Møre og Romsdal fylkeskommune

Transkript

1 Møre og Romsdal fylkeskommune Kulturavdelinga Innberetning om registrering.4 Innberetning v/ Innberetningsdato Jnr. Maite Mokkelbost 26. 'anuar 2012 Gårdsnavn Gnr.lbnr. Øvre Lande, Bårds jerde 95/1,4,11 og 94/2,3 Kommune Dato i felt: Ørsko oktober Ang Re uleringsplan Bårdsg'erde og Lande bustadfelt, Sjøholt

2 Innhold FIGURLISTE INNLEDNING BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN SAMMENFATNING BEGREPET KULTURMINNE /KULTURMILJØ - GRUNNLAG FOR REGISTRERINGSARBEIDET TIDLIGERE FUNN I OMRÅDET TOPOGRAFI OG OMRÅDEBESKRIVELSE METODE LOKALISERINGSFAKTORER PRØVESTIKK SØKESJAKTER MED GRAVEMASKIN UTMØSREGISTRERING KATALOGISERING AV FUNN FRA STEINALDER UNDERSØKELSEN DELTAKERE OG TIDSROM UNDERSØKELSEN AV PLANOMRÅDET KONKLUSJON LITTERATUR...19 VEDLEGG FOTOLISTE BESKRIVELSE AV SJAKTER KART OG TEGNINGER Reg leringsområdet med sjakter skissert inn..._...24 Skisse fra grunneier, viser drensgrøfter o. l på gnr. 95/

3 Figurliste Figur 1. Registrerte kulturminner i nærheten av planområdet. Kart fra Askeladden... 7 Figur 2. Oversiktsbilde, gnr. 94/3, mot SSØ... 8 Figur 3. Oversiktsbilde, tatt fra steingjerdet nederst på forrige utsnitt. Gnr. 94/3, mot SV. Svært bratt... 9 Figur 4. Oversiktsbilde, gnr. 95/11. Ganske bratt... 9 Figur 5. Oversikt, sjakt 7, gnr. 95/1. Sett mot Figur 6. Oversikt, gnr. 95/4, med sjakt 8. Sett mot V Figur 7. Oversikt, sjakt 9 og 10 på overgangen 95/4-95/1. Sett mot S...11 Figur 8. Oversikt, sjakt 3 og 4 i kornåkeren på gnr. 95/1. Sett mot Figur 9. Oversikt, østre del av gnr. 95/1. Svært fuktig område. Åpen dreneringsgrøft her. Sett mot N...12 Figur 10. Strandlinjekurven for reguleringsområdet, ved isobase 53. Referanser: Bondevik, Svendsen og Mangerud 1998, Simpson 2003, Svendsen og Mangerud

4 1.0 Innledning 1.1 Bakgrunn for undersøkelsen I forbindelse med reguleringsplan for Bårdsgjerde og Lande bustadfelt, gnr. 95/1, 4, 11 og 94/2 og 3, Sjøholt, Ørskog kommune, ble det gjennomført en arkeologisk registrering med gravemaskin for å undersøke om det lå automatisk fredete kulturminner under markoverflaten. Registreringen ble utført av Marte Mokkelbost, arkeolog ved Møre og Romsdal fylkeskommune, i oktober Sammenfatning Området ble systematisk registrert av arkeolog fra Møre og Romsdal fylkeskommune. Området ble visuelt befart, undergrunnen ble undersøkt med jordbor, og det ble anlagt 12 sjakter med gravemaskin på nedre søndre del av planområdet (gnr. 95/1, 4, 11). Det ble ikke funnet automatisk fredete kulturminner på planområdet. Reguleringsplanen vil ikke komme i konflikt med automatisk fredete kulturminner. 4

5 2.0 Begrepet kulturminne/kulturmiljø - grunnlag for registreringsarbeidet Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder også lokaliteter som det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Med kulturmiljø er ment område der kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng. I forvaltning av kulturminner og i kulturminnelova skilles det mellom automatisk fredete kulturminner (fornminner) og kulturminner fra nyere tid. Begrepene automatisk fredet kulturminne og fornminne brukes ofte synonymt. Kulturminneloven inneholder en tildels omfattende og detaljert opplisting av kulturminner som er å oppfatte som automatisk fredete i henhold til lova, jfr. 4. Dette er kulturminner som er beskyttet på grunn av sin høye alder. I utgangspunktet dreier det seg om alle kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder, dvs. kulturminner som er eldre enn reformasjonen (fra før 1537 e.kr.) Loven inneholder også egne fredningsbestemmelser knyttet til samiske kulturminner og skipsfunn. Denne typen kulturminner faller utenfor dette utredningsarbeidet. Den mest vanlige typen registrerte kulturminner er gravminner, steinalderlokaliteter, ulike typer tufter og diverse groper (ildsteder, stolpehull, kokegroper m.m.) gravd ned i undergrunnen. En fullstendig oversikt over automatisk fredete kulturminner finnes ikke, og vil heller aldri gjøre det. Man regner med at kun omtrent 10 % av kulturminnene er kjent. De øvrige er ikke synlige eller vanskelig synlige på markoverflata, eller bare ikke registrert. En del av de automatisk fredete kulturminnene som er registrert er innarbeidet og kartfestet på økonomisk kartverk sine kartblad 1:5000. Symbolet som her en brukt er en rune-r. Så lenge kartfesting og registrering av automatisk fredete kulturminner aldri vil kunne bli fullstendig, vil en i offentlig forvaltning og arealplanlegging være avhengig av den informasjonen og de data kulturminnevemet til enhver tid kan få fram, dersom en skal oppfylle intensjonene og de lovpålagte oppgavene og krav som ligg i kulturminneloven. Dersom en planlagt utbygging kommer i konflikt med automatisk fredete kulturminner, må det søkes om dispensasjon fra kulturminneloven. Ved ei slik»frigiving» forutsetter kulturminneloven 10 at tiltakshaver dekker utgiftene til de nødvendige arkeologiske undersøkelser. Arkeolo iske erioder Hovedperiode Datering f. Kr/e. Kr Tidlig/mellom/senmesolittikum Eldre steinalder Tidlig/mellomneolittikum Yngre steinalder Senneolittikum Eldre bronsealder Bronsealder Yngre bronsealder Førromerskjemalder Torn alder Eldre romertid Yngre romertid Folkevandringstid Merovingertid Vikingtid Middelalder Middelalderen Nyere tid Nyere tid Kulturminner fra nyere tid omfatter kulturminner fra etter-reformatorisk tid (yngre enn 1536 e. Kr.). Disse kulturminnene har mer eller mindre stor verneverdi, men er i utgangspunktet 5

6 ikke automatisk fredet. De kan vedtaksfredes etter 15 i kulturminneloven, reguleres til bevaring eller sikres på kommuneplannivå med hjemmel i plan- og bygningsloven. I det såkalte SEFRAK-registeret er kulturminner fra før 1900 (stående bygninger) registrert. I en del tilfelle er også kulturminner fra etter år 1900 tatt med i registret. 6

7 37 mem %` i Figur 1. Registrerte kulturminner 'i nærheten av planområdet. Kart fra Askeladden. S P r 4 m..+y an og 2001 ble det gravd ut en lokalitet i Lånemarka ved sentrum av Sjøholt (Askeladden ID ). Her ble det funnet bosetningsspor fra bronsealder og jernalder, deriblant seks hus og to ovnsanlegg, 16 kokegroper og 34 ildsteder ble det gravd ut en lokalitet litt lengre mot øst (Askeladden ID ). Her ble det også funnet bosetningsspor fra bronsealder og jernalder. I 2009 ble det registrert en lokalitet fra bronsealder/jernalder ved Sjøholt sentrum (Askeladden ID ). I forbindelse med legging av kloakkledning fra fradelt bolighus på gnr 97/3 på Sjøholt ble det sjakta i en meters bredde nedover marka til nærmeste kum og eksisterende kloakkledning. Det ble gjort funn to steder i sjakta, noen fyllskift og mulige stolpehull rett nedenfor allerede frigitt område ved huset og ildsted, kokegrop, dyrkingslag og stolpehull på flata (20 moh). Sør for elva ligger to lokaliteter. Den nordligste, ved Klokkarberget, er et skipsfunn, dvs. et anker (ID 89223). Den sørligste, på Ryssebøen, består av flere steinalderlokaliteter og tufter av ukjent dato (ID 91846). Fra gården Gjerde (gnr. 93/1) er det innlevert en liten glassperle funnet under potetopptaking (B 11594). Funnet er en gave til Bergen museum fra Einar Gjære, Sjøholt.

8 4.0 Topografi og områdebeskrivelse Planområdet ligger i en sørvendt skråning nord for E39 gjennom Sjøholt. Øvre del, Bårdsgjerde (gnr. 94/2 og 3), er meget bratt, mens nedre del på Lande (gnr. 95) er slakere. Lavest liggende del av planområdet ligger på 75 moh, øvre del er på ca 200 moh. Området på gnr. 94/3 er ganske så bratt. Da området ble befart, var grunnen meget fuktig etter mange dagers regn, og det regnet og sluddet under befaringen. Området har blitt brukt til for og beite tidligere, i følge grunneier (87 år) ble det nydyrket av hennes bestefar. Her skal det ha stått store trær før, som visstnok ble brukt til å bygge låven på gården. Undergrunnen består av en god del berg, noe er også synlig mellom gresstustene. En åpen, steinsatt dreneringsgrøft går gjennom øvre østre del. Matjorda varierer fra cm over berg, og er veldig fuktig. Det er svært lite minerogene masser i undergrunnen, mest berg. Det er ikke særlig stort potensial for automatisk fredete kulturminner her. Pga svært fuktig undergrunn og ekstremt bratt terreng her, ble det vurdert som direkte farlig å bruke gravemaskin der så sent på høsten. Gnr. 94/2 skulle egentlig undersøkes til våren 2012, men registrator mener også dette området har like lite potensial for kulturminner som 94/3. På gnr. 95 består området for det meste av innmark samt bolighus. Innmarka består av grasmark og noe kornåker. Terrenget heller her også mot syd, men det er noe slakere enn i øvre deler av planområdet. Det skal være gravd svært mange dreneringsgrøfter på bnr. 1, og disse er skissert inn av grunneier på kart vedlagt bak i rapporten. Det tyder på at området her er svært fuktig, siden det nok tar av for mye vannmasser fra det bratte og høye fjellet bakenfor. Figur 2. Oversiktsbilde, gnr. 94/3, mot SSØ. 8

9 Figur 3. Oversiktsbilde, tatt fra steingjerdet nederst på forrige utsnitt. Gnr. 94/3, mot SV. Svært bratt. -l Figur 4. Oversiktsbilde, gnr. 95/11. Ganske bratt. 9

10 Figur 5. Oversikt, sjakt 7, gnr. 95/1. Sett mot S. Figur 6. Oversikt, gnr. 95/4, med sjakt 8. Sett mot V. 10

11 Figur 7. Oversikt, sjakt 9 og 10 på overgangen 95/4-95 /1. Sett mot S. Figur 8. Oversikt, sjakt 3 og 4 i kornåkeren på gnr. 95/1. Sett mot S. 11

12 Figur 9. Oversikt, østre del av gnr. 95/1. Svært fuktig område. Åpen dreneringsgroft lier. Sett mot N. 12

13 5.0 Metode For å kartlegge våre eldste kulturminner benyttes flere ulike registreringsmetoder. Ettersom forhistoriske spor etter mennesker ofte er usynlige på markoverflaten vil registreringsmetoden vanligvis innebære graving enten manuelt med spade eller ved hjelp av gravemaskin. I områder hvor en kan forvente synlige kulturminner på overflaten foretas utmarksregistrering. Hvilken metode som blir valgt er avhengig av den topografiske situasjonen i området og hvilke type kulturminner en forventer å kunne påvise. I noen områder har landskapet endret seg. Endringen kan ha skjedd enten ved landheving, ved at tidligere tiders bosetningsområder har gått ut av bruk og grodd igjen, eller ved moderne påvirkning i form av utbygging, nydyrkning og planering. Dette gjør at en i noen tilfeller kan forvente å finne kulturminner i områder som ut fra dagens miljø ikke umiddelbart virker naturlig. 5.1 Lokaliseringsfaktorer Vurderingen av et områdes potensial for funn av kulturminner, bygger på tilgjengelig informasjon om landskapet, naturforholdene og kulturhistorien på stedet. Denne informasjonen må sammenholdes med kunnskap om hvor man kan vente og finne et gitt kulturminne eller en gitt kulturminnekategori. Ved å kople disse ulike parametrene, kan man si noe om hvor man kan forvente å finne ulike kategorier av kulturminner. Gjennom analyser av arkeologiske funn, er det etablert en kunnskap om hvilke faktorer ved landskap, natur og kulturspor som mest sannsynlig må være tilstede for at bestemte kulturminner skal kunne finnes innenfor et område (lokaliseringsfaktorer). Dette forutsetter tilgjengelig informasjon om områdets landskaps-, natur- og kulturminnebaserte egenskaper. Uttrykket «kategori» benyttes fordi flere typer kulturminner ofte finnes sammen, eks jernalderbosetning og gravfelt. 5.2 Prøvestikk Prøvestikkmetoden er en tradisjonell arkeologisk registreringsmetode som vanligvis blir benyttet for å påvise aktivitet fra steinalder. Det er først og fremst rester etter redskapstilvirkning i form av avslag av stein en kan vente å finne ettersom organisk materiale fra steinalderen sjeldent er bevart. Metoden går ut på at en velger ut steder i undersøkelsesområdet som blir sondert med jordbor etter minerogene løsmasser som befinner seg under torv eller moderne dyrkningsj ord. Jordbor er en ca lm lang metallstang hvor det er frest ut et spor slik at det er mulig å ta ut en profil av grunnen der en stikker. Der hvor man finner løsmasser blir det gravd et prøvestikk med spade på ca 40x40 cm, hvor massen som har funnpotensial blir såldet i vann. Såldene som blir benyttet har vanligvis en maskevidde på 4 mm. Eventuelle funn i form av avslag, redskaper eller beinfragmenter blir så plukket tit og lagt i merkede poser i påvente av katalogisering på laboratoriet. Alle prøvestikk blir senere målt inn og kartfestet med GPS. For å avgjøre hvor en skal ta prøvestikkene legges det mange kriterier til grunn. Blant annet topografi og strandlinjekurver for de siste år. Lokaliseringsfaktorene som ble benyttet i steinalderen var svært ofte et krav om gode havneforhold (helst med to alternativer avhengig av vindretning), lune viker, utsiktspunkter, rennende vann/bekker, og generelt steder med ly. Det sier seg selv at alle disse kriteriene ikke er lett å oppfylle, og at det er sjelden en finner perfekte forhold, men det er like fullt kriterier som kan hjelpe oss å lokalisere områder med forhistorisk aktivitet. Et annet moment er at det finnes mange forskjellige typer lokaliteter, 13

14 som hver ofte-krever sine spesielle lokaliseringsfaktorer. For eksempel krever basisboplasser ofte store lune, godt drenerte flater, og her blir kanskje kriteriet om utsikt nedprioritert til fordel for andre kvaliteter. Det samme gjelder for eksempel små slakteplasser eller kortidsopphold på reiser eller j aktturer. Strandlinjekurver er et nyttig hjelpemiddel ved en arkeologisk registrering. Denne viser hvor høyt havet har stått i de perioder hvor det har bodd mennesker her. Havnivået har nemlig endret seg gjennom hele forhistorien på grunn av transgresjoner (havstigning) og regresjoner (landhevning). Da isen begynte å smelte etter siste istid steg havet relativt raskt, men samtidig begynte landet å heve seg på grunn av mindre trykk fra isen og en påfølgende regresjon ble resultatet. Men denne utviklingen forløp seg forskjellig fra område til område, så det er avgjørende at lokale strandforskyvningskurver blir utarbeidet og brukt. En slik dateringsmetode forutsetter at lokalitetene har vært strandbundne. Et logisk problem er om man alltid bosatte seg så nær stranden at kurvene blir reelle. Det finnes mange eksempel på at avstanden til strand ikke var særlig lang, men høyden over havet desto større. Med utgangspunkt i disse problemstillingene kan man likevel si med rimelig sikkerhet (basert på tidligere funn) at nærhet til strand og sjø har vært viktig i store deler av steinalderen. Strandlinjedateringer er et godt hjelpemiddel i tidfestingen av steinalderlokaliteter så lenge man tar med i betraktningen at forskyvning av forholdene mellom boplass og strandlinje med noen få meter kan endre dateringen med flere hundre år. Orrådet som ble undersøkt ved denne arkeologiske registreringen, ligger på isobase 53. Det produserer følgende figurer over strandlinjekurven i området: age mast , , , , , , , , , , , ,

15 Sjøholt, Ørskog kommune. Isobase E C år bp Figur 10. Strandlinjekurven for reguleringsområdet, ved isobase 53. Referanser: Bondevik, Svendsen og Mangerud 1998, Simpson 2003, Svendsen og Mangerud Søkesjakter med gravemaskin Sjakting med gravemaskin er en arkeologisk registreringsmetode som vanligvis blir benyttet for å påvise aktivitet fra bronse-, jern- og middelalder, og da først og fremst bosetningsspor i form av stolpehull, ildsteder, kokegroper, gravminner, ardspor og dyrkningslag. I områder hvor torvlagene er for tykke til å graves manuelt blir i tillegg gravemaskin benyttet ved prøvestikking etter steinalderfunn. Ved oppstart av registreringen blir det aktuelle undersøkelsesområdet befart og undersøkt med jordbor for å påvise egnede steder å legge søkesjakter. Deretter graves moderne dyrknings- eller torvlag forsiktig vekk i tre meters brede sjakter i varierende lengde ved hjelp av gravemaskin med vridbar pusseskuff og flatt skjær. Undergrunnen i søkesjaktene blir så finrenset ved hjelp av krafse. Metoden tar sikte på at eventuelle forhistoriske strukturer og/eller dyrkningslag framstår som fyllskifter i undergrunnen eller som laghorisonter i sjaktprofilene. Når undersøkelsen er ferdig blir søkesjaktene vanligvis fylt igjen for å unngå skjemmende sår i terrenget. Alle prøvesjakter blir målt inn og kartfestet med GPS. Maskinell flateavdekking kan lettest benyttes på dyrket mark og jevne områder uten for mye skogsvegetasjon. Imidlertid har registreringer og utgravinger med gravemaskin i skogsterreng på Østlandet og i kuperte områder med tykke torvavsetninger på nordvestlandet de senere år vist seg å gi svært gode resultater. Åpenbare ulemper med vanskelig fremkommelighet for gravemaskinen og ulik grad av forstyrrelser i undergrunnen av trerøtter har langt på vei vist seg å ha blitt oppveid av et stort datatilfang. 5.4 Utmarksregistrering Ved utmarksregistrering blir terrenget i undersøkelsesområdet trålt systematisk på jakt etter synlige kulturminner. Synlige fornminner kan være helleristninger, bergmalinger, skålgroper, 15

16 gravminner, steingjerder, jakt- og fangstanlegg, kullgroper, hustufter, gamle veier og veifar, runesteiner, hellere, spor etter jernutvinning, steinbrudd, bygdeborger eller ulike varianter av nyere tids kulturminner. Registrantens viktigste hjelpemidler er jordbor, kompass, kart, kamera og informasjon om tidligere funn fra området. En viktig del av utmarksregistreringsarbeidet er nettopp gode forberedelser hvor en på forhånd gjennomgår og systematiserer opplysninger fra grunneiere, økonomiske kart, flyfoto, tidligere funn fra tilvekster og Askeladden (Riksantikvarens fornminnedatabase) samt opplysninger i bygdebøker. Selv om disse opplysningene svært sjeldent danner et fullstendig bilde av områdets fornminnebestand vil de ofte gi et godt grunnlag for hva en kan forvente å finne under utmarksregistreringen. 5.5 Katalogisering av funn fra steinalder Alle famnene katalogiseres og funnlisten ligger som vedlegg. Kategorier som er brukt er de mest vanlige som avslag, flekkelignende avslag, flekker osv. Til grunn for dette ligger Helskog, Indrelid og Mikkelsens publikasjon "Morfologisk klassifisering av slåtte steinartefakter" fra Noen av de vanligste kategoriene er avslag og flekker. Avslag er vanligvis en stor famnkategori i et steinaldermateriale, og det skilles mellom mikroavslag, avslagog makroavslag.i Helskog et al. brukes begrepet splint i stedet for mikroavslag, og makroavslag er ikke tatt med. Makroavslag blir tatt med her for å skille ut de største avslagene: mikroavslag = < 10 mm, avslag = > 10 mm < 40 mm, makroavslag = > 40 mm. Flekker må ha minst 2/3 av sidene parallelle, eller tilnærmet parallelle, for at de skal kunne kalles flekker: mikroflekke: største bredde = 8 mm, smalekke: bredde mellom 8 og 12 mm, flekke: bredde større enn 12 mm. Flekkelignende avslag er en kategori som faller mellom de to foregående, og som kan være nyttig å bruke nettopp på grunn av dette. Sidekantene skal være parallelle mindre enn 2/3 og mer enn 1/3. Videre kommer det til å bli brukt begrep som retusj i forskjellige varianter, som er sekundærtildanning av avslag og flekker. 16

17 6.0 Undersøkelsen 6.1 Deltakere og tidsrom Undersøkelsen ble foretatt av Marte Mokkelbost, arkeolog ved Møre og Romsdal fylkeskommune, i perioden oktober Maskinfører den oktober var Jørund Barlindhaug, Braute maskin. 6.2 Undersøkelsen av planområdet Øvre del av området (gnr. 94/2 og 3) ble befart visuelt, og undergrunnen ble sjekket med jordbor. Området er svært bratt, med lite løsmasser - mesteparten av matjorda ligger rett på berget. Matjordlaget er tynt, maks cm. Området har blitt brukt til beite. Det ble ikke funnet automatisk fredete kulturminner her. Nedre del av planområdet (gnr. 95/1, 3, 4 og 11) ble befart visuelt og med jordbor. Det ble gravd 12 sjakter med gravemaskin på området. Sjaktene fulgte i hovedsak helningen i terrenget, som går fra N til S. Sjakt 12 ble anlagt Ø-V. Plasseringen av sjaktene er skissert inn på et kart som er lagt med som vedlegg bak i rapporten. Beskrivelse av sjaktene er også vedlagt bak i rapporten. Det ble ikke funnet automatisk fredete kulturminner på området. 17

18 7.0 Konklusjon Området ble systematisk registrert av arkeolog fra Møre og Romsdal fylkeskommune. Området ble visuelt befart, undergrunnen ble undersøkt med jordbor, og det ble anlagt 12 sjakter med gravemaskin på nedre søndre del av planområdet (gnr. 95/1, 4, 1 l). Det ble ikke funnet automatisk fredete kulturminner på planområdet. Reguleringsplanen vil ikke komme i konflikt med automatisk fredete kulturminner. 18

19 8.0 Litteratur Bondevik, Stein, John Inge Svendsen og Jan Mangerud, Distinction between the Storegga tsunami and the Holocene marine transgression in coastal basin deposits of western Norway. Journal of Quaternary Science, 13 (6): Helskog, K., Indrelid, S., and Mikkelsen, E Morfologisk klassifisering av slåtte steinartefakter. Særtrykk fra Universitetets Oldsaksamlings årbok Simpson, David N Excelskjema SeaLevelCurveSunm-STrondelag_v2.xls. Bergen Museum, De kulturhistoriske samlinger. Svendsen, John Inge and Jan Mangerud, Late Weichselian and Holocene sea-level history for a cross-section of western Norway, Journal of Quaternary Science, 2:

20 Vedlegg

21 Fotoliste Bilde nr Motiv Retn. Dato PA Panorama, øvre del gnr. 94/3 S 11/10 21 PAI Oversikt, fra NØ-hjørne av 94/3 SV PA Oversikt 94/3 Ø PA Oversikt 94/3 SØ PA Oversikt 94/3 VNV PA Oversikt, steingjerde mellom bnr. 2 og 3 (øverst) VSV PA Oversikt (panorama), gnr. 94/2 S 29 PAI Gården (grunneier) på gnr. 94/3 NNV PA Vei mellom vestre og østre del av gnr. 94/3 N PAI Oversikt, gnr. 95/11 NNØ PAI Oversikt, gnr. 95/11 NØ PA Oversikt, ved start sjakt 1 S PA Oversikt, utsikt fra øverst gnr. 95/4 VSV 13/10 PA Start sjakting, sjakt 8 S PA Oversikt, sjakt 12 ØNØ PA Oversikt, fra nedre østre del av planområdet opp mot sjakt 8- N 14/10 11 PA Oversikt, fra nedre østre del av planområdet opp mot sjakt 8- N 11. Nedre østre del av lanområdet er svært Riktig PA Oversikt, sjakt 10 S PA Panorama, fra 95/4 ned mot 95/1. Sjakt 10 til venstre, sjakt 9 S til høyre PA Panorama, fra 95/4 ned mot 95/1. Sjakt 9 i bildet SV PA Panorama, øvre del av 95/4. Sjakt 8 VSV PA Oversikt fra nedre del av sjakt 11 mot sjakt 10 og borterst sjakt V 7 PA Oversikt, fra sjakt 10 til sjakt 8 SV PA Oversikt, sjakt 7 S PA Oversikt, kornåker på 95/1, hvor sjakt 3 og 4 ble anlagt S PA Oversikt, fra toppen av sjakt 2, gnr. 95/11 S PA Kornåker hvor sjakt 12 ble anlagt, gnr. 95/1 ØNØ 52 PA Gårdshus og stabbur på 95/1 NØ PA Åpen grøft 0 for bolighuset, gnr, 95/1 N 21

22 Beskrivelse av sjakter SJAKT 1 (Gnr. 95/11) Sjakta målte 3x62 m, og var orientert N-S. Den lå i grasmark, i en slak sørvendt helning med mer flatt parti midt på. Grunnen her var svært fuktig. Undergrunnen var steinete med sandholdig silt og torv. SJAKT 2 (Gnr. 95/11) Sjakta målte 3x47 m, og var orientert N-S. Den lå i grasmark, i en bratt sørvendt skråning. Området er veldig fuktig. Undergrunnen besto av steinete sand- og torvholdig silt. En veite på tvers nederst. SJAKT 3 (Gnr. 95/1) Sjakta målte 3/52 m, og var orientert N-S. Den lå i en kornåker, i en slak sørvendt helning som har en flate på toppen. Fuktig matjord, men tørr undergrunn. Sjakta var svært grunn, matjorda var 10 cm tykk, og dybde på sjakta maks cm. Rødbrun, steinete sand og svært hardpakket undergrunn, med noe innslag av torv/silt innimellom. En god del stein i massen, jorda virket til dels omrotet enkelte steder. SJAKT 4 (Gnr. 95/1) Sjakta målte 3x18 m, og var orientert N-S. Den lå i en kornåker, i en slak sørvendt helning som har en flate på toppen. Fuktig matjord, men tørr undergrunn. Sjakta var svært grunn, matjorda var 10 cm tykk, og dybde på sjakta maks cm. Rødbrun, steinete sand og svært hardpakket undergrunn, med noe innslag av torv/silt innimellom. SJAKT 5 (Gnr. 95/1) Sjakta målte 3x7 m, og var orientert tilnærmet N-S. Den lå i grasmark, i sørvendt svak helning. Matjorda var om lag cm tykk, dybden på sjakta ca 30 cm. Undergrunnen besto av rødbrun fuktig silt, med mye stein. SJAKT 6 (Gnr. 95/1) Sjakta målte 3x22 m, og var orientert tilnærmet N-S. Den lå i grasmark, i relativt flatt terreng. Matjorda var om lag 20 cm tykk, dybden på sjakta om lag 40 cm. Undergrunnen var fuktig, og besto av rødbrun siltholdig sand med mye moderne søppel og skrap i N, sørover innslag av mye stein og torvholdige partier. Rotete og tydelig omblandet jord. 3-4 steinvetter. SJAKT 7 (Gnr. 95/4-95/1) Sjakta målte 3x70 m, og var orientert tilnærmet N-S. Den ligger i grasmark i sørvendt hellende terreng. Matjorda var om lag 20 cm tykk, dybde på sjakta fra cm. Øverst i sjakta besto undergrunnen av rødbrun sandholdig silt og mye stein. Etter hvert fikk den innslag av både leire og torv. Det var svært fuktig i hel sjakta. Det var 3 steinsatte veiter i sjakta, og en moderne grøft omgitt av et brunsvart parti torv midtveis i sjakta. Søndre del av sjakta var svært steinete og fuktig. SJAKT 8 (Gnr. 95/4) Sjakta målte 3x4 m, og var orientert tilnærmet N-S. Den lå i grasmark, i sørvendt helning. Matjorda var om lag cm tykk. Undergrunnen besto av fuktig brun siltholdig sand med stein i. En kisteveite som lå i N-S retning ble påtruffet ganske raskt, og sjakta ble avsluttet for å unngå ødeleggelse av veita. 22

23 SJAKT 9 (Gnr. 95/4) Sjakta målte 3x42 m, og var orientert tilnærmet N-S. Den ligger parallelt med sjakt 9. Den ligger i grasmark i sørvendt hellende terreng. Matjorda var om lag cm tykk. Undergrunnen besto av fuktig rødbrun siltholdig sand med til dels mye stein og noe innslag av torv i partier. Det går 3-4 steinsatte veiter på tvers av sjakta. SJAKT 10 (Gnr. 95/4-95/1) Sjakta målte 3x37 m, og var orientert ca N-S. Den ligger i grasmark i sørvendt hellende terreng. Matjorda var om lag cm tykk. Undergrunnen besto av fuktig rødbrun siltholdig sand med til dels mye stein og noe innslag av torv i partier. Det er moderne grøfter (telefon eller strøm) i nordre ende. Sjakta ble anlagt her siden terrenget har et flatere parti her som går over i en brink før terrenget heller igjen nederst i sjakta. SJAKT 11 (Gnr. 95/1) Sjakta målte 3x3 m, og var orientert ca N-S. Den ligger i vått, hellende sørvendt terreng, i grasmark. Like under gresstorva lå en steinsatt dreneringsgrøft, og sjakta ble da avsluttet umiddelbart for å unngå å punktere dreneringsgrøfta. SJAKT 12 (Gnr. 95/1) Sjakta lå sør for låven på gnr. 95/1. Den målte 3x31 m, og var orientert Ø-V. Den lå i en kornåker, terrenget her heller svakt ned mot V. Tørr undergrunn med mye sand, men den virker omrotet/vendt med bulldoser/traktor. 23

24 Kart og tegninger Reguleringsområdet med sjakter skissert inn 14

25 Skisse fra grunneier, viser drensgrøfter o. I på gnr. 95/1.. yp]..:. J 25