Planprogram for Næringsplan

Transkript

1 Planprogram for Næringsplan

2 Innhold Innledning og bakgrunn... 2 Målsettinger med planarbeidet... 2 Utviklingstrekk og hovedspørsmål... 3 Problemstillinger og fokusområder... 6 Rammebetingelser og forutsetninger... 6 Organisering av planarbeidet... 8 Medvirkning... 8 Framdriftsplan... 9 Planprogram næringsplan for Løten kommune Side 1

3 Innledning og bakgrunn I kommunal planstrategi for , vedtatt av kommunestyret i Løten , er det besluttet at arbeidet med ny næringsplan skal starte siste halvdel av Arbeidet med planen har vært utsatt i påvente av vurderinger rundt ny organisering av næringsarbeidet i regionen. Kommunens siste næringsplan er kommunedelplan for næring og landbruk, som ble vedtatt av kommunestyret Siden forrige plan ligger så langt tilbake i tid vil denne planen lages som en helt ny plan. Kommunen skal være en god tilrettelegger for næringslivet i kommunen. Næringslivets forventninger til kommunen og næringslivets medvirkning i planarbeidet er viktig. Oppstart av dette planarbeidet faller sammen med sluttfasen av arbeidet med revidert samfunnsplan. Arbeidet med næringsplanen vil kunne dra store veksler på arbeidet som er gjort med samfunnsplanen. Planprogram Før oppstart av arbeidet med kommuneplaner skal det utarbeides et planprogram, jf. Lov om planlegging og byggesaksbehandling 4-1. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, tydeliggjøre behovet for eventuelle spesifikke utredninger og belyse og synliggjøre planprosessen og de problemstillinger som anses som viktige for temaet. I planprogrammet skal det synliggjøres hvilke medvirkningsprosesser det legges opp til. Planprogrammet er ikke en detaljert prosjektplan, men en agenda for det arbeidet som kommer. Dette planprogrammet kan ses på som en «plan for planen». Det handler om hvilke utfordringer og muligheter kommunen står ovenfor og hvordan vi tenker å jobbe videre med dette i den nye næringsplanen. Planprogrammet skal være realistisk. Dette innebærer at det bør tilstrebes en planprosess som lar seg gjennomføre innen rimelig tid og med akseptabel ressursbruk. I samsvar med lov om planlegging og byggesaksbehandling skal forslag til planprogram sendes på høring og legges til offentlig ettersyn i minst seks uker før kommunestyrets behandling. Dette gjøres for å sikre en bred forankring av planprogrammet. Planprogrammet vil i etterkant av høringen fremmes for sluttbehandling og vedtak i Formannskapet og deretter i Kommunestyret. Målsettinger med planarbeidet Planarbeidet skal tydeliggjøre prioriteringer og fokusområder innen næringsfeltet og gi retning og rammer for kommunens administrative og politiske ledelse. Planen skal synliggjøre status, utviklingstrekk og utfordringer innen næringslivet i Løten fram mot Næringsplanen vil også synliggjøre kommunens roller og ansvar i næringsutviklingen. Planprogram næringsplan for Løten kommune Side 2

4 Utviklingstrekk og hovedspørsmål For å kunne utøve god planlegging er kunnskap om befolkningsutviklingen viktig. Hvordan sammensetningen av innbyggerne i Løten kommune endrer seg over tid vil ha betydning for næringsutviklingen i kommunen. Antall innbyggere i Løten har vokst med 5,5 % siden Det er langt svakere enn gjennomsnittsveksten i landet, som var 14,1 %. Veksten i Løten har vært noe høyere enn i Hedmark generelt. I likhet med regionen og landet som helhet er det først og fremst arbeidsinnvandring som har gitt befolkningsvekst i Løten. Det er for landet som helhet forventet at antall innvandrere vil øke i årene fremover. Det ventes en vesentlig endring i alderssammensetningen i befolkningen i tiårene som kommer. I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) sine framskrivninger av befolkningen vil andelen over 65 år øke markant. Befolkningsframskrivingene for perioden viser en økning i antall innbyggere med ca. 10 % (ca. 725 personer). Deretter vil befolkningen øke med ca. 330 personer fram til Sterkest vekst vil kommunen oppleve i aldersgruppene år samt 80 år og eldre. Det man kan se er at mens det i Løten i 2016 sto 3,7 personer i yrkesaktiv alder (20-66) år bak hver person i alderen 67 +, vil dette forholdstallet synke til 2,9 i 2025 og ytterligere til 2,7 i I snitt har Løten kommune et lavere utdanningsnivå enn landet for øvrig. Andelen innbyggere i aldergruppen år med videregående eller høyere utdanning er ca. 77 % mot landsnivået på 83 %. Totalt har ca. 62 % av befolkningen i Løten videregående eller høyere utdannelse. Utdannelsesnivået i kommunen øker blant den yngre gruppen av befolkningen og denne utviklingen ses også i landet som helhet. Den framtidige utviklingen i Løten er avhengig av mange ytre forhold så som landets vekst, men den er minst like avhengig av Løten kommunes egen attraktivitet for næringsliv og bosetting. Kommuner konkurrerer seg i mellom om bostedsattraktivitet og særlig med omkringliggende kommuner. Boligmarkedet, attraksjoner og tjenester, kultur, identitet og omdømme er faktorer som påvirker en kommunes attraktivitet. God stedsutvikling er viktig for trivsel og trygghet, bosetting, næringsutvikling og ivaretakelse av miljøhensyn. Mens mer enn 68 % av de sysselsatte pendler ut, dekkes omtrent 37 % av arbeidsplassene i Løten av personer som pendler inn. Summen av inn- og utpendling, som utgjør stedets arbeidsmarkedsintegrasjon, gjør Løten til den kommunen med høyest arbeidsmarkedsintegrasjon i Hedmark og blant de 43 høyeste i landet. En høy arbeidsmarkedsintegrasjon gjør kommunen mer robust overfor store endringer i arbeidsmarkedet. Den gir også kommunen et stort potensiale for å øke befolkningen gjennom å bli mer attraktiv som bosted. Attraktive kommuner kjennetegnes ved å være aktive samfunnsutviklere, har et helhetlig og langsiktig grep på arbeidet og spiller på lag med innbyggere og lokalt næringsliv. Det er samtidig viktig å få til en balansert vekst, der det også er vekst i næringslivet. Antall arbeidsplasser har hatt en positiv utvikling med en ganske sterk vekst etter Samferdsel og infrastruktur er avgjørende for samfunnsutviklingen. Morgendagens innbyggere vil ha klare forventninger til et godt kollektivtilbud og at annen infrastruktur som forventes er på plass. Planprogram næringsplan for Løten kommune Side 3

5 I forbindelse med kommunereformen utførte Telemarksforskning i 2016 en utredning for de fire kommunene i Hamarregionen. Hensikten med analysen var å belyse interkommunalt samarbeid og peke på fremtidige muligheter og utfordringer. Rapporten peker på at interkommunalt samarbeid er fragmentert og at det kan skape en mer slagkraftig utviklingsorganisasjon hvis eksisterende næringsog utviklingsorganisasjoner slås sammen. En sammenslåing av Hamarregionen utvikling og Hamarregionen reiseliv er på gang, som et resultat av blant annet denne analysen. «En viktig målsetting for de fleste kommuner er å stimulere til næringsutvikling og økt sysselsetting. Dette er noe som også krever kompetanse, evne til nettverksbygging, gode planer og god infrastruktur. Dersom flere kommuner innen den samme bo-, arbeids- og serviceregionen driver næringsrettet arbeid på hver sin måte, er det en fare for at man ender opp med konkurrerende tiltak istedenfor tiltak som understøtter og bygger opp om hverandre. Dersom forutsetningene ellers er til stede, kan en samlet næringspolitikk bidra til å styrke grunnlaget for næringsutviklingen i hele regionen.» I 2015 gjorde Telemarksforskning en utredning for Løten kommune med vekt på arbeidsplassutvikling, næringsutvikling, befolkningsutvikling og pendling. Her følger noen hovedtrekk fra rapporten: Løten har hatt lav vekst i antall arbeidsplasser siden Antall arbeidsplasser i næringslivet er færre i 2014 enn i Antall arbeidsplasser i Løten sank fra 2000 til 2011, men det har vært en svært positiv utvikling med ganske sterk vekst i antall arbeidsplasser etter Løten har svært lite næringsliv i forhold til befolkningen. Nettoutpendlingen tilsvarer halvparten av sysselsettingen i kommunen. Næringslivet i Løten har lav verdiskaping per ansatt og lav lønnsomhet. Det har etter forholdene vært over middels etableringsaktivitet i næringslivet. I perioden etter finanskrisen har antall arbeidsplasser i næringslivet i Løten stått omtrent stille. Næringsstrukturen i Løten har ikke vært spesielt gunstig, og det forklarer noe av stillstanden. Samtidig har Løten hatt en lavere befolkningsvekst enn landet, noe som også er negativt for næringsveksten i kommunen. Alt i alt har de strukturelle betingelsene vært lite gunstige for vekst i næringslivet i Løten. Utviklingen i antall arbeidsplasser i næringslivet har dermed vært bedre enn statistisk forventet, noe som tyder på at Løten har vært en attraktiv kommune for næringslivet. Løten har en gunstig lokalisering, hvor befolkningen har muligheter til å pendle i flere retninger. Det styrker mulighetene til å få netto innflytting. Arbeidsplassutviklingen har i perioder bidratt negativt til flyttetallene, men i de tre siste årene har arbeidsplassutviklingen blitt bedre og burde bidratt til bedre nettoflytting. Nettoflyttingen har imidlertid blitt svakere enn forventet. Det indikerer at Løten ikke har vært attraktiv som bosted. Framtidig utvikling er avhengig av landets vekst og de strukturelle trekkene, men i minst like stor grad avhengig av Løtens egen attraktivitet for næringsliv og bosetting. Med normal attraktivitet er befolkningen beregnet til å vokse fra omtrent innbyggere i 2015 til i overkant av innbyggere i Den høye arbeidsmarkedsintegrasjonen i Løten gir et stort potensial for å øke befolkningsveksten gjennom å bli mer attraktiv som bosted. Det er imidlertid viktig å få en balansert vekst, der det også er vekst i næringslivet. Planprogram næringsplan for Løten kommune Side 4

6 Samfunnsøkonomisk analyse har på oppdrag fra de fem kommunene Elverum, Hamar, Løten, Ringsaker og Stange samt Hedmark fylkeskommune utarbeidet en analyse av flyttemønstre til og fra disse fem kommunene. Analysen er utført i 2018 og her er noen funn for Løten: Løten ser ut til å klare å holde på de sysselsatte i større grad nå enn for ti år siden. Det er indikasjoner på et relativt attraktivt næringsliv i Løten sammenlignet med de andre kommunene gjennom at flere utflyttere velger å opprettholde arbeidssted, selv om pendlingskostnadene må forventes å øke. Samtidig velger relativt færre innflyttere til Løten sammenlignet med i de andre kommunene å endre arbeidssted, selv om pendlingskostnadene må forventes å øke. Dette tyder på at Løten er et attraktivt bosted. En høy andel innflyttere uten tilknytning til kommunen indikerer at andre egenskaper enn familie og sosiale nettverk, som tilgang til relevant og interessant arbeid, ligger til grunn for flyttebeslutningen. Dermed er andelen innflyttere uten tilknytning til kommunen en indikator på et attraktivt arbeidsmarked. Av de i overkant av 655 sysselsatte innflytterne til Løten i perioden endret 22 prosent arbeidssted. Løten har med dette noe lavere andel som bytter arbeidssted enn det som er tilfellet for de andre fokuskommunene. Dette kan være en indikasjon på at det er andre egenskaper enn arbeidstilbudet som er attraktivt, eller at disse personene har en pendlekostnad de kan bære uten å endre arbeidssted. Det er verdt å merke seg at en innflytter som ikke endrer arbeidssted, kan ha arbeidssted i Løten før bostedsendring. Blant utflytterne er det relativt flere som opprettholder arbeidsstedet (61 prosent for Løten kontra 53 prosent for de fem kommunene i gjennomsnitt) og relativt færre som endrer arbeidssted (23 prosent mot 29 prosent for gjennomsnittet). Dette indikerer at det er egenskaper ved Løten kommune som gjør dem attraktive som arbeidssted. Løten har størst andel innflytting fra nabokommunene, og særlig Hamar (22 prosent), Stange (16 prosent) og Elverum (10 prosent). Resterende innflyttere er relativt jevnt fordelt mellom en rekke kommuner og regioner, med Akershus som fjerde største avreiseregion til Løten med syv prosent i siste treårsperiode. Nesten hver fjerde flytter til Hamar, og er dermed den største utflyttingskommunen for Løten. Det er også en betydelig innflytting fra Hamar til Løten, noe som betyr at det skjer en kontinuerlig utskifting av befolkningen mellom de to. Det er 20- og 30-åringene som utgjør den største andelen av innflytterne til Løten i siste treårsperiode. Denne aldersgruppen utgjør 52 prosent av innflytterne. Andelen innflyttede småbarnsfamilier er 21 prosent siste treårsperiode, også dette høyere enn for de større kommunene Elverum og Hamar. Dette kan indikere at denne typen familier søker rimeligere boligalternativer utenfor pressområder. Pendlingsmuligheter gjør at bo- og arbeidsstedsbeslutningen kan isoleres på denne måten. Blant innflyttere er det husholdninger med voksne barn som vokser mest, og utgjorde ti prosent av innflyttede familier i siste treårsperiode. Dette kan indikere at også etablerte familier søker roligere og mer bolig etter at barn gjerne har flyttet ut for seg selv. Mer enn seks av ti innflyttere til Løten i siste treårsperiode var sysselsatt på arbeidsmarkedet. Planprogram næringsplan for Løten kommune Side 5

7 Problemstillinger og fokusområder Næringsplanen vil fokusere på to ulike perspektiver for kommunens rolle i næringssammenheng. Dette er: Kommunen som tilrettelegger Kommunen som utviklingsaktør Næringsplanen er ikke en plan for næringslivet, men en plan for hva kommunen skal gjøre som tilrettelegger for næringsutvikling i kommunen. Kommunens rolle som tilrettelegger handler derfor om hvordan kommunen best kan jobbe for å skape samarbeid, møteplasser og gode rammebetingelser for eksisterende og framtidig næringsliv. Kommunen skal ha et overordnet og helhetlig perspektiv på næringsutviklingen. Kommunens rolle som tilrettelegger handler om at kommunen skal være utviklingsorientert og pådriver for vekst og utvikling. I denne sammenheng er det viktig å belyse hva næringslivet forventer av kommunen. Kommunens arealplan sier hvilke områder som er avsatt til næringsformål og dette vil være retningsgivende for satsninger og prioriteringer. Næringsplanen bør tydeliggjøre kommunens rolle og handlingsrom som både myndighetsutøver og utviklingsaktør. Forrige plan het næring og landbruk. Det at denne planen har tittelen næringsplan betyr ikke at landbruk er nedprioritert. Næringsbegrepet favner vidt og inkluderer landbruk. Primærnæringen har vært og er viktig for Løten og inngår som en del av denne planen. Områder planen vil belyse er: Hvilke næringstyper/bransjer egner seg best, hvilke geografiske områder prioriteres, hva er Løtens fortinn og hvordan kan dette brukes i næringssammenheng? Dette handler om å spisse satsningen og ha fokus på områder med potensiale, samt å ivareta særpreg og konkurransefortrinn. Når det gjelder geografiske områder handler dette f.eks. om å utnytte de mulighetene som de to viktige ferdselsårene gjennom kommunen gir; rv 3/25 og Rørosbanen. Hvordan skape vekst langs eller i forbindelse med disse? Hvilke forventninger har næringslivet til rammebetingelser? Dette kan blant annet handle om fysisk og digital infrastruktur. Det handler også om tilrettelegging for samarbeid mellom eksisterende næringsliv, gjennom blant annet å skape nettverk og møteplasser. Hvordan skal kommunen samarbeide med næringsliv, gårdeiere, utviklere og potensielle etablerere? F.eks. i sentrumsutvikling. Hva ønsker vi at Løten sentrum skal være og hvordan samarbeider vi best for å nå målsettingen? Hvordan skal kommunen samarbeide i et regionalt perspektiv? Hvilke oppgaver gjøres lokalt og hvilke samarbeides det om regionalt? Hvordan bidra til at Hamarregionen blir en attraktiv region for næringslivet og generere vekst i Løten gjennom dette samarbeidet? Løten som hyttekommune. Hva slags utvikling ønsker vi på Budor og Hedmarksvidda? Hvordan skape best mulig ringvirkninger for næringslivet i Løten ved økt hytteturisme til Budor? Her må næringsutvikling og potensiale for framtidig vekst utredes, og samtidig ses i sammenheng med vern og miljø. Bostedsattraktivitets betydning for næringsutvikling og vekst. Næringsutvikling må ses i sammenheng med bolyst og trivsel. Noe forskning vektlegger næringsutvikling for å skape vekst, mens annen forskning vektlegger boforhold og sier at det viktigste er å tiltrekke seg innbyggere, så kommer arbeidsplassene som et resultat av dette. Løten kommune tror begge deler er viktig og at Løtens kvaliteter som bokommune må ses i sammenheng med næringsutvikling. Planprogram næringsplan for Løten kommune Side 6

8 Rammebetingelser og forutsetninger Kommunal planlegging skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver. Nasjonale De nasjonale forventningene samler mål, oppgaver og interesser regjeringen forventer at kommunene og fylkeskommunene legger særlig vekt på i planleggingen for årene som kommer (Nasjonale forventninger til regional planlegging og kommunal planlegging, vedtatt ved kongelig resolusjon ). De nasjonale forventningene fokuserer på følgende tema Gode og effektive planprosesser Bærekraftig areal- og samfunnsutvikling, Attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder Nasjonale forventninger er retningsgivende for kommunal og regionalt planlegging. Kommunen har ansvar for å finne helhetlige løsninger, der lokale forhold og lokalpolitiske interesser og hensyn ivaretas, sammen med nasjonale og viktige regionale interesser. Fylkesvise/regionale Gjennom høringsutkastet til Regional planstrategi for Hedmark har fylkeskommunen bygget videre på gjeldende planstrategi med fokus på kompetanse og næringsutvikling, infrastruktur, attraktivitet og klima, energi og naturressurser. I tillegg er det et mål å synliggjøre ambisjonen om å være landsledende i det grønne skiftet og utvikling av bioøkonomien. Den overordnende ambisjonen foreslås fulgt opp gjennom fire hovedsatsningsområder: Økt verdiskaping og livskvalitet basert på lokale natur- og kulturressurser. En befolkning med høy kompetanse og et konkurransekraftig arbeids- og næringsliv. Levende byer og bygdesentre som motorer i regionens utvikling. En velfungerende infrastruktur som binder steder, menneske og virksomheter sammen. Fylkesdelplan for samordnet miljø-, areal- og transportutvikling (SMAT) i 6 by og tettsteder og 2 næringsområder i Hamarregionen gir viktige føringer/rammer for kommuneplanarbeidet. Planens hovedmål er å kanalisere befolkningsvekst til Hamarregionen, samt at fornyelses- og utviklingsmulighetene skal styrkes gjennom samordnet miljø-, areal- og transportutvikling. Strategisk handlingsplan for regionrådet for Hamarregionen gir viktige føringer for kommuneplanarbeidet. Innlandsutvalget sluttrapport omhandler tiltak som kan styrke næringsutviklingen og verdiskapningen i innlandet. Kommunale Kommunale føringer er alle gjeldende kommunale planer, virksomhetsplaner og budsjett og økonomiplan. Videre er det flere planer under arbeid som også vil gi viktige føringer, så som revisjon av energi- og klimaplan og ikke minst kommuneplanens samfunnsdel. Planprogrammet beskriver at samfunnsutvikling er ett av tre fokusområder i planen og næring nevnes spesielt som en del av dette, sammen med andre temaer som henger sammen med næring, f.eks. sentrumsutvikling, infrastruktur, boligutvikling og service- og tjenestetilbud. Planprogram næringsplan for Løten kommune Side 7

9 Organisering av planarbeidet Arbeidet med næringsplanen gjennomføres av ei prosjektgruppe oppnevnt av formannskapet. Administrasjonen dekker sekretærfunksjonen. Denne prosjektgruppen rapporterer til rådmannen. Det vil da være formannskapet som gir mandat til prosjektgruppen gjennom vedtatt planprogram. Det er prosjektgruppen som organiserer arbeidet i henhold til planprogrammets temadeler og oppretter ev eventuelle arbeidsgrupper etter behov. Formannskapet vil ha det overordnede ansvaret for gjennomføringen av planprosessen og være ansvarlig for den innstilling som fremmes til kommunestyret. Formannskapet styrer prosessen gjennom rådmannen. På overordnet nivå skjer dette gjennom vedtatt planprogram og løpende rapportering fra rådmannen til formannskapet. Dialog med prosjektgruppen vil være gjennom arbeidsmøter og eventuelt ordinære vedtaksmøter. Rådmannen skal rapportere til formannskapet om løpende framdrift. Prosjektgruppen er ansvarlig for å organisere arbeidet og at formelle krav overholdes i prosessen. Den har et spesielt ansvar for å følge opp at medvirkning og informasjon blir ivaretatt. Det er prosjektgruppens ansvar å koordinere arbeidet og samordne de resultater som kommer fram, til en enhetlig plan. Medvirkning Medvirkning og bred deltakelse er et viktig mål i all kommunal planlegging. Løten kommune ønsker at innbyggerne generelt og næringslivet spesielt skal engasjere seg i planarbeidet og vil legge til rette for en bred og aktiv medvirkning. Kommunen vil bruke følgende arenaer for medvirkning: Planprogrammet legges ut til offentlig ettersyn Næringslivet vil bli invitert til å gi sine innspill til planen gjennom f.eks. bedriftsbesøk og næringsfrokost Dialog med landbruks- og næringslivsorganisasjoner Ulike kommunikasjonskanaler som nettsider og sosiale medier brukes for innbyggerdialog underveis i prosessen Informasjon om planprosessen vil til enhver tid være tilgjengelig på kommunens hjemmeside Nabokommunene og andre parter inviteres til å komme med høringsinnspill Planen legges ut til offentlig ettersyn og høring før vedtak slik at alle som ønsker det skal kunne gi sine innspill Planprogram næringsplan for Løten kommune Side 8

10 Framdriftsplan Planarbeidet tenkes gjennomført etter følgende framdriftsplan: Tiltak Periode Varsel om oppstart av planarbeid 1. kvartal 2018 Planprogram på høring kvartal 2018 Vurdering av merknader og innspill 2. kvartal 2018 Vedtatt planprogram 2. kvartal 2018 Utarbeiding av plan (analyse og utredningsarbeid) kvartal gangs behandling 1. kvartal 2019 Høring og offentlig ettersyn av planforslag 1. kvartal 2019 Vurdering av merknader og innspill kvartal 2019 Sluttbehandling og vedtak kvartal 2019 Varsel om oppstart PLAN- PROGRAM 1. behandling Høring 6 uker Planprogram endelig vedtak Planarbeid PLAN- FORSLAG 1. gangs behandling Høring og ettersyn Bearbeiding Planforslag 2. gangs behandling Endelig vedtak Planprogram næringsplan for Løten kommune Side 9