Arkeologisk rapport. Kulturhistorisk registrering STED: E6 MIDTDELER, VASSMARKA- RONGLANG KOMMUNE: LEVANGER GNR/BNR: SAKSNUMMER: 13/

Transkript

1 STED: E6 MIDTDELER, VASSMARKA- RONGLANG KOMMUNE: LEVANGER GNR/BNR: SAKSNUMMER: 13/ ASKELADDEN ID: Arkeologisk rapport Kulturhistorisk registrering Marte Mokkelbost, feltleder

2 Registreringstype: Maskinell sjakting, overflateregistrering Tiltakshaver: Exploateringstyp: Tid i felt: oktober 2013 Timer i felt: 75 Deltagere i felt: 2 Timer for- og etterarbeide: 17 Rapport skrevet av: Marte Mokkelbost / Statens vegvesen Marte Mokkelbost, Charlotte E. Mundal Innhold Sammendrag... 2 Bakgrunn for undersøkelsen... 2 Område... 3 Metode... 5 Undersøkelsen og funn... 6 Dokumentasjon... 9 Vedlegg... 9 Tolkning... 9 Konklusjon... 9 Bibliografi... 9 Sammendrag Ved en arkeologisk registrering foretatt oktober 2013 i forbindelse med reguleringsplan for E6 midtdeler, strekningen Vassmarka Ronglan i Levanger kommune, ble det funnet et automatisk fredet kulturminne ID Kulturminnet består av ei mulig fangstgrop, som ligger på gnr. 170/2. Det er usikkert om kulturminnet kommer i konflikt med tiltaket. Bakgrunn for undersøkelsen I forbindelse med reguleringsplan for E6 midtdeler, strekningen Vassmarka Ronglan i Levanger kommune, ble Nord-Trøndelag Fylkeskommune kontaktet for å utrede om planen ville komme i konflikt med automatisk fredete kulturminner jamfør kulturminneloven 4. Alder på gårdene i området, tidligere registreringer samt de topografiske forhold, tilsier at planområdet har et potensial for synlige kulturminner og fornminner som ikke er synlige på markoverflata. I henhold til nasjonal kulturminnedatabase Askeladden er det i umiddelbar nærhet kjent kulturminner som blant annet gravhauger, gravrøyser og dyrkningsspor. 2 S ide

3 Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder også lokaliteter som det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Med kulturmiljø mener man områder der kulturminner inngår som en større helhet eller sammenheng. I forvaltningen av kulturminner og kulturminneloven er det skilt mellom automatisk fredete kulturminner og kulturminner fra nyere tid, hvorav bare de førstnevnte har et automatisk vern. Område Planområdet for ny midtdeler på E6 strekker seg fra Hammerberga like nord for Gullberget camping i sør, til Nesmarka like ved Ronglan i nord. Strekningen er om lag 10 km lang. Figur 1. Oversiktskart over strekningen langs E6 som blir berørt av ny midtdeler. (Bilde fra Området består av strekninger med dyrket mark på hver side av veien, avbrutt av små skogkledde knauser. De fleste knausene er ikke lenger intakte, da E6 skjærer gjennom dem. Gamle E6 følger dagens E6 hele veien, og fungerer i dag som innfartsvei til gårdene i området. Ved Nonstad 170/1 ligger dyrkamarka høyt over E6, da veien skjærer inn i berget her. I nærheten av planområdet ligger det flere gravhauger og gravrøyser trolig fra bronsealder eller jernalder (Askeladden ID , ID , ID , ID , ID 46362, ID 26851, ID 36771) (se figur 2 og faktaboks). Det er også funnet et område med dyrkningsspor (ID ), samt en hulvei (ID ). Flere løsfunn av arkeologiske gjenstander er gjort i nærheten (se faktaboks). 3 S ide

4 Figur 2. Omkringliggende kulturminner langs dalen der strekningen av E6 går gjennom. Utsnittet er hentet fra Askeladden før den nyregistrerte fangstgropa ble lagt inn i databasen. (Askeladden, database for kulturminner) FAKTABOKS KULTURMINNER I NÆRHETEN AV PLANOMRÅDET Automatisk fredete kulturminner: Gravminne ID : Gravrøys fra jernalder, om lag 10 m i diameter og 0,5 m høy. Gravminne ID : Gravhaug fra jernalder, om lag 11 m i diameter og 1-1,5 m høy. Ligger på toppen av et naturlig bergdrag. Flott utsikt, spesielt mot Hammervatnet i SV. Gravminne ID : Gravrøys fra jernalder, om lag 7 m i diameter og 0,6 m høy. Melhus ID : Gravhaug fra jernalder, om lag 10 m i diameter og 0,8 m høy. Nonstad ID : Dyrkningsspor. Område med flere delvis undersøkte åkerreiner, en steinsetning og ei rydningsrøys. 2 åkerreiner og ei røys undersøkt i 1987/88, samt en oval haug. Dateringer av åkerreiner til henholdsvis og Her er det flere reiner undersøkt enn det som ble målt inn ved innmålinger pr Nordmarka eller Grønråd. ID 46362: Gravrøys fra bronsealder jernalder, om lag 12 m i diameter og 0,7 m høy. Kolsan steinbrudd ID : Hulvei, trolig fra jernalder middelalder. Ligger m fra kanten av steinbruddet. Sæte ID 26851: Gravrøys fra bronsealder jernalder, om lag 9 m i diameter og 0,7 m høy. Sandhaugen ID 36771: Gravrøys fra bronsealder jernalder, om lag 10 m i diameter og 0,7 m høy. Markert ved tydelig fotgrøft rundt det hele. Kulturminner som har uavklart status: Nossan ID 67033: Funnsted for garnsøkke av kleberstein, trolig fra jernalder middelalder. Steinen kan også være et vevlodd. Oppbevares på gården. Kolsandplassen ID 26852: Funnsted for ufullstendig sverd av jern. I dyrkamark, kant i kant SØ for skogkanten ble det i 1932 funnet T ufullstendig sverd av jern. I flg. litteratur var det en forhøyning i terrenget som trolig var en gravhaug, oppgitte mål: diam m. Nå er terrenget helt planert etter langvarig dyrking. Påvist av Sverre Brenne, 7630 Åsen. CA 35 m NØ for lokaliteten ligger restene etter en nedlagt husmannsplass. Næss ID 46363: Funnsted for spinnehjul av kleberstein, med uviss datering. Oppbevares på gården. Næss ID 73621: Funnsted for C 20189, meisellignende redskap av bein. Funnet i leire under et tykt lag med myr i forbindelse med bygging av jernbanen. Uviss datering. 4 S ide

5 Metode Til den arkeologiske undersøkelsen ble det benyttet to typer registreringsmetoder; maskinell flateavdekking i form av sjakting, og visuell overflateregistrering. Sjakting med gravemaskin er en arkeologisk registreringsmetode som vanligvis blir benyttet for å påvise aktivitet fra bronse-, jern- og middelalder, og da først og fremst bosetningsspor i form av stolpehull, ildsteder, kokegroper, gravminner, ardspor og dyrkningslag. I områder hvor torvlagene er for tykke til å graves manuelt blir i tillegg gravemaskin benyttet ved prøvestikking etter steinalderfunn. Ved oppstart av registreringen blir det aktuelle undersøkelsesområdet befart og undersøkt med jordbor for å påvise egnede steder å legge søkesjakter. Deretter graves moderne dyrknings- eller torvlag forsiktig vekk i tre meters brede sjakter i varierende lengde ved hjelp av gravemaskin med vridbar pusseskuff og flatt skjær. Undergrunnen i søkesjaktene blir så finrenset ved hjelp av krafse. Metoden tar sikte på at eventuelle forhistoriske strukturer og/eller dyrkningslag framstår som fyllskifter i undergrunnen eller som laghorisonter i sjaktprofilene. Når undersøkelsen er ferdig blir søkesjaktene vanligvis fylt igjen for å unngå skjemmende sår i terrenget. Alle prøvesjakter blir målt inn og kartfestet med GPS. Visuell overflateregistrering går i korthet ut på at registrant går over hele planområdet for å se etter automatisk fredete kulturminner som fortsatt er synlige på overflaten. Det kan benyttes jordbor for å fastslå dybde på løsmasser i og rundt planområdet, og for å fastslå avgrensning av eventuelle kulturminner. Den arkeologiske undersøkelsen ble utført av Marte Mokkelbost (feltleder) og Charlotte Eikeset Mundal (feltassistent) i perioden oktober Maskinfører var Ivar Vinje fra T. Aunan Maskin AS. Den arkeologiske undersøkelsen ble utført ved regelmessig sjakting i dyrkamark på eiendommene Hammer gnr. 180/1 helt i sør, Nonstad gnr. 170/1 og Østre Nonstad 169/3 i nord (se fig. 3). Ingen sjakter hadde funn. Det ble gravd en rekke mindre sjakter på Hammer og på Nonstad, på kartet er de avmerket som sammenhengende undersøkelsesområder. Etter undersøkelsen ble sjaktene målt inn og fylt igjen. På Hammer gnr. 180/1 besto undergrunnen av leire. På Nonstad gnr. 170/1 besto det sjaktede området av et skrint lag matjord som lå rett på berg. På Østre Nonstad gnr. 169/3 ble det gravd en ca. 50 m lang sjakt, også her besto undergrunnen av leire. I tillegg ble skogområder og bergknatter med mye trær undersøkt ved visuell befaring. Kun ett sted ble det gjort funn ved den visuelle befaringen: På gnr. 170/2 ble det registrert 1 automatisk fredet kulturminne (ID ), som besto av en fangstgrop. 5 S ide

6 Undersøkelsen og funn Figur 3. Planområdet med sjaktede strekninger markert i blått. Fangstgrop markert med grønn prikk- 6 S ide

7 Fangstgrop Askeladden ID Figur 4. Beliggenheten av fangstgropa som ble funnet like inntil Gamle E6, lokaliteten er tegnet inn i grønt. Kart: Marte Mokkelbost, Fangstgropa ble funnet like inntil den gamle E6-traseen på gnr. 175/2, på østsiden av den gamle E6- traseen. Her har det vært en smal dal som går i retning SV-NØ, og som trolig har vært trekkrute for vilt i lange tider, helt opp til i dag. Under registreringen ble det faktisk observert to elger som kom opp fra dalen akkurat her, og som krysset E6 ved å gå over rekkverket. Fangstgropa ble målt til å være ca. 90 cm dyp, men den var trolig opprinnelig mye dypere. Den er i dag ganske gjengrodd, og det ligger mye organisk materiale i den (greiner/små trestammer), som gjorde det vanskelig å bedømme nøyaktig hvor dyp den var. Indre tverrmål på gropa var om lag 2x2 m. Fangstgropa hadde ingen synlig voll. Ved undersøkelse med jordbor ble det heller ikke funnet kull i bunnen av gropa. Fangstgropa ligger på sørvestsiden av en liten forhøyning vest for en høyere 7 S ide

8 Figur 5. Gjengrodd fangstgrop ID sett noe ovenfra, mot V. Jordbor markerer midten av gropa. Figur 6. Fangstgropa sett fra Gamle E6, med arkeolog Charlotte Mundal som målestokk. Sett mot NNØ. 8 S ide

9 bergknatt som i dag deles av E6. I Ø ble det observert dyretråkk som kom ned fra høyden, og det er mye dyretråkk og små stier i området. Dokumentasjon Fotodokumentasjonen ble gjort med digitalt kompaktkamera av typen Olympus mju tough 12 megapixel. Digital innmåling av sjakter og strukturer ble gjort av innmåler fra Vitec AS, fredag 25. oktober Etter innmåling ble sjaktene gjenfylt. Vedlegg Kart over planområdet med sjakter og fangstgrop Kart over fangstgrop Kart over sjaktet strekning på Hammer, gnr. 180/1 Kart over sjaktet strekning på Nonstad, gnr. 170/1 Kart over sjakt på Østre Nonstad, gnr. 169/3 Tolkning Lokaliteten ID som ble funnet på gnr. 175/2 i Levanger kommune, besto av en liten fangstgrop, ID Dette er et kulturminne som er automatisk fredet. Sannsynlig datering for kulturminnet er jernalder. Konklusjon Hele området som omfattes av reguleringsplan for E6 midtdeler, strekningen Vassmarka Ronglan i Levanger kommune, ble undersøkt. Det ble kun funnet ett automatisk fredet kulturminne ved undersøkelsen, ID Det er usikkert om kulturminnet kommer i konflikt med tiltaket. Marte Mokkelbost feltleder/arkeolog Nord-Trøndelag Fylkeskommune Bibliografi Askeladden, databasen for kulturminner 9 S ide

10 10 S ide

11 11 S ide

12 12 S ide

13 13 S ide

14 14 S ide

15 15 S ide