OPERAEN BYGGFAGBLADET SNART FERDIG, MEN BLIR DEN GUL? 1 HISTORIEN DÅRLIG HÅNDVERK JUBILANTER KLUBBSTYRE- KURS. om Naturstein AS.

Transkript

1 BYGGFAGBLADET 1/2007 NR BYGGFAGBLADET Tømrere Snekkere Taktekkere Blikkenslagere Glassmestersvenner Ventilasjon Montører HISTORIEN om Naturstein AS Det konkurranseutsatte markedet; DÅRLIG HÅNDVERK JUBILANTER i fagforeningen KLUBBSTYRE- KURS på Hønefoss OPERAEN SNART FERDIG, MEN BLIR DEN GUL? 1

2 BYGGFAGBLADET 4/2007 BYGGFAGBLADET REDAKTØR: Egil Mongstad ADRESSE: Grønland 12, 0188 Oslo TELEFON: TELEFAKS: E-POST: WEB-ADR.: ÅPNINGSTIDER Mandag - torsdag kl mai sept. kl Fredag kl REDAKSJONSKOMITÉ Per Erik Aurland Ken Gordon Solfjeld Sigurd Jensen Svein-Dagfinn Vestheim Knut Farholm Bjørn Larsen Pål Austad Solfjeld Mikal Olechnowski Egil Mongstad (ansv. red.) GRAFISK PRODUKSJON Gjerholm Design AS FORSIDEFOTO Gammelt og nytt (gulnet) praktbygg FORSIDEFOTO HENTET FRA: Statsbygg.no ISSN avleder Go to him now he calls you, you can t refuse. When you ve got nothing, you ve got nothing to lose. You re invisible now, you got no secrets to conceal. How does I feel? (Bob Dylan) STYRET Leder: Egil Roald Mongstad Nestleder: Ken Gordon Solfjeld Sekretær: Jan Åke Persson Visesekretær: Svein Dagfinn Vestheim Styremedlem: Jarand Andresen Styremedlem: Bjørn Larsen Styremedlem: Bjørnar Nilsen Styremedlem: Pål-Richard Larsen Styremedlem: Thomas Rustestuen Studieleder: Roger Kristensen Målektr. rep.: Ivar Dahl Hansen 1. vararepr.: Pawel Motyka 2. vararepr.: Knut Farholm 3. vararepr.: Pål Austad Solfjeld 4. vararepr.: Mikal Olechnowicz Leder Prislista: AKKORDTARIFFENES VANNMERKE Akkordtariffene har en lang historie. Tilbake til 1850-årene da baser i Kristiania lagde seg ulovlige prislister som hadde som funksjon at de var enige med andre baser om et minimumsnivå for prisen på arbeidet. Dette var en svært markedsinnrettet tid, da akkordlagene møtte opp hos mesteren og la inn pris på jobben sin. Prislista var et helt nødvendig verktøy. Så også i dag! Historiker Harald Berntsen har, i Bygningsarbeideforbundets historie, forklart hva landsomfattende akkordtariffer er; En omforent timelønn omregnet til kvadratmeter-, løpemeter- og stk.-priser. Uten prislista blir akkordsystemet totalt dominert av slumpakkorder. En liten historie I 1964 jobbet jeg i en periode som sjauer på BMV (Bergens Mekaniske Verksted). Det jeg husker best er at vi, på ordre fra basen, måtte ligge og sove i tankene på noen israelske fruktbåter (som av en eller annen grunn hadde kanonfester på dekk). Grunnen til at vi måtte kule n, var at basen hadde fått for god pris av arbeidsformannen, og ikke ville sprenge akkorden. Det hører med til historien at basen var gode venner med formannen, og at han alltid fikk gode priser. Mot slutten av 1960-tallet ble det slutt på all akkord innenfor VO. I mange miljøer var akkordarbeid et skjellsord, og synonymt med mafiavirksomhet. Forståelig! Desto mer oppsiktsvekkende er det at Fellesforbundet nå godtar alternative lønnssystemer uten prisliste. Samtidig pålegges Målekontorene å kontrollere disse på vegne av våre medlemmer. Hva som skal kontrolleres, er uklart for mange av oss. Den nåværende paragrafen om alternative lønnssystemer (2.6.3) er et redskap som kan brukes til å komme i dialog med bedriftsmiljøer og medlemmer som ikke klarer å få akkordtariffene til å fungere. Men da må noen viktige premisser ligge fast: - Akkordtariffene må være hovedlønnssystemet, og dersom man ikke blir enig lokalt, er det akkordtariffene som gjelder. - De eventuelle alternative prestasjonslønnssystemene må ha en klart definert prisliste, som kan kontrolleres av målekontorer og tillitsvalgte. - Får man ikke til prestasjonslønnssystem på disse betingelser, er det skriftlig avtalt fastlønn som gjelder. Nemlig! Hammeren er et effektivt redskap, særlig i glasshus (Gammelt tømrer-ord) Egil Mongstad 2

3 BYGGFAGBLADET 4/2007 DEN GAMLE NISSEN Margrethe Munthe Den gamle nissen satt så trist på låven julekveld. De glemmer meg nok nå som sist og spiser grøten selv. Hvor ble hun gamle Guri av? Hun var så snill og blid. Hun alltid julegrøt meg gav, men nå er det forbi. Jeg passet både fjøs og stall i mange, mange år. Nå er jeg gammel, klein og skral, det er visst best jeg går. Og nissen satt på låven gjemt og gråt så tårer rant. Han skjønte nok at han var glemt, da ingen grøt han fant. Leif Einar Nylenden Forfatterinnen Margrethe Munthe ( ) er vel kjent for de fleste i hvert fall for den bittelitt eldre garde. Vi minnes nok sangene og barnerimene hennes både med stor glede og litt mindre glede... - Margrethe var en streng dame. Sanger som Nei, nei, gutt, dette må bli slutt ikke storme inn i stua, og Jeg skriker ikke jeg, og jeg er ikke sint og lei... osv. skulle vel ha en oppdragende effekt på oss. Men månens ansikt tittet mildt igjennom gluggen inn. Og mus og rotter danset vilt omkring i måneskinn. De pep og spratt og var så glad, at nissen måtte le. Han lo og tørket tåren av til slutt han danset med. Så da vil jeg få ønske alle en riktig God Jul - og GLEM FOR ALL DEL IKKE NISSEN! Stafettpinnen sender jeg videre til Vidar Karlsen i IcopalTak as Region Øst i Fredrikstad. 3

4 ARTIKKEL OPERAEN ER NESTEN FERDIG Så går det mot slutten for prosjekt nytt operahus i Bjørvika. U.t. har fulgt prosjektet fra oktober Da var betongarbeidet i full gang. D.v.s. betongdekket på bakkeplan var ferdig. Prosjektet ble da stort sett sysselsatt av norske og nordiske håndverkere. Veidekke AS sto for den største jobben med oppføring av bl.a. råbygget. Det var sysselsatt ca. 200 personer under denne perioden. Betongarbeiderne til veidekke kom stort sett fra anlegg og hadde jobbet mye på anlegg for oljeindustrien. Det var tydelig at HMS - arbeidet hadde vært i fokus for disse gutta. Det var mange og dyktige verneombud på den tida. Bygningsarbeidere har noe å lære av HMS-kulturen til anleggsgutta (min påstand). Etter at råbygget var ferdig startet internsjonaliseringen av operaen. Jeg har registrert 33 forskjellige nasjonaliteter her. Mange leveranser og produkter er av utenlandsk opprinnelse. Marmor fra Italia, eik fra Spania og Tyskland, glass fra Tyrkia, aluminiumsplater fra Danmark, lysstoffrør fra Polen, Scenemaskineri fra Tyskland +++. Med mange utenlandske kontrakter og arbeidere fra mange forskjellige land fulgte det med nye utfordringer. Det var stor forskjell på kvaliteten og profesjonaliteten til de utenlandske foretakene. Noen hadde operert på det internasjonale markedet før, og trengte bare litt veiledning for å tilpasse seg norske lover og regler. Andre hadde til dels vegring for å akseptere norske lover og regler. Statsbygg og u.t har hatt full gjennomgang av lønns og arbeidsavtaler for samtlige bedrifter på operaen. Vi registrerte kun 4 bedrifter som tilfredsstilte minimumskravene til Arbeidsmiljøloven. Resten måtte få hjelp eller bli skolert for å få de godkjent. Vi fant flere bedrifter som kom til prosjektet med bl.a. for lave lønninger og arbeidstidsordninger som ikke var i samsvar med loven. Samtlige fikk pålegg om å rette opp disse avvikene. Det har på prosjektet blitt avdekket opptil 7 forskjellige lønns- og arbeidsavtaler på samme person. Ingen av de hadde et relevant innhold. Vi har avdekket 2 bedrifter som har drevet med sosial dumping. Jakten på større profitt er dessverre så stor for enkelte at de må jukse med lønna til håndverkerne. Språkbarrierer og redselen for å miste jobben hvis en snakker om sin egen lønns- og arbeidsavtale eksisterer. Å bruke tolker som presiserer at alle er forpliktet til å følge norsk lov, er ikke alltid nok for å få folk til fortelle sannheten. Men heldigvis er de fleste hederlige og seriøse arbeidere som sier ifra hvis noe er galt i arbeidsforholdet. Når det gjelder HMS og utenlandsk arbeidskraft er jeg glad for at vi ikke har registrert noen større hyppighet av skader og ulykker for disse. Det kan tvert imot virke som de tar vernearbeidet mer seriøst enn de norske. Alle, uansett nasjon- alitet, må gjennomgå sikkerhetskurs når de kommer til prosjektet. Flere har også fått muligheten til å gå kurser som har medført kursbevis og sertifikater (liftkurs, anhukerkurs, varme arbeider etc.). Utenom organisasjonsrelaterte henvendelser har u.t. hatt mange henvendelser fra arbeidsgivere som ønsker bistand og råd på hvordan de skal opptre i henhold til lover og regeler. De fleste henvendelsene dreide seg om forståelsen av;aml, forskrifter til arbeidstilsynet og allmenngjøringsloven av tariffavtale. Jeg skulle gjerne ha sett et større kunnskapsnivå for lover og regler til de fleste bedrifter (de største er best). Av de mindre underentreprenørene så er inntrykket at de fleste har et ønske om å drive etter regelboka men får det ikke helt til. Det er jo et godt tegn, men da må det jo tilføres resurser for å få det til. TEKST: Knut Farholm 4

5 BAS forum BYGGFAGBLADET 4/2007 Foto: jnichols Det konkurranse-utsatte markedet; DÅRLIG HÅNDVERK Ja, det er min påstand, og jeg vil i dette innlegget gå nærmere inn på hva dette betyr for tømrer n. TEKST: Ken Gordon Solfjeld Entreprenørene konkurrerer seg imellom om alle de store jobbene, og det virker på en vanlig håndverker som de strekker seg svært langt for å vinne anbudene. Dette innebærer blant annet at prosjekteringen blir skadelidende, noe som medfører at entreprenørene må bemanne opp byggeplassen med veldig mange håndverkere. Og da hovedentreprenørene, som vi vet, har "ansettelsesvegring, blir jobbene satt bort til diverse underentreprenører (ofte utenlandske). Det både norske og utenlandske UE har felles er at de i stor grad benytter utenlandsk arbeidskraft som ofte er ufaglært (det er ikke snakk om opplæringsbedrifter med lærlingkontrakter). Dette medfører at ikke bare blir produktiviteten skadelidende, men også den håndverksmessige utførelsen blir dårlig. Dette siste henger også sammen med manglende oppfølging av lederne i bransjen. Undertegnede er pr. dags dato sysselsatt med hulltaking i ferdigbehandlede himlinger og vegger på Operabygget pga. av at tekniske fag ikke har fått gjort seg ferdig. Av den faglige utførelsen jeg observer av Innside (polske arbeidere) og Carpin (estlandsk arbeidskraft) går det igjen og igjen at for eksempel all skruing av gips utføres med batteridrill som resulterer i at alle skruer bryter papiret på gipsplatene. I tillegg går gipsen i himlingene stort sett feil vei i forhold til rekkene. Jeg kunne fortsette å remse opp flere tilfeller, også på andre byggeplasser, men nok om entreprenørene i denne omgang. Jeg er bekymret på bransjens vegne, og dette styrkes ytterligere av for eksempel artikkelen jeg leste i Romerikes Blad den 18/11-07, med overskriften FORBRUKERRÅDET BER HÅNDVERKER- BRANSJEN TA ANSVAR. 49% av skader på norske hus skyldes feil utførelse, slurv og manglende kontroll ifølge en kartlegging fra Norges Takseringsforbund. Til sammenligning utgjør aldring og slitasje 22,5% av skadene. Flere hundre klager. Vi får klager på håndverkertjenester daglig. Det er snakk om flere hundre i året. Vi merker at det har økt de siste årene, sier Anders Leisner, advokat i Huseiernes Landsforbund til NRK. Forbrukerrådet behandler rundt 4000 henvendelser om håndverkertjenester hvert år. Anslag viser at håndverkerfeil koster nordmenn 13 milliarder kroner årlig. Dette er ei trist utvikling, og det kan ikke gjentas ofte nok at det viktigste vi kan gjøre for å bekjempe dette er å ta alle lovlige virkemidler i bruk for å øke andelen av egne ansatte håndverkere og ikke minst, egne lærlinger! Og til slutt, et gammel BAS-ord: Offensivt lagspill=suksess God jul til dere alle! 5

6 KURS2007 Gruppediskusjoner og pauser, - glimt fra tariffkurset. FØRSTE TARIFFKURS PÅ EGET KURSSENTER PÅ BÆK For første gang i moderne historie ble det avholdt tariffkurs på Bæk. Selv om Drengestua fortsatt ikke er godkjent av Ås Kommune (det skjer antagelig i januar 2008), og det var begrenset med overnattingsplasser, så var det god stemning på kurset. Det gamle Bryggerhuset er en lys og hyggelig møtesal, og kommer ikke til å bli dårligere når klimaanlegget kommer i funksjon! (Nå er det i gang). Som dere vil se av programmet, så var det tradisjonelt tariffkurs, men Tellef Hansen fra DeFacto, holdt et 4-timers kurs i forhandlingsteknikk, lørdag 27. oktober. Svært vellykket! TAKTEKKERE TARIFFKURS 17., 24., 26. OG TØMRERE TARIFFKURS 17., 24., 26. OG Varighet: 3 kvelder+1 dag Totalt: 20 timer Gjennomgang av Fellesoverenskomsten for byggfag kap. 2 og 4: 3 timer Gjennomgang av taktekkertariffens alminnelige bestemmelser: 3,5 timer Gjennomgang av taktekkertariffens prisliste: 5 timer Gruppearbeider takmålinger: 4 timer Hvordan sette opp en protokoll: 1,5 time Forhandlingsteknikk: 3 timer Varighet: 3 kvelder+1 dag Totalt: 20 timer Gjennomgang av Fellesoverenskomsten for byggfag kap. 2 og 4: 3 timer Gjennomgang av tømrertariffens alminnelige bestemmelser: 2 timer Gjennomgang av tømrertariffens prisliste: 1,5 timer Gruppearbeider tømreroppmåling fra tariffen: 4 Hvordan jobbe akkord: Bemanningsplan, føre timelister, sette opp akkordavtale: 5 timer Hvordan sette opp en protokoll: 1,5 time Forhandlingsteknikk: 3 timer 6

7 BYGGFAGBLADET 4/2007 De to foreningene; Oslo Bygningsarbeiderforening og Tømrer og Byggfagforeningen, har sammen med Tellef Hansen, utviklet et kurs for klubbstyrer. Høsten 2006 hadde vi et pilotkurs, der vi prøvde ut en modell som fikk god tilbakemelding fra prøvekaninene. Klubbstyrekurs PÅ HØNEFOSS Deltakere på dette første, ordinære klubbstyrekurset var klubbstyrene i Peab, Skanska, Veidekke og lærlingerepresentanten i NCC. Kurset gikk av stabelen i helga 23. til 25. november 2007, på ringerike Hotell på Hønefoss. Tellef Hansen var ansvarlig for lørdagen: Angrepsvinkelen var Forhandlingsteknikk i utvidet forstand, og med det som utgangspunkt ble følgende temaer belyst: Forhandlinger fra begynnelse til slutt, med stor vekt på forberedelser. Det norske arbeidslivssystemet - Fagbevegelsens historiske utvikling. Maktens triangel - Fagbevegelsens rolle i samfunnet SWOT-analyse - Enkelt men nyttig redskap til å analysere hva som er viktig og uviktig, - og hva som er positivt og negativt. Kjell Skjærvø (nyansatt medarbeider i Oslo Bygningsarbeiderforening) hadde søndagen: Han hadde ikke uventet arbeidsleie som hovedtema, og gikk gjennom følgende undertemaer: Gjennomgang av dommen i Sarpsborg (se side 6), og dens betydning. Høringsforslaget om Innsynsretten og den omstridte taushetsplikten. Ettersom det nå skal lages forskrifter for leiefirmaer, gikk Kjell igjennom en kokebok for tillitsvalgte i hvilke kriterier som kan brukes for å skille leiefirmaer fra produksjonsbedrifter. Kurset fikk også denne gangen svært gode kritikker fra deltakerne! TEKST/FOTO: Egil Mongstad Tellef Hansen var foredragsholder på lørdagen. Ungdommen møter opp på kurs. Kursleder Børre Hagen har fått noe å tenke på. Foredragsholder Tellef Hansen øker klubbstyrenes kunnskap. 7

8 REPORTASJE JUBILANTER i Byggfagforeningen Fredag 2. november 2007, ble det holdt en enkel tilstelning for foreningens jubilanter. Opprinnelig hadde vi tenkt et større arrangement, kanskje på Bæk, men da det viste seg at mange ikke kunne komme, ble det i stedet en enkel lunsj i foreningens lokaler. Men hyggelig ble det. Fritjof Pedersen (98) - 75 år i foreningen Det er ikke ofte at vi har 75-års jubilanter. I hvert fall ikke så ofte at de møter opp for å motta velfortjent oppmerksomhet. Men det gjør Fritjof Pedersen. Sammen med kona Astrid og sønnen Kjell, kommer han til foreningens uformelle jubilantlunsj 2. november. Som innmeldt i 1931, er Fritjof en vandrende historiebok; Vanskelig tider i 30- og 40-årene Motstandskamp under okkupasjonen, i Milorg og Oswald-gruppa Frigjøring og gjenoppbygging Når vi spør om oppskriften på et langt liv og god helse, svarer 98-åringen: Det gjelder å finne på noe å gjøre, å være i aktivitet. Og Fritjof er i aktivitet. I nærheten av hans bolig i Oppegård, står han og hogger ved! Verktøyet hans er, som mannen, av god gammel men edel årgang. Byggfagbladet har hatt en hyggelig prat med en erfaren fagmann og hedersmann, og hvis Fritjof ønsker det, kommer vi tilbake med mer stoff om denne jubilanten. Vi skal overhodet ikke klage på alle de som ikke møtte, de har sikkert gode grunner. Foreningen vil se nærmere vår jubilantarrangement, og se hva vi kan gjøre for at flere skal kunne delta. Men de som deltok, ga oss og hverandre et hyggelig samvær. Kaffe og snitter, hyggelige ord, og tilslutt utdeling av erkjentlighetsgaver. To fotojournalist-elever tok bilder av jubilantene og lagde en reportasje til LO-Aktuelt sin Nettavis. TEKST: Egil Mongstad FOTO: Lina Winge Jubilanten Fritjof Pedersen (98). 8

9 BYGGFAGBLADET 4/2007 Torleiv Kindem måtte gå før gruppebildet ble tatt, men rakk å bli servert kake. f.v. Arne Lønnrusten, Kåre Ingvar Løkken, Torleif Pedersen og Johan Øsberg. Jubilanter: 75-års medlemskap: Fritjof Pedersen 65-års medlemskap: Johan Østberg 60-års medlemskap: Arne Lønnrusten 60-års medlemskap: Torleiv Kindem 50-års medlemskap: Kåre Ingvar Løkken ANNONSE KLAR FOR TØFFE TAK 9

10 Kapittel 13 FAGFORENINGSKAMERATER Julaften i Polen TEKST: Mikal Olechnowicz Tradisjonell julaften i Polen begynner når første stjerne er på himmelen. Det er en symbolsk betydning av Betlejems stjerne som minner om Jesu' fødsel Denne stjernen ifølge Bibelen, så de tre konger på østsiden av himmelen. Julaftens kveldsmat i polsk tradisjon, begynner med å bryte alterbrød og si frem gode ønsker til hverandre, bønn, og å lese et fragment av det hellige Evangelium av Mateus eller Lukas om hvordan Jesus ble født. På julebordet,dekket med hvit duk og høy under, dekker vi til en ekstra person. Det er symbolsk tiltenkt en uventet gjest. Hva spiser vi på Julaften? Det avhenger av religionen eller familiens tradisjon. Det er mange matretter på julaften, men i ifølge tradisjonen skal det være 12 retter, som er eksempel på alle jordegoder. Alle må prøve disse tolv matrettene, og det garanterer hell og lykke til neste år. Oftest lager og spiser vi rødbetesuppe med små piroger. En veldig populær fisk er karpe, surkål med erter og sopp (m.m.), boller med valmue, sukker og honning, kompott av tørket frukt (m.m.), golabki (det er ris med krydder hyllet inn i kokt kål og kutia). Alle disse rettene er uten kjøtt. I Polen har vi Julenissetradisjon. På Julaften, etter julebordet, kommer alle nærmere juletreet og pakker ut julegavene. Etterpå venter vi på hyrdetimen og midnattmessen. Alle går i kirken for å høre på helligmesse og synge julesanger. Det er alltid ved midnatt. Hyrdetimen minner om forventningen til hyrder og gjetere, - som ble messet dem på vei til Betlehem. 10

11 BYGGFAGBLADET 4/2007 Knusende dom mot NORDIC TRADING COMPANY TEKST: Kjell Skjervø Sarpsborg-bedriften Nordic Trading Company AS er dømt til å betale 19 tidligere ansatte polske bygningsarbeidere 2,4 millioner kroner. Beløpet gjelder etterbetaling av lønn, overtidsbetaling og feriepenger. Dette er en prinsipielt viktig dom for norsk fagbevegelse og for tusenvis av østeuropeiske arbeidere som er i samme situasjon som NTC ansatte har vært. I mars 2006 troppet noen polske bygningsarbeidere opp på kontoret til arbeidsgiveren sin, eller det de trudde var arbeidsgiveren, i Grålumveien 125 i Greåker. Ærendet deres var at de ville kontrollere lønna opp mot timelistene sine, som befant seg på kontoret Nordic Trading Company AS. Her fant de ikke bare timelister. De fant også fakturaer. Fakturaene var utstedt i polakkenes navn. Dette opplevde de som ganske bekymringsfullt. Polakkene tok kontakt med Fellesforbundets avdeling i Sarpsborg. Det viste seg at NTCs arbeidere var registrert i Norge som selvstendig næringsdrivende, nærmere bestemt norskregistrerte utenlandske enkeltmannforetak, såkalte NUF-selskaper, med NTC som norsk representant. Men dette visste ikke arbeiderne noe om. Sjøl trudde de at de var ansatt i NTC. Flertallet av NTCs arbeidere melde seg inn i Fellesforbundet. NTC hadde opprettet entreprisekontrakter mellom NUF-ene, det vil si arbeiderne, og forskjellige oppdragsgivere. Det var også opprettet fakturaer fra NUF-ene, det vil si de polske arbeiderne, til de forskjellige oppdragsgiverne arbeiderne hadde vært utleid til. Til å begynne med ble det fakturert 169 kroner per arbeidet time pluss mva, seinere 179 kroner. De fakturerte beløpene var innbetalt på NTCs konto. Mens arbeiderne fikk utbetalt først 65 kroner per arbeidet time, seinere 70 kroner. NTC holdt dessuten fri bolig, arbeidstøy og håndverktøy. Fellesforbundet mente at det faktiske forholdet var at arbeiderne var ansatt i NTC. Dermed var de også omfatta av allmenngjøringsvedtaket som trådte i kraft for Oslofjordregionen 1. september Det ble sendt påkrav til NTC på vegne av 21 polske medlemmer. Kravet gjaldt etterbetaling av lønn, overtidsbetaling og feriepenger. Kravet ble beregnet med utgangspunkt i minstelønnsbestemmelsen i Forskrift om allmenngjøring av tariffavtaler for Oslo-regionen. NTC imøtegikk kravet i sin helhet. I svaret het det at ingen av arbeiderne var ansatt i NTC, men at en var kjent med at flere av dem drev egne selskaper i Polen og registrert som norsk utenlandsk foretak i Norge. Saka ble deretter oversendt LO til videre oppfølging. Forliksklage til Sarpsborg forliksråd ble sendt 4. oktober 2006 med påstand om at NTC skulle dømmes til å etterbetalte arbeiderne lønn, overtidsbetaling og feriepenger. Etter kontakt mellom partene ble det enighet om at mekling ikke ville føre fram. I desember 2006 ble saka trukket, og 1. februar 2007 ble saka hevet for forliksrådet. LO tok nå ut stevning for tingretten på vegne av 21 polske bygningsarbeidere. LOs påstand var at NTC skulle dømmes til å etterbetale arbeiderne lønn, overtidsbetaling og feriepenger i samsvar med allmenngjøringsforskriften. For en av arbeiderne, Zimny Tadeusz, som hadde ødelagt ei hand mens han arbeidet med å sette steinheller, ble det dessuten nedlagt påstand om at NTC skulle dømmes til å betale erstatning. NTC kontaktet nå polakkene én og én og tilbød dem penger for å undertegne en erklæring om at de droppet saka. En av saksøkerne, som fortsatt arbeider for NTC, tok mot tilbudet, og saka ble begjært hevet for han og en arbeider til. Saka kom opp for Sarpsborg tingrett 24. oktober og pågikk i 7 dager, og 11 av polakkene forklarte seg for retten. Saka gjaldt om polakkene hadde vært sjølstendige næringsdrivende som NTC hadde formidlet til forskjellige oppdragsgivere, slik NTC hevdet, eller om de hadde vært ansatt i NTC og utleid fra NTC til forskjellige oppdragsgivere, sånn som LO hevdet. Dom ble avsagt 16. november. Arbeiderne vant saka på alle punkter. NTC ble dømt til å betale polakkene til sammen 2,4 millioner kroner. NTC tapte saka fullstendig. Dommen mot NTC er knusende. Det heter at NTC har utnyttet polakkenes uvitenhet og manglende innsikt i norske forhold. Retten mener at de påståtte entrepriseavtalene ikke avspeilet noen realitet, men i stedet var egnet til å tilsløre det virkelige forholdet, nemlig at NTC drev regulær utleie av arbeidskraft til forskjellige oppdragsgivere. Hele innrettingsmåten har etter rettens mening båret preg av et arrangement som har hatt til hensikt å unndra arbeidsgivers ansvar og tilhørende sosiale utgifter som pensjon, yrkesskadeforsikring, arbeidsgiveravgift med videre for den enkelte ansatte. Og i samband med erstatningssøksmålet for mureren Zimny Tadeusz som kjørte hjem til Polen med ødelagt hand, heter det i dommen: NTC har bevisst valgt å forfølge en forretningsidé som ga dem selv stort økonomisk utbytte ved samtidig grovt å utnytte saksøkernes atskillig svakere posisjon. NTC har bevisst valgt å satse på en konstruksjon/et arrangement som ikke har vært rettslig holdbart. Ved å innrette seg slik NTC gjorde, snøt de i stedet de polske håndverkerne for sosiale goder enhver annen ansatt ville nytt godt av. Dommen mot NTC er knusende. Det heter at NTC har utnyttet polakkenes uvitenhet og manglende innsikt i norske forhold. 11

12 OPPSLAGSTAVLA RUNDE ÅR 1. KVARTAL ÅR Rolf Marthinsen Trygg Gabrielli ÅR James Campbell Kittil Jubskaas Halvard Dyreng Reidar Hoelseter Steinar Kvalvaag Øivind G. Nærløs ÅR Geir Leonardsen Rolf Helstad Trygve Nysveen Tore Rasmussen ÅR Oddbjørn Nesse Erling Aspmo Lars Halle Odd Jan Ølnes Arne John Pedersen ÅR Christian Hagel ÅR John Michalsen Erik Høisveen Jan Eric Lagergren Vidar Karlsen Arne Roald Hansen Svein W. Olsen ÅR John Steinar Hølen Stein Helge Lundby Klas-Göran Svensson Karl Ernst Tkauc Per Morten Andresen Stefan Eldstål MEDLEMMER SOM HAR GÅTT BORT født død Eugen Andresen Thomas O. Støten Jon Tjernshaugen HUSK Å MELDE ADRESSEENDRING TIL FORENINGENS KONTOR NÅR DU FLYTTER Vi får stadig blader i retur med feil adresse. Ring eller send e-post til: post@byggfag.org Administrasjonen Vi ønsker dere en Riktig god jul og et godt nytt år! ANNONSE ANNONSE NB! Vil du ha informasjon fra Tømrer og Byggfagforeningen på e-post eller sms? Send en e-post til post@byggfag.org, med navn, firma, fag og mobilnr., eller en sms til , med samme opplysninger + e-post. Foreningen vil i fremtiden sende mer informasjon, digitalt, direkte til våre medlemmer. Hilsen styret og administrasjonen FINNES DET ET INKLUDERENDE BYGGEFIRMA? Tømrer og Byggfagforeningen har fått en henvendelse fra en vordende lærling i tømrerfaget. Han virker som en flink og motivert ungdom. Hans handikapp er at han har en hørselssvekkelse. Byggfagbladet kan formidle kontakt, og vil og utdele en blomst til den modige og inkluderende lærlingeansvarlige. Red. 12

13 BYGGFAGBLADET 4/2007 Visste du at... SIGURD Du har rett til velferdspermisjon med lønn ved flytting til ny fast bopel. Permisjonens varighet er nødvendig tid, inntil en dag. Bilag 10 i fellesoverenskomsten for byggfag omhandler hvilke situasjoner som gir mulighet for velferdspermisjon med lønn. Noen eksempler Permisjon til å følge barn første gang det begynner i barnehave og første gang det begynner på skolen. Permisjon for resten av arbeidsdagen i de tilfeller arbeidstakeren på grunn av sykdom må forlate arbeidsstedet. Ektefelle/samboer Permisjon for ektefelle/samboer når det er nødvendig i forbindelse med fødsel i hjemmet eller ved innleggelse på sykehus. Det kan være greit og vite at med samboer menes person som har hatt samme bopel som den ansatte i minst 2 år, og har vært registrert i folkeregisteret på samme bopel som den ansatte i samme tidsrom. Anmodning om velferdspermisjon Anmodning om velferdspermisjon leveres til nærmeste overordnede så tidlig som mulig. Dersom anmodningen ikke kan fremmes på forhånd, må nærmeste overordnede varsles omgående og anmodning leveres så snart det lar seg gjøre. Det forutsettes at arbeidstakeren så snart som mulig gis svar på anmodningen. Tidligere inngåtte avtaler Det forutsettes at tidligere bedriftsvise avtaler om korte velferdspermisjoner, som er likeverdige eller bedre enn avtalen i bilag 10 fortsatt skal gjelde. Ved bedrifter hvor partene skulle ønske å inngå egen avtale om korte velferdspermisjoner, er det adgang til det. Takker alle lesere for året som er gått og ønsker dere en fredlig jul og en sprudlende nyttårshelg. Hei, og god jul til deg også! Ja du kjenner sikkert utrykket; "ser ikke skogen for bare trær". Slik føler jeg det av og til når noen tar tak i meg og sier "så du meg ikke?" eller lignende flaue bemerkninger. Når jeg har sett tvers i gjennom dem uten å kjenne dem igjen. Ja tankene er over alt, og jeg går på autopilot. Så da så, unnskyldning eller ikke, men jeg er heldigvis ikke alene. Det hender jo at det er jeg som er den som er våken. Av og til er jeg nesten litt for våken, jeg ser et kjent ansikt og hilser selvfølgelig som høflig er. Slår av og til av noen ord med vedkommende også. Men så skjer det, jeg prøver å huske hvem det er jeg står og snakker med. Det er helt tomt oppi der, og det er ganske fortvilet. Blir redd for å dumme meg ut og si noe som blir helt feil. Jeg hilste på en her om dagen som imponerte meg. Hei Sigurd! ja du heter det, ikke sant? Joda, men han skjønte jo at jeg var langt ut på jordet, så han fortalte heldigvis kjapt hvem han var. En rørlegger som hadde jobbet på samme byggeplass som jeg for 25 år siden. Og ikke nok med det, han begynte å fortelle om ting vi hadde snakket om, hva slags vaskemaskin jeg hadde og den slags. Ja vi er forskjellig, det er sikkert, tenk på disse såkalte "kjendisene" som møter folk som hilser overalt. Skjønner jo at det kan bli litt kjedelig. Men jeg skjønner ikke hvorfor de ikke hilser på meg. Noen er overlegne, noen er ditt og noen er datt, og noen er ikke i det hele tatt. Ja for jeg er nå av den mening, at siden vi er så forskjellige, ja så gjør vi jo også en forskjell. Jeg begynte å få sympati for politikere her i høst, de ikke bare hilste, nei da de ville gjerne slå av en prat også. Hmm.., hadde de gått på smilekurs mon tro? Jeg hadde så vidt vendt meg til forvandlingen da baksmellen kom. Det var noe som het valg, og det gikk visst dårlig for dem alle sammen. De kledde på seg og vil ikke bli kjent igjen på frakken, og den sitter vel på et par års tid..! 13

14 Pensjonistenes lille hjørne ENGLER FINNS DOM? Snart er det jul igjen Da rinner meg i hu en dramatisk hendelse en lagbas og jeg ble betrodd, tett oppunder jul en gang i syttiårene. Det slår meg hvilket revolusjonerende middel mobilen er til å redde liv, et redskap vi har i dag, men ikke hadde da. Det slår meg også hvor avgjørende det er at mobilen er intakt, og oppbevares slik at den er tilgjengelig når ulykken brått overrumpler en. Fristende er det i denne sammenheng å henge på et fromt ønske om et mer kultivert bruk av mobilen fra mange utøvere i omgang med andre. Det var under et måleoppdrag at byggelederen fortalte om sin selvopplevde historie. Han var en kar i sin beste alder, fysisk sterk, god på ski, kort og godt en treningsnarkoman! Hendelsen gikk til romjula et par år tilbake. Han hadde lagt ut på en av sine treningsturer, utstyrt i lett treningsantrekk og med hodelykt, beregnet på å være hjemme igjen etter en times tid. Hjemme satt en engstelig kone og fem barn. Hun hadde bed ham tynt om å la være, men jeg var full av overmot og lot meg ikke overtale. Det har jo alltid gått så bra var svaret jeg la igjen før jeg gikk, sa han. Det var en strålende kveld, med en tindrende stjernehimmel, bra med snø og en fin løype innover i Østmarka. Han nøt turen. Etter en drøy halvtime begynte angeren å plage ham, dette var ikke pent imot de der hjemme. Resolutt bestemte han seg for å snu. Han tok en snarvei utenom løypetraseen for å komme raskest mulig hjem. Terrenget var ganske ulendt så han havnet plutselig utenfor en fjellskrent og ble liggende hjelpeløs med store smerter og kunne ikke røre seg. Han oppfattet raskt situasjonen der han lå med drøy avstand til nærmeste bebyggelse. Han har ikke noen formening om hvor lenge han hadde ropt om hjelp, da han forsto at han var blitt hørt og hjelp var på vei. Underet som hadde skjedd, var at en ti år gammel pike som elsket å titte på stjernehimmelen hadde gått opp på en høyde ovenfor hjemmet sitt, og i stillheten hadde hun oppfattet ropene om hjelp og varslet sine foreldre som fikk hjelpeapparatet i gang. Så endte det hele med en gjenforent og lykkelig familie på sykehuset, der byggelederen havnet med brukket lårhals, men evig overbevist om at engler finns. GOD JUL! TEKST: Johan Østberg Turen til Skinnarbu august 2007 Pensjonistforeningen i Stein og Jord arrangerte turen. Fire deltakere fra vår forening var med. Turen gikk med buss fra Bussterminalen. Vi hadde stopp på Fossen Kro med anledning til å kjøpe drikke og noe å bite i. Ved ankomst Skinnarbu ble vi ønsket velkommen av daglig leder som beklaget været, - regn og tåke. De påfølgende dagene var det opphold og noe sol, - fint turvær. Det var muligheter for å velge korte eller lengre turer i fint fjellterreng. Vi hadde fine dager på fjellet med god mat og mye hygge, på dag- og kveldstid. For den som ønsket det var det dans hver kveld. TEKST: Odd Sandaker 14

15 BYGGFAGBLADET 4/2007 I HISTORIENS LYS STYRKEPRØVER gjennom streik og lockout TEKST: Hallvard Tjelmeland Etter tariffavalen ble inngått høsten 1905 var det en tendens til stigning i konfliktnivået. Mestrene følte seg i stadig høgere grad sterke nok til å ikke ta fagforeninga alvorlig. Det er klart at det her brygget opp til storkonflikt. Vi går nå inn i en fase med avgjørende styrkeprøver mellom tømmermestrene og tømrerne i Kristiania en fase som skulle vare fra 1907 til Dette med virkelig å prøve ut hva den raskt økende fagbevegelsen var god for, var ikke noe særsyn for tømmermestrene i Kristiania. Akkurat i disse åra var arbeidsgiverne virkelig på offensiven for å knuse spirene til den fagbevegelsen som seinere skulle bli en maktfaktor. Arbeidsgiverforeninga ble dannet i 1900 som svar på stiftinga av AFL var det året da den virkelig skulle sette arbeiderne på plass, gjennom en storlockout i papirindustrien. De hadde vel tatt lærdom av arbeidsgiverne i Danmark og Sverige som flere ganger hadde tydd til dette midlet i Sverige med stort hell også i 1908/09 da den svenske landsorganisasjonen led et nederlag som halverte medlemstallet. Lockouten i 1907 var ingen suksess for arbeidsgiverne i Norge, men var nok likevel typisk for en ny og aggressiv ånd i arbeidsgivernes rekker. Og det var den tømrerne og flere andre bygningsarbeidergrupper fikk merke vår og sommer Det var klart at tariffavtalen som ble gjort gjeldende i 1906, hadde viktige svakheter. Det var viktig å få fjernet uklarhetene i lønnsspørsmålet, og gjensidighetsavtalen så ut til å skape større problem for fagforeninga enn for mestrene. I mai ble det vedtatt å kreve 50 åre som garantert minstelønn på tross av forbundsstyrets anbefaling om 45 øre. Medlemmene ville gå til streik og oppfordret Sekretariatet om tillatelse alt i april, men dette ble utsatt på grunn av et mellomspill i slutten av måneden der mestrene stevnet fagforeninga og forbundet til forlikskommisjonen. Det hele løp ut i ingenting, og medlemmene ble utålmodige. Et vedtak om øyeblikkelig å gå til streik i mai ble likevel nedstemt, og foreninga overlot til forbundet å erklære streik for fagforeningas medlemmer fra begynnelsen av juni. Streiken i 1907 var den første tømrerstreik som gikk ut over bedriftsnivå. Den kom til å vare i 6 uker og omfatte 170 mann. Det var således et stort løft, men også et helt nødvendig skritt dersom fagforeninga skulle sette seg i respekt etter det siste års tildragelser. Formann for den ti mann store streikekomiteen ble M. Stenersen en mann som tilhørte den nye generasjon av tillitsmenn i foreninga og som også seinere skulle gjøre seg gjeldende. Hele medlemsmassen ble mobilisert til kontroll på arbeidsplassene i et tilfelle var det også vakthold om natta. For å stive opp kampmoralen fikk man også hederskronte Christian Holtermann Knudsen til å holde foredrag om organisasjonens samhold. Noe streikebryteri var det blant annet i regi av den nystartede Tømrernes Laug men i det store og hele holdt samholdet blant arbeiderne. Derimot raknet det blant mestrene, og på slutten av streiken hadde 8 mestre skrevet under. Også seinere skulle tømrerne dra nytt av sin organisatoriske styrke og oppflisinga på arbeidsgiversida. FAGFORENING I OVER Klipp fra Tømrer og Snekkernes fagforenings 100-årsberetning, utgitt i INFO JURIDISK FØRSTEHJELP Alle medlemmer av Tømrer og Byggfagforeningen kan motta gratis juridisk førstehjelp ved Advokat Rune Berg Ta kontakt med foreningen på telefon eller e-post: post@byggfag.org SAMARBEID MED FONUS BEGRAVELSESBYRÅ Tømrer og Byggfagforeningen har inngått avtale med Fonus begravelsesbyrå. Besøk Fonus webside: TIL FJELLS I VINTER? HUSK FAGERFJELL-HYTTENE! Kontakt oss på post@byggfag.org eller på telefon Hilsen Stiftelsen Byggfag 15

16 Returadresse: Stiftelsen Byggfag Grønland Oslo BLAD B ANNONSE