Rammeplanutvalget vil takke for et utfordrende, interessant og spennende oppdrag. Hamar, 29. oktober Lise Iversen Kulbrandstad (leder)

Transkript

1 Vår ref. 15/00803 Til Kunnskapsdepartementet Med dette oversendes resultatet av arbeidet til rammeplanutvalget for grunnskolelærerutdanninger på masternivå. Resultatet legges fram i form av følgende vedlagte dokumenter: - Forslag til Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 1 7 (vedlegg 1) - Forslag til Merknad til rammeplan for lektorutdanning for trinn 1 7 (vedlegg 2) - Forslag til Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 5 10 (vedlegg 3) - Forslag til Merknad til rammeplan for lektorutdanning for trinn 5 10 (vedlegg 4). Forslagene er enstemmige. I dette oversendelsesbrevet oppsummerer utvalget hovedpunktene i det samlede forslaget, begrunner noen av valgene, gir enkelte kommentarer og beskriver utvalgets arbeidsmåte. Rammeplanutvalget vil takke for et utfordrende, interessant og spennende oppdrag. Hamar, 29. oktober 2015 Lise Iversen Kulbrandstad (leder) Hilde Wågsås Afdal Eva Elisabeth Belboe Tine Borg Hilde Gran Rachel Elise Jakhelln Jari Lavonen Magne Rogne Frode Rønning Rasmus Stokke 1

2 1 Innledning I slutten av februar 2015 oppnevnte Kunnskapsdepartementet medlemmer av Rammeplanutvalget for femårige, integrerte grunnskolelærerutdanninger på masternivå. Utvalget har hatt følgende sammensetning: Rektor/professor Lise Iversen Kulbrandstad, Høgskolen i Hedmark Førsteamanuensis Hilde Wågsås Afdal, Høgskolen i Østfold Rektor Eva Elisabeth Belboe, Stavset skole, Trondheim kommune Avdelingsdirektør Hilde Gran, Utdanningsetaten, Oslo kommune Leder av ProTed/ førsteamanuensis Rachel Elise Jakhelln, Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Leder av Norsk studentorganisasjon Anders Kvernmo Langset / fra fagpolitisk ansvarlig Tine Borg, Norsk studentorganisasjon Dekan/professor Jari Lavonen, Helsingfors universitet Sekretariatsleder for følgegruppen for grunnskolelærerutdanningsreformen, førsteamanuensis Magne Rogne, Universitetet i Stavanger Professor Frode Rønning, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dekan/rektor Rasmus Stokke, Høgskolen i Sogn og Fjordane Lise Iversen Kulbrandstad har ledet rammeplanutvalget, og Høgskolen i Hedmark har hatt sekretariatsfunksjonen. Førstelektor Anne Marit Vesteraas Danbolt har ledet sekretariatet, mens førsteamanuensis Thor-André Skrefsrud, seniorrådgiver Ragnhild Narum og førstekonsulent Camilla Marie Tømta har vært medarbeidere. Utvalget har arbeidet etter mandat gitt av departementet. Utvalgets oppgave har vært todelt. Først skulle utvalget gi en vurdering av behovet for å opprettholde en egen grunnskolelærerutdanning for trinn. Rammeplanutvalget leverte sin enstemmige innstilling med forslag om å opprettholde begge grunnskolelærerutdanningene. Den besluttet Regjeringen å følge utvalgets innstilling. I etterkant har rammeplanutvalget arbeidet med sin hovedoppgave: å legge fram forslag til rammeplan (forskrift) for femårige, integrerte grunnskolelærerutdanninger på masternivå. Målet for utvalgets arbeid er gitt i mandatets første punkt, som lyder slik: De femårige mastergradsutdanningene for grunnskolelærere skal svare på skolens behov for lærerkompetanse. Utdanningene skal være integrerte og helhetlige, holde høy kvalitet og oppleves som attraktive, relevante og innovative profesjonsutdanninger. Undervisnings- og læringstrykk skal økes. De nye utdanningsprogrammene skal bygge på eksisterende grunnskolelærerutdanninger i den grad det er formålstjenlig. Grunnskolelærerutdanningene på masternivå (GLU Master) skal gi kandidatene et solid fundament for yrkesutøvelse som grunnskolelærere og legge grunnlaget både for deres kontinuerlige profesjonelle utvikling og for skoleutvikling. Mandatets mål har ligget til grunn for utvalgets arbeid. Et viktig utgangspunkt har altså vært at de nye utdanningene skal bygge på de eksisterende fireårige grunnskolelærerutdanningene samtidig som undervisnings- og læringstrykket skal økes og utdanningene skal oppgraderes til masterstudier med høy kvalitet. Denne oppgraderingen er også presisert i mandatets tredje punkt: «Endringene i 2

3 forhold til den eksisterende rammeplanen skal hovedsakelig være knyttet til oppgradering av utdanningene til masternivå, til regjeringens lærerutdanningspolitikk og til intensjonene i strategien Lærerløftet På lag for kunnskapsskolen». Rammeplanutvalget har lagt vekt på å utvikle praksisnære, forskningsbaserte profesjonsutdanninger på masternivå som svarer på skolens behov. I arbeidet er strategien Lærerløftet og de øvrige sentrale bakgrunnsdokumentene som er angitt i mandatets andre punkt, lagt til grunn. Videre har utvalget søkt å svare på utfordringer som det er pekt på i de fem rapportene fra Følgegruppen for grunnskolelærerutdanningsreformen (heretter Følgegruppen), det er innhentet erfaringer fra institusjoner som allerede har arbeidet med grunnskolelærerutdanning på masternivå (blant annet Pilot i nord og PROTEDs arbeid), og dessuten har utvalget bygd arbeidet sitt på relevant nasjonal og internasjonal forskningslitteratur og erfaringskunnskap. 2 Hovedpunkter i forslaget Forslag til hovedstruktur og innhold i de femårige, integrerte grunnskolelærerutdanningene på masternivå Lektorutdanning for trinn 1 7 Lektorutdanning for trinn studieår 4. og 5. studieår - Minst 5 dager observasjonspraksis - Minst 80 dager veiledet og vurdert praksisopplæring i grunnskolen - Undervisningsfag I, minst 60 studiepoeng - Pedagogikk, minst 30 studiepoeng - Undervisningsfag II, minst 30 studiepoeng - Undervisningsfag III, minst 30 studiepoeng Norsk 30 studiepoeng og matematikk 30 studiepoeng er obligatorisk og må velges som fag I, II eller III - Undervisningsfag IV (30 studiepoeng) - Minst 30 dager veiledet og vurdert praksisopplæring i grunnskolen - Undervisningsfag som masterfag (90 studiepoeng i undervisningsfag I) eller begynneropplæring som masterfag (90 studiepoeng, der undervisningsfag I og pedagogikk inngår) - Pedagogikk (30 studiepoeng) - Minst 5 dager observasjonspraksis - Minst 80 dager veiledet og vurdert praksisopplæring i grunnskolen - Undervisningsfag I (masterfag), minst 60 studiepoeng - Pedagogikk, minst 30 studiepoeng - Undervisningsfag II, minst 60 studiepoeng - Undervisningsfag III (30 studiepoeng), - Minst 30 dager veiledet og vurdert praksisopplæring i grunnskolen - Masterfag (undervisningsfag I), 90 studiepoeng - Pedagogikk, 30 studiepoeng Forslagene til struktur legger til rette for et nasjonalt mobiltetspunkt (dvs. at studenter kan søke overgang til en annen institusjon) etter det tredje året. To differensierte lektorutdanninger i to forskrifter De to femårige grunnskolelærerutdanningene på masternivå er to differensierte utdanninger rettet mot henholdsvis årstrinnene 1 7 og 5 10 i grunnskolen. Følgegruppen for grunnskolelærerutdanningsreformen har i sin rapport nummer fem pekt på at lærerutdanningsinstitusjonenes tilrettelegging for to differensierte utdanninger er en side ved 3

4 reformen som bare delvis er løst, og som det derfor må arbeides mer med. Rammeplanutvalget har vært bevisst på at det er to differensierte masterutdanninger med sine særtrekk og profiler som skal utvikles, og at de to utdanningene samtidig har noen overlappende temaer. Utvalget foreslår å understreke at det er to differensierte utdanninger ved å beskrive dem i hver sin forskrift. Prinsipper for overlapping er beskrevet i forskriftenes 3. Rammeplanutvalget foreslår videre å kalle utdanningene for lektorutdanninger. Navneforslaget begrunnes under punkt 3 Kommentarer. Masterkandidatenes læringsutbytte Oppgraderingen av utdanningene til mastergradsnivå kommer tydelig fram gjennom beskrivelsen av hvilke kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse kandidatene skal ha oppnådd ved fullført utdanning (jf. 2 i forslagene til rammeplan). Læringsutbyttebeskrivelsene svarer til nivå 7 (master) i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring, mens læringsutbyttebeskrivelsene i de fireårige grunnskolelærerutdanningene svarte til nivå 6 (bachelor). De to lektorutdanningene kvalifiserer til videre studier på ph.d.-nivå. Læringsutbyttebeskrivelsene gir tydelig signal om at undervisnings- og læringstrykk må økes helt fra starten i den femårige integrerte masterutdanningen for at kandidatene skal ha oppnådd det fastsatte nivået etter fem år. Rammeplanutvalget foreslår i 4 i forskriftene at institusjonenes programplaner for hver av utdanningene inkluderer en beskrivelse av arbeidsinnsats, vurderingsordninger og hvilket læringsutbytte de ulike emnene underveis i studiet må ha for å lede opp til sluttnivået. Vedlegg 5 inneholder en sammenstilling av forslaget til læringsutbyttebeskrivelser i lektorutdanningene for trinn 1 7 og 5 10 sammenliknet med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og med læringsutbyttebeskrivelsene i forskriften til rammeplan for lektorutdanning for trinn Masterfordypning på minst 150 studiepoeng Sammenliknet med de fireårige grunnskolelærerutdanningene er hovedendringen i de to lektorutdanningene innføringen av et masterfag på minimum 150 studiepoeng. I tråd med mandatets føringer er masterutdanningene innrettet mot skolefagene. Det kvalifiserende løpet for masterfordypningen i løpet av de tre første årene består av minst 60 studiepoeng i undervisningsfag I og minst 30 studiepoeng i pedagogikk. I Lektorutdanning for trinn 1 7 foreslås det at masterfaget enten er et skolefag (undervisningsfag I) eller begynneropplæring. I den sistnevnte masterfordypningen inngår undervisningsfag I og pedagogikk, eventuelt sammen med øvrige undervisningsfag som studentene har avlagt studiepoeng i, i de tre første årene. Begrunnelsen for alternativet med begynneropplæring som masterfag er at lektorkandidatene for trinn 1 7 skal bli eksperter i begynneropplæring (jf. mandatet s. 3), og at det de første skoleårene ofte arbeides på tvers av skolefagene med begynneropplæringen. I Lektorutdanning for trinn 5 10 foreslås det at masterfaget er et skolefag (undervisningsfag I). Utvalget har merket seg mandatets og Lærerløftets prioriteringer av fem skolefag, men vil presisere at strukturen prinsipielt er tilrettelagt slik at den kan brukes for alle fag. 4

5 Masteroppgave på minst 30 studiepoeng Masteroppgaven er en sentral del av masterfaget. Det gis føringer i forslagene til rammeplaner om at masteroppgaven skal være profesjonsrettet og praksistilknyttet med solid forankring i fagdidaktikk og fag, og at den skal bidra til å styrke integrering av teori og praksis. I de fireårige grunnskolelærerutdanningene beskriver Følgegruppen innføring av bacheloroppgaven som en suksess. Rammeplanutvalget foreslår å videreføre en obligatorisk profesjonsrettet FoUoppgave i det tredje året. Denne skal ha som hovedfunksjonen å kvalifisere studentene for arbeidet med masteroppgaven. Styrking av skolefag For å svare på skolenes signaliserte behov om kandidater med en viss bredde i antall undervisningsfag, foreslår rammeplanutvalget følgende: Lektorutdanning for trinn 1 7 skal normalt omfatte fire skolefag. Det er obligatorisk med norsk 30 studiepoeng og matematikk 30 studiepoeng. Det vil si at disse fagene må velges som to av undervisningsfagene I III i begge de følgende mastervariantene: o Med skolefag som masterfag: undervisningsfag I på minst 150 studiepoeng, undervisningsfag II på minst 30 studiepoeng og undervisningsfag III og IV på 30 studiepoeng hver. o Med begynneropplæring som masterfag: undervisningsfag I på minst 60 studiepoeng, undervisningsfag II og III på minst 30 studiepoeng hver, undervisningsfag IV på 30 studiepoeng og begynneropplæring som masterfag på 90 studiepoeng (her inngår undervisningsfag I og pedagogikk). Lektorutdanning for trinn 5 10 skal normalt omfatte tre skolefag: Undervisningsfag I (masterfaget) på minst 150 studiepoeng, undervisningsfag II på minst 60 studiepoeng og undervisningsfag III på 30 studiepoeng. Mulighet til å velge skolerelevant fag eller styrke faglig fordypning I de fireårige grunnskolelærerutdanningene er det mulighet til å velge et skolerelevant fag istedenfor ett av undervisningsfagene. I lektorutdanningen for trinn 8 13 har institusjonene mulighet til å bruke 20 studiepoeng til fordypning i fag eller profesjonsfag. Selv om rammeplanutvalget mener normalordningen skal være at utdanningene omfatter henholdsvis fire og tre undervisningsfag, mener utvalget det er behov for å opprettholde muligheten for studentene til å velge fag som ikke er skolefag, men avgjort relevante for undervisning i skolen, som spesialpedagogikk, eller fagområder som Følgegruppen har pekt på ikke er godt nok ivaretatt i grunnskolelærerreformen, som internasjonalisering (internasjonalt semester) og flerkulturelle perspektiver. Videre mener vi det også er rimelig at modellen gir muligheter for ytterligere faglig styrking, slik Lektorutdanningen for trinn 8 13 gir. Rammeplanutvalget foreslår derfor at undervisningsfag IV i Lektorutdanning for trinn 1 7 og undervisningsfag III i Lektorutdanning for trinn 5 10, som begge er på 30 studiepoeng, kan erstattes enten med et skolerelevant fag eller med en fordypning i ett av de øvrige fagene. Styrking av utdanningenes praksisnærhet og profesjonsretting Følgegruppen for grunnskolelærerutdanningsreformen peker i sin femte rapport ut arbeid med praksis, profesjonsretting og integrering som tre sider ved reformen som er i god driv ved institusjonene. Rammeplanutvalget ønsker å styrke denne positive utviklingen og foreslår derfor 5

6 både å videreføre sentrale trekk ved de fireårige grunnskolelærerutdanningene og noen nye måter å styrke utdanningenes praksisnærhet, integrering og profesjonsretting på. Profileringen av undervisningsfag og pedagogikk som profesjonsrettede lærerutdanningsfag som integrerer praksis videreføres. Det samme gjelder integreringen av fag og fagdidaktikk i undervisningsfagene, det at studentene skal ha praksis i fagene sine og det at arbeid med grunnleggende ferdigheter og kompetanser inngår i alle de profesjonsrettede lærerutdanningsfagene. Følgende forslag styrker de to lektorutdanningenes praksisnærhet, integrering og profesjonsretting: Undervisningsfag I (masterfaget), pedagogikk og praksis har i fellesskap et særlig ansvar for å ivareta sammenhengen i de integrerte profesjonsutdanningene og inngår både på lavere og høyere grads nivå. Masteroppgaven er profesjonsrettet og praksistilknyttet med solid fagdidaktisk forankring og skal bidra til å integrere teori og praksis. Den kvalifiserende FoU-oppgaven i det tredje året er også profesjonsrettet og har samme integrerende siktemål. Den skrives i samarbeid mellom et undervisningsfag, fortrinnsvis masterfaget, og pedagogikk. Progresjonen i praksis er tydeliggjort i forslagene til rammeplan. Antall veiledede og vurderte praksisdager i grunnskolen foreslås utvidet fra minst 100 dager i de fireårige grunnskolelærerutdanningene til minst 110 dager i de to lektorutdanningene. Tretti av disse veiledede og vurderte dagene legges til de to siste årene og inkluderer veiledet og vurdert praksis i masterfaget. Det foreslås innført minst fem dager med tilrettelagt observasjon i grunnskolen som en introduksjon til lærerrollen tidlig i studiet. Her tematiseres perspektivskiftet fra det å være elev til det å være lærerstudent. Disse dagene er ikke veiledede og vurderte og kommer i tillegg til de minimum 110 dagene med veiledet og vurdert praksis. I læringsutbyttebeskrivelsene er beskrivelsen av profesjonsrettingen og utdanningenes kvalifisering for profesjonsutøvelse gjennomgående. Det er blant annet lagt vekt på avansert profesjonsrettet kunnskap, profesjonsetikk, kvalifisering for aktiv deltakelse i skolens profesjonsfellesskap, utvikling av profesjonsfaglig digital kompetanse og det å kunne bruke språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng. Pedagogikkfaget undervises både på høyere og lavere grads nivå. Denne styrkingen av faget legger til rette for at studentene får arbeidet med fagovergripende profesjonsfaglige problemstillinger på høyere grads nivå som bidrar til at de oppnår læringsutbyttet i studiet. Det foreslås at institusjonenes programplan tydelig beskriver hvordan det legges til rette for progresjon i profesjonsretting og praksisopplæring og hvordan det i utdanningen som helhet arbeides med en rekke fagovergripende temaer som er sentrale for arbeid i grunnskolen, som grunnleggende ferdigheter og kompetanser og tilpasset opplæring. Styrking av utdanningenes forskningsbasering Et viktig formål med grunnskolelærerutdanningsreformen var å styrke forskningsbaseringen av utdanningene. Følgegruppen peker i sin femte rapport på denne siden ved reformen som noe som bare delvis er løst, og som det derfor må arbeides videre med. Regjeringen har i Lærerløftet (s. 43) trukket fram at innføringen av masterutdanning skal styrke studentenes innsikt i forsknings- og utviklingsarbeid og dermed gi bedre grunnlag for en kunnskapsbasert yrkesutøvelse enn tidligere utdanninger. 6

7 Rammeplanutvalget har arbeidet med styrking av forskningsbaseringen på ulike måter gjennom sine forslag og vil her framheve følgende: Masteroppgaven på minst 30 studiepoeng og en FoU-oppgave som skal kvalifisere for masteroppgaven og skrives i det tredje året (se omtale ovenfor), er sentrale elementer i styrkingen av utdanningenes forskningsbasering. Det at det legges føringer på innretningen av disse oppgavene, profesjonsrettet for begge og praksistilknyttet for masteroppgaven, gjør at temaene studentene skal fordype seg i, er temaer som kan gi dem bedre grunnlag for en forskningsbasert profesjonsutøvelse. Disse FoU-oppgavene har da også som mål å bidra til å integrere teori og praksis. Vitenskapsteori og metode foreslås styrket i utdanningene, både ved at det er et emne der hovedtyngden legges til høyere grads nivå, men som fortsatt introduseres på lavere grads nivå, og ved at gjennomføringen av emnet skal skje i samarbeid mellom undervisningsfag I/masterfaget og pedagogikk og kobles til studentenes FoU-oppgaver. Det å dele ansvaret på to fag skal bidra til å sikre at studentene får innsikt i vitenskapsteori og metoder fra ulike tradisjoner som er relevante for profesjonsutdanningene. I læringsutbyttebeskrivelsene er det foreslått at kandidatene etter fullført studium har inngående kunnskaper om forskningsmetoder og videre at de har ferdigheter som gjør dem i stand til selvstendig, og i samarbeid med andre, å kunne analysere fagområdets teorier og metoder og bruke dette i arbeidet med å fremme grunnskoleelevers vitenskapelige tenkemåte (jf. også opplæringslovens formålsparagraf). I beskrivelsen av formålet med de to lektorutdanningene framheves det at utdanningene skal være forskningsbaserte og at forskriftene skal sikre at utdanningene kvalifiserer for en profesjonsutøvelse som bygger på forsknings- og erfaringsbasert kunnskap. I omtalen av utdanningenes innhold i paragraf 3 er det framhevet at alle fag og skolerelevante fag og emner i utdanningene skal være forskningsbaserte og forankret i forskningsaktive fagmiljøer. I beskrivelsen av progresjon i praksis er det lagt vekt på at studentene i siste del av studiet skal kunne innta et forskerblikk og videreutvikle forsknings- og erfaringsbaserte undervisningspraksiser. Forsknings- og utviklingsarbeid er styrket i flere av læringsutbyttebeskrivelsene utover de alt nevnte. Kandidatene skal blant annet kunne søke ny kunnskap fra nasjonal og internasjonal forskning, analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder, bruke innsikt fra fagområdets teorier og metoder i eget forsknings- og utviklingsarbeid og kunne gjennomføre profesjonsrettede, praksisrelevante, selvstendige og avgrensede forskningsprosjekter i tråd med forskningsetiske normer. Utdanningene skal videre føre til at kandidatene har opparbeidet en endrings- og utviklingskompetanse og at de kan bidra aktivt til innovasjonsprosesser og ta ansvar for faglig og pedagogisk nytenking i skolen. Det foreslås at institusjonene i programplanen må beskrive arbeidet for å ivareta progresjon i utvikling av vitenskapsteori og metode og oppbygging av studentenes FoU-kompetanse. Lærerutdanning som grunnlag for livslang læring i profesjonsutøvelsen I mandatets beskrivelse av målet for rammeplanutvalgets arbeid er det framhevet at de nye masterutdanningene skal legge grunnlag for «kontinuerlig profesjonell utvikling og for skoleutvikling». Dette er ivaretatt i forslaget til formålsbeskrivelser der det heter at utdanningene skal «ruste for kontinuerlig profesjonell utvikling og kvalifisere kandidatene til å videreutvikle skolen som en institusjon for læring og danning i et demokratisk og flerkulturelt samfunn». Dette formålet er også reflektert i læringsutbyttebeskrivelsene, jf. kommentarene under «Styrking av utdanningenes forskningsbasering» ovenfor. 7

8 Fagovergripende temaer I mandatet er det i tillegg til fag og fagdidaktikk beskrevet flere fagovergripende temaer som rammeplanene skal ivareta (s. 3). Det gjelder: «tilpasset opplæring, implementering av Kunnskapsløftets grunnleggende ferdigheter, tidlig innsats, bruk av IKT i arbeid med fag, det flerkulturelle/flerspråklige aspektet, hvilke fag som skal differensieres mot årstrinn og hva som skal være felles for begge utdanningene» og «vurderingssystemet og prøvesystem (bruk av nasjonale prøver/læringsstøttende prøver og kartleggingsprøver), skoleutvikling og utvikling av profesjonsfellesskapet». Flere av disse temaene er også blant dem Følgegruppen for grunnskolelærerutdanningsreformen nevner i sin siste rapport (s ) som emner det må arbeides mer med. Det gjelder: grunnleggende ferdigheter, nynorsk i GLU 5 10, flerkulturelle perspektiver (inklusiv norsk som andrespråk), samiske perspektiver og internasjonalisering. Rammeplanutvalget har arbeidet seg gjennom disse temaene og har søkt å ivareta dem i ulike deler av forslagene til rammeplan: i paragraf 1 om formålet med utdanningen, i paragraf 2 om læringsutbytte, i paragraf 3 om studiets struktur og innhold og i paragraf 4 om studiets programplan. 3 Kommentarer Navn på utdanningene Med innføringen av de to femårige grunnskolelærerutdanningene vil det være tre lærerutdanninger på masternivå som er rettet mot grunnopplæringen. For utvalget har det vært et viktig poeng å få en mest mulig enhetlig betegnelse på de tre utdanningene. Innvendingene mot å bruke «lektor» som del av navnet på de to nye utdanningene, har vært at «lektor» er en stillingsbetegnelse. Samtidig er «lektor» innarbeidet i navnet på den allerede eksisterende femårige integrerte lærerutdanningen på masternivå, i og med rammeplanen for lektorutdanning for trinn Dette taler for å bruke «lektor». Ved å betegne de to nye grunnskolelærerutdanningene på masternivå for lektorutdanninger signaliseres dessuten tydelig det nye ved utdanningene det at de er oppgradert til masternivå og gir kompetanse for tilsetting som lektor. Fra høringene utvalget har gjennomført som del av arbeidet, har det vært hevdet fra flere hold at en styrke ved å ta i bruk «lektor» i navnet på utdanningene, er at dette vil kunne bidra til å synliggjøre statushevingen som vil komme med masternivå. Dermed framsettes det håp om at også en navneendring kan bidra til å bedre rekrutteringen, særlig for utdanningen som retter seg mot trinn. Navn på pedagogikk-faget Rammeplanutvalget foreslår å endre navnet på faget «pedagogikk og elevkunnskap» til «pedagogikk». Innholdet i det profesjonsrettede lærerutdanningsfaget «pedagogikk» i de nye rammeplanene bygger på og viderefører «pedagogikk og elevkunnskap» i de fireårige grunnskolelærerutdanningene samtidig som faget videreutvikles til masternivå. I forslagene til forskrifter omtales pedagogikk som et profesjonsrettet lærerutdanningsfag, og i forslagene til merknader understrekes det at faget bygger på og er en videreutvikling av faget «pedagogikk og elevkunnskap» i de fireårige grunnskolelærerutdanningene. 8

9 Det at fagene i de to lektorutdanningene for grunnskolen skal være profesjonsrettede lærerutdanningsfag, skiller dem fra disiplinfagene. Dette gjelder også lærerutdanningsfaget pedagogikk. Rapportene fra følgegruppen for de fireårige grunnskolelærerutdanningene dokumenterer større grad av profesjonsinnretning og praksisnærhet i pedagogikk og elevkunnskapsfaget (Følgegruppens rapport nr. 2, s. 100). Dette er en utvikling i tråd med den ønskede utviklingen av faget, jf. Stortingsmelding 11 ( ) Læreren. Rollen og utdanningen og Stortingets behandling av denne. I lys av denne utviklingen mener utvalget at det ikke lenger er nødvendig å bruke navnet «pedagogikk og elevkunnskap» som retningsgivende for innholdet i det profesjonsrettede lærerutdanningsfaget pedagogikk og foretrekker en kortere betegnelse på faget. Rammeplanutvalget har også vurdert betegnelsene som er brukt i Lektorutdanningen for trinn 8 13, men ser at det på dette punktet er så store forskjeller mellom oppbyggingen av utdanningene at det ikke er grunnlag for å bruke noen felles fagbetegnelse. Lektorutdanningen for trinn 8 13 inneholder et fag som omtales som profesjonsfag og er på 60 studiepoeng. Dette faget er imidlertid ikke tilsvarende pedagogikk (som er på 60 studiepoeng) i lektorutdanningene for trinnene 1 7 og Profesjonsfaget i lektorutdanningen for trinn 8 13 inneholder pedagogikk (30 studiepoeng) og fagdidaktikk (30 studiepoeng). I lektorutdanningen for trinn 1 7 og lektorutdanningen for trinn 5 10 er alle fag definert som profesjonsrettede lærerutdanningsfag, og det ville derfor være misvisende å betegne ett av fagene som profesjonsfag. Alle fag skal være profesjonsfag i disse utdanningene. Fagdidaktikk inngår som en viktig del av de profesjonsrettede lærerutdanningsfagene som svarer til skolefag. Høring på forskriftsendring knyttet til strategiplanen «En god barndom varer livet ut» Den sendte Kunnskapsdepartementet på høring forslag om endring i rammeplanene for lærerutdanning med høringsfrist I høringsbrevet heter det at «Kunnskapsdepartementet vil at alle kandidater fra lærerutdanningene har kunnskaper og ferdigheter til å håndtere vold og seksuelle overgrep mot barn og unge, jf. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets tiltaksplan for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom ( ) En god barndom varer livet ut. Kunnskapsdepartementet foreslår nå endringer i 2 i rammeplanene». Rammeplanutvalget har vurdert endringsforslagene i sitt arbeid med læringsutbytteformuleringer (dvs. forskriftenes 2). Siden forslaget fortsatt er på høring, har utvalget vurdert alternative beskrivelser av tiltaket i rammeplanen og vil foreslå at kunnskap om vold og seksuelle overgrep mot barn og unge skrives inn i forskriftenes 4 som omhandler institusjonenes arbeid med programplan. Her er det foreslått at institusjonene må beskrive i sine programplaner hvordan temaet vil bli ivaretatt i oppbyggingen av programmene, det vil i praksis si i hvilke fag og på hvilke årstrinn temaet behandles. Programplanen vedtas av institusjonens styre. Innspill utvalget har mottatt, blant annet om spesialpedagogikk I de åpne innspillsrundene som utvalget har lagt til rette for (se omtale under punkt 4 nedenfor), har rammeplanutvalget mottatt flere innspill som det ligger utenfor utvalgets mandat å gjøre noe med. Flere har pekt på at føringene for skolefag som masterfag vil føre til utfordringer med å få utdannet tilstrekkelig med lærere som har kompetanse på mastergradsnivå i spesialpedagogikk. 9

10 Rammeplanutvalget ser utfordringen og har derfor sendt over disse innspillene til Kunnskapsdepartementet i en egen oversending. Andre av innspillene utvalget har mottatt, har vært av en detaljert art og egner seg dermed best å vurdere i forbindelse med arbeidet med nasjonale retningslinjer. Disse innspillene er oversendt til Nasjonalt råd for lærerutdanning. 4 Utvalgets arbeidsform Utvalget har møttes til sju samlinger i perioden mars til oktober og har dessuten arbeidet per e-post. Kunnskapsdepartementet har oppnevnt en referansegruppe for arbeidet. Gruppen, som har møtt Rammeplanutvalget to ganger (17.6. og 30.9.), har bestått av medlemmer utpekt av Utdanningsforbundet, Nasjonalt råd for lærerutdanning, KS kommunesektorens organisasjon, Næringslivets Hovedorganisasjon, Norsk Lektorlag, Foreldreutvalget for grunnopplæringen, Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet, Utdanningsdirektoratet, Senter for IKT i utdanningen og Forskerforbundet. Hovedtema for begge møtene med referansegruppen har vært hvilke kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse kandidatene fra de nye masterutdanningene skal ha. På det siste møtet kommenterte referansegruppen utvalgets utkast til læringsutbyttebeskrivelser. I det første møtet var også navn på utdanningene tema for diskusjon. I mandatet forutsettes det at rammeplanutvalget legger opp til en åpen og inkluderende prosess gjennom hele arbeidsperioden. Det ble i oppstarten etablert en egen nettside og en egen Facebookside for utvalgets arbeid og Hjemmesiden har hatt et eget diskusjonsforum som i ulike faser av prosessen har vært åpnet for innspill fra alle som har ønsket å kommentere utvalgets forslag. I tillegg har utvalget gjennom hele perioden mottatt innspill sendt direkte til sekretariatet via e-post, glu-master@hihm.no. Alle innspillene er lagt fram for utvalget som del av arbeidet, og i noen tilfeller oversendt til andre (jf. eksemplene nevnt ovenfor). I løpet av arbeidsperioden fra mars til oktober har utvalget bedt om innspill på diskusjonsforumet i fire runder. For å svare på det første oppdraget om grunnskolelærerutdanningen for trinn 5 10 skulle videreføres, ble det i tillegg til innspill på diskusjonsforumet også gjennomført en egen innhenting av synspunkter fra dekannivået (via e-post) og en egen ringerunde til studieledere ved lærerutdanningsinstitusjonene. Denne prosessen er beskrevet i utvalgets innstilling av Etter er det gjennomført tre innspillsrunder via nettstedets diskusjonsforum: I perioden 8. mai til 5. juni bad rammeplanutvalget om innspill til prinsipper for differensiering og overlapping mellom de to utdanningene. Det kom inn flere grundige innspill på diskusjonsforumet, som ga grunnlag for utvalgets videre arbeid. I perioden 24. august til 15. september inviterte utvalget til innspill om struktur for de to utdanningene. Dette var den diskusjonen som fikk størst respons, med mer enn 30 innlegg. Utvalgets forslag ble overveiende godt mottatt. Samtidig kom det inn både kommentarer, spørsmål og innspill som er tatt med i rammeplanutvalgets arbeid eller oversendt til KD (overordnede innspill) eller programgruppen for arbeid med nasjonale retningslinjer (detaljerte innspill). Den siste innspillsrunden dreide seg om navn på utdanningene, og foregikk i perioden 1. til 14. oktober. Det var ikke så mange som engasjerte seg i denne runden, men utvalget 10

11 hadde mottatt begrunnede forslag til navn i tidligere innspillsrunder og dessuten diskutert navn på utdanningene på et rådsmøte i Nasjonalt råd for lærerutdanning og på ett av møtene med referansegruppen. En annen måte å ivareta en åpen og inkluderende prosess på har vært besøk til ulike grunnskolelærerutdanningsinstitusjoner. Utvalgsleder besøkte i mai Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet for å bli orientert om erfaringene med Pilot i nord. I forbindelse med innspillsrunden om struktur i august og september besøkte utvalgsleder og sekretariat fire store grunnskolelærerutdanningsinstitusjoner for å informere om utvalgets arbeid og få innspill til forslaget om struktur. Det ble arrangert møter med ledelse, faglig ansatte og studenter ved Høgskolen i Bergen og Høgskolen i Sør-Trøndelag i august. I september ble Universitet i Agder og Høgskolen i Oslo og Akershus besøkt. I tillegg har utvalgsmedlemmer informert i møter på sine institusjoner og ved ulike typer konferanser og samlinger, blant annet Forskerforbundets lærerutdanningskonferanse 22. april, NOKUTs samling 19. juni for lærerutdanningsinstitusjonene og en nasjonal samling for matematikkdidaktikere 14. september. Det har vært et eget møte med NOKUT om status i arbeidet. NOKUT har dessuten utarbeidet en egen analyse av resultatene i Studiebarometeret for lærerutdanningene som er fremlagt for utvalget. Det har videre vært hyppig kontakt mellom rammeplanutvalget og Nasjonalt råd for lærerutdanning, både gjennom deltakelse på to rådsmøter og gjennom flere møter med arbeidsutvalget og med programgruppen for retningslinjearbeidet. Oppsummert har samtlige utdanningsinstitusjoner som tilbyr grunnskolelærerutdanning vært i kontakt med utvalget i løpet av arbeidsperioden, gjennom dialogmøter, telefon- eller e-postkontakt eller gjennom innspill via utvalgets diskusjonsforum. I tillegg har flere enkeltpersoner, både studenter og ansatte ved lærerutdanningsinstitusjoner, kommet med innspill til utvalget gjennom diskusjonsforumet eller som innspill sendt per e-post til sekretariatet. Det har videre kommet skriftlige innspill fra KS kommunesektorens organisasjon, Utdanningsforbundet, Pedagogstudentene, Senter for IKT i utdanningen, Statped, NRLU, Nasjonalt fagråd i utdanningsvitenskap og NAFO. Prosessen har gitt utvalget viktige innspill i arbeidet med å utvikle rammeplaner for de femårige grunnskolelærerutdanningene. Både institusjoner og enkeltpersoner har gitt uttrykk for at de har satt pris på at utvalget har lagt opp til en åpen og inkluderende prosess, med muligheter for kontakt, informasjon og dialog. Oversikt over vedlegg Vedlegg 1: Forslag til Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 1 7 Vedlegg 2: Forslag til Merknad til rammeplan for lektorutdanning for trinn 1 7 Vedlegg 3: Forslag til Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 5 10 Vedlegg 4: Forslag til Merknad til rammeplan for lektorutdanning for trinn 5 10 Vedlegg 5: Sammenstilling av læringsutbyttebeskrivelser mellom Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (nivå 7, master) og lektorutdanningene for trinn 1 7, 5 10 og