Nr. 3, september 2011 YGGDRASIL. Rebekkaloge nr 37

Transkript

1 Nr. 3, september 2011 YGGDRASIL Rebekkaloge nr 37

2 KJÆRE SØSTRE! En sommer er over, synger Kirsti Sparbo. Selv blir jeg alltid litt vemodig når jeg hører denne sangen. Sommeren med sitt forlokkende innhold er definitivt over. Jeg hadde så mange planer, men rakk bare halvparten av det jeg hadde bestemt meg for. Nå må vi se fremover, og heldigvis kan høsten være en fin tid. Egentlig er vi heldige i Norge som har de fire årstidene alle med sin egen sjarm. At været skifter kan nok være besværlig, men uansett gir det oss mye å snakke om! Etter tre måneders sommerferie, er vi klar for en ny høsttermin i logen vår. På møtet 6. september var det installasjon av nye embedsmenn, og på flere av stolene kunne vi se nye ansikter! Spennende ikke sant? Det er ikke alltid like enkelt å overta et nytt embete. Det må vi andre være klar over. Kritikk er en uting, derimot må vi hjelpe, støtte og oppmuntre hverandre! I logesalen er det viktig å opptre korrekt og verdig. Likevel skal dere som er nye, få lov til å være dere selv og ikke en kopi av deres forgjengere. Jeg ønsker å takke alle valgte og utnevnte søstre som har stilt sin tid til disposisjon i den perioden som har gått. En spesiell takk til søster Turid Gro Åberg som har vært vår Storrepresentant i fire og et halvt år. Dernest er det på sin plass å ønske dere nye lykke til i den jobben dere skal gjøre. Jeg vil også rette en stor takk til dere som har brukt sommerferien til å gi Odd Fellow-bygget en gedigen ansiktsløftning. Kjøkken, spisesal og selskapslokale er ikke til å kjenne igjen! Det har blitt veldig flott! Tusen takk til Kari Anita Eriksen Næss som har gjort en kjempejobb med å administrere det hele. For en innsats! Alt har sin tid, står det i Bibelen. Min tid som OM har kommet til veis ende. Årene som UM og OM har vært strevsomme, men også svært innholdsrike, lærerike og givende. Takk til dere alle for alt dere har gitt meg. Sensommerhilsen i V.K.og S fra Randi

3 KJÆRE SØSTRE! Jeg håper dere alle har hatt en fin og rolig sommer. Jeg har vært i mitt eldorado på fjellet i 4 uker, kost meg med barnebarn, fisket og brukt naturen ut fra vær og dagsform. Det har vært herlig. Vi har startet på en ny termin og denne høsten er det mange nye Embedsmenn som skal trå til. Jeg vil takke dere alle for de to årene jeg har fått være UM. Tiden har gått fort, men det har vært en stor glede for meg å ha vært Undermester. Jeg har fått mye inspirasjon og lærdom gjennom denne tiden. Dere har vært positive til de endringer som har skjedd. Det at dere har meldt dere på til alle møter har vært en positiv opplevelse for min del, og har også gjort en del ting enklere. Jeg håper dere fortsetter på den samme linjen. Jeg vil rette en spesiell takk til alle som har vært i Privatnevnden disse to årene og jeg ønsker vår nye Undermester, søster Elisabeth Skaara Wendt, lykke til. Med søsterlig hilsen i V.K. og S. Marit FRA LEDER I NEVND FOR OMSORG: Vi har i løpet av våren og sommeren hatt en god del sykdom blant søstrene. Noen har også vært innlagt på sykehus. Så sant vi har fått beskjed om dette, har vi prøvd så godt vi kan å få til besøk, eller tatt en telefon. Utenom Nevnd for Omsorg har vi mange søstre som stiller opp og hjelper til. De viser en uendelig omsorg for sine søstre, og jeg vil gjerne takke dem for dette. Søstrene har også vært flinke til å melde fra når de vet om noen som trenger besøk. Husk: Alle kan ikke ta kontakt med alle, men alle kan ta kontakt med noen. Slik hjelper vi hverandre. Det er alltid koselig å høre kjente stemmer i telefonen. Søsterhilsen fra Irene Gleden er som et lys----- tenner du det for andre, faller skinnet tilbake på deg selv. (Carit Etlar)

4 SOMMERTUR TIL ØVRE MYRA 7.juni var det igjen duket for sommeravslutning for logen vår. Denne gangen hadde søster UM Marit Wike Hansen og søsterfondkomiteen ordnet det slik at vi skulle få besøke Sandefjords siste husmannsplass, Øvre Myra, som ligger i Solvangveien i Nybyen i Sandefjord. Den har vært i bruk fra før 1770, og var en av vel 10 husmannsplasser som lå under Sandar Prestegård. Plassen eies i dag av Sandar Historielag og Foreningen Gamle Sandefjord, og er mye brukt til utleie. Selv om været ikke var helt på sitt beste, hadde over 60 søstre møtt opp denne dagen. Inne var det pyntet med sommerblomster, og stemningen var høy da søster UM ønsket velkommen. Mat er viktig, og søstrene kunne forsyne seg av et flott koldtbord som var levert av Solvang Eldresenter. Etter maten fikk vi besøk av 17 år gamle Marte Strømnes Jensen fra Horten Videregående Skole. Hun hadde skrevet en flott stil om FN, og på bakgrunn av den ble hun av Vestfoldlogene i 2010 valgt til å delta på tur til USA i regi av UNP (Odd Fellows and Rebekahs United Nations Pilgrimsage for Youth). Marte holdt et godt innlegg der hun fortalte og viste bilder fra turen til USA. En fin representant for vår ungdom. Senere på kvelden ble vi underholdt av sanggruppen Aftentrekningen, der en av våre søstre, Elin Faye-Lund, er medlem. De sang flotte sanger i Barbershop-stil, og vi fikk delta på allsang av gamle, gode sanger. De driftige søstrene i sosialkomiteen hadde igjen solgt lodder som resulterte i over 7000,- til vårt sosiale arbeid. Det var som alltid munter stemning under trekning og utlevering av gevinstene. Vi takker sosialkomiteen for jobben, og søstrene for den flotte sluttsummen! En stor takk går også til søster UM og hennes medhjelpere for en kjempefint tilrettelagt kveld! Sommerkvelden var på hell da søstrene ønsket hverandre en riktig god sommer.

5 INTERVJU MED ELIN FAYE-LUND Siden Elin og hennes venninner overrasket oss med festlig korsang på sommeravslutningen vår, ble jeg ivrig etter å få høre litt mer om denne interessen hennes for å synge i kor. Så jeg tok en telefon, og da sto hun faktisk på farten til korøvelse!!! Skjønner at du har vært korinteressert i mange år, Elin. Hvordan startet det hele? Jeg har bestandig likt sang og musikk, så jeg har sunget mye. Vokste jo opp i visesangens tid, og på den tiden hadde vi ikke TV, så det ble god tid til musikk. Da vi flyttet til Sandefjord, ville datteren vår synge i Jentekoret, og dette med korsang smittet over på meg. Så da en nabo ville ha meg med i Bel Canto, sa jeg ja til det. Har du vært med i andre kor? Nei, det har jeg ikke, men jeg har vært med i Bel Canto i hele 24 år! Og nå er det koret Aftentrekningen. Hvorfor dette navnet? Det hadde seg slik at vi var med på en kor-konkurranse i Grieghallen i Bergen. Om kvelden var det fest og avslutning. Vi var jo bare damer i koret, så da det ble dans, var det en av oss som nærmest loddet oss ut ved å si til en mann: Nå har du vunnet en dans med den damen der! Det ble nesten trekning om å få danse med damene i koret vårt, så derfor heter vi AFTENTREKNINGEN. Elin forteller videre at de bare er 8 stykker i dette koret som hadde sitt utspring i Bel Canto, og at de er veldig avhengige av hverandre siden de er så få. Hva gir det deg, dette korfellesskapet? Det gir masse samhold og stor glede. Vi har et felles mål som vi jobber mot, en opptreden som vi har blitt bedt om, sånn som den på sommeravslutningen i Logen. Vi synes det er kjempemoro når vi får det til å klinge bra. Elin forteller til slutt at det å underholde andre gjennom sang og glede, i et lite kor som Aftentrekningen, på en måte er en toveiskommunikasjon. Vi liker å glede andre, og tenk så mye glede vi får tilbake! Og mye glede var det etter underholdningen deres på Øvre Myra, og disse gledelige ordene fra Elin får meg til å tenke på disse ordene: Den største gleden du kan ha, det er å gjøre andre glad!

6 KJÆRE ALLE LOGESØSTRE! Tusen hjertelig takk for alle dugnadstimene! Nå står vår «nye»spisesal og salong ferdig. Uten dere hadde vi ikke klart å pusse opp lokalene. Det har bare vært moro å påta seg et slikt ansvar når jeg har så mange velvillige søstre. Før oppstart 30.mai, har det vært mange møter. Det var mange som var interessert i å være med i en interiørgruppe med ansvar for gang/ spisesal og salong. Men det viste seg at det å komme sammen til møter var vanskelig. Vi ble tre stykker, Nina Steindebakken fra Gaia, Kim Høivik fra Færder og meg selv. Vi fikk hjelp av Ina Bakke (interiørkonsulent), for å foreta valg av farger, tapet, gulv, belysning osv. Det ble mange møter og mange diskusjoner før vi kom fram til hvordan vi ønsket å ha det i logehuset. Vi ville at det skulle være stilig, rent, nytt og at det skulle kunne brukes i mange år. Fargevalget falt på blått og gyllent. Slik det fremstår i dag føler vi at vi har kommet i land. Vi håper at dere alle skal finne dere til rette i vårt nye miljø. Noen bruker nok lengre tid enn andre, det er store forandringer. I begynnelsen av mai ds., fikk interiørgruppa beskjed fra prosjektledelsen til Prosjekt 22,om at det nok ikke lot seg gjøre å få til oppgradering av våre selskapslokaler. Det var vanskelig nok å skaffe dugnadshjelp til kjøkken og heis. Det ble sendt ut en forespørsel, og oppslutningen blant dere var formidabel. Man skal ikke «kimse» av damer. Nina og jeg sa: «Vi kjører!» Vi er veldig glad for at vi startet, og når en nå ser resultatet, er vi stolte. Vi takker for all hjelp til rydding, skraping av tapet, maling, vasking med mer. Nå ser vi frem til oppgradering av inngang, trapp og garderobe. Det skal ikke gjøres mye, men ting tar tross alt tid. Vi skal male rekkverk, male garderoben og bytte lysene i taket med lampene som tidligere hang i salongen. Det blir en enkel ansiktsløftning av vårt inngangsparti. Irene, en av de mange som hjalp til! Med søsterlig hilsen i v k og s. Kari Anita

7 VI GRATULERER: Vi gratulerer vår kjære søster Kirsti Wang-Nilsen som lørdag 16.juli ble smidd i hymens lenker. Den utkårede heter Kristian Pettersen. Vi ønsker dere alt godt! JUBILANTER: Else Marie Kristoffersen fylte 80 år den 2.august. Som første leietaker av ordenshusets nyoppussede lokaler, feiret hun dagen sin sammen med slekt og venner lørdag 13.august. På festbordet sto blomsteroppsatsen fra loge nr.37 Verdande; tre rosa nelliker i et hjerte. VI GRATULERER OGSÅ: Anna Marie Trosby 85 år TILDELING AV BARMHJERTIGHETENS GRAD: Tre av våre søstre ble tildelt Barmhjertighetens grad i Leiren. Søstrenes navn er: - Elisabeth Riis Andreassen - Marit Huseby - Berit Olsen Mange gratulasjoner til dere også!

8 SENSOMMERFEST PÅ PARK HOTEL Mandag var det igjen samling for søstre fra logene Gaia og Verdande på Park Hotel. Dette året var det søstrene i Gaia som hadde arrangementet, og det var 21 søstre fra Gaia og 22 søstre fra Verdande som kom. Nydelig mat ble servert, marinert landkyllingbryst, og en utsøkt dessert, mango og passionsfruktkake. Søster Doris Martinsen takket for maten på en humoristisk og fin måte. Underholdning var det også. Søster Rose Holtet leste fine dikt, allsang og solosang var det ved søstrene Astri Henriksen og Unni Mathisen, og søster Marit Wike Hansen spilte til sangene. Det ble utlodning med mange flotte gevinster, så det var lett å selge lodd, og mange glade søstre hadde med seg fine gevinster hjem. Søster Marit Wike Hansen takket fra søstrene i Verdande for en veldig hyggelig kveld. Klokken ble før vi dro hjem. En stor takk til søstrene i Gaia for en fin kveld! Marit Det finnes optimister som gleder seg til at det skal bli vinter, slik at de kan begynne å glede seg til at det skal bli sommer.

9 HØSTTERMINEN EI Galla NB! Kl O 25 års Ve.Ju N Nevnder Galla O+ NV Nevnder Galla Galla M m/ nr. 120 Gaia NB! Torsdag O Arbm. Sosialaften Brannøvelse O+ Galla O Arbm. Julemøte Galla Kirkesøndag m/kirkekaffe for alle Juletrefest for alle kl Formiddagstreff hver 2. mandag i måneden fra kl , , , HUSK PÅMELDING TIL MØTENE til UM Elisabeth Skaara Wendt, tlf HVA HAR LIVET LÆRT DEG? Fra en bok som heter Hverdagens visdom har jeg sakset disse flotte uttalelsene fra både unge og gamle mennesker. Vi har alle et langt liv bak oss, noen et lengre liv enn andre, men kanskje vi kan ha godt av å tenke gjennom dette spørsmålet. 86 år gammel: Jeg har lært at det gjelder å se framover. Det finnes så mange gode bøker som skal leses, så mange solnedganger å oppleve, så mange venner å besøke og så mange møllspiste mannfolk som skal luftes. 14 år gammel: Jeg har lært at den beste måten å verdsette noe på er å være uten det ei tid. 85 år gammel: Jeg har lært at du bør ta på noen hver eneste dag. Alle liker berøring.holde i ei hand, få en varm klem eller bare et vennlig klapp på skuldra. 92 år gammel: Jeg har lært at jeg ennå har mye å lære. 64 år gammel: Jeg har lært at det å være besteforeldre er Guds kompensasjon for å bli eldre. 66 år gammel: Jeg har lært at det ikke er avgjørende hvor lenge du lever, men hvor godt du lever

10 BETRAKTNINGER RUNDT MIN SOMMER I MITT LILLE LAND En sommer er over, men minnene om den består. En sommer er over, men vi skal sees igjen til neste år. Ja, sommeren er over, men noe skjedde denne sommeren som vi vel aldri vil komme over----- Terroren kom til vårt lille land, til vårt lille, fredelige land. Vi trodde vel aldri at noe så grusomt kunne skje her hos oss, men det skjedde, og minnene om disse grusomhetene vil alltid bestå. Det norske folk viste, midt i all fortvilelsen og sorgen, at samhold, vennskap og kjærlighet var av stor betydning disse dagene! Vi bor i et lite land, og teksten til MITT LILLE LAND av Ole Paus, som vi har hørt så mye i det siste, sier så mye om oss. Den har også grepet meg, og jeg vil alltid forbinde denne teksten med det som skjedde i mitt lille land 22.juli 2011, men samtidig setter denne teksten i sving andre tanker om hele min sommer i vårt vakre land. Før 22. juli hadde vi 3 ukers ferie i seilbåten vår fra Sandefjord til Flekkefjord. Har også tidligere reist langs hele kysten vår i egen båt fra Sandefjord til Helgelandskysten, så jeg har virkelig sett vår vakre kyststripe! Mitt lille land der havet stryker mildt og mykt som kjærtegn fra kyst til kyst. Det føles fredelig og godt å være ute på havet, det føles fredelig og godt å seile inn mot et lite sted ved kysten, en vakker øy, en liten holme, et blankslipt svaberg eller en nydelig, hvitmalt sørlandsby. Mitt lille land der høye fjell står plantet mellom hus og mennesker og ord. Og der stillhet og drømmer gror som et ekko i karrig jord. Å komme seilende inn den lange fjorden til min barndoms by, Flekkefjord, med de høye fjellene som omkranser byen, å se byen ligge der så lunt og stille med sine hvite hus, å vite at der har jeg mange av mine barndoms venner som ønsker å treffe meg,

11 og som også jeg ønsker å møte om bord i båten vår det gjør noe med meg! I denne byen grodde mine drømmer da jeg var barn, og stillheten og roen fantes bestandig, der vi lekte i småbyens billøse gater. Mitt lille land der stjerner glir forbi og blir et landskap når det blir lyst mens natten står blek og tyst. Å sitte i båt en varm sommerkveld, å se sola gå ned i havet med et fantastisk fargespill, hele tiden i spennende nyanser å høre måkeskrik og bølgeskvulp, men ellers stillhet å gå til ro når natten faller på for å våkne til en ny og fredelig dag med kaffe og frokost i båten, det gir meg ro og fred! Å våkne i båt ved et svaberg på Svenner, Å se båter komme sigende utover med glade unger i orange vester, Å høre latter, fryd og glede En varm sommerdag Det gjør også meg glad!!! Etter disse 3 ukene, hvor min mann og jeg var alene i båten, kom vi hjem til terrordagen med alle dens redsler og grusomheter. Og frykten kom inn over oss. Men i den varme perioden etterpå, tok vi med oss barn, barnebarn og venner på båtturer i nydelig vær. Vi la bort frykten og gledet oss over vårt vakre landskap. Jeg har tatt vare på all gleden, all varmen, alt vennskapet og all kjærligheten sammen med alle disse. Og jeg håper og tror at vi fortsatt skal kunne leve godt sammen i vårt lille land! Lillebjørn Nilsen deler dette håpet med meg i denne sangen sin: En himmel full av stjerner, blått hav så langt du ser. En jord der blomster gror, kan du ønske deg mer? Sammen skal vi leve, hver søster og hver bror, små barn av regnbuen, på en frodig jord Med tanker om VENNSKAP, KJÆRLIGHET OG SANNHET Ellen Friele

12 SOMMEREN 2011 Sommeren 2011 begynte som planlagt for meg og mine. Jeg begynte ferie den første helgen i juli, og vi hadde en fin uke på svenskekysten med båt. Da dro vi hjemover, for vi skulle videre nedover Sørlandet med båten uken etter. Slik gikk det imidlertid ikke. Søndag 10. juli ble mannen min, Petter, rammet av en hjerneblødning og lagt inn på sykehuset i Tønsberg. De kalte det en liten blødning. Tirsdag 12/7 ble jeg så vekket av telefon fra sykehuset. Mannen min hadde fått en ny hjerneblødning, og denne gangen var den stor. Han ble lagt på intensivavdelingen og var der i 10 dager. Det var en veldig påkjenning, for vi visste ikke hvordan det ville gå. Etter noen uker på nevrologen, er han nå midlertidig på Nygård sykehjem. Det er meningen at han skal på Sandefjord Rehab Hauanskogen når han blir litt bedre. Han er lammet i høyre side, har afasi og noe lammelse i hals/svelg. I tillegg har han hatt tre lungebetennelser med påfølgende antibiotikakur. Fremtiden er fremdeles ganske uviss. Derfor har jeg ikke fått bidratt noe særlig til denne utgaven av Yggdrasil. Ellen Friele har hatt denne jobben. Jeg håper imidlertid å komme sterkere tilbake. Vi har fått inn en del innlegg, og synes selv det har blitt en fyldig Yggdrasil. Dette er vår første utgivelse og vi lærer underveis. Vi håper dere vil fortsette å sende oss bidrag og på den måten hjelpe oss å lage en god Yggdrasil. Så vil vi få ønske hver og en av søstrene en fin og forhåpentligvis tørr høst med dette diktet av Herman Wildenvey: EN SANGFULD HØSTMORGEN Hei tjo! For en strålende morgen der nu går Over alt, over al den glade jord! Og det synes mig her nede, som om høstsekunder slår fra et himmelur langt henne bag det morgenrøde flor. Med søsterlig hilsen i V.K.og S. Kirsti Dursett I REDAKSJONEN: Kirsti Dursett Ellen Friele Herreportveien138 Kastetstien Sandefjord 3236 Sandefjord Tlf / Tlf / e-post: kdursett@online.no e-post: ellefrie@gmail.com

13