KULTURHISTORISK REGISTRERING. Håvardstun, gnr 116, bnr 10 m.fl. Ytrebygda bydel, Bergen kommune. Saksnr: BYANTIKVAREN 2006

Transkript

1 KULTURHISTORISK REGISTRERING Håvardstun, gnr 116, bnr 10 m.fl. Ytrebygda bydel, Bergen kommune Saksnr: BYANTIKVAREN 2006 Arkeologisk registreringsrapport nr. 16 Byantikvaren Domkirkegaten 6A Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon Telefaks e-post:

2 Forord I forbindelse med planarbeid på Håvardstun, gnr 116, bnr 10 m.fl., Ytrebygda bydel, er det utført arkeologiske registreringer i planområdet. Bakgrunnen for undersøkelsene er at Byantikvaren etter befaring i området, vurderte det til å være potensial for funn av automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. Registreringsundersøkelser med maskinell flateavdekking og overflateregistreringer ble foretatt av Byantikvaren i tidsrommet 1. til 5. og 12. mai De arkeologiske undersøkelsene påviste ett automatisk fredet fornminne i form av en kokegrop (id ) datert til overgangen mellom sen-neolitikum og eldre bronsealder som kommer i konflikt med reguleringsplanen. Bergen, 31. juli 2006 Heming Hagen Spesialkonsulent/arkeolog 1 Identitetsnummer i Askeladden, Riksantikvarens database for fornminner. 2

3 Innhold 1.0 Bakgrunn for undersøkelsen s Begrepet kulturminne/ kulturmiljø - grunnlag for registreringen s Tidligere funn på gården s Topografi s Undersøkelsen s Nyere tids kulturminner s Konklusjon s Fotoliste s Litteraturliste s Vedlegg s. 17 3

4 1.0 Bakgrunn for undersøkelsen Det ble av Byantikvaren i Bergen framsatt krav om en arkeologisk registrering i forbindelse med privat planarbeid på Håvardstun, gnr 116, bnr 10 m.fl., Ytrebygda bydel (fig.1). Formålet med planen var å regulere et boligområde med en kombinasjon av tett/lav bebyggelse. På bakgrunn av befaring av arkeolog, samt kunnskap om tidligere funn i nærheten, anså Byantikvaren området for å ha potensial for funn av automatiske fredete kulturminner. Bergen Planområde N Figur 1. Kart over Bergen kommune med planområde angitt. 2.0 Kulturminner og kulturmiljø- grunnlag for registreringsarbeidet Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, her og lokaliteter som det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Med kulturmiljø er ment område der kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng. I forvaltning av kulturminner og i kulturminneloven er det skilt mellom automatisk fredet kulturminne (fornminne) og kulturminne fra nyere tid. Begrepet automatisk fredet kulturminne og fornminne blir ofte brukt synonymt. Kulturminneloven inneholder en tildels omfattende og detaljert opplisting av kulturminner som er å oppfatte som automatisk fredet i samsvar til loven, jfr. 4. Dette er kulturminner som er vernet grunnet sin høye alder. I utgangspunktet dreier det seg om alle kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder, dvs. kulturminner som er eldre enn reformasjonen, (fra før 4

5 1537), samt stående bygninger som er eldre enn 1650 (fig. 2). Loven inneholder også egne fredningsbestemmelser knyttet til samiske kulturminner og skipsfunn. Denne typen kulturminner faller utenfor dette registreringsarbeidet. Den mest vanlig typen registrerte kulturminner er gravminner, steinalderlokaliteter, ulike typer tufter og diverse groper (ildsteder, stolpehull, kokegroper m.m.) gravd ned i undergrunnen. En fullstendig oversikt over automatisk fredede kulturminner finnes ikke, og vil heller aldri gjøre det. Man regner med at bare ca. 10 % av kulturminnene er kjent. De andre er ikke synlige eller vanskelig synlige på markoverflaten, eller bare ikke registrert. En del av de automatisk fredete kulturminnene som er registrert er innarbeid og kartfestet på økonomisk kartverk sine kartblad 1:5000. Symbolet som her er brukt er en rune R. Så lenge kartfesting og registrering av automatisk fredede kulturminner aldri vil kunne bli fullstendig, vil en i offentlig forvaltning og arealplanlegging være avhengig av den informasjonen og de data kulturminnevernet til enhver tid kan få fram, dersom en skal oppfylle intensjonene og de lovpålagte oppgavene og krav som ligger i kulturminneloven. Dersom en planlagt utbygging kommer i konflikt med automatisk fredede kulturminner, må det søkes om dispensasjon fra kulturminneloven. Ved en slik»frigiving» er forutsetningen i kulturminneloven 10 at tiltakshaver dekker utgiftene til de nødvendige arkeologiske undersøkelsene. Kulturminner fra nyere tid omfatter kulturminner fra etterreformatorisk tid (yngre enn 1537). Disse kulturminnene har mer eller mindre stor verneverdi, men er i utgangspunktet ikke automatisk fredet, med unntak av stående bygninger. De kan fredes etter 15 i kulturminneloven eller bli regulerte til bevaring eller bli sikret på kommuneplannivå med hjemmel i plan og bygningsloven. I SEFRAK- registeret er kulturminner fra før 1900 (hovedsaklig stående bygninger) registrert. I en del tilfeller er også kulturminner fra etter 1900 tatt med i SEFRAK- registret. 5

6 ARKEOLOGISK PERIODE HOVEDPERIODE DATERING F.KR/E.KR Tidlig/mellom/seinmesolitikum Eldre steinalder Tidlig/mellomneolitikum Yngre steinalder Seinneolitikum Eldre bronsealder Bronsealder Yngre bronsealder Førromersk jernalder Eldre jernalder Eldre romertid Yngre romertid Folkevandringstid Merovingertid Yngre jernalder Vikingtid Middelalder Middelalderen Nyere tid Nyere tid Figur 2: Kronologisk skjema med periodebenevnelser og dateringer anvendt i rapporten. Betegnelsen BP vil også bli brukt. Dette vil si before present, før nåtid (1950). 3.0 Tidligere funn på gården Det finnes ikke konkrete opplysninger om Håvardstun gården sin opprinnelse. Størrelsen på gården antyder imidlertid at den har vært tatt opp ganske tidlig. Navnet, med personnavnet Håvard i første ledd, antyder at gårdsnavnet antageligvis ikke har vært benyttet før vikingtid (Larsen 1980:200). Håvardstun ble slått sammen med Presttun i senmiddelalderen (ibid.:254). På Håvardstun (gnr. 116, bnr 1) er det tidligere funnet en jernøks under arbeid i en kjeller (Bergen Museum-Arkeologisk tilvekst, vedlegg 2). Øksa hadde et sterkt utsvunget egg som indikerer at den skal dateres til vikingtid. Øksa er i dag tapt. Det finnes også opplysninger om funn av flere steinheller som trolig har vært deler av en hellekiste. Disse ble funnet under arbeid på samme gårds- og bruksnummer (vedlegg 2). 4.0 Topografi Planområdet (vedlegg 1) er lokalisert på Sandsli mellom Flyplassvegen i sør, Quality Hotel Edvard Grieg i Nord, naturområde med blandingsskog i øst og Håvardstunvannet i vest. Planområdet er totalt ca 38 da stort inkl Sandsliåsen med tilgrensede boliger som ligger vest i planområdet. Selve utbyggingsområdet, ligger øst i planområdet og er ca 21 daa. Dette området har størst arkeologisk potensial ettersom det er begrenset utbygd og består av innmark/beitemark (fig. 3). Innenfor utbyggingsområdet ligger 4 eksisterende 6

7 boligeiendommer og en grusvei til disse. Området heller nedover mot Flyplassvegen mot S. Det er stedvis skrint og ulendt med berg i dagen, og myrlendt med vannkummer og veiter. Figur 3. Planområde med innmark før avdekking. Nordlig del av utbyggingsområde mot SV til venstre og mittre del av utbyggingsområde mot V til høyre (foto: Byantikvaren). 5.0 Undersøkelsen Den arkeologiske registreringen i felt ble utført i tidsrommet mai og 12. mai av Heming Hagen (6 dager). Hele planområdet ble befart etter synlige kulturminner og på potensielle steder ble det gravd søkesjakter med gravemaskin. Geir Helge fra Helges Maskin AS utførte gravearbeidet. Det var fint vær med lettskyet og opphold i undersøkelsesperioden. Sjakt 1 Sjakt 2 Sjakt 3 Sjakt 6 Sjakt 5 Sjakt 4 Sjakt 13 Sjakt 7 Sjakt 9 Sjakt 8 Sjakt 14 Sjakt 10 Sjakt 15 N Sjakt 11 Figur 4. Det ble gravd 15 søkesjaktermed gravemaskin i planområdet. Sjakt M 7

8 Sjakting med gravemaskin er en tradisjonell arkeologisk registreringsmetode som vanligvis blir benyttet for å påvise aktivitet fra bronse- og jernalder. Ved oppstart av registreringen ble området befart og undersøkt med jordborr (inspeksjonsborr) for å påvise egnede steder å legge søkesjakter. Deretter ble det anlagt 15 søkesjakter (fig. 4) hvor moderne dyrkningslag ble fjernet ved hjelp av gravemaskin med vridbar pusseskuff og flatt skjær. Undergrunnen i søkesjakta ble så finrenset ved hjelp av krafse. Metoden går ut på at eventuelle forhistoriske strukturer og/eller dyrkningslag framstår som fyllskifter i undergrunnen eller som laghorisonter i sjaktprofilene. Da undersøkelsen var ferdig ble sjaktene fylt igjen. Samtlige sjakter ble målt inn med GPS. Sjakt 1 (fig. 5) Lengde/bredde: Dybde: Strukturer: 11/3 m cm ikke påvist Bemerkning: Sjakta ble anlagt i N-S retning på innmark mark i lett S hellende terreng. Undergrunnen besto av lysbrune sand/grusmasser nord i sjakta før den heller skarpt ned i myr mot sør. Vannsig nederst i sjakta. Figur 5. Fotografi av sjakt 1 mot N. Sjakta heller skarpt ned mot myr mot sør. Ingen funn ble påvist (Foto: Byantikvaren). Sjakt 2 (fig. 6) Lengde/bredde: 43/3 m Dybde: cm Strukturer: 1 kokegrop (Struktur 1) 8

9 Bemerkning: Sjakta ble anlagt i Ø-V retning på innmark i lett S hellende terreng. Undergrunnen besto av lysbrune sand/grusmasser med humus og innslag av mellomstore stein. 3 veiter ble påvist. Berg i dagen vest i sjakta. Sjaktprofil i østlig del av sjakta tangerer mot myr mot S. Str 1 Sjakt 1 Sjakt 2 Str 1 Sjakt 2 Figur 6. Bilde til venstre viser sjakt 2 mot Ø med kokegrop ( str 1) markert. Bilde til høyre er tatt mot NØ og viser sjakt 1 med knekken mot myra og vestlig del av sjakt 2 (Foto: Byantikvaren). Både sjakt 1 og 2 berører en forholdsvis liten flate, omkring 290m 2, som er naturlig avgrenset av berg mot nord, en trerekke og privat hage mot vest, og myr mot sør (fig. 7, 8). Mot øst ble storparten av flaten avdekket av sjakt 2 til den endte opp mot berg i dagen. En kokegrop (str 1, id ) ble påvist i vestlig del av sjakt 2 (fig. 6, 7, 8, 9, 10) omlag 25 cm under det moderne dyrkningslaget. Figur 7. Prinsippskisse fra felt over lokalitetsflate med sjakt 1 og 2. Kokegrop (str 1) er markert i sjakt 2. 9

10 Meters Sjakt 1 fjell/skråninng myr #S Str 1 Sjakt 2 N skrint Sjakt 3 Sjakt 4 skrint Sjakt 6 Sjakt 5 Figur 8. Myrgrensen går midt i sjakt 1 og tangerer sjakt 2 langs sørlig profilvegg i øst. I plan artet kokegropen seg som et kullholdig fyllskifte, ca 70 cm i diameter, med skjørbrent stein (fig. 9 og 10). Det var til dels store kullfragmenter synlig på overflaten. Det ble ellers ikke påvist kullfragementer andre steder i sjakta. En kullprøve ble tatt ut i plan i kokegropen og den daterte strukturen til 3500 ± 40 BP, kalibrert f.kr (vedlegg 3), altså overgangen mellom sen-neolitikum og eldre bronsealder. B A: Mørk brun humusholdig grus og sand med kullbiter. B: Lys brun til brun grus og sand med noe småstein. A Skravering indikerer skjørbrent/ varmepåvirket stein. Kryss indikerer kullkonsentrasjoner. C14 uttak 10 cm Figur 9. Plantegning av kokegropen (str 1) som ble funnet i sjakt 2 med kullprøveuttak markert. 10

11 Figur 10. Fotografi av kokegrop (str 1) i plan. Tydelige kullkonsentrasjoner mellom skjørbrent/varmepåvirket stein (Foto: Byantikvaren). Sjakt 3 Lengde/bredde: Dybde: Strukturer: 14,5/3 m cm ikke påvist Bemerkning: Sjakta ble anlagt i N-S retning på innmark. Undergrunnen var svært omrotet med mye påfyll av stein og singel. Heller mot myr mot N. Sjakt 4 Lengde/bredde: 15/3m Dybde: 20-35cm Strukturer: ikke påvist Bemerkning: Sjakta ble anlagt i NØ-SV retning på innmark i SØ hellende terreng. Lys brune grusmasser med noe stein. Delvis omrotete masser mot SØ og stedvis skrint med berg i dagen. Sjakt 5 Lengde/bredde: 13/3m Dybde: 20-30cm Strukturer: ikke påvist Bemerkning: Sjakta ble anlagt i ØNØ-SVS retning på innmark. Skrint og mye berg i dagen Ø i sjakta. Helling mot NV. En veite V i sjakta. 11

12 Sjakt 6 Lengde/bredde: Dybde: Strukturer: 9,5/3m 5-25cm ikke påvist Bemerkning: Sjakta ble anlagt i NØ-SV retning på innmark i lett hellende terreng mot myr mot N. Skrint med mye berg i dagen. Omrotet med mye stein og veiter. Sjakt 7 Lengde/bredde: 17/3m Dybde: 20-30cm Strukturer: ikke påvist Bemerkning: Sjakta ble anlagt i SVS-NØN retning på innmark i lett S hellende terreng. Lys brun til rødlig grus og sand. Berg i dagen N i sjakta. Sjakt 8 (fig. 11) Lengde/bredde: 23/3m Dybde: 20-25cm Strukturer: ikke påvist Bemerkning: Sjakta ble anlagt i NVN-SØS retning på innmark i SØ hellende terreng. Lys brun til grå grusmasser. Berg i dagen enkelte steder. En kryssende veite. Figur11. Sjakt 8 med berg i dagen og dreneringsveiter. Ingen funn ble påvist (Foto: Byantikvaren). Sjakt 9 Lengde/bredde: 20/3m Dybde: 20-30cm Strukturer: ikke påvist 12

13 Bemerkning: Sjakta ble anlagt i NV-SØ retning på innmark i SØ hellende terreng. Skrint med mye beg i dagen. Flere kryssende veiter. Sjakt 10 Lengde/bredde: 15/3m Dybde: 30-45cm Strukturer: ikke påvist Bemerkning: Sjakta ble anlagt i NØ-SV retning på innmark i lett NØ hellende terreng. Lysbrun grus. Sjakt 11 Lengde/bredde: 17/3m Dybde: 35-45cm Strukturer: ikke påvist Bemerkning: Sjakta ble anlagt i Ø-V retning på innmark. Lysbrun leiraktig undergrunn. 3 kryssende veiter. Sjakt 12 (fig. 12) Lengde/bredde: 16/3m Dybde: 25-35cm Strukturer: ikke påvist Bemerkning: Sjakta ble anlagt i Ø-V retning på innmark i lett Ø hellende terreng Lysbrun til brun spettet grus og sand. Enkelte partier med berg. Figur 12. Søkesjakt 12 med undergrunn av lysbrun spettet grus og sand. Det ble ikke påvist funn i sjakta (Foto Byantikvaren). 13

14 Sjakt 13 Lengde/bredde: 6/3m Dybde: 20cm Strukturer: ikke påvist Bemerkning: Sjakta ble anlagt i N-S retning på innmark. Sjakta heller forholdsvis kraftig ned mot myr i S. Brune humusholdige masser. Vannledning høyt oppe i sjakta. Avsluttet. Sjakt 14 Lengde/bredde: 6/3m Dybde: 20-30cm Strukturer: ikke påvist Bemerkning: Sjakta ble anlagt i NØ-SV retning på innmark i Ø hellende terreng. Omrotet med påfyll av masser og stedvis skrint. Avsluttet. Sjakt 15 Lengde/bredde: 5/3m Dybde: - cm Strukturer: ikke påvist Bemerkning: Sjakta ble anlagt i NV-SØ retning på innmark i S hellende terreng. Svært omrotet med mye påfyll av masser. Avsluttet. 14

15 6.0 Nyere tids kulturminner Det ble ikke påvist nyere tids kulturminner innenfor planområdet i denne undersøkelsen. 7.0 Konklusjon De arkeologiske undersøkelsene påviste ett automatisk fredet kulturminne (id ) som kommer i konflikt med reguleringsplanen. Det dreier seg om funn av en kokegrop som ble 14 C-datert til overgangen mellom sen-neolitikum og eldre bronsealder (3500 ± 40 BP, kalibrert f.kr). 15

16 8.0 Fotoliste Se vedlegg 4 for miniatyrbilder i henhold til fotoliste. Film/foto nr Beskrivelse Retning Dato Sign Håvardstun-01 Oversikt over SV del av planområde før avdekking SV HH Håvardstun-02 Oversikt over mitre del av planområde før avdekking NV HH Håvardstun-03 Oversikt over N del av planområde før avdekking V HH Håvardstun-04 Oversikt over N del av planområde før avdekking Ø HH Håvardstun-05 Oversikt over mitre del av planområde før avdekking SØ HH Håvardstun-06 Oversikt over mitre del av planområde før avdekking SØ HH Håvardstun-07 Oversikt over SØ del av planområde før avdekking Ø HH Håvardstun-08 Oversikt over N del av område før avdekking Ø HH Håvardstun-09 Søkesjakt 12 V HH Håvardstun-10 Søkesjakt 11 NØØ HH Håvardstun-11 Søkesjakt 10 Ø HH Håvardstun-12 Vestlig del av søkesjakt 10. Omrotet. V HH Håvardstun-13 Søkesjakt 10 Ø HH Håvardstun-14 Struktur 1 i sjakt 2. Kokegrop HH Håvardstun-15 Søkesjakt 2. Bøtte står ved str 1. Ø HH Håvardstun-16 Struktur 1 i sjakt 2. Kokegrop HH Håvardstun-17 Søkesjakt 6 SV HH Håvardstun-18 Søkesjakt 5 NØ HH Håvardstun-19 Søkesjakt 1 N HH Håvardstun-20 Søkesjakt 1 og vestlig del av søkesjakt 2. NØ HH Håvardstun-21 Struktur 1 i sjakt 2. Kokegrop HH Håvardstun-22 Søkesjakt 9 NVN HH Håvardstun-23 Søkesjakt 4 V HH Håvardstun-24 Søkesjakt 9 SØ HH Håvardstun-25 Struktur 1 i sjakt 2. Kokegrop HH Håvardstun-26 Søkesjakt 7 SVS HH Håvardstun-27 Struktur 1 i sjakt 2. Kokegrop HH Håvardstun-28 Søkesjakt 8. Veite midt i sjakta. S HH Håvardstun-29 Søkesjakt 4 NØ HH 16

17 11.0 Litteraturliste Bergen Museum Arkeologisk tilvekst. Larsen, J.T Fana bygdebok. Bind 1. Fra de eldste tider til Bergen 12.0 Vedlegg Vedlegg 1: Ortofoto av undersøkelsesområde med plangrense markert. Vedlegg 2: Tidligere funn i området. Vedlegg 3: Dokumentasjon fra dateringslaboratorie. Vedlegg 4: Miniatyrbilder i henhold til fotoliste Vedlegg 5: Gravemelding fra BKK. Vedlegg 6: Funndokumentasjon fra Askeladden, Riksantikvarens database for kulturminner. 17

18 Vedlegg 1 N Meters Ortofoto av planområdet på Håvardstun. Gul linje markerer plangrense. 18

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32