelt problem med en objektorientert fremgangsmåte En større problemstilling I uke 4 skrev vi et program for å sjekke om et gen (en tekstfil) inneholdt ordet "TGA"

Detaljer

Tre måter å lese fra terminal. Java 4. Eksempel. Formatert utskrift til skjerm

Tre måter å lese fra terminal. Java 4. Eksempel. Formatert utskrift til skjerm Mer om easyio Mer om forgreninger Løkker 7. september 2004 Ole Christian Lingjærde Gruppen for bioinformatikk Institutt for informatikk Universitetet i Oslo Java 4 1 Tre måter å lese fra terminal Først:

Detaljer

Hvis en person har inntekt < , så betaler han 10% skatt på alt, og ellers betaler han 10% skatt på de første og 30% på resten.

Hvis en person har inntekt < , så betaler han 10% skatt på alt, og ellers betaler han 10% skatt på de første og 30% på resten. Oppgave 1: RPJ, kapittel 4, oppg. 2 INF1000 Plenumsgruppe 1, 22.09.02 Hvis en person har inntekt < 10 000, så betaler han 10% skatt på alt, og ellers betaler han 10% skatt på de første 10 000 og 30% på

Detaljer

Hvis en person har inntekt < , så betaler han 10% skatt på alt, og ellers betaler han 10% skatt på de første og 30% på resten.

Hvis en person har inntekt < , så betaler han 10% skatt på alt, og ellers betaler han 10% skatt på de første og 30% på resten. Oppgave 1: RPJ, kapittel 4, oppg. 2 INF1000 Plenumsgruppe 1, 22.09.02 Hvis en person har inntekt < 10 000, så betaler han 10% skatt på alt, og ellers betaler han 10% skatt på de første 10 000 og 30% på

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF3110/4110 Programmeringsspråk Eksamensdag: 3. desember 2004 Tid for eksamen: 9.00 12.00 Oppgavesettet er på 8 sider. Vedlegg:

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1000 Grunnkurs i objektorientert programmering Eksamensdag: 11. juni 2004 Tid for eksamen: 9.00 12.00 Oppgavesettet er på 8

Detaljer

OBJEKTER SOM EN PROGRAMMERINGS-TEKNIKK

OBJEKTER SOM EN PROGRAMMERINGS-TEKNIKK INF1000: Forelesning 6 Klasser og objekter del 1 OBJEKTER SOM EN PROGRAMMERINGS-TEKNIKK Motivasjon Anta at vi ønsker å lage et studentregister hvor vi for hver student lagrer, bruker og telefonnummer Med

Detaljer

INF 1010, vår 2005 Løsningsforslag uke 11

INF 1010, vår 2005 Løsningsforslag uke 11 INF 1010, vår 2005 uke 11 Anders Brunland 11. april 2005 Oppgave 1 Oppgave 1 i kapittel 19, Rett på Java Er følgende metoder lovlige? Hovorfor/hvorfor ikke? a) void koknverter ( int mnd ) { konverterdato

Detaljer

Obligatorisk Innlevering 2

Obligatorisk Innlevering 2 Obligatorisk Innlevering 2 INF5110 - Kompilatorteknikk Våren 2017 Frist 07.05.2017 23:59 Dette er den andre av to oppgaver våren 2017. Den bygger videre på det som er gjort i den første innleveringen.

Detaljer

23.09.2015. Introduksjon til objektorientert. programmering. Hva skjedde ~1967? Lokale (og globale) helter. Grunnkurs i objektorientert.

23.09.2015. Introduksjon til objektorientert. programmering. Hva skjedde ~1967? Lokale (og globale) helter. Grunnkurs i objektorientert. Grunnkurs i objektorientert programmering Introduksjon til objektorientert programmering INF1000 Høst 2015 Siri Moe Jensen INF1000 - Høst 2015 uke 5 1 Siri Moe Jensen INF1000 - Høst 2015 uke 5 2 Kristen

Detaljer

Diverse eksamensgaver

Diverse eksamensgaver Diverse eksamensgaver Noen har fått den idé å lage et språk hvor klasser kan ha noe tilsvarende byvalue-result -parametere. Klasser har ingen konstruktører, og by-value-result parametere spesifiseres som

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1000 Grunnkurs i objektorientert programmering Eksamensdag: 13. juni 2006 Tid for eksamen: 9.00 12.00 Oppgavesettet er på 5

Detaljer

INF Notater. Veronika Heimsbakk 10. juni 2012

INF Notater. Veronika Heimsbakk 10. juni 2012 INF1010 - Notater Veronika Heimsbakk veronahe@student.matnat.uio.no 10. juni 2012 1 Tilgangsnivåer 2 CompareTo Modifier Class Package Subclass World public Y Y Y Y protected Y Y Y N no modifier Y Y N N

Detaljer

Beskrivelse av programmeringsspråket Compila15 INF Kompilatorteknikk Våren 2015

Beskrivelse av programmeringsspråket Compila15 INF Kompilatorteknikk Våren 2015 Beskrivelse av programmeringsspråket Compila15 INF5110 - Kompilatorteknikk Våren 2015 Her beskrives syntaksen og den statiske semantikken (hva som skal sjekkes av kompilatoren) til språket Compila15. Den

Detaljer

INF1000: Forelesning 6. Klasser og objekter del 1

INF1000: Forelesning 6. Klasser og objekter del 1 INF1000: Forelesning 6 Klasser og objekter del 1 OBJEKTER SOM EN PROGRAMMERINGS-TEKNIKK 2 Motivasjon Anta at vi ønsker å lage et studentregister hvor vi for hver student lagrer navn, brukernavn og telefonnummer.

Detaljer

Introduksjon til objektorientert programmering

Introduksjon til objektorientert programmering Introduksjon til objektorientert programmering Samt litt mer om strenger og variable INF1000, uke6 Ragnhild Kobro Runde Grunnkurs i objektorientert programmering Strategi: Splitt og hersk Metoder kan brukes

Detaljer

INF1000: noen avsluttende ord

INF1000: noen avsluttende ord Pensum Det som er gjennomgått på forelesningene INF1000: noen avsluttende ord Arne og Fredrik Stoff som er behandlet i oppgaver/obliger Notat om Informasjonsteknologi, vitenskap og samfunnsmessige virkninger

Detaljer

Feilmeldinger, brukerinput og kontrollflyt

Feilmeldinger, brukerinput og kontrollflyt Feilmeldinger, brukerinput og kontrollflyt Skjønne hvordan et program presist utføres og forberede seg på håndtering av feil INF1000, uke2 Ragnhild Kobro Runde Programmeringskrøll Programmet vil ikke kjøre

Detaljer

INF1000 Metoder. Marit Nybakken marnybak@ifi.uio.no 16. februar 2004

INF1000 Metoder. Marit Nybakken marnybak@ifi.uio.no 16. februar 2004 INF1000 Metoder Marit Nybakken marnybak@ifi.uio.no 16. februar 2004 Motivasjon Når man begynner å skrive store programmer, vil man fort oppleve at programmene blir uoversiktlige. Det blir vanskeligere

Detaljer

INF Repetisjon: Hvordan bygge treet og analysere? 8. september Typisk situasjon. De problematiske syntaks-diagrammene

INF Repetisjon: Hvordan bygge treet og analysere? 8. september Typisk situasjon. De problematiske syntaks-diagrammene Dagens tema: INF 2100 8. september 2004 Mer om strukturen i treet og hvordan bygge det Testing av at navn er deklarert og brukt riktig Arbeid i gruppene neste uke: Oppgaver relevant for dette stadiet i

Detaljer

Jentetreff INF1000 Debugging i Java

Jentetreff INF1000 Debugging i Java Jentetreff INF1000 Debugging i Java Ingrid Grønlie Guren ingridgg@student.matnat.uio.no 11. november 2013 Kort om feilmeldinger i Java Java har to ulike type feilmeldinger som man kan få når man skriver

Detaljer

En klasse som arver, eller selv deklarerer en abstrakt metode, må deklareres som abstrakt.

En klasse som arver, eller selv deklarerer en abstrakt metode, må deklareres som abstrakt. Polymorfi og arv, del 3 Repetisjon Eksempel Modifikatoren final Interface som grensesnitt, ge klassene som implementasjon LC191D Videregående programmering Semesterplan: http://aitel.hist.no/fag/vprg/index_lc191d.php

Detaljer

TOD063 Datastrukturer og algoritmer

TOD063 Datastrukturer og algoritmer TOD063 Datastrukturer og algoritmer Øving : 3 Utlevert : Uke 7 Innleveringsfrist : 26. februar 2010 Klasse : 1 Data og 1 Informasjonsteknologi Gruppearbeid: 2-3 personer pr. gruppe. Oppgave 1 Vi skal lage

Detaljer

En algoritme for permutasjonsgenerering

En algoritme for permutasjonsgenerering Innledning La oss tenke oss at vi har en grunnskole-klasse på 25 elever der enkelte av elever er uvenner med hverandre. Hvis uvenner sitter nær hverandre blir det bråk og slåssing. Er det mulig å plassere

Detaljer

INF1000 EKSTRATILBUD. Stoff fra uke 1-5 (6) 3. oktober 2012 Siri Moe Jensen

INF1000 EKSTRATILBUD. Stoff fra uke 1-5 (6) 3. oktober 2012 Siri Moe Jensen INF1000 EKSTRATILBUD Stoff fra uke 1-5 (6) 3. oktober 2012 Siri Moe Jensen PLAN FOR DAGEN gjennomgå stoff fra uke 1-5(6), men med en litt annen tilnærming kun gjennomgått stoff, men vekt på konsepter og

Detaljer

INF1000 - Uke 10. Ukesoppgaver 10 24. oktober 2012

INF1000 - Uke 10. Ukesoppgaver 10 24. oktober 2012 INF1000 - Uke 10 Ukesoppgaver 10 24. oktober 2012 Vanlige ukesoppgaver De første 4 oppgavene (Oppgave 1-4) handler om HashMap og bør absolutt gjøres før du starter på Oblig 4. Deretter er det en del repetisjonsoppgaver

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO BOKMÅL Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Kontinuasjonseksamen i : Eksamensdag : INF1000 Grunnkurs i objektorientert programmering Fredag 7. januar Tid for eksamen : 09.00

Detaljer

Utførelse av programmer, metoder og synlighet av variabler i JSP

Utførelse av programmer, metoder og synlighet av variabler i JSP Utførelse av programmer, metoder og synlighet av variabler i JSP Av Alf Inge Wang 1. Utførelse av programmer Et dataprogram består oftest av en rekke programlinjer som gir instruksjoner til datamaskinen

Detaljer

INF1000: Forelesning 7. Konstruktører Static

INF1000: Forelesning 7. Konstruktører Static INF1000: Forelesning 7 Klasser og objekter del 2 Konstruktører Static UML REPETISJON 2 Repetisjon Verden består av objekter av ulike typer (klasser). Ofte er det mange objekter av en bestemt type. Objekter

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO FASIT UNIVERSITETET I OSLO BOKMÅL Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Kontinuasjonseksamen i : Eksamensdag : INF1000 Grunnkurs i objektorientert programmering Fredag 7. januar Tid for eksamen :

Detaljer

Dagens tema: Mer av det dere trenger til del 1

Dagens tema: Mer av det dere trenger til del 1 Dagens tema Dagens tema: Mer av det dere trenger til del 1 Hvilke klasser trenger vi? Uttrykk Typer Testutskrifter 12 gode råd Dagens tema Prosjektet Utifra dette AlboC-programmet: int pot2 (int x) { int

Detaljer

Forelesning inf Java 5

Forelesning inf Java 5 Ole Chr. Lingjærde 1 Forelesning inf1000 - Java 5 Tema: Mer om metoder 2D-arrayer String Ole Christian Lingjærde, 26. september 2013 Ole Chr. Lingjærde Institutt for informatikk, 26. september 2013 1 Strukturen

Detaljer

La oss begynne med en repetisjon av hva som skjer når du kjører Javaprogrammet

La oss begynne med en repetisjon av hva som skjer når du kjører Javaprogrammet K A P I T T E L 18 Tråder N år et program kjøres, utføres programsetningene i en bestemt rekkefølge. En tråd er det samme som denne programflyten, og i dette kapitlet skal vi se på hvordan vi starter og

Detaljer

Forelesning inf Java 5

Forelesning inf Java 5 Forelesning inf1000 - Java 5 Tema: Mer om metoder 2D-arrayer String Ole Christian Lingjærde, 26. september 2013 Ole Chr. Lingjærde Institutt for informatikk, 26. september 2013 1 Strukturen til et Java-program

Detaljer

Innlesning fra tastatur med easyio. INF1000 høst 2010. Vi må først skrive i toppen av programmet: import easyio.*;

Innlesning fra tastatur med easyio. INF1000 høst 2010. Vi må først skrive i toppen av programmet: import easyio.*; Innlesning fra tastatur med easyio INF1000 høst 2010 Forelesning 2: Innlesning fra terminal Boolean-variable if-setninger Løkker Litt mer om heltall: divisjon og modulo Vi må først skrive i toppen av programmet:

Detaljer

Forkurs INF1010. Dag 1. Andreas Færøvig Olsen Tuva Kristine Thoresen

Forkurs INF1010. Dag 1. Andreas Færøvig Olsen Tuva Kristine Thoresen Forkurs INF1010 Dag 1 Andreas Færøvig Olsen (andrefol@ifi.uio.no) Tuva Kristine Thoresen (tuvakt@ifi.uio.no) Institutt for Informatikk, 6. januar 2014 Forkurs INF1010 - dag 1 Hello, World! Typer Input/output

Detaljer

Dagens tema: 12 gode råd for en kompilatorskriver

Dagens tema: 12 gode råd for en kompilatorskriver Dagens tema: 12 gode råd for en kompilatorskriver Hvordan sjekke navn? Testutskrifter 12 gode råd Hva skal gjøres med navn? Sjekking av navn En kompilator må også sjekke riktig navnebruk: Det må ikke forekomme

Detaljer

INF Obligatorisk innlevering 5

INF Obligatorisk innlevering 5 INF1000 - Obligatorisk innlevering 5 Frist: 2. Oktober kl 22:00 Temaer denne uka: Klasser og objekter. I denne obligen skal du som nytt tema jobbe med klasser og objekter, i tillegg til å bruke det du

Detaljer

INF1000 (Uke 4) Mer om forgreninger, While-løkker

INF1000 (Uke 4) Mer om forgreninger, While-løkker INF1000 (Uke 4) Mer om forgreninger, While-løkker Grunnkurs i programmering Institutt for Informatikk Universitet i Oslo Are Magnus Bruaset og Anja B. Kristoffersen I dag Repetisjon easyio Enkle if-setninger

Detaljer

I dag INF1000 (Uke 4) Mer om forgreninger, While-løkker. Tre måter å lese fra terminal. Tre måter å lese fra terminal.

I dag INF1000 (Uke 4) Mer om forgreninger, While-løkker. Tre måter å lese fra terminal. Tre måter å lese fra terminal. I dag INF1000 (Uke 4) Mer om forgreninger, While-løkker Grunnkurs i programmering Institutt for Informatikk Universitet i Oslo Repetisjon easyio Enkle if-setninger Mer om forgrening While-løkker Are Magnus

Detaljer

INF1000 (Uke 15) Eksamen V 04

INF1000 (Uke 15) Eksamen V 04 INF1000 (Uke 15) Eksamen V 04 Grunnkurs i programmering Institutt for Informatikk Universitetet i Oslo Anja Bråthen Kristoffersen og Are Magnus Bruaset 22-05-2006 2 22-05-2006 3 22-05-2006 4 Oppgave 1a

Detaljer

INF1000 (Uke 15) Eksamen V 04

INF1000 (Uke 15) Eksamen V 04 INF1000 (Uke 15) Eksamen V 04 Grunnkurs i programmering Institutt for Informatikk Universitetet i Oslo Anja Bråthen Kristoffersen og Are Magnus Bruaset 22-05-2006 2 22-05-2006 3 22-05-2006 4 Oppgave 1a

Detaljer

I dag INF1000 (Uke 4) Mer om forgreninger, While-løkker. Tre måter å lese fra terminal. Repetisjon. Mer om forgrening While-løkker

I dag INF1000 (Uke 4) Mer om forgreninger, While-løkker. Tre måter å lese fra terminal. Repetisjon. Mer om forgrening While-løkker I dag INF1000 (Uke 4) Mer om forgreninger, While-løkker Grunnkurs i programmering Institutt for Informatikk Universitet i Oslo Repetisjon easyio Enkle if-setninger Mer om forgrening While-løkker Are Magnus

Detaljer

Verden - Del 2. Steg 0: Oppsummering fra introduksjonsoppgaven. Intro

Verden - Del 2. Steg 0: Oppsummering fra introduksjonsoppgaven. Intro Verden - Del 2 Nybegynner Processing Intro Denne oppgaven bygger på oppgaven med samme navn som ligger på introduksjonsnivå her i Processingoppgavene. Klikk her for å gå til introduksjonsoppgaven av verden.

Detaljer

OPPGAVE 5b og 8b Java Kode

OPPGAVE 5b og 8b Java Kode OPPGAVE 5b og 8b Java Kode public class Kant boolean behandlereturavbil() BehandleReturAvBil behandler = new BehandleReturAvBil(this); String regnr; int kmstand, tanknivaa; boolean erskadet; // 1: Få verdiene

Detaljer

Programmeringsspråket C

Programmeringsspråket C Programmeringsspråket C Programmeringsspråket C Implementasjon av Unix ved AT&Ts laboratorium i Palo Alto 1960 75. Navnet kommer fra BCPL B C. Opphavsmannnen heter Dennis Ritchie. ANSI-standard i 1988;

Detaljer

Løse reelle problemer

Løse reelle problemer Løse reelle problemer Litt mer om løkker, metoder med returverdier, innlesing fra fil og strenger INF1000, uke5 Ragnhild Kobro Runde MER OM LØKKER Repetisjon fra forrige uke: while Syntaks: while (condition)

Detaljer

LO191D/LC191D Videregående programmering

LO191D/LC191D Videregående programmering LO191D/LC191D Videregående programmering Eksamen mai 2012 Løsningsforslag Oppgave 1 Klassen Destinasjon: // Oppgaven er uklar på hva som skal inn i klassen Destinasjon. // Her følger en minimumsutgave

Detaljer

Gjennomgang av eksamen H99

Gjennomgang av eksamen H99 Gjennomgang av eksamen H99 Administrasjon av kurser, studenter og påmeldinger Ole Christian Lingjærde Gruppen for bioinformatikk Institutt for Informatikk Universitetet i Oslo Oppgave 1 (15 %) (Besvares

Detaljer

INF5110. Oblig 2 presentasjon

INF5110. Oblig 2 presentasjon INF5110 Oblig 2 presentasjon Informasjon Oppgaven Semantikksjekk Kodegenerering Bytecode-biblioteket Ant-targets Oppsummering Oversikt Informasjon Oblig 2 tilgjengelig på kurssiden Patch med testfiler

Detaljer

Dagens forelesning. Java 13. Rollefordeling (variant 1) Rollefordeling (variant 2) Design av større programmer : fordeling av roller.

Dagens forelesning. Java 13. Rollefordeling (variant 1) Rollefordeling (variant 2) Design av større programmer : fordeling av roller. Dagens forelesning Java 13 Design av større programmer : fordeling av roller INF 101-13. mars 2003 Flere eksempler på bruk av objekter MVC-prinsippet MVC-prinsippet Flere eksempler på programmer med objekter

Detaljer

2 Om statiske variable/konstanter og statiske metoder.

2 Om statiske variable/konstanter og statiske metoder. Gaustadbekkdalen, januar 22 Litt om datastrukturer i Java Av Stein Gjessing, Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Innledning Dette notatet beskriver noe av det som foregår i primærlageret når

Detaljer

LC191D/LO191D Videregående programmering mai 2010

LC191D/LO191D Videregående programmering mai 2010 LC191D/LO191D Videregående programmering mai 2010 Løsningsforslag Oppgave 1 Transporttype er en tekst som er felles for klassene AnnenEgenTransport og Kollektivtransport. Vi legger den derfor i klassen

Detaljer

Dagens tema Kjøresystemer (Ghezzi&Jazayeri 2.6, 2.7)

Dagens tema Kjøresystemer (Ghezzi&Jazayeri 2.6, 2.7) Dagens tema Kjøresystemer (Ghezzi&Jazayeri 2.6, 2.7) Repetisjon Språk med rekursjon (C3) og blokker (C4) Statisk link Dynamisk allokering (C5) Parameteroverføring 1/25 Forelesning 11 5.11.2003 Repetisjon:

Detaljer

Java PRP brukermanual

Java PRP brukermanual Java PRP brukermanual 1.1 Introduksjon 1.1.1 Hva er Java PRP Java PRP (Parallel Recursive Procedure) gir oss muligheten til automatisk parallellisering av programmer, som baserer seg på noen rekursive

Detaljer

Gjennomgang prøveeksamen oppgave 1, 2, 4, 5, 7

Gjennomgang prøveeksamen oppgave 1, 2, 4, 5, 7 Gjennomgang prøveeksamen 2014 oppgave 1, 2, 4, 5, 7 1a: Hva er verdien til tall etter at følgende kode er utført: 17 int tall = 5; tall = (tall*3) + 2; 5 15 17 1b: Anta at følgende programsetninger utføres.

Detaljer

Kapittel 9: Sortering og søking Kort versjon

Kapittel 9: Sortering og søking Kort versjon Kapittel 9: Sortering og søking Kort versjon Redigert av: Khalid Azim Mughal (khalid@ii.uib.no) Kilde: Java som første programmeringsspråk (3. utgave) Khalid Azim Mughal, Torill Hamre, Rolf W. Rasmussen

Detaljer

Java-kurs. Andreas Knudsen <andreakn@idi.ntnu.no> Nils Grimsmo <nilsgri@idi.ntnu.no> 9th October 2003

Java-kurs. Andreas Knudsen <andreakn@idi.ntnu.no> Nils Grimsmo <nilsgri@idi.ntnu.no> 9th October 2003 Java-kurs Andreas Knudsen Nils Grimsmo 9th October 2003 1 (Dette blir lagt ut på nett, du trenger ikke ta notater.) 1 Motivasjon For de som ikke går å data:

Detaljer

Læringsmål og pensum. if (be): else (not_to_be):

Læringsmål og pensum. if (be): else (not_to_be): 1 TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Tema: Betingelser og logiske uttrykk - 3rd edition: Kapittel 3 Professor Alf Inge Wang 2 if (be): else (not_to_be): 3 Læringsmål og pensum Mål Lære å bruke og

Detaljer

INF1010 våren 2014. Arv og subklasser - del 2

INF1010 våren 2014. Arv og subklasser - del 2 INF1010 våren 2014 Onsdag 19. februar Arv og subklasser - del 2 Stein Gjessing Institutt for informatikk Dagens tema Virtuelle metoder som er det samme som Polymorfi Mer om arv / interface Mer om pekertilordninger

Detaljer