Registrering av kulturminner i Hurum i 2016

Transkript

1 Registrering av kulturminner i Hurum i har, som vanlig, vært et begivenhetsrikt år når det gjelder registrering og funn av nye kulturminner i Hurum. Her følger en kort oversikt over hva som er registert av Arne Antonsen og undertegnede i løpet av året, fordelt på de ulike fjerdingene: Kirkebygda I Rørvik har vi funnet ei ny gravrøys ved det gamle småbruket Lund. Røysa har fin utsikt over Drammensfjorden, og ei grop midten, som viser at den har vært utsatt for gravrøveri i eldre tid. Røysa er registrert av fylkesarkeologen i Buskerud. Lund ble i sommer forresten blitt utsatt for hardhent «restaurering» av sin nye eier. Hovedbygningen fra 1870-tallet er SEFRAK-registrert, og kan ikke ombygges uten tillatelse fra kommunen. Da vi gjorde kommunen oppmerksom på hva som foregikk ble rivinga stansa, og vi venter nå på fylkeskonservatorens avgjørelse i saken. Gravrøys på Lund Våningshuset på Lund før eierskiftet i sommer 1

2 På Selvik søndre ble det for mange år siden funnet en fragmentert sølvmynt fra 1300-tallet under restaurering av hovedbygningen. Christian Størmer har skaffa oss bilder av denne sølvmynten, som tidligere var ukjent for oss. Den er registrert hos Myntkabinettet ved Kulturhistorisk museum. Middelaldersølvmynt fra Selvik søndre Ved Sem har metallsøker Svein Erik Harnes funnet en boltlåsnøkkel fra vikingtid eller middelalder. Han har også funnet noe som trolig er fragmentet av ei ovalspenne fra vikingtida samme sted. Funna stammer trolig fra et ødelagt gravfelt ved Sandstien. Boltlåsnøkkel og mulig ovalspennefragment fra Sem 2

3 I lengre tid har vi vært på jakt etter restene av gamle Ugstad mølle. I august lyktes det oss å finne dem, på østsida av elva, i jordekanten sør for Rokkestad. Grunnmuren er solid murt av store blokker av drammensgranitt. På samme tur fant vi også ut at steinblokkene som utgjorde fundamentet til den gamle brua litt lenger nedover langs elva har blitt fjerna, og brukt til å bygge en privat tennisbane ved et hus i nærheten. Fundamentene til gamle Ugstad mølle På Ugstad har vi også vært på leiting etter stedet der det gamle retterstedet i Hurum en gang lå. Navnene Farvelbakken og Ugstadhagen er det ingen som med sikkerhet kan påvise i dag, men vi har fått opplysninger fra grunneieren på Ugstad nedre som kan tyde på at retterstedet lå sør for denne gården, øst for hovedveien. Utsikt mot stedet der det gamle retterstedet skal ha ligget 3

4 Ved Inglingstad har vi tidligere registrert en steinalderboplass i skråningen sør for tunet. Da jordet ble pløyd i våres fant vi en skraper av flint her. Flintskraper fra Inglingstad I kirkegårdsmuren rundt Hurum kirke har vi funnet flere tilhogde bygningsstein, som sannsynligvis stammer fra middelalderkirken. De kan ha havna som fyll i kirkegårdsmuren etter kirkebrannen i 1686, eller under ombygginga av kirken på 1800-tallet. Dette er viktige funn, ettersom vi ellers veit lite om den opprinnelige dekoren av middelalderkirken på Hov. Dekorert bygningsstein i kirkegårdsmuren ved Hurum kirke 4

5 Jordet nord for Hovtun og vest for Hurum kirke ble pløyd djupere enn vanlig i våres. Her har vi funnet ei rekke konsentrasjoner av kull og skjørbrent stein. Det tyder på at det ligger et kokegropfelt på jordet. Ved en av disse kokegropene fant vi et grovt keramikkskår, som trolig stammer fra eldre jernalder. Vi har også funnet et par flintavslag på dette jordet. Lokaliteten er registrert av fylkesarkeologen i Buskerud. Funn fra jordet ved Hurum kirke For mange år siden fant faren til Jenny Stokke ei skafthulløks fra yngre steinalder i sandtaket på Verket. Denne øksa har vi nå fått lov til å levere til fylkesarkeologen i Buskerud. Skafthulløks fra sandtaket på Verket 5

6 I oktober gikk vi oss en tur for å måle inn tuftene vi før har funnet etter plassene Gulløkka og Tuterløkka vest for Langvannet. Vi leita også etter tufta etter plassen Smedbråtan. Denne fant vi ikke, men vi er nokså sikre på at vi har funnet området der plassen lå. Rett ved har vi registrert og målt inn en ny hulvei. Ved Tuterløkka har vi også målt inn fjellknatten som vi tror har blitt kalt Tuter n. Grunnmur på Gulløkka Tronstadfjerdingen Husmannsplassen Liltvetgata er ikke så vanskelig å finne. Vi har registrert tufta, som måler ca. 6 x 5 m. Tuft på Liltvetgata 6

7 Nord for Mørketo, på østsida av Killingstaddalene, går det en vei mellom Mørketo og Liltvetgata. Ved denne veien har vi målt inn et langt steingjerde og ei mulig ny gravrøys ute på en fjellknatt nordvest for gjerdet. Steingjerde nord for Mørketo Mellom Folkestad og Liltvet ligger det mange gravhauger, men hele området er ille tilredt etter hogst. De fire sørligste haugene her klarte vi ikke å finne igjen. Fylkesarkeologen har fått melding om ødeleggelsen av disse haugene for flere år siden, men har dessverre ikke hatt kapasitet til å gjøre noe med saken. De øvrige haugene klarte vi, med litt anstrengelse, å finne fram til, og kunne konstatere at de heldigvis er uskadde. Gjengrodd gravfelt på Liltvet 7

8 Innunder østsida av åsen der gården Ås ligger skulle det, ifølge Olav Jahren, ha ligget en liten husmannsplass. Vi brukte lang tid på å leite oss fram til området der plassen har ligget. Noen tydelig hustuft fant vi ikke, men et steingjerde, et par rydningsrøyser og rester etter en oppmurt vei har vi i hvert fall fått målt inn. Steingjerde ved plass under Ås I juli ble vi kontakta av Bente Larsen, som har hytte ved Arnestøløkka mellom Holmsbu og Rødtangen. Etter en reportasje om fornminner i Røyken der undertegnede hadde fortalt om ei skålgrop på Huseby i Røyken, hadde hun og mannen hennes begynt å lure på om gropene på svaberget ved hytta deres også kunne være skålgroper. Etter ei befaring på stedet kunne vi fastslå at det her ligger et felt med minst elleve skålgroper. Dette er den første lokaliteten med bergkunst som er funnet i Hurum. Fylkesarkeologen i Buskerud har registrert og skrevet en rapport om lokaliteten. Skålgropfelt ved Arnestøløkka 8

9 Samtidig fikk vi også greie på at naboen på Arnestøløkka har funnet en skiferpilspiss i grønnsakshagen sin. Den stammer fra en lokalitet fra yngre steinalder på stedet. Skifperpilspiss fra Arnestøløkka På Holtvet har metallsøkerne Einar Albertsson og Svein Erik Harnes gjort flere funn i år. De har blant annet funnet en boltlåsnøkkel, ei ringspenne og et vektlodd, som stammer fra vikingtid eller middelalder. Et annet sted har de funnet et fragment av ei treflikspenne. De har også funnet mer flint på Holtnes. Metallsøkerfunn fra Holtnes 9

10 Fragment av treflikspenne fra Holtnes Nord for den sørligste dyssegrava på Rødtangen ligger det et felt med lave røyser med usikker funksjon. Vi har meldt fra om disse til fylkesarkeologen, men er foreløpig ikke registrert. Røys ved dyssegrava på Rødtangen 10

11 Ved Skyttelvik har vi leita etter ei tidligere registrert gravrøys vest for Skyttelvikveien. Det ligger flere rydningsrøyser i dette området, og vi er usikre om vi har funnet rett røys. Røys ved Skyttelvikveien Ytterst på Solfjellodden fant vi i fjor tre «nye» gravrøyser fra bronsealderen. Disse ble innmålt og registrert av fylkesarkeologen i Buskerud i april i år. Arkeolog Lars Hovland registrer gravrøys på Solfjell 11

12 I november klatra vi opp på Haraldsfjellet for å registrere husmannsplassen Roligheta. Vi har rydda og målt opp tufta etter våningshuset, som måler ca. 7 x 6 m, med kjeller i den søndre delen av tufta. Nordvest for våningshuset står det en mindre, tørrmurt grunnmur, som vi ikke blir helt kloke på. Sannsynligvis har den vært kjeller under et fjøs eller under en liten låve. Grunnmur på Roligheta På samme tur var vi innom Rød lille. Her fant vi to flintbiter - et avslag og et kjernefragment - i jordekanten rett nord for tunet. Sannsynligvis stammer de fra en boplass fra slutten av eldre steinalder. Lokaliteten er meldt til fylkesarkeologen i Buskerud, men foreløpig ikke registrert. Flintfunn fra Rød lille 12

13 Ved Rød lille ligger det også et felt med gravhauger som vi undersøkte på samme tur. Gravhaug på Rød lille På et jorde ved Knatvoll har vi også funnet en ny steinalderboplass. Funna består av flint og brent stein. Denne boplassen stammer trolig fra yngre steinalder. Lokaliteten er registrert av fylkesarkeologen i Buskerud. Flintfunn fra Knatvoll 13

14 På Knatvoll har vi også funnet et område med slagg på et jorde nordøst for tunet, som kan være rester etter ei gammel gårdssmie. Slaggklump fra Knatvoll I området mellom Ranvik lille og Knatvoll har vi registrert flere rydningsrøyser og steingjerder. Det skal ha ligget en plass her ved navnet Rugbråtan. Vi veit foreløpig ikke mer om denne plassen, og har ikke klart å finne selve hustufta på plassen. Rydningsrøys på Rugbråtan 14

15 I september hadde vi en tur med Arnfinn Dahl i området mellom Folkestad og Knatvoll. Her målte vi inn ei tuft og rydningsrøyser etter den gamle Folkestad-Ødegården, i vestenden av Eineråsen. Samtidig målte vi inn stedet der den gamle Ødegårdsbakken (hoppbakke) lå. Vi målte også inn en gammel vei og et steingjerde mellom Myhrene og Ranvikbråtan, og fikk påvist stedet der husmannsplassen Dokketo en gang lå. Dokketo lå på jordet omtrent midt i bildet Rødsbygda På en ås øst for Striglevann har vi målt inn en grunnmur, som ifølge Knut Jørgensen Vang skal være grunnmuren til ei jakthytte fra slutten av 1800-tallet. Grunnmuren er oppført av tørrmurt drammensgranitt, og måler ca. 8 x 6 m. Grunnmur på åsen øst for Striglevann 15

16 Jordene rundt Rød vestre viser seg å være fulle av spor etter bosetning i steinalderen. På jordene på begge sider av låven har vi funnet flint i våres. Det er også tidligere funnet flint her, samt to bergartsøkser, kan grunneieren opplyse. Dessuten har Svein Erik Harnes funnet fragmentet av ei flintflekke på bakketoppen i nordenden av jordet ved Engdammen. Disse funna er foreløpig ikke registert av fylkesarkeologen. Flintfunn fra Rød vestre På Røskestad har vi rydda og målt opp tuftene etter den yngste bebyggelsen på den gamle Røskestadgården. De ligger ved nordenden av Røskestadvannet. Tufta etter våningshuset er godt synlig, og måler ca. 8 x 7,5 m. I den vestre delen av tufta er det et 3,5 x 3 m stort kjellerhull. I det nordøstre hjørnet er det spor etter et oppmurt grue. Trappehellene til døra ligger ved det sørøstre hjørnet. Vest for våningshuset er det spor etter nok et kjellerhull, trolig til et uthus, mens et par mindre tufter ligger øst og nord for våningshuset. Tuft etter våningshuset på Røskestad 16

17 Nord for Nøklemyr har det ligget ei skogshytte bygd på 1930-tallet tilhørende Knut Jørgensen Vang. Hytta ble visstnok brent av Milorg under krigen. Vi har målt inn tufta, som måler ca. 4 x 4 m. Skogshytte ved Nøklemyr Vi har fått greie på at det for lenge siden ble funnet en flintdolk fra yngre steinalder i en jordbæråker i Solbergstøa. Denne er foreløpig ikke levert til fylkesarkeologen i Buskerud. Flintdolk fra Solbergstøa 17

18 Sandsbygda Den 14. august ble vi invitert av prosten i Hurum til å være med som guider under en «pilgrimsvandring» på Sandstien. Etter å ha blitt med turfølget så langt som til Kanon snudde vi, og registrerte kulturminner mens vi gikk tilbake til Storsand. Vi har målt inn tuftene og en del rydningsrøyser ved Kubakken, Midtskauen, Finnegammen, Grytneshytta, Setton og Jordbru. Særlig Midtskauen var overgrodd og vanskelig å finne. Midtskauen er fullstendig gjengrodd På turen kom vi i prat med en kar fra Sætre som viste oss bilde av en flintbit han fant i nærheten av Setton i Vi har avmerka funnstedet på et kart som er sendt til fylkesarkeologen i Buskerud, men har dessverre ikke fått noe svar på denne henvendelsen ennå. Flintavslag fra Setton Håvard Kilhavn, 27. desember