BAKGRUNN. Bakgrunn: Prosjektet sett fra trappen ned fra det grønne med et blikk ut mot sjøen. Hotellet i forgrunnen og museet i bakgrunnen.

Transkript

1 Bakgrunn Fra sjøen, med ikonene Kilden og Silo i forgrunnen og nybygget i bakgrunnen. Bakgrunn: Prosjektet sett fra trappen ned fra det grønne med et blikk ut mot sjøen. Hotellet i forgrunnen og museet i bakgrunnen. BAKGRUNN Monteringsrekkesfølge Motto: BAKGRUNN

2 HOTELL KILDEN DROP-OFF 1 c+ 39 c+ 2 4 c+ 20 c+ 34,5 SYKKEL- PARKERING c+ 20,6 CAMILLA COLLETTS PLASS c+ 2,2 c+ 42 c+ 39 KONTAKT MED VANNET N 1m 5m 10m Monteringsrekkesfølge Motto: BAKGRUNN 20 BOLIG OG NÆRING 5 c+ 24 SENTRUMSFUNKSJONER, KAFÉ/RESTAURANT/SJØMAT 3 c+ 12 KONTAKT MED VANNET LEVERANSE VEST-AGDER MUSEET, NICOLAI TANGEN SAMLING OG KUNSTSKOLE BOLIG OG NÆRING 2 c+ 37 LAGER, KILDEN LAGER, KILDEN UNDERGANG 1:20 KONTAKT MED VANNET Situasjonsplan 1:500

3 Situasjonsplan 1:5000 Ny kontekst Nybygget fungerer som et strukturerende element for den nye bebyggelsen. Prosjektet handler om å skape to tydelige soner, en mot sjøen og en mot «byen». «Gjennomsnittlig urbanitet» «Gjennomsnittlig urbanitet» er det som karakteriserer dagens sjøfrontprosjekter i Norge. Der er bygningene ikke store, men heller ikke små. Høflig holder de avstand fra hverandre. Mellomrommene er ikke brede, men heller ikke trange. De er store nok. Boligen er hovedprogram med små tilslag av komplementerende opplevelsesfunksjoner, eksempelvis kaféer, mathaller, og gallerier. I slike områder er det ingen forgrunn eller bakgrunn da disse er smeltet sammen. Sjøfrontprosjekter fremstår likt om man ser fra vannet eller innenfra. Enhver mulighet for brudd og det uforventede i det urbane er unngått. Den sømløse mellomskalaen er perfeksjonert i detalj. Urbaniteten bærer preg av det gjennomsnittlige. «Funnet gjenstand» Vårt prosjekt utforsker «object trouvé» tilnærmingen: Siloen er en «funnet gjenstand» som settes i en ny kontekst, både bymessig og arkitektonisk. Siloen har en skala og form som kan tviste om på den «gjennomsnittlige urbaniteten». Vårt prosjekt handler om å re-kontekstualisere eksisterende strukturer, samt å tydeliggjøre forgrunn og bakgrunn i fremtidens Kanalbyen. Den eksisterende Siloen og den fremtidige bebyggelsen ansees som særegne elementer som komplementerer og kontrasterer hverandre. «Object trouvé» Siloen rekontekstualiseres. Det dannes en særegen kontekst ved sjøfronten, hvor siloens plastiske, gjentagende og massive karakter trer tydelig frem. En tydelig vestvendt plass defineres ved hovedinngangen. Kunstskolens hovedsaler i nybyggets andre og tredje etasje styrker den utadvente karakteren til det nye bygningskomplekset. 5. Bolig lamellen 5+1 etasjer, gesims c+20, m2 BRA bolig, 30 enheter 440 m2 BRA næring, gateplan 4. Bolig tårn 6+1 etasjer, gesims c+22, m2 BRA bolig, 12 enheter 250 m2 BRA næring, gateplan Forståelse/strategi: Linken Konkurranseområdet karakteriseres som en overgangssone mellom Kristiansand sentrum og den nye Kanalbyen. Siloen er et nøkkelprosjekt i dette nye urbane landskapet. I vårt forslag betraktes den som en utløser av et brudd i forhold til områdets planlagte skala og program. Siloen har en form, plassering og masse som er i direkte kontrast til det planlagte sjøfrontprosjektet. Som et fremtidig museum og kunstskole spiller siloen også en viktig programmatisk rolle i transformasjonen av den «gjennomsnittlige» urbaniteten. Sammen med Kilden danner den et betydelig kulturkompleks som gir området en større grad av det bymessige og dermed styrker overgangen fa Kristiansands sentrum til den fremtidige Kanalbyen. Arkitektonisk/urbanistisk idè: Bakgrunn med begrenset fotavtrykk Siloen er ikke stor nok til å kunne oppfylle alene arealkravet fra det foreslåtte museums-/kunstskoleprogrammet. En utvidelse i form av et nybygg er nødvendig. Vårt forslag søker å artikulere videre idéen om «funnet gjenstand» med idéen om et kompakt urbant museumskompleks med begrenset avtrykk. Nybygget tenkes konseptualisert som siloens «bakgrunn»: Siloen settes i en ny sammenheng, den blir løsrevet fra bakenforliggende bebyggelse. Det dannes en særegen kontekst ved sjøfronten, hvor siloens plastiske, gjentagende og massive karakter trer tydelig frem. Tilleggsvolumets øst-fasade fungerer også som en bakgrunn, men for den nye byen - linken mellom Kristiansands sentrum og Kanalbyen. Det foreslåtte hotellet og paviljongene ved Kanalan står i forgrunn med museet som en bakgrunn. På bynivået skaper en slik tilnærming forskjellige romlige og programmatiske soner med tydelig karakter, sonen mot sjøen og sonen mot «bysiden». Nybygget blir et lerret hvor det projiseres forskjellige urbanistiske situasjoner Hotell med atrium 10+1 etasjer, gesims c+37, m2 BRA, 180 rom 3. Servering/små butikker 2 etasjer, gesims c+12, m2 BRA Sentrumsfunksjoner i tilknytning til Siloen. Planer 1:500. Hotellet Hotellet med 180 rom har sirkulær form og tar i bruk atriumstypologi, inspirert av John Portmans hotellprosjekter i USA. Lobbyen er på bakkeplan og med sin åpne karakter skaper en livlig fasade mot de nye gatene i overgangen mot Kanalbyen. Heisene fungerer som kinetisket skulpturer i atriumsrommet. Paviljongene ved Kanalen Paviljongene ved Kanalen er småskala strukturer som relaterer seg til gateplanet og til den nye planlagte Kanalen. Disse inneholder utadrettede funksjoner, som kafé, restaurant, og matutsalg. Med sin plassering i konteksten og funksjon er de med på å styrke områdets urbane karakter. Monteringsrekkesfølge Motto: BAKGRUNN

4 Ikon 1935 / 1939 Odderøya havnekants første bygningsikon er Aasland og Korsmos kornsilo fra 1935, og dens utvidelse i Ikon 2012 Det siste tilskuddet til bygningsikon på havnekanten en kornsiloen nabo, Kilden Kanalbyen har ikke behov for flere bygningsikoner. Silo og Kilden bringer med sine respektive stilarter et differensiert uttrykk på havnekanten. Heller et rasjonelt og enkelt volum som trekker seg tilbake og aksentuerer Siloens silhuett. Konsekvensen/potensialet: Det Vertikale Museum I vårt forslag resulterer idéen om en «urban bakgrunn» i et vertikalt museumskompleks bestående av den eksisterende siloen og nybygget. Utstillingsrommene ligger i fem etasjer over hverandre i begge strukturene, noe som kan utfordre vandringen gjennom det nye museet. Vi anser museets vertikalitet som noe arkitektonisk særegent. Det er fl ere eksempler hvor dette har blitt en trademark. Eksempelvis har Manhattans urbane kontekst resultert i Guggenheims spiralrampe og MoMas intrikat system av rulletrapper. Vårt forslag foreslår en mekanisk «ready-made» - en plattform som reiser gjennom et diagonalt onyx-kledd rom, plassert i foajekløften mellom siloen og nybygget. Reisen går over seks etasjer opp. Man løftes opp fra bakken, og ankommer på toppen av et vertikalt landskap med siloens betongsylindrer på den ene siden og nybyggets gjenspeilende aluminiumskledde vegger på den andre. Denne mekaniske bevegelsen gjennom det onyx-kledde diagonale rommet betraktes som en terskel man går over idet man skal iaktta kunst. Man forbereder seg til opplevelsen. Når man ankommer sjette etasje beveger man seg i hovedutstillingsarealet enten til Tangens-samlingen i Siloen eller SKMU i nybygget. Vandringen går da ned over. Utstillingskonsept For å forsterke opplevelsen av kunsten og det nye museumskomplekset foreslår vi å rendyrke karakteren på utstillingsrommene. SKMU-areal er rektangulære, åpne og fl eksible hvite utstillingsrom her er arkitekturen fraværende. NT-samlingen huses i de transformerte sylindrene i Siloen. Utstillingen monteres på egne frittstående vegger i forskjellige formasjoner. Sylindrene foreslås ikke brukt som opphengingsareal da de fremstår med sin materialitet og form som et arkeologisk kunstverk i seg selv. De rammer om kunstverkene i NT-samlingen arkitekturen er tilstedeværende. Selv om SKMU og NT-samling blir en og samme kunstinstitusjon, kan de videreutvikle sin identitet på grunnlag av deres spesielle tilholdssted i komplekset. Fasade Øst 1:500 Bakkeplan Vi mener at et samtidsmuseum skal kunne fungere også som et sosialt rom med god tilknytning til omgivelsene, både til Kilden-siden og Kanalbyensiden mot sør. Dette utforskes gjennom museets bakkeplan som er organisert langs en klimatisert passasje, mellomrommet mellom Siloen og nybygget. Alle de offentlige funksjonene i museet (butikk, foajé med billett/info, «eventareal», garderobe, klasserom, kafé, avgangssonen til onyx-rommet) knyttes direkte til passasjen. Den begynner ved hovedinngang mot Kilden, og avsluttes ved sørfasaden med adgang fra Kanalbyen. Passasjen fungerer både som foajé til museet, og som en gjennomgangsone på bynivå. Overordnet organisering Konkurranseprogrammet definerer to hoveddeler i det fremtidige kulturanlegget: SKMU med NT-samling og Kunstskolen. Vårt forslag bruker denne todelingen som et utgangspunkt. Kunstskolen tar i bruk arealene mot vest: siloens lavblokk og nybyggets nordlige del som vender mot Kilden. SKMU tar i bruk største del av nybygget, mens NT-samlingen plasseres i Siloens tretti sylindre. Med en slik disposisjon skaper man funksjonssoner med spesifi kke adresser. Skolen fletter seg på langs og vender mot sjøen, museet er mot Kanalbyen, og NT-samlingen er på «innsiden» i Siloens gjenbrukte sylindre. En slik tydelig organisering åpner også for fl ere kontaktflater mellom forskjellige deler av programmet. Fra NT-samling kan man titte inn på skolens fellesarealer og øvelsesrom gjennom små glugger i betongsylindrene. For å komme seg til skolens konsertsaler må man over broene som har direkte visuell kontakt med museets høye foajé. Vi mener at gjennom en slik organisering oppfordrer man til en interaksjon mellom institusjonene, noe som utvilsomt styrker deres sosiale ytelse og karakter. SKMU/NT-samling Fasade Vest 1:500 Magasiner SKMU og NT-samlingens magasiner er plassert i to øverste etasjer i nybygget med direkte heistilknytning (vareheis med indre mål 2,5 x 6 x 4 m) til utstillingsarealene og til avlastningsrampen på bakkeplan. Magasiner er planlagt etter moderne arkiveringskrav med tanke på fukt og dagslys. Konserveringsverkstedet er del av magasinarealet. SILOEN Gjenbruk av Silo Transformasjonen av Siloens tretti sylindre er styrt av to komplementerende begrensinger: på den ene siden å gi plass til kunsten ved å åpne opp betongstrukturen i størst mulig grad, og på den andre å beholde den sirkulære gjentagende cellestrukturen. Vi foreslår to strategier. Den ene handler om å bruke «tre-ganger-tre» sylindermodul som ett utstillingsrom: ni sylindrer med tilstøtende mellomrom er slått sammen. Dette gir tre utstillingsrom per etasje. Den andre strategien handler om å lage et stort åpent utstillingsrom bestående av 27 sylindre, med de nødvendige søylene imellom. Eksempelvis har toppetasjen i NT-samlingen en høyde på 8.4 meter og er et stort åpent rom. Kunstskolen huser Siloens lavblokk. Denne delen har netto etasjehøyde på 2,6 m. For å bedre romfølelsen foreslår vi et system av dobbelhøye åpne rom med kontinuerlige trappeløp innerst og langs med siloens sylindre. Trappene får alternerende bredde og fungerer som et sosialt rom hvor man kan sitte, slå en prat eller bare gå gjennom. Black-box og dansesal går over to toppetasjer, noe som forutsetter en forandring av eksisterende konstruksjon i lavblokken. Vårt prosjekt søker å beholde i størst mulig grad Siloens ytre: fasadeendringene er minimale. Materialitet Vårt prosjekt bygger på konvensjonelle og kjente konstruksjonsprinsipper: betong-/stålsøyler og hulldekkeelementer. Nybygget er kledd i aluminiumsplater (det er fl ere kledningsprodukter laget av 100% resirkulert aluminium og som tilfredsstiller miljøhensyn, BREEAM-sertifi sert). Fasadekledningens gjenspeilingsegenskap vil gi bygget et karakteristisk og subtil utseende. Avhengig av væreforhold vil refl eksjoner fra omgivelser fremstå som uskarpe og tåkeaktige (eng. blurred), og nybyggets nøkterne volum vil få et levende uttrykk. En slik aluminiumsfasade vil kreve minimalt med vedlikehold. Kunstskolen Fasade Nord 1:500 Foaje/butikk/auditorium/eventareal kafé Kunstskolen NT-samling SKMU Offentlighet og sikring Bakkeplan er inndelt i tre ulike soner når det kommer til offentlighet. Det hvite området er åpent for alle. Det grå feltet, Kunstskolen, har begrenset tilgang. De sorte områdene er lukket for publikum. Orange indikerer sikringspunkter hvor man må ha billett for å passere. Åpenhet Eksisterende porter og dører beholdes, slik kan man variere mellom lukket/åpen ut mot havnefronten. Det etableres nye åpninger i kafé samt hovedinngang i begge ender av passasjen. Gjennomgang Passasjen er tenkt som en alternativ gjennomgang og et romlig avbrekk i bevegelsen langs havnekanten. Et offentlig rom som er åpent for både besøkende og vandrende. Administrasjon/bibliotek/fellesrom Forvaltning/magasin og konservering Fasade Sør 1:500 Monteringsrekkesfølge Motto: BAKGRUNN

5 B C 1m 5m 10m A A 20m Bakkeplan, Kunstskole Bakkeplan, SKMU/NT 1:200 B C A A Plan 1. etasje Kunstskole Plan 1. etasje SKMU/NT 1:200 B C Administrasjon Magasin Magasin N. Tangen SKMU Kunstskole Garderobe Undervisningsrom Snitt A 1:200 Snitt B 1:200 Monteringsrekkesfølge Motto: BAKGRUNN

6 A A Plan 6. etasje Kunstskole Plan 4. etasje SKMU/NT 1:200 B C Tre utstillingsrom med 3x3 modul Fleksibilitet utstilling Mulige utstillingsscenarier for Silo, N. Tangen-samling. Planer 1:500 Et utstillingsrom, hele etasjen Blikk Et tenkt scenario fra trappen i Silo, med blikk inn til Kunstskolen. Repetisjon og atmosfære Salene fremstår som en repetisjon av rom. Ved bruk av forskjellig konsepter for utstilling vil salenes variasjon oppleves som en vandring gjennom ulike atmosfærer. Foto: Namibia: Internal Sand Dunes. Yu Ogata & Ichiro Ogata Ono Rampen: Case Guggenheim NYC Museet er organisert som en arkitektnisk vertikal spasertur, hvor rampen utgjør det definerende romlige element. Rulletrappen: Case MoMA Museet som kolleksjon av rom som nåes gjennom en konstruert rute, hvor trappen og rulletrappen spiller en viktig del av museumsopplevelsen. Snitt C 1:200 Plattformen: Case Silo Plattformen utgjør en overgang mellom den horisontale vandringen og den vertikale utstillingen. Diagonalen/Plattformen: Mekanisk ready-made En plattform som reiser gjennom et diagonalt onyx-kledd rom. Monteringsrekkesfølge Motto: BAKGRUNN

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16

17

18

19 Vedlegg 13 Arealberegning BAKGRUNN SKMU and Tangen-samlingen Kulturskolen / Cultural school BRA m 2 BRA m 2 1. etasje Ground floor etasje Ground floor etasje 1st floor etasje 1st floor etasje 2nd floor etasje 2nd floor etasje 3rd floor etasje 3rd floor etasje 4th floor etasje 4th floor etasje 5th floor etasje 5th floor etasje 6 th floor etasje 6 th floor etasje 7th floor etasje 7th floor etasje 8th floor etasje 8th floor 322 utvid ved behov expand if n eeded utvid ved behov expand if needed S um Sum Kjelleretasjer Basements INGEN Kjelleretasjer Basements INGEN HOTELL MARKET BRA m 2 BRA m 2 1. etasje Ground floor etasje Ground floor etasje 1st floor etasje 1st floor 3. etasje 2nd floor etasje 2nd floor 4. etasje 3rd floor etasje 3rd floor 5. etasje 4th floor etasje 4th floor 6. etasje 5th floor etasje 5th floor 7. etasje 6 th floor etasje 6 th floor 8.etasje 7th floor etasje 8th floor etasje 9th floor 678 utvid ved behov expand if needed 678 utvid ved behov expand if needed S um Sum Kjelleretasjer Basements 720 Kjelleretasjer Basements 0 BOLIGTÅRN BOLIGLAMELLEN BRA m 2 BRA m 2 1. etasje Ground floor etasje Ground floor etasje 1st floor etasje 1st floor etasje 2nd floor etasje 2nd floor etasje 3rd floor etasje 3rd floor etasje 4th floor etasje 4th floor etasje 5th floor etasje 5th floor etasje 6 th floor etasje 6 th floor utvid ved behov expand if n eeded utvid ved behov expand if needed S um Sum Kjelleretasjer Basements 250 Kjelleretasjer Basements 440 Bruksareal BRA T otalareal Bruksareal er det arealet av planet som ligger innenfor omsluttende vegger. (inkludert innvendige vegger, sjakter og trapperom etc). Gross internal area BRA is the area which lies within the outer walls measured to internal face of external wall. (including interior walls, shafts, staircases etc.).