Velkommen tilbake, herr Munch!

Transkript

1 «Og mens vi satt nærmest fordi vi var for overrasket til å gjøre noe annet var Munch borte ved en trapp og hentet lerret og staffeli, på en-to-tre hadde han stilt greiene sine opp og da forsto vi jo hvor landet lå. Han skulle male oss.» Munch 150

2 For ganske nøyaktig fire år siden sparket vi i gang 100-årsjubileet for Edvard Munchs ankomst til Kragerø. Det var det blide møtet med den vakre kystbyen etter åtte måneders opphold på psykiatrisk klinikk i København vi feiret. Årene har gått, og Munch har modnet i Kragerø. Både gjennom forsking og formidling av denne formidable kulturarven og kunstskatten, og i folks bevissthet. Nå er det ikke bare «1909 hjem til Norge» som skrives i de offisielle tidslinjene over Munchs liv nå er både Skrubben og Kragerø selvsagte ord i munchvokabularet verden over. Noe stort har skjedd lokalt i løpet av de fire årene siden sist Kragerø har fått sin egen kunstskole med den fornemme adressen Edvard Munchs vei 3. Velkommen tilbake, herr Munch! Her skal nye generasjoner kunstnersinn møte Munchs soloppgang og se hva den kan inspirere til Både kunstskolen, biblioteket, filosofifestivalen På Kanten, og lokale utøvere i ulike kunstretninger er alle aktive deltakere under årets jubileum. I år er det 150 år siden den verdenskjente kunstneren ble født. Vi kan ikke la være å feire igjen! Denne gangen er det hele Munchs liv og kunstnerskap vi feirer, og feiringen foregår over det ganske land, og i utlandet med. Derfor er det spesielt stas at boka «Soloppgang i Kragerø», skrevet av munchhistoriker Hans-Martin Frydenberg Flaatten, nå kommer i ny praktutgave, også i en engelsk versjon. Dette vil bidra til å sette Munchs kragerøtilknytning på verdens kulturkart. Så har vi de små historiene som fortsatt lever på folkemunne i Kragerø folk husker via besteforeldrenes og gamle naboers historier anekdoter fra Munchs liv på Skrubben. Dette er gull verd i en kulturhistorisk sammenheng. Smått og stort henger nøye sammen når man skal formidle Munch til stadig nye generasjoner. Dette er vi opptatt av når vi nå gir ut en jubileumsavis til glede for nye og gamle lesere, fastboende og sommergjester, tilreisende og munchinteresserte fra fjern og nær. Vi ønsker alle hjertelig velkommen til årets jubileum Munch 150 i Kragerø! Tom Martin Kj. Hartviksen ansvarlig redaktør, KV Katja C.R. Aarflot prosjektleder, Munch 150 i Kragerø Harald Bothner kultursjef, Kragerø kommune Historielaget gir ut munchbok I Kragerø og Skåtøy historielags årsskrift er det gjennom årene blitt skrevet mange, rikt illustrerte artikler om Edvard Munch og hans tid i Kragerø. ANNE-KRISTINE AAS Artiklene handler blant annet om bildene han malte i kystbyen, om de menneskene han møtte og de som satt modell, om huset han bodde i og om vennene som var på besøk. Nå i jubileumsåret har historielaget bestemt seg for å trykke opp igjen disse artiklene og utgi dem i en egen bok. KORREKSJONER De fleste av artiklene er skrevet av lektor og magister i kunsthistorie Inger Sandberg. Den første kom i 1991 og har tittelen «Edvard Munch Skrubben og Kragerø». Her får man blant høre om hvordan Munch kom til byen, om huset han bodde i på Skrubben og om arbeidet med auladekorasjonene der. I 2009 hadde tidligere konservator Ulf Hamran en lengre artikkel om «Edvard Munchs kragerøbilder». I artikkelen går han kritisk gjennom det praktverket om Munchs samlede malerier som Munch-museet utga i 2008 («Edvard Munch. Samlede malerier. Catalogue raisonné») og kommer med en rekke korreksjoner og tilleggsopplysninger både om steder for kragerømotivene og om historiene bak. Studentene med egen utstilling Tilfeldighetene ville ha det til at de første studentene ved den nye kunstskolen i Kragerø avslutter sist skoleår samme år som munchjubileet finner sted. De markerer jubileet med en egen utstilling I forberedelsene med denne Under åpninga av Munch 150 på Bybrua/Jens Lauersøns plass 11. mai, vises forestillingen «Hjerteblod», med skuespiller Henrik Rafaelsen. «Hjerteblod» er en nyskapende forestilling inspirert av Munchs bilder, fotografier og tekster. Artisten Thom Hell og Ole Henrik Moe har komponert musikken. Forestillingen rommer både dialoger, monologer, lyddesign og dans, alt med Munchs originale tekster som inspirasjon. Ved å bli bedre kjent med Munchs tekster, hva han var opptatt av og engasjerte seg i, får publikum et nytt blikk på hans billedkunst. «Kunst må males av ens utstillingen ville vi ikke vise kopier og direkte tolkninger av Munchs malerier. Det handler ikke om å bli kjent som Edvard fordi vi gjør akkurat som Edvard. Men hva ligger i oss, som vi kan få fram til dere? spør kunststudentene. Inspirert av Munch Foredrag i biblioteket Det blir foredrag i Kragerø bibliotek i anledning Munch-jubileet. Petra Pettersen fra Munch-museet i Oslo er først ut tidlig i juli med et foredrag om tilblivelsen av auladekorasjonene. Pettersen er kjent som en av våre fremste eksperter på dette området. SJU MUNCHARTIKLER I alt vil den «nygamle» boka inneholde sju munchartikler fem av dem skrevet av Sandberg (en med hjelp av mannen Bjørn). Den siste artikkelen ble skrevet i fjor av Arnfinn Jensen og handler mest om Christian Gierløff, men inneholder også mye om hans forhold til Kragerø og til hans gode venn Edvard Munch. Historielaget håper boka vil interessere både sommergjester og fastboende kunstinteresserte så vel som allment historieinteresserte. Lanseringsdatoen er i skrivende stund ikke helt fastlagt. Spennende farger har florert, og lerreter er fylt med subjektive uttrykk. Hos noen er fliser av tre er omhyggelig skåret bort for å skape vakre tresnitt mens andre har uttrykt seg i glass. Utstillingen blir å se hos Kragerø kunstforening. hjerteblod!» skriver Munch i sin dagbok. Dette har blitt en viktige metafor for forestillingen, som er regissert av Ellen Sejersted Bødtker. En uke senere er det kunsthistoriker og forfatter Hans-Martin Frydenberg Flaatten som foredrar. Han vil ta utgangspunkt i sin bok «Soloppgang i Kragerø» og formidle Munchs forhold til Kragerø på en engasjerende og underholdende måte. Stiller ut munchtegninger Samtidig som og som en del av åpningen av årets munchjubileum i Kragerø åpner Steffen Kverneland utstilling av munchbiografiske tegninger i Galleri Nicolines hus. TROND NØSTVOLD TOU Utstillingen kan ses som en tegneserie om sentrale hendelser i Munchs liv og hans kontakt med datidens kunstnere. Munch hadde utstrakt brevveksling med Christianiabohemen, og Kverneland har brukt sitater fra disse brevene og illustrert dem i sin egen karakteristiske strek. Han har lagt vekt på å få fram et nyansert bilde av Munch, der vi får se ikke bare den nevrotiske og alkoholiserte kunstneren, men også en spennende og verbal person med utstrakt humoristisk sans, selvironi og optimisme, skriver Galleri Nicolines hus i en pressemelding. Ny vri på vandringene Også i år blir det vandringer i Munchs fotspor med Katja Aarflot. Hele sommeren fra Sankthans til august vil det være mulig å følge i den kjente kunstnerens fotspor med kvalifisert guiding på veien. I år har vi valgt å sette opp to alternative munchvandringer, forteller Aarflot. Den ene går rundt Skrubben og ned igjen til Galleri Barthebakken der Karoline Kaaber holder åpent galleri med egne malerier og salg av Stenersens reproduksjoner av Munchs kjente motiver. Omfattende munchprogram Kverneland sier at Munch var en svært dyktig markedsfører av seg selv, og at han elsket å provosere sin samtid. Mange av Kvernelands munchbilder har tidligere vært på veggen på Munch-museet i Oslo, og de er også nettopp utgitt i en egen bok om de heftigste årene i Munchs liv. Kverneland er en kjent tegneserieskaper og illustratør, blant annet kjent for sine mange treffende karikaturer av kjente forfattere og nådeløse tegneserieversjoner av litterære verk. Kunstneren vil være til stede på åpningen, og vi gleder oss til en spennende og annerledes utstilling i galleriet, sier galleristene. Her blir det mulig å fordøye inntrykkene fra turen med et lite glass på verandaen og den flotte utsikten over skjærgården, forteller Kaaber. Det andre alternativet er den lange ruten som går helt opp til Steinmann og byr på den flotte utsikten herfra utover hele byen og skjærgården. Vær og føre og folks form kan avgjøre hva folk ønsker og kan være med på, tror initiativtaker Katja Aarflot. Også årets filosofifestival i Kragerø, som foregår i dagene juni, tar for seg forskjellige sider av Munch og hans kunst. Temaet for årets festival er «Menneskelighet», og allerede på åpningskvelden torsdag 6. juni begynner munchprogrammet. Da leder filosof og professor Stian Grøgaard fra Kragerø en samtale under tittelen «Ett munchverk tre innfallsvinkler». Munch står på programmet fram til fredag ettermiddag i Løkka, der mesteparten av festivalen foregår. 2 Munchavisa 2013 Bilag til Kragerø Blad Vestmar

3 Den gamle mannen sitter og forteller historien sin til en ung gutt, den oppvoksende slekt. Norges mest berømte tre Eika i Munchs maleri «Historien» er ikke ett, men to spesielle trær i Kragerø. JIMMY ÅSEN Den ene eika Munch hentet elementer fra, sto på Kalstad. Den andre vokste tett inntil Rørvikveien. KALSTAD Eika på Kalstad, sto i nærheten av kirkegården og gikk bare under navnet «Munchs eik», selv mange år etter at den ble hogget. Det sies at eika ga navnet til en av Sandaas-rederiets båter, nemlig «Eika». I 1938, etter at DS «Eika» var døpt, ble gudmor Gretha Sandaas, datter til Kristen Sandaas, med opp til Kalstad for å bli fotografert ved «Munchs eik». Det hører med til historien at Kristen Sandaas forlovet seg på «Ja-benken» under dette eiketreet i Derfor ble hans første båt hetende «Eika». «Eika» som ble sjøsatt i 1938 var den fjerde av rederiets båter som bar dette navnet. «Eika» ble for øvrig senket av tyskerne i januar RØRVIK I forbindelse med munchjubileet i 2009, skrev Ulf Hamran en utførlig artikkel om eiketrærne som inspirerte Munch til å male «Historien». Eika på Kalstad var den største, mens eika i Rørvik hadde den lange greina som strakte seg over veibanen. Ulf Hamran mener at dette karakteristiske trekket ved treet sannsynligvis inspirerte Munch til greina som strekker seg over den lille gutten og den gamle mannen i «Historien. I 1944 laget grunneier Lars Garnvik i Rørvik et dokument for å få fredet det som han kaller for «Munchs Ek». VILLE FREDE «Undertegnende eier av Rørvik, Lars Garnvik, gårdsnummer 12 bruksnummer 26 i Skåtøy herred erklærer at her ved som bindende forpliktelse for mei og enhver eftefølgende eier av eiendommen til enhver tid å frede og hegne om denne nevnte naturforekomst.» Garnvik opplyser i erklæringen at eiketreet ved roten har en omkrets av 2,64 meter mens den nederste store greinen ved stammen måler omkrets av 1,33 meter. OLAF TANGEN I boken «Når du runder rundt Rapen...» som utkom i 1979 har Alf Malmberg skrevet en historie han har kalt «Automobilen og Edvard Munch». Her forteller Olaf Tangen om sitt møte med Munch. Tangen kjørte drosje i Kragerø på den tiden og han fikk blant annet æren av å kjøre Munch rundt. Da gikk turene både til Rørvik og til Kalstad. På spørsmål om eika sier Olaf Tangen: Eika i «Historien» var ikke noe bestemt tre, om noen skulle tru det. Nei, han tegnet en grein her og en grein der og den monumentale eika i Universitetets aula er resultatet av mange studier av gamle eiketrær i Kragerø og omegn. Grunneier Lars Garnvik fredet denne eika i FOTO: BYGDEBOKA TIL SANNIDAL OG SKÅTØY Denne eika ble bare kalt «Munchs eik». Bildet som ble tatt tidlig på 1900-tallet, viser Dagny Eriksen sammen med sin sønn Harald D. Eriksen. Sistnevnte har lånt bildet til Munchavisa. Munchavisa 2013 Bilag til Kragerø Blad Vestmar 3

4 «Munchs hus» på Skrubben brant i 1939 Oppslaget i avisa Kragerø Blad dagen etter brannen på Skrubben. Natten til 19. august 1939 ble Kragerø vekket av kanondrønn fra Veten på Øya. JIMMY ÅSEN «Over den vestlige bydel slo flammehavet i været fra et mektig bål som farget himmelen rød og i første øyeblikk så det nesten ut som hele Smedsbukten brente», skriver Kragerø Blad dagen etter. «Byens nye motorsprøyte fikk sin ilddåp under denne brann og viste seg å være meget effektiv» FRA VETEN Tidligere sto det en brannvaktbu på toppen av Veten. Her satt en på vakt natten igjennom for å se om det oppsto brann i Kragerø. Ved vaktbua sto noen gamle kanoner, som i dag er en del av Kystfortet på Gunnarsholmen. Kragerø Blad kunne fortelle et det var reservebrannvakt Olav Terjesen som hadde brannvakt denne natten Kragerø Blad skriver: «Han forteller at han sto en stund i vakthusets vindu mot vest og så innover mot Smedsbukten ved ettiden. Alt så da ut til å være som vanlig. Han gikk så over til motsatt vindu og sto der en stund for så noen minutter etterpå å vende tilbake til vestvinduet. Nu ser han at flammene står høyt i været inne på Skrubben kort etter går varselskuddet.» Vestmar og Kragerø Blad kan fortelle at «hele byen» var på beina og folk strømmet til Skrubben. «I løpet av utrolig kort tid samlet det seg en mengde mennesker ved brannstedet, hvortil nu også brannvesenet hadde ankommet.» «IKKE EN DRÅPE VANN» Brannslukkingen var ikke uten problemer. «Det ble lagt ut fem slanger fra kummen i «Myra» like ovenfor Skrubben, men på grunn av uheldige omstendigheter som ingen hadde kunnet regne med lot det seg ikke gjøre å få vann i slangene fra denne kummen til tross for de mest febrilske og iherdige forsøk fra brannmennenes side. Slangene måtte derfor kobles til kummen ved kjøpmann Sundbergs hus på Thomesheien. Dette tok selvfølgelig tid, og imens fortsatte ilden å herje i den gamle trebygningen med større og større kraft slik at slangene ingen sjanse hadde lenger til slukking da vannet kunne settes på». Vestmar beskriver dette slik: «Det kom nemlig ikke en dråpe vann i slangene og det utrolige hendte at det gikk over 20 minutter før de første stråler fra det våte element begynte sin kamp med ilden om overmakten. Varmen hadde da dessverre tatt slik overhånd at huset ikke sto til å redde». MOTORSPRØYTE Avisene kunne også fortelle at nytt utstyr ble tatt i bruk. «Byens nye motorsprøyte fikk sin ilddåp under denne brann og viste seg å være meget effektiv. Det ble lagt ut fire slanger fra motorsprøyten som var plassert på veien nedenfor kommunens pukkmaskin», forteller Kragerø Blad. Fra marinefartøyer som var i Kragerø, kom det flere hundre gaster for å delta i slukningsarbeidet. For å hindre at brannen spredde seg fikk man strekt seilduk over veggene til de nærmeste husene. «Ødeleggelsen ble innskrenket til kun å omfatte husmorskolebygningene. Her ble skaden til gjengjeld total og i dag står bare ruiner igjen av Bredsdorffenes og Munchs tradisjonsrike kragerøhjem». FRK. BREDSDORFF På den tiden drev frk. Gunhild Bredsdorff husmorskole på Skrubben. Bestyrerinnen og to assistenter Klara Kålstangen og Selma Stran- 4 Munchavisa 2013 Bilag til Kragerø Blad Vestmar

5 Skrubben brenner 19. august FOTO: JUL MATTSON den var i huset da det tok til å brenne. De hadde nettopp kommet tilbake etter en tilstelning i Parken. Vestmar skriver: «Klokken var og de synes alt da å merke svilukt uten at det likevel ble undersøkt hvor lukten skrev seg fra. Alle tre gikk og la seg, men ikke så lenge etter måtte de ut av dynene da hele den ene fløy av bygningen sto i lys lue. De to assistentene kom seg hurtig ut, men frk. Bredsdorff hadde forvillet seg ut på et lite tak og ble hjulpet ned av et par menn som var de første som ble oppmerksomme på luene». DAGEN DERPÅ «Det var et trøstesløs syn som i skinnet fra morgensolen møtte tilskuerne en rykende svart ruin der hvor i alle år den vennlige lyse dobbeltbygningen har ligget så koselig innbydende. Det vil sikkert vekke sorg blant alle Skrubben-elevene og andre som har hatt sin gang på det gjestfrie Skrubben, at stedet skulle få en sådan skjebne. ØYEVITNE Alfred Mattson var øyevitne til brannen på Skrubben. Familien bodde i nærheten og det er hans far Jul Mattson som klarte å ta det unike fotografiet av brannen. Jeg var ti år den gangen og jeg glemmer det aldri. Faren min kom og vekket oss og fortalte at det brant på Skrubben. Vi løp bort og så på. Det var litt av et syn. Husker så godt hvordan brannmester Knut «På byen» Knutsen løp rundt og ledet brannslukningen. Alfreds tante Selma Stranden bodde på Skrubben da det brant. Hun klarte å redde seg ut. Hjemme hos oss ble det snakket mye om brannen i tiden som fulgte. Det var noe underlig og det var mange spekulasjoner. Det var tante Selma som hadde kjent at det luktet brent rett før de skulle gå å legge seg. Hun fortalte ved flere anledninger at frk. Bredsdorff ikke ville undersøke og formelig jaget henne og den andre assistenten til sengs. Like etter var det full fyr, sier Alfred Mattson som Munchavisa nylig har snakket med. «Det vakre Sørlandske hjem» kalte avisa Vestmar bygningen på Skrubben som var husmorskole på denne tiden. Bygningen ble oppført i Bildet er fra et postkort som forretningen «Kristiane «Kissi» Johnsen» ga ut. Munchavisa 2013 Bilag til Kragerø Blad Vestmar 5

6 Overnatting MIDT I SENTRUM! I sentrum av Kragerø, finner du idylliske Victoria Hotel som ble bygget i Den karakteristiske, rosa bygningen i sentrum av Kragerø huser 33 rom i mange størrelser. Alt fra komfortable enkeltrom til større suiter. Victoria Hotel var Edvard Munchs første overnattingssted i Kragerø! Vi tilbyr også overnatting flere steder i kommunen! P. A. Heuchsgate 31, Kragerø - Tlf Munch på veggen! En hyllest til Edvard Munch. 100 m2 veggmaleri på skolens nordfasade laget av skolens førsteårsstudenter. Utstillingen åpner lørdag 11. mai kl og er åpen døgnet rundt. Studere kunst i Kragerø? Vi tilbyr fantastisk beliggenhet, utstyrspark, lokaler og lærerkrefter. Edvard Munchs vei 3. Sponset av Sparebankstiftelsen DnB og Kragerø kommune DESIGNPRINT PÅ VEGGEN Liker du det rustikke og unike? Designprint direkte på vegg og tak skaper rom med særegen stil. Esset Decor er verdens første fabrikk for digitalt print direkte på MDF-plater. Glem folie og tapet, de nye miljøvennlige dekorplatene tåler mye røffere behandling. De er vaskbare og overmalbare, noe som utvider bruksområdene både hjemme og på jobben. Våre vegg- og takplater med betongmotiv lager et røft og tøft uttrykk i alle rom. Disse betongplatene er supre mot tre, fargerike designinteriører, glass eller hvorfor ikke? til romantiske blonder. Esset Decor har printet og sponset Kragerø Bibliotek sin fotoutstilling med og av Edvard Munch. Se flere kolleksjoner på Edvard Munch maler «Solen», Foto: A.F. Johansen Originalplate i Berg-Kragerø Museum Esset Decor AS Bruksarbeiderveien Kragerø 6 Munchavisa 2013 Bilag til Kragerø Blad Vestmar

7 VELKOMMEN TIL MUSEET! BERG-KRAGERØ MUSEUM ligger flott til ved Hellefjorden, her kan du kombinere museumsbesøk og badetur. Vi byr på Munchutstilling, historien om iseksport og omvisning på lystgården Berg. Midt i sentrum ligger KITTELSENHUSET, Theodor Severin Kittelsens barndomshjem. Gjennom tekst, bilder, lyd og tablåer blir du kjent med kunstnerens liv og virke. Åpent: 22.juni-11.august, kl KUNSTSKOLE FOR BARN I sommer kan barna være med på «Munch i horisonten», lærer er Grethe Gunneng. Påmelding: info@telemark.museum.no eller møt opp på de aktuelle dagene som er: 25., 26. og 27. juni, eller 30., 31. juli og 1. august fra kl Mer informasjon finner du på sor.no BESØK KRAGERØ RESORT VIA SJØVEGEN Stor beachclub med båtplass og alle fasiliteter! Stabbestranda gir deg tilgang til 80 båtplasser fem minutter med båt fra Kragerø sentrum. - Dusj og toalett - Restaurant - Stupetårn - Klatrevegg rett fra vannet - Beachvolleyballbane - Bocciabane - GRATIS gjestehavn dagtid, og kun kr. 250,- pr. natt. - Lekeplass for barn Din lokale sparebank Bruk en bank som kjenner lokalmiljøet og støtter opp om det lokale kulturlivet, til beste for landsdelen og oss som bor her. Kragerø Resort ligger vakkert plassert på Stabbestad utenfor Kragerø. Med skjærgården som nærmeste nabo kan vi tilby et unikt konsept med alt fra velvære i spa-avdelingen til skreddersydde aktiviteter. Overnatting i dobbeltrom Fra kr. 850,- per person per døgn. Pris inkluderer frokost, inngang til spa og treningsanlegg Overnatting i suite/familieleilighet: Fra kr. 1150,- per voksen og kr. 250,- per barn. Pris inkluderer frokost, inngang til spa og treningsanlegg. Stabbestadveien 1, 3788 Stabbestad Telefon Booking booking@krageroresort.no krageroresort.no Munchavisa 2013 Bilag til Kragerø Blad Vestmar 7

8 «Og under oss på plenen står Munch med skrevende ben, hoftefeste og hodet bakover» «Guttene i morelltreet» Da Edvard Munch fylte 75 år i 1938, ble jubileet markert i Kragerø Blad. Avisa kunne fortelle om en artig episode fra Munchs tid på Skrubben. Edvard Munch hadde mange nysgjerrige og interesserte tilskuere da han malte på Skrubben. FOTO: FOTOGRAF I KRAGERØ A.F. JOHANSEN JIMMY ÅSEN Artikkelen som er signert «Undertegnede» forteller hvordan noen av guttene som holdt til på Skrubben og Smedsbukta, opplevde den verdensberømte maleren. MUNCHS BORG Det var som gutt i den verste røveralder at undertegnende første gang kom i forbindelse med Edvard Munch. Da var Skrubben hans borg og vi gutter var røvere som stadig gjorde anfall på borgen, eller rettere sagt, dens have. For den store have med sin morelltrær om sommeren og epler og valnøtter senere, lå så altfor fristende til for dem som passerte den mange ganger om dagen til og fra Skrubbeskjær, hvor vi hadde vår faste borg. Artikkelforfatteren forteller blant annet om sitt aller første møte med Edvard Munch. I MORELLTREET Vi satt en seksmannsgjeng oppe i toppen av et gammelt morelltre og de sorte saftige bærene vi proppet oss med gjorde at vi i dobbelt forstand ikke var så langt unna den syvende himmel. Plutselig er det en som sier «Hysj gutter se det». Og under oss på plenen står Munch med skrevende ben, hoftefeste og hodet bakover i en positur som for oss ikke lot tilbake skygge av tvil om at nå var vi ferdige. Vi satt på våre greiner som forskremte aper i en Tarzan-film og overveiet situasjonen. Selv var undertegnede inne på tanken om et dødssprang bort på et hustak og derfra å utnytte takrennen og andre muligheter under flukten. SITT DERE GUTTER Men heldigvis får jeg vel si ble det med overveielsene. Munch hadde hittil ikke sagt et ord. Men vi som dem der har latt alt håp fare og like så godt kan hoppe i det som krype i det, nu så smått begynte å røre på oss og move nedover, skrek han ut i forskrekkelse: Nei sitt! Sitt! Sitt dere gutter er dere snille! Og mens vi satt nærmest fordi vi var for 8 Munchavisa 2013 Bilag til Kragerø Blad Vestmar

9 Malt i 1909.Her var morelltreet som guttene satt i. overrasket til å gjøre noe annet var Munch borte ved en trapp og hentet lerret og staffeli, på en-totre hadde han stilt greiene sine opp og da forsto vi jo hvor landet lå. Han skulle male oss. Artikkelforfatteren skriver at de var skeptiske til å bli malt av Munch. Nå hadde vi jo i forveien sett gamle, patriarkalske Ellef på badehuset bli malt av Munch. Og det bildet skulle ikke nettopp gjøre våre forventninger til portrettlikhet eller «flattering» videre stor når det gjaldt vårt bilde. Men vi satt da var selvfølgelig sjeleglade over at vi slapp så lett. Bærene kunne vi nå forsyne oss med så meget vi bare lystet. Men det smakte ikke så godt lenger kanskje vi hadde forsynt oss tilstrekkelig mens de ennå var forbudt frukt, eller kanskje hadde vi halvt ubevisst den tanken at dette ikke lenger var sport. MALTE MED TUBENE Munch malte en skisse med selve tubene som han så ofte gjorde når han skulle Munchavisa 2013 Bilag til Kragerø Blad Vestmar ILLUSTRASJON FRA BOKEN «SOLOPPGANG I KRAGERØ» skynde seg å feste et inntrykk på lerretet. Vi skottet på hverandre og kniste rått da vi fikk se resultatet. Ellef var ille, men dette liknet verken fugl eller fisk. Vi forsto oss på kunst, kom bare ikke der. Gamle Peters (Wilhelm) lå her hver evige sommer og det han malte det kunne en da se hva var. Han gikk den gang blant folk flest for å være Norges største maler. Guttene i morelltreet» kom for øvrig aldri til å bli noe slikt som for eksempel «Pikene på broen». Har noen i det hele tatt sett et munchbilde med dette motiv? Vi ble i alle fall ikke udødeliggjort ved den anledning. RESPEKT Munch selv tok det på den tornefulle veien mot stjernene. Utdrag fra Kragerø Blad 12. desember 1938 ikke så svært nøye med våre røvertokter, men når han dukket opp forsvant vi jo i en viss fart, dels fordi guttene ennu den gang hadde såpass oppdragelse at de løp når de ble overrasket på fersk gjerning i morelltreet, dels fordi Munch nu engang var Munch. For respekt sto det av ham selv om han den gang ennu kjempet sin ensomme kamp 9

10 Feiringen i Kragerø kommune MUNCH 150 UTSTILLINGSÅPNINGER Lørdag 11. mai kl Adresse: Edvard Munchsvei 3 «MUNCH PÅ VEGGEN» Åpning av Kragerø Kunstskoles studenters bidrag til Munchjubileet. Mural på Kunstskolens nordre fasadevegg. Lørdag 11. mai kl Adresse: Stines Bakke 6 FRA MUNCH-MUSEET TIL GALLERI NICOLINES HUS Med Oslo bys kunstnerpris 2012, samt gull i kategorien tegneserier med «Kanon» i bagasjen, kommer Steffen Kverneland til Galleri Nicolines hus med sin unike tegne-serie om Edvard Munchs liv. Utstillingen varer i to uker. Lørdag 11. mai kl Adresse: Nordraaks gate 14 EDVARD MUNCHS FOTOGRAFIER Åpning av fotoutstilling i Kragerø bibliotek. Edvard Munch var opptatt av fotografi og her vises bilder fra tiden han var i Kragerø. Utstillingen varer hele sommeren. Lørdag 11. mai kl Adresse: P.A. Heuchs gate 6 «EDVARDERE IN SPE» Kragerø Kunstskoles studenter åpner utstilling i Kragerø Kunstforening. Utstillingen varer en uke. 22. juni 18. august Sted: Berg - Kragerø Museum «KRAGERØ VAR MIG GOD» Berg Kragerø Museum/Telemark Museum viderefører utstillingen «Kragerø var mig god». Åpning 22.6 kl juni, juli og august. Kl Sted: Berg - Kragerø Museum FERIEKUNSTSKOLE FOR BARN Berg Kragerø Museum/Telemark Museum arrangerer feriekunstskole for barn mellom 7-12 år, med Edvard Munchs kunst som utgangspunkt. fra 24. juni til 1. august - man., ons. og fre. kl Sted: Skrubben og området rundt. Oppmøte: Foran Rådhuset «I MUNCHS FOTSPOR» GUIDEDE TURER Guidede turer i Munchs fotspor. Guide: Katja Aarflot. Mandag og fredag ender turen i Galleri Barthebakken. Fredag 12. juli kl Sted: Bybrua/Lauersøns plass KETIL BJØRNSTAD-KONSERT PÅ BYBRUA Torsdag 4. - søn. 7. juli kl Start: Kragerø torg Munch-museet / Munch-Ellingsen gruppen / BONO 2013 Lørdag 11. mai kl Sted: Lauersøns plass ÅPNINGSSEREMONIEN Iscenesettelse av ilandstigningen i Kragerø mai En skuespiller kommer som Edvard Munch i tidsriktig båt, med tidsriktig kortesje. På flåte i Blindtarmen spilles konsertforestillingen Av Hjerteblod - inspirert av Edvard Munchs kunst, skapt av noen av Norges fremste artister. 6. juni 9. juni FILOSOFIFESTIVALEN Filosofi festivalen har fokus på Edvard Munch i Det arrangeres foredrag med tema. «MENNESKELIGHET OG MUNCH» Torsdag: Åpning v/jonas Gahr Støre. Munch-verk kommenteres av prorektor ved UiO, fi losof Inga Bostad og seniorkonservator ved Nasjonalgalleriet Nils Messel. Ledes av professor og filosof Stian Grøgaard. Kunstner Ane Sagatun i samtale med Line Ruud Ørslien om sitt Munch-prosjekt. Fredag: Eget Edvard Munch-program. Med Nils Messel, Hans-Martin Frydenberg Flaatten, Hans Dieter Huber og Rune Slagstad. Lørdag: Munchvandring med Katja Aarflot. For program se Torsdag 4. juli kl Sted: Kragerø Bibliotek PETRA PETTERSEN OM AULADEKORASJONENE Petra Pettersen har - ved hjelp av historiske kilder - sett på motivutviklingen gjennom tiden, og undersøkt Munchs arbeidsmetoder. Petra Pettersen er konservator for maleri ved Munchmuseet i Oslo. Torsdag 11. juli kl Sted: Kragerø Bibliotek HANS-MARTIN FRYDENBERG FLAATTEN OM MUNCHS TID I KRAGERØ Kunsthistorikeren Hans-Martin Frydenberg Flaatten har i sin biografi om Munchs tid på Skrubben i Kragerø kombinert lokalhistorie med en mer anekdotisk og morsom framstilling, hvor hans hovedmålsetning har vært å formidle den engasjerende historien om Munchs Kragerøtid til et bredt publikum. «ER DET EN EKTE MUNCH?» Skuespillerkompaniet inviterer til teatervandringa Er det en ekte Munch? hver kveld kl Bli med på en underholdende, spektakulær og lærerik teatervandring i Munchs Kragerøverden. Se bildene hans på nye måter, opplev trykket og stemninga rundt maleren på begynnelsen av 1900-tallet. Kunstsentralen to uker i juli «MUNCH-PERSPEKTIVER» Bølgeblikk er et inkluderende kunstnerfellesskap, som består av både profesjonelle og amatørkunstnere i Kragerødistriktet. Målsetningen er fellesskap og utvikling av den enkelte kunstner. Fredag 26. juli «I SKYGGEN AV MUNCH» UTSTILLING OG SYMPOSIUM Kl Åpning av utstillingen Vårarbeid i Skjærgården på Gunnarsholmen, etterfulgt av guidet tur til de ulike kunstverkene i sentrum Kl Servering av suppe på Berg Museum Kl Symposium Ensomhet som strategi med Kurt Johannesen, Anne Marthe Dyvi og Frode Sandvik på Berg Museum. Kl Vi skåler for kunsten! Åpningstale av Helga Nymann, etterfulgt av musikkinnslag. «VÅRARBEID I SKJÆRGÅRDEN» er en stedspesifikk og temporær utstilling i Kragerø sommeren 2013, kuratert av Ane Sagatun. Ti samtidskunstnere er invitert til Kragerø for å lage arbeider etter inspirasjon fra Edvard Munchs erfaringer i denne byen. Arbeidene lages på fritt valgte steder av kunstnere i Kragerø by og skjærgård. Kunstnerne er Anne Marthe Dyvi, Sveinung Unneland, Gabriel Kvendseth, Aurora Passero, Marthe Samuelsen, Erik Pirholt, Hilde Franzen, Katrine Køster Holst,Kristine Halmrast og Cato Løland. Utstilling og symposium er støttet av Norsk Kulturråd og Telemark Fylkeskommue. Mer info på: Følg oss på: Arrangør: Kragerø kommune Enhet for kultur i samarbeid med lokale aktører. 10 Munchavisa 2013 Bilag til Kragerø Blad Vestmar

11 Da Per Hansson møtte gutten i «Historien» For 50 år siden, sommeren 1963, ble Erik Krafft intervjuet av Per Hansson. JIMMY ÅSEN Per Hansson begynte sin journalistiske løpebane i Vestmar, men i 1963 jobbet han i Dagbladet. I Vestmar 16. august dette året kan vi lese om møtet som Per Hansson hadde kalt «Da Erik Krafft sto modell for Edvard Munch på Skrubben». BESØKE BESTEMOR Dagstøtt løp jeg ned til Skrubben for å besøke bestemor, og som oftest var det bare et påskudd til å se den «rare mannen», som vi kalte Munch, forteller Erik Krafft. Bestemoren hans Stina Krafft stelte for Munch, og maleren satte henne særlig høyt fordi hun kunne sy igjen lerreter slik at det ikke var en rynke eller søm å se. Han jaget meg ikke bort, lot meg gå og kikke mens han arbeidet. Glemmer ikke atelieret med det fine overlyset, da han arbeidet med «Solen». Jeg bare barnet ble så betatt av fargespillet at jeg ennå kan merke lyset inne i meg. FROKOST MED MUNCH Erik Krafft forteller at han ante ingenting om at Munch var en berømt person. Han var vennlig og hensynsfull. Det hendte også at Munch ville at jeg skulle spise frokost med ham på verandaen ut mot den store og spennende hagen. I slike øyeblikk kunne han være rent pratsom, og snakket til meg, smågutten, som om jeg skulle være både voksen og forstandig. Det var alltid like forbløffende, for ellers var han fjern, vandret omkring i sin egen verden. Jeg tenkte forresten at Munch måtte være ufattelig rik, for han spiste aldri mer enn halvparten av frokostegget. I mitt hjem som i de fleste andres i den tida var egg absolutt luksus. STO MODELL Erik kunne også fortelle at han fikk honorar for å stå modell. For et par ettermiddagstimer kunne jeg belønnes med opptil to kroner. Mange penger den gangen, rene formuen. Alt gjemte jeg innerst i en stor skuff hjemme, og mange kroner ble det etter hvert. For jeg sto også modell ved andre arbeider. Per Hansson ville gjerne høre hvordan Erik Krafft opplevde skapelsen av det verdensberømte bildet «Historien». Det var slitsomt å stå modell. Måtte være ubevegelig som en statue i mer enn en time av gangen. FORTALTE HISTORIER Den gamle mannen vi ser på bildet het Børre. Han var ansatt hos Munch og han hadde virkelig mangt å fortelle en liten gutt. Børre hadde fart med seilskuter i minst et halvt hundre år, og fortalte gjorde han mens Munch malte oss. Jeg sto da ubevegelig med ene hånden på Børres kne og lyttet slik man kan se på bildet i aulaen, fortalte Erik Krafft. Våre rådgivere re har en enkel filosofi: Erik Krafft med et bilde som Edvard Munch har laget. Fotografiet er tatt på Munch-museet og tilhører familien. Artikkelen som sto i Vestmar for 50 år siden. Vi har gode erfaringer med personlige møter med kundene våre. Det kan være du har spørsmål om renter, lån, forsikringer eller sparing, eller noe annet som gjelder din privatøkonomi. Vi hjelper deg gjerne. Book et møte med din rådgiver idag, gode løsninger erofte bare en kaffekopp unna. Kirkegata 26 tlf Munchavisa 2013 Bilag til Kragerø Blad Vestmar 11

12 Fakta Sverre Rødsten Knutsen ( ) Født i Skienssund, på den ytre del av borteidlandet. Var den tredje i rekken av ni søsken. Utdannet seg til fotograf og bosatte seg på Hønefoss, hvor han hadde fotoatelier. Titulerte seg «Illustrasjonsfotograf» og jobbet for det meste frilans. Reiste rundt i landet og fotograferte og holdt lysbildeforedrag. Var også flere ganger i Kragerø med foredragene sine. Har fotografert en god del i Kragerøs skjærgård. Døde av kreft i Han donerte fotosamlingen sin til «Kameraklubben» på Hønefoss. Sverre Rødsten Knutsen jobber i fotoatelieret sitt på Hønefoss. Tok hemmelige bilder i aulaen I 1964 fortalte Sverre Rødsten Knutsen hvordan han klarte å ta bilder av skadene etter brannen i Universitetets aula under krigen. JIMMY ÅSEN Sverre Rødsten Knutsen er født på Borteid i Kragerø. Vestmar skrev om hvordan han helt tilfeldig fikk tatt et historisk bilde i Aulaen i KOM FORBI Jeg var vaktmann i Norsk vaktselskap den gangen. Universitetet hørte til min vaktrute. Natt til 28. oktober hadde jeg fri, men om morgenen gikk jeg tilfeldig forbi Universitetet. Det var stort oppstyr der. Ble fortalt at det hadde vært brann i aulaen den natta. Brannen hadde vært ganske anonym, for på utsiden kunne man ikke se noe uvanlig på bygningen. Jeg gikk inn og snakket litt med vaktmesteren, som jeg kjente godt på grunn av jobben som vaktmann og fikk på den måten komme inn i aulaen. Da hadde tyske steineksperter allerede vært der, for å studere eventuelle skader på marmoren. Vaktmannen som hadde hatt runden den natta var tatt inn til avhør. Brannen hadde ikke gjort særlig store skader, for samme kveld kunne tyskerne igjen ta i bruk salen. På de verste stedene hadde de hengt opp gråpapir, og ellers kostet unna det verste rotet. HISTORISK Jeg hadde fotografiapparatet med meg. Det slo meg at et bilde fra den brannherja aulaen kunne få historisk verdi. Jeg hadde et lite Corelle-apparat, men manglet blitz. Jeg løp til en fotoforretning på Carl Johan for å kjøpe magnesium. Det var rasjonering på stoffet i de dager, så mer enn en pose kunne jeg ikke få. Men jeg fikk to porsjoner til slutt etter å ha presisert hva det gjaldt. Etter å ha fått magnesium, fortet Rødsten Knutsen seg tilbake til aulaen. Heldigvis var huset fremdeles tomt, slik at jeg fikk arbeide i fred. Apparatet plasserte jeg på en stol, og ved hjelp av de to porsjonene med magnesium fikk jeg «skutt» to bilder av den raserte salen. Så var det bare å komme seg ut så fort som rå var, forteller Rødsten Knutsen. Oppslaget i Vestmar 16. mars Brannen i aulaen I aprildagene 1940 ble de store maleriene til Munch demontert og evakuert fordi man var redd for at aulabygningen ville bli bombet. Maleriene ble fraktet til gruvene i Kongsberg. Natt til 28. november 1943 oppsto en brann i Universitetets aula. I norske kretser på den tiden ble det antatt at det var en nazistisk provokasjon som tyskerne brukte som et påskudd for aksjonen mot studentene 30. november. I 1949 kom det fram at noen i kretsen rundt den illegale avisen «London Nytt» trolig hadde stått bak ildspåsettelsen. Hensikten var muligens å oppnå det som ble resultatet. En stenging av Universitetet, samt å aktivisere studentene til motstandskamp. Kilde: Store norske leksikon En stor delegasjon fra Kragerø var i 2012 i Oslo for å se bildene Edvard Munch hadde skapt i Kragerø. 12 Munchavisa 2013 Bilag til Kragerø Blad Vestmar