Orientere landsmøtet om arbeidsutvalgets arbeid i løpet av perioden 2014/2015.

Transkript

1 Landsmøtet Sakspapir Møtedato Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer LM Gjelder Rapport arbeidsutvalget 1 2 Vedlegg i saken: 1. Rapport arbeidsutvalget 3 RAPPORT ARBEIDSUTVALGET 4 5 FORMÅL Orientere landsmøtet om arbeidsutvalgets arbeid i løpet av perioden 2014/ SAKSPRESENTASJON Arbeidsutvalgets rapport har til hensikt å orientere landsmøtet om det arbeidet som er gjort i løpet av perioden, spesielt med tanke på hvilke oppgaver som ble gitt av landsmøtet gjennom arbeidsprogrammet. Arbeidsutvalget legger frem rapport for resten av perioden på landsstyremøte 5 i mai VURDERING Det er ingen merknader til rapporten INNSTILLING Innstilling legges frem på møtet. LM Rapport arbeidsutvalget 1 sider

2 LM Rapport arbeidsutvalget vedlegg VEDLEGG 1: RAPPORT ARBEIDSUTVALGET Dette er rapporten frå arbeidsutvalet (AU) 2014/15 til landsmøtet (LM) Rapporten omhandlar arbeidet i perioden frå AU troppa på 1. juli til rapporten er sendt ut, og er lagt opp ut i frå den politiske strategien vår og handlingsplanen vedtatt av landsmøtet. Det blir også orientert munnleg i møtet, og ein kan stille spørsmål om det er delar ein ønskjer utdjuping på eller vil kommentere. For oversikt over alle arrangement i perioden, verv og tillitsvalde, tildelingar frå NSOs fond og kursverksemd med meir viser vi til årsrapporten for NSO OVERORDNA AU 2014/15 starta vårt arbeid 15. juni, og hadde overlappingsperiode med avtroppande arbeidsutval fram til vi overtok ansvar, organisasjon og kontornøklar den 1. juli. Vi vil først av alt takke avtroppande AU og sekretariatet for ein strålande overlappingsperiode! Den var profesjonell, hektisk og godt lagt opp, og vi følte oss meir og meir klare til å «overta» organisasjonen utover sommaren. Gjennom overlappinga blei det tydeleg den viktige rollen sekretariatet har for å bringe kontinuitet og fagkunnskap vidare frå å til år. AU fann seg raskt godt til rette på kontoret, og vi har trivst godt i lag med sekretariatet med fleire sosiale arrangement, lunsj-quiz og mykje humor. Vi har heile perioden også hatt mange besøk frå tillitsvalde i NSO og våre samarbeidsorganisasjonar, og det set vi stor pris på. Vi oppmodar i framtida alle som er i nærleiken til å stikke innom Holbergs gate 1 for kaffi/te og ein prat! På grunn av omfanget til rapporten er det ikkje mogleg å dekke alle sakene vi har jobba med, så vidare vil AU gå nærare inn på nokre av dei største politiske sakene. AU viser også til rapportane vi har sendt til kvart landsstyremøte, der ein kan lese meir inngåande om sakene vi har jobba med NSOS POLITISKE ARBEID AU utarbeida, saman med avtroppande leiar og nestleiar i fjorårets AU og rådgjevarane som jobbar med informasjon og politikk på kontoret (populært kalla Info/pol), ein politisk strategi for NSO-året 2014/15. Denne strategien utdjupar punkta i Handlingsplanen, og vektar politisk fokus opp i mot den politisk konteksten. Vi har alt i alt hatt stort fokus på fleire av NSOs kjernesaker: Først og fremst har dette året vore den store kampen om gratisprinsippet, og arbeid med stortingshøyringar, medieutspel og ein eigen «stopp skolepengar»-kampanje har i stor grad prega heile organisasjon sitt arbeid. Vi fekk også stort gjennomslag for fleire studentboligar, og etter at budsjettforhandlingane var over kunne vi ta juleferie med tidenes tildeling på 2000 studentboligar og ingen skolepengar ei viktig og god prioritering av regjeringa og støttepartia. Dette er og har vore eit veldig viktig fagpolitiske år, med både ny stortingsmelding om struktur i høgare utdanning, gjennomgang av finansieringssystemet og lanseringa av ein langtidsplan for høgare utdanning og forsking. Her har NSO jobba aktivt gjennom heile året for å få gjennomslag for våre innspel og sikre at resultatet blir til studentane sitt beste. Av konkrete gjennomslag i perioden vil vi også trekke fram stortingsvedtak om å gjeninnføre studentstyringa av samskipnadane, varsel om ei eiga stortingsmelding om utdanningskvalitet våren 2017, vedtak om at vi får Board Meeting til Noreg våren 2016 samt eit eige seminar om studentane si psykiske helse. Elles har perioden vore prega av arbeid med Post 2015 og den 8 sider

3 globale studentstemma, Studiebarometeret til NOKUT, produktivitetskommisjonen sin første rapport og utarbeiding av ny mangfalds,- likestillings, og inkluderingspolitikk og ny forskingspolitikk. Hovudsakene i årets politiske strategi Psykisk helse Psykisk helse har vore ein av toppsakene for NSO i år, aktualisert gjennom lanseringa av Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT). NSO har jobba tett med Samskipnadsrådet rundt lanseringa, og fekk ansvaret for mykje av mediearbeidet og profileringa av undersøkinga. Den viser kort oppsummert: Den psykiske helsa til studentane er kritisk forverra dei siste fire åra, éin av fem studentar rapporterer at dei opplever alvorlege psykiske symptomplagar, studentar er dobbelt så utsette som resten av befolkninga i same aldersgruppe og dobbelt så mange kvinner som menn opplever psykiske plagar og lav fagleg sjølvtillit. Dette arbeidet har vorte følgd opp gjennom representantforslag i Stortinget, ein felles konferanse mellom Kunnskapsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet (inklusive begge statsrådane) om studentars psykiske helse og andre innspel NSO har gitt, mellom anna til regjeringas kommande stortingsmelding om framtidas primærhelseteneste STRUKTUR, FINANSIERING OG LANGTIDSPLAN Stortingsmelding om struktur i UH-sektoren Strukturdebatten har for alvor tatt seg opp dette året, etter at Kunnskapsdepartementet (KD) sendte ut brev til alle institusjonane om å finne «aktuelle fusjonspartnarar» ved sommartid i fjor. Kort oppsummert har NSO sitt arbeid handla om å få fram at målet med strukturendringane er betre studiekvalitet for studentane, og for å få det til må vi ha solide fagmiljø som kan tilby forskingsbaserte utdanningar av høg kvalitet, samt ivareta mangfaldet i utdanningslandskapet. Hovudargumenta våre har for det første vore at administrative innsparingar ikkje skal være grunnlaget for eventuelle fusjonar. For det andre ønskjer NSO at KD skal kunne tildele nasjonalt ansvar for fagområder til institusjonane. For det tredje ønskjer vi at alle skal ha en tydeleg og spissa fagleg profil, som igjen skal speglast i institusjonens namn. For det fjerde vil vi at faglege fullmakter skal kunne bli gitt på bakgrunn av kvaliteten til eit spesifikt fagmiljø. Til slutt ønskjer NSO Vedlegg 1 til sak LM : Rapport arbeidsutvalget side 2

4 å ivareta det regionale behovet for kunnskap gjennom bruk av satelittcampusar; campusar som er tilknytt ei større eining, i tråd med plattform for organisering og dimensjonering, vedtatt i NSO i fjor. Strukturmeldinga er varsla i slutten av mars, og NSO forventar godt gjennomslag for vår politikk. Nytt finansieringssystem Vi har utfordra ekspertgruppa på å lage eit finansieringssystem som legg opp til god oppfølging og rettleiing av studentane, som framleis premierer gjennomføring ved å lønne både studiepoeng og at studentane gjer ferdig ein grad, og som i tillegg lønner god undervisning. Oppsummert meiner vi at basistildelinga til institusjonane bør aukast, at vi må fremje arbeidsdeling og konsentrasjon i sektoren gjennom prinsippet om nasjonalt- og regionalt ansvar og støtta såkalla UKP-avtalar, der KD og institusjonane saman sett mål på utvikling, kvalitet og profil ved institusjonane. Vi har brukt alle sjansar til å kome med innspel til nytt finansieringssystem; til dømes ved å halde innlegg på konferansar, sende innspelsnotat til ekspertgruppa, løfte mediesaker og møte aktuelle politikarar. Forslaget til nytt finansieringssystem blei lagt fram av ekspertgruppa medio januar, og vi har opplevd å få godt gjennomslag for våre innspel i forslaget. Det er også verdt å nemne at finansieringsutvalet har foreslått å gjeninnføre eit slags «turbostipend» som inneber at studentar som fullfører på ca. normert tid skal få ein ekstra økonomisk bonus. Her har NSOs respons vore at det betre å gi ei god nok studiefinansiering undervegs som gjer at vi kan forvente gjennomføring, heller en å ytterlegare lønne dei som allereie får det til i dag. Det er ein debatt som langt i frå er ferdig, og som neste års AU nok må plukke opp. Langtidsplan for forsking og høgare utdanning Langtidsplanen for forsking og høgare utdanning blei lansert i oktober, saman med statsbudsjettet, og vedtatt av stortinget i januar. Planen tar for seg regjeringa sine ambisjonar både på forskingsfeltet og høgare utdanning i eit 10-årsårsperpektiv fram til Vi har kritisert planen kraftig for å nærast mangle tiltak om utdanning og studentar, samt være for fokusert på dei aller beste forskingsmiljøa og at den ikkje i tilstrekkeleg nok grad ta innover seg heile breidda av forsking- og utdanningsmiljøa i Noreg. Det er ikkje eit mål at alle skal vere internasjonal framifrå. Vi saknar også ei prioriteringsliste for investeringar i bygg og infrastruktur, som NSO har etterlyst over lengre tid. Der har Stortinget no vedtatt at ein slik plan skal regjeringa kome tilbake til. NSO lanserte difor vår eigen seks-punktsplan for betre utdanning, dei kan lesast på student.no. Vi fekk god respons frå universitets- og høgskulesektoren, og har sidan også fått gjennomslag for ei eiga stortingsmelding om utdanningskvalitet, som skal kome våren Det ser vi fram til! Statsbudsjett/studentøkonomi NSOs hovudprioriteringar til statsbudsjettet 2015 var: At studiestøtta aukast til 1,5 G og fordelast over 11 månader. 102 At det gis statleg tilskot til bygging av minst 3000 studentboligar i regi av samskipnadene Skulepengar og gratisprinsippet Studentøkonomisakane vart derimot satt i skuggen av eit verre forslag, for i statsbudsjettet foreslo regjeringa å innføre skolepengar for internasjonale studentar frå land utanfor EØS-området, og kutte UH-sektoren med 80,5 millionar for haustsemesteret NSO har reagert sterkt og samla, og AU er veldig fornøgde med den innsatsen både medlemslag, tillitsvalde og gode vener av studentbevegelsen har lagt ned i å få stoppa forslaget. Tusen takk for innsatsen, alle saman! Vedlegg 1 til sak LM : Rapport arbeidsutvalget side 3

5 Folketrygdens grunnbeløp (G) På statsbudsjettdagen klarte vi å mobilisere omtrent 80 studentar på tre timars varsel, utanfor Ole Johan Dahls Hus på UiO som helsa Torbjørn Røe Isaksen «velkomen» då han skulle legge fram langtidsplanen for forsking og høgare utdanning. Utstyrt med akademikarhattar og banner møtte mange medlemslag, velferdstinga, International Students Union (ISU) og andre studentar opp på under tre timars varsel, frå studiestadar så langt unna som Drammen og Gjøvik. Det var ei tydeleg melding frå ei samla studentrørsle. Meir om NSOs arbeid finn du på stoppskolepenger.no Studiestøtte I statsbudsjettet for 2014, under behandlinga 26. november (vedtak 29), står det at regjeringa skal «utrede studentenes levekår med sikte på å realisere heiltidsstudenten», og at det skal «innebære en plan for økning av studiestøtten og studiestøttens lengde». Bakgrunnen er den negative utviklinga studiestøtta har hatt samanlikna med G grunnbeløpet i folketrygda. I årets statsbudsjett auka studiefinansieringa med kroner. Dette inneber at den enkelte student får 3050 meir frå og med hausten 2015, samanlikna med studieåret 2014/15. Det utgjer ei auke på 3,1 prosent, som er om lag 1 prosent over prisvekst. Går ein ut i frå at grunnbeløpet i folketrygda (G) aukar like mykje i 2015 som i 2014, er justeringa av studiestøtta ei reell svekking av studentane sin økonomi; frå 1,107 G i 2014, til 1,103G i NSO sin respons har vore at vi sjølvsagt er glade for at studiestøtta er noko betra, men har forventningar til at regjeringa i framtidige budsjett skal auke den også utover prisveksten. Utvikling studiestøtte mot G , , / / / / / / / /2012 Studieår Rentepåslag på studielånet Med det nye året kom også ei endring som gjer det dyrare for alle med studielån, sidan regjeringa auka rentepåslaget frå 1prosent til 1,25 prosent frå og med Det fører til at staten tener rundt 300 millionar ekstra på dei med studielån. Rentepåslaget var grunna i auka administrasjonskostnadar for Lånekassa og at studielånet blir gitt utan sikkerheit, men då vi snakka med Lånekassen hadde dei ikkje behov for auka inntekter. Sjølv om det ikkje er store summar for den enkelte, meiner vi det sender eit signal om det blir dyrare å ta opp studielån og at rentepåslaget blir politisert altså grunna ut i frå politikk og ikkje auka kostnadar. Studentboligar I fjor var det gitt tilskot til 1259 studentboligar, og i budsjettforslaget frå Høgre og FrP var dette foreslått auka til 1500 boligar. Etter at budsjettforhandlingane med Venstre og KrF, fekk vi gjennomslag for ytterlegare 500 boligar slik at det i 2015 blei gitt tilskot til bygging av totalt 2000 studentboligar landet rundt. Før forhandlingane var NSOs krav tydelege vi kravde både at Vedlegg 1 til sak LM : Rapport arbeidsutvalget side 4

6 forslaget om skolepengar skulle blankt avvisast, og større gjennomslag for våre budsjettprioriteringar. Den strategien fungerte godt, og budsjettforliket enda godt for studentane. For å feire ingen skolepengar og rekordmange studentboligar, inviterte vi representantar frå partia som inngjekk forliket, kunnskapsministeren, medlemslagsleiarar, samarbeidsorganisasjonar med fleire til kakefest på kontoret. Her fekk NSO ein pepparkake-studentbolig av regjeringa International Students Day Måndag 17. november arrangerte NSO og medlemslaga International Students Day. Det har ikkje blitt feira i Noreg på lenge. Markeringa av dagen var ein måte å synleggjere det positive ved at norske høgare utdanningsinstitusjonar har studentar frå heile verda. Strategisk sett passa dagen godt i lag med i «Stopp skolepenger»-kampanjen. Til neste år blir det, heldigvis, nytt tema. Produktivitetskommisjonen Finansminister Siv Jensen har nedsett ein kommisjon som skal «kartlegge årsakene til svakere produktivitetsvekst og fremme konkrete forslag som kan styrke produktivitet og vekstevne i norsk økonomi». Denne produktivitetskommisjonen er leia av Jørn Rattsø, professor i samfunnsøkonomi ved NTNU. Våren 2015 la kommisjonen fram første rapport, som viktigast av alt seier at ungdom stort sett gjer rasjonelle studieval og at utdanning er ein viktig faktor for produktivitet Kommisjonen foreslår på den eine sida å styrke studentøkonomien, betre undervisningskvaliteten og redusere fråfallet i høgare utdanning. På den andre sida vil dei ha turbostipend, innføre skolepengar, oppmøteplikt på undervisning og høgare opptakskrav for å få lov å studere. NSOs respons har handla om at dei siste tiltaka vil skape eit meir rigid utdanningssystem, bryte gratisprinsippet og svekke mangfaldet i høgare utdanning, men at det er viktig å jobbe mot det høge fråfallet og betre studentøkonomien. Rapporten er i alle høve grunnlag for debatt framover ANDRE AKTUELLE SAKAR Kommune- og fylkestingsval 2015 Landsstyret har vedtatt eit dokument med innspel til dei politiske partia sine kommune- og fylkestingsprogram. Dokumentet er på NSOs nettsider, og vi håpar det blir flittig brukt av medlemslaga. AU har også vore på nokre innspelsmøte med dei politiske partia. Minerva-forslag om skulepengar for alle Dagen etter at forslaget kom i statsbudsjettet om skolepengar for internasjonale studentar, foreslå Minerva likegodt skolepengar for alle studentar. Vi tok debatten, og møtte Mariette C. Bøe i Dagsnytt 18. AU svarte også Minerva på nett, innlegget les du her: Misforstå dette, Bøe (lenke) Vedlegg 1 til sak LM : Rapport arbeidsutvalget side 5

7 Likestilling i organisasjonen Dette har vore eit tema organisasjonen har diskutert gjennom året. AU har blant anna arrangert ei samling for kvinnelege leiarar, og elles følgd opp vedtaket frå LS5 i fjor. Ut i frå dei kandidatane som så langt har stilt, ser det ut som det blir god kjønnsbalanse i NSO framover. Kopinor-forhandlingar På hausten i fjor var det brot i forhandlingane mellom Kopinor og Universitets- og høgskolerådet (UHR) om ny kopiavtale for UH-sektoren om rettigheiter knytt til kopiering og deling av trykt materiell. Saken gjekk til mekling hos Riksmeklingsmannen. Etter ein lang dag med mekling var ny avtale i boks, med det resultat at det no er ein felles pris for alle studentar, uavhengig av om ein studerer på eit universitet eller ein høgskole. Det inneber at høgskolestudentane får litt høgare pris, medan universitetsstudentane får litt lågare pris. Den nye prisen er 390 kroner i året.om du vil lese meir om Kopinor-resultatet, sjå her: Ny kopiavtale i boks (lenke) Kvalitetsindikatorar i utdanning NSO blir stadig utfordra på kva vi meiner er viktig å måle for å sikre god kvalitet i utdanninga, og korleis departementet betre kan følgje opp institusjonane sitt arbeid med studiekvalitet. Difor har AU satt i gang eit arbeid med å utforme kvalitetsindikatorar for høgare utdanning, og fag- og forskningspolitisk komite (FFPK) og internasjonal komite (IK) skal i løpet av våren levere eit dokument som svarar på denne bestillinga. Det dokumentet vil også bli svært viktig i samband med den komande stortingsmeldinga om utdanningskvalitet, våren Ny likestillingspolitikk I november vedtok landsstyret mangfalds- inkluderings- og likestillingspolitiske plattform. AU har sidan jobba med å få den nye politikken ut. Vi har mellom anna gitt innspel til regjeringa si varsla stortingsmelding om likestilling mellom kjønna, og møtt med politisk leiing i Helse- og omsorgsdepartmentet. Vi har også møtt Høgre sitt likestillingsutval, og diskutert utfordringar på likestillings- og mangfaldsfeltet i akademia, og møter gjerne andre stadar for å gjere det same. Søknad om Board Meeting til Noreg Våren 2016 skal Board Meeting (BM) i den Europeiske Student Union (ESU) arrangerast i Bergen. Etter at mykje tid har blitt brukt på planlegging, skriving av søknader, utforming av presentasjonar og lobbyarbeid, ble NSO einstemmig vald som vert for arrangementet. Det betyr at rundt 120 tillitsvalde frå om lag 47 organisasjonar i 39 land til Noreg for å diskutere europeisk utdanningspolitikk, i ei veke det året vi feirar 80-årsjubileum. I tillegg til sjølve møtet inneber eit BM å organisere eit seminar, og vårt forslag er å ha «Den globale studentstemma» som tema. Vi gler oss mykje til mai 2016 og er stolte over å ha blitt vald som vert! Den globale studentstemma og Post 2015 Det er ikkje utan grunn at NSO vil trekke fram den globale studentstemma på årets landsmøte. I år blir dei nye utviklingsmåla til FN vedtatt, og det har blitt foreslått at høgare utdanning vil få ein plass her. At FN vel å satse på dette feltet gjer at høgare utdanning blir løfta opp på eit globalt nivå. Det finst i dag ingen samla global studentrørsle til å fremme utdanning i FN-systemet. Difor ønskjer vi, og har forplikta oss til, å spele ei aktiv rolle i å samle ei global studentstemme. Arbeidsgruppa til den europeiske studentunionen (ESU) på Post 2015 er leia av NSO. Den har som mål å sikre at forslaget om å inkludere høgare utdanning blir vedtatt av FNs generalforsamling og at studentorganisasjonar blir inkludert som legitim og relevant interessegruppe i arbeidet. Dette gir oss en moglegheit til å jobbe med tematikk som utdanning og studentar som pådrivarar for demokrati, viktigheita av akademisk fridom og utdanning for utvikling. Vedlegg 1 til sak LM : Rapport arbeidsutvalget side 6

8 Students at Risk Søknadsfristen for det første opptaket av dei første «Students at Risk»-studentane har gått ut, og det har blitt levert inn ein god del nominasjonar. Studentane som får innvilga studieplass i Noreg vil begynne studiane hausten NSO følgjer spent med på utviklinga, og jobbar tett med bla. Senter for internasjonalisering av utdanninga (SIU) og Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH) for å sikre oppstarten av dette studentinitierte prosjektet. Midlertidigheit i akademia politisk streik 28. januar. Før jul ble NSO spurt av Forskarforbundet kva haldning vi hadde til den politiske streiken mot endringane i Arbeidsmiljølova, spesielt angåande midlertidigheit. Landsmøtet har vedtatt overordna politikk om stillingsvernet i utdannings- og forskingssektoren, og landsstyret vedtok utdjupande politikk på midlertidigheit i akademia på LS5 13/14. På bakgrunn av dette valde AU å diskutere om den politiske markeringen var ein relevant arena å løfte midlertidigheit i akademia. Det var aldri AUs intensjon at det skulle framstå slik at NSO kunne bli tatt til inntekt for å ha meint noko om dei øvrige punkta som blei tatt opp til streik. I dette tilfellet klarte vi ikkje å skilje oss frå andre organisasjonar sine mål med streiken, og her oppnådde vi ikkje det vi ønskja. Vårt mål er heile tida at samarbeid med éin aktør ikkje negativt skal påverke samarbeidet med andre. For oss er det saken som er viktig. AU gjer kontinuerleg vurderingar om når og korleis NSO sin politikk best kan blir fremja, og i denne undervurderte omfanget på den politiske konflikta. Det har vi beklaga, og mellom anna sendt oppklarande pressemelding til alle medlemslaga, samt informerte i sosiale medier. Vi har også gått gjennom erfaringane frå denne situasjonen, og sett på rutinane på kontoret for å sikre at tilsvarande situasjonar ikkje skal skje igjen ORGANISASJONSARBEID Vi har arrangert tre leiarsamlingar for studentleiarane ved medlemslaga i løpet av året, der to har vore i Oslo (BI og UiO) og éi i Ålesund (HiÅ). Det har vore godt oppmøte, og samlingane har vore viktige kontaktpunkt og diskusjonsplassar for både AU og medlemslaga. AU ser at leiarsamlingane kjem til å bli enda viktigare med eit sentralstyre. Vi håpar medlemslaga bidrar like aktivt framover. NSO har arrangert tre store konferansar i løpet av året: I starten av året arrangerte vi også Avspark-konferansen på Romerike, som også i år var suksess. I oktober arrangerte AU NSOs Haustkonferanse, som år blei via til forskings- og likestillingspolitikk. Det var for å førebu organisasjonen på å vedta ny mangfalds,- likestillings, og inkluderingspolitikk på LS2 og ny forskingspolitikk på LS3. Den mars arrangerte dei politiske komiteane Vårkonferansen, som i år handla om kva som ligg i kvalitetsomgrepet i lys av alle de politiske områda NSO jobbar med. Overgangen frå landsstyre til sentralstyre På NSOs landsmøte i 2014 (LM4) blei det vedtatt at ein frå 1. juli 2015 skal gå over frå ein landsstyremodell til ein sentralstyremodell. I tillegg til at sekretariatet og AU har jobba med denne overgangen, har også kontrollkomiteen og valkomiteen vore med i arbeidet. Overgangen inneber at det under LM5 skal veljast 13 representantar og 13 vara. Sentralstyret vil overta fullmaktene som landsstyret så langt har hatt, og skildringa av kva som skal bli vedtatt og kva val som skal blir gjort er tydeleggjort i vedtektene. Representantane vil no være vald direkte ut frå LM, og ikkje lenger vere frå sine respektive studentsamskipnader, slik tilfellet har vore for landsstyret. Landsmøtet valde å legge inn enkelte kvoteringsordningar for å sikre ein breiast mogleg representasjon, både geografisk og etter institusjonskategori. Kontrollkomiteen har tolka vedtektene slik at det ikkje er nødvendig å ta de same omsyna i valet av vara. Valkomiteen har Vedlegg 1 til sak LM : Rapport arbeidsutvalget side 7

9 fram mot landsmøtet gjort en imponerande jobb for å rekruttere personar til å stille til val. Første møte for sentralstyret skal etter planen blir arrangert i løpet av august, der vidare møteplan og regelverk for møta i sentralstyret skal blir avgjort. AU oppmodar fleire om å stille til val her! 80-årsjubileet til studentbevegelsen, alumnus-nettverk og bokprosjekt Om ikkje lenge er studentrørsla 80 år! Det er difor sett i verk både arbeidet med eit bokprosjekt som tek for seg historia til studentrørsla i Noreg, ei skikkeleg re-organisering av NSOs alumnusnettverk og planlegging av 80-årsjubileet. Det er sett av midlar til desse prosjekta over NSOs fond. AU har sett ned interne prosjektgrupper på kontoret som jobbar med å gjennomføre prosjekta på best mogleg måte, samt kartlegge kva det ville koste av økonomiske og menneskelege ressursar. Alumnusarbeidet er i godt i gang, og planleggast aktivitet framover. Prosjektgruppa for bokprosjektet jobbar med å finne både kjeldemateriale og ein passande forfattar no, og gruppa for jubileumsfesten har booka Gamle festsal ved Universitetet i Oslo til jubileet, som blir på hausten Alle gruppene kjem tilbake med info fortløpande til landsstyre/sentralstyret framover. Med beste helsing Arbeidsutvalet 2014/15, Helge, Alexander, Sondre, Therese, Kristian og Anders Vedlegg 1 til sak LM : Rapport arbeidsutvalget side 8