Ivareta kvalitetskrav for ny 110-sentral i Kirkenes.

Transkript

1 110- sentralen for Finnmark Brann Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Postboks Tønsberg Vår ref. Deres ref. Saksbehandler Direkte innvalg Dato 2015/ Gerd Isaksen Ivareta kvalitetskrav for ny 110-sentral i Kirkenes. Kommunene i Finnmark er enig om at 110-sentralen skal være i Finnmark og lokaliseres i Kirkenes. De har også opplyst at kostnadene vedrørende dette skal de ivareta. Så dette ser vi ikke som noe tema ble det avholdt Årsmøte for 110-sentralen for Finnmark. På dette møtet ble det diskutert hvorvidt kommunene ved politisk ledelse har forutsetning til å fortelle hvordan man kan flytte 110-sentralen for Finnmark over til Kirkenes, og om de kunne svare på kvalitetskrav som DSB har satt. Det ble fattet vedtak om at kommunene ved brannsjef svarer DSB på dette for å kunne ivareta fagligheten. Det viser seg at i etterkant av dette møtet så fikk man ytterligere informasjon fra DSB v. Vesla Kalve vedrørende kvalitetskrav som stilles. Det kom da inn noen nye momenter som gjorde at man fikk mer innsikt i hvilke krav som stilles, og at man da fikk ett helt annet utgangspunkt for å kunne svare på ivaretakelse av kvalitetskravene fra DSB for ny 110-sentral. Vi vil også i fremtiden ha en 110-sentral som står til DSBs kvalitetskrav: Samfunnssikkerhetsressursene i Norge som én helhet Fagkyndighetsprinsippet Samordning og samvirke med politiet og helse Kompetanse Samisk språk Tilstrekkelig kapasitet Pr dato så er det klare kommandolinjer på 110-sentralen. Hammerfest brann og redning og også 110-sentralen jobber etter ELS allerede i dag. Man må ha oversikt og forståelse for ressurser som er sentralt, regionalt og nasjonalt. Man må også ha forståelse for metode og bruk. At man til enhver tid har oversikt over tilgjengelige ressurser, og også har evnen til å se framover i tid: Organisere og koordinere, se nye behov, og ha en videre plan og evt opptrapping av ytterligere ressurser. Beredskapsarbeidet bygger på 4 prinsipper, og dette vil vi videreføre over til ny organisasjon: Ansvar-, likhet-, nærhet- og samvirkeprinsippet. Postadresse Besøksadresse Telefon Bank Hammerfest kommune Risvågveien Postboks 1224, 9616 Hammerfest Telefaks Org.nr E-post: postmottak@hammerfest.kommune.no

2 Side 2 av 2 Man må ha en felles situasjonsforståelse med andre etater, og hvilke krav de forskjellige nødetatene har til en hendelse. Hvilke utfordringer har man med å samordne komplekse hendelser? Dette avhenger av kunnskap og fagkompetanse for operatørene. Hva hemmer og hva fremmer felles situasjonsforståelse, og hvordan kan man i samarbeid løse hendelse som er oppstått? I Finnmark er største parten av brannkorpsene deltidsbrannvesen. Det vil si at mange av disse deltidsbrannvesen har lite erfaring og faglig kompetanse mht hvordan håndtere hendelser pga få komplekse hendelser. Her gir 110-sentralen for Finnmark ofte faglige råd, bistår for med håndtering, og råd for å løse hendelser. Det er ikke gitt at denne bistanden vil følge med om man flytter 110-sentralen over til annet fylke, hvor oppdragsmengden vil øke betydelig. Det mest sannsynlige er at de vil miste nærheten og lokalkunnskapen som de har til egen 110-sentral jfr ansvar-, likhet-, nærhet- og samvirkeprinsippet. Det er også stor sannsynlighet for at utfasing av 110-sentralen til Troms vil medføre at forståelsen for hendelser mellom nødetatene vil begynne å sprike, da man ikke vil få samme situasjonsbilde. Kompetanse, fagkyndighet og opplæring: Nå har jeg i forrige brev, vår ref 2015/ informert om hvordan vi kan overføre erfaring og kompetanse fra dagens 110-sentral og over til den nye sentralen i Kirkenes. Prosessen må umiddelbart iverksettes etter endelig vedtak. Hvordan kan vi bygge opp en ny 110-sentral som er faglig sterk? Det må umiddelbart på plass en ny organisasjon slik at man kan igangsette virksomhetsoverføring av 110-sentralen og dets operatører. Om ikke alle dagens operatører følger med over til den nye organisasjonen, må det umiddelbart ansettes nye operatører for å fylle tomme stillinger. De må snarest starte med intern opplæring ved dagens 110-sentral. Dette pga en lang utdanning, og at de også trenger erfaringsoverføring fra dagens operatører. Dette også for å fjerne uro og usikkerhet om framtiden som pr dato er til stede hos operatørene i dag vedrørende egen arbeidssituasjon, og hva morgendagen vil bringe. Noen av dagens 110-operatører vil følge med til Kirkenes og ny organisasjon. Disse operatørene har allerede fagkompetanse og utdanning som alarmoperatør. Operatørene ved dagens 110-sentral er villig til å lære opp nytilsatte operatører, og også i en overgangsfase bo i Kirkenes for å sørge for at den nye 110-sentralen blir like god, både faglig og operasjonelt. Om det er andre kurs som er man ser nødvendig for å levere en god tjeneste, må vi sørge for at de får nødvendig læring. Dette for nettopp å opprettholde og også tilegne seg ny fagkunnskap og kompetanse. 110-sentralens operatører er unge og har tatt utdanning (lang linje), de har også tatt kurs for det nye nødnettet. De de søker hele tiden aktivt etter ytterligere læring, og ønsker å yte det beste for alle samarbeidspartnere: kommune, nødetater, publikum og andre samarbeidspartnere. Alle operatører nye som gamle må hele tiden være bevisst sitt ansvar vha øvelser på sentralen, øvelser ute i felt, kommunikasjon, samarbeid og samhandling med andre aktører, krisehåndtering og metodebruk. Dette er ett arbeid som må pågå kontinuerlig. Nye operatører må også få utdannelse som alarmoperatør, som innebærer at de må ta kurs/skole som er påkrevd. I Hammerfest så har man også startet med opplæring av personell fra beredskapsavdelingen slik at de kan stille når det er behov for å ha ytterligere ressurser inn på 110-sentralen, ved sykdom og andre større hendelser.

3 Side 3 av 3 Ved større hendelser så stiller også overbefalsvakt på 110-sentralen for å gi ytterligere støtte til operatører på 110-sentralen og også til beredskapsstyrken som har hendelsen. Det foreligger prosedyreverk for hvordan og hva man skal gjøre ved forskjellige hendelser. Det er også prosedyrer for innkalling av ledelse ved større kriser, slik at man kan sette stab. Hammerfest brann og redning bruker ELS og det læres også nedover i organisasjonen. Dette må man også fortsette med på den nye 110-sentralen i Kirkenes. Bygging av en ny sentral: Straks vedtak er fattet må det igangsette dialog om bygg og utforming: areal, sikkerhet, teknisk behov og annen infrastruktur, samt andre fasiliteter som er nødvendig for å få en sentral som står til krav for slike bygg både sikkerhetsmessig og operasjonelt. Nå har 110-sentralen for Finnmark akkurat vært igjennom en slik prosess, mht hva som skal være av teknisk utforming for nødnett: telefonlinjer, strøm, nødstrøm etc. Så prosessen og kravene er kjent fra før. I tilegg så må det også tas hensyn til sikkerhet vedrørende adkomst, klarering av operatører osv. Pr dato så er 110-sentralen for Finnmark den eneste nødsentralen i Norge som har en tolketjeneste som fungerer 24 timer i døgnet, hele året. Dette er en tjeneste som har fungert godt de årene som vi har hatt denne. Om tjenesten skal inn på 110-sentralen, så er det en vurderingssak fra sentralt hold. Å ha en samisk tolketjeneste skulle også gjelde de andre 110-sentralene i Norge som også har samisk språk innenfor forvaltningsområdet. Pr. dato er ikke dette kravet satt for resterende 110-sentraler og nødetater. Så her burde man også stille krav til de andre 110-sentralene eller endre kravet som er satt. 110-sentralen for Finnmark har krav om at de skal ha en samisk tolketjeneste innenfor forvaltningsområdet for samisk språk. Her har kommunene i Finnmark vært solidarisk og valgt å se på dette som en felles utgiftspost og utgifter for drift betales av alle kommunene i Finnmark. Man kan få tolketjenesten inn på 110-sentralen ved å oppfordre samisktalende til å søke på ledige stillinger. Dog skal alle som jobber på 110-sentral ha en viss fagutdanning og kompetanse og samisk talende søkere må være villig til å ta samme utdanning som alarmoperatør på lik linje som de andre operatørene. Den samiske tolketjenesten har hjulpet oss ofte når det gjelder stedsnavn og tolkning av lokasjon. Det er så små nyanser i hvordan stedsnavn uttales, samt at det er flere plasser som heter akkurat det samme også innenfor samme kommune. Det er ikke ofte at det kommer inn nødsamtaler på samisk men når det skjer, settes innringer umiddelbart over i konferanse med den samiske tolken. Den samiske tolken simultanoversetter til 110-sentralens operatører som da kan igangsette korrekt utalarmering under samtale, og også få tilleggsopplysninger om hendelse. Det er kjent at man lettere snakker sitt eget morsmål når man har en traume, og det er akutte hendelser. Kulturforskjell mellom norsk og samisk er også stor. Når man ser igjennom foil som DSB hadde for dialogmøtet 25. august Statistikker: 110-sentralen for Finnmark har nesten like mange oppdrag (1048) som 110- sentralen for Troms (1116) for Troms fylke har ca innbyggere, kontra Finnmark fylke som har ca innbyggere: har mye lavere oppdragsmengde pr innbygger enn Finnmark. Det vil da tilsi at oppdrag pr operatør i Finnmark fylke er prosentvis høyere enn for Troms fylke.

4 Side 4 av 4 Ser også at det er krav om at 110-sentralene Troms- Finnmark skal være like og speiles: felles kart og felles konfigurasjon. Stiller spørsmål om dette kun gjelder Troms og Finnmark, eller om det også gjelder resten av landet? Vi har hatt kontakt med DinKom. Her kom det fram at det er umulig å speile Troms og Finnmark 110-sentral. Dette kan pr dato ikke gjøres på landsbasis. Denne programvaren er bestilt, men den er ikke levert av leverandør for programvaren pr dato. Er dette krav til kun til 110-sentralene for Finnmark og Troms, hva med resten av 110-sentralene i Norge? Det er muligheter for felles kartverk, på lik linje som 110-sentralen for Finnmark har fått for deler av Finland. Så dette er egentlig ikke noe problem. Dette er en justering av tilgang til programvare og kartløsning, dette er kan løses. Eneste problemet er at 110-sentralen for Finnmark ikke vil ha alle ressurser for Troms inne på programvaren/nødnettet til daglig. Men siden det stilles krav, går man ut fra at dette løses fra sentralt hold? Ett annet krav er at det etableres ett system for håndtering av overflow. Pr dato har 110-sentralen det og man arbeider med å forsterke dette ytterligere. Det arbeides også med å lage en nødkoffert for å kunne fortsette arbeid utenfor sentralen ved bortfall av tekniske løsninger. Så må man også se på tidsperspektiv for flytting av 110-sentralen fra Hammerfest til Kirkenes. Det må bygges en ny fløy på politihuset. I løpet av byggetiden så har vi tid til å lære opp og også utdanne eventuelt nye operatører slik at de oppfyller krav for alarmoperatør. Vil anslå at dette kan skje i løpet av 2-3 år. Spørsmål man må stille er følgende: hva gjør en 110-sentral og dets operatører god? Hva de har med seg av erfaring, fagkompetanse, evne til å forstå og også utvikle seg videre, spiller en stor rolle. Tror med dette brev at vi har klart å sette ord på mye av det politisk ledelse i kommunene for Finnmark ikke kan svare på. Vi har sett på utfordringer som vi må løse, og hvordan de kan løses. Finnmarks kommuner er klar for å flytte 110-sentralen til Kirkenes, og vi klarer kvalitetskravene som DSB har satt. Om det er noe annet som ikke er tatt hensyn til og at det ønskes ytterligere opplysninger, ber man om at DSB tar kontakt for mer informasjon. Vedall kontakt medavdelingeni dennesak,vennligst referer til saksnummer2015/1404 Med hilsen Gerd Isaksen leder for 110-sentralen for Finnmark Dokumenteter godkjentelektroniskog har derfor nødvendigvisikkeunderskrift

5 Side 5 av 5 Kopi til: Kommunene i Finnmark v/ politisk ledelse Brannsjefer i Finnmark Politimesteren i Finnmark Vedlegg 1 Underskrifter - brannsjefer i Finnmark