Løten kommune. Planprogram for kommuneplanens samfunnsdel Høringsforslag datert

Transkript

1 Løten kommune Planprogram for kommuneplanens samfunnsdel Høringsforslag datert

2 Innhold 1. Innledning Bakgrunn for planarbeidet Hva er en kommuneplan Krav om planprogram Gjeldende kommuneplan samfunnsdel Mål og hensikt med planarbeidet kommuneplanens samfunnsdel Overordnede føringer Nasjonale forventninger Regionale føringer Kommunale føringer Samfunnsutvikling Befolkningsutviklingen Viktige forhold og kvaliteter i samfunnsutviklingen Temaområder i planarbeidet Kommunen som samfunnsutvikler Løten for barn og unge Helse og livskvalitet Behov for utredninger Planprosessen Organisering Medvirkning og informasjon Framdriftsplan for kommuneplanens samfunnsdel

3 1. Innledning 1.1 Bakgrunn for planarbeidet Kommuneplanen er kommunens overordnede strategiske styringsdokument og skal inneholde mål og retningsvalg for kommunens utvikling. Kommuneplanen består av en samfunnsdel og en arealdel. I høringsutkastet til Kommunal planstrategi for Løten kommune har kommunen vurdert planbehovet for inneværende kommunestyreperiode og fremmet forslag om full revisjon av kommuneplanens samfunnsdel. Samfunnsdelen er ikke tidligere revidert og det er ønskelig og nødvendig at dette nå blir gjort. I henhold til høringsutkastet forventes den nye kommuneplanens samfunnsdel å være ferdigbehandlet i første kvartal 2018, og skal erstatte gjeldende kommuneplan som ble vedtatt den Kommuneplanens arealdel er nylig revidert og ble vedtatt den I høringsutkastet til Kommunal planstrategi er vurderingen at kommuneplanens arealdel fremstår som et grundig og oppdatert styringsdokument som vil stå seg i årene fremover. 1.2 Hva er en kommuneplan En kommuneplan er kommunens overordnede plan jf. Lov om planlegging og byggesaksbehandling kapittel 11. Den skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver, og bør omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen. Videre skal den ta utgangspunkt i den kommunale planstrategien og legge retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale myndigheter til grunn i arbeidet med kommuneplanen. Av loven heter det at alle kommuner skal ha en kommuneplan som omfatter en samfunnsdel med en handlingsdel, og en arealdel. Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel er kommunens verktøy for helhetlig planlegging. Gjennom arbeidet med kommuneplanenes samfunnsdel skal kommunen vektlegge viktige utfordringer knyttet til samfunnsutviklingen og synliggjøre de strategiske valg kommunen tar. Spesielt viktig er dette for sentrale samfunnsforhold som folkehelse, barn og unge, integrering, næringspolitikk m.m. Samfunnsdelen skal gi overordnede mål og føringer for utviklingen av kommunesamfunnet og for kommunen som organisasjon. Kommuneplanens samfunnsdel er det overordnede plandokumentet som skal ligge til grunn for både arealdelen, virksomhetsplanene og øvrige planer i kommunen. Kommuneplanen skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år. I Løten kommune utgjør økonomiplanen handlingsdelen. Dette bidrar til å sikre en god sammenheng mellom kommuneplan og økonomiplan/budsjett og er i henhold til kommuneloven 44. Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel skal vise sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. Den skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk. Arealdelen skal også vise hvilke hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene. 2

4 1.3 Krav om planprogram Før oppstart av arbeidet med kommuneplanen skal det utarbeides et planprogram, jf. Lov om planlegging og byggesaksbehandling 4-1. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, tydeliggjøre behovet for spesifikke utredninger og belyse og synliggjøre planprosessen og de problemstillinger som anses som viktige for miljø og samfunn. I planprogrammet skal det synliggjøres hvilke medvirkningsprosesser det legges opp til i arbeidet med kommuneplanen. Planprogrammet er ikke en detaljert prosjektplan, men en agenda for det arbeidet som kommer. Dette planprogrammet omhandler kommuneplanens samfunnsdel og kan ses på som en «plan for planen». Det handler om hvilke utfordringer og muligheter kommunen står ovenfor og hvordan vi tenker å jobbe videre med dette i den nye kommuneplanens samfunnsdel. Figur 1: Planprogram 1 Planprogrammet skal være realistisk. Dette innebærer at det bør tilstrebes en planprosess som lar seg gjennomføre innen rimelig tid og med akseptabel ressursbruk. I samsvar med lov om planlegging og byggesaksbehandling skal forslag til planprogram sendes på høring og legges til offentlig ettersyn i minst 6 uker før kommunestyrets behandling. Dette gjøres for å sikre en bred forankring av planprogrammet. Planprogrammet vil i etterkant av høringen fremmes for sluttbehandling og vedtak i Formannskapet og deretter i Kommunestyret. 1.4 Gjeldende kommuneplan samfunnsdel Gjeldende kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt av kommunestyret den og har følgende visjon for Løten: «Løten - midtpunkt med mangfold» Planen tar for seg tre satsingsområder, med beskrivelser og målformuleringer. Satsingsområdene er oppvekst og utvikling, din hverdag og vårt samfunn. Det er 1 Kommuneplanprosessen samfunnsdelen handlingsdelen. Veileder. Miljødepartementet

5 formulert styringsparametere innen hvert satsingsområde. Styringsparameterne inngår i et målstyringssystem som det rapporteres på jevnlig. Målformuleringene er svært generelle, og har slik sett stått seg godt. 2. Mål og hensikt med planarbeidet kommuneplanens samfunnsdel Det er over ti år siden kommuneplanens samfunnsdel for Løten kommune ble vedtatt. Planen er ikke revidert i denne perioden. Løten kommune og samfunnet for øvrig har endret seg siden 2005 og utfordringer knyttet til samfunnsutvikling og kommunes organisering av tjenester tilsier at det er behov for en revisjon av samfunnsdelen. Høringsutkastet til planstrategi innebærer at det skal utarbeides en ny samfunnsdel. Løten kommune skal ha en oppdatert plan som vektlegger kommunens muligheter og utfordringer knyttet til samfunnsutviklingen, samt angir mål og strategier for utviklingen av kommunesamfunnet. Kommuneplanens samfunnsdel vil være det overordnede dokumentet for kommunes utvikling. Både når det gjelder å utvikle Løtensamfunnet og kommunen som organisasjon. Planen skal være det overordnede dokumentet i kommunens styringssystem. Den skal gi retningslinjer for hvordan kommunens egne mål og strategier skal gjennomføres i kommunal virksomhet. Dette innebærer at det skal være mulig å se hvordan samfunnsdelen følges opp gjennom kommunens økonomiplan, som utgjør samfunnsplanens handlingsdel. Kommunen vil tilstrebe at alle planer og kommunens virksomhet skal bygge på kommuneplanens samfunnsdel. Kommuneplanens samfunnsdel vil ta for seg perioden fram til Det er viktig å sikre god sammenheng mellom kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Samfunnsutviklingen som behandles i samfunnsdelen vil beskrive behov som følges opp i arealdelen. 3. Overordnede føringer Kommunal planlegging skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver. 3.1 Nasjonale forventninger For å fremme en bærekraftig utvikling legger regjeringen hvert fjerde år fram nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. De nasjonale forventningene samler mål, oppgaver og interesser regjeringen forventer at kommunene og fylkeskommunene legger særlig vekt på i planleggingen for årene som kommer (Nasjonale forventninger til regional planlegging og kommunal planlegging, vedtatt ved kongelig resolusjon ). De nasjonale forventningene fokuserer på følgende tema Gode og effektive planprosesser Bærekraftig areal- og samfunnsutvikling, Attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder 4

6 Nasjonale forventninger er retningsgivende for kommunal og regionalt planlegging. Kommunen har ansvar for å finne helhetlige løsninger, der lokale forhold og lokalpolitiske interesser og hensyn ivaretas, sammen med nasjonale og viktige regionale interesser. 3.2 Regionale føringer Gjennom høringsutkastet til Regional planstrategi for Hedmark har fylkeskommunen bygget videre på gjeldende planstrategi med fokus på kompetanse og næringsutvikling, infrastruktur, attraktivitet og klima, energi og naturressurser. I tillegg er det et mål å synliggjøre ambisjonen om å være landsledende i det grønne skiftet og utvikling av bioøkonomien. Den overordnende ambisjonen foreslås fulgt opp gjennom fire hovedsatsningsområder: Økt verdiskaping og livskvalitet basert på lokale natur- og kulturressurser. En befolkning med høy kompetanse og et konkurransekraftig arbeids- og næringsliv. Levende byer og bygdesentre som motorer i regionens utvikling. En velfungerende infrastruktur som binder steder, menneske og virksomheter sammen. Fylkesdelplan for samordnet miljø-, areal- og transportutvikling (SMAT) i 6 by og tettsteder og 2 næringsområder i Hamarregionen gir viktige føringer/rammer for kommuneplanarbeidet. Planens hovedmål er å kanalisere befolkningsvekst til Hamarregionen, samt at fornyelses- og utviklingsmulighetene skal styrkes gjennom samordnet miljø-, areal- og transportutvikling. I sin høringsuttalelse til Regional planstrategi uttalte Løten kommune: Løten kommune ser det som ønskelig å revidere SMAT-planen for Hamarregionen i løpet av valgperioden. Strategisk handlingsplan for regionrådet for Hamarregionen gir viktige føringer for kommuneplanarbeidet. Innlandsutvalget sluttrapport omhandler tiltak som kan styrke næringsutviklingen og verdiskapningen i innlandet. Løten kommune deltar i en rekke interkommunale samarbeid for å sikre tjenestetilbudet. I alt er det mer enn 15 ulike områder hvor kommunen har inngått forpliktende samarbeid. En nærmere presentasjon av disse samarbeidspartnerne er å finne i kommunens årsmelding for Spesielt nevnes Felles kommunedelplan vann og avløp , Hamar - Løten - Ringsaker Stange, vedtatt i 2015, som inneholder mål, utfordringer og tiltak både for fellesanleggene (Hias) og de kommunale vann- og avløpsanleggene. 3.3 Kommunale føringer Kommunal planstrategi for Løten kommune ble vedtatt sendt på høring av formannskapet den 8. juni Strategien legger forutsetninger for planarbeidet og setter fokus på viktige utfordringer som revisjonen av samfunnsdelen bør belyse. Andre kommunale føringer er alle gjeldende kommunale planer, virksomhetsplaner og budsjett og økonomiplan. Videre er det flere planer under arbeid som også vil gi viktige føringer, så som revisjon av energi- og klimaplan jf. kommunal planstrategi , høringsforslag. 5

7 4. Samfunnsutvikling Befolkningsutviklingen For å kunne utøve god samfunnsplanlegging er kunnskap om befolkningsutviklingen viktig. Hvor mye og hvordan sammensetningen av innbyggerne i Løten kommune endrer seg over tid vil ha betydning for kommunen på ulike måter. Endret alderssammensetning vil påvirke både skatteinngangen og utgiftene til barnehage, skole og eldreomsorgen. Den demografiske sammensetningen vil også kunne påvirke bosettingsmønsteret, det kulturelle mønsteret og befolkningens etterspørsel etter for eksempel fritidstilbud. Antall innbyggere i Løten har vokst med 5,5 % siden Det er langt svakere enn gjennomsnittsveksten i landet, som var 14,1 %. Veksten i Løten har vært noe høyere enn i Hedmark generelt. 2 I likhet med regionen og landet som helhet er det først og fremst arbeidsinnvandring som har gitt befolkningsvekst i Løten. Det er for landet som helhet forventet at antall innvandrere vil øke i årene fremover. Det ventes en vesentlig endring i alderssammensetningen i befolkningen i tiårene som kommer. I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) sine framskrivninger av befolkningen vil andelen av aldersgruppene under 65 år i varierende grad avta frem mot 2040 mens andelen vil øke for aldersgruppene over 65 år. Den sterke økningen i antall eldre kan forklares med blant annet høye fødselstall i etterkrigstiden og fram til midten av 70-tallet, økende levealder og økt innvandring. Tabell 1: Befolkningsframskriving* fordelt på alder Løten kommune Kilde: SSB (tabell 10213) Andel Endring i antall Alder år 6,33 % 6,36 % 6,32 % 5,99 % 5,58 % 9,38 % -1,33 % -1,93 % 6-15 år 11,40 % 11,24 % 11,26 % 11,21 % 10,68 % 8,21 % 3,53 % 0,31 % år 4,90 % 4,41 % 4,44 % 4,46 % 4,54 % -0,81 % 4,34 % 7,27 % år 60,46 % 60,05 % 58,44 % 57,49 % 56,46 % 5,88 % 2,26 % 3,46 % år 12,22 % 13,46 % 14,04 % 14,05 % 14,35 % 25,89 % 4,03 % 7,58 % 80 år og over 4,69 % 4,48 % 5,51 % 6,79 % 8,39 % 28,65 % 28,17 % 30,15 % Total folkemengde Endring folkemengde total, % 9,55 % 3,95 % 5,35 % * Framskrivningene baserer seg på en rekke forutsetninger, blant annet for fruktbarhet, dødelighet, innenlandsk mobilitet og nettoinnvandring. Varianter av disse forutsetningene illustrerer usikkerheten i framskrivningene. Befolkningsframskrivingene 3 for perioden viser en økning i antall innbyggere med ca. 10 % (ca. 725 personer). Deretter vil befolkningen øke med ca. 330 personer fram til Antall barn og unge vil i perioden ha en vekst med i alt ca. 45 barn i barnehagealder og ca. 70 barn i grunnskolealder. I perioden vil antall barn i barnehagealder endres marginalt, mens antall barn i grunnskolealder vil øke med ca. 30 barn. 2 Regional analyse for Løten 2015 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier. TFnotat nr. 113/2015. Telemarksforskning Framskrivningene viser framtidig utvikling ut fra forutsetninger om forventet levealder, netto innvandring og innenlands flytting basert på middelsvekst i de nevnte kriteriene. 6

8 Sterkest vekst vil kommunen oppleve i aldersgruppene år samt 80 år og eldre med en økning på hhv 240 og 100 personer i perioden Sistnevnte aldersgrupper vil i perioden øke med hhv. 50 og 130 personer. Det man kan se er at mens det i Løten i dag (2016) står 3,7 personer i yrkesaktiv alder (20-66) år bak hver person i alderen 67 +, vil dette forholdstallet synke til 2,9 i 2025 og ytterligere til 2,7 i I snitt har Løten kommune et lavere utdanningsnivå enn landet for øvrig. Andelen innbyggere i aldergruppen år med videregående eller høyere utdanning er ca.77 % mot landsnivået på 83 %. Totalt har ca. 62 % av befolkningen i Løten videregående eller høyere utdannelse. 4 Utdannelsesnivået i kommunen øker blant den yngre gruppen av befolkningen og denne utviklingen ses også i landet som helhet. Den framtidige utviklingen i Løten er avhengig av mange ytre forhold så som landets vekst, men den er minst like avhengig av Løten kommunes egen attraktivitet for næringsliv og bosetting. Kommuner konkurrerer seg i mellom om bostedsattraktivitet og særlig med omkringliggende kommuner. Boligmarkedet, attraksjoner og tjenester, kultur, identitet og omdømme er faktorer som påvirker en kommunes attraktivitet.5 God stedsutvikling er viktig for trivsel og trygghet, bosetting, næringsutvikling og ivaretakelse av miljøhensyn. Hvordan vi former våre omgivelser betyr mye for folks hverdag og hvordan vi lever våre liv. Ved å vektlegge for eksempel gode bomiljøer og møteplasser kan kommunen fremme kontakt mellom innbyggerne og legge et grunnlag for trivsel og livsutfoldelse i den enkeltes hverdag. Gjennom å ta vare på kulturminner og kulturmiljøer styrkes stedets særpreg og identitet, og innbyggerne får en historisk forankring. Mens mer enn 68 % av de sysselsatte pendler ut, dekkes omtrent 37 % av arbeidsplassene i Løten av personer som pendler inn. Summen av inn- og utpendling, som utgjør stedets arbeidsmarkedsintegrasjon, gjør Løten til den kommunen med høyest arbeidsmarkedsintegrasjon i Hedmark og blant de 43 høyeste i landet. 6 En høy arbeidsmarkedsintegrasjon gjør kommunen mer robust overfor store endringer i arbeidsmarkedet. Den gir også kommunen et stort potensiale for å øke befolkningen gjennom å bli mer attraktiv som bosted. Attraktive kommuner kjennetegnes ved å være aktive samfunnsutviklere, har et helhetlig og langsiktig grep på arbeidet og spiller på lag med innbyggere og lokalt næringsliv. Det er i all hovedsak dette en samfunnsplan skal omhandle. 4.2 Viktige forhold og kvaliteter i samfunnsutviklingen Nedenfor er det listet opp flere forhold/kvaliteter ved Løten som vil være viktige i den enkeltes innbyggerens liv og hverdag og for samfunnet som helhet: Infrastruktur herunder veger, gang- og sykkelveier, vann- og kloakk, bredbånd, universell utforming etc. Kompetanse og utdanningsnivå omhandler befolkningens kompetanse, kommunens samlede kompetanse, kvaliteten i barnehager og skoler m.m. Integrering og fellesskap herunder arbeid mot mobbing (MOT), tiltak for voksne og barn med særegne behov, bosetting av flyktninger, voksenopplæring, barnehage- og skoler osv. 4 Kommunehelsa statistikkbank. Lastet ned fra: 5 Regional analyse for Løten 2015 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier. TFnotat nr. 113/2015. Telemarksforskning Regional analyse for Løten 2015 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier. TFnotat nr. 113/2015. Telemarksforskning

9 Bomiljø og boligutvikling herav boligtomter, velfungerende velforeninger, gang- og sykkelveger, oppvekstmiljø, Løten sentrum, lekeplasser m.m. Løten sentrum omhandler møteplasser, service tilbud, kollektivt tilbud, rekreasjon og fritid m.m. Service- og tjenestetilbud omfatter de tjenester som innbyggerne forventer i hverdag, så som detaljvarehandelen, frisører, helsetjenester osv. Næring handler blant annet om å legge til rette for stabile og forutsigbare rammebetingelser, næringsutvikling og verdiskapning, nettverksbygging, pendling, kompetansebehov. Frivillighet omhandler lag og foreninger, dugnad, frivillig arbeid m.m. Rekreasjon og fritid for eksempel organisert tilbud, tilrettelagte rekreasjonsområder, idrettsparken m.m. Folkehelse handler om å stimulere til aktiviteter, organiserte tilbud, rekreasjonsområder etc. Kultur inneholder å støtte oppunder et rikt foreningsliv, merkevaren Munch m.m. Samfunnssikkerhet innebærer et systematisk og helhetlig arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap som en forutsetning for å trygge befolkningen. Miljø og klima herunder flomsikring, klimagassutslipp, forurensing, jordvern, arealforvaltning, sikring av friområder m.m I det videre arbeidet med dette dokumentet har vi valgt å fokusere på følgende tre temaområder: Kommunen som samfunnsutvikler Løten for barn og unge oppvekst og utvikling Helse og livskvalitet I det kommende planarbeidet vil det være naturlig at de opplistede forhold/kvaliteter i varierende grad trekkes frem under arbeidet med hvert temaområde. Samtidig vil innfallsvinkelen til de enkelte forhold/kvaliteter endre seg ut i fra det temaområdet de debatteres. 8

10 5. Temaområder i planarbeidet 5.1 Kommunen som samfunnsutvikler Løten kommune er en attraktiv og aktiv kommune med et rikt fritids- og kulturtilbud. Den er en del av en velfungerende bo- og arbeidsmarkedsregion og har en geografisk nærhet til både Oslo og Gardermoen. Utbygging av nye E6, R3/25 og den pågående utbygging av dobbeltspor på Dovrebanen vil ytterligere forsterke dette og knytte regionen og kommunen sterkere til Osloregionen. Løten kommunes gunstige lokalisering, hvor befolkningen kan pendle i flere retninger, gir kommunen et stort potensiale for å øke befolkningsveksten gjennom å bli mer attraktive som bosted. Kommunen har svært høy arbeidsmarkedsintegrasjon og dette bør utnyttes. For Løten kommune vil det i denne sammenheng være viktig å bli bevisst hvilke faktorer som har betydning for å tiltrekke seg nye innbyggere samt å få dem til å bli. God stedsutvikling er viktig for trivsel og trygghet, bosetting, næringsutvikling og ivaretakelse av miljøhensyn. Hvordan vi former våre omgivelser betyr mye for folks hverdag og hvordan vi lever våre liv. Skal kommunen kunne møte en befolkningsvekst bør det tilrettelegges for at takten i boligbyggingen kan opprettholdes, eventuelt økes. Det bør tilbys varierte bomiljøer og boformer som kan tilfredsstille ulike menneskers behov. Det er samtidig viktig å få til en balansert vekst, der det også er vekst i næringslivet. Antall arbeidsplasser har hatt en positiv utvikling med en ganske sterk vekst etter Samferdsel og infrastruktur er avgjørende for samfunnsutviklingen. Morgendagens innbyggere vil ha klare forventninger til et godt kollektivtilbud og at annen infrastruktur som forventes er på plass. Løten kommune er den kommunen i Hamarregionen som kan vente seg sterkest vekst i aldersgruppen 80 år og eldre. 7 I tillegg vil antall personer i yrkesaktiv alder per eldre synke. Dette vil ha stor innvirkning på hvordan vi skal organisere de kommunale tjenestene og hva slags rekrutteringsbehov kommunen vil ha innen offentlig tjenesteyting. I tillegg forventes det større konkurranse om arbeidskraften innenfor de fleste fagfelt i de nærmeste årene. For Løten vil det være viktig å legge til rette for en trygg og stimulerende arbeidsplass, hvor kompetansebygging/-utvikling vies stor oppmerksomhet. I lys av de generelle utfordringer med økende klimagassutslipp og høyt energibruk globalt er det all grunn til å ha fokus på dette i årene som kommer. Selv om det jobbes med å redusere klimagassutslipp, vil vi stå ovenfor et endret klima. Spesielt vil man være mer utsatt for regnflomhendelser, belastning på VA-nett, økt slitasje på vegnettet, og det kan også tenkes økte utfordringer i andre sektorer. 7 Utredningstjenester kommunereformen. Hamar Løten-Ringsaker og Stange. TF-rapport nr. 380/2016. Telemarkforskning

11 5.2 Løten for barn og unge Den viktigste ressursen vi har er barn og unge. Å fremme trygge og gode oppvekstforhold for barn og unge er derfor en av de aller viktigste oppgavene til kommunen. Gode familieforhold, trygge nærmiljø og barnehage- og skoletilbud med høy kvalitet er helt avgjørende i denne sammenheng. Løten har de siste årene opplevd en økning i av antall barn og unge i lavinntektsfamilier. Andelen har økt fra 9,1 % i 2010 til 14,5 % i Tilsvarende nasjonalt tall er hhv 9 % og 11,5 %. Å vokse opp i en familie med lav inntekt kan gi flere utfordringer. Barn og unge som berøres av fattigdomsproblemer kan i større grad oppleve utestenging fra felles arenaer, og kan oftere oppleve vansker senere i livet, for eksempel på skole og i arbeidslivet. En viktig oppgave er å legge til rette for en trygg økonomisk og sosial situasjon for barn, ungdom og deres familier. Det er derfor viktig å tenke felles innsatsområder på mange arenaer som NAV, helsestasjon, barnevernstjeneste, kulturarenaer, skole, sfo, barnehage osv. Barnehager og skoler av god kvalitet er viktig for barn og unges utvikling. Disse arenaene er viktig også for barns fysiske og psykiske helse. Barnas utdanning starter i barnehage og sammen med grunnskolen er dette det første skritt i utdanningsløpet og den «livslange læringen». Et godt oppvekst og læringsmiljø gir en opplevelse av fellesskap og mestring, og bidrar til å utvikle og opprettholde vennskap og gode sosiale nettverk. I tillegg vil barn og unges muligheter til deltagelse i fritidsaktiviteter som idrettslag, musikkorps og andre frivillige organisasjoner gi positiv innvirkning på barns utvikling og trivsel. Løten kommune har et rikt fritids- og kulturliv med mange tilbud for barn og unge. Infrastrukturen er viktig for et godt oppvekstmiljø. Barnefamilier har forventninger om tilrettelagte arealer for lek, aktivitet og møteplasser. Trygge trafikkforhold med gang- og sykkelveier skal binde tettstedene sammen. Bredbånd med tilstrekkelig kapasitet vil være en klar forventning. Frafall i videregående skole er et omfattende problem i hele landet. Selv om utviklingen i Løten går i positiv retning er frafallet fortsatt for høyt. Frafallet var i 2015 og 2014 på henholdsvis 29 %, og 31 %. Det er færre gutter enn jenter som fullfører, og flere blant de som går yrkesfag enn blant de som går studieforberedende som ikke fullfører. 8 Frafallet varierer med foreldrenes utdanningsnivå. I følge Folkehelseprofilen for 2016 viser statistikken at andelen foreldre med videregående eller høyere utdanning for foreldregruppa år ligger signifikant lavere enn landet som helhet. For barn og unge i Løten er det viktig at det legges til rette for at de har mulighet for å fullføre sitt utdanningsløp. Samtidig er det viktig at man ser hele utdanningsforløpet i en sammenheng fra barnehage og ut videregående. Overgang og sammenheng barnehage grunnskole er viktig og grunnlaget til videre utdanning legges her. Gjennomføringen kan lett settes i sammenheng med faktorer som grunnskolepoeng og resultater ellers. For Løtenskolen viser tilstandsrapporten for 2015 at grunnskolepoengene etter 10 års skolegang er bak snittet både for Hedmark og nasjonalt. Det er tett sammenheng mellom lave grunnskolepoeng og frafall i videregående skole. Sammenlignet med 2014 viser de fleste resultatene fra 2015 en bedring på nasjonale prøver, standpunkt og eksamen. Denne bedringen i karakterer gjør også at de gjennomsnittlige grunnskolepoengene øker fra 34,2 i 2014 til 35,8 i Selv med en økning på ca. 1,5 grunnskolepoeng så er det fortsatt et stykke frem til målet om å prestere på nasjonalt nivå, hvor det nasjonale gjennomsnittet er på 8 Oversikt over folkehelsen Løten kommune

12 40,7. I tillegg er det store forskjeller på hvordan gutter og jenter presterer i Løtenskolen. Jentene har samme gjennomsnittlig grunnskolepoeng som snittet i Hedmark, mens guttene ligger 7 grunnskolepoeng bak. Dette er også en trend nasjonalt. 5.3 Helse og livskvalitet Helse og god livskvalitet skapes der folk lever og bor. I en undersøkelse gjennomført av TNS i 2014 synes 71 % av Løtensokningene at helsen er svært god eller ganske god, mens 17 % oppgir at helsen er dårlig. Samtidig oppgir 68 % at de er svært fornøyd med tilværelsen, mens 18 % er delvis fornøyd. 9 Resultatene synliggjør at befolkningen i Løten har relativt god helse med muligheter for et langt og godt liv. Folkehelsestatistikk og andre datakilder viser imidlertid at Løten kommune har ulike helseutfordringer, særlig knyttet til sosial ulikhet i helse, psykiske plager og lidelser og frafall i videregående skole. Det er særlig bekymringsfullt at de yngre aldersgruppene og spesielt den mannlige delen av befolkningen gjennomgående skårer dårligere på flere folkehelseparametere. Opplevelsen av å håndtere og mestre hverdagslivet er nødvendig for helse og trivsel, uansett alder og kjønn. De utfordringer som ses kommer blant annet til uttrykk i flere barnevernssaker enn landsgjennomsnittet, en høyere andel av befolkningen på sosialhjelp og en vesentlig høyere andel unge uføre enn både Hedmark og landet for øvrig. Dette er utfordringer som verken er bærekraftig på det menneskelige eller samfunnsmessige planet og fordrer en samordnet og forsterket innsats i årene som kommer. Etter at Samhandlingsreformen trådte i kraft i 2012 er det flere fagområder som må vies særlig oppmerksomhet knyttet til risiko for sårbarhet i framtiden. Etter fire års erfaring med reformen ser man en overgang til en mer spesialisert primærhelsetjeneste. Dette tilsier en fortsatt utvikling fra en generalisttjeneste til mer spesialiserte og tverrfaglige tilbud. Kommunen har pr i dag møtt denne utfordringen med deltakelse i interkommunalt samarbeid innenfor flere områder, bl.a. innenfor samfunnsmedisin, legevakt og somatiske øyeblikkelighjelp plasser. Fra og med 2017 utvides Samhandlingsreformen til å omfatte også rus og psykisk helse. Dette utfordrer kommunene til å samhandle avtalemessig og faglig i møte med 2.linjetjenesten. I tillegg viser befolkningsframskrivingene at andel eldre av befolkningen vil øke radikalt de nærmeste ti årene. Dette tilsier at kommunene må innrette eldreomsorgen på en annen måte enn tidligere. Stortingsmelding 29. Morgensdagens omsorg peker på at dette krever omstilling av den faglige virksomheten med større vekt på nettverksarbeid, tverrfaglig arbeid, forebygging, tidlig innsats og rehabilitering. For å oppnå gode resultater innen dette temaområdet vil det være avgjørende med en helhetlig tilnærming i arbeidet med barn og unge som gjør disse i stand til å ivareta egen helse og skape en trygg og meningsfylt hverdag. 5.4 Behov for utredninger Kunnskapsgrunnlaget for samfunnsdelen vil i all hovedsak bygge på eksisterende statistikk, planer og utredninger. Det er det siste året gjennomført flere større eksterne utredninger som omhandler utviklingstrekk og utfordringer for Løten kommune. Dette gjelder blant annet dokumentene «Utredningstjenester kommunereformen Hamar-Løten, Ringsaker og Stange» og Regional analyse for Løten 2015». Pågående utredninger som «Barnehageutredningen» og planlagte utredninger som for eksempel «Strategiplan Barnehage og Skole» vil gi viktige innspill i planprosessen. I tillegg kommer kommunens øvrige utarbeidede planer og utredninger. Det vil sannsynlig bli et behov for å skaffe seg ny og oppdatert informasjon om 9 Oversikt over folkehelsen Løten kommune

13 utviklingstrekk i kommunen og dette vil da bli framskaffet u nderveis, enten ved bruk av intern kompetanse og/eller eksterne aktører. 6. Planprosessen 6.1 Organisering Det foreslås at arbeidet styres av en prosjektgruppe bestående av rådmannens ledergruppe. Denne skal rapportere til formannsk apet. Det vil da være formannskapet som gir mandat til prosjektgruppen gjennom vedtatt planprogram. Prosjektgruppen vil ha eget sekretariat og informasjonsfunksjon. Det er prosjektgruppen som organiserer arbeidet i henhold til planprogrammets temadeler. Skjematisk kan orga niseringen av planprosessen fram stilles slik: Formannskap FSK Prosjektgruppe Rådmannens ledergruppe Informasjon Sekretariat Kommunen som samfunnsutvikler Løten for barn og unge Helse og livskvalitet Formannskapet Formannskapet vil ha det overordnede ansvaret for gjennomføringen av planprosessen og være ansvarlig for den innstilling som fremmes til kommunestyret. Formannskapet styrer prosessen gjennom prosjektgruppen. På overordnet nivå skjer dette gjennom vedtatt 12

14 planprogram og løpende gjennom styring av prosjektgruppen. Formannskapet forholder seg til prosjektgruppens rapportering. Dialog med prosjektgruppen vil være gjennom arbeidsmøter og eventuelt ordinære vedtaksmøter. Arbeidsform/arenaer Arbeidsmøter med prosjektgruppen og eventuelt ordinære møter i formannskapet I prosessen deltar formannskapet i temamøter og andre fora på lik linje med andre aktører. Prosjektgruppen Prosjektgruppen skal rapportere til formannskapet om løpende framdrift. Dette innebærer rapportering av aktiviteter i henhold til vedtatt plan og de resultater som framkommer gjennom dette. Prosjektgruppen skal bringe til avklaring i formannskapet det som er nødvendig for prosjektets framdrift. Prosjektgruppen fremmer innstilling til formannskapet. Prosjektgruppen er ansvarlig for å organisere arbeidet og at formelle krav overholdes i prosessen. Organisering av arbeidet innebærer blant annet å opprette de nødvendige temagrupper og følge opp disse gjennom løpende rapportering. Prosjektgruppen har et spesielt ansvar for å følge opp at medvirkning og informasjon blir ivaretatt. Det er prosjektgruppen som gir mandat til teamagruppene. Det er prosjektgruppens ansvar å koordinere arbeidet og samordne de resultater som kommer fram, til en enhetlig plan. Arbeidsform/arenaer Prosjektmøter. Rapportering i arbeidsmøter med formannskapet og eventuelt via politiske saker. Utforming av mandat til temagrupper. Oppfølging av temagrupper gjennom rapportering og i dialog med lederne for temagruppene. Temagrupper Temagruppene skal rapportere til prosjektgruppen i henhold til gitt mandat. Rapportering vil være skriftlig og i dialog med prosjektgruppen. Temagruppene skal iverksette nødvendige aktiviteter og tiltak for på best mulig måte å besvare de oppgaver som er gitt gjennom mandatet. Temagruppene har spesielt ansvar for medvirkning i prosessen. Arbeidsform/arenaer Temagruppene kan opprette egne arbeidsgrupper etter behov. Arbeidsmøter i temagruppene. Utvidete arbeidsmøter med f eks politiske utvalg, grupper fra administrasjonen. Dialogmøter/fora (med inviterte fra lag og foreninger etc.). Ordinære møter og sosiale medier? Folkemøter (temaorientert) 6.2 Medvirkning og informasjon Medvirkning og bred deltakelse i samfunnsplanleggingen er et viktig virkemiddel for å sikre lokale og nasjonale fellesverdier og grunnleggende levekår. Løten kommune ønsker at innbyggerne skal engasjere seg i planarbeidet og vil legge til rette for en bred og aktiv 13

15 medvirkning. For å sikre større deltagelse fra flere grupper i samfunnet er det ønskelig med et variert medvirkningsopplegg. Det vil bli avholdt dialogmøter med inviterte fra blant annet lag- og foreninger samt folkemøter. Kommunen vil aktivt anvende kommunens hjemmeside samt ulike sosiale medier i sin dialog med innbyggerne. Informasjon om planprosessen vil til enhver tid være tilgjengelig på kommunens hjemmeside. 6.3 Framdriftsplan for kommuneplanens samfunnsdel Tiltak Periode Varsel om oppstart av planarbeid 3. kvartal 2016 Planprogram på høring 3. og 4.kvartal 2016 Vurdering av merknader og innspill 4. kvartal 2016 Vedtatt planprogram 4. kvartal 2016 Utarbeiding av plan (analyse og utredningsarbeid) 1. og 2 kvartal gangs behandling 3. og 4. kvartal 2017 Høring og offentlig ettersyn av planforslag 4. kvartal 2017 Vurdering av merknader og innspill 4. kvartal 2017/ 1. kvartal 2018 Sluttbehandling og vedtak kommuneplanens samfunnsdel 1. kvartal