Landsstyret Sakspapir

Transkript

1 Landsstyret Sakspapir Møtedato Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksbehandler Anders Kvernmo Langset Saksnummer LS /15 Gjelder Rapporter Vedlegg til saken: 1. Rapport AU 2. Rapport KK 3. Rapport VK 4. Rapporter tillitsvalgte 5. Rapport ISU 6. Rapport SAIH RAPPORTER FORMÅL Orientere landsstyret om arbeidet i arbeidsutvalget (AU), kontrollkomiteen (KK), valgkomiteen (VK) og andre tillitsvalgte (politiske komiteer og representanter i eksterne utvalg). I tillegg rapporteres det fra International Students Union (ISU) og Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH). SAKSPRESENTASJON Organer som har møteplikt eller møterett på landsstyrets møter i henhold til vedtektene rapporterer til landsstyret. Alle innkomne rapporter er vedlagt. Rapporter fra faglige komiteer legges ut på Yammer i gruppen for landsstyret. VURDERING Arbeidsutvalget har ingen merknader til rapportene. INNSTILLING Rapport fra arbeidsutvalget tas til orientering. Rapport fra kontrollkomiteen tas til orientering. Rapport fra valgkomiteen tas til orientering. Rapport fra fag- og forskningspolitisk komite tas til orientering. Rapport fra velferds- og likestillingspolitisk komite tas til orientering. Rapport fra internasjonal komite tas til orientering. Rapport fra tillitsvalgt i styret til Felles studieadministrativt tjenestesenter tas til orientering. Rapport fra tillitsvalgte i styret til NOKUT tas til orientering. Rapport fra ISU tas til orientering. Rapport fra SAIH tas til orientering. LS /15 Rapporter 1 sider

2 LS /15 Rapporter vedlegg VEDLEGG 1: RAPPORT ARBEIDSUTVALGET Dette er den andre rapporten frå arbeidsutvalet 2014/15 (AU). AU rapporterer til kvart landsstyremøte (LS), og rapporten omhandlar arbeidet i perioden frå førre rapport, i dette tilfellet frå 15. september til 6. november. Det blir også orientert i møtet, og AU vil oppmode til å stille spørsmål om ein ønskjer utdjuping eller vil kommentere noko! OVERORDNA OM ARBEIDET I NSO-AU Vi har jobba med NSOs politiske strategi, og hatt stort fokus på fleire av NSOs kjernesaker denne perioden. Først og fremst har dette har vore den store budsjettperioden, og arbeid med høyringar, medieutspel og også ein eigen kampanje har i stor grad prega heile organisasjons arbeid kanskje aller mest sentralleddet. I tillegg har perioden vore prega av oppfølging av SHoTundersøkinga, lansering av langtidsplanen for høgare utdanning og forsking, innspel til ny stortingsmelding om struktur og utarbeiding av søknad for å få Board Meeting til Noreg, våren Det siste eit internasjonal løft for heile NSO. I tillegg har vi arrangert Høstkonferansen, som dette året handla om forskingspolitikk og likestilling sidan organisasjonen skal vedta to nye plattformar dette året, ein allereie på dette møtet og den neste på nyåret. Meir om alle desse sakane under. AU har no funnet seg godt til rette på kontoret, og både AU og sekretariatet trivast godt i lag. Sjukefråværet i organisasjonen er også i denne perioden minimalt, og det lovar godt for resten av året. Vi har alle planar om å halde det slik. Vi jobbar stadig med å forbetre rutinane på kontoret, og sakspapirskriving, høyringsarbeid og politikkutforming går stadig lettare. Yammer (intranettet) er det nye Facebook, og twitterbruken er stigande for alle. Vi har også denne perioden hatt fleire besøk frå tillitsvalde i NSO og våre samarbeidsorganisasjonar, og det set AU stor pris på. Vi oppmodar alle som er i nærleiken om å stikke innom Holbergs gate 1! I den vidare rapporten vil AU gjere greie for arbeidet til organisasjon ut i frå den politiske strategien og handlingsplanen vedtatt av landsmøtet, så kommentere mediearbeidet vårt, anna organisasjonsarbeid og til slutt andre sakar verdt å merke seg for landsstyret NSOS POLITISKE STRATEGI Den politiske strategien utdjupar punkta i handlingsplanen, som er vedtatt av landsmøtet, og vektar politisk fokus opp i mot den politisk konteksten for perioden. Strategien for i år har fire hovudsaker: psykisk helse, struktur/finansiering, kvalitetsindikatorar og statsbudsjett/studentøkonomi. I tillegg er det to ekstra saker: skolepengar og produktivitetskommisjonen. Den eine av desse «joker-sakene» har som kjent slått til denne hausten, så der var NSO framsynte. Meir om det i eige avsnitt under. 15 sider

3 35 Hovudpunkta i strategien er som kjend: Kommentarar til hovudsakene i strategien: Psykisk helse Psykisk helse er éin av toppsakene for NSO i år, aktualisert gjennom lanseringa av Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) den 3. september. NSO har jobba tett med Samskipnadsrådet både i forkant og etter lanseringa, og fekk ansvaret for mykje av mediearbeidet og profileringa av undersøkinga. Alt i alt meiner AU at vi har fått fram det viktigaste funna frå SHoT-en, og greidd å halde fokuset på det viktige; at studentane slit meir enn same aldersgruppe for øvrig, og at det difor er behov for øyremerka midlar over statsbudsjettet for å gjere noko med dette aukande problemet på kort sikt, og midlar til oppfølging og førebygging av slike plagar på lengre sikt. Velferd- og likestillingspolitisk komité skal i løpet av året analysere undersøkinga nærare, med sikte på å lage eit politisk dokument med fleire konkrete tiltak, til vedtak i LS før sommaren. No for tida jobbar NSO for representantforslaget som Venstre-representantane Iselin Nybø, Kjetil Kjenstad og Abid Q. Raja har sett fram i Stortinget. Det opnar for å gi studentar rett til fastlege både på folkeregistrert adresse og på studiestaden, samt å styrke fastlegetilbodet i kommunar og samskipnadar, og spesielt å styrke kapasiteten på psykisk helsehjelp for studentar. Vi ønskjer tiltaka velkomne, og understreker at også førebyggjande tiltak er viktig for å få snu trenden vi såg i SHoT-undersøkinga Det er også verdt å nemne at Venstre la inn 15 millionar til psykisk helse for studentar i sitt alternative budsjett som kom 3. november. Status for statsbudsjettet blir lagt fram i møtet. Struktur, finansiering og langtidsplan Dette er det store fagpolitiske året, med både gjennomgang av finansieringssystemet, stortingsmelding om struktur og langtidsplan for høgare utdanning og forsking. AU har vald å sjå finansiering og struktur som éit felles punkt i strategien, all den tid arbeidet med nytt finansieringssystem skal inngå som grunnlag i den kommande strukturmeldinga, og dei ulike prosessane blir koordinerte av departementet undervegs. Det er med andre ord mange prosessar AU jobbar parallelt med denne hausten for at endringane både skal skje på studentane sine Vedlegg 1 til sak LS /15: Rapport Arbeidsutvalget side 2

4 premiss, og med eit mål om betre studiekvalitet for studentane. Det har vore fokuset vårt frå starten av perioden. Om struktur, sa Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen på kunnskapsdepartementets (KD) kontaktkonferanse i november i fjor at behovet for strukturendringar er: «Vi sprer ressursene til forskning og høyere utdanning for tynt. Vi har for mange og små sårbare fagmiljø som tilbyr de samme utdanningene. Det fører til at mange små institusjoner legger strategier for å konkurrere med hverandre i stedet for å samarbeide.» Desse utfordringane skal regjeringa løyse gjennom ei stortingsmelding om struktur som etter planen kjem i mars neste år. AU har hatt ei klar haldning om at vi ikkje kommenterer spesifikke fusjons- eller nedleggingsplanar for visse institusjonar, men at vi har heldt fokus på den nasjonale arbeidsdelinga, og stiller kvalitetskrav til institusjonane som grunnlag for diskusjonen, heller enn å teikne institusjonskartet i forkant. Denne strategien vart godt mottatt på den første leiarsamlinga også, samt forankra gjennom diskusjon på førre landsstyremøte. NSO var på det avsluttande innspelsmøtet om struktur med departementet 13. oktober, saman med ein del andre interesseorganisasjonar i sektoren. Dette var i etterkant av dei regionvise dialogmøta mellom institusjonane og departementet. I ettertid har vi på vegne av organisasjonen sendt inn vårt notat til KD for vidare arbeid. Hovudtrekka i innspelet er for det første at administrative innsparingar ikkje skal være grunnlaget for eventuelle fusjonar; målet med konsentrasjon av fagmiljø skal alltid være fagleg grunngjeve og ha som mål å heve kvaliteten på utdanninga. For det andre ønskjer NSO at KD skal kunne tildele nasjonalt ansvar for fagområder til institusjonane. Dette for å styrke fagmiljø som allereie er gode, eller som et verkemiddel for å verne fagområdar og utdanningar som er skjøre, men som er essensielle for utvikling av kunnskapssamfunnet. For det tredje ønskjer vi at alle skal ha en tydeleg og spissa fagleg profil, som igjen skal gjenspegla i institusjonens namn. Her er NTNU, NMBU og ulike «profesjonsuniversitet» nemnd som døme. For det fjerde vil vi at faglege fullmakter skal kunne bli gitt på bakgrunn av kvaliteten til eit spesifikt fagmiljø. Da vil akkrediteringsfullmakter for oppretting av nye grader bli tildelt på bakgrunn av antal akkrediterte gradar fagmiljøet har frå før. Det vil seie at dersom institusjonen ønskjer å opprette eit studium som fell utanfor institusjonen sin faglege profil, må institusjonen søke til KD om dette. Til slutt ønskjer NSO også å ivareta det regionale behovet for kunnskap gjennom ein modell vi har kalla satelittcampusar; campus som er tilknytta ein større einig ein anna stad. Angåande finansiering, så hadde NSO som nemnt i førre rapport opningsinnlegget på ekspertgruppa sin dialogkonferanse med universitets- og høgskolesektoren. Her utfordra vi ekspertgruppa på å lage eit finansieringssystem som la opp til god oppfølging og rettleiing av studentane, som framleis premierer gjennomføring ved å lønne både studiepoeng og gradsavlegging for å få studentane gjennom studiet, og som i tillegg lønner god undervisning. For å få til dette meiner NSO at basistildelinga til institusjonane bør aukast, og utgjere størsteparten av finansieringa, mot større aktivitetskrav og ansvar enn i dag. NSO har sendt inn eit utdjupande innspel til ekspertgruppa med konkrete forslag til nytt finansieringsysstem. Det har ikkje skjedd meir her etter det, og AU avventar no meir nytt frå ekspertgruppa som skal konkludere rundt nyttår. Dette blir spennande! Om langtidsplan, så den same dagen som statsbudsjettet blei lagt fram, la også kunnskapsministeren frem Langtidsplanen for forsking og høgare utdanning. Reaksjonen på langtidsplanen frå NSO sin side er at det er store manglar på høgare utdanning, sjølv om tittelen Vedlegg 1 til sak LS /15: Rapport Arbeidsutvalget side 3

5 skulle tilseie stort fokus på dette. Vi har møtt Høgre sin utdanningsfraksjon, er blant anna langtidsplanen ble tatt opp. NSO hadde også felles kronikk med leiar i Forskerforbundet, Petter Aaslestad, før langtidsplane var lansert, der vi saman viste behovet for å rekruttere dei gode talenta til akademia, satse på grunnforskinga og prioritere betre utstyr og infrastruktur for framtidas toppmiljø i forsking og utdanning. Vi etterlyser først og fremst en større satsing på høgare utdanning i meldingar, meir om koplinga mellom forsking og utdanning, med vekt på kva verdi dette skal gi for studiekvaliteten og moglegheiter for studentaktiv forsking, samt ønsket til NSO om ei prioriteringsliste over kva bygg regjeringa vil prioritere dei neste ti åra. Det siste for å sikre langsiktig og føreseieleg planlegging for institusjonane. Sondre har blogga om langtidsplanen på student.no 1 Kvalitetsindikatorar NSO blir stadig vekk utfordra på kva som er god utdannings- og studiekvalitet. Dette er særskild aktuelt sidan den varsla strukturmeldinga no har blitt døypt «kvalitetsmelding», og også skal omfatte kvaliteten på utdannings- og forskingsverksemda i sektoren. NSO har tidlegare jobba med dette punktet gjennom å diskutere kva som er god studiekvalitet for studentane på våre møter med departementet og samarbeidsorganisasjonane. I denne perioden har vi ikkje kome mykje lenger enda, men vil intensivere dette fram mot nyttår, med sikte på å ha eit godt diskusjonsgrunnlag til neste LS. Siktemålet er å spele desse inn i departementets arbeid med ny målestruktur for universiteta og høgskolane, i tillegg så klart som premiss for strukturendringane som vil bli lansert medio våren STATSBUDSJETTET Studentøkonomi Landsmøtet har vedtatt at det viktigaste politiske satsingsområdet i statsbudsjettet dette året er studentøkonomi. NSOs hovedprioriteringer til statsbudsjettet 2015 er: At studiestøtten økes til 1,5 G og fordeles over 11 måneder. At det gis statlig tilskudd til bygging av minst 3000 studentboliger i regi av studentsamskipnadene. Studiestøtte I statsbudsjettet for 2014, under behandlinga 26. november (vedtak 29), står det at regjeringa skal «utrede studentenes levekår med sikte på å realisere heltidsstudenten», og at det skal «innebære en plan for økning av studiestøtten og studiestøttens lengde». Bakgrunnen er utviklinga studiestøtta har hatt samanlikna med G grunnbeløpet i folketrygda, slik LS tidlegare er godt kjende med. I forslaget til budsjett kom det ei auke av studiefinansieringa med kroner. Dette inneber at studiefinansieringa for den enkelte student aukar med kroner 3050 årleg, samanlikna med studieåret 2014/15. Går ein ut i frå at grunnbeløpet i folketrygda (G) aukar like mykje i 2015 som i 2014, er justeringa av studiestøtta ei reell svekking av studentane sin økonomi: Frå 1,107 G i 2014, til 1,103G i Det seier seg sjølv at vi ikkje har jubla mykje for den endringa i haust. 1 Langtidsplan uten høyere utdanning: Vedlegg 1 til sak LS /15: Rapport Arbeidsutvalget side 4

6 Stipendandelen Satssekretæren oppmoda til å vurdere moglegheita for å opne for at en auke i studiestøtta kun kjem som lån. Dette vil i praksis seie at stipendandelen går ned, og det er i direkte strid med NSOs politikk om ein større stipendandel. I dag er stipendandelen på 40 % dersom en avlegg fullt antal studiepoeng, og NSOs politikk er at denne andelen aukar til 60 %. AU har derfor ikkje lagt opp til ein større diskusjon i organisasjonen på dette punktet. Det har også blitt diskutert andre innretningar på studiestøtta, då kanskje spesielt om ekstra avløning gjennom stipend dersom en vel visse yrker, slik som lærarutdanning eller sjukepleie, eller om studentane fullfører på normert tid eller raskare. AU har heller ikkje sett at dette er forslag NSOs politikk opnar for å støtte. Vårt krav om studiestøtte på 1,5 G vil difor basere seg på dagens ordning, og er meint som ei generell tildeling til alle studentar ikkje differensiert ut i frå type studium eller eventuell raskare gjennomføring. Studentboligar Det er foreslått tilskot til 1500 nye studentboligar i budsjettet. I fjor vart det gitt tilskot til 1250 boligar, så det er ei klar betring. Likevel har behovet sjeldan vore større; vist både med at dekningsgraden på studentboligar gjekk ned frå i fjor, og at over studentar stod i boligkø hos samskipnadane. Då er det ekstra gledeleg at KrF foreslår 500 ekstra boligar i sitt alternative budsjett, medan Venstre foreslår heile 1000 fleire. Tommel opp for det! No jobba AU med å samle støtte for ytterlegare auke, og håpar det vil føre fram. Tilleggssaker i strategien: Skolepengar og gratisprinsippet Den største saken i år er at regjeringa foreslår å innføre skolepengar for internasjonale studentar frå land utanfor EØS-området, og har kutta UH-sektoren med 80,5 millionar for haustsemesteret NSO har reagert sterkt og samla, og AU er veldig fornøgde med den innsatsen både medlemslag, tillitsvalde og gode vener av studentbevegelsen har lagt ned i å få stoppa forslaget. Meir om NSOs arbeid er på: På statsbudsjettdagen klarte vi å mobilisere omtrent 80 studentar utanfor Ole Johan Dahls Hus på UiO som «helsa» Thorbjørn Røe Isaksen «velkomen» til framlegging av langtidsplan for forsking og høgare utdanning. Utstyrt med akademikarhattar og banner møtte studentar frå lokale medlemslag i NSO, samt International Students Union (ISU) opp på under tre timars varsel, frå studiesteder så langt unna som Drammen og Gjøvik. Det gleder oss å sjå engasjementet rundt saken! Vedlegg 1 til sak LS /15: Rapport Arbeidsutvalget side 5

7 Kunnskapsministeren fekk ein varm velkomst med dominobrikker. Bakgrunnen for både NSO, utdanningsinstitusjonane og våre samarbeidsorganisasjonar sin klare og prinsipielle motstand mot skolepengar, er for det første at all empiri frå andre land i Europa viser at det går rundt 6-8 år frå det blir innført for internasjonale studentar til det gjeld for alle studentar. For det andre meiner vi at Noreg er avhengig av å tiltrekke seg dei kloke hovuda frå andre land, både for å sikre eit internasjonalt studiemiljø i Noreg og for å sikre nok rekruttering til viktige samfunnsoppgåver dette gjeld utan tvil også personar frå land utanfor EØS-området. I tillegg har studieavgifter hatt dramatiske konsekvensar for andelen internasjonale studentar frå utanfor EØS-området, til dømes i Sverige, der andelen sank med over 70 %. Her er NSO sin politikk ekstremt tydeleg på å behalde gratisprinsippet som ein av grunnsteinane i kunnskapssamfunnet. Heilt nyleg har KrF og Venstre lagt fram sine alternative budsjett, og der er ikkje skolepengar foreslått. Det betyr at regjeringa manglar støtte frå andre enn seg sjølv før forhandlingane startar, og AU både håpar og forventar at Stortinget er like prinsippfaste som på same tid i fjor, og kastar ut forslaget raskt International Students Day Måndag 17. november er det International Students Day ei feiring av internasjonale studentar og campus. Dette har ikkje blitt feira på ei stund i Noreg, men i år ønskjer vi å gjere noko større ut av det. Markering av dagen var meint som ein måte å synleggjere det positive ved at norske høgare utdanningsinstitusjonar har studentar frå heile verda. Strategisk sett falt denne dagen fire dagar før budsjettet skal opp til behandling i finanskomiteen på Stortinget. (Denne rapporten er skrive før sjølve arrangementet, men AU #stoppskolepenger mobiliserte Vedlegg generasjonane, 1 til her sak vist LS2 med Anders /15: Rapport Arbeidsutvalget side 6 Veggeland (HiB) og lille Pernille.

8 håpar vi kan sjå tilbake på ein vellykka arrangementsdag under LS2) Alternative statsbudsjett Opposisjonspartia har byrja å legge frem sine alternative statsbudsjett. Hos både KrF og Venstre har NSO fått gjennomslag: Begge partia går mot skolepengar, begge vil bygge fleire studentboligar (KrF: 2000, V: 2500), og Venstre vil legge til den ellevte månaden i studiefinansieringa. Fleire andre utdanningssakar, rekrutteringsstillingar, bygg og auka basisfinansiering, er også prioriterte saker i dei alternative statsbudsjetta. NSO har gitt våre innspel til alternative statsbudsjett til alle parti, og ser at vi har fått støtte hos fleire av dei. Det gjer at det blir spennande forhandlingar helt frem til budsjettet blir vedtatt i medio desember. Forhandlingane i Stortinget starta på måndag 3. november. Produktivitetskommisjonen Det har ikkje skjedd noko meir her sidan førre landsstyremøte. Kommisjonen skal så vidt AU veit legge fram ein delrapport rundt juletider, men det uvisst kva denne vil omhandle ANDRE AKTUELLE SAKAR: Tur til Brüssel med forskingsutvalet til UHR oktober reiste Sondre saman med forskingsutvalet i UHR, Forskingsrådet og Kunnskapsdepartementet til Brüssel for å møte Noregs EU-delegasjon. Her ble Noregs deltaking i rammeprogrammet Horisont 2020 diskutert. Sondre har blogga om sine tankar frå turen på student.no. 2 Likestilling i organisasjonen AU jobbar framleis med å følgje opp vedtaka gjort på LS5 14/15 for å auke rekrutteringa av kvinner i organisasjonen. Blant anna er kjønn blitt en del av den faste evalueringa av NSOs arrangement, men vi opplever dessverre at det er forholdsvis få som svarar på evalueringane, i snitt rundt ein tredjedel av deltakarane. Det er likevel positivt å sjå at svært få har opplevd negativ merksemd basert på kjønn i NSO. Tilbakemeldingane vi får er at NSO blir opplevd som en inkluderande organisasjon, men også at fleire aspekt bør gjerast meir inkluderande. Det inneberer at saker bør gjerast meir tilgjengelege, og at diskusjonar ikkje bør bli tatt på lukka Facebook-grupper (døme henta frå evalueringa). Før neste leiarsamling skal det bli arrangert ei samling for kvinnelige leiarar og nestleiarar, i tråd med vedtaket frå LS5 14/15. Digitalisering Den 3. og 4. oktober ble Norgesuniversitetets jubileumskonferanse arrangert. Her deltok Sondre, som både heldt eit innlegg og satt i paneldebatt med LO og NHO om perspektiv på både IKT og samarbeid mellom utdanningsinstitusjonane og arbeidslivet. Jubileumskonferansen ble heldt i samband med Norgesuniversitetets 10-årsjubileum, kor også Norgesuniversitetets digitale monitor «Digital tilstand» ble framlagt. Dette er ei undersøking som kartlegg utdanningsinstitusjonane sitt arbeid med digitalisering av høgare utdanning. Publikasjonen vil danne eit viktig faktagrunnlag for NSOs arbeid med digitalisering framover. 2 Norge kan ta større plass i Horison 2020: / Vedlegg 1 til sak LS /15: Rapport Arbeidsutvalget side 7

9 European Students Convention (ESC) European Students Union (ESU) arrangerte i slutten av september sin 28. ESC i Firenze, Italia. Temaet for ESC var «Peer Assesment of Student-Centred Learning (PASCL) project». Vi diskuterte effektane av ulike reformer som har vore innanfor høgare utdanning, då spesielt med vekt på implementering av studentsentrert læring som ein sentral del av det å drive høgare utdanning og undervisning. Tilstade var studentrepresentantar frå de fleste europeiske landa, leiinga i ESU, Bologna-ekspertar, politikarar og andre med interesse for høgare utdanning. Det blei diskutert kor langt i prosessen de ulike landa har kome med studentsentrert læring, pedagogisk kompetanse for undervisarar i samband med lovverk, retningslinjer og den faktiske praksisen. For Noreg sin del har vi kome et godt stykke på vei med universitets- og høgskolepedagogikk, samanlikna med ein del av de andre landa. Samstundes har også vi ein del igjen før vi kan si oss fornøgd med både formidlingsevna og den pedagogiske og didaktiske kompetansen til professorar og andre i høgare utdanning, i tillegg til kor vidt undervisningsopplegget ved alle utdanningar er det ESU definerer som studentsentrert. Høyringssvar nytt karakterkrav i lærarutdanninga Som det tidlegare er vedtatt i NSO, har AU fullmakter til å sende inn høyringssvar, sjølvsagt i tråd med NSOs politiske dokument, utan at dette skal til landsstyret for godkjenning eller eventuelt ettergodkjenning. NSO har svart på fleire høyringar den siste perioden. Det AU vil trekke fram, er høyring på regjeringa sin lærarstrategi. Her ønskjer regjeringa å heve karakterkravet i matematikk for å komme inn på lærarutdanningane frå 3 til 4. NSO har, som også Pedagogstudentane (PS) stilt seg kritiske til forslaget. Årsaken til det er at vi ikkje ser korleis eit auka karakterkrav skal sørgje for at vi får fleire elevar til å søkje seg til lærarutdanning, eller at det skal bidra til at det blir færre ufaglærte og fleire utdanna lærarar i norsk skole. Vi stiller oss også spørjande til kvifor ein grunnskolelærar med fordjuping i samfunnsfag og norsk, eller en lektor med fordjuping i samfunnsfag og historie skal måtte ha karakteren 4 i matematikk for å i det hele tatt kome inn på studiet. I høyringssvaret fokuserer vi heller på prosesskvalitet framføre inntakskvalitet. NSO meiner at vi må ha tillit til institusjonane og fagmiljøa er i stand til å gi studentane den undervisninga og kunnskapen dei treng for å seinare arbeide som lærer. Å være lærar handlar både om god fagleg tyngde så vel som evna til å planlegge undervisning, gode didaktiske evner og ei god formidlingsevne, heller enn karakteren 4 i matematikk. Dei fleste institusjonane vi har høyrt frå i debatten er også kritiske. Kompetanse utanfor det formelle utdanningssystemet Regjeringa oppnemnde hausten 2013 et utval som skulle sjå på kompetanse utanfor det formelle utdanningssystemet. Det vil seie utdanning, eller delkvalifikasjonar, kurs og liknande som i dag ikkje har en plass i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR). Ein av prosessane som har vore sett i gong av EU er European Qualification Framework (EQF), med retningslinjer for kva nivå dei ulike typane utdanning skal ligge på. Alle landa skulle lage sitt eige (NKR) med utgangspunkt i EQF. Det er her blant anna læringsutbytteskildringane i fag kjem frå. EQR består av 8 nivå, kor Norge ikkje har tatt i bruk nummer 1 og difor opererer med 7 nivå. Høgare utdanning ligg på nivåa 6-8, kor 6 er bachelornivå, 7 er masternivå, og 8 er ph.d.-nivå. Utvalet har hatt i oppgåve å sjå på korleis kompetanse som i dag ikkje er formalisert gjennom NKR (alle nivå) kan få innplassering, og ulike modellar for dette. NSO har ein representant i utvalet, ein PhD-student frå Universitetet i Agder. AUs tilnærming til problemstillinga om kor vidt delkvalifikasjonar skal få innplassering eller ikkje har vore ganske prinsipiell. Vi meiner at dersom Vedlegg 1 til sak LS /15: Rapport Arbeidsutvalget side 8

10 ein delkvalifikasjon skal få innplassering på nivåa 6-8, skal det stillast tilsvarande krav til desse kvalifikasjonane som det gjerast til utdanningsinstitusjonar og studier for øvrig. Dette gjelder då FoU-basering, kvalitetssikring, akkreditering frå NOKUT og den siste som er gratisveg inn i høgare utdanning. NSO meiner det ikkje skal være mogleg å oppnå kvalifikasjonar i nivåa 6-8 utan å gå den formelle vegen inn i høgare utdanning. I Norge har vi allereie ordningar som sikrar at dei utan den nødvendige kompetansen frå VGS kan bli tatt opp til studium på nivåa 6-8. Døme på dette er y-vei, forkurs, realkompetansevurdering med meir. Rapporten frå utvalet skal ferdigstillast i løpet av NSO var også i Reykjavik på ein nordisk konferanse, «Making learning visible in the Nordic countries» om same tema. Her var det representantar frå blant anna Noreg, Sverige, Danmark, Finland, Island og Færøyene. Vi diskuterte dei ulike landa si tilnærming til kompetanse utanfor det formelle utdanningssystemet. Mange av representantane i Noreg, deriblant NSO konkluderte i etterkant av konferansen at dei andre landa har større utfordringar i overgangar frå det eine nivået til det andre enn det Noreg har. Vidare at det difor eigentleg ikkje noko behov å gi ulike delkvalifikasjonar og kurs, slik som Rema-skolen, innpass i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. Val 2015 Landsstyret vedtok på førre møte eit dokument med innspel til dei politiske partia sine kommuneog fylkestingsprogram. Dette dokumentet fekk AU fullmakt til å ferdigstille. Dokumentet er no lagt på NSOs nettsider, og vi håpar det blir flittig brukt av medlemslaga. AU har også vore på eit par innspelsmøte med dei politiske partia. For dei konkrete tiltaka som blir løfta, visast det til dokumentet. Forslag frå Minerva om skolepengar for alle Dagen etter at forslaget kom i statsbudsjettet om skolepengar for internasjonale studentar, foreslå Minerva likegodt skolepengar for alle studentar. Vi tok debatten, og Anders møtte Mariette C. Bøe i Dagsnytt 18 for å ta debatten. Alexander svarte også Minerva på deira nettsider. Innlegget kan du lese på student.no. 3 Kopinor-forhandlingar Rundt siste landsstyremøte var det brot i forhandlingane mellom Kopinor og Universitets- og høgskolerådet om ny kopiavtale for UH-sektoren om rettigheiter knytt til kopiering og deling av trykt materiell. Saken gjekk til mekling hos Riksmeklingsmannen. Etter ein lang dag med mekling var ny avtale i boks, med det resultat at det no er ein felles pris for alle studentar, uavhengig av om ein studerer på eit universitet eller ein høgskole, og inneber at høgskolestudentane får litt høgare pris, medan universitetsstudentane får litt lågare pris. Den nye prisen er 390 kroner i året. Om du vil lese meir om Kopinor-resultatet på khrono.no. 4 Søknad om Board Meeting til Noreg NSO har for en tid sida avgjort å søke Board Meeting i den Europeiske Student Union (ESU). Vår søknad ble overlevert arbeidsutvalet deira fredag 31. november. NSO søker om å arrangere Board Meeting 70 våren 2016 med Bergen som vertsby. Board Meeting er ESUs øvste avgjersleorgan og blir arrangert to gonger i året, ein på hausten og ein på våren. Delegater frå kvart medlemslag samlast her for å vedta politikk, og på våren beljast også nytt arbeidsutval. Søknaden vil 3 Misforstå dette, Bøe: 4 Ny kopiavtale i boks: Vedlegg 1 til sak LS /15: Rapport Arbeidsutvalget side 9

11 handsama og votert over i Baku i starten av desember. Viss alt går som vi håpar vil vi kunne ønske 120 studentpolitikarar frå rundt om i Europa velkommen til Bergen i Det blir garantert veldig spennande! I tida før LS2 vil det ha gått med en del tid til å forberede NSOs delegasjon på behandlinga av dei politiske dokumenta. Kanskje enda viktigare er presentasjonen av NSOs søknad. Nordisk Ordförande Möte (NOM) NOM hadde møte i Riga oktober. I dette nettverket møtes studentrepresentantar for dei nasjonale organisasjonane i Norden og Baltikum. Frå NSO deltok fagpolitisk ansvarleg Therese og internasjonal ansvarleg Helge. Temaet for seminaret var godkjenning av uformell læring, også kjent som realkompetanse. Omgrepet og korleis dette blir jobba med i medlemslanda blei diskutert gjennom helga, etterfølgd av eit formelt møte, der hovudsaken var ein eventuell utviding av NOM. Studentorganisasjonane i Storbritannia og Irland har vist interesse for å søkje medlemskap i nettverket, som i utgangspunktet har vært oppretta for å diskutere og fremme regionalt samarbeid. NSO har vært open for ein utviding, men fleirtalet gjekk inn for å ikkje opne opp NOM for nye medlemmar, og heller satse på et tettare samarbeid også retta mot det Nordiske Ministerråd. NSO vil no utforske moglegheita for påverking i dette organet, kor vidt det er mogleg og om det er relevant for norsk høgare utdanning. I møtet vedtok NOM å underteikne ein resolusjon mot innføring av skolepengar i Noreg. Talar og representasjon Både SAIH (Studentene og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond) og ISU (International Students Union Norway) har hatt sine årsmøter, og NSO har vore tilstade på begge arrangement. Anders har heldt helsingstalar, og Helge har vore observatør hos ISU og styrerepresentant på SAIH sitt årsmøte. Vi har også vore med på annonseringa av Studentenes fredspris, samt sendt inn videohelsing til AUF sitt årsmøte Talen til ISU kan lesast her: NUS Norway greets ISU Norways National Assembly Talen til SAIH kan lesast her: Hilsen til SAIHs Årsmøte Talen til AUF sitt landsmøte kan lesast her: NSO hilser AUFs årsmøte NSOs reaksjonar på fredsprisen kan lesast her: Studentenes fredspris hedrer menneskerettighetsaktivist i Bahrain. Og talen her: Gratulerer, Ayyat Alqormozi! Parallellspråklegheit i høgare utdanning Helge har vore deltakar i ein paneldebatt om parallellspråklegheit i akademia i regi av Språkrådet. Norske studentar sine engelskkunnskapar og fordelinga i bruk av norsk og engelsk i utdanninga var hovudtema. Les meir om seminaret og temaa NSO tok opp i debatten på student.no 5 Møte med Aps kunnskapsutval AU har mottatt ein spennande førespurnad denne perioden, og møtte i oktober Arbeiderpartiet sitt nye kunnskapsutval. Her var vi utfordra på å løfte blikket og tenke framover og på framtidas utdanningssektor. Det vi la vekt på var arbeid med fråfall i høgare utdanning, og vi meiner utvalet bør reflektere rundt kva som fører til manglande gjennomføring. Vi veit at heile 42 % av studentane som starta å studere i 2001/2002 ikkje hadde ein grad etter 10 år. Det kostar både samfunnet og individet dyrt. 5 Trenger opplæring i akademisk engelsk: Vedlegg 1 til sak LS /15: Rapport Arbeidsutvalget side 10

12 I tillegg melde vi behovet for ein betre organisert sektor som set fokus på kvalitet, og ei betre kopling mellom forskinga som skjer på institusjonane og den utdanninga som blir gitt. Vi ser fram til å følgje utvalets arbeid! Les meir om møtet på student.no årsjubileet til studentbevegelsen, alumni-nettverk og bokprosjekt Om ikkje lenge er studentbevegelsen 80 år. Det er også planar om å få i gang eit bokprosjekt som tek for seg historia til studentbevegelsen i Noreg, og det er på tide å få til ei skikkeleg reorganisering av NSOs alumni-nettverk. Det er også sett av litt midlar til desse prosjekta over NSOs ulike fond. Med desse måla har AU sett ned fire interne prosjektgrupper på kontoret, som jobbar fram ulike alternativ og saksgrunnlag til vedtak om ønska alumni-organisering, aktuelt bokprosjekt, 80- årsjubileet til studentbevegelsen og arrangering av eit eventuelt BM. Desse gruppene blir koordinerte av ei styringsgruppe for alle desse nye prosjekta NSO skal gjennomføre i år. Arbeidsgruppene skal også finne ut av korleis slike arrangement kunne bli gjort, og kva det ville koste av økonomiske og menneskelege ressursar. Prosjektgruppene vil kome tilbake med meir info når det er meir å melde om planane for jubileet og bokprosjektet. Vi melder tilbake til neste LS om framdrift og planar frå ulike arbeidsgruppene ORGANISASJONSARBEID Høstkonferansen Høstkonferansen ble arrangert frå den oktober, på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Her var LS, medlemslaga og dei politiske komiteane inviterte. Temaet for haustkonferansen var forskingspolitikk og likestilling, og vi hadde mange spennande aktørar frå både forskingspolitikken og arbeids- og næringslivet i Noreg til å halde innleiingar for oss. Mellom anna var Kristin Vinje frå KUF-komiteen, Are Turmo frå NHO, Kristian Gundersen, professor på UiO inne med innleiingar. Det same var Kristian Jullum Hagen frå NHO om likestilling, og forskingsleiar på Arbeidsforskingsinstituttet (AFI), Cathrine Egelund inne om forsking på likestilling i akademia. FFPK bidrog også på ein særs underhaldande og informativ måte med føreburingar til plattformarbeidet. Det deltok totalt rundt 80 personar på konferansen, og vi meiner den dannar eit veldig godt grunnlag for det vidare arbeidet med både forskingspolitisk og likestillingspolitisk plattform, som skal opp til vedtak på dette og det neste LS-møtet. Vi fekk også starta fleire andre viktige diskusjonar som ganske sikkert vil bli aktuelle framover. Det var også fint å kunne nytte flotte lokalar hos eit av NSOs medlemslag det er noko AU har eit mål om å halde fram med gjennom året. Medlemslag som er interesserte i å bidra eller få arrangement til sin institusjon, kan gjerne kontakte oss! Innføring av Sentralstyre Det mest konkrete som blei varsla førre landsstyremøte, var at det skulle bli vedtatt eit valreglement på landsstyremøte 2. Dette har vi sidan funne ut ikkje er naudsynt, då eit valreglement vil ikkje løyst de utfordringane vi har sidan det meste er regulert gjennom vedtektene. Eit valreglement vedtatt av landsstyret vil uansett ikkje kunne trumfe vedtektene, då dei er vedtatt 6 NSO møtte Arbeiderpartiets kunnskapsutval: Vedlegg 1 til sak LS /15: Rapport Arbeidsutvalget side 11

13 av landsmøtet. Vi har jobba saman med kontrollkomiteen (KK) om tolking av vedtektene rundt varalista. Tolkinga som vi ønskjer å legge til grunn kan lesast i rapporten frå KK. Det vi meiner ikkje er helt tydeleg regulert per i dag, kan i første omgang bli spesifisert i retningslinjene for preferanseval, og eventuelt også foreslått som endringar til vedtektene som først vil tre i kraft etter landsmøtet. Vi meiner det er svært viktig at det første valet til sentralstyret går på ein best mogleg måte. Når det gjeld rekruttering, gjennomførte valkomiteen (VK) samtalar med alle deltakarane på haustkonferansen, tilsvarande skal bli gjennomført på LS2 også. Vi håpar medlemslaga og medlemmane i landsstyret aktivt hjelper VK med å finne gode kandidatar til NSOs første sentralstyre. Det blir veldig viktig for organisasjonen neste år! Dei meir tekniske løysingane for gjennomføring av sjølve valet på landsmøtet, blir det jobba internt med på kontoret. Vårt valsystem må fungere optimalt, og det har ikkje blitt brukt til preferanseval med så mange kandidatar før. Det vil likevel være løyst i god tid før landsmøtet. Her vil vi halde LS løypande oppdatert. NSOs økonomi og eigenkapital Vi har sidan sist jobba vidare med økonomien til NSO for å finne ut korleis vi kan stabilisere den, samt finne eit langsiktig planlagt økonomisk løp for organisasjonen. Som LS er orientert om, budsjetterer vi i 2015 med et underskot på rundt 1 million, dette er i samsvar med rammebudsjettet vedtatt av landsmøtet. Det vil bli det tredje året på rad med eit tilsvarande underskot. Med dei utrekningane vi har gjort internt, som ble framlagt under opplæringa av LS førre gong, ligg vi an til ein eigenkapitalsandel av total budsjett på rundt 53 % etter Dette inneberer at vi for 2016 trenger å gjøre endringar på inntekts- eller kostnadssida om vi skal oppfylle landsstyrets eigen bestilling om å ha ein eigenkapital tilsvarande 50 % av totalt budsjett. Når det gjeld inntektene, er det berre éin måte å foreta endringar her, og det er ved å endre driftstilskotet per student. Vi kan sjølvsagt forsøke å søke om meir pengar frå departementet, men det er veldig små sjansar for å få til endringar av ein slik dimensjon at det vil gjere noko med det negative resultatet i budsjettet. På kostnadssida er det fleire alternativ, vi har blant anna løfta konferanseporteføljen som sak til LS2, men det ligg ingen budsjettkonsekvensar i det då vi trass alt må ta omsyn til eit rammebudsjett. Om vi skal kutte i kostnadane nok til å stabilisere økonomien og eigenkapitalen på rundt 50 %, vil det redusere aktiviteten til NSO i stort omfang. Det er vi ganske usikre på om organisasjonen eigentleg vil, all den tid ein har jobba fram mot auka aktivitetsnivå på fleire område enn då organisasjonen var skipa i Vi foreslår å løfte driftstilskotet som sak til landsmøtet 2015, med sikte på å foreslå ei endring her. Det er viktig å påpeike at ei endring på ei krone vil gje NSO over kroner i auka/reduserte inntekter. Skal dette kunne påverke økonomien til NSO for 2016, må den endringa blir vedtatt på førstkommande landsmøte. Vedlegg 1 til sak LS /15: Rapport Arbeidsutvalget side 12

14 MEDIEBILDET Først vil vi seie at AU ikkje har media som eit eige mål i seg sjølv, men nyttar det som eit verkemiddel for å få gjennomslag for NSOs politikk, til å løfte sakar som er viktige for studentane og for å bidra til å gjere NSO til ein synleg og aktiv samfunnsaktør på vegne av landets studentar. Denne perioden har merksemda gått litt ned samanlikna med første periode. Vi starta veldig bra i juli og august, men samstundes har det vore fleire om beinet og større andre saker som har fått mykje fokus denne hausten. Når regjeringa legg fram sitt første ordinære budsjett er det ikkje utdanningsstoffet som får størst merksemd; det blei type skatt, finans, helse og skole, samt ulike budsjettkutt. Under er oversikt over NSO samanlikna med andre aktørar, i perioden frå 1. juli då dagens AU troppa på og fram til i 1. oktober. Som de ser ligg vi bra an samanlikna med andre organisasjonar, sjølv om andelen medieoppslag har gått noko ned utover hausten. Det skuldast at NSOs fokus vel så mykje har vore på møte- og lobbyarbeid som utad i media. Det har vore viktig for å fronte studentsakene i budsjettet, og for å snakke med dei som faktisk skal vedta budsjettet. Det er også verdt å nemne at medlemslaga har vore svært aktive, spesielt rundt statsbudsjettet og kampanjen #stoppskolepenger. I tillegg har trykket på andre oppgåver, som å produsere politikk, organisasjonsarbeid og deltaking på eksterne arrangement og reiser tatt mykje av AU si tid. Benchmarking siste kvartal - Per uke Kommentarar til benchmarkinga: Den første grafen, under til venstre, viser berre NSO sine oppslag frå 1. august og om lag tre Vedlegg 1 til sak LS /15: Rapport Arbeidsutvalget side 13

15 månader fram i tid, til november. Det går tydeleg fram når statsbudsjettet kom, det er den største «toppen». Grafen under til høgre viser oversikta frå perioden 15. september til 6. november, perioden sidan førre AU-rapport, og fordelinga mellom ulike medium. Benchmarking Topp 10 kilder AU tar veldig gjerne i mot reaksjonar eller meiningar på korleis NSO framstår i media og utad. Send gjerne dette per e-post, eller etter når AU-rapporten skal handsamast i møtet. PS: For fleire bilder av livet i AU, sjekk ut #kontorbloggen på Instagram SØKNADER PÅ FOND BEHANDLET SIDEN SIST (INNVILGA BELØP) Frifond organisasjon UiT Representantkonferanse ,- HiST, HiB og HiOA Praksisbudene ,- UiO Deltakeravgift Civitas Oscarsborgseminar Avslått HiB Seminar om org.dim ,- Høgskolen i Harstad Kurs for tillitsvalgte 8 000,- HiÅ Verdensdagen ,- Høgskolen i Sogn og Fjordane Gira-tur! ,- Internasjonale erfaringsmidler HiÅ Erfaringstur til Reykjavik ,- Diakohjemmets høgskole DiaTøff Avslått Handelhøgskolen BI Studietur til Stockholm 9 000,- Seminarer og konferanser ESN Norway Knowledge transfer and teambuilding of the ESN Norway Avslått Kampanjer og aksjoner Juridisk Studentutvalg ved UiB Reklamefilm Avslått 501 Vedlegg 1 til sak LS /15: Rapport Arbeidsutvalget side 14

16 KURS HOLDT FOR MEDLEMSLAG HiÅ Tale/debatt-kurs og om engasjement HiT Tale/debatt-kurs og om NSO UiT Internasjonalisering, studentvelferd, SAK(s) og studiekvalitet HiB Organisering og dimensjonering, SAK(s) HiOA Inkluderende lederskap Diakonhjemmet Studentdemokratiets oppbygging, hvordan få gjennomslag HiÅ Stressmestringskurs NHH Hvordan NSO jobber HiSF Studiekvalitet og om NSO generelt Høgskolen i Volda Studentvelferd og studenters rettigheter og plikter HiB - NSOs arbeid framover På vegne av arbeidsutvalet i NSO, Helge, Alexander, Sondre, Therese, Kristian, Anders Kvernmo Langset, leiar Vedlegg 1 til sak LS /15: Rapport Arbeidsutvalget side 15

17 LS /15 Rapporter vedlegg VEDLEGG 2: RAPPORT KONTROLLKOMITEEN Kontrollkomiteen består per i dag av: Helle Amalie Østensvik (leder) Jens Folland Eline Stølan Anne Marte Holand Aktivitet hos kontrollkomiteen: Siden forrige rapport, datert 31. august 2014, har kontrollkomiteen deltatt på landsstyremøte /15 med tre representanter: Eline, Anne Marte og Helle. På dette møtet var overgangen til sentralstyre oppe som diskusjonssak, og landsstyret kom med mange gode innspill. Sammensetningen og valget til sentralstyret, da særlig valg av vararepresentanter, ble mye diskutert. Vi legger ved vår tolkning av vedtektenes 5.2 som omhandler dette. I denne paragrafen har det senket seg inn noen feil på grunn av kopiering av tekst fra forslag med andre fordelingsmodeller. Vi mener det likevel kommer tydelig frem hvordan valget skal foregå med modellen som er valgt. Kontrollkomiteen har jobbet mye denne saken den siste tiden. Vi har hatt en samling i Oslo, der Helle, Eline og Anne Marte var til stede, og det er planlagt møte med valgkomiteen og leder og nestleder i arbeidsutvalget. Vi skal også ha et møte med sekretariatet for å avklare valgtekniske utfordringer i forbindelse med valget til sentralstyret. I rapporten datert 31. august orienterte kontrollkomiteen om utarbeidelsen av et internt dokument som tydeliggjør ansvarsfordelingen mellom kontrollkomiteen, sekretariatet og valgkomiteen i forbindelse med valg i organisasjonen. Dette dokumentet er nå ferdigbehandlet hos oss og sendes over til valgkomiteen og sekretariatet. Kontrollkomiteen har ellers bistått arbeidsutvalget med deres henvendelser, samt oppfylt sin rolle som kontrollerende organ i det daglige ved å lese sakspapirer til arbeidsutvalgets møter. From KK with love :-) Oslo, 2. november 2014 Jens Folland Anne Marte Holand Eline Stølan Helle A. Østensvik 29 2 sider

18 KONTROLLKOMITEENS TOLKNING AV VEDTEKTENES 5.2 I vedtektenes 5.2 Sammensetning står det: «Landsmøtet velger sentralstyrets representanter med prioriterte varaer tilsvarende antall plasser i, blant kandidater fra medlemslagene etter innstilling fra valgkomitéen. Det velges 13 representanter uavhengig av institusjon.» Kontrollkomiteens vurdering: På grunn av en copy-paste-feil er det en i for mye i første setning. Vi mener likevel det ikke er noen tvil om at det skal velges 13 faste representanter til sentralstyret, at det skal velges 13 vararepresentanter i prioritert rekkefølge, og at disse skal velges etter innstilling fra valgkomiteen. Videre står det: Det skal være minst én representant fra en institusjon som fyller én av følgende kategorier: Universiteter Offentlige høgskoler Private høgskoler Region Nord (Nordland, Troms og Finnmark) Region Midt-Norge (Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Møre & Romsdal, Hedmark, Oppland) Region Vest (Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Agder) Region Oslofjord (Oslo, Akershus, Østfold, Buskerud, Vestfold, Telemark) Kontrollkomiteen mener dette betyr at blant de 13 faste representantene i sentralstyret skal det være minst én person som dekker en av kategoriene. Vi mener formuleringen ikke utelukker at én person kan dekke flere kriterier. Det vil si at dersom det velges en person fra et universitet i region nord er både universitetskriteriet og kriteriet «region nord» oppfylt. Når det gjelder varalisten står det kun at denne skal være prioritert. Kategoriene gjelder derfor bare for de faste plassene i sentralstyret. Til slutt står det: «Hvis én av disse kategoriene ikke skulle ha representasjon i sentralstyret etter avstemming, vil valgt representant med færrest stemmer bli strøket til fordel for den representanten som oppfyller kriteriet med flest stemmer. Dette vil fortsette inntil alle kategoriene har fått representasjon. Hvis et av kriteriene ikke skulle bli dekket på grunn av mangel på stillende kandidat, vil denne kategorien falle. Valget gjennomføres i henhold til organisasjonens retningslinjer for preferansevalg. Dersom det ikke er kandidater til å fylle faste og varaplasser i en eller flere kategorier, gjennomføres det en ny valgrunde uten kategorisering for å fylle disse plassene.» Kontrollkomiteen vil gjerne gjøre dere oppmerksomme på at den siste setningen i dette avsnittet tilhører et annet vedtektendringsforslag, med en annen fordelingsmodell, og at den derfor ikke skulle vært med her. Den gir ingen mening slik den står. Til den valgte fordelingsmodellen skal man gå frem slik det er beskrevet i første del av avsnittet: Dersom en kategori mangler blant de første 13 som velges, skal den med færrest stemmer (og som ikke alene i sin kategori) strykes, det vil si, flyttes ned på første varaplass. Slik fortsetter man til alle de 7 kategoriene er oppfylt. Dersom det ikke finnes en kandidat til å oppfylle en kategori, vil denne (naturlig nok) bortfalle. Vedlegg 2 til sak LS /15: Rapport kontrollkomiteen side 2

19 LS /15 Rapporter vedlegg VEDLEGG 3: RAPPORT VALGKOMITEEN Oversikt over interne møter komiteen har hatt: Valgkomiteen (VK) har siden landsstyremøte 1 ikke hatt noen interne møter, men under landsstyremøte 1 i Oslo hadde komiteen interne møter for å planlegge samtaler under høstkonferansen samt landsstyremøte 2. VK ønsker å få pratet med så mange som mulig i organisasjonen før jul, slik at vi har best mulig oversikt over hvilke potensielle kandidater som finnes rundt om i studentnorge. Oversikt over eksterne møter eller konferanser komiteen har deltatt på: VK var tilstede på LS1 hvor vi i hovedsak observerte møtedeltakerne under møtet. VK deltok på Høstkonferansen (HK) i Oslo oktober. Under HK hadde VK uformelle samtaler med nær 30 deltakere på konferansen, da hovedsakelig de deltakerne som ikke har verv i organisasjonen og som vi derfor ikke møter på så mange andre arenaer. Disse samtalene var veldig nyttige for å bli bedre kjent med flere tillitsvalgte fra medlemslagene og for å få et bedre bilde av hvem som er aktive rundt hos medlemslagene. VK var også deltakende på workshopen fag- og forskningspolitisk komité arrangerte på lørdag. På søndag under HK fikk VK besøk av Ilan Dehli Villanger fra ForVei 1 som kurset oss i rekrutteringsstrategi og intervjuteknikker. Dette var særdeles god input for medlemmene i VK og et viktig bidrag i vår forberedelse til våren. Etter møtet med Ilan ble det tydelig at årets VK antagelig vil jobbe litt annerledes fram mot vårens landsmøte enn hva det har vært tradisjon for å gjøre tidligere. Mer om dette kommer i et nytt blogginnlegg før jul på I tillegg til NSOs møtearenaer er flere av VKs medlemmer med ujevne mellomrom med på konferanser i regi av medlemslag, hvor vi holder kurs og blir bedre kjent med flere tillitsvalgte i medlemslagene. Andre aktuelle saker og problemstillinger: VK arbeider fortsatt sammen med AU og KK med tolkninger av vedtektsendringene fra LM4 når det gjelder valg til sentralstyre for å avklare detaljer rundt innstilling til og valg av sentralstyremedlemmer sider