Planbeskrivelse. Detaljplan for steinbrudd/masseuttak på Litlaundheim, sørøst for Taksdalsvannet. Plan. Nr Time kommune 30.

Transkript

1 Planbeskrivelse Detaljplan for steinbrudd/masseuttak på Litlaundheim, sørøst for Taksdalsvannet Plan. Nr Time kommune 30. september

2

3 SAKEN GJELDER Formålet med planarbeidet er å legge til rette for masseuttak for uttak av fjell/steinmasser. Fjellforekomsten er klassifisert av NGU til å ha gode mekaniske egenskaper, og er regnet som en meget viktig forekomst. GJELDENDE PLANER Kommuneplan for Time kommune, Området er vist i kommuneplanen som eksisterende masseuttak samt område for fremtidig råstoffutvinning, R26. Bestemmelsene til kommuneplanen sier at masseuttak skal inngå i reguleringsplan før tiltak kan settes i verk. Det skal etableres sedimentasjonsbasseng for å håndtere avrenning fra uttaksområdet. Etter uttak skal arealene tilbakeføres til LNFR-område på en måte som hensyntar både landskapsbildet og fremtidig landbruksdrift. Før område R26 kan tas i bruk skal de ulike adkomstalternativene være vurdert og avklart. Figur 1: Utsnitt fra kommuneplan. Rød stiplet linje er varslet plangrense for igangsatte reguleringsplaner. Fylkesdelplan for byggeråstoffer Området er ikke tatt med i fylkesdelplan for byggeråstoffer.

4 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET Beliggenhet og avgrensning Planområdet er lokalisert like nordøst for tettstedet Undheim, og øst for Taksdalsvannet. Det varslede planområdet omfattet eksisterende masseuttak, fremtidig masseuttaksområde, mulig deponiområde samt to ulike adkomstalternativer. Topografi/landskap Planområdet ligger i overgangen mellom Lågjæren og Høgjæren, og innehar elementer fra begge landskapstypene. Planområdet er til dels svært kupert, og berører toppen av en nordsørgående fjellrygg. Deler av planområdet inngår i landskapsområdet Urådalen, som er registrert som «meget vakkert landskap». Figur 2: Planområdet sett fra Fv 205 Vegetasjon I utkanten av planområdet, mot vest, finnes det en varmekjær edellauvskog (eik og lind) med stort innslag av bjørk. Undervegetasjonen består av blåbær, bregner og andre arter som typisk finnes i «blåbærskog». Ellers består hoveddelen av selve planområdet av beitemark, dominert av ulike gressarter, lyng, einer, etc. I område for adkomstveg finner vi fulldyrka mark med gressproduksjon. Kulturminner Det er ikke registrert automatisk freda kulturminner innenfor eller i umiddelbar nærhet til planområdet. Befaring samt eventuelle videre undersøkelser/registreringer av arkeolog vil bli gjennomført. Potensialet for funn av kulturminner er vurdert å ikke være særlig stort i selve masseuttaksområdet, men større langs adkomstvegene. Det er registrert 3 SEFRAK-objekter langs adkomstveg inn til masseuttaket. To av disse er fjernet de seneste årene, og det siste er vurdert å ha lav verdi. Av andre nyere tids kulturminner kan det nevnes steingarder både i området og langs begge adkomstvegalternativene. Friluftsliv Det er ingen merkede turstier eller definerte turmål innenfor planområdet. Men det går en sti inn i området fra nordvest i retning av den høyeste fjelltoppen. Planområdet ligger i randsonen til et område som i Fylkesdelplan for friluftsliv, idrett, natur og kultur er definert som «Timeheia øst», og strekker seg fra Edlandsvannet i nord til Langavatnet i sør. Side 0

5 Det kan forventes at lokalbefolkningen bruker området, men det er ikke mye brukt til friluftsliv. Utenfor planområdet og et stykke unna ligger Sælandsskogen, Urådalen og Bjødnalia, som er populære turområder. Taksdalsvatnet brukes også en del til friluftsliv og blant annet fiske. Trafikkforhold Planområdet har i dag adkomst fra Litlaundheimsvegen, en kommunal veg som er en blindveg med lite trafikk. For å komme til Litlaundheimsvegen må man kjøre via Fv. 201 Sikvalandsvegen/Bruvegen, som går mellom Undheim og Skurve/Bollestad i Gjesdal. Denne har ÅDT på ca. 350 og forholdsvis lav standard. Gjennom Undheim sentrum krysser Fv. 201 over Undheimsåna via en eldre steinbro som har maksimalt akseltrykk 8 tonn. Spesielle miljøforhold Området har avrenning til det verna vassdraget Håelva. Det er registrert elvemusling i Undheimsåna i nærheten av planområdet. Undheimsåna har også forekomst av laks, sjøørret og ål, og er et gyteområde for laks og sjøørret. Figur 3: Utsikt fra utkanten av planområdet mot sørvest, Taksdalsvatnet til høyre i bildet Bruk av tilstøtende arealer Arealene som ligger i tilknytning til planområdet er landbruksarealer. Taksdalsvatnet brukes også til fiske og rekreasjon. Urådalen i nord er et populært friluftsområde. Side 1

6 FORHOLD TIL KRAV OM KONSEKVENSUTREDNING I henhold til vedlegg II i forskriften utløser større masseuttak krav om konsekvensutredning. Formålet med konsekvensutredningen er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av planen, og når det tas stilling til på hvilke vilkår, planen skal gjennomføres ( 1 i forskrift om konsekvensutredning). Konsekvensutredningen skal gi en beskrivelse av miljøet og samfunnsforholdene i tiltaks- og influensområdet slik det det fremstår i dag. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Formål med planen Formålet med planarbeidet er å legge til rette for uttak av fjellmasser for å dekke en vesentlig del av regionens behov i årene fremover. Det legges opp til at påvirket areal skal tilbakeføres til landbruk i en slik stand at arealenes kvalitet heves når prosjektet er ferdigstilt. Arealbruk Planområdet har en utstrekning på ca. 150 daa, og arealet er disponert til ulike formål listet under. Størrelse: Steinbrudd og masseuttak m 2 Anlegg- og riggområde Kjøreveg m 2 Annen veggrunn - grøntareal 778 m 2 Gang-/sykkelveg m 2 Jordbruk m 2 Totalt: m 2 Hensynssone: Masseuttak Hovedformålet i planen er område for råstoffutvinning. Det skal samlet tas ut ca. 6,8 millioner kubikkmeter masser. Massene er hovedsakelig granitt, av god kvalitet, som kan brukes til flere formål i bygge- og anleggsvirksomhet. Side 2

7 Figur 4: 3D-visualisering av uttaksområdet Massedeponi Det er lagt opp til en igjenfylling av området etter endt uttak, med rene naturlige masser som primært er overskuddsmasser fra byggevirksomhet i regionen. Fyllingsvolum forventes å ligge på ca. 3,2 millioner kubikkmeter, men det er potensiale for å kunne fylle rundt 6 millioner kubikkmeter. Området kan være aktuelt som et større regionalt deponi, og vil da kunne inngå i en samlet plan for massehåndtering i regionen. Større deponier er svært positivt med tanke på effektiv drift og mulighet for sortering og gjenvinning av masser. Det kan vurderes om deponiet skal være åpent for flere aktører, som da slipper å ha egne, små deponier rundt i området. Trafikk/adkomst Det er i samsvar med planprogrammet utredet to alternative adkomstmuligheter til masseuttaket. På bakgrunn av KU er det valgt å gå videre med adkomstalternativ 2 som innebærer en ny, midlertidig, privat anleggsveg fra Litlaundheim og ut på Fv For å øke trafikksikkerheten i forbindelse med massetransporten, vil det etter ønske fra beboerne langs Litlaundheimsvegen blir opparbeidet en privat gang- og sykkelsti på den strekningen av vegen hvor massetransporten skal foregå. Dermed vil barn og unge kunne ferdes langs vegen fysisk adskilt fra tungtransporten til og fra masseuttaksområdet. Kraftledning Like sør for masseuttaket går det en eksisterende høyspentlinje. Planområdet er innskrenket i forhold til oppstartvarselet slik at hensynssonene rundt høyspentlinjen ikke blir berørt, med unntak av der adkomstvegen krysser under linja. Overflatevann og avrenning Planområdet har avrenning til Taksdalsvatnet, som er en del av det vernede vassdraget Håelva. Det vil være vesentlig å unngå at vassdraget blir forurenset som følge av virksomheten. Så lenge driften av steinbruddet pågår, vil så og si alt overflatevann bli samlet opp og brukt i produksjon og foredling av masser. Det vil derfor være minimalt med avrenning fra anlegget i denne perioden. Det kan imidlertid være fare for utslipp av forurensing i form av f.eks. dieselog oljesøl, samt nitrogenforbindelser fra sprengstoff. Det vil bli innført rutiner for å forhindre slike uønskede hendelser. Etter endt uttak vil området bli omgjort til massedeponi, og det vil da være økt fare for avrenning av sedimenter etc. Det vil derfor bli opparbeidet sedimenteringsbasseng med en samlet størrelse på 2-3 % av det til enhver tid åpne arealet i masseuttaket/deponiet. Kryssing av elva med midlertidig anleggsveg skal utformes slik at vassdragsmiljøet ikke forringes. Brokar må ikke plasseres slik at det kan gi oppstuvning av vann ved flom og/eller isgang. Støy Det er utarbeidet støyrapport som viser at støy fra anlegget i enkelte situasjoner kan overstige anbefalte grenser for støy. Det må da gjøres tiltak i form av f.eks. lokal støyskjerming rundt knuseverk etc. Dette vil hjelpe både for støy ved boliger og i natur/friområder. Side 3

8 Støy fra massetransporten kan overstige anbefalt grense dersom det foregår før kl , da støykrav nattetid er strengere enn på dagtid. Driften av massetaket vil foregå fra Landskap Landskapet innenfor planområdet vil bli totalt endret som følge av tiltaket. Dagens fjellrygg forsvinner og vil bli erstattet av en stor, sammenhengende flate med dyrka mark, som omgis av fjellskjæringer med høyde på inntil 50 meter. Skjæringene skal utformes i tråd med anbefalinger fra direktoratet for mineralforvaltning, dvs. med stigning ca.. Endringen i landskapet vil være mest synlig fra sør og dels fra øst, men lite synlig fra nord og vest. Langs adkomstveg vil det bli mindre inngrep som ikke er særlig dominerende i landskapet. Kulturminner og kulturmiljø Ingen kjente registrerte automatisk freda kulturminner vil bli berørt av tiltaket. Et SEFRAKobjekt vil få noe økt trafikk gjennom sitt influensområde, noe som er vurdert å ha liten konsekvens. En del steingarder vil forsvinne som følge av tiltaket. Landbruk Tiltaket vil medføre at et område på ca. 120 daa blir omdisponert fra utmark/beite/fjell til fulldyrka areal. Dette vil gi en vesentlig økt matproduksjon i forhold til dagens situasjon. Naturmangfold og revegetering Det som finnes av naturmangfold innenfor planområdet i dag vil forsvinne, da beitemark og utmark erstattes av fulldyrka mark. I følge konsekvensutredning har området slik det er i dag liten verdi for naturmangfold. Det planlegges ikke forsøkt revegetering med stedegne arter. Figur 5: Eksempel på vegetasjon innenfor planområdet Barn og unges oppvekstvilkår Side 4

9 Det foreligger ikke barnetråkkregistreringer i området som planlegges brukt til masseuttak. Adkomstveg for tiltaket er skoleveg for barna som bor på Litlaundheim. Det planlegges etablert gang-/sykkelveg for å øke trafikksikkerheten for barn og unge. Friluftsliv Selve planområdet er ikke mye brukt til friluftsliv per i dag. De populære turområdene Urådalen, Sælandsskogen og Bjødnalia ligger nord for planområdet, og vil ikke ha innsyn til masseuttaket slik det er tenkt utformet. Støy fra masseuttaket vil imidlertid kunne påvirke opplevelsen av områdene. Samfunnsmessig vurdering Fjellforekomsten i området er vurdert å ha lokal verdi som byggeråstoff. Forbruket av fjellmasser/pukk blir stadig større både grunnet stor byggeaktivitet i regionen, og underskudd på grus og sandforekomster av god kvalitet. Masseuttaket vil derfor være et positivt bidrag til regionen når det gjelder tilgang på byggeråstoffer. Områdets verdi som deponi for overskuddsmasser etter endt uttak, er også betydelig. Totalt årlig behov for deponering av masser i hele regionen er ca m 3, i tillegg kommer ca m 3 masser som skal mellomlagres for gjenbruk. (Tall fra Fylkesmannen i Rogaland, 2012) Lokalisering av deponi og masseuttak samlet er en stor fordel for å redusere transportbehov og dermed også forurensing og støy. Side 5

10 KUNNGJØRING AV PLANOPPSTART Det kom inn følgende uttalelser til varsel om planoppstart: Fylkesmannen i Rogaland, Fylkesmannen har ikke vesentlige merknader til oppstartvarselet. Ved utforming av planen blir det viktig å sikre god landskapstilpasning og estetikk. Dette temaet må derfor utredes grundig i KU. Fylkesmannen er enig i at bruk av steinbruddet til deponering av rene overskuddsmasser vil være en god etterbruk, og at sluttresultatet bør være at området blir opparbeidet til landbruksareal. Landskapstilpasning er vurdert i KU. Statens vegvesen, : Anbefaler at adkomsten legges til Fv Adkomst gjennom Undheim sentrum vil være uheldig både ut fra trafikksikkerhetsmessig og støymessig ståsted. Avkjørsel må opparbeides ihht. vegnormaler, med frisikt 6 x 60 m. Det må sikres i bestemmelser at endelig plassering og opparbeidelse godkjennes av Statens vegvesen. Anbefalt valg av avkjørselsløsning er i samsvar med planforslaget. Avkjørselen vil bli opparbeidet i henhold til vegnormalene. Fylkesrådmannen, kulturseksjonen, : Kulturseksjonen finner det nødvendig å befare området før det kan gis endelig uttalelse. Forhold til kulturminner er utredet i KU. Befaring og eventuell prøvegraving vil bli utført. Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE, : Påpeker at forhold til grunnvann ikke er omtalt som tema i planprogram. Eventuelle konsekvenser for grunnvannssituasjonen må utredes. Det må også utredes konsekvenser i forhold til Håelva som vernet vassdrag, og fokus på terrengtilpasning som ikke svekker de verdier som ligger til grunn for vernevedtaket. Kryssing av vassdrag må planlegges slik at vassdragsmiljøet ikke forringes, og forhold under flom ikke blir endret. Forhold til kraftlinje avklares med linjeeier. Trasè for kraftlinje vises som hensynssone i plankartet, med tilhørende bestemmelser mht. sikkerhetsavstand m.m. Tiltaket vil ikke påvirke grunnvannssituasjonen i området. Øvrige forhold er utredet i KU. Det er lagt inn bestemmelser som skal sikre at det tas hensyn til vassdraget ved etablering av ny anleggsveg. Kraftlinjer vil ikke bli berørt. Side 6

11 Fylkesrådmannen, regionalplanavdelingen, : Arealbruken er avklart på kommuneplannivå. De forhold fylkesrådmannen vil fremheve som viktige er Hå-vassdragets status som verna vassdrag, samt at uttaksområdet inngår i randsonen i det større regionale friluftsområdet «Timeheia øst», jf. FINK. Området er også del av landskapsrommet rundt Urådalen, som har svært høy landskapsverdi. Avrenningssituasjon, ev. påvirkning av vassdragsbeltets vegetasjon, støykonsekvenser for friluftsliv og landskapspåvirkning ved eventuelle alternative uttaksvolum og terrengavslutninger må belyses. Det må vurderes hvordan de nevnte interesser skal innarbeides i reguleringsplanen. Både natur-/friluftsinteresser og landskapsforhold er viktige elementer i en slik vurdering. Vedrørende adkomstløsninger vil det være viktig å se på direkte arealbrukskonsekvenser ved omdisponering av areal til ny veg, i tillegg til øvrige momenter. Det må også vurderes om gjenfylling av området er realistisk mtp. massetilgang, og i hvilken grad det er mulig å gjennomføre uttak og deponering parallelt. Det ligger tre SEFRAK-registrerte bygninger like utenfor planområdet. Tiltakets innvirkning på disse må utredes og redegjøres for. Vesentlig reduksjon av opplevelsesverdien til kulturminnene vil kunne føre til innsigelse til planen. Innspillene er tatt til etterretning. Forhold til verneverdige bygninger er vurdert i KU. To av bygningene er allerede fjernet. Lyse, : Gjør spesielt oppmerksom på eksisterende 300 kv linje og sikringssone rundt denne. Skal det gjøres tiltak eller arbeid nærmere enn 30 meter fra linjen vil Lyse stille krav om en rekke sikkerhetstiltak og dokumentasjon for å hindre skader på master eller fundamenter. Skal eksisterende nettstasjon benyttes så må adkomstveg frem til denne opprettholdes og sikres som ved nyetablering. Det gjøres også oppmerksom på andre eksisterende høy- og lavspentkabler. Eventuell endring av nett samt nye tilknytninger skjer etter gjeldende retningslinjer og må bekostes av tiltakshaver. Tiltaket er avgrenset slik at sikkerhetssone i forbindelse med 300 kv-linjen ikke vil bli berørt. Det er avsatt plass til ny nettstasjon på plankartet. Direktoratet for Mineralforvaltning, : Uttak fra steinbrudd/massetak er konsesjonspliktig etter mineralloven. Driftskonsesjon må være gitt før tiltaket kan settes i gang. Direktoratet vil også minne om at planprogram skal forelegges Direktoratet for Mineralforvaltning til uttalelse før fastsetting. Konsesjon vil bli søkt når reguleringsplanen er godkjent. Planprogrammet er forelagt Dirmin. Side 7

12 Ådne Undheim, : Støtter forslaget om kryssing av elva og vegløsning til Fv 205. Eksisterende veg gjennom Undheim sentrum har allerede for stor trafikk med tanke på vegens plassering like ved private tun og bygninger. Påpeker også at deler av planområdet er innmark (gjødsla beite), og at det er han som er grunneier. Vegløsning vil bli ut mot Fv 205. Øvrige innspill tas til etterretning. Torill og Helge Stokka, : Er naboer til planlagt adkomstveg til steinbruddet, og er bekymret over økt tungtrafikk forbi deres hage. Ber om at det utarbeides nytt alternativ til adkomstveg som gir mindre konsekvenser for barn, husdyr og støy. Etterspør også tiltak for å sikre barn når det kommer store semitrailere forbi. Hele vegsystemet bør vurderes på nytt. Det vil bli opparbeidet en privat gang-/sykkelveg langs den delen av adkomstvegen hvor både barn og tungtrafikk skal ferdes. Side 8