I arbeidet med den nasjonale strategien skal Helsedirektoratet ta utgangspunkt i gjeldende regelverk.

Transkript

1 Nasjonal strategi for persontilpasset medisin i helsetjenesten Mandat for oppdrag Helse- og omsorgsdepartementet ønsker at den nasjonale utredningen om persontilpasset medisin gjennomført av de regionale helseforetakene i 2014, følges opp med en nasjonal strategi for utvikling og opptak av persontilpasset medisin i tjenesten. Med dette som utgangspunkt gis Helsedirektoratet i oppdrag for 2015 å utarbeide en nasjonal strategi for persontilpasset medisin i helsetjenesten. Målet med strategien Den nasjonale strategien skal være for tjenesten, til støtte i utvikling og implementering. Strategien skal identifisere visjon og målsetninger for utvikling og opptak av persontilpasset medisin i helsetjenesten. Arnbisjonsnivået for utviklingen og opptak av persontilpasset medisin i norsk helsetjeneste bør avstemmes med forhold som prioriteringer, forventet utvikling i kunnskap og teknologi samt organisatoriske og økonomiske konsekvenser. Strategien skal inneholde en handlingsrettet plan med tidsangivelser som kan understøtte utviklingen og opptak av persontilpasset medisin i helsetjenesten. Strategien skal blant annet basere seg på den nasjonale utredningen gjennomført , og annen relevant informasjon. Direktoratet må vurdere behov for høring av den foreliggende utredningen som grunnlag for dette arbeidet. Strategien bør omfatte: 1. Visjon og målsetninger for utvikling og opptak av persontilpasset medisin 2. Kort om utviklingstrekk, internasjonale trender og erfaringer 3. Overordnet status for persontilpasset medisin i helsetjenesten, herunder en vurdering av utfordringer, muligheter, styrker og svakheter 4. En handlingsrettet plan som omtaler minst følgende temaer: Opptak i tjenesten (implementering) Kommunikasjon, pasientveiledning og bevissthet Kompetanse og utdanning Teknologi og organisering Innsamling, håndtering og bruk av data Klinisk forskning Den handlingsrettede planen bør innen hvert tema inneholde en beskrivelse dagens situasjon og ønsket, fremtidig situasjon. Videre bør den inneholde en beskrivelse av barrierer, virkemidler og tiltak. 5. Samfunnsøkonomiske aspekter ved persontilpasset medisin, herunder prioritering I arbeidet med den nasjonale strategien skal Helsedirektoratet ta utgangspunkt i gjeldende regelverk. Organisering av arbeidet Utarbeidelsen av strategien skal skje gjennom en åpen prosess med involvering av relevante interessenter. Med relevante interessenter menes blant andre:

2 Spesialist- og primærhelsetjenesten Folkehelseinstituttet Brukerorganisasjoner og brukere Bioteknologirådet Den nasjonale etiske forskningskomité for medisin og helsefag Det private næringsliv, herunder legemiddelindustrien Universitets- og høgskolesektoren Profesjonsforeningene Det bør legges opp til en bred høring av utkast til strategien før denne ferdigstilles. Frist for arbeidet Frist for oversendelse av nasjonal strategi til Helse- og ornsorgsdeparternentet 15. september settes til

3 GENERELL INFORMASJON TIL BRUK VED FORSEPØRSEL OM REPRESENTANTER TIL ARBEIDSGRUPPEN Nasjonal strategi for persontilpasset medisin HOD har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å utarbeide en nasjonal strategi for utvikling og opptak av persontilpasset medisin i helsetjenesten. Strategien skal ifølge oppdraget blant annet utarbeides på bakgrunn av de regionale helseforetakenes utredning fra Oppdraget er gitt i tildelingsbrevet for 2015 og i et eget oppdragsbrev 5. januar. Ansvar for oppdraget er lagt til Spesialisthelsetjenestedivisjonen i Helsedirektoratet. Oppdraget har frist 31. desember Målet med den nasjonale strategien er at den skal være en støtte for helsetjenesten i utvikling og implementering av persontilpasset medisin. Strategien skal identifisere visjon og målsetninger for utvikling og opptak av persontilpasset medisin i helsetjenesten. Utarbeidelse av strategien skal skje gjennom en åpen prosess med involvering av relevante interessenter. For å sikre at innholdet er godt faglig omforent, skal det legges opp til en bred høring av utkast til strategien før ferdigstillelse. Arbeidet med strategien organiseres som et prosjekt i Helsedirektoratet med divisjonsdirektør i spesialisthelsetjenestedivisjonen som prosjekteier og leder i styringsgruppen. Prosjektleder er Gunn Fredriksen fra Avdeling for medisinsk utstyr og legemidler. Prosjektet er organisert med en styringsgruppe, en prosjektgruppe med 6 underliggende arbeidsgrupper og en referansegruppe. Styringsgruppe for prosjektet har følgende sammensetning: Johan Georg Røstad Torgersen, leder, divisjonsdirektør, Spesialisthelsetjenestedivisjonen Svein Lie, divisjonsdirektør, Primærhelsetjenestedivisjonen Marit Endresen, avdelingsdirektør, Avdeling for medisinsk utstyr og legemidler Kristin Cordt-Hansen, avdelingsdirektør, Avdeling for bioteknologi og helserett Øyvind Melien, seniorrådgiver, Avdeling for medisinsk utstyr for legemidler Erik Hviding, avdelingsdirektør, Divisjon helseøkonomi og finansiering En felles representant fra RHFene (venter på oppnevnelse) Prosjektgruppen for prosjektet har følgende sammensetning: Prosjektleder Gunn Fredriksen Representanter utpekt av de regionale helseforetakene Representant utpekt av KS Brukerrepresentanter Ledere i arbeidsgruppene

4 Arbeidsgruppene: 1. Opptak og implementering i tjenesten, inkl pasientinvolvering o Leder Eirik Rødseth Bakka, Helsedirektoratet 2. Kompetanse og utdanning o Randi Moen Forfang, Helsedirektoratet 3. Teknologi og organisering o NN, Helsedirektoratet 4. Innsamling håndtering og bruk av data o Kari Steig, Helsedirektoratet 5. Klinisk forskning og innovasjon o Nils Olav Refsdal, Helsedirektoratet 6. Samfunnsøkonomi og prioritering o Kristine Dahle Bryde-Eriksen

5 Arbeidsgruppe 5: «Klinisk forskning og innovasjon» MANDATFORSLAG Oppgaver: Arbeidsgruppa skal 1. Beskrive målsetninger og visjon for forskning, næringsutvikling og innovasjon på feltet. 2. Beskrive dagens status, inkludert hvilke akademiske og næringslivsmiljøer vi har innenfor ulike fagområder, tilgjengelige data, virtuell infrastruktur og finansieringen av forskning og innovasjon. 3. Lage en handlingsplan for hvordan vi kommer fra der vi står i dag, og til målet. Avgrensinger: Vurderinger knyttet til fysisk infrastruktur (sekvenseringsutsyr, tungregnekapasitet mv) behandles ikke i denne arbeidsgruppen, men i arbeidsgruppe 3, «Teknologi og organisering». Virtuell forskningsinfrastruktur (forskernettverk, samarbeidsarenaer mellom akademia og næringsliv mv) faller derimot inn under denne arbeidsgruppen. Relevante problemstillinger: - Hvordan ruste norske miljøer til bedre å bruke norske data. - Forskningssamarbeid internasjonalt. - Hvordan sikre norsk næringsutvikling når utenlandske miljøer bruker norske data? - NORCRINs rolle. - Tverrfaglig forskning på implementering av persontilpasset medisin i tjenestene (tjenesteforskning). - Klinisk forskning versus grunnforskning. - Data fra biobanker i befolkningsundersøkelser (f.eks. HUNT) versus diagnostiske biobanker. Avhengigheter: - Finansiering av infrastruktur (gruppe 3). Deltakere: - Forskningsrådet: Karianne Solås (dagens status) - Kunnskapssenteret: (usikker, hvilken avdeling tenker vi som aktuell?) - Legemiddelverket: (usikker: evt Seksjon for preklinikk og klinisk utprøving?) - Forskningsmiljø: inviteres via RHFenes strategigruppe for forskning. Møte 27. mai. - Legemiddelindustrien: invitasjon sendes Karita Bekkemellem. - NEM: Jacob Hølen (sekretariatsleder), Kristin Bjordal eller Arvid Heiberg er aktuelle navn. - NorCrin: invitasjon sendes Siv Mørkved - Kreftforeningen: invitasjon sendes Anne Lise Ryel. nrefs

6 RHF-enes strategigruppe for forskning Arbeidsutvalget (AU) Kontakt: Sølvi Lerfald Ingrid Kalsnes Referat fra møte i arbeidsutvalget (AU) for RHF-enes strategigruppe for forskning Utkast per Dato: Torsdag 30. april 2015 Tid: kl Sted: Telefonmøte Til stede: Øystein Krüger, Tove Klæboe Nilsen, Ernst R. Omenaas og sekretariatet Forfall: Henrik A. Sandbu, Erlend Smeland Saksliste: Godkjenning av innkalling og referat fra møte i RHF-AU 20. mars 2015 Vedlegg: Referat fra møte 20. mars Konklusjon: Innkalling og referat ble godkjent Orientering fra Workshop om persontilpasset medisin i Brussel 6. mars 2015 Det ble i mars 2015 avholdt en workshop i regi av EU om persontilpasset medisin. Torunn Berge, Helse Sør-Øst, ble innmeldt som Norges representant av Helse- og omsorgsdepartementet. Berge blir invitert til det kommende møtet i strategigruppen for å orientere om arbeidet fra møtet i mars og nytt møte i Brussel 22. mai. Konklusjon: Saken settes opp på strategigruppens møte i mai Representant til publiseringsutvalg Jf. sak på forrige møte i RHF-AU der oppnevning av representant til publiseringsutvalget tatt opp som sak. I følge mandat og retningslinjer for publiseringsutvalget skal det utnevnes 1 representant fra de regionale helseforetakene. Denne oppnevnes fra de regionale helseforetakenes strategigruppe for forskning 1. I tillegg har sekretariatet for det nasjonale publiseringsutvalget også gitt oppdrag om å oppnevne ny observatør til det nasjonale publiseringsutvalget for medisinske fag. Per Morten Sandset, direktør for 1 1

7 forskning og innovasjon i Helse Sør-Øst, ble foreslått som ny representant og arbeidsutvalget sluttet seg til dette. Det ble på møtet løftet frem at det er viktig at fellesrepresentanter er nøye på at de representerer RHF-ene samlet. Konklusjon: RHF AU oppnevner Per Morten Sandset til ny representant til det nasjonale publiseringsutvalget, og som observatør i publiseringsutvalget for medisinske fag Gjennomgang av aktuelle saker til strategigruppens møte 27. mai 2015 En foreløpig liste over saker til møte i strategigruppen ble fremlagt for RHF-AU, og følgende ble diskutert i forbindelse med gjennomgangen: 1. Oppdrag knyttet til nettverk i oppdragsdokumentet (nasjonale og nordiske). I oppdragsdokumentet for 2015 har de regionale helseforetakene blant annet fått i oppdrag å etablere nasjonale forskingsnettverk innenfor områder der det er behov for slike. RHF-AU mener at det er viktig å starte diskusjonene og tenkningen rundt nettverk. Sentrale spørsmål er: o Hva vil man oppnå med nettverkene o Hvilken status skal nettverkene ha o Faglige avgrensninger o Hvem skal fremme initiativet om etablering av nettverket o o Virkemidler for etablering av nettverk I tillegg bør rollen til NSG diskuteres i denne sammenheng. Mange av de eksisterende nettverkene er NSG-initiativ NorCrin har fått i oppdrag å koordinere arbeidet med å få på plass en definisjon. Siv Mørkved vil innlede til diskusjon på møtet i strategigruppen. I tillegg ønsker RHF-AU at noen som har erfaring fra nettverksbygging inviteres til møte. Tore Kvien som har jobbet systematisk med nettverk innen muskel/skjelettsatsingen ble nevnt som aktuell. Sekretariatet følger opp med forespørsel til Kvien. RHF-AU ønsker også at HOD på møtet i strategigruppen sier litt om forventningene til arbeidet med nettverk. Konkrete initiativ til nettverk (for eksempel innen persontilpasset medisin) samt arbeid med nordiske nettverk som det også er en forventing om, settes opp på agendaen når de sentrale spørsmålene er avklart. 2. Orientering fra NIFU om ressursmåling og indikatoren for ekstern finansiering. Oppdrag er gitt til NIFU som kommer på møte i strategigruppen. 3. Indikatorene for forskningsproduksjon, med utgangspunkt i KDs rapport i forskningsfinansiering og ønske om simulering av helsesektorens indikatorer. Forespørsel er sendt til NIFU, men per 30. april var det ikke kommet tilbakemelding til sekretariatet. Saken avhenger av om NIFU rekker å gjennomføre en simulering. 4. HODs handlingsplan for oppfølging av HO21. Handlingsplanen skal være 2

8 ferdig først til høsten. RHF-AU ønsker at referatene fra de to møtene i HO21-rådet legges frem som en orientering til strategigruppen. 5. Arbeidet med nytte i helseforskning. Etter dialog med Forskningsrådet har Helse Sør-Øst besluttet å avholde et internseminar om nytte i forskning i juni med fokus på hvordan nyttevurdering av søknader kan gjøres opp mot kvalitetsvurderingen. En representant fra hver av de andre RHF-ene vil bli invitert til å delta. En større konferanse vil bli arrangert til høsten sammen med Forskningsrådet. Bakgrunn for dette er at Forskningsrådet har fått et vesentlig bredere oppdrag enn RHF-ene, blant annet knyttet til brukermedvirkning og behovsidentifisert forskning «commissioned research». Jamfør oppdragsdokumentet skal det gjøres en nyttevurdering i RHF-ene allerede for RHF-AU ønsker at det legges frem en løypemelding fra regionene med informasjon om hvordan man håndterer dette for årets søknadsrunde. RHF-AU gir sekretariatet i oppdrag å hente inn noen korte skriftlige rapporter fra RHF-ene på dette som kan legges frem som utgangspunkt for diskusjon i strategigruppen i mai. Tove Klæboe Nilsen orienterte om at nytte i forskning også er et av temaene på NIFUs årlige konferanse som avholdes 29. mai. 6. Rapport om samordnet praksis for budsjettering og regnskapsføring av forsknings- og utviklingsprosjekter innen helse. Øystein Krüger orienterer om arbeidet og arbeidsgruppens anbefalinger i strategigruppens møte i mai. 7. Orienteringer fra HOD 8. Orientering fra Helsedirektoratet v/nils Olav Refsdal om nettsiden for pasientrettet informasjon om kliniske studier. (Utsatt fra forrige møte). 9. Orientering om søknader til EU. 10. Orientering om felles representanter (CRIStin strategigruppe for bibliotekkonsortie, felles representant til publiseringsutvalget, observatør til publiseringsutvalget innen medisin, arbeidsgruppe for HelseOmsorg-monitor). Som en kommentar til denne saken ble det pekt på at det bør være konsensus om hvem som utpekes som representanter og at det ikke kan legges til kriterier som geografi i utvelgelsen. En diskusjonssak om hvordan man oppnevner felles representanter fra arbeidsutvalget blir lagt fram på neste møte i RHF-AU. Konklusjon: Sakene nr settes opp på strategigruppens møte i mai. I tillegg ber RHF-AU om at sak om overføring av ledelse- og sekretariatsfunksjon settes opp Eventuelt Øystein Krüger orienterte om henvendelse fra UiO til Helse Sør-Øst 3

9 vedrørende de regionale forskningsmidlene. Jamfør instruks fra HOD skal midlene tildeles og regnskapsføres i et helseforetak, men det blir fra universitetssiden pekt på at dette praktiseres løsere i andre regioner. Overføring av ledelse- og sekretariatsfunksjon for strategigruppen ble diskutert. Helse Sør-Øst står for tur, og dato for overtakelse må avklares. Helse Vest har sagt seg villige til å ha oppgaven ut året. Overføringsdato må besluttes i strategigruppen, og sak om dette settes opp på møtet i mai (se sak ). Tove Klæboe Nilsen orienterte om overføring av ledelse- og sekretariatsfunksjon for NSG. Oppgaven skal overføres fra vest til nord, og foreløpig ser det ut til at oppgaven legges til RHF-et. 4

10 RHF-enes strategigruppe for forskning Arbeidsutvalget (AU) Kontakt: Sølvi Lerfald Ingrid Kalsnes Referat fra møte i arbeidsutvalget (AU) for RHF-enes strategigruppe for forskning Dato: Fredag 20. mars 2015 Tid: kl Sted: Telefonmøte Til stede: Øystein Krüger, Erlend Smeland, Tove Klæboe Nilsen, Ernst R. Omenaas, og sekretariatet Forfall: Henrik A. Sandbu Saksliste: Godkjenning av innkalling og referat fra møte i RHF-AU 13. februar Konklusjon: Innkalling og referat er godkjent Oppfølging av saker fra møte i strategigruppen 25. februar Tverregionale midler med utgangspunkt i informasjon fra HOD på møtet. Som utgangspunkt for videre oppfølging av program for kliniske studier, videresender Øystein Krüger en presentasjon som Maiken Engelstad holdt på A-hus. Oppdragsdokumentet. Helse Sør-Øst og Forskningsrådet planlegger seminar om nytte i forskningsprosjekter, og tentativ dato er 11. mai. Foreløpig ser det ut til at bidrag fra England og Nederland vil komme på plass. Det er stort behov for å få operasjonalisert begrepet. Det er et betydelig engasjement rundt temaet, ikke minst fra universitetssektoren, og det er viktig at seminaret omfatter begge sektorene. Målgrupper for seminaret vil være samarbeidsorganene, RHF-enes strategigruppe for forskning, NSG og politisk ledelse. Seminaret vil gi grunnlag for å utarbeide retningslinjer. Tidsrammen er trolig for stram til å få på plass retningslinjer før kommende søknadsutlysning. Oppfølging av HelseOmsorg21-strategien vil bli tatt opp i HO21-rådet mandag 23. mars. Behov for gjennomgang av indikatorene for forskningsproduksjon i helsesektoren. Det er behov for å få mer informasjon om hvordan indikatorene slår ut for ulike grupper og institusjoner (eksempelvis for kombinerte stillinger og for universitetssykehus vs. andre sykehus), og om det skjer endringer over tid. Det 1

11 er behov for en diskusjon rundt forskningsindikatorene som en strategisk tilnærming til UH-sektoren. Som utgangspunkt for en videre diskusjon på neste møte i RHF-enes strategigruppe, får NIFU i oppdrag å simulere modellen. Det er også ønskelig at NIFU redegjør for kvalitetssikringen av tallene som inngår i indikatoren for ekstern finansiering Oppnevning av felles representanter Felles representant til CRIStins strategigruppe for bibliotekkonsortiene: Øystein Krüger og Tove Klæboe Nilsen. Sistnevnte sitter i styret i CRIStin, og det må avklares hvor vidt hun også kan sitte i arbeidsgruppen. Helse Nord har et alternativ dersom Tove ikke kan stille i arbeidsgruppen. Representant i publiseringsutvalget: Sekretariatet sjekker opp hvordan dette formelt skal oppnevnes. Hver region melder inn forslag til navn. Saken settes opp på neste møte i RHF-AU (30. april). Oppfølging av konklusjon i strategigruppen: I tråd med konklusjonen på møte i strategigruppen vil sekretariatet sende sak til det nasjonale AD-møtet der det bes om at oppgaven med å oppnevne felles representanter delegeres til RHF-AU Oversikt over saker til maimøtet Nettverk, persontilpasset medisin Informasjon fra NIFU (Ressursmåling, Indikator for ekstern finansiering) Indikatorene for forskningsproduksjon (KD-rapport, simulering egen modell) EU-søknader, tall fra EU via NFR HODs handlingsplan for HO21 Evt. oppfølging av arbeidet med nytte i helseforskning Orientering om felles utnevnte representanter Rapport om samordnet praksis for budsjettering og regnskapsføring av forsknings- og utviklingsprosjekter innen helse. Orientering om arbeidet og arbeidsgruppens anbefalinger Praktisk implementering av brukermedvirkning (erfaringsutveksling) Eventuelt Møter i RHF-AU 2015 Torsdag 30. april, kl Fredag 19. juni, kl Mandag 7. september, kl Torsdag 1. oktober, kl Mandag 2. november, kl

12 Oppsummering fra møte nr. 2 i HelseOmsorg21-rådet Når: mandag 23. mars 2015, kl Hvor: Møterom Abel, Forskningsrådet, Lysaker Tilstede fra rådet: John-Arne Røttingen (rådsleder), Karita Bekkemellem (LMI), Eirik Næss- Ulseth (gründer), Kathrine Myhre (Oslo Medtech), Håkon Haugli (Abelia), Hilde Lurås (Ahus HF), Erlend Smeland (OUS HF), Trude Andresen (KS), Guri Rørtveit (Uni Research Helse), Maren Sogstad (HiG), Camilla Stoltenberg (FHI), Bernadette Kumar (NAKMI), Dagfinn Bjørgen (Mental helse), Jesper W. Simonsen (Forskningsrådet), Anne Lise Ryel (Kreftforeningen), Liv Arum (FFO), Tom Pike (næringslivet), Evy-Anni Evensen (Telemark fylkeskommune), Ernst Omenaas (Helse Bergen). Kom etter lunsj: Fredrik Syversen (IKT-Norge) Forfall fra rådet: Arnfinn Sundsfjord (UiT), Stig Slørdahl (NTNU), Fanny Duckert (UiO), Monica Wammen Nordtvedt (HiB), Toril Bariusdotter Ressem (Innovasjon Norge), Svein Lie (Helsedirektoratet), Cathrin Carlyle (brukerrep. UNN HF) Observatører fra departementene: Maiken Engelstad, Marianne van der Wel, Torstein Lindstad, Espen Andresen, Siv Svardal, Nils Olav Refsdal, Kristian Skauli, Marit Lie (alle fra HOD), Hege Landmark-Høyvik og Sigrid Tollefsen (KD), Kjetil Jåsund (etter lunsj) og Elin Marlén Hollfjord (NFD) Observatører fra Forskningsrådet: Hilde Nielsen, Stig Slipersæter (før lunsj), Line Fiksdal Høst Observatør fra Innovasjon Norge: Ole Jørgen Marvik Observatør fra Legemiddelverket: Sayeh Ahrabi Hovedpunkter fra møtet: 1. HelseOmsorg 21 Monitor - Innledninger fra John-Arne Røttingen, Torstein Lindstad og Stig Slipersæter. Notat fra Forskningsrådet var sendt ut på forhånd. Hovedmomenter: Lindstad: HO21-monitor skal gi bedre oversikt over ressursbruk, resultater og effekter av forskning og innovasjon og være et verktøy for å følge opp HO21-strategien Data skal i størst mulig grad hentes fra tilgjengelige datakilder og være helhetlige og sammenlignbare på tvers av sektorer (U&H, HF, kommuner, næringslivet, forskningsinstitutter, brukerorganisasjoner) Human Research Classification System (HRCS) skal brukes gjennomgående og hele verdikjeden skal dekkes. Slipersæter: 1

13 Forskningsrådet er ansvarlig for å implementere monitoren og en pilotløsning skal være klar våren Det er mange utfordringer i arbeidet som det må utvikles gode løsninger på. Godt samarbeid på tvers av mange aktører vil være viktig. Det bør opprettes en referansegruppe og en arbeidsgruppe med sammensetningen som beskrevet notatet som forelå til møtet Fra diskusjonen: Generelt positiv holdning til arbeidet. Bred diskusjon om effektmåling. Enighet om at dette er et vanskelig men viktig felt. HO21-monitor må utvikles med tanke på at den på sikt skal kunne kobles til informasjon om effekt, men dette vil sannsynligvis ikke inngå i piloten. Kommunene er sammensatt på en annen måte enn spesialisthelsetjenesten og det er store utfordringer med å få gode data. Likevel ikke nødvendig å dokumentere mer. Mye kunnskapsarbeid og innovasjon i kommunene dokumenteres ikke gjennom kjente vitenskaplige kanaler, men utvikles mer direkte i tjenestene. Bruken av HRCS i HO21-monitor knyttes mot data fra primærhelsetjenesten må sees nærmere på. HO21-monitor bør være til nytte for ulike aktører og bør ikke påføre sektorene ekstra rapporteringsbyrde. Det ble reist spørsmål om nødvendigheten av en referansegruppe når man har HO21-rådet. Oppfølging som har skjedd i etterkant av møtet: På bakgrunn av diskusjonen i rådsmøtet har Forskningsrådet bestemt at det ikke opprettes en egen referansegruppe, men at det er mer hensiktsmessig å forankre prosessen i HO21-rådet. Det legges opp til diskusjon om arbeidet med monitoren i rådsmøtene i august og oktober. For å få med alle berørte parter utvides isteden prosjektgruppen. Den blir da seende slik ut, med en representant fra hver: 1. SSB 2. Cristin 3. NIFU 4. Næringsliv 5. UH-sektor 6. Helseforetak 7. HOD 8. KD 9. KS 10. Forskningsrådet 2. Klinisk behandling - Innledninger ved Ernst Omenaas og Marianne van der Wel. Notat fra HOD var sendt ut på forhånd. Hovedmomenter: Omenaas: Aktørene må samle seg for styrket innsats og bedre samhandling. Resultatene fra forskning og innovasjon må synliggjøres og nyttiggjøres i helse- og omsorgstjenestene. Brukerne må trekkes mer inn i kliniske forskningsprosjekter. 2

14 Flere pasienter må gis tilbud om klinisk behandling og tilfeldige og geografiske ulikheter i helsetilbudet må utjevnes. Van der Wel: Regjeringen vil styrke den medisinske forskningen, øke omfanget av kliniske studier, gi flere pasienter mulighet til å delta i utprøvende behandling og sikre likeverdig tilgang til nye effektive metoder. Infrastrukturen for kliniske studier ved universitetssykehusene skal styrkes og NorCRIN skal videreutvikles. Etablering av forskernettverk der det er behov for slike, bedre informasjon om pågående kliniske studier og vurdere insentiver for klinisk forskning basert på data fra database for kliniske studier. Nytteaspektet vektlegges, blant annet gjennom økt brukermedvirkning og nytt virkemiddel for behovsidentifisert forskning i Norges forskningsråd. Med klinisk behandling menes behandling ved hjelp medisinsk utstyr, legemidler og metoder/tjenester. Klinisk behandling rettet mot primærhelsetjenesten diskuteres i tilknytning til satsingsområde 3 som skal diskuteres i HO21-rådet 26. mai. Fra diskusjonen: Et godt samarbeid mellom private og offentlige aktører er nødvendig for å lykkes. Det ble reist spørsmål rundt konsekvensene av økt bruk av nyttevurdering i utvelgelse av kliniske forskningsprosjekter som finansieres av de regionale helseforetakene og Forskningsrådet. Begrepsbruken av bruker og sluttbruker bør klargjøres. Det ble reist spørsmål om det er gode nok insentiver i helse- og omsorgstjenestene for å drive klinisk forskning. Spørsmål rettet mot forskning og innovasjon på pasientforløp, logistikk og tjenesteforskning vil bli behandlet i tilknytning til satsingsområde 6, effektive og lærende tjenester, som skal diskuteres i HO21-rådet 26. mai. Økt samhandling mellom ulike sektorer var et sentralt punkt i HO21-strategien. Dette perspektivet inkludert tiltak bør komme klarere frem i regjeringens handlingsplan. Viktigheten av å tenke bredere enn legemiddelstudier ble framhevet av flere. Det ligger mye potensial i å satse på infrastruktur og testfasiliteter for medisinsk utstyr og teknologi. 3. Helsedata som nasjonalt fortrinn - Innledninger ved Camilla Stoltenberg og Marit Lie. Notat fra HOD var sendt ut på forhånd. Hovedmomenter: Stoltenberg: Det skjer mye på dette område, både regulatorisk og teknisk. De flest aktørene innenfor helse og omsorg er involvert. Det er for tidlig å si om det pågående arbeidet vil løse hele utfordringsbildet som beskrives i HO21-strategien. Viktig at sekundærformål til registrene (statistikk, forskning og innovasjon) blir ivaretatt på en god måte i det pågående arbeidet. 3

15 Lie: Regjeringen jobber for å styrke helsedata og helseanalyser, jf. langtidsplanen for høyere utdanning og forskning og nasjonalt helseregisterprosjekt. Dette vil bli nærmere omtalt med ulik vinkling i tre stortingsmeldinger våren 2015 (folkehelse, legemidler og primærhelse). Helse- og omsorgsdepartementet legger ikke opp til en full lovgjennomgang slik HO21-strategien foreslår, men vil prioritere gjennomgang av forskriftene til helseregisterloven. Deretter kan det være aktuelt å vurdere behov for endringer i helseforskningsloven mm. Fra diskusjonen: Det ble reist spørsmål om det er behov for å se mer systematisk på hvordan innsamlingen av data fra befolkningsundersøkelser bør skje. Ny helseregisterlov er et skritt i riktig retning, men det er fortsatt administrative og regulatoriske hinder for effektiv bruk og kobling av data fra helseregistre. Avanserte helseapplikasjoner i smarttelefoner gir nye muligheter og utfordringer når det gjelder innsamling og personliggjøring av data. Det ble reist spørsmål om hvilken plass næringsaktørene har i helsedata-feltet. Det var bred enighet om at det er fortsatt er store utfordringene, at Norge fremdeles har en vei å gå før vi utnytter potensialet i helsedata fullt ut, men at det foregår mange gode prosesser som gjør at utviklingen går i riktig retning. 4. Helse om omsorg som næringspolitisk satsingsområde, inkludert e-helse - Innledninger fra Eirik Næss-Ulseth, Elin Marlén Hollfjord og Kristian Skauli. Notater fra NFD og HOD var sendt ut på forhånd. Hovedmomenter: Næss-Ulseth: Å bygge næring krever godt samspill mellom offentlig og private aktører, mellom de som utvikler produkter/tjenester og de som skal kjøpe/bruke tjenestene. Holdninger, tillitt og rettigheter må være avklart. Hollfjord: Regjeringen gjennomfører en rekke tiltak innen næringspolitikken bl.a. skatt, styrking av ordninger i virkemiddelapparat, (næringsklynger, såkornkapital, BIA, Forny2020, IFU/OFU og etablerertilskuddsordningen) og endringer i regelverket for offentlige anskaffelser for å understøtte et innovativt og omstillingsdyktig norsk næringsliv. Regjeringen vurderer det generelt som mest hensiktsmessig med bredt innrettede programmer med konkurranse om midlene. Samtidig ønsker regjeringen helse og omsorg som et næringspolitisk satsingsområde, jf. føringer i Langtidsplanen. Skauli: Det skjer store satsinger på IKT og e-helse som vil påvirke helsetjenestene i årene fremover. 4

16 Oppfølgingen av én innbygger én journal er en sentral driver for e-helseutviklingen, som vil ha betydning for innovasjonspotensialet i sektoren som og kan danne grunnlag for ny norsk næringsutvikling. Helsedirektoratet vil høsten 2015 levere en forstudie. Fra diskusjonen: Flere tok opp problemstillinger tilknyttet virkemiddelapparatet. Verktøykassen er blitt større men verktøyene er de samme. Er det behov for å tenke nytt? Er det god nok helsekompetanse i virkemiddelapparatet og de private investormiljøene? Er det nødvendig med helsespesifikke virkemidler for næringsutvikling? Det er store forskjeller innenfor helse og omsorg og type næringsutvikling (medisinsk teknologi, legemidler, IKT). Virkemiddelapparatet må dekke ulike typer bransjer og næringer. Bør helse- og omsorgssektoren selv bli mer bevisst og dyktig til å søke/benytte mulighetene i dagens virkemiddelapparat? Det ble reist spørsmål rundt hvilke som har sektoransvaret blant departementene for å utvikle en helse- og omsorgsnæring. Det ble vist til andre næringer (landbruk, energi, marin og maritim) der det i mindre grad praktiseres næringsnøytralitet, men også ordninger som vil kunne ha betydning for næringsutvikling eksempelvis incitamentordninger fra HOD og KD knyttet til innovasjon og kommersialisering. Det er store kulturutfordringer i helse og omsorgstjenestene i ulike helseforetak og kommuner for økt samspill med næringslivet. Innovasjon oppfattes å ha blitt mer stuerent, men det er fortsatt skepsis menge steder til å trekke næringslivet inn i tjenestene (både som tilbydere og utviklere og som leverandører og /eller samarbeidspartnere på ulike arenaer). Kan dette løses gjennom bedre insentivsystemer? Norge er et land av piloter? Kan noe gjøres - eksempelvis mht bedre samarbeid mellom aktører (kommuner/helseforetak, næringsliv) for overføring av ideer og muligheter for å få et produkt fra pilot til det bredere markedet? Oppfølging: Alle rådsmedlemmer kan som innspill til arbeidet med regjeringens handlingsplan sende inn kommentarer og konkretiseringer til de sakene som ble behandlet på møtet Kom gjerne med direkte forslag til endringer i notatene som ble sendt ut som sakspapirer til møtet. Frist mandag 13. april. Sendes til Torstein Lindstad, tld@hod.dep.no 5

17 Oppsummering fra møte i HelseOmsorg21-rådet Når: mandag 23. februar 2015, kl Hvor: Møterom Abel, Forskningsrådet, Lysaker Tilstede fra rådet: John-Arne Røttingen (rådsleder), Karita Bekkemellem (LMI), Eirik Næss-Ulseth (gründer), Kathrine Myhre (Oslo Medtech), Fredrik Syversen (IKT-Norge), Håkon Haugli (Abelia), Hilde Lurås (Ahus HF), Erlend Smeland (OUS HF), Arnfinn Sundsfjord (UiT), Stig Slørdahl (NTNU), Fanny Duckert (UiO), Monica Wammen Nordtvedt (HiB), Trude Andresen (KS), Guri Rørtveit (Uni Research Helse), Maren Sogstad (HiG), Camilla Stoltenberg (FHI), Svein Lie (Helsedirektoratet), Bernadette Kumar (NAKMI), Cathrin Carlyle (brukerrep. UNN HF), Dagfinn Bjørgen (Mental helse), Jesper W. Simonsen (Forskningsrådet), Toril Bariusdotter Ressem (Innovasjon Norge) Frafall: Anne Lise Ryel (Kreftforeningen), Liv Arum (FFO), Tom Pike (Vaccibody AS), Evy-Anni Evensen (Telemark fylkeskommune), Ernst Omenaas (Helse Bergen) Tilstede fra departementene: Maiken Engelstad, Marianne van der Wel, Hjørdis Møller Sandborg, Torstein Lindstad, Espen Andresen, Nils Olav Refsdal (alle fra HOD), Signe Guro Gilen (UD), Odd Sigurd Vegsund (KMD), Hege Landmark-Høyvik (KD), Elin Marlén Hollfjord (NFD) Tilstede fra Forskningsrådet: Mari Nes, Hilde Nielsen, Stig Slipersæter, Line Fiksdal Høst, Geir Aas Hovedpunkter fra møtet: 1. Innledning ved statssekretær i Helse -og omsorgsdepartementet Anne Grethe Erlandsen: Regjeringen er opptatt av at HelseOmsorg21-strategien følges opp på en god måte. Alle aktører må ta ansvar for å implementere HO21-strategien. Handlingsplanen som skal legges frem høsten 2015 vil vise hvordan tiltakene i HO21-strategien følges opp fra regjeringens side. 2. Innledning ved John-Arne Røttingen: Det ligger et omfattende arbeid bak HO21-strategien. Vi må ta vare på ideene og utvikle dem videre, men ikke starte på nytt. Vi må selv ta ansvar for at HO21-rådet blir et råd som legger til rette for handling. Det er enkelt å peke på hva andre skal gjøre. Det blir viktig at vi som aktører viser evne til å peke på oss selv. Hvis vi er tydelige og evner å prioritere vil rådene vi gir bli slagkraftige. Fra diskusjonen: Det kom opp spørsmål om representasjonen fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene var ivaretatt. I utgangspunktet ligger sammensetningen av rådet fast, men det vil bli gjort vurderinger etter at vi har høstet erfaring fra rådets arbeid. Det er viktig at de som deltar i rådet forankrer arbeidet i forkant og etter rådsmøtene på en bred og god måte blant dem man representerer. 1

18 Oppfølging: Alle rådsmedlemmer kan melde inn saker som skal opp på dagsorden. Saker må meldes 14 dager før møtet til sekretariatet for rådet 1. Sekretariatet og rådsleder setter sammen en endelig dagsorden. 3. Innledning om organisering av oppfølgingen fra departementene og arbeidet med å lage en handlingsplan ved avdelingsdirektør i HOD, Maiken Engelstad: Det er opprettet en egen prosjektgruppe i HOD hvor Forskningsrådet og Helsedirektoratet inngår. Prosjektgruppen fungerer i 2015 også som sekretariat for HO21-rådet. Handlingsplanen vil bli behandlet politisk og lagt frem av regjeringen høsten Handlingsplanen skal bygge på de ti satsningsområdene i HO21-strategien. Mange av områdene griper inn i hverandre og må sees i sammenheng. HO21-rådet vil bli involvert på egnet måte. Fra diskusjonen: HO21-rådet kan selv ta opp saker de mener er viktige og vedta felles uttalelser som viktige innspill til handlingsplanen og/eller arbeidet som allerede er gang internt hos de ulike aktørene. HO21-rådet kan vedta å lage egne handlingsplaner. Arbeidet med regjeringens handlingsplan må ikke føre til at arbeidet med å implementere strategien hos aktørene stopper opp. 4. Innsendte innlegg fra 13 ulike aktører (se eget saksnotat) ga en bredt oversikt over ulike forventninger og status for oppfølgingsarbeidet hos aktørene. Innleggene ble i møtet muntlig presentert av: Jesper W. Simonsen, Norges forskningsråd, Karita Bekkemellem, LMI Arnfinn Sundsfjord, UiT Fredrik Syversen, IKT-Norge Hilde Lurås og Erlend Smeland, helseforetak Håkon Haugli, Abelia Monica Wammen Nordtvedt og Maren Sogstad, høyskoler/sentre for omsorgsforskning Trude Andresen, KS Guri Rørtveit, Uni Research, allmennmedisinsk forskningsenhet Svein Lie, Helsedirektoratet Kathrine Myhre, Oslo Medtech Dagfinn Bjørgen og Cathrin Carlyle, brukerperspektivet Toril Bariusdotter Ressem, Innovasjon Norge 5. Oppsummering av John-Arne Røttingen: Mye er satt i gang og forventningene er store. Hvis aktørene bruker HO21- strategien som utgangspunkt vil alle gå i samme retning. HO21-rådet må ta tak i de delene som er uklare og vanskelige og hvor det er lite fremdrift. Det er viktig at arbeidet i rådet, og med iverksetting av HO21-strategien, sprer seg til mange flere enn de som sitter i rådet. Alle i rådet må kunne ta på seg HO21- hatten når det passer og representere rådet i andre fora og på møter/konferanser. 1 Sendes til Torstein Lindstad: tld@hod.dep.no 2

19 Oppfølging: Sekretariatet, i samarbeid med rådsleder, utarbeider enkle retningslinjer for de som tar på seg oppgaver på vegne av HO21-rådet. Sekretariatet utarbeider en eller flere standardpresentasjoner som alle kan ta utgangspunkt i. Det er sekretariatet i samråd med leder av HO21-rådet som formidler hvem som representerer HO21-rådet. På møtet 23. mars er det planlagt at hovedsaker vil være helse og omsorg som næringspolitisk satsingsområde, HO21 Monitor, helsedata som nasjonalt fortrinn og bedre klinisk behandling. På møtet 26. mai er det planlagt at hovedsaker vil være kunnskapsløft for kommunene, effektive og lærende tjenester, utvikling av de menneskelige ressursene og kvalitet og internasjonalisering. 3

20 RHF-enes strategigruppe for forskning Kontakt Sølvi Lerfald Ingrid Kalsnes Orientering om oppnevning av felles representanter til ulike ra d og utvalg Jamfør konklusjonen på møte i strategigruppen 25. februar 2015 har sekretariatet sendt sak til det nasjonale AD-møtet der det bes om at oppgaven med å oppnevne felles representanter delegeres til RHF-enes strategigruppe v/ arbeidsutvalget. Referat fra AD-møtet 18. mai avventes. Arbeidsutvalget har behandlet følgende saker om felles representanter siden forrige møte i strategigruppen: Representant til det nasjonale publiseringsutvalget og observatør til publiseringsutvalget for medisinske fag. Arbeidsutvalget har oppnevnt Per Morten Sandset (Helse Sør-Øst) som representant i førstnevnte og observatør i sistnevnte. Felles representanter til CRIStins strategigruppe for bibliotekkonsortiene CRIStin ba om to representer fra helseforetakene. Arbeidsutvalget oppnevnte Øystein Krüger (Helse Sør-Øst) og Tove Klæboe Nilsen (Helse Nord). Representant fra RHF-ene til arbeidsgruppe for HelseOmsorg21-monitor Forskningsrådet ba om representant fra helseforetakene til arbeidsgruppen som skal jobbe med etableringen av HelseOmsorg21-monitor. Det ble etterspurt en representant med kompetanse innen datakilder for statistikk/analyser om FoU og innovasjon i helseforetakene. Arbeidsutvalget oppnevnte Reidar Thorstensen, Spesialrådgiver IS (Helse Vest). Sak RHF-enes strategigruppe Side 1

21 v Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Deres ref.: Vår ref.: 14/ Saksbehandler: Marianne Braaten Andresen Dato: Etablering av nettside med samlet, pasientrettet informasjon om kliniske studier på helsenorge.no - Mal for innhold på nettsiden Helse- og omsorgsdepartementet har gitt helseregionene og Helsedirektoratet i samarbeid oppdrag om å etablere en nettside med samlet, pasientrettet informasjon om kliniske studier på helsenorge.no. Departementet ønsker å øke tilgangen til utprøvende behandling og at flere pasienter skal få tilbud om dette som del av behandlingen. Mange pasienter ønsker å delta i kliniske studier, men tilbudet oppleves ofte som ukjent og vanskelig å finne frem i. Med en samlet nettside med pasientrettet informasjon om kliniske studier kan man søke i og finne oversikter over alle planlagte og pågående studier. Hovedmålgruppen for nettsiden vil være pasienter og deres pårørende og fastleger. Nettstedet vil også være til hjelp for klinikere og forskere til å rekruttere pasienter til sine kliniske forsøk. Den direkte adressen for den nye nettsiden blir kliniskestudier.helsenorge.no. Innholdet blir også indeksert på helsenorge.no. Planlagt dato for lansering av nettsiden er 29. september For helseforetak som allerede har informasjon om kliniske studier på sine nettsider anbefales det at denne informasjonen flyttes til kliniskestudier.helsenorge.no og at det lenkes fra helseforetakets nettside til listen på det nye nettstedet over kliniske studier ved deres helseforetak. For helseforetak som ikke har informasjon på sine nettsider i dag om sine kliniske studier anbefales det at informasjon om planlagte og pågående kliniske studier blir lagt ut på kliniskestudier.helsenorge.no. I utgangspunktet skal alle REK-pliktige studier presenteres i oversikten. For noen helseforetak kan det være en stor jobb å få lagt ut informasjon om deres studier på det nye nettstedet innen det blir lansert. Ved eventuell prioritering av hvilke studier det bør legges ut informasjon om først, anbefales følgende kriterier: 1. Planlagte og pågående studier som er i en rekrutteringsfase. 2. Nasjonale studier som rekrutterer pasienter fra hele landet. Helsedirektoratet - Avdeling digitale innbyggertjenester Seksjon plan og portefølje Marianne Braaten Andresen, tlf.: Postboks 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Org.nr.: postmottak@helsedir.no